"Korrupsjonskultur, kameraderi og tillitssvikt i Norge" Alle rettigheter Koloritt Forlag AS og Carl August Fleischer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download ""Korrupsjonskultur, kameraderi og tillitssvikt i Norge" Alle rettigheter Koloritt Forlag AS og Carl August Fleischer"

Transkript

1 Kap 8 Norges oljehistorie og forsøkene på å ødelegge denne Hva vi i realiteten har stått overfor Norges oljehistorie består i betydelig grad av havrettshistorien. Det er utviklingen av havretten, og norske aktørers forståelse og anvendelse av mulighetene her, som har gjort Norge stort når det gjelder olje og gass. Oljehistorien er imidlertid ikke bare havrett. Det er også meget mer. Det første store forsøk på å påstå at Norge ikke hadde de rettigheter av betydning for oljevirksomheten som en riktig forståelse av det rettslige materiale tilsier, var det Caltex med hjelp av Andenæs og Lindstrøm foretok i Og det gjaldt primært landområdene på Svalbard, ikke havområdene. Det annet store forsøk gjaldt enkelte advokaters samt oljeselskapsrepresentanters opptreden i 1974, med hjelp av den annen store tillitsinnehaver Sjur Brækhus. Med håp om å få en tilsvarende stor og mer eller mindre tankeløs tilhengerskare med seg på laget, forsøkte man her å påstå at det skulle være helt klart at det ikke kunne vedtas noen ny skatt og spesielt da en særskatt på inntektene av olje og gass. Dette skulle gjelde for Ekofisk og andre felter som det tidligere var gitt utvinningstillatelse for. Brækhus hevdet sine synsmåter helt bastant, på tross av at det ikke hadde blitt avgitt noen som helst erklæring fra statens side om at beskatningsmyndigheten skulle bindes opp, med virkning for Stortingets rett til å vedta nye lover i fremtiden. Min bruk av betegnelsen mer eller mindre tankeløs tilhengerskare om de jurister som har trodd blindt på Andenæs og/eller 173

2 Professor dr. juris Sjur Brækhus har vært en av de store makthavere i juristkretser. Allerede i 1964 og 1968 advarte jeg i meget klare ordelag mot den faglige svekkelse og de skjeve holdninger som syntes å bli følgen av miljøet rundt Brækhus, med undervisningen og i realiteten indoktrineringen der. At advarslene var på sin plass, fikk en særlig sterk bekreftelse i Norge holdt på å miste en betydelig del av oljeinntektene, som følge av den manglende grunnforståelse (nyansere forskjellen mellom det som beror på avtale mellom to likestilte parter, og det som beror på lov eller mao Stortingets lovgivningsmyndighet i et demokratisk samfunn) (Foto fra Tore Jørgen Hanisch og Gunnar Nerheim: Norsk Oljehistorie, Bind 1) Brækhus er ikke tendensiøs. Det er en akademisk og presis betegnelse på det som var realiteten. Brækhus påsto at det skulle være tilbakevirkende kraft i strid med Grunnlovens 97, når skatten ble øket som følge av en ny lov. At den nye lov gjaldt fremtiden, og således egentlig ikke virket tilbake på tidligere inntektsår, hindret ikke Brækhus i å deklamere at loven virket tilbake i tiden. Og dette skulle være så klart at det stadig ifølge Brækhus var pinlig at man måtte engasjere høytidelig juridisk ekspertise for å slå det fast. Hvis man virkelig trodde på dette og ikke engang ville eller kunne se at det er forskjell på fortid og fremtid, samt at dette kunne skape problemer og gjøre det mindre klart at det skulle foreligge en form for tilbakevirkning har man ikke krav på å bli betegnet som særlig tenkende i denne sammenheng. At vedkommende jurister kan ha brukt sine hoder og tenkt litt i andre sammenhenger, er en annen sak. Blant dem som har forsøkt å gi inntrykk av at de uholdbare Brækhus-teoriene var plausible, er også hans store kollega i tilhengersammenheng, Johs. Andenæs. En annen sak er at man selvfølgelig ikke kan bruke dette tilfellet som uttrykk eller bevis for at Andenæs aldri har brukt sine evner og sin innsikt på en forsvarlig måte. Det eksemplene viser, er derimot hvilke alvorlige motkrefter og risikofaktorer som Norge og oljevirksomheten har stått overfor. 174

3 En usympatisk person I motsetning til andre juridiske professorer har jeg også i tillegg til det rent rettsvitenskapelige en betydelig diplomatisk erfaring. Faktisk har jeg deltatt i diplomatiske forhandlinger på vegne av Norge, og særdeles viktige sådanne, siden Det blir en periode på 45 år, bortimot et halvt århundre. Dette har jeg gjort som ansatt i og rådgiver for UD (Utenriksdepartementet), med kontor i departementet i tillegg til mitt kontor på Universitetet. Arbeidet mitt med Norges kontinentalsokkel og rett til petroleumsressursene begynte i UD ville neppe ønsket å ha meg med i alle disse årene, både som rådgiver og aktiv forhandler, hvis jeg ikke hadde vært så noenlunde diplomatisk (i forskjellige betydninger av dette uttrykk). Likevel har mine faglige motstandere og makthavere i visse spesielle juridiske miljøer og særlig de påstått store fagpersoner der strødd om seg med påstander og ryktespredning om at jeg skulle være spesielt udiplomatisk. Jeg skulle endog være stadig injurierende i min virksomhet. En av disse aktører klarte, på et relativt tidlig stadium i min karriere, å fortelle de andre jurister som stolte på ham, det helt enkle og greie. Da de spurte hvem var (og hva jeg sto for), fikk de til svar: Det er en usympatisk person. Jeg kan ikke si noe sikkert om vedkommende aktørs innsikt og motiver. Det er tilstrekkelig å vite det objektive at vedkommendes juridiske teorier var ekstreme og faglig uholdbare i oljeselskapsvennlig og grunneiervennlig retning, på bekostning av andre interesser. Det er også et objektivt konstaterbart faktum at jeg selv har bidradd til det samfunnsmessig utvilsomt meget nyttige her, nemlig å påvise på faglig grunnlag at vesentlige deler av vedkommendes teorier ikke var brukbare. Som følge av tillitsfaktoren og alle dem som var opplært gjennom universitetsundervisning mv. til å tro på vedkommende har imidlertid den personlige propagandaen om mine håpløse og udiplomatiske egenskaper likevel hatt en viss effekt. Det har vært en betydelig propagandavirksomhet til fordel for skjeve juridiske synsmåter og holdninger, med skadevirkninger for det norske samfunn som en nærliggende følge. 175

4 En jussfaglig kosestund Under denne overskriften ga direktør i Norsk Hydro, Alexandra Bech Gjørv et verdifullt og for meg ganske tilfredsstillende perspektiv på norsk oljehistorie inklusive samspillet mellom norske myndigheter og norsk næringsliv: Godt assistert av herrene Løddesøl og i UDs rettsavdeling ledet Evensen an i de visstnok ganske frekke forhandlingene med Storbritannia og Danmark. De sikret vår økonomiske fremtid ved at midtlinjeprinsippet ble lagt til grunn i fordelingen av olje- og gassressursene. Evensen ble sentral i å skape norsk petroleumslovgivning. Likevel tror jeg ikke vi hadde hatt noen norsk oljeindustri eller noen unik norsk forvaltningsmodell, uten at jurister i næringslivet hadde kjent sin besøkelsestid. Også på petroleumsområdet stilte Norge på bar juridisk bakke. Banebrytende. Torvild Aakvaag, juristen som ble den første sjefen i Hydros oljedivisjon, la et enormt arbeid i dialogen med myndighetene om den juridiske strukturen rundt oljevirksomheten. Festskriftet gjengir et notat fra 1964, der han påpeker at den norske delen av Nordsjøen er et område med stor geologisk usikkerhet, som skulle forvaltes av et svært spinkelt norsk kompetansemiljø. (Aftenposten , Økonomidelen, s. 6. Det festskrift som nevnes, er det som Hydro fikk laget i forbindelse med sitt 100 års jubileum.) På enkelte punkter har jeg her behov for en viss presisering. Vi var ikke frekke, men holdt på folkeretten og sakligheten. Vi sto fast på det folkerettsreglene førte til etter en faglig forsvarlig vurdering, og som var gunstig for Norge. Vi opptrådte ikke som om vi var underlegne husmenn, med lua i handa, og spurte andre om retten til å disponere det vi hadde rett til. Og vi forlangte fornuftig nok heller ikke mer enn dette. 176

5 En triumf for samspillet mellom næringsliv og offentlig forvaltning, med statlige representanter som forsto å gjøre det som var nødvendig En person som også har hatt viktige roller i samfunnsbygging på juridisk grunnlag (bl.a. da han på 1960-tallet som juridisk sekretær i Stortinget bidro til at viktige grunnlovsspørsmål ble forsvarlig utredet), er advokat Ingjald Ørbeck Sørheim. I debatten omkring behov for offentlig styring og eventuelt inngrep overfor privat næringsvirksomhet trakk han inn erfaringene fra det som skjedde da det nåværende Norge med betydelige olje- og gassressurser, som vi nå kjenner det, på en måte ble skapt på 1960-tallet: Alt tidlige på sekstitallet hadde samme Evensen med toppjurister som Carl August og Leif Terje Løddesøl lagt det rettslige grunnlaget for norsk oljevirksomhet. Bak det hele ruver igjen Einar Gerhardsen; han gikk til Halvard Lange og ba Evensen fri fra UD for dette oppdraget. Et amerikansk selskap hadde da bedt om å få overta hele den norske sokkelen, slik danskene valgte da de ga det hele til A.P. Møller. Det har de angret mye på (Ingjald Ørbeck Sørheim, i Aftenposten del 2 s. 4, ). Det var ikke tilstrekkelig å overlate alt til markedet. Samfunnets organer måtte inn, og i en langt mer aktiv rolle enn det man opprinnelig gikk inn for på dansk side. Når vi i ettertid betrakter det som har skjedd, ser vi at norske myndigheters og norsk næringslivs samlede innsats har medført en formidabel verdiskapning, og faktisk forandret hele det norske samfunn. Det er ikke bare slik at det norske samfunn har mottatt og fortsatt mottar enorme inntekter av de olje- og gassressurser som er vår felles eiendom. Vi har også fått utviklet avanserte norske teknologiske og økonomiske miljøer, med utgangspunkt i ressursene. Vi har fått større oljeselskaper som Norsk Hydro og Statoil, og en serie selskaper som lever av avansert virksomhet i tilknytning til oljen, blant annet ved å eie og drive borerigger både på norsk og utenlandsk kontinentalsokkel. 177

6 Oljeselskapenes møte med det norske demokrati - og med ansvarlige representanter for dette Heldigvis for Norge og det langvarige konstruktive samarbeid mellom oljeselskapene og norske myndigheter i alle de år som er gått siden 1962 var det UD og spesielt UDs rettsavdeling som Phillips og Mobil kom til i Man må nesten fryse på ryggen hvis man tenker seg hvordan det ellers kunne ha gått hvis selskapene hadde kommet til de daværende makthavere rundt Industridepartementets bergverkskontor: byråsjef Harry Lindstrøm og/eller departementsråd Karl Skjerdal. Hele den norske kontinentalsokkel kunne da blitt gjenstand for vurderinger av den type som de forsøkte å gjøre gjeldende på Svalbard blant annet slik at UD neppe hadde noe særlig å bidra med (slik Skjerdal påsto om Caltexsaken; i sin bok med den fengende tittel, I demokratiets navn ). Vi hadde ikke noen helt enkel oppgave da vi i 1962 skulle forsøke å håndtere utenlandske, og spesielt amerikanske oljeselskaper som ønsket å drive virksomhet på norsk kontinentalsokkel. Det var et par forhold det var viktig å være klar over. Det ene poeng var at selskapene naturlig nok var interesserte i å redusere Norge til en ren råvareprodusent, som bare skulle stille arealene til disposisjon. Så skulle selskapene gjøre resten og motta mesteparten av fortjenesten. I og for seg kunne dette virke greit nok, på den måte at selskapene hadde til oppgave å oppnå mest mulig fortjeneste for sine aksjonærer. De var faktisk forpliktet til dette, i henhold til sine egne aksjeselskapsvedtekter. Selve aksjeselskapets formål er å oppnå økonomisk vinning, og da til beste for selskapets eiere eller mao. aksjonærene. Men dermed er det jo ikke gitt at norske myndigheter bare passivt skulle la selskapene følge sine egne og aksjonærenes formål. Når selskapene skulle få rådighet over norske naturressurser, måtte det skje på en måte som var tilfredsstillende for det norske samfunn og i samsvar med Norges suverene rettigheter over sokkelen. Det annet forhold man måtte være oppmerksom på, var at selskapene fra gammelt av hadde nokså dårlige vaner. De var kort sagt vant med å drive virksomhet i land som ofte ikke var særlig demokratiske, og hvor det ofte var en liten elite som kunne styre nokså uhemmet og reservere samfunnets verdier og inntekter til fordel for seg selv. Ofte gjaldt det utviklingsland, der de amerikanske oljesel- 178

7 skapene på 1960-tallet var vant med å få det omtrent som de ville. Samfunnet og deres ledere hadde ikke kapasitet og kompetanse, og svært ofte også liten vilje til å stå imot de utenlandske oljeselskapene og disses ønskemål. Vi sto overfor en åpenbar risiko for at disse uheldige vanene og de tilsvarende holdningene også skulle bli gjort gjeldende overfor Norge. Også i USA er oljeselskapenes historie til dels nokså tvilsom. Det amerikanske samfunnet har gjort forsøk på å begrense makten til Standard Oil-selskapene og forhindre uheldige utslag av denne maktstillingen, men ikke alltid med suksess. Til dels er det slik at man i bransjen nærmest koketterer med den litt tvilsomme bakgrunn, fra det som var en røver-periode en del år tilbake. Da det russiske selskapet Yukos forsøkte å få kontroll over det norske Kværner for noen få år siden, var det formodentlig etter amerikansk forbilde at lederen Mikhail Khodorkovskij moret seg med å fortelle at han var en røverbaron. Det gikk for øvrig som kjent heller ikke helt godt for Khodorkovskij, som hadde oppnådd enorme rikdommer i forbindelse med privatiseringen av statlige virksomheter og verdier i Russland, etter Sovjetunionens oppløsning. En historie som fortelles med en viss sjarm angående det selskap som først gjorde seg gjeldende på norsk kontinentalsokkel selskapet Phillips fra Oklahoma gjelder dette selskapets bruk av tallet 66 som sitt særlige merke. Det fortelles at bakgrunnen lå i det at selskapets grunnlegger Frank Phillips trengte et skilt til sin første bensinstasjon, som lå like i nærheten av den berømte Route 66. Istedenfor å lage seg sitt eget skilt forsynte han seg bare med et av veiskiltene. Om historien er sann eller ikke, er ikke poenget. Det viktige er at oljeselskapene ofte har vært preget av en viss cowboy-mentalitet og at utøverne i dag ofte selv innrømmer dette, ikke uten en viss stolthet. Forholdet mellom forbrytersyndikater og lovlig økonomisk virksomhet En realistisk betraktning angående hva Norge og andre mindre land kan stå overfor, kan heller ikke se bort fra at grensen mellom organisert kriminalitet og lovlig økonomisk virksomhet ofte er nokså flytende. Dette gjelder særlig på to måter: 179

8 Fortjenestemulighetene og fortjenestene ved organisert kriminalitet har ofte vært enorme. Dette har nødvendigvis skapt muligheter for å investere den kriminelle profitten i lovlig økonomisk virksomhet, og dermed også til å være med på å styre og påvirke denne. Allerede i mellomkrigstiden poengterte Al Capone at han i realiteten var en forretningsmann. Forbudstiden i USA hadde skapt enorme fortjenestemuligheter, ved at gangsterne hadde kunnet fremskaffe etterspurte alkoholholdige varer til alle de skikkelige forbrukere som hadde interesse av det. Da så USA fikk en New Deal i dobbelt forstand både Franklin D. Roosevelts nye politikk og det at alkoholforbudet ble opphevet ble det ekstra nødvendig for gangsterne å investere i lovlig virksomhet i tillegg til det rent kriminelle. Man kunne ikke lenger hente inn profitt på å overtre alkoholforbudet. Også i Italia, der man til dels finner både opphavet til og forbindelser til de amerikanske forbrytersyndikater, har mafiaens infiltrasjon og styring av politisk og økonomisk virksomhet vært et alvorlig problemkompleks. I bøkene og filmene om Mario Puzo s Gudfaren heter mafia-familien Corleone. Michael Corleone sier selv mot slutten at familien nå skal gå over i legal virksomhet. Selve denne familie og disse personer er fiktive. Men det virkelige Corleone, som er en liten by på Sicilia, har vært sentrum for mafiaen og påvirkning av det italienske samfunn gjennom lengre tid. Helt nylig lyktes det for italiensk politi å få fanget den ettersøkte antatt øverste mafialeder, Bernardo Provenzano (kjent som Traktoren); som kom fra stedet Corleone. Corleone-klanen har hatt styringen, etter sigende som følge av en helt særlig innsats når det aldt å ta livet av sine rivaler i mafia-systemet. Også representanter for legale myndigheter ble drept således både den politigeneral og den dommer som var sendt ut fra det sentrale Italia for å ta knekken på den sicilianske mafia. Den annen årsak til at kriminalitet og lovlig økonomisk virksomhet kan gli over i hverandre, er mer triviell. Det er simpelthen slik at fristelsene til å begå alvorlige overtramp kan bli svært sterke, når det er virkelig store fortjenestemuligheter som står på spill. Store konserner i både USA og andre land er blitt avslørt i grove bedragerier; inklusive forfalskning av regnskaper, med sikte på å få godtroende privatpersoner til å kjøpe aksjer eller på annen måte investere i selskapene. En helt særlig situasjon har vi i land som til og med har hatt den 180

9 struktur at herskerfamilien eller eventuelt en enkelt hersker simpelthen eier hele landet og naturressursene der. Samtidig har jo ofte slike herskere hatt et behov for å bruke midler som annetsteds ville blitt betraktet som rent forbryterske, for å undertrykke og bokstavelig talt ta livet av enhver opposisjon. Det ligger her en dyp ironi i det gamle norske utrykk oljesjeik, som ble assosiert med rikdom, og som var i bruk lenge før man regnet med muligheten av noen oljeforekomster på norsk område. Med oljesjeiker tenkte man på fantastisk rike enkeltpersoner og deres familier som kunne tilbringe mesteparten av sin tid på luksusetablissementer i Europa og andre steder, samtidig som de ofte hadde med seg et betydelig antall koner og tjenere. Den enorme rikdom skyldtes landets oljeressurser, og de i realiteten svært gunstige vilkår som oljeselskapene hadde i diverse såkalte utviklingsland, lenge før OPEC (Organisasjonen av oljeproduserende og eksporterende land) ble dannet. Oljeselskapene fikk naturressursene til en svært billig betaling, uten å forholde seg til det prisnivå og de vilkår for øvrig som ressursene tilsa og som ville være naturlige i et demokratisk land som Norge. Samtidig var det altså en liten overklasse som ble enormt rik, fordi oljeselskapene opptrådte på en måte som var egnet til å berike nettopp denne overklassen i motsetning til landets innbyggere for øvrig. Realiteten bak oljen og assosiasjonene var stort sett fattigdom og dårlig betaling for naturressursene, ikke rikdom. Her er meget forandret i nyere tid. Men tidlig på 1960-tallet var dette den virkelighet vi måtte forholde oss til med oljeselskapenes bakgrunn, interesser, forventninger og uvaner. Det er og var viktig å ha forståelse av slike realiteter, og dermed risikomomenter. Det er selvfølgelig ikke det samme som at alle oljeselskaper representerer skurker, eller er generelt skurkaktige eller kriminelle. Konklusjonen er heller ikke at man skulle avsky og avvise utenlandske selskaper, med alt det disse representerte av teknologisk innsikt og muligheter for verdifulle investeringer i norske områder. Konklusjonen er derimot helt åpenbart at man må sørge for skikkelige rettslige rammer og en skikkelig og effektiv statlig styring av virksomheten. I denne forbindelse er det ikke minst viktig at man er på vakt mot diverse forsøk på å skaffe selskapene bedre vilkår enn det saklig er 181

10 grunnlag for inklusive feilinformasjon om juridiske forhold, hva enten denne feilinformasjon skyldes personer i god tro (som selskapene og KGB har kunnet utnytte) eller mer bevisste aktører. Propagandasentralen En jurist jeg hadde mange interessante drøftelser med på 1960-tallet, og som ga meg verdifulle synspunkter og informasjoner, var advokat Tor Holmen. Holmen hadde en særdeles god innsikt i både selve de juridiske spørsmålene og i det som reelt sett spilte rolle i en del norske juristmiljøer. Holmen hadde det inntrykk via sine egne diverse kontakter (og via disses kontakter igjen) at det var som om det forelå en slags skjult sentral. Denne sentralen spredte negative synspunkter eller opplysninger om meg, kombinert med påstander om mine motstanderes prektighet. Av og til kom da også denne virksomheten til overflaten. Forsøkene på å såkalt argumentere til fordel for juridiske uholdbarheter med påstander om egen prektighet, nådde virkelig de helt store høyder. Dette skjedde i offentliggjorte skriftstykker fra både Andenæs og Brækhus. Vi hadde f.eks. det tidligere nevnte tilfellet med Brækhusfør Stortingets vedtakelse av den nye petroleumsskatteloven i 1975, da han kunne fortelle norske avislesere at denne loven ville være i strid med redelighet og god tro mellom kontrahenter. At (som hadde hevdet et annet syn, til fordel for Stortingets lovgivnings- og beskatningsmyndighet) hadde forståelse for en slik problemstilling, var ikke å vente (Arbeiderbladet 16/5-1975). Tor Holmen hadde for øvrig et mangeårig vennskapsforhold til Jens Evensen. Det var således Holmen som hevdet og fortalte meg at Jens hadde tatt seg nær av motgangen og i realiteten den norske fiasko i Hannevig-saken. Denne gjaldt USAs overtakelse av norske skipsbyggingskontrakter ved amerikanske verft etter at USA kom med i 1. verdenskrig i Evensen hadde, før han ble ekspedisjonssjef i UDs rettsavdeling i 1961, nedlagt et betydelig arbeid som advokat for den norske stat. I anledning nedturen i Hannevig-saken hadde Tor Holmen (fortalte han meg) forsøkt å forklare Jens hustru Sylvei Evensen: Riggen (Evensen) var bygd for medvind, ikke for motgang. Derfor 182

11 tok Evensen det tungt, da han ikke fikk sin vanlige suksess. En slags refleks av det samme var det Tor Holmen refererte til meg fra samme Sylvei Evensen, da Jens var blitt utsatt for enkelte negative reaksjoner i forbindelse med hans opptreden som prosessfullmektig for de skandinaviske land i saken mot Hellas om den daværende juntas (etter kuppet i 1967) brudd på menneskerettighetene. Blant annet var det hevdet at offentlige uttalelser fra Jens Evensen representerte brudd på hans plikter som embetsmann. Men det var en person som vi satte spesielt pris på i UDs rettsavdeling hadde Sylvei Evensen sagt til Tor Holmen nemlig, som var som en klippe som sto fast i forsvaret av Jens. For meg var mine synsmåter om embetsmenns ytringsfrihet, som jeg hadde skrevet en utredning om i denne forbindelse, i og for seg greie nok. Men det Sylvei Evensen hadde fortalt, ifølge Tor Holmen (og dennes meddelelse videre til meg), var i realiteten langt mer interessant. Kvinner forstår, og forteller, ofte langt mer enn menn ofte på en ganske subtil måte. Informasjonene her gjaldt Jens Evensens sårbarhet i motgang og i forhold til kritikk. Dette gjaldt generelt, og i særlig grad i den da pågående sak mot juntaen; med betydelige motkrefter, som mislikte Evensens engasjement. I denne situasjon kunne en karismatisk operatør og profesjonell smigrer som Arne Treholt ha helt særlige muligheter til å klistre seg på; som frimerke på Evensen. Dette må ha blitt forstått både av Treholt, i egen interesse og med sikte på hans fremtidige karriere, og av KGB. Det var på denne tiden, og nettopp i forbindelse med Hellas-saken, at det spesielle forhold mellom Treholt og Evensen ble skapt. Sett fra mitt ståsted ble disse informasjonene meget nyttige. Det gjaldt å forstå hva som foregikk, og å forhindre at det altfor nære forhold fikk passiviserende og på annen måte negative konsekvenser i varetakelsen av norske og allierte interesser. Både utenriksminister Knut Frydenlund, Kjell Eliassen (som hadde etterfulgt Evensen som ekspedisjonssjef i Rettsavdelingen) og jeg selv måtte på 1970-tallet og videre fremover i en viss grad forsøke å beskytte det juridiske arbeid og de juridiske prinsipper mot det som kunne bli resultatet av overdreven persontro og karisma. Vi fikk det som mange etter hvert her i Norge oppfattet som et helt spesielt radarpar, nemlig Arne Treholt og Jens Evensen. 183

12 Kom oljeindustrien til dekket bord i Norge - Nordisk Institutt for Sjørett? Sjørettsinstituttet ved Universitetet i Oslo har vært nokså spesielt. Her har man en lang tradisjon for felles skryt av faglig innsats, for pengebidrag til instituttet, for betydelige ekstrainntekter for den enkelte ansatte, for skjeve standpunkter i rederinæringens og andre særinteressers favør, og for faglig meget dårlig juss. Hovedpersonen i mange år, Sjur Brækhus, hadde den glede at hans underordnede kunne skryte uhemmet av hans produkter selv i tilfeller da det var helt åpenbart at det sviktet på det rent faglige plan. Jeg vil nødig bli misforstått når det gjelder rederinæringen eller mao. skipsfarten og dens betydning for Norge. Det har vært og er en meget verdifull virksomhet. Men det har vært tendenser til at samspillet mellom kortsiktig økonomisk vinning og i realiteten dårlige fagfolk fra den juridiske profesjon har fremmet rettsoppfatninger som har vært totalt uspiselige fra et samfunnsmessig og menneskelig synspunkt. Blant annet har man operert med en slik ordning at skadelidte ved ulykker til sjøs skulle ha en sterkt begrenset rettssikkerhet, og i realiteten være prisgitt redernes eller assuranseforeningenes velvilje. Min teori basert på et betydelig erfaringsmateriale er at disse tendensene også har bidradd til å ødelegge for hele den norske skipsfartsnæringen, sett i et litt lengre perspektiv. I og med pengebidragene kunne sjørettsinstituttet skilte med litt bedre utstyr og gi inntrykk av bedre økonomi enn andre akademiske enheter. Og det ble gitt en særlig status, formodentlig ved gode venners hjelp, som Nordisk Institutt for Sjørett. De juridiske studentene fikk gjennom denne virksomheten allerede i studietiden sterke signaler om hvem det lønner seg å holde seg inne med. De fikk også en god porsjon innsikt i at anything goes så lenge de uholdbare juridiske synspunktene bare går i den ene og riktige retning, fra et rent økonomisk synspunkt. For oljeindustrien eller spesielt de elementer i denne som ønsket å holde fast ved industriens gamle uvaner og dominere samfunnet og dets myndigheter på samme måte som i en del andre land måtte dette instituttet fremtre som noe særdeles tiltrekkende. Og affiniteten var gjensidig. En gjesteforsker på instituttet uttalte en gang at alle 184

13 der nå var helt på tuppa. Dette var da de hadde oppdaget at det kunne være olje i norske områder og dermed muligheter til å opptre som juridiske eksperter i denne sammenheng. Nå kan man selvsagt spørre hvorfor i all verden et sjørettsinstitutt skulle ha noe med olje å gjøre. At petroleumsforekomstene i norske områder finnes på kontinentalsokkelen, og at produksjonen dermed skjer ute i sjøen, er på en måte en tilfeldighet. Det har ikke så meget med skipsfart, og spesielt frakt av personer og varer, å gjøre. Det saklige var imidlertid ikke hovedpoenget her. Det har skjedd mye rart i norske universitetsmiljøer. Sjørettsinstituttet fikk sin spesielle Avdeling for petroleumsrett med det potensiale dette innebar for skjeve standpunkter i oljeselskapenes favør. Har sjørettsinstituttet levert varene i form av skjeve standpunkter i favør av oljeselskapene eller andre aktører? Rett skal være rett: Det er ikke bare jurister med tilknytning til sjørettsinstituttet som har markert seg med dårlig juss i oljeselskapers favør. Johs. Andenæs var ikke ansatt ved dette instituttet. Men hans innsats i å få folk til å tro på at den norske suverenitet på Svalbard skulle begrenses, og i retning av et visst anarki til enkelte oljeselskapers fordel, var formidabel. Sjørettsinstituttet har imidlertid klart å utmerke seg. Det har prestert en serie uholdbare standpunkter til skade for den norske styring av oljevirksomheten, og med et betydelig kvantum av uholdbar forsknings- og undervisningspraksis i denne forbindelse. Mulighetene for å infiltrere, erobre og kjøpe akademiske miljøer Et felt der oljeselskapenes gamle og dårlige vaner virkelig hadde muligheter til å gjøre seg gjeldende, var påvirkning av universitetsmiljøene. Mange tror at universitetene er arenaer for fri forskning og meningsytring, og at ytringsfrihet og tankefrihet står høyt. Erfaringen viser at det motsatte svært ofte er tilfellet. Personer som har utmerket seg med en helt særlig negativ holdning til ytringsfriheten, 185

14 er blitt plassert i sentrale posisjoner i den akademiske verden. Og det er ofte slik at det lønner seg for personer som ønsker å komme seg fram og få stillinger i dette miljøet, å slutte seg til og hevde synspunkter i samsvar med det makthaverne ønsker. I den forbindelse kan det til og med bli en egen akademisk vane å skryte høylytt av andre akademikeres arbeider. Utvekslingen av faglig ros fra A til B og tilbake fra B til A igjen kan fungere som et bytte av ytelser i begge parters interesse. Ikke minst kan vi få bestemte klikker i universitetsmiljøene. Klikkmedlemmene kan støtte hverandre, og de kan ofte utgjøre et slikt flertall eller ha slike manipulasjonsmuligheter at de påvirker sammensetningen av bedømmelseskomiteer og andre faktorer som er av betydning for at klikkens egne holdninger og synsmåter skal bli godtatt, og for at medlemmene skal komme seg fram her i verden. Samtidig er naivitet ofte en sentral egenskap i slike miljøer. Klikkmedlemmene tror kanskje virkelig at det de presterer i samsvar med klikkens og makthavernes ønsker, og som derfor blir godtatt eller til og med skrytt opp i skyene, virkelig er god vitenskap. Et vesentlig poeng er også at forståelsen av habilitetsregler, og iallfall praktiseringen av disse, til dels har vært helt elendig. En bestemt universitetsprofessor (Frederik Zimmer), som i året 2003 skulle fungere som midlertidig dommer i Høyesterett, ga oss en god illustrasjon på dette. Han forsto ikke selv at han var inhabil når det gjaldt å ta standpunkt i en sak som berørte en viss økonomisk interesse for en av hans spesielt gode venner. Høyesterett (som i den anledning måtte tilkalle en ekstra dommer) fant imidlertid enstemmig at han var inhabil. Avgjørelsen om habilitet står i Rt s.578. Det var tale om en sak som betydde et mulig tap for Zimmers spesielle venn, advokat Bjørn Eidem av et salærkrav på kr. Men det vedkommende professor ikke tok konsekvensen av, var hans egen atferd i universitetsmiljøet i relasjon til eventuelle andre medlemmer av vennekretsen, og i relasjon til det som kunne bety langt mer for dem enn det høyesterettssaken dreide seg om. Et akademisk miljø kan derfor fremtre som en særlig fristende og nærmest moden frukt, som det bare er å høste. Påvirkningsmulighetene kan være særdeles gode, spesielt dersom man har økonomiske 186

15 ressurser som på forskjellige måter kan pumpes inn i universitetsmiljøene med sikte på å få personer der til å vri sin forskning og sine synsmåter i den retning som er ønsket. Rent teoretisk og prinsipielt skulle mulighetene for å infiltrere og populært sagt kjøpe akademiske miljøer være større i de tilfeller der universitetene er rene privatskoler (som i USA) og må drive med diverse aktiviteter, inklusive idrettslige, for å gjøre universitetene eller skolene populære. De må ha penger for å dekke driften, og spesielt for å gi lærerne en brukbar lønn. I Norge skulle vi ha en bedre posisjon, i og med at universitetene i utgangspunktet er det offentliges ansvar og blir finansiert via de offentlige budsjetter. Erfaring har imidlertid vist at man i Norge ikke har noen som helst immunitet mot ulike former for uholdbar innflytelse på meningsdannelsen. Til dels kan oljeselskaper og andre bevirke at forskning og meningsdannelse går i deres retning, på den helt enkle måte at man gir spesielle forskningsbidrag til et institutt eller en gruppe av forskere. Det er for naivt selv etter norsk målestokk å påstå at dette ikke gir styrings- og manipulasjonsmuligheter. Og det hjelper ikke uten videre at et slikt forsøk på påvirkning utenfra av forskningsvirksomheten blir støttet eller garantert for av en eller flere professorer på et universitet. Man kan ikke se bort fra at en slik støtte i seg selv blir en del av manipulasjonen, kanskje uten at vedkommende professor selv skjønner hva han blir brukt til. Påvirkningen kan også rettes mot den enkelte forsker. Selv om forskeren er statsansatt og eventuelt har det som man betrakter som en god lønn på det norske statsregulativ, kan han ha muligheter for betydelige ekstrainntekter. Han kan uten overdrivelse få en fordobling eller flerdobling av sine inntektsmuligheter via diverse verv for oljeselskaper og andre. Slik påvirkning kan spille en avgjørende rolle, via elementær menneskelig psykologi, selv om vedkommende bare synes han har det behagelig, og ikke opptrer bevisst eller positivt uhederlig. Han har det godt, så lenge han hevder synsmåter som de økonomiske manipulatorer betrakter som sympatiske. Og disse synsmåter bringes fram i lyset, uten at vedkommende forsker selv egentlig forstår at det han serverer er vridd eller påvirket i bestemte interessers favør. Man må også være klar over at begrepet ære kan spille en viktig rolle i manipulasjonssammenheng. 187

16 I litteraturen om KGB og desinformasjon har det blitt poengtert at KGB ikke alltid behøvde å bruke de klassiske påvirkningsmidler i form av penger og sex. Isteden kunne man bidra til å gi de personer som gjorde som man ønsket, noen ekstra kvanta med ære. Det kunne være langt enklere, og billigere. For mange akademikere er nettopp æren det de streber etter. Æren kan også benyttes i defensiv eller negativ forstand, som middel til å imøtegå kritikk. Dermed kan man opprettholde tilliten til de meninger som manipulatorene kan ha interesse av. Vi har et omfattende materiale om personer som oppfatter seg som fornærmede eller som injurierte, dersom det blir hevdet at det er noe galt med teoriene deres. Enda verre blir det dersom kritikken gjelder måten teoriene er blitt til på, eller dersom det til og med antydes at penger og manipulasjon kan være inne i bildet. Æren og forsvaret for denne kan brukes til å legge lokk over hele problemstillingen. Manipulasjonen inklusive bidragene med penger og annet fra mer eller mindre tvilsomme kilder kan fortsette som før. Sjørettsinstituttet og Sovjetunionen Rent umiddelbart skulle man ikke tro at dette sjørettsmiljøet spilte på lag med det gamle Sovjetunionen. Utad fremtrådte ikke dette miljøet som særlig radikalt eller venstre-orientert (hva nå disse uttrykkene egentlig måtte bety). Professor Nils Nygaard i Bergen betegnet sjørettsmiljøet slik at de skriver til og med skib med b. Lederen Brækhus selv hadde presentert en tese om at nynorsk ikke kunne brukes som lovspråk, eller til å uttrykke juridiske tanker på annen måte. Dette var blitt trykt opp med stor beundring i et jubelskrift fra hans underordnede (som kunne håpe på karriere under hans paraply; men som neppe hadde særlig sans for habilitetsprinsipper). Men nettopp dette instituttet flasket opp yngre jurister, som liksom skulle markere seg som kommende spesialister og professorer. Og nettopp disse markerte seg i stor utstrekning med aggressive angrep på den offisielle norske oljepolitikk og på de prinsipper om norsk suverenitet og suverene rettigheter som fremgår (og fremgikk) 188

17 av norsk lov. (Allerede i kgl. res. av og loven om undersjøiske naturforekomster av var det i virkeligheten slått fast at hele den norske kontinentalsokkel, inklusive sokkelområdene ved Svalbard, var undergitt Norges suverene rettigheter og norsk lovgivning på vanlig måte. Det samme prinsipp fremgikk av loven av om Norges økonomiske sone.) Det er også karakteristisk at disse angrepene kom fra personer som ikke hadde satt seg skikkelig inn i temaene. Men de hadde åpenbart en viss følelse av hvordan man likte at det ble tenkt i dette spesielle vitenskapelige miljø. Man behøver ikke her regne med at disse juristene bevisst gikk inn for å fremme det daværende Sovjetunionens interesse, og i beste fall få opphevet den fulle norske suverenitet og kontroll med Svalbard og eventuelt havområdene omkring. Det var ikke noen bevisst og åpen tilslutning til det Sovjetunionens utenriksminister Molotov hadde foreslått overfor vår egen utenriksminister Trygve Lie i Molotovs syn var at det norske styret på Svalbard skulle reduseres til et fellesstyre sammen med Sovjetunionen (et såkalt condominium) og slik at Bjørnøya skulle være 100 % sovjetisk. For de kommende og såkalt flinke juristene i dette miljøet kunne det være mer enn nok at de fikk følelsen av hvordan man tenkte i dette miljøet. Både det norske demokrati, full norsk styring og kontroll, moderne juridisk tankegang og norsk suverenitet på Svalbard og suverene rettigheter på kontinentalsokkelen var noe upopulært. Sjefen selv, Brækhus, hadde jo her markert seg særlig godt med negative holdninger på de fleste av disse punktene. Denne følelsen kunne være en god nok forklaring til at det her ble en sterk korrelasjon mellom daværende sovjet-politikk, anti-nato, oljeselskapsinteresser og sjøretts-tankegangen. Mer eller mindre ubefestede og kanskje politisk og samfunnsmessig nokså uerfarne jurister, men slike som Brækhus & Co. anså som lovende, kunne bare følge med på ferden. Samtidig kunne selvfølgelig mer erfarne og drevne operatører se de muligheter som forelå. Dette inkluderte en på mange måter kvalifisert, karismatisk og sentralt plassert person som Arne Treholt; med et omfattende kontaktnett, også i juridiske kretser. Dermed måtte man også regne med at Treholts meget kvalifiserte bakmenn og kontakter i KGB fikk innsikt i hva som rørte seg i denne juridiske verden. 189

18 Ikke bevisst konspirasjon I fremstillingen her ligger det ingen påstand om noen bevisst konspirasjon mellom sjørettsinstituttets folk, oljeselskaper og representanter for det daværende Sovjetunionen. Mekanismene, som både KGB og oljeselskapsrepresentanter kunne se mulighetene til å utnytte, var helt andre: Det var et gunstig såkalt intellektuelt klima i et spesielt miljø der lettvinte holdninger i disfavør av norsk lov og norske interesser ble gjenstand for en betydelig grad av alminnelig aksept. Med holdninger i en slik retning kunne man oppnå anerkjennelse og vitenskapelige karrierer og dermed kanskje bidra til å svekke Norges posisjoner, endog på tvers av norsk lov. Slike holdninger og slik rettsvitenskapelig innsats kunne medføre suksess selv om man ikke hadde satt seg skikkelig inn i det man uttalte seg om. Selv grove faglige feil kunne begås. Det gjaldt bare å få tilstrekkelig lettvinte eller velvillige bedømmelseskomiteer, som ville unnlate å oppdage feilene; eventuelt fordi bedømmerne heller ikke visste noe særlig om temaene. Man ville begå en grov undervurdering av både oljeselskaper og representanter for andre makter dersom man ville tro at de ikke ville benytte seg av den gavepakke de her hadde fått seg servert. Fra et sovjetisk synspunkt ville det vært bortimot landsforræderi om man ikke så de mulighetene som forelå. Sjørettsmiljøets holdninger og synspunkter lå så nær opptil de sovjetiske at det måtte gi en helt spesiell oppmuntring når det gjaldt å arbeide for å svekke de norske posisjoner innad i Norge. Det kunne bli politisk salgbart internt i Norge at vi bare måtte bøye oss for Sovjetunionen og gi opp våre egne synspunkter; siden så mange kvalifiserte jurister gikk inn for dette. Det som var alvorlige mangler i resonnementene hos disse kvalifiserte jurister, var det ikke alltid så lett å få øye på i den alminnelige politiske debatt. At f.eks. Johs. Andenæs, Geir Ulfstein og andre feilsiterte Svalbardtraktaten, var ukjent for de fleste. Disse forfattere påsto f.eks. at hele bergverksordningen skulle behandles i en kommisjon og brukte dette som en uholdbar begrunnelse for at hele bergverksordningen var en traktat. Sannheten er at bare eventuelle enkeltstående motforslag (noe som ikke ble aktuelt) skulle behandles på denne måte. Dette står svart på hvitt i Svalbard- 190

19 traktatens art. 8; som altså likevel ble feilsitert av disse forfatterne. Slike feil kunne lett bli oversett. Vanlige politisk bevisste og fornuftige personer i Norge går ikke rundt med Svalbardtraktaten og dennes franske og engelske originaltekster på lomma. Enkelte såkalt radikales innsats Mulighetene for desinformasjon og svekkelse innad i Norge ble ikke bare styrket ved denne forbausende de facto allianse mellom sjørettsmiljøet ( med skib med b ) og oljeselskapsinteresser på den ene side og på den annen side det disse kretsene til dels betegnet med forakt som sosialistparadiset i øst. Også enkelte jurister som opptrådte utad som såkalt radikale eller venstre orienterte, var som en slags brikker i dette spillet. De bidro ytterligere til å legge forholdene til rette for en svekkelse innad i Norge av norsk lov og norske synspunkter. Det ble enda mer fristende for både Sovjetunionen og andre motparter til å stå hardt på. Når de kunne regne med å ha forbundsfeller innad i Norge både blant såkalte radikale og blant såkalte konservative, ble det enda mer nærliggende å arbeide for å forhindre norsk styring, og for å få maksimal uttelling på annen måte i relasjon til de mer eller mindre kompliserte og iallfall vanskelig tilgjengelige problemstillingene omkring Svalbard. At noen opptrer som spesielt venstre-orienterte eller fremtidsrettede, samtidig som de holder fast ved eller støtter opp om svært konservative eller endog reaksjonære standpunkter, er uheldig både fra et alminnelig demokratisk synspunkt og for meningsdannelsen blant jurister. Man kan nemlig ikke se bort fra at en del vil la seg påvirke av dem de føler en viss samhørighet med, slik at fortellingen om at dette er en radikal persons oppfatninger kan bidra til å sanke en del stemmer i den alminnelige opinion. For norske juristers vedkommende har vi et enormt materiale om personer som har trodd på de og de teser, simpelthen fordi de har hatt en spesiell tillit til den person som kom med tesene eller forsvarte dem. Den mekanisme at noen tror på en juridisk mening på grunn av personlig sympati istedenfor en undersøkelse av rettsstoffet og et juridisk resonnement, kan gjøre seg gjeldende for så vel radikale som konservative jurister. 191

20 Det må på denne bakgrunn anses som spesielt uheldig at enkelte som har støttet opp om ekstremt konservative eller spesielt uholdbare synsmåter i disfavør av norske interesser og til dels direkte i strid med norsk lov, til og med har fremholdt offentlig at de skulle være såkalt venstre-orienterte. Dette skjedde i 1974 i forbindelse med Andenæs-familiens forsøk på å beskylde meg for injurier under et nachspiel. Enkelte hadde den forhåpning at dette skulle bidra til å eliminere min person og mine synspunkter fra viktige beslutningsprosesser. På den tid da Andenæsfamilien fremdeles kunne håpe på at deres nachspielnotat ville bli tatt for god fisk, og at de fremdeles hadde riksadvokat Dorenfeldt på sin side med et spesielt godt forhold til denne, opplevde de en viss kritisk holdning og i realiteten imøtegåelse i deler av norsk presse. En av de mer innsiktsfulle journalistene påpekte ganske raskt i Arbeiderbladet at det forelå en meget dyptgående faglig konflikt mellom Johs. Andenæs og meg selv. Blant annet hadde jeg for lengst i min bok Grunnlovens grenser fra 1968 påvist detaljert at Andenæs synspunktene omkring Grunnlovens 105 (og i realiteten også 97) ikke var holdbare. Jeg hadde også på faglig grunnlag påvist at det samme gjaldt hans synspunkter om Svalbard, og da spesielt Caltex-betenkningen. Jeg var utvilsomt en mer radikal (eller helst: mer moderne) jurist enn Andenæs og Brækhus uten at selve det innebærer så veldig mye. Dessuten hadde jeg for lengst påvist og i realiteten forlangt en viss opprydning i det materiale man brukte til å undervise juridiske studenter på denne tiden (og som man delvis har fortsatt med, takket være diverse maktposisjoner i universitetsmiljøet). Men denne korrekte påvisning av faglige motsetninger, og deres betydning i et universitetsmiljø, skulle ikke få stå uimotsagt. Arbeiderbladets fremstilling egget visse aktører, som kanskje ellers ikke hadde utmerket seg ved sin store effektivitet, til dåd. Og det var ikke bare ikke bare Mads Henry Andenæs som på dette tidspunkt samlet underskrifter (angående hva som skulle ha vært sagt på et nachspiel). Slik jeg har fått det referert (av en av dem som lot seg bevege til å skrive under), var det også slik at professor Torkel Opsahl bedrev innsamling av underskrifter på denne tiden. Dette skjedde både overfor andre professorer og overfor underordnede stipendiater m.m. Resultatet av denne supplerende underskriftskampanjen i kjølvannet av selve nachspielnotatet ble at det kom et indignert opprop fra 192

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i Sak nr: 25/12 (arkivnr: 201200400-12) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Lobbyvirksomhet i universitetspolitikken

Lobbyvirksomhet i universitetspolitikken Kommentarer Lobbyvirksomhet i universitetspolitikken to syn på samme virkelighet Brev til Michael fra Per Nyborg og Kaare R. Norum Michael 2014; 11: 541 5. To av de nyeste Michael-utgivelsene er bøker

Detaljer

Søksmål og tvister; hva gjør man ikke? Advokat (H) Eirik W. Raanes

Søksmål og tvister; hva gjør man ikke? Advokat (H) Eirik W. Raanes Søksmål og tvister; hva gjør man ikke? Advokat (H) Eirik W. Raanes Advokat (H) Eirik W. Raanes Thommessens avd. for tvisteløsning og prosedyre Noen utgangspunkt Du blir oppmerksom på at forholdet til f.eks

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Kommentarer til anførsler fra Tele 2 og Network Norway.

Kommentarer til anførsler fra Tele 2 og Network Norway. Kommentarer til anførsler fra Tele 2 og Network Norway. Professor Tommy Staahl Gabrielsen, Bergen 9. mai 2012 Forord Telenor Norge AS har engasjert meg for å kommentere anførsler til min rapport fra januar

Detaljer

Kommunikasjon og mediehåndtering

Kommunikasjon og mediehåndtering Kommunikasjon og mediehåndtering 26. jan 2011 Magne Lerø Ukeavisen Ledelse Disposisjon 1. Kommunikasjon og lederskap 2. Lojalitet og åpenhet 3. Taushetsplikt og varsling 4. Utviklingstrekk i mediene 5.

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 4. desember 2013 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 4. desember 2013 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 4. desember 2013 truffet vedtak i Sak nr: 70/13 (arkivnr: 201300450-23) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

S T E V N I N G TIL. Saksøkere: 1. Scan Booking Tor Tenden, Libakkfaret 2 A, 1184 Oslo 11. 2. Tenden Elektronikk A/S, Sverresgt 4, Oslo 6.

S T E V N I N G TIL. Saksøkere: 1. Scan Booking Tor Tenden, Libakkfaret 2 A, 1184 Oslo 11. 2. Tenden Elektronikk A/S, Sverresgt 4, Oslo 6. S T E V N I N G TIL O S L O B Y R E T T Saksøkere: 1. Scan Booking Tor Tenden, Libakkfaret 2 A, 1184 Oslo 11. 2. Tenden Elektronikk A/S, Sverresgt 4, Oslo 6. Prosessfullmektig: Adv. Knud Try, Torggt. 5,

Detaljer

ANTIKORRUPSJONSARBEID I KOMMUNENE

ANTIKORRUPSJONSARBEID I KOMMUNENE ANTIKORRUPSJONSARBEID I KOMMUNENE FORUM FOR KONTROLL OG TILSYN ADVOKAT ALEXANDRA BECH GJØRV Kommunene har reell mislighetsrisiko Grunn til økt oppmerksomhet rundt kontroll i kommunalt eide selskaper Temaene

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S (2013 2014)

Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje

Detaljer

Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger?

Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger? Kronikk Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger? Ulla Schmidt, forsker Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO) og professor II Det teologiske fakultet, Univ. i Oslo. Et utvalg er i gang med arbeidet med

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i HR-2014-00955-U, (sak nr. 2013/2149), sivil sak, anke over kjennelse: Adhd Norge

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

OSLO TINGRETT KJENNELSE. Avsagt: 03.05.2013 13-055599ENE-OTIR/01. Tingrettsdommer Ingmar Nestor Nilsen

OSLO TINGRETT KJENNELSE. Avsagt: 03.05.2013 13-055599ENE-OTIR/01. Tingrettsdommer Ingmar Nestor Nilsen OSLO TINGRETT KJENNELSE Avsagt: 03.05.2013 Saksnr.: Dommer: 13-055599ENE-OTIR/01 Tingrettsdommer Ingmar Nestor Nilsen Saken gjelder: Kildevern for en journalist etter straffeprosessloven 125 tredje ledd

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 3111, Dynamisk tingsrett innlevering 5. oktober 2012

Fakultetsoppgave JUS 3111, Dynamisk tingsrett innlevering 5. oktober 2012 Fakultetsoppgave JUS 3111, Dynamisk tingsrett innlevering 5. oktober 2012 Gjennomgang 15. november 2012 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven ble gitt til eksamen høsten 2011 (JUS 3111 del 1) Omfang

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2100-26.09.1994

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2100-26.09.1994 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2100-26.09.1994 ADVOKATANSVAR - Spørsmål om inneståelseserklæring kan anses som eiendomsmegling i henhold til forsikringsavtalen. I forbindelse med eiendomshandel

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over.

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Det er mange år siden papiravisene begynte sin nedgang med redusert opplag. Det skjedde sannsynligvis samtidig med, og som en årsak av

Detaljer

ANMELDELSE AV 10 MEDLEMMER AV GJENOPPTAKELSESKOMMISJONEN FOR AVGJØRELSE SOM DE HAR TRUFFET MOT BEDRE VITENDE.

ANMELDELSE AV 10 MEDLEMMER AV GJENOPPTAKELSESKOMMISJONEN FOR AVGJØRELSE SOM DE HAR TRUFFET MOT BEDRE VITENDE. Jan Tennøe Grindbakken 58, 0764 Oslo mail: tennoe.jan@orange.fr Oslo politikammer Oslo dep 0030 Oslo ANMELDELSE AV 10 MEDLEMMER AV GJENOPPTAKELSESKOMMISJONEN FOR AVGJØRELSE SOM DE HAR TRUFFET MOT BEDRE

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date

Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date Pressemelding 5.juli Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date Mange kan oppleve det å ta skrittet fra nett til date som nervepirrende. Derfor har

Detaljer

Motivasjon i Angstringen

Motivasjon i Angstringen Motivasjon i Angstringen Hva er motivasjon? Ordet motivasjon eller «motiv-asjon» referer til et motiv, - et mål, - en intensjon eller en hensikt som skaper drivkraft. Begrepet motivasjon er nær knyttet

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

EF. Assosiering som mulig tilknytningsform

EF. Assosiering som mulig tilknytningsform 14.09.82. Odd Gunnar Skagestad: EF. Assosiering som mulig tilknytningsform (Utarbeidet i form av notat fra Utenriksdepartementets 1. økonomiske kontor til Statssekretæren, 14. september 1982.) Historikk

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Oppgitt tema: «Hvordan kan vi virke bedre sammen for å bidra til en forutsigbar og forståelig ordning?»

Oppgitt tema: «Hvordan kan vi virke bedre sammen for å bidra til en forutsigbar og forståelig ordning?» Oppgitt tema: «Hvordan kan vi virke bedre sammen for å bidra til en forutsigbar og forståelig ordning?» Øyvind Bernatek, direktør sekretariatet for Statens helsepersonellnemnd, Klagenemnda for behandling

Detaljer

Medlemskap eller handelsavtale?

Medlemskap eller handelsavtale? Medlemskap eller handelsavtale? EN ORIENTERING FRA UTENRIKSDEPARTEMENTET Storbritannia På hvilke måter kan Norge bli knyttet til EF? Det heter i Roma-traktatens artikkel 237 at alle europeiske land kan

Detaljer

1 Habilitetskrav og avgjørelse av habilitetsspørsmålet. 1.1 Regler om absolutt inhabilitet

1 Habilitetskrav og avgjørelse av habilitetsspørsmålet. 1.1 Regler om absolutt inhabilitet Bestemmelser om habilitet og tillit i Norges forskningsråd Dokumentnr: 2-4-2 Dokumentansvarlig Godkjent av Dato Alf-Erlend Vaskinn Adm. direktør 01.09.03; Rev. 2 Hensikt Dokumentet gir retningslinjer for

Detaljer

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna KUNSTEN Å LÆRE P. Krishna Dialog som en måte å lære En må skille mellom to slags læring. Det finnes læringen som er akkumulering av kunnskap, som trenger tid og anstrengelse. Dette er hovedsaklig dyrkingen

Detaljer

JAN TENNØE. Prosesskrift til Oslo tingrett

JAN TENNØE. Prosesskrift til Oslo tingrett JAN TENNØE Advokat med møterett for Høyesterett Grindbakken 58, 0765 Oslo Tlf. 92 21 98 90, 0033 632 94 74 93 Mail: jantennoe@gmail.com Prosesskrift til Oslo tingrett Oslo tingretts sak nr.11 089355 TVI

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Forandring det er fali de

Forandring det er fali de Forandring det er fali de Når forandringens vinder suser gjennom landskapet, går noen i hi, mens andre går ut for å bygge seg vindmøller. Veiledning å bygge vindmøller - handler om å bli sett, anerkjent

Detaljer

SAKSBEHANDLING I STRID MED FORVALTNINGSREGLER - SÅRBARHET, FOREBYGGING OG HVORDAN HÅNDTERE INHABILITET?

SAKSBEHANDLING I STRID MED FORVALTNINGSREGLER - SÅRBARHET, FOREBYGGING OG HVORDAN HÅNDTERE INHABILITET? SAKSBEHANDLING I STRID MED FORVALTNINGSREGLER - SÅRBARHET, FOREBYGGING OG HVORDAN HÅNDTERE INHABILITET? FYLKESMANNENS ORDFØRER- OG RÅDMANNSKONFERANSE ADVOKAT ALEXANDRA BECH GJØRV Kommunene har reell mislighetsrisiko

Detaljer

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013 Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling Førde, 14. mai 2013 1 Oversikt Hvorfor visjoner? Formål og visjon Stiftelsenes rolle i norsk samfunn (et av landene med flest stiftelser pr. 100.000

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 AVGJØRELSE FRA NORGES FONDSMEGLERFORBUNDs ETISKE RÅD SAK NR. 1/1992 Klager: A Innklaget: N. A. Jensen

Detaljer

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1 Systematisere Person Gruppe Relasjonen 1 Omsorg 2 Kontroll 3 Avhengighet 4 Opposisjon 5 ADFERD SOM FREMMER RELASJONER - KREATIVITET - FELLESSKAP EMPATI- AKSEPT- LYTTING OPPGAVEORIENTERT - STYRING- - LOJALITET-

Detaljer

Forklaring på hvorfor jeg trakk meg som FPS-leder med øyeblikkelig virkning onsdag 9.11.

Forklaring på hvorfor jeg trakk meg som FPS-leder med øyeblikkelig virkning onsdag 9.11. Forklaring på hvorfor jeg trakk meg som FPS-leder med øyeblikkelig virkning onsdag 9.11. Av Carl I Hagen 1. For to år siden underrettet jeg Siv Jensen om at jeg hadde et sterkt ønske og stor interesse

Detaljer

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende

Detaljer

1. Sykdom og behandling

1. Sykdom og behandling Tittel: ISAK GRINDALEN Stikkord: CPAP APVS Kopi til: Fylkeslegen i Akershus Advokat Anders Flatabø Children's Hospital Boston's European Congenital Heart Surgeons Foundation Versjon: 01 Forfatter/dato

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

06/1051-24/LDO-//RLI 18.06.2007. Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage på brudd på diskrimineringsloven fra A.

06/1051-24/LDO-//RLI 18.06.2007. Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage på brudd på diskrimineringsloven fra A. Dok. ref. Dato: 06/1051-24/LDO-//RLI 18.06.2007 ANNONYMISERT FULLTEKSTVERSJON AV SAKEN Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage på brudd

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Balansen mellom tillit og kontroll. Berit Rokne

Balansen mellom tillit og kontroll. Berit Rokne Balansen mellom tillit og kontroll Berit Rokne Grunnleggende verdier for akademisk virksomhet åpenhet, etterprøvbarhet, vitenskapelig redelighet Ikke plagiere Ikke fabrikkere ikke forfalske kritisk diskusjon

Detaljer

Det farlige demokratiet

Det farlige demokratiet Finn Olstad Det farlige demokratiet Om folkestyrets vilkår i Norge gjennom to hundre år Om forfatteren: FINN OLSTAD (født 1950) er dr.philos. i historie og professor ved Seksjon for kultur og samfunn ved

Detaljer

Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder

Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 21. august 2007 fra A. A mener X AS (Selskapet) trakk tilbake et tilbud om

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

Enron og Arthur Andersen

Enron og Arthur Andersen Etisk forretning Enron og Arthur Andersen Børs eller katedral? Interessentene til bedriften Bedriften som borger Bedriftens samfunnsansvar Etisk forretning og tillit John-Erik Andreassen 1 Høgskolen i

Detaljer

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER Etiske retningslinjer for NIBR NIBRs kjernekompetanse og faglige profil Norsk institutt for by- og regionforskning NIBR, er et uavhengig, samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt.

Detaljer

Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011)

Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011) Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011) Rapport innenfor rammen av det europeiske prosjektet Indicators for Mapping & Profiling Internationalisation

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder

Kurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Kurs i matrikkelføring Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Innhold Innledning... 3 Viktigheten av holdbar (god) metode... 3 Offentlig rett og privat rett... 3 Rettskildene... 3 Hva er rettskilder...

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Ytringsfriheten er alle andre friheters mor

Ytringsfriheten er alle andre friheters mor Ytringsfriheten er alle andre friheters mor Tale av Frank Rossavik (styremedlem i Fritt Ord) ved tildelingen av Fritt Ords Honnør til Flemming Rose og Vebjørn Selbekk, 22. september 2015. De to redaktørene

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer

Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer Her følger et viktig dokument. Vi ser gjennom det, fremhever tekst og legger til enkelte kommentarer. (Les selv det originale dokumentet.) «Felles

Detaljer

MULTICONSULTS VERDIER

MULTICONSULTS VERDIER MULTICONSULTS VERDIER Kjære medarbeider Verden rundt oss forandrer seg stadig. En dynamisk verden vil også påvirke oss i MULTICONSULT, og vi kan ikke isolere oss fra det som skjer i omverdenen. Vi blir

Detaljer

Til: Ole-Andreas Rognstad Fra: Giuditta Cordero Moss Dato: 10. november 2008 Emne: Større grad av internasjonalisering i privatrettslig studietilbud

Til: Ole-Andreas Rognstad Fra: Giuditta Cordero Moss Dato: 10. november 2008 Emne: Større grad av internasjonalisering i privatrettslig studietilbud Til: Ole-Andreas Rognstad Fra: Giuditta Cordero Moss Dato: 10. november 2008 Emne: Større grad av internasjonalisering i privatrettslig studietilbud A. Forskjellige perspektiver på internasjonalisering

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd)

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012 Spørsmål om bytte av aksjer (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Aksjonærene eide 30,1 % av Selskapet i Norge. Øvrige aksjer var

Detaljer

KONFLIKTER OG KONFLIKTLØSING

KONFLIKTER OG KONFLIKTLØSING KONFLIKTER OG KONFLIKTLØSING Konflikt er en forutsetning for forandring Et foredrag basert på boken av Bo Ahrenfelt og Roland Berner LØS KONFLIKTENE DEFINISJONER Konflikt En situasjon der en eller flere

Detaljer

Vernetjenesten. Kristiansund. Hovedverneombudet

Vernetjenesten. Kristiansund. Hovedverneombudet Vernetjenesten Kristiansund Manglende kommunikasjon Tomrommet som oppstår ved manglende eller mislykket kommunikasjon, fylles raskt med rykter, sladder, vrøvl og gift. Henry Louis Mencken Hva er Kommunikasjon?

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 1999/15 Klager: A Innklaget: DnB Markets Postboks 1171 Sentrum 0107

Detaljer

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes

Detaljer

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen.

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. ÅPNING AV LOFOTAKVARIETS HAVMILJØUTSTILLING. Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. Først vil jeg takke for invitasjonen. Norsk fiskerinæring er ei næring med

Detaljer

Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger)

Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger) Lobbyvirksomhet Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger) Innlegg på vestlandslanseringen av Stortingets historie 1964-2014 BT Allmenningen, Litteraturhuset i Bergen,

Detaljer

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Side 1 av 5 SLUTT PÅ KJEFTINGA 12 råd til positiv barneoppdragelse Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Kjefting er den klassiske foreldrefellen. Med 12 råd får du slutt på

Detaljer

Shells generelle forretningsprinsipper

Shells generelle forretningsprinsipper Shell International Limited 2010 Forespørsel om tillatelse til å gjengi deler av denne publikasjonen skal rettes til Shell International Limited. Slik tillatelse vil normalt bli gitt underforutsetning

Detaljer

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd Ingar Skaug Levende lederskap En personlig oppdagelsesferd Om forfatteren: INGAR SKAUG er en av Norges få toppledere av internasjonalt format. Han hadde sentrale lederroller i de store snuoperasjonene

Detaljer

SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER

SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER Shells generelle forretningsprinsipper regulerer hvordan hvert av Shell-selskapene som utgjør Shell-gruppen*, driver sin virksomhet. * Royal Dutch Shell plc og selskapene

Detaljer

SIDE 1 AV 5 ARBEIDSDIREKTORATET NEKTER IMPRESARIOVIRKSOMHET :

SIDE 1 AV 5 ARBEIDSDIREKTORATET NEKTER IMPRESARIOVIRKSOMHET : SIDE 1 AV 5 ARBEIDSDIREKTORATET NEKTER IMPRESARIOVIRKSOMHET : Undertegnede har i ca 12 år arbeidet med lydinstallasjoner for restauranter og hoteller. For ca 10 år siden begynte jeg å levere diskotekanlegg

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien CReating Independence through Student-owned Strategies Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien Lærer: Gabriela Hetland Sandnes

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i Sak nr: 14-069 (arkivnr: 14/6) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på jordskifterettsleder B ved X jordskifterett Ragnhild

Detaljer

Exploration Manager RWE Dea Norge, Erik Karlstrøm Leder Utvalget for Lisenspolitikk i Oljeindustriens Landsforening

Exploration Manager RWE Dea Norge, Erik Karlstrøm Leder Utvalget for Lisenspolitikk i Oljeindustriens Landsforening Barentshavet Muligheter og Utfordringer Finnmarkskonferansen Alta 08.09.04 Exploration Manager RWE Dea Norge, Erik Karlstrøm Leder Utvalget for Lisenspolitikk i Oljeindustriens Landsforening Barentshavet

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

FORHANDLINGER VED NILS-HENRIK PETTERSSON ADVOKAT, ADVOKAATFIRMAET SCHJØDT

FORHANDLINGER VED NILS-HENRIK PETTERSSON ADVOKAT, ADVOKAATFIRMAET SCHJØDT FORHANDLINGER VED NILS-HENRIK PETTERSSON ADVOKAT, ADVOKAATFIRMAET SCHJØDT INDUSTRIJURIST SEMINARET 2007 FORHANDLINGER I TEORI 1. INNLEDNING - Forhandlinger = kommunikasjon - Advokatens rolle i forhandlingene

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 4. juni 2014 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 4. juni 2014 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 4. juni 2014 truffet vedtak i Sak nr: Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: 16/14 (arkivnr: 201400107-16) og 17/14 (arkivnr: 201400108-16)

Detaljer

Inhabilitet praktiske eksempler 31.10.2015

Inhabilitet praktiske eksempler 31.10.2015 Inhabilitet praktiske eksempler 31.10.2015 Formål forebygge materielt uriktige resultater styrke tilliten til idrettens besluttende organer beskytte de enkeltpersoner som deltar i en avgjørelse Side 2

Detaljer

Bevisføring mot Menons paradoks

Bevisføring mot Menons paradoks I Platons filosofiske dialog Menon utfordrer stormannen Menon tenkeren Sokrates til å vurdere om dyd kan læres, øves opp eller er en naturlig egenskap. På dette spørsmålet svarer Sokrates at han ikke en

Detaljer

HSH Lederhusets medieguide

HSH Lederhusets medieguide HSH Lederhusets medieguide Det å kunne håndtere media er blitt en viktig rolle for en bedriftsleder både det å utnytte mediene til din for å skape positiv blest rundt din virksomhet, og å unngå å ramle

Detaljer

HØRINGSNOTAT: FORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT OM EIENDOMSMEGLING

HØRINGSNOTAT: FORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT OM EIENDOMSMEGLING HØRINGSNOTAT: FORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT OM EIENDOMSMEGLING VEDLEGG 1 Egenhandelsforbudet Ved lovendring 13. desember 2002 nr. 76 ble det i lov 16. juni 1989 nr. 53 om eiendomsmegling (emgll.) vedtatt

Detaljer

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon.

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon. NOTAT Økt utvinning på norsk sokkel Bellona stiller seg uforstående til det høye tempoet som åpning av nye områder og tildeling av nye lisenser i kystnære områder og områder langt nord, nå skjer med. Det

Detaljer