Hvordan. komme i gang med tilbud for personer med en annen etnisk bakgrunn?

Transkript

1 Hvordan komme i gang med tilbud for personer med en annen etnisk bakgrunn? 1

2 Innhold Innledning...3 Hvor mange har innvandrerbakgrunn der du bor?...4 Barrierer og utfordringer...5 Aktuelle møteplasser...6 Hvordan finne ressurspersoner og komme i gang?...7 Momenter til planleggingen...8 Markedsføring Budskapsformidling Hva gjør Diabetesforbundet sentralt i forhold til tillitsvalgte? Fakta om innvandring og innvandrere Utgiver: Diabetesforbundet Tekst: Shaista Ayub og Nina Skille 2. opplag 2013, eksemplarer 2

3 Diabetesforbundet for alle Diabetesforbundet har som sin viktigste funksjon å skape en best mulig diabeteshverdag for alle med diabetes i Norge, i tillegg til at vi jobber for en gang i framtiden å løse diabetesgåten. Med stadig mer diabetes hos personer med innvandrerbakgrunn, er det ekstra viktig for Diabetesforbundet å ha en bevisst og aktiv holdning til likeverdige tjenester og det å se den enkelte. En av utfordringene vi møter, er at personer med innvandrerbakgrunn er mindre aktive i norske lag og foreninger, og at det er vanskeligere å nå ut med informasjon i tradisjonell form. Gjennom denne folderen deler Diabetesforbundet sine erfaringer fra vellykkede prosjekter. Slik gir vi tips og ideer for hvordan personer med innvandrerbakgrunn kan knyttes til våre nettverk og aktiviteter. I dette arbeidet er det helt grunnleggende å erkjenne at personer med innvandrerbakgrunn umulig kan plasseres i en felleskategori. Vi snakker ikke om ett, men om mange titalls språk. Vi snakker om forskjellige kulturer, og om forskjellige religioner. Dette har den selvfølgelige konsekvensen at vi må jobbe bredt og på ulike måter for å kunne nå så mange som mulig. Men i bunn ligger at tilhørighet til Diabetesforbundet med erfaringsdeling og felles aktiviteter kommer gjennom deltakelse. Å få så mange som mulig med bakgrunn fra et annet land og en annen kultur inn i felles skapet vårt, er derfor en enorm berikelse. Diabetesforbundet får stadig henvendelser fra helsepersonell og tillitsvalgte som etterlyser informasjonsmateriell på andre språk. De siste årene har vi hatt flere prosjekter innen arbeidet med diabetes hos innvandrergrupper, og i sekretariatet jobber flere ansatte direkte mot personer med innvandrerbakgrunn. I tillegg gjør informasjonstjenesten vår, Diabeteslinjen, et betydelig arbeid for å hjelpe personer som kanskje mer enn nordmenn flest trenger informasjon og kunnskapsveiledning. For å nå ut til personer med innvandrerbakgrunn, er det selvsagt viktig med informasjon. Men vi må også tilrettelegge tilbud, slik at flere får lyst og mulighet til å ta del i ulike aktiviteter. Dette heftet gir praktisk veiledning i hvordan du kan planlegge og gjennomføre aktiviteter, og i hvordan du kan komme i kontakt med målgruppen og knytte til deg ressurspersoner. I tillegg finner du erfaringer fra tidligere gjennomførte aktiviteter, sammen med råd og tips til hvordan du kan søke støtte og ytterligere veiledning. Vi håper heftet kan være til både nytte og inspirasjon. Ta gjerne kontakt med Diabetesforbundet sentralt om du trenger hjelp i arbeidet med å nå alle i Norge med diabetes. Nina Skille forbundsleder 3

4 Hvor mange har innvandrerbakgrunn bor der du bor? Hvor mange med innvandrerbakgrunn som bor der du bor, kan du enklest finne ut på Statistisk sentralbyrås nettsider. Du kan velge om du vil se tall fra kommunen din eller fylket ditt. Følg beskrivelsen trinn for trinn ved å klikke på de ulike temaene: Statistisk Sentralbyrå: Statistikkbanken: Befolkning Folketall Innvandrere/ og norskfødte med innvandrerforeldre: hovedtabellhjem.asp?kortnavnweb=innvbef&cmss ubjectarea=befolkning&checked=true Tabell: 07108: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter kjønn og landbakgrunn (K) Kommune Tabell: 07111: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter kjønn, alder og landbakgrunn (verdensdel) (F) Fylke Eller ring Statistisk Sentralbyrå og be om hjelp! 4

5 Barrierer og utfordringer Erfaring med tilrettelagte tilbud viser at brukerne: har stort behov for kunnskap har mange spørsmål om diabetes og helse har interesse for temaet kan diskutere mye og engasjert sier at oppfølging og repetisjon er viktig etterlyser tilbud og tilpasset informasjonsmateriell Det finnes mange ressurssterke personer som kan engasjeres lokalt, men for mange kan det være vanskelig å delta på de vanlige aktivitetene og tilbudene. Her er noen av grunnene: Tradisjonelle norske brukerorganisasjoner og frivillighets arbeid kan virke fremmed når du har en annen kulturell bakgrunn. Mange er allerede medlem i andre organisasjoner, som for eksempel idrettslag eller religiøse organisasjoner. Noen vil holde sykdommen skjult og ønsker ikke å snakke om den. Noen jobber fra tidlig til sent og har ikke tid til andre aktiviteter i hverdagen. Flere ønsker derfor tilbud i helgene. Dårlige norskkunnskaper. Familie og andre forpliktelser kommer først. Mangel på barnepass. Noen gir uttrykk for at tilbudene ikke er tilpasset deres språk og kultur, og at de derfor ikke vil ha nytte av det. Andre mangler kjennskap til kollektive transportmuligheter. Noen synes også det kan bli for dyrt å reise. Til refleksjon og diskusjon i styret: Hva betyr disse utfordringene for aktiviteter som vi har eller ønsker å arrangere? Hvordan kan vi i styret tilrettelegge for at brukere med en annen etnisk bakgrunn kan benytte seg av våre tilbud? Er det noen av punktene ovenfor som styret enkelt kan gjøre noe med? 5

6 Aktuelle møteplasser Å kartlegge aktuelle møteplasser i nærmiljøet eller kommunen, kan være lurt. Eksempler på slike steder kan være: læresteder som driver norskopplæring asyl- og flyktningmottak innvandrerråd innvandrerorganisasjoner innvandrerbutikker klubber og kafeer moskeer, kirker og andre religiøse bygg. Disse fungerer ofte som sosiale møteplasser, og her kan det være mulig å arrangere aktiviteter. helsestasjon og skole frivillighetssentral andre frivillige organisasjoner, som Norsk Folkehjelp, Røde Kors og Kirkens Bymisjon lærings- og mestringssentre Undersøk med folkehelsekoordinator, som kan ha en oversikt over ulike møteplasser. Folkehelsekoordinatorene er som oftest ansatt i kommunen. Når du skal henvende deg til aktuelle møteplasser, er det bedre å ta direkte kontakt enn å sende e-post og vente på svar. Ikke forvent at brukerne kommer til deg. Du må ut til brukerne! Til refleksjon og diskusjon i styret: Hvilke møteplasser vet vi om lokalt som personer med innvandrerbakgrunn bruker (se listen over)? Hvor kan vi starte med å ta kontakt? Lag en oversikt over steder det kan være naturlig å oppsøke. Skriv 6

7 Hvordan finne ressurspersoner og komme i gang? Har du lite erfaring med målgruppen du ønsker å ha aktiviteter for, og et lite nettverk der, bør du finne ressurspersoner som du kan samarbeide med. For å lykkes, er det helt avgjørende å samarbeide med noen som kjenner miljøet godt og kan fungere som døråpnere. Disse trenger ikke å ha minoritetsbakgrunn. De kan være helsepersonell eller andre som har jobbet lenge med målgruppen, eller de kan være noen som har et stort nettverk med personer fra ulike land. Kjenner du ingen, eller får du ikke tak i noen, så tenk over om du vet om noen i nærmiljøet som du kan ta kontakt med, for eksempel en nabo, kjøpmannen på hjørnet, en bussjåfør eller en drosjesjåfør. Fortell at du har diabetes og ønsker å informere andre om hva det innebærer, slik at de kan forebygge sykdommen. Siden forskning viser at enkelte innvandrergrupper er mer utsatt for diabetes type-2 enn etniske nordmenn, vil du informere om dette. Har dere ikke felles språk, spør om vedkommende kjenner noen som kan være tolk. Hvis vedkommende ikke kjenner noen, kan du spørre for eksempel en student, venn eller kollega. For en uformell samtale er det ikke nødvendig å leie inn profesjonell tolk. Er det derimot fagspråk og annen medisinsk informasjon som skal formidles, bør du vurdere å benytte en offentlig godkjent tolk. Du kan ringe kommunen eller Fylkesmannen og spørre hvor du kan henvende deg om dette. Du kan også sjekke tolkeportalens nettside: Bruk god tid på å bygge relasjonen til den andre. Tillit er viktig for å kunne samhandle videre. Vis interesse og la dialogen være uformell og åpen. Spør hva vedkommende tenker og mener, i stedet for å trekke forhastede konklusjoner. Ikke minst når mennesker med ulik kultur og språkbakgrunn møtes, er det viktig å ha et åpent sinn. Blir dere enige om å samarbeide, er det nødvendig å avklare roller og hvilke forventninger dere har til hverandre. Lag en framdriftsplan med tidsfrister, slik at dere får en felles forståelse av progresjonen i arbeidet. Til refleksjon og diskusjon i styret: Hvem er akutelle ressurspersoner? Er det behov for tolk? Hvis ja, hva kan vi gjøre for å møte dette behovet? 7

8 Momenter til planleggingen Det viktigste er å være åpen og fleksibel i diskusjonen om hvordan tilbudet skal legges opp. Vær forberedt på at det kanskje ikke blir akkurat slik du hadde tenkt deg. Vær åpen for nye innspill og ideer, og tenk nybrottsarbeid! Spørsmål dere bør stille dere under planleggingen: Er diabetes et aktuelt tema for målgruppen? Hva slags aktiviteter bør vi ha? Temadag, kurs, kveldsmøte, helgesamling eller noe annet? Har målgruppen erfaring med å arrangere ulike aktiviteter fra før? Hva slags? Bør vi ha et matlagingskurs? En familiesamling? Et foredrag? Diabetesforbundet arrangerer også motivasjonsgrupper for personer med innvandrerbakgrunn. De som vil starte med dette, kan ta kontakt med Diabetesforbundet sentralt for å få veiledning og støtte i prosessen. Mer informasjon finnes også på våre nettsider. Hvem kan delta? Skal tilbudet være åpent for familie og venner som er interessert i temaet? Muslimer ønsker oftest atskilte grupper for kvinner og menn, men ikke alltid. Vi har også god erfaring med blandede grupper, men ikke alle temaer diskuteres åpent der. For eksempel kan det være vanskelig å snakke om samliv og reproduktiv helse i blandede grupper. Diskuter hva dere skal ta opp med hvem og når. Kan vi bruke en kjent person som trekkplaster, for eksempel en politiker fra miljøet, slik at folk får lyst til å komme? Hvem kan holde foredrag? Norsktalende helsepersonell, tillitsvalgte eller noen som snakker brukernes språk? Brukere stiller ofte flere spørsmål og er mer aktive når de kan kommunisere med foredragsholderen på sitt eget språk. 8

9 Bør vi ha PowerPoint-presentasjon og dialog? Erfaring viser at en enkel, kort og konkret innledning til temaet, med mulighet for spørsmål og dialog, fungerer godt. Er det behov for en profesjonell tolk, og hvem skal i så fall betale for det? Det koster å bruke dem, men det er ikke alltid nødvendig. Hvis det er behov for midler til tolk, kan dere kontakte kommunen eller Fylkesmannen (helseavdelingen) og spørre hvor det kan søkes om støtte. Hvilke skriftlige og visuelle hjelpemidler kan vi bruke? Se nettsidene våre for en oversikt over hjelpemidler Diabetesforbundet har utviklet. Hvor og når skal arrangementet holdes? Det beste møtestedet er et sted brukerne kjenner og lett kan komme til. Større arrangementer kan med fordel legges til helgene, fordi flere har anledning til å delta da. Mange jobber lange dager og kan ikke prioritere læringstilbud i hverdagen, men vi har også erfaring med at ulike tilbud på dagtid kan fungere godt. Skal vi lage en invitasjon med program? Bør teksten være på norsk eller oversettes til språket som målgruppen snakker? Hvis invitasjonen skal oversettes, anbefales det å ha teksten på begge språk, slik at de som snakker norsk, forstår hva som markedsføres. Skal vi ha bevertning? Hva er man vant til, hvem ordner og betaler det? Det vanligste er å ha enkel bevertning, som frukt, nøtter, te og kaffe. Dette løser opp stemningen og gir rom for å bli bedre kjent i pausen. Er det behov for barnepass? Hvem ordner og betaler for det? Dette er spesielt viktig å tenke på hvis målgruppen er kvinner. Flere kommer hvis vi kan tilby barnepass. Vi har ofte brukt studenter, ungdommer eller folk fra styret til å passe barna. Barna kan være på et eget rom, hvor de kan tegne, leke, se på en tegnefilm eller lignende. Hvordan skal vi evaluere tilbudet? Skriftlig eller muntlig? Muntlig evaluering fungerer naturlig nok best hvis noen av deltakerne ikke kan lese og skrive. Lag en fremdriftsplan med oppgavefordeling og tidsfrister 9

10 Markedsføring Et viktig punkt i planleggingen er hvordan tilbudet skal markedsføres, og hvilke kanaler som skal brukes for å nå fram til målgruppen. Kanaler for markedsføring: Personlig oppmøte på møtesteder som brukes av målgruppen. Informer muntlig, men del gjerne ut en skriftlig invitasjon i tillegg. Brev og telefon. Hvis du skal sende ut en skriftlig invitasjon, kan det være lurt å ringe i tillegg. Erfaring viser at mange har spørsmål, selv om de har fått en skriftlig invitasjon. Helsestasjon og legesentre. Send skriftlig informasjon og plakater som kan deles ut eller henges opp, og be de ansvarlige om å informere om tilbudet til brukerne. Minoritetsspråklige radiostasjoner. Søk dem opp på Internett og ta kontakt, slik at de kan informere om tilbudet. Kontakt lokalavisen, det er mange som ser i den. Spør om de kan lage en sak, eller sett inn en annonse. Jungeltelegrafen. Munn-til-munn-metoden i vennekretsen, familie og nettverk er en effektiv måte for å spre informasjon. E-postlister Sosiale medier Avisen Utrop Ulike nettfora Andre aktuelle steder å markedsføre arrangementet: innvandrerbutikker innvandrerorganisasjoner frivillige organisasjoner moskeer, kirker og andre religiøse bygg lærings- og mestringssentre 10

11 Lag en markedsføringsplan. Ha med hvilke steder dere skal oppsøke, rollefordeling og tids frister. 11

12 Budskapsformidling Erfaring viser at en del brukere mangler basiskunnskaper om kropp og helse. I tillegg kan flere ha språkproblemer. Derfor er det viktig å diskutere hvordan budskapet skal formidles, og hvilke hjelpemidler dere eventuelt vil bruke. Begynn gjerne med en kort innledning om et gitt tema, og gi anledning til å stille spørsmål og diskutere. Inndeling i mindre grupper fungerer som regel også veldig bra. Budskapet bør være enkelt og forståelig. Rådene du gir skal være gjennomførbare og ha relevans for brukeren. Ikke vær redd for å gjenta budskapet. Ta hensyn til kultur og vaner. Bruker du PowerPoint-presentasjon, ha gjerne med bilder og symboler som er gjenkjennelige. Bruk visuelle hjelpemidler som dvd eller bilder til å forklare. Diabetesforbundet har utviklet flere verktøy som kan brukes eller vises til i budskapsformidlingen. Dette er det vi har pr. desember 2013: Faktaark om diabetes på 10 ulike språk. Disse kan lastes ned fra nettsidene våre. Dvd med foredrag om diabetes på tyrkisk og arabisk. Denne er tilgjengelig i nettbutikken vår og kan også ses gratis på You Tube. Heftet «Vær aktiv føl deg bedre», om betydningen av fysisk aktivitet, på 12 språk. Noen av språkene kan du også høre på nettsidene våre. Nettsiden har mange nyttige linker. Flerspråklige veiledere på Diabeteslinjen, som svarer på spørsmål fra brukerne. Veilederne våre driver også oppsøkende arbeid blant personer med innvandrerbakgrunn 12

13 Hva gjør Diabetesforbundet sentralt i forhold til tillitsvalgte? Vi har særlig fokus på: å gi råd og veiledning i hvordan tillitsvalgte kan komme i gang med tilbud for personer med minoritetsbakgrunn å drive med kompetanseheving lokalt gjennom våre nettsider, Forbundsnytt og bladet Diabetes, i tillegg til foredrag på ulike arrangementer å bidra til at lokale tillitsvalgte kan knytte nettverk mellom sin organisasjon, innvandrer organisasjoner og ressurspersoner å videreformidle erfaringer fra tillitsvalgte som har kommet i gang med tilbud for personer med innvandrerbakgrunn å bistå med å søke prosjektstøtte å ha en oversikt tilgjengelig på våre nettsider, der du kan lese hvilke lokallag og fylkeslag som arbeider med temaet, og om måten de jobber på for å nå ut Vil du finne ut mer om hvordan Diabetesforbundet jobber med tematikken, kan du se vår nettside: Diabetes, jeg? Kom og få svar på dine spørsmål! For mer informasjon: eller ring Diyabet, ben? Gel ve sorularına cevap al! Daha fazla bilgi için: bak veya ara. Cudurka macaanka, ma aniga? Kaalay wixii suaalo ah jawaabtooda hel! Warbixintan kalee ka eeg: ma la soo hadal lambarka

14 Fakta om innvandring og innvandrere Innvandrere i Norge utgjør 13,1 prosent av befolkningen i Norge, eller personer pr Innvandrerne kommer fra 219 ulike land og selvstyrte regioner er 1. generasjons innvandrere, mens er norskfødte med to innvandrerforeldre. De største gruppene kommer fra Polen, Sverige, Litauen, Pakistan, Somalia, Tyskland, Irak og Danmark. Det bor innvandrere i alle landets kommuner, men Oslo har klart flest innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre både relativt og absolutt. Av Oslos befolkning på ca personer pr. januar 2013, var innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre. Dette tilsvarer ca. 30 prosent. Østlandskommunene Drammen og Lørenskog følger rett bak, med henholdsvis 25 og 23 prosent. Diabetesforekomsten blant enkelte innvandrergrupper, særlig personer med sørasiatisk opprinnelse, er høyere enn for den norske befolkningen som helhet. Innvandring til Norge er ikke noe nytt fenomen. For eksempel kom over svenske arbeidere til Østlandsområdet på 1800-tallet. Etter annen verdenskrig kom en del flyktninger fra Øst-Europa, senere kom arbeidsinnvandrere fra Sørøst-Europa, Jugoslavia, Tyrkia og Pakistan. Etter innvandringsstoppen i 1975, har antall flyktninger fra land i Asia, Afrika, Sør-Amerika og Europa utenom EU/EØS økt. Med EU-utvidelsen i 2004 har det skjedd en markant økning i innvandringen fra nye EU-land, som Polen og de baltiske statene. Statistisk sentralbyrå har ikke noe register over personer fordelt etter religion, tro eller livssyn. Dermed kan man ikke vite hvem eller hvor mange i Norge som er buddhister, muslimer, katolikker og så videre. Ønsker du mer informasjon, kan du gå inn på Statistisk sentralbyrås nettsider: og 14

15 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre etter region Personer. UOPPGITT FYLKE FINNMARK FINNMÁRKU TROMS ROMSA NORDLAND NORD-TRØNDELAG SØR-TRØNDELAG MØRE OG ROMSDAL SOGN OG FJORDANE HORDALAND ROGALAND VEST-AGDER AUST-AGDER TELEMARK VESTFOLD BUSKERUD OPPLAND HEDMARK OSLO AKERSHUS ØSTFOLD PERSONER: Kilde: Statistisk sentralbryå 15

16 Kontaktinformasjon: Postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo Besøksadresse: Østensjøveien 18 Tlf: E-post: 16