SOLVENS 2. Fra nyttår braker det løs. Er selskapene klare? er myndighetene klare?

Transkript

1 SOLVENS 2 En berg og dal bane reise mot like spilleregler og åpenhet i et felles europeisk marked Fra nyttår braker det løs Er selskapene klare? er myndighetene klare? Tor Eivind Høyland Sjefaktuar Mercer Oslo

2 Hvem er jeg? Tor Eivind Høyland Sjefaktuar Mercer (Norge) as Medlem av den Norske Aktuarforening Fellow member of Society of Actuaries in Ireland Medlem av den Svenske Aktuarforeningen Med i IAAs (den internasjonale aktuarforeningen) arbeidsgruppe mht ORSA 30 års erfaring i skadeforsikring fra ulike posisjoner i bl.a. FNO, ulike forsikringsselskap, meglerselskap og rådgivningsselskap 1

3 Hva vil jeg snakke om?, Litt basis repetisjon Om Solvens 2 hvordan og hvorfor Hvilke utfordringer sto vi overfor i fjor og er de løst i år? Er selskapene klare? Aktuarfunksjonen og rapportering av pilar 1 Den holistiske balansen Er ORSA-en på plass Rapporteringen av pilar 1 og 3 Er myndighetene klare? Ny lovgivning er klar Er regnskapsreglene oppdatert? - Hvordan defineres «margin of uncertainty» i Norge? Er skattespørsmålene løst? - Sikkerhetsavsetning utsatt skatt? Oppsummering 2

4 Risk Management i går Ble benyttet av branningeniører og aktuarer til å optimalisere risikoutjevningen i forsikring Lett å kvantifisere kroner og øre. Blir benyttet ved tekoking i en lærebok i RM på BI Vanskelig å kvantifisere tap ved å søle te Ble utnyttet av HR folk til arbeidet med HMS i bedrifter Ble stort sett benyttet i festtaler inntil noen begynte å synliggjøre kostnader i sykedager som medførte tap i kroner og øre MERCER

5 Men det var før.. Sjokkbegivenheter som: 9/11 katastrofen, Regnskapsskandaler, (Enron) BP s oljesøl i Mexicogolfen Finanskrisen i Europa Hellas Tilsynskrav som Sarbanes Oxley (SOX), Basel 2, og.. Solvency II MERCER

6 Eksterne og interne aktører ønsker at Styret har en forståelse av risiko Kreditorer Tilsynet Rating byråer Risk versus Capital Styret Risk versus Return Aksjeiere Analytikere Tilsynet krever at risikoen er tilfredsstillende håndtert Forsikringstakere ønsker sikkerhet for sparing eller risikooverføring Rating byråers vurdering avhenger av selskapets evne til å måle og håndtere risiko Aksjeeiere har betrodd Styret kapital De ønsker ikke at den forsvinner! Og de forventer en rimelig avkastning eller optimal bruk av kapitalen De liker ikke overraskelser De straffer volatilitet MERCER

7 Myndighetenes målsettingen for innføring av Solvens II The aim of Solvency II is both to enhance policyholder protection and increase competition in the EU insurance market (mine understrekninger) by updating the approach taken to determine the capital an insurance undertaking should hold against unforeseen events. Solvency II is expected to introduce a common European approach based on economic principles for the measurement of assets and liabilities. (hentet fra hjemmesiden til the European Insurance and Reinsurance federation) 6

8 Hvorfor var et nytt regelverk er nødvendig? Svakheter ved dagens regelverk: Modellen var kun basert på premie og/eller erstatningstall ved fastsetting av kravene og tar derfor ikke hensyn til annen risiko enn forsikringsrisiko. Den forsikringstekniske gjelden var ulikt definert. Uten en samordning av beregningen av de tekniske avsetninger gir solvensmarginen ikke noe godt mål på den finansielle styrke. Lokale forskjeller gir derfor ulike krav til kapital, er derfor konkurransehemmende og gir ikke noe forbrukervern Dagens regime er derfor ikke noen rettferdig lekegrind da kravene kan manipuleres på lokalt nivå 7

9 Solvens 2 Veikart Utvikling av direktivet Nivå 1 Ferdig behandling og vedtak av OMNIBUS Delegering av Lovhjemler og oversettelse Nivå 2 EIOPA: Arbeid med tekniske standarder (ITS) og retningslinjer (R) Nivå 3 Nasjonal implementering Nivå 4 Vedtatt I Europaparlamentet 11/ Vedtatt I Europaparlamentet Q3 2014? Vedtatt I Europarådet Q4 2014? Innarbeidelse av direktivet nasjonalt Offentlig gjøring Q ITS1 R1 Sendt EC ITS2 + R2 Adopsjon av (Pilar 1) Første implementering Pilar 2 (ORSA) Pilar 3 (Reporting) Offisielle ITS og R foreligger I krafttredelse MERCER 8

10 Er selskapene klare? Hva må være på plass? Gen. governance requirements* Internal control system, incl. a compliance function (Article 46)* Written policy Fit and Proper requirements on administrative or management body and key functions (Article 42)* Actuarial function (Article 48)* ORSA (Article 45) Risk management, incl. a risk management function (Article 44)* Written policy Outsourcing (Articles 38, 49)* Written policy Internal audit, including an internal audit function (Article 47)* Written Written policy policy 9

11 En skjematisk beskrivelse av pilarene i Solvens 2 Tilsyn med forsikring: solo og grupper Pilar 1 Pilar 2 Pilar 3 Kvantitative krav Verdisetting av aktiva og passiva Kapitalkrav (MCR and SCR SF/IM) Tekniske avsetninger Best estimate + risikomargin Kapital Kvalitative krav Krav til Internkontroll og Risk Management FT prosess (kvalitativ og kvantitativ ORSA Rapportering Rapportering til FT Rapportering til Markedet ( åpenhet) Markeds disiplin Helhetlig balanse tilnærming Markeds-konsistent verdisetting Validering av interne modeller Fokus på selskapets ansvar Konvergens av ulike tilsyns prasisis I EU Konvergens i rapportering til Tilsynene i EU Mer press fra rating byråene og kapitalmarkedene 10

12 Er selskapene klare? PILAR 1 ROLLEN - Aktuar funksjonen Hoved ansvar: Beregne de tekniske avsetninger ut fra et beste estimat prinsipp Sette opp en såkalt holistisk balanse Men også: Kvalitetssikre kapitalkravberegningene Mene noe om - Datakvalitet - Reassuranse - UW prinsipper og premienivå - Risikoappetitt Og alt rapporteres i en årlig aktuarrapport til STYRET! 11

13 Beregning av Tekniske avsetninger hoveddelen av en holistisk balanse Forsikringsteknisk reserver = Beste estimat pluss risikomargin for ikke utjevnbar risiko (f.eks ved reassuranse) Beste estimat finnes ved - Sannsynlighetsvektet gjennomsnitt av fremtidige kontantstrømmer hensyntatt verdien av kapital over tid ved bruk av en relevant risikofri rente og forutsetninger om inflasjonsutvikling (,kpi, lønnsutvikling og «juridisk» inflasjon i enkelte bransjer - Bruk av adekvate, applikerbare og relevante aktuarielle og statistiske metoder - Alle cash in- og outflows Risikomargin - Nødvendig tillegg som en kjøper ville kreve for å ta over forpliktelsen (Snakker jeg mer om senere!) Vi må altså her skille mellom en tekniske avsetningspost som del av en rapportert balanse (statisk), og som en projeksjon av alle fremtidige cashflows. Som innebærer at de inneholder utviklingen av den selskapets finansielle posisjon inkludert den dynamiske etablering av og interaksjon med solvens, eiendeler og forpliktelser samt ledelsesbeslutninger 12

14 Figur 1. Bokførte verdier (dagens regnskap) og den holistiske balansen AKTIVA PASSIVA AKTIVA PASSIVA EGENKAPITAL OG BUFFERKAPITAL EGENKAPITAL OG BUFFERKAPITAL VERDIENDRINGER ( Aktiva og Passiva) FORPLIKTELSER FORPLIKTELSER Bokførte verdier Holistisk balanse 13

15 Pilar 1: Balansen Asset Liability matching (ALM) Ancillary own funds Surplus Own funds Basic own funds Assets backing technical provisions, MCR and SCR Solvency Capital Requirement (SCR) Minimum Capital Requirement requirement (MCR) Risk margin Best estimate Technical Provisions Nonhedgeable risks Market consistent valuation of hedgeable risks 14

16 Pilar 1 beregning Markedsrisiko Som under dagens regelverk summen av renterisiko, aksjerisiko, valutarisiko, spreadrisiko og konsentrasjonsrisiko. Renterisikoen vil bli litt mindre enn den er i RBT fordi den f.o.m 2016 skal baseres på diskonterte erstatningsreserver. Men forskjellen i kapitalkrav er beskjeden. For de selskap som har markedsrisiko er det som oftest aksjer og spread som er de største postene 15

17 Pilar 1 beregning Skadeforsikringsrisiko Skadeforsikring: premierisiko, reserverisiko/erstatningsavsetninger f.e.r., avgangsrisiko og katastrofe risiko) Det er en betydelig risikoutjevning mellom premie-/reserverisiko, avgangsrisiko, NATCAT og Menneskeskapt CAT 16

18 Pilar 1 beregning Helseforsikringsrisiko Skadeforsikring: premierisiko, reserverisiko/erstatningsavsetninger f.e.r., og katastrofe risiko) Det er en betydelig risikoutjevning mellom premie-/reserverisiko, avgangsrisiko (som sannsynligvis ikke er aktuell for captives) og CAT 17

19 Pilar 1 beregning Motpartsrisko Reassuranse - Rating Andeler Bankinnskudd Andre Fordringer Det er en betydelig risikoutjevning mellom de ulike motparter 18

20 ORSA bør nå være på plass (og er vel stort sett det i de fleste selskap) Men: Husk at Risk Management ikke er Compliance til regelverk! Og at alle risiki selskapet har skal tenkes på og vurderes Jungelord i Risk Management: Know the unknown risks! Do not have unknown known risks 19

21 ORSA prosessen på en foil Prosessen skal dekke vurdering av Overordnet solvensbehov hensyntatt selskapets risikoprofil - Vurdering av alle risiko - Styring og kontroll - Mål, strategier, rammer og beredskapsplaner Oppfyllelse av MCR og SCR - Faktisk kapital - Beredskapsplaner Overholdelse av krav til tekniske avsetninger - Modeller og beregninger - Modellusikkerhet - Aktuarfunksjonen Risikoprofil i forhold til forutsetningene for beregning av SCR - Underestimerte Pilar 1 risiko - Pilar 2 risiko MERCER October 21,

22 PILAR 3 RAPPORTERING Ekstern og internrapportering DATA INPUT PILAR 1 KRAV PILAR 3 RAPPORTERING KVARTALSRAPPORTERING Til Styret 21 October 2015 Kundespesifikk input Triangler Års/Kvartalsrapport Skaderapport Stresstest I Hjelpetabeller Fra FT og EIOPA Interne rutiner for rapporting på XBRL-format Innsamling + bearbeiding + beregning Tools for undertakings MERCER 21 October

23 EKSEMPEL PÅ KVARTALSRAPPORT TIL STYRET RISIKOAPPETITT DEFINERT I ORSA-RAPPORTEN RISIKOAPPETIT FORDELING AV RISIKOBUDSJETT GRØNN SONE GUL SONE RØD SONE BUFFERKAPITALUTNYTTELSE 100 % 75 % 95 % > 95 % Markedsrisiko 15 % 11 % 14 % > 14 % Skadeforsikringsrisiko 40 % 30 % 38 % > 38 % Helseforsikringsrisiko 15 % 11 % 14 % > 14 % Motpartrisiko 15 % 11 % 14 % > 14 % Operasjonell risiko 15 % 11 % 14 % > 14 % Legg merke yil at de kvantitsive kravener er basert på pilar 1 risiki MERCER 21 October

24 Er myndighetene klare? Hva har Finanstilsynet og Finansdepartementet avklart i 2015? Lov om finansforetak og finanskonsern (Loven) Vedtatt i april Høringsnotat 1 Endringer i regnskapsregler som følge av Solvens 2. (Finanstilsynet ) Høringsnotat 2 Skattemessige fradrag for avsetninger I forsikringsselskaper konsekvenser for Solvens II (Finansdepartementet ) Viktig premiss for disse: Tilsynets brev til Finanstilsynet av desember

25 Ny lov om finansforetak og finanskonsern (Loven) Loven ble vedtatt 10.april 2015 og settes i kraft Hva sier den om tekniske avsetninger? I prinsippet sier loven 14.8 (3) «De tekniske avsetningene skal beregnes på en forsiktig, pålitelig og objektiv måte. Men 14.8 (4) sier «Verdien av de forsikringstekniske avsetningene skal være summen av Beste estimat Risikomarginen. MERCER 21 October

26 Verdivurdering av forpliktelsene under Solvens II regimet. I høringsnotat 1 fra Finanstilsynet sier de også i kapittel 2.1.4: «Ettersom ny IFRS forventes å åpne for en metode som har likhetstrekk med dagens regler for premieavsetningen Finanstilsynet foreslår derfor en overgangsordning fra 2016 til 2018 for premieavsetningen mens vi venter på IFRS4. Fra og med 2018 vil Solvens II metodikken gjelde alle tekniske avsetninger. Fra 2016 til 2018 (og kanskje ny IFRS4) er det unntak for premieavsetningen der det i årsregnskapet (fortsatt) skal sette av uopptjent premie. MERCER 21 October

27 Erstatningsavsetningen i 2016 Hva sier høringsnotatet fra Finanstilsynet. Erstatningsavsetningen er en sum av erstatningsutbetalinger for skader som er inntruffet (IBNS) og skadebehandlingskostnader både allokerte (ALAE) og uallokerte (ULAE). Her må vi også estimere en fremtidig kontantstrøm for utbetalingene og diskontere over utbetalingsperioden. Avviklingsmønsteret vil være ulik for de ulike bransjene selskapet har tegnet. MERCER 21 October

28 Er myndighetene klare? Hva har Finanstilsynet og Finansdepartementet avklart i 2015? Lov om finansforetak og finanskonsern (Loven) Vedtatt i april Høringsnotat 1 Endringer i regnskapsregler som følge av Solvens 2. (Finanstilsynet ) Høringsnotat 2 Skattemessige fradrag for avsetninger I forsikringsselskaper konsekvenser for Solvens II (Finansdepartementet ) Viktig premiss for disse: Tilsynets brev til Finanstilsynet av desember

29 Sikkerhetsavsetningen og risikomargin i 2016 Hva sier høringsnotatet fra Finansdepartementet. Videre skal det gjeldende kravet til sikkerhetsavsetninger i skadeforsikring erstattes av en krav til en risikomargin som er en del av de tekniske avsetninger. «Fradragsretten etter skattelovens 8-5 er begrenset til «avsetning til forsikringsfond eller annet fond som er nødvendig for å dekke eller sikre forsikrede (Forbrukervern hensynet) Risikoen for skader utover det forventede skal dekkes av ansvarlig kapital. Denne sikkerheten kan imidlertid ikke anses som en avsetning og vil følgelig ikke være omfattet av ordlyden i skatteloven 8-5 MERCER 21 October

30 Naturskadefond i 2016 Hva sier høringsnotatet fra Finansdepartementet. I Finanstilsynets notat av 19.juni 2014 drøftes problemstillingen med hensyn til om blant annet naturskadefondet kan medregnes i solvenskapitalen under Solvens II. Siste nytt: Det ligger an til at naturskadefondet i praksis beholdes slik det er og blir utnyttet i dag og blir tellende som type 2 solvenskapital i bufferkapitalen. MERCER 21 October

31 Overgangsordninger er nødvendig! Premieavsetningen og erstatningsavsetningen - Ny verdiføring (beste estimat) vil medføre en betydelig reduksjon i avsetningene som vil vil medføre at selskapene kan komme i en betydelig skatteposisjon. - Vil vi få en overgangsordning som tillater selskapene å kunne ta denne skattebelastningen over flere år? Sikkerhetsavsetningen - Videre skal det gjeldende kravet til sikkerhetsavsetninger i skadeforsikring erstattes av en risikomargin. Dette vil innebære at de forsikringstekniske avsetningene for et flertall av skadeforsikringsselskapene vil bli betydelig lavere enn de gjeldende avsetninger». - Også her bør det vurderes å lage en overgangsordning som tillater selskapene å kunne ta denne skattebelastningen over flere år? - 30

32 Hva har skjedd etter sommeren? Brev fra Finansdepartementet Dette brevet skaper en ny usikkerhet. I dette brevet skriver departementet: «I høringsrunden har det kommet omfattende innspill. Det er nødvendig å bruke noe mer tid til å gjennomgå saken, og det vil derfor ikke fremmes forslag til nye skatteregler med virkning for Departementet vil foreslå en endring i skatteloven som klargjør at innføringen av Solvens II ikke skal påvirke reglene om skattemessige fradrag i forsikringsselskap for 2016.» Skal et forsikringsselskap kunne beholde erstatningsavsetninger i balansen som er utover det beste estimatet aktuaren beregner? Eller: Blir aktuarens beste estimat et nytt minstekrav? - Er det lov å sette av mer? Nei, men differansen er foreløpig skattefri i resultatet. - Skal denne differansen føres som utsatt skatt eller skal alt balanseføres som før? Og kan sikkerhetsavsetningen som er borte i nytt lovverk likevel holdes skattefritt? Her må finanstilsynet på banen med avklaringer/overgangsregler! 31

33 Spørsmål? 32

34 Er myndighetene klare? Hvilke snublesteiner var tilstede i fjor? Finanstilsynet sendte Finansdepartementet et 100 siders brev ad problemstillinger politikerne ennå ikke hadde løst. Brevet tar for seg følgende hovedproblemstillinger. Kapitalkrav for kommuneobligasjoner - Kommuner er typisk ikke rated noe som medfører høye kapitalkrav Verdivurderingen (beste estimat) av de tekniske avsetninger vil sannsynligvis medføre lavere tekniske avsetninger enn de faktiske avsetningene selskapet har. I tillegg skal sikkerhetsavsetningen erstattes av en risikomargin som er vesentlig lavere - Resultatet blir en betydelig skatteskjerpelse av skadeforsikringsselskapene Livsforsikringsprodukter i skadeforsikring - Skal det fortsatt være lov? Behandling av Naturskadefondet og garantiordningen - Skal de kunne medregnes i solvenskapitalen? 33

35 Er myndighetene klare? Følgende løsninger ble den gang foreslått av Finanstilsynet i brevet til Finansdept. Kommuneobligasjoner Det foreligger ingen endringer I faktiske forhold som tilsier revurdering av dagens ordning der en ikke kan likestille kommuner med eksponering mot stat slik de kan i Sverige og Danmark. Mao kommuner må sikre seg en rating for å få ned kapitalkravet. (Finans Norge deler ikke Finanstilsynets vurdering og er ganske sikker på å få gjennomslag for sitt syn). Skattemessige problemstillinger Verdivurderingsreglene reglene som skal brukes I den såkalte Solvens2 balansen skal benyttes ved beregning av kapitalkravene Hvis denne balansen også skal benyttes til skattemessige beregninger blir det en vesentlig skatteskjerpelse. Finanstilsynet gir ikke noe råd til departementet om skattespørsmål Livsforsikring I skadeforsikring Finanstilsynet mener at dagens praksis kan videreføres. Den må håndteres I bransjen Helseforsikring med karaktertrekk fra livsforsikring og ikke Helseforsikring med karaktertrekk fra skadeforsikring. - Finanstilsynet påpeker at dette kan bli utfordret av EIOPA Behandling av naturskadefond og garantiordning - Finanstilsynet anbefaler at disse postene blir gjeldsposter og ikke skal kunne medregnes I solvensmarginkapitalen. 34

36 Ny lov om finansforetak og finanskonsern (Loven) Loven ble vedtatt 10.april 2015 og settes i kraft Om tekniske avsetninger I prinsippet sier loven 14.8 (3) «De tekniske avsetningene skal beregnes på en forsiktig, pålitelig og objektiv måte. Men 14.8 (4) sier «Verdien av de forsikringstekniske avsetningene skal være summen av Beste estimat som tilsvarer det sannsynlighetsvektede gjennomsnitt av fremtidige kontantstrømmer der det tas hensyn til tidsverdien av penger beregnet ved hjelp av den relevante risikofrie rentekurven og Risikomarginen. Og 14.8 (6) sier Loven «Ved beregningen av de de beløp som kan innkreves i henhold til gjenforsikringsavtaler og fra spesialforetak som har som formål å overta forsikringsrisiko gjelder annet og tredje ledd, fjerde ledd bokstav a og femte ledd tilsvarende. Beløpene skal justeres for forventet tap som følge av mislighold fra motpartens side.» Det er verd å merke seg at siste punktum er nytt og ikke er gjeldende rett. MERCER 21 October

37 Verdivurdering av forpliktelsene under Solvens II regimet. Når det gjelder verdivurderingen av premieavsetningen følger bruttoprinsippene det som er gitt av Lovens 14.8 (3) og Lovens 14.8 (4). De to punktumene kan synes selvmotsigende men: I høringsnotat 1 fra Finanstilsynet sier de også i kapittel 2.1.4: «Ettersom ny IFRS forventes å åpne for en metode som har likhetstrekk med dagens regler for premieavsetningen foreslår Finanstilsynet likevel at gjeldende regler for beregning av premieavsetningen videreføres for å unngå et skifte av regnskapsprinsipp til Solvens II etterfulgt av skifte tilbake til noe som likner det man har i dag» Finanstilsynet foreslår derfor en overgangsordning fra 2016 til 2018 for premieavsetningen mens vi venter på forskrift om margin med bakgrunn i på modellusikkerhet med basis i IFRS4. Fra og med 2018 vil Solvens II metodikken gjelde alle tekniske avsetninger. Fra 2016 til 2018 (og ny IFRS4) er det unntak for premieavsetningen der det i årsregnskapet (fortsatt) skal sette av uopptjent premie. MERCER 21 October

38 Verdivurdering av forpliktelsene under Solvens II regimet. Når det gjelder verdivurderingen av premieavsetningen følger bruttoprinsippene det som er gitt av Lovens 14.8 (3) og Lovens 14.8 (4). De to punktumene kan synes selvmotsigende men: I høringsnotat 1 fra Finanstilsynet sier de også i kapittel 2.1.4: «Ettersom ny IFRS forventes å åpne for en metode som har likhetstrekk med dagens regler for premieavsetningen foreslår Finanstilsynet likevel at gjeldende regler for beregning av premieavsetningen videreføres for å unngå et skifte av regnskapsprinsipp til Solvens II etterfulgt av skifte tilbake til noe som likner det man har i dag» Finanstilsynet foreslår derfor en overgangsordning fra 2016 til 2018 for premieavsetningen mens vi venter på forskrift om margin med bakgrunn i på modellusikkerhet med basis i IFRS4. Fra og med 2018 vil Solvens II metodikken gjelde alle tekniske avsetninger. Fra 2016 til 2018 (og ny IFRS4) er det unntak for premieavsetningen der det i årsregnskapet (fortsatt) skal sette av uopptjent premie. MERCER 21 October

39 Premieavsetningen i 2018 Hva sier høringsnotatet fra Finanstilsynet? Premien betales forskuddsvis, men det er anledning til å velge ulik frekvens. For å forenkle så regnes årlig premiebeløp som bindene for kundene. For å estimere forventede fremtidige kontantstrømmer må vi estimere hvor stor del av premien som benyttes til erstatningskostnader og driftskostnader. Dette måles ved bruk av nøkkeltallet «Combined ratio» (CR), og er ofte gitt i notene i årsregnskapet. Erstatningskostnadene betales over en tidsperiode som vil være forskjellig for de ulike forsikringsbransjer. Det kan være rimelig å la driftskostnaden følge betalingsmønsteret til erstatningene som årgangen genererer. Dette betalingsmønsteret kan også benyttes til å diskontere forventede fremtidige CBNI-utbetalinger ved beregning av premieavsetningen. Dersom CR > 100 % for enkelte bransjer over tid kan det være aktuelt å kreve at selskapet setter av en reserve for uavløpt risiko fordi dette indikerer et for lavt premienivå og at premien derfor ikke er tilstrekkelig til å dekke de samlede kostnader. MERCER 21 October

40 Erstatningsavsetningen i 2016 Hva sier høringsnotatet fra Finanstilsynet. Erstatningsavsetningen er en sum av erstatningsutbetalinger for skader som er inntruffet (IBNS) og skadebehandlingskostnader både allokerte (ALAE) og uallokerte (ULAE). Her må vi også estimere en fremtidig kontantstrøm for utbetalingene og diskontere over utbetalingsperioden. Avviklingsmønsteret vil være ulik for de ulike bransjene selskapet har tegnet. MERCER 21 October

41 Sikkerhetsavsetningen og risikomargin i 2016 Hva sier høringsnotatet fra Finansdepartementet. Solvens II regelverket stiller krav om at erstatningsavsetningen for skadeforsikring skal være uten sikkerhetsmarginer og diskonteres(dvs. utgjøre et beste estimat). Videre skal det gjeldende kravet til sikkerhetsavsetninger i skadeforsikring erstattes av en risikomargin. Dette vil innebære at de forsikringstekniske avsetningene for et flertall av skadeforsikringsselskapene vil bli betydelig lavere enn de gjeldende avsetninger». «Fradragsretten etter skattelovens 8-5 er begrenset til «avsetning til forsikringsfond eller annet fond som er nødvendig for å dekke eller sikre kontraktsmessige overtatte forpliktelser overfor de forsikrede». Med Solvens II bortfaller dagens forsikringstekniske sikkerhetsavsetninger i skadeforsikring. Risikoen for skader utover det forventede skal dekkes av ansvarlig kapital. Denne sikkerheten kan imidlertid ikke anses som en avsetning og vil følgelig ikke være omfattet av ordlyden i skatteloven 8-5» MERCER 21 October

42 Risikomarginen I spesifikasjonene fra EIOPA gis følgende regelverk og formel for Risikomarginen: TP 5.21 The Cost of Capital rate that should be used is 6 % TP 5.22 TP 5.23 The Risk margin should be calculated per line of business The risk margin for the whole portfolio of insurance and reinsurance obligations shall be equal to the following RM = CoC* SCR(t)/ (1+r(t+1)) t+1 t 0 MERCER 21 October

43 Naturskadefond i 2016 Hva sier høringsnotatet fra Finansdepartementet. Det foreslås ikke endringer med hensyn til fradrag for avsetning til naturskadefond og avsetning til garantiordningen for skadeforsikring. Det vil si at det fortsatt gis skattemessig fradrag for disse avsetningene» I Finanstilsynets notat av 19.juni 2014 drøftes problemstillingen med hensyn til om blant annet naturskadefondet kan medregnes i solvenskapitalen under Solvens II. Per i dag vil det ikke være grunnlag for at naturskadefondet regnes som et kapitalelement under Solvens II.» Det er ikke avklart om de endringene i instruksen som har blitt vurdert så langt (herunder endringer med sikte på å tilfredsstille kravet om etterstillelse), vil være tilstrekkelige til at alle kriteriene for medregning av naturskadefondet som kapital (av kategori 2) kan sies å være oppfylt.» Siste nytt: Det ligger an til at naturskadefondet i praksis beholdes slik det er og blir utnyttet i dag og blir tellende som type 2 solvenskapital i bufferkapitalen. MERCER 21 October

44 Hva har skjedd etter sommeren? Brev fra Finansdepartementet Dette brevet skaper en ny usikkerhet. I dette brevet skriver finansdepartementet «I høringsrunden har det kommet omfattende innspill. Det er nødvendig å bruke noe mer tid til å gjennomgå saken, og det vil derfor ikke fremmes forslag til nye skatteregler med virkning for Departementet vil foreslå en endring i skatteloven som klargjør at innføringen av Solvens II ikke skal påvirke reglene om skattemessige fradrag i forsikringsselskap for 2016.» Men sikkerhetsavsetningen skal oppløses. - Skal da differansen mellom sikkerhetsavsetningen og risikomarginen føres som utsatt skatt? Eller? Et selskap skal kunne beholde erstatningsavsetninger i balansen som er utover det beste estimatet aktuaren beregner (Minstekravregelverket er jo nå borte?) - Blir aktuarens beste estimat et nytt minstekrav? Ja - Er det lov å sette av mer? Nei, men differansen er foreløpig skattefri i resultatet. - Skal denne differansen føres som utsatt skatt eller skal alt balanseføres som før? Her må finanstilsynet på banen med overgangsregler! 43

45