ODD SVERRE KOLSTAD AUTOCAD D. Bokmål

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ODD SVERRE KOLSTAD AUTOCAD 2010 3D. Bokmål"

Transkript

1 ODD SVERRE KOLSTAD AUTOCAD 2010 Bokmål

2 Gyldendal Norsk Forlag AS 2011 Redaktør: Design og layout: Omslagsdesign: Programtegninger: Illustrasjoner: Øystein Falch Kevin Sommer-Mathiesen Johanna Figur Waddington Odd Sverre Kolstad Kevin Sommer-Mathiesen Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til Gyldendal Undervisning Avdeling IT-fag Storgaten HALDEN Dette heftet kan lastes ned gratis.

3 Forord Dette heftet er en modifisert kopi av kapittel 7,, i boken AutoCAD 2010 av samme forfatter. Det er lagt ut til gratis nedlasting fordi -kapitlet er tatt ut av AutoCAD-bøkene fra og med AutoCAD Heftet vil ikke bli oppdatert og vil nok fjerne seg mer og mer fra dagsaktuell programversjon etter hvert som nye versjoner av AutoCAD kommer til. De grunnleggende funksjonene og prinsippene vil likevel gjelde, selv om altså programvaren kommer til å endre seg med nye versjoner. Hvem er dette heftet for? Heftet er gjort tilgjengelig for de som vil utforske AutoCADs -verden på egen hånd. Det egner seg godt til selvstudium med sin pedagogiske oppbygning og sine mange eksempler. Forkunnskaper Du bør ha inngående kunnskaper om AutoCAD 2D. Vi anbefaler at du på forhånd har gjennomgått stoffet i forfatterens AutoCAD-bøker fra og med AutoCAD 2012, da dette heftet er bygget på samme lest som stoffet i bøkene. Du bør ha grunnleggende kunnskaper om operativsystemet Windows og være fortrolig med hvordan du bruker mus og menyer og vite hva som menes med klikking, dobbeltklikking, taster, knapper og vinduer. Du bør også være fortrolig med filbehandling slik at du kan lagre filer på maskinen din og finne frem til dem senere. Operativsystem Dette heftet er skrevet for Windows. Språk AutoCAD kommer ikke på norsk, så den originale engelske versjonen er brukt og omtalt i dette heftet. Språkbruken bærer preg av at det er mange ord og vendinger som ikke er oversatt til norsk. Det er delvis gjort med hensikt, fordi bransjen i stor grad bruker de engelske uttrykkene som brukes i dette heftet. Tegnsetting Alle kommandoer er skrevet med store bokstaver. Bakerst i heftet finner du en stikkordsliste som også inneholder alle kommandoene som er omtalt her.

4 Nettsider Adressen til AutoCAD-bøkenes nettsider er I tillegg til generelle artikler og oppgave, finner du dette heftet og tilhørende øvingsoppgaver der. Øvingsfiler Med heftet følger et sett øvingsfiler som du kan laste ned fra nevnte nettsider. De er det viktig å laste ned slik at du kan følge eksempler og oppgaver i heftet. Lykke til med heftet, og ha det gøy! Odd Sverre Kolstad Om forfatteren Odd Sverre Kolstad har allsidig utdanning og erfaring. Han er utdannet byggingeniør, dataingeniør, bedriftsøkonom og pedagog, med en mastergrad i IKT i læring på toppen. Han har jobbet mange år i det private næringslivet, og siden 1990 har han arbeidet i skoleverket. Kolstad arbeider i dag som førstelektor ved byggingeniørutdanningen ved Høgskolen i Telemark hvor han blant annet underviser i DAK. Den første læreboken i AutoCAD kom i 1999 og omhandlet versjon R14. Siden da har boken blitt oppdatert annet hvert år.

5 INNHOLDFORTEGNELSE Generelt om 6 Høyrehåndsregelen 7 Fordeler med å tegne i 7 Fire typer -objekter 7 Massive -objekters utseende 8 Punkter i rommet 8 Modeling 9 Navigate - navigering i -rommet 10 Panelet Navigate 10 Panelet View 11 Bruk av flere view-porter 14 Forhåndsdefinerte stiler 15 Egendefinerte visuelle stiler 16 Eksempel - acadiso.dwt, egen Visual Style 19 UCS - Brukerdefinerte koordinatsystem 20 Ferdige koordinatsystemer og view 20 Brukerdefinerte koordinatsystem 21 Andre knapper på panelet Coordinates 25 Betraktningspunkt rett over modellen 25 Forberedelser til tegning i 27 Osnap 27 Elevation og Thickness 27 Wireframe models - trådmodeller 29 Solid models - massive objekter 30 Forhåndsdefinerte massive objekter 31 Composite Solids Sammensatte legemer 32 Ekstruderte massive objekter 34 Lofted Solids and Surfaces 35 Revolved Solids and Surfaces 36 Swept Solids and Surfaces 36 Andre solid-kommandoer 37 Surface models overflateobjekter 41 Mesh models - nettmodeller 42 Forhåndsdefinerte nett 43 Andre nett 43 Andre forhold rundt -objekter 45 Redigering av -objekter 48 Endre egenskaper med Properties-paletten 48 Konvertering fra en type til en annen 49 Grips og gizmos for å redigere -objekter 50 Redigering av flater, kanter og hele legemer 53 Redigering av komplekse -objekter 55 Annet redigeringsverktøy 56 Section - snitt 58 Målsetting av perspektiver 60 Plotting av -modeller 61 Layouter med massive objekter 62 Eksempel - En maskindel 64 Eksempel - En garasje 66 Render - fotorealistiske bilder 69 Materials 71 Lys og skygge 74 Repetisjonsspørsmål 79 Øvingsppgaver 80

6 6 AutoCAD 2012 I dette heftet vil du lære om Navigate - navigering i -rommet Visual styles - visuelle stiler UCS - User Coordinate System - brukerdefinerte koordinatsystem de fire forskjellige typene -objekter redigering av -objekter målsetting og plotting av -objekter renderfunksjonen som lager fotorealistiske bilder med lys og skygge Innledning I dette heftet skal vi ta steget inn i -verdenen, fra tegning i XY-planet til tegning i rommet. Den tredje dimensjonen gjør verden helt annerledes. Generelt om Tradisjonell teknisk tegning går ut på å tegne todimensjonale figurer av tredimensjonale objekter. Det eksisterer et omfattende regelverk (Norsk Standard) for at tegningene skal forstås på samme måte av alle, slik at feiltolkninger unngås. Perspektivtegning og isometrisk tegning er en måte å bedre fremstillingen av objektene på. I de senere årene har det blitt mer og mer vanlig å fremstille modellene i i DAK-systemer som automatisk produserer det vi trenger av 2D-tegninger. I AutoCAD kan vi tegne rommelige figurer og vi kan benytte oss av innebygde funksjoner for å vise -modellene på forskjellige måter. I dette heftet tar vi et steg inn i denne verdenen for å bli kjent med grunnleggende -funksjonalitet. Fra før kjenner vi til AutoCADs koordinatsystem, og vi kjenner begrepet XY-planet. Den tredje aksen, Z-aksen, står vinkelrett på XY-planet i origo. Den positive delen av Z-aksen peker rett ut av og mot oss fra skjermen. Figuren viser koordinataksene fra siden.

7 AutoCAD Høyrehåndsregelen Høyrehåndsregelen gjelder, se figurene i margen. Dersom du holder tommelen, pekefingeren og langemann slik figuren i margen viser, kan du vri og vrenge på høyrehånden akkurat som du vil. Disse tre fingrene angir alltid positiv retning på aksene. Dersom du tar tak rundt en av aksene med høyre hånd og passer på at tommelen peker i positiv retning, vil de andre fingrene angi positiv dreieretning. Fordeler med å tegne i Det er mange fordeler med å fremstille modellene i. Større byggeprosjekter presenteres som en virtuell modell med farge- og mønsterbelagte overflater du kan vandre rundt i. På den måten kan deltakere og brukere sikre seg best mulig kjennskap til hvordan prosjektet vil ta seg ut. Prosjektene legges også inn i terrengmodeller slik at man kan få et inntrykk av påvirkningen prosjektet har på miljøet. Tekniske innretninger fremstilles i og kan analyseres i detalj fra alle bauger og kanter før de settes i produksjon. Man fremstiller én modell, men har ubegrensede muligheter for visualisering ved å variere materialer, farger, lys og skygge. Det er lettere å få oversikt over designet. Mulighetene for å oppdage feil er større. Systemene har automatiske rutiner for å produsere fasade-, plan-, snitt- og andre 2D-tegninger. Massive objekter kan overføres til CNC-kode (computerized numeric code), som for eksempel kan mates direkte inn i en dreiebenk. Solids er det -objektet som er mest brukt, og det vi skal jobbe mest med i dette heftet. Fire typer -objekter Med AutoCAD kan vi lage fire typer tredimensjonale objekter: Wireframe (trådmodell) er en fremstilling av et tredimensjonalt objekt ved hjelp av linjer og kurver i rommet. solid (massivt objekt) er et -objekt som er massivt helt gjennom. surface (overflateobjekt) er et objekt der et uendelig tynt skall definerer formen. mesh (nett) er et objekt med hjørner, kanter og flater, der flatene bygges opp av et nett av større eller mindre ploygoner, inkludert trekanter og firkanter.

8 8 AutoCAD 2012 Massive -objekters utseende Før vi går løs på fremstilling av -objektene, drøfter vi kort noen innstillinger som har med visningen av krumme linjer å gjøre. Vi finner dem under OPTIONS (OP) > Display, i rammen Display Resolution, se figuren i margen. Nedenfor har vi listet opp tilhørende kommandoer med verdiområdet i parentes: VIEWRES ( ), styrer hvor jevnt sirkler, buer og ellipser tegnes. SPLINESEGS ( ), antall segmenter for krumme polylinjer. FACETRES ( ), jevnheten til kurver i -objekter. ISOLINES ( ), antall konturlinjer for overflater. Punkter i rommet Vi skiller mellom 3 teknikker når vi skal tegne i rommet: 1. Angi punktene med -koordinater. Absolutte og relative koordinater: x,y,z Absolutte og relative sylindriske koordinater: l<v,z der l = avstanden til punktet i XY-planet v = vinkel i XY-planet z = Z-koordinaten Absolutte og relative sfæriske koordinater: l<v1<v2 der l = avstanden til punktet i rommet v1 = vinkel i XY-planet v2 = vinkel fra XY-planet 2. Tegne i det normale XY-planet og flytte, kopiere og rotere objekter på plass i rommet etterpå. 3. Opprette lokale koordinatsystemer underveis og legge XY-planet der vi i øyeblikket tegner. Tegning i rommet består av en blanding av disse teknikkene.

9 AutoCAD Prøv selv! 1. Opprett en ny tegning basert på malen punkter_i_rommet.dwt. Dette er en tegning helt lik acadiso.dwt, bortsett fra at vi ser ned på XYplanet fra siden, og ikke rett ovenfra. Slå av Dynamic Input. 2. I det følgende trykker du ikke Enter før det står at du skal gjøre det. 3. Tegn en linje fra 100,100 til 400, Tegn videre og tilbake til 100, Fortsett sekvensen Dette blir en linje som strekker seg loddrett opp Tegn videre med 400,100,100 og ned igjen til XY-planet Nå kan du trykke Enter. Du har tegnet den øvre figuren i margen. 7. Kopier (COPY) de to loddrette linjene, pluss den som forbinder dem i overkant til den andre siden av rektangelet i XY-planet. 8. Tegn de to manglende linjene med LINE og Osnap-funksjonen ENDpoint. Det gir den nedre figuren i margen. Du har tegnet en trådmodell og du har brukt absolutte og relative koordinater, samt kopiert i rommet (og ikke kun i XY-planet som vi er vant med). Modeling AutoCAD 2010 kommer med tre forhåndsdefinerte tegningsmiljøer (Workspace), se figuren i margen. Når vi skifter til Modeling, skiftes innholdet på Ribbon ut med arkfaner og paneler som er designet for -tegning. Vi ser arkfanene Home, Mesh Modeling, Render, Insert, Annotate, View, Manage og Output. Vi skal bli kjent med en del av verkøyet som befinner seg på panelene på disse arkfanene, men det sier seg selv at vi ikke kan fare over alt. Vi minner om hurtigmenyen som åpnes med et høyreklikk på et tilfeldig sted på en tilfeldig panel. Den gir muligheter for endringer i utvalget av både arkfaner (tabs) og paneler, se figuren i margen. Bruker du i tillegg malen acadiso.dwt når du oppretter nye tegninger, vil du virkelig føle at du befinner deg i den nye verden. Der ser du på skrå ned på XY-planet, XY-planet har en grå farge, grid er et rutenett i stedet for prikker, og UCS-ikonet skifter til -form, se figuren i margen.

10 10 AutoCAD 2012 Navigate - navigering i -rommet Et view er det skjermbildet vi har i øyeblikket, det vi ser når vi ser mot modellen. Da er posisjonen vår viktig. Vi kan tenke oss at et kamera befinner seg i en viss posisjon og at objektivet er rettet mot modellen. Det vi ser gjennom kameraet er et view. Panelet Navigate Vi finner panelet Navigate på arkfanen View på Ribbon. Der finner vi verktøyet vi bruker for å flytte oss rundt modellen og se den fra forskjellige vinkler. Vi bruker det når vi skal presentere den ferdige modellen, men det er også uunnværlig i arbeidet med å fremstille den. Vi kjenner igjen knappene Pan og Zoom, der zoom-knappen i utgangspunktet viser drop down-versjonen Extents. Bak zoom-knappen finner du alle de andre zoom-funksjonene du kjenner fra før. Zooming og panorering med hjulet på musa er imidlertid like enkelt som før. Bak nedtrekksknappen Orbit finner vi tre valg: ORBIT (O), (Orbit) - musepekeren skifter form og du kan bevege deg fritt rundt modellen. Når du bruker denne funksjonen, ser det ut som om du flytter modellen rundt, men det er motsatt: Det er øynene som flyttes rundt. Direkte tilgang til Orbit får du ved å trykke Shift pluss hjulet på musa. FORBIT, (Free Orbit) - en stor, grønn sirkel med småsirkler i kvadrant-punktene dukker opp. Musepekeren endrer form og funksjon avhengig av hvor den befinner seg i forhold til de grønne sirklene. Utenfor alle sirklene er det en rund pil, og brukes til å dreie modellen rundt en fiktiv akse som står midt i skjermen og peker vinkelrett ut av den. Når du starter inne i småsirklene på sidene og skyver musepekeren horisontalt, blir den til en liggende rund pil med en vertikal akse som dreier modellen om en fiktiv vertikal akse. Når du starter inne i småsirklene oppe eller nede og skyver musepekeren vertikalt, blir den til en stående rund pil med en horisontal akse som dreier modellen om en fiktiv horisontal akse. Inne i den store sirkelen er musepekeren sammensatt av de to sistnevnte figurene og brukes der til fri rotasjon i alle retninger. CORBIT, (Continuous Orbit) - musepekeren brukes til å gi modellen fart slik at den roterer rundt seg selv i den retningen du dytter. Stoppes ved et klikk i tegneområdet. Steering Wheels Den siste knappen er også en nedtrekksknapp og heter Steering Wheels (ratt). Den har syv utgaver som du kan prøve ut selv. Her forklarer vi hvordan knappen virker og tar utgangspunkt i utgaven Full Navigation.

11 AutoCAD Straks du klikker på knappen, dukker rattet opp på skjermen og følger musepekeren hvor du enn flytter den, unntatt når du beveger den inne i rattet. Da holder rattet seg i ro slik at du kan velge funksjon. I det øyeblikket du klikker på en funksjon i rattet er den aktiv. Du skal altså ikke slippe museknappen opp igjen for å utføre funksjonen, bare hold museknappen nede og bruk musepekeren til å styre handlingen. Når du slipper museknappen igjen, avsluttes handlingen og rattet kommer tilbake. For å lukke rattet, trykker du Esc eller Enter. Vi kjenner igjen funsjonene Zoom, Pan og Orbit i rattet. De andre funksjonene blir omtalt senere. Panelet View Ved siden av panelet Navigate finner vi panelet View med fire knapper: View Cube Vi ser at knappen nede i høyre hjørne er aktiv. Den heter View Cube (NAVVCUBE) og slår den kuben du ser oppe i høyre hjørne av tegneområdet av og på. Straks du beveger musepekeren over kuben, blir den aktiv og du kan bruke den til å skifte til forhåndsbesteme view eller du kan lage dine egne. Forhåndsinnstilte view får du når du klikker på de forskjellige delene av kuben. Klikk på Top og du ser modellen din rett ovenfra, klikk på hjørnet mellom Top, Left og Front og du ser modellen fra sørvest, osv. Holder du derimot musepekeren inne etter å ha klikket på kuben, kan du dreie og rotere slik at du kan lage ditt eget view. Du kan klikke på bokstavene som viser himmelretningene, og kompassringen er dreibar. Knappen med bildet av det lille huset oppe til venstre tar deg til homeview-et, uansett hvordan modellen er snudd og vendt på. Alternativ-knappen nede til høyre inneholder blant annet valg for å skifte mellom parallell- og perspektivprojeksjon. Knappen View og forhåndsbestemte view Nedtrekksknappen inneholder ti forhåndsbestemte view, seks fra de seks retningene i en terning og fire isometriske view der modellen ses fra siden. View-ene Top, Bottom, Front, Back, Left og Right kalles ortogonale view da de står vinkelrett på World-koordinatsystemet. Vi skal være oppmerksomme på at når vi skifter til et av disse seks view-ene, skifter også koordinatsystemet, noe du kan lese mer om i et senere avsnitt. Viewet Top er det view-et vi kjenner best; da ser vi modellen rett ovenfra. De fire isometriske view-ene er lette å bruke og du får raskt oversikt over modellen når du bruker disse, SW - South West (sørvest), SE - South East (sørøst), NE - North East (nordøst) og NW - North West (nordvest). Knappen View gir også tilgang til dialogen View manager, der du kan opprette egne view og lagre dem som såkalte navngitte view.

12 12 AutoCAD 2012 Andre knapper Previous View, tar deg stegvis bakover til tidligere view. Named View, åpner dialogen View Manager der du kan lagre egne view. Her kjenner du igjen de ti forhåndsbestemte view-ene. Knappen New... åpner en ny og omfattende dialog der du kan lage egne view. Denne dialogen skal vi bruke etter at vi har blitt litt mer kjent i -verdenen. Prøv selv! 1. Opprett en ny tegning. Bruk malen view.dwt, som du finner blant øvingsfilene. 2. Sørg for at Workspace er Modeling og at Ribbon viser arkfanen View. Vi ser en modell rett ovenfra og vi ser at UCS-ikonet nå er tredimensjonalt. Ikonet viser at X-aksen peker til høyre, Y-aksen rett opp og Z-aksen rett mot oss, slik vi er vant til fra 2D-tegning. Vi ser også at View-kuben er påslått. 3. Panorer og zoom litt. Det hjelper ikke så mye i forhold til å få oversikt over modellen. 4. Ta en runde rundt modellen med de isometriske view-ene på kuben. Start med Southwest Isometric. Klikk det nedre venstre hjørnet, se figur i margen. Følg opp med de andre etter tur. Modellen ser ut som den snur seg, men det er betraktningsvinkelen som endres. Legg merke til at UCS-ikonet beholder samme orientering som modellen. Det betyr at koordinatsystemet ikke endrer seg. Aksene peker i samme retning, selv om du skifter view. Nå ser du bedre hva modellen forestiller. 5. Bruk det ortogonale view-et Left/West på kuben. Du ser modellen fra venstre. Legg merke til at UCS-ikonet fremdeles er stilt etter modellen; XY-planet er fremdeles parallelt med gulvet. 6. Klikk på Home-ikonet på kuben og så på Top, så er du tilbake til start.

13 AutoCAD Det er viktig å kunne navigere når du skal begynne å fremstille -modeller selv! 7. Bruk Shift + musehjulet og skyv musepekeren litt rundt i tegneområdet. Finn ut hvordan du styrer view-et og lag et view som ligner det i margen. 8. Bruk ORBIT og flytt deg rundt modellen. Legg merke til at du kan dreie modellen helt fritt i alle retninger. 9. Prøv også Continous Orbit og gi modellen en dytt så den spinner. 10. Endre til Parallel Projection, så ser du at modellen ser unaturlig ut, men det som skjer er at linjene som er parallelle på modellen, nå er parallelle på skjermen også. Endre tilbake til Perspective Projection. 11. La oss undersøke forskjellen på de forhåndsbestemte view-ene på kuben og de på knappen View (på panelet View). Start med å klikke Top bak knappen View på panelet View. Da retter modellen seg inn slik at du ser den ovenfra, samtidig som koordinatsystemet retter seg inn slik at X-aksen peker mot høyre, Y-aksen rett opp og Z-aksen rett mot deg (ut av skjermen). XY-planet er parallellt med gulvet i modellen. 12. Klikk på Top på kuben, så får du zoomet deg litt fra. Ingenting skjer med UCS-ikonet. 13. Klikk på S (South) på kuben. View-et skifter slik at du ser modellen rett forfra. UCS-ikonet dreier med modellen, noe som betyr at aksene peker i samme retning som før. XY-planet er uforandret, fremdeles parallelt med gulvet i modellen. 14. Klikk på Top i kuben igjen. 15. Klikk nå på Front bak knappen View på panelet View. Zoom deg litt fra modellen. Du har samme view som da du brukte South på kuben, men legg merke til at UCS-ikonet nå ikke følger modellen: X-aksen peker fremdeles mot høyre, Y-aksen rett opp og Z-aksen rett mot deg (ut av skjermen). XY-planet er nå parallelt med frontveggen i modellen. 16. Klikk Left-utgaven av den samme knappen. View-et dreier modellen slik at du ser den fra venstre, men UCS-ikonet beholder sin orientering og dreier ikke med modellen. X-aksen peker fremdeles mot høyre, Y-aksen rett opp og Z-aksen rett mot deg (ut av skjermen). XYplanet er nå parallelt med gavlveggen i modellen. 17. Klikk Top på samme knappen og du er tilbake til start. XY-planet er igjen parallelt med gulvet i modellen. Denne forskjellen er det verdt å merke seg. Det er lett å bli forvirret når koordinatsystemets orientering noen ganger endrer seg når du endrer view og noen ganger ikke. Merk deg forskjellen på kube og knapp.

14 14 AutoCAD 2012 Bruk av flere view-porter Det er nå vi kan dra full nytte av AutoCADs tilbud om å dele opp skjermen i flere view-porter. Det kan være svært nyttig å følge med på hva som skjer fra flere betraktningsvinkler samtidig. Tenk deg at du sitter i kontrollrommet med fire monitorer plassert på forskjellige steder, og overvåker modellen. Det kan gi god oversikt. Verktøyet finner vi på Ribbon > View > Viewports, se figuren i margen. Der har vi tre tilgjengelige knapper når vi er i modelspace. Kommandoen er skrevet med store bokstaver og navnet på knappen er i parentes. VPORTS (View-port Configurations) - nedtrekksknappen gir deg et godt utvalg ferdig konfigurerte oppsett for å dele opp skjermen i flere viewporter, se alternativene i margen. +VPORTS (Named) - åpner dialogen Viewports hvor du kan lage nye view-porter og hente frem lagrede. -VPORTS (Join Viewports) - smelter sammen to view-porter til en. De må til sammen danne et rektangel. Prøv selv! 1. Opprett en ny tegning basert på malen viewports.dwt, som du finner blant øvingsfilene. Dette er en kjeller i. 2. Bruk VPORTS til å dele skjermen i tre (Three: Left) og endre view i view-portene slik at det blir tilnærmet likt bildet under. 3. Prøv å smelte sammen den store view-porten til venstre med en av de andre. Det går ikke fordi de til sammen ikke danner et rektangel. 4. Smelt heller sammen de to små på høyre side. Det går bra. Nå forstår vi hvorfor view-portene i modelspace kalles for Tiled Viewports, de må stables ved siden av hverandre som flis på et gulv og dekke et regelmessig rektangel.

15 AutoCAD Visual Styles - visuelle stiler En visuell stil er en samling innstillinger som til sammen danner en måte å vise en modell på. Lyssetting, farger, skyggelegging og forskjellige valg som bestemmer utseendet på modellens kanter og linjer, og kan bestemmes uavhengig av hverandre. Forhåndsdefinerte stiler På panelet Ribbon > Home > View får du rask tilgang til fem forhåndsbestemte visuelle stiler: 2D Hidden - viser alle modellens kanter og kurver og gjør modellen helt gjennomsiktig. Hidden - fjerner skjulte linjer. Det betyr at alle linjer som befinner seg bak en overflate ikke vises. På den måten ser modellene naturlige ut, de er ikke gjennomsiktige. Wireframe - viser alle linjene på modellen og den fremstår derfor også som helt gjennomsiktig. Conceptual - fargelegger modellen med varme og kalde farger for å tydeliggjøre flatene, samtidig som kantene mykes opp ved at de avrundes noe. Realistic - fargelegger modellen med de farger og materialer du har brukt på modellen slik at den ser realistisk ut. Bruk alternativ-knappen på kuben til å skifte til perspektivprojeksjon, se figuren ovenfor. Prøv selv! 1. Opprett en ny tegning basert på malen visual_styles1.dwt, som du finner blant øvingsfilene. Denne tegningen inneholder en modell du kan prøve de forhåndsdefinerte visuelle stilene på. 2. Følg med på hva som skjer etter hvert som du skifter stil. Du starter i 2D Wireframe, projeksjonen er parallell, kuben er ikke synlig, UCSikonet er 2D, modellen er helt gjennomsiktig. 3. Skift stil til Hidden. Bakgrunnen blir gråaktig, kuben kommer til syne, modellen er ikke gjennomsiktig og UCS-ikonet er. 4. Skift til Wireframe, Conseptual og Realistic etter tur og legg merke til forskjellene på måten modellen fremstilles på.

16 16 AutoCAD 2012 VISUALSTYLES (VSM) Egendefinerte visuelle stiler Visuelle stiler er sammensatt av flere parametre. Vi deler dem i tre grupper: Face Setting - innstillinger om hvordan flatene skal vises frem. Environment Settings - innstillinger om bakgrunn og skyggelegging. Edge settings - innstillinger om hvordan kantene skal vises frem. I de fem forhåndsdefinerte stilene har de forskjellige parameterne en innstilling som til sammen danner stilen. Alle disse parameterne kan vi se i dialogen Visual Styles Manager som åpnes med kommandoen VISUALSTYLES. VISUALSTYLES åpner dialogen Visual Styles Manager hvor du endrer eksisterende stiler og lager dine egne. Ribbon: View - Palettes - Visual Styles Ribbon: Render - Pil nede til høyre på Visual Styles Knappene under illustrasjonene i øvre felt, fra venstre: Create New Visual Style. Apply Selected Visual Style to Selected View-port. Export the Selected Visual Style to the Tool Palette. Delete the Selected Visual Style (dempet). Stilen som er valgt på bildet ovenfor er Realistic. Da viser dialogen alle innstillinger som gjelder for denne stilen. Vil du skifte forhåndsbestemt stil i denne dialogen, klikker du på den stilen du ønsker, før du klikker på knappen Apply Selected Visual Style to Selected View-port. Endrer du en parameter, opprettes en midlertidig stil som kalles Current.

17 AutoCAD Face Settings Innstillinger som har med overflaten å gjøre. Face Style - kontrollerer hvordan overflatene skyggelegges. Du har tre valg: None gir ingen skyggelegging av overflatene, Real gir en så virkelighetsnær fremstilling av objektene som mulig (standardinnstilling), og Gooch bruker kalde og varme farger til skyggelegging i stedet for mørke og lyse farger. Dette kan gi bedre resultat på mørke områder. Lighting quality - kontrollerer kvaliteten på belysningen. Du har tre valg: Faceted gir fasetterte flater (små plane flater). Smooth gir noe avrundede kanter slik at flaten blir jevnere i formen. Smoothest gir best resultat, men krever mest ressurser. Smoothest krever at Per-Pixel Lighting er påslått (OP > System > Performance Settings > Manual Tuning, se figur i margen). Highlight intensity - kontrollerer lysstyrken på flater som ikke har materialer knyttet til seg. Verdier fra -100 til 100. Opacity - kontrollerer grad av gjennomsiktighet, verdier fra -100 til 100. Materials display - kontrollerer om materialer skal vises eller ikke. Valgene står mellom Off, Materials og Materials and Textures. Materialer kan legges på overflaten av -objekter i panelet Materials, mer om det senere. Face color mode - kontrollerer fargegjengiving på overflater. Du har 4 valg: Normal gjør fargene avstemt i forhold til de fargene objektene har (standardinnstilling). Monochrome viser objektene i fargen som er bestemt med systemvariabelen VSMONOCOLOR. Standardinnstilling er hvit. Tint mode bruker den samme fargen som nevnt ovenfor til å skyggelegge objektene, ved å endre metningsgrad og nyanse. Desaturate mode viser objektene i sanne farger, men reduserer metningsgraden med 30 %. Monochrome Color/Tint Color - dialogen Select Color åpnes hvor du kan velge farge for disse valgene. Full Shadow er betinget av mulighetene på grafikkortet ditt. Environment Settings Innstillinger som har med skyggelegging og bakgrunn å gjøre. Shadows - kontrollerer hvordan modeller skyggelegges. Du har tre valg: - No Shadow gir ingen skyggevirkning. - Ground Shadows viser skygge under modellen. - Full Shadows viser skygge både under og på sidene siden av modellen. Backgrounds - slås av eller på. Bakgrunn lages ved å opprette et nytt view og velge en farge eller et bilde i rammen Background i dialogen New View. Deretter må view-et (med den nye bakgrunnen) aktiveres (Set Current).

18 18 AutoCAD 2012 Edge Settings Innstillinger som har med kantene å gjøre. Edge Mode - gir deg tre valg av type kanter: None viser ingen kanter. Isolines betyr at -objektet tegnes opp med et antall heltrukne linjer for å illustrere objektets form. Facets betyr at objektet tegnes med linjer som fasetterer objektet. Forskjellen kommer tydelig frem på en kule vist på skjermen i 2D Wireframe; Isolines (med verdien 4) nedenfor til venstre og Facet Edges nedenfor til høyre: Color - åpner dialogen Select Color hvor du kan bestemme hvilken farge kantene skal vises med. Edge Overhang - gir objektene et håndtegnet uttrykk ved at linjene trekkes litt ut i hjørnene og krysser hverandre, se figuren i margen. Edge Jitter - gir også objektene et håndtegnet uttrykk, men nå med 2-3 blyantstreker som ikke helt treffer hverandre slik at det ser ut som en skisse, se figuren i margen. Crease angle - bestemmer vinkelen der fasetterte kanter ikke vil være synlige slik at bildet blir avrundet. Halo Gap % - bestemmer avstanden mellom linjene der -objekter skjærer hverandre. Silhouette edges - legger litt tykkere streker på -objektenes ytterkanter og fremhever på den måten objektenes silhuett. Obscured edges - slår av og på visning av skjulte linjer. Intersection edges - slår av og på visningen av linjer der -objekter skjærer hverandre. På figuren i margen ser vi tydelig forskjellen der pipa stikker opp gjennom taket.

19 AutoCAD Eksempel - acadiso.dwt, egen Visual Style I dette eksemplet skal vi undersøke innstillingene i malen acadiso.dwt, og lage vår egen visuelle stil. 1. Opprett en ny tegning basert på malen acadiso.dwt. Dette er en litt annen utgave av acadiso.dwt. Den er tilpasset -tegning ved at viewet, projeksjonen og den visuelle stilen er endret. 2. Vi sjekker view-et først: I stedet for å se modellen rett ovenfra, ser vi nå modellen fra høyre side. Lagre dette view-et ved å åpne dialogen View Manager, klikke knappen New... og gi view-et et navn, for eksempel acadiso3d. Da har vi et navngitt view vi kan hente frem når vi vil. Klikk hjørnet på kuben som vender mot deg. Det gir det forhåndsdefinerte view-et South East isometric. Vi flytter oss noe i forhold til view-et vi lagret. Skift tilbake ved å klikke på knappen View (Ribbon > View > View). Vårt egendefinerte view troner øverst i alternativdialogen. 3. La oss se på projeksjonen: I AutoCAD kan vi velge mellom parallellprojeksjon eller perspektivprojeksjon. I alle foregående kapitler har vi brukt parallellprojeksjon uten å tenke på det, ei heller har vi nevnt det. Legg merke til at rutene i XY-planet ikke er like. Vi ser modellen i perspektiv, slik den vil se ut i virkeligheten, avbildningen er ikke en parallellprojeksjon. På figuren i margen ser vi en enkel kloss i perspektiv til venstre. Til høyre ser vi den i parallellprojeksjon. Den ser unaturlig ut, men faktum er at linjene som parvis danner kantene er parallelle i denne projeksjonen. 4. Så ser vi på den visuelle stilen: Skift arkfane til Home og se etter på panelet View. Der ser du at stilen er Realistic. 5. Sjekk også lagene (LAYER (LA)). Vi ser at laget 0 har fargen 231,240,255 som er en lys farge. Grunnen er at hvis du tegner med den normale fargen som er svart, blir modellen helsvart med stilen Realistic. 6. Åpne Visual Styles Manager og skift visuell stil til Wireframe. 7. Slå på Egde Modifiers Overhang og Jitter ved å klikke på de små knappene på feltet Edge Modifiers. La verdiene være 6 og Medium. 8. Klikk på knappen Create New Visual Style i dialogen og gi stilen et navn, for eksempel Skisse. Klikk på knappen Export the Selected Visual Style to the Tool Palette, så kan du nå denne stilen fra andre tegninger. 9. Tegn et rektangel og en trekant. Skift view til Top. Har du skissert?

20 20 AutoCAD 2012 UCS - Brukerdefinerte koordinatsystem Når vi tegner i rommet, har vi behov for å flytte eller dreie koordinatsystemet ofte. Det har seg nemlig slik at når vi tegner uten bruk av Osnap, tegner vi i XY-planet. Det samme gjelder for målsetting, tekst og skravering. Det havner alltid i gjeldende XY-plan. Kommandoen UCS, som betyr User Coordinate System, inneholder mange alternative måter å flytte og dreie koordinatsystemet på. På den måten definerer vi egne koordinatsystem, og dermed også egne XY-plan. Du kan definere så mange koordinatsystem du ønsker, og lagre dem dersom du ønsker å hente dem frem igjen. World Coordinate System vil alltid ligge i bunnen, uforandret og trygt. Ferdige koordinatsystemer og view UCS-kommandoen og alle dens utgaver er samlet på panelet Coordinates på arkfanen View, se figuren i margen. Der finner vi også et felt hvor vi kan velge mellom syv forhåndsdefinerte koordinatsystemer. Dette feltet kalles Named UCS Combo Control, se figur med kursor i margen. Øverst finner vi WCS, World Coordinate System. Det valget vil alltid flytte koordinatsystemet tilbake til origo og dreie det slik vi er vant til. Her må vi understreke at view-et ikke endrer seg, kun koordinatsystemet. Samspillet mellom Named UCS Combo Control og knappen View til venstre for Coordinates-panelet kan være litt forvirrende. Vi sjekker... Prøv selv! 1. Opprett en ny tegning basert på acadiso.dwt, og dobbeltklikk med hjulet på musa for å zoome inn tegneområdet. 2. Legg merke til at WCS er det aktive koordinatsystemet. Det ser du to steder: World er det aktive valget i Ribbon > View > Coordinates > Named UCS Combo Control, samt at et kvadrat befinner seg i origo på UCS-ikonet, se figuren i margen. 3. Tegn en trekant og en sirkel i tegneområdet et tilfeldig sted, så du har noe å forholde deg til. 4. Bruk Shift+musehjulet til å endre view-et omtrent slik figuren i margen viser. Følg med på UCS-ikonet. Se på figuren i margen: trekanten og sirkelen ligger i XY-planet. Det er kun view-et som er endret. 5. Skift view til Front med knappen View > Front. UCS-ikonet mister kvadratet i origo (når UCS WCS), og på tegningen ser vi kun en linje. Det er modellen vi ser, og fra denne vinkelen (Front), ser den ut som en linje.

21 AutoCAD Skift view til SW Isometric med knappen View > SW Isometric, se figuren i margen. Bruk gjerne Shift+musehjulet for å dreie litt på modellen, så du blir godt kjent med orienteringen. Nå ser du at koordinatsystemet ikke er orientert på samme måte som i pkt. 4. Nå peker Y-aksen, og ikke Z-aksen opp fra planet der trekanten og sirkelen ligger. Modellen ligger nå i ZX-planet. Den har ikke flyttet seg, det er koordinatsystemet (og view-et) som er endret. Det ser du på samme måte som under pkt. 2 (bare at kvadratet nå er borte). 6. Klikk på feltet World på Named UCS Combo Control og legg merke til at koordinatsystemet skifter tilbake til World uten at view-et skifter. UCS-ikonet vippes tilbake og kvadratet i ikonets origo dukker opp igjen, mens trekanten og sirkelen ses fra samme vinkel. XY-planet er igjen i plan med trekanten og sirkelen. Prøv de andre valgene på Named UCS Combo Control også og legg merke til hvordan aksekorset snur seg, mens modellen ligger i ro. 7. Eksperimenter mer med disse knappene slik at reglene sitter: De seks ortogonale valgene på Named UCS Combo Control skifter kun koordinatsystem, ikke view. De seks ortogonale valgene under View-knappen endrer både view og koordinatsystem. De fire isometriske view-ene under knappen View endrer view, men ikke koordinatsystem. 8. Når du mister oversikten og/eller vil begynne forfra igjen, klikker du knappen View > Top, se figurer i margen. Du er tilbake til World og view-et er Top, rett ovenfra. Brukerdefinerte koordinatsystem Øverst i venstre hjørne i panelet finner vi selve UCS-kommandoen, de andre knappene er valg vi finner i ledeteksten, se neste side. UCS UCS kontrollerer brukerdefinerte koordinatsystem. Ribbon: View - Coordinates - Ucs

22 22 AutoCAD 2012 Vil du lagre et koordinatsystem, må du starte selve UCS-kommandoen slik kommandobeskrivelsen på forrige side viser, og velge alternativet NAmed. Da får du mulighet til å navngi og lagre gjeldene koordinatsystem. Ledetekst Specify origin of UCS or [Face/NAmed/OBject/Previous/ View/World/X/Y/Z/ZAxis]<World>: Angi nytt origo i et nytt koordinatsystem eller velg et alternativ. Angir du et punkt, flyttes origo til dette punktet uten å endre aksenes orientering. Så får du spørsmål om du vil angi et punkt til. Det neste punktet oppfattes i så fall som et punkt på den positive delen av X-aksen. Så får du spørsmål om du vil angi et tredje punkt. Dette punktet tolkes som et punkt i den positive delen av XY-planet. Denne metoden kan brukes til å definere et hvilket som helst koordinatsystem og tilsvarer knappen 3-Point på panelet. Eller trykk Enter for å akseptere World (Coordinate System). Nedenfor følger en kort forklaring på de forskjellige alternativene. Named - åpner dialogen UCS på arkfanen Named USCs hvor du kan hente frem lagrede koordinatsystem, endre navn på og slette tidligere lagrede koordinatsystem. World - henter frem World Coordinate System som er det faste koordinatsystemet og basis for alle brukerdefinerte koordinatsystem. Origin - lager et nytt koordinatsystem, helt likt det gjeldende, men med et annet origo. X, Y, Z - roterer gjeldende koordinatsystem rundt X-, Y- eller Z-aksen. Z-Axis Vector - definerer et nytt origo og et positivt punkt på Z-aksen. XYplanet vippes i henhold til den angitte retningen på Z-aksen, men uten at det roteres. View - oppretter et koordinatsystem slik at XY-planet blir parallelt med gjeldende view (skjermbilde). X-aksen peker mot høyre, Y-aksen rett oppover og Z-aksen «ut av skjermen», rett mot deg. Origo beholdes. Dette er nyttig når du vil vise en modell i perspektiv og skrive en forklarende tekst ved siden av. Object - oppretter et nytt koordinatsystem som retter seg inn etter et objekt (unntatt polylinjer, nett og X-linjer). Face - oppretter et nytt koordinatsystem som retter seg inn etter en angitt overflate på et massivt -objekt. Når du angir en overflate, blir overflaten markert med en foreslått X-akse. Du kan velge om du vil akseptere denne, prøve neste eller vippe det om X- eller Y-aksen. 3-Point - oppretter et nytt koordinatsystem ved å angi tre punkter. Det første er det nye origo, det andre et punkt på den positive X-aksen, og det tredje er et punkt i det positive XY-planet.

23 AutoCAD Prøv selv! 1. Opprett en ny tegning basert på malen ucs.dwt, som du finner blant øvingsfilene. Denne tegningen inneholder en enkel massiv (Solid) modell. Du ser den ovenfra og fra siden (South East Isometric) for at det skal være lettere å følge med på hva som foregår. 2. Sørg for at panelet Coordinates er tilgjengelig. 3. Legg merke til UCS-ikonet nede i venstre hjørne på skjermen. Ikonet forteller deg hvordan aksene er orientert. Det lille kvadratet i origo forteller oss at vi bruker WCS for øyeblikket. 4. Trykk F7. Legg også merke til hvordan trådkorset og Grid er orientert. Følg med på hvordan dette endrer seg etter hvert som du endrer koordinatsystem. 5. Tegn en linje (LINE) fra origo (0,0) til punktet 50,0. Da ser du hvor origo befinner seg. Linjen tegnes langs X-aksen, så du ser også tydelig hvor X-aksen befinner seg. 6. Skift koordinatsystem ved å klikke på knappen View. Legg merke til hvordan UCS-ikonet og gridmønsteret nå ser ut. Det lille kvadratet i origo er borte; vi har laget et brukerdefinert koordinatsystem, et UCS, og er gått bort fra WCS. Akseikonet har også rettet seg opp og Z-aksen er borte. Det betyr at XY-planet er parallelt med skjermen (gjeldende view), se figuren i margen. 7. Tegn en ny linje igjen, og tegn den samme linjen fra origo (0,0) til punktet 50,0. Da ser du at origo befinner seg på samme sted, men X-aksen er orientert rett til høyre i forhold til skjermen. 8. Sørg for at Osnap-funksjonen ENDpoint er aktiv. Klikk på knappen 3-Point. Angi origo ved 1, punktet på positiv X-akse ved 2 og punktet i den positive delen av XY-planet ved Tegn en ny linje fra origo (0,0) til punktet 50,0 og videre til punkt 50,100. Da ser du at origo er flyttet til hjørnet av taket ved 1, X-aksen peker mot hjørnet av taket ved 2, og Y-aksen peker mot mønet ved 3.

24 24 AutoCAD 2012 XY-planet flukter med takflaten som vender mot deg og Z-aksen står loddrett på dette planet. 10. Klikk på knappen World. Koordinatsystemer er tilbake til normalen. 11. Klikk på knappen Origin, og plasser origo i hjørnet under Tegn den samme linjen fra origo (0,0) til punktet 50,0. Tegn videre til punkt 50,100. Du ser at origo nå er i hjørnet under 1. Aksene er orientert som WCS, men det lille kvadratet i ikonets origo mangler. XY-planet flukter med gulvet. Slett alle linjene du har tegnet. 13. Klikk på knappen Face. Klikk på linjen som markerer gulvet i gavlveggen som vender mot deg, ved 4. Gavlveggen blir markert, og UCS-ikonet foreslår en orientering av koordinatsystemet. Dersom du aksepterer, trykker du Enter. Dersom gulvet markeres i stedet for gavlveggen, skriver du N for Next for å se andre mulige flater som kan dannes med utgangspunkt i linjen du klikket på. Trykk Enter når aksene er orientert som i figuren i margen. 14. Legg merke til at det nærmeste hjørnet i den flaten du klikker på velges som origo i det nye koordinatsystemet, men ved bruk av Xflip og Yflip på ledeteksten kan du orientere koordinatsystemet slik at du får det som du vil. XY-planet flukter nå med gavlveggen som vender mot deg og origo befinner seg i nedre venstre hjørne av den veggen. 15. Skraver veggen med User defined mønster, 45 grader og 5 Spacing. Resultatet ser du nedenfor til venstre. 16. Forsøk å skravere langveggen med liggende kledning og taket med stående, som vist i figuren over til høyre. Legg merke til at når du skraverer taket, deles flaten i to (eller tre) og du må markere alle. Husk å opprette nytt koordinatsystem med XY-plan som sammenfaller med flaten du skal skravere. Øvelsen viser (forhåpentligvis) at det er fornuftig og nødvendig å tilpasse et koordinatsystem til objektet du tegner. Tenk for en innfløkt jobb det hadde vært å skulle tegne noe på taket hvis vi ikke kunne opprettet et koordinatsystem som gjorde at XY-planet og taket var sammenfallende?

25 AutoCAD Andre knapper på panelet Coordinates De to knappene under Named UCS Combo Control er utgaver av kommandoen UCSICON. UCSICON UCSICON kontrollerer akseikonet UCS-icon. Ribbon: View - Coordinates - Ucsicon Ledetekst Enter an option [ON/OFF/All/Noorigin/ORigin/Properties] <ON>: Ledeteksten inneholder seks alternativer, og disse er fordelt på to knapper. Den øvre har tre valg og har med visningen av akseikonet å gjøre. Fra toppen: Show UCS Icon at Origin - viser akseikonet og plasserer det i origo, i 0,0,0. Show UCS Icon - viser akseikonet i nedre venstre hjørne på skjermen. Hide UCS Icon - skjuler ikonet. Den andre knappen har med innstillingene til akseikonet å gjøre. UCS Icon, Properties... - åpner dialogen UCS Icon som du kan bruke til å endre type, størrelse og farge på ikonet. Betraktningspunkt rett over modellen Det er fort gjort å lage et koordinatsystem eller et view som er vanskelig å finne opp og ned i. Kommandoen PLAN kan hjelpe deg til å få kontrollen tilbake igjen. Med PLAN lager du et view som gjør at du ser modellen rett ovenfra, enten i gjeldende UCS eller i WCS (World). PLAN PLAN plasserer betraktningspunktet rett over modellen. Menu: View - View - Plan View Ledetekst Enter an option [Current ucs/ucs/world] <Current>: Trykk Enter for å akseptere Current ucs - betraktningspunktet skal være rett over modellen i det gjeldende koordinatsystemet. Ucs - skriv navnet på et lagret koordinatsystem. Skriv? dersom du vil se listen over lagrede koordinatsystem. World - skifter til et view som rommer alt som er tegnet og som gjør at du ser rett ned på XY-planet i WCS. Koordinatsystemet endres ikke.

26 26 AutoCAD 2012 DUCS Dynamisk UCS AutoCAD er utstyrt med en funksjon som kalles Ducs, Dynamic User defined Coordinat System. Den gjør at koordinatsystemet stiller seg automatisk inn etter den flaten på det massive -objektet vi beveger musepekeren over, idet vi skal til å tegne. Type kommando som kan benytte Ducs er: - Enkel geometri: LINE, POLYLINE, RECTANGLE, ARC, CIRCLE. - Tekst: TEXT, MULTILINE TEXT, TABLE. - Referanser: INSERT, XREF. - Solids: Primitives and POLYSOLID. - Redigering: ROTATE, MIRROR, ALIGN. - Annet: UCS, AREA, grip tool manipulation. Ducs er aktiv kun når en kommando er under utførelse. På statuslinjen finner vi knappen Ducs som slår DUCS av og på. F6 og Ctrl+D gjør samme nytten. Prøv selv! Vi gjør en øvelse der vi bruker Ducs når vi tegner enkle figurer. 1. Opprett en ny tegning basert på malen ducs.dwt som du finner blant øvingsfilene. 2. Sørg for at Ducs er på. Høyreklikk på Ducs og velg Display crosshair labels. Da vises navnene på aksene på det tredimensjonale aksekorset som gjør at det blir lettere å se hvordan aksekorset orienterer seg etter flaten det beveger seg over. 3. Start kommandoen BOX (Ribbon > Home > Modeling > Box). Før trådkorset over de forskjellige sidene på modellen. Legg merke til hvordan trådkorset skifter orientering etter fra hvilken kant du fører det inn i flaten. Z-aksen peker alltid ut og vekk fra den flaten trådkorset føres over. Tegn en boks på taket. 4. Lek deg med noen enkle grunnfigurer rundt omkring på modellen. Pynt med tekst, linjer og andre objekter vi finner i listen ovenfor. Legg merke til hvordan Ducs hele tiden gjør det enkelt å tegne på en hvilken som helst flate.

27 AutoCAD Forberedelser til tegning i Før vi begynner å tegne i, skal vi nevne et par ting som gjelder spesielt for tegning i rommet. Osnap Når vi tegner i rommet, må det presiseres at vi må være varsomme med Osnap-funksjonene. Dersom Osnap er aktiv, vil den kunne ta tak i eksisterende geometri og huke oss fast til punkter som vi overhodet ikke hadde tenkt oss. Det kan for eksempel være linjer vi ikke ser fordi vi har en Visual Style som skjuler dem. Osnap trekker nemlig punkter fritt gjennom rommet, for den er ikke bundet av gjeldende XY-plan. På den andre siden er Osnap et hjelpemiddel som bør benyttes, men altså med varsomhet. Prøv selv! Se hvor lett vi lures av view-et. Det som er sagt ovenfor, illustreres i denne øvelsen. 1. Opprett en ny tegning basert på malen osnap.dwt, som du finner blant øvingsfilene. Tegningen inneholder en boks, koordinat-systemet er WCS, Visual Style er 2D Wireframe og view-et er Southtwest Isometric. 2. Tegn diagonalen fra 1 til 2 uten å bruke Osnap. Pek og klikk så nøyaktig du kan. 3. Tegn diagonalen fra 3 til 4 med Osnap-funksjonen ENDpoint. 4. Skift Visual Style til Hidden og bruk Shift + musehjulet for å se modellen fra en annen kant. Du kan nå tydelig se at linjen du trodde du tegnet fra 1 til 2, ligger nede på XY-planet bak modellen, slik figuren i margen viser. Elevation og Thickness Når vi tegner i rommet, må vi kjenne til begrepene Elevation og Thickness. Elevation forteller oss på hvilket plan/nivå vi befinner oss, eller også verdien på Z-koordinaten. XY-planet befinner seg i utgangspunktet på nivå 0 (null), der Z-koordinaten er 0. Vi kan endre den verdien med kommandoen ELEV og på den måten flytte planet opp eller ned på Z-aksen. Thickness forteller oss om utstrekningen i Z-retning på følgende 2D-objekter: 2D Solids, Arcs, Circles, Lines, Polylines, Traces og Points, samt Text når teksten er skrevet med DT-kommandoen og en SHX-font. Disse objektene vil dermed få en høyde/tykkelse (thickness) i Z-retningen og et -utseende når tykkelsen er større enn null.

28 28 AutoCAD 2012 ELEV ELEV bestemmer Z-koordinaten for, og tykkelsen på 2D-objekter. Ledetekst Specify new default elevation <0.0000>: Skriv inn ny Z-verdi. Alt som tegnes etter at denne verdien er endret, tegnes i et plan med denne Z-koordinaten (når Osnap ikke brukes). NB! Vær varsom når du bruker Elev. Det er fort gjort å glemme at verdien er endret. Specify new default thickness <0.0000>: Skriv inn tykkelsen eller ekstruderingstykkelsen, som er den høyden 2D-objekter får når de tegnes. Dermed blir de til -objekter. Du kan endre thickness uten å gå veien om elevation. THICKNESS (TH) THICKNESS bestemmer utstrekning i Z-retning for 2D-objekter. Skriv inn den nye verdien for tykkelsen/høyden på 2D-objekter. Prøv selv! Vi gjør en øvelse for å illustrere ELEVATION og THICKNESS. 1. Opprett en ny tegning basert på malen acadiso.dwt. 2. Tegn en bue (ARC). 3. Endre Elevation til 80 (la thickness være 0). 4. Tegn en bue til i nærheten av den første. 5. Bruk Shift + musehjulet til å skifte view. Du ser at den siste buen du tegnet, befinner seg på et annet nivå. 6. Bruk ID til å sjekke koordinatene til et av endepunktene på den siste buen du tegnet. Z-koordinaten skal være Skift view til Top. 8. Endre ELEVATION til 0 og THICKNESS til Tegn enda en bue i nærheten av de to første. 10. Bruk Shift + musehjulet til å skifte view igjen. Du ser at den siste buen du tegnet, har en høyde (Thickness = 100), se figuren i margen. Tegn gjerne flere buer, linjer og polylinjer og varier view-ene og visual style.

29 AutoCAD Wireframe models - trådmodeller I dette avsnittet skal vi kikke litt på trådmodeller. For å få oversikt over modellen bruker vi kommandoene vi har gjennomgått ovenfor. Trådmodeller består kun av punkter, linjer og buer tegnet i rommet for å beskrive kantene på objekter. De benyttes til å studere modellens struktur. XEDGES XEDGES lager trådmodeller av andre -objekter. Ribbon: Home - Solid Editing - Edge Editing drop-down. Kommandoen tegner omrisset av andre -objekter som trådmodell. Prøv selv! Vi tegner vår egen enkle trådmodell og bruker XEDGES på et eksisterende massivt objekt. 1. Opprett en ny tegning basert på malen trådmodell.dwt. Du ser et -objekt som du etterpå skal lage en trådmodell av. 2. Skift til Visual Style lik 2D Wirefrme og sett Grid = Snap = Tegn et rektangel lik 60 x 40. Zoom deg gjerne litt nærmere. 4. Tegn en sirkel med d = 20 midt i rektangelet. 5. Kopier rektangelet og sirkelen fra et hvilket som helst punkt Kopiene plasseres på denne måten 10 mm over originalene. 6. Slå på Osnap = ENDpoint, og tegn linjene som markerer hjørnene. Det gir deg figuren i margen. 7. Prøv å skifte Visual Style til en annen enn 2D Wireframe. Det som kan skje er at noen av linjene eller deler av dem ikke tegnes fullstendig opp, men det har ikke noe med at de er skjulte å gjøre. Bruk Shift + musehjulet til å skifte view. Du ser at modellen er en ekte gjennomsiktig trådmodell. 8. Prøv å tegne modellen på nytt, men bruk nå absolutte koordinater. Husk å ta med Z-koordinaten. 9. Tegn enda en gang, men bruk nå elevation i stedet for å kopiere objektene fra XY-planet opp 10 mm (pass på Osnap!). 10. Bruk XEDGES på -objektet ved siden av. Linjer og kurver tegner opp omrisset av modellen. 11. Flytt selve modellen unna, så ser du trådmodellen bedre, se figuren i margen.

30 30 AutoCAD 2012 Solid models - massive objekter De massive objektene (solids) er de mest brukte i AutoCad. De er også de letteste å lage og redigere. I tillegg finnes det funksjoner vi kan bruke for å tegne snitt og trekke ut informasjon av massive objekter. Vi lager massive objekter ved å bruke de forhåndsdefinerte grunnformene, kombinere dem og lage mer komplekse modeller. Eller vi kan bruke overflateobjekter som basis ved å strekke dem i Z-retning og gi dem volum. Noen av -objektene vi diskuterer i dette avsnittet er overflater, men det passer best å drøfte dem her sammen med de massive objektene. Vi skiller mellom: Primitive Solids - grunnformene Box, Wedge, Pyramid, Sphere, Cylinder, Cone og Torus. Composite Solids - fremstilles av to eller flere individuelle massive objekter ved bruk av kommandoer som smelter dem sammen (UNION), trekker et volum fra et annet (SUBTRACT) eller beregner felles skjæringsvolum (INTERSECT). Extruded Solids and Surfaces - fremstilles ved at en profil ekstruderes i Z-retning ved hjelp av kommandoen EXTRUDE. Lofted Solids and Surfaces - fremstilles med kommandoen LOFT som tegner en solid eller en overflate gjennom et sett tverrprofiler. Revolved Solids and Surfaces - objekter skapt ved at en profil roteres rundt en akse. Swept Solids and Surfaces - fremstilles med kommandoen SWEEP. Det foregår på den måten at en profil føres langs med et annet objekt som tjener som en bane (Path). Polysolids - fremstilles ved hjelp av kommandoen POLYSOLID som ligner på POLYLINE med bredde og tykkelse (Thickness). Legg merke til objektene Extruded, Lofted, Revolved og Swept ovenfor. Av dem kan vi også lage Surfaces - overflateobjekter. Når grunnformen er lukket, som en lukket polylinje, vil objektet bli til en solid. Når den er åpen, blir objektet en overflate. Se forskjellen på et massivt objekt og et overflateobjekt nedenfor. Overflateobjektene omtales i eget hovedavsnitt etter dette, der det blir henvist til det som er sagt her.

31 AutoCAD Forhåndsdefinerte massive objekter Nedenfor følger en kort omtale av kommandoene vi bruker for å lage massive objekter. På Ribbon > Home finner vi panelet Modeling som inneholder kommandoene med tilhørende knapper. Vi begynner med de forhåndsdefinerte. BOX - lager massive bokser. SPHERE - lager massive kuler. CYLINDER - lager massive sylindere. CONE - lager massive kjegler. WEDGE (WE) - lager massive kiler. TORUS (TOR) - lager massive smultringer. Prøv selv! 1. Opprett en ny tegning basert på malen acadiso.dwt. Visual Style er Realistic og view-et SE med perspektivprojeksjon. 2. Zoom inn ved å dobbeltklikke med hjulet på musa og slå av eventuelle Osnap-funksjoner (F3). 3. Klikk på knappene etter tur og tegn på frihånd ved at du plasserer punktene fritt i tegneområdet. Legg merke til at alle objekter tegnes i XY-planet. 4. Tegn en boks med målene lengde = 150, bredde = 80 og høyde = 40. Les ledeteksten og følg den. 5. Tegn en boks til, nå med målene lengde = 50, bredde lik 100 og høyde lik 300. Sett første hjørne og

32 32 AutoCAD 2012 Composite Solids Sammensatte legemer Kommandoene vi bruker for å komponere sammensatte massive objekter finner vi på Ribbon > Home > Solid Editing. UNION (UNI) - smelter sammen legemer til ett legeme. SUBTRACT (SU) - fjerner et eller flere legemer fra et eller flere legemer. INTERSECT (IN) - lager et massivt legeme av fellesvolumet av to eller flere legemer. I tillegg nevner vi en kommando vi bruker til å undersøke om legemer kommer borti hverandre. Kommandoen beregner den såkalte skjæringsmengden mellom to eller flere legemer: INTERFERE (INF) - beregner skjæringsmengden mellom to eller flere legemer og sjekker om de griper inn i hverandre. Prøv selv! 1. Opprett en ny tegning basert på malen composite.dwt, som du finner blant øvingsfilene. Dette er en tegning som inneholder tre like sett med legemer der en sylinder delvis står inne i en boks (se figur i margen). Objektene er laget med kommandoene BOX og CYLINDER, view-et er Southwest Isometric, Visual Style er Conceptual og koordinatsystemet er WCS. Legg merke til at skjæringslinjene mellom legemene ikke syns. 2. Før musepekeren over de enkelte legemene, så finner du seks legemer. 3. Kjør kommandoen UNION på de to legemene i det venstre settet. Legg merke til at skjæringslinjen nå kommer til syne. De har blitt til ett legeme. 4. Kjør kommandoen SUBTRACT på det midtre settet. Les ledeteksten nøye. Du blir først bedt om å angi legemene det skal subtraheres fra, før du skal angi legemene som skal subtraheres. Her velger du boksen når du får første tilbakemelding i ledeteksten: Select solids and regions to subtract from.. og sylinderen når du i neste omgang (etter Enter) får tilbakemeldingen: Select solids and regions to subtract.. Sylinderen forsvinner og tar med seg den delen av boksen den opptar.

33 AutoCAD Kjør kommandoen INTERSECT på legemene i det høyre settet. Kommandoen beregner skjæringsvolumet mellom de to legemene og fjerner overskytende volum. Resultatet ser du i margen på forrige side. 6. Kjør kommandoen INTERFERE og svar All når du skal velge første sett objekter. På neste spørsmål trykker du Enter og på spørsmålet: Select second set of objects or [Nested selection/ check first set] <check>: svarer du K for check (se ledeteksten over). 7. AutoCAD søker gjennom alle legemer og finner to som skjærer hverandre, zoomer dem inn og markerer skjæringsvolumet med rødt. Samtidig kommer dialogen Interference Checking frem, der du får opplysninger om det som er funnet og hvor du kan se nærmere på det med Zoom, Pan og Orbit. Kommandoen lager et nytt legeme av skjæringsvolumet. I dialogen ser du avkrysningsboksen Delete interference objects created on close. Det er dette nye legemet denne avkrysningsboksen spør om du vil slette når du trykker Close. Dersom du ikke sletter det, blir det tre objekter av disse to. Dersom du sletter det, skjer ingenting annet enn at du har blitt mer opplyst. 8. Fjern krysset og avslutt med Close. Skift Visual Style til Wireframe, så ser du tydelig det nye legemet som er skapt av skjæringsvolumet. Prøv selv! Vi gjør øvelsen hvor vi lager avstandsklossen vi i tidligere øvelser har laget trådmodell og overflateobjekt av. Nå skal vi lage et massivt objekt. 1. Opprett en ny tegning basert på malen acadiso.dwt, slå på Snap (lik 10) og slå av eventuelle Osnap-funksjoner. 2. Tegn en boks som er 60 x 40 x 10. Zoom opp modellen. 3. Tegn en sylinder der r = 10 og høyden minimum 10, midt i boksen. 4. Bruk kommandoen SUBTRACT til å fjerne sylinderen fra klossen. Sylinderen etterlater seg et hulrom, som altså blir et hull og avstandsklossen er ferdig. Kommentar: Denne måten å lage et -objekt på er enkel og rask. I tillegg er resultatet ett objekt, som du kan å bearbeide videre.

34 34 AutoCAD 2012 Ekstruderte massive objekter Muligheten til å lage massive -objekter ved å ekstrudere 2D-objekter utvider repertoaret når det gjelder formen på legemene. 2D-objektene danner profilen og basert på denne profilen bestemmer du retning og utstrekning på objektet som dannes, se eksempel i margen. Dersom du ekstruderer lukkede objekter, skapes det massive objekter, og dersom du ekstruderer åpne objekter, skapes det overflater. Vi kan bruke følgende objekter som profil: Lines, Arcs, Elliptical arcs, 2D polylines, 2D splines, Circles, Ellipses, faces, 2D solids, Traces, Regions, Planar surfaces og Planar faces on solids, så mulighetene er mange. Vi kan også bruke objekter til å definere retning og utstrekning (Path) slik at vi kan lage legemer med uregelmessig utstrekning. EXTRUDE (EXT) - lager massive- eller overflatelegemer av 2D-objekter ved å trekke en profil i en gitt retning og utstrekning. Prøv selv! Vi gjør en øvelse der vi prøver denne kommandoen på både åpne og lukkede profiler. 1. Opprett en ny tegning basert på malen extrude.dwt som du finner blant øvingsfilene. Du ser to like profiler, den første er tegnet med LINE og ARC, og den andre med POLYLINE og CIRCLE. Den første er altså åpen og den andre er lukket. Sjekk ved å føre musepekeren over begge. 2. Start kommandoen EXTRUDE. Slå et vindu rundt alle objektene som utgjør de to profilene (ikke skriv All). Velg høyde lik Bruk Shift + musehjulet til å posisjonere deg slik at du ser gjennom hullet. Du ser ikke gjennom hullet i det massive objektet. Hullet er nemlig en sylinder, og en massiv sylinder er tett som en potte. 4. Vi må fjerne sylinderen med SUBTRACT. Gjør det, og du vil se gjennom hullet, se figur i margen. 5. Start EXTRUDE om igjen og velg nå en av sidene på figuren til venstre som profil. Trekk et massivt objekt ut fra denne veggen. 6. Panorer deg lenger til høyre på tegningen, så ser du to sirkler med en stående bue (Arc) midt i. Sirklene er profilen og buen er Path. Start EXTRUDE igjen, velg de to sirklene som objekter og svar P for Path på neste ledetekst. Pek så på buen, og du har to massive stenger. 7. Fjern den indre stangen med SUBTRACT og du har et hult rør.

35 AutoCAD Lofted Solids and Surfaces LOFT er en kommando du kan bruke til å lage en overflate eller et massivt objekt av to eller flere tverrsnitt. Tegner du høydekurvene (kotene) for et område i riktige størrelser og høyder, kan du med denne kommandoen lage en enkel modell av terrenget. LOFT - lager overflater eller massive objekter ved å fylle området mellom minst to profiler. Ledetekst Select cross-sections in lofting order: Plukk ut tverrsnittene i riktig rekkefølge. Trykk Enter når du er ferdig. Enter an option [Guides/Path/Cross-sections only] <Crosssections only>: Velg et alternativ eller trykk Enter for å akseptere Cross-sections only. Guides - Du kan tegne ekstra kurver for å tydeliggjøre formen. Disse linjene må starte i det første tverrsnittet, krysse alle tverrsnitt og ende i det siste. På figuren i margen er det kun to tverrsnitt, åttekanten i bunnen og den lille sirkelen øverst. Linjene som markerer spilene, tjener som Guides. Path - Du kan tegne en linje/kurve som styrer lengdeforløpet når objektet lages. Langs denne banen kan du tegne flere tverrsnitt for å definere formens linjer. Linjen/kurven må krysse alle tverrsnittene. På figuren i margen er sirklene tverrsnitt som definerer linjene, mens buen er Path og definerer utstrekning. Prøv selv! 1. Opprett en ny tegning basert på malen acadiso.dwt. 2. Tegn 5 6 sirkler med senter i samme punkt, men med forskjellig radius. Skift view til Front og så til Southwest Isometric. Nå ser du sirklene fra siden og det er enklere å flytte dem i Y-retning (med Ortho On) slik at de blir liggende over hverandre. Stable dem slik at de danner den formen du vil ha. 3. Start LOFT og plukk ut sirklene en etter en, start med den nederste. Trykk Enter gjennom resten av kommandoen og se om du er fornøyd med formen. Hvis ikke, skriver du U for UNDO og stabler sirklene på en annen måte. Flytter du dem sidelengs, blir formen ikke symmetrisk. 4. Når du er fornøyd, skifter du tilbake til Top (view) og så bruker du Shift + musehjulet til å lage deg et fint view. 5. Prøv deg frem med de andre mulighetene også.

36 36 AutoCAD 2012 Revolved Solids and Surfaces Med kommandoen REVOLVE kan vi lage overflateobjekter eller massive objekter ved å rotere en profil rundt en akse, som om vi bearbeider et emne i en dreiebenk. Er profilen lukket, dannes et massivt objekt og er den åpen, dannes et legeme med overflate. REVOLVE (REV) - lager massive objekter eller legemer med overflate ved at en profil roteres rundt en akse. Prøv selv! 1. Opprett en ny tegning basert på malen revolve.dwt som du finner blant øvingsfilene. Du ser en profil tegnet med Polyline og en loddrett linje. Polylinjen er profilen og linjen er omdreiningsaksen. Siden profilen er tegnet med Polyline, vil resultatet bli et massivt objekt. 2. Start kommandoen REVOLVE. Velg profilen som objektet, og skriv O for Object for å velge linjen som akse. Omdreiningen skal være 360 grader. 3. Bruk Shift + musehjulet slik at du får et tilfredsstillende view. Resultatet ser du i margen. Swept Solids and Surfaces SWEEP - lager et nytt -objekt ved at et objekt som tjener som en profil føres langsetter et annet objekt. Er profilen lukket, dannes et massivt objekt og er den åpen, dannes et legeme med overflate (Mesh). Prøv selv! 1. Opprett en ny tegning basert på malen acadiso.dwt. 2. Tegn en tilfeldig bue (Arc), samt en kort linje og en liten sirkel et tilfeldig sted. 3. Start SWEEP og velg linjen som objekt og buen som Sweep Path (bane). Legg merke til at linjen flyttes til starten av buen, orienteres vinkelrett på den og sveipes langsetter buen, hele tiden vinkelrett på den, og lager en overflate som blir like bred overalt. 4. Flytt flaten vekk fra buen og kjør SWEEP en gang til, men nå med sirkelen som objekt. Nå skjer det samme med sirkelen. Den orienteres vinkelrett på buen og danner et massivt objekt.

37 AutoCAD Andre solid-kommandoer Polysolid Med kommandoen POLYSOLID kan vi tegne linjer som blir til rektangulære massive objekter. Kommandoen ligner på POLYLINE ved at vi tegner en linje, men linjen blir en massiv vegg. Vi kan også konvertere 2D-objektene Line, Arc, Polyline og Circle til massive objekter med POLYSOLID. Standard høyde er 80, standard bredde er 5, og standard justering er Center. Dette tilpasser vi i begynnelsen av prosessen. POLYSOLID (PSOLID) - lager rektangulære massive objekter når du tegner eller du kan konvertere 2D-objekter til massive objekter. Ledetekst Specify start point or [Object/Height/Width/Justify] <Object>: Angi linjens startpunkt eller velg et alternativ: Object - Pek på et 2D-objekt som du vil konvertere til en -solid. Height - Endre høyde. Standard høyde er 80. Width - Endre bredde. Standard bredde er 5. Justify - Endre justering: Standard justering er Center. Prøv selv! 1. Opprett en ny tegning basert på malen polysolid.dwt som du finner blant øvingsfilene. Du ser en polylinje som forestiller omrisset av en grunnmur. 2. Start kommandoen EXTRUDE og lag et gulv som er 150 mm tykt ved å ekstrudere nedover (-150 mm). 3. Start kommandoen POLYSOLID og endre høyden til 2500, bredden til 250 og justeringen til Right. 4. Sørg for at Osnap = ENDpoint og begynn å tegne i nedre venstre hjørne. Tegn mot høyre og huk deg fast til hjørnepunktene på gulvet. Når du har én vegg igjen, skriver du C (Close) og muren er komplett. 5. Start POLYSOLID igjen og nå svarer du O for Object og peker på linjen midt på gulvet. En bærevegg av mur er på plass. 6. Lag én -solid av alle delene ved å bruke UNION på dem. 7. Start POLYSOLID igjen og endre høyden til Start midt på bæreveggen og tegn en polysolid som er 900 mm lang (mot høyre). Fjern den fra veggen med SUBTRACT og du har en døråpning.

38 38 AutoCAD 2012 Press/Pull Kommandoen PRESSPULL er en hendig kommando. Den er effektiv og lett å bruke. Har du et areal uten åpninger, finner PRESSPULL dette når du klikker inne i det, akkurat som HATCH, og du kan dra opp en solid. PRESSPULL - lager et massivt objekt ved å trekke eller skyve ut et volum av et lukket område. Prøv selv! 1. Opprett en ny tegning basert på malen acadiso.dwt og zoom inn. 2. Tegn en sirkel og tre linjer som krysser hverandre slik at du får en lukket trekant, se eksempel i margen. 3. Bruk PRESSPULL på sirkelen og trekanten. Trekk solid-ene oppover. De blir begge massive -objekter. Solview SOLVIEW - (Solid View) oppretter view, view-porter og lag som viewportene legges på. Kommandoen automatiserer arbeidet med å lage ortografiske view og view-porter, og skal kjøres fra en layout. SOLDRAW - (Solid Drawing) oppretter synlige og usynlige linjer som representerer silhuetten og kantene på solids-ene i view-porten og projiserer dem ned på et plan vinkelrett på view-retningen. Kommandoen kan kun brukes på layouter som er laget med SOLVIEW. SOLPROF - (Solid Profile) projiserer utvalgte solids-er i en view-port opprettet med SOLVIEW, ned på et 2D-plan parallelt med gjeldende view-port. Disse 2D-objektene legges på separate lag som kun er synlige i denne view-porten. Prøv selv! 1. Opprett en ny tegning basert på solview.dwt, som du finner blant øvingsfilene. Dette er en tegning som inneholder et par enkle massive objekter. Samtidig er det opprettet en layout med et A3-ark hvor du har plass til å prøve disse kommandoene. 2. Sjekk at du har kun lag 0 og at layouten er A3 og uten view-porter. 3. Bli i layouten og start SOLVIEW. Svar U for UCS og trykk Enter på neste spørsmål. Svar 0.5 på spørsmål om view scale. På spørsmål om view center klikker omlag midt i view-porten og trykker Enter på det samme spørsmålet (du kan velge et annet punkt om du ikke er fornøyd). Så skal du klikke på hjørnene på den nye view-porten. Lag en view-port som akkurat rommer objektene, slik figuren på neste side viser. Gi view-porten et navn, for eksempel sol1.

39 AutoCAD Kjør kommandoen en gang til, men nå velger du O for Ortho på første spørsmål. På spørsmålet om hvilken side av view-porten som skal projiseres, klikker du på undersiden av view-porten med MIDpoint, og peker et sted nedenfor view-porten når du skal bestemme view-ets senter. Til slutt lager du en passende view-port slik at hele modellen kommer til syne. Så gir du denne view-porten også et navn: 5. Sjekk lagene. Du har fått syv nye lag, tre for hver view-port, pluss laget VPORTS der de nye view-portene ligger. Legg merke til at det kun er laget 0 og VPORTS som er synlige, de andre er frosset i respektive view-port.

40 40 AutoCAD Kjør SOLDRAW på den første view-porten. Her skal du kun peke på hvilke(n) view-port(er) du vil behandle, så denne kommandoen er kjapp. Det som skjer nå er følgende: Omrisset av -objektene i view-porten tegnes opp og projiseres ned i XY-planet Synlige linjer legges på laget sol1-vis, skjulte linjer legges på laget sol1-hid Disse lagene slås på, samtidig som laget der -modellen befinner seg slås av. Det resulterer i at det kun er konturene av -modellen som syns i denne view-porten: 7. Så var det SOLPROF. Dobbeltklikk deg inn i den nedre view-porten og start SOLPROF. Merk alle tre objektene i view-porten på spørsmål om å velge objekter. Trykk Enter på resten av spørsmålene for å akseptere foreslåtte valg. Slå på F2, så ser du hva kommandoen har utført. Kort fortalt er det dette: To nye lag er opprettet (PV-39A og PH-39A) der profilen av -objektene i view-porten tegnes opp. De synlige konturene på laget PV-39A, og de usynlige (hidden) på laget PH-39A. 8. Skift til Modelspace, så ser du at profilen ligger i et plan foran selve modellen:

41 AutoCAD Surface models overflateobjekter Overflateobjekter lages på samme måte som massive objekter, men med den forskjellen at grunnprofilene de dannes av er åpne og ikke lukkede som for massive objekter. Overflateobjektene er åpne i endene og et uendelig tynt skall danner formen. I begynnelsen av forrige hovedavsnitt ble det nevnt at vi med noen av kommandoene vi bruker til å lage massive objekter med, også kan brukes til å lage overflateobjekter med. Det gjelder: EXTRUDE SWEEP LOFT REVOLVE Dette gjelder når grunnprofilen er åpen. Prøv selv! 1. Opprett en ny tegning basert på malen surface.dwt, som du finner blant øvingsfilene. Du finner fire grupper linjer du skal bruke kommandoene ovenfor på, i nevte rekkefølge. 2. Bruk EXTRUDE på linjen. Trekk flaten opp. 3. Bruk SWEEP på neste gruppe. Velg linjen som object to sweep og buen som sweep path. 4. Bruk LOFT på neste gruppe. Velg en og en bue som cross sections, start fra venstre. Disse buene ligger på hver sin Z-koordinat, slik at overflateobjektet vil strekke seg opp i rommet. 5. Bruk REVOLVE på den siste gruppen. Bruk polylinjen som objects to revolve og trykk Enter for å velge alternativet Object som axis. Klikk så på linjen, så dreier polylinjen 360 grader rundt linjen og blir til et åpent overflateobjekt, akkurat som de foregående tre. De er alle åpne overflateobjekter: Vi nevner også kommandoen PLANESURF (Ribbon > Home > Modeling > Planar Surface), som du lager plane, rektangulære nett i gjeldende XY-plan med. Den kan for eksempel brukes til å lage et plant underlag, en grønn plen, en brun bordplate, osv.

42 42 AutoCAD 2012 Mesh models - nettmodeller Et nett består av en matrise med M x N knekkpunkter og kan være åpent eller lukket. Tettheten kan du selv bestemme, jo tettere, jo bedre beskrives en krum flate. Figurene nedenfor viser to utgaver av det samme nettet med forskjellig tetthet. Visual style er 2D wireframe. Tetthet: 8x8 = 64 knekkpunkter Tetthet: 50x50 = 2500 knekkpunkter AutoCAD byr på forskjellige måter å lage nett på. Før vi viser disse, skal vi nevne de to systemvariablene SURFTAB1 og SURFTAB2. SURFTAB1 SURFTAB1 styrer tettheten i overflatenett i M-retningen. SURFTAB2 SURFTAB2 styrer tettheten i overflatenett i N-retningen. Prøv selv! 1. Opprett en ny tegning basert på malen surftab.dwt, som du finner blant øvingsfilene. Det er tegningen med konturene til nettet på figuren ovenfor. View er SW, visuell stil er 2D wireframe. SURFTAB1 = SURFTAB2 = Endre verdien på SURFTAB1 til Lag et nett med EDGESURF (Ribbon > Mesh Modeling > Edgesurf). Pek på kantene etterhvert som du blir bedt om å velge objekter for overflatekantene. Pek på den ene langsiden først og følg på rundt. 4. Nettet opprettes straks du har pekt på siste kant. Legg merke til at den kanten du pekte på først får femten knekkpunkter, den andre seks. 5. Slett nettet, ikke kantene, og prøv igjen, men nå peker du på en av kortsidene først. Av dette ser du at M tilsvarer den første kanten du peker på, som igjen tilsvarer SURFTAB1. N tilsvarer den andre kanten og SURFTAB2.

43 AutoCAD Forhåndsdefinerte nett Nedenfor følger en kort omtale av kommandoene vi bruker for å lage nett. På Ribbon > Mesh Modeling finner vi et eget panel som heter Primitives. Der har vi kommandoene med tilhørende knapper. Vi begynner med de forhåndsdefinerte. lager forhåndsdefinerte former som nett. Ledetekst Box/Cone/DIsh/DOme/Mesh/Pyramid/Sphere/Torus/Wedge: Velg et alternativ, se figurer i margen Box - boks Cone - kjegle Dish - skål Dome - kuppel Mesh - nett Pyramid - pyramide Sphere - kule Torus - kulering (som en badering eller en smultring) Wedge - kile Etter hvert valg i ledeteksten følger det ny ledetekst. Denne omtales ikke her, men du kan prøve deg frem og eventuelt lese mer i AutoCADs hjelpemeny under 3d. Andre nett Her omtales kort de andre knappene på panelet Primitives, se figuren i margen øverst på siden. Kommandoen er skrevet med store bokstaver og navnet på knappen er i parentes. REVSURF (Modeling, Meshes, Revolved Surface) - lager en overflate ved å rotere en profil rundt en akse. Nettet konstrueres ved at en profil tegnet av en hvilken som helst kombinasjon av linjer, sirkler, buer, elliptiske buer, polylinjer, sp-linjer, polygoner eller donuts roteres rundt en akse. Et enkelt eksempel er en sirkel som roteres 360 grader rundt en vertikal linje og blir til en badering, slik figuren i margen viser. Visual style er her Conseptual. Dette er også et eksempel på et nett som er lukket i både M- og N-retning.

44 44 AutoCAD 2012 EDGESURF (Modeling, Meshes, Edge Surface) - lager et overflatenett mellom 4 tilstøtende objekter som danner kantene på nettet. De fire tilstøtende kantene kan være linjer eller kurver av forskjellig type, men de må henge sammen i endepunktene og danne en lukket sløyfe. Surftab1 bestemmer tettheten i den ene retningen og Surftab2 i den andre. Knekkpunktene interpoleres mellom de tilstøtende linjene og deres kurvatur. RULESURF (Modeling, Meshes, Ruled Surface) - lager et overflatenett ved å trekke rette linjer mellom to objekter. To linjer eller kurver danner to av kantene på dette nettet. En overflate dannes mellom de to linjene eller kurvene slik figuren i margen viser. Tettheten bestemmes med Surftab1. TABSURF (Modeling, Meshes, Tabulated Surface) - lager et overflatenett ved å trekke en profil langs en retningsvektor. Nettet består av et antall parallelle rektangler som er trukket ut i retningen vektoren angir. Tettheten bestemmes med Surftab1. På figuren i margen, over nettet, er det tegnet en kurve som står oppreist ved siden av en linje som angir både retning og utstrekning. Under er kurven trukket ut til en overflate. Prøv å tegne nett selv! For å gjøre det enkelt, har vi laget en mal med ferdige profiler for tre av kommandoene. Følg ledeteksten! 1. Opprett en ny tegning basert på malen nett.dwt som du finner blant øvingsfilene. View er SW, visuell stil er 2D wireframe. Ved hver profil er det skrevet hvilken kommado du skal bruke. 2. Når du bruker RULESURF legger du kanskje merke til at du må klikke på samme side av de to objektene som definerer kurvene, ellers vrir nettet seg 180 grader, se figuren nedenfor. 3. Prøv forskjellige view og visuelle stiler. 4. Tegn også de forhåndsdefinerte nettene og lag deg en fin samling med nett av forskjellig form og størrelse.

45 AutoCAD Andre forhold rundt -objekter Nå som du har prøvd deg litt, har du sannsynligvis fått et innblikk i hvordan -objekter skal håndteres. Vi overlater derfor til den ivrige leser å utforske knapper og kommandoer på resten av arkfanen Mesh Modeling. Vi nevner kort her: Panelet Primitives Nederst til høyre for panelnavnet finner vi pilen som åpner dialoger. Her er det snakk om dialogen Mesh Primitive Options hvor du kan endre innstillingene for hvordan de forhåndsdefinerte overflateobjektene skal tegnes. Her brukes begrepet tessellation som handler om å dele opp flatene i små polygoner for å gjøre overflaten jevnere. Panelet Mesh Med knapppen Smooth Object kan du omdanne noen typer -objekt til nett. På samme panel finner du knapper for å glatte overflaten ytterligere, eller motsatt, å gjøre den grovere. Du finner også knapper for å skjerpe kantene i et nett eller å fjerne skarpe kanter. Nederst og til høyre for panelnavnet finner vi igjen pilen som åpner dialoger. I dialogen Mesh Tessellation Options kan du endre innstillingene for objekter som omdannes til overflateobjekter. Panelet Mesh Edit Her finner du en knapp du kan splitte en overflate i et nett med. Hensikten kan være å gjøre nettet mer finmasket på spesialle steder. Her finnes også en knapp du kan bruke til å ekstrudere deler av nettet med. Panelet Convert Mesh Her finner du en knapp du kan omdanne visse typer 2D-objekter til et nett med, og en knapp du går andre veien med. Panelet Section Her finner du knapper for å lage snitt gjennom -objekter. Dette temaet skal vi gå gjennom i detalj i avsnittet Sections - snitt, litt lenger ut i heftet. Panelet Subobject Her finner du knapper for å styre hjelpemidler i forhold til det som kalles subobjects. Med subobjects menes -objekters flater, kanter og hjørner. Dette skal vi også gå gjennom i avsnittet Redigering av -objekter på side 48.

46 46 AutoCAD 2012 Thickness og overflate Dersom 2D-objekter tegnes med Thickness, kan de omdannes til å få overflate. Fra avsnittet Elevation og thickness husker vi at thickness gir utstrekning i Z-retning og at dette gjelder objektene 2D Solids, Arcs, Circles, Lines, Polylines, Traces, Points og under visse betingelser, Text. Nedenfor ser du en figur hvor disse objekttypene er tegnet med thickness. Det vi skal huske på, er at alle objekter som er tegnet med Thickness er overflateobjekter. Prøv selv! Så er det tid for avstandsklossen som overflateobjekt. Når vi tegner, må vi huske på at fasiten er den ferdige modellen og at det i de fleste tilfeller er mange veier dit. Slå Snap av og på etter behov. Her følger et forslag til løsning av denne oppgaven: 1. Opprett en ny tegning basert på malen acadiso.dwt og zoom inn tegneområdet. 2. Del skjermen i to vertikale view-porter. La den ene gi et skråblikk ned på tegneområdet, for eksempel view lik Southwest Isometric og Visual Style lik Conceptual. 3. Skru på SNAP og GRID (verdi lik 10). 4. Sett ELEVATION = 0 og THICKNESS = Tegn (i den ortogonale view-porten) omrisset av avstandsklossen med LINE, 60 mm x 40 mm. Følg med i den andre view-porten. Avstandsklossen har fått vegger. 6. Tegn hullet med to ganger kommandoen ARC. På den øvre figuren i margen ser du hvor den første buen er plassert. Hullet har fått vegger. 7. Legg på overflate med RULESURF. Klikk på linjen mellom 1 og 4 og nærmeste bue. Pass på å klikke på samme side av midtpunktet på de to objektene. Gjør du ikke det, vil overflaten vri seg 180 grader. 8. Gjør det samme på den andre siden.

47 AutoCAD Legg på overflate med kommandoen FACE. Klikk på hjørnene i trekanten i bunnen av modellen. 10. Gjør det samme med trekanten Bunnen er tett. 11. Kopier de fire overflatene du har laget i bunnen av modellen, til toppen av modellen. Bruk Shift + musehjulet for å sjekke at klossen er hel. Dersom du ønsker å lage en overflate som slutter bedre rundt hullet, må du gi systemvariabelen SURFTAB1 en høyere verdi. Prøv selv! Vi tegner et glass ved å tegne profilen først, for så å la den rotere rundt en akse med REVSURF. Profilen må tegnes i én sekvens. 1. Opprett en ny tegning basert på malen acadiso.dwt og zoom inn. 2. Del skjermen i to vertikale view-porter som i øvelsen ovenfor. Tegn i den ortogonale. 3. Tegn en loddrett linje 100 mm lang, så har du noe å forholde deg til når det gjelder størrelsen på glasset. 4. Sett SURFTAB1 og SURFTAB2 lik Start PLINE, og sett første punkt nederst på den loddrette linjen. Husk at du må tegne hele profilen uten å avbryte kommandosekvensen. Veksle gjerne mellom linjestykker og buer. Det går også bra å tegne korte, rette linjestykker for å illustrere buer. 6. Start REVSURF. Svar på ledetekstene underveis. Sjekk i den andre view-porten. Du ser at glasset ligger på bordet (XY-planet). 7. Et glass skal stå oppreist, så la oss rotere det opp med kommandoen ROTATE. Command: _rotate3d Current positive angle: ANGDIR=counterclockwise ANGBASE=0 Select objects: Klikk et sted på glasset: 1 found. Trykk Enter for å avslutte objektutvelgelsen. Specify first point on axis or define axis by[object/ Last/View/Xaxis/Yaxis/Zaxis/2points]: x Skriv X for X-aksen. Specify a point on the X axis <0,0,0>: <Osnap on> Svar med Endpoint nederst på den loddrette linjen som du finner midt under stetten. Specify rotation angle or [Reference]: 90 Svar 90 for å rotere glasset opp 90 grader om X-aksen. Legg merke til at profilen og aksen vi begynte med, ligger igjen på «bordet».

48 48 AutoCAD 2012 Redigering av -objekter Redigering av -objekter innebærer alt fra flytting, rotering og skalering, til endring av form, størrelse og egenskaper. Hva vi kan gjøre med dem avhenger av hva slags type -objekt vi har for hånden. Vi skiller gjerne mellom: Endring av egenskaper i Properties-paletten. Konvertering fra en type -objekt til et annet. Bruk av grips og gizmos for å redigere -objekter. Velge subobjects. Bruk av grips for å endre form og størrelse. Bruk av gizmos for å flytte, rotere og skalere. Redigering av flater, kanter og hjørner. Redigering av komplekse -modeller. Endre egenskaper med Properties-paletten Vi må ikke glemme at paletten Properties er et kraftig redigeringsvertøy, også for -objekter. Klikk på et objekt, en flate, en kant eller et hjørne, undersøk egenskapene i Properties-paletten og endre dersom du trenger det. Alle grunnformene (primitives) har unike egenskaper som kan endres i Properties-paletten. Prøv selv! 1. Opprett en ny tegning basert på malen acadiso.dwt, og zoom inn. 2. Tegn en fire-sidet massiv (solid) pyramide med radius 100 og tilfeldig høyde. 3. Sørg for at Properties-paletten er fremme. 4. Marker pyramiden ved å klikke på den. 5. Endre Top radius til 30, antall sider (Sides) til 6 og høyden (Height) til 200: Behold tegningen.

49 AutoCAD Konvertering fra en type til en annen Vi kan konvertere overflateobjekter og solids til nett for å dra nytte av nettets gode egenskaper når det gjelder å forme og jevne ut flatene. På samme måte kan vi gå motsatt vei ved å omdanne nett til massive objekter eller overflateobjekter for å få tilgang til modelleringsegenskapene til denne type objekter. Konvertering til nett finner vi på ribbon > Mesh Modeling > Mesh > Smooth Object. Der finner vi også knapper for å glatte krumme flater mer eller også mindre. MESHSMOOTH (Smooth Object), omdanner overflateobjekter og massive objekter til nett. I navnet på både kommando og knapp ser vi at det har blitt lagt mest vekt på nettets gode egenskaper når det gjelder å skape glatte overflater. Mer enn kommandoens egentlige hensikt: å konvertere overflateobjekter og massive objekter til nett. Kommandoer for konvertering til massive objekter finner vi på samme arkfane, men på panelet Convert Mesh, se figuren i margen CONVTOSOLID (Convert to Solid), omdanner nett til massive objekter. Prøv selv! 1. Fortsett med tegningen fra forrige øvelse, eller tegn et massivt objekt. 2. Bruk MESHSMOOTH på objektet din, her pyramiden. 3. Klikk på knappen Smooth More for å jevne overflaten enda mer. Denne knappen øker jevnheten med ett nivå. Startverdi er nivå 4 og maksimumsverdi er 255. På figuren under er den høyre pyramiden jevnet inntil vi fikk melding om at nettet ikke kan deles opp i mindre deler. 4. Bruk CONVTOSOLID på nettobjektet slik at den føres tilbake til massivt objekt, se figuren i margen. Vi ser at dette kan være veien å gå hvis man vil glatte ut flatene på objektet sitt.

50 50 AutoCAD 2012 Grips og gizmos for å redigere -objekter Begrepet grips eller grips-punkter kjenner vi fra før. Markerer vi et objekt, kommer grips-punktene til syne og vi kan flytte på dem slik at vi endrer objektets form. Det som i AutoCAD kalles Gizmo er små hjelpefigurer, små lokale aksekors, som dukker opp når view-et er et -view (ikke 2D Wireframe). Det finnes tre av dem: Move Gizmo Rotate Gizmo Scale Gizmo Subobjects Først skal vi si noe om -objekters oppbygning. De består av flater, kanter og hjørner og fellesbetegnelsen på disse er subobjekter (subobjects). Vi kan redigere alle disse subobjektene samlet eller individuelt og på den måten endre objektets form, størrelse og farge. Dersom du holder Ctrl-tasten inne og beveger musepekeren over et -objekt, ser du at du kan markere en og en flate, en og en kant og et og et hjørne, og på den måten få tak i det subobjektet du vil redigere. Du kan bruke denne teknikken med MOVE, ROTATE, SCALE og ERASE. Eller du kan markere subobjektet først. Da dukker først Move-gizmoen frem. Klikker du i gizmoens origo og trykker Enter eller mellomromtasten, skifter gizmoens form til rotasjonsgizmo. Trykker du Enter enda en gang, skifter den til skaleringsgizmo. Se nedenfor om hvordan gizmoene brukes. Bruk av grips for å endre form og størrelse Når du markerer et -objekt dukker grips-punktene frem. Hvilke punkter og hvor de sitter, er avhengig av type -objekt. Et objekt som innehar grunnformen (boks, sylinder osv.) har mange grips-punkter du kan dra i og slik sett endre størrelse og form. Straks objektet mister grunnformen sin, for eksempel at det blir et uregelmessig prisme, mister det også grips-punktene. Alle utenom ett som du kan bruke til å flytte objektet med. På figuren nedenfor ser du forskjellen.

51 AutoCAD Bruk av gizmos for å flytte, rotere og skalere Du kan bruke gizmoene til å flytte, rotere og skalere med. Move-gizmoen er den første som dukker frem. Den kan flyttes ved å klikke i gizmoens origo, men du kan også bruke den der den står. Om du vil flytte objektet langs en av aksene, beveger du trådkorset over den aksen du vil flytte den langs, og klikker når du ser at den markeres med gult, og forlenges med en linje i den fargen den i utgangspunktet har. Da skyver du på objektet, eller du kan som før, skrive forflytningen på tastaturet jf. direct distance entry. Om du vil forflytte objektet i et plan, beveger du trådkorset over de små linjene som illustrerer planet i aksekorset slik at det markeres med gult. Så klikker du, og du kan skyve objektet fritt i det planet. Figuren viser Movegizmoen med kursor på X-aksen som har blitt gul og forlenget med en tynn rød linje. Når gizmoen er i den tilstanden, får vi flyttet objektet langs denne aksen og ikke andre veier. Hvis du vil rotere objektet, klikker du deg inn på gizmoens origo og trykker Enter eller mellomromtasten. Gizmoen skifter nå form til en kule med markerte akseretninger i forhold til eventuell rotasjon ( Rotate gizmo). Rotasjon gjøres om en akse og et godt tips er å flytte rotasjonsikonet til det punktet du vil rotere objektet omkring, klikke den akseretningen du vil rotere i, og rotere den enten ved å føre musepekeren rundt, eventuelt med Ortho On, eller skrive rotasjonsvinkelen. Husk i så fall på høyrehåndsregelen som viser positiv dreieretning rundt aksene. Trykk en gang til på mellomromtasten eller Enter (etter at du har klikket på gizmoens origo), så har du en Scale gizmo. Ellers kan du bruke knappene på panelet Ribbon > Home > Modify. Knappene finner du i andre rekke fra venstre i panelet, se figuren i margen. Med dem er det antakelig enklere å få kontroll, i hvert fall i begynnelsen: MOVE ( Move) - flytter objekter. ROTATE ( Rotate) - roterer objekter. SCALE ( Scale) - skalere objekter.

52 52 AutoCAD 2012 Prøv selv! Kommandoene kan brukes på alle objekter, fra enkle linjer til de mest komplekse -modeller. Betingelsen er at du har et -view. 1. Opprett en ny tegning basert på malen acadiso.dwt og zoom inn. 2. Tegn en boks, 100x50x25, så vet vi hva som er frem og bak på den. 3. Klikk på den og legg merke til alle grips-punktene som kommer til syne. Move-gizmoen dukker opp midt i objektet. 4. Klikk på grips-punket midt på kortsiden som vender mot deg, dra det slik at legemet forlenges, og skriv Beveg musepekeren i nærheten av den grønne Y-aksen og klikk når du får den til å bli gul. Da kan du flytte legemet i Y-retning og ingen annen vei. Skyv på det, så ser du. 6. Klikk i gizmoens senterpunkt. Nå henger det fast i tråkorset og du kan plassere det hvor du vil. La det henge litt til. 7. Trykk Enter (eller mellomromtasten). Gizmoen skifter til Rotate Gizmo. Plasser den på et hjørne (med ENDpoint). 8. Før musepekeren over de sirkelrunde aksene. Legg merke til at når du får tak i en, så skifter den farge og rotasjonsaksen forlenges med en tynn linje. 9. Klikk på den grønne (Y-aksen). Nå er det bare mulig å dreie legemet rundt Y-aksen. Beveg musepekeren så ser du det tydelig. 10. Legg merke til at legemet dreier om den valgte aksen og at den lokale aksen går gjennom det punktet der gizmoen er plassert. 11. Tenk tilbake på høyrehåndsregelen. Den sier at hvis du holder rundt rotasjonsaksen med tommelen i aksens positive retning, er positiv dreieretning med fingrene. Hvis du nå tenker at du vil reise legemet opp på høykant- ja, da må du skrive Skriv M for MOVE, trykk og hold Ctrl, og velg den lille flaten som nå er toppen av legemet. Bruk MOVE på vanlig måte og flytt toppflaten litt til siden. 13. Klikk på legemet nå og du får kun ett grips-punkt. Legemet har mistet sin grunnform og er ikke lenger regelmessig.

53 AutoCAD Redigering av flater, kanter og hele legemer Alle knapper i dette avsnittet er utgaver av den samme kommandoen, SOLIDEDIT. Den har en omfattende ledetekst, men vi kommer her kun med en generell prinsippforklaring på hvordan du kan redigere flater (Faces), kanter (Edges) og legemet i sin helhet (Bodies). Du finner tre nedtrekksknapper til høyre på panelet Solid Editing, se figuren i margen. Flater - Faces Først om nedtrekksknappen Extrude Faces. Den har åtte valg, se figuren i margen. Ledeteksten ser slik ut og knappene har navn etter alternativene i den: Enter a face editing option [Extrude/Move/Rotate/ Offset/ Taper/Delete/Copy/coLor/Undo/eXit] <exit>: Extrude - ekstruderer en flate. Positiv verdi forlenger og negativ verdi forkorter objektet. Du kan angi en bane (Path) og en vinkel for å smalne eller utvide flaten idet den ekstruderes (Taper). Taper - smalner av et objekt eller lar det øke i volum. Du angir en akse endringen skal skje langs, og en vinkel som angir hvor bratt endringen skal være. Move - flytte en flate. Flaten beholder sin orientering. Du kan for eksempel flytte hull. Copy - kopierer en flate. Offset - lager en ny flate som erstatter den opprinnelige. Du kan for eksempel øke eller forminske diameteren på hull eller utfresinger. Delete - sletter en flate. Brukes dersom du ønsker å fjerne hull eller utfresinger, eller du kan fjerne avrundinger (Fillet) eller skråskjæringer (Chamfer) du tidligere har gjort. Rotate - roterer en flate. Du kan for eksempel rotere et hull om en valgt akse. Color - endrer farge på en flate. Prøv selv! Vi overlater til leseren å teste disse knappene selv. Men vi har gjort i stand en enkel mal som kan være grei å forsøke seg på. Den heter flater.dwt og ligger blant øvingsfilene. Den inneholder åtte kopier av en -modell. I margen ser du et eksempel på hva som har skjedd når vi har brukt Extrude og Taper. Flaten vi har bearbeidet med Extrude er toppen på sylinderen. Under prosessen med Taper valgte vi sylingerveggen som flate. Husk å plukke flatene med Ctrl-tasten nede. Husk også at det godt kan hende at du må plukke flere flater enn en.

54 54 AutoCAD 2012 Kanter - Edges Så litt om nedtrekksknappen Extract Edges. Den har fire valg, se figuren i margen. (Den våkne leser ser at ledetekst og knappeutvalg ikke helt stemmer overens. Vi tror dette vil bli rettet opp senere): Enter an edge editing option [Copy/coLor/Undo/eXit] <exit>: Copy - kopierer en eller flere kanter. På figuren i margen ser du at kanten som beskriver toppen av sylinderen, er kopiert. Color - endrer fargen på en eller flere kanter. Undo - angrer. Exit - avslutter. Hele legemet - Bodies Den siste gruppen knapper finner vi bak nedtrekksknappen Separate. Dette er knapper og valg som har med hele -objektet å gjøre. Denne ledeteksten ser slik ut (vi ser samme uoverensstemmelse mellom ledetekst og knappeutvalg her): Enter a body editing option[imprint/separate solids/ Shell/cLean/Check/Undo/eXit] <exit>: Imprint - preger et massivt objekt med annen geometri. Linjer, sirkler etc. kan preges fast på objektets flater. Separate - deler det massive objektet opp i sine enkelte deler. Objektene kan ikke være sammenføyd med Union. Shell - lager et skall utenfor eller inne i det massive objektet. Huler ut den massive objektet. Virkningen kan minne om Offset. Clean - rensker det massive objektet for unødig geometri. Felles kanter og ubrukt geometri fjernes. Check - sjekker om -Solid-en er et gyldig ShapeManager-legeme. For begge disse kategoriene redigering overlater vi til den ivrige leser å teste selv. Tegn enkle -objekter og prøv ut de alternative mulighetene for redigering av både kanter og hele legemer (bodies). Du kan sikkert bruke den enkle malen vi foreskrev i forrige avsnitt, flater.dwt. I margen viser vi et eksempel på Copy (Egdes) og Imprint (Bodies). I det første eksemplet har vi enkelt og greit kopiert kanten rundt sylinderen. I det andre har vi tegnet fire like sirkler i hvert hjørne på klossen, og kjørt Imprint på hver av dem. Vi har slettet kildeobjektet for at virkningen skal komme tydlig frem.

55 AutoCAD Redigering av komplekse -objekter Med komplekse -objekter mener vi her objekter som er manipulert med kommandoer som UNION, SUBTRACT og INTERSECT. Disse objektene får påskrevet hvert sitt rulleblad etter hvert som noe skjer med dem. Deres egen historie blir nedtegnet automatisk og dette rullebladet kan det blas tilbake i slik at de delene de er sammensatt av kan redigeres hver for seg. Da må du i så fall bruke originalobjektenes gripspunkter for å endre dem. På Properties-paletten finnes det et felt som heter Solid History: Feltet History har som standard verdien Record, men kan endres til None. Det betyr at historien nedtegnes som standard, men når den endres til None stopper arkiveringen. Det andre feltet, Show History, har valgene Yes og No. Standardverdien her er No. Skifter du verdi på dette feltet til Yes, vil de objektene det komplekse objektet opprinnelig var sammensatt av, vises, vel å merke når History har hatt verdien Record. Prøv selv! 1. Opprett en ny tegning basert på malen acadiso.dwt og zoom inn. 2. Tegn en tilfeldig boks. Klikk på boksen og sjekk på Properties-paletten at History-feltet er Record. 3. Tegn en kule midt på (MIDpoint) en av de vertikale kantene, med radius på ENDpoint av hjørnet over eller under midtpunktet. 4. Kjør SUBTRACT slik at kulen forsvinner, og med den, det volumet den opptok av boksen. 5. Skift verdi på Show History-feltet i Properies-paletten. Den opprinnelige kulen blir synlig igjen. 6. Kjør MOVE og hold CTRL-tasten inne når du peker på kulen. Flytt den (CENterpoint) fra MIDpoint til ENDpoint i det øvre hjørnet. 7. Slå av feltet Show History igjen. Det komplekse -objektet er endret.

56 56 AutoCAD 2012 Annet redigeringsverktøy Som avslutning på redigeringsavsnittet, nevner vi de to kommandoene FILLET og CHAMFER, samt kommandoene SLICE og THICKEN. Fillet og Chamfer Etter at vi har laget modellen vår, kan vi finpusse den ved å avrunde og/ eller skråskjære kanter. Vi bruker kommandoen FILLET og CHAMFER som vi kjenner fra før. Merk at du må plukke ut en kant av gangen. Kommandoene tilpasser ledeteksten til -objekter straks du har klikket på et. Selv om ledeteksten er noe annerledes enn den vi er vant til, bør det ikke være noe problem å gjennomføre en øvelse for å demonstrere effekten av disse kommandoene. Prøv selv! 1. Opprett en ny tegning basert på malen fillet.dwt, som du finner blant øvingsfilene. Denne tegningen inneholder to utgaver av en enkel massiv figur som består av en boks og en sylinder, sammensveiset med UNION. 2. Start FILLET og bruk radius lik 10. Hvis du klikker på kanten rundt sylinderen når du velger objekt, er denne kanten allerede valgt og du kan trykke Enter til du er ferdig. Ikke gi deg før du har avrundet kantene slik den midterste figuren viser. Les ledetekstene nøye. På figuren nedenfor har vi gjort oss ekstra flid med plottet for at virkningen skal komme tydelig frem. Les mer om Rendering i slutten av dette heftet. 3. Start kommandoen CHAMFER. Forsøk deg frem med denne kommandoen også. Her gjelder det også å lese ledetekstene nøye. Bruk Chain på kanten rundt boksdelen.

57 AutoCAD Slice Skjære over Med kommandoen SLICE kan du skjære over et eller flere massive objekt langs et plan du selv definerer. Kommandoen gir deg valget mellom å beholde en av de avskårne delene eller begge. Kommandoen finner du på panelet Solid Editing. SLICE (Slice) - skjærer over massive objekter langs et plan. Prøv selv! 1. Opprett en ny tegning basert på malen acadiso.dwt. Tegn en boks med tilfeldig størrelse (BOX), se figuren i margen. 2. Start kommandoen SLICE. Trykk Enter for å akseptere at du skal angi skjæreplanet ved å angi 3 punkt. 3. Sørg for at Osnap-funksjonen MIDpoint er aktiv. Angi skjæreplanet ved å klikke på midtpunktene ved 1, 2 og Trykk Enter for å akseptere at du vil beholde begge objektene. 5. Flytt den avskårne biten litt unna og lag et passende view. Thicken Kommandoen kan brukes på overflater du vil omdanne til solids. Du finner også den på panelet Solid Editing. THICKEN (Thicken) - konverterer et overflateobjekt til en solid med en tykkelse du selv bestemmer. Prøv selv! 1. Opprett en ny tegning basert på malen acadiso.dwt og zoom inn. 2. Tegn en Planar Surface. Knappen finner du på panelet Modeling. 3. Bruk THICKEN på overflaten. Du kan angi to punkt med musepekeren for å angi tykkelsen eller du kan skrive den. Negative verdier bygger objektet nedover (på Z-aksen).

58 58 AutoCAD 2012 Section - snitt Et snitt betyr en 2D-tegning av snittflatene et sagblad etterlater seg hvis en tenker seg at modellen sages over. Tenk deg en kjempesag som føres horisontalt gjennom hele huset i vindushøyde. Ta bort alt på oversiden og tegn snittflatene. Da har du et horisontalsnitt, vanligvis kalt en plantegning. Sager du vertikalt og tar bort det som er mellom deg og sagen, blir snittlinjene et vertikalsnitt, i byggebransjen bare kalt snitt. På figuren i margen ser du horisontalsnittet, dvs. planen av en kjeller øverst. Nederst ser du vertikalsnittet, også kalt snittet. Generelt tenker man snittene tatt horisontalt eller vertikalt, men snitt kan i prinsippet tas hvor som helst. Man kan også forskyve snittlinjen slik at snittflatene ikke ligger i samme plan. AutoCAD har funksjoner du kan bruke til å lage snitt gjennom -objekter. De finner du på et eget panel: Ribbon > Home > Section. Det normale panelet inneholder kun knappen Section Plane, men det finnes flere knapper. Figuren i margen viser det normale panelet Section øverst med utvidelsen til høyre. SECTIONPLANE SECTIONPLANE lager et snittplan som kutter gjennom -objekter. Ribbon: Home - Section - Section Plane. Når du har plassert snittplanet der du ønsker, kan du generere en 2D-blokk som du kan plassere hvor du vil i XY-planet. Ledetekst Command: _sectionplane Select face or any point to locate section line or [Draw section/orthographic]: Snittplanet er et eget objekt og ser ut som en syltynn, sotet glassplate. Det skjærer over -objektene og fjerner den eller de delene som er på den ene siden. Det kan flyttes og det kan snus slik at det fjerner den eller de delene som er på den andre siden. Av ledeteksten ser vi at du kan velge flate der snittplanet skal plasseres, eller du kan velge et punkt snittflaten skal ligge i. Eller velg et alternativ: Draw section - Definerer et snittplan av punkter du angir. Du kan tegne planet slik at det forskyves (jog). Orthographic - Legger snittplanet parallelt med aksene. Velg mellom Front, Back, Top, Bottom, Left og Right. SECTIONPLANE finner selv modellen og legger seg om lag midt i den. Du kan aktivere Live Section med en knapp på det utvidete panelet slik at snittplanet blir dynamisk. Når du da skyver snittplanet innover eller utover i modellen, ser du hele tiden snittflaten og på den måten kan du se de indre detaljene i objektet.

59 AutoCAD Prøv selv! 1. Opprett en ny tegning basert på malen snitt.dwt, som du finner blant øvingsfilene. 2. Start kommandoen SECTIONPLANE, og svar O for Orthographic. 3. Trykk Enter på spørsmålet Align section to: for å akseptere Top. 4. Snittplanet finner automatisk modellen og legger seg midt i den. Det ser ut som modellen er skåret over, men snittplanet skjuler for øyeblikket den delen som ligger på oversiden av det. Du ser snittflaten tydelig. 5. Klikk på snittplanet, så ser du to grips-punkter som markerer endepunktene på snittlinjen. Med dem kan du strekke eller krympe planet. Videre ser du en Visibility Parameter vi kjenner fra dynamiske blokker. Bak den finner du tre valg du kan bruke til å endre utstrekningen på snittet. Du ser også en pil under snittlinjen. Den peker nedover. Klikker du på den, snur du snittet slik at overdelen kommer til syne, mens underdelen fjernes. Move-gizmoen står midt på snittlinjen med en liten pil i origo. Pilen kan du bruke til å skyve snittplanet opp eller ned, men du har bedre kontroll med gizmoen. 6. Beveg trådkorset over den blå Z-aksen på gizmoen slik at den markeres og blir gul. Klikk på den og skyv snittplanet opp og ned. 7. Sørg for at snittplanet befinner seg i modellen og trykk Esc. Snittplanet er fremdeles markert. 8. Høyreklikk mens snittplanet er markert, så får du frem hurtigmenyen du ser en del av i margen. Der ser du at valget Activate live sectioning er aktivert. Aktiviserer du det, vil modellen ikke være delt, men hel. Du ser også valget Generate 2D/ section som betyr at snittet du har i øyeblikket genereres og blir til en blokk. 9. Klikk på det valget, og du får opp en dialog der du kan gjøre ytterligere valg. Velg 2D Section/Elevation, Include all objects og Insert as a new block før du klikker Create. 10. Plasser snittet et sted i XY-planet og klikk deg gjennom skalering og rotasjon av blokken uten endringer. Når du er ferdig med selve snittflaten, sletter du den. 11. Forsøk å lage et nytt snitt, vertikalt denne gangen (Orthographic og Front). Klikk så på snittflaten og skyv den innover i modellen. Finn et sted du ønsker å ta ut et snitt, høyreklikk og generer snittet. Legg merke til at det roteres og legges ned i XY-planet automatisk. 12. Snittene kan redigeres (eksploderes, målsettes, skraveres, etc.) og vises i egne view-porter, se mer om dette i avsnittet Plotting av -modeller.

60 60 AutoCAD 2012 Målsetting av perspektiver Perspektiver av modellen bruker vi ofte til presentasjon og for å bedre oppfattelsen av hvordan den ser ut. Perspektivet er som regel ikke målsatt, men det er ikke noe i veien for at vi kan målsette det også. Men Dynamic UCS fungerer ikke sammen med målsetting, så vi må opprette lokale koordinatsystem manuelt når vi skal målsette et perspektiv. Og grunnen er, som vi til det kjedsommelige har gjentatt, at alt vi tegner, inkludert målsettingen, plasseres alltid i XY-planet i gjeldende UCS. Det betyr at vi, før vi målsetter, må definere et koordinatsystem med XYplan i samme plan som det vi målsetter befinner seg i. Prøv selv! 1. Opprett en ny tegning basert på malen mål.dwt, som du finner blant øvingsfilene. Denne tegningen inneholder et prisme med et innhakk vi skal målsette. 2. Målsett den største siden i innhakket. Når du skal plassere målsettingen, ser du at den blir liggende i gjeldende XY-plan. 3. Skift derfor koordinatsystem. Bruk Face UCS. Pek på den horisontale kanten til flaten i innhakket ved 1 (litt til høyre for hjørnet), og aksepter når bunnflaten i innhakket er markert. 4. Målsett den kanten som er 55 mm. 5. Skift koordinatsystem med Face UCS igjen. Klikk ved 2, like til høyre for hjørnet. 6. Målsett kanten som er 35 mm. 7. Skift koordinatsystem med Face UCS en siste gang. Klikk ved 3, like ovenfor hjørnet. 8. Målsett kanten som er 30 mm. Husk å hente frem WCS til slutt.

61 AutoCAD Plotting av -modeller Når vi sender tegningen vår til plotting og den inneholder -objekter, vil vi ofte at de skal gjengis så naturtro som mulig. Vi styrer hvordan plottingen skal foregå på to steder med hensyn til dette. I Modelspace Kjør Page Setup Manager. I rammen Shaded viewport options, til høyre i dialogen nedenfor, kan du velge hvordan objektene skal plottes. Vi kjenner igjen Wireframe, Hidden, osv. fra avsnittet om Visual Styles. Når du velger et alternativ her, vil modellen plottes i henhold til valget, uansett hvilken visuell stil du bruker. Legg likevel merke til valget As dispayed. Det valget medfører at objektene plottes med gjeldende visuell stil. Når det gjelder alternativet Rendered, kan du lese mer om det i neste hovedavsnitt; her sier vi kun at -objektene plottes som fotorealistiske bilder. I alternativene under Rendered finner du forskjellige valg som har med kvaliteten på bildet å gjøre. I Paperspace I Paperspce er denne rammen i dialogen nedtonet. Her må vi markere selve view-porten og høyreklikke. Da får vi opp en omfattende hurtigmeny der et av valgene heter Shade plot. Det gir undermenyen du ser i margen. Den er, som du ser, lik den vi viste til i dialogen ovenfor. På bildene i margen vises en og samme modell i fire view-porter med fire alternative valg for plotting. Fra toppen: wireframe, hidden, conseptual og nederst rendered.

62 62 AutoCAD 2012 Layouter med massive objekter Som tidligere nevnt, bruker vi ofte et perspektiv i presentasjonen for at folk skal oppfatte designet vårt bedre. Produksjonstegninger lages ofte i 2D med ett eller flere perspektiver i tillegg. Mange DAK-systemer har automatiske rutiner for å produsere 2D-tegninger fra -modellene og i AutoCAD kan vi benytte forskjellige view sammen med forskjellige visuelle stiler i view-portene på layouten for å oppnå dette. Prøv selv! Vi gjør en øvelse der vi bruker et ferdigtegnet massivt objekt til å demonstrere det som er sagt ovenfor. 1. Opprett en ny tegning basert på malen -layout.dwt, som du finner blant øvingsfilene. Du ser en enkel maskindel i perspektiv. 2. Ta en titt på objektet med Shift + musehjulet. Sjekk størrelsen med DIST. 3. Skift til layouten -modell i 4 view-porter. Denne layouten er tilrettelagt med fire view-porter som viser en og samme modell fra flere sider, samt i perspektiv. Du ser av teksten på layouten hvilket view hver view-port skal ha. 4. Dobbeltklikk deg inn i øvre venstre view-port og skift view til Front view. Du ser at view-et retter seg opp og modellen fyller hele viewporten. Klikk deg inn i view-portene Top view og Left view og skift til respektivt view der også. 5. Dobbeltklikk deg ut av skjermportene, marker alle view-portene ved å slå et lite Crossing Window midt i layouten der alle layoutene møtes og skift til målestokk 1:2 (View-port Scale). Panorer modellen på plass i hver enkelt view-port hvis nødvendig. Hvis du ønsker kan du bruke kommandoen MVSETUP med valget A for Align, både vertikalt og horisontalt. 6. Dobbeltklikk deg inn i view-porten der modellen skal vises i perspektiv. Skift til perspektivprojeksjon og lag et fint og informativt perspektiv med Shift + musehjulet. 7. Dobbeltklikk deg ut av view-porten igjen og foreta en Plot Preview. Du ser at alle view-portene viser modellen i 2D Wireframe. 8. Marker de tre view-portene med ortogonalt view, høyreklikk og velg Shade Plot lik Hidden for disse view-portene. 9. Se på en forhåndsvisning igjen. Nå ser det bedre ut, men ikke helt bra. Prøv med andre visuelle stiler om du har lyst. Kanskje finner du ut at en av de andre visuelle stilene egner seg bedre til disse view-portene.

63 AutoCAD Marker så view-porten med perspektiv, høyreklikk og velg Shade Plot lik Rendered High for denne view-porten. 11. På bildet nedenfor har vi valgt Rendered High i alle view-portene: 12. På bildet nedenfor har vi laget snitt med SECTIONPLANE i de tre ortogonale view-portene. Vi har lagt snittflatene foran modellen for å få et helhetsbilde av den. Lager vi snitt, går målsettingen lettere fordi snittene er 2D-tegninger. Vi slipper problemene med å opprette egne koordinatsystemer som er nødvendig når vi målsetter -modeller, og å holde orden på visningen av målsettingslag i de forskjellige viewportene for å unngå at målsettingen kommer til syne i dem alle. På bildet nedenfor har vi tatt med noen mål for å vise hvordan det bør se ut.

64 64 AutoCAD 2012 Eksempel - En maskindel Vi skal gjennomføre en øvelse fra begynnelse til slutt. Vi starter med malen -maskin.dwt, og vi skal ende opp med maskindelen du ser et bilde av i margen. Følg med på figurene i margen. Modellens mål: 1. Opprett en ny tegning basert på malen -maskin.dwt. Sjekk at Object Snap, Object Snap Tracking og Dynamic UCS er av. 2. Sjekk at view-et er Top og Visual Style er Wireframe. 3. Sett Snap = 30 og tegn en boks (BOX), 60 x 90 x Sett Snap = 5 og tegn fire sylindere med diameter lik 10 og høyde lik 30. Når Snap = 5, klarer du å plassere dem på rett sted ved å følge med på gridmønsteret. 5. Tegn den lille boksen mellom de to sylindrene på midten. Den har sine hjørner på sylindrenes QUAdrant-punkter og høyde lik Endre Elevation til 15 og tegn boksen oppi den store boksen (Osnap Off), den som har målene 60 x 60 x 15 og skal tas bort senere med SUBTRACT. 7. Endre Elevation til 0 igjen. 8. Skift view til SW og sjekk at du har samme figur som den i margen. 9. Fjern de 4 sylindrene og de to små boksene fra den store boksen med SUBTRACT. 10. Selve modellen er ferdig. Sjekk med figuren i margen (vi har fikset litt på farger, view og visuell stil for at figurens form skal komme tydelig frem).

65 AutoCAD Skift til layouten -modell i 4 view-porter. 12. Sørg for å vise modellen i målestokk 1:1 i alle view-portene. Panorer om nødvendig. Bruk gjerne MVSETUP med valgene Align og Vertical, henholdsvis Horisontal. 13. Lag et passende view i den view-porten der modellen vises i perspektiv. Husk at projeksjonen skal være Perspective. Zoom inn/ut slik at modellen fyller view-porten. 14. Dersom du vil målsette i de ortogonale view-portene, byr det på to problemer: 1. Du må opprette et eget lag for målsetting i hver view-port og passe på å slå av dette laget i de view-portene der målettingen ikke skal være synlig. Ellers kommer målsettingen til syne i alle view-portene. 2. Du må opprette koordinatsystemer som flukter med det planet der målsettingen skal være, i hver view-port. Husk at målsettingen legger seg i gjeldende XY-plan, uansett. Vi velger derfor å målsette i Paperspace. Da omgår vi de nevnte problemene. Ulempen er at vi må etterjustere målsettingen for hver minste endring. Dette er likevel lettere enn å følge opp det som er nevnt ovenfor. Et tredje aternativ er å lage snitt. Det blir 2D-tegninger og de er enklere å målsette. 15. I de tre ortogonale view-portene vises modellen med Visual Style lik Hidden. Perspektivet er Rendered High. Foreta de endringene du ønsker i tittelfeltet. Resultat:

66 66 AutoCAD 2012 Eksempel - En garasje Vi skal fremstille en tegning av stenderverket til en garasje. Tegningen skal brukes til en presentasjon, så vi lager en -tegning. Vi tenker oss at tegningen skal skrives ut på fargeskriver. Derfor bruker vi farger som ligger nær virkeligheten. Vi skal ha med betonggulvet, et skift med murblokker, stenderverk med sviller og takstoler, og vi tegner alt som massive -Solids. Underveis sjekker vi tegningen hele tiden ved å skifte view. Nedenfor vises en tegning med målene vi skal bruke, og et snitt for å holde rede på høydene (god planlegging!): 1. Opprett en ny tegning basert på malen -garasje.dwt, som du finner blant øvingsfilene. Tegningen inneholder nødvendige lag og er tilrettelagt for denne øvelsen. Skift view, zoom og panorer aktivt så du har god kontroll underveis. 2. Sørg for at Osnap = ENDpoint. Skift lag underveis og huk deg fast i hjørnene med Osnap etter hvert som du tegner. 3. Bruk BOX til å tegne betonggulvet som har målene 4800 x 6000 og høyde lik -100 (NB! minus 100). Med høyde lik minus 100, sørger vi for at overkant betonggulv blir liggende i XY-planet. Skift view til et som ligner det i margen, eller et du liker bedre. 4. Tegn muren med POLYSOLID. Huk deg fast i hjørnene på betongplaten med Endpoint. Muren skal være 200 mm bred og 250 mm høy. 5. Tegn bunnsvillen etter samme prinsipp. Den er 100 mm x 50 mm, og ytterkanten skal flukte med ytterkant mur.

67 AutoCAD Tegn den første stolpen i nedre venstre hjørne (BOX). Den har målene 100 x 50 og høyden Start kommandoen ARRAY, og lag en matrise med stolpen: 11 rader, 2 kolonner, avstand mellom radene = 600 og avstand mellom kolonnene = Den ellevte stolpen på begge sider må flyttes 50 mm bakover. 9. Zoom opp øvre venstre hjørne. Tegn stolpen som er skravert på figuren i margen. 10. Start kommandoen ARRAY, og lag en matrise bestående av 2 rader og 9 kolonner, avstand mellom kolonnene = 600 og avstand mellom radene = (merk: minus 5900). 11. Det niende stolpeparet blir stående utenfor, men det flytter du inn i hjørnet slik at det får tilsvarende plassering som på motsatt side. 12. Flytt to av stolpene som henger i luften i døråpningen på hver side, inn på bunnsvillen. De tre resterende fjernes. 13. Tegn en toppsvill på toppen av stolpene. Legg den i full lengde over alt. 14. Zoom inn et sted på toppsvillen og sjekk at den ligger på rett plass. 15. Så var det takstolene. Vi har laget en blokk som inneholder en takstol som passer denne garasjen. Blokken heter Takstolen og settes inn med kommandoen INSERT. Altså: Skift til laget Takstoler, slå på Osnap, og hent inn takstolen (INSERT). Dersom du lager et view som likner figuren i margen, kan du sette den første takstolen rett på plass. Zoom deg veldig nær, slik at du er sikker på at takstolen blir liggende på rett plass. 16. Start kommandoen ARRAY, og lag en matrise med takstolen bestående av 11 rader, 1 kolonne og avstand mellom radene = Den ellevte takstolen havner 50 mm på utsiden, men den flytter du tilbake på plass. 18. Vi lager et horisontalt og et vertikalt snitt med SECTIONPLANE. Skift til view-et Southwest Isometric og start SECTIONPLANE. 19. Velg Orthographic og Top. Hvis snittplanet legger seg omlag midt på stolpene bruker du det snittet direkte. Hvis ikke, skyver du det opp eller ned slik at snittplanet treffer stolpene. Klikk på snittplanet, høyreklikk og generer snittet.

68 68 AutoCAD Klikk på knappen Section Settings i dialogen Generate Section/Elevation og finn avsnittet Background Lines, se bilde i margen. Der ser du at linjene i bakgrunnen skal vises, det samme skal de skjulte linjene. La det stå som det står og klikk OK. Plasser snittet på XY-planet et stykke unna garasjen. Nå har du et snitt som viser platen (gulvet), muren og stolpene, og dette kan eventuelt målsettes og vises i en egen layout. 21. Slett snittplanet og lag et nytt snittplan, denne gangen Orthographic og Front. Sørg for at det plasseres midt i en stolpe slik at du får med både stolpen og takstolen. Generer snittet, men nå uten at de skjulte linjene og linjene i bakgrunnen vises. Det gir deg et snitt av konstruksjonen og kan målsettes og eventuelt fremstilles i layouten sammen med horisontalsnittet. 22. Nedenfor ser du et bilde av en layout med både snitt og perspektiv. Den ferdige tegningen finner du blant øvingsfilene (-garasje.dwg).

69 AutoCAD Render - fotorealistiske bilder I dette hovedavsnittet skal vi kikke nærmere på renderfunksjonen som vi allerede har nevt (og prøvd). Med RENDER kan vi lage fotorealistiske bilder av nett og -Solids. Render kan kjøres direkte uten noen form for innstillinger, men vi kan også velge forskjellige lyskilder og bakgrunner, samt å legge mønstre (Materials) på overflaten. Når du kjører Renderkommandoen, utføres den umiddelbart. Standard innstilling er at det åpner seg et eget vindu der du ser at bildet blir produsert. Der kan du også lese alle detaljer om bildet når det er ferdig. I vinduet opprettes det en liste etter hvert som du lager flere bilder. Den kan du bla i for å plukke ut de beste. Vi finner en egen arkfane på Ribbon, se figuren under: Vi kjenner igjen panelet Visual Styles og noen av funksjonene på panelet Edge Effects. Ellers ser du panelene: Lights - kontrollerer belysning med forskjellige lamper. Sun & Location - kontrollerer sollys og plassering i verden slik at du kan skape naturtro lys- og skyggeforhold. Materials - kontrollerer mønster og materialer du kan legge på -modellene dine for å få dem så naturtro som mulig. Render - kontrollerer selve prosessen med å lage de naturtro bildene. Her nevner vi kommandoen RENDER. De andre kommandoene omtales kun som knapper. RENDER (RR) RENDER lager fotorealistiske bilder. Ribbon: Render - Render - Render. Knappen har en nedtrekksfunksjon og inneholder også knappen Render Region (RENDERCROP). Med denne knappen kan du lage et bilde av en del av skjermen, noe som kan være greit for å teste ut visse partier av modellen. Øverst i Render-panelet finner du et verdifelt med valgene Draft, Low, Medium, High og Presentation. Standard innstilling er Medium. Her anbefaler vi å være forsiktig med valg som krever prosessorkraft. Det blir gjerne mange forsøk før du er fornøyd og klar til å lage det ultimate bildet.

70 70 AutoCAD 2012 Prøv selv! 1. Opprett en ny tegning basert på malen render.dwt, som du finner blant øvingsfilene. Du ser en enkel modell med Visual Style lik 2D Wireframe og view-et er SW. Zoom opp så modellen fyller hele skjermen. 2. Start RENDER. Rendervinduet åpnes og du ser et kvadrat bevege seg hit og dit i det. Bildet prosesseres. 3. Kjør kvaliteten opp til Presentation og lag et view du liker bedre. Kjør RENDER om igjen. Legg merke til indikatoren som viser hvor langt prosessen har kommet. Du har nå to bilder på listen i Rendervinduet. Du kan høyreklikke og lagre, slette og kjøre RENDER på ny. 4. Klikk på knappen Render Region og lag et vindu rundt en del av modellen. Prosessen starter umiddelbart på skjermen. Denne knappen er fin til å ta tester med. Disse bildene lagres ikke. 5. Dersom bakgrunnen har en farge som passer dårlig, for eksempel svart, endrer vi den slik: Skriv V for View og klikk på knappen New. Skriv et navn, for eksempel fargen på bakgrunnen, og klikk deg inn i rammen Background, se figuren i margen. Her kan du velge mellom ensfarget (Solid), to- eller trefarget (Gradient) eller du kan bruke et hvilket som helst bilde (Image). Hvit er en bra farge som fremhever modellen. På vei tilbake må du huske på å trykke Set Current. I det utvidete panelet finner vi knapper for mer avanserte innstillinger. Kommandoen er skrevet med store bokstaver og navnet på knappen er i parentes. RPREF (RPR) - (Render Output Size), kontrollerer oppløsningen på bildet (i pixler). Skriver du kommandoen, åpnes Advanced Render Settings palette, hvor du kan endre innstillingene for de forhåndsdefinerte valgene for oppløsning. RPREF (Render Output File) - bestemmer filnavn og plassering på filen. RENDEREXPOSURE (Adjust Exposure) - endrer eksponeringen for det siste bildet. Betingelsen for at RENDEREXPOSURE skal virke, er at systemvariabelen LIGHTINGUNITS ikke er 0 (null), se mer om lyssetting i neste hovedavsnitt, Lys og skygge. RENDERENVIROMENT (Environment) - legger tåke (Fog) i bildet slik at det blir dybde i det. RENDERWIN (RW), (Render Window) - åpner Render Window så du kan se på bildene du har laget.

71 AutoCAD Materials Dersom du kjører Render uten innstillinger, blir resultatet et bilde med blankpolert overflate med farge lik fargen modellen er tegnet med. Vi kan legge på farge og mønster av forskjellig slag for å gjøre modellen vår mer realistisk. En ting er å lage egne materialer, en annen er å bruke de om lag 400 materialene som finnes i biblioteket (når det er installert). Som standard installeres i underkant av 100 materialer. Installasjon av materialbiblioteket kan gjøres i etterkant, se AutoCADs hjelpefiler. For å få tilgang til materialbiblioteket, åpner vi verktøypalettene (Tool Palettes). Lettest metode for å åpne og lukke verktøypaletten er Ctrl+3. Du husker kanskje at du får tilgang til alle arkfanene ved å høyreklikke nede der arkfanene er stablet, se kursor på figuren i margen. En meny gir deg så alle arkfaner hvor de fleste er materialer (når biblioteket er installert). Prøv selv! 1. Fortsett med samme tegning som i forrige øvelse, eller opprett en ny tegning basert på malen render.dwt, som du finner blant øvingsfilene. Du ser en enkel modell med Visual Style lik Wireframe og view-et er SW. Zoom opp så modellen fyller hele skjermen. 2. Kjør RENDER for å sjekke at bildet blir stålgrått. 3. Visual Style er Wireframe, men vi bytter til Realistic slik at bildet på skjermen ligner litt mer på bildet i Render-vinduet. 4. Trykk Ctrl+3 for å åpne paletten Tool Palettes. Finn frem til arkfanen Metals Materials Library og finn Metals. Ornamental Metals. Brass. Satin (messing). 5. Klikk på Satin og marker modellen med malekosten som musepekeren nå er omdannet til. Dersom knappen Materials and Textures er On, ser du virkningen med en gang. Hvis derimot denne knappen ikke er påslått, vil du ikke se noen forandring. Sjekk ved å slå av og på. 6. Kjør Render igjen. På bildet ser modellen nå virkelig ut som om den er laget av messing, se bildet i margen. 7. Prøv andre materialer og endre innstillinger for å eksperimentere.

72 72 AutoCAD 2012 Mer om materialer På panelet Materials finner du to nedtrekksknapper, samt den lille pilen på høyre side av navnet på panelet. Kommandoen er skrevet med store bokstaver og navnet på knappen er i parentes. VSMATERIALMODE, (Materials/Textures) - kontrollerer visningen av materialer på skjermen. Den har tre valg: 0 for ingen visning av materialer på skjermen, 1 for kun visning av materialer og 2 for visning av både materialer og mønster (Texture). MATERIALMAP, (Material Mapping) - kontrollerer materialmapping for en flate eller et objekt. Vi kan velge fire forskjellige typer mapping: Planar, Box, Cylindrical og Spherical, se figuren i margen. Mapping i denne sammenheng, handler om hvordan mønsteret skal dekke flatene på objektene. Box gjør at materialet eller mønsteret dekker alle sideflatene på objektene, i motsetning til for eksempel Planar som vil ha den virkningen at den flaten som vender mot oss vil dekkes. I det utvidete panelet finner vi tre knapper til. Kommandoen er skrevet med store bokstaver og navnet på knappen er i parentes. MATERIALATTACH, (Attach By Layer) - legger materialer på objektene etter hvilket lag de ligger på. Med denne knappen kan vi knytte bestemte materialer til objektene via lag. Vi kan bestemme at alle objektene som hører til på et bestemt lag, skal bruke ett materiale, mens alle objektene på et annet lag skal bruke et annet. Denne lagdefinisjonen er uavhengig av lagdefinisjonene vi tidligere har blitt kjent med. MATERIALMAP, (Copy Mapping Coordinates) - kopierer materialmappingen fra et objekt til et annet. Legg merke til at kommandoen er den samme som den vi omtalte lenger opp - og den som kommer her: MATERIALMAP, (Reset Mapping Coordinates) - tilbakefører materialmappingen til standard verdier. MATERIALS (MAT), (Materials) - åpner paletten Materials. Paletten Materials inneholder verktøy for å redigere materialer og lage nye, og å legge et materiale på et objekt. Et materiale er bygget opp av mange egenskaper og det finnes allerede et godt utvalg med forskjellig farge, mønster, glans, refleksjon og gjennomsiktighet som gir gode illustrasjoner på metall, tre, plastikk, malte flater, glass, stein, murverk og annet. På neste side gjør vi en øvelse der vi ser på forskjellen på tre materialer ved hjelp av paletten Materials.

73 AutoCAD Prøv selv! 1. Opprett en ny tegning basert på malen materials.dwt, som du finner blant øvingsfilene. Dette er en tegning med tre enkle -objekter med hvert sitt materiale knyttet til seg. 2. Kjør MATERIALS og sjekk at du har fire materialer, se figuren nedenfor: Fra venstre: Global - Standard material i alle tegninger. (Ikke i bruk her.) Metals. Ornamental Metals. Bronze. Satin. (I bruk på boksen.) Doors - Windows. Glazing. Glass. Frosted (I bruk på kulen.) Woods - Plastics. Finish Carpentry. Wood. Maple (I bruk på kjeglen.) Sjekk ett og ett materiale. Legg merke til verdiene for : Color - farge Shininess - glansfullhet Opacity - ugjennomsiktighet Refraction index - lysbrytning Transluceny - gjennomskinnelighet Dra gjerne i spakene for å endre verdier og sjekk virkningen.

74 74 AutoCAD 2012 Lys og skygge Vi kan legge til belysning i tegningen for å bedre effekten ytterligere. Med lys følger også skygge og dybde, og -virkningen i bildet blir bedre. Vi finner et eget panel som heter Lights på Ribbon > Render, se figuren i margen. Det inneholder to nedtrekksknapper, og i det utvidete panelet finner vi flere. Vi starter med noen av knappene på det utvidete panelet. Kommandoen er skrevet med store bokstaver og navnet på knappen er i parentes. LIGHTINGUNITS, (Generic lighting units/american lighting units/ International lighting units) - kontrollerer hva slags lys vi vil arbeide med: 0. Gammel AutoCAD-standard (Generic). Tegninger laget med AutoCAD-versjoner før Fotometrisk lys basert på amerikanske enheter (Foot-Candles). 2. Fotometrisk lys basert på internasjonale enheter (SI-enheten Lux). Passer best for europeiske forhold. Standard verdi for malene acadiso.dwt og acadiso.dwt er 2, fotometrisk lys basert på internasjonale enheter. Fotometrisk lys i AutoCAD er fysisk korrekt ved at det avtar med kvadratet av distansen. Det kan styres ved hjelp av mange parametere, som f.eks. intensitet og farge (Tone mapping). Default lighting Standard (Default) belysning er to fjerne lyskilder som følger view-porten (bildet på skjermen) og belyser flatene som vender mot oss på en slik måte at vi kan skjelne dem fra hverandre. Dette lyset er på når ingen andre lyskilder er aktivert. DEFAULTLIGHTING - (Default Lighting)), slår standard belysning av og på. Den kan ha to verdier: 0: Standard belysning slås automatisk av når annen belysning slås på. 1: Standard belysning er slått på (og da kan ikke andre lyskilder brukes). Standard verdi er 1. Det medfører at når du vil bruke andre lyskilder, får du spørsmål om du vil slå av standard belysning, noe som anbefales. Verdien til DEFAULTLIGHTING endres da til 0.

75 AutoCAD Kunstige lyskilder Når vi ønsker å styre belysningen mer presist, eller vi ønsker skyggevirkninger i tegningen, slår vi på eller oppretter andre lyskilder enn standardbelysningen. Vi skiller mellom naturlige og kunstige lyskilder, der naturlig lys vanligvis kommer fra en kilde: solen, himmelen eller månen. Når lyskilden er kunstig kommer lyset vanligvis fra flere kilder, kilder som vi selv lager. Når det gjelder kunstige lyskilder, operer AutoCAD med tre typer, og de finner vi bak nedtrekksknappen Create Light. Du kan plassere lyskildene hvor du vil, du kan justere lystyrke, farge og annet, samt sette egne navn på dem. Når du lager en ny lyskilde (point og spot), markeres den med et ikon (Glyph) på skjermen (når denne funksjonen er på). Kommandoen er skrevet med store bokstaver og navnet på knappen er i parentes. Lengst ut i margen ser du ikonet for hver type lys. LIGHTGLYPHDISPLAY, (Light Glyph Display) - slår visningen av lyskildeikonene for punktlys og spotlys på og av (det utvidete panelet). POINTLIGHT, (Point) - punktbelysning, lager en lyskilde som sprer lys i alle retninger, som en lyspære uten skjerm. Brukes til generell belysning. SPOTLIGHT, (Spot) - lager lyskilder som lyser ujevnt på objektene og gir sterkt lys i en kjegle rett under lyskilden, svakere utover til sidene. Simulerer spotlights, lommelykter, hodelykter og lignende. DISTANTLIGHT, (Distant) - skaper fjerne lyskilder som sender parallelle lysstråler. Lyset vil treffe alle objekter på samme måte og med samme styrke. Anbefales ikke brukt sammen med andre lyskilder, da bildet kan bli overeksponert. På panelet finner vi også den lille pilen på høyre side av navnet på panelet. LIGHTLIST, (Lights in Model) - åpner paletten Lights in Model som inneholder en liste med alle kunstige lyskilder i tegningen din, se eksempel nedenfor. Klikker du på en av dem, kan du redigere plassering og retning, mens et høyreklikk gir deg en meny der du kan redigere andre egenskaper. Den høyre figuren nedenfor viser en spotlightglyph med grips-punkter.

76 76 AutoCAD 2012 Skygge Skyggelagte bilder gir større dybde. Standard belysning gir ikke skygge, du må opprette egne lyskilder for at skyggefunksjonen skal virke. Nedtrekksknappen på panelet har tre selvforklarende valg, se figur i margen. Prøv selv! 1. Opprett en ny tegning basert på malen lights.dwt, som du finner blant øvingsfilene. 2. Sjekk at Lightingunits er lik Generic lighting units. Dette er altså en tegning som er basert på en gammel AutoCAD-standard (Generic), der en lyskilde lyser like sterkt mot en flate (når vinkelen er konstant) uansett hvor langt fra den er plassert. 3. Endre Visual Style til Realistic og kjør RENDER. Sjekk at bildet blir stålgrått. Default belysning er på, det er ingen skyggevirkninger annet enn at vi tydelig kan skille flatene som vender mot oss, fra hverandre (se figur i margen). 4. Zoom litt ut og panorer modellen litt mot høyre, så ser du en stang (Line) som står på XY-planet. 5. Sjekk på det utvidete Lights-panelet at knappen Light glyph display er On. Light Glyphs er ikonene som representerer lysene/lampene vi lager og har ingen innvirkning på bildet. 6. På det normale Lights-panelet finner vi tre knapper for å lage lyskilder. Klikk på knappen Point og plasser lyskilden på toppen av stangen med ENDpoint. Svar bekreftende på spørsmålet om du vil slå av Default lighting. Legg merke til hvordan symbolet ser ut og at klossen blir belyst fra lyskilden vi nettopp plasserte. Zoom inn klossen og kjør Render igjen. Nå ser du tydelig skyggevirkningen som figuren i margen viser. 7. Bruk MOVE til å føre lyset rundt omkring i tegneområdet og legg merke til hvordan belysningen (og skyggen) endrer seg når lyskilden endrer posisjon. Legg også merke til at når du beveger lyskilden langt unna, belyses flaten like sterkt når du ser bort fra at intensiteten endres med innfallsvinkelen. 8. Flytt lyskilden tilbake på plass på toppen av stangen. 9. Vi vil gjerne arbeide med den nye standarden, Photometric, så vi endrer Lightingunits til 2. Legg merke til at modellen nå blir helt mørk. 10. Intensiteten i lyskilden er for svak for denne type lys, så vi markerer lyskilden, høyreklikker og velger Properties.

AUTOCAD 2008. Artikkelserie. Isometrisk tegning

AUTOCAD 2008. Artikkelserie. Isometrisk tegning Odd-Sverre Kolstad AUTOCAD 2008 Artikkelserie Isometrisk tegning Gyldendal Norsk Forlag AS 2007 Omslag Marianne Thrap Redaktør: Rune Kjelvik Formgiver: Rune Kjelvik 1. opplag ISBN 978-82-05-37108-8 Alle

Detaljer

AUTOCAD 2008. Artikkelserie. Fra Color til Named og omvendt

AUTOCAD 2008. Artikkelserie. Fra Color til Named og omvendt Odd-Sverre Kolstad AUTOCAD 2008 Artikkelserie Fra Color til Named og omvendt Gyldendal Norsk Forlag AS 2007 Omslag Marianne Thrap Redaktør: Rune Kjelvik Formgiver: Rune Kjelvik 1. opplag ISBN 978-82-05-37108-8

Detaljer

AUTOCAD 2008. Artikkelserie. Tabeller

AUTOCAD 2008. Artikkelserie. Tabeller Odd-Sverre Kolstad AUTOCAD 2008 Artikkelserie Tabeller Gyldendal Norsk Forlag AS 2007 Omslag Marianne Thrap Redaktør: Rune Kjelvik Formgiver: Rune Kjelvik 1. opplag ISBN 978-82-05-37108-8 Alle henvendelser

Detaljer

Start med å åpne programmet ved å trykke på ikonet GIMP 2 på skjermen eller under startmenyen.

Start med å åpne programmet ved å trykke på ikonet GIMP 2 på skjermen eller under startmenyen. 1 Tegne i GIMP Det er flere måter å tegne på i Gimp. Man kan bruke frihåndstegning, og man kan bruke utvalgsverktøy. Man kan også hente opp bilder som kan manipuleres med ulike verktøy. Åpne Gimp Start

Detaljer

NYTT I REVIT ARCHITECTURE

NYTT I REVIT ARCHITECTURE ODD SVERRE KOLSTAD NYTT I REVIT ARCHITECTURE 2012 Bokmål Gyldendal Norsk Forlag AS 2011 Redaktør: Design og layout: Omslagsdesign: Programtegninger: Illustrasjoner: Øystein Falch Kevin Sommer-Mathiesen

Detaljer

AUTOCAD 2008. Artikkelserie. Multiline

AUTOCAD 2008. Artikkelserie. Multiline Odd-Sverre Kolstad AUTOCAD 2008 Artikkelserie Multiline Gyldendal Norsk Forlag AS 2007 Omslag Marianne Thrap Redaktør: Rune Kjelvik Formgiver: Rune Kjelvik 1. opplag ISBN 978-82-05-37108-8 Alle henvendelser

Detaljer

Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI Geometri i skolen Geometri etter 4.

Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI Geometri i skolen Geometri etter 4. Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI 15-Apr-07 Geometri i skolen dreier seg blant annet om å analysere egenskaper ved to- og tredimensjonale

Detaljer

Situasjonskart. Den øverste tomta (51/29) skal brukes i dette heftet.

Situasjonskart. Den øverste tomta (51/29) skal brukes i dette heftet. 2.Situasjonskart Et situasjonskart er en oversiktstegning av et terreng i målestokk 1:500 eller 1:1000. Målestokk 1:500 betyr at en millimeter på kartet er 500mm i virkeligheten. Situasjonskart. Den øverste

Detaljer

Tak. Kapittel 4 - Tak... 3

Tak. Kapittel 4 - Tak... 3 30.01.2012 Kapittel 4... 1 DDS-CAD Arkitekt innføring i versjon 7 Kapittel Innhold... Side Kapittel 4 -... 3 Loftsetasje... 3 Underlagstegning... 3... 4 Yttervegg... 6 Vindu i gavl... 9 Gulv i loftsetasjen...

Detaljer

Hvordan lage terreng i ArchiCAD (mesh tool):

Hvordan lage terreng i ArchiCAD (mesh tool): Hvordan lage terreng i ArchiCAD (mesh tool): Når man skal lage terreng i ArchiCAD må man først ha et kartgrunnlag å gå ut fra. Dette kan godt være en jpeg eller lignende, men det beste er en vektortegning.

Detaljer

HamboHus 5.4 Rev. 1, 8. september 2005 A. Cordray

HamboHus 5.4 Rev. 1, 8. september 2005 A. Cordray HamboHus Technical Note Nr 10: Terreng HamboHus 5.4 Rev. 1, 8. september 2005 A. Cordray I HamboHus 5.4 er implementasjonen av terreng utvidet og forbedret. Det er lettere å lage terrengpunkter, og mye

Detaljer

13/02/2008. Veiledning RoofCon Viewer

13/02/2008. Veiledning RoofCon Viewer Veiledning RoofCon Viewer Innhold Veiledning RoofCon Viewer... 1 Innhold... 2 Installasjon... 3 Marker objekt... 3 Zoom... 3 Mål avstand... 3 Verktøyfelt og Tegnealternativ... 4 Lager... 5 3D... 6 Forhåndsgranske...

Detaljer

Undersøke modellen... 3

Undersøke modellen... 3 DDS-CAD 9 Undersøke modellen Kapittel 2 1 Innhold Side Kapittel 2 Undersøke modellen... 3 Vis alt... 3 Vis forrige utsnitt/forminsk bildet... 3 Zoom inn markert objekt... 3 Midterste musetast holdes nede...

Detaljer

Rull-en-ball Introduksjon Unity PDF

Rull-en-ball Introduksjon Unity PDF Rull-en-ball Introduksjon Unity PDF Rull-en-ball Denne uka skal vi lage vårt første spill! Spillet går ut på å være en ball og samle inn kuber for å få poeng. Spillet er over når man har samlet inn alle

Detaljer

Kurs. Kapittel 2. Bokmål

Kurs. Kapittel 2. Bokmål Kurs 8 Kapittel 2 Bokmål D.8.2.1 1 av 4 Introduksjon til dynamisk geometri med GeoGebra Med et dynamisk geometriprogram kan du tegne og konstruere figurer som du kan trekke og dra i. I noen slike programmer

Detaljer

Pipe, trapp og innredning... 3

Pipe, trapp og innredning... 3 DDS-CAD Arkitekt 10 Pipe, trapp og innredning Kapittel 7 1 Innhold Side Kapittel 7 Pipe, trapp og innredning... 3 Pipe... 3 Trapp... 4 Møbler... 7 Automatisk rotasjon... 8 Kjøkkeninnredning polyline (F2)...

Detaljer

Kapittel 7 - Pipe, trapp og innredning... 3

Kapittel 7 - Pipe, trapp og innredning... 3 19.07.2012 Kapittel 7... 1 DDS-CAD Arkitekt Byggmester - innføring versjon 7 Pipe, trapp og innredning Kapittel Innhold... Side Kapittel 7 - Pipe, trapp og innredning... 3 Pipe... 3 Trapp... 4 Møbler...

Detaljer

1 Workbench (utdrag av faget Strukturell analyse)

1 Workbench (utdrag av faget Strukturell analyse) Side 1 av 9 1 Workbench (utdrag av faget Strukturell analyse) 1.1 Ny Workbench Trykk på knappen ANSYS 12.0 (ANSYS 12.1) på hovedmenyen, øverst, ca midt på, velg Workbench. Arbeidsfelt Objekt(er) med felter

Detaljer

Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra

Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra Arbeidskrav 2 Læring med digitale medier 2013 Magne Svendsen, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 GRAFISK LØSNING AV LIGNINGER I GEOGEBRA...

Detaljer

Innredning. Kapittel 7 - Innredning...3

Innredning. Kapittel 7 - Innredning...3 21.10.2009 Kapittel 7... 1 Kapittel Innhold... Side Kapittel 7 -...3 Møbler... 3 Automatisk rotasjon... 5 Se inn i rommodellen... 7 Pipe... 7 Trapp... 10 Kjøkkeninnredning... 12 Speilvende objekt... 18

Detaljer

Vegg/gulv. Kapittel 2 - Vegg/gulv... 3

Vegg/gulv. Kapittel 2 - Vegg/gulv... 3 20.10.2009 Kapittel 2... 1 Kapittel Innhold... Side Kapittel 2 -... 3 Yttervegg... 3 Gulv... 8 Innervegg... 11 Hvordan ser veggene ut?... 17 Referansepunkt i vegg på venstre/høyre side... 23 Start fra

Detaljer

Hva er nytt i GeoGebra 3.0? Sigbjørn Hals

Hva er nytt i GeoGebra 3.0? Sigbjørn Hals Hva er nytt i GeoGebra 3.0? Sigbjørn Hals 1 Dersom du vil ha en fullstendig oversikt over det som er nytt i versjon 3.0, kan du gå til denne nettsida: http://www.geogebra.org/static/geogebra_release_notes_prerelease.txt

Detaljer

www.ir.hiof.no/~eb/viz.htm Side 1 av 12

www.ir.hiof.no/~eb/viz.htm Side 1 av 12 VIZhtm Side 1 av 12 Innhold Side MÅL 1 OPPGAVE / RESULTAT 1 BESKRIVELSE ØVING 6A 2 BESKRIVELSE ØVING 6B 9 BESKRIVELSE ØVING 6C 12 MÅL Når du har utført denne øvingen, skal du kunne: Benytte et kamera som

Detaljer

Tak. Kapittel 4 - Tak...3

Tak. Kapittel 4 - Tak...3 27.10.2009 Kapittel 4... 1 Kapittel Innhold... Side Kapittel 4 -...3 Loftsetasje... 3 Underlagstegning... 3... 4 Hvordan ser taket ut?... 6 Yttervegg... 8 Gulv i loftsetasjen... 11 Slett underlagstegning...

Detaljer

GEOGEBRA (3.0) til R1-kurset

GEOGEBRA (3.0) til R1-kurset GEOGEBRA (3.0) til R1-kurset INNHOLD Side 1. Konstruksjon 2 1.1 Startvinduet 2 1.2 Markere punkter 3 1.3 Midtpunkt 4 1.4 Linje mellom punkter 5 1.5 Vinkelrett linje 6 1.6 Tegne en mangekant 6 1.7 Høyden

Detaljer

Bytte til PowerPoint 2010

Bytte til PowerPoint 2010 I denne veiledningen Microsoft PowerPoint 2010 ser helt annerledes ut enn PowerPoint 2003, så vi har laget denne veiledningen for å gjøre det så enkelt som mulig for deg å lære forskjellene. Les videre

Detaljer

Hvordan lage et sammensatt buevindu med sprosser?

Hvordan lage et sammensatt buevindu med sprosser? Hvordan lage et sammensatt buevindu med sprosser? I flere tilfeller er et vindu som ikke er standard ønskelig. I dette tilfellet skal vinduet under lages. Prinsippene er de samme for andre sammensatte

Detaljer

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett.

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett. Norgestur Introduksjon Bli med på en rundreise i Norge! Vi skal lage et spill hvor du styrer et helikopter rundt omkring et kart over Norge, mens du prøver å raskest mulig finne steder og byer du blir

Detaljer

Redigering. Kapittel 17 - Redigering... 3

Redigering. Kapittel 17 - Redigering... 3 21.10.2009 Kapittel 17... 1 Kapittel Innhold... Side Kapittel 17 -... 3 Bodvegg... 3 Gulv... 6 Dør... 7 Skyvedør... 9 Søyle... 10 Frittdefinert tak... 13 Kvist i 2. etasje... 19 Vindu i kvist... 21 Koblingstak

Detaljer

Deltegning + fritt definert tak... 3

Deltegning + fritt definert tak... 3 DDS-CAD Arkitekt 10 Deltegning + fritt definert tak Kapittel 16 1 Innhold Side Kapittel 16 Deltegning + fritt definert tak... 3 Oppstart deltegning... 3 Vegg... 4 Gulv... 6 Tak... 7 Automatiske taksymbol...

Detaljer

Tegning av tredimensjonale figurer parallell sentral perspektiv Parallell-projeksjoner grunnlinje horisontalprojeksjon vertikalprojeksjon

Tegning av tredimensjonale figurer parallell sentral perspektiv Parallell-projeksjoner grunnlinje horisontalprojeksjon vertikalprojeksjon Tegning av tredimensjonale figurer Å tegne en tredimensjonal figur på et papirark byr på fundamentale prinsipielle problemer: Papiret er todimensjonalt, mens gjenstandene som skal avbildes, er tredimensjonal.

Detaljer

Start med DesignaKnit Skrevet av Camilla Angelsen

Start med DesignaKnit Skrevet av Camilla Angelsen Start med DesignaKnit Skrevet av Camilla Angelsen Start med DesignaKnit er laget for å hjelpe deg i gang med å lage mønster, snitt og å strikke interaktivt. Her finner du en enkel og logisk fremgangsmåte.

Detaljer

Bytte til OneNote 2010

Bytte til OneNote 2010 I denne veiledningen Microsoft OneNote 2010 ser helt annerledes ut enn OneNote 2007, så vi har laget denne veiledningen for å gjøre det så enkelt som mulig for deg å lære forskjellene. Les videre for å

Detaljer

Før du starter, del 2

Før du starter, del 2 1 Før du starter I Windows må du sørge for at tekst og andre elementer er satt til å vises normalt 100%. Visma Global støtter ikke zooming, da vil noen elementer forsvinne fra programmet og ikke fungere.

Detaljer

H. Aschehoug & Co www.lokus.no Side 1

H. Aschehoug & Co www.lokus.no Side 1 1 Bli kjent med GeoGebra GeoGebra er et dynamisk geometriprogram. Det vil si at vi kan gjøre en del endringer på figurene vi tegner, uten å måtte tegne dem på nytt, figuren endres dynamisk. Dette gir oss

Detaljer

Geometri Verktøylinja i GeoGebra Konstruksjon / tegning Konstruksjonsforklaring Normaler, paralleller og vinkler Mangekant, areal og omkrets

Geometri Verktøylinja i GeoGebra Konstruksjon / tegning Konstruksjonsforklaring Normaler, paralleller og vinkler Mangekant, areal og omkrets 2 Geometri Verktøylinja i GeoGebra Konstruksjon / tegning Konstruksjonsforklaring Normaler, paralleller og vinkler Mangekant, areal og omkrets Eksamensoppgaver 0 Innholdsfortegnelse INTRODUKSJON GEOGEBRA...

Detaljer

Kursdokumentasjon for Dreamweaver

Kursdokumentasjon for Dreamweaver Kursdokumentasjon for Dreamweaver Skrevet av 2/13 1 Komme i gang med Dreamweaver... 3 2 Bruk av Dreamweaver... 4 2.1 Verktøylinja...5 2.2 Properties... 5 3 Sidens egenskaper... 6 4 Tekst... 7 4.1 Endre

Detaljer

Hva er nytt i AutoCAD 2015. AutoCAD 3D for Samordningsmodell. Hva er nytt 2015 - Tips & Triks AutoCAD 3D

Hva er nytt i AutoCAD 2015. AutoCAD 3D for Samordningsmodell. Hva er nytt 2015 - Tips & Triks AutoCAD 3D AutoCAD 3D for Samordningsmodell Hva er nytt 2015 - Tips & Triks AutoCAD 3D Tesfaye Kebede Vianova Systems AS Hva er nytt i AutoCAD 2015 Learn / Create Page User Interface More contextual ribbon Find &

Detaljer

LIGHTNING ET PROGRAM FOR SKJERMFORSTØRRING BRUKERVEILEDNING. Bojo as Akersbakken 12, N-0172 Oslo Utgave 1206 Bojo as 2006

LIGHTNING ET PROGRAM FOR SKJERMFORSTØRRING BRUKERVEILEDNING. Bojo as Akersbakken 12, N-0172 Oslo Utgave 1206 Bojo as 2006 LIGHTNING ET PROGRAM FOR SKJERMFORSTØRRING BRUKERVEILEDNING Bojo as Akersbakken 12, N-0172 Oslo Utgave 1206 Bojo as 2006 23 32 75 00 23 32 75 01 post@bojo.no http://www.bojo.no Innhold Innhold...2 1. Om

Detaljer

Brukerveiledning Ipad og Goodreader

Brukerveiledning Ipad og Goodreader Brukerveiledning Ipad og Goodreader 28.10.13 Innhold: Del 1: - Side 2 5: Koble seg på et nettverk? Del 2: - Side 6 15: Sync(hente sakspapirer) Finne utvalg i serveren som en vil «Sync e». Del 3: - Side

Detaljer

Bruk av OpenOffice.org 3 Writer

Bruk av OpenOffice.org 3 Writer Bruk av OpenOffice.org 3 Writer OpenOffice.org 3 er et gratis og bra alternativ til Microsoft Office (Word, Excel, Power Point osv.). 1 Oppstart av OpenOffice.org Trykk på Start etterfulgt av Programmer

Detaljer

Løypelegging ved bruk av

Løypelegging ved bruk av Løypelegging ved bruk av 1 Innholdsfortegnelse 1 Bruk av OCAD 9...3 2 Kart...3 3 Oppstart...3 4 Plasering av detaljer...5 5 Løyper...7 6 Postbeskrivelse...9 7 Innstillinger...11 7.1 For løyper... 11 7.2

Detaljer

Kjenner du alle funksjonene på tastaturet?

Kjenner du alle funksjonene på tastaturet? Kjenner du alle funksjonene på tastaturet? Guide: Tastaturet Av Bjørn André Hagen 30. Januar 2008 17:45 Kilde: Tastatur layout Et tastatur har mange knapper man ikke bruker hver dag, vi skal prøve å forklare

Detaljer

Vindu og dør. Kapittel 3 - Vindu og dør... 3

Vindu og dør. Kapittel 3 - Vindu og dør... 3 20.10.2009 Kapittel 3... 1 Kapittel Innhold... Side Kapittel 3 -... 3 Vinduer... 3 Gitter posisjonering... 4 Hvordan ser fasaden ut?... 5 Lukkevinduer... 6 Relativ posisjonering... 7 Se på 3D-modell...

Detaljer

38. Utskrift - Master Layout

38. Utskrift - Master Layout 38. Utskrift - Master Layout Underlag med tittelfelt Den tredje mappa i Navigator er Layout. Der samler vi tegningene fra View Map for utskrift. Men før vi kan samle tegningene for utskrift, skal vi lage

Detaljer

Menylinje og de vanligste funksjonene. Her gjør du de tilpasningene du trenger.

Menylinje og de vanligste funksjonene. Her gjør du de tilpasningene du trenger. GeoGebra GeoGebra 1 GeoGebra er et dynamisk geometriprogram. Ved hjelp av dette programmet kan du framstille forskjellige geometriske figurer, forskjellige likninger (likningssett) og ulike funksjonsuttrykk,

Detaljer

Gå til Nedlastninger på menylinjen for Visma Skolelisens og velg Visma Lønn versjon 9.5.

Gå til Nedlastninger på menylinjen for Visma Skolelisens og velg Visma Lønn versjon 9.5. 1 Før du starter I Windows må du sørge for at tekst og andre elementer er satt til å vises normalt 100%. Visma Lønn støtter ikke zooming, da vil noen elementer forsvinne fra programmet og ikke fungere.

Detaljer

Forenklet brukerveiledning for Milestone XProtect Smart klient 3.0e

Forenklet brukerveiledning for Milestone XProtect Smart klient 3.0e Forenklet brukerveiledning for Milestone XProtect Smart klient 3.0e NB! Noen funksjoner gjelder ikke XProtect Basis + Forenklet brukerveiledning SmartKlient30e.doc Side 1 av 8 INNLOGGING Innlogging i XProtect

Detaljer

OVERFLATE FRA A TIL Å

OVERFLATE FRA A TIL Å OVERFLATE FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til overflate... 2 2 Grunnleggende om overflate.. 2 3 Overflate til:.. 3 3 3a Kube. 3 3b Rett Prisme... 5 3c

Detaljer

www.ir.hiof.no/~eb/viz.htm Side 1 av 11

www.ir.hiof.no/~eb/viz.htm Side 1 av 11 www.ir.hiof.no/~eb/viz.htm Side 1 av 11 Innhold Side MÅL. 1 OPPGAVE / RESULTAT. 1 BESKRIVELSE ØVING 5A. 2 BESKRIVELSE ØVING 5B. 6 VIKTIGE KOMMANDOER 9 MÅL Når du har utført denne øvingen, skal du kunne:

Detaljer

Office 2013. Kort oversikt over de viktigste nyhetene

Office 2013. Kort oversikt over de viktigste nyhetene Office 2013 Kort oversikt over de viktigste nyhetene For oversikt over alle nyhetene i et program, klikk? på tittellinjen og velg emnet «Hva er nytt» fra Hjelp-vinduet Generelt Office 2013 har fått et

Detaljer

Bytte til Excel 2010

Bytte til Excel 2010 I denne veiledningen Microsoft Excel 2010 ser helt annerledes ut enn Excel 2003, så vi har laget denne veiledningen for å gjøre det så enkelt som mulig for deg å lære forskjellene. Les videre for å lære

Detaljer

Brukerveiledning. for student hjemmeeksamen

Brukerveiledning. for student hjemmeeksamen Brukerveiledning for student hjemmeeksamen Oppdatert 27. mars 2015 1 Innhold Innledning Pålogging Godkjente nettlesere Din oversikt over prøver og eksamener Gjennomføre eksamen Navigere i eksamensoppgaven

Detaljer

03.10.2013 Manual til. GeoGebra. Ungdomstrinnet. Ressurs til. Grunntall 8 10. Bjørn Bakke og Inger Nygjelten Bakke ELEKTRONISK UNDERVISNINGSFORLAG AS

03.10.2013 Manual til. GeoGebra. Ungdomstrinnet. Ressurs til. Grunntall 8 10. Bjørn Bakke og Inger Nygjelten Bakke ELEKTRONISK UNDERVISNINGSFORLAG AS 03.10.2013 Manual til GeoGebra Ungdomstrinnet Ressurs til Grunntall 8 10 Bjørn Bakke og Inger Nygjelten Bakke ELEKTRONISK UNDERVISNINGSFORLAG AS Innhold Verktøy... 4 Hva vinduet i GeoGebra består av...

Detaljer

VMware Horizon View Client. Brukerveiledning for nedlasting, installasjon og pålogging for fjerntilgang

VMware Horizon View Client. Brukerveiledning for nedlasting, installasjon og pålogging for fjerntilgang VMware Horizon View Client Brukerveiledning for nedlasting, installasjon og pålogging for fjerntilgang Introduksjon Fjerntilgang er blitt oppgradert til en bedre og mer moderne løsning. Programmet er identisk

Detaljer

Vindu og dør. Kapittel 3 - Vindu og dør... 3

Vindu og dør. Kapittel 3 - Vindu og dør... 3 19.07.2012 Kapittel 3... 1 DDS-CAD Arkitekt Byggmester - innføring versjon 7 Vindu og dør Kapittel Innhold... Side Kapittel 3 - Vindu og dør... 3 Vinduene 1, 2, 3 og 4... 3 Hvordan ser fasaden ut?... 6

Detaljer

Søyle, drager og balkongrekke... 3

Søyle, drager og balkongrekke... 3 DDS-CAD Arkitekt 10 Søyle, drager og balkongrekke Kapittel 5 1 Innhold Side Kapittel 5 Søyle, drager og balkongrekke... 3 Søyle... 3 Drager... 5 Balkongrekke... 9 Flytt rekkverk/vegg... 11 Gulv i balkong...

Detaljer

Microsoft. fra Word 2003

Microsoft. fra Word 2003 I denne veiledningen Microsoft Microsoft Word 2010 ser helt annerledes ut enn Word 2003, så vi har laget denne veiledningen for å gjøre det så enkelt som mulig for deg å lære forskjellene. Les videre for

Detaljer

Hurtigstartveiledning

Hurtigstartveiledning Hurtigstartveiledning Microsoft Publisher 2013 har et annet utseende enn tidligere versjoner, så vi laget denne veiledningen for å minimere læringskurven. Verktøylinjen for hurtigtilgang Legg til favorittkommandoene

Detaljer

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett.

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett. Hvor i All Verden? Del 1 Introduksjon Hvor i All Verden? er et reise- og geografispill hvor man raskest mulig skal fly innom reisemål spredt rundt i Europa. I denne første leksjonen vil vi se på hvordan

Detaljer

Ting det er lurt å tenke over før en går i gang med å tegne et bilde:

Ting det er lurt å tenke over før en går i gang med å tegne et bilde: -Skyggelegging Ting det er lurt å tenke over før en går i gang med å tegne et bilde: Skal jeg tegne etter hukommelsen, eller skal jeg ha det jeg tegner foran meg? Hvor skal jeg stå eller sitte i forhold

Detaljer

Etter å ha gjennomgått dette «kurset», bør du ha fått et innblikk i hva et regneark er, og

Etter å ha gjennomgått dette «kurset», bør du ha fått et innblikk i hva et regneark er, og Ei innføring i Calc 1 Innledning Etter å ha gjennomgått dette «kurset», bør du ha fått et innblikk i hva et regneark er, og noe av hva det kan brukes til. OpenOffice Calc er brukt som mønster her, men

Detaljer

Kapittel 3. - Vindu og dør... 3. Vindu og dør Kapittel 3

Kapittel 3. - Vindu og dør... 3. Vindu og dør Kapittel 3 DDS-CAD Arkitekt 10 Vindu og dør Kapittel 3 1 Innhold Side Kapittel 3 - Vindu og dør... 3 Vinduene 1, 2, 3 og 4... 3 Hvordan ser fasaden ut?... 6 Vinduene 5, 6, og 7... 7 Relativ posisjonering... 9 Se

Detaljer

Loftsetasjen. Kapittel 8 - Loftsetasjen... 3. Etasjeskille... 3 Utsparing for pipe... 4 Utsparing for trapp... 6 Knevegger... 8

Loftsetasjen. Kapittel 8 - Loftsetasjen... 3. Etasjeskille... 3 Utsparing for pipe... 4 Utsparing for trapp... 6 Knevegger... 8 19.07.2012 Kapittel 8... 1 DDS-CAD Arkitekt Byggmester - innføring versjon 7 Loftsetasjen Kapittel Innhold... Side Kapittel 8 - Loftsetasjen... 3 Etasjeskille... 3 Utsparing for pipe... 4 Utsparing for

Detaljer

Underetasje. Kapittel 11 - Underetasje... 3

Underetasje. Kapittel 11 - Underetasje... 3 21.10.2009 Kapittel 12... 1 Kapittel Innhold... Side Kapittel 11 -... 3 Plan i underetasje... 3 Underlagstegning... 3 Yttervegg... 4 Vindu... 6 Bærevegg... 8 Dør... 10 Pipe... 12 Trapp... 12 Gulv i underetasjen...

Detaljer

27.10.2009 Kapittel 5... 1. Søyle og drager. DDS-CAD Arkitekt FP 6.5 SR1. Kapittel 5 - Søyle og drager... 3. Søyle... 3 Drager...

27.10.2009 Kapittel 5... 1. Søyle og drager. DDS-CAD Arkitekt FP 6.5 SR1. Kapittel 5 - Søyle og drager... 3. Søyle... 3 Drager... 27.10.2009 Kapittel 5... 1 Kapittel Innhold... Side Kapittel 5 -... 3 Søyle... 3 Drager... 6 2... Kapittel 5 27.10.2009 27.10.2009 Kapittel 5... 3 Kapittel 5 - Søyle Det skal plasseres to søyler samt en

Detaljer

Inventor 10 Skill builder Animation - Inventor Studio

Inventor 10 Skill builder Animation - Inventor Studio På samme måte som i Skill builder Animation skal vise hvordan en skifter batteri på en telemetrienhet v.h.a. animering, men nu med Inventor Studio. Inventor Studio er ny funksjon i Inventor 10 og er et

Detaljer

Brukerveiledning Windows Movie Maker

Brukerveiledning Windows Movie Maker Brukerveiledning Windows Movie Maker Dette er en enkel veiledning i hvordan man kan bruke Windows Movie Maker.Det er et program som følger med Windows XP, og som er veldig enkelt å bruke. Det egner seg

Detaljer

Tegneprogram Journeyman Scratch PDF

Tegneprogram Journeyman Scratch PDF Tegneprogram Journeyman Scratch PDF Introduksjon I dette prosjektet lager vi et tegneprogram slik at du etterpå kan lage din egen kunst. Du kan tegne med forskjellige farger, bruke viskelær, lage stempler

Detaljer

Inf109 Programmering for realister Uke 5. I denne leksjonen skal vi se på hvordan vi kan lage våre egne vinduer og hvordan vi bruker disse.

Inf109 Programmering for realister Uke 5. I denne leksjonen skal vi se på hvordan vi kan lage våre egne vinduer og hvordan vi bruker disse. Inf109 Programmering for realister Uke 5 I denne leksjonen skal vi se på hvordan vi kan lage våre egne vinduer og hvordan vi bruker disse. Før du starter må du kopiere filen graphics.py fra http://www.ii.uib.no/~matthew/inf1092014

Detaljer

Hurtigveiledning Exacqvision

Hurtigveiledning Exacqvision Hurtigveiledning Exacqvision Live Søk Eksport Navn Hurtigveiledning ExacqVision Dato Sept. 11 Versjon 1.0 Innhold Generelt om ExacqVision... 3 Live... 4 PTZ kontroll og Digital PTZ i sanntidsbilde... 5

Detaljer

Brukerveiledning for Lingdys 3.5

Brukerveiledning for Lingdys 3.5 Brukerveiledning for Lingdys 3.5 3.5.120.0 Lingit AS Brukerveiledning for Lingdys 3.5 Innhold Hva er LingDys?...1 Installasjon...2 Installasjon fra CD...2 Oppdatering til ny versjon eller nyinstallasjon

Detaljer

Ajourhold av DMK i NGIS med FYSAK F2.6 Kokebok Norsk institutt for skog og landskap, Steinkjer

Ajourhold av DMK i NGIS med FYSAK F2.6 Kokebok Norsk institutt for skog og landskap, Steinkjer Ajourhold av DMK i NGIS med FYSAK F2.6 Kokebok Norsk institutt for skog og landskap, Steinkjer Innhold Forberedelser... 2 Innstillinger... 2 Uttrekk av DMK fra NGIS... 4 Åpning av ortofoto... 7 Redigering...

Detaljer

OpenOffice.org Tegning

OpenOffice.org Tegning OpenOffice.org Tegning Bjarne Jullum Side 1 Tittel: OpenOffice.org Draw Ide Bjarne Jullum Tekst: Bjarne Jullum Illustrasjoner: Bjarne Jullum Layout: Bjarne Jullum Konsulentfirma Bjarne Jullum Postboks

Detaljer

file:///c:/users/michaelp/sites/dkdm/dw6/dreamweaver6.html

file:///c:/users/michaelp/sites/dkdm/dw6/dreamweaver6.html 1 of 9 15.04.2015 14:15 Spry og behaviours Både Spry and Behaviours er basert på programmeringsspråket Javascript. Javascript kjører i nettleseren og ikke på webserver som PHP og Perl. På en lignende måte

Detaljer

WordPress. Brukerveiledning. Kjære kunde. Innlogging:

WordPress. Brukerveiledning. Kjære kunde. Innlogging: Brukerveiledning WordPress Sist oppdatert: 26.02.2014 Kjære kunde Her er en liten guide for å hjelpe deg gjennom det grunnleggende i Wordpress. Denne veilederen vil ta deg gjennom: Innlogging - s.1 Kontrollpanel

Detaljer

SymWriter: R6 Innstillinger, preferanser og verktøylinjer

SymWriter: R6 Innstillinger, preferanser og verktøylinjer SymWriter: R6 Innstillinger, preferanser og verktøylinjer Innhold R6.1 Startinnstillinger og utseende...3 R6.2 Tekst og bilder...................................................4 R6.3 Tale og staving...5

Detaljer

Communicate SymWriter: R5. Brett og knapper

Communicate SymWriter: R5. Brett og knapper Communicate SymWriter: R5. Brett og knapper Innhold R5.1 Hva er et brett - en oversikt...2 R5.2 Lage et brett....................................................2 R5.3 Endre utseendet på et brett....6

Detaljer

5.A Digitale hjelpemidler i geometri

5.A Digitale hjelpemidler i geometri 5.A Digitale hjelpemidler i geometri Geometri handler om egenskapene til punkter, linjer og figurer i planet og i rommet. I alle tider har blyant og papir samt passer og linjal vært de viktigst hjelpemidlene

Detaljer

Hurtigtaster på tastaturet

Hurtigtaster på tastaturet Hurtigtaster på tastaturet Navigering med mus Midtre knapp (hjul) Panorer Midtstill visning Klikk + dra Dobbeltklikk Venstre knapp Høyre knapp Betjen verktøy Klikk på Kontekstmeny Klikk på Panorer Klikk

Detaljer

Kort brukerveiledning for Smartboard

Kort brukerveiledning for Smartboard Kort brukerveiledning for Smartboard For å slå på (og av) prosjektøren, benytt kontrollpanelet ved siden av Smartboardet: OBS! Dette er ikke en whiteboard, så ordinære tusjer må ikke brukes (kun de som

Detaljer

Naturbase innsynsløsning, http://innsyn.naturbase.no. Introduksjon til ny versjon, 29.01.2013

Naturbase innsynsløsning, http://innsyn.naturbase.no. Introduksjon til ny versjon, 29.01.2013 Naturbase innsynsløsning, http://innsyn.naturbase.no Introduksjon til ny versjon, 29.01.2013 Om ny versjon av Naturbase innsyn Utviklet av Direktoratet for naturforvaltning. Erstatter en løsning som har

Detaljer

ULTIBOARD. UltiBoard HiST 9.feb. 01

ULTIBOARD. UltiBoard HiST 9.feb. 01 ULTIBOARD,11/('1,1* 8OWL%RDUGHUHWSURJUDPIRUODJHXWOHJJIRUP QVWHUNRUWVNRUW9LNDQLPSRUWHUHU NUHWVVNMHPDIUD8OWL&DSHOOHU(OHFWURQLFV:RUNEHQFKVRPJM UGHWPXOLJnWHJQH XWOHJJHWVOLNDWGHWVHQHUHNDQVNULYHVXWSnWUDQVSDUHQWIROLH)

Detaljer

2 Kapittel 8 Loftsetasjen DDS-CAD Arkitekt 10

2 Kapittel 8 Loftsetasjen DDS-CAD Arkitekt 10 DDS-CAD Arkitekt 10 Loftsetasjen Kapittel 8 1 Innhold Side Kapittel 8 Loftsetasjen Loftsetasjen... 3 Etasjeskille... 3 Utsparing for pipe... 4 Utsparing for trapp... 6 Knevegger... 8 2 Kapittel 8 Loftsetasjen

Detaljer

KOMME I GANG 2. Logge på 2. I redigeringsvinduet 3 OVERSIKT OVER KNAPPENE SOM LIGGER ØVERST I REDIGERINGSVINDUET 5

KOMME I GANG 2. Logge på 2. I redigeringsvinduet 3 OVERSIKT OVER KNAPPENE SOM LIGGER ØVERST I REDIGERINGSVINDUET 5 Innhold KOMME I GANG 2 Logge på 2 I redigeringsvinduet 3 OVERSIKT OVER KNAPPENE SOM LIGGER ØVERST I REDIGERINGSVINDUET 5 Lukk 6 Ny 6 Flytt opp/ Flytt ned 6 Klipp 7 Kopier 7 Lim inn (krysspubliser, ny,

Detaljer

Innføring i bruk av Klikker 4

Innføring i bruk av Klikker 4 www.normedia.no Postboks 24 1451 Nesoddtangen. Tlf 66915440 Fax 66912045 e-post: kontakt@normedia.no www.cricksoft.com Innføring i bruk av Klikker 4 Det vil bare ta deg noen få minutter å lese denne lille

Detaljer

King Kong Erfaren Scratch PDF

King Kong Erfaren Scratch PDF King Kong Erfaren Scratch PDF Introduksjon I dette spillet inspirert av historien om King Kong, skal vi se hvor lett det er å bruke grafikk som ikke allerede ligger i Scratchbiblioteket. I spillet styrer

Detaljer

Konstruksjon og bruk av rutenett i perspektivtegning

Konstruksjon og bruk av rutenett i perspektivtegning Konstruksjon og bruk av rutenett i perspektivtegning Gert Monstad Hana Sammendrag Teksten tar for seg hvordan å lage et perspektivisk bilde av kvadratiske rutenett. Bildet av slike rutenett kan være til

Detaljer

Ajourhold av DMK i FYSAK F2.6 Kokebok Norsk institutt for skog og landskap, Steinkjer

Ajourhold av DMK i FYSAK F2.6 Kokebok Norsk institutt for skog og landskap, Steinkjer Ajourhold av DMK i FYSAK F2.6 Kokebok Norsk institutt for skog og landskap, Steinkjer Innhold Forberedelser... 2 Innstillinger... 2 Åpning av DMK-base og ortofoto... 3 Redigering... 5 Rediger markslagsgrenser...

Detaljer

Milestone Systems XProtect Smart Client 7.0b BRUKERMANUAL

Milestone Systems XProtect Smart Client 7.0b BRUKERMANUAL BRUKERMANUAL BRUKERMANUAL Denne brukermanualen vil vise deg hvordan du navigerer i Smart klient programvaren samt gi deg en oversikt over alle funksjonene. Installere Hvis du ikke allerede har Smart klienten

Detaljer

UI-View Installasjon og konfigurasjon for IGate + RX<->TX av meldinger og ingen ting annet!

UI-View Installasjon og konfigurasjon for IGate + RX<->TX av meldinger og ingen ting annet! UI-View Installasjon og konfigurasjon for IGate + RXTX av meldinger og ingen ting annet! For å fullføre denne installasjon trenger du en PC med Windows XP/Vista/7, fast Internett forbindelse og en TNC

Detaljer

Geometri med GeoGebra

Geometri med GeoGebra Geometri med GeoGebra Del 1 Bli kjent med GeoGebra GeoGebra er et dynamisk geometriprogram. Det vil si at vi kan gjøre en del endringer på figurene vi tegner, uten å måtte tegne dem på nytt, figuren endres

Detaljer

19.03.14 1. HBF Drammen 2014 Tips og triks 1. Innhold... Side. Tips og triks 1... 3

19.03.14 1. HBF Drammen 2014 Tips og triks 1. Innhold... Side. Tips og triks 1... 3 19.03.14 1 HBF Drammen 2014 Tips og triks 1 Innhold... Side Tips og triks 1... 3 Meny Fil i hovedknapperad... 3 Sikkerhetslagring... 3 Presentasjonsegenskap... 4 Detaljoppsett... 4 Lagoppsett... 5 Pennoppsett...

Detaljer

BRUK AV TiSferaDesign I RINGETABLÅER MED ELEKTRONISK NAVNELISTE:

BRUK AV TiSferaDesign I RINGETABLÅER MED ELEKTRONISK NAVNELISTE: BRUK AV TiSferaDesign I RINGETABLÅER MED ELEKTRONISK NAVNELISTE: (benyttes til å opprette og redigere navneliste, samt laste denne til tablået via USB kabel) TiSferaDesign Kan lastes ned herfra: http://www.homesystems-legrandgroup.com/bthomesystems/productdetail.action?productid=019

Detaljer

Memoz brukerveiledning

Memoz brukerveiledning Memoz brukerveiledning http://memoz.hib.no Pålogging...1 Oversikt...2 Profilside...2 Inne i en memoz...3 Legg til ting...3 Tekstboks...3 Rediger og flytte på en boks...4 Bildeboks...5 Videoboks...7 HTML-boks...7

Detaljer

Selection Tool (V, Esc) Direct Selection Tool (A) Rectangle Frame Tool (F) Rectangle Tool (M) Scissors Tool (C) Gradient Swatch Tool (G)

Selection Tool (V, Esc) Direct Selection Tool (A) Rectangle Frame Tool (F) Rectangle Tool (M) Scissors Tool (C) Gradient Swatch Tool (G) Verktøykassen i InDesign CS3 Sort pil (markeringsverktøy), (V, Esc) Hvit pil (segmentmarkør) (A) Pennverktøy (P) Tekstverktøy (T) Blyantverktøy (N) Strekverktøy (Å) Rektangelrammeverktøy (F) Rektangelverktøy

Detaljer

Bruk av Domenia Norges AS Webmail

Bruk av Domenia Norges AS Webmail Bruk av Domenia Norges AS Webmail Domenia Norges webmail finner du på adressen http://webmail.domenia.no Hva trenger jeg? Du trenger en e-postkonto, samt brukernavn og passord til denne kontoen. Dersom

Detaljer

Oppgave 1A. Kapittel 1 >> OPPGAVER. Oppgave 1B

Oppgave 1A. Kapittel 1 >> OPPGAVER. Oppgave 1B Kapittel 1 Oppgave 1A Lag et nytt dokument i Flash CS6 og gjør deg kjent med skjermbildet. Prøv å åpne og lukke paneler, og å flytte dem rundt på skjermen. Husk at du alltid kan komme tilbake standard

Detaljer