Logistikk NETTVERK. Jotun velger grønn logistikk (side 24) transport > samferdsel > logistikk > informasjon. Nr 4 November 2008

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Logistikk NETTVERK. Jotun velger grønn logistikk (side 24) transport > samferdsel > logistikk > informasjon. Nr 4 November 2008"

Transkript

1 Logistikk NETTVERK Nr 4 November 2008 transport > samferdsel > logistikk > informasjon Jotun velger grønn logistikk (side 24) Klima og finanskrise (side 6) Jubileumsfrakt (side 18) Cand. sjåfør (side 32)

2 Innspill FINANSKRISE Kjære kunde Enhver forside i aviser og massemedia for øvrig har i den siste tiden møtt oss med et klart og tydelig budskap FINANSKRISE! Litt refleksjon vil for de aller fleste av oss raskt føre til konklusjonen at disse sammenligninger med 1930-tallets depresjon er en kjent gjenganger. De har dukket opp med jevne mellomrom med et tidspenn på 5 8 år. Det vil det også fortsette å gjøre. Derfor er det litt overraskende at vi blir like forbauset hver gang. Det er litt skremmende at våre oppfatninger generelt styres av børskurser og indekser. Den store majoritet av selskaper er ikke børsnoterte. For den minoritet i antall som er det, tilsier enhver fornuft at selskaper som driver sunt ikke helt plutselig bare er verdt halvparten i substans i løpet av noen få måneder. Objektive indikatorer, slik som data fra Statistisk Sentralbyrå (SSB), estimerer at den fabelaktige økonomiske veksten som Norge og verden for øvrig Michael Holmstrøm CEO/Adm. direktør Schenker AS ellers har hatt, nå stanser opp. Vi må dog ikke glemme at det er på et historisk høyt nivå. SSB sin prognose om at arbeidsledigheten vil stige fra 1,6 % til 2,5 % kan høres dramatisk ut, men realiteten er at næringslivet generelt har hatt et underskudd på arbeidskraft, som i visse sektorer har blitt løst med midlertidig import av utenlandsk arbeidskraft. Næringslivets lønnsomhet har heller aldri vært så høy. Ingenting strekker seg gjennom himmelen, men de periodiske korrigeringer betyr ikke at vi igjen er tilbake til 1930-tallets depresjon. Til det har næringsliv og samfunn evolusjonært alt for mye siden den tid. Hos oss i Schenker AS har vi foreløpig ikke merket noen radikal volumnedgang. Dersom den måtte komme vil den ikke endre på vår forretningsplan, nemlig å utvikle og tilby våre kunder markedets beste produkter innenfor landtransporter på inn- og utland i Europa samt sjø- og flyfrakt over hele verden. Vi vil levere kvalitet som gjør at våre kunder vet at et tryggere og sikrere valg kan de ikke ta. Av Michael Holmstrøm CEO/Adm. direktør Schenker AS har en årlig omsetning på 3,8 mrd. kroner, 1500 ansatte og 32 terminaler og kontorer i Norge. Selskapet er et ledende logistikk- og transportselskap og tilbyr land-, sjø- og flyfrakt samt logistikkløsninger lokalt, nasjonalt og internasjonalt. DB Schenker er en global aktør. Konsernet har ca ansatte ved 1500 kontorer i over 150 land. Konsernet eies av Deutsche Bahn AG. 2 LogistikkNETTVERK 4/2008

3 Innhold 2 Finanskrise 4 Bedre enn sitt rykte s. 6 6 Klima i en tid med finanskrise 8 Det er ikke enkelt å være grønn 9 Håper inntektene øker med bærekraftig logistikk s. 8 s CO 2 -avtrykk hjelper kundene 12 Sammenknytning av verdikjeder gir lavere CO 2 -utslipp 14 Vil kundene betale mer for bærekraftige produkter? 16 Bærekraftig logistikk i DB Schenker 18 Helga & Erik ønsket laks nr. 250 million god tur til Paris 20 Presisjonslogistikk fra gyte til gryte 22 Når møteplassen er viktig s. 20 s Moderne Transport prisen Grønn logistikk avgjørende for Jotun år med Farveringen 28 Solar Logistikk 29 Østerdalen uegnet for godstrafikk 30 Suksessfaktorer for logistikkselskaper 31 Schenkerkurs gir kompetanseoverføring s Fra lastebilkusk til cand. sjåfør 34 Ny rådgivningstjeneste 35 Jens lover penger til samferdselsløft s. 35 Forsidebilde: Einar Spurkeland LogistikkNETTVERK 4/2008 UTGIVER: Schenker AS Erling Sæther Postboks 223 Økern 0510 Oslo Telefon: ANSVARLIG REDAKTØR: Einar Spurkeland Telefon: Mobiltelefon: E-post: ANNONSERING: HS Media as, Pb 80, 2260 Kirkenær Tlf REDAKSJONSRÅD: Nils-Petter Buer Odd Hamnøy Tone Kjeldset Frigg Mosseros Einar Spurkeland ABONNEMENT OG ADRESSERING: Laila Olsen E-post: OPPLAG: eks. Trykt på miljøvennlig papir MILJØMERKET Trykksak GRAFISK PRODUKSJON OG TRYKKING: 07 Gruppen AS UTGIVELSESPLAN 2008: NR MATERIELLFRIST UTGIVELSE februar mars mai juni august september oktober november Artikler uttrykker skribentenes mening. Ettertrykk etter avtale med redaktøren. Redaksjonen foretar språklig bearbeidning av innsendte tekster. Vi tar ikke ansvar for ikke bestilt materiell. Manus kan sendes pr e-post. Bladet utgis elektronisk på våre nettsider i tillegg til distribusjon i papirformat. Redaksjonen arbeider etter reglene for god presseskikk. LogistikkNETTVERK 4/2008 3

4 På nett Bedre enn sitt rykte Når man åpner avisene, ser på TV eller lytter til radionyheter kan man noen ganger lure på ryktet eller omdømmet til vår bransje. Det skrives om ulykker, brudd på kjøre- og hviletid, smugling, forurensning og andre problemer. Sjåfører er også takknemlige mobbeobjekter for dårlig kosthold. Spør man kundene om hvordan de opplever bransjen sier de gjerne at vi er trauste, men også seriøse. Mange bedrifter lurer også på hvordan man i det hele tatt blir kunde og overlater sine verdifulle varer til oss. Hvilken transportør kan vi egentlig stole på? Samtidig er samfunnet rundt oss blitt stadig mer komplekst. Når store aktører kjøper logistikk- og transporttjenester forutsetter de at vi kan levere kompliserte transportplaner basert på et nettverk av varestrømmer fra fabrikk, via lager til grossist og kanskje ut til forhandler eller sluttkunde, gjerne også med en returløsning. Varene kommer gjerne fra Fjerne Østen og skal fjernmerkes på forhånd til endelig sluttbruker. Dette krever dyptgående kunnskaper og ferdigheter i forhold til vareflyt, informasjonstjenester og logistikk. Kundene velger da i mange tilfeller å leie inn en egen anbudsorganisasjon eller ansette eksperter på logistikk for å kunne håndtere innkjøpene. Begrunnelsen er gjerne at man da får en uhildet vurdering av løsningen. Dette kan selvfølgelig være vel og bra eller kunne man fått den samme tjenesten hos den aktøren som faktisk skal utføre oppdraget? Logistikkbransjen domineres i dag av noen få store aktører og en underskog av små aktører. De ulike aktørene har forskjellig styrke og svakhet. Faktorer som har betydning for valg av aktør er gjerne kvalitet, prisformater, forutsigbarhet og langsiktighet. Noen har gjerne en lav pris ved førstegangs forhandlinger og en høyere pris ved reforhandlinger. Det kan være en uoversiktlig organisasjon hvor det er vanskelig å finne frem til ansvarlig person i den enkelte sak. Eierskapet kan være i flyt. Tillit bygges over tid gjennom langsiktige eiere. Kundepleie er også et viktig stikkord for samarbeidet. Mens noen er aktive rundt signering av avtalen, er andre der hele veien. Schenker har avklart eierforholdene. DB Schenker med tilhørighet til Deutsche Bahn AG vil bestå i morgen også! Schenker har stor bredde i tjenestetilbudene. I Norge har vi dyktige selgere, godt miljø, høy kvalitet og vi er store nok til å kunne løse utfordringene og kundekravene. Schenker har også et konsept som setter kunden i sentrum. Gjennom avanserte IT-løsninger, tilgang til fremragende logistikkompetanse og industrialiserte driftsløsninger har Schenker det som skal til for å møte hverdagen i næringslivet. Ingen behøver å spørre om lov til å bli kunde. Selv om det for enkelte føles som noe ekstra. Mange kunder er faktisk stolt over å bruke Schenker. Schenker er totalleverandøren som tar hånd om kundenes behov. Vi forstår at enkelte kunder benytter en ekstern partner til å vurdere tilbud i forhold til behov, men gjennom Schenker kan man faktisk spare seg bryderiet. Schenker har logistikkonsulenter som gjør denne jobben uansett, fordi både Schenker og kundene er best tjent med at løsningene blir så gode som mulige. Miljørettet og lønnsom logistikk er faktisk begge parter best tjent med. Spør oss derfor gjerne litt oftere om logistikk! Av Einar Spurkeland Annonsering: HS Media as, Pb 80, 2260 Kirkenær Tlf LogistikkNETTVERK 4/2008

5

6 Schenker Forum 2008 Klima i en tid med finanskrise Erling Sæther samlet 3 spennende personer rundt Det grønne bord for å diskutere klimautfordringene i en tid med finanskrise. Samferdselsminister Liv Signe Navarsete, leder Lars Haltbrekken, Norges Naturvernforbund og konserndirektør Elisabeth Morthen, Tine BA. Her skulle naturvernbevegelsen, Tine som stor transportkjøper og vår samferdselsminister diskutere et av de viktigste spørsmål i tiden. Viseadm. direktør Erling Sæther i Schenker AS tok på seg både ordstyrerrollen og utfordrerrollen. Sæther ønsker at politikerne setter krav til oljeselskapene om at de nå må få et landsomfattende tilbud av biodrivstoff av typen B30 som passer til de fleste lastebiltyper. I byene ønsker han seg forbud mot Euro 1 og Euro 2 biler, gjerne kombinert med en vrakpantordning, i stedet for avgifter. Adm. dir. Michael Holmstrøm i Schenker AS og Liv Signe Navarsete introduserte debatten med hvert sitt klimaforedrag. Konjunkturindikator Godstransport er en av de tidligste og mest tydelige konjunkturindikatorer. Logistikken tar temperaturen på næringslivet, sa Michael Holmstrøm. Sjø- og flyfrakt indikerer endringer i den globale handelen. Grenseoverskridende landtransporter viser tydelig temperaturen på hva som komme, da dette viser hva norske bedrifter kjøper inn ut fra sine ordrebøker eller forventet etterspørsel ut i sluttbrukerleddet. Innenlands godstransport gir en like rask og tydelig beskjed om hvordan den aktuelle situasjonen er. Det er alltid en tidsforsinkelse i svingninger mellom innlands og utlands godsvolum, både i oppgangs- og nedgangstider. Dette fordi utlandsgodset alltid vil bygges opp i lager (selv om tendensen med lageroppbygging blir mindre og mindre med årene ut fra næringslivets behov for redusert kapitalbinding) i flere ledd, og som vil tæres på før nytt bestillingstidspunkt er nådd. Godstransportbransjen er i forbausede liten grad blitt benyttet som et early warning instrument, selv om bransjen er meget ømfintlig for og raskt registrerer volumforandringer i forhold til et bredt spekter av norsk næringsliv. Hos oss i Schenker AS har vi foreløpig ikke merket noen radikal volumnedgang. Imidlertid har vi den siste tiden merket en nedgang i volumene. Dersom nedgangen kommer vil den ikke endre vår forretningsplan, nemlig å utvikle og tilby våre kunder markedets beste produkter innenfor landtransporter på inn- og utland i Europa samt sjø- og flyfrakt over hele verden, med en kvalitet som gjør at våre kunder ved at et tryggere og sikrere valg kan de Erling Sæther og Liv Signe Navarsete var enig om hva som er miljøvennlig logistikk. 6 LogistikkNETTVERK 4/2008

7 ikke ta, sa Holmstrøm. Vi gjør selvfølgelig løpende vurderinger av hva som er nødvendig for å tilpasse vår kapasitet til etterspørselen. Jeg kan imidlertid ikke med hånden på hjertet si at det er grunn til svartmaling. Imidlertid er vi enig med de som hevder at globale overnasjonale organer må sørge for at finanskrisen blir så kortvarig som mulig, slik at ikke den negative bølgen smitter og utvikler seg til en finansiell epidemi. Finanskrisen merkes Finanskrisen merkes, men den må ikke ta fokus bort fra miljø og klima. Vi må heller ta utfordringene dette fører med seg og bidra til en mer bærekraftig vekst i fremtiden. Samferdselsminister Liv Signe Navarsete (Sp) var klokkeklar i sin analyse av hvordan vi må forholde oss til urolighetene i finansmarkedet i sitt hovedinnlegg på Schenker Forum 2008 nylig. Liv Signe Navarsete er i ferd med å skrive seg inn i historien som en av de mest populære samferdselsministrene gjennom tidene, sier en næringslivsleder. Se bare hvordan hun reiste til Brüssel og avtalte at vi kunne innføre modulvogntog i Norge. Nå vil hun redde oss fra det såkalte Eurovignettdirektivet, som vil føre til at rabattordningene i bompengesamband reduseres til et øvre tak på 13 %. Hun taler varmt for at vi skal opprettholde bosetting og næringsliv i distriktene, og sørge for at næringslivet der ikke får nye avstandsulemper. Da må vi ikke gjøre nyttetransporten til og fra distriktene dyrere enn nødvendig. Flere avgifter i distriktene gir ikke bedre miljø, slår hun fast. Den populære samferdselsministeren sier hun også lytter til næringslivet, og forteller at Schenker har vært en konstruktiv medspiller og aktør for å vri godstrafikken i mer miljøvennlig retning. Jeg lytter gjerne til Erling Sæther og Schenker så lenge dere inntar et helhetlig syn og bidrar til å utvikle transportpolitikken i enda mer miljøvennlig retning, fortsatte hun. Forslaget om en egen vrakpant på gamle lastebiler tar jeg med meg til regjeringen. Vi er nå kommet til et punkt der vi må redusere utslippene, sa Navarsete. CO 2 -utslippene har økt med 25 % siden 1990 og må reverseres. Regjeringens mål er å redusere CO 2 - utslippene med 2,5 4,0 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter innen /3 av utslippskuttene skal vi ta i Norge. Regjeringen vil bruke både pisk og gulrot for å lykkes. Jeg er derfor glad for at Schenker har valgt en klar og tydelig strategi, der Erling Sæther ledet samtalen rundt det grønne bord. biodiesel og flere andre tiltak inngår i en samlet plan for selskapet. Regjeringen vil stimulere til bruk av biodrivstoff og skal gå i dialog med oljeselskapene om dette. Jeg skal snakke med olje- og energiminister Terje Riis Johansen om dette. Fortsatt må næringen presse på, så skal vi vurdere stimuleringer og/eller pålegg til oljeselskapene. Navarsete mener god infrastruktur er bra for miljøet. Når lastebilene må bremse og gi gass hele tiden slik at de ikke får flyt i kjøringen, så gir det større utslipp. Vi må få en jevnt god veistandard over hele landet og en jernbanekapasitet som kan ta unna mer gods. Derfor øker vi samferdselsbudsjettet år for år, sa hun. Hele kretsløpet Konserndirektør Elisabeth Morthen i Tine BA fortalte at Tine BA har en strategi som skal gi 30 % reduksjon i CO 2 - utslippene innen Dette er viktig som følge av at Tine BA utfører transport i størrelsesorden 53 millioner km pr år og forbruker 21 millioner liter diesel. CO 2 -utslippene til Tine BA tilsvarer 0,1 % av landets totale utslipp. Vi har iverksatt flere tiltak for å redusere CO 2 -utslippene, fortalte Morthen. Blant annet har 50 sjåfører i Trondheim og Oslo gjennomført kurs i miljøriktig kjørestil Disse sjåførene har redusert sitt forbruk på mellom % sjåfører skal igjennom denne typen opplæring, noe som gjør at vi trolig kan spare inntil 10 % drivstoff. Samtidig stiller vi krav til transportører vi kjøper tjenester hos. Eksempelvis skal transportørene jobbe med å redusere tomkjøring, sørge for opplegg som gir fulle biler, planlegge rutene miljøoptimalt, bruke miljøvennlige biler og være pådrivere for økt bruk av bane. Apatikrise største trussel Lars Haltbrekken slo fast at biodrivstoff ikke er noen trussel mot matvareproduksjonen. Biodrivstoff har i liten grad påvirket matvareprisene. Oljeprisene er mye viktigere her. Men, biodrivstoff kan produseres både bærekraftig og ikke bærekraftig. Riktig produsert er biodrivstoff en del av den fremtidige løsningen for klimaspørsmålet. Derfor er det så viktig at Norge stimulerer til produksjon av 2. generasjon biodrivstoff. Vi har økt CO 2 -utslippene hvert år. Nå må vi bruke de neste 40 årene på å nulle ut CO 2. Da må vi gjennomføre like dristige tiltak som de menneskene som bygget jernbanen i Norge for over 100 år siden. Jeg er glad for at Schenker har gått foran i klimaspørsmålet og er nå mer ambisiøs enn både Storting og regjering. Av Einar Spurkeland Elisabeth Morthen fortalte om miljøstrategien til Tine BA. LogistikkNETTVERK 4/2008 7

8 Grønn logistikk Det er ikke enkelt å være grønn Bærekraftig logistikk har blitt verdensindustriens nye slagord. Også økonomisk sett har det blitt mer og mer tydelig at det å opprettholde status quo ikke lenger er noe alternativ. Nå er det grønn logistikk som gjelder! Kappløpet om effektivitet Transportmåte spiller en nøkkelrolle i å oppnå akseptable logistikkmåter. Transport er en stor faktor i gassutslipp som skader jordens klima. En sofistikert blanding av transportmåter kan redusere CO 2 -utslippene. For interkontinentale transporter er skip miljømessig bedre enn fly. De har et mye lavere utslipp av drivhusgasser. Jernbanen er langt å foretrekke både foran lastebiler og fly når det gjelder innlandstransport. Selv om en stor del av godset må fraktes til kunden på vei, er jernbanens økologiske fordeler på langtransport udiskutable. Tema grønn logistikk: Oversettelse: Tone Kjeldset Tekst og illustrasjoner: Deutsche Bahn/Logistics 8 LogistikkNETTVERK 4/2008

9 Er nærmest forbrukerne: Håper inntektene øker med bærekraftig logistikk Det har blitt gullfeber i ryddige supermarkeder, skinnende rene lagerbygninger og enkelt utrustede kontorer over hele verden. Ledere kjemper for morgendagens logistikk. De ønsker transportløsninger som reduserer drivstoffkostnader og miljøforurensinger, samtidig som de tilpasser seg den globaliserte verdensøkonomien. Akkurat nå er grønne merkelapper litt som ville vesten. Ingenting er sikkert, sier Edgar Blanco hos Massachusetts Institute of Technology. Målemetodene er inkonsekvente. Forskjellige variabler og bruksområder er blandet, og det finnes ingen standard. Blanco og hans MIT kollegaer arbeider med å utvikle standarder for grønn merking: et sertifikat for bærekraftig logistikk. Alle ønsker å være først på markedet med økologisk riktige produkter. Hvorfor? Verden har oppdaget at planetens ressurser ikke er uuttømmelige. Klimaendringer er ikke noe scenario, men en realitet. Energiprisene har blitt uforutsigbare. Sertifikater Ledere og entreprenører fra de største selskapene har oppdaget de grønne trender. Logistikk er ikke immun mot den grønne bølge. Alle snakker om den grønne verdikjeden med logistikktjenester. Lavere CO 2 -utslipp skal forbedre ryktet til energikrevende industrier. Spesialutviklede sertifikater kan Banetransport er viktig for grønn logistikk. en dag gjøre det mulig for kunder å velge gods og tjenester i forhold til hvor mye karbondioksid deres produksjon og transport slipper ut i atmosfæren. Et slikt fremtidig sertifikat kan bli kalt grønn merkelapp eller karbonavtrykk, og vil forhåpentligvis gjenskape ønsket om å forbruke med god samvittighet. Grønn logistikk Grønn logistikk er bærekraftig logistikk som tar hensyn til økologi, sier Frank Steinwender, prosjektleder ved German IMF Fraunhofer Institute i Dortmund. Et konsept kan være at grønn kan bli målt ganske enkelt på reduksjon av utslipp av karbondioksid eller gjennom bevaring av land, vann og andre ressurser. Eller det kan innebære å skape økologisk balanse. Grønn kan inkludere alle aspekter av økonomisk aktivitet som er relatert til transport og logistikk. Kompleksiteten gjør det vanskelig å definere standarder for måling og sammenligning. Samtidig gjør ideens popularitet det enkelt for alle å feste en grønn merkelapp på alt som et markedsføringstriks. Detaljister håper de kan lede an som grønne trendsettere. De møter et stort kostnadspress og kundekonkurranse. I Storbritannia har detaljistkjeden Tesco benyttet karbontrykkmerkelapp for enkelte av sine produkter siden mai Sammen med den fargekodede informasjonen på fett, sukker og salt, innhold som er dagligdags i Storbritannia, inkluderer disse merkelapper også et avtrykk med tall som spesifiserer CO 2 -utslipp relatert til produksjon og transport av dette produktet. En pose potetgull for eksempel angis med 70 gram, mens en T-skjorte angis med 6 kg: cirka 20 ganger vekten av det aktuelle produktet. Jeg ønsker at vi skal kunne introdusere en tydelig merkelapp, slik at kundene i fremtiden skal kunne sammenligne CO 2 - utslipp på de forskjellige produktene, sa CEO i Tesco, sier Sir Terry Leahry. LogistikkNETTVERK 4/2008 9

10 Grønn logistikk CO 2 -avtrykk: Hjelper kundene Når millioner av kunder velger grønt, sender det et meget sterkt økonomisk signal til verdikjedene. Disse sjokkbølgene vil endre handlemønsteret. Den største detaljistkjeden i USA, Wal-Mart, ønsker også å benytte sin markedskraft til å implementere grønne, eller i hvert fall akseptable, logistikkonsepter. Vi ønsker å arbeide med våre leverandører for å ha de mest energieffektive produkter i våre butikker. I løpet av de neste tre årene ønsker vi å øke vår energieffektivitet med 25 %, lovet CEO hos Wal- Mart, Lee Scott, i januar 2008 på et av selskapets årlige kickoff møter. Valgfrihet Wal-Mart ønsker ikke bare å gjøre verden til et bedre sted, de økonomiske effektene er reelle. Kundene vil lettere kunne gjøre et valg. Og de vil føle det bedre når de handler i våre butikker. Gullfeberen er i gang i de angloamerikanske markedene, men har ennå ikke hatt noe gjennombrudd i Tyskland og Norge. Der ønsker detaljistene først å kunne avgjøre hvor store dere klimautslipp egentlig er, før de innfører enda flere kjøpekriterier for sine kunder i tillegg til prislappen. Tengelmann, den åttende største detaljistkjeden i Tyskland, gjennomførte i oktober 2007 en utslippsstudie for sitt hovedkvarter og de fire datterselskapene Kaisers, Plus, Obi og Kik. Studien avdekket at de totale aktivitetene produserte nesten 1,5 millioner tonn av drivhusgasser. Omtrent 1/5 av dette var relatert til godstransport. Metro Group kjeden presenterte også en øko-balanse i juni i år, og man avdekket at deres aktiviteter hadde produsert cirka 4,15 millioner tonn av CO 2 -ekvivalent i Utgjør disse enorme tallene en stor eller liten del av utslippene for andre bedrifter? Det avgjør leseren av slike rapporter, som bare kan utarbeide anslagsvis kalkulasjoner. For å kunne muliggjøre en sammenligning må standardiserte beregninger foreligge. Slik som: En million tonn karbondioksid innebærer en halv milliard kubikkmeter av gass. Dette ville fått plass i en kube hvor hver side er 22,4 kilometer lang. Bærekraftig logistikk Tchibo kaffe og forbrukerkjede har tatt et skritt videre. Selskapet har definert seg selv som bærekraftig bruker av logistikk. De har for eksempel valgt å redusere hastigheten på sine containere og skipsflåte for å bruke mindre drivstoff. Samtidig legger de press på sine leverandører slik at de blir miljøbevisste. Vi styrer vår egen logistikk hele veien til forbrukeren, og vi vet derfor nøyaktig hvilke utslipp vi har hele verdikjeden, forklarer adm.direktør Kay Middendorf i Tchibo Logistik. Selskapet forsyner mer enn tusen avdelinger i Europa. Sikkerheten i forhold til talldata gjelder dog ikke for Tchibos stableprodukt. Kaffe vokser på cirka meters høyde. Hvordan får man produktet ned til havnen? Vi har fremdeles noe igjen på å kunne måle dette på en god måte, sier Middendorf. På bakgrunn av dette ble Tchibo for en del måneder siden med på et pilotprosjekt som involverte andre selskaper og institutter. Prosjektet vil kartlegge tall for drivhusutslipp for forskjellige produkter, og få på plass en internasjonal standard for denne type målinger. Middendorf anser at å samle alle data uten å ha nøyaktige og pålitelige tall for hvert produkt er meningsløst. De må fremskaffe pålitelige data hvis ikke har det ingen betydning. Innhenting av transportdata for et hvilket som helst produkt er først og fremst et kostnadsspørsmål. Konsulentene som foretar denne type arbeid krever høye salærer. Du må belage deg på å bruke mye penger dersom du ønsker å kartlegge dine produktdata, sier Andrea Schön, DB Schenker miljøavdeling i Essen. For et produkt med en enkel verdikjede, koster det opptil 70,000 å måle et karbonavtrykk. For mer komplekse produkter, slik som en bil med tusenvis av deler og komponenter, er kostnaden tilsvarende høy. Det avgjørende punkt ved akseptable logistikkinitiativ er utslippene av gass som forsterker drivhuseffekten og dermed er ansett å være ansvarlig for global oppvarming. Totalt i verden utgjør cirka 13 % av gassene utslipp relatert til transport: DB Schenker arbeider hele tiden med å utvikle mer bærekraftige logistikktjenester. 10 LogistikkNETTVERK 4/2008

11 biler, skip, tog og fly. Selskaper som klarer å minimalisere utslippene som produseres gjennom transport har et stort konkurransefortrinn. Det er derfor ikke rart at store selskap legger press på sine leverandører og deres underleverandører. Transport utslippskilde nr. 5 LogistikkNETTVERK 4/

12 Grønn logistikk Sammenknytning av verdikjeder: Gir lavere CO 2 -utslipp og styrker bærekraftigheten Leverandører er nødt til å omorganisere sine logistikkjeder for å støtte opp under, eller i det minste starte med, en grundig rapport på sin egen miljøpåvirkning. Mange tyske selskaper innenfor industrisektoren forventes å møte økonomiske ulemper i fremtiden dersom de ikke omorganiserer sine verdikjeder. Disse selskaper investerer ofte i avanserte program som er i samsvar med de tjenester og strategier som ligger i verdikjeden. Endrede ruter og bruk av biodiesel har blitt standarder for selskaper som ønsker å bli grønne samtidig som de reduserer sine kostnader. Den grønne bølge viser hvordan mennesker og selskaper velger sine transportmåter. Flyfrakt slipper ut nesten ti ganger så mye avgasser som en lastebil. Flyselskapene gjør derfor hva de kan for å spare drivstoff. Senker farten Når det gjelder sjøfrakt har DB Schenker og Hapag-Lloyd shipping line utarbeidet et fartsreduksjonsprogram. De tilbyr kun- DB frakter nye personbiler med toget og sparer miljøet. 12 LogistikkNETTVERK 4/2008

13 dene muligheten til containerskip som går med redusert fart på strekningen Europa-Asia. Disse skipene bruker ytterligere syv dager på turen, men sparer samtidig 30 % på drivstoffkostnadene ved å ha en gjennomsnittsfart på 20 knop (37 km/time) istedenfor 23 knop. Man undersøker også muligheten for å implementere Sky- Sail, en gigantisk drage/fallskjerm som omgjør vindenergi til fremdrift for fraktskip. Når det gjelder landtransport får sjåførene en intensiv opplæring i kunsten å redusere hastigheten. Erfaringer fra DB Schenkers kontor i Nederland har vist at sjåførene med den rette opplæring kan redusere med opptil 22 % mindre drivstoff. MAN logistikkselskap har videre startet opp egne miljøprogram. De måler sine CO 2 -utslipp, men kan endre svært lite av de miljøutslippene som innleide biler utgjør. Dette er grunnen til at man svært ofte tilbyr kompensasjon andre steder, ved for eksempel å støtte regnskogbevaringen i bytte for transporttjenester. Dette er grunnen til at DB Schenker har et stort fortrinn fremfor sine konkurrenter. Det fordrer et verdensomspennende nettverk. DB Schenker kan som markedsleder kombinere forskjellige typer transportmidler i hele systemet. Andre selskaper er nødt til å planlegge rundt biltransport. Deutsche Bahn og deres partnere har tilgang til hele det europeiske jernbanenettet. Takket være deres internasjonale erfaring har DB Schenker et enormt potensial for å kutte CO 2 -utslipp i transportkjeden. Miljøfortrinn Jernbanen har et usammenlignbart fortrinn fremfor andre transportmåter. Sammenlignet med biler vil tog som håndterer samme godsmengde kun generere en tredjedel av drivhusgassene. Jernbanen er enda bedre sett i forhold til fly. Kostbare og raske flyfraktsendinger kan resultere i at produktets CO 2 -utslipp øker sterkt. Tog går ikke like fort, men å benytte jernbane på lengre distanser er ofte nok til å gjøre et selskaps verdikjede bærekraftig. Deutsche Bahn har lenge vært en markedsleder innenfor miljøvennlig transport. For DB gir dette mulighet til å demonstrere sin bærekraftighet gjennom forskjellige målinger. Det starter med elektrisitet. I dag utgjør mer enn 13 % av strømmen som benyttes på den tyske jernbanen (den såkalte trekkraften) fornybar energi. Denne prosentandelen vil øke i årene fremover. Geotermisk kraft er en løsning. Stråler som trer flere kilometer inn i jordens indre kan bringe ut varme og benyttes som strøm på jernbanenettverket. I dag benytter DB geotermisk strøm for å varme opp jernbaneplattformer og spor i vintermånedene. De siste 18 årene har DB klart å redusere enkelte CO 2 - utslipp fra godstrafikk på jernbane med opptil 44 %, selv om trafikkvolumene øker. Ytterligere reduksjoner forventes de neste 12 årene, også innenfor logistikk. Vår målsetning er å redusere enkelte CO 2 -utslipp med 20 % for alle våre transporttjenester innen Vi finner måter å øke effektiviteten på samt at vi intensiverer samarbeidet mellom de forskjellige transportmidlene, sier Joachim Kettner, direktør i DB Environmental Center. DB Schenker har foretatt en omfattende analyse for sine logistikktjenester, basert på spesifiserte nye planer. Noen ganger er det mer å hente på mange små målinger enn teknologisk utvikling, sier Ulrich Pütz, leder av DB Schenkers miljøavdeling i Essen. Dette inkluderer hybridbiler, resirkuleringsprogram for papir samt deltagelse i SmartWay programmet i USA Environmental Protection Agency. Planlegging og implementering av bærekraftige verdikjeder for fremtiden kan selvsagt innebære reduserte kostnader i det lange løp. Men i de tidlige fasene vil det være behov for store investeringer. Logistikkselskapene og deres leverandører som arbeider med disse løsningene ønsker å vite hvem som skal betale regningen. Forbrukerne stiller krav Forbrukerne ønsker å kunne kjøpe sine produkter med god samvittighet, hvis ikke kan det være at de nøler. De ønsker å være en del av det å kunne løse problemområdene, hvis ikke vil de gå til butikken ved siden av. De ønsker å få kjøpt sine varer uten å måtte mane frem mentale bilder av tornadoer, tørke og flomkatastrofer som et resultat av klimaendringene. Flere undersøkelser bekrefter forbrukernes holdninger. Vi kan også se tilbake på trender som detaljistene forhastet har innført, uten at forbrukerne har vært villig til å betale for det. Det beste eksempelet er i Tyskland med en 3-liters bilmotor, hvor produksjonen ble kansellert fordi ingen ønsket å kjøpe den, selv om den var miljøvennlig. Selskaper kartlegger nå hvorvidt kundene virkelig ønsker grønne sertifikater og etiketter, og hvorvidt de er villige til å akseptere høyere priser. Det er ikke klart hvorvidt kundene vil betale mer for dette, sier Blanco. En håndfull selskaper satser på det, samtidig som de arbeider med å finne ut hvor mye og hvor lenge. Selskaper håper på en tilbakebetaling av kostnader relatert til undersøkelser og samling av informasjon relatert til utslipp og energinivåer samt å overføre denne type informasjon til produktene i form av etiketter. Vil forbrukerne ha en positiv holdning til å kjøpe mer miljøvennlige produkter selv om disse blir dyrere? En karbonetikett eller en utvidet og resertifisert versjon av den tyske Blue Angel etiketten, eller trafikklysetiketten som brukes i Storbritannia på enkelte matvarer kan alle brukes til å overtale forbrukerne til å betale mer for bærekraftige produkter. Avtrykket er et instrument for å unngå samfunnets schizofreni og dermed komme i en modus for fornuftig handling, sier logistikkspesialisten hos Tchibo logistics, Kay Middendorf. Han mener at uansett etikett må den gi forbrukeren en mulighet til å kombinere bærekraftighet relatert til hans/ hennes ønsker og behov. Noen studier har foreslått at kundene vil akseptere 10 % prisøkning dersom dette bidrar til å redusere klimapåvirkningene. Andre studier kommer frem til mer måteholdne resultater hvor kundene ønsker slike produkter men ikke ønsker å betale noe mer. LogistikkNETTVERK 4/

14 Grønn logistikk Vil kundene betale mer for bærekraftige produkter? Mange kunder vet ikke engang hvor mye mer bærekraftig jernbanetransport er fremfor andre reisemåter. De velger tog av mange grunner, men der er ikke bærekraftighet som er viktigst. Undersøkelsen European Travel Insight 2008 konkluderte med at miljøvennlige personreiser kun er rangert som nr. 19 på en liste med gitte kriteria, hvor hurtighet, pris og direkteforbindelse mellom punkt A og punkt B alle har en høyere prioritet. Næringslivet er positive til gode miljøløsninger. Bevisstgjøre kundene Deutsche Bahn planlegger tiltak for å bevisstgjøre kundene om at de faktisk har foretatt et miljøvennlig valg. En type miljøsegl på togbillettene kan for eksempel informere om hvor stor andel karbondioksid som benyttes ved bruk av jernbane fremfor å foreta reisen med bil eller fly. Denne type tiltak kan oppfattes som positivt av kundene, uten at de betaler noe mer for det. Andre industrielle selskap kan bare drømme om en slik mulighet. De er villige til å betale for det, selv om kunden ikke er det. En nylig foretatt undersøkelse av Deutsche Bahn og The Innovation Center for Logistics and Transport (Technical University, Berlin) kunne fortelle at 23 % av selskapene er villige til å betale mer for leverandører som går over til mer bærekraftige verdikjeder. Dette er i samsvar med den holdning som ble fremlagt av Lee Scott til personalet hos Wal-Mart.: Noen ganger må vi simpelthen bruke mer. Men når vi bruker mer i en kort periode for å oppnå høyere kvalitet, vil det betale seg selv i det lange løp. Nesten halvparten av alle selskapene som deltok i undersøkelsen sier at det miljømessige aspektet er en viktig faktor når det gjelder å velge leverandør eller samarbeidspartner. Men de sier at det er vanskeligere å forutsette at en leverandør kan innfri gitte miljøgrenser eller kriterier. Pr. i dag er bærekraftighet et kriterium for valg av leverandør dersom pris og kvalitet på tjenestene er relativt likt. Men dette kan også endre seg. Wal-Mart har spurt sine leverandører om å opplyse om nøyaktige CO 2 -data. Med sitt nye Lotos program arbeider Tchibo med å få sine leverandører til å kutte utslippene med 7 % allerede fra i år. Det å bruke leverandører som er bevisst bærekraftighet er muligens en trend som raskt kan spre seg til andre industrier. Detal- 14 LogistikkNETTVERK 4/2008

15 jistsektoren er nær beslektet med kundene og derfor ganske aggressive når det gjelder raskt å plukke opp trender, sier Blanco. De kommersielle kjempene er ganske konservative innenfor sine egne verdikjeder, og deres håndtering påvirker ofte andre industrier. Rask tilpasning mulig For øyeblikket er bærekraftig logistikk er et slagord for hva som stort sett befinner seg på kartleggingsstadiet, en analyse av verdikjeder, utslippsnivåer og energibruk. Det er dog noen områder hvor bærekraftig håndtering kan oppnås raskt. Dette gjelder for eksempel forretningsreiser, hvor dette ofte har en viktig rolle i ethvert selskaps miljømessige balanse. Deutsche Bahn har funnet ut at bare i Tyskland står forretningsreiser for cirka 150 millioner personkilometer årlig på veier, jernbane og fly. Ved å redusere antall forretningsreiser kan man derfor ha et stort potensial for besparelser. De som reiser ofte kan selvsagt argumentere mot dette, men klimaspørsmålet har lagt til en ny dimensjon. Flere og flere selskaper endrer sine reisevaner av miljømessige årsaker. Jernbanen erstatter flybruken eller den dyre bilflåten til selskapene. Og videokonferanser reduserer også behovet for en del reisevirksomhet. Cisco, som leverer konferansesystemer, opplyser at ved å bruke sitt eget system kuttet de firmareiser med cirka 20 % i fjor. Den kanskje mest spennende trenden når det gjelder forretningsreiser ble synliggjort av prins Charles. Arvingen til den britiske tronen fikk kritikk tidligere i år da han dro til New York med et stort reisefølge for å delta på en konferanse. Charles beklaget dette i etterkant. Da han igjen var invitert til en annen konferanse valgte han ikke å reise, men hadde istedenfor et live hologram av seg selv sendt til Dubai. Atmosfæren ble spart for ytterligere 20 tonn karbondioksid. Den kongelige deltagelsen var ifølge reporterne kun virtuell, men gjorde sterkt inntrykk på delegatene. Den virtuelle reisende Videokonferanser har potensial i å erstatte en vesentlig del av alle forretningsreiser over hele verden, hvorpå man kan kutte CO 2 -utslipp tilsvarende. Dette er dessverre ikke mulig for godstransporter. Vi har ennå til gode å kunne laste ned et beger med youghurt til butikken. Mange ser på regionalisering som et virkemiddel for å redusere antall transporter. Ekspertene ser en trend hvor man går bort fra just-in-time sendinger og hvor man isteden velger regionale eller kontinentale distribusjonssentre eller huber. Forbrukernes etterspørsel etter regionale produkter er økende, fremfor alt innenfor matvareindustrien. SERTIFISERING DB Schenker gjennomgikk nylig en verdensomspennende sertifisering i henhold til ISO standarden, som spesifiserer hvordan selskapet skal måle og rapportere i forhold til utslipp av drivhusgasser. Sertifikatet til DB Schenker ble utstedt av Deloitte Cert Umweltgutachter i Düsseldorf. I mellomtiden har DB Schenkers mange nasjonale datterselskaper jobbet hardt med lokale initiativ. I Nederland har datterselskapet til DB Schenker tilbudt sine sjåfører avansert og profesjonell opplæring i systemet Key Driving Diagnosis. Selv et 1-dags kurs har ført til spektakulære resultat. Sjåførene bremser halvparten så ofte som tidligere, noe som gjør at de har redusert sin vanlige reisetid med 7 %, hvorpå de bruker 13 % mindre drivstoff. Gjennomsnittlig bruker kjøretøyene 12,8 % mindre karbondioksid. I Belgia har DB Schenker inngått partnerskap med Willebroeck (lager) innenfor et prosjekt for forbrukerindustrien. En del av lageret er reservert for gods som krever kjøletemperaturer, med rom som holder en konstant temperatur på enten 18 C eller 15 C. For å øke energieffektiviteten i løpet av sommermånedene har DB Schenker installert et spesielt ventilasjonssystem i taket. Dette gjør at man kan dra nytte av den lavere utendørstemperaturen gjennom natten for å kunne holde det kjølig innendørs på dagtid. Bærekraftighet er et tema som strekker seg mye lenger enn USA og Europa. DB Schenker lanserte nylig et program for ressurskonservering og energiutnyttelse, for eksempel i Indonesia. Dersom vi reduserer unødvendige reiser bidrar vi til mindre CO 2 - utslipp. LogistikkNETTVERK 4/

16 Grønn logistikk Økonomi vs. miljø: Bærekraftig logistikk Mr. Pütz, du er talsmann for miljø og bærekraftighet hos DB Schenker Logistics. Selskapet foretok nylig en undersøkelse på sine CO 2 -utslipp over hele verden. Prøver dere å ta igjen den grønne trenden? Nei. Det er ikke sånn at vi kun har diskutert miljøspørsmål det siste året. DB Schenker Logistics har lenge hatt en miljøavdeling, som inntil nylig var lokalisert i Gøteborg, Sverige. De håndterte alle kundespørsmål relatert til bærekraftig logistikk. I fjor flyttet vi denne enheten til det tyske hovedkontoret i Essen, slik at det i dag er vår avdeling som håndterer forespørsler samt sentralt koordinerer alle våre miljøaktiviteter. DB Schenkers konkurrenter har hatt dette på agendaen veldig lenge og har fått mye oppmerksomhet i media. Hva med DB Schenker? Noen ganger er konkurrentene mer aktive. På den andre siden er ikke alltid medieomtale forbundet med kvalitet. Vårt fokus i år med å beslutte CO 2 -nivåer og bryte dette ned på transportmiddel er en viktig indikator på kvalitet. Det er neppe noen annen logistikktilbyder som har utarbeidet en rapport som er så detaljert som den vi presenterte for noen uker siden. Det var virkelig et sjumilsskritt. Når det gjelder den operative virksomheten, tror du bærekraftig logistikk har blitt et viktig element innenfor verdi- og transportkjeder? Alle har snakket om dette temaet i veldig lang tid. Vi har hatt flere kundeforespørsler enn noensinne om det siden begynnelsen av i år. De spør: Hva slags utslippnivåer produserer vi når vi velger DB Schenker som vår leverandør? Vi er i stand til å kunne besvare spørsmålet nøyaktig og viser kunder over hele verden hva miljøpåvirkningen vil være dersom de velger et gitt transportmiddel. Hvem bærer kostnaden for disse nye og bærekraftige kjedene? Miljø og økonomi utelukker ikke alltid hverandre. Se på vårt hub system for internasjonal landtransport og den nå utstrakte bruken av High Volume Equipment (vekselflak og trailer) i store tettbefolkede områder. Dette har i flere år hjulpet oss å øke effektiviteten og redusere kostnader. De muliggjør en bedre organisering og optimalisert utnyttelse av tilgjengelig kapasitet. Det er bra for miljøet og bra for budsjettet. Vi arbeider videre med nye strukturer. Min erfaring er dog at kundene ennå ikke er rede til å betale mer for bærekraftig logistikk. Når kundene bestemmer er det pris, gjennomføring og kvalitet som er øverst på prioriteringslisten. Deretter kommer nå den miljømessige påvirkningen på de forskjellige transportmidler som en ny faktor. Kundene krever bærekraftig logsitkk. Vil det å gå over til bruk av jernbane et viktig skritt i forhold til bærekraftighet? Det er selvsagt en mulighet. Det er interessant at cirka halvparten av alle CO 2 -utslipp som kommer fra landtransporten kan relateres til distribusjonskjøring, slik som utlevering og innhenting. Dette vil det være vanskelig å legge over til jernbanen. Du vil kunne se påvirkningen innenfor langdistansetrafikk, som står for cirka 57 % av CO 2 -utslippene. Her vil overgang til jernbane være en mulighet. Vi arbeider nå 16 LogistikkNETTVERK 4/2008

17 med å analysere potensial for å redusere CO 2 -utslipp. Dette inkluderer alle muligheter for vurdering av såkalte kombinasjoner av transportmiddel. Finnes en sentral handlingsplan, og hvilke konkrete tiltak DB Schenker Logistics arbeider med? I Europa er 30 av totalt 35 nasjonale datterselskap sertifisert i henhold til ISO Det må anses å være enestående. For øvrig skal vi implementere globale program på samme måte i samtlige land. Vårt fortrinn ligger i vår sentraliserte organisasjon, noe som er viktig for bærekraftigheten. Resultatet er at vi har meget kvalifisert personale i våre regioner og operasjonelle land. Vi har sentralt initierte program så vel som mange andre miljømessige mål som blir implementert både regionalt og nasjonalt. En hel rekke prosjekter er i ferd med å bli implementert eller er på forberedelsesstadiet, slik som hastighetsreduksjonsprogrammet som er utarbeidet i samarbeid med shipping selskapet Hapag-Lloyd. Vi reduserer hastigheten på skip som går i trafikk fra Asia til Europa vice versa. Dette vil redusere bruken av drivstoff samt selvsagt utslipp av drivhusgasser. Et annet eksempel er den nye ruten Danube-Nordic med en vanlig jernbaneovergang mellom Wels, Østerrike og Rostock, Tyskland, en viktig hub hvor du kan skipe til alle skandinaviske land. Og tenk på den planlagte jernbanen mellom Asia og Europa. En slik jernbane vil selvsagt kunne være mye mer miljøvennlig enn å fly, og vil være raskere enn skip. En annen ide er vårt Skybridge konsept. Dette innebærer raske transporter mellom Europa, Asia og Nord-Amerika, hvor man kombinerer sjø- og flytransporter. Dette er en stor forbedring sett i forhold til miljøet, og gir attraktive leveringstider kombinert med lavere rater. Hvilken effekt har disse debattene hatt på logistikkmarkedet? Logistikkmarkedet er inne i en endringperiode. Dagens bærekraftighet diskuteres og de høye energiprisene skaper et ekstra press på markedet. Du møter også på flaskehalser relatert til infrastrukturen, spesielt på veiene, grunnet den stadige vekstplanleggingen. Våre kunder spør seg derfor: hvordan kan jeg endre min egen struktur? Det er her DB Schenker har mange fordeler. Vi kan tilby våre kunder alle tenkelige transportmidler fra èn enkelt leverandør. Og vi kan gi dem råd om hvordan de kan organisere sine verdikjeder på en bedre måte, både når det gjelder effektivitet og miljømessighet. En annen trend ser for øvrig ut til å ha en viss effekt. Den globale økonomien ser ut til å styre i retning av en mye større regionalisering. Dette innebærer at produksjonen igjen vil være nærmere markedene. For oss som logistikktilbyder vil dette ha en stor påvirkning på våre konsepter og planlegging. Men det vil nok antageligvis ikke endre vår virksomhet det er fremdeles slik at gods må transporteres. Sterkt miljøteam Ulrich Pütz (52) har ledet miljøavdelingen i DB Schenker Logistics siden Han er senior viseformann hos Schenker AG i Essen, og har ansvaret for landtransport og nettverksoperasjoner. Pütz innehar en eksamen innenfor logistikkledelse og har vært i Schenker siden Miljøavdelingen er bygget opp basert på ekspertisen fra de svenske kollegaer i DB Schenker, som ledet avdelingen inntil den ble flyttet til hovedkontoret. Avdelingen består i dag av Ulrich Pütz, Dr. Norbert Müller, Ernst-Otto Rau og Andrea Schön. Skybridge kombinerer fly- og sjøfrakt mellom Europa, Asia og Nord-Amerika. LogistikkNETTVERK 4/

18 Termofrakt Helga & Erik ønsket laks nr. 250 million god tur til Paris Helga Pedersen og Erik Lahnstein fra regjeringen ønsket laks nr. 250 million god tur til Paris. Laks nr. 250 million fra Norge til Frankrike fikk en jubelferd gjennom Norge og ut i Europa. Laks har en enorm suksess i Frankrike, men det er ikke uten hardt arbeid, sier Norges ambassadør i Paris, Bjørn Skogmo til Norsk Fiskeoppdrett/Kyst.no. Det var på Rungis, verdens største grossistmarked for kjøtt, fisk, grønnsaker, ost og blomster, laksen ble levert. Rungis ble endestasjon for laks nummer 250 million før den ble tilberedt på eksklusive Ritz av mesterkokk Michele Roth. Restauranten har to stjerner i Michelin guiden. Laksen ble servert til selebre gjester. Interessen var enorm for laks nr. 250 million. Et stort fransk pressekorps stilte opp sammen med spesielt inviterte gjester for å hilse den velkommen til Paris. Dette var en flott markering av hvilken suksess oppdrett har hatt siden det startet på 70-tallet, og hvordan den har klart å etablere seg et marked i Frankrike. Det er også en markering av et industrielt eventyr, sier Terje E. Martinussen administrerende direktør i Eksportutvalget for fisk (EFF) til Norsk Fiskeoppdrett/Kyst.no. Med dagens vekst i det franske markedet kan vi forvente at fisk nummer 500 million vil ankomme Paris om 8 år. Eksportutvalget for fisk (EFF) har gjort en formidabel innsats og laget en markedsføringsstrategi som er basert på franskmennenes interesse for gastronomi. Laks nummer 250 million ankommer det store fiskemarkedet Rungis ved Paris natt til fredag før den fortsetter turen til Hotell Ritz. Da har reklamekampanjen for Norsk Laks gått i to uker i Paris-regionen med bruk av radioreklame, kjøpesenterkampanjer og mobile reklameplakater. 18 LogistikkNETTVERK 4/2008

19 Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen deltok da jubileumslaksen ble lastet opp på Frøya. Michael Holmstrøm og Erik Lahnstein var med på opplasting av jubileumslaksen på Alnabru. Miljøvennlig frakt Fra Frøya til Trondheim gikk trekkbilen på B30 biodiesel fra YX. Deretter tok fisken nattoget til Oslo, der den igjen ble lastet opp på bil fra fisketerminalen på Alnabru. Med på ferden har fisken hatt et kobbel av franske journalister fra blant annet Le Figaro, TV5, fransk radio, aviser og fagtidsskrifter, foruten norske lokalaviser og fagpresse. Hos Schenker på Alnabru var adm. dir. Michael Holmstrøm vertskap med fantastisk støtte fra de ansatte. Avløfting fra toget ble fotografert og filmet, deretter var det frokost i kantinen. Her fikk vi også lykkeønskninger fra statssekretær Erik Lahnstein i Samferdselsdepartementet og gode ord med på veien fra CargoNet. På SLT ble det presentasjon av fisketerminalen og fotografering før avreise. YX sto også klar med en tankbil for påfylling av mer B30. Prosjektet har vært et fint samarbeidstiltak mellom Eksportutvalget for fisk og Schenker, som igjen har fått med et sterkt samarbeid med CargoNet, YX, Norsk Scania, Smitz, Thermo King, Truck Rout etc. 30 år med lakseeksport I løpet av 30 år har Frankrike vokst til å bli vårt største sjømatmarked og det største markedet for Norsk Laks. Tirsdag 14. oktober forlot laks nr. 250 million Norge med kurs for en På Alnabru ble containeren med jubileumslaksen løftet fra tog til bil. middagstallerken på Hotell Ritz i Paris. Fra Frøya gikk turen innom Oslo hvor norske logistikkløsinger hos Schenker ble presentert. Med lastebil og tog kan fersk, norsk sjømat innen 48 timer nå 750 millioner konsumenter i vårt europeiske og østeuropeiske hjemmemarked. Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen var på plass på Hitra og Frøya der jubileumslaksen ble hentet opp fra havet, slaktet og fraktet med Schenker til Paris. Statssekretær Erik Lahnstein, Samferdselsdepartementet, deltok på omlasting fra tog til bil på Alnabru. Fra Frøya til Paris Denne milepælen i sjømateksporten til Frankrike fant vi det naturlig å markere begivenheten i begge land, sier Johan Kvalheim, fiskeriutsending for EFF i Frankrike, som har ansvar for den to uker lange feiringen som avsluttes på en av de beste restaurantene i Paris. Før den tid har millionlaksen altså fått lykkeønskninger av fiskeriminister Helga Pedersen, norske oppdrettspionerer, franske laksekjøpere, et stort norsk/fransk pressekorps og jublende skolebarn på Frøya. Markeringen er en unik mulighet til å formidle hvor laksen kommer fra, hvor godt den har det i havet, hvordan råvaren behandles for å sikre optimal kvalitet og hvor raskt en norsk laks når frem til markedene i Europa, forteller en entusiastisk fiskeriutsending. I tillegg får vi vist hvor mye sjømaten og lakseoppdrett betyr for Norge og hvor stolt folkene her i regionen er av sjømaten de leverer, sier Kvalheim. Johan Kvalheim har tatt med seg en stor gruppe til Trøndelagskysten for å besøke anlegg tilhørende SalMar og Marine Harvest både på Frøya og Hitra. I tillegg har de deltatt på et miniseminar med fokus på norsk sjømateksport og dens ringvirkninger. Norsk Laks har på få år fått en fantastisk sterk posisjon i Frankrike og i svært mange andre land. Den norske lakseeksporten er et fantastisk industrieventyr, sa en imponert fiskeriog kystminister Helga Pedersen da hun besøkte Hitra. Av Einar Spurkeland Foto: Tom Haga/EEF LogistikkNETTVERK 4/

20 Termo Presisjonslogistikk fra gyte til gryte Transport av fisk krever ekstrem presisjon og overvåking. Schenker er i den sammenheng suverene, og har akkurat gjennomført transport av laks nr i samarbeid med Eksportutvalget for fisk (EEF). De siste ukene har vært hektisk for ansatte på Termoterminalen på Alnabru i Oslo. Driftsjef Erlend Pekeberg har i samarbeid med alle ansatte på terminalen hatt hendene fulle med å tilrettelegge og forberede terminalen i forbindelse med mottak av laks nr Termosjef Ørjan Olsen sier det har vært en spennende uke. Han har fulgt laksen hele veien fra Frøya til Paris, hvor fisken ble tilberedt på hotell Ritz av stjernekokk Michel Roth. Det har vært flott å få tillitt fra Eksportutvalget for fisk til å transportere laks nr , Det viser at vi har et bra system for termotransport, sier en sliten, men stolt Ørjan Olsen. Trender og utvikling Fiskeribransjen i Norge er stadig på jakt etter nye markeder. En trend nå synes å være å foredle mer selv, og ikke sende fisken til utlandet for videreforedling. En konsekvens av dette er mer transport av ferdigvare, noe som gir lavere vekt og dermed lavere pris på transport. Transport av fisk er svært konkurranseutsatt når det gjelder transport til det internasjonale markedet. Ørjan Olsen sier at de særlig merker til konkurransen fra lavkostnadsland som Latvia og Litauen. Det finnes mange mindre aktører som fallbyr transport på fullloads, samt at det handles mye på spot-markedet. Dette samsvarer dårlig med fiskeribransjens egne strenge krav til både temperaturovervåking, sporing, osv. Det er et uttalt krav om topp kvalitet på fisketransport, men det kan virke som pris er viktigere for enkelte aktører. Fremtiden Kvalitet vil alltid være konkurransefortrinn for fiskeeksportører som tenker langsiktig. Schenker er kvalitetsleder på termotransport, og vil for å møte kundenes krav jobbe mer med utvikling og effektivisering fremover. Selv om ting går bra for Termo, må en alltid være i forkant. Den pågående finanskrisen påvirker alle. Det gjør at kundene blir mer fokusert på transportkostnader. Vi skal opprettholde vår fokus på enda mer på effektiv drift og fulle biler, uten å svekke kvaliteten. Det legges også mye ressurser i å være konkurransedyktig på transport til kontinentet, da mye av eksporten går dit. Schenker Termo vet at det alltid er behov for dyktige termotransportører fordi folk må ha (god) mat! Schenker Termo med klare fordeler: stort nettverk av terminaler egen kjøl/frys terminal i Oslo god kvalitet på fremføring gjennom hele transporten fagkompetanse folk med lang fartstid og fagkunnskap innen fiskeribransjen For å drifte termoterminalen i Oslo er det 50 årsverks om er klar for å ordre alt rundt håndtering av fisk Termosjef Ørjan Olsen og driftssjef Erlend Pekeberg. Foto: May-Kristin S. Willoch. Formann Bjørnar Lie og skiftleder Glenn Ekhoug holder orden på alt knyttet til lasting, lossing og transport. Foto: Elin Boger. 20 LogistikkNETTVERK 4/2008

Hva koster transport og hvordan kan man påvirke denne kostnaden?

Hva koster transport og hvordan kan man påvirke denne kostnaden? Presentasjon Nettverkssamling Logimat Hva koster transport og hvordan kan man påvirke denne kostnaden? Tine Tunga 6/11 2013 Erik Gran SINTEF Teknologiledelse/Logistikk 1 Bakgrunn Observasjon: Mange produsenter

Detaljer

Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars

Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars Agenda Hvorfor tenke på miljø? Hva krever kunden? Måling av miljøresultater Fremtiden

Detaljer

Økende konkurranse i godstransport hva betyr det for sikkerheten?

Økende konkurranse i godstransport hva betyr det for sikkerheten? Internasjonalisering av godstransporten i Norge Q5 20.10. kl. 10:50. Økende konkurranse i godstransport hva betyr det for sikkerheten? Av Einar Spurkeland Schenker AS 2 Logistikk- og transportkjeden vår

Detaljer

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

Posten og Bring Nordisk postog logistikk konsern. Enova Konferansen Godstransportens utfordringer 28.01.15 Colin Campbell

Posten og Bring Nordisk postog logistikk konsern. Enova Konferansen Godstransportens utfordringer 28.01.15 Colin Campbell Posten og Bring Nordisk postog logistikk konsern Enova Konferansen Godstransportens utfordringer 28.01.15 Colin Campbell Dette er Posten Norge Etablert i 1647 Norges største post- og logistikk konsern

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

SR Groups lille lilla

SR Groups lille lilla SR Groups lille lilla Hjelpsom - Ærlig - Stolt -Det handler om holdninger Vol II Kjære alle ansatte 2. utgave av vår lille lilla er nå klar. Våre erfaringer fra 1. utgave har vært udelt positive, og troen

Detaljer

Fremtidens godstransport

Fremtidens godstransport Fremtidens godstransport 26. oktober 2010 Larvik Havn skal utvikles til den miljømessig og kommersielt foretrukne havna på vestsiden av Oslofjorden, og derigjennom bidra positivt til styrking av regionens

Detaljer

Godstrafikk til/fra Møre og Romsdal

Godstrafikk til/fra Møre og Romsdal Godstrafikk til/fra Møre og Romsdal Hvilken betydning vil nye baner i flerbrukskonsept ha for godstrafikken til/fra Møre og Romsdal? Intervjuundersøkelse blant næringslivet. Ålesund, 2 mai 2012 Håkon Raabe,

Detaljer

Bilaksjonen.no. Bedreveier.org

Bilaksjonen.no. Bedreveier.org Grønn, smart samferdsel? Bilaksjonen.no i samarbeid med Bedreveier.org Effektiv og miljøvennlig transport i Norge. Hvert transportmiddel måm brukes til sitt rette formål. Sjøtransport: Skip frakter store

Detaljer

Kostnadsstrukturer i godstransport betydning for priser og transportvalg

Kostnadsstrukturer i godstransport betydning for priser og transportvalg Sammendrag: Kostnadsstrukturer i godstransport betydning for priser og transportvalg TØI rapport 1372/2014 Forfatter(e): Stein Erik Grønland, Geir Berg, Eirill Bø og Inger Beate Hovi Oslo 2014 67 sider

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP godsstrategi Else-Marie Marskar HVORFOR EN NASJONAL GODSSTRATEGI? ØKONOMISK VEKST BEFOLKNINGS- VEKST VERDISKAPNING

Detaljer

Kostnadskutt i verdikjeden Hva gjør vi?

Kostnadskutt i verdikjeden Hva gjør vi? Count of Load ID YTD Dest Country Total NO 5757 Kostnadskutt i verdikjeden Hva gjør vi? Norsk laks til europeernes middagsbord Ivar Raugstad Logistics Manager Marine Harvest Raw Material & Trade Transport

Detaljer

Samferdsel 2010 Krav til regularitet i by og land fra et brukerperspektiv

Samferdsel 2010 Krav til regularitet i by og land fra et brukerperspektiv Samferdsel 2010 Krav til regularitet i by og land fra et brukerperspektiv Heidi Chr. Lund, rådgiver Logistikk- og Transportindustriens Landsforening Trondheim 5. januar 2010 1 LTL Selvstendig interesse-

Detaljer

Mandag 17. september kl 08.00. Sak 29/12 Høringsuttalelse Konseptvalgutredning (KVU) om fremtidig godsterminal for bane i Drammensregionen

Mandag 17. september kl 08.00. Sak 29/12 Høringsuttalelse Konseptvalgutredning (KVU) om fremtidig godsterminal for bane i Drammensregionen DRAMMEN HAVNESTYRE DRAMMEN. TLF. 32 20 86 50 Ark.nr. 023.52/12 post@drammenhavn.no -/vs Til Havnestyrets medlemmer Det innkalles herved til havnestyremøte Mandag 17. september kl 08.00 Sted: Drammen havn,

Detaljer

Schenker Linjegods, er sertifisert etter kvalitetssystemet NS-EN ISO-9001: 2000 under navnet Linjegods AS. Sertifikatet er gyldig til 31.08.2007.

Schenker Linjegods, er sertifisert etter kvalitetssystemet NS-EN ISO-9001: 2000 under navnet Linjegods AS. Sertifikatet er gyldig til 31.08.2007. Schenker Linjegods, er sertifisert etter kvalitetssystemet NS-EN ISO-9001: 2000 under navnet Linjegods AS. Sertifikatet er gyldig til 31.08.2007. Linjegods ble i 1994 som første samlaster i Norge sertifisert

Detaljer

Våre internasjonale transporter miljøansvar i verdikjeden. Arve Aspli - Logistikksjef

Våre internasjonale transporter miljøansvar i verdikjeden. Arve Aspli - Logistikksjef Våre internasjonale transporter miljøansvar i verdikjeden Arve Aspli - Logistikksjef Disposisjon presentasjon BAMA i korte trekk Vår samarbeidsmodell Varestrømmen Miljømålsettinger Oversjøisk transport

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og. nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag

Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og. nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavvikling øst-vest og nord-sør over Kongsvinger Sammendrag. Hedmark fylkeskommune

Detaljer

Miljøarbeid i Posten Norge

Miljøarbeid i Posten Norge Miljøarbeid i Posten Norge Colin Campbell 8 november 2012 v1.0 Posten Norge konsernstruktur Posten Norge 40% Økonomi/Finans/IT HR og HMS Kommunikasjon Post Logistikk Norge Logistikk Norden E-handel Post

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027 Else-Marie Marskar, prosjektleder Miljøvennlig, sikker og samfunnsøkonomisk effektiv transport av gods Delmål: Overføring av gods fra veg til sjø og bane Produkt: Kunnskap til NTP 2018-2027 2 Framdrift

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Utfordringer Muligheter Xiang Ying Mei, Østlandsforskning Trysil

Detaljer

Kan godstransport være miljøvennlig?

Kan godstransport være miljøvennlig? Kan godstransport være miljøvennlig? Erling Sæther Viseadm. Direktør Oslo, 2.4.08 1 2 Schenker AS, i Norge 32 Terminaler, 1400 ansatte 1300 sjåfører og lastebiler 1100 containere Schenker AS 1 01.2007

Detaljer

CargoNet 02.03.07 fra kundemakt til selgermakt

CargoNet 02.03.07 fra kundemakt til selgermakt CargoNet 02.03.07 fra kundemakt til selgermakt CargoNet-konsernet 1.500 MNOK i omsetning 2006 Resultat konsern 27 MNOK Ca 900 ansatte Vekst 11% i 2006. 26 terminaler i Norge og Sverige Frakter containere

Detaljer

Miljøarbeid i Posten. 6 september 2011 Klimaløftet. V/ Johan Swärd HMS direktør (johan.sward@posten.no )

Miljøarbeid i Posten. 6 september 2011 Klimaløftet. V/ Johan Swärd HMS direktør (johan.sward@posten.no ) Miljøarbeid i Posten 6 september 2011 Klimaløftet V/ Johan Swärd HMS direktør (johan.sward@posten.no ) Konsern 40% Post Logistikk Post Dialog Citymail Brevterminaler Distribusjon Kjededrift Pakker Gods

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Jernbaneverkets mål er å. doble kapasiteten for godstransporten innen 2020, og tredoble innen 2040

Jernbaneverkets mål er å. doble kapasiteten for godstransporten innen 2020, og tredoble innen 2040 Jernbaneverkets mål er å doble kapasiteten for godstransporten innen 2020, og tredoble innen 2040 13 togselskap kjører i dag på norske spor Jernbaneverket tilbyr et sikkert og effektivt transportsystem

Detaljer

Tema Levering. E-handelen i Norden Q1 2015

Tema Levering. E-handelen i Norden Q1 2015 Tema Levering E-handelen i Norden Q1 2015 Nordisk netthandel for SEK 36,5 milliarder i første kvartal FORORD Netthandelen i Norden er i stadig utvikling. I første kvartal 2015 kjøpte flere enn sju av ti

Detaljer

Energi- og klimakonsekvenser av høyhastighetsbaner

Energi- og klimakonsekvenser av høyhastighetsbaner Energi- og klimakonsekvenser av høyhastighetsbaner Holger Schlaupitz fagleder energi, klima og samferdsel Norges Naturvernforbund Foto: Leif-Harald Ruud Hvorfor satse på jernbanen, sett fra et miljøståsted?

Detaljer

Posten og Brings satsing på miljøvennlig transport. Colin Campbell 8 september 2015 Trondheim

Posten og Brings satsing på miljøvennlig transport. Colin Campbell 8 september 2015 Trondheim Posten og Brings satsing på miljøvennlig transport Colin Campbell 8 september 2015 Trondheim «Verdens mest fremtidsrettede post- og logistikkonsern» Posten utvikler og leverer helhetlige løsninger innenfor

Detaljer

GASS SOM DRIVSTOFF FOR KJØRETØY SEMINAR PÅ GARDERMOEN 10. NOVEMBER 2015 GASS SOM DRIVSTOFF FOR JERNBANE JØRN CHRISTEN JOHNSEN COWI

GASS SOM DRIVSTOFF FOR KJØRETØY SEMINAR PÅ GARDERMOEN 10. NOVEMBER 2015 GASS SOM DRIVSTOFF FOR JERNBANE JØRN CHRISTEN JOHNSEN COWI GASS SOM DRIVSTOFF FOR KJØRETØY SEMINAR PÅ GARDERMOEN 10. NOVEMBER 2015 GASS SOM DRIVSTOFF FOR JERNBANE JØRN CHRISTEN JOHNSEN COWI Innhold i presentasjonen Bakgrunn Nordlandsbanen, historikk og fakta Jernbanedrift

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse Sjur S. Malm Lerøy Seafood Group 1 1 Historie Lerøy Seafood Group kan spore sin opprinnelse tilbake til 1899. Siden 1999 har

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

LTLs markedsbarometer

LTLs markedsbarometer 01 LTLs markedsbarometer Resultater fra 3. kvartal 2011 1 Hovedkonklusjoner 3. kvartal 2011 LTLs markedsbarometer viser at: LTL-bedriftenes markedssituasjon flater ut på et moderat nivå Forventningene

Detaljer

KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008.

KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008. KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008. God morgen! Takk for at dere har kommet hit i dag. Jeg er glad vi er så mange. Det må bety at Verdiskaping

Detaljer

Smartlog Trondheim 7. desember 2004 Øyvind Høgset Posten Logistikk

Smartlog Trondheim 7. desember 2004 Øyvind Høgset Posten Logistikk 7. 12. 2004 2 1 Posten Logistikk, Øyvind Høgset Smartlog Trondheim 7. desember 2004 Øyvind Høgset Posten Logistikk Agenda To ord om Posten Markedet og trender 4 områder/strategier vi jobber med 4 Case

Detaljer

PURE Water. PURE - The professional solution The ultimate environmental choice - without costing the Earth

PURE Water. PURE - The professional solution The ultimate environmental choice - without costing the Earth PURE Water PURE - The professional solution The ultimate environmental choice - without costing the Earth Litt om Selskapet The Pure Water Co. er et Norsk selskap med Norske eiere, og ble startet opp i

Detaljer

Østfold et Columbi egg for mer miljøvennlig godstransport. Samferdsel i Østfold mot fremtiden Moss, 27. april 2012 Geir Berg

Østfold et Columbi egg for mer miljøvennlig godstransport. Samferdsel i Østfold mot fremtiden Moss, 27. april 2012 Geir Berg Østfold et Columbi egg for mer miljøvennlig godstransport Samferdsel i Østfold mot fremtiden Moss, 27. april 2012 Geir Berg Utført transportarbeid innenlands (tonnkilometer) 1965-2010 (SSB) Sjø- og banetransportenes

Detaljer

90% Sertifisert. Først mot fremtiden. Geilo, 26. og 27. mai 2014. RePlan as Jan Erik Dietrichson

90% Sertifisert. Først mot fremtiden. Geilo, 26. og 27. mai 2014. RePlan as Jan Erik Dietrichson 90% Sertifisert Først mot fremtiden Geilo, 26. og 27. mai 2014 RePlan as Jan Erik Dietrichson Et ambisiøst mål: 90% miljøsertifiserte reiselivsbedrifter innen utgangen av 2016 Kort om prosjektet 90% sertifiserte

Detaljer

TRANSPORT & LOGISTIKK 2015 19.-20.10.2015

TRANSPORT & LOGISTIKK 2015 19.-20.10.2015 TRANSPORT & LOGISTIKK 2015 19.-20.10.2015 «Effektivitet og bærekraft kostnadsfokus i hele verdikjeden sett fra ASKO`s ståsted» Torbjørn Johannson ASKO/NorgesGruppen ASA 1 Transportkostnadenes betydning

Detaljer

NOR LINES AS. - et unikt transportsystem

NOR LINES AS. - et unikt transportsystem NOR LINES AS - et unikt transportsystem Hva er et knutepunkt? Et knutepunkt kan i transportsammenheng defineres som et punkt eller en node som binder sammen transportårer som veier, jernbanelinjer og farleder

Detaljer

Store penger å tjene!

Store penger å tjene! Store penger å tjene! INKÖP BESTÄLLNINGSRUTINER LEVERANSBEVAKNING GODSMOTTAGNING LAGRING LEVERANSER KAPITALBINDNING LÖNER FAKTURAHANTERING SVINN LOKALER INVENTERING REGISTERUNDERHÅLL INKURANS FRAKTER Helhetstenkning

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Hallgeir H. Langeland SVs transportpolitiske talsmann NTP 2010-2019: 100 milliarder mer til samferdsel Dobling av jernbaneinvesteringene (3 4 dobling

Detaljer

Arbeidet med miljø og klima i NorgesGruppen

Arbeidet med miljø og klima i NorgesGruppen Arbeidet med miljø og klima i NorgesGruppen Hva betyr dette for kjøtt- og fjørfebransjen? Odd Ture Wang www.norgesgruppen.no 1.Sept 2009 NorgesGruppen - Sentrale konsepter Segment/ konsept Stort supermark

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP godsstrategi Else-Marie Marskar HVORFOR EN NASJONAL GODSSTRATEGI? ØKONOMISK VEKST BEFOLKNINGS- VEKST VERDISKAPNING

Detaljer

Shortsea - Kampanjen

Shortsea - Kampanjen Shortsea - Kampanjen Versjon 3.0 8. juni 2010 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. Sammendrag... 1 Introduksjon... 2 Målsetning... 2 Omfang... 2 Målgruppe... 2 Budskap... 3 Kanaler... 3 Verktøy... 4

Detaljer

Farlig avsporing Manifest Tidsskrift. 22. mai 2015 GRETHE THORSEN

Farlig avsporing Manifest Tidsskrift. 22. mai 2015 GRETHE THORSEN FARLIG AVSPORING Infrastrukturen er sprengt og togene gamle. Kan Krf og Venstre svare på hvordan 22. mai 2015 GRETHE THORSEN (f. 1973) Grethe Thorsen er lokomotivfører og forbundstyremedlem i Norsk Lokomotivmannsforbund.

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk Havbruk Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk 1 Fiskeri- og havbruksnæringens landsforeni NHO Næringslivets Hovedorganisasjon FHL Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening FHL fiskemel

Detaljer

Effektivere markedsføring og kommunikasjon

Effektivere markedsføring og kommunikasjon Effektivere markedsføring og kommunikasjon Effektivere markedsføring og kommunikasjon med fokus på resultat! I dag opplever vi alle uansett om vi arbeider innenfor næringslivet eller i offentlig sektor

Detaljer

Muligheter i det Norska grannlän Nordland Fylke. Erlend Bullvåg Handelshøgskolen i Bodø

Muligheter i det Norska grannlän Nordland Fylke. Erlend Bullvåg Handelshøgskolen i Bodø Muligheter i det Norska grannlän Nordland Fylke Erlend Bullvåg Handelshøgskolen i Bodø Utviklingen i Nordland Handel med Sverige, Finland og Russland Drivkreftene i Nordland Større investeringer i Nord

Detaljer

E-barometer Q1 2013 Status netthandel i Norge Q1 2013

E-barometer Q1 2013 Status netthandel i Norge Q1 2013 E-barometer Q1 2013 Status netthandel i Norge Q1 2013 E-handelen er i stadig utvikling og utgjør for en del forbrukere en detaljhandelskanal som i økende grad erstatter den tradisjonelle butikkhandelen.

Detaljer

Rexel, Building the future together

Rexel, Building the future together En veiledning for de ansatte Rexel, Building the future together Editorial Kjære kollegaer, Verden rundt oss endrer seg med stormskritt og bringer nye utfordringer og anledninger. I den sammenheng må vi

Detaljer

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge?

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? www.lomedia.no ADVARSEL! dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? dårlig Vil du være fornøyd med å få posten to ganger i uka? distriktsfiendtlig Vil du godta at næringslivet i distriktene

Detaljer

Gods og logistikk i Osloregionen. Havnenes rolle i lokal næringsutvikling. Verksted om terminalstruktur i Oslofjorden Horten, 20. mai 2014.

Gods og logistikk i Osloregionen. Havnenes rolle i lokal næringsutvikling. Verksted om terminalstruktur i Oslofjorden Horten, 20. mai 2014. Gods og logistikk i Osloregionen Havnenes rolle i lokal næringsutvikling Verksted om terminalstruktur i Oslofjorden Horten, 20. mai 2014 Geir Berg Ca. 40 logistikksentra for nasjonal distribusjon. Ca.

Detaljer

Mer gods på sjø og bane

Mer gods på sjø og bane Mer gods på sjø og bane 1.2.2013, Erling Sæther Foto: Jo Michael Klikk for å redigere i malen Innledning for undertittelstil Østlandssamarbeidet Opprinnelse og destinasjon Mye passer for tog: Danmark-Syd

Detaljer

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID Internasjonale sammenlikninger viser at Essoraffineriet på Slagentangen er et av de beste raffineriene i verden til å utnytte energien. Dette oppnåes ved

Detaljer

Logistikk et lederansvar

Logistikk et lederansvar Logistikk et lederansvar Kapittel 8 (6) Godstransport SCM200 Innføring i Supply Chain Management Jøran Gården Hvorfor godstransport? Godstransporten skaper tid og stednytte Transport påvirker Varenes kvalitet

Detaljer

Behov for mer konkurransedyktig sjøtransport. Hege Solbakken - Maritimt Forum Oslo 9. april 2013

Behov for mer konkurransedyktig sjøtransport. Hege Solbakken - Maritimt Forum Oslo 9. april 2013 Behov for mer konkurransedyktig sjøtransport Hege Solbakken - Maritimt Forum Oslo 9. april 2013 Visjon Overføre 250.000 trailerturer fra vei til sjø Utgjør knapt 4-5 million tonn per år 30% av lastebillast

Detaljer

Bilavgiftene fra kjøp til bruk

Bilavgiftene fra kjøp til bruk Bilavgiftene fra kjøp til bruk BILs forslag til en mer trafikksikker og miljøvennlig bilpolitikk At forurenser skal betale for sine utslipp, er riktig og viktig. Dessverre er ikke det norske bilavgiftssystemet

Detaljer

SVOVELDIREKTIVETS KONSEKVENSER FOR NORSK NÆRINGSLIV OG NORSKE FORBRUKERE

SVOVELDIREKTIVETS KONSEKVENSER FOR NORSK NÆRINGSLIV OG NORSKE FORBRUKERE NHO Transport & logistikk, 20. oktober 2014 SVOVELDIREKTIVETS KONSEKVENSER FOR NORSK NÆRINGSLIV OG NORSKE FORBRUKERE Eivind Magnus, Partner, SVOVELDIREKTIVET Svoveldirektivet vedtatt av EU i 2012 innebærer

Detaljer

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 «Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har

Detaljer

Velkommen til Norges Samferdselsforbund

Velkommen til Norges Samferdselsforbund Velkommen til Norges Samferdselsforbund Dagens samferdselspolitikk! Harry Lysvand Gründer og grunnlegger av NSF Hva er målene med å innføre en ny teknologi innen samferdsel! Hovedmålet å arbeide / fremme

Detaljer

Nødvendig utstyr: Blyanter Papir til å notere på i intervjuet med foreldre, foresatte og besteforeldre Kart

Nødvendig utstyr: Blyanter Papir til å notere på i intervjuet med foreldre, foresatte og besteforeldre Kart REISEVANER NÅ OG DA Mål: Ved å se på reiseavstander, valg av transportmiddel og hvordan dette påvirker miljøet, ønsker man å gjøre elevene oppmerksomme på reisevaner nå og i forhold til tidligere generasjoner.

Detaljer

Varedistribusjon i Oslo sentrum om 10 år Oslo kommune i samarbeid med bransjene

Varedistribusjon i Oslo sentrum om 10 år Oslo kommune i samarbeid med bransjene Varedistribusjon i Oslo sentrum om 10 år Oslo kommune i samarbeid med bransjene Sjefingeniør Helge Jensen/Utviklingsdivisjonen i Bymiljøetaten Bidrag fra SINTEF, TØI, Samarbeidsgruppen for Varelevering

Detaljer

Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport 1994-2050

Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport 1994-2050 TØI-rapport 1047/2009 Forfatter(e): Harald Thune-Larsen, Rolf Hagman, Inger Beate Hovi, Knut Sandberg Eriksen Oslo 2009, 64 sider Sammendrag: Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport

Detaljer

Via Nordica 11. juni. Miljøeffektiv logistikk utfordringer og muligheter. Hva er miljøgevinsten ved mer effektiv vare- og godstransport?

Via Nordica 11. juni. Miljøeffektiv logistikk utfordringer og muligheter. Hva er miljøgevinsten ved mer effektiv vare- og godstransport? Miljøeffektiv logistikk utfordringer og muligheter Hva er miljøgevinsten ved mer effektiv vare- og godstransport? Via Nordica 11. juni Ole A. Hagen Kommunikasjons- og markedsdirektør, Tollpost Globe Disposisjon

Detaljer

CargoNet-konsernet En ledende aktør innen kombinerte transporter

CargoNet-konsernet En ledende aktør innen kombinerte transporter CargoNet-konsernet En ledende aktør innen kombinerte transporter Effektive transportkluster - konkurransefortrinn Kontaktperson: Direktør Informasjon/samfunnskontakt Bjarne Ivar Wist, tlf. 913 12 123 CargoNet-konsernet

Detaljer

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Fornybar energi et valg for fremtiden Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Agenda Energikonsernet Troms Kraft Vår forretningsmodell og våre veivalg Naturgitte ressurser i Nord-Norge En

Detaljer

Transportutfordringer og Nasjonal transportplan i et klima- og miljøperspektiv

Transportutfordringer og Nasjonal transportplan i et klima- og miljøperspektiv Transportutfordringer og Nasjonal transportplan i et klima- og miljøperspektiv Grensekomiteen Värmland Østfold, 12. februar 2013 Holger Schlaupitz, fagleder i Naturvernforbundet Foto: Leif-Harald Ruud

Detaljer

Felles miljøbelastning krever felles løsning

Felles miljøbelastning krever felles løsning Fruktbart innkjøpssamarbeid om miljøvennlig transport: Felles miljøbelastning krever felles løsning Transport & Logistikk konferansen 20. oktober 2015 Brita Staal, Quality, CSR & LOB Manager Staples Kristine

Detaljer

E-handel og endrede krav til transportører. Transport & Logistikk 20. oktober 2014 Kristin Anfindsen, PostNord

E-handel og endrede krav til transportører. Transport & Logistikk 20. oktober 2014 Kristin Anfindsen, PostNord E-handel og endrede krav til transportører Transport & Logistikk 20. oktober 2014 Kristin Anfindsen, PostNord PostNord Norge En del av et nordisk post- og logistikkonsern, som tilbyr kommunikasjons- og

Detaljer

Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816)

Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816) Jernbaneverket v/ Raymond Siiri (brevet sendes kun elektronisk) Trondheim 06.03.2015 Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816)

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

NBT. Viser til de siste meldingene om Norsk Bibliotek Transport AS på Biblioteknorge.

NBT. Viser til de siste meldingene om Norsk Bibliotek Transport AS på Biblioteknorge. Til den det måtte angå Oslo, 16. desember 2011 NORSK BIBLIOTEK TRANSPORT AS Viser til de siste meldingene om Norsk Bibliotek Transport AS på Biblioteknorge. Undertegnede ønsker med dette å komme med en

Detaljer

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Målrettet utvikling Et godt ordtak sier at veien blir til mens du går. I mange sammenhenger kan dette være rett. Men, ofte er det vel slik at

Detaljer

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv I hvilke grad har politisk ledelse og embetsverk sett mot Brussel? Elin Lerum Boasson, seniorforsker, CICERO Presentasjon

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

Gjennomgang av Norads søknadsbaserte støtte til næringslivet

Gjennomgang av Norads søknadsbaserte støtte til næringslivet Gjennomgang av Norads søknadsbaserte støtte til næringslivet Jan Thomas Odegard - NCG Utarbeidet med Mari Mogen Bakke og Zozan Kaya Rapporten er tilgjengelig på Norads hjemmeside: Gjennomgang av Norads

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013)

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Norske

Detaljer

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE?

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? En rapport fra norske barn laget av Barnas Klimapanel 2015 BARNAS KLIMAPANEL HOVEDKONKLUSJONER Basert på alle innspillene som har kommet inn, så er kravet fra Barnas

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

Alcoa. Felger du kan stole på

Alcoa. Felger du kan stole på Alcoa Felger du kan stole på Alcoa, din partner siden 1948 Gjennom 125 år har Alcoa vokst og endret seg, takket være utviklingsarven og våre folks engasjement. Vi fant markedene for våre produkter og bygde

Detaljer

Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030. Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014

Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030. Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014 Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030 Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014 Reiserute Litt om endring og uforutsigbarhet Et blikk inn i fremtiden Muligheter

Detaljer

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Sjekkes mot fremføring I dag lanserer NHO-fellesskapet en viktig felles sak om et viktig felles mål; et politikkdokument

Detaljer

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package»

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package» Til Samferdselsdepartementet postmottak@sd.dep.no Avaldsnes 5.3.2013 Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package» Norsk Energigassforening/Energigass Norge vil berømme departementet

Detaljer

Merkevarebygging av Stavanger-regionen. Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør

Merkevarebygging av Stavanger-regionen. Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør Merkevarebygging av Stavanger-regionen Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør Lanseringskampanje for Universitetet i Stavanger under utarbeidelse. Nasjonal

Detaljer

EU Innstillingsnotat. Energy Performance Contracting (EPC) EPC markedet i Europa. www.eesi2020.eu

EU Innstillingsnotat. Energy Performance Contracting (EPC) EPC markedet i Europa. www.eesi2020.eu EU Innstillingsnotat Energy Performance Contracting (EPC) EPC markedet i Europa www.eesi2020.eu 2 Sammendrag I dette notatet presenteres anbefalinger for å overkomme noen av barrierene for å bedre energieffektivitet

Detaljer

10 punkter for grønnere kjøring

10 punkter for grønnere kjøring Målet med kampanjen Gjør bilbruken grønn (MAKE CARS GREEN) er å redusere påvirkningen biler har på miljøet samt å hjelpe førere å tenke grønt før de kjører. 10 punkter for grønnere kjøring Kjøp grønt Planlegg

Detaljer

TINEs største miljøløft - bedre helse, bedre klima. April 2016

TINEs største miljøløft - bedre helse, bedre klima. April 2016 TINEs største miljøløft - bedre helse, bedre klima April 2016 TINE Flytende produkter Faste produkter Spesialprodukter Sentrallagre/terminaler Solid resultatutvikling i 2015 Omsetning 22,2 milliarder kroner

Detaljer

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Teknas SET-konferanse, 3. november 2011 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter

Detaljer

Taxisentralen i Bergen BA

Taxisentralen i Bergen BA Hvordan skal taxinæringen ta miljøutfordringen på alvor? Gasskonferansen i Bergen 24. mai 2012 07000 Bergen Taxi Adm. direktør Jan Valeur Taxisentralen i Bergen BA Leverer mer enn 2,1 millioner oppdrag

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer