Årsmelding 2009 Politiets utlendingsenhet

Transkript

1 Årsmelding 2009 Politiets utlendingsenhet

2 Høy produksjon og ny organisasjon har vært et år preget av høy aktivitet i Politiets utlendingsenhet (PU). Det er uttransportert over 4300 personer uten lovlig opphold i Norge og registrert mer enn asylsøkere. Dette innebærer en økning i antall uttransporter på over 50 prosent sammenlignet med Antallet ligger 5 prosent over fastsatt måltall. Antall registrerte asylsøkere er økt med 16 prosent i forhold til 2008, da det ble registrert vel søkere. Sammenlignet med 2007 ble det registrert hele 159 prosent flere personer i Disse gode resultatene viser at alle ledd av PUs organisasjon har ytet en meget god innsats og at vi gjennom felles innsats har vært med og løftet PU i Som ledd i PUs organisasjonsutviklingsprosess iverksatte vi ny organisasjonsstruktur 1. februar Med den nye organisasjonsmodellen har vi ønsket å etablere en struktur som hensiktsmessig støtter opp om våre kjerneoppgaver, sikrer effektiv bruk av PUs tildelte midler og gir oss økt fagkompetanse. Vi har definert kunnskaper om geografi, land, religion, språk og kulturer som en nødvendig kjernekompetanse i forhold til alle våre arbeidsoppgaver, og har derfor valgt en geografisk organisatorisk inndeling som sikrer at mange medarbeidere får anledning til å spesialisere seg innen avgrensede geografiske regioner relatert til asylsøkernes opprinnelsesland. Vi skal fortsatt arbeide systematisk med kvalitetssikring for å levere et arbeid av god kvalitet, og våre oppdrag skal gjennomføres på en sikker og verdig måte uten unødig bruk av maktmidler. Iverksetting av vår nye organisasjon i kombinasjon med økt oppdragsmengde har gitt oss mange utfordringer i Den økende oppdragsmengden har presset alle nivåer i vår organisasjon og påført alle et stort arbeidspress. Det har vært

3 3 Ingrid Wirum, sjef for PU krevende å finne frem til riktig antall ansatte knyttet til våre ulike oppgaver samt tilpasse våre lokaler til den økte aktiviteten. Vår økte oppdragsmengde har ført til særlig press på Utlendingsinternatet på Trandum. Vi har nå et godt regelverk som regulerer driften av internatet opp mot de innsatte og deres rettigheter. Et nytt bygg beregnet på mindreårige og familier ble tatt i bruk høsten Internatets bygningsmasse er krevende med hensyn til sikker og effektiv drift, og det vil i 2010 bli foretatt en total gjennomgang av driften ved internatet for å sikre de innsatte et bedre opphold og de ansatte bedre arbeidsforhold. For å kunne ivareta våre økte oppgaver har vi økt antall ansatte, og vi er nå ca. 385 medarbeidere i PU. Søkermassen til de nye stillingene har vært stor og vårt kompetansenivå er gjennom våre nye medarbeidere blitt styrket, samtidig som vi har fått et verdifullt mangfold hva gjelder etnisk og kulturell bakgrunn.

4 Organisasjonen Politiets utlendingsenhet startet opp med ny organisasjon i begynnelsen av Den nye organisasjonen er vesentlig forskjellig fra tidligere organisering. I PU er landkompetanse viktig og skal være en kjernekompetanse i organisasjonen. Kunnskap om geografi, land, religion, språk, etnisitet og kulturer skal vektlegges i alle prosesser. PU har nå åtte avdelinger: tre driftsavdelinger, Transittavdelingen, Strategi- og analyseavdelingen, Juridisk avdeling og Administrasjonsavdelingen. I tillegg er Prosesseier organisert som egen avdeling. 4 Strategi- og analyseavdelingen skal støtte og bidra til utvikling i organisasjonen og sikre PU relevant styringsinformasjon. Avdelingen skal samle og bearbeide informasjon, lage analyser og spre kunnskap ut i organisasjonen og til samarbeidspartnere. Driftsavd. 1 Driftsavd. 2 Driftsavd. 3 Team 1 Team 2 Team 3 Team 1 Team 2 Team 3 Dublin Team 1 Team 2 Team 3 Administrasjonsavd. Dok.senter Økonomi Personal Intern serv. Sjef for PU Juridisk avd. Transittavd. Prosesseier Strategi- og analyseavd. Transittavdelingen driver politiets utlendingsinternat ved Gardermoen. I tillegg har avdelingen ansvar for transittjenesten ved Oslo lufthavn. Administrasjonsavdelingen, Juridisk avdeling og Prosesseier støtter den øvrige organisasjonen. Den nye organisasjonsstrukturen legger økt vekt på ID-arbeid, ved at en saksbehandler skal være ansvarlig fra registrering til uttransportering. Ved økt fokus på helheten blir viktigheten av å avklare identiteten på et så tidlig stadium som mulig fremhevet. Flere ansatte og økt fleksibilitet På grunn av økt arbeidsmengde i 2009, økte antall ansatte markant dette året. Det er 20 prosent flere ansatte ved utgangen av 2009 enn ved starten av året. Vi gikk inn i 2009 med 245 fast ansatte, og ved årsslutt var det 291 fast ansatte i PU. Turnover i 2009 var 12 prosent. Inkludert engasjementer var det 358 ansatte ved årsskiftet i PU. PU har lagt opp til en fleksibel organisasjon. Det medfører at ansatte skal kunne benyttes på flere områder i organisasjonen. For eksempel kan en polititjenestemann/-kvinne som har ID-undersøkelse som sin hovedoppgave, også jobbe med registrering og uttransportering. PU har tre driftsavdelinger. Ansvaret er inndelt geografisk. Driftsavdeling 1 har ansvar for Nord-Afrika og arabisktalende land, driftsavdeling 2 for Europa og Dublin-sakene og driftsavdeling 3 for Afrika sør for Sahara og resten av verden. PUs verdier: Positiv Åpen Ærlig Respekt PU har gjennomført en verdiprosess for å finne felles verdier for alt vi gjør. Positiv Åpen Ærlig Respekt er grunnpilarene for hvordan vi skal møte brukere, samarbeidspartnere og kollegaer. Våre vedtatte samspillregler gir viktige føringer for hvordan vi skal forholde oss til hverandre og hva vi kan forvente av våre kollegaer.

5 300 Anta Uke Registrering I 2009 registrerte PU asylsøkere. Det er 2332 flere enn i 2008, da det ble registrert asylsøkere. I løpet av første halvår 2009 ble 7984 søkere registrert, mens 8650 søkere ble registrert andre halvår. I 2007 ble det registrert 6420 asylsøkere Topp 10 Ankomster i 2009 Afghanistan Eritrea Etiopia Irak Iran Kosovo Nigeria Russland Somalia Statsløse Det kom flest asylsøkere fra Afghanistan, Eritrea, Somalia og Irak. Antall søkere fra Etiopia økte mye i 2009 og er nå den syvende største gruppen asylsøkere. I 2008 var ikke Etiopia blant topp 10-landene. Antallet ankomster fra Eritrea har vokst kraftig i Antallet statsløse søkere og søkere fra Nigeria har steget noe, uten at det markerer seg noen trend. I 2008 var ankomsttallene fra Irak de høyeste blant alle nasjonaliteter, men har siden sunket mye. I 2009 synes ankomsten av irakere å ha stabilisert seg på et lavere nivå. Returavtalen som ble inngått i mai og oppstart av uttransporteringer til Irak kan ha påvirket dette Antall Antall Ankomster 2009 Ankomster 2009 Ankomster 2008 Ankomster 2008 Ankomster 2007 Ankomster Det kom flest asylsøkere i uke 29 hele 496 personer. Tidligere år har det også kommet flest asylsøkere på sensommeren. 0 Asylregistreringsbevis Det ble fornyet totalt asylregistreringsbevis i Dette er 63 prosent flere enn i 2008, da antallet var PU brukte to årsverk til dette arbeidet i Det ble gjort tiltak for å effektivisere produksjonen av bevisene. I tillegg til tidsbesparelser Topp vil 10 man også Ankomster fjerne muligheter i 2009 for feilproduksjon Dokumentundersøkelse 3500 I løpet 3000 av 2009 har 6725 ID-dokumenter blitt undersøkt av PUs dokumentgranskere. Hver driftsavdeling har en dokumentgransker som jobber på dokument gruppen Afghanistan Uke Eritrea Etiopia Irak Iran Kosovo Nigeria Russland Somalia 31 Statsløse Uke Topp 10 Ankomster i

6 Enslige mindreårige I løpet av 2009 registrerte PU totalt 1950 enslige mindreårige asylsøkere (EMA). I første halvdel av 2009 var det registrert 974 EMA, mens det i andre halvdel av 2009 var 976. Av de 1950 enslige mindreårige var 1078 over 16 år, mens 872 var under 16 år. Desidert flest oppga å være fra Afghanistan. Det er et stort sprang ned til neste nasjonalitet på listen, og derfra er antallet ankomster jevnere fordelt mellom henholdsvis Somalia, Eritrea og Irak. Enslige mindreårige fordelt på oppgitt land: 6 Land Antall Afghanistan 1351 Somalia 182 Eritrea 116 Irak 61 Etiopia 36 Andre 204 PU har i løpet av 2009 styrket arbeidet med registrering og mottak av enslige mindreårige og barnefamilier. Det ble åpnet egne lokaler som er spesielt tilrettelagt for disse gruppene. Det er også utviklet et eget opplæringsprogram for ansatte som skal jobbe med disse gruppene. Trygghet og tillit PU har sammen med fire politidistrikter deltatt i prosjektet «Trygghet og tillit». Målet med prosjektet er å bedre forholdet mellom innvandrerbefolkningen og politiet. PU har blant annet satset på kompetansehevende tiltak i arbeid med mindreårige. Det er utarbeidet og publisert en velkomstbrosjyre på 14 språk til nye asylsøkere. Brosjyren gir praktisk informasjon om hva som vil skje i PU og gir svar på ofte stilte spørsmål. Nye lokaler for registrering av enslige mindreårige og familer, ble åpnet i 2009.

7 Identitetsundersøkelser I underkant av 4 prosent av asylsøkerne hadde pass da de ble registrert av PU. Dette skaper store utfordringer dersom de får avslag på søknad om opphold og skal uttransporteres. Avklart identitet er en forutsetning for uttransportering til hjemlandet. I tillegg kreves en aksept fra hjemlandet. Dette er forskjellig fra sannsynliggjort identitet, som benyttes i andre deler av utlendingsforvaltningen. Tall fra 2009 viser at 60 prosent av de som ble uttransportert hadde brukt mer enn ett navn under oppholdet i Norge. Fengslinger Pågripelse og fengsling er nødvendige verktøy for å arbeide med identitetsundersøkelser og for å gjennomføre uttransporteringer. Totalt fengslet PU 575 personer i Det er en økning på 57 prosent fra året før, da 366 personer ble fengslet. Årsak til fengsling Pga. ID-tvil Pga. snarlig uttransport I andre politidistrikt Totalt Straffedømte utlendinger blir prioritert for fengsling. PU har siden april 2009 deltatt i prosjektet «Åpne rusmiljøer» i samarbeid med Oslo politidistrikt og Utlendingsdirektoratet. Straffedømte utlendinger som inngår i prosjektet er blitt prioritert og fengslet frem til uttransport. Fengslinger i såkalte Dublin-saker prioriteres også, og det ble fengslet 298 personer i denne kategorien i I mange av disse sakene er det fare for unndragelse, noe som gjør fengsling nødvendig. 72 personer ble fengslet for mistanke om at de hadde skadet egne fingertupper i forkant av asylregistrering. Ødelagte fingeravtrykk kan ikke sjekkes opp mot den europeiske asylssøkerdatabasen, og personen fengsles da i påvente av at avtrykkene skal gro ut igjen. Så godt som alle blir funnet i databasen etter noen uker. Det betyr at personene er registrert i et annet europeisk land før de kom til Norge. Disse personene kan da tilbakeføres til det landet de først er registrert i, i henhold til Dublin-samarbeidet. Fengslinger i 2009 Saker overtatt fra distriktene 1% Slipte fingertupper 12% Kategori ikke registrert 2% Dublin 52% Effektueringsfengsling 24% ID-saker hvor søker har fått avslag 9%

8 Hendelse 150 nordkoreanere var fra sør Fra april 2002 og frem til august 2008 søkte i overkant av 150 påståtte borgere av Nord- Korea asyl i Norge. De fleste av søkerne kom i perioden Ingen av søkerne hadde pass eller andre godkjente reisedokumenter. I oktober 2007 avdekket PU at flere av søkerne hadde oppgitt falske navn, fødselsdato og var sørkoreanske statsborgere. Det ble derfor opprettet et eget prosjekt for å undersøke disse sakene. Samtlige asylsøknader ble systematisk gjennomgått og analysert. Informasjon ble innhentet fra både interne og eksterne aktører. Dette medførte en rekke aksjoner på forskjellige asylmottak i Norge. Av 157 søkere var fire såkalte Dublin-saker. Prosjektet omfattet derfor 153 saker. Gode resultater Prosjektet avdekket at samtlige søkere hadde oppgitt falske navn og fødselsdato i tillegg til statsborgerskap. 50 sørkoreanske pass og 11 sørkoreanske passkopier ble funnet. I tillegg fikk vi 16 tilståelser om sørkoreansk statsborgerskap under avhør. 8 Samtlige med unntak av en person var etniske nordkoreanere, som hadde hoppet av i Sør-Korea og fått statsborgerskap der. Mange av disse var i nær slekt, uten å ha oppgitt det til norske myndigheter. Prosjektet avdekket at flere av asylsøkerne trolig var blitt utsatt for kyniske menneskesmuglere, mens andre bevisst hadde misbrukt asylinstituttet. Mange av personene hadde vært i hjemlandet mens de var asylsøkere i Norge. Mistet oppholdstillatelse Elleve av de påståtte nordkoreanerne hadde fått oppholdstillatelse før PU startet arbeidet med sakene. UDI innvilget tre oppholdstillatelser med begrensninger etter oppstarten av prosjektet. Disse ble trukket tilbake da personene søkte frivillig retur til Sør-Korea. Mange av de påståtte nordkoreanerne var meldt forsvunnet fra norske asylmottak. Flere returnerte nok til Sør-Korea på egne pass. Noen av disse ble stanset i kontroll på Gardermoen idet de skulle forlate Norge. Reiser frivillig Et mindretall av personene ble uttransportert av politiet. De øvrige returnerte frivillig i samarbeid med Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM). Samtlige er varig utvist fra Schengenområdet. Det er så å si ikke kommet noen påståtte borgere av Nord-Korea etter at dette prosjektet startet. De gode resultatene i prosjektet er oppnådd gjennom nært samarbeid mellom PU, lokale politidistrikt, UDI, IOM, fingeravtrykksavdelingen ved Kripos, nederlandsk og sveitsisk politi, ansatte på asylmottak, den norske ambassaden i Sør-Korea og sørkoreanske myndigheter. Angret En av koreanerne uttrykte sin anger på følgende måte i et brev til polititjenestekvinnen i PU som jobbet med saken: «I dag kneler jeg med bøyd hode og ber om unnskyldning til direktøren, polititjenestemann Mona og hele den norske befolkning.» Fra grensen mellom Nord- og Sør-Korea.

9 Uttransportering Fakta 2009 Fakta personer ble tvangsreturnert 1019 reiste frivillig 122 ulike nasjonaliteter ble returnert 105 ulike land ble det returnert til 2326 personer ble tvangsreturnert 565 reiste frivillig 124 ulike nasjonaliteter ble returnert 106 ulike land ble det returnert til Totalt uttransporterte PU 4359 personer i Det er 1468 flere enn i I første halvår av 2009 ble det uttransportert 1831 personer, mens det i andre halvår ble uttransportert Av de som ble uttransportert i 2009, var det 651 personer som hadde søkt asyl og 1226 personer som ble bort- eller utvist etter lovbrudd i Norge reiste frivillig. Norsk og svensk politi samarbeidet om flere uttransporteringer i Statsborgere som oftest ble returnert etter avslag på asylsøknad eller uttransportert i samsvar med Dublin-regelverket: Land 2009 Land 2008 Somalia 249 Serbia 161 Irak 230 Eritrea 152 Eritrea 185 Russland 138 Russland 177 Irak 125 Afghanistan 166 Afghanistan 65 9 Statsborgere som oftest ble returnert etter å være bort- eller utvist: Land 2009 Land 2008 Romania 183 Romania 128 Litauen 148 Nigeria 105 Nigeria 132 Litauen 83 Polen 64 Polen 78 Somalia 38 Irak 54 De fem landene PU returnerte flest til: Land 2009 Land 2008 Italia 635 Italia 323 Spania 257 Sverige 231 Sverige 245 Polen 148 Romania 198 Serbia 140 Polen 174 Tyskland 132 Vanskelige land å tvangsreturnere til En stadig økende andel av asylsøkerne oppgir å komme fra land det er vanskelig å tvangsreturnere til. Flere av disse gruppene er blant de største nasjonalitetene blant asylsøkerne. Over halvparten av antallet asylsøkere oppgir å være fra Eritrea, Etiopia, Somalia, Iran, deler av Afghanistan eller at de er statløse. Dette er land det i 2009 var vanskelig å tvangsreturnere til.

10 Returavtaler PU har i 2009 deltatt i flere møter i Koordineringsgruppen for tilbaketakelsesavtaler, som ledes av Utenriksdepartementet og som består av representanter fra Justisdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og UDI. PUs innspill til denne gruppen har blant annet resultert i at Utenriksdepartementet har prioritert å arbeide med tilbaketakelsesavtaler til landene på Afrikas horn og i Nord- Afrika. Retur av asylsøkere som skal til hjemlandet er det mest ressurskrevende arbeidet for PU. Disse har ofte ukjent identitet og samarbeider i liten grad med politiet. Dublin-saker Totalt er det uttransportert 1463 personer i kategorien Dublin i Det har vært behov for å øke antallet uttransporter i Dublin-saker og å bygge ned restansene og forhindre at saker går til realitetsbehandling. Dublinsaksbehandlerne ble tilført personell fra andre enheter, og det hadde positiv effekt for PUs måloppnåelse på dette området. Asyl og bortviste PU uttransporterte 1227 personer som var utvist eller bortvist fra Norge. De fleste av disse sakene er initiert av politidistriktene. Mange av disse er også personer som utvises etter at de har sittet i fengsel for å sone dom. PU er avhengig av politidistriktenes operative virksomhet for å avdekke utlendinger med ulovlig opphold i Norge. Mange forsvinner Ved utgangen av 2009 hadde PU effektuerbare saker i arkivet. Dette er ikke inkludert Dublin-saker av disse sakene hadde utreisefrist i Tallet inkluderer alle effektuerbare saker. Alle som får avslag på søknad om opphold, plikter å forlate landet frivillig og for egen regning. Noen forlater landet uten å informere myndighetene om dette. Norge har ingen fast grensekontroll, og har derfor ikke oversikt over hvor mange som faktisk har forlatt landet. Av restansene er i overkant av 5000 registrert som forsvunnet, og det er usikkert om disse personene fortsatt er i landet. Prosjekt straffedømte Politiets utlendingsenhet har siden april 2009 deltatt i Oslo politidistrikts forsterkede innsats mot åpne rusmiljøer. PU har samarbeidet med UDI og Oslo politidistrikt mot utenlandske kriminelle som selger narkotika. Som en del av satsingen er saksbehandlingen av pågrepne personer prioritert hos alle som deltar i arbeidet. Dette gjelder både de som har søkt asyl og de som søker asyl ved pågripelse. Målet er rask uttransport av de som ikke får opphold. Identitetsarbeidet i mange av disse sakene har vist seg å være krevende, men ca. 30 prosent av de ID-løse ble uttransportert etter at sakene ble løst. Uttransportene har vært gjennomført både til Dublin-land og til hjemland.

11 Frivillig retur Land 2009 Land 2008 Irak 374 Serbia 126 Kosovo 138 Irak 83 Russland 70 Russland 47 Serbia 67 Sør-Korea 26 Nepal 52 Nepal Afghanistan Irak Iran Korea (sør) Kosovo Nepal Nigeria Russland Serbia XXP (Palestina) Diagrammet ovenfor viser de 10 landene som IOM har returnert flest personer til I 2009 reiste 1019 personer frivillig i samarbeid med International Organization for Migration (IOM). Dette er en stor økning fra 565 i Økt fokus på frivillig retur gjennom tilbakevendingsstøtte og motivasjonskampanjer ser dermed ut til å ha økt interessen for frivillig retur. Kontoret for frivillig retur i PU vurderer de som søker om frivillig hjemreise i samarbeid med IOM. Ca. 80 prosent av alle som søker fikk aksept. Det er flere årsaker til at noen ikke får reise, blant annet at saken er til behandling som Dublin-sak, at vedkommende er straffedømt, helseårsaker med mer. Felles returfly i samarbeid med Frontex Norge har deltatt på seks charterflyvinger i Frontex-regi i løpet av Ved to tilfeller er det benyttet et eget charterfly fra Norge til flyplasser i Mellom-Europa hvor det Frontex-administrerte charterflyet har hatt avgang fra. Gjennom Frontex kommer det jevnlig tilbud om deltakelse på felles charter. I 2009 ble det gjennomført ca. 30 fellestransporter i regi av Frontex. Norsk deltakelse på Frontex-chartere Dato Destinasjon Returnerte April Albania og Kosovo 7 Juni Nigeria 4 Juni Nigeria 3 Oktober Nigeria og Gambia 7/1 Oktober Nigeria 7 November Nigeria 7 11 PU ser store gevinster ved å delta på disse fellescharterne. Ved vanskelige uttransporteringer gir dette økt sikkerhet og smidigere gjennomføring enn ved bruk av rutefly. I tillegg er det økonomiske gevinster, siden Frontex i noen tilfeller refunderer utgiftene. Spesialutsendingene PU koordinerer for tiden tre spesialutsendinger som jobber med utlendingssaker. Disse er stasjonert i Bangkok, Amman og Addis Abeba. Nytten av spesialutsendingene øker stadig etter som de er blitt bedre kjent, både i PU og blant andre brukere. Utsendingen i Addis Abeba startet våren 2009, men var før dette stasjonert i en lengre periode i Nairobi. Engasjementet til utsendingen i Rabat ble avsluttet i løpet av sommeren PU har evaluert ordningen og utarbeidet tiltak på kort og lang sikt for å øke nytten av spesialutsendingene.

12 Hendelse Tvangsreturer til Sentral-Irak Tretti irakere ble uttransportert med eget fly til Bagdad 6. desember. Totalt ble 65 irakere uttransportert i I tillegg til charterflyene, er det gjennomført en rekke enkeltuttransporteringer med rutefly. Mange politidistrikter var involvert da PU gjennomførte den første uttransporteringen til Irak etter at returavtalen var underskrevet. Politiet over store deler av landet bisto med pågripelser og ledsagelse på flyet. Av alle uttransporterte irakere, ble 33 sendt til Bagdad. De øvrige ble returnert til de kurdiske selvstyreområdene i Nord-Irak. 361 irakere reiste hjem frivillig. Etter tvangsreturene til Bagdad har det vært en stor økning av irakere som vil returnere frivillig. 12 Tretti irakere ble uttransportert med eget fly til Bagdad 6. desember.

13 Utlendingsinternatet Fakta Totalt innlosjerte I varetekt Antall overnattinger Det var en markant økning i antall utlendinger som oppholdt seg ved Utlendingsinternatet. Antall overnattingsdøgn ved internatet var totalt Det er en økning i belegget på 48,5 prosent sammenlignet med Transittavdelingen utreisekontrollerte i utlendinger over Oslo lufthavn Gardermoen. Utlendingsinternatet er tilført 37 nye stillinger. Ni av disse ble tilført fra regjeringens tiltakspakke i februar. 13 Alle som settes inn på Utlendingsinterantet fotograferes ved innsettelse. Det er prosjektert og etablert en ny avdeling for å huse familier og barn samt enslige mindreårige. Dette vil bidra til økt kapasitet ved Utlendingsinternatet. Det er foretatt omfattende rehabiliteringsarbeider. Dette omfatter alle bad, ny sikkerhetssluse mellom aktivitetssenter og internat, og kjøkkenet er oppgradert. Det er også igangsatt et omfattende kartleggingsarbeid for å bedre fremtidig brannvern. Det eksterne tilsynsrådet har gjennomførte i tilsyn, to før sommeren og tre etter sommeren. To av tilsynene var uanmeldt og to tilsyn er avholdt om kvelden. Tilsynet har i sin rapport påpekt forhold knyttet til slitasje på bygningsmasse, renhold og matservering som det er iverksatt tiltak for å forbedre.

14 Faglig forum Faglig forum er politiets viktigste arena for faglig påfyll innen utlendingsområdet. I 2009 var det ca. 240 påmeldte, noe som er rekord i antall deltakere. Justisminister Knut Storberget åpnet konferansen og var til stede begge dagene. Hovedtema under Faglig forum var ukjent identiet. Blant foredragsholdere var representanter fra Riksadvokaten, Politidirektoratet og Utlendingsdirektoratet. PU hadde flere innlegg om praktisk identitetsarbeid i utlendingssaker. Målet er å overføre kompetanse på identietsundersøkelser. Faglig forum ble i fjor arrangert ved Gardermoen, noe som ble godt mottatt av deltakerne. 14 Hendelse Løste 17 år gammel sak En tjenestemann i PU har løst en sak han første gang var borti for 17 år siden. Saken dreide seg om en ung, påstått somalisk mann som søkte asyl i Norge i 1992 og hans bror som kom senere. Like etter at den første mannen ble registrert, fikk tjenestemannen tips om at mannen var fra Tanzania og ikke Somalia. Politimannen tok med seg både swahilitolk og somalisk tolk til Isebakke asylmottak, hvor mannen bodde. Det viste seg at mannen overhodet ikke forsto den somaliske tolken, mens samtalen gikk greit på swahili. Som forklaring på dette sa mannen at han hadde «levd i en flyktningleir i Tanzania lenge» og derfor hadde brukt swahili istedenfor somalisk. Knivstikking i Sverige Kort tid etter dette besøket, tikket det inn en telefaks fra Interpol i Sverige. De bekreftet at mannen var gjenkjent på fingeravtrykk i forbindelse med at han hadde knivstukket to personer på et asylmottak. Også i Sverige hadde han oppgitt å være somalier. Trolig er han helt eller delvis etnisk somalier, men slekten har sannsynligvis ikke bodd i Somalia på mange tiår. Mannen ble sendt til Sverige for soning, og sonet tre måneders fengsel der. Til tross for dette fikk han senere arbeidstillatelse i Norge, selv om han var utvist fra Sverige frem til I utgangspunktet skulle han da også vært utvist fra Norge, men det skjedde ikke. Han fikk avslag på søknad om norsk pass. Bror kom også I 1994 kom mannens bror til Norge for å søke asyl. Tjenestemannen fikk tips om at de var brødre og at de egentlig var fra bydelen Majengo i Arusha, Tanzania. Selv hadde mannen oppgitt å være fra Mongambo i Somalia. Denne mannen fikk etter hvert avslag på asylsøknaden, blant annet på grunn av at språktesten avslørte en god blanding av swahili og somalisk. Begge brødrene var aktive på den kriminelle løpebane, og politimannen la ikke bort saken. Liten lapp viktig Den første av brødrene mannen som kom i 1992 hadde opplyst at han hadde en fetter og en tante i Oslo. Disse ble oppsøkt av tjenestemannen. I klesskapet til tanten lå det en bunke med fotografier

15 PU deltar i Frontex-styrke Seks ansatte i PU er med i RABIT-poolen til Frontex. Dette er en innsatsstyrke som skal kunne rykke ut raskt for å bistå andre medlemsland i plutselige akutte migrasjonssituasjoner. I tillegg til dette er ca. 20 politifolk over hele landet med i en operativ Frontex-styrke. Disse har flere ganger vært ulike steder for å bistå andre land, bl.a. Hellas, Kanariøyene, Lampedusa, Sardinia og grensen Hellas-Tyrkia. 15 som skulle være av familie i hjemlandet. Det ble også funnet en lapp med et navn, adresse og telefonnummer til en mann. Adressen var til en familie i Arusha, Tanzania. Kabalen begynte dermed å gå opp. Som forklaring på hvorfor hun hadde disse bildene i klesskapet, sa hun at hun hadde vært på ferie i Afrika, og på en eller annen måte hadde bildene og lappen «glidd» ned i hennes bag. Opplysningene og bildene ble sendt til verifisering gjennom utlendingsattacheen. Han dro til Arusha, og lokalt politi innkalte alle som bodde på adressen på lappen til politistasjonen. Først nektet alle for at det var dem som var avbildet, men til slutt tilsto familieoverhodet at det var et bilde av ham med et lite barnebarn på armen. Etterforskning stopper Av ulike årsaker stoppet plutselig lokalt politi samarbeidet og undersøkelsene i saken. Men broren som kom i 1994 ble imidlertid verifisert, og Interpol ga klarsignal for at han kunne returneres. På denne tiden hadde politiet hatt problemer med returer til mange afrikanske land, og hadde vært nødt til å ta tilbake noen personer som ikke var blitt akseptert. Derfor ville ikke Justisdepartementet at denne mannen skulle sendes hjem bare med aksepten fra Interpol. Det lyktes ikke å få reisedokumenter fra ambassaden, siden de på den tiden ikke ville samarbeide om tvangsreturer. Saken lå deretter i ro noen år. Ble utvist Politimannen glemte ikke disse to brødrene. Han la merke til at broren som kom sist dro på seg flere og flere straffesaker. I 2005 slo politimannen til. Mannen hadde en periode fått ett års arbeidstillatelse om gangen, men hadde ikke fornyet denne og hadde gått en tid uten tillatelse. Det ble opprettet utvisningssak, og Politiets utlendingsenhet fikk nødpass på den tanzanianske ambassaden i Stockholm. På dette tidspunktet var det skiftet ut personell og konsul, og disse samarbeidet vi godt med. Utvisningsprosessen gikk sin gang, og en advokat for mannen skrev brev til UDI: «Min klient har pådratt seg en psykose på grunn av at han aldri har fått pass; han har følt oppholdet i Norge som et fengsel.» Men det gjorde ikke nevneverdig inntrykk på UDI. Saken er nå endelig avgjort. I juni ble reisedokumentet hentet, og noen uker etter fulgte politimannen som startet saken for 17 år siden mannen til Tanzania.

16 Besøksadresse: Christian Krohgs gate 32, 0186 Oslo Postadresse: Postboks 8102 Dep, 0030 Oslo Telefon: Faks: Politiets utlendingsenhet Mai 2010 Opplag 1500 Design og trykk: Stens trykkeri AS Trykket på miljøpapir Bilder: Scandinavian Stockphoto Politiet