Voggesangen som helsefremmende musisering

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Voggesangen som helsefremmende musisering"

Transkript

1 Voggesangen som helsefremmende musisering Av Even Ruud Voggesangen inntar en sentral plass blant hverdagens musikkformer med helsefremmende virkninger. Intuitivt vet vi jo alle at voggesangen skaper trygghet og kontakt, det hjelper barnet til å finn ro og komme til søvn. Men helseregulerende, hvorfor det? Even Ruud viser i denne artikkelen til forskning som antyder at voggesangen hjelper barnet til å regulere seg selv og sin kropps- og sinnstilstand og således legger grunnlaget for vår evne til å håndtere nødvendige endringer i sinns- og energitilstander opp gjennom livet. Voggesangen en kommunikativ hendelse Nybakte foreldre blir godt informert om viktigheten av riktig kosthold og verdien av amming, slik informasjon er sentral ved helsestasjonene. Men får vordende foreldre like mye veiledning i sang og vuggesangrepertoar? Vi vet jo i dag hvor viktig det er med stimulering av spedbarnet. Likevel er det tendenser rundt oss til at vi overlater vuggesangen og kveldsritualet til CD-spiller og profesjonelle artister. I og for seg ikke galt i at vi bruker musikkteknologien til å lære oss et sangrepertoar, men det er neppe noen god trend om vi også overlater hele ritualet til musikkmaskinene. Voggesangene er ikke bare sanger, de kan betegnes som kommunikative hendelser. Dette innebærer at verdier og meningsdannelse knyttet til sangene handler om noe som utformes av den som synger, i møte med barnet og dets opplevelse av en spesiell musikalsk struktur. Alt dette foregår gjerne på kveldstid, på et bestemt sted og er omsluttet av andre sensoriske elementer, som vugging, gange, lukt, lys, spesielle visuelle inntrykk. Når vi knytter voggesangen til helse, tenker vi kanskje først og fremst på barnet. Imidlertid kan nok det å synge voggesanger skape et spesielt rom i hverdagen, også for den voksne. Et sted for ro og ettertanke, for selv å regulere seg ned etter en strevsom dag. I så måte en form for musikalsk egenomsorg noen ville kalle terapi i hverdagen. Fysiologi og hjernebølger Forskning har identifisert fem ulike tilstander hos spedbarn, som også kan vises via EEGregistreringer. Våken tenkning kjennetegnes ved betabølger i hjernen, fra cykl./sek. Vi finner ved stille våkenhet, alfabølger rundt 10 cykl./sek, mens agitert, opphisset tilstand kjennetegnes ved uorganiserte mønstre med høy frekvens. I tillegg finner vi ikke-rem søvn og REM-søvn. Målinger viser at ikke-rem søvn kan deles inn i fire stadier hvor barnet beveger seg gjennom en hypnagogisk fase med fra 3-5 sykl./sek såkalte tetabølger til lavfrekvente deltabølger. Vi forstår at disse tilstandene kjennetegnes ved forskjellig fysisk og mental atferd og vi kan også allerede hos fosteret finne en form for tilstandsregulering. Vi finner at både pust og hjertefrekvens vil øke ved opphisselse og ved REM-søvn og tilsvarende minske ved ikke-rem søvn og ved tilstander preget av dagdrøm. Det kan også synes som om våkentilstanden med alfa-bølger er viktig ved etablering av langtidshukommelse og at en av de fire fasene i ikke-rem søvn er en periode for maksimal utskillelse av hormoner knyttet til vekst (Brady 2005). Voggesang et medium for forvandling av sinnstilstand Denne forskningen viser hvor viktig det er å utvikle evnen til selvregulering av sinnstilstander. Vi har alle opplevd hvordan spedbarnet kjører seg fast i en hyper-opphisset tilstand og må ha hjelp for å finne tilbake til roen. Selv om vi altså kan registrere en slik

2 selvregulering allerede på fosterstadiet, er det nå økende oppmerksomhet mot hvordan spedbarnet må lære å regulere seg selv, dvs. å bevege seg glidende mellom ulike kroppstilstander. Dette vil skje gjennom en interaktiv prosess av gjensidig respons som finner sted når omsorgspersonen er oppmerksomt til stede. Foreldre har kjennskap til ulike kroppsteknologier for å roe ned spedbarnet, f.eks. gjennom å tilpasse bevegelsene ut fra mikro-endringer i barnets atferd. Slike affektive transaksjoner er med på å skape den matrisen som organiserer dette regulerende systemet og moderne "neuro-image" teknikker lokaliserer disse systemene til såkalt orbito frontal-limbiske områder av høyre hjernehalvdel (ibid.: 194). Det betyr at denne evnen til å passere fra en tilstand til en annen blir hard-wired, dvs. forankret i hjernen som en dominerende modell for elektrisk-fysiologiske responser. Den ultimate voggesangen? Nå finnes det mye forskning som søker å identifisere universelle trekk ved alle voggesanger, f.eks. en bestemt rytme eller et bestemt tempo. Nå finnes det forskning som peker i retning av likheter i musikalske elementer på tvers av kulturelle skiller, på samme måte som det er likheter i måten voksne snakker til spedbarn på. Når det gjelder kommunikasjon som er rettet mot å endre tilstand hos barnet, er det pekt på hvordan høye, oppadgående konturer virker stimulerende på barnet, men lave, fallende konturer virker beroligende. Samtidig finner vi at klokkeformede konturer er bekreftende, mens korte, konturer i lav tonehøyde virker hemmende. Dette peker mot at det er melodien som er sentral the melody is the message. Med mulig unntak av visse kulturspesifikke repetitive fraser, vil den viktigste rolle i å regulere endringer i fysiologiske og psykiske tilstander hos spedbarnet være måten voggesangen synges på i kombinasjon med noen strukturelle kjennetegn ved melodien. Slike strukturelle kjennetegn handler om register når det gjelder tonehøyde, myke konturer i melodi, en økende prosentdel av nedadgående intervaller, samt repetisjon og enkelthet. Voggesangen en performance Forskning viser at foreldre tydelig modifiserer sin sang når den gis funksjon av å være voggesanger. Dette gjelder også når foreldre blir bedt om å synge andre sanger som om de var barnesanger. Framføringen av sangen medfører et høyere register for melodien, langsommere tempo, større emosjonell ekspressivitet samt konstans i tempo og tonehøyde ved gjentakelse av sangen når spedbarnet er tilstede. Barnet svarer på slik sangstimulering ved å trekke seg tilbake, løsrive seg fra omsorgsgivers oppmerksomhet og vende seg mot seg selv. Denne vendingen mot seg selv er kjennetegnet på en endring i indre tilstand og er helt nødvendig for å komme i en tilstand forenlig med søvn. Fysiologisk sett vil de koordinerte store EEGbølgene som kommer til syne ved dyp søvn bety åpning for responser fra nevroner i thalamusområdet i hjernen. Dette er bare mulig når sensorisk stimulering av korteks reduseres. Voggesangens beroligende natur, særlig sett innenfor hva vi har kalt en komunikativ hendelse, synes å være perfekt designet for å redusere denne stimuleringen. At selve pusterytmen spiller en viktig rolle her, bør også understrekes. Og det er når barnet svarer på voggesangen med å regulere seg til denne tilstanden at omsorgspersonen blir styrket i sin omsorgsrolle, noe som ikke minst er viktig der hvor tilknytning har blitt et problem. Kan vi nå hevde at voggesangen er helsefremmende? Ja, gjennom en kommunikativ hendelse, det vil si når sangen er innfelt i en emosjonell relasjon, lærer barnet gjennom sangen å regulere sin egen mentale og kroppslige tilstand. Dette er tilstander som er viktig for biologisk vekst, de berører grunnlaget for språklæring, for hukommelse og for evnen til å integrere

3 opplevelser i konsistente mønstre. Men altså, ikke minst: Voggesangen som en kommunikativ hendelse legger et biologisk grunnlag for evnen til selvregulering. Robyn Brady On Slumber Sea: Lullaby as Transitional Vehicle. I: E. Mackinlay, D. Collins og S. Owens (red.) Aesthetic and Experience in Music Performance. Cambridge: Cambridge Scholars Press. Om forfatteren Professor ved Institutt for musikk og teater, UiO og professor II i musikkterapi ved Norges musikkhøgskole. Undervisnings- og forskningsområder: Musikkterapi, musikkpsykologi, musikkpedagogikk, musikk og kulturforståelse. Litteratur (utvalg) Musikk og verdier, 1996 Musikk og identitet, 1997 Varme øyeblikk, unipub forlag 2001 Lydlandskap om bruk og misbruk av musikk. Fagbokforlaget Copyright - Even Ruud

Hva er det som hjelper? Miljøterapeutiske verktøy i møte med traumatiserte pasienter

Hva er det som hjelper? Miljøterapeutiske verktøy i møte med traumatiserte pasienter Hva er det som hjelper? Miljøterapeutiske verktøy i møte med traumatiserte pasienter av Torhild Melgård psykolog, spesialist i klinisk psykologi Cathrine Ramm fysioterapeut, spesialist i psykiatrisk og

Detaljer

Traumer - Hvordan kan du hjelpe?

Traumer - Hvordan kan du hjelpe? Traumer - Hvordan kan du hjelpe? Av psykolog, dr. philos Atle Dyregrov, Senter for Krisepsykologi Innledning Det er blitt vanlig å høre mennesker si at det viktigste om en opplever en vanskelig situasjon

Detaljer

Traumer - Hvordan kan du hjelpe?

Traumer - Hvordan kan du hjelpe? Traumer - Hvordan kan du hjelpe? Av psykolog, dr. philos Atle Dyregrov, Senter for Krisepsykologi Innledning Det er blitt vanlig å høre mennesker si at det viktigste om en opplever en vanskelig situasjon

Detaljer

Den dialogiske barnesamtalen

Den dialogiske barnesamtalen Den dialogiske barnesamtalen Hvordan snakke med barn om sensitive temaer Åse Langballe 2011 Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress a/s www.nkvts.no Den dialogiske barnesamtalen Hvordan

Detaljer

Skolens rolle i forhold til elever med emosjonelle vansker, med vekt på angst og depresjon

Skolens rolle i forhold til elever med emosjonelle vansker, med vekt på angst og depresjon Skolens rolle i forhold til elever med emosjonelle vansker, med vekt på angst og depresjon Av Kristian Holte Mastergrad i spesialpedagogikk Universitetet i Stavanger, våren 2008 Forord Det hadde nok vært

Detaljer

Når barn lager musikk mellom kreativitet og læring

Når barn lager musikk mellom kreativitet og læring Når barn lager musikk mellom kreativitet og læring Av Jon Helge Sætre Boka Improvisasjon kunsten å sette seg selv på spill inneholder en rekke artikler som diskuterer improvisasjonsaspektet fra forskjellige

Detaljer

Fagutvikling som kulturarbeid

Fagutvikling som kulturarbeid Fagutvikling som kulturarbeid Vedlikehold av kompetanse betyr at ønskede ferdigheter, kunnskap og forståelser opprettholdes i en slik grad at de har den ønskede plassen i avdelingens praktiske hverdag.

Detaljer

Hva er viktig for god omsorg?

Hva er viktig for god omsorg? 1 Hva er viktig for god omsorg? En studie av kreftpasienters og sykepleieres oppfatning Hovedfagsoppgave Kirsti Kvåle Bergen, juni 1997 Universitetet i Bergen Det medisinske fakultet Institutt for samfunnsmedisinske

Detaljer

Et hefte om CHARGE syndrom

Et hefte om CHARGE syndrom Et hefte om CHARGE syndrom CHARGE syndrom er en meget kompleks tilstand, og personer med CHARGE syndrom kan ha veldig ulike utfordringer i livet. Med dette lille heftet ønsker vi å gi en enkel og lettfattelig

Detaljer

Erfaringer fra arbeid med konsultative tjenester i forhold til nettverk rundt personer som har hørselshemming og autisme.

Erfaringer fra arbeid med konsultative tjenester i forhold til nettverk rundt personer som har hørselshemming og autisme. NÅR TEGNSPRÅK IKKE ER NOK!! Erfaringer fra arbeid med konsultative tjenester i forhold til nettverk rundt personer som har hørselshemming og autisme. Det er viktig å kommunicera med barn, men det kan ikke

Detaljer

Om barns forståelse av å miste noen og musikkens affordance - et eksempel fra kulturindustrien

Om barns forståelse av å miste noen og musikkens affordance - et eksempel fra kulturindustrien Ingeborg Lunde Vestad Om barns forståelse av å miste noen og musikkens affordance - et eksempel fra kulturindustrien I dette paperet rettes blikket mot den delen av barnekulturen som i utgangspunktet kan

Detaljer

Om sammenhengen mellom språk og sosial fungering hos små barn

Om sammenhengen mellom språk og sosial fungering hos små barn Om sammenhengen mellom språk og sosial fungering hos små barn Masteroppgave i spesialpedagogikk Elisabeth Brekke Stangeland Vårsemesteret 2009 DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram: Masteroppgave

Detaljer

INNENFOR STRESSFORSKNING SNAKKER MAN OM TO ULIKE FORMER FOR STRESS.

INNENFOR STRESSFORSKNING SNAKKER MAN OM TO ULIKE FORMER FOR STRESS. HÅNDBOK OM STRESS Hva er stress? Et moderne liv er preget av travelhet, temposkift, deadlines, utfordringer og forandringer. Alt dette er forhold som vi i perioder kan oppleve som stressende, fordi de

Detaljer

Foreldrearbeid der det er vold i familien

Foreldrearbeid der det er vold i familien Veileder Foreldrearbeid der det er vold i familien Erfaringer og anbefalinger fra et klinisk prosjekt ved Alternativ til Vold Innledning I denne veilederen beskrives gruppebasert foreldrearbeid med mødre

Detaljer

Flere hoder tenker bedre enn ett. Rapport fra et prosjekt der en prøver ut noen utvalgte læringsstrategier for elever med AD/HD

Flere hoder tenker bedre enn ett. Rapport fra et prosjekt der en prøver ut noen utvalgte læringsstrategier for elever med AD/HD Flere hoder tenker bedre enn ett Rapport fra et prosjekt der en prøver ut noen utvalgte læringsstrategier for elever med AD/HD Grete Hoven Anne Lise Angen Rye STATPED SKRIFTSERIE NR. 30, Trøndelag kompetansesenter,

Detaljer

Plutselige dødsfall Hvordan kan du hjelpe? Av psykolog Atle Dyregrov

Plutselige dødsfall Hvordan kan du hjelpe? Av psykolog Atle Dyregrov Plutselige dødsfall Hvordan kan du hjelpe? Av psykolog Atle Dyregrov Brosjyren er utgitt av Landsforeningen uventet barnedød med midler fra stiftelsen Helse og Rehabilitering. 2. opplag 2007 finansiert

Detaljer

HVA INNEBÆRER ARBEID MED ATFERDSENDRING?

HVA INNEBÆRER ARBEID MED ATFERDSENDRING? HVA INNEBÆRER ARBEID MED ATFERDSENDRING? Dette er et omfattende spørsmål å svare på, og derfor er dette på ingen måte en utfyllende beskrivelse av det sammensatte arbeidet som kreves for å lykkes i samarbeidet

Detaljer

Narkolepsi -en veiviser

Narkolepsi -en veiviser Narkolepsi -en veiviser Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD, Tourettes Syndrom og Narkolepsi 2. utgave, Oslo 2004 INNHOLD En veiledning om narkolepsi 6 Forord 6 Historikk 6 Narkolepsi 7 Virkning og utbredelse

Detaljer

«HVA GJØR VI MED RESULTATENE?» NINA E. AANDAL NORSK KVALITETSVURDERINGSSYSTEM OG SKOLELEDERS HANDLINGSROM MASTEROPPGAVE I SKOLELEDELSE VÅREN 2014

«HVA GJØR VI MED RESULTATENE?» NINA E. AANDAL NORSK KVALITETSVURDERINGSSYSTEM OG SKOLELEDERS HANDLINGSROM MASTEROPPGAVE I SKOLELEDELSE VÅREN 2014 NINA E. AANDAL «HVA GJØR VI MED RESULTATENE?» NORSK KVALITETSVURDERINGSSYSTEM OG SKOLELEDERS HANDLINGSROM MASTEROPPGAVE I SKOLELEDELSE VÅREN 2014 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET PROGRAM

Detaljer

EN KORT PRESENTASJON AV KOGNITIV BEHANDLING. Våre liv er det tankene gjør det til. Marcus Aurelius

EN KORT PRESENTASJON AV KOGNITIV BEHANDLING. Våre liv er det tankene gjør det til. Marcus Aurelius EN KORT PRESENTASJON AV KOGNITIV BEHANDLING Våre liv er det tankene gjør det til. Marcus Aurelius 1 1. HVA ER KOGNITIV TERAPI? Kognitiv terapi er en modell for å forstå og behandle psykiske lidelser. Det

Detaljer

Stressmestring. Hvilke faktorer stresser ambulansearbeideren, og hvordan kan han eller hun fjerne eller redusere disse.

Stressmestring. Hvilke faktorer stresser ambulansearbeideren, og hvordan kan han eller hun fjerne eller redusere disse. Stressmestring Hvilke faktorer stresser ambulansearbeideren, og hvordan kan han eller hun fjerne eller redusere disse. Praksisoppgave for Finn K. Karstensen, våren 2007, Nasjonal Paramedic-utdanning INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Kroppssyn og faglige utfordringer i dag

Kroppssyn og faglige utfordringer i dag Fysioterapeuten nr. 14/2001: Kroppssyn og faglige utfordringer i dag Eline Thornquist, fysioterapeut, frilans, førsteamanuensis II ved Universitetet i Tromsø Sammendrag Denne artikkelen tar utgangspunkt

Detaljer

Mellom to skoler. En empirisk studie av overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn. Hanne O. Fauske

Mellom to skoler. En empirisk studie av overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn. Hanne O. Fauske Mellom to skoler En empirisk studie av overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn Hanne O. Fauske Master i skoleledelse NTNU 2014 «Den nære sammenhengen forskningen har vist mellom ferdigheter fra barnetrinnet,

Detaljer

REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29

REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29 REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29 Å sove godt gjør oss godt. Søvnen er kroppens kilde til ny energi, og er viktig for at immunforsvaret vårt skal fungere. Mens vi sover skjer det også en

Detaljer

Veileder. Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten

Veileder. Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten Veileder Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten Veileder Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten 1.Innledning Veilederen finnes på departementenes

Detaljer

Bacheloroppgave. Hvordan tilrettelegge for selvbestemmelse i samhandling. How to facilitate for self-determination in interaction

Bacheloroppgave. Hvordan tilrettelegge for selvbestemmelse i samhandling. How to facilitate for self-determination in interaction KANDIDATNUMMER: 427 AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG Bacheloroppgave Hvordan tilrettelegge for selvbestemmelse i samhandling. How to facilitate for self-determination in interaction Innleveringsdato: 26.05.2011

Detaljer

Mer mestring og læring på Borgund vidaregåande skole En artikkel i prosjekt: Kunnskapsløftet - fra ord til handling

Mer mestring og læring på Borgund vidaregåande skole En artikkel i prosjekt: Kunnskapsløftet - fra ord til handling Mer mestring og læring på Borgund vidaregåande skole En artikkel i prosjekt: Kunnskapsløftet - fra ord til handling Yngve Lindvig Jarl Inge Wærness Rannveig Andresen 1 Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 HISTORIEN

Detaljer

Musikkformidling som kommunikasjon En skolekonsert sett ut fra ulike kommunikasjonsmodeller og vinkler.

Musikkformidling som kommunikasjon En skolekonsert sett ut fra ulike kommunikasjonsmodeller og vinkler. Helge Øye: Mamp -05 Musikkformidling som kommunikasjon En skolekonsert sett ut fra ulike kommunikasjonsmodeller og vinkler. Det er torsdag på Fjordheim barneskole, klokka er 09.00, stedet er gymsalen.

Detaljer

SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE

SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE Av Elsa Westergård & Hildegunn Fandrem Om Respekt Dette heftet er produsert som en del av arbeidet under Respekt programmet, som består av kurs, veiledning og eget arbeid

Detaljer

HENRIKS UTFORDRINGER SOM NY LEDER

HENRIKS UTFORDRINGER SOM NY LEDER HENRIKS UTFORDRINGER SOM NY LEDER Anne Marie Sidsel Petrine Terje Trude Vi kan ikke gi deg oppskriften på suksess som leder. Vi kan gi deg oppskriften på å feile: prøv å gjøre alle fornøyde Sims og Lorenzi

Detaljer