Glade for. Nr. 7. Utsyn: Skole i Australia (s 6) og fagforening i Sør-Afrika (s 14) Skolelederen som inspirator og strateg Er du en lesegleder?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Glade for. Nr. 7. Utsyn: Skole i Australia (s 6) og fagforening i Sør-Afrika (s 14) Skolelederen som inspirator og strateg Er du en lesegleder?"

Transkript

1 Nr. 7 August Glade for t! r a t s e skol Utsyn: Skole i Australia (s 6) og fagforening i Sør-Afrika (s 14) Skolelederen som inspirator og strateg (s 10) Er du en lesegleder? (s 12)

2 Ikke alle interaktive tavler er en - 10 ting du bør tenke på før du kjøper en interaktiv tavle Stadig flere skoler ønsker å benytte seg av interaktive tavler i undervisningen. Dessverre ser vi at noen skoler mislykkes i sin implementering og bruk av interaktive tavler fordi de velger en tavle som ikke dekker skolens behov. Bruk derfor god tid på å vurdere hvilken tavle du skal velge, og lytt til de erfaringer som er gjort i markedet. Den billigste tavlen ved innkjøp kan fort vise seg å bli den dyreste erfaringen. Dette må du tenke på ved kjøp av interaktiv tavle Viktige spørsmål SMART Board 1) Brukervennlighet. Det må være enkelt! Kan man bruke fingeren som mus? Styr alle applikasjoner med fingeren som mus. Enklere blir det ikke! 2) Tavlen bør være berøringssensitiv. Unngå tavler med elektroniske penner. Dersom pennen forsvinner, eller batteriet går tomt er tavlen ubrukelig. Må man benytte en medfølgende, batteridrevet eller elektromagnetisk penn for å bruke tavlen? Nei! Du kan bruke fingeren som mus, og til å skrive med! SMART Board vil alltid fungere. 3) Kvalitet og driftssikkerhet. Har du referanser fra skoler som har benyttet produktet over lang tid? Høykvalitetsprodukt, produsert i Canada. Norske skoler og bedrifter som kjøpte SMART Board for 12 år siden benytter den samme tavlen i dag! SMART Board har referanseskoler over hele landet. 4) Programvare. Er programvaren enkel å bruke? På norsk? Gir den nok muligheter? SMART Board har den beste og mest omfattende programvaren, på norsk, som også er enklest i bruk! Laget av lærere - for lærere. Gratis programvare? SMART Board programvarelisens er gratis. Lærere og elever kan laste ned og fritt benytte programvaren og de oppdateringer som kommer. Pedagogisk innhold for lærere? Det desidert mest omfattende galleriet med over 8000 elementer (bilder, videoklipp, lydfiler, flashfiler, og hele undervisningsopplegg) 5) Garanti. Sjekk garantien på hele produktet nøye. Unngår leverandøren å nevne at penner og elektronisk komponent har kortere garantitid? SMART Board har 5 års garanti på hele produktet! 6) Utbredelse i verden og i Norge. Hvilken tavle brukes av dine lærerkolleger? På hvilken interaktiv tavle finnes kompetansen og erfaringene? Verdens mest solgte interaktive tavle. Desidert mest brukte interaktive tavle i Norge siden Over 4000 norske klasserom har SMART Board! SMART Board er også den mest brukte tavlen i næringsliv og offentlig sektor. 7) Undervisningsmateriale. Finnes det en portal for deling av undervisningsopplegg og annet innhold til tavlen? Gratis portal for deling av norske undervisningsopplegg for SMART Board: 8) Totalløsning utover selve tavleproduktet. Kan leverandøren også dekke fremtidige behov? Muligheter for tilleggsutstyr? Muligheter for ulike produkter på samme programvareplattform? SMART kan tilby det bredeste produktutvalget innen interaktive klasseromsløsninger. SMART kan tilby et stort utvalg av tilleggsutstyr. 9) Installasjon, service og support. Det er essensielt at man har en seriøs forhandler og et seriøst merkenavn, slik at man får hjelp også etter kjøpet. Finnes det et godt nok tilbud der du er? Interactive Norway er den norske distributøren av SMART Board. Vi har forhandlere over hele landet som tilbyr service og support på stedet. I tillegg kan du få hjelp på telefon og på våre websider. 10) Kurstilbud. Finnes det et godt tilbud for kursing på produktene? Vi har en egen kursavdeling med omfattende kurstilbud over hele landet. Ønsker du en demonstrasjon? Vi har forhandlere over hele landet! For å finne din nærmeste forhandler: Importør: Interactive Norway

3 Skole LEDEREN INNHOLD n 4 Redaktørens tastetrykk n 4 Misnøye med offentliggjøring n 5 Skap en læringskultur n 6 Reisebrev fra Australia n 10 Skolelederen som inspirator og strateg n 12 Lesegledere n 14 Forbrødring i sør n 16 Skolestart n 19 Til ettertanke n 20 På forbundssiden n 22 Leserinnlegg n 23 Spørrespalten Forside: Connie, Shadi og Sainabou fra Grorud skole (Foto: T. Smedstad) Skolelederen Nr årgang Utgiver: Norsk Skolelederforbund Lakkegata 21, 0187 Oslo Tlf: Fax: E-post: Dette skoleåret signaliseres det tydeligere enn på lenge, både fra regjeringshold og fra skolefolk generelt, at fokus skal være på læring. De aller fleste elevene er forventningsfulle og møter med håp i blikket og tro på at de skal lykkes både faglig og sosialt. Noen møter likevel med dårlige erfaringer og liten tro på egne evner og forutsetninger i ryggsekken. Erfarne lærere og ledere må være årvåkne når elever mistrives og opplever at de mislykkes. Det er også et stort problem at for mange elever velger skolen bort i løpet av videregående opp læring. Her må vi lære av effektive tiltak som er satt i verk og forskning i forhold til å sikre at elevene gjennomfører hele skoleløpet. Mange tiltak er også iverksatt fra sentralt hold. Tidlig innsats, ny læreplan i Utdanningsvalg, økt fokus på lesing gjennom hele skoleløpet og styrket rådgivningstjeneste. Å skape en skole der alle opplever at de får utvikle egne evner og anlegg, opplever mestring og føler seg sett og verdsatt, er en målsetning vi aldri kan slippe. Dette ansvaret hviler tungt på skoleeiere, skolenes ledelse og øvrige ansatte. Det er imidlertid god grunn til å peke på at foreldre og samfunnet for øvrig også har et stort ansvar for at skolen får arbeidsro og blir gitt tillit og gode rammevilkår, og naturligvis er det avgjørende at barn og unge lærer å ta ansvar både for sin egen og andres læring og utvikling. Ingen er i tvil om at motivasjon er avgjørende for barn og unges læring. Ikke mindre viktig er motivasjon i forhold til å utvikle seg og yte sitt beste som arbeidstaker. En viktig motiverende faktor er at innsatsen på jobb blir sett og verdsatt. Forskning viser at mange ulike faktorer medvirker til høy innsats, trivsel og arbeidsglede, men det er hevet over tvil at lønn er en vesentlig faktor. NSLF går i disse dager inn i en hektisk periode når det gjelder lokale forhandlinger. Det knytter seg store forventninger til at arbeidsgivere skal vise med mer enn bare fagre ord at de verdsetter innsatsen og det ansvaret lederne tar for utviking av en god oppvekst- og opplæringssektor. I vårens sentrale oppgjør fikk en del lærere et realt lønnsløft. Det er en god begynnelse for å sikre norsk skole godt kvalifiserte lærere, men en konsekvens av dette er at lønnsrelasjonen mellom ledere og lærere er blitt vesentlig mindre. I noen tilfeller tjener faktisk lederen mindre enn dem de er satt til å lede. Dette er forhold som må rettes opp i de lokale forhandlingene. For en ting er sikkert; det er verken motiverende eller rekrutterende personalpolitikk! Norsk Skolelederforbund er medlem av Yrkesorganisasjonenes entralforbund. Godkjent opplag 1. halvår 2007: 5765 eks.s Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad tlf E-post: Signerte artikler avspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Sats og trykk: Merkur-Trykk AS Tlf: ISSN Annonser: Lars-Kristian Berg Brugata 14, 6. etg 0186 Oslo Tlf: Fax: E-post: Utgivelsesplan 2008, Skolelederen nr materialfrist utgivelse

4 Misnøye rundt offentliggjøring Skoleledere i England misfornøyde med offentliggjøring av mangelfulle testresultater. Langsomheten I skrivende stund pågår OL, og det er muligens ikke det rette tidspunktet å slå et slag for langsomheten? Her er det selvfølgelig prestasjoner på høyt nivå og rekorder og fart som teller. Likevel. Tenk hva som ligger bak av terping og trening, grundighet og fordypning. Det er ingen snarveier til å bli olympisk mester til det trengs det talent og tålmodighet og langsiktig tenkning. Det er ingen snarveier til å bli en god skole heller, men vi er heldigvis godt i gang og har mye å bygge på. I langsomhetens kjølvann ligger dveling og fordypning. På en læringsarena vil dette være viktige elementer. Den amerikanske psykologen Jerome Bruner sa det slik: En av læringens store triumfer er å få ting organisert i hodet på en måte som gjør at en kan vite mer enn man burde. Dette krever refleksjon, at man grubler over hva det er man vet. Refleksjonens fiende er den halsbrekkende farten de tusen bildene. I skolen er selvfølgelig læreren den enkeltfaktor som har mest betydning for elevenes læring. Undersøkelser viser at læreren påvirker omtrent % av elevens totale læring; elevene selv er den viktigste påvirkningsfaktor, mens hjem, med elever og skolen som institusjon må finne seg i å havne lenger ned på lista. Det kan være store variasjoner i læringstrykk fra klasserom til klasserom internt på skoler. Måten læreren leder læringsarbeidet er avgjørende. På Skolelederdagene i juni, som ILS arrangerte, viste professor Thomas Nordahl til observasjoner som slo fast at lærerens organisering av undervisningen og læringsmiljøet i klassen var avgjørende faktorer for å lykkes i arbeidet. Følgende konklusjon basert på 70 publiserte studier kan trekkes i forhold til hva som gir effekt på læring: - Læreren skal inngå i en sosial relasjon til den enkelte elev. Elevene må få oppleve å møte en lærer som liker dem. - Læreren må ha kompetanse til å lede klasser og framstå som tydelig leder av undervisningsforløpet - Læreren må ha fagdidaktisk kunnskap og beherske innhold og metoder i faget. Det må være tydelige faglige mål, læreren må sjekke ut om alle forstår, og det må være en klar avslutning av læringsøkta med oppsummering. Skolelederne må, fortsatt i følge Nordahl, sørge for å bygge kollektive kulturer. De må også ta ansvar for å utvikle den reelle kompetansen hos lærerne. Det kan være fristende å gape over for mye på en gang i iveren etter å forbedre seg og skape utvikling. Det skal selvsagt være trykk og tempo og effektivitet! Og langsomhet. Tekst: Tormod Smedstad * Englands skolelederforbund er opprørt over regjeringens beslutning om å offentliggjøre foreløpige resultater på de nasjonale pensum-prøvene for grunnskolen til tross for manglende statistisk grunnlag og spørsmålstegn ved kvaliteten på karaktersettingen. Statssekretær for skole, Ed Balls, sier at statistikere har gitt grønt lys for publisering selv om ikke alle resultatene er på plass. Det er uklart hvor mange grunnskoler som ennå ikke har en fullstendig karakteroversikt, og i følge skolelederne har det også forekommet feil i forhold til at elever som har møtt til prøver er oppført med fravær. Det er en uavhengig institusjon, Educational Testing Services, som har hatt ansvar for karaktersettingen. NAHT (National Association of Head Teachers) uttaler at det i høyeste grad kan stilles spørsmålstegn ved kvaliteten på denne karaktersettingen og peker på at dette igjen er med på å så tvil om skoleledernes og lærernes profesjonelle kompetanse og integritet. Det ivaretar også elevenes seriøse innsats på en dårlig måte. Kathryn James i NAHT sier at de har mottatt mer enn 300 e-poster med eksempler på unøyaktigheter og dårlig administrasjon når det gjelder testene; En skole hadde for eksempel bare mottatt 7 av 87 komplette prøvesett, en annen hadde fått kategorisert 100 elever som fraværende på matematikktesten til tross for at de var til stede. (*Kilde: BBC) 4

5 Skap en læringskultur Hovedsaken for ledere av en organisasjon er å være bevisst hvor stort potensial deres virksomhet har som læringsarena, om de legger til rette for å skape en læringskultur i den, sier førsteamanuensis Cathrine Filstad (BI). 1 Rollefordeling Ledelsen har ansvaret for å skape en læringskultur i en organisasjon, gjennom å legge til rette for gode arenaer for læring og integrere dem som en del av hverdagen i virksomheten. 2 Tilretteleggelse De læringsarenaene ledelsen legger til rette for, vil som oftest være en kombinasjon av formelle kurs og kunnskapsdeling gjennom arbeid med ledere og kolleger i organisasjonen. 3 Kunnskapsdeling Dette må være en vinn-vinn-situasjon for alle parter som er involvert i arbeidet med å gi og dele kunnskap innad i en organisasjon. Ingen må tape på å dele kunnskap med andre. 4 Læringsverktøy Læring og kunnskap må forstås som kontinuerlige prosesser, som initieres av ledelsen, men som har som mål å bli et felles ansvar for alle i organisasjonen. 5 Tillit og mål Læringen må foregå i sosiale relasjoner mellom kollegaer, i tillit og innenfor den kulturen og de normer og verdier som er representert i virksomheten. 6 Infrastruktur Kollegene er den nyansattes viktigste infrastruktur for læring, og de fleste med arbeiderne knytter de nødvendige kontaktene selv. Ledelsen skaper prosesser for å hjelpe til med dette. 7 Rollemodeller At den nyansatte får en fadder eller en mentor å forholde seg til, kan være avgjørende for å sikre en kunnskapsutvikling som er viktig for virksomheten og den enkelte medarbeider. 8 Integrering Den nyansattes mulighet til å gjøre erfaringer sammen med andre ansatte, og observere og kommunisere med dem, er helt nødvendig for å lykkes med å integrere dem. Førsteamanuensis Cathrine Filstad ved BI - Institutt for ledelse og organisasjon har satt sammen noen praktiske råd om hva ledelsen kan tenke på for å bygge en læringskultur. Mats & Margrete Per-Erik Pettersen/T. Smedstad 5

6 Reisebrev fra Australia Her er lærer og klasse samlet utenfor Terranora Public school. Av: Wenche Skallerud Rektor i studiepermisjon fra Selnes skole i Tromsø kommune, skoleåret 07/08. Norsk skole strever fremdeles med utilfredsstillende leseferdighet blant elevene. Jeg leser i Aftenpostens nettutgave at bare 1 av 3 niendeklassinger i Oslo- skolen er gode nok lesere. Bedre lese- og skriveopplæring i barneskolen har økt kvalifikasjonene til elevene de siste årene, men fremdeles er Norge lavt rangert i diverse internasjonale undersøkelser. I disse undersøkelsene er det ofte elever fra Finland, New Zealand og Australia som topper listene. Jeg har dette skoleåret hatt gleden av å oppholde meg i Australia på studiepermisjon fra min rektorstilling i Tromsø. I 6 tillegg til å skrive en masteroppgave, har jeg besøkt klasser ved en offentlig barneskole i delstaten New South Wales. Terranora Public School er rangert som en av de 10 beste i Australia i lese-og skriveopplæring. I tillegg har jeg hatt tre ungdommer på Tweed River High School. Dette har gitt meg innblikk i deler av det australske skolesystemet. Min skole i Tromsø, Selnes skole, har de siste to årene arbeidet spesielt med Early Years Literacy Program (EYLP) for å styrke lese- og skriveopplæringen. Ettersom dette programmet har sin opprinnelse i Australia (delstaten Victoria), var det svært interessant for meg å studere undervisningsopplegget ved en australsk skole. Hva er suksessfaktorene, og hva kan overføres til den norske skolen? Som ellers i verden er det ingen enkle løsninger på skoleutfordringene, men stikkord for suksess ser ut til å være systematikk i alt pedagogisk arbeid, disiplin, arbeidsro, høy kompetanse blant lærerne og stor foreldreinnsats. Jeg vil peke på noen observasjoner som kanskje kan ha overføringsverdi til den norske skolen. Klasseledelse Disiplin er grunnlaget for godt arbeid i klasserommet. God klasseledelse, meget

7 tydelige regler for oppførsel og konsekvenser ved brudd på reglene var kjent for alle klassene. Sist på lista for konsekvenser var utvisning, visstnok stor effekt på oppførsel når eleven kom til det punktet. Elevene var svært høflig i sin kommunikasjon med læreren og med hverandre. Lærerne ble alltid tiltalt ved etternavn. Alle klasserom var svært ryddige, selv med over 30 elever i klassene. Flotte elevarbeider fra de fleste fagene preget rommene og gjenspeilet høy elevaktivitet. Flotte uniformer fra topp til tå ga også et godt inntrykk (en stor besparelse for foreldrene og null mobbing pga klesvalg). I følge rektor ved skolen, handler ro i klassen om at hver enkelt elev får muligheten til å arbeide på sitt nivå i rett tempo. Da blir det ikke behov for å lage trøbbel for de andre. Med andre ord et stort fokus på individrettet undervisning. Nivådeling Klassene jeg møtte hadde elever fra flere trinn. De ulike nivåene ble satt ut fra hyppig testing. Flere av elevene endret klasse i løpet av skoleåret på grunn av gode resultater, og alle fokuserte på fremgang for hver enkelt elev. Her brukte skolen (også High school) awards små diplomer som beskrev stor innsats og oppnådd nivå. Med slike utmerkelser i sekken hjem var det vanlig at foreldrene ga sitt barn en premiering hjemme også (en spesiell god middag, øvrige familie får vite om prestasjonen). I tillegg delte rektor ut Principals award en gang i måneden til en elev som hadde spesielt stor fremgang faglig eller sosialt. Dette var tydeligvis en viktig motivasjonsfaktor for elever både på Primaryog High School-nivå. Forberedelsene til testing og nasjonale prøver var grundige. Elevene øvde på testsituasjonen og lærte strategier for å løse oppgavene i forkant av de virkelige testene. Kan det forklare noe om de gode nasjonale resultatene? Motiverte barnehagebarn Barnehagebarn (4 5 åringer) var to dager i uka på skolen, og de mest skolemodne hadde allerede begynt i første- klassen. Jeg møtte derfor elever i Year 1 på 5 og 6 år som kunne lese og skrive. Motivasjonen var på topp og de holdt konsentrasjonen på en imponerende måte gjennom en lang undervisningsperiode. Læreren ga elevene tid til å reflektere hvor de var i læringsprosessen og var hele tiden nøye med de positive tilbakemeldingene, både på atferd og fag. Disse små elevene viste tydelig sine evner til å lære, og som uten tvil var en god investering i det videre skoleløpet. Her var samarbeidet mellom barnehage og skole svært tett og ga trygge rammer for vekst og trygghet. Overgangen mellom barnehage og skole så ut til å være naturlig, ungene fikk en fleksibel start ut fra modenhetsnivået. Foreldreinnsats Aktiviteter i denne småklassen var avhengige av hvor mange frivillige (oftest mødre og bestemødre) som hjalp til i timene. Der elevene hadde spesielle problemer i innlæringen, ble det satt inn intensive lesekurs i uker for at elevene ikke skulle havne akterut i forhold til de andre elevene. Disse elevene fikk ca 2,5 timer i uka med spesial- 7

8 pedagog. Skolen forventet at 50 % av innsatsen skulle skje hjemme og foreldrene fikk en god innføring i hvordan de skulle gjøre sin del av oppgaven. Skolen inkluderte foreldrene sterkt i denne delen av opplæringen og var svært bevisst på ansvarsfordelingen. I denne spesialundervisningen var det veldig tydelig hvilket nivå eleven til enhver tid var på, slik at eleven ble bevisstgjort på egen innsats og fremgang. Ved tidlig innsats, var det i følge rektor svært lite behov for tradisjonell spesialundervisning oppover i klassene. Med gode lese-og skriveferdigheter klarte elevene seg godt i de andre fagene også. Derfor ble det ikke brukt særlige ressurser til spesialundervisning i de høyere klassene. Et problem var at alle elevene blir så ivrige lesere at rektor hadde problemer med å skaffe nok penger til innkjøp av nye bøker til biblioteket. Økonomien for de offentlige skolene i Australia er svært stram og foreldrene må gjøre en stor innsats for skolen sin. De har ansvar for kantinesalg og salg av uniformer. I tillegg betaler foreldrene for skolemateriell og alle ekskursjoner (ca kr i året). Offentlige skoler er derfor på ingen måte gratis. Foreldre med svært dårlig økonomi kan søke om støtte til disse utgiftene. Ellers har som kjent Australia et stort innslag av private skoler som er svært kostbare og som vanlige lønnsmottakere sjelden har økonomi til å velge. Skoleledelse Det ingen felles læreplan for de seks delstatene i Australia, men den nye føderale regjeringen har varslet en felles plan for hele landet. Etter å ha bodd på grensa mellom Queensland og New South Wales, er mitt inntrykk at det er store forskjeller mellom læreplanene og hvordan skolene drives. Felles for alle skolene er imidlertid testing, nivådeling og nasjonale prøver. Målene er tydelige for hva elevene skal lære og kjent for alle i skolemiljøet. I følge foreldrene jeg snakket med, er skolens kvalitet og utvikling svært avhengig av hva slags ledelse skolen har. En aktiv og utviklingsvillig rektor er en forutsetning for kvalitet og fokus på enkelteleven. Et år i utlendighet har vært en nyttig opplevelse på mange måter. Et fugle perspektiv på egen virksomhet gjennom studier og skolebesøk, inspirerer til refleksjoner om mitt framtidige skole lederarbeid. Noen av suksess faktorene fra den australske skolen kan lett over føres norsk skole uten store kostnader. n Gutter fra Terranora i skoleuniform. 8

9 Elever ved Sogndal vidaregåande skule i en aktiv læringsarena i biblioteket. Foto Ragnvald Søgnesand. Bibliofil i vgs-bibliotek også Biblioteket skal være et aktivt inspirasjons- og kraftsenter i den videregående skolen. Det hjelper at biblioteket har et godt biblioteksystem, som muliggjør aktiv nettbasert bruk av biblioteket. Dette uansett om elever og lærere jobber hjemmefra eller i skolens lokaler. Med katalogen søkbar i internett, og med mulighet for å administrere egne lån og reserveringer, blir biblioteket enda mer attraktivt for brukerne. Med Bibliofil får også de bibliotekansatte et godt verktøy til å møte en travel hverdag, og mange velger å tilby selvbetjent utlån og innlevering, for å frigjøre tid til rådgiving og andre krevende oppgaver. Kontakt oss for mer informasjon om løsninger for vgs-bibliotek! levert av Bibliotek-Systemer AS. Postboks 2093, 3255 Larvik Te l e f o n : Te l e f a k s : I n t e r n e t t : h t t p : / / w w w. b i b s y s t. n o E - p o s t : f i r m askolelederen p o s b i b7-08 s y s t. n9o

10 Skolelederen som i nsp Denne artikkelen er hentet fra boka Skoleledelse skolen som organisasjon (Fagbokforlaget 2008). Forfatterne er Jon-Arild Johannessen og Bjørn Olsen. Bjørn Olsen er siviløkonom med doktorgrad i entrepenørskap fra NTNU og professor i organisasjon og ledelse ved Handelshøyskolen i Bodø. Jon-Arild Johannessen er professor i kunnskapsledelse ved Handelshøyskolen BI. Skolelederen skal ikke bare vise lederskap overfor de ansatte på skolen. Han skal også være inspirator for elevene på skolen. For begge disse to gruppene vil resultatene være betinget av skolelederen som inspirator, hvordan han motiverer, den kreativitet han klarer å få frem, de relasjoner han utvikler og det kommunikasjonsklima han skaper. Kunnskap om kreativitet, motivasjon, kommunikasjon og påvirkning vil derfor være avgjørende for skolelederen som inspirator. Elevenes prestasjoner i et globalisert kunnskapssamfunn, hvor sammen likninger på tvers av land og kulturer er et ansvar som den enkelte skole leder må dele med myndighetene, setter rammer for skolelederens virksomhet. Uansett rammer skal den enkelte skoleleder gjøre det beste ut av de knappe ressurser som til enhver tid står til hans disposisjon. Dette gjør skolelederen til virksomhetsleder på den enkelte skole. Som virksomhetsleder skal skolelederen være coach og 10 mentor for de ansatte for å utløse det potensialet den enkelte har. I større skoler hvor skolelederen ikke kan være coach for alle ansatte, skal han sørge for at denne funksjonen er ivaretatt. Som virksomhetsleder skal skolelederen også peke på de mål som skal oppnås, både materielle og ikke-materielle mål. Balansert målstyring balanserer mellom materielle og ikke-materielle drivkrefter for å nå mål, og det blir derfor en viktig oppgave for skolelederen. I utviklingen hvor mål settes og ressurser tildeles, vil det med stor sannsynlighet oppstå både maktspill og konflikter. Skolelederen som virksomhetsleder må derfor utvikle en grunnleggende kompetanse innenfor makthåndtering og konflikthåndetering. For å realisere kravene fra omverden, både de reformene som pålegges skolesystemet, og de forventningene som nærmiljøet har til skolen, må skolelederen også fungere som endringsleder. For å si det metaforisk har s kolelederen nok styringsrett til å føre de ansatte ned til elva, men styringsretten gir ham ingen muligheter til å tvinge noen til å drikke. Metaforen må forstås som den er, et bilde på noe. For å fungere som endringsleder må skolelederen forstå hvordan skolen fungerer som organisasjon, samt forstå hvordan endringer skjer i et globalisert kunnskapssamfunn. Som endringsleder er skolelederen avhengig av de enkelte team i skolen. Han må derfor fremme teamprestasjonene slik at endringsprosesser kan iverksettes. For at dette skal fungere effektivt, er det nødvendig at skolelederen har et inngående kjennskap til hvordan erfaringsoverføring mellom team fungerer på en effektiv måte. Skolelederens evne og kompetanse som strategisk leder er nøkkelen til effektiv skoleledelse i en omverden hvor endringstakten og turbulensen er stor, og kravet til ny kunnskap hele tiden blir større. En klar forståelse av hva strategisk ledelse er, og hva det

11 spirator og strateg ikke er, vil være avgjørende for å lede den enkelte skole gjennom reformenes brottsjøer og de stigende forventningers misnøye. Skolelederen som strategisk leder er vel så viktig som å være inspirator i skolehverdagen. For å utføre funksjonen som strategisk leder, må skolelederen ha innsikt i følgende størrelser: situasjonsanalyse, strategiutforming, strategiimplementering og strategisk kontroll. Det er imidlertid kvaliteten i den enkelte skole som vil være den daglige indikator på om skolelederen utfører sitt lederskap effektivt. Skolelederen som kvalitetsleder er det operative nivå for enhver skoleleder. Kunnskap om total kvalitetsledelse, både prosessen og resultatet, er avgjørende for enhver skoleleder. Skolelederen kan verken som inspirator, som virksomhetsleder, som endringsleder, som strategisk leder eller som kvalitetsleder, gjøre seg selv til innovatør i sin skole. Skolelederen som innovasjonsleder er en viktig funksjon, fordi enten skaper skoleledelsen det nye som de kan utvikle skolen i forhold til, eller så må de tilpasse seg de rammene som andre skaper. Den første innfallsvinkelen gir større mulighetsrom og handlingsrom, mens den siste innfallsvinkelen begrenser lederskapet til å administrere de rammene som andre setter for ens handlingsrom. Det er en kvalitativ forskjell på å være leder og å være administrator. Skolelederen velger selv om han vil reduseres til en sekretær som administrerer andres beslutninger, eller om han vil ta ledelsen i skolen og utøve lederskap. Konsekvensen av hans valg får imidlertid alle i og utenfor skolen bære konsekvensene av. Denne boken [som dette avsnittet er hentet fra] peker ut retningen for hvordan skolelederen kan ta lederskap og utøve effektiv skoleledelse. Lærerne må være hovedagenter for de endringene som er nødvendige for å utvikle en effektiv og fremtidsrettet skole. Samtidig så er det elevene som er i fokus for endringene. En effektiv skole er definert av Sammons et al. (1995:8) med elleve karakteristika: 1 Profesjonell skoleledelse 2 Felles visjon og mål 3 En lærende kultur 4 Fokus på undervisning og pedagogikk 5 En klar hensikt med undervisningen 6 Høye forventninger 7 Klare og tydelige tilbakemeldinger på utførelsen av arbeidet og adferd 8 Evaluere og formidle prestasjoner på alle nivåer 9 Arbeide med elevenes selvbilde 10 E n meget sterk kontaktflate mellom skole og h jemmemiljø 11 K ontinuerlig kompetanseutvikling for lærerne og skoleledelsen Alle stemmer er like viktige! ReSound modex er vårt nye hørselstekniske hjelpemiddel. Med god lydkvalitet og ergonomisk utforming gir modex det beste utgangspunktet for aktiv læring. Brukervennlig grip-og-tal knapp, høytlesingsfunksjon og ingen ytre antenner er noen av egenskapene modex tilbyr. modex-studentmikrofoner er et svært godt alternativ når alle skal bli hørt. GN ReSound AS, telefon , 11

12 Lærere sprer leseglede Lærere er en viktig målgruppe skal ny barne- og ungdomslitteratur nå ut til barna. Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger har utarbeidet flere metoder for å nå lærerne. Pilotprosjektet Leseglederne er ett av dem. Tekst: Kjetil S. Grønnestad Klassiske barnebøker som Pippi, Knerten og Emil selger seg selv. Men mange vil vite mer om den nye barne- og ungdomslitteraturen, ikke minst foreldre på foreldremøter. Slikt informasjonsarbeid har Lesesenteret ikke kapasitet til å drive selv. Det gjør nettverket av lesegledere for dem. Kort fortalt er en lesegleder en lærer eller førskolelærer som er kurset i barne- og ungdomslitteratur, og som kan kontaktes for å holde informasjonsmøter. Når for eksempel foreldre henvender seg til oss på Lesesenteret, kan vi vise dem videre til leseglederne, forteller Trude Hoel ved Lesesenteret, som sammen med kollega Anne Håland står bak pilotprosjektet. Det at leseglederne er lærere eller førskolelærere er en stor fordel. De kjenner elevenes behov, de vet hva lærerne trenger, og de vet hva foreldrene ønsker. På foreldremøtene får foreldrene lista over bøkene som leseglederne presenterer, forteller hun videre. Det å bruke en lesegleder skal være lite kostnadskrevende, men samtidig være attraktivt for leseglederen selv. Å få besøk av en lesegleder koster kr 750 for arrangøren, for eksempel foreldre gruppa. I tillegg betaler Rogaland -fylkesbibliotek kr 500, slik at leseglederen får kr 1250 for jobben. Da har hun sørget for en time med litteraturformidling. Å etablere nettverk er også viktig. Leseglederne skal ikke føle seg alene. To ganger i året møtes de for å diskutere, få faglig oppdatering og utveksle idéer. Et leseglederkorps krever lite organisering. Leseglederne presenterer seg selv på nettet, og i brosjyren Få besøk av en lesegleder. Der forteller hver enkelt hva slags litteratur hun presenterer, hvilke klassetrinn og hvilket område hun dekker. Mobiltelefonnummer og Leseglederne er lærere og førskolelærere som har spesialisert seg på leseutvikling og lesestimulering. De presenterer barne- og ungdomsbøker til både voksne og barn. Foto: Leif E. Måsvær. 12

Ungdomstrinn i utvikling. 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere. Internett:

Ungdomstrinn i utvikling. 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere. Internett: Ungdomstrinn i utvikling 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere Internett: Questback 1.samling - oppsummering Delen om organisasjonslæring ved Knut Roald får svært gode tilbakemeldinger Skoleeiere

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

SAK er språkkommune fra høsten 2017

SAK er språkkommune fra høsten 2017 SAK er språkkommune fra høsten 2017 Hva er språkkommuner? Språkkommuner er et tilbud om støtte til utviklingsarbeid knyttet til språk, lesing og/eller skriving. Kommuner og fylkeskommuner kan søke om å

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

TIMSS 2011. Skolespørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011

TIMSS 2011. Skolespørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 i k Identification Identifikasjonsboks Label TIMSS 2011 Skolespørreskjema 8. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 j l Innledning Din skole har sagt seg villig til

Detaljer

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften

Detaljer

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter

Detaljer

STRATEGISK PLANDOKUMENT FOR FURUSET SKOLE Furuset skole skal være en skole i utvikling, tilpasset den enkelte elev uansett bakgrunn.

STRATEGISK PLANDOKUMENT FOR FURUSET SKOLE Furuset skole skal være en skole i utvikling, tilpasset den enkelte elev uansett bakgrunn. STRATEGISK PLANDOKUMENT FOR FURUSET SKOLE 2015-2018 Furuset skole skal være en skole i utvikling, tilpasset den enkelte elev uansett bakgrunn. 1 SATSING PÅ GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER. Furuset skole har

Detaljer

STRATEGISK PLANDOKUMENT FOR FURUSET SKOLE 2014-2017. Furuset skole skal være en skole i utvikling, tilpasset den enkelte elev uansett bakgrunn.

STRATEGISK PLANDOKUMENT FOR FURUSET SKOLE 2014-2017. Furuset skole skal være en skole i utvikling, tilpasset den enkelte elev uansett bakgrunn. STRATEGISK PLANDOKUMENT FOR FURUSET SKOLE 2014-2017 Furuset skole skal være en skole i utvikling, tilpasset den enkelte elev uansett bakgrunn. 1.1 Brukerperspektivet: På Furuset skole er elevenes grunnleggende

Detaljer

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon Politikkdokument om skole Vedtatt av Lærernes Yrkesorganisasjons sentralstyre 16 juli 2016 Lærernes Yrkesorganisasjon `s politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 MED FOKUS PÅ KUNNSKAP OG GLEDE Innhold og hovedpunkter Litt om skolen og læringsmiljøet Forventninger og satsingsområder Samarbeid skole hjem Foreldremøtene høsten

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Nordstrand skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG...

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG... Kvalitetsrapport Kjøkkelvik skole 2017 Innholdsfortegnelse OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 SKALAFORKLARING...3 PUBLISERINGSREGLER...3 TRIVSEL...4

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Sandgotna skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Hellen skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4 Støtte

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4 3 Læringsmiljø...

Detaljer

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og

Detaljer

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst

Detaljer

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning Kjære lærer! Takk for den jobben du gjør hver dag for at dine elever skal lære noe nytt og utvikle sine ferdigheter og talenter! Ungdomsskolen

Detaljer

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D. Spesial- og sosialpedagogisk

Detaljer

Samarbeid mellom skole og hjem. serie HEFTE. Nr

Samarbeid mellom skole og hjem. serie HEFTE. Nr Samarbeid mellom skole og hjem serie Nr. 1 2005 www.utdanningsforbundet.no Innhold Forord............................. 4 En god dialog...................... 5 Informasjon, dialog og medvirkning.. 7 Utfordringer.......................

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Stasjonsfjellet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Maridalen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Maridalen skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Maridalen skole Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4 Elevenes grunnleggende

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE

Detaljer

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Identification Identifikasjonsboks Label TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Elevspørreskjema 9. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo e IEA, 2014 Veiledning

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Apalløkka skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Apalløkka skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Apalløkka skole Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4 Elevenes grunnleggende

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

52 før du søker 56 søknadsprosessen 58 udirs studiekatalog 66 rektorutdanning

52 før du søker 56 søknadsprosessen 58 udirs studiekatalog 66 rektorutdanning 52 før du søker 56 søknadsprosessen 58 udirs studiekatalog 66 rektorutdanning søk videreutdanning kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere. Strategien varer frem til

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

Oppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø:

Oppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø: Strategisk plan for Hordvik skole 2012-2016. 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: En inkluderende skole med vekt på faglig og personlig utvikling, hvor trygghet, tillit og trivsel er sentralt.

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 3 2.1 Elever og ansatte... 3 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4

Detaljer

MØTEREFERAT. Sheraz Akhtar Wenche N. Lund

MØTEREFERAT. Sheraz Akhtar Wenche N. Lund MØTEREFERAT Møte: FAU møte # 1-2016-2017 Møtedato: 26-09-2016 Sted: Rommen Skole Antall sider: 2 Referent: Tilstede fra ledelsen Sheraz Akhtar Wenche N. Lund Til stedet: 31 Meldt fravær: 15 Umeldt fravær:

Detaljer

Ukebrevet BARNEHAGEN FELLES

Ukebrevet BARNEHAGEN FELLES Observasjonsuker i småskolen for skolestartere: Ukebrevet Uke 43 (19/10 25/10) BARNEHAGEN Uke 45 og 46 er observasjonsuker for de som søker skoleplass her fra neste skoleår. Se vedlegg for tider. Husk

Detaljer

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune BAKGRUNN Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som et satsingsområde. Fagplanen

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale

Detaljer

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se Prikkeregler i brukerveiledningen. Trivsel Utvalg År Prikket Sist oppdatert Jønsberg videregående skole (Høst 2016)_1 Høst 2016 09.01.2017 Jønsberg videregående skole (Høst 2015) Høst 2015 02.02.2016 Hedmark fylkeskommune (Høst 2016) Høst 2016

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Tilstandsrapport for kommunale barnehager og grunnskoler i Ås Saksbehandler: Hildegunn Sandvik Saksnr.: 15/

Tilstandsrapport for kommunale barnehager og grunnskoler i Ås Saksbehandler: Hildegunn Sandvik Saksnr.: 15/ Ås kommune Tilstandsrapport for kommunale barnehager og grunnskoler i Ås 2014 Saksbehandler: Hildegunn Sandvik Saksnr.: 15/01487-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og kultur 20.05.2015

Detaljer

Velkommen til førskoledag!

Velkommen til førskoledag! Velkommen til førskoledag! Lærere på 1. trinn Linn Pedersen Espen Vindheim Monika Angelvik (SFO) Velkommen til foreldremøte! Rektor: Siv Nyegaard Avdelingsleder 1. 4. trinn: Tina Teigland Avdelingsleder

Detaljer

Ledelse av et inkluderende læringsmiljø. Lars Arild Myhr - SePU

Ledelse av et inkluderende læringsmiljø. Lars Arild Myhr - SePU Ledelse av et inkluderende læringsmiljø Lars Arild Myhr - SePU Disposisjon Begrepet læringsmiljø Læringsmiljø og læringsutbytte Skole hjem samarbeid Opplæringa skal opne dører mot verda og framtida og

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 8. klasse

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 8. klasse Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Skolespørreskjema 8. klasse Veiledning Din skole har sagt seg villig til å delta i TIMSS 2003, en stor internasjonal studie

Detaljer

Kunnskapsdepartementet v/avdelingsdirektør Kjetil Moen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo

Kunnskapsdepartementet v/avdelingsdirektør Kjetil Moen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Kunnskapsdepartementet v/avdelingsdirektør Kjetil Moen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Saksbehandler Vår dato 06.10.2009 Vår referanse 09/387-2 Ingebjørg Johannessen Deres dato 05.06.2009 Deres referanse 2000902951-/SRM

Detaljer

Realfagsstrategi Trones skole

Realfagsstrategi Trones skole Realfagsstrategi Trones skole 2016-2019 1 2 Bakgrunn for planen Sandnes er en av 34 kommuner som Utdanningsdirektoratet har valgt ut til å være realfagskommuner i 2015. I følge kunnskapsminister Torbjørn

Detaljer

ELVERUM UNGDOMSSKOLE

ELVERUM UNGDOMSSKOLE ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På

Detaljer

Nygård Skole. Samhandlingsplan. Nygård skole. Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen. Tlf: 55568060

Nygård Skole. Samhandlingsplan. Nygård skole. Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen. Tlf: 55568060 Nygård skole Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen Tlf: 55568060 GENERELL DEL 3 OVERORDNEDE FØRINGER OG MÅL 4 NÅR EN EPISODE HAR OPPSTÅTT 5 VED TRUSLER OG/ELLER UTØVING AV VOLD: 7 NYGÅRD SKOLE - GRUNNSKOLEN

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling. Noen forskningsfunn. Pulje 1, samling 4 Høsten 2014

Ungdomstrinn i utvikling. Noen forskningsfunn. Pulje 1, samling 4 Høsten 2014 U Ungdomstrinn i utvikling Noen forskningsfunn Pulje 1, samling 4 Høsten 2014 1 Hvem dokumenterer hva? Rapporter fra NIFU Rapportering to ganger i året fra NTNU Oppsummering fra samlinger Sluttrapport

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Rommen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Rommen skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Rommen skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Velkommen til 8. trinn

Velkommen til 8. trinn Velkommen til 8. trinn Møtets formål Fellesorientering for alle klasser Orientering om den enkelte klasse Referat: www.nes.-ak.kommune.no Vormsund ungdomsskole/foresatte Velkommen Kort presentasjon av

Detaljer

Godeset skole KVALITETSPLAN

Godeset skole KVALITETSPLAN Godeset skole KVALITETSPLAN 2011-2015 1 ! Innledning Godeset skole har våren 2010 utarbeidet denne kvalitetsplanen. Planen skal være et forpliktende dokument, og et styringsredskap for skolens driftsstyre,

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

Vurderingskonklusjon: Gimle Dato:

Vurderingskonklusjon: Gimle Dato: Sosial kompetanse/ psykososialt læringsmiljø (O) Lesing (S) Skolen utvikler elevenes sosiale kompetanse gjennom - en felles strategi i den sosialpedagogiske planen, programmet ART (for enkelte elevgrupper

Detaljer

Moelv ungdomsskole STIL SAMARBEID-TRIVSEL-INNSATS- LÆRING

Moelv ungdomsskole STIL SAMARBEID-TRIVSEL-INNSATS- LÆRING Moelv ungdomsskole STIL SAMARBEID-TRIVSEL-INNSATS- LÆRING MUSK KORT OM SKOLEN: 296 elever 30 lærere (rådgiver, sosiallærer, spesialpedagogisk ansvarlig) Sekretær, skoleleder og assisterende skoleleder

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U»

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» God leseutvikling på 1. og 2. trinn «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» Språkleker på 1. trinn hvorfor? De fleste barnehager er gode på språkstimulering det er viktig at skolen viderefører

Detaljer

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Mål for kvalitet i opplæringen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst 2016 06.01.2017 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 19 33 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Hva er suksessfaktorene for å heve matematikkkompetansen. til norske elever? Hvilken kompetanse skal eleven få? Oversikt. Hva påvirker elevens læring?

Hva er suksessfaktorene for å heve matematikkkompetansen. til norske elever? Hvilken kompetanse skal eleven få? Oversikt. Hva påvirker elevens læring? Hva er suksessfaktorene for å heve matematikkkompetansen til norske elever? Oversikt Hvordan skal vi arbeide med faget slik at elevene får en kompetanse som bærer, fremfor kortsiktig avkastning ved å pugge

Detaljer

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver Kurskatalog 1 Innhold 2 Tjenester vi tilbyr 3 Administrative kurs 4 Grunnleggende pedagogisk bruk 5 Pedagogisk superbruker 6 Planlegging og vurdering 7 Vurdering i itslearning 8 Småtrinnet 9 Skoleledelse

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Kvaliteten i skolen. Professor Thomas Nordahl Danmark,05.08.08

Kvaliteten i skolen. Professor Thomas Nordahl Danmark,05.08.08 Kvaliteten i skolen Professor Thomas Nordahl Danmark,05.08.08 Utfordringer i grunnopplæringen Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i

Detaljer

utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø:

utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: 9a-1: Elevane sitt skolemiljø Alle elevar i grunnskoler og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

Tveita skole. Strategisk plan 2015

Tveita skole. Strategisk plan 2015 Tveita skole Strategisk plan 2015 Historikk 2007-2014 Aktivitetsplan for strategiske mål & initiativ 2015 Her vi bor høyt oppå byens tak, høye åser ligger bak Fjorden ligger langt der uti vest, sola skinner

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Nordstrand Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE 2012 2016 1. SKOLENS VERDIGRUNNLAG 1.1 Visjon for Åstveit skole Bergen kommunes visjon: "Kompetanse for alle i mulighetenes skole." "Rom for alle-blikk for den enkelte."

Detaljer

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Hatlane skole og SFO Hatlane skole (tidl. Nørvasund skole) er en skole som startet i 1931. På 1990-tallet ble skolen slått sammen med Ratvikåsen spesialskole.

Detaljer

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel Kulturendring og motivasjon i klasserommet - med Klasse 10B som eksempel Den store utfordringen Det høye frafallet på videregående skole er et rop etter muligheten til å få en mer relevant og praktisk

Detaljer

Li skoles strategiske plan 2012/ /16

Li skoles strategiske plan 2012/ /16 Li skoles strategiske plan 2012/13-2015/16 Innledning Den strategiske planen for Li skole er en 4-årig plan i samsvar med Plan for kvalitetsutvikling i Bergen kommune. Den bygger på nasjonale og kommunale

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Midtstuen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Midtstuen skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Midtstuen skole Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå, lære

Detaljer

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Skolens visjon: Nes videregående skole er en foretrukket skole fordi: - Skolen har attraktive tilbud - Opplæringen er framtidsrettet og holder

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Tokerud skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Tokerud skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Tokerud skole Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå, lære

Detaljer

Skole ID: Skolespørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Skole ID: Skolespørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Skole ID: Skolespørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer