25 år med hiv og aids

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "25 år med hiv og aids"

Transkript

1 NUMMER ÅRGANG F O L K E H E L S E I N S T I T U T T E T Resistens 25 år med hiv og aids Menn som har sex med menn: Sårbare for hiv

2 tema:resistens Aids-info Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt Innhold Redaksjon: Per Kristian Svendsen, redaktør Ann Kristin Torp, redaksjonssekretær Harald Pors Muñiz, seniorrådgiver Redaksjonsråd: Elise Klouman, spes. allmennmedisin Preben Aavitsland, Folkehelseinstituttet Mye nysmitte gir økt risiko 3 Redaksjonens adresse: Aids-info Kommunikasjonsavdelingen Folkehelseinstituttet Postboks 4404, Nydalen 0403 Oslo Telefon: Telefaks: e-post: ISSN Grafisk utforming: Per Kr. Svendsen Aids-info utkommer 4 ganger årlig og er gratis Foto NIBSC / GV-press: Farget elektronmikroskopbilde av en hivinfisert T-celle med virus (rødfarget) på overflaten Opplag: Trykk: Prinfo Unique Redaksjonen avsluttet 19. november 2006 Smått og sånt 4 Med hiv og aids i 25 år 6 Hivbehandling ble en revolusjon, men ingen dans på roser 8 Behandling som hjelper 10 Stor hivrisiko nå 12 Hivrisiko blant menn som har sex med menn i Sør-Asia 15 Afrika mangler helsearbeidere 16 Leger uten grenser: På barnas side 18 Tema resistens: Hvem vinner? 22 Kan leger lære leger? 24 Hvorfor overvåke primær hivresistens? 25 Hva betyr hivresistens for behandling? 26 Multiresistent tuberkulose i Norge 28 Internasjonal spredning av resistent tuberkulose 28 Ressurskrevende behandling ved multiresistent tuberkulose 29 På besøk hos Aksept 30 Latvia: Antall hivtilfeller faller 33 Estland: Stor andel hivsmittete blant injiserende stoffbrukere 33 Gode resultater for svensk hivvaksine 34 Årets influensavaksine 35 HPV-vaksinen er her 35 foto: getty singles Mye nysmitte gir økt risiko Dette nummeret av Aids-info er det siste i I året som har gått er bladet blitt annerledes enn tidligere. Sideantallet er økt og vi har trykket stoff som omhandler flere sider ved smittsomme sykdommer enn hiv og kjønnssykdommer. I nr. 2 hadde vi bredt temastoff om vaksiner, og i dette nummeret har vi temasider om antibiotikaresistens og resistens mot hivmedisiner. Flere sider i bladet gir også økt mulighet til bruk av bilder og illustrasjoner. Vi synes det begynner å likne på et magasin. Utvidelsen har forhåpentligvis ført til at mange har funnet mer interessant stoff i bladet enn tidligere. Imidlertid er det ennå ikke tatt stilling til om denne lille testen på et mer omfattende blad om smittevern fra Folkehelseinstituttet er veien å gå, og på hvilken måte det skal videreutvikles. Denne vurderingen håper vi å kunne få gjort i den nærmeste fremtid. Dette nummeret av Aids-info bringer stoff om den alvorlige hivsituasjonen blant menn som har sex med menn. I 2006 får vi det høyeste antall nydiagnostiserte siden midten av 80-tallet, da hivtesten ble tilgjengelig. Ingen bør ta lett på dette, for til tross for at personer med hivinfeksjon nå har gode behandlingsmuligheter, er det ingen helbredende behandling å tilby. I et større intervju gir professor Stig Frøland ved Rikshospitalet oss en god innføring i hvilken enorm betydning behandlingen har betydd for overlevelse, men også de problemer og utfordringer som moderne hivbehandling innebærer for den hivpositive og for behandler. I denne situasjonen, med mange nysmittete blant menn som har sex med menn, er smittefaren høy, både fordi nysmittete har mye fritt virus i blod og sæd, og fordi mange ennå ikke er klar over at de er smittet. I dagens situasjon er det all grunn til ta forholdsregler. Behandling av hivinfeksjon har ført til at langt færre blir alvorlig syke og dør. Godt er det, men det innebærer også flere hivpositive med et aktivt sexliv, noe som potensielt kan føre til et økt smittepress. I intervjuene med professor Frøland og overlege Vidar Ormaasen tar vi opp faren for resistensutvikling mot hivmedikamentene, og hva dette betyr med tanke på behandling. Dette nummeret har også en bred omtale av hva resistens er. Hvorfor oppstår resistens og hvilke bakterier har utviklet resistente stammer som innebærer behandlingsutfordringer nasjonalt og internasjonalt? Norge er fortsatt i en gunstig situasjon. Gunnar Skov Simonsen ved Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens mener allikevel Norge må ta lærdom av land som nå sliter med store resistensproblemer på grunn av ukritisk bruk av mye og bredspektret antibiotika. Det gis en oversikt over tiltak som Norge har iverksatt for å møte resistenstrusselen. Afrika står overfor en alvorlig mangel på helsepersonell. Verdens helseorganisasjon anslår at kontinentet mangler 1,5 millioner leger, sykepleiere og jordmødre. Hivepidemien, sammen med andre store helseproblemer som for eksempel malaria og tuberkulose, tapper landenes helseressurser. En artikkel om Leger Uten Grenser belyser behovet for hivbehandling av barn i fattige land. Per Kristian Svendsen AIDS-INFO NR 4/2006 AIDS-INFO NR 4/2006

3 smått og sånt tema:resistens Sør-Afrika: Helseminister satt på sidelinjen Sør-Afrikas helseminister, Manto Tshabalala-Msimang, er satt på sidelinjen av sin egen regjering i hivspørsmål. Aksjonister stormet den sør-afrikanske standen på Toronto-konferansen i protest mot myndighetenes forsøk på å stanse hivepidemien med naturmedisiner. ill. foto: photodisc12 Dette skjedde på et regjeringsmøte i midten av oktober. Regjeringen bekreftet etter møtet at visepresident Phumzile Mlambo-Ngcuka skal være regjeringens nye ansikt utad i hivspørsmål. President Thabo Mbeki var ikke tilstede på møtet noe som var avgjørende for å få gjennom dette forslaget. Mbeki er ansvarlig for store deler av landets hivprogram, og har stilt spørsmål ved effekten av antiretroviral terapi. Visepresidenten på banen Visepresidenten prøver nå å opprette et hivråd bestående av representanter fra myndighetene og andre organisasjoner. Hun har allerede hatt møter med representanter fra de viktigste hivgruppene i Sør-Afrika, inkludert den mest sentrale gruppen, the Treatment Action Campaign. Denne gruppens kontakt med regjeringen har de siste årene vært i rettssalen, hvor striden har stått om tilgangen til antiretroviral terapi. Bråk på internasjonal aidskonferanse Noe av bakgrunnen for at helseministeren er satt til side, er at hun havnet i bråk på årets aidskonferanse i Toronto i august. Aksjonister stormet den sør-afrikanske standen i protest mot myndighetenes forsøk på å stanse hivepidemien med naturmedisiner. Standen ble også kritisert for å ikke fremheve Sør-Afrikas eget hivprogram der antiretroviral terapi har en sentral plass. Hivprogrammet er finansiert av myndighetene, og er ett av de største i verden. Tshabalala-Msimang nekter imidlertid for at hun er satt på sidelinjen, og hevder at hun både kan og vil si hva hun selv tenker som helseminister. Sør-Afrika hadde 5,5 millioner mennesker med hiv i 2005, ifølge UNAIDS. Kilde: short/333/7572/774-b?etoc Kina: Begynner å likne Afrika I Kina spres hiv både blant høy- og lavrisikogruppene. Seksuell smitte sto i fjor for 48 % av tilfellene. Kina begynner å likne Afrika når det gjelder smittemønster av hiv, uttaler Hao Yang, talsmann for helsemyndighetene i Kina. I Kina er det 190 nye hivsmittete hver dag. Forekomsten øker i den generelle befolkningen. I de områdene der hiv er mest utbredt er nesten 1 % av alle gravide kvinner smittet med hiv. Vi karakteriserer dette som en epidemi, sier Hao Yang til CDS News. Resistens mot medisinene er et økende problem i Kina, forteller Meng Lin, som er aidsaktivist i Beijing. Legene må bruke mer tid på å forklare pasientene hvor viktig det er å følge kuren de får nøyaktig hvis de vil beholde livet, sier han. Det er få andrelinjemedisiner som er tilgjengelig i Kina nå. Helsemyndighetene prøver å gjøre noe med dette. Hao Yang forteller at de er i diskusjoner med utenlandske legemiddelfirmaer for å øke importen av andrelinjemedisiner. Kina har rundt hivsmittete. Kilde: CDC news Australia: Mange vet ikke at de har hepatitt B I forbindelse med verdensdagen for hepatitt, la Australian Hepatitis Council fram nye data på antallet smittete i landet. Anslaget tyder på at australere har hepatitt B, og at mer enn 30 % av disse, rundt mennesker, ikke vet at de er smittet. Lederen for hepatittrådet, Helen Tyrrell, sier myndighetenes beslutning om å inkludere ett av de mest brukte hepatittmedikamentene i nasjonale handlingsprogram, vil føre til at flere tester seg og derved får behandling. Hepatitt B smitter ved seksuelt og via blod. Kilde: Australing Associated Press Kamerun: Fengslede homoseksuelle svært utsatt for hivsmitte Ti dager etter at han hadde sonet sin ett år lange dom for å være homoseksuell, døde kameruneren Alim av aidsrelaterte sykdommer på Sentralsykehuset i Yaoundé, i hovedstaden i Kamerun. Homoseksualitet er kriminalisert i Kamerun, og straffes med opptil fem års fengsel. Alim ble arrestert i en bar i hovedstaden i mai I fengselet ble han voldtatt og mishandlet, som mange homoseksuelle blir i kamerunske fengsler. En av Alims medfanger, Lambert, bekrefter at overfall og voldtekt fant sted i fengselet. Advokaten Alice Nkom ønsker nå å bringe forholdene inn for høyesterett: Vi vet ikke om Alim var hivsmittet da han ble sendt i fengsel. Enten har han blitt smittet av voldtektsmennene, eller så kan han ha smittet dem da han ble voldtatt, uttaler hun til Internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner støtter fengslete kamerunske homoseksuelle med medisiner og penger til mat, men har så langt ikke lykkes i arbeidet sitt med å få domstolene til å forhindre overgrep i fengslene. Rapport om injiserende stoffbrukere: Krever hivforebygging nå ill. foto: banana stock I en ny rapport pekes det på at deling av sprøyter er en av årsakene til at hivepidemien fortsetter å spre seg globalt. I mange land i Øst-Europa, Samveldet av uavhengige stater og i deler av Asia, er deling av sprøyter den viktigste årsaken til hivsmitte. I flere tilfeller blir hiv smittet fra injiserende stoffbrukere til deres seksualpartnere. Som respons på krisen har Institute of Medicine, USA, publisert en fersk rapport som setter fokus på hivforebygging blant injiserende stoffbrukere. Rapporten, Preventing HIV Infection Among Injecting Drug Users In High Risk Countries bygger på evalueringer av eksisterende forebyggingsstrategier rettet mot injiserende stoffbrukere i Rapporten peker på flere strategier som minsker hivrisikoen i denne gruppen. Det understrekes at tiltakene må starte nå, særlig i land hvor hivrisikoen blant injiserende stoffbrukere er stor. Rapporten anbefaler fire hovedstrategier: Kina: Åpner 300 nye steder for utlevering av rene sprøyter I løpet av de neste tre månedene vil helsemyndighetene i Kina åpne 300 nye steder hvor injiserende stoffbrukere kan bytte brukte sprøyter mot rene. Ved utgangen av 2005 hadde Kina kun 91 slike sentre. Utvidelsen er svært nødvendig, sier helseministeren, ettersom 44,3 % av Kinas rundt hivsmittete er smittet via urene sprøyter. Kinas budsjett for behandling og forebygging av hiv og aids er nå på 1,08 milliarder Yuan eller 136,6 millioner US $. Dette er en dobling fra Kilde: CDC news ill.foto: corbis Kilde: Zimbabwe: Barnedødeligheten øker Ett av 15 barn vil dø før fylte ett år, og ett av ti vil dø før sin femte fødselsdag, uttaler helseminister David Parinrenyatwa til avisen Herald, ifølge Centers for Disease Control, CDC. Dødelighet per levende fødte økte fra 59 dødsfall i 1985 til 102 dødsfall i Årsaken til økningen mener helseministeren skyldes at helsetjenester er for dyrt i Zimbabwe, og at selv klinikker som skal gi gratis behandling til barn opptil fem år, og gravide, krever å få betalt. Belastningene med mange hiv- og aidssyke, sammen med en nasjonal økonomisk krise, har påført stor skade på helsetjenestesystemet. Mange helsearbeidere har flyktet fra landet, og medisinlagrene er tømt. Kilde: Centers for Disease Control Behandle stoffavhengighet, både medikamentelt og med psykososiale tiltak Tilgang til rene sprøyter og sprøyteutstyr Oppsøkende virksomhet og opplæring i hivforebygging Bryte ned barrierer i alle samfunnslag som hindrer hivforebygging, for eksempel stigma, kriminalisering av stoffbrukere og diskriminering Rundt 13 millioner mennesker over hele verden injiserer narkotiske stoffer, viser beregninger fra UNAIDS. Institute of Medicine, USA, har laget rapporten på oppdrag fra UNAIDS og Bill & Melinda Gates Foundation. Institute of Medicine er nasjonal rådgiver for å bedre folkehelsen. Rapporten kan lastes ned gratis på: 4 AIDS-INFO NR 4/2006 AIDS-INFO NR 4/2006

4 Med hiv og aids i 25 år Noen hendelser og milepæler nasjonalt og internasjonalt fra Unge homoseksuelle menn og injiserende rusbrukere i USA begynner å dø av uvanlige infeksjoner forårsaket av immunsvikt. På folkemunne kalles dette GRID (Gay Related Immune Deficiency) også omtalt som The Gay Plague 1982 Sykdommen gis navnet aids, Acquired Immune Deficiency Syndrom 1983 Årsskiftet 1983/84: Hiv ( Human Immune Deficiency Virus), identifiseres. Det bekreftes at dette viruset forårsaker aids Første aidstilfelle i Norge. Aids blir meldepliktig sykdom Rådgivingstjenesten for homofile ved Oslo helseråd etablerer tilbud om helseundersøkelser for hiv og seksuelt overførbare sykdommer Folkehelsa omtaler aids for første gang i meldingsblad (MSIS-rapport) Helseutvalget for homofile opprettes Arbeidsgruppe for aids nedsettes under Helsedirektørens rådgivende utvalg i forebyggende infeksjonsmedisin Homofile menn oppfordres til ikke å gi blod Den heteroseksuelle aidsepidemien i Afrika blir kjent 1984 FNs helseorganisasjon WHO oppretter et spesielt aidsprogram, senere kalt GPA General Programme on AIDS 1985 Første hivtester tilgjengelig Testing av blodgivere starter i mange land Den første internasjonale hivkonferansen holdes i USA Helsedirektørens kontrollprogram for aidssykdommer lanseres. Testing av blodgivere pålegges Avdeling for tiltak mot aids opprettes ved Oslo helseråd Den første norske publikumsbrosjyren Hva alle bør vite om aids utgis av Helsedirektoratet 1986 The Global Network of People living with HIV/AIDS etableres Helsedirektørens tiltaksplan for bekjempelse av HIV-infeksjon lanseres Meldingssystem for hivinfeksjon lanseres Infeksjonsforebyggende kontor (IFK) ved Haukeland sykehus oppretter stilling som informasjonskoordinator for hivinformasjon til befolkningen i Hordaland Første statlige midler til tiltak mot aids bevilget Fylkeslegekontorene oppretter ressursgrupper i fylkene Første informasjonskampanje rettet mot hele befolkningen igangsettes. Brosjyren Aids angår alle! leggges ut på alle landets apotek Den første behandling mot aids, zidovudin AZT godkjennes for bruk i USA. Norge var det tredje land i verden som tok det i bruk. FN starter Global AIDS Strategy WHO igangsetter the Global Programme on AIDS Stadig flere land i verden innfører hivtestplikt før innreise Første landskonferanse om hiv for sykepleiere i Norge Stortingsmelding 29 Om hiv/aidsepidemien Frivillig hivscreening av alle gravide kvinner i Norge innføres Aids-informasjonsenheten ved Statens institutt for folkehelse etableres. Første nummer av Aids-info publiseres Landsforeningen mot AIDS (LMA) stiftes Kirkens Bymisjon åpner Aksept, det første norske senteret for hivpositive og aidssyke Arbeidslivets komité mot aids (AKAIDS) opprettes Tromsø kommunale helsekontor opprettes med hovedoppgave å begrense hivepidemien Som det første land i verden gjennomfører Norge en omfattende seksualvaneundersøkelse 1988 PLUSS (Interesseorganisasjonen for hivpositive) opprettes Landsforeningen mot aids arrangerer en omsorgskampanje Aids-informasjonsbussen, drevet av Oslo Helseråd. Utdeling av rene sprøyter, kondomer og gir informasjon/rådgivning om hiv til stoffbrukere i Oslo Aidstelefonen, Informasjonstelefonen om hiv/aids, opprettes som et landsdekkende tiltak Interkommunalt Aids-kontor for Rogaland åpner i Stavanger Aidssyke Henki Hauge Karlsen vinner arbeidsrettssak i Høyesterett om usaklig oppsigelse. Dommen fikk stor betydning for hivpositives oppsigelsesvern Verdens aidsdag 1. desember markeres for første gang 1989 Den første norske forskningskonferansen om hiv/aids arrangeres av Statens institutt for folkehelse Helsedirektørens konferanse om tiltak mot hiv i Norge og hjelpetiltak for hivpositive arrangeres Spesielt tilpassete behandlingsopplegg for hivsmittete injiserende rusbrukere startes på Ullevål sykehus i Oslo 1990 Helsedirektørens tiltaksplan mot hiv/aidsepidemien PION - prostituertes interesseorganisasjon opprettes 1991 Med Sovjetunionens oppløsning øker antall hivsmittete eksplosivt i være østlige nærområder Aidssløyfen, som symboliserer støtte til personer som lever med hiv, lanseres som et internasjonalt hiv/aids-symbol 1992 Ny seksualvaneundersøkelse gjennomføres i Norge African Health Team,som driver hivforebyggende arbeid i afrikanske miljøer i Oslo, opprettes 1993 Olafiaklinikken i Oslo åpnes 1994 Den andre norske hivforskningskonferansen avholdes 1995 Lov om vern mot smittsomme sykdommer (Smittevernloven) trer i kraft Evalueringsraporten Hiv/aids-forebyggende arbeid i Norge publiseres av Rogalandsforskning 1996 Behandling med kombinasjonsmedikamenter (HAART) slår gjennom De første behandlingsregimer som hindrer mor-barn smitte utvikles UNAIDS, FNs samarbeidsorgan for hiv- og aidsspørsmå,l dannes Sosial- og helsedepartementets Handlingsplan mot hiv/aidsepidemien utgis 1997 Brasil er det første av utviklingslandene som tilbyr hivbehandling gjennom det offentlige helsevesenet 1999 Pluss og Landsforeningen mot AIDS slår seg sammen til Pluss-LMA, (nå HivNorge) 2000 I Norge evalueres det hivforebyggende arbeidet i forhold til Handlingsplan mot hiv/aidsepidemien UNGASS-deklarasjonen om hiv/aids besluttes i FN. UNGASS står for United Nations General Assembly Special Session Helsedepartementet utgir Ansvar og omtanke - Strategiplan for forebygging av hiv og seksuelt overførbare sykdommer The Global Fund to fight AIDS, Tuberculosis and Malaria opprettes I Norge opprettes Hivfondet, en sammenslåing av Henki Hauge Karlsens minnefond, Per Høydahls legat og Det Norske Hiv-fondet til minne om Gudmund Bakaas 2002 Fra de store byene i verden rapporteres det om urovekkende økende smittetall på syfilis og gonoré hos menn som har sex med menn 2003 WHO og UNAIDS lanserer kampanjen 3 by 5. Målet er å nå 3 millioner mennesker i utviklingsland med behandling innen Lansering av Global Coalition on Woman and AIDS Hivutbrudd blant menn som har sex med menn lokalisert til Oslo. Høyeste smittetall siden starten på epidemien. Økning ses også i andre vesteuopeiske land og USA, Canada og Australia 2006 Oppfølging i FN av UNGASS-deklarasjonen fra 2001 Kirkens Bymisjon åpner sentrene Leve med hiv i Trondheim og Stavanger Aids oppdages Hivviruset oppdages Hivtesten tilgjengelig Legemiddelet zidovudin (AZT) tas i bruk WHO igangsetter the Global Programme on AIDS Den røde solidaritetssløyfen innføres Sosial- og helsedepartementets Handlingsplan mot HIV/AIDSepidemien utgis UNGASSdeklarasjonen om hiv/aids besluttes i FN WHO og UNAIDS lanserer 3 by 5 Hivutbrudd blant menn som har sex med menn i Oslo Første aidstilfelle i Norge Den første nasjonale informasjonskampanjen Stortingsmelding 29 om hiv/aidsepidmien Sprøytebussen etablert i Oslo Helsedirektørens tiltaksplan mot hiv/aidsepidemien Smittevernloven trer i kraft Kombinasjonsterapi (HAART) slår igjennom Evaluering av det hivforebyggende arbeidet i Norge Helsedep.utgir Ansvar og omtanke - Strategiplan for forebygging av hiv og seksuelt overførbare sykdommer 6 AIDS-INFO NR 4/2006 AIDS-INFO NR 4/2006

5 Hivbehandling ble en revolusjon, men ingen dans på roser Dette sier professor Stig Frøland, som er én av de mest kjente veteraner på fagområdet hiv/aids i Norge. I flere tiår har han vært knyttet til Rikshospitalets fagmiljø i immunologi og infeksjonsmedisin. I epidemiens begynnelse var han en tydelig stemme, og medvirket til å stake ut kursen for den nasjonale aidsstrategien. Nå møter han først og fremst utfordringene som behandler og forsker. tekst Harald pors MuÑiz Dagens hivbehandling er meget effektiv for det store flertall av pasientene, men det er undertrykkende hivbehandling man har. En helbredende behandling finnes ikke ennå, selv om alle håper på at dette en gang skal komme. Dagens medikamenter og de medikamenter som kommer i de nærmeste årene, klarer ikke å utrydde viruset. Man vil bli symptomfri, få redusert sin virusmengde i blodet og i kroppen for øvrig, og immunsystemet vil langt på vei nærme seg normalen. Jeg sier langt på vei, fordi helt normalt vil nok ikke immunsystemet bli, selv hos velbehandlete hivpasienter. Og uansett alle fremskritt dør det fortsatt flere personer hvert år som følge av hiv. Sykdomsmessig er gevinsten for flertallet meget stor, og mange vil ha et tilnærmet normalt liv, men med de restriksjoner en vedvarende virusinfeksjon i kroppen medfører, sier Stig Frøland. Dagens teknikker med virusmåling i blod er meget følsom og ofte kan vi ikke påvise virus i det hele tatt, eller kun noen få viruspartikler per milliliter plasma. Dette er gode nyheter, mener han, men understreker at lav virusmengde i blod ikke betyr at man kan glemme kjørereglene om sikrere sex. Hivbehandling ingen enkel sak Er det noe som ikke er enkelt, så er det behandling av hivinfeksjon. Dette det mest kompliserte området for medikamentell behandling i medisinen. Det er blitt superspesialisert fordi man må sjonglere med alle de forskjellige medikamentene vi nå har, forteller Frøland. Man må skreddersy behandlingen ut ifra pasientens forhistorie; Vil personen tåle medikamentene? Er det andre sykdommer som får betydning for medikamentvalg? Står pasienten på behandling for andre sykdommer? Interaksjonen med andre medikamenter er blitt et stort problem for både pasient og lege. Det er også mye bivirkninger knyttet til selv de beste medikamentene vi har. Vi har heldigvis mange å velge imellom, så vi kan ofte velge ut og tilpasse eller endre medikamentvalget, men man sitter jo igjen med bivirkningsmulighetene over tid. Blant annet ser man endringer i omsetningen av fettstoffer i kroppen, og som kan gi utseendemessige forandringer. Noen hivmedisiner øker også risikoen for hjerte-karlidelser og kan gi leverskader. Mer kundevennlig behandling Behandlingsregimene er blitt mye mer kundevennlige. Færre piller færre ganger om dagen har jo vært et stort fremskritt. I løpet av 2007 vil mange hivpositive som starter på HAART- behandling kunne klare seg med å ta én pille, én gang om dagen. Dette er bra for dem dette passer for, og sånn sett et enormt fremskritt når vi tenker på det behandlingsbatteriet vi måtte gi mange de første årene behandling ble aktuelt, sier Frøland. Er det noe nytt i vente innen behandling? Det er hyggelige ting i vente. Dels får vi helt nye medikamenter med nye angrepsstrategier mot virusets livssyklus og formering, og dels får vi nye generasjoner av de medikamentene vi allerede har, som for eksempel nukleosidene og proteasehemmerne, forteller Frøland. Fra neste år kommer også en helt ny gruppe medikamenter, kemokinreseptorhemmere. Modningshemmere venter vi om to-tre år, og mot slutten av 2007 kommer trolig også integrasehemmere. Endres smittsomhet ved behandling? Vi vet at det ikke er blodet som er hovedkvarteret for viruset. Det finnes også i lymfevev og i genitalvev, og dermed også genitalsekret som sæd og skjedesekret. Blodmålinger viser oss altså et skyggebilde, og man kan ikke trekke sikre konklusjoner om virusets tilstedeværelse i annet vev. Rett nok blir virusmengden totalt sett lavere enn uten behandling, men det er farlig å trekke konklusjonen at man på individnivå ikke kan være smitteførende når blodprøvene er fine, mener Frøland. Prøveanalysen er jo også et øyeblikksbilde. Det er dermed fortsatt sikrere sex budskapet som gjelder for alle, uansett hivstatus og uansett hivbehandling eller ikke, sier han. Hvis du sammenlikner en større gruppe velbehandlete pasienter med en gruppe hivpositive som ikke får behandling, så er det på gruppenivå statistisk sett mye mindre sannsynlighet for smitteoverføring ved ubeskyttet sex, men på individnivå er det ikke noe som kan tilsi at noen av partene kan stole på en slik strategi. Sikrere sex gjelder fortsatt, og ingen hivpositive som går til kontroll hos meg setter noe spørsmålstegn ved det, sier Stig Frøland. Hva med fremtiden? Det som preger situasjonen nå er en betydelig optimisme, men det er en nøktern optimisme fordi det fortsatt er betydelige problemer knyttet til behandling. Men vi ser fremskrittene. Jeg er jo optimist med tanke på en helbredende behandling en gang i fremtiden. Det vil kunne la seg gjøre, men da må man kunne angripe den latente infeksjonen, det sovende viruset. Det er forutsetningen, understreker Stig Frøland. Med latent infeksjon menes at arvekoden til hiv ligger og sover i cellenes arvekode, DNA. Per i dag må man si at dette er en livslang Professor Stig Frøland ved Rikshospitalet er optimist med tanke på at det en gang i fremtiden blir mulig å helbrede hivinfeksjon. I mellomtiden byr dagens behandling på mange utfordringer. foto: per kristian svendsen infeksjon som krever livslang behandling. Vi hadde jo euforiens år i 1996 da de første behandlingsmulighetene kom. Da regnet mange forskere og behandlere med at etter noen måneders behandling skulle pasientene være helbredet. Så kom kalddusjen da det viste seg viruset lever i en latent form, og at dette kun var under behandling. Det som har preget det siste tiåret er ikke det at det har vært så mange enkeltfremskritt, men flere mindre fremskritt, takket være jevn innsats med forskning og legemiddelutprøvninger. Men både befolkningen og media har mistet interessen for epidemien. Det er bekymringsfullt fordi det kan føre til ukritisk seksuell atferd i befolkningen. Dette ser vi nå på tallene for hivsmitte og klamydia, samt forekomsten av syfilis, mener Frøland. Resistens Alle behandlere har en liten gruppe uheldige pasienter som har multiresistent virus. Dette er en stor utfordring, mener Stig Frøland. Her gjelder det å ha litt is i magen og ikke kaste seg på det første og beste nye medikament som kommer. Da vil det ofte etter en tid oppstå resistens også mot dette medikamentet. Min strategi har vært, om mulig, å vente til vi har tilgang på minst to nye medikamenter for så å sette et helt nytt og radikalt behandlingsregime. Men hvor lenge kan man vente før man må sette inn ny behandling? Dette blir litt av problemstillingen. Når man finner at virus er blitt resistente for alle medikamenter, avsluttes ikke behandlingen. Selv om effekten som hindrer viruset i formere seg er borte, så er viruset blitt endret gjennom behandlingen og kan være svekket slik at det ikke gir så stor skade på immunapparatet. Så ved å fortsette behandlingen ønsker vi holde viruset i en slik forkrøplet tilstand. Dette er en pasientgruppe som det er en stor utfordring å behandle. Noen av dem har vært under behandling i mange år og begynte behandlingen før terapirevolusjonen etter De begynte med de første preparatene som zidovidin eller DDI, og sliter med mutasjoner som ikke responderer så godt på de nye medisinene. Men selv om de har resistente stammer som ikke ser ut, så holder mange seg utrolig friske, og hvem vet? Kombinasjonen av muterte stammer kan kanskje gi et annet sluttresultat enn det man strengt tatt ville tro ut ifra analysesvarene. Her som ellers i medisinen må vi ikke se oss blind på analyser. Det er pasientene vi behandler, og ikke laboratoriesvarene, understreker Frøland. Hva betyr resistens og resistente stammer når det gjelder behandlingen av nysmittete? Dette kan bli et problem i fremtiden dersom personer blir smittet med resistente virusstammer, sier Frøland. Dette overvåkes i det nasjonale resistensprogrammet, også med tanke på hvilke behandlingsmessige utfordringer vi vil stå overfor dersom flere nysmittete har resistente virus. Vi står overfor en situasjon med livslang behandling og da vil nok resistenstrusselen være der bestandig. AIDS-INFO NR 4/2006 AIDS-INFO NR 4/2006

6 Hvordan gi helsehjelp som nytter til hivpositive injiserende stoffbrukere? Mange klarer seg godt. Metadon, åpne dører og fleksible helsearbeidere er grunnen, sier professor og overlege Johan Bruun om opplegget på Ullevål universitetssykehus. Behandling som hjelper tekst Kjersti rønning Bruun var avdelingssjef ved Infeksjonsavdelingen på Ullevål universitetssykehus fra Han har vært med på å forme dagens behandlingstilbud til hivpositive injiserende stoffbrukere på Ullevål. Ullevåls infeksjonsavdeling har ansvar for det medisinske tilbudet til pasienter med infeksjonssykdommer på lokal-, sentral- og regionsykehusnivå, og tar hånd om majoriteten av hivpositive pasienter i Norge. Infeksjonsavdelingen på Ullevål har årlig rundt konsultasjoner med hivpositive. Mange av disse er, eller har vært, injiserende stoffbrukere. Friskere pasienter Antall hivpositive injiserende stoffbrukere som har kommet til kontroll eller behandling på Infeksjonsavdelingen har sunket de siste fem årene. På første halvdel av 90-tallet ble rundt 190 pasienter fulgt opp av Infeksjonsavdelingen. De siste fem årene har antallet pasienter i denne gruppen sunket til rundt 120. Dette er fordi pasientene er friskere, sier Bruun. Han sier legemiddelassistert rehabilitering, LAR, har spilt en viktig rolle. Metadon og subutex er eksempler på mediakamenter som brukes i LAR. LAR er det som har vært viktigst for behandling av en større gruppe stoffbrukere. Det tar bort opiatsuget, og gir dem muligheten til å få mer orden på livet sitt og komme inn i et regelmessig opplegg. Det har vært livsviktig for hivpasientene, sier Bruun. Skreddersy opplegg? I Norge har hivinfeksjon gått fra å være ensbetydende med dødsdom til å være en sykdom man kan leve med. Det gjelder også hivpositive injiserende stoffbrukere. Spørsmålet er om man skal lage spesielle opplegg for hivpositive injiserende rusbrukere, sier Bruun. Mange land har ikke vært villige til det, slik Norge har. Så lenge hivpositive er i aktivt misbruk har de store problemer med å følge Det går minst like bra med hivpasientene som går på metadon og får hivbehandling, sammenliknet med andre grupper av hivpasienter. Men en del greier ikke å ta hivmedisinene regelmessig på grunn av sidemisbruk, hevder overlege Johan Bruun ved Ullevål universitetssykehus. foto: lene solbakken behandlingsopplegget. Mange land i Øst-Europa har krevd stoffrihet i ett år før de får behandling. Det gjør at de fleste blir ekskludert fra å få nødvendig helsehjelp, sier Bruun. Først med LAR i Norge Å gi LAR til rusbrukere var omstridt på 80- tallet. Legemiddelet metadon ble tidligere kun akseptert som smertebehandling til kreftpasienter. I 1989 fikk de første hivpositive injiserende stoffbrukere tilbud om metadon på Ullevål. Dette var et samarbeidsprosjekt mellom Infeksjonsavdelingen på Ullevål og Akuttinstitusjonen for stoffmisbrukere, Oslo kommune. Metadon ble gitt for å fjerne suget etter opiater (heroin og andre morfinliknende stoffer). Målet var livredding, lindring og rehabilitering. Vårt metadonprosjekt var det første legale opplegget for stoffmisbrukere i Norge, forteller Bruun. I 1991 ble metadonprosjektet vedtatt, og har siden fungert som et fast tiltak. Nå blir LAR tilbudt alle stoffbrukere i Norge som trenger behandling for hivinfeksjon. Ansvarsgrupper hvor pasienten deltar sammen med for eksempel Infeksjonsavdelingen på Ullevål, pasientens fastlege og rusmiddelomsorgen blir ofte opprettet for å følge opp pasientens livssituasjon. Når ikke alle Bruun forteller at det går minst like bra med hivpasientene som går på metadon og får hivbehandling, sammenliknet med andre grupper av hivpasienter. Men ikke alle klarer å nyttiggjøre seg LAR på grunn av sidemisbruk og en ustabil livssituasjon. En del av pasientene greier ikke å ta hivmedisinene sine regelmessig på grunn av stoffbruk. I slike tilfeller kan vi ikke gi pasientene hivmedisiner, selv om de får LAR. Hvis de ikke tar hivmedisinene hver dag utvikles resistens, og da virker ikke behandlingen, sier Bruun. Han anslår at mellom pasienter dør hvert år av hiv. En del av disse er stoffbrukere som ikke klarer å følge opp hivmedisinene til tross for at de får LAR. Åpne dører Bruun forteller at rusbrukere ofte har vansker med å følge opp kontroller og holde avtaler. Prinsippet vårt er at tilbudet skal være tilgjengelig. De har samme rett til behandling som andre. Derfor er det viktig at de blir tatt imot når de kommer. Selv om det er to timer etter avtalen, sier Bruun. Tilgjengelighet og fleksibilitet er avgjørende for å hjelpe hivpositive injiserende rusbrukere over i et mer stabilt liv. Han fremhever Ullevåls ordning med kontaktsykepleiere, som er bindeleddet mellom Ullevål, rusomsorgen og pasienten. De følger også opp pasienten hjemme ved behov. Metadon er krykken Sykepleier Dorthe Stokka har vært kontaktsykepleier i over 20 år. Sammen med Bruun har hun fulgt opp denne brukergruppen på Infeksjonsavdelingen på Ullevål siden I dag er hun ansatt ved LAR-ØST, men har et nært samarbeid med Infeksjonsavdelingen. Stokka støtter Bruun i at LAR alene ikke er redningen for hivpositive injiserende stoffbrukere. LAR bidrar kun til at pasientene kan nyttiggjøre seg hivmedisiner. Metadon eller subutex er viktig for å stabilisere pasienten, men det er kun en krykke. LAR tar vekk suget etter opiater. Det tar ikke bort russuget for andre stoffer. Dette suget må man jobbe med i rusbehandling, sier Stokka. Rundt halvparten av pasientene på Ullevål som får LAR, greier å følge en tilfredsstillende hivbehandling. Fleksibel hjelp Stokka følger opp LAR og er bindeleddet mellom pasienten, Ullevål og rusomsorgen. Hun følger opp de aller fleste hivpositive injiserende stoffbrukere som får hjelp på Infeksjonsavdelingen på Ullevål. Tilbudet blir lagt til rette for den enkelte. Utgangspunktet er pasientens behov. De aller fleste vi jobber med har vært stoffbrukere i år. Bildet er sammensatt. Mange klarer seg helt på egen hånd, er friske, fungerer godt i familier eller i jobb, mens andre ruser seg i perioder eller hele tiden. Noen er kroppslig svært syke, forteller Stokka. Noen pasienter ser hun hver uke, andre en gang i måneden eller mindre. Noen følger hun opp hjemme, ofte i samarbeid med hjemmesykepleien. Andre møter hun på Infeksjonsavdelingen som hun samarbeider med om utskriving av resepter, medisinering og helsekontroll. Hun deltar i ansvarsgrupper og har utstrakt kontakt med ulike institusjoner når pasienten er innlagt. Hun er også en pådriver for at pasientene skal ha egnet bolig eller opphold på institusjoner ved behov, og samarbeider med det øvrige hjelpeapparatet. Er det samlede tilbudet godt? Ja, jeg synes det er et godt tilbud, men kanskje ikke godt nok for alle. Noen er for dårlige. De har hatt hiv i flere år, men klarer ikke nyttiggjøre seg behandlingen. Slik er det, vi klarer ikke å hjelpe alle. Kamp for menneskeverdet Mye har endret seg siden Bruun tok imot den første hivpasienten i Den gang fryktet helsepersonell hivsmitte og nektet å analysere blodprøver, og kirurger ville ikke operere. Rusbrukere har ofte har vansker med å følge opp kontroller og holde avtaler. Det er viktig å være raus og ta imot pasienten, ikke være firkantet om avtaler blir brutt, understreker sykepleier Dorthe Stokka. foto: kjersti rønning Vi har måttet kjempe deres sak, og hevde at de har rett til samme tilbud som andre. Det gjelder hivpositive injiserende stoffbrukere like mye som andre hivpositive, sier Bruun. Fortsatt kan Bruun møte frykt blant helsepersonell som ikke har erfaring med hivpasienter. Dette løser seg som regel ved hjelp av informasjon. På Infeksjonsavdelingen har dørene alltid vært åpne for hivpositive rusbrukere. De sier avdelingen er en av de få som ser på dem som mennesker. Målgruppe og mål for legemiddelassistert rehabilitering, LAR: LAR blir vurdert for stoffbrukere som har hatt et langvarig opiatdominert misbruk uten at andre behandlings-, rehabiliterings- og omsorgstilbud har virket Veiledende kriterier for å få LAR: Søkeren må være over 25 år Det må dokumenteres langvarig (>10 år) opiatdominert stoffbruk Annen stoffri behandling skal være prøvd Alle injiserende stoffbrukere i Norge som tester positivt på en hivtest, får tilbud om LAR. Tall fra 2005 viser at 521 kvinner og menn i Norge levde med hiv etter å ha blitt smittet via sprøytebruk Målet med LAR er et helhetlig rehabiliteringsopplegg som er støttet av legemidler Tre legemidler er godkjent for LAR i Norge, det er metadon, subutex og suboxone LAR godkjenner søknad og behandlingsplan, og sikrer at tiltak rundt hver enkelt pasient er i tråd med målsettingen 10 AIDS-INFO NR 4/2006 AIDS-INFO NR 4/

7 msm: sårbare for hiv Hivutbruddet blant menn som har sex med menn (MSM) fortsetter i Per 15. november er det meldt 71 tilfeller til Folkehelseinstituttet. Dermed er rekorden fra 2004 allerede slått. Flertallet blir smittet i Oslo eller på ferie utenlands, og vel 65 % er smittet i løpet av de siste tre årene. Økt homoseksuell hivsmitte er en internasjonal trend og reflekterer at hivinfeksjon ikke lenger oppfattes som like alvorlig som før. tekst Harald pors MuÑiz Tabell 1. Hivinfeksjon i Norge etter smittemåte og diagnoseår, meldt MSIS per Smittemåte > nov 06 Total % Heteroseksuell ,7 -smittet mens bosatt i Norge smittet før ankomst Norge Homoseksuell ,3 Sprøytemisbruk ,2 Via blod/-blodprodukt ,3 Fra mor til barn ,3 Annen/ukjent ,1 Total ,0 ill.foto: digital vision Stor hivrisiko nå Nå, midt i november, er det like mange meldinger om homoseksuell hivsmitte som i rekordåret Det skal ganske mye usikker sex til for at så mange nå blir smittet med hiv, sier Øivind Nilsen, seniorrådgiver ved Folkehelseinstiuttet. I noen år før 2003 registrerte vi at antallet tilfeller med syfilis og gonoré økte i gruppen. Dette var nok en god indikasjon på at atferden var endret allerede før hivtallene begynte å øke. I tillegg til de 71 nydiagnostiserte som er meldt per 15. november er det 21 meldte tilfeller hvor sannsynlig smittemåte ennå ikke er avklart. Nilsen regner imidlertid med at % av av meldingene gjelder menn som har sex med menn, og konkluderer derfor med at årets hivstatistikk nok en gang blir nedslående for denne gruppen. Foreløpige vurderinger av meldingene tyder på at andre grupper er relativt stabile og hittil i år er det meldt kun syv tilfeller av hivinfeksjon blant injiserende stoffmisbrukere, sier han (se tab. 1 neste side). Økt smittefare når mange er nysmittet Det mange nok ikke har i tankene, er hvor drastisk smitterisikoen har økt ute i dette miljøet de senere årene, forklarer Nilsen. Det er to forhold som særlig øker smittefaren nå: Det er mange nysmittete med høyt virusnivå i blodet, og det er i denne perioden ubeskyttet sex kan innebære størst risiko for smitteoverføring. Mange vet faktisk ikke at de er smittet mens de er på sitt mest smittsomme. I tillegg er det mange som har andre seksuelt overførbare infeksjoner som syfilis, gonoré og klamydia. Disse sykdommene øker smittsomheten av hiv. Dystre utsikter Fra 2003 og ut dette året vil nærmere 300 homoseksuelle menn i Norge ha fått påvist hivinfeksjon. Vi risikerer at de fleste som praktiserer usikker sex i homsemiljøet blir hivsmittet innen få år dersom den enkelte ikke tar ansvar for egen og andres helse, sier Nilsen. Hiv-positive har usikker sex Ifølge Nilsen reflekterer situasjonen i Norge samme tendens som i hele Vest-Europa og USA. Det ser ut som om mange i homsemiljøene ikke lenger oppfatter hiv som så truende, og tar sjansen på å fortsette med tilfeldig og usikker sex. Samtidig meldes det om urovekkende mange hivpositive som har andre seksuelt overførbare infeksjoner som gonoré og syfilis. Disse personene har altså fortsatt risikofarlig atferd, også etter at de har fått påvist hivinfeksjon, sier Nilsen. Noen karakteristika for menn smittet homoseksuelt : Relativ høy gjennomsnittsalder Dette er godt voksne menn, medianalderen er 37 år. Har sikrere-sex-kunnskap Mye tyder på at det ikke er mangel på informasjon om smitterisikoen i miljøet eller kunnskap om sikrere sex. Nylig smittet Av de første 65 diagnostiserte i år har man kunnskap om sannsynlig smittetidspunkt hos 46. Av disse var det 33 (65 %) som var smittet inn i løpet av de siste tre årene. Hele 25 oppgir 2006 som sannsynlig år for smitte. Smittested Mange smittes på arenaer for tilfeldig og uforpliktende sex. De fleste oppgir Oslo eller storbyferie i utlandet som sannsynlig smittested. De økende hivtallene blant homser opptar Brynsenglegene, men de har ingen sikker forklaring på hva som skjer ute i miljøene nå, og hvorfor. Et viktig budskap er at kondom og sikrere sex fortsatt gjelder. Usikker sex en og annen gang blir en risikabel strategi når det er mange nysmittete med høy virusmengde i kroppen. Brynsenglegene har siden september 2004 hatt tilbud om gratis helsesjekk for hiv og seksuelt overførbare sykdommer for menn som har sex med menn. Mange ønsker å sjekke for kjønnssykdommer og ta hivtest. Noen har mer spesifikke problemer som svie ved vannlating, problemer med sår forhud eller andre bekymringer, sier Johnny A. Waagan og Jorg Karlgård som er leger ved senteret. Til Brynsenglegene kommer personer i alle aldre, som er fornøyd med at vi har ettermiddags- og kveldstilbud, sier Karlgård. Senteret har åpent hver onsdag mellom kl. 16 og 21. Da kommer flere homser og bifile menn innom, med eller uten timebestilling. Flere kommer langveisfra for å sjekke seg, og vi tar gjerne i mot flere, sier Karlgård. Karlgård og Waagan mener ut fra erfaring, at alle som kommer dit vet hva sikrere sex er, og hva det innebærer. Allikevel så skjer det at noen har en glipp. Dette kan ha skjedd på mange forskjellige arenaer, både via Internett, på sjekkesteder, sauna eller hjemme hos noen. Debatten om å stenge saunaene går, men Brynsenglegene mener dette kanskje ikke er rette veien å gå. Man kan jo like gjerne bli smittet i private omgivelser. Stedet i seg selv betyr mindre, mener de. Folk vet hva som gjelder, men så har man allikevel usikker sex en og annen Jorg Karlgård (t.v) og Johnny A. Waagan er leger hos Brynsenglegene. Dette er et legesenter som har gratis ettermiddags- og kveldstilbud én gang i uken for menn som har sex med menn. foto: per kr. svendsen gang, sier Waagan. En og annen gang blir en risikabel strategi, spesielt med hivtallene vi ser nå. Et høyere antall nysmittete med høy virusmengde i kroppen, vil statistisk sett øke risikoen for overføring av hiv ved usikker 12 AIDS-INFO NR 4/2006 AIDS-INFO NR 4/

8 msm: sårbare for hiv sex. En glipp kan være nok dersom man er uheldig, sier han. Fra dødsdom til håp hvordan tenker man om risiko? På 1980-tallet kom sikrere sex begrepet for fullt inn i homsers og andres liv. Blåser det en annen vind nå? Det er vanskelig å si, men kanskje er det slik at folk tenker at nå dør færre av hiv. Da blir kanskje konsekvensene at man ikke er så nøye med sikrere sex. Er dette en rettferdiggjøring for å ha usikker sex eller er det slik at folk mener at dette ikke er så farlig nå? Det har kommet litt lite frem hva det innebærer dersom du får en hivdiagnose. Man leser jo ikke så mye om hvordan det er å leve med hiv i dag. Skremmebildet av hiv som dødelig sykdom er borte. Så lenge man ikke dør av det, så er det greit å leve med det. Men det jo ikke slik for veldig mange. Det er forskjell på å være frisk og det å være smittet med hiv. En sak er at livslang behandling kan gi til dels alvorlige bivirkninger, en annen ting er å leve med helseplager, samt det stigma det fortsatt er å ha hiv, sier Waagan. Konsekvenser av å ha hiv er for eksempel ikke et tema som har noen særlig plass på Internettsidene for homser. Internett er i økende grad et sjekkested for mange, og da er dette en utfordring å ta fatt i for de som driver nettstedene. Men det må gjøres balansert, vi må tross alt ikke glemme at medisinene er livreddende, og det er jo positivt, sier legene ved Brynseng legesenter. Brynsenglegene Brynsenglegene har tilbud om gratis helsesjekk for menn som har sex med menn: Testing, behandling og rådgiving. Åpent onsdager kl Adresse: Brynsenglegene, Brynsengv. 2, Telefon: Klinikken har drop in eller man kan bestille time. Helseutvalget for homofile: Vi distribuerer flere kondomer og brosjyrer enn noen gang tidligere, men vi må ha mangfold og bredde i tiltakene slik at vi lykkes i snu utviklingen som de siste hivtallen viser, sier leder Rolf Angeltvedt (bildet). Homofile flest er oppsiktvekkende flinke til å praktisere sikrere sex, men overfor dem hvor dette systematisk glipper, hjelper det ikke med ensidige formaninger om å alltid bruke kondom, sier Rolf Angeltvedt. Strategiske valg i det framtidige hivforebyggende arbeidet må være å arbeide likemannsbasert overfor særlige sårbare grupper innad i minoriteten. Rusforebygging inngår som en del av dette, og ikke minst må man styrke homofili som likeverdig kjærlighets- og samlivsform, mener han. Hva man gjør er viktigst Vi er opptatt av å ha fokus på hva den enkelte gjør og ikke hvor man har sex. Likevel er det viktig å ha fokus på arenaer hvor usikker sex skjer, sier Angeltvedt. Vi skal bidra med tilrettelegging for at sikrere sex kan praktiseres, og gjøre det vanskeligere å praktisere usikker sex. Sammen med saunaeiere og smittevernmyndigheter har vi for eksempel sett på hva vi sammen kan bidra med på saunaarenaen. Vi har diskutert belysning, bareback -filmer, åpningstider og andre nye tiltak for de som benytter saunatilbudet, sier han. Angeltvedt påpeker at det er problematisk med et ensidig fokus på saunaene, fordi mange i msm-gruppen dermed tror de er trygge så lenge de ikke har sex på sauna. En mer nyansert fokusering ville tjene det forebyggende arbeidet. For eksempel er Internett en nyere og stadig viktigere arena for seksuelle møter mellom menn. Bedre oppfølging for hivpositive Angeltvedt mener at det norske behandlingsapparatet mangler en helhetlig tilnærming i oppfølgingen av hivpositive. Det at seksualitet og seksuelle spørsmål i stor grad er et ikke-tema i legekonsultasjoner, er noe som bør gripes fatt i og gjøres noe med. En god og helhetlig oppfølging i helsevesenet har et viktig forebyggingspotensiale mener han. Fram til 1996 var det få som over tid overlevde med hivinfeksjon. Dette innebærer at gruppen hivpositive msm stadig øker i omfang. Dermed øker også andelen av hivpositive personer som i teorien kan ha usikker sex. Økt smittepress er en problemstilling som stiller nye og utfordrende krav til det hivforebyggende arbeidet i årene som kommer, sier Angeltvedt. På Helseutvalgets seminarer har mer enn ti prosent av den totale hivpositive msmgruppen deltatt i likemannsbaserte gruppesamtaler de to siste årene. Under trygge forhold har man også snakket om det forbudte innen tema seksualitet og diskutert problemene knyttet til sikrere sex, intimitet og hvordan takle det seksuelle møte. I samtalene har det framkommet at mange opplever at viktige sider ved deres livssituasjon og seksuelle helse blir neglisjert av helsevesenet. De går jevnlig til legekontroll og får ofte detaljert og grundig medisinsk oppfølging. Det synes imidlertid som om helsepersonell finner det vanskelig å samtale med hivpositive om livssituasjonen deres som homofile. Intimitet og nærhet; kjærlighet og sex er sjelden eller aldri tema i konsultasjonen. Hvorfor tror vi at de som tidligere ikke helt har fikset sikrere sex, plutselig skulle bli flinke etter at de ble smittet?, spør Angeltvedt. foto:frode alne bolin Hivrisiko blant menn som har sex med menn i Sør-Asia I høst møttes myndigheter, internasjonale organisasjoner og grasrotbevegelser for å belyse situasjonen til menn som har sex med menn (MSM) i Asia og områdene ved Stillehavet. Det er første gang i historien at en slik regional samling er holdt om temaet hiv og MSM. tekst Kjersti rønning Den fire dager lange samlingen ble holdt i Delhi, India, under navnet Risiko og ansvar, menn som har sex med menn i Asia og stillehavsområdene, internasjonal samling. Møtet var arrangert av UNAIDS, Naz Foundation International og landene India, Kina, Indonesia, Japan, Bangladesh, Nepal og Thailand. Tema var hivrisiko og manglende fokus på forebygging og behandlingsstrategier rettet mot MSM i dette området. Delhi-deklarasjonen Resultatet er et forpliktende trepartssamarbeid nedfelt i Delhi-deklarasjonen. Deklarasjonen peker på at MSM har grunnleggende menneskerettigheter, den beskriver risiko og sårbarhet, og ansvar i hivpolitikken. Myndigheter, internasjonale givere og organisasjoner, og grasrotbevegelser har samlet seg om 31 punkter de vil samarbeide om og jobbe mot. Alle skal jobbe for økt finansiering og oppretting av tiltak som forebygger og behandler hiv og seksuelt overførbare sykdommer. Alle har også ansvar for aktivt å støtte tiltak som involverer MSM i politikk og planlegging, og anerkjenne deres kunnskap. De skal også aktivt bekjempe stigmatisering og diskriminering, både hos myndigheter, i organisasjoner og blant helsepersonell. Usynlig hivrespons Menn som har sex med menn og hiv har ikke vært et tema i Asia og i landene ved Stillehavet før. En undersøkelse som nylig ble gjennomført av UNAIDS, viser at de aller fleste landene i Asia og områdene ved Stillehavet ikke inkluderer MSM i sine nasjonale hivprogram. Bare åtte land identifiserte MSM som en prioritert gruppe og inkluderte dem i forebyggingstiltak, men da i liten grad. Den mest forsiktige beregningen for 2006 anslår at 10 millioner menn har sex med andre menn i denne regionen. Uten inkludering i hivprogram vil MSM bli hivsmittekilde nummer en, advarte Prasada Rao da han åpnet samlingen i Delhi. Han er direktør for UNAIDS Regional Support Team for Asia and The Pacific. Hvis vi fortsetter å ignorere MSM, vil denne gruppen stå for mer enn 10 prosent av alle nye hivsmittetilfeller hvert år i denne regionen innen Vi står ovenfor en folkehelsekrise. Det skulle man ikke tro ut fra regionens nesten usynlige respons, uttalte Rao. Krever avkriminalisering Rao pekte på problemet med kriminalisering av MSM. India har for eksempel et hivbudsjett øremerket MSM. Loven er imidlertid til hinder, da sex mellom menn er forbudt. Ved å oppsøke hjelp eller hivforebyggene tiltak risikerer MSM å bli straffet. I dag er sex mellom menn ulovlig i 16 av 20 land i Asia og i områdene ved Stillehavet, viser en fersk undersøkelse fra UNAIDS. Dette kompliserer det allerede vanskelige arbeidet med å nå MSM i denne regionen, sa Rao. Han oppfordret myndighetene til å endre lovverket. Rao fikk støtte av Dr. Nafis Sadik, FNs spesialutsending for hiv og aids i Asia og i områdene ved Stillehavet. Hiv har fått rotfeste blant MSM i vårt område og sprer seg uten at dette blir tatt hensyn til i forebyggingsprogram, sa Sadik. Han refererte til en studie fra Bangkok hvor 28 prosent av MSM er smittet med hiv, mens en annen undersøkelse i den indiske staten Maharashtra viser at tallet er 16 prosent. Landene må gjøre flere ting nå, uten flere utsettelser. Det første er å avkriminalisere sex mellom menn. Mye av det eksisterende lovverket er arvegods fra kolonialtiden og bør fjernes, sa Sadik. I 2005 viste beregninger gjort av UNAIDS at 8,3 millioner mennesker har hiv i områdene ved Stillehavet i Asia. Særskilt ansvar i Delhideklarasjonen Myndigheter har et spesielt ansvar for blant annet å: innse at MSM er en risikogruppe for hiv inkludere, prioritere og sikre MSM tilgang i nasjonale hivprogram inkludere MSM i evalueringer av nasjonale hivstrategier reagere på overgrep, både fra statlige og sivile aktører Internasjonale givere og organisasjoner har et spesielt ansvar for blant annet å: innse risikoen for en hivepidemi blant MSM i Asia og områdene ved Stillehavet oppmuntre myndigheter og grasrotorganisasjoner til samarbeid om å utvikle tiltak mot hiv og seksuelt overførbare sykdommer, tiltakene skal rettes mot MSM spesielt støtte hivforskning som har fokus på MSM assistere myndigheter som bygger opp hivprogram hvor MSM blir inkludert oppmuntre nasjonale myndigheter til å finansiere akseptable tiltak rettet mot hiv og seksuelt smittsomme sykdommer, både på kortere og lengre sikt Grasrotbevegelser har et spesielt ansvar for blant annet å: sikre at holdninger i samfunnet og politikken er inkluderende, myndiggjør og beskytter MSM støtte tiltak som myndiggjør og beskytter MSM foreslå hivtiltak innen forebygging, behandling og støtte som inkluderer MSM drive frem grasrotorganisasjoner av og for MSM synliggjøre stigmatisering og jobbe for likhet, verdighet og rettferdighet 14 AIDS-INFO NR 4/2006 AIDS-INFO NR 4/

9 Hivepidemien har rammet det afrikanske kontinentet med stor kraft. Dette gir seg også utslag i mangel på menneskelige ressurser. Nesten én fjerdedel av verdens hivtilfeller finnes i Afrika sør for Sahara, og mangelen på helsepersonell er prekær. WHO har anslått at Afrika mangler 1,5 millioner helsearbeidere. Afrika mangler helsearbeidere tekst Harald pors MuÑiz Både helsemyndigheter, de store internasjonale organisasjonene som WHO, UNAIDS og Verdensbanken, samt frivillige hjelpeorganisasjoner uttrykker sterk bekymring for situasjonen. Hivepidemien, sammen med andre store helseproblemer som for eksempel malaria og tuberkulose, tapper landenes helseressurser. Sammensatte problemer Det er ikke bare én årsak til at Afrika nå befinner seg i krise med knapphet på ressurser. Mange lands økonomi tynges i utgangspunktet, både av stor utenlandsgjeld og manglende inntekter. Da aidsepidemien kom, hadde flere land allerede mangelfulle helsetilbud, og etter hvert som epidemiens omfang økte, ble også belastningen på økonomi og menneskelige ressurser større. Bildet er sammensatt, og forskjellig fra land til land og fra landsdel til landsdel. Som ellers i fattige land, er utkantstrøkene de mest sårbare. I tillegg til for få og dårlig bemannete helsestasjoner og sykehus, blir mangelfull infrastruktur som veinett, rent vann og strøm et viktig tilleggsproblem. Her trengs det både lokal satsing og hjelp fra det internasjonale samfunn, dersom ikke krisen skal utvikle seg. Epidemien tar nesten alle ressurser UNAIDS har anslått at mer enn halvparten av alle sykehussenger i Afrika sør for Sahara er belagt med pasienter som har hivrelaterte sykdommer. Et økende antall helsearbeidere drives også bort fra sin yrkeskarriere for å ivareta familiemedlemmer som har helseproblemer relatert til aids eller andre sykdommer. Hva gjør man når pasientantallet øker samtidig som tallet på helsearbeidere synker? Hva skjer dersom helsearbeideren selv blir syk? Arbeiderbevegelsens internasjonale organisasjon, ILO, har for eksempel anslått at aids var dødsårsak hos 17 % av alle helsearbeidere i Botswana som døde mellom 1999 og Tallet kan komme til å øke til 40 % innen 2010 dersom ikke effektive behandlingsprogrammer settes inn. Mangelen på helsepersonell I Afrika finnes 3 % av verdens helsearbeidere, og de skal håndtere 24 % av de globale helseproblemene. WHO anslår at Afrika sør for Sahara mangler mer enn leger, sykepleiere og jordmødre, totalt omtrent 1,5 millioner helsearbeidere. Eksempelvis har et land som Ghana bare 1,5 leger pr. million innbyggere. Legetettheten er 30 ganger større rundt hovedstaden Accra enn i utkantstrøk, som dermed er langt mer sårbare. I utgangspunktet er det stor knapphet på helsepersonell, og der det finnes et utviklet helsestell, kan det noen ganger være vanskelig å motivere helsearbeidere til å ta seg arbeid i utkantstrøkene. Dette er ikke et sær-afrikansk fenomen. Også i mange industrialiserte land kommer befolkningen på landsbygda dårligere ut når det gjelder tilgang på helsetjenester. Når man trenger mer lønn for å leve et verdigere liv, er det fristende å flytte inn til de større byene hvor både karrieremuligheter og lønnsvilkår er bedre. Mange land på det afrikanske kontinentet opplever også at deres unge leger og sykepleiere finner seg arbeid i rikere land, med større og flere muligheter. Noen drar til utlandet for å skaffe seg ekspertise og videreutdanning gjennom stipendordninger, og blir værende der etter at utdanningsprogrammet eller forskningsstipendet er avsluttet. Kontinentet tappes dermed også for ressurser som det er stort behov for hjemme. Såkalt brain-drain, eller tap av de beste hjerner er enda en årsak til økt sårbarhet. Det er helt nødvendig å bedre alle forhold relatert til arbeidsforhold, lønn og videreutdanning for helsearbeidere. I noen land er det utviklet prosjekter som også samarbeider med frivillige organisasjoner for å etablere trenings- og utdanningsprogrammer som fører til at helsepersonellet ønsker å bli i yrket. foto: rune eraker Det mangler hender mange steder i Afrika for å ta seg av personer med hiv/aids. foto: rune eraker Helsepersonell som har hiv Helsearbeidere er også utsatt når det er høy forekomst av hiv i befolkningen. En Sør-Afrikansk studie fra 2003 har anslått at omtrent 16 % av alle helsearbeiderne der var hivpositive. Verken leger eller sykepleiere er usårbare for sykdom. Det rapporteres at helsearbeidere som er smittet med hiv ofte ikke tør ta imot helsetjenester på samme sted som andre. De frykter at deres tillit og autoritet vil reduseres, eller at de vil bli stigmatisert. Organisasjonen Leger uten grenser har rapportert at enkelte helsearbeidere i Sør-Afrika har sagt de heller vil dø, enn å fortelle en kollega at de er hivpositive. Dette har avstedkommet egne programmer i Swasiland hvor man har startet noe som heter The Wellness Center. The Wellness Center skal være et tilbud for helsearbeidere og deres familier med egne poliklinikker som ivaretar behovet for rådgiving, behandling og psykiske støttetiltak. Ved senteret fokuserer man ikke bare på hiv, fordi dette i seg selv kan være avslørende, men man arbeider også med risikovurdering av yrkesskader, andre smittsomme sykdommer som tuberkulose samt malariaproblematikk. Her får helsepersonellet tilbud om hivtest og behandling, og man har et tilbud for mor-barn problematikk relatert til hiv. Mulige tiltak Flere tiltak iverksettes for å løse krisen med mangel på helsepersonell. Utdanningsprogrammene på høyskole- og universitetsnivå er satsingsområder, men mange steder mangler man et brukbart finansieringssystem for å ta utdanning. Ved Mosvold Hospital i KwaZulu-Natal provinsen i Sør-Afrika har man tatt konsekvensen av dette og introdusert stipendordninger med bindingstid. For hvert år man mottar stipend, forplikter man seg til å arbeide ett. Dette har vært en suksess og er igangsatt flere andre steder i landet. Slike og andre tiltak er viktige, men ifølge talspersoner fra de internasjonale hjelpeprogrammene, må det antakelig mye større satsinger til. Det er også helt nødvendig å bedre alle forhold relatert til arbeidsforhold, lønn og videreutdanning for helsearbeidere. I noen land er det utviklet prosjekter som samarbeider med frivillige organisasjoner for å etablere trenings- og utdanningsprogrammer, slik at helsepersonellet ønsker å bli i yrket og bli boende i lokalsamfunnet. Etterutdanningsprogram som gir status og lønnskompensasjon kan gjøre det mer attraktivt å bli værende i jobb og på samme sted. Andre steder satser man på noe som likner den kinesiske modellen med barfotleger. Dette kan være opplæring og kurs i et smalere fagområde innen helse, og man benytter både ufaglærte og personer med en viss grunnutdanning til å bli i stand til å håndtere et helseproblem. Dersom man arbeider seg i et område hvor hiv, tuberkulose eller malaria er hovedproblemet, trenger man ikke nødvendigvis å ha kunnskap om alle andre sykdommer for å gjøre en god jobb. Kilder: AIDS-INFO NR 4/2006 AIDS-INFO NR 4/

10 Over en halv million barn fødes hvert år med hiv. Kun noen få hundre av disse bor i rike land, og det er ingen økonomisk gevinst i å forske frem legemidler for denne sårbare gruppen av pasienter, hevder Leger Uten Grenser. Uten behandling vil halvparten av disse barna dø før de fyller to år. Uavhengig forskning trengs på dette området, og Leger Uten Grenser utfordrer norske helsemyndigheter til å sette dette spørsmålet på dagsorden. tekst ann kristin torp Foto Petter Hveem/leger Uten Grenser Leger Uten Grenser: På barnas side 18 AIDS-INFO NR 4/2006 AIDS-INFO NR 4/

11 Under den siste aidskonferansen i Toronto la Leger Uten Grenser fram resultater av studier fra sine prosjekter der hivsmittete barn i fattige land har fått behandling. Data fra barn under 13 år viser at behandlingen er svært effektiv, og at behandlingen nytter. Hivinfeksjonen holdes i sjakk, 80 % av barna tok fortsatt medisiner etter to år, og de hadde få komplikasjoner underveis. Gratis behandling og standardiserte behandlingsprogrammer er viktige faktorer for å lykkes. Hivdiagnose et krevende område Å stille hivdiagnose hos barn er et krevende område, særlig hos de aller minste. Samtidig er det svært viktig å komme tidlig i gang med behandling. I fattige land vil halvparten av barna som smittes under svangerskapet, ved fødsel eller amming, dø før de fyller to år fordi de ikke får hivbehandling. Hivinfeksjon blir vanligvis diagnostisert ved å måle antistoffer i blodet. Antistoffer er en del av kroppens immunforsvar, og kan påvises i blodet et par uker etter en infeksjon. Å stille en diagnose basert på antistoffer hos barn er ikke effektivt. I og med at det tar tid for et spedbarn å utvikle et eget immunforsvar, får de noen antistoffer fra mor ved fødselen. Disse kan ligge i barnets blod i 18 måneder. Ved diagnostisering på antistoffer er det derfor vanskelig å si om antistoffene kommer fra moren eller barnet. I dag krever diagnostisering av barn Vi trenger bedre testmetoder og egne medisiner for barn, til bruk i felten, sier lege Marius Trøseid. Her demonstrerer han hvor vanskelig det er å dele voksne tabletter slik at barn kan få hivmedisin. under 18 måneder høyteknologisk utstyr, som er svært kostbart og ikke tilgjengelig i de fleste utviklingsland. Metoden går ut på å måle tilstedeværelsen av hivpartikler i blod. Utstyret koster mer enn norske kroner, og er komplisert å bruke. Det krever jevn tilførsel av strøm, og til å utføre selve testen kreves personer med høy teknisk kompetanse. Det finnes en noe enklere test, dry-spot, hvor en dråpe blod blir tørket på et filtpapir, og sendt til laboratoriet for testing. Metoden krever likevel transport til nærmeste laboratorium, og tilstrekkelig kompetanse og ressurstilgang for at testene kan gjennomføres, sier feltlege i Leger Uten Grenser, Marius Trøseid. Så langt har det vært liten interesse i det medisinske miljøet for å utvikle en slik hivtest for barn. Normalt deltar ikke Leger Uten Grenser i utvikling av diagnostiske verktøy, men i frustrasjon over manglende kommersiell satsning har organisasjonen valgt å engasjere seg. Nå støtter de et forskningsprosjekt på diagnoseverktøy for hiv hos barn. Samarbeidspartner er en forskningsgruppe i Cambridge. Trenger medisiner for barn UNICEF og Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler at barn under kg gis flytende hivmedisiner, og barn over denne grensen, tabletter eller kapsler. En slik veiledning er god, men mangelfull. Løsningen på problemet er fortsatt ikke nådd ettersom legemiddelselskapene sjelden produserer medisiner som er tilpasset barn. Kombinasjonspiller, hvor hele medisindosen finnes i en tablett, har gitt gode resultater hos voksne hivsmittete i utviklingsland. Tilsvarende kombinasjonspiller for barn har til nå ikke vært tilgjengelig, sier Trøseid. Kombinasjonspiller for barn er under utvikling, men vi trenger mer forskning på effekt hos barn og en standardisering av doser for barn av ulik størrelse. De medisinene som er utviklet for barn, kan sjelden brukes der hvor vi er. Vi trenger kapsler og tabletter, som barn har mulighet til å svelge, og som det er lett å oppbevare. I områder hvor elektrisitet og kjøleskap er mangelvare, må medisinene kunne oppbevares på annen forsvarlig måte. Der er det umulig å bruke miksturer som må oppbevares i kjøleskap, eller pulverbaserte medisiner som krever rent vann å røres ut i. Slik det er nå må vi bruke de voksne preparatene, og dele dem opp slik at de kan nærme seg en barnedose. Dette er uhyre vanskelig, både praktisk - tablettene lar seg vanskelig dele og de er vonde å svelge for små barn - og fordi det er vanskelig å beregne riktig dose. Riktig og jevn dosering har betydning både for behandlingseffekten, og for å unngå at det oppstår resistente stammer av hiv som på sikt kan skade immunapparatet hos barnet. I rike land fødes det nesten ikke hivpositive barn grunnet forebyggende behandling av gravide. Leger uten grenser satser på forebyggende behandling av gravide også i u-land, og behovet for slik satsing er stort. Dette er likevel ikke nok, og vi kan ikke akseptere dårlig behandling av de barna som tross alt blir født med hiv, sier Trøseid. Flere produsenter UNICEF og WHO har siden 2003 hentet inn eksperter for å komme nærmere en løsning på disse problemene. I hovedsak har de forsøkt å lage retningslinjer for behandling, og anbefalinger for doseringer for barn. Dette for å forbedre tilgjengeligheten og motivere til produksjon av hivmedisiner tilpasset barn. De fleste legemiddelselskap har lite økonomisk insentiv til å utvikle hivmedisiner i barnedoser, fordi markedet for nye hivmedisiner er begrenset til utviklingsland, sier Trøseid. For øyeblikket er det kun to legemiddelselskap i India som er i gang med å produsere den første kombinasjonspillen for barn. Uavhengig forskning styrt ut fra pasientenes behov og ikke ut fra økonomisk gevinst er helt nødvendig på dette området. Vi har utfordret norske myndigheter til å utarbeide en aktiv politikk og til å utnytte sine kontakter internasjonalt for å sette dette svært viktige spørsmålet på dagsorden, sier Trøseid. Leger uten grenser: Gir i dag HAART-behandling (Highly Active Anti-Retroviral Treatment) til ca mennesker i over 30 land. Har behandlet barn med hivmedisiner siden desember I dag sørger de for behandling til rundt barn under 15 år. Har som mål å overføre hjelpeprosjektene til lokalbefolkningen, det offentlige helsevesenet og lokale frivillige. Det innebærer ofte å videreutdanne lokale leger og helsepersonell. Arbeider blant de fattigste, mest utsatte, i krise- og krigsområder. Les mer på Tarut på 9 år er ett av de mange barna Marius Trøseid kom i kontakt med i Poipet. Hun er eneforsørger for familien, etter at faren døde av aids og moren ble syk av hivinfeksjon og dermed arbeidsledig. Tarut er også hivsmittet, men hun er en av de heldige som ikke har utviklet symptomer ennå. Erfaringer fra Poipet I den lille grensebyen Poipet, som ligger mellom Thailand og Kambodsja, har Leger Uten Grenser det siste året bygget opp et behandlingstilbud for hivsmittete. Befolkningen her er fattig og mobil. De store kasinoene som ligger langs grensen gjør at sexindustrien blomstrer. Oppdraget vårt i Poipet var å hjelpe den voksne befolkningen. De fleste var veldig syke da vi startet opp, både av tuberkulose og hiv, sier lege Marius Trøseid, som nylig er kommet hjem etter arbeidet i Poipet. I Poipet, som i andre områder hvor vi tilbyr gratis behandling, er resultatene gode. Fra 1. august i år var 170 mennesker på HAART-behandling. 168 av disse lever fremdeles. Vi snakker her om en pasientgruppe hvor hele 40 % hadde lavere CD4- tall enn 50 da vi testet dem første gang, sier han. (CD4 er spesialiserte hvite blodlegemer med stor betydning for immunforsvaret). Indikasjon for å starte hivbehandling har vi når CD4-tallet er under 250. Disse hadde dermed svært lave verdier på det tidspunktet de startet behandling, sier han. Mange gravide smittet Hivforekomsten blant gravide kvinner i Kambodsja var 2,2 % i Dette var den gang den høyeste andelen hivsmittete gravide i Asia. I Poipet-området er 4,4 % av de gravide hivsmittet. Barna i Poipet som har hiv, er stort sett smittet av sine mødre. Prosjektet inkluderte i utgangspunktet ikke barn, men vi utvidet det til også å omfatte dem, sier Trøseid. Diagnose Testing av barna i Poipet kan bare gjøres i en større by i nærheten, fem busstimer unna. Da 9 år gamle Tarut skulle teste seg, reiste hun og moren til byen. Da de kom tilbake dagen etter, var de kastet ut at husværet sitt. Lille Tarut, som er eneforsørger for familien, måtte derfor reise til Thailand for å skrape sammen nok penger til at de kunne kjøpe et nytt krypinn å bo i. Det er et stort behov for å utvikle testutstyr som også kan brukes der hvor vilkårene er primitive, sier Trøseid. En test som kan utføres mens pasienten venter, sier han. Prosjektet i Poipet er nå overlevert lokale krefter. En av legene i nærmeste by tar etterutdannelse som barnelege. De 30 barna som er under behandling vil bli fulgt opp av ham. Forebyggende behandling blant gravide er igangsatt. 20 AIDS-INFO NR 4/2006 AIDS-INFO NR 4/

12 tema:resistens Resistente bakterier og virus er et problem over hele verden. Rike land er bekymret for MRSA. I Afrika kjemper de med resistens i forhold til alvorlige sykdommer som tuberkulose, malaria og hiv. Det ligger i mikrobenes natur å endre seg. Nye variasjoner oppstår hver dag. Men det er bare ved menneskelig inngripen at mikroorganismene blir resistente. Resistens hvem vinner? tekst ann kristin torp resistent malaria, hiv og tuberkulose som dominerer. Det som gjør situasjonen ekstra alvorlig, er at det i disse landene ikke finnes tilgang til alternative medikamenter. Dette gjør at muligheten for å stoppe spredningen av de resistente bakteriene og virusene er små. I det siste er det også påvist økning av multiresistent og ekstremresistent tuberkulose. Dette er en svært alvorlig situasjon, sier Simonsen. (Mer om resistent tuberkulose side 28-29) Tiltak og overvåking mot antibiotikaresistens Tiltaksplan Tiltak for å motvirke antibiotikaresistens ( ) Utgitt av Sosial- og helsedepartementet. Les mer på Helse- og omsorgsdepartementets nettsider NORM Norsk overvåkningssystem for antibiotikaresistens Samler inn og behandler data om mikrobeisolaters resistens mot antibiotika for å kartlegge forekomst og utbredelse av resistens mot antibiotika og belyse endringer over tid. Les om NORM på I dag, særlig i land utenfor Norden, velges antibiotika for å ta hånd om alle mulige eventualiteter før man egentlig vet hvilke bakterier man har med å gjøre. Dette har ført til at resistens hos bakterier dikterer behandlingsmulighetene i mange land i verden. I Norge har vi også dette problemet, men foreløpig i liten målestokk. Det er uhyre viktig å være nøye med hvilke antibiotika vi bruker og i hvor stor grad. Målet er å kun gi antibiotika til de infeksjonene som må behandles med antibiotika, og bruke smalspektret behandling. Det betyr at både pasient og lege oftere må være villige til å vente den tiden det tar til bakteriene er klassifisert, før man setter i gang med en eventuell antibiotikabehandling, sier Gunnar Skov Simonsen leder av NORM (Norsk overvåkningssystem for antibiotikaresistens). Uten resept I mange land i Europa kan antibiotika kjøpes uten resept. I land som Frankrike og Italia anbefaler legene antibiotika mot vanlige forkjølelser, som er forårsaket av virus og hvor antibiotika ikke har noen effekt. Man tilpasser diagnosen til den behandling legen ønsker å gi, eller pasienten forventer. Frankrike har en sterk tradisjon for å bruke medisiner. På statistikken ligger de 2,5 gang over for eksempel Norge. Og det er ingen ting som tyder på at franskmenn er sykere enn nordmenn. Spania og Italia følger tett etter Frankrike. Det eneste landet utenfor Norden som klarer å holde resistensnivåene nede, er Nederland, selv om smittepresset fra landene rundt er stort. Nederland og Norge arbeider etter de samme retningslinjene, med nøktern forskrivning av antibiotika og strenge rutiner for isolasjon av pasienten ved resistens. Gunnar Skov Simonsen ved Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens mener Norge må ta lærdom av land som nå sliter med store resistensproblemer på grunn av ukritisk bruk av mye og bredspektret antibiotika. foto:privat Kortsiktig tankegang Også i Norge er det en glidning mot å bruke mer bredspektret antibiotika for å være sikker på rask og effektiv behandling. Det er en kortsiktig tankegang. Det ser vi tydelig i USA som har praktisert å ta hånd om alle eventualiteter i første runde. De har i dag store problemer med mange infeksjoner som de ikke kan behandle effektivt. England har også mange av disse problemene. Hvis vi ser på MRSA (meticillinresistente stafylokokker) så har Norge rundt 100 tilfeller (under 1 %) i året med bærerskap, de fleste av disse er pasienter på sykehjem. I England er andelen med MRSA i befolkningen på %. I USA er MRSA den vanligste bakterien ved sårinfeksjoner ute i samfunnet, sier Simonsen. Legens integritet og produsentuavhengig informasjon blir stadig viktigere. Et tankekors er at mange av Norges framtidige leger utdannes i akkurat de landene i Europa som har mer ukritisk bruk av mye og bredspektret antibiotika. Hvilken påvirkning vil det ha på den gode, norske tradisjonen?, spør Simonsen. Store verdensproblemer I den fattige delen av verden er det ikke MRSA som er det største problemet. For utviklingslandene er det kampen mot Vaksinering som resistensbremser Vaksine kan være en mulig løsning på å få bukt med resistens. Et typisk eksempel er pneumokokkvaksinen som nå også er innført i det norske barnevaksinasjonsprogrammet. Det som er genialt med akkurat denne vaksinen, er at den beskytter mot en del av de pneumokokkbakteriene som har utviklet resistens mot antibiotika. USA har brukt denne vaksinen i flere år, og har hatt en nedgang på 80 % i antall tilfeller med resistente pneumokokker. Det er også interesse for en stafylokokkvaksine, for å skape immunitet i befolkningen mot de stafylokokkene som har utviklet resistens. Med en immunitet vil det være få verter for bakterien å leve i, og den vil kunne dø ut. En annen effekt er at vaksiner mot hyppig forekommende infeksjoner vil gi mindre sykelighet hos barna, smittepresset blir redusert, og som en følge av dette vil antibiotikabruken bli mindre, sier Simonsen. Holde fortet I Norge arbeider vi for å bevare en god situasjon og ikke løse et problem. Sånn sett er vi heldigere stillet enn de fleste andre land i Europa og verden for øvrig. Videre satsing på et godt smittevern som forebygger spredning og på den norske kulturen med nøktern forskrivning, er viktig. Vår strategi går på å holde fortet, sier Simonsen. Det er stor politisk vilje for å jobbe med dette. Det er gjort en rekke tiltak for å overvåke situasjonen og holde de nivåene vi har i dag. Et planlagt og offentlig regulert helsevesen er en klar fordel i denne sammenhengen. Norge har hatt et lavt resistensnivå i år. Men hvordan vil det bli framover? Vil vi klare å holde stand? NORM-VET Norsk Overvåkingssystem for Resistens hos Mikrober-VETerinærmedisin Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM) overvåker forekomsten av antibiotikaresistens blant sykdomsfremkallende bakterier fra mennesker. Les mer om NORM-VET på NOIS Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten Overvåking av sykehusinfeksjoner er en del av kvalitetssikringsarbeidet i sykehus, og bidrar til å redusere forekomsten av sykehusinfeksjoner. Les mer på under Smittevern i helseinstitusjoner. Folkehelseinstituttets komité for forebygging og bekjempelse av antibiotikaresistens (Antibiotikakomitéen) Antibiotikakomitéen ved Folkehelseinstituttet er en rådgivende ekspertgruppe innen medisinsk mikrobiologi, infeksjonsmedisin, farmasi, allmennmedisin, veterinærmedisin, folkehelsevitenskap og eventuelt andre relevante fagområder. Komitéen skal blant annet arbeide for å forebygge og bekjempe antibiotikaresistens i Norge gjennom å vurdere eksisterende tiltak, og foreslå og ta initiativ til nye. Les mer på: Antibiotikasenteret - Kompetansesenter for påvisning av antibiotikaresistens Arbeider mot primærhelsetjenesten for å få ned bruken av unødvendig antibiotika. Se egen sak side 24. Antibiotikafrie resepter Folkehelseinstituttet har utviklet brosjyrer for foreldre og leger for å forebygge unødvendig bruk av antibiotika i forbindelse med typiske tilbakevendende sykdommer som halsbetennelse, ørebetennelse og bronkitt hos småbarn, samt en brosjyre om feber og Er du i tvil om barnet ditt har en infeksjon som må behandles med antibiotika eller andre legemidler, skal du ta kontakt med lege. Legen vil også bidra med råd om hvordan du best kan lindre barnets plager til infeksjonen går over. hva man da kan gjøre. Brosjyrene er nedlastbare på eller kan bestilles i papirutgave. EARSS The European Antimicrobial Resistance Surveillance System. Et europeisk nettverk av nasjonale overvåkingssystemer for antibiotikaresistens. Les mer på nettsidene sidenwww.rivm.nl/earss/database/ kan man se utbredelsen av resistente bakterier på grafer, tabeller eller kart over Europa, ved å velge bakterie og land i en liste. ECDC European Centers for Disease Control Har utarbeidet anbefalinger i forbindelse med resistensproblematikk. Planlegger nå å reise rundt og møte politikere i medlemslandene for å gjøre opp status for hvordan man kan arbeide videre innenfor EU. Les mer om ECDC på Om luftveisinfeksjoner hos barn og bruk av antibiotika Hva betyr dette for behandling av alminnelige luftveisinfeksjoner hos barn? Antibiotikaresistente bakterier er et økende problem. Utenfor sykehus brukes mye antibiotika til behandling av luftveisinfeksjoner, spesielt hos barn. For å beholde antibiotika som effektive medisiner, er det viktig å begrense feilaktig bruk av antibiotika i behandling av slike infeksjoner. Når antibiotika er nødvendig Når legen har vurdert at barnet har en infeksjon som må behandles med antibiotika, er det viktig at hele kuren gjennomføres slik legen har bestemt. Dersom barnet ikke fullfører antibiotikakuren, vil bare noen av bakteriene utryddes. De mer motstandsdyktige vil kunne overleve, formere seg og blir flere. Også mange bakterielle infeksjoner går over av seg selv uten bruk av antibiotika. Ved de fleste infeksjoner anbefales det å se situasjonen an i 3-4 dager. Antibiotika er viktige og effektive medisiner i behandling av infeksjoner som skyldes bakterier. Uriktig bruk av antibiotika kan føre til utvikling av resistente bakterier. Det vil si at antibiotikabehandling ikke lenger har effekt på disse bakteriene. Antibiotika virker ikke på virus Virus er årsaken til de aller fleste halsbetennelser, ørebetennelser og bihulebetennelser og alle forkjølelser. Kroppen bekjemper normalt slike virusinfeksjoner på egenhånd. Antibiotika har ingen effekt på virus og fører heller ikke til lindring av barnets plager. Antibiotikabruk hos barn Antibiotika virker ikke på virus Når barnet ditt har halsetennelse 22 AIDS-INFO NR 4/2006 AIDS-INFO NR 4/

13 tema:resistens For å holde bruken av antibiotika på et fornuftig nivå har helsemyndighetene opprettet et kompetansesenter for antibiotika og antibiotikaresistens. Det nye senteret åpnet på Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin i november i år. Siden begynnelsen av 2006 har Folkehelseinstituttet samlet inn anonyme opplysninger om virusets resistens for aktuelle legemidler hos personer med nyoppdaget hiv. Dersom forekomsten av resistente hivstammer øker, vil dette blant annet kunne ha betydning for valg av behandling. ill:photodisc54 Kan leger lære leger? Hvorfor overvåke primær hivresistens? tekst Harald pors MuÑiz tekst og foto anne kirkhusmo Moderne antibiotikabehandling innebar en revolusjon i kampen mot mange alvorlige og ofte dødelige infeksjonssykdommer. Denne situasjonen kan nå være truet fordi mange bakterier har utviklet resistens mot antibiotika. 90 % av den totale bruken av antibiotika her i landet skrives ut i primærhelsetjenesten, og derfor er det bruken og resistensutviklingen her det nye Antbiotikasenteret skal fokusere på. Det forteller leder for senteret, Morten Lindbæk. Lindbæk er selv fastlege i Vestfold og professor i allmennmedisin ved Universitet i Oslo. Antibiotikasenteret er opprettet på initiativ fra den nasjonale antibiotikakomiteen og Institutt for Allmenn- og samfunnsmedisin. Bakgrunnen er at Norge har forpliktet seg, i likhet med mange andre land, overfor Verdens helseorganisasjon(who) til å bekjempe utviklingen av antibiotiakresistens. Helsedepartementet har bevilget 1,5 millioner kroner per i år til driften av kompetansesenteret. Sverige har hatt et kompetansesenter for antibiotika i ti år med et årlig budsjett på 10 millioner kroner. Så den norske satsningen er fortsatt beskjeden, sier Lindbæk. Også i Norge er det en økning i forekomsten av resistente, sykdomsfremkallende mikrober hos mennesker og dyr. Problemet er foreløpig mindre her enn i de fleste andre land. For oss blir det dermed svært viktig å forsvare denne posisjonen, sier professor Morten Lindbæk. Forsvare posisjonen Internasjonalt har man sett en betydelig økning av forekomsten av resistente, sykdomsfremkallende mikrober hos mennesker og dyr. Utviklingen ses også i Norge, men problemet er foreløpig mindre her enn i de fleste andre land. For oss blir det dermed svært viktig å forsvare denne posisjonen, sier Morten Lindbæk. Målet i Norge er å redusere det totale forbruket av antibiotika, samt at andelen såkalt smalspektret antibiotika øker. Det vil si at man bruker vanlig penicillin fremfor såkalt bredspektret antibiotika som dreper flere bakterier enn nødvendig, forteller han. Skal skaffe mer kunnskap om antibiotika og resistens I første omgang skal to stipendiater i gang med sine doktorgradsstudier ved Antibiotikasenteret. Stipendiat Svein Gjelstad skal evaluere et stort prosjekt som pågår ved Universitetet i Oslo, og som har prøvd å forbedre allmennmedisineres forskriving av antibiotika ved luftveisinfeksjoner gjennom kollegabasert terapiveiledning. Denne doktorgradsstudien skal se om slik veiledning er en effektiv måte å redusere det totale forbruket av antibiotika på, og om andelen av smalspektret antibiotika øker. Stipendiat Sigurd Høye skal undersøke bruken av den såkalte vent og se -resepten. Det er en uformell tradisjon blant allmennlegene at pasienten gis en resept på antibiotika selv om legen er i tvil om antibiotika er nødvendig. Pasienten blir bedt om å se an sykdommen i tre dager, og bare ta antibiotika hvis man ikke blir bedre. Denne undersøkelsen skal evaluere hvordan ordningen faktisk fungerer, hvor ofte den brukes og på hvilke diagnoser, og hva lege og pasient synes om ordningen. Antibiotikasenteret skal også formidle kunnskap om antibiotika og resistens, særlig overfor allmennlegene, men også samfunnet for øvrig. Vi har fått mindre penger enn vi egentlig trenger til dette. Derfor kan vi ikke iverksette noen offensiv informasjonsvirksomhet nå. Vi kan forløpig bare formidle kunnskap gjennom media og holde kurs for fastleger, sier Morten Lindbæk. Lindbæk forteller at de har søkt om penger til å revidere antibiotikaveilederen for allmennmedisin. Den forrige nasjonale veilederen kom i 2000, og har fått stor betydning. Dette er viktig. Det skjer mye på 6 år, og det er behov for en revidering. En nasjonal veileder er svært viktig for å kunne ha en ensartet praksis, sier han. Resistens kan enklest forklares som motstandsdyktighet overfor medikamentell behandling. Vi snakker om to former for resistens; primær- og sekundærresistens. Det nasjonale overvåkingssystemet i Norge handler om å få oversikt over primær resistens. Det vil si å skaffe en oversikt over eventuell hivresistens hos alle nydiagnostiserte personer, altså de som ikke tidligere har fått behandling med hivmedisiner, såkalt antiretroviral terapi (ARV). Sekundær resistens er noe man kan se etter at en smittet person har stått på ARV-behandling, og gjerne etter en tid med behandling. Slik resistens følges opp av legene som vurderer behandlingsregimer for hivpositive. Anonym datasamling Vi vet at hivviruset kan endres og utvikle seg til å bli resistent mot ett eller flere medikamenter som brukes til hivbehandling. Det er derfor internasjonal enighet om at det er viktig å overvåke resistens ved hivinfeksjon. I Norge, slik som i mange andre europeiske land, utføres det resistenstest i blodprøven hos nydiagnostiserte personer. Det er tre referanselaboratorier i Norge som utfører dette, ved Ullevål universitetssykehus, Rikshospitalet og Haukeland Universitetssykehus. Resistenstesten kodes anonymt før den sendes til registeret ved Folkehelseinstituttet. Her blir alle resistensdata samlet og sammenliknet over tid. Overlege Arne Broch Brantsæter har ansvaret for datasamlingen og behandlingen av data i det norske registeret: Vi har allerede registre over en rekke resistente bakteriestammer, mens vi har mindre oversikt over resistensforhold hos virus. Nå ønsker man en oversikt over hvor vanlig det er med resistens mot ett eller flere medikamenter hos pasienter med nyoppdaget hiv. Dersom man finner økende resistensutvikling, vil det kunne få konsekvenser for behandlingen. Dette registeret vil dermed kunne ha betydning for å være i forkant med anbefalinger som gjelder medikamentvalg til hivsmittete, sier Brantsæter. I tillegg er registeret viktig dersom man skal gi anbefalinger om forebyggende medikamentell behandling for å hindre mor-barnsmitte under svangerskapet, og for andre personer som er blitt eksponert for hiv. Ettersom man ikke nødvendigvis alltid vet resistensprofilen, er det nyttig å vite hvilke ARV-medikamenter som med størst sannsynlighet vil gi et vellykket behandlingsresultat, understreker Brantsæter. Europeisk samarbeid Norge samarbeider med EU-landene gjennom det såkalte SPREAD-systemet (Strategy to control HIV-resistance). Dette er et overvåkingsorgan som i tråd med anbefalinger fra Verdens helseorganisasjon (WHO) skal evaluere den epidemiologiske situasjonen med tanke på resistensuvikling. Overlege dr. med. Vidar Ormaasen ved Infeksjonsmedisinsk avdeling på Ullevål universitetssykehus er en av representantene for SPREAD i Norge. Primærresistens forekommer så sjelden i Norge at det hittil ikke har hatt noen stor klinisk betydning, sier han. Han understreker likevel at det vil være viktig å observere tegn til økende resistens gjennom slik epidemiologisk overvåkning. Hva vet vi om hivresistens i vår del av verden så langt? I en studie utgått fra tallmateriale fra 19 europeiske land (SPREAD-studien) fant man resistens mot ett eller flere medikamenter hos ca.10 % av de som ikke hadde fått ARVbehandling. Dette var noe lavere for Norge (kun tall fra Ullevål universitetssykehus) enn gjennomsnittet i Europa. Dataene for Norges vedkommende blir mer representative etter at man innførte den nasjonale registreringen i januar 2006, sier Ormaasen. WHO ønsker fokus på resistens i et globalt perspektiv WHO har i samarbeid med International AIDS Society etablert et internasjonalt overvåkingsnettverk, HIV Resnet (The Global HIV Drug Resistance Surveillance Network). Nettverket er etablert for å overvåke hivepidemiens utvikling med tanke på de utfordringer som er relatert til resistensutvikling hos viruset. WHO slår fast at et slikt internasjonalt overvåkingsnettverk vil ha stor betydning for å gi anbefalinger om terapeutiske tilnærminger og medikamentvalg, spesielt i utviklingsland der man ikke har anledning til å bruke ressurser på, eller har tilgang til, individuell resistensundersøkelse. EU-landene og Norge deltar i dette nettverket. 24 AIDS-INFO NR 4/2006 AIDS-INFO NR 4/

14 tema:resistens Når personer med hivinfeksjon har stått på antiretroviral terapi (ARV), kan viruset utvikle såkalt sekundær hivresistens mot ett eller flere medikamenter. Dersom vi ser tegn til en slik utvikling må behandlingsopplegget endres, slik at resistente virus ikke fører til økt belastning på immunapparatet, sier overlege Vidar Ormaasen ved Infeksjonsmedisinsk avdeling på Ullevål universitetssykehus. Hva betyr hivresistens for behandling? tekst Harald pors MuÑiz Hiv har i mange faser av hivinfeksjonen stor evne til å formere seg (replikasjonsevne) og angripe sine målceller i immunapparatet, spesielt CD4 lymfocyttene. Hiv har dessuten en svært stor evne til å mutere. Det vil si at det formerer seg på en slik måte at det lett kan oppstå nesten-kopier eller nye versjoner hos den som er smittet. Dette betyr at det hos en smittet person etter hvert vil finnes mange litt forskjellige varianter av hiv. Hvor raskt dannelsen av nye varianter skjer, vil i første rekke være avhengig av hvor stor virusformeringen er, sier Vidar Ormaasen ved Ullevål universitetssykehus. Viktig å ta medisiner slik de er forskrevet I seg selv betyr ikke dette at alle disse mutantene er farlige, men mutantene kan ha betydning for forløpet av en immunsviktutvikling dersom personen ikke tar riktige ARV-medisiner, i rett dose og til rett tid, forteller Ormaasen. Dette understreker betydningen av å ta medisiner slik som de er forskrevet, for at den terapeutiske dosen til enhver tid er tilstrekkelig høy til å forebygge at farlige mutanter tilpasser seg medisinene og blir immune overfor behandlingen. Riktig bruk av ARV-terapi vil som regel være svært effektiv i å hindre nye virus i å produseres. Dermed har man allerede i utgangspunktet redusert risikoen for at det dannes mutanter av hiv. Men dette forutsetter at man hele tiden bombarderer viruset med medisiner som forstyrrer replikasjonsprosessen. De senere årene er heldigvis behandlingsopplegget med antivirale midler blitt betydelig enklere. Den som er smittet tar Hivmedisiner må tilpasses og vi må hele tiden være på vakt mot resistensutvikling, sier overlege Vidar Ormaasen ved Infeksjonsmedisinsk avdeling på Ullevål universistetssykehus. foto: harald pors muñiz nå et mindre antall piller, og færre ganger om dagen. Dette har gjort det mye lettere å sikre at man ikke får svikt i behandlingsopplegget, og dermed økt risiko for resistensutvikling. Flere behandlingsmekanismer Behandlingen tar sikte på å forhindre en formering av hiv og deres angrep på de viktige hvite blodlegemene (immuncellene) som inngår i immunforsvaret. Viruset er avhengig av en rekke biokjemiske prosesser for at det skal kunne trenge inn i de hvite blodlegemene, formere seg i disse cellene og deretter vandre ut av cellene og infisere nye immunceller. Det er disse biokjemiske prosessene ARV tar sikte på å forhindre eller å forstyrre. ARV-terapi bruker mange forskjellige angrepsstrategier for å hindre at hiv formerer seg i kroppen. Det finnes flere grupper medisiner og flere preparater innen hver gruppe. Nye angrepsstrategier for terapien utvikles stadig, men det tar lang tid med mange laboratorieforsøk og klinisk utprøving, før nye medikamenter kan komme i bruk. Man må også vurdere medikamenters effekt opp mot faren for alvorlige bivirkninger. Noen medikamenter tar sikte på å stenge viruset ute fra immuncellene, andre tar sikte på å ødelegge eller forhindre virusets formering inne i immuncellene, eller forhindre dem i å komme ut igjen i en slik form at de kan angripe nye celler. Resistente stammer mer smittsomme eller farlige? Man fryktet for en tid tilbake at resistente stammer var mer smittsomme, men det er ikke noe forskning som underbygger en slik teori. Det er heller ikke sett at resistente stammer i seg selv fører til en mer aggressiv utvikling av immunsvikt. Allikevel står man overfor en behandlingsutfordring når en hivpositiv har én eller flere resistente stammer. Dette er en problemstilling som klinikerne innen infeksjonsmedisin og immunologi vil møte, og betyr at det medisinske behandlingsopplegget med antiretroviral terapi eventuelt må tilpasses den enkelte pasient. Uten slik individuell tilpassing, é å vil de resistente stammene på sikt kunne skade immunforsvaret. Det er dermed viktig å være observant på endringer i resistensutvikling over tid. Vil man løse resistensproblemet med stadig nye medikamenter? Det ville være naivt å tro at man kan løse dette ved å finne opp nye medikamenter. Alle mikrober tilstreber å formere seg, selv om de blir utsatt for medisiner som tar sikte på stanse eller hemme formeringen. Dette må løses ved å velge riktig medikament, gi det til rett tid og i rett dose. Samtidig må man forsøke å utvikle nye og bedre medisiner, men selve prosessen med resistensutvikling kan man ikke stoppe helt. Slik sett er både bakterier og virus intelligente vesener som søker å formere seg, koste hva det koste vil, sier overlege Vidar Ormaasen. Fire grupper hivmedisiner Per i dag benyttes det cirka et 20-talls forskjellige medisiner mot hiv. Disse er inndelt i fire grupper etter hvordan de angriper hiv i virusets livssyklus: ç Virusets livssyklus (fra venstre mot høyre). Først kobles viruset til CD4- cellens overflate. Deretter overføres virusets arvekode RNA ved hjelp av revers transkriptase til CD4-cellens arvekode, DNA. Nå ligger virusets arvekode i vertscellen, som deretter kan starte produksjon av nye virus. Ved hjelp av protease bygges proteinkjeder som trengs til å bygge fullverdige virus. Disse kan deretter passere ut av cellen for så å infisere nye celler. illustrasjon: roche Én gruppe er de såkalte nukleosid/nucleotid analogene (NRTI). En annen er de såkalte ikke-nukleosid analogene (NNRTI). Selv om de virker via forskjellige mekanismer har de til felles med NRTI at de hemmer et viktig enzym, revers transkriptase, som trengs for at virusets arvestoff (RNA) kan kodes inn i immuncellenes arvestoff (DNA). å Den tredje gruppen er proteasehemmerne (PI). Enzymet protease inngår som en viktig hjelp i byggingen av proteiner som skal til for å lage nye fullverdige virus. ç Den fjerde gruppen er fusjonsinhibitorene (FI) som virker på CD4-cellenes overflate, og hemmer overføringen av hiv sitt arvestoff (RNA) til cellene. é 26 AIDS-INFO NR 4/2006 AIDS-INFO NR 4/

15 tema:resistens Multiresistent tuberkulose i Norge En liten håndfull av de årlige nye tuberkulosetilfellene i Norge skyldes multiresistente bakterier. Et norsk utbrudd med resistent stamme viser viktigheten av tidlig diagnostisering og at den lovpålagte behandlingsavtalen følges. tekst Hanna hånes og harald Pors MuÑiz Multiresistens er menneskeskapt. Dersom behandlingen avbrytes før alle bakteriene i kroppen er utryddet, kan de gjenværende bakteriene forandre seg og bli resistente mot medisinene, sier Brita Winje, ved Avdeling for infeksjonsovervåking, Folkehelseinstituttet. Dermed blir det vanskeligere å helbrede pasienten, og vi risikerer at pasientens resistente bakterier videreføres til andre, sier hun. Årlig meldes 0-3 tilfeller av resistent tuberkulose i Norge til Folkehelseinstituttet. Hjelp til å fullføre behandling Løsningen på dette problemet er å sørge for at pasientene får hjelp til å fullføre behandlingen. I Norge gjør vi det ved at alle som har hånd om pasienten; sykehuset, kommunehelsetjenesten og fastlegen, avtaler med pasienten hvordan behandlingen skal følges opp. Og helsepersonell skal sjekke at pasienten virkelig tar tablettene. Dette fungerer bra, og det er faktisk lovpålagt gjennom Tuberkuloseforskriften, sier Winje. Norsk utbrudd En av årsakene til at denne forskriften ble forbedret med lovpålagt behandlingsavtale mellom pasient og helsevesen, er blant annet en hendelse som startet i Da forsvant en person fra behandlingen før han var helbredet. Dermed blusset sykdommen opp igjen, og da pasienten kom tilbake ett år senere, var bakteriene blitt resistente. Ved Folkehelseinstituttets Avdeling for bakteriologi og infeksjonsimmunologi har Ulf R. Dahle fulgt akkurat denne bakteriestammen gjennom årene. Alle tuberkulosebakterier som påvises i Norge DNA-testes hos oss og registreres i vårt DNA-register. Akkurat denne bakteriestammen har dukket opp igjen hos 24 andre pasienter siden 1995, og 15 av dem hadde multiresistent tuberkulose, sier Dahle. Dette norske utbruddet, eller smittekjeden, viser betydningen av at alle må fullføre behandlingen inntil man er blitt smittefri, sier Dahle. Lite smitte mellom etniske grupper Mer enn tre av fire nye tuberkulosetilfeller i Norge forekommer blant utenlandsfødte, sier Dahle. Folkehelseinstituttets overvåking viser at det er lite smitteoverføring mellom ulike etniske grupper i Norge. Bakgrunnen er at tuberkulose ikke smitter så lett. Man må ha tett kontakt eller bo sammen for å bi smittet av en som er syk. Eksempel: Av de 24 i utbruddet med samme bakteriestamme var de fleste fra Somalia og Etiopia. Vi ser i økende grad såkalt latent smitte blant innvandrere. Selv om de var friske da de kom til landet, blir noen syke med tuberkulose etter at de har vært her en periode, sier han. Legene må være våkne for symptomer Legene må være årvåkne for tuberkulosesymptomer som hoste, feber, nattesvette og vekttap hos innvandrere slik at de syke blir oppdaget og helbredet raskt, sier Winje. Internasjonal spredning av resistent tuberkulose Verdens helseorganisasjon uttrykker stor bekymring for at multiresistente bakteriestammer nå øker, og kaller det en trussel for den globale folkehelsa. tekst Hanna hånes I Natalprovinsen i Sør-Afrika ble det tidligere i år påvist et alvorlig utbrudd av tuberkulose med utvidet mulitresistens. Av 500 tuberkulosepasienter var 41 % smittet med multiresistente tuberkulosebakterier, MDR. Hvert fjerde av disse tilfellene, 53 pasienter, hadde såkalt utvidet multiresistens, XDR. I løpet av 25 dager døde 52 av de 53 pasientene. De fleste var også smittet med hiv som svekker immunforsvaret. Tuberkulose bryter da lettere ut når man har tuberkulosebakterier gjemt i kroppen. Utbruddet i Sør-Afrika skyldtes en særlig sint stamme. Verdens helseorganisasjon (WHO) roper nå varsko om XDR-tuberkulose. En handlingsplan ble vedtatt på et ekspertmøte i Sør-Afrika i september. Blant tiltakene i planen er bedre tester. Vi er sterkt bekymret for situasjonen, sier Paul Nunn i WHOs kampanje mot tuberkulose, som deltok på ekspertmøtet. I følge WHO er det i et utviklingsland i praksis ikke mulig å behandle tuberkulose med utvidet multiresistens. Hvis medisiner er tilgjengelig i det hele tatt, er de uoverkommelig dyre. Behandlingen må dessuten gå over mange måneder og er av den grunn også vanskelig å gjennomføre. XDR i flere land XDR-stammer er også påvist i flere europeiske land, blant annet Norge, samt i Asia og Amerika. Trolig er det flere forskjellige varianter av disse stammene. I perioden fant man at fire av 100 tilfeller av multiresistent tuberkulose i USA i virkeligheten var XDR-tilfeller. I Latvia var andelen 19 prosent, viser tall fra en undersøkelse i regi av WHO og Centers for Disease Control and Prevention USA. Vi trenger nye og enkle tuberkulosetester, og de bør raskt kunne fortelle om tuberkulosebakteriene er resistente eller ikke, skriver Dr Stephen Lawn, Universitetet i Cape Town, Sør-Afrika, i tidsskriftet British Medical Journal. Både Lawn og WHO peker på behovet for en snarlig kartlegging av XDR. Ressurskrevende behandling ved multiresistent tuberkulose Ullevål universitetssykehus har behandlet de fleste med multiresistent tuberkulose i Norge. Behandlingen er meget ressurskrevende, men også vellykket. tekst Hanna hånes Behandlingen er meget kostbar og krever stor innsats både fra helsepersonell og pasient, sier seksjonsoverlege Bent von der Lippe ved Infeksjonsavdelingen på Ullevål universitetssykehus. Må møte fram hver dag Ved tuberkulose benyttes WHOs retningslinjer om såkalt DOT-behandling. Det innebærer at pasienten må møte fram hver dag, eller blir oppsøkt, for å få medisiner. DOT står for direkte observert behandling. En må sikre at pasienten tar medisinene. Dersom behandlingen stoppes for tidlig, kan bakteriene blomstre opp på nytt, og kanskje i en enda farligere form. Ved vanlig lungetuberkulose varer behandlingen i seks måneder, ved behandling av multiresistent (MDR) og utvidet multiresistent Nærbilde av dyrkningskultur av tuberkulosebakterien Mycobacterium tuberculosis. foto: cdc/dr. george kubica tuberkulose (XDR) varer behandlingen i to år. Verdens helseorganisasjon sier at XDRtuberkulose i praksis ikke lar seg behandle hvis man bor i et utviklingsland? Det vil jeg tro er riktig. Her ved Ullevål bruker vi i slike tilfeller medisiner som er eksperimentelle og ennå ikke godkjent av WHO. De kan gi til dels alvorlige bivirkninger. Ofte har vi har måttet legge inn pasienter på ny på grunn av bivirkninger, og for å justere dosen, sier von der Lippe. Behandlingen byr også på store utfordringer når det gjelder informasjon og opplæring av pasienter som ofte er vokst opp i en annen kultur. Tolk er nødvendig. Med resistens (motstandsdyktighet) menes at tuberkulosebakteriene har fått nye egenskaper som gjør dem upåvirkelige for antibiotika. Tuberkulosebakterier kan ha ulike grader av resistens. De kan være: Følsomme, som betyr at bakteriene drepes av antibiotika. Det er det beste utgangspunktet for en vellykket behandling. Behandlingen kan blant annet skje med standardmedisinene isoniazid og rifampicin. Resistente, som betyr at bakteriene ikke påvirkes av en del antibiotika, men de er fortsatt følsomme for standardmedisinene isoniazid og rifampicin. Multiresistente, som betyr at bakteriene ikke påvirkes av rifampicin og isoniazid. Internasjonalt brukes betegnelsen multi drug resistant tuberculosis (MDR-TB). Dermed må pasientene behandles med andre, dyrere medisiner, og behandlingen varer mye lenger. Utvidet multiresistente, som betyr at bakteriene i tillegg er resistente mot minst to av de seks vanlige medisinene som benyttes i behandlingen av multiresistent tuberkulose. Internasjonalt brukes betegnelsen extensively drug resistant tuberculosis (XDR-TB). Les mer om tuberkulose/tuberkuloseresistens på tuberkulosesidene under Smittsomme sykdommer på Litt: British Medical Journal 2006, 33, og 705 Journal of Clinical Micorbiology 2003; 41, Verdensledende Per i dag er Ullevål verdensledende i behandlingen av XDR-tuberkulose. Hittil har sykehuset behandlet 17 slike pasienter. Vi har behandlet nesten alle våre pasienter med godt resultat, sier von der Lippe. Han og hans kolleger har også bistått andre norske sykehus som har fått inn personer med XDR-tuberkulose. Sykehuset bistår også kommune- og bydelsoverleger i smitteoppsporingen rundt den enkelte pasienten. Når pasientene har gått til kontroll og har hatt negative prøver i halvannet år etter avsluttet behandling, anses de som helbredet. Ulf R. Dahle ved Avdeling for bakteriologi og infeksjonsimmunologi på Folkehelseinstituttet sier i en kommentar at behandlingsresultatene i Norge er enestående. I USA dør halvparten av pasientene som har multiresistent tuberkulose. 28 AIDS-INFO NR 4/2006 AIDS-INFO NR 4/

16 På besøk hos Aksept I et over hundre år gammelt hus i Fagerheimgata i Oslo ligger Aksept, et psykososialt støttesenter for alle som er berørt av hiv. Innenfor de høye dørene er stemningen varm og rolig. En oase midt i byen. tekst ann kristin torp Foto lene solbakken Det å få positivt svar på en hivtest er ikke enkelt for noen. Du blir kanskje sittende med tanker og følelser som det er vanskelig å finne ut av. Da er det viktig å ha minst én du kan snakke med. Familie og nære venner er også velkomne til Aksept. Det store romslige huset er tidligere ordfører Strangers hjem. I dag eies det av et eiendomsselskap, som Aksept leier av. Vi flyttet inn her i 1999, sier Unni Mortensen, fungerende instituttsjef og leder for Døgnenheten. Før vi fikk dette huset holdt vi til i Geitmyrsveien. Den gang var adressen hemmelig for å beskytte brukerne. Vi var kjent av personalet på Ullevål sykehus, Olafiaklinikken og av Helseutvalget for homofile. Ellers fikk folk vite om tilbudet via jungeltelegrafen, sier hun. Aksept ble startet i 1987 av Helge Fisknes, som var prest i Kirkens Bymisjon. De var tidlig ute med å identifisere et framtidig behov, sier Mortensen. De så at det her kunne bli mange mennesker som ville trenge hjelp og noen å gå veien sammen med. Med de nye lokalene i Fagerheimgata kunne også tilbudet utvides. Det var faktisk eiendomsselskapet som henvendte seg til oss og spurte om dette huset kunne egne seg til vårt arbeid, sier Mortensen. I dag har Aksept et tredelt tilbud: Poliklinikken, Døgnenheten og Åpent miljø. De 25 ansatte deler på mange av funksjonene på huset. Poliklinikk På Poliklinikken kan man få samtaler, råd og veiledning i forbindelse med det å leve med hiv. Vi har som mål å bidra til at den enkelte kan håndtere sine egne utfordringer, sier Mortensen. Behandling kan innebære akupunktur, massasje og musikkterapi. På Poliklinikken har de ansatte lang erfaring og variert utdanning innenfor helse- og sosialfag og terapeutisk arbeid. Poliklinikken er åpen fem dager i uken, også noen kvelder. Mange av de som kommer til oss har aldri snakket med noen om at de er hivsmittet. Å bære på en vanskelig hemmelighet er stressende og problematisk. Derfor er det viktig å komme tidlig til som samtalepartner, så folk kan ha en ventil for alle tankene og følelsene denne situasjonen fører med seg. Alle som henvender seg til Aksept skal møte medarbeidere som har reflektert over egen livserfaring og har mot til å møte mennesker på en åpen og inkluderende måte. Målet er å bidra til at den enkelte i størst mulig grad kan få realisert sine livsmuligheter. Medarbeiderne har mye kunnskap om de utfordringer en hivdiagnose kan medføre. Døgnenheten Døgnenheten ble virkeliggjort da Aksept fikk tilbud om å leie huset i Fagerheimgata. Det ble blant annet bygget en ny fløy med heis, for å kunne få sengeliggende pasienter opp til andre etasje. Da vi bygget om her i 1998/99, like etter at de nye medisinene kom, så vi for oss at det ville være mange svært syke hivpositive som ville trenge hjelp på Døgnenheten. At vi kunne være en mellomstasjon mellom hjemmet og sykehuset, sier Mortensen. Heldigvis ble det ikke slik. Døgnenheten har vært i drift fra starten i 1999, og har ti sengeplasser. Det er sjelden lenger ventetid enn et par uker på å få et opphold. Noen søker om nytt opphold før de reiser dersom de vet om utfordringer som kommer. Folk kan bli i en eller to uker, noen trenger å være her lenger. De senere årene har vi tatt imot et økende antall hivsmittete mennesker fra asylmottak til Døgnenheten. Vi gjør avtale med Tolketjenesten slik at språk ikke skal være en hindring, sier Mortensen. Hvileskjær i hverdagen På døgnenheten er det ansatt sykepleier, hjelpepleier, husmor, våken nattevakt og leder. Alle brukerne på Døgn har eget rom med bad, hvor de kan trekke seg tilbake når de har behov for det. Men måltidene er felles. Måltidene er et viktig samlingspunkt. Kokken sørger for fargerik, god og næringsrik mat. Mange bor vanligvis alene, og måltidene hos oss blir gode samlingspunkter, sier Mortensen. Vi legger vekt på sunn, god og næringsrik mat. Faktisk er det en del av våre brukere som søker om opphold her fordi de vet at da vil de få ordentlig mat slik at de kan bygge seg opp igjen etter tøffe perioder. En annen viktig grunn for å komme til Døgnenheten er oppstart av behandling. Mange syns det er en skremmende milepæl når de må begynne med medisiner, og ønsker tryggheten det er å ha noen rundt seg og som kan hjelpe til hvis det blir tøft i starten, sier hun. Alle på Døgnenheten kan benytte det åpne miljøet, og delta i arrangementer på huset. Åpent miljø Fem dager i uken er det Åpent miljø på huset. Hit kommer folk for å snakke med andre i samme situasjon, få samtaler med personalet eller være med på noen av de mange aktivitetene som arrangeres. Tilbudet er også åpent for pårørende enkelte dager. Mandag og onsdag er det kun åpent for hivsmittete. 30 AIDS-INFO NR 4/2006 AIDS-INFO NR 4/

17 Det er fremdeles en del brukere som ønsker anonymitet, sier Mortensen. Avhengig av åpningstider serveres det lunsj og middag i den trivelige spisesalen. Maten tilberedes på kjøkkenet av egen kokk, og hvert måltid koster kr. 20,-. Sykehusbesøk Aksept driver også ulike former for oppsøkende tjeneste. De besøker jevnlig de store sykehusene i Oslo-regionen og tilbyr møter med hivpositive pasienter på infeksjonsmedisinsk avdeling. På sykehuset blir det gjerne mye fokus på tall og blodverdier. Kanskje snakker vi med folk på en annen måte. Fra arbeidet på Aksept har vi jo også en helt annen erfaringsbakgrunn, og vi har bedre tid! Dessuten kan vi være et bindeledd tilbake til hverdagslivet og kanskje til kontakt med Aksept. Her treffer vi også mennesker som av ulike årsaker ellers ikke ville funnet fram til oss. Vi legger vekt på at de ikke er alene, og at det finnes et liv også etter hivsmitten. Det er sterke møter, sier Mortensen. Døråpnere Aksept er også involvert i undervisning på høgskoler og asylmottak, og hjelper brukere som har problemer i forbindelse med helsevesenet. Mange opplever at de ikke blir tatt på alvor, eller blir behandlet annerledes enn andre, sier Mortensen. Vi bistår slik at de får den oppfølgingen de har krav på. Vi kan også bistå med kontakt til barnevernet eller andre instanser. Vi fungerer som døråpnere, sier hun. Åpenhet Alle ansatte har taushetsplikt. Det kan også gjøres avtale om å møtes på andre steder enn Aksept, og det er mulig å bruke en del av Aksepts tilbud og være anonym. Brukerne oppfordres til en moralsk taushetsplikt. Det er viktig for at alle skal føle seg trygge. Samtidig mener vi at det er viktig at vi som institusjon arbeider for mer åpenhet og for å gjøre det mulig for hivsmittete å leve som hele mennesker i samfunnet. Det får man ikke til ved stadige fortielser, sier Mortensen. Men det er viktig at alle får ta stegene i sitt eget tempo. Ingen skal gjøre noe de ikke er hundre prosent fortrolige med. Pusterom Kirkens Bymisjon er en diakonal stiftelse og Aksept er knyttet til deres verdier om menneskeverd, respekt og omsorg. Men det er ingen forventninger til kristen tro. Her har vi mennesker med mange forskjellige trosretninger. Religion er underordnet. Vårt fokus er å gi brukerne et pusterom, et sted hvor de kan hvile og finne tilbake til egen styrke, sier Mortensen Tilbudene på Poliklinikken, Åpent miljø og Døgnenheten er gratis. Aksepts nettsider: Prosjekter ved Aksept Masker egen gruppe med afrikanere som arbeider mot det afrikanske miljøet i Norge. Ansikt til ansikt prosjekt som er sprunget ut av Maske -arbeidet. Spesielt rettet mot asylsøkere. Solidaritetsarbeid engasjerer både personale og brukere, utveksling med Øst-Europa, Afrika og Sør-Amerika. Det finnes mennesker som er i samme situasjon. Når du ønsker det, kan du møte andre som lever med hiv i et åpent og inkluderende miljø. Dersom du ønsker å møte en som er i tilsvarende situasjon som deg selv, kan Aksept legge til rette for dette. Latvia: Antall hivtilfeller faller I Latvia faller antallet meldte nye tilfeller av hivinfeksjon. Det er en positiv trend i denne regionen av tidligere Sovjet-stater. tekst per kristian svendsen En gruppe på fem spesialister med ulik faglig bakgrunn ved Senter for aidsforebygging i Latvia, besøkte tidligere i høst Norge. Vi møtte dem i forbindelse med deres besøk på Folkehelseinstituttet, hvor de fikk en presentasjon av den norske hivepidemien og hvor de selv la de fram situasjonen i Latvia. Dr. Inga Upmace la fram statistikk som viser at Latvia fikk hivepidemien sent i forhold til den vestlige delen av Europa. Det var bare spredte tilfeller fram til slutten av 90-tallet. Fra 1996 økte antallet betydelig, med en topp i 2001 da det ble meldt 627 menn og 180 kvinner med hivinfeksjon. Av disse var 82 % injiserende stoffbrukere. Det er i denne gruppen man nå får meldt færre tilfeller. Undersøkelser viser også at deling av sprøyter skjer i mindre grad enn tidligere. For de øvrige gruppene; heteroseksuell og homoseksuell hivsmitte, er tallene relativt lave og stabile. For gruppen ukjente er det en svak stigning. Det er årlig meldt 0 til 4 barn med hiv. Etter injiserende stoffbrukere er gruppen ukjent den største med rundt tilfel- Estland: Stor andel hivsmitte blant injiserende stoffbrukere Injiserende stoffbrukere står for halvparten av alle nye hivtilfeller i Estland, viser nasjonal statistikk fra Myndighetene samarbeider med internasjonale organisasjoner over en fireårsperiode for å få bukt med epidemien. tekst Kjersti rønning Totalt har Estland omlag 1,3 millioner innbyggere. Beregninger gjort av UNAIDS viser at om lag eller 1 % av den voksne befolkningen lever med hiv. Majoriteten av hivsmittete er å finne i gruppen injiserende stoffbrukere og blant deres seksualpartnere. UNAIDS anslår at mellom 6 og 41 prosent av injiserende stoffbrukere i Estland er smittet med hiv. De fleste som er hivsmittet bor i Tallin og områder nord-øst ved den russiske grensen, og er unge i alderen år, ifølge MSD (Merck Sharp & Dohme). ler årlig. Hvorfor er denne gruppen så stor? Det er flere grunner. I noen tilfeller kommer ikke vedkommende som har testet seg tilbake for å få resultatet, forteller Inga. Grovt regnet er det vel dobbelt så mange menn som kvinner blant de tilfellene av hivinfeksjon som er meldt i Lativa til nå. Blant de som er heteroseksuelt smittet er situasjonen imidlertid omvendt. Man egner med at de fleste av disse kvinnene er sexpartnere til misbrukere. Rundt 70 tilfeller av heteroseksuell hivinfeksjon meldes årlig. For å kunne tilby bedre informasjon, rådgiving og hivtesting er det etablert 13 lavterskelsentre i byer rundt om i landet. Senter for aidsforebygging har ulike informasjonstiltak, spesielt overfor ungdom. I Latvia er det også en stor gruppe med russisktalende, og Upmace forteller at det er vanskelig å Hivprogram Myndighetene i Estland har nå satt i gang nasjonale hivprogram og har fått teknisk og økonomisk støtte fra flere hold, blant annet Verdens helseorganisasjon (WHO) og The Global Fund to Fight AIDS, Tuberculosis and Malaria. I 2003 ga The Global Fund 10,9 millioner amerikanske dollar over fire år som støtte til myndighetenes hivarbeid. I dag er halvparten av pengene brukt. Estland har også vendt seg til Sverige og Finland for å dra nytte av deres erfaringer. Fra venstre foran: Anda Lazdina, spesialist offentlig helsearbeid, Inga Brokere, epidemiolog. Fra venstre bak: Inga Upmace, visedirektør, Iveta Skriptste, leder av informasjon og utdanningsavdelingen, Ieva Tuca, leder av overvåkingsavdelingen, Senter for aidsforebygging, Latvia. foto: lene solbakken motivere til informasjonstiltak i de russisktalende skolene. Langt igjen MSD har samarbeidet med myndighetene i Estland, representanter fra helsesektoren og grasrotorganisasjoner, for å utarbeide en hivstrategiplan for , inkludert en handlingsplan for De understreker at én av myndighetenes viktigste oppgaver fremover er å få oversikt over hivepidemien blant injiserende stoffbrukere. MSD er et globalt legemiddelfirma som bistår utviklingsland i helsespørsmål i samarbeid med landets myndigheter og andre internasjonale organisasjoner, for eksempel The Bill & Melinda Gates Foundation. Kilder: og secure/partnerships/estonia/estonia.php 32 AIDS-INFO NR 4/2006 AIDS-INFO NR 4/

18 OKT.2006/OPPL /P. K. SVENDSEN Influensabrosjyre_A5_lysere.indd :42:04 Gode testresultater for svensk hivvaksine De første resultatene fra et hivvaksineforsøk i Sverige, viser at vaksinen er sikker og at den aktiverer kroppens immunforsvar hos over 90 prosent av de 38 forsøkspersonene. Nå skal vaksinen utvikles videre i Tanzania. Den svenske vaksinen er satt med biojector. Gass presser vaksinen inn i enten ytterhuden eller muskelen uten at det brukes nåler. foto: p. k. svendsen tekst Kjersti rønning De svenske forskerne presenterte det første funnet på en konferanse i Amsterdam i slutten av august. Dette er er et veldig lovende resultat som gjør at vi kan gå videre med studien, sier Eric Sandstrøm, professor og overlege ved Karolinska universitetssykehus i Sverige. Han er koordinator for HIVIS-undersøkelsen, HIV Vaccine Immunogenicity Study. Den svenske vaksinen DNA-vaksinen inneholder deler av hivvirusets arvemasse. Gjennom å plassere små deler av virusets arvemasse i en kunstig ringformet bakteriearvemasse, kalt plasmider, kan man få kroppens celler til å produsere virusproteiner. Hensikten er å forberede immunforsvaret slik at kroppen kjenner igjen og bekjemper viruset ved en eventuell senere smitte. Den svenske DNA-vaksinen er forsterket med en koppevaksine, en såkalt booster. Det gjør vaksinen til en kombinasjonsvaksine. I februar 2005 startet vaksineringen av 38 friske kvinner og menn i Sverige. Deltakerne fikk ulik dose og vaksinen ble satt på forskjellige steder på armen. Alle ble vaksinert tre ganger med samme dose over ni måneder. To av gruppene fikk i tillegg en egen injeksjon med GM-CSF. Dette er et stoff som blir brukt for å øke antallet hvite blodlegemer i kroppen. Tilstrømningen av hvite blodlegemer øker på injeksjonsstedet for vaksinen slik at effekten av vaksinen skal bli bedre. I november 2005 fikk de samme deltakerne en vaksine som inneholdt et svekket koppevirus som var bærer av hivgener. Denne vaksinen fungerer som en forsterker for DNA-vaksinen. Vaksinen er produsert av National Institute of Health i USA og donert for bruk i den svenske studien. Gode resultater Forsøket i Sverige er første fase av undersøkelsen. Vaksinen ble godt tolerert av de fleste. Bivirkningene var heller ikke alvorlige, sier Sandstrøm. Det har dreid seg om frostfølelse rett etter vaksinasjonen, og influensaliknende symptomer hos flere av de som fikk DNA-vaksinen sammen med en injeksjon av GM-CSF. Over ni av ti vaksinerte utviklet immunsvar mot hiv. Kroppens forsvarssystem, immunapparatet, er aktivert slik man ønsket. Kombinasjonsvaksine Sandstrøm forteller at hemmeligheten ligger i kombinasjonen av to vaksiner. Vi har lykkes med en gammel idé. DNAvaksiner er i seg selv svake vaksiner, trikset er å forsterke effekten. Det har vi gjort ved å bruke koppevaksinen som en forsterker for DNA-vaksinen, forklarer Sandstrøm. Den svenske hivvaksinen inneholder korte biter av arvemassen til flere ulike hivvirusstammer Det gjør at vår vaksinekandidat er en av de som dekker flest virustyper i verden, sier Sandstrøm. Foreløpig kan man ikke si noe om vaksinen vil beskytte mot hiv. Svaret får man ved å studere en større gruppe som risikerer å bli smittet med hiv, som får vaksinen. Så sammenlikner man med en kontrollgruppe som ikke får vaksinen. Slike studier vil først komme om noen år. Konstruert for Afrika I høst starter andre fase av studien i Tanzania. Målet er å bekrefte de gode resultatene fra Sverige. Vår vaksine er konstruert slik at den skal beskytte mot flere av de sirkulerende hivtypene i Afrika. Nå vil vi undersøke om vaksinen er sikker her, sier Sandstrøm. Vaksinen blir gitt til 60 friske kvinner og menn. I Tanzania har man bygget en klinikk som har ansvar for studien og deltakerne, samt et avansert laboratorium. Helsepersonellet skal være fra Afrika, mens de svenske forskerne bidrar som rådgivere. Hvis resultatene fra vaksinestudien i Tanzania viser at vaksinen er trygg, vil en større studie bli satt i gang. Da vil den svenske vaksinen bli gitt i stor skala til personer som har høy risiko for å bli smittet med hiv. Eric Sandstrøm vil ikke gi noen tidsplan for når den svenske vaksinen eventuelt er på markedet: Det er vanskelig å si. Det vil nok ta mange år. Problemet med å lage en hivvaksine er at viruset forandrer seg raskt og finnes i mange ulike varianter. I dag prøver over 20 land å utvikle en hivvaksine. DNA-vaksinen er utviklet av professor Britta Wahrens forskergruppe ved Smittskyddsinstitutet i Sverige. Studien er støttet av EU og Sida/SA- REC (Swedish International Development Agency/The department for Research Cooperation) Årets influensavaksine Årets influensavaksine til risikogruppene er nå sendt ut til kommunehelsetjesten doser er fordelt over hele landet, flere enn i fjor. I år er den gratis. Enkelte grupper som, eldre og personer med alvorlig bakenforliggende sykdom, har økt risiko for alvorlig sykdom og død ved influensa. I Norge tilhører rundt personer en risikogruppe og bør få tilbud om vaksinasjon. Vaksinasjonsdekningen i Norge er langt dårligere enn i de fleste andre land. Det har vist seg at fordeler ved å ta årets influensavaksine for deg som har fylt 65 år eller.. Influensavaksinen: Redder liv Gjør deg mindre syk hvis du blir smittet Kan redusere behov for sykehusopphold Reduserer faren for varig svekket helse etter influensa Er det beste tiltaket for å unngå influensa Den posistive effekten av influensavaksinen blir enda bedre om man i tillegg er vaksinert mot lungebetennelse. Alvorlige bivirkninger etter vaksinering forekommer svært sjelden. Mer om influensa: alvorlig luftveissykdom, kronisk hjerte-/karsykdom, nedsatt infeksjonsforsvar eller diabetes blant annet massevaksinasjonsdager og personlig invitasjon er effektive tiltak for å oppnå høy vaksinasjonsdekning, skriver overlege Marianne Bergsaker, Plakat og flyer om fordelene ved å ta årets influensavaksine er distribuert til kommunehelsetjenesten i et b egrenset opplag. Flere flyere og plakater kan bestilles fra: HPV-vaksinen er her En vaksine for å forebygge infeksjon med humant papillomavirus (HPV) er nå godkjent til bruk i Norge. HPV er blant annet kjent som kjønnsvorter. HPV-infeksjon er den vanligste seksuelt overførbare infeksjon både hos kvinner og menn. Det er anslått at opptil 20 % av den seksuelt aktive befolkningen på et hvert tidspunkt er smittet, og at over 70 % av befolkningen vil få en HPV-infeksjon i løpet av sitt seksuelt aktive liv. HPV-infeksjon er for de fleste en forbigående infeksjon som kroppen kvitter seg greit med i over 90 % av tilfellene. HPV-infeksjon er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning for utvikling av livmorhalskreft. HPV er dessuten sterkt assosiert med andre, sjeldnere kreftformer, som kreft i vulva, vagina, anus og penis. Vaksinen som nå er på markedet, beskytter mot genotypene 6 og 11 som forårsaker over 90 % av kjønnsvorter, og genotypene 16 og 18 som forårsaker ca. 70 % av cervixcancer. Vaksinen har vist god beskyttelse mot infeksjon med genotypene den inneholder. overlege Bjørn Iversen og forsker Olav Hungnes ved Nasjonalt folkehelseinstitutt i en ny artikkel i Tidsskrift for Den norske lægeforening. I tillegg til at bruk av personlig invitasjon har vist seg å være effektivt, er det videre viktig å skape økt bevissthet og kunnskap om influensa og vaksinasjon hos målgruppen gjennom bruk av helsepersonell og andre informasjonskilder som blant annet video, informasjonsbrosjyrer og informasjon via media. Det er også viktig å ha retningslinjer for allmennpraktikerens rolle, ikke minst for å identifisere høyrisikopasienter gjennom bruk av dataprogram. Helsepersonellets egne holdninger til influensavaksinasjon og formidling av disse spiller også en ikke ubetydelig rolle. Etter at årets influensavaksine ble forsinket fra produsenten, er den nå distribuert og kommenehelsetjenesten er i gang med å vaksinere personer som er definert som risikoutsatt; alle som har fylt 65 år eller har alvorlig luftveissykdom, kronisk hjerte-/karsykdom, nedsatt infeksjonsforsvar eller diabetes. I år er det produsert en flyer og en tilsvarende plakat som fremhever fordelene ved å ta vaksinen. Plakaten kan egne seg som oppslag på legekontorer, apotek, eldresenter osv. På baksiden av flyeren kan kommunen for eksempel annonsere for det lokale vaksinetilbudet. Flere kommuner arrangerer massevaksinasjon av personer i risikogruppene på forskjellig måte. Plakaten kan bestilles fra: Hvor omfattende vinterens influensautbrudd blir vet en først når sesongen er over. Viruset endrer seg fra år til år. Det er derfor nødvendig med årlig vaksinering. Folkehelseinstituttet har nedsatt en arbeidsgruppe som skal vurdere om HPV-vaksinen bør inngå i det nasjonale vaksinasjons-programmet, eller om man bør avvente mer kunnskap. Gruppen er bredt sammensatt av faglige medarbeidere fra Folkehelseinstituttet og eksterne fagpersoner. Gruppen vil innen utgangen av februar 2007 gi en anbefaling til Helse- og omsorgsdepartemenet, som så vil ta stilling til anbefalingen. Kunnskapssenteret for helsetjenesten vil i tillegg gjøre en kostnad-nytte-analyse som vil inngå i helse-myndighetenes beslutningsgrunnlag. Utredningen fra Folkehelse-instituttet vil munne ut i en bred faglig vurdering med råd til helsetjenesten. Sammenlignet med andre land er Norge tidlig ute med å vurdere retningslinjer for bruk av HPV-vaksine. Dette gjelder også hvis vi sammenligner med introduksjon av andre vaksiner. Leger som ønsker å gi vaksinen nå, kan gjøre dette etter en individuell vurdering. Legen må da sette seg inn i indikasjon og andre fakta om vaksinen. Kilde: MSIS-rapport nr AIDS-INFO NR 4/2006 AIDS-INFO NR 4/

19 tema:resistens Nyttige brosjyrer fra Folkehelseinstituttet Retur Postboks 4404 Nydalen 0403 Oslo Fakta om hiv og aids og Fakta om hepatitt A, B og C Lett forståelig kunnskap om hiv og hepatitt. Brosjyrene kommer på 14 språk i tillegg til norsk (engelsk, fransk, spansk, somali, swahili, tagalog, russisk, bosnisk/serbisk/kroatisk, tyrkisk, thai, hindi, urdu, arabisk og vietnamesisk) og inneholder enkel faktakunnskap om sykdommene, symptomer, smittemåter og råd om hvordan man kan beskytte seg selv og andre mot smitte. Brosjyrene er et nyttig hjelpemiddel for helsepersonell i veiledningsarbeidet - særlig blant innvandrergrupper. Heftene er trykket både med norsk og fremmedspråklig tekst i samme hefte. Heftene er ment som et supplement til personlig veiledning. Fakta om hiv og aids: IS-2380 Fakta om hepatitt A, B og C: IS-2523/IK-2523 Kondomveiledning i lommeformat Denne brosjyren kommer plastpakket sammen med et kondom. Den gir kortfattet informasjon om kondombruk, blant annet trinnvis forklaring på hvordan man setter den på. Illustrert med enkle strektegninger. Hver brosjyre har tekst på norsk, fransk, engelsk, spansk, russisk, urdu, arabisk og thai. Sammenbrettet måler brosjyren 5 x 8,5 cm, og tar liten plass i lomma Kondomveileder: IN Tilbud om hivtest til alle gravide Brosjyre til gravide. Alle gravide i Norge får tilbud om hivtest. Dette er viktig for å kunne gi oppfølging dersom mor er hivsmittet. Risikoen for at barnet skal bli smittet er i dag betydelig redusert som følge av gode behandlingsmuligheter. Om hivinfeksjon Basisinformasjon om hivinfeksjon til personer som har fått en positiv hivtest. 52 s. Kan også være nyttig for helsepersonell som arbeider med hiv, sykepleierstudenter o.l. Bestilling av brosjyrer og gratis abonnement Aids-info: eller faks Porto og eksp.gebyr må påregnes for brosjyrer. Vet du at Folkehelseinstituttet blant annet: overvåker smittsomme sykdommer gir informasjon til befolkningen om sykdommene gir råd til helsetjenesten om forebygging og kontroll bidrar til oppklaring av sykdomsutbrudd Mer informasjon finner du på Folkehelseinstituttets nettsider Meldesystem for smittsomme sykdommer (MSIS-rapport): Nyhets- og temasider om hiv og kjønnssykdommer: Smittsomme sykdommer A-Å (Smittevernhåndboka): Fagbladet Aids-info: 36 AIDS-INFO NR 4/2006

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2014

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2014 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2014 Folkehelseinstituttet følger nøye hivsituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra legene til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). I 2014 ble

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Folkehelseinstituttet følger nøye hivsituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra legene til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). I 2013 ble

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2012

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2012 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2012 I 2012 ble det diagnostisert 242 nye hivsmittede i Norge, 166 (69 %) menn og 76 kvinner. Etter et rekordhøyt antall nye hivpositive blant menn som har sex med

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2015

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2015 1 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2015 Folkehelseinstituttet følger hivsituasjonen i Norge gjennom anonymiserte meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS).

Detaljer

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013 HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013 Den epidemiologiske situasjonen for hepatitt B og C overvåkes gjennom nominative meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer

Detaljer

10. april 2014 Folkehelseinstituttet 1 GONORÉ OG SYFILIS I NORGE I 2013

10. april 2014 Folkehelseinstituttet 1 GONORÉ OG SYFILIS I NORGE I 2013 GONORÉ OG SYFILIS I NORGE I 2013 Folkehelseinstituttet overvåker gonoré- og syfilissituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra leger til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Både antall

Detaljer

HIV/AIDS-strategi i Oslo

HIV/AIDS-strategi i Oslo Oslo kommune HIV/AIDS-strategi i Oslo Tone Tellevik Dahl Leder helse og sosialkomiteen Innhold Statistikk dagens Oslo Hovedutfordringer Strategi Antall AIDS-dødsfall i Oslo etter år og kjønn 80 70 60 50

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Seksualitet Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om pubertet seksualitet seksuelt overførbare sykdommer prevensjon abort 2 Pubertet Puberteten er den perioden

Detaljer

Utvelgelseskriterier for blodgivere

Utvelgelseskriterier for blodgivere Utvelgelseskriterier for blodgivere Hvorfor reglene er som de er Noen typer adferd som statistisk sett øker risikoen for å erverve infeksjonssykdommer som kan smitte ved blodoverføring fører til permanent

Detaljer

Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse

Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse Aktuelle infeksjonssykdommer Chlamydia Humant papilloma virus Gonorè HIV Syfilis Aktuelle sykdommer Chlamydia Chlamydia den

Detaljer

bokmål fakta om hepatitt A, B og C

bokmål fakta om hepatitt A, B og C bokmål fakta om hepatitt A, B og C Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.

Detaljer

Hiv og straffeloven i de nordiske land

Hiv og straffeloven i de nordiske land &A Hiv og straffeloven i de nordiske land Hiv og straffeloven i de nordiske land I en rekke land verden over blir straffeloven anvendt mot hivpositive som har overført eller utsatt andre for en smitterisiko.

Detaljer

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Hva er Hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A- viruset, hepatitt

Detaljer

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014 HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014 Den epidemiologiske situasjonen for hepatitt B og C overvåkes gjennom nominative meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer

Detaljer

Bruk av sædvask ved assistert befruktning

Bruk av sædvask ved assistert befruktning Helsedirektoratet Pb. 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Vår ref.: 2013/149 Deres ref.: 13/5263-1 Dato: 23.6.2014 Bruk av sædvask ved assistert befruktning Helsedirektoratet har bedt Bioteknologirådet uttale

Detaljer

HIV-epidemiologi i Norge

HIV-epidemiologi i Norge HIV-epidemiologi i Norge Som atisk e sykehus i H else N ord R H F H am m erfe st s y k ehus Kirkenes sykehus U N N T rom s ø U N N H arsta d NLS H Vesterålen UNN Narvik N LSH Lofo ten N LS H B odø H S

Detaljer

HIV-infeksjon (B24) (Sist endret 01.2005)

HIV-infeksjon (B24) (Sist endret 01.2005) Dødsrisiko Uførerisiko KS-risiko HIV-infeksjon (B24) (Sist endret 01.2005) Ved HIV-infeksjon var det tidligere generelt stor sykelighet og høy dødelighet. I 1996 ble det introdusert en ny behandlingsstrategi

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2523/arabisk/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hepatitt A, B og C" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Thai/norsk Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt

Detaljer

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 I 2013 ble det diagnostisert 22 946 av genitale klamydiainfeksjoner (klamydia) i Norge. Av disse var det 26 av LGV som skyldes smitte med en annen

Detaljer

GONORÉ OG SYFILIS I NORGE 2014

GONORÉ OG SYFILIS I NORGE 2014 GONORÉ OG SYFILIS I NORGE 2014 Folkehelseinstituttet overvåker gonoré- og syfilissituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra leger til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Antall meldte

Detaljer

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2014 Informasjon til foreldre Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet 1 ROTAVIRUSVAKSINE BLE INNFØRT I BARNEVAKSINASJONSPROGRAMMET HØSTEN 2014 HVA ER ROTAVIRUSSYKDOM? Rotavirus er årsak

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad.

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad. Foto: Morten Hvaal NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31 www.norad.no NORADs informasjonssenter Telefon: 22

Detaljer

Handlingsplan mot. HIV/AIDS-epidemien 1996 2000

Handlingsplan mot. HIV/AIDS-epidemien 1996 2000 Handlingsplan mot HIV/AIDS-epidemien 1996 2000 Utgitt av Sosial- og helsedepartementet November 1996 Opplag: 20 000 eksemplarer Idé, design og produksjon: Grafisk consult a.s Illustrasjoner: Liv Andrea

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal RESULTATER FRA INTERNETT- UNDERSØKELSE BLANT MSM (EMIS) Kunnskapsesenterets Rigmor C Berg nye PPT-mal på vegne av EMIS-Norge teamet Presentasjon på Smittevernsdagene 8 juni 2012 Tilgjengelig i 13 uker

Detaljer

Undersøkelse om hivpositives hverdag. Apeland 1.desember 2014

Undersøkelse om hivpositives hverdag. Apeland 1.desember 2014 Undersøkelse om hivpositives hverdag Apeland 1desember 2014 Om undersøkelse Utført mellom mai og november, nettbasert undersøkelse med 100 % anonymitet for respondentene 91 respondenter som er hivpositive

Detaljer

Hivtallene 2006 Afrikanske masker Livskvalitet og smitteforebygging

Hivtallene 2006 Afrikanske masker Livskvalitet og smitteforebygging NUMMER 1 2007 21. ÅRGANG F O L K E H E L S E I N S T I T U T T E T Hivtallene 2006 Afrikanske masker Livskvalitet og smitteforebygging Hivbehandling i Malawi Sterkt møte med kvinner i Uganda Blir hivbehandlingen

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

Miljøbasert hurtigtest tilbud

Miljøbasert hurtigtest tilbud Miljøbasert hurtigtest tilbud Helseutvalget for bedre homohelse (HU) Rolf Martin Angeltvedt Faglig og administrativ leder 1 Om Helseutvalget Etablert i 1983 Forebygging av hiv og sti frem til 2003 Helhetlig

Detaljer

LIV MED HIV I NORGE I 2009 VELKOMMEN TIL FAFO-FROKOST 30.04.2009

LIV MED HIV I NORGE I 2009 VELKOMMEN TIL FAFO-FROKOST 30.04.2009 LIV MED HIV I NORGE I 2009 VELKOMMEN TIL FAFO-FROKOST 1 Fafo-frokost 26. april 2009 Velkommen ved Inger Lise Skog Hansen, forskningsleder ved Fafo Presentasjon av rapporten ved Arne Backer Grønningsæter,

Detaljer

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal EMIS-funn i Norge Kunnskapsesenterets Rigmor C Berg nye PPT-mal Presentasjon på Aksepts fagkonferanse 12 juni 2012 BAKGRUNN Samarbeids -prosjekt emis-project.eu Nettverk Spørreskjema på 25 språk June 18,

Detaljer

Høringsuttalelse om fremtidens helsetjenester fra HivNorge

Høringsuttalelse om fremtidens helsetjenester fra HivNorge Helse- og omsorgsdepartementet Åpen netthøring Vår ref. Dato 09.01.02/inho Oslo, 18.januar 2011 Høringsuttalelse om fremtidens helsetjenester fra HivNorge Vi viser til departementets åpne netthøring om

Detaljer

Forskrift og veileder om tuberkulose. Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø

Forskrift og veileder om tuberkulose. Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø Forskrift og veileder om tuberkulose Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø Forskrift om tuberkulosekontroll Norge et av de første land i verden

Detaljer

NYE FAGLIGE RETNINGSLINJER FOR OPPFØLGNING OG BEHANDLING AV HIV 2014 Bente Magny Bergersen Seksjonsoverlege Infeksjonsmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål 1 2 2 Bygger som før på de europeiske

Detaljer

Funn og konklusjoner fra prosjektet Kartlegging av hiv-tiltak blant innvandrere. Aadne Aasland, Siri Bjerkreim Hellevik, Berit Aasen

Funn og konklusjoner fra prosjektet Kartlegging av hiv-tiltak blant innvandrere. Aadne Aasland, Siri Bjerkreim Hellevik, Berit Aasen Funn og konklusjoner fra prosjektet Kartlegging av hiv-tiltak blant innvandrere Aadne Aasland, Siri Bjerkreim Hellevik, Berit Aasen NIBR 17. januar 2013 Om studien Aktør-perspektiv: Hvordan organisasjoner/institusjoner

Detaljer

Nye legemidler i behandlingen av hepatitt C

Nye legemidler i behandlingen av hepatitt C Nye legemidler i behandlingen av hepatitt C Knut Boe Kielland Inntil nylig fastlege Medisinsk faglig ansvarlig for Solliakollektivet Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2016 Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus (HPV)

Detaljer

Sex i Norge norsk utgave

Sex i Norge norsk utgave Sex i Norge norsk utgave Synes du det er vanskelig å forstå noe som står i denne brosjyren?, snakk med de som jobber på stedet der du er eller ring Sex og samfunn senter for ung seksualitet. Sex og samfunn

Detaljer

Strategiplan. Ansvar og omtanke. Strategiplan for forebygging av hiv og seksuelt overførbare sykdommer

Strategiplan. Ansvar og omtanke. Strategiplan for forebygging av hiv og seksuelt overførbare sykdommer Strategiplan Ansvar og omtanke Strategiplan for forebygging av hiv og seksuelt overførbare sykdommer Forord «Fra krise til hverdag» Vi kan si om utviklingen i den norske hivsituasjonen at vi har gått

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Forekomst av tuberkulose globalt og nasjonalt. Einar Heldal og Trude Margrete Arnesen 23 april 2013

Forekomst av tuberkulose globalt og nasjonalt. Einar Heldal og Trude Margrete Arnesen 23 april 2013 Forekomst av tuberkulose globalt og nasjonalt Einar Heldal og Trude Margrete Arnesen 23 april 2013 Tuberkulose-statistikk: Kilder - MSIS-og tuberkuloseregisteret, foreløpige tall fra 2012. www.fhi.no.

Detaljer

Gonoré - gammel kjenning på

Gonoré - gammel kjenning på Gonoré - gammel kjenning på vei tilbake Smitteverndagene 20. og 21. april 2015 Øivind Nilsen Avd. for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet Antall tilfeller av gonoré i Norge

Detaljer

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon Nyttig informasjon til mor og datter Hvordan er det mulig at man kan vaksineres mot kreftsykdom, og hvem bør vaksineres? Innhold Livmorhalskreft fakta

Detaljer

MSIS 40 år. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015

MSIS 40 år. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015 MSIS 40 år Hans Blystad Smitteverndagene FHI 2015 Før MSIS Aftenposten 3. desember 1969 Aftenposten 1. februar 1974 Arve Lystad f. 1932 Avdelingsoverlege 1970-2000 MSIS 1975 Nominativ melding sendes helserådsordføreren

Detaljer

Hivsituasjonen i våre nærområder

Hivsituasjonen i våre nærområder T EMA: HIV/ AIDS Nor Tannlegeforen Tid 2007; 117: 96 100 Hans Blystad, Øivind Nilsen og Stein Andresen Hivsituasjonen i våre nærområder Bakgrunn. Siden midten av 1990-årene har man i våre østlige nærområder

Detaljer

nynorsk fakta om hepatitt A, B og C

nynorsk fakta om hepatitt A, B og C nynorsk fakta om hepatitt A, B og C Kva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i levra. Mange virus kan gi leverbetennelse, og dei viktigaste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.

Detaljer

Notat til utviklingskonferansen om ny nasjonal strategi for forebygging av hiv/aids (2009-2014) - Sundvolden hotell 12. 13.

Notat til utviklingskonferansen om ny nasjonal strategi for forebygging av hiv/aids (2009-2014) - Sundvolden hotell 12. 13. Notat til utviklingskonferansen om ny nasjonal strategi for forebygging av hiv/aids (2009-2014) - Sundvolden hotell 12. 13. februar 2009 DEL 1 - Problembeskrivelse 1. Innledning og vurdering av hovedmål

Detaljer

Gjennomføring av Handlingsplanen mot HIV/AIDS- epidemien 1996-2000 en evaluering

Gjennomføring av Handlingsplanen mot HIV/AIDS- epidemien 1996-2000 en evaluering Terje Lie, Svein R. Kjosavik, Sverre Nesvåg og Ellen Ramvi Gjennomføring av Handlingsplanen mot HIV/AIDS- epidemien 1996-2000 en evaluering Hovedrapport Rapport RF 2001/013 Prosjektets tittel: Oppdragsgiver(e):

Detaljer

Respons Elfenbenskysten: Hiv/aids

Respons Elfenbenskysten: Hiv/aids Respons Elfenbenskysten: Hiv/aids Problemstilling/spørsmål: Bakgrunn og utbredelse Behandlingstilbud og tilgang til medisiner Situasjonen for hiv/aids-syke under krisa i 2011 Bakgrunn og utbredelse Det

Detaljer

MSM / KSK Oslo 1. og 2. oktober 2011. Et LLH- seminar for kvinner som elsker med kvinner og menn som elsker med menn

MSM / KSK Oslo 1. og 2. oktober 2011. Et LLH- seminar for kvinner som elsker med kvinner og menn som elsker med menn MSM / KSK Oslo 1. og 2. oktober 2011 Et LLH- seminar for kvinner som elsker med kvinner og menn som elsker med menn Velkommen Kjære seminardeltaker! Velkommen til en forhåpentligvis spennende helg sammen

Detaljer

Gonoré. Høstkonferansen i Mikrobiologi 15.10.2015 Brita Pukstad Hudavdelingen, St.Olavs Hospital

Gonoré. Høstkonferansen i Mikrobiologi 15.10.2015 Brita Pukstad Hudavdelingen, St.Olavs Hospital Gonoré Høstkonferansen i Mikrobiologi 15.10.2015 Brita Pukstad Hudavdelingen, St.Olavs Hospital 1 Agenda Undertegnede: Historikk Klinikk Litt diagnostikk Smitteoppsporing Kåre Bergh: Epidemiologi Utredning

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

Blod-hjerne-barrieren

Blod-hjerne-barrieren Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Kan en egen transporttjeneste i hjernen få legemidler mot Huntingtons sykdom dit

Detaljer

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009 Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009 Rapport Tid Torsdag 25.6.2009 kl. 07.00 Innhold Oppdatering av vår rapport av 28.4.2009 med drøfting av om ny influensa

Detaljer

Rapport om reiseråd 14. mai 2009

Rapport om reiseråd 14. mai 2009 Rapport om reiseråd 14. mai 2009 Rapport Tid Torsdag 14.5.2009 kl. 07.00 Innhold Råd om reiseråd, inkludert sammenlikning med gjeldende reiseråd fra enkelte andre land Sendt til Helsedirektoratet (beredskap@helsedirektoratet.no)

Detaljer

Jeg skulle vært død. Når kommer vaksinen mot hiv og aids? Barna som ingen vil ha Livsnyteren fra Meråker. Elton John: Nr. 3-2012 Kr. 39,-.

Jeg skulle vært død. Når kommer vaksinen mot hiv og aids? Barna som ingen vil ha Livsnyteren fra Meråker. Elton John: Nr. 3-2012 Kr. 39,-. POSITIV Nr. 3-2012 Kr. 39,-. Elton John: Jeg skulle vært død Når kommer vaksinen mot hiv og aids? Barna som ingen vil ha Livsnyteren fra Meråker RETURUKE 47 1 INTERPRESS NORGE foto: scanpix/sara De Boer/Retna

Detaljer

foreldreløse barn gå ned. Det gjør det ikke. Nå øker det drastisk. Og det er andelen som blir foreldreløse pga AIDS som øker.

foreldreløse barn gå ned. Det gjør det ikke. Nå øker det drastisk. Og det er andelen som blir foreldreløse pga AIDS som øker. FOREDRAG TRONETT-KONFERANSEN Marte Jürgensen Som konferansens yngste innleder er jeg ganske beæret, veldig ydmyk og aldri så lite nervøs for å stå her foran dere i dag. Min bakgrunn er som medisiner, men

Detaljer

Tuberkulosesamarbeid gjennom 15 år. Erfaringer og betraktninger i ettertid Landsforeningen for Hjerte og Lungesyke Torunn Hasler

Tuberkulosesamarbeid gjennom 15 år. Erfaringer og betraktninger i ettertid Landsforeningen for Hjerte og Lungesyke Torunn Hasler Tuberkulosesamarbeid gjennom 15 år Erfaringer og betraktninger i ettertid Landsforeningen for Hjerte og Lungesyke Torunn Hasler Barents Helsekonferanse 2011 samarbeid til gjensidig nytte 10-11 november

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Nynorsk

Fakta om hiv og aids. Nynorsk Fakta om hiv og aids Nynorsk Hiv og aids Aids er ein alvorleg sjukdom som sidan byrjinga av 1980-talet har spreidd seg over heile verda. Aids kjem av eit virus, hiv, som blir overført frå person til person

Detaljer

Fremme av menneskerettighetene til LHBT lesbiske, homofile, bifile og transpersoner

Fremme av menneskerettighetene til LHBT lesbiske, homofile, bifile og transpersoner Fremme av menneskerettighetene til LHBT lesbiske, homofile, bifile og transpersoner Veiledning for å systematisere og styrke utenriksstasjonenes arbeid med LHBT Seksuell orientering, kjønnsidentitet og

Detaljer

Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte

Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte Perinatalkurs Bodø, April 2014 Claus Klingenberg Barneavdelingen UNN Hepatitt B Ledende årsak til kronisk hepatitt, cirrhose, leversvikt og kreft i leveren i

Detaljer

NUMMER 3 2006 20. ÅRGANG. toronto-konferansen: time to deliver

NUMMER 3 2006 20. ÅRGANG. toronto-konferansen: time to deliver NUMMER 3 2006 20. ÅRGANG F O L K E H E L S E I N S T I T U T T E T toronto-konferansen: time to deliver Aids-info Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt Redaksjon: Per Kristian Svendsen, redaktør Ann

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Om tuberkulose i et globalt perspektiv

Om tuberkulose i et globalt perspektiv Om tuberkulose i et globalt perspektiv Seminar om tuberkulose, Markering av Verdens tuberkulosedag, Oslo 6.april 2016 Einar Heldal, Nasjonalt folkehelseinstitutt Innhold Hvorfor er TB-situasjonen globalt

Detaljer

Helseutvalget for homofile Besøksadresse: Kongens gate 12 Postadresse: p.b. 1004 Sentrum, 0104 Oslo tlf. 23 35 72 00 faks. 23 35 72 01 e-post:

Helseutvalget for homofile Besøksadresse: Kongens gate 12 Postadresse: p.b. 1004 Sentrum, 0104 Oslo tlf. 23 35 72 00 faks. 23 35 72 01 e-post: Helseutvalget for homofile Besøksadresse: Kongens gate 12 Postadresse: p.b. 1004 Sentrum, 0104 Oslo tlf. 23 35 72 00 faks. 23 35 72 01 e-post: oslo@helseutvalget.no www.helseutvalget.no INNHOLD 4 SEX MELLOM

Detaljer

Retningslinjer for hygiene og smittevern i kriminalomsorgen

Retningslinjer for hygiene og smittevern i kriminalomsorgen Retningslinjer for hygiene og smittevern i kriminalomsorgen Forord På bakgrunn av signaler fra tjenestemenn, vernetjeneste, og fra organisasjonene, har Justisdepartementet funnet at det er behov for å

Detaljer

Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune

Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune (Utarbeidet av kommuneoverlegen/smittevernlegen. Pr. 14. mai 2013) Innholdfortegnelse: Prosedyrebeskrivelse... 2 Tiltak... 3 Anbefalinger for bruk av

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og overvåking av antibiotikabruk på sykehjem

Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og overvåking av antibiotikabruk på sykehjem Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og overvåking av antibiotikabruk på sykehjem Stavanger 05.04.2011 Horst Bentele Rådgiver Nasjonalt Folkehelseinstituttet Disposisjon HAI i Norge Effekt av overvåkning

Detaljer

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25.

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. TBC Hva er tuberkulose? TB Tæring Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. November 2010 Tuberkulose fortsatt aktuelt? Rundt 9 millioner nye tilfeller med

Detaljer

Utvikling av nye vaksiner. Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Utvikling av nye vaksiner. Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Utvikling av nye vaksiner Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Utfordringer De vaksinene som er «lette å lage» har vi allerede De vaksinene det nå arbeides med, er vanskelige: Gjennomgått sykdom

Detaljer

Konsekvenser av rusmiddelbruk. Torgeir Gilje Lid Fastlege Eiganes legekontor Forsker Universitetet i Bergen og Korfor

Konsekvenser av rusmiddelbruk. Torgeir Gilje Lid Fastlege Eiganes legekontor Forsker Universitetet i Bergen og Korfor Konsekvenser av rusmiddelbruk Torgeir Gilje Lid Fastlege Eiganes legekontor Forsker Universitetet i Bergen og Korfor En helt tilfeldig tirsdag Mann, 35 år, startet lar for 3.gang Mann, 68 år, økende sosial

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

LNUs Informasjonskampanje på Nord/Sør-spørsmål 2010, Hiv = ingen forbrytelse! Manus til presentasjon av kampanjen:

LNUs Informasjonskampanje på Nord/Sør-spørsmål 2010, Hiv = ingen forbrytelse! Manus til presentasjon av kampanjen: Manus til presentasjon av kampanjen: 1 Kjære foredragsholder! Takk for at du tar del i kampanjen Hiv = ingen forbrytelse og for at du holder denne presentasjonen. Det er flott at du vil være med og spre

Detaljer

Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014

Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014 Høringssvar - forslag til endringer i blåreseptforskriften Legemiddelindustriforeningen

Detaljer

Seksuelt overførbare infeksjoner hos menn som har sex med menn

Seksuelt overførbare infeksjoner hos menn som har sex med menn BJØRN IVERSEN Seksuelt overførbare infeksjoner hos menn som har sex med menn Homoseksuelle menn har de samme somatiske plager og sykdommer som heteroseksuelle menn, som hjertesykdom, diabetes og astma.

Detaljer

BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter

BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Vaksinedagene 2014 2 Følger av at

Detaljer

Hensikten med et vaksinasjonsprogram

Hensikten med et vaksinasjonsprogram Hensikten med et vaksinasjonsprogram Individuell vaksinasjon versus samfunnsrettet vaksinasjonsprogram Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva skiller vaksinasjonsprogram fra annen vaksinering?

Detaljer

Oppfølging av asylsøkere med tuberkulose. Overlege PhD Ingunn Harstad

Oppfølging av asylsøkere med tuberkulose. Overlege PhD Ingunn Harstad Oppfølging av asylsøkere med tuberkulose Overlege PhD Ingunn Harstad Innhold Hva er tuberkulose? Forekomst Smitte Klinikk og behandling Bakgrunn for studien Metode Resultater Oppfølging av screeningfunn

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

utvikling Fattigdom og LIKEVERD OVER LANDEGRENSENE

utvikling Fattigdom og LIKEVERD OVER LANDEGRENSENE LIKEVERD OVER Fattigdom og utvikling Kompetanse og erfaring fra norske funksjonshemmedes organisasjoner og pasientorganisasjoner skal bidra til å sette fokus på og inkludere funksjonshemmede og tuberkulosebekjempelse

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune

Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune (Utarbeidet av kommuneoverlegen/smittevernlegen. Pr. 10. februar 2009) Innholdfortegnelse: Prosedyrebeskrivelse...2 Tiltak...3 Anbefalinger for bruk

Detaljer

Rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet?

Rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet? Rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet? Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2012 1 Arbeidsgruppe med mandat: Vurdere om

Detaljer

Reproduktive og seksuelle helse og rettigheter gir seg kroppslige uttrykk

Reproduktive og seksuelle helse og rettigheter gir seg kroppslige uttrykk Reproduktive og seksuelle helse og rettigheter gir seg kroppslige uttrykk Et utviklingsanliggende Et menneskerettighetsanliggende Et sensitivt og kontroversielt område Karl Evang-seminaret 18. oktober

Detaljer

Vellykket immunrespons og sikker bruk er dokumentert i studie med nasal vaksinering (nesedråper) av HIV vaksinen Vacc-4x sammen med Endocine

Vellykket immunrespons og sikker bruk er dokumentert i studie med nasal vaksinering (nesedråper) av HIV vaksinen Vacc-4x sammen med Endocine MeldingsID: 304913 Innsendt dato: 10.05.2012 08:31 UtstederID: Utsteder: Instrument: - Marked: Kategori: Informasjonspliktig: Lagringspliktig: Vedlegg: Tittel: Meldingstekst: BIONOR Bionor Pharma ASA XOSL

Detaljer

Stopp tuberkulosen! Kortversjon av LHLs strategi for global tuberkulosebekjempelse

Stopp tuberkulosen! Kortversjon av LHLs strategi for global tuberkulosebekjempelse Stopp tuberkulosen! Kortversjon av LHLs strategi for global tuberkulosebekjempelse Stopp tuberkulosen er LHLs strategi for global tuberkulosebekjempelse 1. Strategien er utarbeidet på bakgrunn av fakta

Detaljer

Vær oppmerksom på gapet

Vær oppmerksom på gapet Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. En helhetlig oppfølging: nye retningslinjer for behandling av HS En helhetlig oppfølging:

Detaljer

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Oslo, 22.06.15 Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Vi takker for muligheten for å komme med våre innspill

Detaljer