STUDIEREISE TIL SØR AFRIKA OKTOBER 2001

Transkript

1 STUDIEREISE TIL SØR AFRIKA OKTOBER 2001 Formålet med reisen Formålet med reisen var til å lære mer om Field Band Foundation i Sør Afrika og for å se organisasjonen i funksjon. Hva slags forhold kan Manger Folkehøgskole ha ovenfor FBF? Opprinnelig hadde jeg tenkt å reise til Johannesburg, Cape Town og Port Elizabeth i 3 uker i sommer. Retha Cilliers (leder for FBF) fant ut at dette var ingen god tid. Alle hadde ferie og det var ingen aktivitet. Retha anbefalte meg å komme i første uken av oktober for å oppleve det nasjonale mesterskap for korpsene. Hva er Field Band Foundation? The Field Band Foundation is a non - profit organisation which seeks to improve the quality of life of disadvantaged youth by offering them an opportunity to participate in Field Bands all over South Africa. Through music and movement under-privileged young people are given a positive and desirable activity which teaches them skills, develops their imagination and team spirit and gives hope of a better future. The Field Band Foundation's activities are a part of a greater vision for the Africa we live in. If we give our youth a positive outlet for their talents and energy, their lives will be enhanced and contribute to the African Renaissance that is the common goal of all the people of South Africa. If the African Renaissance is to succeed we must give our youth direction, hope and a chance of gainful occupation and employment. Artists worldwide are creative thinkers and seldom without an income of some sort - A Nation is known by its Artists and we provide the basis for a revitalised artistic development in South Africa. (for mer informasjon se: Høsten 1999 stod det en artikkel i Bergens Tidende om samarbeidet mellom NMF og FBF. Jeg kontaktet Generalsekretæren i NMF, Trude Dreveland. Hensikten med samtalen var å finne ut om Manger Folkehøgskule kunne bidra med noe. Hovedlinjen ved MF er Brass Band der skolen har stor kompetanse. Etter en del møte virksomhet ble det bestemt at skolen skulle være med i prosjektet. Men hvordan? MF skal ta imot 2 elever fra Sør-Afrika i 3 år fremover.

2 Det er viktig for FBF at de som jobber som lærerer i organisasjonen skal få mulighet til å utvikle seg som musikkere og pedagoger. MF skal ta imot 2 elever fra Sør-Afrika i 3 år fremover. NMF/Fredkorpset sender ned 2 norske lærerer. Reiseruten Bergen København (1t 15m)London(1t 40m) Frankfurt (1t 15m) Johannesburg (10t) t/r Meget komplisert reiserute pga stor pris forskjell. Dette var den billigste måten å gjøre det på! Studiet dag for dag Mandag 1. oktober Endelig hadde dagen kommet for reisen til Johannesburg! Turen hadde vært planlagt siden desember Det var godt å sette seg i flyet som skulle frakte meg til en verdens del jeg ikke hadde vært i før. Avreise til Johannesburg var kl fra Frankfurt og vi skulle reise gjennom natten. Jeg hadde bestemt meg på forhand å ikke ha noen forestillinger om hvordan det skulle bli på denne turen. Men det var mange tanker som gikk gjennom hode mitt før jeg endelig fikk sove. Heldigvis er Sør-Afrika i samme tids sonen som Norge, så det ble ingen jetlag på denne turen! Tirsdag 2 oktober Vekket av kabinpersonalet kl ! Videoskjermen viste at vi var langt ned over kontinentet Afrika. For en sol oppgang i fot! Tenk om det kunne være slik hver dag på Vestlandet! Flyet var i rute og vi skulle lande kl Det var fantastisk vær og utsikten fra flyvinduet mitt, perfekt. På vei inn var vi over Pretoria og så til Jo burg. Man merket at her var det et annet landskaps bilde enn det man var vant med. Det tok ikke lang tid før jeg hadde fått stemplet passet mitt og hentet kofferten min. Så var det ut i ankomsthallen. Var Retha her som hun hadde lovet? Jeg var meget spendt! Plutselig stod det ei søt jente foran meg og sa på perfekt norsk, er det Gareth?. Jeg ble meget forvirret. Det var jo engelsk de skulle snakke her eller Zulu! Men det var norsk! Jeg heter Mai Helen!. Mai Helen er en av de 2 jentene som har reist ned fra Norge som en del av prosjektet. Så var det tid til å hilse på Retha som jeg hadde snakket med mange ganger før og korrespondert på mail med. Hello Darling! kom det fra hennes munn! Tonen for resten av besøket var satt! Retha stod med Frank Williams fra Tampa, USA. Han hadde akkurat ankommet fra Miami og skulle være dommer på mesterskapet. Han var African American og det var meget viktig for de ungene å se at et fargede menneske kunne komme langt sa Retha. Derfor hentet de han fra USA! Bilturen inntil sentrum av Jo burg var en opplevelse i seg selv! Her var det ingen regler! På kryss og tvers av veibanen kjørte vi i en fart av 110km/t på meget trafikkerte motorvegen! Jeg holdte meg fast og håpte at dette skulle gå bra! Og det gjorde det. På veg inn kom det en del informasjon. Du skal bo i et meget farlig område der det er bare fargede mennesker. Det er regnet som det farligste sted i Jo burg. Ikke sett en fot ut av hotellet, vent til du blir hentet! Denne setningen ble gjentatt en del ganger for å være helt sikkert på at jeg hadde forstått alvoret! Det hadde jeg gjort og var egentlig klar til å reise rett tilbake til tryggheten i Norge!

3 Nei, men når jeg hadde først reist så langt Så kom vi inn til Hillsboro. Lock all doors and shut all windows! Put all your valuables under the seat! Nå begynte jeg å angre igjen. Hvorfor fikk jeg dette reisestipendet? Det skulle jeg aldri ha fått! Men jeg gjorde det jeg fikk beskjed om og plutselig var vi på hotellet. Du må sjekke inn raskt gå opp på rommet og kom ned med en gang! sa Retha bestemt. Jeg fant ut det var best å gjøre som damen sa! Retha var myndig! At jeg kunne ha tenkt meg å ta en dusj og skifte klær etter å ha reist i 24 timer var det ikke tid til å ta hensyn til! Vi skulle drikke te hos nestlederen av styret for FBF, Brian Gibson. Han bodde på en annen del av byen. Det forsto jeg ganske raskt! Murene rundt husene ble høyere og høyere etter hvert. Security skiltene ble større og større også. Så var vi der. Retha måtte trykke på en knapp ved porten Hun sa noen ord på Afrikansk. Så åpnet den elektroniske porten seg og vi fikk lov til å kjøre inn. RIKDOM! PENGER! VELSTAND! For et hus! Nei! For en palass! Her var det alt! Svømmebasseng, rosehage, og andre typer av hager, fiske dam med allslags fisk opp i, tennisbane, og det var bare ute! Alt var så velstellet og perfekt. Huset var akkurat som man har sett i filmer med vellykkede mennesker med mange millioner av penger! Hvorfor kunne ikke jeg bor her istedenfor hotellet i det farligste delen av Johannesburg? Så hilste jeg på Brian. Meget hyggelig man som jobbet med PR. En av de alle flinkeste i landet ble det sagt. Brian var ikke bare styremedlem i FBF. Han var meget aktivt interessert i organisasjonen. Han donerte selv mye penger hvert år til FBF og fikk mange andre til å gjøre det same. Så ropte han på Rosie. Du kan servere teen nå Rosie. Gjestene har kommet Straks var maid Rosie tilbake med te og nydelig kaker. Dette var en situasjon som jeg har aldri opplevd før. Er det slik fortsatt i dag at folk har tjenere i huset? Jeg synes at det var litt ekkelt. Rosie har vært hos oss i mange år og er del av familien sa Brian. Og selvfølgelig trodde jeg på det! Men teen var perfekt, med melk og sukker (akkurat som engelskmenn liker!)og kakene nydelig. Rosie kunne dette. Etter en hyggelig time hos Brian var det besøk på kontoret til Field Band Foundation. Kontoret er plassert i bygningen til PG, hovedsponsor til FBF. Her var Syv, den andre halvdelen til Mai Helen. Akkurat nå hadde Syv det hektisk! Det var bare noen få dager igjen til mesterskapet. De måte få alt klart til fredag. Jentene fortalte meg mye om FBF mens Retha var på en presse konferanse. Det var interessant å høre på jentene. De hadde bare vært der i 6 uker og opplevelsene var mange allerede. De ville ikke si så mye om hva. Det måte jeg oppleve selv sa de. De holdte seg til faktene. Hvordan organisasjonen var bygd opp. Historikk. Hvor mange korps som var medlem og hvor mange musikkanter det var. (for mer informasjon se: Så var det tid for lunsj! Klokken var blitt Vi spiste ute i 27c på en THAI restaurant! Her hadde jeg reist til Afrika og mitt første måltid var på en Thai restaurant. Her var det noe som ikke stemte. Jeg var på feil kontinent! Men maten var fantastisk godt. Like godt (og sterk!) som i Thailand. Tilbake til kontoret for mer informasjon. Endelig kl ble jeg kjørt tilbake på hotellet. Du blir hentet kl var beskjeden. Dusjen var første stopp! Presis kl kom en smilende Mai Helen kjørende inn foran hotellets inngang. Jeg var klar. Jeg skulle hjem til Judge Johan Kriegler var beskjeden. Drinks skulle serveres kl med påfølgende middag. Jeg hadde ingen aning om hvem Judge Kriegler var. Men etter en rask informasjons runde i bilen, forstå jeg ganske raskt at han var ingen hvem som helst! Han er høyesteretts justitiarius og var den som var ansvarlig for å gjennomføre det første valget sammen med Nelson Mandela i Han var på Øst-Timor i 2000 for å se at alt gikk riktig for seg under valget der. Han er også styremedlem i FBF. I dag reviderer han grunnloven i Sør Afrika. Det var en opplevelse å sitte til bords sammen med mennesker som

4 har vært med å forandre historien til Sør Afrika. Etter en fantastisk måltid med engasjerende samtale, var det godt å komme tilbake til rommet på hotellet. Det var mange inntrykk som måtte fordøyes og det tok en stund før jeg endelig fikk sove. Onsdag, 3. oktober Jeg ble hentet kl Mai skulle kjøre meg til SOWETO og bydelen Dobsonville. Det lokale korpset skulle øve hele dagen. Dirigenten for korpset, Kenny, var på sommer musikkskole på Manger Folkehøgskule i år. Jeg hadde en del samtaler med Kenny mens han var på skolen og fortalte om planene mine for en studiereise da. Det første han sa til meg var, Jeg trodde ikke du kom! Det betyr så mye for oss at noen viser interesse for hva vi holde på med i Sør Afrika! Han var så glad og det var jeg også. Kenny har en utrolig utstråling og det var lett å se hvem de 110 ungdommene hadde som forbilde! Han hadde full kontroll. Kl var alle klar. Det skulle øves i 30c hele dagen. Det var litt spesielt i år for korpset fra Dobsonville. Mesterskapet skulle foregå på hjemmebane, på stadion i sentrum av byen. De ville imponere lokal befolkningen. Det skulle øves til alt var perfekt. De hadde t.o.m. hentet inn en profesjonell danser til å ta seg av koreografien. Mai og Siv var instruktører for brassen. Det var en stor opplevelse å se hva de har fått til. Jeg har ikke hørt noe korps i Norge spiller med så stor glede og innlevelser som dette. Dette var stort! I Soweto bor det 4 millioner mennesker, nesten like mye som hele Norge. Her var 110 ungdom som ville gjøre noe mer ut av hverdagen en kriminalitet. De ville spille et instrument eller marsjere stolt foran korpset. Etter 2 timer på fotballbanen på skolen, fikk de litt fri. Programmet ble spilt om igjen og om igjen. Jeg tror de gjør det bra i mesterskapet tenkte jeg. Vi får se. Mai og jeg kjørte de 45 minutter tilbake til Jo burg. Vi spiste lunsj sammen med Siv. Ettermiddagen ble brukt til å sortere og å pakke ned premiene til mesterskapet sammen med Rheta. Det var over 100 pakker! Premiene var gaver fra diverse sponsorer. Trommestikker, caps, ventilolje og mye mer. Rheta og jeg hadde mye tid til å prate mens vi jobbet. Hovedtema var Hva kan Manger folkehøgskole bidra med i fremtiden? Etter noen timer kom vi frem til at det var veldig mye. 1. MF skal ta imot 2 elever derfra i 3 år. 2. Konsertturné for elevene til Sør-Afrika i 3 år 3. Utveksling av lærerkrefter i perioder 4. Utvikling av undervisnings plan for lærerer. Etter en deilig fiske middag på en ute restaurant var det tid til å legge seg ganske tidlig. Det trengtes. Torsdag 4. oktober Jeg hadde fri på formiddagen og brukte tid til ettertanke og refleksjon. Jeg hadde ikke lov å gå ut! Det var godt å fordøye alle inntrykkene. Retha og jentene skulle hente gruppen fra NMF fra flyplassen. Det var godt å treffe en del kjente kl når de kom til hotellet. Vi spiste lunsj sammen kl Allerede kl var det avgang for en del av oss som skulle til township Springs. Korpset her skulle gjennomføre programmet for oss. Alle var klar når vi kom frem. Generalsekretær for NMF, Trude Dreveland hilste fra oss alle sammen. Så presenterte de programmet sitt. Det var meget rørende. Ingen sa noe. Vi gråt alle sammen!

5 Meget rørende opplevelse. Vanskelig å beskrive det, man måtte bare opplever stemningen. Charles var dirigenten her. Han var også på Manger i sommer. Alle var invitert hjem til han for te og kaker etter fremføringen. Han bodde sammen med sin 70 år gammel mor, søster og datter. Charles sa at dette var det største som har skjedd i hans liv. Han hadde aldri trodd at hvite mennesker ville komme på besøk. Selvfølgelig ble det flere tårer etter slike ord. Det var stor hjertevarme her og en ekte glede som jeg har sjeldent opplevd. På turen gjennom Springs kunne man se at her var det mye fattigdom og elendighet. Men det var en ting som alle la merke til, det var ryddig og rent over alt! Det var lett å se hvem som hadde det litt bedre en andre, det var litt høyere gjerde rundt huset! Men det var ikke så mange av de. Det var rett tilbake på hotellet, dusje og skifte over til dress. Før jeg reiste fra Norge fikk jeg en fra Rheta. Husk å ta med deg dressen, du skal på Cocktail Party! Vi skulle møtes på Board-room hos PG. Her var det invitert alle sponsorene, styremedlemmene og andre prominente gjester bl. A. Fra den amerikanske ambassaden; UD. Mye flott ble sagt under tallene, men kanskje det var fra Bertie at ordene gjorde mest inntrykk. Music is in our souls. FBF has saved a lot of souls Fredag, 5. oktober Turen gikk tidlig til Soweto og Dobsonville stadion. I dag skulle alle konkurrende korps ha general prøve. 800 musikkanter skulle gjennom rutinen for konkurranse dagen. Alle hadde et program på 20 minutter. Det var imponerende å se hva de kunne. Men mest av alt var det stemningen som imponerte. Det var så mye glede i luften. Glede å se hva konkurrentene hadde fått til. Alle støttet hverandre og var glad over prestasjonene. Dette har jeg ikke opplevd i Norge på NM for Brass i Grieghallen! Mens et korps var på banen var medlemmene fra et annet korps på ut siden og fikk undervisning av den norske delegasjon fra NMF. De sugde til seg alt det de kunne av kunnskap på den timen de hadde til rådighet. De ville lære mer, mye mer. Men dessverre så er ikke 1 time nok. Dette er en oppgave for Manger folkehøgskule tenkte jeg. Vi må komme ned og videreformidle det vi kan. Det vi er spesialister i. Det var lett å se at de norske stor koset seg med de lærevillige elevene fra sør Afrika. Dette ville jeg at våre elever også skal få opplever. Det var en spesiell dag igjen. 8 timer i 35c ute på en fotball bane med 800 ungdom. Kl var det tilbake til hotellet, sliten og solbrent. En lett middag og tidlig til sengs i. For i morgen er det alvor, den store dagen. Lørdag, 6. oktober Det var mye liv ved frokosten! Alle korpsene bodde på hotellet. De siste detaljene ble diskutert ved nabo bordet. Korpslederne skulle være sikkert på at alt var på plass. Så tenkte jeg at slik er det i Norge også! Det er ikke så mye forskjell på oss. Vi holder på med samme aktiviteten og er like engasjert alle sammen. 8 korps har brukt en del uker å øve inn programmet sitt. Nå skulle det fremføres og bedømmes. For enkelte var det første gangen de skulle delta i mesterskapet. Alle var spendte på hvordan de ville komme fra oppgaven. Alle klarte det med glans! Igjen støttet korpsene opp om hverandre. De satt på tribunen og hørte på konkurrentene. I mellom hvert korps var det mye sang og dans å oppleve. En liten gruppe startet det hele og plutselig var det 2000 mennesker i gang!

6 På slutten av dagen kom resultatene med diverse premier å dele ut, inkludert de som jeg var med å pakke inn! Ensemblet fra Norge skulle holde en liten konsert til slutt. En afrikansk sang var arrangert for anledningen til de 10 messing blåserne. Etter noen få toner reiste hele forsamlingen og sang med. Igjen kom det mange tårer fra oss langt fra nord. Dette var sterk kost, noe som ikke vi er vant med. Glede og spontanitet på høyt nivå. Jeg satt sammen med den norske ambassadøren og familien. Han sa at dette var noe av det mest fantastiske han hadde vært med på siden han kom til landet. Så var det hele over. Mange hadde reist med bus i 18 timer for å spille i 20 minutter. Det var dette de hadde jobbet i mange uker med og nå var det slutt! Alle var glad over det de hadde presentert. Alle hadde levert en flott prestasjon. Alle hadde fått en premie for et eller annet. Men mest av alt hadde de fått respekt. De hadde noe å være stolt over. De tilhørte de få utvalgte som kom med i en organisasjon som holdte de vekk fra kriminalitet og elendighet. Som Bertie sa, FBF has saved many souls! Søndag, 7 oktober. Det var godt at dette skulle være fri dagen! Men ikke helt fri heller. Vi skulle på sight seeing. Pretoria var første stopp og lunsj. Men det var ettermiddags turen som jeg virkelig hadde gledet meg til. Vi skulle på Cheetah farm. Endelig fikk jeg se dyrene fra Afrika! LIVE! En opplevelser jeg kommer aldri til å glemmer. Det var mange av inntrykkene fra dagen før som måtte fordøyes. Dette var en fantastisk måte å gjøre det på. Ut i naturen. Mandag, 8. oktober. De andre skulle videre til Cape Town. Jeg skulle hjem til Norge. Det var en hektisk uke. Mange opplevelser og følelser. Jeg gikk gjennom hele uken på veg hjem i flyet. O g har gjort det nå igjen mens jeg skriver rapporten. Jeg er helt enig med en av de norske musikere som sa, Jeg har blitt et annerledes mennesker på denne turen Det har jeg blitt også. Det er ikke så mye som skal til for å glede andre. Hvis det lille man gjør kan betyr så mye for andre mennesker, er det viktig å gjøre mer. Jeg gleder meg til å reise tilbake til Cape Town med hele skolen i februar Håper at elevene våres vil også kommer hjem etter turen som annerledes mennesker!

7 REGNSKAP FOR TUREN Fly Bergen London t/r SAS NOK 2400,- Fly London Johannesburg t/r Lufthansa 621,50 NOK 8204,- Hotell 7 okt Abigails B & B Ra 795 NOK 795,-