Kirkeblad for Øyer og Tretten. Nr. 1. Januar årgang

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kirkeblad for Øyer og Tretten. Nr. 1. Januar 2011. 64. årgang"

Transkript

1 Kirkeblad for Øyer og Tretten Nr. 1 Januar årgang

2 Redaktørens hjørne Kirkeblad for Øyer og Tretten Utgiver: Øyer og Tretten kirkelige råd Redaksjon: Ole Johs. Gillebo Tlf , Knut Mellemberg Tlf Kasserer: Jørn Haug Ekspedisjon og trykk: Dale-Gudbrands Trykkeri AS Gaver til bladet kan gis på bankkonto Leder for Øyer og Tretten kirkelige råd: Geir Korslund Telefon: Øyer kirkekontor: Adresse: Øyer kirkekontor, Tingbergv. 15, 2636 Øyer. Telefon: Telefax: E-post: Kontortid: Mandag fredag kl Sogneprest Øyvind Sagedal: Kontor: Mobil: E-post: Kirkeverge Berit Sundli: Kontor: Mobil: E-post: Kantor Kari Irene Lien: Kontor: Mobil: E-post: Kirketjener (Øyer/Tretten) Morten Brendløkken: Mobil: E-post: Kirkene: Øyer: Ingen telefon Tretten: Ingen telefon Hjemmesider på Internett: Hjemmesidene blir kontinuerlig oppdatert med hensyn til aktiviteter i menighetene. Neste ordinære nummer kommer ca. 1. april Frist for innlevering av stoff er 15. mars Det er fint om stoff som sendes inn kan sendes på e-post til: eller på en diskett. Men selvsagt kan også maskin- eller håndskrevne manus leveres. Kjære lesere! Godt nytt år til dere alle. Jeg har sagt mange ganger: Jula er minnenes tid, det er en høytid med mye glede og mye vemod! I min barndom og mye senere også, var 1. juledag en høytidsdag der det skulle være lite aktivitet, det var kanskje en kunne våge seg til å prøve julegaven, f,eks, nye ski. Ellers var 1. eller 2. juledag den store kirkedagen. Nå er det julekvelden som har blitt den store kirkedagen, med fulle kirker. Det er med jula som mangt annet, tradisjonene forandrer seg. Nytt år nye utfordringer. Kirkelig råd inviterte alle frivillige i kirkens tjeneste til fest 20.dag jul:en fin gest som bør bli tradisjon. Det utføres utrolig mye frivillighet på mange områder, og jeg har ved flere anledninger sagt at uten frivillighet stopper Norge. For svært mange er frivillig innsats verdifullt og givende, og hvis en attpå kan bidra med noe til fellesskapet så er det dobbel uttelling. Vi som steller med Klokkeklang får mange positive tilbakemeldinger, og takk for det! Det er mange som setter pris på mangfaldet, det er noe å lese for enhver smak. Slik også denne gangen. Vi takker for bidrag til felles glede! Lykke til med lesingen! Ved flytting vennligst husk å melde fra om den nye adressen! Etter hver utsendelse får vi i retur eksemplarer hvor Posten har kryssa av for Flytta.Hvis noen ikke ønsker å få Klokkeklang lenger, så vennligst si fra. Bruk vår e-postadresse eller postadressa Klokkeklang, 2636 Øyer. Forsidebildet: Magnus R. Torgersen. KIRKENS SOS: Tlf DØGNÅPENT Prestenes beredskapstelefon tlf: Hverdager fra kl til kl neste dag. Fredager fra kl til kl påfølgende mandag. 2

3 Kongens nyttårstale 2010 Bli større! oppfordret forfatteren Tomas Espedal i et intervju i sommer. Bli større som menneske! Dette tenker jeg på i kveld når vi går over i et nytt år. Det å vokse som menneske tror jeg blant annet handler om å tørre å ta utfordringer, å stå for det vi tror på. Ved å stå ved våre valg og meninger blir vi helere og tryggere. Min erfaring er at vi sjelden angrer på det vi må presse oss litt for å tørre. Det er ofte det vi ikke gjorde, vi angrer på. Etter hvert som jeg blir eldre, har jeg blitt mindre engstelig for reaksjonene på mine valg og handlinger. Vi må kunne se oss i speilet om morgenen og si at vi prøver å være det beste av oss selv. Jeg er så heldig å få treffe mange mennesker som gjør dypt inntrykk på meg i ulike sammenhenger. Også dette året har jeg møtt mennesker som bruker sin tid på å gjøre en innsats for andre. Vi kaller dem ofte ildsjeler. Jeg treffer dem på medaljemottakelser her på Slottet, på fylkesturer, på besøk rundt i landet og på audienser. De fyller en uerstattelig plass i lokalmiljøet en plass som er avhengig av bankende hjerter. Den brede deltakelsen i frivillig aktivitet er noe av det fineste med det norske samfunnet. Ett eksempel er skoleelevenes egen humanitæraksjon Operasjon Dagsverk. Gjennom 45 år har ungdom engasjert seg for andre unge i fattige land. Ofte vurderes samfunnets utfordringer i en økonomisk målestokk: Hva vil eldrebølgen koste i kroner og øre? Hvor dyrt vil frafall i skolen bli i lengden? Hva er prislappen på en god narkotikapolitikk? Og hva er kostnaden ved at så mange står utenfor arbeidslivet? Det er forståelig at disse spørsmålene stilles men det er vel så viktig å snu på det og spørre: Hva går vi glipp av som samfunn når mennesker ikke får brukt sine ressurser? Bak de store tallene handler det om utfordringer i enkeltmenneskers liv. Vi må ikke plassere hverandre i grupper på en måte som fremmedgjør oss eller utvisker vår egenart. Setter vi prislapp på mennesker, fratar vi hverandre verdi, da gjør vi hverandre mindre. I høst har det vært spesiell fokus på verdighet, gjennom Global Dignity Day, som Kronprinsen var med og arrangerte ved videregående skoler i alle landets fylker. En jente i Lier sa det slik: «Noe godt finnes i alle. Verdighet finnes i alle.» Hun hadde forstått noe enkelt, men helt sentralt. En gutt innrømmet at han hadde brukt ordet «homse» som skjellsord men angret og ba alle homofile på skolen om unnskyldning da en av klassekameratene reagerte og sa han selv var homofil. En selger av gatemagasinet =Oslo fortalte meg hvordan det hadde styrket hans verdighet å selge blader i stedet for å tigge. Å kunne si «vær så god» ikke bare «takk» med bøyd nakke. Dette er historier om å bli større. I et samfunn kan enkeltmenneskers verdighet ofte bli satt på prøve. Dette kan hvem som helst komme til å oppleve i løpet av livet. På svært kort tid kan vi gå fra å ha til å miste og bli satt på sidelinjen. Sykdom eller en livskrise kan gjøre oss helt eller delvis arbeidsuføre. Jeg tror alle kan sette seg inn i hvor vanskelig det er å bli sett bare for en liten del av alt man er som menneske. En mann fra Afghanistan kan ha hatt god jobb, posisjon og et rikt sosialt liv i hjemlandet. Så kommer han til Norge som asylsøker og er plutselig en fremmed uten språk, uten jobb, med få muligheter til å bidra. Da er det lett å begynne å tenke små tanker om seg selv. Hvert eneste menneske har ressurser som kan brukes i fellesskapet vårt uavhengig av nasjonalitet, helsetilstand, livserfaring, alder og sosiale forhold. Vi må bare hjelpe hverandre til å se dem, og legge til rette for å ta dem i bruk. En ressurs jeg håper arbeidsgivere i økende grad vet å verdsette, er den flerkulturelle kompetansen som mange i landet vårt besitter. Norsk ungdom født av foreldre med annen kulturell bakgrunn har en erfaring og en innsikt som blir stadig viktigere for oss i en mindre verden. Vårt aller største ansvar gjelder barna. Også dette året har vi blitt opprørt over historier om barn som har det vondt fordi voksne ikke klarer 3

4 å ta vare på dem. Dette er oversette barn. Selv i Norge blir barn født inn i svært forskjellige forhold. Akkurat dét er vanskelig å påvirke. Men det vi kan gjøre noe med, er å gi dem likere muligheter. Av og til er den ene helt avgjørende i et barns liv: En lærer, en nabo, en fotballtrener, en helsesøster. Vi kan alle være den ene. Vi må tørre å bry oss og heller tåle å bli beskyldt for å blande oss. Mange av dem som i dag sliter med rusproblemer har opplevd å bli oversett eller misbrukt som barn. Skolen kan være en livsviktig instans på veien. Derfor er det alvorlig når unge ikke fullfører skolegangen. Da mister de både sikkerhetsnett og fremtidsmuligheter og blir dermed ekstra sårbare. Vi må gi barn og unge trygghet så de kan vokse opp med tro på seg selv. Vil vi vokse som mennesker, må vi bry oss utover våre egne nære anliggender. Vi er nordmenn, samtidig er vi verdensborgere som lever i et globalt fellesskap. I år har vi markert at det var hundre år siden Bjørnstjerne Bjørnson døde. Han maktet å se utover sin egen nasjonalitet, og engasjerte seg for mennesker utenfor landets grenser. Det gjorde inntrykk under statsbesøket til Slovakia i høst å oppleve hvor verdsatt Bjørnson fremdeles er etter sin innsats for å forsvare det slovakiske folks språk og kultur. Med dagens informasjonsstrøm stilles det enda større krav til vårt vedvarende engasjement enn på Bjørnsons tid. Det er altfor lett å glemme når medias søkelys slukner. Flomkatastrofen i Pakistan og jordskjelvet i Haiti er eksempler på dette. Men for dem som er rammet, vil katastrofene prege liv og samfunn i mange år fremover. Flere tusen nordmenn er til enhver tid engasjert ute i internasjonal tjeneste. Jeg vil i kveld spesielt hilse norske kvinner og menn som arbeider for fred, stabilitet og utvikling i Forsvaret, utenrikstjenesten og i humanitære organisasjoner. Det er stort å gi avkall på hjemlig trygghet og velge den risiko det innebærer å tjenestegjøre i et konfliktområde. Mine tanker er også hos alle her hjemme som savner dem der ute. Og hos dem som sørger etter å ha mistet en av sine kjære. Ingen kan råde over liv og død. Men vi kan verne og beskytte. I Naturmangfoldåret 2010 har det vært fokus på bevaring av klodens artsmangfold. Dette er også et område hvor dét å vurdere verdien i en økonomisk målestokk kommer til kort. Vi har et ansvar for alt levende, og det krever stor klokskap å forvalte naturressursene på en god måte. Indianerhøvdingen François Paulette i Canada uttrykte det slik: «Moder jord trenger deres hjelp nå.» Jeg tror vår egen trygghet kan bety andres frihet. Står vi støtt i oss selv, trues vi ikke så lett av andre selv om de er forskjellige fra oss. Da Dronningen og jeg ved begynnelsen av vår gjerning valgte signing i Nidarosdomen, var det fordi vi kjente behov for hente støtte og kraft fra vårt grunnfeste når et så stort valg skulle tas. Det ga en egen forankring. Når en finner sitt eget feste, er det enklere å møte andre der de står. Det er en stadig utfordring for oss som samfunn og enkeltmennesker å leve med forskjeller og verdsette det som berikelse. På en måte kan familien betraktes som et minisamfunn. Helt fra vi er små lærer vi, gjennom familien, å leve med ulikhet. Av og til i konflikt men også i kjærlighet fordi vi er knyttet sammen med spesielle bånd og trenger hverandre på tross av alle forskjeller. Denne erfaringen kan vi også ta med oss inn i andre sammenhenger. Vi er avhengig av meningsbrytning og offentlig debatt for å vokse som samfunn. Derfor er det farlig når ekstreme strømninger ikke kommer klart til uttrykk hvor de kan imøtegås i åpenhet. I Norge skal frihet og likeverd gjelde for alle. Ingen skal kunne skremmes til taushet. Filosofen og biskopen Aurelius Augustin, som levde på 400-tallet, skrev noe veldig klokt: «Fasthet i det sentrale, frihet i det perifere, kjærlighet i alt.» Kanskje vi skulle prøve å møte hverandre med denne rausheten og se på hva som faktisk er det sentrale, og hva som er det perifere rett og slett hva som er stort og hva som er smått. Alle nasjoner, kulturer og religioner har uttrykk for nestekjærlighet. Og alle har en forståelse av hva verdighet betyr. Dette er sentralt, og det forener oss. Hva om vi møttes i spørsmålet: Hva kan jeg gjøre for at du skal ha det best mulig? Jeg ønsker at vi kan se hverandre i det nye året. Være til stede for hverandre. Vi kjenner alle livets sårbarhet. Vi vet at det veksler mellom lys og mørke, mellom glede og sorg, fortvilelse og håp. I denne helheten kan vi våge å møte hverandre; I et rom som er raust og hvor egen trygghet betyr andres frihet. Vi skal handle modig og gjøre det vi tror er rett. Da vokser vi som mennesker. Da vokser vi som nasjon. Jeg ønsker alle et godt nytt år! 4

5 Nyttårstanker... I det nye året som ligg før oss kan vi gjøre mang en dag til mange fine, lyse stunder når vi med andre er i lag. Hver og en kan sprede glede i denne brutale stygge verd. La vi gi av det gode i oss det som vokste fram i unge år. Om vi kunne meir og spre av dette større glede selv du får. Det er få som gjer deg meir leit i verda enn det du gjer i mot deg selv. Det er den gamle morallære Fra ætt til ætt, hver dag og kveld. så ta i akt den gamle læra, som du ikke tror på når du er ung. Først når du kan voksen væra så blir det sant,det han far fortalte en gang. Mange fine ord er tolka av den store dikterhand: Bjørnson, Ibsen, mange andre, alt det fine de tryllet fram. Mangt er sagt og mer vil sies; La vi minnes han som sa: Den største gleda du kan ha det er å gjøre andre glad. Alfred Kråbøl 5

6 Tidens salme "No stig vår song" Salmebokforslaget Salmebok 2008 Av Kari Irene Lien Kantor Denne gongen har eg valgt ei salme frå salmebokforslaget Salmebok Salma heiter «No stig vår song» og teksta er skreven av Edvard Hoem, melodien av Håkon Berge. Etter å ha tenkt lenge på kva for ei salme som skulle vera med denne gongen, dukka brått «No stig vår song» opp. Dette er ei god, ny salme. Vi syng den ofte på Morgonsang i Øyer kyrkje. Den har i seg: Lovsang: «No stig vår song»; og det er vår song, fellesskapet, som vi er ein del av. Takk: «vår takk til Gud» takk for det som møter oss av både godt og vondt. For storm og frost, og vårens tid, for alt som gror. For barndommen, og for døden. For menneska rundt oss. For heile skaparverket. Bønn: «La rettferd fylle tusen år», bøna her femner våre barn i andre strofe og døden med evighetperspektivet i siste strofe. Vedkjenning: «No stig vår song, vår takk til Gud for denne gode verd», Denne salma har ei klar adresse, lovsangen, takken og bøna går til Gud. Komponisten og dirigenten Håkon Berge har skreve melodien. Han vart fødd 22. april 1954 i Stavanger. Han har studert komposisjon ved Norges Musikkhøgskole, med diplomeksamen i Berge er best kjend for sitt arbeid med scenemusikk. Edvard Hoem treng vel ingen nærare presentasjon i Øyer, sidan mor hans kjem herifrå. Han er fødd i Fræna i Denne salma skreiv han for Oslo Domkirke til Kong Haralds 70-årsdag 21. februar Vi er takksame for slike gode salmer, det gjeld både tekst og melodi. 6

7 Vinternatt Stille-stille snøen daler i frå skyen ned den laver, legg seg over jorda ned. Dekker kvist og tre og greiner i vinternatt med stille fred. Skyer revner, himlen klårner, månen lyser-stjerner stråler, små krystaller klart. Isblå frostrøyk-damper-stiger opp fra elveos og bekkefar. Vinternatta gryr mot dag, Morgonsol flyt over høydedrag, over nut og slakke lier, gullkorn blinker over alt, over drivkvitt eventyrland. Kristian Kvardal (I Klokkeklang i mars 1980) ØYER UNGDOMSLAGS LEIKARRING 1942 Frå venstre: Janna Høvren, Trygve Bergset, Johanne Rybakken, Kolbjørn Floberghagen, Elisabet Dal, Albert Kolbustuen, Liv Sundby, Ola O.Sletten, Solveig Lindstad, Stener Johnsgård, Gunvor Basberg, Sverre Pettersen, Gerd Myhren, Arve Nymoen, Margit Lindstad, Ole Kolbu, Olaug Myhren, Sverre Åsmundstad. (Fotografiet er utlånt av Arne Sletten.) 7

8 Nytt fra Øyer og Tretten kirkelige råd Kirkelig råd hadde møte , og fattet følgende vedtak: Sak 42/2010 Valg av leder og nesteleder i ØTKR 2011 Vedtak Geir Korslund ble gjenvalgt som leder og Kristian Tande ble gjenvalgt som nestleder ved aklamasjon. Begge takket for tilliten Sak 43/2010 Budsjett Driftsbudsjett 2011 skal drøftes på første møte i Kirkevergen la fram forslag til budsjett for utvalgene. Det ble drøftet i møtet. Det arbeides svært godt i alle utvalg, og rådet ønsker at denne aktiviteten skal videreføres i Vedtak Budsjett for utvalgene ble vedtatt. Tilskudd til utvalgene skal dekkes av fond Øyer og Tretten menigheter Sak 44/2010 Tilsyn Kapellet Tretten og salen Prestegården Kirkeverter 2011 Svein Ørslien i Øyer og Øystein Svendsen på Tretten har sagt ja til denne oppgaven. Liste over kirkeverter fram til mars 2011 ble delt ut. Må sendes ut til alle snarest. Sak 45/2010 Kirkegårdsvedtekter Vedtektene har vært drøftet i rådsmøte og på Menighetsmøte i Øyer og Tretten. Legges fram for godkjenning i rådet før endelig godkjenning i bispedømmerådet Vedtak: Vedtekter for Øyer kirkegård, Tretten kirkegård og Bruvin gravlund vedtas Sak 46/2011 Konfirmasjon 2011 Det er svært store kull i begge sokn. For at flest mulig av gjestene skal komme til kirke, må vi finne en løsning på hvordan vi skal avvikle konfirmasjonsgudstjenestene. Vedtak: På Tretten blir det konfirmasjon som planlagt, søndag den 4. September kl 10 og 12. I Øyer blir det konfirmasjon lørdag den 10. September kl 13 og søndag den 11. September kl 11 og 13. Konfirmantene tilskrives snarest for å velge hvilken gudstjeneste de ønsker. Fra 2012 vil konfirmasjon i Øyer og Tretten bli ei uke senere enn i år. Sak 47/2010 Fest for frivillige Fest for frivillige blir i prestegårdsalen torsdag den 13.januar kl Sak Møtedatoer 2011 Møteplanen er veiledende og kan fravikes når spesielle hensyn tilsier det Vedtak: Følgende datoer for rådsmøte i ØTKR vår 2011: Tirsdag 25. januar Tirsdag 22. februar Tirsdag 29. mars Tirsdag 31. mai Tirsdag 14. juni Vedtekter for Øyer kirkegård, Tretten kirkegård og Bruvin gravlund Vedtatt av Øyer og Tretten kirkelige råd , og godkjent av Hamar bispedømmeråd Grunnlaget for disse vedtekter er gravferdsloven og forskrift til denne loven. Kirkelig fellesråd har avgjørelsesmyndighet etter forskriften. Denne myndighet kan delegeres til daglig leder av fellesrådets virksomhet, som i Øyer er kirkevergen. I vedtektene er det kirkelige fellesråd og daglig leder/kirkevergen kalt kirkegårdsmyndighetene. 8

9 NYTT FRA TROSOPPLÆRINGSUTVALGET. Tradisjonen tro ble det arrangert samling for 4-åringene i forbindelse med utdeling av Barnas kirkebok. Det ble tilsammen 3 samlinger, der 4-åringene fikk høre juleevangeliet av Øyvind, sunget julesanger og laget fine figurer av bl.a. Josef og Maria.Bøkene ble delt ut på familiegudstjenester i Tretten den 28. november og i Øyer den 5. desember Vi er veldig fornøyd med oppmøtet i år, og håper at alle, både 4-åringer og foreldre, var fornøyd med arrangementene. Elise Solberg Løvlund I oktober 2010 ble det delt ut Bibler til 5. klassingene både i Øyer og Tretten sogn. Her de som møtte opp i Øyer kirke og fikk bibler. 4-åringer samlet i Prestegarden. Gravplan. Kirkegård/gravlund inndeles i gravfelt og enkeltgraver. Hver grav skal ha sitt eget nummer. Gravene skal kunne måles ut fra målemerker. Det skal foreligge gravplan i målestokk 1:100. Planen skal vise hver enkelt grav med nummer og gi opplysninger om hvem som er gravlagt i vedkommende grav. Gravlegging Kirkegårdsmyndighetene fastsetter tidspunktet for den enkelte gravlegging. Fri grav og feste av grav Alle som bor i kommunen når de dør, har rett til fri grav. En fri grav kan ikke belegges med festeavgift i fredningstiden. Fredningstiden for graver er 20 år. Ved gravlegging av askeurne i dette tidsrom, regnes ny fri gravperiode fra siste gravlegging. Den som er ansvarlig for en fri grav skal gis anledning til å feste graven ved fredningstidens utløp. Feste av gravsted Kistegraver kan festes sammen som ett gravsted slik at det reserveres grav til ektefelle/samboer eller annen nær slektning. Feste av gravsted kan bare skje i forbindelse med dødsfall. Den grav som tas i bruk først i et gravsted, er fri grav i fredningstiden. Neste grav som tas i bruk i gravstedet, er festet grav som det betales avgift for. Festeren har rett til å bestemme hvem som skal gravlegges i gravstedet. Når festeren dør, skal dødsboet gi melding til kirkegårdsmyndighetene om hvem festet ønskes overført til. Anonym grav Anonym grav er en grav som ikke har noen ansvarlig, og hvor gravens plassering bare er kjent for kirkegårdsmyndighetene. Gravregister I tillegg til gravplan skal det for hver kirkegård/ gravlund foreligge et kronologisk register over alle gravlagte. Registeret skal vise når og hvor de 9

10 er gravlagt, hvem som er fester eller ansvarlig for frigrav, hvilke graver som er festet sammen og når feste utgår. Merking av grav På fri grav som ikke er anonym grav, og på festet grav og gravsted kan det plasseres gravminne. Gravminne er et minnesmerke med navn og data på den gravlagte. Det skal som regel bare være ett gravminne på hvert gravsted. Fester av grav eller ansvarlig for fri grav er eier av vedkommende gravminne. Eieren skal besørge fjerning av gravminne fra grav som ikke festes. Dersom kirkegårdsmyndighetene fjerner gravminne, skal navn og data tas bort. Gravminne Tekst, fotografi, dekor og symbolbruk på gravminne skal være sømmelig. Det navn som settes på skal være identisk med navnet på den som er gravlagt. Til gravminne og fast tilbehør kan bare anvendes materialer som er bestandige og lite vedlikeholdskrevende. Det skal tåle de påkjenninger det utsettes for av klimaet og ved vanlig drift og vedlikehold av kirkegården. Gravminne skal ikke være høyere enn 150 cm, bredere enn 85 cm og tykkere enn 60 cm. På graver mindre enn 2,4 x 1,2 m skal gravminne ikke være høyere enn 80 cm og bredere enn 75 cm. Godkjenning og sikring av gravminne Kirkegårdsmyndighetene skal godkjenne gravminne og fundament før det settes opp. Gravminne skal monteres på anvist plass. Stående gravminne i stein skal festes til fundament i stein med to 15 cm og 12 mm tykke syrefaste bolter. Ansvar for gravminne Eieren er ansvarlig for at gravminne ikke er i forfall, til sjenanse eller til fare for dem som ferdes på kirkegården/gravlunden. Når kirkegårdsmyndighetene finner det nødvendig, skal eieren varsles med pålegg om å bringe gravminnet i samsvar med de krav som er stilt i forskrift og vedtekter. Dersom eieren unnlater å etterkomme slikt pålegg eller det er uvisst hvor eieren befinner seg, kan kirkegårdsmyndighetene iverksette tiltak som er nødvendig for å bringe gravminnet i orden, herunder fjerne gravminnet. Beplantning på grav Kirkegårdsmyndighetene vil sørge for at graven blir planert og tilsådd med gras. Foran gravminnet er det anledning til å opparbeide et plantefelt i høyde med bakken omkring. Det må ikke være bredere enn gravminnets bredde, og skal ikke stikke lenger fram enn 60 cm målt fra gravminnets bakkant. Det er ikke anledning til å ramme inn plantefeltet. Det kan heller ikke plantes vekster som overstiger gravminnets høyde eller går ut over plantefeltet. Plantefelt som ikke vedlikeholdes, vil bli tilsådd med gras. Orden og verdighet Kirkegård og gravlund skal holdes i hevd og forvaltes med den orden og verdighet som dens egenart tilsier. Opphold, ferdsel, arbeid og andre handlinger på kirkegård/gravlund skal skje på en sømmelig og minst mulig støyende måte, slik at det ikke virker støtende på noen. Besøkende skal så vidt mulig ferdes gående. Hunder skal føres i bånd. Kirkegårdsmyndighetene er ikke ansvarlig for skader på graver eller gravutstyr, med mindre skaden skyldes uaktsomhet fra kirkegårdens/gravlundens betjening. 10

11 Fest for frivillige Kirkelig råd inviterte alle frivillige i kirkens tjeneste til fest i Prestegardssalen 20.dag jul, 13.januar, Det møtte opp ca. 60 personer til en hyggelig kveld. Kirkevergen ledet hele seansen, det var presentasjon av de forskjellige utvalgene, og særlig oppmerksomhet fikk Gerd Hausstatter etter lang tjeneste som klokker, og mange flere gjøremål innen kirken. Hun fikk overrakt en lanternelykt som heder. Kveldens overraskelse var da H.C.Andersen i Morten Jostads skikkelse ankom. Han leste, fortalte, H.C.Andersens eventyr på en fortryllende måte. Etter at han leste begynnelsen og slutten på Piken med svovelstikkene og bandt dette sammen med piken som søkte ly i en liten by i det kolde nord. (Dette var dagen etter at Maria Ameli ble pågrepet i Lillehammer), ble det en fortettet stemming, det var hauggende stille i salen. Det var servering, praten gikk livlig, og etter at Herman Kvarving gjorde noen personlige betraktninger om frivillighetsarbeid ble kvelden avslutta med gang rundt juletreet. En stor takk til kirkelig råd som på denne måten viste takknemlighet for all frivillig innsats! Red. Deler av festlyden. Gerd Hausstätter med erkjentlighetsgave. Prosten og fruen koste seg. Øyvind Sagedal koste seg også. 11

12 Litt av hvert Redigert av Leiv Tore Briseid Gir håndslag til katolsk innsats. Kulturminister Anniken Huitfeldt gir en liten nyttårsgave til norske katolikkers innsats for arbeidsinnvandrere. De gjør faktisk en veldig viktig jobb for velferdsstaten sier kulturministeren. Huitfeldt har som statsråd ansvar for hele livssynsektoren. Det er fra slike budsjettposter hun nå bevilger Kr ril den katolske kirkes innsats i et ikke fullt så kjent hjørne av det norske velferdssamfunn. (Fra avisen Vårt Land ). Ny misjonskirke til 22 millioner. Like før jul ble den nye Froland misjonskirke ved Arendal tatt i bruk. Kirkebygget som tilhører Det norske Misjonsforbund (Frimisjonen) er på 1650 kvadratmeter og har kostet 22 millioner kroner. I tillegg kommer betydelige dugnadstimer fra folk i menigheten. Kirkens pastor Svein Egil Fikstvedt forteller at menigheten rett og slett vokste ut av den gamle kirken. Nå starter menigheten med ekteskapskurs, tilbud til barn etter skoletid, formiddagskafe og et nytt kor. Menigheten teller rundt 250 medlemmer. (Fra Vårt Land ). Københavnkirker i faresonen. Om lag 20 av kirkene i København kan bli helt eller delvis stengt av økonomiske grunner. Dette er en konsekvens av at folkekirken må gjennomføre enda en sparerunde skriver Kristelig Dagblad i København. Ti kirker ble allerede i 2007 ført opp på listen over dem som kan bli stengt, mens ti nye kom til før jul. Samtidig kan stengte kirker bli barnehager og kulturhus. En barneboom i Danmarks hovedstad har ført til akutt mangel på lokaler. En rekke politikere går inn for å kjøpe kirker som blir til overs når kirken skal spare penger. (Fra Kristelig Dagblad ). Tillater instrument i kirken. Et kirkesamfunn i Skottland nærmere bestemt Den skotske frikirke,har med knapt flertall åpnet for å ta i bruk instrument under gudstjenesten. Til nå har det bare vært tillat med unison sang. Den skotske frikirke som er en del av de reformerte kirkesamfunnene i Europa har med dette brutt med en mer enn hundreårig tradisjon. Vedtaket ble først gjort etter to dagers debatt i Edinburgh. (Fra Vårt Land ). Vil stanse ID kort med tallet 666. Den gresk ortodokse kirke i Hellas vil forhindre at nye ID kort blir utstyrt med dyrets merke. De nye greske ID kortene skal lanseres i løpet av 2011 og kirken har fått mye oppmerksomhet for sin motstand mot det før nevnte tall. Tallet er ned gjennom kirkehistorien med bakgrunn i skriftet Johannes Åpenbaring i Bibelen blitt tolket som symbolet for antikrist. Identitetskortene må på ingen måte inneholde tallet 666 verken synlig eller usynlig, sier den gresk ortodokse synode i en uttalelse. (Fra Vårt Land ). Leser bibelhistorier på TV. I Tyrkia er få bibelhistorie bøker for barn tilgjengelig. Nå blir imidlertid bibelhistorien lest gjennom fjernsynsskjermen. Programmet heter Bedtime Stories. Serien som blir sendt av en privat fjernsynskanal har i mange år sendt programmet på arabisk. Nå er det også blitt tilrettelagt for tyrkiske barn. Programverten som er tyrkisk leser fortellinger for barn fulgt av billedillustrasjoner. Programmet vil gi noe som barna kan anvende i sine liv når de vokser og blir eldre, håper de som lager programmene. (Fra bladet: Nytt fra bibelen ). Arverekord i Norsk Luthersk Misjonssamband ser ut til å bli et rekordår når det gjelder testamentariske gaver sier Jens Noraberg i Norsk Luthersk Misjonssambands avdeling for arveoppgjør. Ved utgangen av november hadde det kommet inn 22 millioner kroner og et par oppgjør på totalt tre millioner kroner var ved nyttår like om hjørnet. Så i alt blir sluttsummen om lag 25 millioner kroner. (Fra misjonsbladet Utsyn ). 12

13 MER Litt av hvert Redigert av Ole J. Gillebo TAKSTEIN TIL KIRKER. På sørdalssida i GD for kan vi lese at Vingrom kirke skal få helt nytt skifertak, kinesisk sådan slik som både Mesnalia og Øyer kirker for lengst har fått, står det. Øyer kirke fikk høsten 2009 skifta deler av taket med skifer fra Kina, og sist sommer fikk Mesnalia kirke nytt tak. I begge tilfellene, og også Vingrom kirke, er det Gudbrandsdal Steinindustri som leverer steinen. Firmaet har levert takstein til Nordberg kirke i Oslo, og skal levere til Stange kirke. Steinen leveres fra Kina etter beskrivelse fra Gudbrandsdal Steinindustri. Daglig leder ved Gudbrandsdal Steinindustri, Knut Åmot, forteller at steinen er Sintef-testa og tilfredsstiller de norske kvalitetskravene og vel så det. Steinen som ble tatt av Øyer kirke høsten 2009 ligger på paller sør for uthuset ved kirken. På menighetsmøte 8. april 2010 ble det opplyst at steinen skulle selges. KNUT KVIDALAND, tidligere sokneprest i Sør-Fron, blir ny ambulerende sjømannsprest med ansvar for Nord-Afrika, Midt-Østen og Sør-Asia. For tiden er han sjømannsprest/kommunikasjons- og kulturrådgiver ved Sjømannskirken I Rotterdam. (Fra Bud & Hilsen, Sjømannskirkens organ) FJELLALTER er vel et nytt begrep! I Kyrkjeblad for Sel og Heidal, nr, 4/2010, kan vi lese at Høvringen fjellalter ble vigslet 30. sember 2010 av Solveig Fiske. arkitekt og utformer, Paul Brun har forvandlet et gammelt skiferbrudd til et unikt og spesielt kirkerom. Han har for det meste brukt skifer, og alteret med døpefont er et kunstverk i seg selv, heter det bl.a.i kirkebladet. Bakgrunnen er følgende. I 1975 fikk Nord-Sel et gavebrev, en panteobligasjon, av daværende prost Nils Berg pålydende kr.midlene skulle danne grunnlaget for et grunnfond til fjellkirke på Høvringen. Saken har versert i mange år, men menighetsrådene i tur og orden kom ikke fram til noen plan som kunne finansiere ei fjellkirke. Derfor ble det i 2008 søkt om omdisponering til å gjelde et friluftsalter, og omdisponeringen ble godkjent av den/de myndigheter som har med slikt, P.s. Jeg har et godt minne etter prost Nils Berg, det vil jeg fortelle om en annen gang! NY ORGANIST I VÅGÅ I Kyrkjeblad for Nord-Fron (julenummeret) kan vi lese at organist Kristin Brækken etter 4 år i Nord- Fron sier takk for seg. Hun har tatt imot tilsvarende stilling i Vågå. Det er tydeligvis ingen dramatikk i dette skiftet. Grunnen er ganske enkel at ho får stuttere arbeidsveg. Familien er nemlig busett på Lesja. NY ORGANIST OGSÅ I SØR-FRON. I en orientering i Sør-Fron menighetsblad (julenummeret (2010) orienterer soknrådslederen Kari Gryttingslien om organistsituasjonen i Sør-Fron. Kjell Inge Midtskogen har sagt opp stillinga med fratredelse 31. oktober, etter eget ønske, da han begynte i ny jobb, heter det bla. i orienteringen. Stillingen ble utlyst med søknadsfrist 7. desember. Som mange lesere sikkert husker var det en del støy rundt organiststillingen i Sør-Fron i fjor, med flere oppslag i lokalpressen har vært et vanskelig år både for oss som har jobbet i kirka, men også for menigheten vår som vi skal tjene, heter det bl.a i soknerådlederens orienteering. 13

14 Vi forsetter her å gjengi noen av de artiklene Per Rusten skrev i Klokkeklang på 1970-tallet og i TØMMERHOGSTEN Det spurtes fort i grenda når blinkeren hadde vært ute og reist. Der og der skulle det hogges tommer. Det var mange i bygda som var avhengige av å få seg tak i noe tømmerhogst til vinteren. Ikke alle var se heldige som Kåjen, Smerud'n og Strømsjorden som hadde årsikkert og fast arbeide med tømmerhogst og kjøring åt Solheima. Mange av gardan på solsida har skog i baklia. Som oftest ble nok hogsten satt bort til bakliværingene. Sjeldnere kjøringen. Innerst på K ølen måtte hogsten begynne tidlig om høsten, mens det ennå var bart. Tømmeret her måtte kjøres sammen i hauger, lunner, før snøen kom. Til lunninga på barføre ble det brukt skåkler. Mens det ennå var mørkt drog hoggerne til skogs Mye arbeid kunne gjøres før det ble lyst om morgnene' og etter at det ble skumt om kveldene. Det behøvdes ikke fullt dagslys for å barke barke trærne nedentil mens de sto på rot. Redskapen Det første jeg husker var det bare øksa som var brukt når treet skulle felles, kappes og harkes. Enkelte hadde 2-manns sag (stokksag). Senere kom enmanns-svansen og bågå-saqa. Sagene gikk som oftest bra mens de var nye. Sagblada måtte vedlikeholdes ved filing og vigging. Det skortet ofte på kyndighet til å klare dette tilfredsstillende. Sagene ble derfor ofte brukt først og fremst bare til kapping av trærne. Bågåsaga og grindsaga med snørestramming på toppen ble også brukt til vedsaginga ved skålen. Øksa ble lenge brukt til fellinga av trærne. Trærne ble «skårå» ned. Øksa ble også brukt til kvistinga og barkinga Øksa skulle være stor og tung. Da tok den godt for hogg. Tømmernaveren var med. Alle stokker måtte ha hull i toppen for at tømmerkjøreren med tømmerlekkjet skulle få tømmervendinga sammen. Jeg husker også såvidt at ei smalere oks. kjøreoksa.varbrukttilå lage topphuilet med. En vinter spurtes det nytt. Han Sigurd og han Johan på Solheimsbutikka hadde tått heim noe som kaltes for barkespade. Det var ingen av de gamle hoggerne som trodde at den kunne hamle opp med øksa ti! å barke trærne med. En av de yngre tømmerhoggerne i baklia gikk likevel til den store innvestering det var å kjøpe seg en barkespade. Han lærte seg fort til a bruke den. Han kommenterte en stund etter barkespaden omtrent slik: «Detta æ frakt teil redskap.men du veit at detta kjem itte teill å gå det. Det vil itte bli arbe åt foik om aille temmerhauggeran skulte finne på å kjøpe seg barkespade. Det æ heilt sikkert.» Barkespaden var også stor og tung. En eldre kar som så den første gangen lurte på om den var banket ut av ei slegge. Til felling, barking og kvisting ble øksa brukt. Tømmerkjøringa Den mest brukte tømmervegen i baklia var sneivegen som gikk opp fra Blæsterviken, over Sveajordet, forbi Svea og oppover lia i krok og sving,heilt til grensa mot Gausdal. Her var det stor tømmertrafikk i alle år. Andre nedkjøringsveger for tømmer i baklia var i Viklia, over gardsplassen på Rybakken, i Kampekleiva og ved Lågårud. Alle som skulle kjøre tømmer etter vegene gikk sammen om høsten for å stelle dem istand. Med det samme snøen kom ble det lagt «atttorlegg»der en visste at tømmervendingene hadde lettest for å havne i «geografien». Strømsjorden, Johnsgarden og de andre bakliværingene begynte nedkjøringen av tømmeret tidlig. Det var mange av gardbrukerne på solsida som 14

15 kjørte sjølve. De korn ikke igang før isen over elva var farbar. Det var i lengste laget å kjøre over brua når en skulle på tømmerkjøring i sneivegen. Tidlig om morgenen kom tømmer-kjørerne over isen og skulle til skogs. Mange satte stuttingen igjen på stranda og brukte langsleden eller også spissleden til kjøringen «heim» og «bort». Når de siste tømmerkjørerne reiste oppover sneivegen kom ofte de første nedover igjen. Vekkjebjellene skranglet hele dagen. Samarbeide Hoggeren og kjøreren måtte samarbeide. Tømmerkjoreren var den høyeste på rangstigen. Han; var; ofte småbruker eller gårdbruker. Han hadde i allefall hest. Hoggeren var mere den eiendomsløse proletar. (Ordet bie innført her etter revolusjonen i Russland). Kioreren forlangte av kjøreren at tømmeret skulle være godt å ta att, Det skulle ikke være bar på tømmeret., Det skulle ikke være bar på tommeret. Alle topper skulle ligge i kjøreretningen. Når tømmerkjøreren kom til hoggeren passet det som regel at de kvilte sammen.. Dette var dagens store feststund. Ved en god varme fikkk en tint de tæla kakuskivene opp att.når nista var ete og kaffen drukket opp, smakte pipa mad skråtobakk eller karva blad særlig godt. Nå ble alt. både det fjerne og det nære, kommentert. Ett var sikkert. Så dårlig hogst som det var her skulle det letes lenge etter. Omtrent bare kvistete staur. Slik var det når nøa var drivkrafta! Men har du hørt at borti der har døm kjøpt KiUpi seg radio? Kan du skjønne håss døm kain ha rå med di? Døm som itte ha hogge temmer på mange år. Å døm sie at døm ha arva i frå Amerika Nå er det visst så godt som sikkert at både han Ole og han Aksel bli med at Holmenkolla. Det skal sannelig bli artig om døm kain klare seg bra der. Men både Grøttumsbråten og Hoffs-bakken er i storform. Likedan både svenskan og finnan. Detta må bli spennende, særlig femtien. Vi tek på oss tommerdrifta hass Albert attåt, og så kjøper vi oss radio vi au. På lunneplassen, eller også direkte etter hoggere-'!, b!e tømmervendingene slått sammen. Som oftest 2 og 2 stokker etter hverandre i lange rekker. Tømmerlekkjene ble trett gjennom «auge» i stokkene og pjeksene i lekkjene ble slått i rotenden på stokkene foran, l en tømmervending var det ofte både 2 og 3 tylfter med tømmsrstokker. På Sveajordsjordet ble vendinga delt i to og kjørt til Bllæstervikstranda.. Det hadde mye å bety for tømmer-kjørerne at de hadde gode og lydige hester. En god tømmerhest visste ofte sjøl omtrent hvor langt den skulle gå fram når en ny tømmerlengde skulle slås til vendingen. Når det var kaldt om vintrene ble pjeksene i lekkjene ofte slått av når tømmevendinga "Dagens høydepunkt". skulle slås fra hverandre. Emil Nordstrøm og smed Sørum hadde mye arbeid med å holde tømmerlekkjene til folk i stand. Tømmermålinga. Til påske skulle tømmerdrifta være ferdig. Om påska kom seint eller tidlig. Da var det slutt. Tømmeret skulle etterpå snus til og legges fram til måling. Da var det mange som arbeidet på stranda ved nedkjøringsplassene. Det var helt fullt med tømmer etter flere plasser langs stranda. Endelig kom den store dagen. Tømmermålerne var i anmarsj. Lukas og Erik kom sammen kjørende til gards med pels og spiss-slede. Tømmerhoggerne var med og slo på øksa. Lukas var den strenge dommer. Han gikk langs rotenden på tømmer-flakan oq sa; at vi tar en på den, en på den, to på den. Erik slo på et eller to merker på stokken med ei knappøks ettersom Lukas befalte. Erik målte stokkene og var syngende i stemmen når han sa målene på stokkene til Lukas. Lukas gjentok syngende det som Erik hadde'sagt. Fagutrykk som peis og battens var gresk for oss Tømmermålingsdagen var en høytidsdag. Skogeieren visste at nå var renter og avdrag til Hypotekbanken sikret for i år. Tømmerhoggerne hadde hatt arbeide og tjent til livets opphold for seg og sine gjennom hele vinteren. At målerdrammen hørte med var en selvfølge. Det skulle også bare mangle. Det var sagt at målingen også ble bedre da. Tømmerdriftene om vintrene betydde mye i baklia. Jeg husker en gang i en geografitime på skolen. Geografiboka vi hadde var skrevet etter et bestemt mønster. For hvert sted var areal, folketall og de viktigste næringsveger nevnt. Plutselig en dag spurte Myhren: «Men kan du Per fortelle oss hva en næringsveg er for noe»? Svaret kom prompte: «Snei-vegen». Illustrasjoner: Ola T. Rybakken. 15

16 Dette innlegget fra Gerd Hausstätter skulle ha vært med i et tidligere nummer, men teknologien har spilt oss et puss. Red. Hvorfor Nidaros? Av Gerd Hausstätter Diskusjon mellom politikere og biskoper om hvor det kommende sete for den 12. biskop og preses i Den Norske Kirke skal ligge, har vært sentral utover våren Det virker som debatten ennå ikke har stilnet helt. Flertallet i de kirkelige organer mener at setet bør ligge i Oslo, men Stortinget ville det annerledes og vedtok at stedet for administrasjon skulle være Trondheim. Nidaros som valfartssted og tidligere erkebispesete var nok utslagsgivende i den avgjørelsen. Council of Europe godkjente Olavsveiene som European Culture Route St. Olav Ways to Trondheim/Nidaros er med dette sidestilt med Way of St. James to Santiago de Compostella og Via Francigena (Rom Canterbury). Nidaros blir dermed senter for pilegrimsledene gjennom Danmark, Sverige og Norge. Disse ledene er til sammen 5000 km, 2000 km bare her i Norge. Utnevnelsen setter lyset på pilegrimsvandringene i norden og kunnskapen om dem. Interessen for vår led vil dermed øke ute i Europa. Hans agenda var: Samle Norge til ett rike. Verge landet mot utenlandske makter. Omvende folket til den sanne tro. Straffe forbrytere og opprette en rettferdig lov. Etter at Olav Trygvason falt i slaget ved Svolder i 995, var landet delt mellom danskekongen, svenskekongen og ladejarler. Det hadde i tillegg vokst fram bygdesamfunn og småriker styrt av høvdinger og småkonger. Erik Jarls sønn, Håkon, ble tatt til fange og måtte forlate landet. Med slektningers hjelp ble han valgt til konge over Opplandene. Han ble hyllet som konge på tingene rundt om. Gjennom seieren over Svein Jarl i slaget ved Nesjar i 1016 befestet han sin stilling Hva er arven etter Olav Haraldson? Allerede som 12-åring dro han i viking. Som tenåring var det villskap og grusomhet som preget hans handlinger, men han viste også gode egenskaper i å styre og samle. Hans første tokt gikk til landene rundt Østersjøen. Sammen med jomsvikingen Torkjell Høge inntok han Canterbury i Senere drog han til Spania og Karlså (Cadiz?). Han overvintret hos hertug Rikard II i Normandi( ). Hertugen var kristen. Olav hadde liten tilknytning til Åsatroen og han lot seg døpe i Rouen. På vegen mot Norge hjalp han anglo-sakserkongen Adelred II (1014) med å gjenvinne London fra danskekongen.(barnesangen London Bridge is falling down henspeiler på denne bragden. ) Langskipene la han igjen her, og rikt belønnet av Adelred, reiste han heim med to handelsskip. 16

17 som konge over Viken og Agder. Etter dette ble han hyllet som konge i Trøndelag, Inntrøndelag og senere Hålogaland. Rikssamlingen var fullbyrdet. Olav gjorde ende på småkonger og selvrådige stormenn. Han sluttet fred med svenskekongen ved å gifte seg med hans datter. Landefreden var trygget. Gjennom dette ble han den viktige organisator av Norges rike. Kristendommen var kjent i Norge allerede før Olav kom til makta. Mange var kristne i navnet, men levde ikke etter det som ble forkynt. På lagtingene ble det besluttet at kristendommen skulle innføres. Noen steder mottok folk troen uten motstand, andre steder ble mennesker både drept og lemlestet fordi de motsatte seg å bli kristnet. Olav hadde tatt med seg fire biskoper fra England. Av disse ble biskop Grimkjell hans nærmeste i kirkesaker. Det ble det avholdt et kirkemøte i Moster. Der møtte biskopene og kongens menn for å vedta Kirkens lover. Loven av 1024 ble omtalt som kristenretten eller Det store sædskifte. Kirken ble knyttet til kongen, som statskirke. Dessuten ble det ulovlig å sette ut barn, inngifte ble ulovlig, treller skulle kjøpes fri og det ble strenge straffer for voldtekt og kvinneran. Fastetiden ble nedfelt i loven. Nyfødte skulle døpes og de døde som ikke var udådsmenn, skulle begraves i hellig jord. Kirker skulle bygges i hvert fylke. Biskopene hadde hovedansvaret, også for å tilsette prester. Alle skulle dømmes likt etter loven. Storfolk skulle straffes på like fot med bønder. Olav reiste mye rundt om i landet for å holde ting og for å lese opp kristenretten. Han skaffet seg mange fiender fordi lovene stred mot skikkene som ble praktisert. Motstanden møtte han ved å true både med død, lemlestelse og tap av eiendom. Det ble derfor en enkel sak for Knut Den Mektige, konge over Danmark og England, å kjøpe seg allierte blant stormennene i Norge. Han lovte dem makt og den fordums friheten de hadde mistet under Kong Olav. Da Olav også ble sviktet av sine hærmenn, måtte han i 1028 flykte til Gardarike (Russland). Olav vendte tilbake fra Gardarike i Han og hans hær møtte sine overmenn i salget ved Stiklestad, hvor Olav falt 29.jul, og bonden på Stiklestad tok med seg liket og gravla det ved Nidarosen. Etter hans død begynte det å versere historier om jærtegn og om undere som skjedde med hans levninger. Kong Olavs død ble fra begynnelsen regnet som martyrdød, og biskop Grimkjell kanoniserte han i år Ingen annen helgen i Skandinavia har oppnådd så stor populæritet som Sankt Olav i Norge. Nidarosdomen ble bygd som minnesmerke over hans grav. Olavskirker og monumenter ble snart etter 1030 reist i store deler av den kristne verden For sine bragder i England ble Southwark i London er virkelig Olavsland, hvor vi finner hans navn flere steder, deriblant også en skulptur i Southwark Chathedral. Den norske prinsesse Kristina lot oppføre en kirke i Valladoild i Spania til ære for Helgenkongen. Nidarosdomen, Ringsaker kirke og Avalsnes kirke er kjente olavskirker her i landet. Skt. Olai kirke ligger ved Kronborg slott i Helsingør på Sjælland. Olavskapellet i Konstantinopel skal ha oppbevart hans sverd, Bæsing. I Savonlinna, en liten finsk by nær grensa til Russland, finner vi Olofsborg (1475), byens symbol og hovedattraksjon. Inne i festningen møter det oss en mektig statue av helgenkongen, fredens beskytter. Ortodokse ikonmalere har utviklet en egen olavsikonografi, og flere av de ortodokse kirker i Oslo har Olavsikoner sentralt plassert. Den norske ambassaderesidensen i Moskva huser også et russisk olavsikon. I fødselskirken i Betlehem finner vi det eldste kjente olavsikonet i bysantisk stil (1200-tallet).Gotlendingene hevdet at det var Olav Haraldson som hadde kristnet øya, selv om det var kristne kirker der før han kom dit. Han ble i hvert fall dyrket som Gotlands nasjonalhelgen, og innbyggerne der påstod at også deres land hadde fått sin kristenrett av St. Olav. Snorre forteller at Olav en dag betror seg til sin biskop: Et stort syn så jeg nå. Jeg så utover Norge nå., da jeg så vestover fra fjellet. Da kom det meg i hug at jeg har vært glad mang en gang i dette landet. Da fikk jeg det syn at jeg så utover hele Trondheimen, og dernest over hele Norge. Og jo lengre dette syn var for øynene mine desto videre så jeg, inntil jeg så utover hele verden, både land og sjø. Jeg kjente igjen nøye de steder der jeg før hadde ferdes, og like tydelig så jeg de steder som jeg før aldri har sett- noen som jeg før har hørt om, og like vel dem som jeg aldri før har hørt om, både bygde og ubygde, så vide som verden er. Fortellingen om hva helgenkongens indre øye så, skaper refleksjoner. Han beskuet landet og verden ut fra Trondheimen. Vil vi gjennom valg av sete for Den Norske Kirke og godkjenning av St Olavs Way to Trondheim/Nidaros rette blikket mot katedralen og Nidaros 1000 år etter hans død? 17

18 10-års jubileum År 2001 ble Den norske Santalmisjon og Det norske lutherske Indremisjonsselskap fusjonert og fikk navnet Normisjon januar var det 10-årsjubileum med storsamling i Oslo. Vi i Øyer har også ei Normisjonsforening. Her var det også i mange år både ei santalmisjonsforening og ei indremisjonsforening. Vi slo oss sammen til éi forening flere år før det ble fusjonert på landsplan så vi var altså forut for vår tid! Vi har møtene våre rundt om kring i hjemmene og møtes hver måned til sang,andakt,bevertning og gir vår gave til misjonen. Selv om vi ikke er så mange, så tror vi foreninga har en viktig funksjon. I adventstida inviterer vi de andre foreningene i bygda til adventsfest, og hver vår inviterer vi Normisjonsforeningene i nabobygdene til førsommerfest. Til denne festen leier vi Sørstua vårt gamle misjonshus. Det er fint å komme dit igjen! Vi har også noe samarbeid med Normisjonsforeninga på Lillehammer, bl. a. julemesse og nyttårsfest. Dette er til oppmuntring for begge foreningene. Ingrid Holtet Biskop Ole Chr. M. Kvarme Hilsen ved Normisjons og Actas 10-års-jubileum Radiogudstjeneste i Storsalen, 9 januar 2011 På vegne av Den norske kirke er det en glede å gratulere Normisjon og Acta med ti-års-jubileet. Det å være en kristen, det å være kirke er å være i bevegelse. Følg meg! sa Jesus, og han sa: Gå ut og gjør alle folkeslag til mine disipler! I dag takker jeg dere for at Normisjon er en slik bevegelse i vår kirke og vårt folk, - i stadig bevegelse i Jesu fotspor for livets og det større fellesskapets skyld. Vi vil videre er overskriften for denne jubileumsfeiring. Det er et godt motto både for Normisjon og vår kirke. Det løfter blikket utover og fremover. Vi vil videre i Jesu fotspor for at det kristne fellesskap skal vokse og mennesker få møte ham som vil gå med oss i våre liv. I dag feirer vi et tiårsjubileum. Men da Indremisjonen og Santalmisjonen ble slått sammen for ti år siden, var det en lang historie med indre og ytre misjon som skulle føres videre. Samtidig ble barne- og ungdomsorganisasjonen Acta etablert. I dag gleder vi oss over en bevegelse i vekst med mange fellesskap rundt om i landet og over ung fornyelse blant barn og ungdom. Når jeg gratulerer dere med jubileet, vil jeg også takke for godt samarbeid mellom den offisielle kirke og Normisjon og Acta, og jeg vil gjerne si: vi trenger dere i vår folkekirke. Den bevegelsen dere representerer, har vært og er en velsignelse for vårt folk. I dag handler vårt samarbeid om misjon i land i Asia, Afrika og Latin-Amerika, det dreier seg om kristne fellesskap rundt om i vårt land, og det gjelder trosopplæring blant barn og unge i våre menigheter. I dag vil vi derfor sammen si: Vi vil videre i det å følge Jesus i våre liv, i våre fellesskap og i tjenesten med evangeliet. Og jeg ønsker dere Guds velsignelse, frimodighet og glede på veien videre i Jesu navn! 18

19 Odd Løvseth har skrevet dette diktet til ære for sin gode venn og turkamerat; Alfred Kråbøl. Det er vel få som er så godt kjent i Øyer fjellet som Alfred er, han har vært en fjellets mann fra barnsben av da han var med sin tante på sætra, til jakt og fiske og molteplukking m,v, For noen år siden var Alfred utsatt for en bilulykke slik at mobilteten hans er blitt noe bgrenset. Til Alfred I seinsåmmårkvelden ligg Våsjøen å blenkje mens sola sig ned bakom blåner og fjell. På Rostvangen sitt det en fjellkar å tenkje, å vart det tå såmmåran med dans og med spell. Å vart det tå tida med jakt og med fisjing, med storfisk på kroken og rupe i flukt. Nå sitt e å minnes den tida som var da myrulla lekte i vinden så smukt. E gikk der om såmmårn i Jogrimsli`n, e såg ette molte, e stelte med ku`n. E minnes ho tante som lokka så vakkert mens kveldsola strålte og brisen var lun. E minnes e gikk over Herratindan, med hagla på aksla og setter`n i band. Å vart det tå tida da e sleppte bikkja, det tok itte lenge før`n King hadde stand. Å vart det tå tida da`n Flink hadde fote og tok ut en hæra med jublende los. Nå er hagla lagt ned og losen har stilna, det greier seg lenge med kaffe og kos. Odd Løvseth 19

20 Kirken og staten I gamle utgaver av Klokkeklang kan en finne mye interessant stoff. Sokneprest Gustav K. Høyem var redaktør i mange år og en aktiv skribent. På 50-tallet skrev han en artikkel om kirkens forhold til staten. Der gir han uttrykk for skuffelse over at regjeringens forslag om ny kirkeordning ble stoppet i Stortinget. Og i overskriften stilte han et viktig spørsmål som også er aktuelt i dag. Nedenfor følger hans artikkel som stod i menighetsbladet i januar 1953: Er det maktsyke som driver oss? I sju år har vi venta på at forslaget til ny kirkeordning skulle gå igjennom i Stortinget. Under okkupasjonen viste det seg at det ikke var heldig at Statsmaktene hadde bukta og begge endene når det gjaldt ledelsen av Kirken. Dette går enda an når vi lever i en rettsstat som er positivt innstilt til de kristelige verdier. Men da landet vårt kom i hendene på nyhedenske tyske nazister, ble det som vi husker en kamp mellom Kirken og Staten. Det viste seg da at Kirken burde få større selvstyre i egne saker. Alle gode krefter var enige om det. Den norske regjering i London innbød til å utarbeide en ny kirkeordning. Kirkeministeren og den nåværende regjeringen har satt fram et forslag som Kirkens folk kunne godta som et skritt i riktig retning. Men så hender noe uventet. Regjeringens egne partimedlemmer i kirkekomiteen i Stortinget stemmer i mot sin egen regjerings forslag. Hvorfor gjør de det? Jo det er satt ut det ordet at det Kirken vil ha, er større makt. At det er maktsyke som driver Kirkens menn og kvinner når de vil ha større selvstyre i egne saker. Statskirkeordningen har nok sine mangler. Men den har også gitt Kirken mange fordeler, både åndelige og økonomiske. Men det sier seg jo selv at Stortinget ikke er den allerbeste til å styre Kirkens egne saker. For å bøte på de svake sider ved dette systemet skulle nå Kirken få sine egne organer som kunne være rådgivende overfor styresmaktene. Men dette skulle altså være et utslag av maktsyke! Det er sårt å bli møtt med slike argumenter av ansvarlige stortingsmenn. Vi får håpe at andre stortingsmenn vil gjøre uretten god igjen. Så håper vi fremdeles det beste. H. Offer i kirken I gamle utgaver av Klokkeklang kan en finne mye interessant stoff. Sokneprest Gustav K. Høyem var redaktør i mange år og en aktiv skribent. I juninummeret 1950 hadde han noen betraktninger om offer og kollekt i kirken. Dette temaet er like aktuelt den dag i dag. Her følger hans artikkel som stod i menighetsbladet den gang: Er pengeinnsamling i kyrkja ein uting? Det synet kjem fram av og til. Det er sørgeleg kor pengekjær kyrkja er! Ho tigg om penger støtt og stadig. Vi kan ikkje få gå i kyrkja ein einaste gong utan vi skal betale for det. Serleg ved dei store høgtider, når ein kan vente mykje folk, då er kyrkja om seg. Det heile er i ferd med å bli mammontjeneste! Hadde Jesus kome til oss i dag, ville han nok ha rensa templet enno ein gong. Kva skal vi seie til dette? Det er dei frivillige kristne organisasjoner som søkjer menighetsrådet om offer og kollekt. Det er altså det norske kristenfolket sjøl, kyrkjefolket sjøl, som bed om kollekt og offer. Ikkje til seg sjøl, men for å drive sitt 20 misjonsarbeid, sitt nestekjærlege arbeid mellom dei som har det vondt. Dette er ikkje noko dei har funne på av seg sjøl. Det er Jesus Kristus som har bede dei om å gjera det, og han har skapt kjærleik og offervilje til dette arbeidet. Enn om det ikkje var slik kjærleik og offervilje i verda? Misjonsarbeid og humanitært arbeid driv seg ikkje sjøl med gode ord. Det må syne seg i gjerning om det skal duge noko. Eg er einig i at det for mange organisasjonar. Men at kyrkja har vorte mammonstræl fordi den prøver å gjera vel mot andre menneske, det kan eg ikkje forstå. G.K.H.

KIRKEGÅRDENE I ASKØY. - En orientering -

KIRKEGÅRDENE I ASKØY. - En orientering - DEN NORSKE KIRKE Askøy kirkelige fellesråd Kirkekontoret Lyngneset 26, 5302 Strusshamn Telefon 56 15 71 00 KIRKEGÅRDENE I ASKØY - En orientering - Til deg som skal sørge for gravferden. Etter vedtektene

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Jfr. lov av 7. juni 1996 nr. 32 om gravplasser, kremasjon og gravferd (gravferdsloven) 21 og tilhørende forskrift.

Jfr. lov av 7. juni 1996 nr. 32 om gravplasser, kremasjon og gravferd (gravferdsloven) 21 og tilhørende forskrift. Vedtekter for gravplassene i Haugesund Side 1 Jfr. lov av 7. juni 1996 nr. 32 om gravplasser, kremasjon og gravferd (gravferdsloven) 21 og tilhørende forskrift. Vedtatt av Haugesund kirkelig fellesråd

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Drammen Kirkelige Fellesråd

DEN NORSKE KIRKE Drammen Kirkelige Fellesråd DEN NORSKE KIRKE Drammen Kirkelige Fellesråd VEDTEKTER FOR GRAVPLASSENE I DRAMMEN Vedtektene gjelder fra 1. januar 2015. Vedtektene er vedtatt av Drammen Kirkelige Fellesråd 15.12.2014 og godkjent av Tunsberg

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

KIRKEGÅRDSVEDTEKTER FOR SNILLFJORD KOMMUNE

KIRKEGÅRDSVEDTEKTER FOR SNILLFJORD KOMMUNE DEN NORSKE KIRKE Snillfjord menighetsråd Deres ref: Deres dato: Vår ref: Vår dato: Kirkegårdsvedtekter 28/03/2012 KIRKEGÅRDSVEDTEKTER FOR SNILLFJORD KOMMUNE 1. ADMINISTRASJON Kirkegårdene er underlagt

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Den norske kirke BODØ KIRKELIGE FELLESRÅD VEDTEKTER FOR KIRKEGÅRDENE I BODØ

Den norske kirke BODØ KIRKELIGE FELLESRÅD VEDTEKTER FOR KIRKEGÅRDENE I BODØ Den norske kirke BODØ KIRKELIGE FELLESRÅD VEDTEKTER FOR KIRKEGÅRDENE I BODØ 1 Administrasjon Kirkegårdene er underlagt Bodø kirkelig fellesråds administrasjon og myndighet. Kirkevergen er ansvarlig for

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker Januar 1. JANUAR Da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Veiledning ved dødsfall

Veiledning ved dødsfall Kirkegårdskontoret Veiledning ved dødsfall Til etterlatte ved dødsfall: Å miste noen kan være vanskelig. I tillegg til sorgen er det også mange praktiske spørsmål som må avklares. Det er ofte lettere å

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse Maria hadde gledet seg til å være med til kirken! Det var familiemesse, og i kirken var det helt fullt av mennesker. Presten hadde lest om de som var grekere, og

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Vedtekter for gravplassene i Bergen

Vedtekter for gravplassene i Bergen Vedtekter for gravplassene i Bergen Godkjent av Bjørgvin bispedømmeråd 13.06.2015 med ikrafttredelse 01.07.2015 1 Innhold: 1 Forvaltning 2 Definisjoner 3 Ferdsel på gravplassene 4 Tilvisning av grav 5

Detaljer

Forskrift til lov om kirkegårder, kremasjon og gravferd (gravferdsloven).

Forskrift til lov om kirkegårder, kremasjon og gravferd (gravferdsloven). Forskrift til lov om kirkegårder, kremasjon og gravferd (gravferdsloven). Fastsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 10. januar 1997 med hjemmel i lov av 7. juni 1996 nr. 32 om kirkegårder,

Detaljer

Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 [1000 år med kristen tro og tradisjon]

Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 [1000 år med kristen tro og tradisjon] Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 Kjære alle sammen Vel møtt til et historisk kirkemøte i Trondheim! For meg er det alltid spesielt å komme hjem til Nidarosdomen. Derfor er det

Detaljer

Den norske kirke BODØ KIRKELIGE FELLESRÅD VEDTEKTER FOR KIRKEGÅRDENE I BODØ

Den norske kirke BODØ KIRKELIGE FELLESRÅD VEDTEKTER FOR KIRKEGÅRDENE I BODØ Den norske kirke BODØ KIRKELIGE FELLESRÅD VEDTEKTER FOR KIRKEGÅRDENE I BODØ 1 Administrasjon Kirkegårdene er underlagt Bodø kirkelig fellesråds administrasjon og myndighet. Kirkevergen er ansvarlig for

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

barnesiden Bokstavsalat: Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26)

barnesiden Bokstavsalat: Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26) barnesiden Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26) Bokstavene ble litt blandet. Her kan du skrive det riktig............... så kan du fargelegge bildet. I Bibelen finnes

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg?

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg? Hva holder vi på med? Preken Stavanger Baptistmenighet Dato: Søndag 15. februar 2007 Tekst: Romerne 10, 14-17 Antall ord: 1976 14 Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Inngang Preludium (alle står) Inngangssalme: salme 268 - melodi fra Rana Herre Gud, ditt dyre navn og ære over verden høyt i akt skal være, og alle sjele, de trette træle,

Detaljer

Vedtekter for kirkegårdene i Mandal, Holum og Harkmark

Vedtekter for kirkegårdene i Mandal, Holum og Harkmark Vedtekter for kirkegårdene i Mandal, Holum og Harkmark Jfr. Lov av 7. juni 1996 nr. 32 om kirkegårder, kremasjon og gravferd (Gravferdsloven) 21. Vedtatt av Mandal kirkelige fellesråd 18. mai 1999, med

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Velkommen til. Dette heftet tilhører:

Velkommen til. Dette heftet tilhører: Velkommen til Dette heftet tilhører: 1. samling: Hva er Bibelen? Skapelsen. Babels tårn Ukas forskeroppgave På denne samlingen har vi snakket om Bibelen. Det er ei gammel bok som har betydd mye for mange.

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn.

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn. Oversikt over vers Akk en plass er tom! Hvor vi ser oss om, luften synes enn å gjemme klangen av den kjære stemme; Gjenlyd av små trinn går til sjelen inn. Alltid andres ve og vel aldri sparte du deg selv.

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN?

HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN? 1 HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN? Hvilken religion er størst i verden og hvor mange tilhengere har den? Side 96, linje 1 og 2. Hvilke tre hovedgrupper er kristendommen delt i? Side 97, de tre punktene.

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten Vedlegg til KR-sak 41/15 Revisjon av dåpsliturgien KR 41.1/15 NFGs forslag til revidert Ordning for dåp i hovedgudstjenesten, vedtatt i møtet 18. juni 2015. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten 1 Mottakelse

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

Intervju med Hans Eiler Hammer om:

Intervju med Hans Eiler Hammer om: 1 Intervju med Hans Eiler Hammer om: - Hans yrke som prest - Prestedrakten - Og de ulike symbolene han har valgt på stolaer. Her er korset Hans Eiler har valgt å bruke på alle stolaer. Laget av 6.trinn

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Preken 21. s i treenighet 18. oktober 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8

Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8 Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8 Diakoni - Alle som var blitt troende, holdt sammen og hadde alt felles..og delte ut til alle etter

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Konfirmantene setter fra seg rosene i vasene. Gi tegn!

Konfirmantene setter fra seg rosene i vasene. Gi tegn! Konfirmasjonsgudstjenester September 2009 Gudstjenesten er et tverrfaglig samarbeid i staben og med ungdomsledere der konfirmantene er hovedpersoner og medvirker også med sang. Ungdomsledere (20-25stk)

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Med bibler til Selemet i Moldova

Med bibler til Selemet i Moldova 1 Med bibler til Selemet i Moldova I forbindelse med Songe Frikirkes Moldova arbeid reiste Knut Vangstad og undertegnede ned til Moldova 8. til 16. november 2015. Hovedoppdraget var å kjøpe inn og dele

Detaljer

Kapittel 1. Kirkegårder og krematorier.

Kapittel 1. Kirkegårder og krematorier. Lov om kirkegårder, kremasjon og gravferd (Gravferdsloven). Jfr. tidligere lover 3 mai 1913 om likbrænding og 3 aug 1897 nr. 1 om Kirker og Kirkegaarde. Kapittel 1. Kirkegårder og krematorier. 1. Hvor

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

1.5 Luthers lille katekisme.

1.5 Luthers lille katekisme. Organisasjons- og personalhåndbok / Bekjennelsesskrifter / Luthers lille katekisme 1.5 Luthers lille katekisme. 1. DE TI BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og

Detaljer

Inspirasjons- og informasjonshefte fra St. Georgs Gildene i Norge

Inspirasjons- og informasjonshefte fra St. Georgs Gildene i Norge Inspirasjons- og informasjonshefte fra St. Georgs Gildene i Norge Fredslys-flammen fra Betlehem er: en gave et lys for fellesskap et lys for forståelse et lys for fred og vennskap et lys for nødlidende

Detaljer

Temagudstjeneste for Haukeland skole

Temagudstjeneste for Haukeland skole Temagudstjeneste for Haukeland skole Tirsdag 20. desember 2010 kl. 1130 Ansvar: 3. klasse og 7. klasse Inngang / Prosesjon ( 3. klasse m/ lys - mørk kirke) Inngangsord ( presten ) / (lys legges fremme

Detaljer

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom.

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom. Preken i Fjellhamar kirke 2. jan 2011 Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund 4-500 år før Kristus levde filosofen Sokrates i Athen. Det fortelles at det en gang kom en ung mann til ham og ba om

Detaljer

LOKALE VEDTEKTER FOR GRAVPLASSENE I SØR-INNHERAD PROSTI

LOKALE VEDTEKTER FOR GRAVPLASSENE I SØR-INNHERAD PROSTI LOKALE VEDTEKTER FOR GRAVPLASSENE I SØR-INNHERAD PROSTI FROSTA, LEVANGER OG VERDAL Jfr. Lov av 7. juni 1996 nr. 32 om gravplasser, kremasjon og gravferd (gravferdsloven) 21. Vedtatt av Sør-Innherad Kirkelig

Detaljer

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8.

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8. 2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28 GT tekst: 1 Mos 32,24-30 NT tekst: Jak 1,2-8 Barnas tekst: Joh 3,1-8 Merket for livet 42 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: M A T T

Detaljer

KIRKEGÅRDENE I TRONDHEIM KOMMUNE

KIRKEGÅRDENE I TRONDHEIM KOMMUNE VEDTEKTER FOR KIRKEGÅRDENE I TRONDHEIM KOMMUNE Med hjemmel i lov av 7. Juni 1996 nr. 32 om kirkegårder, kremasjon og gravferd (gravferdsloven) 21. Sist endret 2001. Revidert utgave vedtatt av Kirkelig

Detaljer

Vandring i en sann historie... - Olavsvegene til Trondheim. Pilegrimsleden

Vandring i en sann historie... - Olavsvegene til Trondheim. Pilegrimsleden RIMS PI G N Vandring i en sann historie... LEDE - Olavsvegene til Trondheim LE Pilegrimsleden Pilegrimsleden i Hedmark Pilegrimenes gjeninntreden, på gjengrodde stier, var ikke et resultat av en bevisst

Detaljer

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre.

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. Jeg en etterfølger Igangsetter Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. En lærling Herren Gud har gitt meg disiplers

Detaljer

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha.

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha. Preken i Fjellhamar kirke 28. Juni 2009 4. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Lukas I det 15. Kapittel: Tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Fariseerne

Detaljer

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg!

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! 34 Vi tror på èn Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! For så høyt har Gud elsket verden

Detaljer

Diakoniplan for Misvær menighet, 2012-2015.

Diakoniplan for Misvær menighet, 2012-2015. iplan for Misvær menighet, 2012-2015. Innledning: ien i Misvær Menighet har som mål å skape fellesskap, slik at mennesker kan føle seg inkludert og kjenne en tilhørighet som gjenspeiler Guds kjærlighet.

Detaljer

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien.

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien. INNLEDNING DÅPEN - ett barn Presten mottar dåpsbarnet og familien. Presten: Vi er samlet her for å feire det store under at et nytt menneske er født. Denne begivenheten får oss til å stanse opp, den stiller

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

MEH2011booklet.indd 1 23.09.11 11.58

MEH2011booklet.indd 1 23.09.11 11.58 Martin Enger Holm 3:36 Vokal: Martin og Henrik Enger Holm Trompet: Tine Thing Helseth Høyr kor englar syng frå sky Krist er fødd i Davids by kjem med frelse til oss ned gir oss med Gud Fader fred Glade

Detaljer

Vi ønsker Guds velsignelse i arbeidet med å gi neste generasjon Bibelens ord og velsignelser.

Vi ønsker Guds velsignelse i arbeidet med å gi neste generasjon Bibelens ord og velsignelser. Takk! Her sitter du med en gave i hendene. Ja, du har sikkert betalt noe for denne fargeleggingstegningsboken, men ikke så mye som det har kostet å lage den. Takk til Oddfrid Eriksrud som har laget alle

Detaljer

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet.

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. En disippel's bønn. Praksis. Roald Kvam 2008 I. Når kan vi be? A. Be til bestemte tider oppdag bønnens virkninger. Apg 13:22 (David), Dan 10:11 (Daniel).

Detaljer

Gravferd. en verdig avskjed med livet

Gravferd. en verdig avskjed med livet Gravferd en verdig avskjed med livet Stavanger kirkelige fellesråd er ansvarlig gravferdsmyndighet i kommunen og forvalter 9 gravlunder og krematorium. Vi yter tjenester for hele kommunens befolkning uavhengig

Detaljer

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL)

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL) 3 timer pr.uke Bibelen, utgave 2011, og salmeboka Katekisme Kristendomshefter 3A, 3B, 3C, 3D, 3E, 3F og 3G. Tidsplanukenr. Innhold og fagmomenter Arbeidsmåter og aktiviteter Kompetansemål Salmer og bibelvers

Detaljer

ImF- UNG BIBELTIMEOPPLEGG

ImF- UNG BIBELTIMEOPPLEGG ImF- UNG BIBELTIMEOPPLEGG Påske 2013 HEI GODE OG DYREBARE MEDARBEIDER! Her kommer et forslag til disposisjon til bibeltimer for påske 2013 fra ImF- UNG. Opplegget fokuserer på aldersgruppen 4.- 6.klasse,

Detaljer

om å holde på med det.

om å holde på med det. j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om

Detaljer

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse?

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse? Nytt liv i praksis 24/7/365 Gud er ikke bare interessert i gudstjenestelivet vårt. Han er interessert i livet vårt. Derfor er disippellivet noe som eksisterer 24 timer i døgnet, 7 dager i uken og 365 dager

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

Da Jesus ble født. en julekalenderbok. Bruk av boken i menigheten

Da Jesus ble født. en julekalenderbok. Bruk av boken i menigheten Da Jesus ble født en julekalenderbok Bruk av boken i menigheten «Da Jesus ble født» er en julekalenderbok som lar barnet bli kjent med juleevangeliet. Julekalenderboka passer for barn fra 3 år og oppover.

Detaljer

Den hellige Ånd i mitt liv

Den hellige Ånd i mitt liv Den hellige Ånd i mitt liv TEMA 5 DEN HELLIGE ÅND I MITT LIV Hvem er Den hellige ånd? Den hellige ånd er den tredje personen i treenigheten. Han er en likestilt partner i guddommen sammen med Faderen og

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

PÅSKEVANDRING PÅ SØNDAGSSKOLEN.

PÅSKEVANDRING PÅ SØNDAGSSKOLEN. PÅSKEVANDRING PÅ SØNDAGSSKOLEN. En påskevandring er som en reise der barna blir tatt med og får oppleve de ulike elementene i påskefortellingen på ulike måter. Barna får komme med hele seg og bli med på

Detaljer

PÅSKEMORGEN GUDSTJENESTE OPPGAVE

PÅSKEMORGEN GUDSTJENESTE OPPGAVE DEN ÅTTENDE DAGEN FARGELEGG BILDENE SELV. FØRSTE DAG: ANDRE DAG: TREDJE DAG: PALMESØNDAG MANDAG TIRSDAG JESUS RIR INN I JERUSALEM. JESUS ER PÅ TEMPELPLASSEN. EN FATTIG ENKE JESUS ER SAMMEN MED JESUS RIR

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Årsmelding 2012. Styret:

Årsmelding 2012. Styret: Årsmelding 2012 Styret: Arne Landmark Haslum Heidi Holstad Oslo Thor Even Tomter Brøttum Olav Thorstad Rolf Messenlien Lillehammer Reidun Holten Oslo Toril Johnsen Hans Tjernæs Gaupen Bergljot Urdahl Lillehammer

Detaljer

Korpsnytt. Januar, Februar og Mars 2014. «Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus.» 1. Kor. 3,11

Korpsnytt. Januar, Februar og Mars 2014. «Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus.» 1. Kor. 3,11 Korpsnytt Januar, Februar og Mars 2014 «Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus.» 1. Kor. 3,11 Korpslederen har ordet.. Det er kun en måned siden jeg skrev noen refleksjoner

Detaljer

BREV I BIBELEN Av Marit og Preben

BREV I BIBELEN Av Marit og Preben BREV I BIBELEN Av Marit og Preben Brev Tid Forfattar Adressat Romarbrevet 56-57. e. kr. Paulus Romarane 1. Korintarane 55 e. kr. Paulus Korintarane 2. Korintarane 56 e. kr. Paulus Korintarane Galatarane

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013

Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013 & Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013 Bibeltimeopplegg Kjære bibeltimeholder! Her kommer et opplegg for bibeltimer for sommerleirene 2013. Temaet for sommeren er La ditt rike komme. Bibelfortellingen

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer