Klimakur. utfordrer Norge. Alle må på. Fredsprisvinner Rajendra Pachauri. Klimakvoter Side 6 7 Miljøtrusselen Side 13 Forhandleren Side 9

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klimakur. utfordrer Norge. Alle må på. Fredsprisvinner Rajendra Pachauri. Klimakvoter Side 6 7 Miljøtrusselen Side 13 Forhandleren Side 9"

Transkript

1 Alle må på Klimakur Fredsprisvinner Rajendra Pachauri utfordrer Norge Klimakvoter Side 6 7 Miljøtrusselen Side 13 Forhandleren Side 9 ET Bilag fra SFT, distribueres sammen med Dagens Næringsliv, juni 2009

2 Et stort ansvar Kampen mot klimagasser og global oppvarming er den mest dramatiske utfordringen menneskeheten står overfor. Aller mest utsatt er mennesker i fattige land. Men det er vi som bor i den rike delen av verden, vi som har bygget mye av velstanden vår på energi fra olje og kull, som er skyld i krisen. Det gir oss et ekstra stort ansvar. Og for at omfanget av klimakrisen skal bli minst mulig, må alle land og alle sektorer bidra også næringslivet. Mitt inntrykk er at mange i norsk næringsliv har skjønt alvoret. Mange, for eksempel Næringslivets klimapanel og bedriftene som deltok i KlimaGevinst, arbeider også aktivt med å finne løsninger for framtida. Disse bedriftene har det til felles at de ønsker å være best mulig forberedt på endringene som kommer, enten det er strengere krav til utslipp og energieffektivitet, høyere bensinpriser eller mer ekstremvær. Med dette bilaget ønsker vi å synliggjøre klimautfordringene og vise fram noen av oppgavene SFT har på klimaområdet. En av de viktigste akkurat nå er å lede arbeidet med Klimakur Det er en myndighetsgruppe som skal foreslå tiltak og virkemidler innenfor alle samfunnssektorer, slik at Norge kan redusere egne klimagassutslipp med millioner tonn innen SFT har omfattende oppgaver i gjennomføringen av klimapolitikken. Blant annet forvalter vi det norske kvoteregelverket, som utgjør 40 prosent av norske utslipp. Vi sørger for klimaovervåking og lager et årlig klimaregnskap. Den aller viktigste oppgaven er å være rådgiver for Miljøverndepartementet, enten det gjelder nasjonale tiltak eller internasjonale klimaforhandlinger. Dessuten koordinerer vi arbeidet med FNs klimapanel på vegne av Norge. Foto: istockphoto Vil du bli kontorets klimaekspert? «Klimaet i fare» er en innføring i de siste rapportene fra FNs klimapanel. Med mange nye illustrasjoner og forenklet tekst skal det nå være mulig å forstå hva forskerne har kommet fram til også for oss som ikke har klimavitenskapelig bakgrunn. SFT har utgitt «Klimaet i fare» sammen med FNs miljøprogram, GRID-Arendal og svenske Naturvårdsverket. Last den ned på eller bestill en trykt kopi på Vektlegger klimatrusselen i Miljøstatus 2009 Elretur er det største returselskapet innen innsamling, miljøsanering og gjenvinning av elektrisk og elektronisk avfall i Norge. Etter 10 års drift har Elretur samlet inn et volum av EE-avfall tilsvarende 17 ganger postgirobygget i Oslo. Gjenvinningsgraden av de tonnene med EE-avfall Elretur samlet inn i 2008 er på hele 87 %. Utfordringene framover er formidable. For å nå EUs og Norges mål om å begrense den globale temperaturøkningen til to grader må utslippsøkningen stanses innen 2015 og utslippene reduseres med prosent innen Det betyr et utslipp på to tonn per verdensborger i 2050 ti tonn mindre enn gjennomsnittsnordmannen slipper ut i dag. Utfordringene pålegger oss alle et stort ansvar. Vi skal gjøre vårt, og vi ser at mange i næringslivet også ser behovet for og mulighetene i en tilnærmet CO 2 -fri framtid. SFT-direktør Ellen Hambro Miljøstatus 2009 er en rykende fersk utgivelse fra Direktoratet for naturforvaltning og SFT. Den skal gi beslutningstakere, journalister og andre helhetlig og lettfattelig oversikt over miljøutfordringene i Norge. Miljøstatus 2009 forsøker å svare på disse spørsmålene: Hva er status for miljøet i dag? Hva er de nasjonale målene? Hva er de største utfordringene framover? Hva har vi oppnådd? I Miljøstatus 2009 har klimaendringene fått bred dekning fordi det er den største trusselen for miljøet. Tap av biologisk mangfold et stort problem som forsterkes av klimaendringene og kampen mot miljøgifter som påvirker dyr og menneskers helse, er også høyt prioritert. Miljøstatus 2009 kan lastes ned elektronisk fra eller bestilles gratis fra SFT Et bilag utgitt av Statens FORURENSNINGSTILSYN (SFT) som distribueres sammen med DAgens Næringsliv juni 2009 Spørsmål om innholdet i bilaget kan rettes til SFT. Telefon: Vålerveien Moss MILJØMERKET 241 Tr ykksak 599 prosjektleder: Ikra Raja tlf tekst/foto: Prosessord: Kjell Jørgen Holbye, Tor Holm og Espen Nordal grafisk form: Johnny Thoresen forsidefoto: trykk: repro: Marion Haslien Media Trykk JMS Ønsker du informasjon om bilag fra Markedsmedia, kontakt Ikra Raja, tlf.:

3 Skal finne en klimakur som virker SFTs Ellen Hambro (bildet) er på jakt etter en klimakur som virker. Hun leder en bredt sammensatt gruppe som utreder hvordan Norge kan oppfylle målene i klimaforliket fra Klimakur 2020 skal være ferdig i november. Da skal vi tilby en omfattende meny av virkemidler og tiltak som politikerne kan velge fra. I dette arbeidet snur vi hver stein. Vi skal lete i hver eneste krok etter effektive tiltak for å få ned utslippene våre, forteller SFT-direktøren. Rapporten skal få fram et mangfold av muligheter og beskrive konsekvenser av disse. Så blir det opp til politikerne å velge hva man vil gå videre med. Vårt mål er at rapporten blir det viktigste beslutningsgrunnlaget når vurderingene av klimapolitikken og behovene for endrede virkemidler etter planen legges fram for Stortinget i 2010, sier Hambro. Hun mener dette er en av SFTs aller viktigste oppgaver, og sier hun føler et snev av ærefrykt. Klimatrusselen er vår tids største utfordring, og det haster med å finne løsninger som raskt og effektivt gir store utslippskutt. Bredt sammensatt Klimakur 2020 er en tverrfaglig etatsgruppe som ble oppnevnt av Regjeringen i oktober Gruppen består av Oljedirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Vegdirektoratet og Statistisk sentralbyrå, samt SFT, som leder arbeidet. Flere andre etater, fagmiljøer og organisasjoner involveres i arbeidet underveis. Det er en veldig styrke for arbeidet at vi er så bredt sammensatt. De andre etatene har spisskompetanse på sine områder som det er viktig å utnytte. De er satt til å ivareta andre mål i samfunnet, som veibygging og oljeutvinning. Bare SFT har som kjerneoppgave å jobbe for miljøet derfor får vi en viktig pådriverfunksjon i arbeidet, sier Ellen Hambro. Åpen og involverende prosess SFT er opptatt av å ikke sitte alene på kontoret og utrede. Vi vil ha en åpen og inkluderende prosess. Miljøvernorganisasjoner, næringslivsorganisasjoner og forskere blir tatt med på råd. Klimakur 2020 arrangerer åpne seminarer for å få innspill til arbeidet og oppfordrer ulike kunnskapsmiljøer til å komme med innspill. At situasjonen er alvorlig og krever tiltak, er ikke SFT-direktøren et øyeblikk i tvil om. Hun mener vi har svært kort tid til å reagere. For å nå målet om å begrense den globale oppvarmingen til to grader må vi nå toppen i de globale utslippene av klimagasser allerede i Deretter må verden gjennomføre store kutt fram til 2050, kanskje så mye som 85 prosent, sier Hambro. Det blir ikke enklere av at klimagassutslippene fortsatt øker i store deler av verden, særlig i land med rask økonomisk vekst. Vi kan ikke forvente at de skal gi avkall på velstandsøkning. Det gjør at vi i den rike delen av verden har et enda større ansvar, sier Hambro. En lang meny av forslag Klimakur 2020 vil ikke nøye seg med å vise minimumsløsninger. Vi skal ikke gi én endelig anbefaling om hva som bør gjøres vi skal vise hele handlingsrommet. Det betyr at vi skal utrede muligheter som til sammen når lenger enn det nasjonale målet, sier SFT-direktøren. Tidligere har SFT konsentrert seg om å foreslå konkrete tiltak for å redusere utslipp. Det er nytt at etaten nå også skal foreslå hva slags virkemidler, det vil si statlige styringsverktøy, som skal til for å utløse tiltaket. Ta for eksempel samordnet godstransport. Vi vet at energiforbruket til transport går ned dersom vi laster mer på hver enkelt lastebil, men hva skal til for å få dette til å skje? Når trengs det pisk, og når trengs det gulrot? Dette er spørsmål vi vurderer i Klimakur, sier Hambro. Det jobbes virkelig iherdig på mange kontorer i mange etater og hos eksterne konsulenter. Det blir en krevende jobb å kvalitetssikre alt og samle trådene utover sommeren og høsten. Men det er en viktig og inspirerende jobb, som handler om vår felles framtid, avslutter Hambro. Bellona: Lenge etterlengtet prosjekt Det er bra at SFT nå har fått anledning til å lede arbeidet med en systematisk, faglig basert analyse av virkemiddelapparatet i klimapolitikken. Vi har stor tro på at det vil føre til en bedre politikk på klimaområdet, sier nestleder i Bellona, Marius Holm. Han håper fokus vil skifte til en bred gjennomgang av hva slags virkemidler som vil være nødvendige for å oppnå klimamålene, og berømmer SFT for en åpen og inkluderende holdning. Bellonas egen klimamelding, Bellonaplanen, ble overrakt SFTs direktør Ellen Hambro den 6. mai. Gode rammevilkår for industrien er viktig, og det må legges til rette for utvikling av ny miljøteknologi, sier Holm. Dette skal Klimakur 2020 levere 1. Vurdering av forventet kvotepris i 2012, 2015 og Gjennomgang av internasjonale mål og virkemidler i klimapolitikken. Særlig skal man vurdere utviklingen i Europa og hvilke konsekvenser den kan ha for norske virkemidler. 3. Vurdering av behovet for nye eller endrede virkemidler, med særlig vekt på virkemidler som bidrar til å oppfylle målet om å redusere utslippene med 15 til 17 millioner tonn innen Samtidig ønsker man å finne virkemidler som er styringseffektive og kostnadseffektive på lengre sikt. Sluttrapporten skal bestå av en meny med ulike tiltak og virkemidler som kan bidra til å oppfylle Norges klimamål. Den skal leveres i november Informasjon og nyheter fra Klimakur 2020 blir publisert på nettsiden Øra industriområde i Fredrikstad, Norges første klimanøytrale industriområde? Øra er navnet på Fredrikstads viktigste industri- og næringsområde og er lokalisert øst for Glomma, ved elvemunningen. Her finner du industribedrifter, som Kronos Titan og Denofa, og mer spesialisert kjemisk industri, som Kemira. Videre er det også bedrifter som gjør om avfall til resurser i form av blant annet energi, som FREVAR KF og Hafslund Miljø energi. Fredrikstad Fjernvarme henter sin grunnlast fra Hafslunds energigjenvinningsanlegg på Øra. Siste tilskudd av prosessindustri på Øra er en biodieselfabrikk, Uniol. Den nye fabrikken skal produsere ca tonn biodiesel per år. På Øra industriområde finner du faktisk ca. 70 bedrifter av forskjellige størrelser. Alle med sin spesialkompetanse og sine egne produktregistre. Dessuten har industriområdet sin egen havn, Borg Havn. Nærheten til havnen står sentralt i logistikken til mange av de industrielle aktørene på Øra-området. FREVAR KF, som eies 100 % av Fredrikstad kommune, står sentralt i nettverket av bedrifter på Øra. Fredrikstad kommune er med i klyngen av kommuner som har signert avtalen om «Framtidens byer», og da står blant annet miljøvennlig energiproduksjon og bruk av biogass som drivstoff sentralt som pågående og fremtidige tiltak for å redusere utslipp av klimagasser. FRE- VARs energigjenvinningsanlegg leverer energi i form av høytrykksdamp til nærliggende industri. Et hav av muligheter! Fellesnevner for Øra industriområde er blant annet et meget godt samarbeid mellom bedriftene for å benytte miljøvennlige energikilder. Den største andelen energi kommer fra energigjenvinning av avfall. Totalt erstattes hvert år tilsvarende ca tonn tungolje ved at ca tonn restavfall gjenvinnes til energi. FRE- VARs energigjenvinningsanlegg har faktisk så høy energiutnyttelsesgrad som 97 %! Energien som produseres, transporteres i form av høytrykksdamp til industribedrifter, og i fjernvarmesesongen avsettes deler av energien som spiss-/reservelast til det stadig større fjernvarmenettet i Fredrikstad. Mange av bedriftene på Øra-området er miljøsertifisert og bevisst på nærheten til naturvernområdet. Det kan nevnes at det finnes ca. 200 fuglearter i Øra naturvernområde. FREVAR KF, som eies 100 % av Fredrikstad kommune, står sentralt i nettverket av bedrifter på Øra. Øra industriområde i Fredrikstad. Her samarbeider blant andre (f. v.) FREVAR KF ved direktør Fredrik Hellström, Fredrikstad Fjernvarme ved administrerende direktør Per Bolstad, Hafslund Miljøenergi ved regiondirektør Pål Mikkelsen og Kemira ved lab- og miljøsjef Tore Hunn. Bak ses deler av FREVARs energigjenvinningsanlegg. Hva bringer så fremtiden for Øra industriområde? Biodieselfabrikken til Uniol har offisiell åpning 22. juni. FREVAR KF har Norges første fyllestasjon for biogass og planlegger bygging av ny produksjonskapasitet for biogass. Fredrikstad Fjernvarme har nettopp fått utvidet konsesjonsområde i Fredrikstad. Hafslund Miljøenergi vurderer flere nye kunder for avsetning av miljøvennlig avfallsbasert energi. Denofa ser på mulighetene til å bruke en større andel dampenergi. Kronos Titan effektiviserer driften og skal vurdere bruk av ikke-fossil biogass i deler av sine prosesser. Kemira har lagt om sine prosesser og byttet ut klor med oksygen. FREVAR skal sammen med Østfoldforskning og kunder utrede Øra som klimanøytralt industriområde. 4 5

4 Hva er egentlig klimakvoter? Alle snakker om det men hvor mange vet hva klimakvoter egentlig er? Vi har tatt en prat med en som vet hva han snakker om. Seniorrådgiver Erling Espolin Johnson er leder for klimakvotegruppa i SFT. Han er den første til å innrømme at systemet med kvoter og kvotehandel kan være komplisert å sette seg inn i. Men utgangspunktet er enkelt: En klimakvote er rett og slett en tillatelse til å slippe ut ett tonn CO 2 i atmosfæren. Felles tak Espolin Johnson forklarer at poenget er å sette et felles tak for utslipp av klimagassene som systemet omfatter. Det trykkes opp færre kvoter enn virksomhetenes utslippsbehov tilsier, og dette gir insentiver til å få ned utslippene. I Norge var 113 bedrifter kvotepliktige i Utslippene deres utgjør om lag 40 prosent av Norges totale utslipp. Å være kvotepliktig innebærer en plikt til å dekke eget CO 2 -utslipp med en tilsvarende mengde kvoter, sier Espolin Johnson. En del av kvotene har virksomhetene fått gratis fra staten, resten må de kjøpe. I dag er prisen for en kvote ca. 130 kroner, men prisen kan svinge ettersom tilbud og etterspørsel varierer. Alle land må med Gjennom Kyotoprotokollen har Norge fått tildelt ca. 50 millioner kvoter per år for perioden Av disse kvotene har Norge avsatt 15 millioner kvoter årlig til å dekke deler av utslippene til den kvotepliktige industrien. Dette dekker ikke bedriftenes utslipp helt, og dermed må bedriftene enten redusere utslippene eller kjøpe kvoter fra andre. Men Espolin Johnson innrømmer også at kvotesystemet har svakheter. Det europeiske kvotesystemet bidrar til å redusere utslippene i Europa. Men problemet er globalt, og for at dette systemet skal bli optimalt, må alle land med i ordningen. Det er også en utfordring å redusere antallet kvoter, slik at kvoteprisen blir høyere. For når kvoteprisen går opp, blir miljøgevinsten større, forklarer han. Kutter der det er billigst Kvotene de norske bedriftene har mottatt fra staten, tilsvarer mindre utslipp enn det de faktisk har. Bedrifter som ser at det er billigere å kjøpe ekstra kvoter enn å investere i miljøteknologi som reduserer utslippene, vil fortsette å gjøre det, sier Espolin Johnson. Bedrifter som med mindre kostnader kan kutte i utslippene, vil gjøre det. En av hensiktene med kvotesystemet er nettopp å sørge for at utslipps-kut-tene tas der det er billigst. Fram mot 2020 regner en med at EU vil stramme inn det totale europeiske utslippstaket for å nå målsettingen om minst 20 prosent kutt i utslippene innen Når prisene på kvoter går opp, vil flere bedrifter få sterkere insentiver til å redusere sine utslipp. Muligheten til å tjene penger på kvotesalg gir også en ekstra motivasjon til å redu- FAKTA SFT skal registrere kjøp og salg Alle land som er tilknyttet EUs kvotesystem, må ha et register for kjøp og salg av kvoter. Og i Norge er det SFT som drifter dette kvoteregisteret. Alle som skal kjøpe og selge kvoter, må ha en konto i dette kvoteregisteret. Slik vil SFT og EU hele tiden ha oversikt over at antallet kvoter i systemet er riktig. sere utslippene, understreker Espolin Johnson. Streng kontroll Det er SFT som kontrollerer alle de 113 norske virksomhetene. Hvert år må bedriftene foreta et kvoteoppgjør. Da må de på den ene siden legge fram nøye beregninger over sine CO 2 -utslipp. I tillegg må de altså skaffe seg kvoter for å dekke utslippet. Og det lønner seg å levere i tide. Den ene norske bedriften som ikke leverte kvoter innen 30. april i år, måtte ut med et tilleggsgebyr på 100 euro per kvote. Igjen er det SFT som administrerer ordningen. SFT registrerer kjøp og salg og har ansvaret for å revidere bedriftenes kvoteoppgjør. EFTAs overvåkingsorgan ESA kontrollerer at SFT gjør jobben sin. Ikke et eneste tonn skal unnslippe uten at det er gjort rede for, avslutter Espolin Johnson. Samfunnsansvar og business hånd i hånd Telenor har utviklet et klimaprogram hvor målet er å redusere utslippene av klimagasser med 40 prosent innen Blant annet vil de redusere utslippene fra flyreiser med 30 prosent i løpet av to år. Kjøp av CO 2 - kvoter er et viktig virkemiddel. Vi mener at det å vise samfunnsansvar og opptre miljøvennlig bidrar til konkurransekraft og verdiskapning, sier Tore Andli i Telenor Group. Telenors virksomheter bidrar til utslipp av klimagasser på tre fronter. For det første har vi et stort antall basestasjoner for mobiltelefoner som krever strømtilførsel. I ustabile kraftforsyninger, i for eksempel Pakistan, produseres ofte strøm av oljefyrte aggregater. For det andre transporterer vi mennesker med både fly og bil. For det tredje har vi i Norge en viss import av strøm fra danske kullkraftverk. Vi skal redusere utslipp på alle disse områdene, sier Andli. Helt fersk Våre produkter er i seg selv et virkemiddel for å redusere flyreiser i verden, fortsetter Andli. Ytterligere reduksjoner vil øke behovet for produkter som videokonferanse og telefoni. Vi mener at det å vise samfunnsansvar og opptre miljøvennlig bidrar til konkurransekraft og verdiskapning, sier Tore Andli i Telenor Group. Men først og fremst er Telenors miljøsatsing et resultat av selskapets klimaprogram. Telenor skal dessuten kjøpe en CO 2 -kvote for hver flyreise de ansatte gjennomfører, og som de ikke greier å kutte ut. Dette er jo et helt nytt område for oss, og vi var litt usikre på om systemet fungerer, og hvor trygt det er. Men etter et møte med SFT er vi overbevist om at dette virker, og at våre kvotekjøp kommer miljøet til gode, avslutter Andli. Foto: Espen Nordal Også private kan kjøpe klimakvoter Christoffer Grønstad (t. v.) og Erling Espolin Johnson i SFT mener at CO 2-kvoter er et effektivt bidrag i arbeidet for å redusere utslipp av klimagasser.f foto: Marion Haslien Selv om privatpersoner ikke har plikt til å kjøpe egne klimakvoter for å kompensere for CO 2 -utslipp, kan alle gjøre det frivillig. Kvoter kan du kjøpe av SFT. På kan du selv bestemme hvor mange kvoter du vil kjøpe. For hver kvote du kjøper bidrar du til å redusere utslippet av ett tonn CO 2 et annet sted. Når privatpersoner eller bedrifter kjøper en kvote fra SFT, sletter vi den i det offisielle kvotesystemet. Det betyr at det blir en kvote mindre tilgjengelig for utslipp fra industrien, og dermed bidrar kjøperen til å redusere de totale utslippene, forklarer Christoffer Grønstad i SFT. At det skulle være en form for avlat å kjøpe kvoter, vil han ikke være med på. Ett tonn mindre CO 2 er og blir ett tonn mindre CO 2. Når skal jeg kjøpe kvoter? Alle forårsak utslipp av klimagasser i hverdagen. Vi kjører bil, vi reiser mye med fly, og vi varmer opp boligen med fossilt brennstoff. Hvis du vil vite hvor store utslipp du er årsak til, finner du også en klimakalkulator på nettsidene våre, sier Grønstad. Luftfart er ikke omfattet av det internasjonale systemet for kvotehandel, og det er mange som i dag kjøper kvoter for flyreisene sine. Det viktigste er selvsagt at du reduserer egne utslipp, men ved å kjøpe kvoter kan du også kompensere for de utslippene du ikke klarer å unngå. I dag koster det ca. 35 kroner å kompensere for utslippene du forårsaker med en tur/retur-reise fra Oslo til København. Det skulle de fleste ha råd til, mener Grønstad. Hvor kommer kvotene fra? SFT selger både kvoter fra EUs kvotesystem, som Norge er en del av, og fra Den grønne utviklingsmekanismen under Kyotoprotokollen. Kjøper du kvoter fra EUs kvotesystem, bidrar du til at virksomheter i Europa må kutte i utslippene sine. Kjøper du kvoter fra Den grønne utviklingsmekanismen, støtter du utbygging av fornybar energi og andre prosjekter som reduserer utslippene i utviklingsland. Det kan være litt vanskelig å sette seg skikkelig inn i dette med klimakvoter. SFT selger kun FN-godkjente kvoter, slik at alle kan føle seg trygge på at dette fungerer etter hensikten, sier Grønstad. Foto: istockphoto For billig å forurense Leder i Norges Naturvernforbund, Lars Haltbrekken, mener at ordningen med CO 2-kvoter er et viktig virkemiddel, men at kvoteprisen er for lav. Med så lave priser er det fremdeles billig å forurense, og miljøinvesteringene lar vente på seg. Haltbrekken mener derfor at EU bør gå inn og fjerne kvoter fra markedet. Dersom EU lar bedriftene betale for en større andel av kvotene, vil kvoteprisen stige, og miljøinvesteringer vil etter hvert bli et realistisk alternativ, sier han. Lars Haltbrekken mener at CO 2-kvoter er et viktig virkemiddel, men at prisen på kvotene er for lav. Foto: Christer Lundem 6 7

5 Foto: istockphoto Foto: istockphoto Klimaforhandleren 2009 kan være siste mulighet til å få til en avtale som kan tre i kraft når Kyotoprotokollen utløper i Den norske delegasjonen har ambisiøse mål for forhandlingene. Dersom man utsetter vesentlige utslippskutt nå, vil det bli svært utfordrende å begrense oppvarmingen til to grader, sier Hanne Bjurstrøm (bildet). Foto: Miljøverndepartementet Lav vekt og høy friksjon gjør at Glasopor egner seg ypperlig som lettfyll. Glasopor: Et godt valg for grunnarbeidet Da Kongsberg Entreprenør skulle velge lettfyll til Drammen Papir Engros, falt valget på Glasopor fra Norsk Glassgjenvinning. Hvert år finner åtti tusen tonn glassemballasje innsamlet fra norske husholdninger veien til Norsk Glassgjenvinning og benyttes bl.a. i isolasjon. Det var et naturlig valg, sier daglig leder Trygve Løvås i Kongsberg Entreprenør. Selskapet har spesialisert seg på grunnarbeider, og leirgrunnen i drammensområdet kan være utfordrende. Lav vekt og høy friksjon gjør at Glasopor egner seg ypperlig. Vekta på bare 169 kilo per kubikkmeter gjør Glasopor svært velegnet på denne typen leirgrunn, som ikke tåler stor belastning før det gir utglidningsfare, sier Løvås. Men også friksjonen er en fordel? Ja, det gjør at vi kan arbeide mer effektivt enn med materialer som flyter mer ut. Når vi har lagt ut 30 cm knust steinmasse på toppen, kjører vi direkte på dekket med lastebil, og dermed er det klart. Det er enkelt og effektivt å jobbe med. Glasoporen tillater også større rasvinkel i skråning, sier Trygve Løvås. Et miljøprodukt Glasopor lettfyllpellets produseres og markedsføres av Norsk Glassgjenvinning. Administrerende direktør Lasse Sunde forteller at produktet med de gode egenskapene også er et rent miljøprodukt. Glasopor er et skumglass, det vil si nedmalt glass som blir ekspandert med drivmidler til et lett, tett og isolerende materiale, forteller Sunde. Råmaterialet er innsamlet glassemballasje. Dette er glass som er samlet inn i igloene over hele landet, sier Sunde. Stabilt og bærekraftig Glass absorberer ikke vann, er kjemisk bestandig, ikke brennbart. Lettfyllingen har meget stor bæreevne, og kan altså kjøres på direkte etter påfylling. Det er fordi overflaten på hver enkelt pellet er ru og lite glatt, og fyllingen blir faktisk mer og mer stabil jo større vekt den bærer. Derfor blir effektivitetsgevinsten stor under selve anleggsarbeidet, fordi tidkrevende støping og andre stabiliseringstiltak ikke er nødvendig. Med skumglass som fundamentering for veier slipper man å stabilisere massene med betong. Maskinene kan kjøre på dekket med en gang det er lagt, påpeker Sunde. Dette sparer en masse tid for entrepenøren, og i denne businessen er tid penger, fortsetter han. Isolerer med luft At luft isolerer bedre enn de aller fleste andre materialer, er en kjent sak. Skumglass består av opptil 90 prosent luft, og isoleringsevnen er deretter. Vi kan bestemme celleoppdeling og størrelse i skummingsprosessen alt etter hva produktet skal benyttes til. Vi oppnår en isoleringsevne som er større enn mange av produktene vi konkurrerer med, og det gjør at man kan bygge med mindre dimensjoner og fremdeles opprettholde isolering både mot kulde og lyd, sier Sunde. Glass og luft er hovedbestanddelene i skumglass. Et rent miljøprodukt som er basert på innsamlet glassemballasje fra norske husholdninger. Cellene består av luft og ingen andre gasser eller kjemikaler. Og alle Glasopor-produkter er hundre prosent resirkulerbare, noe som vil bli stadig viktigere for industrien i årene som kommer, sier Sunde. FAKTA: Foto: Gunnar Bjerketvedt Norsk glassgjenvinning Hvert år finner åtti tusen tonn glass veien til Norsk Glassgjenvinning AS anlegg på Onsøy utenfor Fredrikstad. Her sørger hundrevis av meter med samlebånd og et utall avanserte maskiner for at det kommer ut i den andre enden som ettertraktet råstoff sortert etter farge og renset til det bare finnes maksimalt 10 gram forurensing per tonn glass. Det er mindre enn hanken på denne koppen veier, sier Lasse Sunde og peker megetsigende på kaffekoppen sin. Når glasset er så rent, kan det resirkuleres i produksjonen av nytt glass, og Sunde og hans folk leverer da også til glassverk over hele Europa. Mens glass allerede er velkjent som materiale i bygningsindustrien, for eksempel i veggisolasjonsmaterialer som Glava, så Norsk Glassgjenvinning seg om etter nye måter å utnytte returglasset på. Sammen med SINTEF og industrien har bedriften vært med på utviklingen av skumglass et bygge- og utfyllingsmateriale med unike egenskaper. Hanne Bjurstrøm er spesialrådgiver i Miljøverndepartementet og leder den norske delegasjonen i FNs klimaforhandlinger. Hun forteller at det overordnede norske målet er å få gjennomslag for et felles mål om at den globale gjennomsnittstemperaturen ikke skal øke med mer enn to grader i forhold til førindustrielt nivå. Avtalen må gjenspeile de vitenskapelige rådene fra FNs klimapanel, IPCC, understreker Bjurstøm. Det innebærer at det samlede globale utslippet må reduseres med mellom 50 og 85 prosent innen Mest sannsynlig nærmere 85 prosent. Må ta ansvar Bjurstrøm mener at de rike industrilandene må ta et hovedansvar for å få ned utslippene. Alle OECD-land må ta på seg konkrete, kvantifiserbare forpliktelser. Vi snakker om kutt på mellom 25 og 40 prosent samlet for disse landene innen 2020 sammenlignet med nivået i Dersom man utsetter vesentlige utslippskutt nå, vil det bli svært utfordrende å begrense oppvarmingen til to grader. Vil verne regnskogen Tiltakene som er nødvendige for å hindre avskoging, er relativt billige og gir rask klimaeffekt. All skog, men særlig regnskogen, er viktig for balansen i klimasystemet, sier Audun Rosland (bildet), klimarådgiver i SFT. Avskoging er årsak til rundt 17 prosent av de globale klimagassutslippene. Derfor er Rosland glad for at statsminister Jens Stoltenberg gav et løfte på Bali i 2007 om 15 milliarder i støtte til skogtiltak. Rosland har ansvaret for skog i den norske delegasjonen til klimaforhandlingene i København, og leder forhandlingsgruppen som jobber med en avtale om avskoging. Foto: Espen Nordal Foto: istockphoto I store utviklingsland som Kina, India og Brasil er det viktig at utslippene blir mindre i de neste tiårene enn dagens projeksjoner viser. Norges standpunkt er derfor at også disse landene må forplikte seg til konkrete reduksjoner i en ny avtale. Dersom utslippene deres fortsetter i samme bane som i dag, vil det være umulig å nå de globale målene, påpeker Bjurstrøm. Skog er viktig Selv om Norge har en helhetlig tilnærming, er det også enkelte saker Bjurstrøm vil fokusere særlig på under forhandlingene. Med utgangspunkt i at alle store utslippskilder skal innbefattes i det nye klimaregimet, er kampen mot avskoging i utviklingsland en prioritet. Norge vil bruke tre milliarder kroner årlig på å hindre avskoging i utviklingsland. Vi satser på dette fordi ødeleggelse av skog i disse landene står for omtrent 17 prosent av de globale klimagassutslippene, og tiltakene som er nødvendig for å stanse hogsten, relativt sett er billige. Dessuten vil de gi en rask effekt, legger Bjurstrøm til. Vil regulere skipsfart Norge ønsker også å inkludere skipsfart i den nye avtalen. Norge har en stor maritim næring, og derfor vil vi ta initiativ til å regulere skipsfarten, sier Bjurstrøm, som påpeker at en global sektor krever globale løsninger. Og hun ser et stort potensial for utslippskutt. I tillegg til å innføre nye standarder for skipsfarten vil vi få på plass et internasjonalt kvotesystem utviklet i samarbeid med næringen. Karbonfangst og -lagring Bjurstrøm er opptatt av at alle sektorer av økonomien må ta i bruk nye teknologier for å redusere utslippet av klimagasser. Norge vil bidra til å utvikle teknologi som muliggjør fangst og lagring av karbon. Vi argumenterer også for tiltak som stimulerer til at eksisterende teknologier blir tatt i bruk, sier Bjurstrøm, og viser til at reduksjonspotensialet er opptil 28 prosent innen For å finansiere tiltak for tilpasning til klimaendringer i fattige land og mot avskoging har Norge også foreslått en ny finansieringsmodell under FNs klimakonvensjonen. Betydelige og forutsigbare ressurser må mobiliseres for å støtte nødvendige tiltak. Vi foreslår at en andel av den totale kvotemengden som skal utstedes i henhold til en ny klimaavtale etter 2012, for eksempel to prosent, auksjoneres ut for å generere inntekter uavhengig av nasjonale budsjetter. Miljøverndepartementets estimater viser årlige inntekter på mellom 20 og 30 milliarder dollar, forutsatt at alle industriland får kvoteplikt i en ny klimaavtale etter Krevende forhandlinger Bjurstrøm understreker at det i hovedsak bare er EU som deler Norges tilnærming. Det blir ikke lett å få gjennomslag for at klimaforhandlingene skal baseres på et felles mål og de utslippsreduksjonene hun mener må til. Det blir krevende forhandlinger. Alt kommer ikke på plass i København. Men vi arbeider for at avtalen skal inneholde et overordnet rammeverk for hvordan det internasjonale klimaregimet som skal etterfølge Kyotoprotokollen, skal se ut, avslutter forhandlingsleder Hanne Bjurstrøm. 8 9

6 Sparer norsk natur. Ti år etter at driften kom i gang i 1999, samler RENAS inn 98 prosent av alt næringselektroavfall og sparer norsk natur for enorme mengder miljøskadelige stoffer. Foto: Renas Miljøsuksessen RENAS er Norges største returselskap for elektrisk avfall. Med 2300 bedrifter i ryggen sørger de for at mer enn tonn avfall samles inn hvert år. Visjonen er at ingen miljøgifter skal komme på avveier. For det er miljøgiftene som står i sentrum for RENAS arbeid. Alle elektriske produkter inneholder miljøgifter. Når produktet skal kasseres, må giftstoffene fjernes før de øvrige materialene kan gjenvinnes. Administrerende direktør i RE- NAS, Gunnar Murvold, forteller at miljøgiftene i elektriske produkter ikke er til å spøke med. Stoffer som kvikksølv og PCB kan forårsake alvorlige skader på natur og mennesker, understreker Murvold. De er forbundet med alt fra kreft til nevrologiske skader, svekket immunforsvar og fosterskader. Unik tilnærming Avfallsforskriften krever at bedrifter som produserer eller importerer elektriske og elektroniske produkter (EE-produkter), skal være medlem av et godkjent returselskap. Medlemskap i RENAS ivaretar denne forpliktelsen, og bedriftene bidrar da til at EE-avfall samles inn og saneres på forsvarlig måte. For ti år siden ble mye av dette avfallet håndtert slik at miljøgiftene endte opp i naturen vår og forårsaket skader på mennesker og miljø. Murvold forteller at en helt vanlig sparepære kan skade folks helse dersom den ikke saneres på forsvarlig vis. Norges tilnærming til dette problemet er faktisk ganske unik, påpeker RENAS-sjefen. Mange land samler inn EE-avfall fra husholdninger, men hovedtyngden av miljøgiftene finner vi i produkter som i hovedsak brukes i næringsliv og industri. Vi hjemsøkes fremdeles av gamle synder, og det er utrolig at de fleste land lar utslippene fra næringslivet fortsette. Klokskap og fremsynthet Murvold er tilfreds med grepene norske myndigheter tok på 1990-tallet. Særlig skryter han av hvor lydhørt Miljøverndepartementet var overfor bransjen. Han mener at departementet viste klokskap og fremsynthet da de inngikk en frivillig avtale med bransjen. De norske kravene er de strengeste i verden, og det er bra. Men dersom bransjen ikke selv hadde fått innflytelse over hvordan kravene skulle oppfylles, ville vi neppe ha lyktes like godt. Innflytelse stimulerer til engasjement og kreativitet, og det har vært helt avgjørende, konstaterer Murvold. Frihet under ansvar RENAS ble stiftet i 1997 av Elektroforeningen og Norsk Industri for å imøtekomme myndighetenes krav. Ti år etter at driften kom i gang i 1999, samler RENAS inn 98 prosent av alt næringselektroavfall. Kravet fra myndighetene er at minst 80 prosent av næringselektroavfallet samles inn, så det er ingen tvil om at vi har lyktes, sier Murvold. Han tror suksessen bl.a. skyldes at bransjen slapp statlige avgifter. Frihet under ansvar har skapt et imponerende engasjement i bransjen, og vi har gjort all tvil til skamme. Enkelt, rimelig og forutsigbart Gode insentivsystemer og sunn konkurranse mellom aktørene gir en effektiv innsamling, slår Murvold fast. Målet til RENAS er at medlemskap skal være enkelt, rimelig og forutsigbart, og et stadig økende antall medlemmer beviser at selskapet har lyktes godt med satsingen. Bare i 2008 fikk vi 414 nye medlemmer, og med over 2300 medlemsbedrifter får vi også stordriftsfordeler som er med på å senke miljøgebyrene. RENAS er et non-profit-selskap, og medlemmene betaler i gjennomsnitt kun 3 promille av innkjøpsprisen for EE-produkter for å finansiere ordningen. Miljø blir stadig viktigere for moderne, seriøse selskaper, og vår medlemsundersøkelse viser da også at RENAS-medlemmer er fornøyde. De er selv pådrivere for å gjøre ordningen enda bedre. En del av løsningen Murvold mener at resultatene til RE- NAS ettertrykkelig beviser at bedrifter kan drive miljøarbeid i praksis. Medlemmene våre er jo mye flinkere enn myndighetene krever. De har vist at næringslivet kan være en del av løsningen, ikke bare en del av problemet. RENAS vil imidlertid ikke hvile på laurbærene. Tvert imot er Murvold hele tiden ute etter å forbedre og videreutvikle driften. Vi har en proaktiv holdning. Vi kan alltid bli enda flinkere. Visjonen er at ingen miljøgifter skal komme på avveier. Og mottoet er mindre snakk og mer handling, sier en engasjert RENAS-direktør. Vil redde klimaet RENAS utvikler virksomheten sin videre, og samarbeider nå med Miljøverndepartementet om å redusere utslipp av klimagassen SF 6, svovelheksafluorid. Gassen, som blant annet brukes i høyspenningsanlegg, er en av klimagassene som er omfattet av Kyoto-avtalen. Den er også den mest potente: Bare ett eneste kilo SF 6 -gass har den samme klimaeffekten som 24 tonn CO 2. Og med en særdeles lang nedbrytningstid i atmosfæren vil den faktisk bidra til oppvarming i 3200 år. Med bakgrunn i de gode erfaringene fra kampen mot tradisjonelle miljøgifter har myndighetene inngått en frivillig avtale med Elektrobransjen for å redusere utslippene av SF 6. Og den nye avtalen, som er unik for Norge, gir allerede resultater: Myndighetenes mål var å redusere utslippene av SF 6 med 30 prosent innen 2010, men allerede i 2008 hadde RENAS og medlemmene oppnådd en reduksjon på hele 55 prosent. Denne reduksjonen gir samme klimaeffekt som å parkere biler permanent! Ikke til å spøke med. Administrerende direktør i RENAS, Gunnar Murvold, forteller at miljøgiftene i elektriske produkter gir alvorlige skader på natur og mennesker, og bl.a. kan forårsake kreft, nevrologiske skader, svekket immunforsvar og fosterskader. Slappe krav i EU EU har innført et regelverk for elektrisk avfall, men målene er mindre ambisiøse enn våre. Innsamlingsmålet er bare en brøkdel av de norske, og næringselektroprodukter er i hovedsak utelatt, selv om det er her vi finner de største mengdene miljøgifter. Hadde EU tatt de samme grep som Norge gjorde i 1999, ville Europas natur blant annet blitt spart for 2000 tonn kvikksølv og tonn bly. Og når det gjelder avtalen med Miljøverndepartementet om reduksjon i utslipp av klimagassen SF 6, har EU så langt ikke fulgt det norske eksempelet. Feirer jubileum I år er det ti år siden RENAS startet driften, samtidig med at EE-regelverket trådte i kraft, og medlemsbedriftene bak miljødugnaden ble feiret med et jubileumsseminar den 13. mai. Til stede var H.K.H. Kronprins Haakon, som fikk høre dyktige foredragsholdere. Blant andre sto direktør i SFT Ellen Hambro på talerstolen. Hun kunne fortelle om miljøgevinstene RENAS arbeid har brakt med seg, og om utfordringene for fremtiden. Foto: Lillian Jonassen FAKTA: RENAS RENAS er et non-profit-selskap eid av Elektroforeningen og Elektro og Energi en bransjeforening i Norsk Industri. Importører og produsenter av EE-produkter tegner medlemskap for å ivareta kravene i regelverket. Ordningen er landsdekkende og finansieres av et miljøgebyr som betales ved produksjon og import av EE-produkter. RENAS har samlet inn tonn elektrisk avfall fra norsk næringsliv siden Det tilsvarer fulle trailere. Ordningen har spart norsk natur for blant annet 20 tonn kvikksølv, 270 tonn bly, 200 tonn PCB og 120 tonn bromerte flammehemmere. 151 mottak og 15 behandlingsanlegg er med i ordningen. RENAS har i dag 2300 medlemsbedrifter. Myndighetenes krav er at 80 prosent av alt næringselektroavfall skal samles inn. RENAS samler inn 98 prosent. For ytterligere informasjon:

7 VISJON Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallsbehandling for miljøets skyld Foto: istockphoto Orkanen Katrina, som drepte over 1800 mennesker i New Orleans i 2005, er den største naturkatastrofen i USAs historie. Ekstremvær vil forekomme stadig hyppigere etter hvert som den globale oppvarmingen tiltar. Lindum Ressurs og Gjenvinning AS Lerpeveien 155, 3036 Drammen Tlf Fax: Klimagasser du ikke visste om? Få er klar over det: Ozonnedbrytende «freon»- og fluorholdige gasser er et stort globalt klimaproblem. Stiftelsen ReturGass (SRG) er i dag det eneste godkjente mottaket for denne typen gasser i Norge. De fleste forbinder klimagasser med karbondioksid, metan og nitrogenoksid. Men klimagassene i brannslokningsmidler og kulde- og varmepumpeanlegg er det ikke alle som tenker på, sier daglig leder i Isovator AS, Lisbeth Solgaard. Isovator AS drifter SRG, holder til på Hokksund og er et nasjonalt godkjent mottakssenter for de fluorholdige klimagassene. Økning i varmepumper I de fleste kulde- og varmepumpeanlegg er det sterke miljøfarlige klimagasser. På det private markedet har det vært en enorm økning i antall varmepumper og små airconditionanlegg. Det mange mennesker ikke vet, er at disse anleggene inneholder alt fra en til fem kilo gass, sier Solgaard. I en helt vanlig luft-til-luft-varmepumpe er det ca. en kilo klimagass, ofte gassen HFK 410A. Slippes denne gassen ut i atmosfæren, tilsvarer dette et utslipp på ca. 1,7 tonn CO 2 eller tilsvarende kjørte kilometer med en privatbil. Vil nå kuldeanlegg-eierne Stiftelsen ReturGass har i perioden 1992 til 2008 tatt i mot ca tonn kjølegass, noe som tilsvarer mer enn seks millioner tonn CO 2 -ekvivalenter. Dette kan likestilles med ca. seks ganger det årlige utslippet fra et gasskraftverk av typen Kårstø uten rensing, eller utslippet fra biler. Selv om dette høres mye ut, er innsamlingspotensialet langt større enn dette. Dessverre er lekkasjeraten i anleggene høy, og de største mengdene gass forsvinner ut i atmosfæren til skade for både klimaet og ozonlaget. Til alle eiere av kuldeanlegg anbefaler vi å ta kontakt med din leverandør eller montør om dette. Krev at gassen skal leveres inn til godkjent mottak for videre håndtering. I så fall er du med på å bidra til et bedre miljø, avslutter Solgaard. De største mengder gass som SRG tar imot, blir forsvarlig destruert i en forbrenningsovn ved Norcems sementfabrikk i Kjøpsvik. Det finnes en rekke produkter i hverdagen vår som krever kjøling, og som dermed inneholder klimagasser, sier daglig leder av Isovator, Lisbeth Solgaard. FAKTA Stiftelsen ReturGass (SRG) ble etablert i 1990 av norske kuldemediumimportører, bransjeforeninger og Statens forurensningstilsyn. SRG er et mottakssystem for ozonnedbrytende klimagasser (Montrealprotokollen) og for fluorholdige klimagasser (Kyotoprotokollen). SRG står for drift og administrasjon av både refusjonsordningen for klimagassene HFK og PFK samt et såkalt gebyr- og pantesystem for HKFK-gasser. En eksistensiell trussel Menneskeskapt global oppvarming endrer betingelsene for liv på jorden. Professor Helge Drange ved Bjerknessenteret for klimaforskning kaller det en eksistensiell trussel. Helge Drange er en av landets fremste eksperter på klimamodellering, og forteller at verden vil bli varmere i andre halvdel av dette århundret enn den har vært på over tre millioner år. Men det er ikke varmen i seg selv som er problemet. Det som skiller tiden vi går inn i nå fra tidligere tider, er at temperaturen stiger så utrolig raskt, sier Drange. Enorme utfordringer Drange understreker at vi ikke fullt ut kjenner omfanget av problemene den globale oppvarmingen skaper. Men han er sikker på at vi står overfor enorme utfordringer. Vanntilgangen er nok den viktigste av utfordringene, sier Drange. Det vil bli mindre regn i mange områder i sør. Elver vil få redusert vannføring som følge av redusert nedbør, økt fordampning og smeltende breer. Og i kombinasjon med at havet vil oversvømme fruktbare jordbruksområder, vil dette true mattilgangen til store befolkningsgrupper. Eksistensiell trussel Klimatrusselen er en eksistensiell trussel for menneskeheten, slår Drange fast. Det er god grunn til å anta at en oppvarming på over tre grader vil medføre uopprettelige endringer. Modellene Drange jobber med, viser at det kan bli mye varmere enn det, men tre grader er den kritiske grensen. Over dette vil klimaendringene altså være irreversible. Drange mener at det beste vi kan håpe på, er en global temperaturstigning på to til to og en halv grader. Siden den kritiske verdien ligger rundt tre grader, har vi ikke så mye å gå på. Og selv en oppvarming på to grader vil få store konsekvenser. Rammer ulikt Endringene vil imidlertid ramme ulike deler av verden ulikt, påpeker Drange. Tilgangen til vann, og tørkeperioder, vil være de mest avgjørende faktorene for hvor store problemer ulike områder vil oppleve. Drange forklarer at et belte på hver side av ekvator vil bli særlig hardt rammet av endringene. Her får vi en kombinasjon av at temperaturen øker og at nedbøren avtar. Disse områdene vil også i stor grad miste tilgangen på smeltevann fra høytliggende breer, så jordbruket vil trues. I tillegg trekker Drange frem lavtliggende områder som vil være spesielt utsatt for havstigning. Mange vil måtte flytte fra de grøderike elvedeltaene. Og siden disse områdene gjerne har veldig fruktbar jord, vil det også redusere mattilgangen i omkringliggende områder. Drange understreker at mange av områdene som vil rammes hardest, er blant de tettest befolkede i verden. Og han ser for seg at denne utviklingen vil gjøre at den globale politiske situasjonen blir mer ustabil. Vi vil få intensivert kamp om stadig knappere ressurser, og stadig flere klimaflyktninger. Store utfordringer for Norge Det er vanskelig å si nøyaktig hvordan globale omveltninger vil påvirke Norge, men det er ingen tvil om at også vi står overfor store utfordringer. For det første er Norge en del av verden, og det som skjer andre steder, vil også påvirke oss. Klimaflyktninger og truet import av varer, særlig matvarer, er eksempler på dette. Drange tar utgangspunkt i moderate anslag når han beskriver fremtidens Norge. Mange vil nok glede seg over lengre og varmere somre. Men vi vil også få økt nedbør og med det oversvømmelser, utfordringer for avløp i byer og økt fare for skred. Videre vil havstigningen gradvis ramme befolkningen, veier og bygninger langs kysten, først i sør og i vest, siden for resten av kysten. Kystnæringene vil også preges av at havene varmes opp. I tillegg forsures havet grunnet opptak av noe av våre CO 2 -utslipp. Vi har ikke detaljkunnskap om effekten forsuringen vil ha på marine organismer, men at den vil påvirke livet i havet, er sikkert, understreker Drange. Byer som Bergen må forberede seg på at havet vil stige, forteller Helge Drange. Foto: Bjerknessenteret Kunnskap, bevissthet og handling Drange tok doktorgraden sin i 1994, året da FNs klimapanel utga sin andre klimarapport. Vi har hatt kunnskap om menneskeskapt global oppvarming i mer enn 15 år. Du kan si at det har tatt samfunnet vårt 15 år før kunnskap om klimautviklingen har ført til bevissthet. Utfordringen er at vi ikke har 15 år på å gå fra bevissthet til handling, avslutter Drange

8 Hele dette bilaget er en annonse fra Statens forurensningstilsyn Vi søker forhandlere til våre olje- og gasskjeler Oljekjele 1 4 MW Flyttbar DesignContainer biobrenselanlegg kw Gasskjele 1 16 MW Biokjele 1 4,5 MW Totalleverandør av biobrenselanlegg STX bygger komplette anlegg på egen fabrikk utenfor Skien Prosjektering rørfag/sveis bygg elektro ventilasjon Havneveien 31, 3739 SKIEN tlf.: I løpet av de to årene som har gått siden den siste rapporten fra FNs klimapanel (IPCC) ble fremlagt i 2007, har forskningen beveget seg videre. Og utslippene av klimagasser fortsetter å øke. Siste nytt fra forskerne Seniorforsker Cathrine Lund Myhre ved Norsk institutt for luftforskning (NILU) forteller at forskningen etter 2007 i stor grad bekrefter IPCC-rapportens konklusjoner. Men situasjonen ser enda verre ut i dag enn den gjorde for to år siden. Rapporten var basert på data og forskning frem til medio 2005, og vi har fått mye ny kunnskap siden det. Bildet har blitt klarere og stadig mer nyansert. Metantrusselen I tillegg til at forskerne er blitt enda sikrere på at menneskeskapte utslipp av CO 2 fører til global oppvarming, er forståelsen av andre drivhusgasser og klimaprosesser blitt bedre. De siste par årene har det vært stort fokus på metan. Metan er faktisk en mer potent drivhusgass enn CO 2, men den finnes i mindre konsentrasjoner og har en kortere levetid i atmosfæren. Nettopp på grunn av den relativt korte levetiden i atmosfæren vil en reduksjon av metanutslipp gi noe raskere effekt. Dette er en av grunnene til at metan er så interessant både for forskerne og forvaltningen, forteller Lund Myhre. Enorme mengder metan ligger lagret i myrer og i tundra. Når tundraen tiner og myrene varmes opp, frigjøres denne potente drivhusgassen. De siste årene har vi sett en økning i metankonsentrasjonen over store deler av verden, også i Arktis, etter en stabil Cecilie Mauritzen forsker på havets rolle i klimautviklingen og er medforfatter av den siste rapporten fra FNs klimapanel. Foto: Meteorologisk institutt periode på 7 8 år. Vi kan foreløpig ikke forklare denne økningen, sier Lund Myhre. Feedback Våre utslipp av klimagasser fører til at temperaturen stiger. Og når temperaturen stiger, frigjøres metan, som får temperaturen til å stige ytterligere. Dette er et eksempel på det forskerne kaller feedback, eller tilbakekobling. Det er økt fokus på slike tilbakekoblingsmekanismer, forteller Lund Myhre. Dersom verdens tundraer tiner, er det temmelig sikkert at vi står overfor et vippepunkt. Det betyr at klimaendringene blir selvforsterkende og irreversible. Smelter raskere En annen viktig tilbakekoblingsmekanisme er knyttet til det forskerne kaller albedo. Når snø og is ikke reflekterer solens stråler like mye, vil oppvarmingen akselerere, forklarer Cecilie Mauritzen, oseanograf ved Meteorologisk institutt. Hun forteller at både grønlandsisen og havisen smelter raskere enn tidligere klimamodeller har tatt hensyn til, og hun er klar på at dette altså ikke bare vil føre til havstigning. Temperaturen vil stige fordi mørkt hav og land absorberer mer av varmen. Arktis i fokus Mauritzen er glad for at Det internasjonale polaråret har satt søkelyset på arktiske strøk. Målingene som ble gjort i 2007 og 2008, har gitt forskerne et betydelig datasett, og Mauritzen er særlig opptatt av endringer i havet under isen i Arktis. Hun regner med at et stadig varmere hav vil bidra til å smelte isen. Det finnes et 200 meter dypt lag av kaldt vann under polisen, men dette laget blir stadig tynnere. Derfor ser vi for oss at havet vil bidra mer og mer til issmeltingen. Dette er enda en tilbakekoblingsmekanisme. Reell trussel Meteorologisk institutt måler også strømforhold og havets varme- og saltinnhold, og basert på slike målinger kan Mauritzen avkrefte at Golfstrømmen vil Det internasjonale polaråret gav forskerne ny viten om endringer i det arktiske klimaet. De polare områdene er særlig følsomme for klimaforandringer, og de kan derfor fungere som en tidlig indikator for globale endringer. bli borte med det første. Isen smelter fort, men ikke fort nok til at saltinnholdet i havet vil bli så lavt at den varme strømmen vil stanse helt, i hvert fall ikke i dette århundret. Dette er imidlertid en fattig trøst så SFT samarbeider med NILU om overvåkning av 23 klimagasser på Zeppelinfjellet på Svalbard. Målingene har foregått siden 2000 og inngår i flere globale, regionale og nasjonale overvåkningsnettverk. Målingene gir viktig informasjon for lenge resultatene av forskningen siden 2007 entydig viser at den globale oppvarmingen vil endre livet på jorden dramatisk og irreversibelt dersom vi ikke handler snart. Målingene som blir gjort ved Zeppelinobservatoriet ved Ny-Ålesund på Svalbard, regnes som svært pålitelige ettersom lokale kilder til forurensning er ubetydelige. Foto: NILU Viktig informasjon forhandlingene om en ny internasjonal klimaavtale. Økningen i konsentrasjonen av klimagasser viser at det er helt nødvendig å få på plass en ambisiøs klimaavtale for perioden etter 2012, sier SFT-direktør Ellen Hambro. Kommuner kan kutte utslippene sine ved å ta i bruk mer miljøvennlig teknologi. Fredrikstad kommunes søppelbiler går på biogass. Foto: Fredrikstad kommune Kommunene tar ansvar Omkring 20 prosent av de norske klimagassutslippene kan påvirkes av kommunale virkemidler og tiltak, og sjefingeniør Elin Økstad i SFT mener at kommunene har myndigheten som skal til for å spille en viktig rolle i kampen mot global oppvarming. Kommunene har virkemidler som kan redusere utslipp fra energibruk i bygg, lokal transport, avfallsbehandling og landbruk. Og gjennom offentlige innkjøp kan de påvirke utslipp knyttet til produksjon av varer både innenlands og utenlands, sier Økstad, som er fornøyd med at kommunene ser ut til å prioritere klima. Fire av fem kommuner har utarbeidet, eller er i ferd med å utarbeide klimaplaner. Og noen kommuner har nå forankret klimatiltak i forpliktende budsjettvedtak. På nettstedene sft.no og miljostatus.no finner kommunene mye god og relevant informasjon de kan bruke i arbeidet med å videreutvikle klimaplanene sine. Strategi for andregenerasjons bioenergi På oppdrag fra Miljøverndepartementet skal SFT lede arbeidet for å lage et forslag til en strategi for forskning og utvikling innenfor andregenerasjons biodrivstoff. Biodrivstoff må, Gisle Løhre Johansen. i tillegg til å redusere klimagassutslippene, ha minst mulig uheldige samfunnsmessige konsekvenser, sier Roar Gammelsæter, seniorrådgiver i SFT. Han minner om at produksjon av biodrivstoff enkelte steder kan fortrenge matproduksjon, men påpeker at det er fullt mulig å produsere bioenergi uten at det setter matsikkerheten i fare. Borregaard er en ledende aktør innen bioetanol, og produksjonen er basert på trevirke. Bedriften leverer drivstoff som reduserer klimagassutslippene med opp mot 80 prosent, og har nå satt inn store forskningsressurser på å utvikle teknologien videre. Produksjon av biodrivstoff er en del av vår langsiktige strategi, sier forskningsdirektør Gisle Løhre Johansen i Borregaard. Foto: istockphoto 14 15

9 Batterier en viktig del av klimasatsingen Ny batteriteknologi. Her er det et batteri brukt i en moderne hybridbil som skal resirkuleres. Studier batteriindustrien har utført, viser at behovet for batterier vil bli firedoblet i løpet av de neste ti årene. Vi mangler forurensningsfri energi i en verden med stadig økende energibehov, og her vil batterier spille en stadig større rolle, spår Hagen. Han tror utviklingen i batteriteknologien vil komme fortere enn de fleste aner. Det er en kraft i utviklingen som er helt enorm. I dag produseres det batterier med en ytelse som for bare for få år siden ville vært utenkelig. For eksempel kan skiftet fra bensintil hybridbiler komme raskere enn vi tror, sier han. Lederen for innsamlingsbedriften Batteriretur har greie på det han snakker om. Siden 1993 har selskapet bygd opp kompetanse som gjør Norge til et foregangsland innenfor retur av batterier. Hybridbiler er et sentralt eksempel på at batterier vil spille en viktig rolle. Batteriene gjør det mulig å samle energi fra bilens bevegelser, og uten det hadde denne klimavennlige bilteknologien ikke vært mulig, påpeker han. Lukket kretsløp Men hvor rene er egentlig batteriene? Stilt overfor et marked i sterk vekst er vi i Norge i den heldige situasjonen at batterier og batterikomponenter beveger seg i et tilnærmet Foto: Marion Haslien Utvikling av ny og kraftigere batteriteknologi er en viktig forutsetning for utslippskutt, mener daglig leder Frode Hagen i AS Batteriretur. Samtidig vil kraftigere og mer energirike batterier kreve nytenkning når det gjelder innsamling. lukket kretsløp, med en innsamlet andel på mellom 95 og 100 prosent. Fra å være et tiltak mot forurensning og utslipp av bly og kadmium fra batterier, er returordningen blitt en helt avgjørende råstoffkilde for industrien selv, forteller Hagen. Mellom 70 og 80 prosent av produksjonen foregår med basis i innsamlet og resirkulert råstoff. De tonnene med batterier som årlig samles inn over hele Norge, er ettertraktet råvare hos batteriprodusentene, som er avhengige av denne tilgangen. Til beste for alle parter inkludert miljøet. Batteridirektivet påla industrien å sørge for effektive innsamlingsordninger, og det løste den ved å opprette Batteriretur. Norske myndigheter la forholdene til rette ved å etablere et regelverk som er både praktisk og pragmatisk det fungerer, og det er en inspirasjonskilde for blant andre EU, sier Hagen. Nye utfordringer Den nye batteriteknologien vil stille enda større krav til returordninger enn dagens. Det har å gjøre med økt kompleksitet og nye komponenter og med større og kraftigere batterier med større effekt. Nye typer NiMh- og Li-ion-batterier og de nye brenselscelle- og blybatteriene inneholder restenergi når de kasseres, og dette må vi ta høyde for. Det blir også mer å håndtere og flere stoffer å skille fra hverandre, sier Hagen. Batteriretur har knyttet til seg internasjonalt anerkjent ekspertise og er i ferd med å bygge opp kompetanse som er ledende i Europa. Vi kaller det batteribiblioteket. Her samler vi informasjon om alle tilgjengelige batteriteknologier. Det gjelder å ligge i forkant av utviklingen. I tet i Europa Kjernen i det norske systemet for retur av batterier er at ordningen skal være landsdekkende. Folk i Finnmark skal møte et like godt utbygd tilbud som urbane Oslo-boere. Slik sett er det et ideelt formål i bunnen av virksomheten pålagt industrien av myndighetene gjennom SFT. Norge er i forkant av utviklingen, mener Hagen. Det er all grunn til å rose norske myndigheter for å være i forkant og gi rammevilkår som gjør at innsamling for gjenvinning skjer på en rasjonell måte. Myndighetenes grep er et forbilde for Europa, sier daglig leder i AS Batteriretur. Fredsprisvinner utfordrer Norge SFT var vertskap da lederen i FNs klimapanel, Rajendra Pachauri, samlet det nye styret i klimapanelet til møte i Oslo. Norge fikk både ris, ros og utfordringer fra fredsprismottakeren. Under oppholdet i mars imøtegikk Pachauri kontant kritikerne av FNs klimapanel og budskapet om at klimaendringene er menneskeskapte. Det er heldigvis betraktelig færre klimaskeptikere der ute enn tidligere, men de som er igjen, lager desto mer støy. Vi bygger våre rapporter på robust klimaforskning fra de beste klimaforskerne verden over, og de som hevder at den globale oppvarmingen ikke er menneskeskapte, farer med nonsens, sa Pachauri til NRK. Må hjelpe utviklingsland SFT koordinerer det norske arbeidet til FNs klimapanel, og Pachauri hadde flere utfordringer til oss. Blant annet ba han Norge bidra til at utviklingslandene blir bedre rustet for de enorme endringene mange av dem står overfor. Vær så snill å hjelpe de landene som står overfor de mest alvorlige klimaendringene, med å tilpasse seg endringene, var Pachauris budskap til norske myndigheter. Pachauri har fått svar på tiltale. Norge har foreslått at FNs klimapanel skal lage en spesialrapport om ekstreme klimahendelser, og dette forslaget ble vedtatt i april i år. Flere utviklingsland mente at dokumentet som presenterte forslaget, allerede var et nyttig verktøy i seg selv. Når spesialrapporten kommer, i 2011, skal den bli en guide for hvordan vi kan komme i gang med praktiske tiltak i land som er svært sårbare for klimaendringene, sier SFT-direktør Ellen Hambro. Travel fredsprismottaker Det er travle tider for Pachauri og FNs klimapanel, som aldri har opplevd så mye interesse som etter Da la de fram den fjerde hovedrapporten, som fikk massiv oppmerksomhet, bare toppet av tildelingen av Nobels fredspris i desember samme år. Under besøket i Norge røpet Pachauri hva klimapanelet vil bruke fredsprispengene til: et fond for unge forskere i utviklingsland. Rapportene fra FNs klimapanel viser tydelig at vi har langt mer kunnskap om hvordan klimaendringene vil slå ut i rike industriland enn i utviklingslandene. Det er derfor riktig og viktig å styrke forskningen i disse landene, sier SFT-direktør Ellen Hambro. Ny hovedrapport i 2014 På møtet i Oslo startet det nye styret planleggingen av sin viktigste oppgave: den nye hovedrapporten, som skal komme i Dette blir den femte hovedrapporten fra FNs klimapanel. Klimapanelets tre permanente arbeidsgrupper er også fornyet, og arbeidet med deres nye delrapporter til hovedrapporten er allerede i gang. Kommer tilbake i september FNs klimapanel er helt avhengig av at enkeltland bidrar til arbeidet. Så langt i år har SFT vært vertskap for tre møter i klimapanelet, og allerede i september kommer forskerne som arbeider med en spesialrapport om fornybar energi, hit. Pachauri forteller at FNs klimapanel vil bruke fredsprispengene til et fond for unge forskere i utviklingsland. Foto: Marion Haslien Retur av batterier. Norge er i forkant av utviklingen, sier Frode Hagen, daglig leder i AS Batteriretur

10 Miljøansvarlige virksomheter velger Svanen Mange snakker om miljø, men få i næringslivet gjør noe dersom det ikke er lovpålagt. Heldigvis blir det stadig flere som gjør noe fordi de tror de kan gjøre en forskjell. Mange av dem velger Svanen som bevis på at de er blant de miljøbeste. Det er mange år siden norsk næringsliv gjennom regnskapsloven fikk en plikt til å rapportere på miljø. Seinere har det kommet mange ulike miljøordninger for næringslivet, men felles for de fleste er at det er ordninger som skal sørge for at myndighetskravene følges, og at virksomheten har orden i eget hus. Må ta ansvar Skal vi løse miljø- og klimaproblemene, er det avgjørende at næringslivet tar ansvar og utvikler mindre miljøskadelige og mer klimatilpassede løsninger, sier direktør Alvhild Hedstein i Miljømerking. Hun berømmer dem som tør å gå foran, og tar et ansvar utover det myndighetene krever. Det nordiske miljømerket Svanen ble opprettet for at forbrukerne skulle kunne velge de mest miljøtilpassede produktene. Det ble opprettet i kjølvannet av forrige Svanen har gjort jobben for deg. Vi gjør det enklere å ta de gode miljøvalgene, sier direktør Alvhild Hedstein i Miljømerking. miljøbølge, da klorbleking og fosfatforurensing skapte de store overskriftene. Stor miljøoppmerksomhet gjorde at mange produsenter begynte å profilere seg med miljøvennlig, 100 prosent klorfritt, fosfatfritt og grønne blader og trær. Det var vanskelig, ja nærmest umulig, for forbrukere å vite hvem som snakket sant. Derfor ble den Nordiske svanen klekket ut, og nordisk næringsliv fikk et uavhengig miljømerke som peker ut de miljøtilpassede produktene, sier Hedstein. Svanen er unik Gjennom de snart 20 årene Svanen har eksistert, har Svanen oppnådd en unik posisjon på det nordiske markedet. Solide produsenter med sterke merkevarer bruker Svanen aktivt for å profilere miljøansvarlighet. Det har resultert i at 94 prosent av den norske befolkningen kjenner Svanen, ifølge den siste kjennskapsmålingen fra Visendi. Hedstein sier at vi kan være stolte av at så mange av Norges produsenter virkelig tar miljøansvar og søker om Svanen. Produkter merket med Svanen har gjennomgått en uavhengig vurdering, og har dokumentert at de tilfredsstiller verdens strengeste miljøkrav. Jeg er stolt av den delen av norsk næringsliv som tør å blottstille seg og la Nordisk miljømerking granske alt fra råvarer til ferdig produkt. De fortjener å få et konkurransefortrinn, derfor er det utrolig bra at både offentlige innkjøpere og private etterspør produkter med Svanen, sier hun. Det har gjort at både omsetningen og bredden i tilbudet av svanemerkete produkter øker kraftig, og har passert to milliarder kroner i den norske dagligvarehandelen. Sterke merker Svanen representerer genistreken ved å både være et konkurransefortrinn og å gi konkrete miljøresultater. Det er ekstra morsomt at sterke norske merkevarer som for eksempel Jotun, Ekornes, Jøtul og ikke minst Lilleborg har bestemt seg for å ta miljøansvar og har søkt om og bruker det offisielle miljømerket Svanen som bevis på dette, sier Hedstein Tall fra The Nielsen Company viser at omsetningen av svanemerkete produkter i dagligvarehandelen var på omkring 2,2 milliarder kroner i For ti år siden var omsetningen bare 400 millioner. Og da er verken tjenester, byggevarer, tekstiler eller apotekvarer med, for nevne noen. FAKTA Om Svanen Nordisk ministerråd innførte i 1989 en felles, offisiell miljømerking i Norden. Symbolet Svanen er basert på logoen til Nordisk Råd, og ordningen omfatter Norge, Sverige, Finland, Island og Danmark. Nordisk Miljømerking har som mål å redusere den totale miljøbelastningen, og Svanen kontrollerer at produkter og tjenester oppfyller definerte miljøkrav blant annet gjennom omfattende dokumentasjon, tester fra uavhengige laboratorier og kontrollbesøk. DONG ENERGY - ET FREMTIDS- RETTET ENERGI- SELSKAP ØKENDE AKTIVITET I NORGE DONG Energy er et av Nord-Europas ledende energikonsern. Vi er et integrert energiselskap som er med hele veien fra olje og gass hentes opp fra undergrunnen til energiforbruk i virksomheter og private hjem. DONG Energy er et dansk offentlig heleid selskap med over 5500 ansatte i åtte land. DONG Energy bygger det gassbaserte kraftvarmeverket på Mongstad som vi også skal eie og drifte. Vi har en betydelig satsing på fornybar energi, og er medeier i Narvik Energi og Salten Kraftsamband. Også innen vindenergi er vi bredt engasjert gjennom flere store prosjekter, og gjennomfører også flere FOU-prosjekter innen CO2 fangst og lagring. DONG E&P Norge er et datterselskap av DONG Energy med ansvar for leting og produksjon av olje og gass i Norge. Vi har stor aktivitet på norsk sokkel og er rettighetshaver i mer enn 30 lisenser og operatør for fem. Vårt kontor i Norge ligger i Stavanger (www. dongenergy.no). Vi har opprettet feltutviklingsprosjekter for Trym og Oselvar, hvor forventet produksjonsstart er i henholdsvis 2010 og Nylig har vi fått tildelt våre første lisenser i Barentshavet. Lisensene ligger nordvest for Hammerfest ved Tromsøflaket. I løpet av sommeren skal vi samle inn seismikk i området for å kartlegge undergrunnen. DONG E&P Norge har strenge krav til miljø og sikkerhet. Det er vårt mål å utføre alle aktiviteter uten skader eller andre negative effekter på folks helse, sikkerhet eller på det ytre miljø/ naturressurser. Vi stiller høye etiske og tekniske krav til oss selv og til alle våre leverandører. Vi velger svanemerket det merker framtiden KOMMUNIKASJONSHUSET RENOMMÈ Store innkjøp kan gi store miljøresultater. Som deltager i Svanens innkjøperklubb prioriterer vi svanemerkede varer og tjenester. Da vet vi at våre innkjøpsvalg er med på å bidra til en mer bærekraftig samfunnsutvikling. Våre valg vil merkes i framtiden. LØSNINGER FOR LIVET Både vi og kundene våre har miljøet omkring oss i fokus. Sammen utvikler vi bærekraftige løsninger som tar verden et lite skritt videre. Rambøll er Nordens ledende kunnskapsleverandør innen plan, design og teknikk. svanens innkjøper klubb vi velger svanemerkede produkter 18 19

11 Unikt norsk patent Dramatisk reduksjon av energiforbruk og CO2 utslipp Betydelig energisparing Har du sett den dirrende varmen som pøses ut fra skorsteiner og eksosrør? Dette er energi som kastes rett ut av vinduet. De fleste anlegg har kun om lag 30 prosent elektrisk effektivitet av brennstoffet. De resterende 70 prosent forbrennes til ingen nytte. Vi i RCO2 syntes dette var ille. Derfor har vi funnet opp en unik og patentert reaktor som tar vare på denne energien og omformer den til metan. Metanet vi utvinner kan resirkuleres og energien kan brukes en gang til. Resultatet er strålende: Vi kan redusere forbruket av fossilt brensel opp til 80 prosent CO2-utslippet reduseres med 60 til 90 prosent CO2 lagring: Energikrevende og smalsporet RCO2 AS har siden CO2-lagring ble framhevet som månelandingsteknologi, vært blant kritikerne av denne løsningen. Lagring av CO2 krever tilførsel av ekstra energi som vi trenger til nyttigere formål. I tillegg krever CO2-lagring en omfattende og dyr transport samtidig som den representerer en ny miljørisiko. For å lykkes globalt må vi redusere utslippene av CO2 lokalt. Det er en slik løsning vi har utviklet der vi løser CO2 problemene der de skapes. Vi tror derfor det vil være klokt å løfte blikket fra det ensidige fokuset på CO2-lagring og se på nye innovative løsninger. Bli med på gjennombruddet Vi trenger politikere og myndigheter som innser at CO2 lagring ikke er den eneste veien å gå og som bidrar til en videre utvikling av alternativ teknologi. RCO2 trenger investorer som vil være med å videreutvikle og industrialisere vår løsning. En løsning som vil vekke internasjonal oppmerksomhet. Foto: Samfoto AS TM RCO2 AS Berghagan 8, 1405 Langhus Tel E mail:

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse.

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. 1 I Arktis smelter isen og de store økosystemene er truet. Vi, som polarnasjon, har vært opptatte av å fortelle dette til

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende

Detaljer

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009 Klima og skogpolitikk Skogforum Honne 4. nov 2009 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Regjeringens ambisjoner Sentrale tiltak for å utvikle skogens rolle 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement Bakteppe før

Detaljer

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Klimakur 2020 Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010 Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Skal vi begrense temperaturstigningen til 2,0 2,4 grader, må de globale utslippene ned

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Oslo, 16.04.2007. Miljøverndepartementet postmottak@md.dep.no. Høringsuttalelse klimakvoteloven

Oslo, 16.04.2007. Miljøverndepartementet postmottak@md.dep.no. Høringsuttalelse klimakvoteloven Miljøverndepartementet postmottak@md.dep.no Oslo, 16.04.2007 Høringsuttalelse klimakvoteloven Vi viser til utsendt forslag til endringer i klimakvoteloven fra MD, 15.03.07, med høringsfrist innen 16.04.07.

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Klimakur 2020. Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur 2020. Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet Klimakur 2020 SEMINAR - ressursgruppa Lavenergi og klimatiltak i landbruket Tirsdag 16. mars Hvam videregående skole Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet Mandat : Hvordan nå nasjonale

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Miljøsvin eller ren mat? Miljøgiftene i elektrisk avfall kan skade mennesker og dyr. Det hindrer du enkelt og gratis.

Miljøsvin eller ren mat? Miljøgiftene i elektrisk avfall kan skade mennesker og dyr. Det hindrer du enkelt og gratis. Miljøsvin eller ren mat? Miljøgiftene i elektrisk avfall kan skade mennesker og dyr. Det hindrer du enkelt og gratis. Renere produksjon renere produkter Elektriske og elektroniske produkter, også kalt

Detaljer

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver Poznan på vei fra Bali mot København Mona Aarhus Seniorrådgiver Rammene for FNs klimaforhandlinger UNFCCC FNs rammekonvensjon for klimaendringer Kyotoprotokollen 2 Miljøverndepartementet Klimakonvensjonen

Detaljer

Skog som biomasseressurs

Skog som biomasseressurs Skog som biomasseressurs WWF seminar - tirsdag 13. desember Audun Rosland, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader IPCC: Globalt må

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimaproblemene er ikke nye! 1824: Drivhuseffekten beskrives første gang 1896: Kull knyttes til drivhuseffekten

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet

Detaljer

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT) Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale

Detaljer

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa. Solakonferansen 2012 Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata 45-47 8006

Detaljer

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Det globale klima og Norges rolle Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Hva vet vi og hva vet vi ikke? 1. Det finnes en drivhuseffekt som påvirkes av bla. CO2 2 2. CO2 utslippene øker Menneskeskapte globale

Detaljer

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Innlegg på KOLA Viken Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ Kongsberg, 30. oktober 2012 Landbrukets andel av

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

Miljø, forbruk og klima

Miljø, forbruk og klima Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av

Detaljer

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009 Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken Energi 2009,17. november 2009 Sigrun Vågeng, KS Framtidig klimautvikling + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 3 ºC: Uopprettelige endringer nb! + 2 ºC

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så

Detaljer

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ, Landbruks- og matdepartementet Klimautfordringene Temperaturen øker Isen smelter Havet stiger Fossil

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO

Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO og energiplan Varmere, våtere og villere - er dette framtidsutsiktene våre? Menneskeskapte utslipp Økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren Hva med skiføre, redusert artsmangfold, klimaflyktninger

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16.

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. april 2015 Hva sier FNs klimapanel om klimaet? Menneskers påvirkning er

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Hur reagerar marknaden när konkurrensen om bränslet hårdnar? Adm. direktør Pål Mikkelsen Hafslund Miljøenergi AS Vi leverer framtidens energiløsninger Hafslund

Detaljer

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport Jørgen Randers 4. oktober 2006 Lavutslippsutvalgets mandat Utvalget ble bedt om å: Utrede hvordan Norge kan redusere de nasjonale utslippene

Detaljer

St. meld. nr. 39 (2008-2009) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009

St. meld. nr. 39 (2008-2009) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009 St. meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009 Klimautfordringene Temperaturen øker

Detaljer

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

Kjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i

Kjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i Kort om teoridelen Kjemi Kjemi er læren om alle stoffers oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i vann, jord og luft planter dyr og mennesker tekniske anvendelser Eksempler på kjemisk kunnskap

Detaljer

Klima, melding. og kvoter

Klima, melding. og kvoter Klima, melding og kvoter Klimameldingen 25.april 2012 CO2-avgift dobles Kobles mot kvoteprisen Forutsigbare og langsiktige rammevilkår Hvor mye vil denne avgiftsøkningen utløse av tiltak? 2 Klimameldingen

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet.

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet. Lærerveiledning Klimatoppmøte 2013 et rollespill om klima for ungdomstrinnet og Vgs Under FNs klimatoppmøte i Warszawa i november 2013 møtes verdens ledere for å finne en løsning på klimautfordringene.

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

Ettermarkedsforum BIL 2011 09.06.11 Lisbeth Solgaard Daglig leder

Ettermarkedsforum BIL 2011 09.06.11 Lisbeth Solgaard Daglig leder Ettermarkedsforum BIL 2011 09.06.11 Lisbeth Solgaard Daglig leder Agenda Stiftelsen Returgass og Isovator AS Sentrale forskrifter F-gassforordningen Kompetansekrav iht F-gassforordningen Stiftelsen ReturGass

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Nasjonale føringer i klimapolitikken h 1979 2 Kilde: NASA 2005 3 Kilde: NASA Farlige klimaendringer - 2 graders målm Nasjonale føringer i klimapolitikken Kilde: Miljøverndepartementet 4 Skipsfart bør med i global klimaavtale Nasjonale føringer

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimautfordringen er ikke et nytt konsept: 1824: Drivhuseffekten beskrives av den franske fysikeren Joseph

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense sine utslipp av klimagasser. Norge skal innfri sin Kyoto-forpliktelse ved å redusere utslipp i Norge og kjøpe

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

RENAS kartlegger miljøgifter

RENAS kartlegger miljøgifter RENAS kartlegger miljøgifter - Dette vil nok gi mange en aha-opplevelse, sier administrerende direktør Gunnar Murvold i returselskapet RENAS om oversikten som blir presentert på et avfallsseminar i Oslo

Detaljer

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? 1 Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? Knut Einar Rosendahl Forsker, Statistisk sentralbyrå Presentasjon på Produksjonsteknisk konferanse (PTK) 11. mars 2008 1 Hvorfor økonomiske virkemidler?

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Utfordringsnotatet. Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX. Halvor Dannevig, Vestlandsforsking

Utfordringsnotatet. Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX. Halvor Dannevig, Vestlandsforsking Utfordringsnotatet Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX Halvor Dannevig, Vestlandsforsking Innhold Klimaendringer i Sogn og Fjordane Konsekvenser, sårbarhet og tilpasning Lokale konsekvenser av en ambisiøs

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Sjekkes mot fremføring I dag lanserer NHO-fellesskapet en viktig felles sak om et viktig felles mål; et politikkdokument

Detaljer

Hvordan blir klimaet framover?

Hvordan blir klimaet framover? Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100

Detaljer

Bygger bro fra idé til marked

Bygger bro fra idé til marked Miljøteknologiordningen fra Innovasjon Norge Bygger bro fra idé til marked Verden står overfor store miljøutfordringer. For å løse dem må vi ivareta og utnytte ressursene på en bedre måte. Til det trenger

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering. -noen har det faktisk i kroppen...

Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering. -noen har det faktisk i kroppen... Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering -noen har det faktisk i kroppen... Der hvor han kommer fra, er de bekymret for fremtiden... TIL SALGS Visning etter avtale 69267000

Detaljer

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen?

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? helge.drange@gfi.uib.no Litt historikk og noen myter CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (milliondeler) 1958 http://www.esrl.noaa.gov/gmd/ccgg/trends/

Detaljer

Vedtak om tildeling av klimakvoter til Trondheim Energi Fjernvarme AS

Vedtak om tildeling av klimakvoter til Trondheim Energi Fjernvarme AS Trondheim Energi Fjernvarme AS 7005 TRONDHEIM Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@sft.no

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Sakens bakgrunn. Lyse Gass AS Postboks 8124 4069 STAVANGER. Vedtak om tildeling av klimakvoter til Lyse Gass AS

Sakens bakgrunn. Lyse Gass AS Postboks 8124 4069 STAVANGER. Vedtak om tildeling av klimakvoter til Lyse Gass AS Lyse Gass AS Postboks 8124 4069 STAVANGER Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@sft.no Internett:

Detaljer

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen --- Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark Saksnr.: 12/1262 Dato: 29.01.2013 Ola Gillund Innledning Det har lenge vært

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel Kjære Osinger, kjære medpolitikere! Vi har en jobb å gjøre! Aldri før har en forskningsrapport skapt så store bølger som nå. Aldri før har vi vært i en situasjon som vil berøre så mange menneskers liv

Detaljer

Klimaendringene er ikke bare et problem for barna våre. Klimaendringene er vårt problem, som bare vår generasjon kan løse, sier Ellen Hambro.

Klimaendringene er ikke bare et problem for barna våre. Klimaendringene er vårt problem, som bare vår generasjon kan løse, sier Ellen Hambro. UTKAST Raske klimatiltak kan avverge store utgifter og ubotelig skade FNs klimapanel slår fast at klimaendringer har hatt konsekvenser for natur og samfunn over hele verden de siste tiårene. Temperaturen

Detaljer

Billig er bra i miljøpolitikken!

Billig er bra i miljøpolitikken! Billig er bra i miljøpolitikken! Formål vise at å holde ene ved miljøpolitikken låge så er det lettere å sette meir ambisiøse miljømål vise hvordan skatt på og omsettelige skvoter gir billigst mulig sreduksjoner

Detaljer

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Norske utslipp av klimagasser lite i verden, mye på hver av oss

Norske utslipp av klimagasser lite i verden, mye på hver av oss Norske utslipp av klimagasser lite i verden, mye på hver av oss Norge bidrar med drøyt en promille av de samlede globale klimagassutslippene. I 07 slapp vi ut nær tolv tonn såkalte CO 2 per innbygger.

Detaljer

Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning

Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning 1 Fremtidige globale temperaturer ved forskjellige utslippsscenarier IPCC

Detaljer

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent

Detaljer

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011 Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver CO 2 C Karbonbalansen CO 2 flux (Gt C y -1 ) Sink Source europa og tilsv. tropene

Detaljer

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Pål Mikkelsen, Hafslund Miljøenergi AS s.1 Agenda Kort om Hafslund Hafslund Miljøenergi Vurdering og diskusjon s.2 Endres i topp-/bunntekst s.3 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

Klimagassutslipp - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute?

Klimagassutslipp - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute? Klimagass - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute? Formål å vise hvordan økonomi kan hjelpe oss til å forstå hvordan klimaproblemet kunne oppstå å vise hvordan økonomi kan hjelpe oss til

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv I hvilke grad har politisk ledelse og embetsverk sett mot Brussel? Elin Lerum Boasson, seniorforsker, CICERO Presentasjon

Detaljer

Økte utslipp betyr selvsagt enda mer CO2 i atmosfæren. De fleste som ser denne figuren skjønner hva det vil bety for temperaturen framover.

Økte utslipp betyr selvsagt enda mer CO2 i atmosfæren. De fleste som ser denne figuren skjønner hva det vil bety for temperaturen framover. 1 Figuren viser sammenhengen mellom temperaturen og klimagassinnholdet i lufta, basert på analyser av iskjerner fra Antarktis. Det blå beltet viser temperatur, det røde beltet viser konsentrasjonen av

Detaljer

Nye krav til opplæring av personer som jobber med AC anlegg i biler. Hva betyr dette?

Nye krav til opplæring av personer som jobber med AC anlegg i biler. Hva betyr dette? Nye krav til opplæring av personer som jobber med AC anlegg i biler Hva betyr dette? Spørsmål: 1. Hva innebærer krav til kompetansebevis? 2. Hvorfor er dette kravet innført? 3. F-gassforordningen hva er

Detaljer

Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst?

Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst? Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst? Foredrag på WWF-seminar Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå 13. desember 11 1 Bakgrunn Råd fra en rekke forskere

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Miljø- og klimautfordringene kan løses! Karl Kristensen, Bellona Ung@miljø, 14. oktober 2015

Miljø- og klimautfordringene kan løses! Karl Kristensen, Bellona Ung@miljø, 14. oktober 2015 Miljø- og klimautfordringene kan løses! Karl Kristensen, Bellona Ung@miljø, 14. oktober 2015 Globale trender Source: «The Impact Potential of The Sahara Forest Project a scenario towards 2050» Mer farlig

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Hafslund Miljøenergi. + prosjekter under utvikling. s.1 Endres i topp-/bunntekst

Hafslund Miljøenergi. + prosjekter under utvikling. s.1 Endres i topp-/bunntekst Hafslund Miljøenergi Bio-El Fredrikstad (HME-BEF) Borregaard Waste to Energy (HME-BWtE) Mosseporten Miljøenergi AS (MME) Slagen Energigjenvinning AS (SLEAS) + prosjekter under utvikling s.1 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer