Videreføring av forskrift om forbud mot bonusprogrammer i innenriks luftfart vurdering av vilkårene i konkurranseloven 14

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Videreføring av forskrift om forbud mot bonusprogrammer i innenriks luftfart vurdering av vilkårene i konkurranseloven 14"

Transkript

1 Notat Til: Fra: Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Konkurransetilsynet Dato: Videreføring av forskrift om forbud mot bonusprogrammer i innenriks luftfart vurdering av vilkårene i konkurranseloven Innledning Det rettslige spørsmålet som skal drøftes er hvorvidt vilkårene i konkurranseloven 14 for eventuelt å videreføre bonusforskriften, er oppfylt. Vurderingen foretas på bakgrunn av Fornyings, administrasjons- og kirkedepartementets ("FAD") bestilling i e-post 16. desember 2011 til tilsynet: "[Departementet] viser til tilsynets presentasjon 12. desember av sin rapport om bonusprosjektet i luftfarten. Av presentasjonen gikk det fram at tilsynet har vurdert de konkurranseøkonomiske virkningene av forskriften om forbudet mot å opparbeide bonus i innenriks luftfart. Tilsynet har imidlertid ikke konkludert med hensyn til om vilkårene i konkurranseloven 14 fortsatt er oppfylt og om tilsynet vil tilrå at forskriften oppheves eller ikke. Departementet ber om at tilsynet foretar en slik vurdering." Problemstillingen drøftes på bakgrunn av Konkurransetilsynets vurderinger av utviklingen i markedet for innenriks luftfart som er gjennomført i prosjektet, og den argumentasjon som er fremført fra SAS for at vilkårene for å opprettholde forbudet mot bonusprogrammer ikke lenger er til stede, jf. bl.a. brev fra advokatfirmaet Schjødt v/advokat Jan Magne Juul-Langseth 10. august 2011 og 11. januar Vurderingen tar som utgangspunkt at forskriftshjemmelen i konkurranseloven 14 ikke strider mot f.eks. EØS-avtalen art. 36 eller annen relevant EØS-lovgivning. Notatet er lagt opp slik at det i punkt 2 gis en nærmere beskrivelse og tolkning av hjemmelsgrunnlaget for bonusforskriften. I punkt 3 foretas det en konkret vurdering (subsumsjon) av de faktiske forhold i flymarkedet, slik Konkurransetilsynet vurderer disse, opp mot hjemmelsgrunnlaget slik dette er gjennomgått i punkt 2. I punkt 4 gis noen betraktninger knyttet til forvaltningsrettslig ugyldighet. 2. Generelt om vilkårene i konkurranseloven Oversikt, bakgrunn og problemstillinger Konkurranseloven 14 lyder:

2 2 "Dersom det er nødvendig for å fremme konkurransen i markedene, kan Kongen ved forskrift gripe inn mot vilkår, avtaler og handlinger som begrenser eller er egnet til å begrense konkurransen i strid med lovens formål." Bestemmelsen kan sies å inneholde 3 hovedvilkår; det må for det første foreligge en atferd (vilkår, avtaler eller handlinger) som "begrenser eller er egnet til å begrense konkurransen" (2.2), den eventuelle konkurransebegrensningen må være i strid med lovens formål (2.3), og inngrep i form av bruk av forskriftshjemmelen må være "nødvendig for å fremme konkurransen i markedene" (2.4). I tillegg må det tas hensyn til ulovfestede prinsipper om forholdsmessighet mellom de mål som søkes oppnådd og de tiltak som benyttes. Rettskildemateriale som kan bidra til tolkningen av bestemmelsen, er nokså begrenset. Bestemmelsen har sin bakgrunn i et forslag fra et mindretall 1 i Konkurranselovutvalget, for å ivareta behovet for regulering av konkurransebegrensende atferd som ikke faller inn under forbudene i 10 eller 11. Om forståelsen av rekkevidden av bestemmelsen, er det av interesse å se på forslagsstillernes begrunnelse for bestemmelsen: " selv om det saklige virkeområdet for en forbudsbestemmelse tilsvarende EØS-avtalen artikkel 54 i hovedsak vil tilsvare virkeområdet for gjeldende 3-10 i konkurranseloven, så vil 3-10 i enkelte relasjoner gå lengre og være mer fleksibel enn et forbud mot utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling. En forbudsbestemmelse tilsvarende artikkel 54 kommer kun til anvendelse overfor aktører som har en dominerende stilling i markedet. Bestemmelsen forbyr ikke skadelig atferd når det ikke kan påvises ensidig eller kollektiv markedsdominans. Ei heller gir den konkurransemyndighetene hjemmel til å (forskrifts-)regulere rammevilkårene generelt for alle aktører. Dette kan for eksempel være aktuelt når samfunnsøkonomiske hensyn tilsier at insentivene til alle aktørene i bestemte markeder eller bransjer bør reguleres. Etter disse medlemmenes oppfatning er den viktigste grunnen til at det er behov for en hjemmel til å regulere markedene gjennom generelle bestemmelser gitt i forskrift, at det kan være behov for å iverksette konkurransefremmende tiltak i et marked selv om det ikke foreligger dominans eller kan bevises utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling. Det vil for eksempel kunne være tilfelle dersom det i hele eller store deler av en bransje har utviklet seg en salgs- eller innkjøpspolitikk som stenger konkurransevillige aktører ute eller som låser kunder inne på en slik måte at konkurransen begrenses uten at det kan påvises at noen aktør har en dominerende posisjon eller at de har samarbeidet innbyrdes. I slike tilfeller vil det kunne være aktuelt å gripe inn og forby en innarbeidet konkurransebegrensende praksis i bransjen for å legge til rette for å stimulere til effektiv konkurranse. En generell regulering kan også være mest hensiktsmessig fordi den sikrer like rammebetingelser for alle aktører i vedkommende bransje." 2 (Vår kursivering) Departementet sluttet seg til mindretallets forslag. Departementet uttalte at " forbudene i utkastet til 10 og 11 vil omfatte de fleste tilfeller som det har vært aktuelt å gripe inn overfor etter konkurranseloven , men at det likevel ikke kan utelukkes at 1 Utvalgsmedlemmene medlemmene Magne Eek, Morten Eriksen, Stein Reegård, Elisabeth Roscher og Steinar Undrum. 2 NOU 2003: 12 side 69.

3 3 det kan forekomme atferd som faller utenfor forslaget til 10 og 11, men som det av hensyn til konkurransen i markedet likevel vil være ønskelig å forby. Det kan være tilfelle i markeder der det har utviklet seg en praksis som er konkurransebegrensende uten at forbudene i utkast til 10 og 11 kommer til anvendelse, eller det er vanskelig å bevise at forbudene brytes. Det kan gjelde salgsvilkår som hindrer nye aktører å komme inn på markedet, eller lojalitetsordninger som hindrer kundene å bytte mellom ulike leverandører. Bestemmelsen kan også anvendes i markeder der et foretak, for eksempel et dominerende foretak, bryter utkastets 11, og flere andre foretak nytter samme konkurransebegrensende forretningsmetoder uten å rammes av forbudene, fordi de ikke har en dominerende posisjon i markedet. Departementet mener på denne bakgrunn at det kan være behov for en forskriftshjemmel som åpner for regulering av de generelle rammebetingelsene for aktørene i et marked med mangelfull konkurranse, hvis dette skulle vise seg nødvendig ut fra lovens formål. Departementet mener også, i likhet med mindretallet, at en generell regulering gjennom forskrift vil være mest hensiktsmessig i slike tilfeller, fordi den sikrer like rammebetingelser for alle aktører i vedkommende bransje". 3 (Vår kursivering). Forskriftshjemmelen ble ikke gjenstand for nærmere diskusjon under den videre behandlingen av lovforslaget. 4 Forarbeidene gir som det fremgår av de siterte uttalelser begrenset veiledning for spørsmålet om rekkevidden av forskriftshjemmelen, herunder spørsmålet om forskriftshjemmelens eventuelle "nedre grense". Det fremgår f.eks. ikke av forarbeidene hvorvidt det i forskriftshjemmelen må innfortolkes et merkbarhetsvilkår i konkurransebegrensningskriteriet. Noen slutninger på mer generelt grunnlag kan imidlertid utledes fra forarbeidene. Bestemmelsens forhistorie viser at forskriftshjemmelen er av en noe særegen karakter, sammenlignet med de sentrale forbudsbestemmelser i 10 og 11 og det harmoniseringsformålet som stod sentralt i arbeidet med ny konkurranselov For det første står bestemmelsen noe på siden av det sentrale harmoniseringsformålet bak konkurranseloven For det andre innebærer bestemmelsen et brudd med det rendyrkede forbudsprinsippet, og er i realiteten en videreføring av et element fra det tidligere kombinerte forbuds- og inngrepsregimet. For det andre indikerer forhistorien at lovgiver har ønsket å legge til rette for regulering av markeder og/eller inngrep mot markedsaktører på et noe mer fritt grunnlag enn det som følger av de sentrale forbudsbestemmelsene i 10 og 11, men uten at det er tale om en generell adgang til markedsregulering. Forarbeidene kan således oppfattes slik at lovgiver har tilsiktet å gi en nokså romslig forskriftshjemmel, for å ivareta behovet for å kunne gripe inn mot forhold i markedet som det av hensyn til konkurransen vil være ønskelig å forby. 5 Det synes derfor nokså klart at det fra lovgivers side har vært tilsiktet å innføre en forskriftshjemmel som skulle gi relativt god fleksibilitet med hensyn til å gripe inn mot generelle rammebetingelser i markeder med mangelfull konkurranse, når dette " vise[r] seg nødvendig ut fra lovens formål" Ot.prp. nr. 6 ( ) side 73. Innst.O.nr. 50 ( ). Ot.prp. nr. 6 ( ) side 73.

4 4 Også forfatterne av kommentarutgaven oppfatter bestemmelsen slik at den har en nokså vid rekkevidde: "Både ordlyden i 14 og uttalelsene i forarbeidene viser at bestemmelsen er ment å gi en vid adgang til å gripe inn mot uønsket, konkurranseskadelig atferd". 6 En beskrivelse av forskriftshjemmelen som "vid" eller "snever" bidrar imidlertid ikke særlig til forståelsen av bestemmelsen. Utgangspunktet bør heller tas i at det uansett er en grunnleggende forutsetning for anvendelse av forskriftshjemmelen at det må foreligge et konkurranseproblem i markedet som det finnes nødvendig å gripe inn mot. Departementets formulering i Ot.prp. nr. 6 ( ) s. 73 om "et marked med mangelfull konkurranse" tilkjennegir således at forskriftshjemmelen ikke strekker til, dersom det ikke lar seg påvise at konkurransen i markedet er mangelfull. Hva som menes med at konkurransen er mangelfull, er imidlertid ikke klart. Forarbeidenes formulering "mangelfull konkurranse" er i seg selv ikke særlig presis. Sammenholdt med lovens ordlyd og øvrige uttalelser i forarbeidene, bør det trolig vises forsiktighet med å legge for mye i denne formuleringen. Vurderingstemaene bør heller ta utgangspunkt i lovens ordlyd, og problematisere de enkelte elementer i forskriftshjemmelen. Hovedproblemene knytter seg da i første rekke til konkurransebegrensningskriteriet og nødvendighetskriteriet. Verken ordlyd eller forarbeider gir noe klart svar på hvorvidt bestemmelsen stiller nærmere krav til hvor "problematisk" eller alvorlig konkurransesituasjonen i markedet må være for at forskriftshjemmelen er anvendelig. Spørsmålet er altså om det i bestemmelsen må innfortolkes en "terskel", dvs. om konkurranseproblemene må være av en viss kvalifisert art eller må overstige en nedre grense for at forskriftshjemmelen kommer til anvendelse. Denne problemstillingen må vurderes ut fra de nærmere vilkårene i bestemmelsen som presentert innledningsvis i Konkurransebegrensningsvilkåret - "begrenser eller er egnet til å begrense konkurransen" merkbarhetskrav? Det sentrale vurderingstemaet under konkurransebegrensningsvilkåret er om det foreligger "vilkår, avtaler og handlinger som begrenser eller er egnet til å begrense konkurransen", i strid med konkurranselovens formål. Typen atferd det kan gripes inn mot ("vilkår, avtaler og handlinger") er formulert vidt, og bonusprogrammer omfattes utvilsomt av den typen atferd som bestemmelsen kan benyttes mot. 7 Ettersom det er tilstrekkelig at den aktuelle atferden "er egnet til å begrense konkurransen", kan det neppe stilles særlig strenge krav til oppfyllelse av konkurransebegrensningsvilkåret. Trolig vil det være tilstrekkelig å påvise at den aktuelle atferd, bonusprogrammer, er av en type som etter økonomisk teori er egnet til å ha konkurransebegrensende virkninger. Det kan således ikke ses å være grunnlag for et strengt krav til årsakssammenheng mellom 6 7 Evensen/Sæveraas (red.), Konkurranseloven og EØS-konkurranseloven med kommentarer s SAS er enig i dette, jf. brev fra advokatfirmaet Schjødt v/ adv. Langseth 11. januar 2012 avsnitt

5 5 den atferd som reguleres og den konkurransebegrensende effekt. 8 Isolert sett representerer konkurransebegrensningsvilkåret derfor ikke noen særlig høy terskel for anvendelse av forskriftshjemmelen. En problemstilling er imidlertid som nevnt om det i konkurransebegrensningskriteriet må innfortolkes et merkbarhetskrav, tilsvarende som for forbudsbestemmelsen i 10. SAS synes å legge til grunn at det gjelder et slikt merkbarhetskrav. 9 Det er imidlertid ikke opplagt at det er grunnlag for å innfortolke et tilsvarende merkbarhetskrav i 14. Til støtte for et merkbarhetskrav kan anføres konsekvenshensyn; konkurransebegrensningsvilkåret bør tolkes likt innenfor ulike områder av konkurranseretten. Konsekvenshensynet rekker imidlertid ikke lenger enn likheten i regelgrunnlaget tilsier. En forskjell som kan ha betydning i så måte, er at 14 står noe på siden av harmoniseringsformålet som ligger til grunn for konkurranseloven Hensynet til harmonisering med EU/EØS-retten er derfor ikke noe argument for at det i konkurransebegrensningsvilkåret i 14 må innfortolkes et tilsvarende merkbarhetskrav som i 10. Forarbeidenes forutsetning om at forskriftshjemmelen kan benyttes i tilfeller hvor forbudene i 10 og 11 ikke kommer til anvendelse, dekker også de tilfeller hvor forbudet i 10 ikke kommer til anvendelse fordi merkbarhetskravet ikke er oppfylt. Uttalelsene i forarbeidene på dette punkt kan derfor forstås slik at konkurransebegrensningsvilkåret i 14 ikke inneholder et merkbarhetskrav. Også juridisk teori trekker i retning av at konkurransebegrensningskriteriet i 14 er forskjellig fra tilsvarende vilkår i 10 og 11, se Kolstad/Ryssdal, Norsk Konkurranserett bind I side 343: "Det fremgår av forarbeidene at 14 er ment å ramme atferd som ikke omfattes av forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid i 10 og forbudet mot misbruk av dominerende stilling i 11, men som det likevel er ønskelig å forby av hensyn til konkurransen på markedet (fotnote utelatt). Paragraf 14 legger således til grunn et annet kriterium for når en atferd "kan begrense konkurransen" enn 10 og 11." Den øvrige drøftelsen av 14 i Kolstad/Ryssdal s gir heller ikke holdepunkter for at det må innfortolkes noe merkbarhetskrav. Forfatterne synes på den andre siden riktignok i en annen relasjon å mene at det er tilstrekkelig å "sannsynliggjøre[ ] at den den atferd som vil forbys gjennom forskrift, påvirker konkurransen negativt". Det er også grunn til å trekke fram at gjeldende bonusforskrift ble innført på et tidspunkt hvor konkurranseforholdene allerede var betydelig forbedret sammenlignet med situasjonen da det opprinnelige forbudsvedtaket ble fattet i Til tross for dette ble det tilsynelatende ikke oppstilt noe krav om at konkurranseproblemene som følge av bonusprogrammer måtte være av spesiell kvalifisert art, som f.eks. krav til at det måtte være tale om "betydelige konkurranseproblemer" eller liknende merkbarhetskrav som vilkår for å anvende forskriftshjemmelen. Høringsnotatet la til grunn at "[e]n gjeninnføring av bonusprogrammer i norsk innenriks luftfart vil bidra til redusert konkurranse og et høyere prisnivå enn det som vi opplever i dagens marked", 10 underforstått at redusert konkurranse og høyere prisnivå har vært ansett som tilstrekkelig grunn til å gripe inn i for å fremme konkurransen i markedet. Heller ikke ved innføringen av forskrift om tilgang til boligannonsering på 8 SAS synes å være enig i dette rettslige utgangspunktet, jf. brev fra advokatfirmaet Schjødt 11. januar 2012 side 10, punkt første avsnitt (s. 9). 9 Jf. brev fra advokatfirmaet Schjødt 11. januar 2012 side 10, avsnitt Jf. Konkurransetilsynets høringsbrev til FAD 17. januar 2007 punkt 3.6 siste avsnitt (s. 9).

6 6 Internett er det kommet til uttrykk noe krav om at konkurransen må være merkbart begrenset for at forskriftshjemmelen kan anvendes. 11 Forvaltningspraksis gir således heller ikke støtte for å innfortolke et merkbarhetskrav i konkurransebegrensningskriteriet. Konkurransetilsynet finner på denne bakgrunn at det ikke foreligger grunnlag for at konkurransebegrensningsvilkåret i 14 inneholder et vilkår om at det bare kan gripes inn mot atferd som merkbart "begrenser eller er egnet til å begrense konkurransen". Et annet spørsmål er om konkurransebegrensningsvilkåret relaterer seg til hele det relevante markedet, eller om vilkåret også kan være oppfylt dersom den aktuelle atferd begrenser eller er egnet til å begrense konkurransen i deler av et marked. Verken ordlyd, forarbeider eller teori gir noe bidrag til spørsmålet. Uttalelsene i forarbeidene som sitert i punkt 2.1 er riktignok inne på tanken om det i deler av en bransje har utviklet seg en uheldig atferd, og tilkjennegir således at en konkurransebegrensning i deler av et marked vil kunne være tilstrekkelig for å gripe inn. En slik forståelse harmonerer for øvrig med grunnleggende hensyn i konkurranseretten. I mangel av andre holdepunkter bør det derfor legges til grunn at konkurransebegrensningsvilkåret kan være oppfylt også i de tilfeller hvor det bare er i deler av et marked at en atferd begrenser eller er egnet til å begrense konkurransen. 2.3 "i strid med lovens formål" Forskriftshjemmelen kan imidlertid bare brukes til inngrep mot konkurransebegrensninger "i strid med lovens formål". Vilkåret innebærer at det må foretas en vurdering av hvilken innvirkning bonusprogrammer har for en "effektiv bruk av samfunnets ressurser", jf. konkurranseloven 1. Det følger av 1 annet ledd at det skal "tas særlig hensyn til forbrukernes interesser". Sentralt i vurderingen av om bonusprogrammer begrenser eller er egnet til å begrense konkurransen i strid med lovens formål, er om slike programmer kan medføre samfunnsøkonomiske gevinster som mer enn oppveier den konkurransebegrensende virkningen. På generelt grunnlag synes det vanskelig å finne støtte i økonomisk teori for slike konklusjoner. Problemstillingen må imidlertid vurderes konkret for det aktuelle markedet og de aktuelle bonusprogrammers antatte virkninger. Ut fra alminnelig økonomisk teori er det imidlertid nærliggende å anta at vilkåret "i strid med lovens formål" ikke representerer en særlig høy nedre terskel for anvendelse av forskriftshjemmelen. Om vurderingen skal foretas ut fra konsumentvelferdsstandarden eller totalvelferdsstandarden, får neppe noen avgjørende betydning for utfallet av denne vurderingen. 11 Jf. høringsnotat fra FAD 25. mars 2009 Forslag til forskrift om tilgang til boligannonsering på Internett. I høringsnotatet er det lagt til grunn at "[n]ettportalens praksis utgjør en etableringshindring for nye aktører som ikke har tillatelse til eiendomsmegling" (s. 4), at "[n]ettportalenes praksis [ ] er egnet til å bidra til redusert konkurranse i markeder for tjenester knyttet til kjøp og salg av eiendom, og dermed høyere priser på slike tjenester", og at "[k]ravet om tillatelse til å drive eiendomsmegling fører videre til en begrensning i variasjonen av tjenesteomfang og kvalitet som tilbys boligselgerne" (s. 5) og at praksisen fører til "redusert innovasjon".

7 7 2.4 Nødvendighetsvilkåret - "nødvendig for å fremme konkurransen i markedene" Forskriftshjemmelen i konkurranseloven 14 kommer bare til anvendelse dersom inngrep mot den aktuelle markedsatferden er nødvendig for å fremme konkurransen i markedene. Den tidligere konkurranselov 3-10 inneholdt ikke et slikt kriterium, og vilkåret er heller ikke nærmere omtalt i lovens forarbeider. Nødvendighetskriteriet illustrerer konkurranserettens dynamiske karakter, og er uttrykk for at grunnlaget for behovet for inngrep vil kunne endre seg over tid. Denne dynamikken er også kommet til uttrykk i forslaget til bestemmelsen om varighet av vedtak etter konkurranseloven og den plikt til revurdering av behovet for inngrep som foreligger, jf. konkurranseloven 6. Fra Innst.O.nr. 50 ( ) avsnitt hitsettes: "Etter departementets oppfatning er det fortsatt behov for å foreta en fortløpende vurdering av om enkeltvedtak etter konkurranseloven bør opprettholdes. Departementet viderefører derfor i samsvar med lovutvalgets forslag bestemmelsen om at enkeltvedtak i alminnelighet skal gjelde for et bestemt tidsrom, at virkningstiden normalt ikke skal overstige fem år og aldri være lenger enn ti år. Departementet er mer i tvil om ikke dette også bør gjelde for forskrifter fastsatt i medhold av loven. Også for forskrifter bør det vurderes om det fortsatt er behov for dem og de bør ikke stå lenger enn nødvendig. Når departementet likevel er kommet til at bestemmelsen om varighet ikke bør gjelde for forskrifter, skyldes det at det vil være uheldig om disse skulle miste sin kraft dersom departementet eller Konkurransetilsynet skulle «glemme» å fornye en forskrift etter 10 år. Forskrifter etter konkurranseloven kan regulere både rettigheter og plikter for lovens adressater. Det kan derfor ha uoverskuelige konsekvenser, også av privatrettslig art, dersom en forskrift løper ut ved en tilfeldighet." Selv om det i loven bare ble vedtatt tidsbegrensning for enkeltvedtak etter loven, gir uttalelsene likevel klare signal om nødvendigheten av å foreta reelle etterprøvinger av om behovet for forskriftsreguleringer fortsatt er tilstede etter et visst tidsforløp, og at heller ikke forskrifter bør bli stående lenger enn nødvendig, slik også SAS har gjort gjeldende, jf. Schjødts brev 11. januar 2012 punkt Den omfattende evalueringsprosessen som tilsynet nå har gjennomført, er nettopp et ledd i en slik vurdering av betydningen av endrede omstendigheter. SAS' argumentasjon for at endringer i markedssituasjonen har medført at behovet for forskriftsregulering ikke lenger er oppfylt, bygger imidlertid på premisser og fortolkninger av markedsanalyser som Konkurransetilsynet har andre oppfatninger av. SAS' antydninger om at en videreføring av bonusforskriften vil være et misbruk av forskriftskompetansen (brevet side 8, femte avsnitt), kan det ikke ses å være grunnlag for. Det dynamiske elementet i konkurranseretten innebærer dessuten at det i nødvendighetsvurderingen må tas hensyn til at endringene i markedssituasjonen kan ha utløst behov for inngrep av andre grunner enn de som foranlediget det opprinnelige forbudet. I så henseende er det særlig viktig å peke på risikoen for svekket rutetilbud og flere monopolruter ved gjeninnføring av bonusprogrammer, som i dagens markedssituasjon er et nytt, reelt problem som vil kunne skade konkurransen, men som ikke var tilstede da det opprinnelige forbudet ble innført. Det kan ikke være tvil om at nødvendighetskriteriet gir adgang til å legge vekt på slike nye inntrådte omstendigheter. I det følgende pekes på noen generelle trekk ved tolkningen av nødvendighetskriteriet.

8 8 For det første vil tolkningen og anvendelsen av nødvendighetskriteriet måtte antas å henge nært sammen med hvor sterkt konkurransen er svekket. Kriteriet vil normalt lettere være oppfylt i markeder hvor konkurransen er svak, enn i markeder hvor konkurransebegrensningene gir mindre grunn til bekymring. For det andre indikerer nødvendighetskriteriet isolert sett at dersom konkurranseproblemene kan løses ved å benytte forbudsbestemmelsene i 10 eller 11, vil forskriftshjemmelen ikke kunne benyttes. Som redegjort for i punkt 1, tyder imidlertid forhistorien på at det ikke har vært tilsiktet å gi forskriftshjemmelen en så snever rekkevidde. Dersom vilkårene for inngrep i medhold av forbudsbestemmelsene er oppfylt, vil det imidlertid kreves en særlig begrunnelse for å anvende forskriftsbestemmelsen. For det tredje er det noe uklart hvordan elementet "for å fremme konkurransen" skal forstås. I kommentarutgaven (s. 466) er det uttalt at "[f]or at dette vilkåret skal være oppfylt, må departementet kunne vise at inngrepet vil føre til styrket konkurranse i det aktuelle markedet" (vår kursivering). Dette tolkningsalternativet går muligens noe langt, sammenholdt med lovens ordlyd "for å fremme konkurransen". Isolert sett indikerer kommentarutgavens formulering at forskriften ikke gir adgang til å gripe inn dersom det bare foreligger en risiko for svekket konkurranse. Det er imidlertid tvilsomt om forskriftshjemmelen kan forstås på denne måten. Problemstillingen er særlig relevant for et tilfelle som bonussaken, hvor konkurransen i flymarkedet innenriks har forbedret seg betydelig de senere årene. Som det fremgår av anbefalingsnotatet og avsnitt 3 under, er konkurransen nå robust på de største ruter, men fortsatt utsatt på de små og mellomstore ruter. Problemstillingen er imidlertid av generell interesse også utenfor dette spesifikke markedet. Spørsmålet er altså om nødvendighetskriteriet må fortolkes slik at forskriftshjemmelen ikke lenger kan benyttes i et marked hvor konkurranseforholdene er forbedret, men hvor det likevel fortsatt foreligger en risiko for svekket konkurranse, dersom man fjerner ett av virkemidlene som har stått sentralt for forbedringen av konkurranseforholdene. Problemstillingen er ikke særlig belyst i kommentarutgaven, men noen betraktninger knyttet til virkningene av forskriftsregulering kaster et visst lys over spørsmålet (s ): "Det kan være vanskelig å forutsi nøyaktig hvilke virkninger en forskriftsregulering av markedsatferd vil ha. Virkningene vil avhenge av en rekke forhold, blant annet hvordan aktørene i markedet vil innrette seg etter reguleringen. Virkningene vil kunne være sammensatte, og ofte vil en regulering også kunne ha negative virkninger på hvordan markedet fungerer. Ved vurderingen av om vilkåret er oppfylt, må forskriftens samlede virkninger for konkurransen analyseres. Det må antagelig være tilstrekkelig at departementet kan vise at forskriften samlet vil ha positive virkninger på konkurransen i det aktuelle markedet." Juridisk teori inntar altså et standpunkt som trekker i retning av at det ikke stilles særlig høye krav til at nødvendighetskriteriet er oppfylt. Disse uttalelsene, og særlig siste setning i sitatet, gir altså ikke holdepunkter for at det må foreligge noen spesiell nedre "terskel" for anvendelse av forskriftshjemmelen. Disse betraktningene trekker derfor i retning av at også en risiko for svekket konkurranse kan være tilstrekkelig for at det etter omstendighetene kan framstå som nødvendig å gripe inn av hensyn til konkurransen. Nødvendighetskriteriet kan således ikke forstås slik at forvaltningen må avvente en konkret forverring av konkurranseforholdene som man forventer vil bli forårsaket av den atferd man vurderer å innføre forbud mot, før forskriftshjemmelen kan komme til anvendelse. Denne

9 9 problemstillingen har også en side mot det såkalte aktualitetskravet som ble drøftet i Konkurransetilsynets begrunnelse for bonusforskriften i 2007, jf. høringsbrevet avsnitt Vurderingene og konklusjonen den gang knyttet til aktualitetskravet, bygget reelt sett på at også en risiko for svekket konkurranse var tilstrekkelig til å gripe inn med hjemmel i forskriftsbestemmelsen. Risikoen for svekket konkurranse vil imidlertid kunne variere i styrke i ulike deler av et marked. Nødvendighetskriteriet og forholdsmessighetsbetraktninger tilsier at det ved tolkning og anvendelse av forskriftshjemmelen må tas hensyn til slike variasjoner i risikoen for svekket konkurranse. Hensynene bak nødvendighetskriteriet og forholdsmessighetsprinsippet taler således for at forskriftshjemmelen bare bør anvendes til regulering av de deler av markedet hvor risikoen for svekkelse av konkurransen er sterkest, jf. nærmere i avsnitt 3.3. I kommentarutgaven s. 467 forfektes for øvrig den rettsoppfatning at nødvendighetsvilkåret "vil ha begrenset selvstendig betydning" ved siden av konkurransebegrensningsvilkåret. Dette standpunktet er diskutabelt, og resonnementet som ligger til grunn for rettsoppfatningen fremstår ikke overbevisende. At konkurransebegrensningsvilkåret innebærer at forskriften ikke gir adgang til å regulere markedet utelukkende for å fremme konkurransen, men at det må foreligge markedsatferd som i utgangspunktet begrenser konkurransen, kan ikke ses å være noe plausibelt argument for at ikke nødvendighetskriteriet har en selvstendig betydning. Etter Konkurransetilsynets oppfatning må det derfor holdes fast ved at nødvendighetskriteriet og konkurransebegrensningskriteriet er to selvstendige rettslige vilkår, som begge må være oppfylt for at forskriften skal kunne komme til anvendelse. 13 For det fjerde er det grunn til å peke på at det i nødvendighetskriteriet må antas å ligge en ikke helt ubetydelig "skjønnsmargin" for forvaltningen. Forskriftshjemmelen forutsetter at forvaltningen må utøve et konkurransefaglig skjønn med hensyn til hvilke konkurranseforhold i et marked som nødvendiggjør inngrep. Den skjønnsmessige vurderingen av om en relativt åpent formulert forskriftskompetanse kan eller skal benyttes, er ikke underlagt skarpe grenser. Forutsatt at grunnvilkårene i forskriftshjemmelen er oppfylt, må det derfor være et relativt stort spillerom for å legge vekt på slike konkurransefaglige vurderinger. Disse generelle elementene i tolkningen av nødvendighetsvilkåret som gjennomgått i punkt 2.4, gir ikke holdepunkter for å oppstille en spesielt høy nedre terskel for at forskriftshjemmelen kan benyttes. 2.5 Kravet til forholdsmessighet mellom mål og middel Det er i den alminnelige forvaltningsretten en uttalt oppfatning at utforming av fullmakter til forvaltningen ikke bør være videre enn nødvendig, og at det er et hensyn at forvaltningen ikke bruker sine fullmakter til å gripe inn i den enkeltes rettigheter og interesser i større utstrekning enn nødvendig Konkurransetilsynets høringsbrev til FAD 17. januar Tilsvarende standpunkt er inntatt av SAS, jf. brev fra Schjødt 11. januar 2012 punkt 3.1., jf. også Konkurransetilsynets merknad i høringsbrevet til FAD (avsnitt 5.4) om at konkurransebegrensningsvilkåret " synes ikke å innebære ytterligere vilkår ved siden av nødvendighetsvilkåret". 14 Hans Petter Graver, Alminnelig forvaltningsrett (3. utg.) s. 128.

10 10 I kravet til forholdsmessighet ligger flere elementer. For det første er det et krav at det tiltaket som forbys eller påbys, er egnet til å realisere formålet med inngrepet. For det andre må tiltaket ikke gå lenger enn det som er nødvendig i det enkelte tilfelle; det må ikke være strengere enn det som er nødvendig ut fra formålet. Hvis formålet kan nås på annen måte, er tiltaket uforholdsmessig. For det tredje kan kravet til forholdsmessighet innebære et krav om at fordelene ved å foreta inngrepet overstiger ulempene. Forholdsmessighetsprinsippet har ikke skarpe rettslige konturer. Vurderingene av forholdsmessighet vil ofte måtte bero på et verdibasert skjønn, idet slike vurderinger sjelden kan avgjøres ut fra rene økonomiske betraktninger. Det er for øvrig noe uklart hvilken status og rekkevidde prinsippet har. I Høyesteretts dom inntatt i Rt s. 304 anførte ankende part at et forvaltningsvedtak kan kjennes ugyldig dersom det ikke tilfredsstiller krav til forholdsmessighet. Høyesterett uttalte til dette nokså generelt at "[d]et er riktig at domstolene på enkelte særlige forvaltningsområder er gitt kompetanse til å underkjenne forvaltningsvedtak dersom det ikke er forholdsmessig. Det finnes imidlertid ikke noen generell regel med dette innhold. Ganske visst vil det ved vurderingen av om et forvaltningsvedtak er åpenbart urimelig, inngå forholdsmessighetsbetraktninger, men det er ikke grunnlag for å stille et generelt krav om forholdsmessighet når det gjelder innholdet av forvaltningsvedtak, jf. Rt avsnitt 48." (Avsnitt 56) Avgjørelsen gjaldt riktignok gyldigheten av et enkeltvedtak, men må formentlig ha like stor betydning for utøvelse av myndighet i form av å gi forskrifter. Selv om Høyesterett stiller seg avvisende til tanken om at det gjelder et generelt forholdsmessighetsprinsipp, vil det som nevnt kunne være formulert slike prinsipp på spesifikke forvaltningsområder. Når lovgivningen benytter kriterier som "nødvendig", som i konkurranseloven 14, er det nærliggende å oppfatte dette som et krav om at myndigheten må utøves med de begrensninger som følger av et forholdsmessighetsprinsipp. Det framstår imidlertid som tvilsomt om et generelt forholdsmessighetsprinsipp skulle innebære ytterligere begrensninger i forskriftskompetansen utover det som følger av en ordinær tolking og anvendelse av nødvendighetsvilkåret i bestemmelsen Konkret vurdering av om vilkårene i 14 er oppfylt i dagens konkurransesituasjon 3.1 Konkurransebegrensningsvilkåret - "begrenser eller er egnet til å begrense konkurransen" 15 SAS synes å innta et tilsvarende standpunkt, jf. Schjødts brev 11. januar 2012 punkt side 6 første avsnitt. Henvisningen i brevet til Høyesteretts avgjørelse s s. 111 kan imidlertid ikke ses å gi nevneverdig støtte til standpunktet. En annen, og mer treffende referanse, ville ha vært dommen inntatt i Rt s. 304 (avsnitt 56), som imidlertid ikke er nevnt i Schjødts brev.

11 11 Spørsmålet under konkurransebegrensningsvilkåret er om en eventuell gjeninnføring av bonusprogrammer i norsk innenriks luftfart "begrenser eller er egnet til å begrense konkurransen". SAS har i brev av 14. august 2011 gjort gjeldende at konkurransesituasjonen i flymarkedet ikke lenger er mangelfull, slik situasjonen var i 2002 da det opprinnelige vedtaket om forbud mot bonusprogram ble fattet (V ). Også Konkurransetilsynets egen gjennomgang viser at konkurransesituasjonen har endret seg betydelig etter at opptjening av bonuspoeng ble forbudt. Tross de endringer som har skjedd i markedssituasjonen, har Konkurransetilsynet på bakgrunn av de økonomiske analysene som er utført, konkludert med at bonusprogram har konkurransebegrensende virkninger, jf. anbefalingsnotatet punkt 8. Tilsynets oppfatning er at rabattstrukturen i bonusprogrammene fortsatt gir insentiv til å samle sine kjøp hos ett flyselskap, og dette forsterkes av elementer som prinsipal-agent problemet og nettverkseffekter. Konkurransetilsynets økonomiske analyser viser at virkningene for det første er redusert priskonkurranse, med tilhørende sannsynlighet for økte priser. For det andre finner tilsynet det sannsynlig at bonusprogrammer vil føre til en overvelting av forretningsreisende til selskapet med det mest attraktive bonusprogrammet. Et slikt tap av forretningsreisende vil kunne få betydelige følger for selskapet med det minst attraktive bonusprogrammet. Tap av forretningsreisende vil kunne føre til at dette selskapet på ruter med dårlig lønnsomhet og lite passasjergrunnlag må redusere kapasiteten eller trekke seg helt ut av ruten, noe som vil føre til et vesentlig svekket rutetilbud og flere monopolruter. I tillegg vil bonusprogrammene kunne få konsekvenser for flyselskapenes mulighet til å tre inn igjen på ruter man har trukket seg ut fra, eller tre inn på nye ruter, som følge av kundenes lojalitet til bonusprogrammene. De økonomiske analysene viser imidlertid at virkningene ikke vil være like sterke på alle ruter. Selv om de konkurransemessige virkningene kan variere noe mellom de enkelte ruter, må imidlertid konkurransebegrensningsvilkåret anses oppfylt også på de ruter hvor de negative virkningene for konkurransen er minst. Slike variasjoner er imidlertid forhold som det vil kunne være behov for å legge vekt på i vurderingen under nødvendighetskriteriet. Basert på de konkurranseøkonomiske vurderinger som er utført, finner Konkurransetilsynet det sannsynlig at konkurransebegrensningsvilkåret er oppfylt. Gjeninnføring av bonusprogrammer anses egnet til å begrense konkurransen i hele markedet for innenriks luftfart, riktignok slik at styrken i konkurransebegrensningene varierer i forhold til rutenes passasjergrunnlag. Som redegjort for i avsnitt 2.2 vil konkurransebegrensningsvilkåret kunne være oppfylt selv om atferden begrenser eller er egnet til å begrense konkurransen i deler av et marked. Ut fra Konkurransetilsynets funn, vil gjeninnføring av bonusprogrammer ha størst negativ effekt på små og mellomstore ruter, ved at man vil kunne få både prisvirkninger og redusert kapasitet, mens effekten på de største rutene mest sannsynlig er begrenset til prisvirkninger. 3.2 "i strid med lovens formål" Som nevnt i avsnitt 2.3 må det foretas en konkret vurdering av om atferden gjeninnføring av bonusprogrammer vil kunne føre til en begrensning av konkurransen "i strid med lovens formål". Vurderingstemaet er om gjeninnføring av bonusprogrammer kan medføre samfunnsøkonomiske gevinster som mer enn oppveier de konkurransebegrensende virkningene. Konkurransetilsynets analyser og beregninger viser at gjennomsnittsprisene vil øke på alle ruter, og at flyselskapet med det

12 12 minst attraktive bonusprogrammet vil miste forretningsreisende med redusert lønnsomhet og mulig nedleggelse av ulønnsomme ruter som resultat. Det er riktignok usikkert hvor stor priseffekten vil være, og usikkert hvilke konkrete utslag i lønnsomheten som vil inntre. Konkurransetilsynets økonomiske vurderinger gir imidlertid ikke grunnlag for å hevde at gjeninnføring av bonusprogrammer vil føre til netto samfunnsøkonomiske gevinster. Det kan heller ikke ses å være holdepunkter for at SAS' argumenter knyttet til manglende adgang til å bruke sin forretningsmodell gir grunnlag for å tro at gjeninnføring av bonusprogrammer vil gi noen samfunnsøkonomisk gevinst. SAS' argumentasjon i brev fra advokatfirma Schjødt 11. januar 2012 avsnitt dokumenterer etter tilsynets oppfatning ikke slike samfunnsøkonomiske effektivitetsgevinster, verken under en totalvelferdsstandard eller en konsumentvelferdsstandard. Den usikkerheten som knytter seg til hvor sterke prisvirkninger som vil inntre ved en eventuell opphevelse av bonusforbudet, vil riktignok påvirke vurderingen av hvor stort velferdstapet er. Prisvirkningene antas imidlertid uansett å utelukke at opphevelse av bonusforbudet vil kunne gi samfunnsøkonomiske effektivitetsgevinster. Konkurransebegrensningene som følge av bonusprogrammer vil dermed være "i strid med lovens formål". 3.3 "nødvendig for å fremme konkurransen i markedene" Under nødvendighetskriteriet er spørsmålet om endringene i konkurranseforholdene i innenriks luftfart de senere år innebærer at det tross de konkurransebegrensningene som bonusprogrammer fører til likevel ikke kan anses nødvendig å gripe inn med forskrift i medhold av 14. Denne problemstillingen inneholder flere elementer. Et første spørsmål er hvorvidt de konkurransebegrensningene som bonusprogrammer skaper, vil kunne løses ved andre virkemidler, i første rekke inngrep etter 10 og 11. SAS' argumentasjon i brev fra Schjødt 11. januar 2012 punkt problematiserer i stor grad om det er nødvendig å gripe inn med forskrift. SAS argumenterer for at konkurransemyndighetene heller "i det minste [burde] gjøre et forsøk på anvendelse av 12 fjerde ledd før man eventuelt "ga opp" og anså det som nødvendig med forskrift" (s. 7 fjerde avsnitt). Problemstillingen er relevant, men etter Konkurransetilsynets vurdering er argumentasjonen av flere grunner ikke treffende. Alternativet inngrep gjennom enkeltvedtak i konkrete situasjoner, eventuelt i form av midlertidig vedtak etter 12 fjerde ledd, framstår ikke som et egnet virkemiddel i dagens markedssituasjon i norsk innenriks luftfart. Et midlertidig vedtak etter 12 fjerde ledd betinger bl.a. at det må være "rimelig grunn til å anta at 10 eller 11 er overtrådt". Forbudsbestemmelsen i 10 er imidlertid ikke anvendelig, ettersom de aktuelle bonusprogrammer ikke gjelder avtaler mellom foretak. Når det gjelder forbudet mot misbruk av dominerende stilling, jf. 11, er vilkåret om dominans neppe oppfylt i en markedssituasjon hvor de sentrale aktørene SAS og Norwegian har tilnærmet like store markedsandeler. De sentrale forbudsbestemmelsene er derfor ikke treffende virkemidler mot de konkurranseproblemene som bonusprogrammer skaper, og det er nettopp i slike tilfeller at begrunnelsen og behovet for forskriftshjemmelen slår til. Konkurransetilsynet har i denne situasjonen vurdert det slik at anvendelse av forskriftshjemmelen er et egnet virkemiddel. Det sentrale spørsmålet er imidlertid om konkurranseproblemene som følger av bonusprogrammer, er alvorlige nok til at det bør gripes inn med et generelt forbud. Spørsmålet er om et forbud er nødvendig, som innebærer at inngrepet ikke må være strengere enn formålet tilsier.

13 13 På den ene siden innebærer et generelt forbud mot bonusprogrammer et relativt vidtgående inngrep i flyselskapenes kommersielle frihet. På den andre siden viser tilsynets analyser at gjeninnføring av bonusprogrammer vil svekke konkurransen til skade for forbrukerne, i form av høyere priser, risiko for svekket lønnsomhet og påfølgende nedleggelse av ruter eller reduksjon av kapasitet forhold som vil gjøre det vanskeligere med reetableringer senere. Argumentet om at SAS blir hindret i å bruke sin internasjonalt anvendte og foretrukne forretningsmodell er relevant, men kan ikke ses å være avgjørende i forhold til det sentrale vurderingstemaet i forskriftshjemmelen. Utgangspunktet bør heller tas i at lovgiver har funnet grunn til å vedta en forskriftshjemmel som skal gi konkurransemyndighetene mulighet til å gripe inn mot markeder dersom det anses nødvendig for å fremme konkurransen. Slike inngrep vil nødvendigvis innebære en begrensning i markedsaktørenes kommersielle frihet begrensninger som også vil ha økonomiske virkninger for markedsaktørene som inngrepene gjelder for. Argumentets styrke bør imidlertid vurderes i lys av hvor alvorlige konkurranseproblemene i markedet reelt sett er. I en situasjon hvor konkurransen er robust, synes det naturlig å stille sterkere krav til behovet for generelle forbud enn i markeder eller i deler av markedet hvor konkurransen er mindre robust, særlig på grunn av risikoen for vesentlig redusert kapasitet og/eller nedleggelse av ruter. Avveiningen på dette punkt forutsetter en nærmere etterprøving av bonusprogrammenes innvirkning på konkurransen. Konkurransetilsynet peker her på at de økonomiske analysene som er utført, tilsier en mer differensiert tilnærming enn tidligere, hvor behovet for forbud mot bonusprogram må vurderes opp mot hvor alvorlige virkninger bonusprogrammer antas å ha for de ulike flyruter. Tilsynet har i denne vurderingen kommet til at det ikke lenger anses nødvendig å opprettholde forbudet mot bonusprogram på hele det norske markedet, og at forbudet derfor ikke bør videreføres på den del av markedet hvor den konkurransebegrensende effekten av bonusprogrammer antas å være liten. Etter Konkurransetilsynets vurdering er forskriftshjemmelen i 14 ikke til hinder for en slik differensiert løsning. Et annet aspekt i nødvendighetskriteriet er at forvaltningens kompetanse til å utøve myndighet med hjemmel i forskriftsbestemmelsen, forutsetter at det må foretas skjønnsmessige avveininger.. SAS' argumentasjon i brevet fra Schjødt 11. januar 2012 punkt tar etter tilsynets vurdering ikke tilstrekkelig hensyn til behovet for å foreta slike avveininger. At det eventuelt skulle foreligge andre handlingsalternativer for forvaltningen, utelukker ikke at forskriftskompetansen kan benyttes. 3.4 Kravet til forholdsmessighet mellom mål og middel Som drøftet i 2.5 er det neppe grunnlag for at det generelle forholdsmessighetsprinsippet innebærer ytterligere begrensninger i forskriftskompetansen utover det som følger av en ordinær tolking og anvendelse av nødvendighetsvilkåret i bestemmelsen. Argumentet om at SAS som følge av videreføring av forbudet ikke kan bruke sin internasjonalt anvendte forretningsmetode, kan vanskelig veie så tungt at inngrepet av den grunn er uforholdsmessig. Gitt konklusjonene om at bonusprogrammer i innenriks luftfart svekker konkurransen, anser Konkurransetilsynet videreføring av det generelle forbudet som et egnet, nødvendig og proporsjonalt virkemiddel, men hvor variasjoner i styrken i konkurransebegrensningene tilsier at bonusforbudet begrenses til den del av markedet hvor konkurransen er minst robust.

14 14 4. Forvaltningsrettslig ugyldighet? For å teste robustheten av vurderingene foran, kan det være av interesse å tilnærme seg problemstillingen fra "motsatt" side, med grunnlag i prinsippene om delegasjon og forvaltningsrettslig ugyldighet. Begrunnelsen for denne tilnærmingen er at SAS' argumentasjon i realiteten innebærer at et fortsatt forbud mot bonusprogram skulle kunne kjennes ugyldig av domstolene. 16 Denne argumentasjonen bygger imidlertid på en forståelse av de konkurransemessige virkningene av bonusprogrammer som avviker fra Konkurransetilsynets vurdering. Domstolenes kontroll med forvaltningen omfatter som kjent også prøving av gyldigheten av forskrifter. 17 Forskrifter i kraft av delegasjon er ugyldige når de går utenfor den fullmakt delegasjonsloven gir. 18 Domstolskontrollen vil kunne gjelde både prosessuelle, personelle og materielle kompetansemangler. Argumentasjonen fra SAS knytter seg til materiell kompetanseoverskridelse, dvs. argumentene om at forskriftshjemmelen ikke lenger strekker til, som følge av endringene i markeds- og konkurransesituasjonen. Med utgangspunkt i at Konkurransetilsynet har foretatt grundige vurderinger av de konkurransemessige virkningene av henholdsvis å beholde eller oppheve bonusforskriften, og konkludert med at det fortsatt foreligger behov for forbud, skal det trolig svært mye til for at en domstol vil konkludere med at forskriftshjemmelens nødvendighetskriterium ikke er oppfylt. Rettspraksis viser knapt eksempler på at søksmål med påstander om at en forskrift er ugyldig fordi hjemmelsgrunnlaget ikke er klart nok, har ført fram. Ofte vil slike saker dreie seg om hjemmelsgrunnlagets klarhet. Til illustrasjon kan det vises til Høyesteretts avgjørelse i Rt s. 530 (Fiskeoppdretternes Salgslag). Som respons på argumenter om krav til "klar og uomtvistelig lovhjemmel" for avgiftsvedtak, uttalte Høyesterett at "kravet til lovhjemmel må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en befinner seg på, arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor tyngende det er overfor den som rammes. Også andre rettskildefaktorer enn loven selv må etter omstendighetene trekkes inn". Disse betraktningene om kravet til hjemmelsgrunnlagets klarhet, er illustrerende for den skjønnsmargin som forvaltningen har når det gjelder vurderingen av om det materielle kompetansegrunnlaget for å utøve myndighet, er oppfylt. Ettersom det omtvistede hjemmelsgrunnlaget i nærværende sak er angitt gjennom relativt skjønnspregede vurderingstemaer, vil dette naturlig nok også påvirke forvaltningens skjønnsmargin tilsvarende. 16 Jf. brev fra advokatfirmaet Schjødt 11. januar Det hevdes bl.a. at " departementet er forpliktet til å oppheve forskriften umiddelbart, og vi mener også at det ikke lenger er grunnlag for at tilsynet håndhever forskriften" (punkt 1 første avsnitt). I punkt fjerde avsnitt side 8 stilles det spørsmål " om forskriften må tolkes som uvirksom", og at det kan " neppe være meningen at en forskrift stadig skal være virksom gitt at den er kommet i varig strid med hensynene og formålene bak sitt lovhjemmelsgrunnlag". I samme punkt, syvende avsnitt side 8, hevdes det at både det alminnelige legalitetsprinsippet og det strafferettslige spesialitetsprinsippet er til hinder for at tilsynet kan " håndheve forbudsbestemmelsene i en forskrift som ikke lenger fyller vilkårene i sin egen lovhjemmel for å eksistere". 17 Jf. Andenæs/Fliflet, Statsforfatningen i Norge (10. utg., 2006) s Jf. Andenæs/Fliflet s. 357.

15 15 Et annet aspekt under dette perspektivet er at innholdskontrollen for forskrifter som forvaltningen gir, primært er en oppgave for politiske organer, ikke en oppgave for domstolene Konklusjon Konkurransetilsynet konkluderer med at vilkårene i konkurranseloven 14 for å videreføre bonusforskriften fortsatt er oppfylt, idet både konkurransebegrensningskriteriet, formålskriteriet og nødvendighetskriteriet anses oppfylt. Gjennomgangen har ikke funnet støtte for at det i konkurransebegrensningsvilkåret i 14 må innfortolkes et merkbarhetskrav, og at heller ikke de øvrige kriterier i 14 innebærer noen særlig høy terskel for at forskriftshjemmelen kommer til anvendelse. Hensett til at konkurransebegrensningene gjør seg gjeldende med noe varierende styrke på de ulike flyruter, tilsier nødvendighetskriteriet og forholdsmessighetsbetraktninger at bonusforbudet bør differensieres på en måte som reflekterer slike variasjoner. Konkurransetilsynet anbefaler på denne bakgrunn at bonusforskriften videreføres, men at det bør gjøres unntak for de ruter hvor konkurransen er mest robust. 19 Jf. Hans Petter Graver, Alminnelig forvaltningsrett, 3. utg s

Veiledning om anvendelse av konkurranseloven 10 bindende videresalgspris

Veiledning om anvendelse av konkurranseloven 10 bindende videresalgspris Veiledning om anvendelse av konkurranseloven 10 bindende videresalgspris 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og formål (1) Konkurranseloven 10 forbyr samarbeid mellom aktuelle eller potensielle konkurrenter som

Detaljer

Vedtak V2012-22 Retriever Norge AS Innholdsutvikling AS konkurranseloven 19 tredje ledd pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud

Vedtak V2012-22 Retriever Norge AS Innholdsutvikling AS konkurranseloven 19 tredje ledd pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud Advokatfirma Steenstrup Stordrange DA Att: advokat Aksel Joachim Hageler/Thomas Sando Postboks 1829 Vika 0123 Oslo (også sendt per e-post til aksel.hageler@steenstrup.no) Deres ref.: Vår ref.: 2012/0471-152

Detaljer

Vedtak V2013-2 - Sandella Fabrikken AS - Westnofa Industrier AS - konkurranseloven 19 tredje ledd - pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud

Vedtak V2013-2 - Sandella Fabrikken AS - Westnofa Industrier AS - konkurranseloven 19 tredje ledd - pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud BRG Corporate v/harald Kristofer Berg Tennisveien 20 a 0777 Oslo Norge Deres ref.: Vår ref.: 2012/0895-19 Dato: 16.01.2013 Vedtak V2013-2 - Sandella Fabrikken AS - Westnofa Industrier AS - konkurranseloven

Detaljer

Forbud mot utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling Utarbeidet 8. november 2007, oppdatert 1. januar 2014.

Forbud mot utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling Utarbeidet 8. november 2007, oppdatert 1. januar 2014. Konkurranseloven 11: Forbud mot utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling Utarbeidet 8. november 2007, oppdatert 1. januar 2014. Det følger av konkurranseloven 11 at et eller flere foretaks utilbørlige

Detaljer

Deres referanse Vår referanse Dato 200802944-/TMO 17. desember 2008

Deres referanse Vår referanse Dato 200802944-/TMO 17. desember 2008 BNP Paribas Postboks 106 0102 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 200802944-/TMO 17. desember 2008 Klage på Konkurransetilsynets avgjørelse A2008-25 - Avslag på anmodning om å gripe inn mot reduksjon

Detaljer

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Kommentar Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Av Stein Owe* 1 Innledning Under behandlingen av en tvist om bl.a. midlertidig ansettelse er hovedregelen etter arbeidsmiljølovens

Detaljer

Privatrettslige forhold i byggesaker v/marianne Hovde, fagansvarlig justis- og byggesak

Privatrettslige forhold i byggesaker v/marianne Hovde, fagansvarlig justis- og byggesak Privatrettslige forhold i byggesaker v/marianne Hovde, fagansvarlig justis- og byggesak I. Privatrettslige forhold i byggesaker - innledning Begrepet privatrettslige forhold hva betyr det? På hvilken måte

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse

Detaljer

vedtak 27/98 av 27. april 1998 og med Rica Hotellkjeden og SAS International Hotels Norge Sak 95/263, vedtak av 27. juli 1997.

vedtak 27/98 av 27. april 1998 og med Rica Hotellkjeden og SAS International Hotels Norge Sak 95/263, vedtak av 27. juli 1997. V1998-107 24.11.98 Konkurranseloven 3-9, dispensasjon fra 3-1 første ledd for prissamarbeid mellom medlemsbedrifter i Riks-Rent Tekstiltjeneste, og omgjøring av tidligere vedtak. Sammendrag: Vaskeriene

Detaljer

AVGJØRELSE 13. januar 2015 Sak VM 14/009. Klagenemnda for industrielle rettigheter sammensatt av følgende utvalg:

AVGJØRELSE 13. januar 2015 Sak VM 14/009. Klagenemnda for industrielle rettigheter sammensatt av følgende utvalg: AVGJØRELSE 13. januar 2015 Sak VM 14/009 Klager: Apotek Hjärtat AB Representert ved: Zacco Norway AS Klagenemnda for industrielle rettigheter sammensatt av følgende utvalg: Lill Anita Grimstad, Arne Dag

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse,

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, NORGES HØYESTERETT Den 18. mai 2016 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, Staten v/arbeids- og velferdsdirektoratet (Regjeringsadvokaten v/advokat

Detaljer

Klage - avslag på begjæring om innsyn i utgående dokumenter fra Konkurransetilsynet relatert til søknad om lempning

Klage - avslag på begjæring om innsyn i utgående dokumenter fra Konkurransetilsynet relatert til søknad om lempning Advokatfirma Bugge, Arentz-Hansen & Rasmussen v/harald K. Selte PB 1524 Vika 0117 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 201001416-/TMO 27.10.2010 Klage - avslag på begjæring om innsyn i utgående dokumenter

Detaljer

HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS BESTEMMELSE OM MIDLERTIDIG ANSETTELSE - TILKALLINGSAVTALER MV.

HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS BESTEMMELSE OM MIDLERTIDIG ANSETTELSE - TILKALLINGSAVTALER MV. ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Att: Rune Ytre-Arna Postboks 8019 dep. 0030 Oslo Deres ref: 200804809-/RYA Oslo, 14. oktober 2009 Vår ref: Dagny Raa /DOK-2009-02376 HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS

Detaljer

Granskningsutvalget v/johan Giertsen og Torkild Vinther. Advokatfirmaet Hjort v/advokat Kristin Veierød

Granskningsutvalget v/johan Giertsen og Torkild Vinther. Advokatfirmaet Hjort v/advokat Kristin Veierød Notat Til: Granskningsutvalget v/johan Giertsen og Torkild Vinther Kopi: Fra: Advokatfirmaet Hjort v/advokat Kristin Veierød Dato: 15. februar 2008 VEDRØRENDE VARSLERENS PARTSRETTER ETTER FORVALTNINGSLOVEN

Detaljer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Side 1 av 6 NTS 2014-1 Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Kilde: Bøker, utgivelser og tidsskrifter > Tidsskrifter > Nordisk tidsskrift for Selskabsret - NTS Gyldendal Rettsdata

Detaljer

A1999-09 23.07.99 EDB-basert kalkulasjonssystem for beregning av verksteders timepriser - forholdet til konkurranseloven

A1999-09 23.07.99 EDB-basert kalkulasjonssystem for beregning av verksteders timepriser - forholdet til konkurranseloven A1999-09 23.07.99 EDB-basert kalkulasjonssystem for beregning av verksteders timepriser - forholdet til konkurranseloven Sammendrag: Norges Bilbransjeforbunds kalkulasjonsprogram for beregning av verksteders

Detaljer

Tide Buss AS og Boreal Transport Sør AS - Krav om dekning av sakskostnader

Tide Buss AS og Boreal Transport Sør AS - Krav om dekning av sakskostnader BAHR Bugge, Arentz-Hansen & Rasmussen advokatfirma Advokat Helge Stemshaug Postboks 1524 Vika 0117 OSLO DERES REF. VÅR REF. DATO #3481502/1 12/1683 03.08.12 Tide Buss AS og Boreal Transport Sør AS - Krav

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i HR-2014-00955-U, (sak nr. 2013/2149), sivil sak, anke over kjennelse: Adhd Norge

Detaljer

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER SEPTEMBER 2014 Del IV

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER SEPTEMBER 2014 Del IV DEL IV BISTAND Kapittel 11 REGLER FOR ANDRE [ENN ADVOKATER] SOM YTER RETTSLIG Regler for andre som yter rettslig bistand Adgangen til å yte rettslig bistand (1) Enhver kan yte rettslig bistand, med mindre

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Advokatfirmaet Schjødt AS v/advokat Olav Kolstad Postboks 2444 Solli Munkedamsveien 45 A 0201 OSLO

Advokatfirmaet Schjødt AS v/advokat Olav Kolstad Postboks 2444 Solli Munkedamsveien 45 A 0201 OSLO Advokatfirmaet Schjødt AS v/advokat Olav Kolstad Postboks 2444 Solli Munkedamsveien 45 A 0201 OSLO Deres ref Vår ref Dato 33460-508-3068325.1 14/1818-7 05.09.14 Klage over pålegg om å gi opplysninger etter

Detaljer

V1998-37 09.06.98 Konkurranseloven 3-9 - Dispensasjon fra 3-4, jfr. 3-1 første ledd, for standard leasingkontrakter

V1998-37 09.06.98 Konkurranseloven 3-9 - Dispensasjon fra 3-4, jfr. 3-1 første ledd, for standard leasingkontrakter V1998-37 09.06.98 Konkurranseloven 3-9 - Dispensasjon fra 3-4, jfr. 3-1 første ledd, for standard leasingkontrakter Sammendrag: Finansieringsselskapenes Forening gis dispensasjon fra forbudet mot prissamarbeid

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 17. februar 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, Repstad Anlegg AS (advokat Are Hunskaar) mot Arendal kommune (advokat Kristoffer

Detaljer

A2001-21 23.10.2001 SAS' erverv av 68,8 prosent av aksjene i Braathens ASA - konkurranseloven 3-11 - avgjørelse om ikke å gripe inn

A2001-21 23.10.2001 SAS' erverv av 68,8 prosent av aksjene i Braathens ASA - konkurranseloven 3-11 - avgjørelse om ikke å gripe inn A2001-21 23.10.2001 SAS' erverv av 68,8 prosent av aksjene i Braathens ASA - konkurranseloven 3-11 - avgjørelse om ikke å gripe inn Sammendrag: I sin behandling av denne saken har Konkurransetilsynet vurdert

Detaljer

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER 1 NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER Innledning. I Rt. 2008 s.362 ( Naturbetongdommen ), har høyesteretts flertall

Detaljer

I tillegg til samvirkeslakteriene er det også to fjørfeslakterier i Trøndelag som slakter høns.

I tillegg til samvirkeslakteriene er det også to fjørfeslakterier i Trøndelag som slakter høns. V1999-21 31.03.99 Betingelser for slakting av høns Sammendrag: Konkurransetilsynet har grepet inn mot Norske Eggsentralers differensierte priser for slakting av høns. Egg- og fjørfesamvirket hadde en praksis

Detaljer

Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine

Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine Innlegget er skrevet av Jan Eikeland, juridisk rådgiver i Overlegeforeningen Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine Om grensene for styringsretten: Hvor fritt står ledelsen når de ønsker å gjøre

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA Punkt 3 i HSH høringsforslag datert 29. januar 2009 - til Arbeids- og inkluderingsdepartementet som svar på høring av 30. oktober 2008: Høring Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven: (Høringssvaret

Detaljer

@ Avsagt: Tirsdag 18.12.2012 Saksnr.: 12-191101ENE-BBYR/O4 Dommer: Dommerfullmektig Anders Hoff m/alm. fullmakt

@ Avsagt: Tirsdag 18.12.2012 Saksnr.: 12-191101ENE-BBYR/O4 Dommer: Dommerfullmektig Anders Hoff m/alm. fullmakt BERGEN TINGRETT @ Avsagt: Tirsdag 18.12.2012 Saksnr.: 12-191101ENE-BBYR/O4 Dommer: Dommerfullmektig Anders Hoff m/alm. fullmakt Saken gjelder: Begjæring om bevissikring Konkurransetilsynet mot Telenor

Detaljer

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 24. september 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s.

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 24. september 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 24. september 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. 220 Gjennomgang 29. oktober 2010 v/jon Gauslaa Generelle oppgavetekniske

Detaljer

Kommentarer til Rt. 2004 s. 904 (Paranova) og HR-dom av 7/10-04 (Volvoimport) Ole-Andreas Rognstad

Kommentarer til Rt. 2004 s. 904 (Paranova) og HR-dom av 7/10-04 (Volvoimport) Ole-Andreas Rognstad Kommentarer til Rt. 2004 s. 904 (Paranova) og HR-dom av 7/10-04 (Volvoimport) Ole-Andreas Rognstad Paranova (EFTAD), avsn. 44 og 45 Det følger at nødvendighetskravet er relevant for spørsmålet om parallellimportørens

Detaljer

Garanti- og mangelreparasjoner på hvitevarer, fastprissamarbeid mellom Elek...nkurranseloven 3-9 - avslag på søknad om dispensasjon fra 3-4 jf.

Garanti- og mangelreparasjoner på hvitevarer, fastprissamarbeid mellom Elek...nkurranseloven 3-9 - avslag på søknad om dispensasjon fra 3-4 jf. V2001-97 05.11.2001 Garanti- og mangelreparasjoner på hvitevarer, fastprissamarbeid mellom Elektroserviceforeningen og Norske Elektroleverandørers Landsforening - konkurranseloven 3-9 - avslag på søknad

Detaljer

BYGGESAKSGEBYRFORSKRIFT UTEN BESTEMMELSE OM ADGANG TIL Å FRAVIKE DE STANDARDISERTE SATSENE

BYGGESAKSGEBYRFORSKRIFT UTEN BESTEMMELSE OM ADGANG TIL Å FRAVIKE DE STANDARDISERTE SATSENE Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger Stortingets ombudsmann for forvaltningen Uttalelse Sak: 2015/947 BYGGESAKSGEBYRFORSKRIFT UTEN BESTEMMELSE OM ADGANG TIL Å FRAVIKE DE STANDARDISERTE SATSENE Saken gjelder

Detaljer

Omorganisering av Norsk Kjøttsamvirke BA og betydningen for Konkurransetilsynets vedtak

Omorganisering av Norsk Kjøttsamvirke BA og betydningen for Konkurransetilsynets vedtak V2000-42 05.05.2000 Delvis endring av vedtak V2000-28 - Nord-Norges Salgslag Sammendrag: Konkurransetilsynet fattet 2. mars 2000 (V2000-28) inngrep mot Nord-Norges Salgslag. Tilsynet har i etterkant av

Detaljer

Lovskravet - oppsummering

Lovskravet - oppsummering Lovskravet - oppsummering Tre hovedspørsmål: i. Hva krever hjemmel i lov? ii. Hva menes med hjemmel i lov? iii. Når foreligger hjemmel i lov? Nærmere om (1): Hva krever hjemmel i lov? Lov er nødvendig

Detaljer

Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken

Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken Datatilsynet 11. februar 2013 Høyesterett avsa den 31. januar 2013 dom i Avfallsservice-saken (HR-2012-00234-A). Saken for Høyesterett gjaldt krav om oppreisning

Detaljer

Vedtak V2011-2 Lemminkäinen Norge AS - Mesta Industri AS - konkurranseloven 19 tredje ledd - pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud

Vedtak V2011-2 Lemminkäinen Norge AS - Mesta Industri AS - konkurranseloven 19 tredje ledd - pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud Deloitte AS Alex Sterud Pb. 347 Skøyen 0213 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 2010/1045 MAB SVLA 454.3 Dato: 26.01.2011 Vedtak V2011-2 Lemminkäinen Norge AS - Mesta Industri AS - konkurranseloven 19 tredje ledd

Detaljer

Konkurransetilsynets vedtak i SAS saken: en økonomifaglig vurdering

Konkurransetilsynets vedtak i SAS saken: en økonomifaglig vurdering Konkurransetilsynets vedtak i SAS saken: en økonomifaglig vurdering Espen R Moen og Christian Riis 19. april 2006 I dette dokumentet vil vi ta for oss Konkurransetilsynets vedtak V2005-9 av 6 juni 2005.

Detaljer

Opphevet - Bergen kommune - klage over vedtak om inndragning av skjenkebevilling - Sjøboden Bergen AS

Opphevet - Bergen kommune - klage over vedtak om inndragning av skjenkebevilling - Sjøboden Bergen AS Saksbehandler, innvalgstelefon Reidun Våge Danielsen, 55 57 22 36 Vår dato 20.02.2015 Deres dato Vår referanse 2015/661 551 Deres referanse Bergen kommune Kontor for skjenkesaker Postboks 7700 5020 BERGEN

Detaljer

Klage på Konkurransetilsynets avgjørelse A2008-23 - avslag på anmodning om å gripe inn mot Hobbyco AS - konkurranseloven 12 jf. 10

Klage på Konkurransetilsynets avgjørelse A2008-23 - avslag på anmodning om å gripe inn mot Hobbyco AS - konkurranseloven 12 jf. 10 Advokatfirma Schjødt DA Postboks 2444 Solli 0201 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 200803426-/TMO 10. mars 2009 Klage på Konkurransetilsynets avgjørelse A2008-23 - avslag på anmodning om å gripe

Detaljer

Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet

Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet 1 Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet 1. Innledning og bakgrunn Mange land i Europa har de senere årene forenklet sine

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder

Kurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Kurs i matrikkelføring Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Innhold Innledning... 3 Viktigheten av holdbar (god) metode... 3 Offentlig rett og privat rett... 3 Rettskildene... 3 Hva er rettskilder...

Detaljer

Kommentarer til anførsler fra Tele 2 og Network Norway.

Kommentarer til anførsler fra Tele 2 og Network Norway. Kommentarer til anførsler fra Tele 2 og Network Norway. Professor Tommy Staahl Gabrielsen, Bergen 9. mai 2012 Forord Telenor Norge AS har engasjert meg for å kommentere anførsler til min rapport fra januar

Detaljer

Ny høyesterettsdom vedrørende kreditorekstinksjon

Ny høyesterettsdom vedrørende kreditorekstinksjon Ny høyesterettsdom vedrørende kreditorekstinksjon anvendelse av tinglysningsloven 23 når konkursdebitor ikke har grunnbokshjemmelen Sven Krohn 1 Innledning Den 25. april 2008 avsa Høyesterett

Detaljer

«I hvilken grad er en dom i sivil sak til hinder for en ny sak mellom de samme parter?» Sensorveiledning 2013 V

«I hvilken grad er en dom i sivil sak til hinder for en ny sak mellom de samme parter?» Sensorveiledning 2013 V «I hvilken grad er en dom i sivil sak til hinder for en ny sak mellom de samme parter?» Sensorveiledning 2013 V 1 Oppgaven reiser spørsmål om de objektive grenser for den materielle rettskrafts negative

Detaljer

LOTTERINEMNDA. Vedtak i Lotterinemnda 30.10.2012. Side 1 av 5

LOTTERINEMNDA. Vedtak i Lotterinemnda 30.10.2012. Side 1 av 5 Side 1 av 5 Vedtak i Lotterinemnda 30.10.2012 Sak 2012071 Operatøren AS - klage over vedtak med pålegg om retting av tilbudt databingospill, jf. lotteriloven 14 a Til stede: Varaleder Elisabeth Wittemann,

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om forskjellsbehandling på grunn av foreldrepermisjon i brannvesenet

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om forskjellsbehandling på grunn av foreldrepermisjon i brannvesenet Anonymisert versjon av uttalelse i sak om forskjellsbehandling på grunn av foreldrepermisjon i brannvesenet Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 7. desember 2008 fra A. A mener han

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 1. desember 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bårdsen i

NORGES HØYESTERETT. Den 1. desember 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bårdsen i NORGES HØYESTERETT Den 1. desember 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bårdsen i HR-2015-02400-U, (sak nr. 2015/1948), sivil sak, anke over kjennelse: Staten

Detaljer

Forhandlinger ved offentlige anskaffelser

Forhandlinger ved offentlige anskaffelser Forhandlinger ved offentlige anskaffelser Thomas G. Naalsund Bygg- og anleggsanskaffelser, 16. oktober 2014 Introduksjon Dagens temaer 3 Generelt om forhandlingsadgang ved offentlige anskaffelser Grensen

Detaljer

Konkurranseloven 3-9 - dispensasjon fra konkurranseloven 3-2 for ram...m samarbeid ved anbud - Jernbaneverket Baneservice og Selmer ASA, Anlegg

Konkurranseloven 3-9 - dispensasjon fra konkurranseloven 3-2 for ram...m samarbeid ved anbud - Jernbaneverket Baneservice og Selmer ASA, Anlegg V2000-86 04.09.2000 Konkurranseloven 3-9 - dispensasjon fra konkurranseloven 3-2 for rammeavtale om samarbeid ved anbud - Jernbaneverket Baneservice og Selmer ASA, Anlegg Sammendrag: Selmer ASA og Jernbaneverket

Detaljer

Fusjonskontrollen fungerer den?

Fusjonskontrollen fungerer den? Fusjonskontrollen fungerer den? Tommy Staahl Gabrielsen BECCLE seminar 5 mai 2015 www.beccle.no post@beccle.uib.no Inngrepsvilkåret Konkurransetilsynet skal forby foretakssammenslutninger som vil føre

Detaljer

RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING. Prosjektsamarbeid Konkurranselovens 10

RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING. Prosjektsamarbeid Konkurranselovens 10 RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING Prosjektsamarbeid Konkurranselovens 10 2 PROSJEKTSAMARBEID KONKURRANSELOVENS 10 ISBN 978 82 93131 08 3 September 2015 Utarbeidet av RIFs Nærings og etikkråd RIF Essendropsgate

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i HR-2011-00291-U, (sak nr. 2011/129), sivil sak, anke over kjennelse: Prosjekt

Detaljer

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett Mats Iversen Stenmark Dato: 24. september 2014 Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett I. Innledning Oppgaven er en praktikumsoppgave, og reiser sentrale problemstillinger

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: Saksnr.: 18.06.2009 i Borgarting lagmannsrett, 09-079526SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagmann Sveinung Koslung Fredrik Charlo Borchsenius

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02404-A, (sak nr. 2009/1735), straffesak, anke over dom, (advokat Erik Keiserud) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02404-A, (sak nr. 2009/1735), straffesak, anke over dom, (advokat Erik Keiserud) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 22. desember 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02404-A, (sak nr. 2009/1735), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Petter Sødal) mot A (advokat

Detaljer

Adgangen til å benytte differensierte skattesatser ved utskriving av eiendomsskatt

Adgangen til å benytte differensierte skattesatser ved utskriving av eiendomsskatt Adgangen til å benytte differensierte skattesatser ved utskriving av eiendomsskatt KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Utarbeidet av KS Eiendomsskatteforum

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Juridisk avdeling

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Juridisk avdeling Juridisk avdeling Oslo kommune, plan- og bygningsetaten Postboks 364 Sentrum 0102 Oslo Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 200300886 21.09.2007 2007/25354 FM-J Henrik Liane Johansen

Detaljer

KM 7.1.2/07. INNLEDNING Det vises til telefonsamtale med Gunnar Thelin samt e-post med vedlegg av 29 august 2007.

KM 7.1.2/07. INNLEDNING Det vises til telefonsamtale med Gunnar Thelin samt e-post med vedlegg av 29 august 2007. KM 7.1.2/07 N O T A T Til: Fra: Ansvarlig advokat: Kirkerådet v/ Gunnar Thelin ARNTZEN de BESCHE Advokatfirma AS v/anne Marie Due Anne Marie Due Dato: 5. september 2007 Vår ref: AMD\ KIRKEMØTETS BEHANDLING

Detaljer

Klage over Konkurransetilsynets delvis avslag på innsynsbegjæring i vedtak V2005-9

Klage over Konkurransetilsynets delvis avslag på innsynsbegjæring i vedtak V2005-9 Haugesunds Avis v/journalist Odd Krisitian Stokka PB 2024 5504 HAUGESUND Deres referanse Vår referanse Dato 200502762-/TMO 14. desember 2005 Klage over Konkurransetilsynets delvis avslag på innsynsbegjæring

Detaljer

Kafé - førerhund nektet adgang

Kafé - førerhund nektet adgang Vår ref.: Dato: 11/602-10- ASI 16.02.2012 Kafé - førerhund nektet adgang Svaksynt mann diskriminert da han ikke fikk ha førerhunden liggende under bordet i restaurant En mann klagde til Likestillings-

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-01357-A, (sak nr. 2014/417), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-01357-A, (sak nr. 2014/417), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. juni 2014 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2014-01357-A, (sak nr. 2014/417), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager)

Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager) I Stortingets møte 11. juni 2012 ble det gjort slikt Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager) I lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager gjøres

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd)

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012 Spørsmål om bytte av aksjer (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Aksjonærene eide 30,1 % av Selskapet i Norge. Øvrige aksjer var

Detaljer

Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning

Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning DET KONGELIGE ARBEIDSDEPARTEMENT Se vedlagte adresseliste Deres ref Vår ref 201002004-/ISF Dato 1 7 2010 Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning Arbeidsdepartementet mottok nylig

Detaljer

Klager over vedtak om tilgang til Sandefjord havn - Sandefjord kommune Vestfold - vedtak

Klager over vedtak om tilgang til Sandefjord havn - Sandefjord kommune Vestfold - vedtak HOVEDKONTORET Se mottaksliste Deres ref.: --- Vår ref.: 2012/2973-133 Arkiv nr.: 450 Saksbehandler: Kristin Frotvedt Dato: 20.05.2014 Klager over vedtak om tilgang til Sandefjord havn - Sandefjord kommune

Detaljer

Fakultetsoppgave i avtale- og obligasjonsrett (domsanalyse) innlevering 14. oktober 2011. Gjennomgang 18. november 2011 v/jon Gauslaa

Fakultetsoppgave i avtale- og obligasjonsrett (domsanalyse) innlevering 14. oktober 2011. Gjennomgang 18. november 2011 v/jon Gauslaa Fakultetsoppgave i avtale- og obligasjonsrett (domsanalyse) innlevering 14. oktober 2011 Gjennomgang 18. november 2011 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven og oppgavetypen: Halvdagsoppgave. Domspremissene

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 02.09.08 Ref. nr.: 08/114 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK 31/08 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte tirsdag den 08.04.08

Detaljer

Konkurransloven 3-9 - Dispensasjon fra konkurranseloven 3-4, jf. 3-1 for veiledende tariff for noteleie utarbeidet av Norsk Musikk-forleggerforening

Konkurransloven 3-9 - Dispensasjon fra konkurranseloven 3-4, jf. 3-1 for veiledende tariff for noteleie utarbeidet av Norsk Musikk-forleggerforening V1998-04 19.01.98 Konkurransloven 3-9 - Dispensasjon fra konkurranseloven 3-4, jf. 3-1 for veiledende tariff for noteleie utarbeidet av Norsk Musikk-forleggerforening Sammendrag: Norsk Musikkforleggerforening

Detaljer

V1999-50 23.07.99 Ad. søknad fra Norges Bilbransjeforbund om dispensasjon fra konkurranseloven for bruk av tidog

V1999-50 23.07.99 Ad. søknad fra Norges Bilbransjeforbund om dispensasjon fra konkurranseloven for bruk av tidog V1999-50 23.07.99 Ad. søknad fra Norges Bilbransjeforbund om dispensasjon fra konkurranseloven for bruk av tidog målelistesystem for lakkering av tyngre kjøretøy Sammendrag: Norges Bilbransjeforbund søkte

Detaljer

Landslaget for lokalaviser - konkurranseloven 3-9 jf. 3-1 og 3-4 - dispensasjon for Nærpressekatalogen og annonsesamkjøringer

Landslaget for lokalaviser - konkurranseloven 3-9 jf. 3-1 og 3-4 - dispensasjon for Nærpressekatalogen og annonsesamkjøringer Deres ref.: Vår ref.: 2002/756 MA2-M5 437.4 Saksbeh.: Dato: 18.08.2003 Landslaget for lokalaviser - konkurranseloven 3-9 jf. 3-1 og 3-4 - dispensasjon for Nærpressekatalogen og annonsesamkjøringer Vedtak

Detaljer

KR 38/13. Delegasjonsreglement for Kirkerådet DEN NORSKE KIRKE. Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd. Sammendrag

KR 38/13. Delegasjonsreglement for Kirkerådet DEN NORSKE KIRKE. Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd. Sammendrag DEN NORSKE KIRKE KR 38/13 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 26.-27. september 2013 Referanser: KR 14/12 Saksdokumenter: Delegasjonsreglement for Kirkerådet Sammendrag Kirkerådet kan

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for inngåelse av rammeavtale om vikartjenester innen helsesektoren. Klagenemnda kom til at innklagede ikke hadde

Detaljer

Grunneiers forurensningsansvar etter Elverum treimpregnering - Rt. 2012 s. 944

Grunneiers forurensningsansvar etter Elverum treimpregnering - Rt. 2012 s. 944 Grunneiers forurensningsansvar etter Elverum treimpregnering - Rt. 2012 s. 944 Advokat Magnus Dæhlin www.lundogco.no Innledning Elverum treimpregnering Rt. 2012 s. 944 Spørsmål om grunneiers ansvar for

Detaljer

Når bør du avklare? Rett/plikt til avvisning kontra rett/plikt til avklaring av forbehold mv. Advokat Marianne H. Dragsten Mobil 93 21 97 59

Når bør du avklare? Rett/plikt til avvisning kontra rett/plikt til avklaring av forbehold mv. Advokat Marianne H. Dragsten Mobil 93 21 97 59 Når bør du avklare? Rett/plikt til avvisning kontra rett/plikt til avklaring av forbehold mv. Advokat Marianne H. Dragsten Mobil 93 21 97 59 Utgangspunkter Problemstillingen aktuell for anbudskonkurranser

Detaljer

V1999-36 25.06.99 Telenor Mobil AS' bruk av NMT-databasen til markedsføring og salg av GSM - pålegg om meldeplikt etter konkurranseloven 6-1

V1999-36 25.06.99 Telenor Mobil AS' bruk av NMT-databasen til markedsføring og salg av GSM - pålegg om meldeplikt etter konkurranseloven 6-1 V1999-36 25.06.99 Telenor Mobil AS' bruk av NMT-databasen til markedsføring og salg av GSM - pålegg om meldeplikt etter konkurranseloven 6-1 Sammendrag: Telenor Mobil pålegges å informere Konkurransetilsynet

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - språkkrav for flymekanikere

Anonymisert versjon av uttalelse - språkkrav for flymekanikere Anonymisert versjon av uttalelse - språkkrav for flymekanikere Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 2. september 2009 fra A. A hevder at han ble forskjellsbehandlet på grunn av språk

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av inkontinensprodukter. Klager anførte at innklagede hadde brutt regelverket ved sin organisering

Detaljer

Deres referanse Vår referanse Dato 2595/48362/MED 200803057 15. januar 2009

Deres referanse Vår referanse Dato 2595/48362/MED 200803057 15. januar 2009 Økland & Co DA Advokatfirma v/advokat Magne Teigland Postboks 63 2001 Lillestrøm Deres referanse Vår referanse Dato 2595/48362/MED 200803057 15. januar 2009 Klage fra Biltema Norge AS på Konkurransetilsynets

Detaljer

LOTTERINEMNDA. Vedtak i Lotterinemnda 16.10.2007. Side 1 av 5

LOTTERINEMNDA. Vedtak i Lotterinemnda 16.10.2007. Side 1 av 5 Side 1 av 5 Vedtak i Lotterinemnda 16.10.2007 Sak 2007013 ABC Startsiden - klage over vedtak med pålegg om stans av ulovlig markedsføring og formidling av ulovlig lotteri, lotteriloven 14 a, 14 c og 11

Detaljer

Jan Magne Juul-Langseth, Anders Thue, Per Kristian Bryng, Peder Østbye, Martin Jonassen og Sofia Lazaridis

Jan Magne Juul-Langseth, Anders Thue, Per Kristian Bryng, Peder Østbye, Martin Jonassen og Sofia Lazaridis Forord Det er en utfordring å beskrive hele konkurranseretten i et nøtteskallformat. Området er komplekst, og en fullstendig beskrivelse av konkurranseretten vil også berøre andre rettsområder som forvaltningsrett,

Detaljer

Eksamen 2013 JUS242 Rettergang

Eksamen 2013 JUS242 Rettergang Eksamen 2013 JUS242 Rettergang DEL II Spørsmål 1 Overordnet spørsmål er om det foreligger tilstrekkelig fare for bevisforspillelse etter strpl. 184, jf. 171 (1) nr. 2 Loven krever at det er nærliggende

Detaljer

Sammendrag av sak og uttalelse

Sammendrag av sak og uttalelse Vår ref.: Dato: 12/2419 24.09.2013 Sammendrag av sak og uttalelse Saksnummer: 12/2419 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 4 Dato for uttalelse: 29.08.2013 MannsForum klaget inn Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Vedtak V2012-6 - Mekonomen AB (publ) - MECA Scandinavia AB - konkurranseloven 19 tredje ledd - pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud

Vedtak V2012-6 - Mekonomen AB (publ) - MECA Scandinavia AB - konkurranseloven 19 tredje ledd - pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud Konkurransetilsynet Norwegian Compefitiorl Authority Advokatfirmaet Thornmessen AS Livind Vesterkjær Pb. 1484 Vika 0116 OSLO Deres ref: Var ref.: 2011/845 Dato. 20.01.2012 MAB SVLA 475.4 Vedtak V2012-6

Detaljer

Lover: struktur, anatomi og språk. Dag Wiese Schartum

Lover: struktur, anatomi og språk. Dag Wiese Schartum Lover: struktur, anatomi og språk Dag Wiese Schartum Hva ønsker vi å oppnå med lovgivningen? Lover som effektivt styringsverktøy (eller bare som politisk signal?) Lover for å gjennomføre internasjonale

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Dag Holmen til prøve) v/advokat Steffen Asmundsson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Dag Holmen til prøve) v/advokat Steffen Asmundsson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 20. mai 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-00896-A, (sak nr. 2008/230), sivil sak, anke, A (advokat Dag Holmen til prøve) mot Staten v/utlendingsnemnda (Regjeringsadvokaten v/advokat

Detaljer

Vedtak i klagesak - Oslo kommune - Solveien 22 - gnr. 197 bnr. 70 - Klage på tillatelse til felling av et bjørketre og avslag på felling av et furutre

Vedtak i klagesak - Oslo kommune - Solveien 22 - gnr. 197 bnr. 70 - Klage på tillatelse til felling av et bjørketre og avslag på felling av et furutre Juridisk avdeling Byrådsavdeling for byutvikling Rådhuset 0037 OSLO Tordenskiolds gate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer

Detaljer

Advokatfirmaet Haavind AS v/advokat Nina Melandsø Postboks 359 Sentrum Bygdøy Alle 2 0101 OSLO

Advokatfirmaet Haavind AS v/advokat Nina Melandsø Postboks 359 Sentrum Bygdøy Alle 2 0101 OSLO Advokatfirmaet Haavind AS v/advokat Nina Melandsø Postboks 359 Sentrum Bygdøy Alle 2 0101 OSLO Deres ref Vår ref Dato 3422197/1 og 3329902/3 14/2676-7 05.09.14 Klage over pålegg om å gi opplysninger etter

Detaljer

Tomtefestelovens regler om regulering av festeavgift

Tomtefestelovens regler om regulering av festeavgift Faktaark Tomtefestelovens regler om regulering av festeavgift Tomtefesteloven fra 1996 trådte i kraft 1. januar 2002. Loven ble også endret på viktige punkter i 2004 og 2006. I det følgende gjør vi rede

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om vilkår om norsk personnummer og bostedsadresse for å bli kunde i bank

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om vilkår om norsk personnummer og bostedsadresse for å bli kunde i bank Dok. ref. Dato: 08/670-14/SF-422, SF-711, SF-902//CAS 08.05.2009 Anonymisert versjon av uttalelse i sak om vilkår om norsk personnummer og bostedsadresse for å bli kunde i bank Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 3. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 3. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 3. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i HR-2012-01878-U, (sak nr. 2012/1454), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

Rentpack AS - klage over delvis avslag på partsinnsyn etter forvaltningsloven 19 første ledd bokstav b - klagen tas ikke til følge

Rentpack AS - klage over delvis avslag på partsinnsyn etter forvaltningsloven 19 første ledd bokstav b - klagen tas ikke til følge Advokatfirmaet Hjort DA v/amund Fougner Postboks 471 Sentrum 0105 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 200802102-/POS 14.08.2008 Rentpack AS - klage over delvis avslag på partsinnsyn etter forvaltningsloven

Detaljer

Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett

Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A vedrørende utnevnelse av sorenskriver ved X tingrett.

Detaljer

VEDTAK NR 66/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 13. oktober i Regjeringskvartalet, R5.

VEDTAK NR 66/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 13. oktober i Regjeringskvartalet, R5. Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 14.10.2010 Ref. nr.: 10/14079 Saksbehandler: Mads Backer-Owe VEDTAK NR 66/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 13.

Detaljer

BAHR - Bugge, Arentz-Hansen & Rasmussen advokatfirma Postboks 1524 Vika 0117 OSLO. Deres referanse Vår referanse Dato 2004/492 200501520-/KKI 20.06.

BAHR - Bugge, Arentz-Hansen & Rasmussen advokatfirma Postboks 1524 Vika 0117 OSLO. Deres referanse Vår referanse Dato 2004/492 200501520-/KKI 20.06. BAHR - Bugge, Arentz-Hansen & Rasmussen advokatfirma Postboks 1524 Vika 0117 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 2004/492 200501520-/KKI 20.06.05 Vedtak i klagesak Konkurransetilsynets vedtak V2005-7

Detaljer

VEDTAK NR 35/11 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik:

VEDTAK NR 35/11 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik: Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 09.06.2011 Ref. nr.: 11/7343 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 35/11 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte tirsdag

Detaljer

V2001-99 07.11.2001 Konkurranseloven 3-9 - dispensasjon fra 3-1: Oasen Hageland AS - felles markedsføring

V2001-99 07.11.2001 Konkurranseloven 3-9 - dispensasjon fra 3-1: Oasen Hageland AS - felles markedsføring V2001-99 07.11.2001 Konkurranseloven 3-9 - dispensasjon fra 3-1: Oasen Hageland AS - felles markedsføring Sammendrag: Dispensasjon til Oasen Hageland AS - sammendrag Medlemmene i Oasen Hageland AS gis

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: Saksnr.: 27.03.2012 i Borgarting lagmannsrett, 12-046467SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagdommer Anne Magnus Carl August Heilmann Anne Ellen Fossum Ankende

Detaljer