TVIST. Norges største prosedyregruppe innenfor forretningsjus! 15 advokater med møterett for Høyesterett

Transkript

1 TVIST Norges største prosedyregruppe innenfor forretningsjus! 15 advokater med møterett for Høyesterett Tvisteløsning utgjør en stor del av vår jobb, men tvisteløsning er mer enn hva man ofte tror. Dette magasinet gir et lite innblikk i hverdagen ved Schjødts tvisteavdeling. Klientens synsvinkel Side 11 Korrupsjon og foretaksstraff Side 12 Pressens prosessfullmektig Side 18 1

2 Tvist er for de fleste et negativt ladet ord. En tvist er en uønsket situasjon som innebærer at det har oppstått uenighet med noen, som man gjerne ville unngått. Det kan foreligge en vanskelig situasjon i forhold til en ansatt, en kontraktspart eller en offentlig myndighet. Man kan ha påført en tredjepart skade, eller noen står i veien for å oppnå et mål man har satt seg. Det foreligger med andre ord en situasjon man vil bringe til opphør, på best mulig måte. Tvisteløsning er i all enkelhet anvendelse av metoder for å oppnå dette målet. For Schjødt er tvisteløsning en av hovedpilarene for virksomheten, med lange tradisjoner. I dette magasinet gir vi noen glimt av denne virksomheten, sett fra forskjellige vinkler. Et formål med å utgi dette magasinet, er å vise at tvisteløsning er mer enn den tradisjonelle kampen for klienten i retten. Schjødt har riktignok en spesielt sterk tradisjon nettopp her; få firmaer har en tilsvarende merittliste fra alle domstoler og alle sakstyper. Mange forbinder Schjødt med firmaet som i mannsaldre har stått opp for sine klienter, gjerne i vanskelige og utfordrende saker. Den tradisjonelle advokatrollen er fortsatt et ideal for oss. Men tvisteløsning er langt mer enn dette. Dels har samfunnsutviklingen stilt advokatene overfor nye utfordringer; sakene er blitt større, informasjonsbehandling skjer på andre måter enn før, og advokaten kan ikke lenger være en ensom ulv, men må arbeide i team. Og dels er det større forståelse for at det å avslutte en sak på best mulig måte, ikke bare innebærer å vinne saker i retten. Det må tas hensyn til etikk, klientens omdømme og fremtidig virksomhet. Det må tas hensyn til kostnader og tidsbruk. Og det må tas hensyn til at utfallet av tvister ikke kan forutses med full sikkerhet. Tvisteløsning er risk management, av svært spesialisert type. Tvister er forskjellige. Skal man planlegge avslutningen av en tvist på best mulig måte må man ha innsikt i, og erfaring med, bruk av hele den juridiske verktøykassen. Ofte er det viktigst å unngå en tvist, i hvert fall før den utvikler seg i full blomst. Forhandlinger kan, om partene virkelig forhandler i god tro, løse mange konflikter. Om man ikke når i mål, er det mulig å bruke rettslige eller ikke-rettslige meklingsmetoder som har vært under stadig utvikling. Ved siden av de alminnelige domstolene finnes en rekke former for voldgift, som dels er spesialiserte innen visse områder. Våre klienter er også forskjellige, og med forskjellig virksomhet følger forskjellige preferanser for tvisteløsning. Vi legger stor vekt på å kjenne våre klienters behov. Som man vil se i det følgende, har vi også klienter som vanligvis ikke får plass i næringslivet; vi mener at advokater har plikt til å hjelpe mennesker som står i fare for å lide stor urett. Vi er stolte av vår pro bono-satsing. Erling Ueland, Managing Partner 2

3 Innhold Tvist i Schjødt Highlights Særlige utfordringer i store tvister Mekling Styring på IPR Klientens synsvinkel Korrupsjon og foretaksstraff Best i prosedyre og menneskerettigheter Prosess i Luxembourg Pressens prosessfullmektig Garantier ved salg av aksjer Samfunnsansvar Internasjonal voldgift Bevissikring utenfor rettssak Investeringsvoldgift Topprangeringer Styrket kompetanse på corporate litigation Kontaktpersoner Utgiver: Advokatfirmaet Schjødt AS - august 2014 Redaktør: Josefin Engström Design: Kathrine Engbakk Tilrettelegging: Markedsavdelingen Forsidefoto: Kathrine Engbakk 3 Avbildet forside fra venstre: Vidar Strømme, Kristin A. Haugen, Marius Borgen, Jannecke Tobiassen, Amund B. Tørum, Nils-Henrik Pettersson og Per M. Ristvedt Trykk: Ressurs AS Opplag: 1 500

4 Tvist i Schjødt ÅLESUNDSKONTORET Den lokale prosedyreaktiviteten i Ålesund ivaretas av Per Norvald Sperre (møterett for Høyesterett), Jørn Sandnes og Thomas Aa Rasmussen, alle med betydelig prosedyreerfaring. Schjødts Ålesundskontor retter sin virksomhet mot det samlede næringslivsmiljøet i Sunnmørsregionen især innenfor det maritime (skipsdesign, skipsbygging, skipsutstyrsproduksjon og skipsfart), men også innenfor fiskeri, fiskeforedling og fiskeoppdrett. Bank- og finansnæringen er vel etablert i regionen og har også behov for lokal juridisk bistand. Schjødt er et fullservicefirma som bistår sine klienter innen næringslivet med alle typer oppdrag - også tvisteløsning. Tvisteavdelingen har sterke team av eksperter innen alle fagområder slik som selskapsrett, olje og gass, entreprise, skatt, arbeidsrett, IPR, fast eiendom og EØS-rett. Avdelingen er delt inn i fire primærgrupper. PROSEDYRE Schjødt har en lang prosedyretradisjon, som stammer helt tilbake til etterkrigstiden og advokat Annæus Schjødt. Sivil prosedyre har alltid vært en sentral del av firmaets virksomhet. Gruppen håndterer alle typer tvisteløsning, på tvers av firmaets øvrige fagområder. Schjødt anser prosedyre som et eget fagfelt som krever kunnskap, innsikt og erfaring i å håndtere teamarbeid og hjelpemidler for en effektiv og troverdig kommunikasjon med retten. Gruppen arbeider tett sammen med advokater fra de øvrige faggruppene der det nødvendig for å gi våre klienter best mulig bistand i sakene. IP/MEDIA Gruppen bistår både norske og internasjonale klienter med beskyttelse av teknologi og teknisk knowhow, goodwill og operasjonell knowhow, samt utvikling av forretningskonsepter og utforming og fremforhandling av lisensavtaler. Gruppen bistår også Norges største aktører innen avis, tv, radio, forlagsvirksomhet, PR og distribusjon av digitalt innhold gjennom nettmedier og andre nettverk, samt yter rådgivning til mediebedrifter innen temaene ytringsfrihet, injurier og privatlivets fred. ENTREPRISE Entreprisegruppen bistår landets største entreprenører, private byggherrer, arkitekter og andre rådgivere innen blant annet offentlige anskaffelser, olje & gass, fast eiendom og andre tilgrensende fagområder. Gruppen bistår bransjens aktører med juridisk rådgiving på alle stadier av byggeprosessen og har spesialkompetanse innen tvisteløsning. OLJE & GASS, OFFSHORE & SHIPPING Schjødt har lenge hatt en ledende posisjon på tvisteløsning i petroleumssektoren. Gruppen har bl.a. representert ExxonMobil i norgeshistoriens mest omfattende rettssak ( Balder ) og bistått Talisman med tvisteløsning i Yme-prosjektet. Gruppens advokater har en allsidig bakgrunn fra norske og internasjonale oljeselskap, myndighetene og Regjeringsadvokaten, med spesialkompetanse innenfor kjernedisiplinene petroleumsrett, EPC/fabrikasjonskontrakter, riggkontrakter, lisensoverdragelser, gassalg og petroleumsskatt. 4

5 Highlights Tvisteavdelingen behandler i årets løp en stor mengde rettssaker. Her følger et utdrag av noen av sakene som har betydd mye i året som gikk. INJURIEANKLAGER PÅ SYKEHUS Full frifinnelse for Avisen Nordland i sak om injurier i lagmannsretten. Tvisten omhandlet omtale og kritikk av hvordan visse operasjoner ble foretatt på et sykehus i Nord- Norge. Saken skal nå opp for Høyesterett. RETTSSIKKERHET I SKATTEKLAGENEMNDENE Schjødt er det eneste firmaet som har krevet og fått gjennomslag for at nemndene må utlevere datalogger slik at det kan sjekkes om medlemmene av nemndene har satt seg tilstrekkelig inn i saken. Det foreligger nå reformforslag. KORRUPSJON I HØYESTERETT Norconsult ble frifunnet for korrupsjon. Advokat Cato Schiøtz førte saken, hvor de lavere domstolene tidligere hadde kommet til andre resultater. PRINSIPIELLE SKATTESAKER I HØYESTERETT Bydelen Bjørvika i Oslo er utviklet gjennom en dugnad fra stat, kommune og utbyggere. Utbyggerne er pålagt å betale for infrastruktur som ikke kan trekkes fra ved ligningen. Dette prinsipielle skattespørsmålet skal et team fra Schjødts tvisteavdeling og skatteavdeling prosedere. FORSVAR AV SKATTEFUNDAMENTER Schjødt-advokater ble oppnevnt av Riksadvokaten som medhjelpere for Økokrim i en av de største skattesakene som har gått for norske domstoler. Saken har fått stor medieomtale, og gjaldt virksomhet offshore og i stor grad internasjonal skatterett. TAKRAS I HØYESTERETT En omtalt sak om isras fra et tak som skadet en forbipasserende mann alvorlig. Schjødt representerte gårdeieren, som ble frifunnet i Høyesterett. Ansvar ble tildelt gårdens driftsledere, som hadde det delegerte ansvaret. SAS FIKK MEDHOLD AV EFTA Konkurransetilsynets bonusforskrift var i strid med EØS-avtalen helt i tråd med Schjødts klage til EFTAs overvåkningsorgan ESA. Saken ble ført for SAS etter selskapets innføring av EuroBonus-program for bedriftskunder. GRUNNLOVSSAK I HØYESTERETTS PLENUM Spørsmål om en forskriftsendring som gjorde en varig strukturkvote i havfiskeflåten tidsbegrenset, stred mot Grunnloven og EMK. Klienten tapte saken knepent, med 9 stemmer mot 8. Saken gjaldt lignende rettsspørsmål som Rederiskattesaken fra 2010 som også gikk i Høyesteretts plenum. Den gang vant våre rederiklienter med én stemmes overvekt. OPPGJØR FOR ARABISKE KULTURBYGG Uenighet mellom norske Snøhetta og britiske Buro Happold etter oppføring av kulturbygg i arabiske land. Komplisert og internasjonalt preget sak, som Schjødt loset trygt i havn på vegne av Buro Happold. TUNNELER OG BEDRIFTSHEMMELIGHETER Hæhre Entreprenør ble anklaget for uberettiget bruk av Mestas bedriftshemmeligheter. Stort forelegg fra Økokrim, og et erstatningskrav fra Mesta på 450 millioner. Schjødt vant fram i begge saker og Hæhre ble fullstendig renvasket. MENNESKERETTSDOMSTOLEN I STRASBOURG Schjødt har også saker direkte for Menneskerettsdomstolen. I 2014 forventer vi at en sak om pressens rett til å verne om sine kilder kommer opp til behandling der. 5

6 Særlige utfordringer i STORE TVISTER En stor tvist reiser en rekke utfordringer, særlig i saker med et komplekst og omfangsrikt faktum. Schjødt har lang erfaring med å håndtere omfattende tvister, ikke minst i utbyggingsprosjekter innen offshoresektoren, men også innen skipsbygging, olje- og gassvirksomhet og entreprise. HAV AV DOKUMENTASJON Store tvister innen offshore- eller landentreprise vinnes eller tapes sjelden på bakgrunn av de juridiske spørsmål, men på bakgrunn av det faktum partene og advokatene presenterer for retten. Faktum vil i stor grad måtte underbygges med dokumentasjon. Et problem er imidlertid at store utbyggingsprosjekter har en overveldende dokumentasjonsmengde. Dessuten er prosjektdatabasen sjeldent bygget opp med tanke på en potensiell tvist. En stor del av korrespondansen skjer ofte i form av e-post, uten at denne nødvendigvis er lagret på ett område. De utfordringer dokumentasjonsmengde og innhenting medfører må ikke undervurderes. I prosjekter som har pågått i flere år, kan arbeidet med å systematisere og finne frem relevant dokumentasjon bli både tids- og kostnadskrevende. Et annet spørsmål er hvordan dokumentasjon skal deles mellom klient og advokat. Dette kan løses på forskjellige måter avhengig av tilgjengelige datasystemer, tilgang til interne servere etc. For klienten er det viktig å ha kontroll på dokumentasjonen, herunder hva som gjøres tilgjengelig. Schjødt har mye erfaring med denne typen informasjonsdeling og vet hvor viktig det er at man finner en god løsning tidlig etter at advokatene er koblet inn i saken. En annen utfordring er håndtering av dokumentasjon fremlagt for retten som bilag. I store saker kan mengden dokumenter som inngår som saksdokumenter bli overveldende. Et ekstremt eksempel er Baldersaken (sak A for Stavanger tingrett) hvor det ble fremlagt over ringpermer med dokumentasjon. I store saker vil det være en utfordring å ha oversikt over hva som faktisk er fremlagt, samt å finne frem til dokumentene. Gode systemer for dokumentkontroll er etter vårt syn avgjørende og noe vi har stor fokus på. ESSENSIELLE INTERNE RESSURSER Det er ikke uvanlig at klienter undervurderer de interne ressursene en stor tvist vil legge beslag på. I mange tilfeller er prosjektet avsluttet og sentrale personer tildelt nye oppgaver i andre prosjekter. For advokatene er det avgjørende å få tid med sentrale personer i prosjektet. Det er nødvendig for forståelse av saken, men også fordi de samme personene vil være sentrale vitner i forbindelse med en eventuell hovedforhandling. Det kan derfor være hensiktsmessig å opprette et team som skal jobbe med saken som en egen prosjektorganisasjon. Det bør også etableres en plan for saksforberedelsen, herunder ressursbehov på forskjellige stadier. Ved en slik tilnærming unngår man at håndteringen av tvisten blir nedprioritert av sentrale personer på grunn av at arbeidet kommer i tillegg til full stilling i et annet prosjekt. KOSTNADSBEGRENSNING En omfattende tvist medfører betydelige kostnader. Det er kostnader til interne ressurser og advokater. Hvis saken tapes, vil man også kunne bli idømt å betale motpartens kostnader. I forbindelse med voldgiftssaker, er det også en fare for å dekke voldgiftsrettens kostnader (fullt eller delvis). I henhold til ICC-regelverket, vil voldgiftsrettens kostnader bero på tvistesummen. I ad hoc -voldgift vil voldgiftsretten selv fastsette sitt honorar for oppdraget. Store tvister medfører et økt behov for en effektivisert saksforberedelse og tvisteprosess, som kan bidra til å redusere de totale kostnadene. Det øker behovet for erfarne advokater som kan storprosess. ERFARING FRA STORE PROSJEKTER Schjødt har lenge hatt en ledende posisjon på store og komplekse tvister, og vi bisto 6

7 FOTO: Kathrine Engbakk Schjødt har solid erfaring med lange og svært omfattende tvister. Det kan være avgjørende, både for resultatet og for å begrense kostnadene, skriver Trond Sollund, partner i Schjødts prosedyregruppe. ExxonMobil i det som var den mest omfattende rettssaken i norgeshistorien. Tvisten gjaldt produksjonsskipet (FPSO) Balder og hovedforhandlingen alene varte i 20 måneder. Schjødts ledende posisjon på slike tvister, har nylig blitt befestet gjennom bistand til Talisman Energy i Yme-utbyggingen. I mars 2013 ble det kjent at Talisman Energy Norge AS, som operatør for Yme, forlikte tvisten med SBM knyttet til leveransen av oljeplattform til Yme. Forliket innebar bl.a. at SBM betalte 2,7 mrd NOK for å forlike voldgiftstvisten og for at Talisman skulle fjerne plattformen fra Yme-feltet. Forlikssummen er trolig den største i norsk historie. Schjødts team ble ledet av Amund Bjøranger Tørum og Trond Sollund. CONNECT STAVANGERKONTORET I store og viktige saker inviteres våre klienter inn i vår elektroniske samarbeidsplattform, Schjødt Connect. Schjødts Stavangerkontor betjener klienter fra Kristiansand i sør til Bergensområdet i nord, sistnevnte i samarbeid med våre kollegaer i Bergen. Kontoret tilbyr tjenester innenfor alle deler av det forretningsjuridiske området, og har mye arbeid knyttet til virksomhet som er direkte eller indirekte knyttet til olje- og gassindustrien. Her opprettes et elektronisk saksrom hvor advokat og klient kan kommunisere og gjøre saksinformasjon og saksdokumenter tilgjengelige for samarbeid. Dette gjør at partene kan jobbe mer effektivt sammen. Juridisk direktør i Talisman Energy Norge AS, Vidar Nedrebø, berømmer Schjødts bistand i tvisten med SBM: Prosedyreavdelingen i Stavanger ledes av Arild Dommersnes, som er partner med møterett for Høyesterett og som tidligere har vært statsadvokat gjennom mange år, blant annet i Nokas-saken. Våre advokater prosederer jevnlig saker for ordinære domstoler og voldgiftsretter innenfor blant annet olje- og gass, oljeservice, arbeidsrett, entreprise og verdipapirtjenester. «Schjødt har gjennom sin erfaring og fremragende kompetanse innenfor offshore utbyggingsprosjekter og tviste-løsning vært en vesentlig bidragsyter. Arbeidsfordelingen mellom Schjødt og Talismans juridiske avdelinger i Norge og Canada har fungert utmerket og vært preget av gjensidig problemforståelse, god kommunikasjon og et ønske om å bruke jussen som virkemiddel.» 7

8 Et magert forlik er bedre enn en fet prosess - er mekling et egnet virkemiddel for å oppnå forlik i tvister? Mekling som integrert del av et prosjekt Svaret på spørsmålet over avhenger selvfølgelig av tvisten, partene, ressurser og andre faktorer. Uansett, mekling er i tiden. MEKLINGSUTVALGET Den Norske Advokatforeningens eget meklingsutvalg Schjødtpartner Geir Frøholm er leder for utvalget Utvalget består av én leder, 3 medlemmer og én sekretær Arbeider for å fremme mekling i og utenfor domstolene Utdanner også advokater innen mekling Justisdepartementet har som erklært målsetting å legge til rette for økt bruk av mekling. Målet er å redusere antallet tvister for norske domstoler og dermed også belastningen, særlig for staten. Tvisteloven fra 2005 inneholder bestemmelser om mekling både i og utenfor domstolene. Mekling med domstolenes medvirkning er nytt utenrettslig mekling er brukt mye fra før, særlig i kontrakttvister. I tillegg til slik mekling som nå er standard, er det et spørsmål om man kan være enda mer kreativ ved å integrere mekling mer direkte i prosjektene. DOMSTOLSMEKLING Ved ethvert saksanlegg for domstolene tilbys mekling med en dommer. I enklere saker mekler dommeren alene, og i mer kompliserte saker, for eksempel med tekniske temaer (entrepriserett) bistås de regelmessig av en co-mekler. Ifølge domstolenes egen statistikk, forlikes svært mange saker før hovedforhandling. Ordningen har dermed redusert antallet hovedforhandlinger betydelig og det har åpenbart vært et riktig grep. Det finnes en rekke eksempler på domstoler som har satset på å utvikle meklingsinstituttet. Oslo og Stavanger er eksempler på dette og Nordre Vestfold har fast bruk av en ekstern mekler. UTENRETTSLIG MEKLING Mekling utenfor domstolene og da særlig i kontraktsforhold, har vært brukt i lang tid. I flere internasjonale standardkontrakter utgjør ulike former for mekling standard prosedyre. Særlig gjelder dette kontrakter om produksjon, det være seg skip, offshoreinnretninger, prosessanlegg eller bygg som inngås mellom profesjonelle etc. Dette er kompliserte avtaler, med mange poster og med stramme tidsfrister, samt store beløp. For utenrettslig mekling foreligger det ikke statistikk men etter vår erfaring, øker bruken av denne meklingsformen, særlig i forbindelse med kontrakttvister og spesielle prosesskontrakter (entreprise- og tilvirkningskontrakter). KONTRAKTBASERT MEKLING Uenighet kan dukke opp i ulike faser av produksjonen. For å unngå en stor pott med tvistepunkter som henger igjen til sluttoppgjøret, har en særlig ved bruk av engelske og amerikanske kontrakter etablert såkalte konfliktråd. Rådene håndterer tvistepunkter løpende under produksjonen. FIDIC (de mest brukte entreprisestandardene i større internasjonale prosjekter) har for eksempel regler om oppnevning av DAB (Dispute Adjudication Board). DAB trer gjerne i kraft når kontraktarbeidet starter opp, og består ofte av representanter for partene og en nøytral leder. Ordningen er imidlertid fleksibel og dette kan avtales slik man ønsker. DAB møtes regelmessig med sikte på å løse de tvister som oppstår. Målsettingen er å unngå en rekke tvistepunkter og en omfattende rettsprosess. I kjølvannet av offshorenæringen med betydelig internasjonale innslag, har kontraktbasert mekling også slått rot i Norge. Med store, kompliserte og langvarige prosjekter både on- og offshore, er det ofte ønskelig å finne smidige løsninger. Det er også etablert konfliktråd i flere utbyggingsprosjekter innen samferdselssektoren. Ved utbyggingen av Bjørvika og Økern i Oslo, begge med Statens vegvesen som bestiller, er det etablert konfliktråd. Rådene ble oppnevnt før oppstart og har fungert under hele produksjonsperioden. Det føres ikke statistikk over slike ordninger, men som et advokatfirma tungt involvert i bistand på samferdselssektoren, er det vårt bestemte inntrykk at ordningen med konfliktråd fungerer. Tvisteposter blir tatt opp løpende og er ferskvare. Erfaringen tilsier at partene oftest finner løsninger. 8

9 FOTO: Kathrine Engbakk Tvister kan ofte løses uten gjennomføring av full rettssak. Schjødtpartner Geir Frøholm er leder for Advokatforeningens meklingsutvalg. I konfliktrådet kan begge parter redegjøre for sin oppfatning og den nøytralt oppnevnte lederen kan veilede slik at partene kommer til en løsning. Selv om et spørsmål ikke løses, blir det diskutert og spissformulert, noe som bidrar til å redusere omfanget av en eventuell sluttoppgjørstvist. PROSJEKTINTEGRERT MEKLING Det er etter vår erfaring viktig at partene erkjenner behovet for fleksibilitet og ikke minst at lederen besitter den nødvendige erfaringen som er relevant for prosjektet, samt forhandlingsevner. Vi anbefaler derfor ofte såkalt prosjektintegrert mekling (PRIME) i de kontraktsforhandlinger hvor vi opererer som rådgiver. Ordningen har sine talsmenn blant ledende jurister og advokater, som for eksempel professor Knut Kaasen. BERGENSKONTORET Schjødts Bergenskontor har i alt syv advokater med tilknytning til firmaets prosedyregruppe. Kontoret håndterer alle typer prosesser innenfor det forretningsjuridiske område, og har særlig god ekspertise innenfor entreprise, bygg og anlegg og kontraktsrett, der advokat og partner Svein-Dag Karlstad, med møterett for Høyesterett fra 2007, er primærkontakt. Videre fremheves spesielt kontorets tvistekompetanse innenfor selskaps- og skatterett, der advokat og partner Hugo Matre er primærkontakt. Matre har doktorgrad i selskapsrett, og er en av Norges mest anerkjente eksperter innen sitt fagområde. Bergenskontoret yter hovedsakelig bistand til næringslivsklienter i Bergensregionen og på Vestlandet. I sluttoppgjøret i prosesskontrakter (for eksempel entreprise), som ofte har et stort antall tvisteposter, er mekling vel egnet. Slike prosesser kan nemlig kreve uker og måneder av domstolenes tid. Mekling med erfarne meklere har vist seg å være vel egnet for å løse flokene på kortere tid og med mindre ressurser. Tvisteløsningsbestemmelser er ofte inkludert i kontrakter, og forutsetter mekling forut for en eventuell rettsprosess for de alminnelige domstoler eller voldgift. Profesjonelle forhold kjennetegnes ofte av at partene samarbeider i flere prosjekter, så også kommersielle grunner taler for smidige tvisteløsninger. 9

10 FOTO: Kathrine Engbakk Advokat og partner Halvor Manshaus leder Schjødts IP/Media-gruppe. Styring på IPR Kontroll over bedriftens IPR-rettigheter er en lønnsom investering både for å sikre egne rettigheter og for å håndtere mulige konflikter. Tvister om inngrep i immaterielle rettigheter er ofte av stor kommersiell og strategisk betydning, og vil kunne åpne for krav om erstatning og utgifter knyttet til håndtering av saken. Tvister binder opp tid og ressurser internt i virksomheten, og det er åpenbart viktig for enhver aktør å kartlegge risiko og alternativer på et tidlig tidspunkt helst før konflikten har oppstått. En viktig del av oppgaven som tvisteadvokat på området for immaterialrett er derfor å bistå klientene med strategisk forvaltning av sin immaterielle kapital, styre klar av unødvendige konflikter og rydde raskt opp der det dukker opp utfordringer. MANGFOLDIG RETTIGHETSGRUNNLAG En immateriell rettighet (IPR, intellectual property right ), som et patent, opphavsrett eller design, er eksklusive rettigheter til henholdsvis en oppfinnelse, et åndsverk eller utformingen av et produkt. For patenter og design som kan registreres, er registreringen i seg selv en god beskyttelse. Bedriften bør imidlertid også ha rutiner og systemer for å sikre eierskap i forhold til ansatte, konsulenter og samarbeidspartnere, og en tydelig policy for avtaler om rettighetene. MARKEDSOVERSIKT Immaterielle verdier som ikke er registrerbare, især forretningshemmeligheter, må beskyttes ved systemer og rutiner i bedriften over tid. Det er vanskelig å hevde overfor en dommer at en metode eller et verktøy er en bedriftshemmelighet, dersom bedriften ikke har sørget for at tegninger og dokumentasjon er behandlet som dette. Samtidig som man skal legge til rette for å bruke sine rettigheter aktivt i markedet, og kapitalisere på verdien som ligger i IP-porteføljen, må man også ha et bevisst forhold til andre aktører i markedet. Man ønsker ikke å få overraskende krav om erstatning grunnet inngrep i tredjeparts rettigheter. Til en viss grad bør man også ha et overblikk over egne rettigheter, slik at ingen tar seg til rette og urettmessig utnytter disse og man dermed ender opp med å konkurrere med sine egne produkter. ØKT SELSKAPSVERDI Fornuftig forvaltning av IPR bidrar til å styre unna unødvendige konflikter og gjøre bedriften bedre skodd for tvistesaker man eventuelt må ta, og vil ofte føre til en økning av bedriftens verdi fordi det synliggjør verdiene og fremhever IPR som utviklings- og investeringsobjekter. 10

11 Klientens synsvinkel Advokat Svein Bjørnestad, er juridisk direktør i ExxonMobil (Esso) i Norge. Esso og Schjødt har mer enn 50 års erfaring fra samarbeid i juridiske spørsmål av alle typer. Vi stilte Bjørnestad syv spørsmål: Juridisk direktør i ExxonMobil Norge legger vekt på rask levering og høy forretningsmoral. 1. Har din erfaring som advokat påvirket hvordan du samarbeider med eksterne advokatfirmaer i dag? - Jeg har vært ansatt i ExxonMobil i godt og vel 30 år, og har vært General Counsel med ansvar for ExxonMobils virksomhet i Norden siden Jeg har arbeidet med alle typer juridiske spørsmål som et stort fullintegrert oljeselskap kommer bort i. Før jeg begynte i selskapet, jobbet jeg bl.a. som dommerfullmektig og advokat. Min bakgrunn utenfor selskapet har vært svært nyttig for mitt samarbeid med eksterne advokater fordi jeg kjenner godt til hva som trengs på «den andre siden». 2. Hvilke trekk ved et advokatfirma er det du særlig vektlegger når et oppdrag skal settes ut, og er det noen forskjell når det gjelder tvister og andre typer oppdrag? - Jeg legger først og fremst vekt på integritet og tilgjengelighet. Etikk og forretningsmoral er veldig viktig for vårt selskap og det er alltid et press for å levere. Dessuten stiller vi høye krav til faglig tyngde og på den måten skiller jeg egentlig ikke mellom tvister og andre saker, selv om den faglige spesialiteten kan være forskjellig. 3. Vårt tema denne gang er særlig tvisteløsning. Har du og Esso positive erfaringer fra voldgift, og hvilke egenskaper hos advokat og megler er viktig for å oppnå et godt resultat? - Voldgift er veldig vanlig i industrien, bl.a. er tvister under våre samarbeidsavtaler undergitt voldgift. Dessuten er det vanlig i en del internasjonale forhold. Jeg synes ofte det kan være vanskelig å finne egnede voldgiftsdommere, bl.a. fordi mange advokater vil ha interessekonflikt i rollen som voldgiftsdommer. På mange måter foretrekker jeg domstolsbehandling som alternativ når dette er mulig. Dommer kan påankes, hvilket er en betryggelse for rettssikkerheten, og det betyr også noe for rettsutviklingen at dommene blir publisert. Men i kommersielle forhold, kan nettopp dette være en god grunn for å velge voldgift - pga. konfidensialiteten. Noen domstoler tilbyr også rettsmekling med høy kvalitet, noe som kan være en hjelp til å finne en minnelig løsning. 4. I mer ordinære rettssaker; hva bør en god advokat gjøre for å vinne saken? Og hva bør man absolutt ikke gjøre? - En god advokat må kunne forstå både de faktiske forhold og jussen godt, og ha evne til å fremlegge kompliserte saker på en enkel og forståelig måte. For å oppnå dette er det viktig at eksterne advokater kan samarbeide godt med internjuristene og andre ansatte hos klienten. Det verste en advokat kan gjøre er å ta lett på saken. 5. Hva er ditt syn på at man synes å bli enige om voldgift som tvisteløsning i stadig flere tilfeller? - Det er både fordeler og ulemper med begge tvisteløsningsmekanismer. Konklusjonen er nok at «one size does not fit them all». 6. Det har blitt mer og mer vanlig at advokatene opptrer i team, også i rettssaker. Hva er din oppfatning av denne utviklingen? - Det er åpenbart at kompleksiteten i noen saker krever at advokatene jobber i team, og det er en styrke for de advokatfirmaer som klarer dette på en god måte. Men jeg er jo også opptatt av å holde kostnadsnivået nede, så det gjelder å optimalisere ressursbruken uten at det går ut over kvaliteten. 7. Du har vært Essos interne advokat i mange rettssaker hvor Schjødt har ført saken. Hva er dine beste råd til andre interne advokater i en slik posisjon? - Det gjelder for både interne og eksterne advokater å sette seg godt inn i saken. Internjuristene kan ikke bare overlate saken til de eksterne. Sakene må følges opp grundig, og det gjelder ofte å ha motforestillinger på faktum og jus. Men får vi dette til, er målet å kunne legge sammen og oppnå et resultat som gir 5. Eller som en økonom ville sagt i våre dager: Vi må finne frem til synergieffektene. 11

12 SIGURD HOLTER TORP, Sigurd har bred forretningsjuridisk rådgivnings- og prosedyrepraksis, og har i hele sin karriere bistått i store og komplekse tvistesaker, særlig knyttet til immaterialrett, medierett, kontraktsrett og Økokrimsaker. CATO SCHIØTZ, Cato er blant de advokatene i Norge som har ført flest saker for Høyesterett. Han har en omfattende prosedyre praksis med hovedvekt innen forretningsjuridisk prosedyre og som forsvarer i kompliserte Økokrimsaker vedrørende korrupsjon, skatt og verdipapirrett. FOTO: Kathrine Engbakk Korrupsjon og foretaksstraff FOTO: Kathrine Engbakk 12

13 Økokrim har i det siste intensivert etterforskningen av økonomisk kriminalitet. Uheldig foretakskultur blir slått hardt ned på. Schjødt har en lang tradisjon for å bistå i alvorlige Økokrimsaker. Vi ser at det ofte er avgjørende om bedriften har velfungerende interne retningslinjer mot korrupsjon. De sakene som Økokrim har kompetanse til å behandle og avgjøre, dekker et meget stort område. En viktig del er oppfølging av korrupsjonspåstander. Korrupsjonsbestemmelsene rammer både personer og selskap, selskaper gjennom reglene om såkalt foretaksstraff. Foretaksstraff er nesten alltid bøter, et selskap kan jo ikke settes i fengsel. MANGE KORRUPSJONSSAKER Schjødt har ført mange korrupsjonssaker opp gjennom årene. En av de mest omtalte var vårt forsvar av entreprenørselskapet PEAB, som ble frifunnet for korrupsjon av Eidsivating lagmannsrett i den såkalte vannverkssaken. Den siste saken som er avgjort ved dom vedrørende korrupsjon og foretaksstraff er Høyesteretts dom av juni den såkalte Norconsultdommen. Saksforholdet her var i all korthet at tre av Norconsults ansatte ble tiltalt for medvirkning til korrupsjon i Tanzania. To av dem ble idømt fengselsstraff, den ene bare betinget, mens den tredje og siste ble frifunnet. NORCONSULT FRIFUNNET I tillegg ble det altså reist sak mot selskapet, som var representert av Schjødt. Norconsult ble frifunnet i Oslo tingrett, men dømt til en foretaksstraff på fire millioner kroner i Borgarting lagmannsrett. Saken ble brakt inn for Høyesterett som frifant Norconsult. Før Økokrims siktelse, hadde selskapet selv foretatt en grundig undersøkelse av saken, både i form av en omfattende interngranskning og en eksterngranskning under ledelse av en advokat. Selskapet hadde i tillegg selv meldt seg til Økokrim med anmodning om etterforskning. SYV MOMENTER Spørsmål om foretaksstraff skal idømmes eller ikke, avhenger av kriteriene i straffeloven 48 b. Bestemmelsen nevner syv momenter, som skal være særlig viktige ved det skjønn som domstolene skal foreta. Blant de viktigste momentene er betydningen av straffens preventive karakter, spørsmålet om forseelsens grovhet og om foretaket har gjort det man med rimelighet kunne forvente med hensyn til instrukser/retningslinjer som kunne forhindre korrupsjonen. Flertallet var enige om at det forelå for dårlige rutiner. Flertallet mente likevel at det måtte ha avgjørende vekt at selskapet hadde fått et vedtak fra Verdensbanken som utelukket selskapet fra medvirkning i samtlige prosjekter som Verdensbanken og tilsluttede banker har. I tillegg la Høyesterett stor vekt på at det hadde gått unødig lang tid til å etterforske og fremme saken, og at selskapet hadde forbedret sine rutiner/instrukser. ANSKAFFELSESFORSKRIFTEN En annen spesiell konsekvens som Høyesterett måtte vurdere, var at en domfellelse ville medføre at selskapet, etter den såkalte anskaffelsesforskriften, ville bli utelukket på ubestemt tid fra offentlige anbud. Norconsult har over 50 % av sin omsetning knyttet til Norge og en dom på korrupsjon kunne derfor få uante og dramatiske konsekvenser for selskapets oppdrag i Norge. Disse alvorlige konsekvensene som Økokrim mente var irrelevante skulle etter Høyesteretts oppfatning også tillegges vekt i Norconsults favør: Det var et hensyn som tilsa at man ikke skulle reagere med foretaksstraff fordi en utelukkelse i forlengelsen av en dom ville føre til uforholdsmessige konsekvenser. Det hører til de store sjeldenhetene at et foretak blir frifunnet for påstand om foretaksstraff. Så vidt vites har dette bare forekommet en gang tidligere siden Den andre dommen er den såkalte takrasdommen, som ble avgjort av Høyesterett på ettervinteren Både gårdeier og gårdeiers gårdsselskap ble frifunnet for uaktsom legemsbeskadigelse etter at en ung gutt ble sterkt invalidisert etter et takras i Frognerveien for øvrig også en sak hvor Advokatfirmaet Schjødt representerte de tiltalte. KORRUPSJON Etter straffeloven 276 a straffes den for foretaksstraff som: a) for seg eller andre krever, mottar eller aksepterer et tilbud om en utilbørlig fordel i anledning av stilling, verv eller oppdrag (passiv korrupsjon), eller b) gir eller tilbyr noen en utilbørlig fordel i anledning av stilling, verv eller oppdrag (aktiv korrupsjon). Straffen for korrupsjon er bøter eller fengsel inntil 3 år. Grov korrupsjon straffes med fengsel inntil 10 år. Formålet bak ytelsen er et sentralt moment ved vurderingen av hva som er utilbørlig. I forretningslivet vil det ofte kunne være vanskelig å trekke grensen mellom utilbørlig fordel og lovlig utdeling eller tilrettelegging av fordeler. SANKSJONER Når straffebud er overtrådt av noen som handlet på vegne av et selskap, kan selskapet ilegges bøtestraff, jf. straffeloven 48 a. Schjødt representerte Yara, som i januar 2014 besluttet å vedta et forelegg på 270 millioner kroner og et inndrivingskrav på 25 millioner kroner for grov korrupsjon. En tilleggssanksjon er muligheten for å utestenge selskap fra offentlige anbud i henhold til forskrift om offentlige anskaffelser. Verdensbanken kan utestenge selskaper fra å inngå kontrakter i verdensbankstøttede prosjekter. Schjødt er det advokatfirmaet som har representert flest selskaper i korrupsjonssaker for Høyesterett og lagmannsrett. 13

14 Best i prosedyre og menneskerettigheter Hvert år veileder Schjødt jusstudenter i den Nordiske Prosedyrekonkurransen i Menneskerettigheter. Konkurransen verdsettes høyt av både deltakerne og universitetsmiljøet. Club Schjødt ble både nordisk og europeisk mester i JOSEFIN ENGSTRÖM advokat Josefin jobber hovedsakelig med prosedyre og tvisteløsning. Hun representerer klienter i alle typer forretningsjuridiske tvister for ordinære domstoler og voldgiftsdomstoler. Hun bistår også klienter innen medierett og ytrings-frihet. Josefin har tidligere jobbet i Schjødts avdeling for M&A og kapitalmarkeder og har erfaring fra internasjonale oppkjøp og børsrelaterte transaksjoner, samt rådgivning knyttet til selskapsrettslige spørsmål og verdipapirrett. Konkurranse i å prosedere? For de fleste virker det som en underlig måte å tilbringe fritiden på. For jusstudenter er det ett av de få praktiske innslagene i en lang teoretisk utdannelse. - Det å vinne føltes så klart veldig godt, men helt ærlig var opplevelsen en premie i seg selv. Det å kunne stå og prosedere foran EMD-dommere var utrolig gøy. Husker jeg nesten skalv rett før jeg skulle begynne å snakke, men da jeg åpnet munnen var alle nerver borte og jeg husket at dette kan jeg jo, sier Eirin Nyhus-Jensen som gikk siste avdeling på jussen i Oslo i TIL TOPPS I EUROPA I 2013 vant Club Schjødt den nordiske prosedyrekonkurransen i menneskerettigheter, og senere samme år gikk de helt til topps i Europa, etter å ha prosedert foran syv EMD-dommere på engelsk i Strasbourg. - Jeg får daglig utbytte av hva jeg har lært gjennom konkurransen på universitetet. Det viktigste og mest grunnleggende jeg lærte var juridisk metode. På mange måter kan man nok derfor si at konkurransen var punktet hvor jeg gikk fra å studere jus til å forstå det. På studiet foregår all undervisning i store grupper, den faglige tilnærmingen er teoretisk og vi får aldri muligheten til å gå i dybden på en juridisk problemstilling. Veiledningen hos Schjødt var stikk motsatt. Jeg fikk timevis med juridiske diskusjoner med høyesterettsadvokater og doktorgradsstipendiater. Det har lært meg å prosedere og å skrive prosesskriv, sier andreårsstudent Henrik Vaaler. LANG TRADISJON I SAMARBEID MED UiO Club Schjødt har deltatt i konkurransen i over ti år, hvilket også er med på å opprettholde den gode kontakten mellom Schjødt og universitetsmiljøet. Alle studenter ved jusstudiet i Oslo kan søke til Club Schjødt, og deltakelsen blir godkjent som valgfag og gir 10 studiepoeng. De tolv lagene som deltar er knyttet til forskjellige universiteter i Norden og kalles alle klubber. Club Schjødt er det eneste som i sin helhet veiledes av et advokatfirma. SAMARBEID Konkurransen er også et samarbeid mellom universitetene i Norden, og disse landenes høyesteretter samt Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Studentene får bryne seg på de fremste dommerne som Norden kan by på. Sverre Blandhol er førsteamanuensis ved det juridiske fakultetet ved UiO. Han er opptatt av praktisk prosedyre og hadde gjerne sett flere slike valgfag. - Det er prisverdig og viktig at Advokatfirmaet Schjødt har anledning til å støtte våre studenter på denne måten og resultatet er jo helt strålende. Vi setter stor pris på slikt engasjement fra firmaer som Schjødt. Blandhol mener at prosedyrekonkurransen gir studentene en dypere faglig forståelse som de vil ha nytte av i arbeidslivet. - Den erfaringsbaserte måten å lære på gir studentene et fortrinn som mange arbeidsgivere vil sette pris på. Komplementær kompetanse er superviktig i arbeidslivet. UNIKT VALGFAG Ulf Stridbeck er instituttleder ved UiO og var tidligere fagansvarlig for fjerde og femte avdeling på jusstudiet. Han er godt kjent med valgfagsalternativene ved fakultetet. - Prosedyrekonkurransen er en gammel klassiker og ligger inne som fast valgfagsalternativ, sier Ulf Stridbeck. 14

15 Schjødt samarbeider med det juridiske fakultetet ved Universitetet i Oslo og veileder jusstudenter i Club Schjødt i en årlig nordisk prosedyrekonkurranse. FOTO: Kathrine Engbakk Han forteller at alle valgfag må gjennom en lang og grundig prosess, før det eventuelt blir godkjent. Det stilles høye krav til nivå, litteratur og behov. I dag har det juridiske fakultetet ca. 40 valgfagsalternativ, men kun noen få er praktiske kurs. - Det som taler for prosedyrekonkurransen er den pedagogiske og praktiske gjennomføringen. Det er et godt alternativ til de andre teoretiske fagene, sier Stridbeck ARBEID MED MENING Partner Vidar Strømme er initiativtakeren til Schjødts arbeid med prosedyrekonkurransen. Han mener at det arbeidet firmaet og veilederne nedlegger er av stor betydning. - I flere tiår har seks begavede studenter fra Oslo gjennomført en praktisk utdanning i menneskerettigheter, og er blitt kjent med nordiske kolleger. I dag sitter disse i viktige stillinger. I tillegg til at det er en glede å delta, tror jeg konkurransen har hatt betydning for menneskerettighetenes stilling i Norden. Det er de som mener at konkurransen er blant de beste eksemplene på nordisk samarbeid, sier Strømme. NORDISK PROSEDYREKONKURRANSE I MENNESKERETTIGHETER Konkurransen tar hvert år opp aktuelle menneskerettighetsspørsmål, med søkelys på å fremme debatten om menneskerettighetenes stilling i Europa. Konkurransen har lange tradisjoner og er et fellesnordisk samarbeid som startet på 1980-tallet. Den het tidligere Tävlingen om det Sporrong-Lönnrothska Priset. Konkurransen ambulerer mellom de nordiske hovedstedene og går ut på å være prosedyreadvokat i en fiktiv sak for den Europeiske menneskerettighetsdomstolen. Konkurransen bedømmes av nordiske høyesterettsdommere og dommere fra den Europeiske menneskerettighetsdomstolen. Vinnerne får mulighet til å delta i den transeuropeiske superfinalen i Strasbourg. De norske lagene består for tiden av Club Schjødt (som veiledes av Schjødt) og Club Tromsø. Club Schjødt er i dag regjerende nordisk og europeisk mester. 15

16 Prosess i Luxemburg Flere og flere av de regler som næringsdrivende skal overholde, være seg i Norge eller på eksportmarkeder ute i Europa, stammer fra EU. Reglene kommer til anvendelse i Norge igjennom EØS-avtalen. Reglene kan få betydning for de fleste. OLAV KOLSTAD partner, dr. juris Olav er spesialisert innenfor konkurranserett, EU/EØS-rett og olje og gass. Olav har en doktorgrad i konkurranserett og har vært professor ved Universitetet i Oslo. UVANT TOLKNING Reglene må tolkes i overensstemmelse med EU/EØS-rettslig tolkningsstil. De autoritative tolkningsinstansene er EU-domstolen og EFTA-domstolen i Luxemburg. Begge gir nasjonale domstoler veiledning om hvordan EU/ EØS-retten skal fortolkes når en nasjonal domstol ber om det (prejudisielle saker). Dessuten kan både ESA og den Europeiske Kommisjon treffe vedtak som er bindende for næringsdrivende i Norge. Slike vedtak må som utgangspunkt anfektes i Luxemburg (direkte søksmål). Næringsdrivende kan altså komme i en situasjon der de må argumentere for sin sak i Luxemburg. SCHJØDTS ERFARING Schjødt er trolig det nordiske advokatfirmaet som har mest erfaring medprosessen i Luxemburg. Prosessen i Luxemburg byr ofte på overraskelser for klienten. Prosessen er langt mer konsentrert enn det man kjenner fra Norge. Det er for det første færre skriftlige innlegg. I prejudisielle saker er det bare ett skriftlig innlegg. I direkte søksmål er utgangspunktet også bare ett prosesskriv, men ett ytterligere skriv tillates ofte. For det andre er det et forbud mot nova, altså nye anførsler etter det første skrivet. Bevis skal også gjøres gjeldende i det første skrivet, ellers risikerer man at de avvises. Lesning av rettspraksis viser at noen advokater har fått seg overraskelser her. Skrivene skal være så korte som mulig. Inntil nylig var det helt kategoriske regler ved EUdomstolene om lengden på prosesskriv. De helt firkantede reglene er nylig opphevet, men det forventes fortsatt at skrivene er korte, ellers risikerer man at de sendes tilbake med anmodning om å lage en kortere versjon. Tidsfrister praktiseres dessuten strengt; utsettelse tillates sjeldent. EN FORTUNG PROSESS Denne konsentrasjonen av prosessen gjør at advokatene på sin side må gjøre en fullstendig og omfattende jobb i begynnelsen av prosessen. Det første innlegget må være uttømmende og utfyllende. Man kan ikke, som i Norge, overlate undersøkelser og gjennomganger til senere. Man kan heller ikke bevisst gjemme argumentasjon til senere, som et slags overraskelsesangrep. Klientene på sin side må, innenfor en kort tidsfrist, skaffe alt materialet som er relevant. Det tillates ikke at man kommer med argumenter og bevis senere, og dette krever en selvdisiplin hos både advokater og klienter som ikke er særlig utbredt i Norge. TOPPJURISTER Dommerne i Luxemburg er typisk ledende EU/EØS-jurister. Hver dommer er assistert av en fullmektig som undersøker saken og rettspraksis for dommeren. Dommerne forventer at skriftvekslingen og de muntlige innleggene er på samme nivå som dommerens eget. Dommerne er typisk svært godt forberedt til den muntlige forhandlingen. De har satt seg inn i saken og vet nøyaktig hvilke spørsmål de vil ha nærmere belyst. Det skjer ofte at partene uttrykkelig bes å konsentrere seg om ett eller flere bestemte spørsmål i sine prosedyrer. Den muntlige hovedforhandlingen 16

17 FOTO: Colourbox Norske bedrifter er underlagt omfattende EU/EØS-reguleringer. Med eget kontor i Brussel, bistår Schjødt også sine klienter i saker for EU-domstolen og EFTA-domstolene. er også svært konsentrert og krever tilsvarende mye forberedelse fra advokatsiden. I EU er utgangspunktet at en part får minutters taletid, ved EFTA-domstolen er normen 30 minutter. Ønsker man mer tid, må en velbegrunnet søknad sendes inn i god tid før saken. Den tildelte taletiden håndheves også strengt. Det har hendt at retten skrur av mikrofonen til en advokat som overskrider tiden. Advokaten må være forberedt på grilling fra dommernes side, altså inngående spørsmål om juridiske og faktiske sider av saken, også om forhold som advokaten ikke har inkludert i sin prosedyre. Dommerne forventer at advokaten mestrer saken fullt ut. Forberedelse til slik grilling kan være vanskelig og tidkrevende. Selv velforberedte, erfarne advokater kan bli utsatt for overraskelser. Man skal ikke bare kunne saken, man må også kunne improvisere. Både den skriftlige og den muntlige prosessen i Luxemburg er altså svært annerledes enn det vi kjenner fra Norge. Den konsentrasjonen av prosessen som skjer i Luxemburg er nok stort sett positiv, sakene løses mer effektivt, og presset på parter og advokater gjør at de springende punktene i saken blir identifisert tidlig. LANG VENTETID Beklageligvis kommer dommene fra Luxemburg ikke så raskt som dommene fra norske domstoler. Ved EFTAdomstolen kan det ofte gå tre måneder fra den muntlige forhandlingen er avsluttet til dommen kommer. I EU kan det ta enda lengre tid. DOMSTOLENE EU-domstolen (ECJ) Består av EU-domstolen, Den alminnelige retten og Domstolen for personalsaker i EU Domstolen skal sikre en ensartet tolkning av EU-regler Avgjør tvister om lovligheten av EU-akter og statenes overholdelse av EU-retten (traktatbrudd); besvarer dertil spørsmål fra nasjonale domstoler om EU-retten EFTA-domstolen Domstolen har jurisdiksjon til å avgjøre EØS-rettslige spørsmål for de tre EFTA-land som deltar i EØS Behandler traktatbruddsaker anlagt av EFTAs overvåkningsorgan (ESA) mot et EFTA-land, og saker om lovligheten av ESAs vedtak Besvarer spørsmål fra nasjonale domstoler i de tre EFTA-land om EØS-retten Karakteristikker: Hovedvekt på den skriftlige prosedyren Konsentrert muntlig hovedforhandling Domsavsigelser kan ta mer enn tre måneder 17 BRUSSELKONTORET Schjødts EU- og konkurranseadvokater har særlig erfaring og kunnskap innen statsstøtte og generelle EUregulatoriske spørsmål der vi har hatt fordel av å være eneste norsk firma med eget kontor i Brussel. Kontoret er sentral i saker der vi, på vegne av klienter, vurderer lovligheten av forskjellige former for statlige tiltak, eksempelvis støtte i forbindelse med offentlige tjenester, finanssektoren og støtte for miljøtiltak. Vårt mangeårige tilstedeværelse i Brussel har styrket Schjødts kjernekompetanse i spørsmål om hvorvidt nasjonal lovgivning er i overensstemmelse med EU/ EØS-rett og hva konsekvensene av dette kan være. Vi utarbeider og gjennomfører strategier for å fremme endringer av regelverk, og anvender domstolene på både nasjonalt og europeisk nivå hvor dette er opportunt. Vi bistår også internasjonale klienter med rådgivning innen EU/EØS-rett. Vårt team prosederer jevnlig større saker for EFTA-domstolen i Luxembourg.

18 Pressens prosessfullmektig USAs AMBASSADE, BERLIN Den 2. oktober 2009 går direktøren for romfartsselskapet OHB-System, Berry Smutny, inn på den amerikanske ambassaden i Berlin. Her møter han to tjenestemenn til et uoffisielt lunsjmøte. Mennene i dress diskuterer politikk og markedsstrategi, blant annet EUs prestisjetunge satellittprosjekt Galileo som skal konkurrere med det amerikanske GPS-systemet. OHB-System bygger satellittene til Galileo-prosjektet og Smutny har mye han vil ha sagt blant annet nedsettende karakteristikker om sitt eget prosjekt. Men Smutny er ikke klar over at alt han sier blir nedskrevet og telegrafert til USAs utenriksdepartement i Washington: Et telegram som menig Bradley Manning overleverer sammen med diplomatdokumenter til det internettbaserte varslerstedet Wikileaks i Diplomatposten er snart i hendene på de største mediehusene verden over, og telegrammet om Berry Smutny blir funnet av en journalist i Aftenposten. utfall. Dette innebærer en klar styrking av ytringsfriheten på et helt nytt felt. - Pressens funksjon er å være vakthund i et demokratisk samfunn. Det er nok av krefter som prøver å kneble denne vakthunden, men domstolene i Norge har de siste årene vernet om ytringsfriheten og kildevernet. Dette er viktig, ikke minst med tanke på at vi sikkert vil få flere slike saker. Et annet aktuelt eksempel er den overvåkningen som er avdekket av Edward Snowden, (Vidar Strømme) I saken mot Berry Smutny ble prosessen ført for tyske domstoler og Schjødt samarbeidet nært med tyske advokater fra advokatfirmaet Taylor Wessing. LANG TRADISJON Schjødt har lang erfaring innenfor medierett og ytringsfrihet. Partnerne Vidar Strømme, Halvor Manshaus, Sigurd Holter Torp og Cato Schiøtz representerer ofte norske medier i de norske domstoler. Det var Annæus Schjødt som først opptrådte i denne rollen som pressens prosessfullmektig. Senere har hans arvtakere overtatt rollen og har ført saker om ytringsfrihet og kildevern for de fleste mediehusene. De bidrar også på annen måte som støttespillere, debattanter og medhjelpere ved lovendringer og høringsuttalelser. - Det å ivareta ytringsfrihet er på mange måter et fundament for prosedyreadvokatene våre, (Cato Schiøtz) Andre saker dreier seg til syvende og sist om materielle verdier, mens ytringsfriheten er helt grunnleggende for vårt samfunn. Det har vært en glede å få være med på den store positive endringen som har skjedd i synet på ytringsfrihet i løpet av de siste 15 årene. I januar 2011 slår Aftenposten opp at kostnadene for EUs Galileo-prosjekt galopperer av sted, noe som vil medføre økte kostnader også for den norske stat. Smutnys kommentarer siteres direktøren mener prosjektet er sløseri med penger. Nyheten sprer seg til tyske medier, og et samlet styre i OHB-System mister tilliten til sin egen direktør. Smutny må fratre sin stilling umiddelbart og saksøker deretter Aftenposten for angivelige ærekrenkelser. Rettssaken er den første i verden som tar stilling til medienes ansvar når de formidler innhold fra de såkalte Wikileaks-dokumentene. Schjødt representerte Aftenposten i saken, som endte med fullstendig frifinnelse i ankedomstolen i Köln. HEMMELIGSTEMPLET KILDEMATERIALE - Saken omfatter viktige temaer, internasjonale forhold, og en overordnet tysk domstol. Det er derfor all grunn til å tro at dette er en avgjørelse som får stor betydning og som vil bli lagt merke til innen injurieretten, sier Vidar Strømme, advokat i Schjødt. Strømme mener det er viktig og gledelig for Schjødt å ha bidratt til at saken fikk et slikt Stor endring i medienes ytringsfrihet Fra år 2000 skjedde det store forandringer i forholdet mellom medier og domstoler. Før 2000 ble medier bare unntaksvis frifunnet i injuriesaker. Senere ble det omvendt. Schjødt er det firma som har prosedert flest saker for mediene. Av 101 saker som har vært prosedert siden 2000, har Schjødt prosedert 40 %. For Høyesterett har Schjødt representert mediene i 62 % av sakene. Av sakene som Schjødt håndterte for mediene i de lavere instansene, var det bare én sak som rettskraftig førte til utbetaling av erstatning. Medier domfelt Medier frifunnet Kilde: Nils Øy, Norsk redaktørforening 18

19 Schjødt representerte Aftenposten i verdens første Wikileaks-sak FOTO: Kathrine Engbakk Vernet om ytringsfrihet og pressens kilder har en lang tradisjon i Schjødt. Advokatene Vidar Strømme og Josefin Engström fikk Aftenposten frikjent for ærekrenkelser i verdens første Wikileaks-sak som gjaldt pressens bruk av dokumentene som kilde. 19

20 Garantier ved salg av aksjer Omfattende garantibestemmelser fritar ikke automatisk kjøper fra undersøkelsesplikten. Kjøpers risiko knyttet til kjente og prispåvirkende forhold bør derfor reguleres eksplisitt. JANNECKE TOBIASSEN partner Jannecke er partner i Schjødts prosedyreavdeling. Hun arbeider hovedsakelig med tvisteløsning og rådgivning. Hun bistår klienter innenfor en rekke bransjer, og har særlig fokus på kompliserte forretningsjuridiske og finansielle søksmål. Ved kjøp og salg av virksomheter benyttes ofte omfattende garantibestemmelser, i tillegg til kjøpers due diligence. Ved å gi garantier, påtar selger seg en risiko som gjerne går utover det som følger av kjøpsloven og alminnelig kontraktsrett. I praksis, kan det bli spørsmål om hvordan garantikatalogen skal tolkes, og om denne innebærer en uttømmende regulering av selgers mangelansvar. STRAFFESKATT Schjødt representerte nylig selgerne i en tvist om betaling av vederlag etter salg av en virksomhet der utformingen av garantibestemmelsene ble avgjørende. Spørsmålet for retten var om bortfallet av underskudd og senere påført straffeskatt skulle føre til prisreduksjon. Rettens avgjørelse er basert på en tolkning av partenes garantikatalog som kan ha generell interesse. OMFATTENDE, MEN GENERELLE GARANTIER Ved oppkjøpet hadde selskapet et betydelig fremførbart skattemessig underskudd. Noen måneder etter overdragelsen ble det varslet om bokettersyn i selskapet, og to år senere ble det fattet vedtak om endring av tidligere likninger. Underskuddet ble satt til kr 0, og selskapet ble ilagt 30 % tilleggsskatt. Retten kom likevel til at bortfallet av underskuddet ikke hadde betydning for kjøpers plikt til å betale fullt vederlag for aksjene. Garantikatalogen inneholdt ikke noen uttrykkelig regulering av underskuddet, men garantiene omhandlet blant annet riktigheten av regnskapene. REVISORGODKJENT Til tross for at underskuddet falt bort i ettertid, var regnskapene og balansen per overdragelsesdato korrekte og revisorgodkjente. At likningsmyndighetene på et senere tidspunkt vurderte dette annerledes utløste ikke noen selgergaranti. Ifølge retten var dette kjøpers risiko. Aksjekjøpsavtalen inneholdt i tillegg en uttrykkelig garanti om skattetvister. Igjen, viste retten til at regnskapene var godkjent av revisor og at selger ikke hadde noen grunn til å tro at likningsmyndigheten ville vurdere spørsmålet annerledes. GARANTIER VS. UNDERSØKELSESPLIKT Retten uttalte eksplisitt at selgernes ansvar under enhver omstendighet var utelukket som følge av kjøpers undersøkelsesplikt. Retten tvilte ikke på at underskuddet var et relevant moment for kjøper ved forhandlingene, men la til grunn at dette var et forhold kjøper selv må ta risikoen for når det ikke inntas en uttrykkelig reguleringsbestemmelse. Garantikatalogen var omfattende og retten la til grunn at i en slik situasjon fremstår garantiene som en uttømmende regulering av hva som skal utløse justering av vederlaget mellom partene. Saken viser at forhold som er vesentlige ved fastsettelse av pris bør fremkomme klart av avtalen. I tillegg, må både kjøper og selger være oppmerksom på at garantikatalogen tillegger selger et utvidet ansvar som kan medføre at garantiene blir tolket som en uttømmende regulering av selgeransvaret. Saken viser også at parter bør vurdere å ta inn klausuler om skattemessige forhold, dersom dette er viktig under forhandlingene. 20