Plan for utearealene i Ås sentrum

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Plan for utearealene i Ås sentrum"

Transkript

1 Plan for utearealene i Ås sentrum Planforslag med rapport 15. november

2 Forord Bakgrunn for prosjektet: Prosjektet er forankret i handlingsprogram og økonomiplan for , vedtatt Et av tiltakene i planperioden, for å styrke Ås sentrum, er å Utarbeide en arealplan for utearealene i Åsgårdkvartalet. Det finnes ikke en plan for utearealene i Ås sentrum. Formålet med planen er blant annet: - bedre tilgjengelighet for alle i Ås sentrum - skape gode, sosiale møteplasser og økt trivsel - forsterke sentrums kvalitet og identitet - fremme økt aktivitet Prosjektgruppen: - Arne Hågensen, konsulent på oppvekst- og kulturetaten - Gunnar Larsen, kommuneingeniør på kommunalteknisk avdeling - Vidar Valvik, planlegger på plan- og utviklingsavdelingen - Eva Matzinger, ergoterapeut på korttids- og rehabiliteringsavdelingen - Greta Løkhaug, avdelingsarkitekt på reguleringsavdelingen Prosjektets innhold: Et planforslag med en rapport. Planen skal vise forslag til - parker, torgplasser, aktivitetsområder - belysning, møblering, vegetasjon, skilting, veidekke - trafikksystem for gående, syklende og kjørende - parkering Prosjektets mål: - et levende Ås sentrum med attraktive sosiale og kulturelle møteplasser - et funksjonelt Ås sentrum som framstår som et helhetlig og tilgjengelig uteareal for alle - et estetisk Ås sentrum med en grønnstruktur som fremhever den verdifulle arkitekturen Ås, Greta Løkhaug Prosjektleder 2

3 Innhold Forord Innhold 1.0 Sammendrag side Innledning side Formålet med planen side Tilgjengelighet for alle/universell utforming side Generelt om gode møteplasser side Kvalitet og identitet i sentrum side Økt aktivitet i sentrum side Eiendomsforhold innenfor planområdet side Reguleringsforhold innenfor planområdet side Målet med planen side Trafikksystem for gående, syklende og kjørende side Parkering (bil og sykkel) side Belysning, møblering, vegetasjon, skilting, veidekke side Parker, torgplasser, aktivitetsområder side Medvirkning side Møte med 4. og 7. klasse side Møte med 10. klasse side Brukerundersøkelse side Folkemøte side Andre møter/tilbakemeldinger side Beskrivelse av endelig planforslag med prioritering av tiltakene side Økonomi utgår, jfr. vedtak i HTM side Kilder side 53 Vedlegg 3

4 1.0 Sammendrag Det foreligger ikke noen plan for utearealene i Ås sentrum og rådmannen opprettet derfor en prosjektgruppe i Målet med prosjektet er: - et levende Ås sentrum med attraktive sosiale og kulturelle møteplasser - et funksjonelt Ås sentrum som framstår som et helhetlig og tilgjengelig uteareal for alle - et estetisk Ås sentrum med en grønnstruktur som fremhever den verdifulle arkitekturen For å nå målet ovenfor, har prosjektgruppen systematisk gått gjennom trafikksystemet for gående, syklende og kjørende, parkering, belysning, møblering, vegestasjon, skilting, veidekke, parker, torgplasser og aktivitetsområder innenfor planområdet. Vi har sett på dagens situasjon, utfordringer og foreslått tiltak for å nå målet om et mer levende, funksjonelt og estetisk Ås sentrum. Innbyggerne har underveis, ved bruk av blant annet brukerundersøkelser og møter, fått mulighet til å delta/påvirke planforslaget. Planforslagets hovedideer har vært å etablere funksjonelle og brede fortau/torg på solsiden, ha fokus på fremkommelighet for gående og syklende, tilstrebe universell utforming, oppgradere planområdet mht møblering, belysning, vegetasjon, veidekke og skilting, bygge rikelig med parkeringsplasser i ytterkant av sentrum, anlegge kantparkering i sentrum med mange og sentrale plasser for HC-parkering og legge til rette for flere aktiviteter i sentrum. Prosjektgruppen har foreslått noen store og overordnede grep, som vi mener er viktig for å få til et mer funksjonelt og estetisk sentrum. Ved å legge til rette for et mer tilgjengelig og helhetlig sentrum for alle, mener vi at vi samtidig legger til rette for mer liv og aktivitet i sentrum. Prosjektgruppen ønsker primært at endringene som er foreslått gjøres under ett. Sekundært foreslår vi endringene i etapper, i prioritert rekkefølge: 1. Borggården oppgraderes, utescenen rives og det opparbeides ny gangvei 2. Ny parkeringsplass vest for Åsgård skole etableres 3. Ny bussholdeplass, taxiholdeplass og på- og avstigningsfelt etableres 4. Forlengelsen av Skoleveien åpnes for gjennomkjøring 5. Rådhusplassen og Moerveien legges om inkludert opparbeidelse av omkringliggende areal/torg Innbyggerne i Ås ønsker og fortjener at utearealene forbedres og oppgraderes. Utearealene er viktig for innbyggernes identitet og trivsel, og brukerundersøkelser viser at tiden er moden for en satsing på dette området. Resultatet av planprosessen foreligger i planforslag med rapport i Plan for utearealene i Ås sentrum, datert Arbeidet krever videre oppfølging i form av reguleringsendringer, og finansiering er helt avgjørende for detaljplanlegging og anleggsgjennomføring. 4

5 2.0 Innledning Ås åpent og karakteristisk landskap, med store jorder og høy himmel. Sentrum er også preget av romslige uteareal og høy himmel. Som kommunen for øvrig, har også Ås sentrum et stort potensial for å bli noe veldig bra. Den flott innrammingen mangler bare et smykke som skal trekke til seg liv og røre i sentrum. Som nevnt i forordet finnes det ikke en egen plan for utearealene i Ås sentrum. Dagens utearealer bærer preg av å ha blitt forsømt i mange år og de skriker nærmest etter oppgraderinger og vedlikehold. De har lenge vært et nedprioritert satsingsfelt for kommunen. Sentrum for øvrig har også vært preget av stagnasjon over lengre tid, men de siste par årene har utbyggingen av boliger og forretningsbygg startet opp. I 2006 ble det utført en innbyggerundersøkelse i Ås kommune. I undersøkelsen ble det gitt uttrykk for at innbyggerne ikke var fornøyd med tettstedsutviklingen i Ås sentrum. De forhold innbyggerne var minst fornøyd med var utvalg av butikker/varer, utseende på bygninger og innslag av folkeliv/aktiviteter. Det er et mål for kommunen å styrke Ås sentrum, som et kommunesenter, og legge til rette for boliger, kultur og handelsvirksomhet. Boligprosjektene i sentrum lover godt for en framtidig positiv utvikling av sentrum. Kommunen skal delta aktivt i arbeidet med å stimulere til handels- og næringsvirksomhet i sentrum og samtidig ivareta de grønne områdene og utvikle kulturelle og sosiale møteplasser. (Fra kommunens handlingsprogram ) Et av tiltakene i planperioden er å utarbeide en arealplan for utearealene i Åsgårdkvartalet. Rådmannen opprettet derfor en prosjektgruppe i begynnelsen av Den har bestått av konsulent Arne Hågensen fra oppvekst- og kulturetaten, kommuneingeniør Gunnar Larsen fra kommunalteknisk avdeling, planlegger Vidar Valvik fra plan- og utviklingsavdelingen, ergoterapeut Eva Matzinger fra korttids- og rehabiliteringsavdelingen og avdelingslandskapsarkitekt Greta Løkhaug fra reguleringsavdelingen. Tidsramme for prosjektet: Prosjektgruppen hadde sitt første møte Frist for ferdigstillelse av planforslag med rapport ble satt til Politisk behandling: Arbeidet med prosjektplanen ble lagt fram for behandling i hovedutvalget for teknikk og miljø i møte Der ble det fattet følgende vedtak: 1) Det utarbeides et planforslag med en rapport for utearealene i Ås sentrum, som vist på vedlagte oversiktskart, datert * 2) Hovedutvalg for teknikk og miljø er styringsgruppen for prosjektet. 3) Nødvendige midler til planlegging og anleggsgjennomføring søkes innarbeidet i økonomiplanen for * se neste side 5

6 Avgrensing av planområdet: Ortofoto av planområdet (med eiendomsgrenser) 6

7 3.0 Formålet med planen - bedre tilgjengelighet for alle i Ås sentrum - skape gode, sosiale møteplasser og økt trivsel - forsterke sentrums kvalitet og identitet - fremme økt aktivitet Utearealene i Ås sentrum har vært forsømt i mange tiår og det bærer stedet tydelig preg av. I dette kapittelet vil vi ta for oss formålene med planen, både generelt og spesielt for Ås. Tilgjengelighet for alle/universell utforming: - definisjon: Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk skal utformes slik at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig uten spesielle tilpassninger eller hjelpemidler (definisjon brukt av Husbanken) Når det gjelder utearealer og universell utforming, er tanken at dersom utearealene er tilrettelagt for personer med funksjonsnedsettelse vil de også fungere godt for alle. For å kunne utforme omgivelsene universelt må en kjenne behovene til og utfordringene for mennesker med ulik alder og livssituasjoner. Hovedgruppene som trekkes fram som viktige kunnskapsområder er: 1) bevegelse: Er for eksempel fortau, møteplasser, fotgjengeroverganger og aktivitetsarenaer tilrettelagt for rullestolbrukere vil de også fungere godt for folk som benytter barnevogner, rullator, sykkel, trillebag/koffert eller har et skadet kne/hofte og bruker krykker/stokk. Dette betyr at trappeløsninger bør begrenses der det er mulig, heller heve eller senke terrenget med stigning maksimalt på 1:12 gjerne på 1:20. Planfrie fotgjengeroverganger, brede fortau og gangsoneområder er egnet for store og små hjul (asfalt, flate steinheller m.m.). 2) orientering: Ledelinje er en markert linje (for eksempel annen farge, materiale og/eller overflate) i gulv, på vegg eller langs vegger og som kan angi retning eller varsel om fare). (definisjon brukt av Statens bygningstekniske etat) Legger man inn ledelinjer i fortau og fotgjengeroverganger fra A til Å i Ås sentrum vil synshemmede kunne orientere seg og ta seg fram i sentrum. En gjennomført plan med hensyn til hvordan fortau/gangsone, utkjøring/passasje, fotgjengeroverganger og skilt/stolper blir markert for synshemmede, ved hjelp av ulik type materialvalg vil være gode tiltak. Slik markering vil gjøre det lettere for barn, mennesker med kognitiv svikt og besøkende som ikke har vært i Ås før til å orientere seg. 3) miljø: Ved å unngå beplantning av trær som svært mange plages av i pollensesongen, reduserer man belastningen på allergikere. De som har potensialet til å utvikle 7

8 allergier blir mindre eksponert/utsatt for pollen i sesongen og allergiske reaksjoner kan forsinkes eller unngås. Reduksjon i beplantning av bjørk, or og hassel, godt vedlikehold ved klipping av plener og klipping av veikanter der ugress(burot) vokser er eksempler på forebygging. Konklusjon: Det er samfunnsmessig lønnsomt å bygge ned barrierer slik at flest mulig kan fungere i samfunnet. Eksempel på manglende markering Godt eksempel på god plassering og tydelig markering. Eksempel på hindringer Godt eksempel på oversiktelig fortau uten hindringer. Utemøblering og vegetasjon er samlet og markert slik at det ikke er til hinder for ferdsel. 8

9 Status for tilgjengelighet i Ås sentrum: Rapport Tilgjengelighet i Ås sentrum utarbeidet av en arbeidsgruppe oppnevnt av kommunalt råd for funksjonshemmede september 2002 er gjennomgått. - hva er endret: Sentrum Øst utbyggingen og flytting av Texas inn på Ås stasjon har medført at atkomst/tilgjengelighet for personer som bruker rullator, rullestoler og barnevogner er blitt noe forbedret. Generelt gjelder at matbutikker tilrettelegger for god atkomst av praktiske årsaker - her skal handlevogn ut/inn. Butikker/foretak i nybygg (Sentrum Øst) har terskelfri atkomst, men mangler automatiske døråpnere. Fortausproblematikk i sentrum (strekning Ås hotell- Moerveien 10) jobber kommunen med. - hva er ikke endret: Skilting og markering av skilt/stolper er fremdeles et problem for synshemmede på gangveier og fortau. Til dels farlig plassering av noen stolper/skilt. Tilgjengelighet til flere butikker og offentlige tjenester er ikke forbedret. - hva gjenstår: Tilgjengelighet til alle butikker og offentlige tjenester for brukere av krykker, rullator, rullestol og barnevogner og for synshemmede. Flere og mer hensiktsmessige HCparkeringsplasser i sentrum og opphøyde fotgjengeroverganger. Det bør være en enighet om å følge prinsippene for universell utforming når det bygges nytt og ikke bare tilstrebe prinsippene, men følge dem. Konklusjon: Generelt inntrykk at lite er endret av påpekte feil og mangler i rapporten. To gode eksempler på universell utforming fra Asker, som har fått liv i sentrum igjen! 9

10 Generelt om gode møteplasser: - hva er en god møteplass - hva må til for å danne gode uterom/møteplasser Steder kan ikke bare forstås som fysiske strukturer, eller som resultat av fysisk planlegging. Hvordan vi opplever et sted og hvilken mening vi tillegger et sted avgjøres av hvem vi er, hvor vi kommer fra og hvem vi møter. Det eksisterer kanskje like mange bilder av et sted som det er mennesker. Viktige innfallsvinkler er bruken av stedet, oppfatninger av stedet og interesser som er nedlagt i stedet. Disse bildene, forestillingene og interessene er det viktig å få en oversikt over for å gi et bedre grunnlag for beslutninger om hvordan stedet bør være. En inngang til denne oversikten over bildene, forestillinger og interesser i et tettsted er rommets dimensjoner og kvaliteter: Rommets dimensjoner i et tettsted er transport, arbeid, bæredyktighet, sunnhet, rekreativ, den sosiale, informasjon, demokratisk og åpen, vennlighet og trygghet, glede, overraskelse og inspirasjon. Rommets kvaliteter i et tettsted er gruppert etter beskyttelse, komfort og gode opplevelser: - Beskyttelse mot - trafikk og ulykker, kriminalitet og vold og ubehagelige sansepåvirkninger fra klima. - Mulighet til komfortabelt - å gå, å stå, å sitte, å se, å snakke, å høre og for utfoldelse av fysisk aktivitet. - Når det gjelder gode opplevelser så tenker en på dimensjonering av bygninger og rom i menneskelig skala, mulighet for å nyte et godt vær, estetisk nytelse av bygninger, natur og utsikt. I medvirkningsprosesser vil det være viktig å kartlegge de ulike forestillingene om stedet og bruken av stedet. 10

11 Kvalitet og identitet i sentrum: - definisjon: Kvalitet betyr spesifikk eller særegen egenskap ved et objekt, en prosess, et kunstverk m.v. Begrepet gir ikke mening i seg selv, men får først når vi snakker om god eller dårlig kvalitet, heve eller senke kvalitet osv. Når det gjelder Ås sentrum prøver vi å peke på noen gode kvaliteter dette stedet har, og hva vi kan gjøre for å bedre/øke kvaliteten. Identitet brukes som et kulturelt og psykologisk uttrykk for det som en person eller gruppe oppfattes som (relativt) konstant. Begrepet betegner da hva en person føler tilhørighet til. I det følgende vil vi si noe om kvalitetene i Ås sentrum, og hva som kan betegnes som identitetsskapende. Hva vi er stolt av: - Borggården og det grønne området fra rådhuset, over Åsgård, - mot UMB. Våre to mursteinsbygninger oppe på haugen; Åsgård (kulturskolen) og Gamle Åsgård skole, Ås stasjon, Rådhuset, Åsheim, - alle bygg som skaper identitet, gjennom bygningenes historie, bruk og bygningsmessige karakter. - Ås sentrums nærhet til UMB, - med dets historie og betydning for Ås-samfunnet - Å ha et sentrum som oppleves som trygt å ferdes i. Hva som er spesielt for Ås sentrum: - Ås er en stasjonsby, - jernbanen er grunnlaget for Ås sentrum. - Ås har et grønt preg, skog og oppdyrkede arealer som smyger seg inntil og omkranser Ås sentralområde. - Ås sentrum er spesielt i den forstand at vi er en universitetsby, - eller er vertskap for et universitet. 11

12 Hva som kan gjøres for å forsterke det unike Utvikling av Ås sentrum til et sentrum for handel, service og kultur, vil gjøre sentrum levedyktig og attraktivt, - både å bo i og besøke. Ås sentrums fortrinn kan være å konsentrere handels- og service- og kulturvirksomhet i nærheten av Rådhusplassen og Moerveien - et kompakt sentrum. Gode virksomheter og tilbud knyttet til disse gatene er en forutsetning for å skape et gateliv. Stikkord: - Konsentrere handels- og servicefunksjoner til sentrum - Utvikle kulturhuset - Søke nyetablering og legge til rette for at aktører som skaper virksomheter innen kultur og service-/handelsområdet etablerer seg her, f.eks. Ås stasjon. - Utvikle spennende uteområder/torg. Spesielt har området fra borggården mot Åsgårdparken utviklingspotensial både i forhold til funksjonalitet og estetikk. Aksen Ås sentrum - UMB må styrkes. Eksempel på tiltak er: - Togreisende må ønskes velkommen til Ås og UMB, ved en markering i/ved stasjonsområdet - Gang- og sykkelveien mellom Ås sentrum og UMB, må markeres, skiltes og lignende. - Gangveien mellom Ås sentrum og UMB må kortes ned ved aktiv bruk av virkemidler og opplevelser langs veien. - Samarbeidet med Ås kommune og UMB må generelt utvikles, for eksempel på kulturarrangementssiden og ved bruk av bygg og anlegg 12

13 Økt aktivitet i sentrum: - hva må til for å få økt aktivitet i sentrum - hva skaper økt aktivitet I en medvirkningsprosess vil det være viktig å kartlegge de ulike forestillingene om stedet og bruken av stedet. Vi har derfor innhentet innspill fra ulike brukergrupper i alle aldere. Resultatene fra brukerne er at de ønsker flere funksjoner samlet, og at når det er mye forskjellig å gjøre i et lite område så har det en selvforsterkende effekt med tiltrekning av mennesker som tilfører liv. Eksempelvis så kunne det for ungdomsskolealderen være attraktivt med sandvolleybane i parken, vann i fontenen i borggården, kafé i tilknytning til biblioteket og kino i kulturhuset. I tillegg ønskes bowling et sted i sentrum. Skjermede sittegrupper med busker rundt er også med å heve opplevelsen av Ås sentrum. Gode møteplasser i sentrum er altså preget av at det er en meny av forskjellige aktiviteter som en kan gå ut og inn i. En trenger bare å gå et sted og så finner en på noe å velge fra aktivitetsmenyen. Sammensetningen av aktivitetsmenyen er preget av hvem som er brukerne og hvilken aldersgruppe de er i. En viktig del av tiltrekningen er de kommersielle tilbudene som ulike typer butikker, kafeer og hendelser. Men de ikke-kommersielle tilbudene som parken og biblioteket er vel så viktig for mange brukergrupper. En brukerundersøkelse og møter med fokusgrupper har gitt oss mange innspill om hva brukerne ønsker. Utarbeiding av en plan for utearealene i Ås sentrum, som tar hensyn til disse innspillene, er en viktig tilrettelegger for å skape økt aktivitet i Ås sentrum. To andre momenter som er utenfor prosjektgruppens mandat er: - utvikling av et nærsenter i Ås sentrum nord. En samling av butikker som dekker behov får Ås sentrum og omegn vil kunne dempe handelslekkasjen til Ski og Vinterbro og skape mer liv i Ås sentrum. - Vindusflater i 1.etasje bør forbeholdes butikker og kafeer da de skaper mer liv enn kontorer. Kontorer bør henvises til sidegater hvis de skal være i 1. etasje eller i 2. etasje. 13

14 4.0 Eiendomsforhold innenfor planområdet Oversiktskart som viser offentlige eiendommer og private eiendommer: 14

15 5.0 Reguleringsforhold innenfor planområdet R-203 Endret reguleringsplan for Ås sentrum, vedtatt R-184 Reguleringsplan for Ås hotell, vedtatt (det meste av planen er erstattet av R-203) R-114 Endret reguleringsplan for Ås sentrum, vedtatt (det meste av planen er opphevet/erstattet av R-203) R-112 Reguleringsplan for Ås stasjonsområde, vedtatt Utsnitt fra gjeldende reguleringsplan for Ås sentrum: 15

16 6.0 Målet med planen - et levende Ås sentrum med attraktive sosiale og kulturelle møteplasser - et funksjonelt Ås sentrum som framstår som et helhetlig og tilgjengelig uteareal for alle - et estetisk Ås sentrum med en grønnstruktur som fremhever den verdifulle arkitekturen Innbyggerne i Ås ønsker mer liv og aktiviteter i sentrum. Bildene er fra Asker, som har vært gjennom en vellykket snuoperasjon for å få innbyggerne til å ta i bruk sentrumsgatene igjen. Asker kommune fikk for øvrig bymiljøprisen for For å bidra til/legge til rette for at målene skal oppnås har prosjektgruppen utarbeidet forslag til en plan som tar for seg: - trafikksystemet for gående, syklende og kjørende - parkering - belysning, møblering, vegetasjon, skilting, veidekke - parker, torgplasser, aktivitetsområder Prosjektgruppen har sett på dagens situasjon og utfordringer og foreslått tiltak for å nå målene som er nevnt ovenfor. 16

17 6.1 Trafikksystem for gående, syklende og kjørende: Fortau/gang- og sykkelvei - dagens situasjon: Rådhusplassen, Moerveien og Raveien: Det er gang- og sykkelvei langs Riksvei 152. Denne veien følger nordsiden av Åsparken og videreføres som fortau langs kulturhuset fram til Moerveien, krysser denne og videreføres ned i undergangen under Østfoldbanen. Videre er det bredt fortau langs Rådhusplassen fra Erik Johansen-bygget til krysset med Raveien/Åstorget. Langs Åstorget i Raveien er det fortau, og på østsiden er det fortau langs Raveien 9. Det er fortau på begge sider av Moerveien mellom krysset med Rådhusplassen og Skoleveien. I Moerveien sør for krysset med Skoleveien er det fortau langs gamle hotellbyggets vestside. Fortauet langs Rådhusplassen langs forretningsbyggene i nord er hellelagt. For øvrig er alle veiene asfalterte. Skoleveien: Det er gang- og sykkelvei fra Skoleveien vest som går over i fortau fram til Bankveien, og derfra igjen gang- og sykkelvei fram til kryssing med Moerveien. Videre er det fortau på begge sider av veien i Hotellkvartalet og fram til gangfelt i Brekkeveien og Ås stasjon. Alle veiene er asfaltert. Åsparken: Gjennom Åsparken er det etablert en diagonal gang- og sykkelvei mellom Rådhusplassen og Skoleveien. Denne traseen krysser gang- og sykkelveien i nord-sørlig retning Bankveien like øst for Åsgård (kulturskolen). Det er også etablert en gang- og sykkelvei mellom borggården og Åsgård (kulturskolen), som danner en liten trekant med de øvrige veiene. Det er etablert et hellelagt gangfelt langs kulturhusets vestside (mot biblioteket) som munner ut i fortauet langs Rådhusplassen. Det er også en liten gangvei på nordsiden av scenen fram til fortauet langs Rådhusplassen. Åsgård: Det er etablert en kombinert gang- og sykkelvei og atkomstvei fra Midtgard nordover fram til D6 og gang- og sykkelveien langs Riksvei 152. Veien har et dårlig topplag av asfalt, og benyttes i hovedsak som atkomstvei til D6. Brekkeveien: Det er fortau på vestsiden av Brekkeveien langs Sentrum Øst (Åsheimtorget), videre sørover ved hotellkvartalet forbi brannstasjonen og fram til krysset med E-verkshagen. Det er også fortau langs østsiden av Brekkeveien fra Ås stasjon og sørover til Lagerhallen. Derfra videreføres fortauet som gang- og sykkelvei langs Østfoldbanen til Søndre Moer. Det er også bygd fortau langs Brekkeveien på østsiden fra Ås stasjon og nordover til Esso-stasjonen. Denne er knyttet til gang- og sykkelvei langs Østfoldbanen videre nordover til Holstad. Alle veiene er asfaltert. 17

18 - oversiktskart som viser dagens situasjon: 18

19 Fortau/gang- og sykkelvei - utfordringer: Fortauet langs kulturhusets nordside vurderes som for smalt for både gående og syklende og har en trafikksikkerhetsmessig uheldig kryssing med Moerveien/Raveien. På Raveiens østside mangler det fortau i søndre halvdel. Krysset Rådhusplassen/Moerveien er uoversiktelig for både gående, kjørende og syklende. Det er først og fremst veiføringen som er ulogisk. Bilistene blir i tvil om hvor de skal kjøre, syklistene krysser veien der de ikke skal og gående blir veldig utsatt. Krysset Moerveien/Skoleveien er også uoversiktelig, først og fremst pga manglende fortau utenfor Christiansen-bygget (Fargerike). Det er spesielt syklende og gående som blir utsatt i dette krysset. I Moerveien er det behov for å videreføre fortau/gang- og sykkelvei fra Hotellkvartalet og fram til Postbygget. Videre er det behov for å bygge fortau i Moerveien langs Christiansen-bygget (Fargehandelen), samt stramme opp krysset Moerveien/Skoleveien. Fortau/gang- og sykkelveier langs Skoleveien anses relativt oversiktlige og funksjonelle, med unntak i Hotellkvartalet. Diagonalen gjennom Åsparken er hovedåren gjennom parken, og er funksjonell og formålstjenlig. Behovet for å opprettholde Bankveien bør vurderes. Gangveien nord for scenen anses uaktuell, og bør fjernes. Hellelagt gangsti på vestsiden av kulturhuset bør opprustes og med fordel forlenges sørover med tilknytning til gangveien langs Skoleveien. Slik oppnås en god tverrforbindelse til fortauet i Rådhusplassen. Generelt er en del av fortau/gang- og sykkelveiene for smale for både syklende og gående, og noen steder bør de splittes. Det gjelder spesielt på rette strekninger der farten på syklende kan bli svært høy. - tiltak: Nord for kulturhuset foreslås fortau/gang- og sykkelveien utvidet mot nord. Det foreslås at feltet deles i to, et for gående og et for syklende. Det foreslås også delt felt øst for Rådhuset, som også foreslås utvidet. På utvidet fortau/gang- og sykkelvei vest for Sentrum Øst foreslås det også at gang- og sykkeltrafikken splittes. Solforholdene er veldig gunstige langs forretningsbyggene i Rådhusplassen og langs Moerveien. Ved å lage gode og brede fortau/gang- og sykkelveier her legger man til rette for gode opplevelser og gode møteplasser i handelsgatene. 19

20 Kjøreveier - dagens situasjon: Rådhusplassen: Veien benyttes som inn- og utfartsvei til Ås sentrum, og er en gjennomgående sentrumsvei. Raveien: Blindvei langs Åstorgets østside. Sentrumsvei. Det bør vurderes etablert snuplass i enden av veien i nord. Moerveien: Dels sentrumsvei og dels boligvei. Benyttes også som inn- og utfartsvei til Ås sentrum. Gjennomgående vei. Brekkeveien: Veien er kommunal hovedvei (samlevei) til boligfeltene sør for Ås sentrum. Brekkeveien benyttes også i en viss grad som inn- og utfartsfartsvei til Ås sentrum. Trafikkbelastningen utgjør ca 4000 ÅDT. Skoleveien: Dels sentrumsvei og dels boligvei. Benyttes også som inn- og utfartsvei til Ås sentrum. Gjennomgående vei. - utfordringer: Rådhusplassen er hovedatkomstvei til Ås sentrum fra Riksvei 152. Når man kommer kjørende ser man rett inn i et forretnings- og boligbygg. I tillegg er fortau/gang- og sykkelfelt smalt nord for kulturhuset. Veiføringen over til Moerveien er logisk, mens den til Raveien er kunstig og uoversiktelig. Innkjøring til og fra parkeringsplassen i Rådhusplassen gir også et uryddig inntrykk. Det bør ryddes opp på denne veistrekningen, slik at den kan oppleves som en ryddig og innbydende atkomst til Ås sentrum. Moerveien har en grei linjeføring med unntak av krysset med Raveien og Rådhusplassen. Krysset bør forbedres. Brekkeveien er den mest trafikkbelastede veien i området og forventes å bli enda mer belastet når Søndre Moer blir bygget ut. Det er viktig med trygge og oversiktelige kryssningspunkt for gående og syklende. Prosjektgruppen mener det er uheldig med blindveier, som Raveien og forlengelsen av Skoleveien til Brekkeveien, som fører til unødvendig rygging og dermed farlige trafikksituasjoner. Se også utfordringer under fortau/gang- og sykkelveier. 20

21 - oversiktskart som viser dagens situasjon: 21

22 Kjøreveier - tiltak: Rådhusplassen (veien) foreslås flyttet nordover (til opprinnelig veiføring!) og eksisterende parkeringsplasser inntil forretningsbyggene fjernes. Da vil man oppnå funksjonelle og brede fortau/gang- og sykkelveier på begge sider av veien. Videre foreslås det at Raveien forlenges sørover langs kulturhuset/rådhuset bort til Skoleveien. Tilsvarende del av Moerveien fjernes på denne strekningen og gjør at man får plass til torg og fortau/gang- og sykkelvei samlet på østsiden. Forlengelsen av Skoleveien foreslås åpnet for gjennomkjøring ut til Brekkeveien. Med funksjonelle og brede fortau på begge sider av bilveiene, i Raveien og forlengelsen av Skoleveien, blir gående og syklende ivaretatt. Et eksempel på hvordan man kan dele inn felt for gående, felt for benker, trær, sykkelparkering, kantparkering og kjørevei i forskjellige materialer. Eksempelet er fra Danmark. 22

23 6.2 Parkering (bil og sykkel): Parkeringsplasser - dagens situasjon: Sted Antall p- plasser Antall HC-pplasser Antall reserverte p-plasser Merknader Åsgård skole, Skoleveien 4 4 plasser regulert vest Åsgård skole, Skoleveien 3, adm. bygg 28 Ingen plasser regulert Åsgård (kulturskolen), plasser regulert adm. bygg Rådhuset, Skoleveien plasser regulert Fargehandel - Skoleveien 8 4 plasser regulert Rådhuset Moerveien 34 1 Ingen plasser regulert DnB Moerveien 6 Ingen plasser regulert Hotellkvartalet - nord 5 Ingen plasser regulert Hotellkvartalet - sør 20 Uspesifisert plasser regulert Fargehandel Moerveien 7 2 plasser regulert Hotellkvartalet Moerveien 9 14 plasser regulert Hotellkvartalet - Brekkeveien 28 Uspesifisert plasser regulert Brannstasjonstomten øst plasser regulert Brekkeveien Posten - Moerveien plasser regulert Posten Brekkeveien plasser regulert Ås stasjon vest - Brekkeveien plasser regulert Rådhuset nord plasser regulert Rådhusplassen Rådhusplassen sør plasser regulert Rådhusplassen nord plasser regulert Åstorget øst - Raveien 19 Uspesifisert plasser regulert Sum antall parkeringsplasser Dvs. at det innenfor planområdet totalt er 409 parkeringsplasser, hvorav 376 er regulerte og 33 er ikke regulert. Alle parkeringsplassene har asfaltdekke. Ved Ås stasjon er det etablert plass til 216 sykler under tak. - utfordringer: 23

24 Omlegging av Rådhusplassen og Moerveien, fjerning av p-plass på Rådhusplassen, fjerning av uregulerte p-plasser ved Rådhuset (mot Moerveien) og mellom Gamle Åsgård skole/det gule huset og generell innføring av kantparkering i sentrum gjør at disse må erstattes med nye p-plasser. - tiltak: Det foreslås en stor parkeringsplass på jordet, vest for Åsgård skole. Lærere og andre ansatte på Åsgård skole har ikke noe sted å parkere. Det gjør at de må parkere mellom Gamle Åsgård skole og Åsgård (kulturskolen), der det egentlig ikke er parkeringsplass, dvs. at det er ingen regulert parkeringsplass. Den nye parkeringsplassen er også tenkt å betjene ansatte i kommunen som arbeider i Det gule huset, rådhuset og kulturhuset. Parkeringsplassen vil få 188 plasser. Det er viktig at parkeringsplassen får en grønn innramming, tilsvarende som parkeringsplassen ved GG-hallen, siden den vil bli godt synlig fra Riksvei 152. I tillegg foreslås det kantparkering som nevnt ovenfor. Sentrum Øst (Åsheimtorget) har 1,2 plasser per leilighet, totalt 65 plasser. Til sammen har Sentrum Øst 143 parkeringsplasser. Sentrum Nord: ikke utbygd enda, men har samme prinsipp for parkeringsdekning som Sentrum Øst, dvs. at parkering i underetasjen skal dekke parkeringsbehovet for beboere, ansatte og handlende. Kantparkering langs Rådhusplassen, Raveien, Moerveien, Brekkeveien og Skoleveien gir til sammen 101 plasser. 188 p-plasser i ny parkeringsplass på jordet, ved Åsgård skole. 22 plasser ved Det gule huset og 93 plasser ved togstasjonen. Det er foreslått til sammen 17 HC-p-plasser i sentrum: 3 på parkeringsplassen ved Åsgård skole, 2 ved p-plassen ved Det gule huset, 2 ved inngangen til rådhuset, 2 på nordsiden av kulturhuset, 2 ved inngangen til Åstorget, 2 på østsiden av Moerveien og 4 på parkeringsplassen på togstasjonen. I tillegg er det 7 HC-p-plasser under tak på Sentrum Øst. Det foreslås flere permanente sykkelparkeringsplasser ved offentlige bygninger og på fortau flere steder i Ås sentrum. Sykkelparkeringsplassene på stasjonen foreslås utvidet, jfr. planforslaget. Utvidelse av planområdet: Den foreslåtte parkeringsplassen vest for Åsgård skole forutsetter at planområdet utvides vestover. Kommuneplanen viser at Skoleveien forlenges vestover og parallellforskyves med dagens veitrase ved Åsgård skole, i forlengelsen av Skogveien. Området er avsatt til offentlig område og forslaget er dermed i samsvar med kommuneplanen. Det fører til mindre trafikk, ved skole/barnehage og i sentrum, og er helsebringende ved at ansatte i sentrum får en liten spasertur hver dag, før og etter arbeid. 24

Ås mart n 2012 - innspill fra innbyggerne om Ås sentrum

Ås mart n 2012 - innspill fra innbyggerne om Ås sentrum Ås mart n 2012 - innspill fra innbyggerne om Ås sentrum Ås kommune hadde i tidsrommet 14.-16. juni 2012 stand i Ås sentrum, i forbindelse med de årlige Mart n dagene. Målet ved oppføringen av standen var

Detaljer

LØVETANNA LANDSKAP FROSTA SKOLE

LØVETANNA LANDSKAP FROSTA SKOLE FROSTA SKOLE Skisseprosjekt uteområder JANUAR 2013 FROSTA SKOLE Skisseprosjekt utomhus Eksisterende situasjon Frosta skole har et skoletilbud fra småskole til ungdomstrinnet. Uteoppholds-arealet, slik

Detaljer

Tryggheim Forus Skisse for uteområdet. Arkitektkontoret Stav AS, November 2013

Tryggheim Forus Skisse for uteområdet. Arkitektkontoret Stav AS, November 2013 Tryggheim Forus Skisse for uteområdet Arkitektkontoret Stav AS, November 2013 INNHOLD 1. GENERELT 2. HOVEDGREP I PLANEN 3. AMFI MED TILHØRENDE ELEMENTER 4. BALLEK 5. TARZANLØYPE/JUNGEL 6. ANDRE ELEMENTER

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER Universell utforming betyr utforming for alle Fordi kravene til universell utforming er høye, og kan være uoppnåelig i naturlandskapet, brukes gjerne begrepet tilgjengelighet

Detaljer

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel.

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Lillehammer, 8.5.2014 Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Sjekklisten er gjennomgått og lagt til grunn for planarbeidet i Reguleringsplan for Flugsrud skog,

Detaljer

Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup

Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup industrimuseum (hydro) folk møteplasser bevegelse kultur mixed use Flere møteplasser ute, tenke samarbeid, fl

Detaljer

Liste over innspill/ tiltak på kommunale veier. (oppdatert i samsvar med kommunestyrets vedtak av 28.10.14))

Liste over innspill/ tiltak på kommunale veier. (oppdatert i samsvar med kommunestyrets vedtak av 28.10.14)) Liste over innspill/ tiltak på kommunale veier. (oppdatert i samsvar med kommunestyrets vedtak av 28.10.14)) Nr. Sted Kostnad Kommentar (Plan og Bygg) 1 Sammenhengende G/S på Tofte-(130 meter gangvei etableres

Detaljer

Signatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2.

Signatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2. Planident: 2013/016 Arkivsak: MINDRE VESENTLIG ENDRING AV DETALJREGULERING FOR AMFI VERDAL Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 29.2.2016 Saksbehandling i kommunen: - Kunngjøring av oppstart 7.12.2013

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL ENDRET REGULERINGSPLAN FOR ÅS SENTRUM

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL ENDRET REGULERINGSPLAN FOR ÅS SENTRUM Ås kommune 1 Plan nr. R-203 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL ENDRET REGULERINGSPLAN FOR ÅS SENTRUM Dato: 06.04.01 Kart dato: 06.04.01 Revidert: 06.05.02 Kart revidert: 22.06.01 22.05.02 06.05.02

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE. 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2.

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE. 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2.4 Osebrogate 3.0 VEGETASJONSBRUK 4.0 BELYSNING, MØBLERING 4.1 Belysning 4.2 Møblering

Detaljer

Gystadmarka. rammer og innspill til kommuneplanen

Gystadmarka. rammer og innspill til kommuneplanen Gystadmarka rammer og innspill til kommuneplanen Notat Dagfinn Eckhoff - PlanArk 9.6.2007 Gystadmarka rammer og innspill til kommuneplanen PlanArk 9. juni 2007 side 2 Gystadmarka rammer og innspill til

Detaljer

Første gangs behandling, detaljreguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Vemestad bru i Kvås til Kvås barneskole - planid 2014 04.

Første gangs behandling, detaljreguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Vemestad bru i Kvås til Kvås barneskole - planid 2014 04. Arkiv: L12 Saksmappe: 2014/553-7033/2015 Saksbehandler: Stein Erik Watne Dato: 24.04.2015 Første gangs behandling, detaljreguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Vemestad bru i Kvås til Kvås barneskole

Detaljer

For et trygt og godt borettslag

For et trygt og godt borettslag Rundskriv Borettslaget Etterstad Sør; 04.11.2013 Velkommen til et beboermøte den 14.11.2013 på Etterstad videregående skole. Møtet varer fra 18.00 til ca 20.00. Møtets temaer er: a) Fornyelse av våre uteområder

Detaljer

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE 28.JUNI 2013 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Reguleringsplan for Skaret. Eie Trafikkanalyse Oppdragsnummer:

Detaljer

Reguleringsplan for Nye Stenklevvei 3 REGULERINGSPLAN FOR NYE STENKLEVVEI 3 ARENDAL KOMMUNE PLANBESKRIVELSE

Reguleringsplan for Nye Stenklevvei 3 REGULERINGSPLAN FOR NYE STENKLEVVEI 3 ARENDAL KOMMUNE PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR NYE STENKLEVVEI 3 ARENDAL KOMMUNE PLANBESKRIVELSE Bilde 1 Skråfoto som viser planområdet og omliggende bebyggelse INNLEDNING Pollen Bygg & Eiendom har på vegne av HRVC AS utarbeidet

Detaljer

BROPARKEN. via trapp og heis, en forbindelse som henvender seg til Storsentret og Storgata og en mer langstrakt øst-vestlig forbindelse.

BROPARKEN. via trapp og heis, en forbindelse som henvender seg til Storsentret og Storgata og en mer langstrakt øst-vestlig forbindelse. PARKEN Vi ønsker å legge til rette for en naturlig forbindelse og bevegelse over jernbanen. Tradisjonelt leder en bro over et lavereliggende nivå, i en mer eller mindre naturlig bevegelse over barrieren.

Detaljer

Uteoppholdsareal 01:03 SIDE Utgave 12.01.2015

Uteoppholdsareal 01:03 SIDE Utgave 12.01.2015 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Størrelse 8-4 (1) Uteoppholdsareal skal etter sin funksjon være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for

Detaljer

Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957

Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957 2011-01-28 Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957 PLANBESKRIVELSE 1.0 INNLEDNING 1.1. OPPDRAGSGIVER Planen fremmes av Drammen

Detaljer

8-4. Uteoppholdsareal

8-4. Uteoppholdsareal 8-4. Uteoppholdsareal Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 06.11.2015 8-4. Uteoppholdsareal (1) Uteoppholdsareal skal etter sin funksjon være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for ulike

Detaljer

ROMMEN BARNE OG UNGDOMSSKOLE 16.11.10

ROMMEN BARNE OG UNGDOMSSKOLE 16.11.10 ROMMEN BARNE OG UNGDOMSSKOLE 16.11.10 HVORFOR ER GODE UTEROM VIKTIG? Et variert og godt tilrettelagt uteareal gir muligheter for : - et variert opplæringsmiljø - allsidige bevegelsesaktiviteter - sosial

Detaljer

Retningslinjer for lekeareal og nærmiljøanlegg

Retningslinjer for lekeareal og nærmiljøanlegg Retningslinjer for lekeareal og nærmiljøanlegg Byplan Sortland Blåbyen 2014-2026 Retningslinjene er utarbeidet i forbindelse med Byplan Sortland B. GENERELT 1. Definisjon Med lekeområder menes både opparbeidede

Detaljer

FORSLAG TIL TILTAKSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2011-2013

FORSLAG TIL TILTAKSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2011-2013 FORSLAG TIL TILTAKSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2011-2013 Tiltaksplanen for trafikksikkerhet skal som hovedregel rulleres hvert år. Planen som ble vedtatt høsten 2008 rulleres nå, og denne ble lagt ut på

Detaljer

KØBENHAVN 3 OG 4 OKTOBER 2012

KØBENHAVN 3 OG 4 OKTOBER 2012 KØBENHAVN 3 OG 4 OKTOBER 2012 Kommunal skole i et distrikt med stor andel flerspråklige. Helle Nebelong designet skolegården på bakgrunn av barnas ønsker. Fra den gamle skolegården som kun var en flate

Detaljer

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Landskap Den fremtredende terrengformasjonen i området, der hele Solberg Spinderi ligger i skrånende terreng med markante høydeforskjeller, vil ikke bli svekket i sitt

Detaljer

Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst

Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst VEDLEGG Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst INTERESSEAVVEINING MELLOM PRIVATE OG OFFENTLIGE INTERESSER. DET VISES HER SÆRSKILT TIL STRANDPROMENADE

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING FOR KROKEN

REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING FOR KROKEN REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING FOR KROKEN Dato for siste revisjon av planbestemmelsene: 20.08.14 Dato for siste revisjon av planen: 18.07.14 Dato for kommunestyrets vedtak om egengodkjenning:

Detaljer

PLANBESKRIVELSE FOR 3 MANNSBOLIG PRESTEGÅRDSVEIEN 1 GNR 12 BNR 525 EIGERSUND KOMMUNE

PLANBESKRIVELSE FOR 3 MANNSBOLIG PRESTEGÅRDSVEIEN 1 GNR 12 BNR 525 EIGERSUND KOMMUNE PLANBESKRIVELSE FOR 3 MANNSBOLIG PRESTEGÅRDSVEIEN 1 GNR 12 BNR 525 EIGERSUND KOMMUNE Utbygger Skandsen Bygg A/S Egersund Spinnerigaten 15 4370 Egersund Tlf 40623240 Oversiktskart ikke i målestokk 2 INNHOLD

Detaljer

ØVRE SKANSEN BESKRIVELSE UTOMHUS 04.06.2015

ØVRE SKANSEN BESKRIVELSE UTOMHUS 04.06.2015 ØVRE SKANSEN BESKRIVELSE UTOMHUS 04.06.2015 INNLEDNING Rambøll, seksjon landskap har prosjektert utomhusplan til nye boliger på Øvre Skansen på oppdrag for Bybo. Denne beskrivelsen tilhører utomhusplan

Detaljer

MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG

MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG Behov for kortsiktige tiltak Hedmark fylkeskommune, Hedmark Trafikk, Rom Eiendom, Jernbaneverket, NSB, Statens vegvesen og Hamar kommune har samarbeidet

Detaljer

Hurum kommune Arkiv: L23 Saksmappe: 2012/2235 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 12.11.2012

Hurum kommune Arkiv: L23 Saksmappe: 2012/2235 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 12.11.2012 Hurum kommune Arkiv: L23 Saksmappe: 2012/2235 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 12.11.2012 A-sak. Offentlig ettersyn-forslag til reguleringsplan for boliger 53-550 m.fl, Sætre- Lindås park AS Saksnr Utvalg

Detaljer

Reguleringsendring Stigen-Fuglenes, Sørøstre del Hammerfest kommune. Planbestemmelser

Reguleringsendring Stigen-Fuglenes, Sørøstre del Hammerfest kommune. Planbestemmelser Reguleringsendring Stigen-Fuglenes, Sørøstre del Hammerfest kommune Vedtatt i kommunestyre: 21.06.07 Revisjon 2: 30.05.07 Revisjon 1: 14.03.07 Dato: 25.01.07 Reguleringsendring Stigen-Fuglenes, sørøstre

Detaljer

vedlegg 21 LEKEPLASSER OG TUN illustrasjoner Plan 0414-01 - Skadbergbakken - Sola kommune - 14.01.2013 - Arkitektfirma Helen & Hard AS - Format: A3

vedlegg 21 LEKEPLASSER OG TUN illustrasjoner Plan 0414-01 - Skadbergbakken - Sola kommune - 14.01.2013 - Arkitektfirma Helen & Hard AS - Format: A3 vedlegg 2 LEKEPLASSER OG TU illustrasjoner Plan 044-0 - Skadbergbakken - Sola kommune - 4.0.203 - Arkitektfirma Helen & Hard AS - Format: A3 TU GEERELT 8 5 4 7 SHARED SPACE Alle tun er definert som shared

Detaljer

Tilgjengelige uteområder på Nesøya skole i byggetiden, vedlegg til Mulighetsstudiet.

Tilgjengelige uteområder på Nesøya skole i byggetiden, vedlegg til Mulighetsstudiet. Vedlegg 3.7 -Deluttalelse Mulighetsstudie - tilgjengelige uteområder på Nesøya skole Tilgjengelige uteområder på Nesøya skole i byggetiden, vedlegg til Mulighetsstudiet. Visuell fremvisning 21.04.2012

Detaljer

DETALJPLAN FOR 18/410 BLAKSTAD FROLAND KOMMUNE PLANBESKRIVELSE

DETALJPLAN FOR 18/410 BLAKSTAD FROLAND KOMMUNE PLANBESKRIVELSE DETALJPLAN FOR 18/410 BLAKSTAD FROLAND KOMMUNE PLANBESKRIVELSE Bilde 1 Ortofoto som tydelig viser planområdet og omliggende bebyggelse INNLEDNING og Pollen Bygg & Eiendom har på vegne av Kjell Aaberg utarbeidet

Detaljer

UTNYTTELSE - bakgrunn

UTNYTTELSE - bakgrunn UTNYTTELSE - bakgrunn Fra kommuneplanen: Minimum %BRA=140%. %BYA 60-80%. Maksimumsgrense for parkeringsplasser på bakkeplan med fri mulighet til parkering i kjeller, i p-hus, på tak og/eller felles parkeringsanlegg

Detaljer

Saksframlegg. Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412

Saksframlegg. Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412 Søgne kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2014/2376-34208/2015 Saksbehandler: Vibeke Wold Sunde Dato: 28.09.2015 Saksframlegg Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412

Detaljer

Forslag til detaljreguleringsplan for Gamle His Skole, 2. gangsbehandling

Forslag til detaljreguleringsplan for Gamle His Skole, 2. gangsbehandling ARENDAL KOMMUNE Vår saksbehandler Gidske Houge, tlf 37013760 Saksgang: Saksfremlegg Referanse: 2013/5461 / 29 Ordningsverdi: 09062013-17 Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Bystyret

Detaljer

FOMA FRIOMRÅDE BÅTSFJORD AURORA LANDSKAP AS

FOMA FRIOMRÅDE BÅTSFJORD AURORA LANDSKAP AS FOMA FRIOMRÅDE BÅTSFJORD BÅTSFJORD SENTER INNHOLD BILDER FRA OMRÅDET REGULERINGSPLANFORSLAG GRØNNSTRUKTURANALYSE 4 LANDSKAPSKONSEPT 5 LANDSKAPSPLAN 6 OPPRISS 7 PROSJEKTOMRÅDE PROSJEKTFAKTA Dato : Beligghenhet

Detaljer

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret 29.04.2015 43/15

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret 29.04.2015 43/15 SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret 29.04.2015 43/15 Avgjøres av: Sektor: Samfunn- og miljøsektoren Arkivsaknr.: Arkivkode: Saksbeh.: Heidi Sten-Halvorsen 2014/3119 - L80 14 Detaljreguleringsplan

Detaljer

Åpent møte om Stedsutvikling Veggli

Åpent møte om Stedsutvikling Veggli Åpent møte om Stedsutvikling Veggli Veggli Vertshus onsdag 2. mai 2012 Formål med møtet Informere Motivere og engasjere Få innspill og diskusjon, forankre Stifte Velforening, velge styre Velge representanter

Detaljer

FORELØPIG 08.12.2014

FORELØPIG 08.12.2014 ROALD AMUNDSENS GATE BEBOERMØTE REGISTRERING, ANALYSE OG KONSEPT VELKOMMEN! BAKGRUNN Byområdet Nordjæren har fått en 4-årig avtale om belønningsmidler med hovedmålsetting å øke antall reisende med kollektive

Detaljer

Møtebok. Saksbehandler: Kyrre Halvorsen Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 09/438-15. Reguleringsendring Fageråsen I, gangvei langs Trolldalsveien

Møtebok. Saksbehandler: Kyrre Halvorsen Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 09/438-15. Reguleringsendring Fageråsen I, gangvei langs Trolldalsveien Møtebok Saksbehandler: Kyrre Halvorsen Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 09/438-15 Reguleringsendring Fageråsen I, gangvei langs Trolldalsveien Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR LINJA &&&

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser

KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser NORDREISA KOMMUNE 2013-2025 Her gis en norm for lekeplasser i forbindelse med utbygging av nye boligområder. Norm for lekeplasser

Detaljer

Hans Petter de Fine (R) Sandra Clark (V), Tone Kristiansen (H) Gudmund Brede (A) Remi Padoin (F) Helen Ingrid Andreassen (A)

Hans Petter de Fine (R) Sandra Clark (V), Tone Kristiansen (H) Gudmund Brede (A) Remi Padoin (F) Helen Ingrid Andreassen (A) Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Protokoll 4/10 Møte: Oppvekst-, miljø- og byutviklingskomiteen Møtested: Akersbakken 27 Møtetid: onsdag 19. mai 2010 kl. 18.00 Sekretariat: 23 47 52 50 Møteleder: Tilstede:

Detaljer

Formingsprinsipper. Kommunedelplan for sykkel i Farsund

Formingsprinsipper. Kommunedelplan for sykkel i Farsund Formingsprinsipper Kommunedelplan for sykkel i Farsund Dato: 10.04.2015 Forord Arkitektur er et virkemiddel for å skape attraktive og funksjonelle og universelt utformede anlegg og omgivelser som gjør

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR DEL AV ANDEBU SENTRUM, SENTRUMSJORDET. Andebu kommune. Reguleringsbestemmelser

REGULERINGSPLAN FOR DEL AV ANDEBU SENTRUM, SENTRUMSJORDET. Andebu kommune. Reguleringsbestemmelser REGULERINGSPLAN FOR DEL AV ANDEBU SENTRUM, SENTRUMSJORDET Andebu kommune Reguleringsbestemmelser Planid: 20150002 Revidert dato: 22.05.2015 REGULERINGSFORMÅL Avgrensning av området er vist på plankartet

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 Arkivsak: 14/1300-8 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Reguleringsplan for Lønnerhagen 1.gangsbehandling Saksbehandler: Siw Gjøsund Arkiv: MNR M 226 Saksnr.: Utvalg Møtedato 145/14 Plan- og miljøutvalget

Detaljer

Reguleringsplan Grinihagen, Åmot kommune PLANBESKRIVELSE

Reguleringsplan Grinihagen, Åmot kommune PLANBESKRIVELSE Reguleringsplan Grinihagen, Åmot kommune PLANBESKRIVELSE Ortofoto over sentrale deler av planområdet 1: 5000 arkitektbua a/s revisjonsdato 20.03.09 side 1 av 6 1.0 INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN Helge Rustad

Detaljer

REGULERINGSENDRING FOR OMRÅDE MELLOM CARL HAUGENS VEG OG GUDBRANDSDALSVEGEN PÅ FÅBERG REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSENDRING FOR OMRÅDE MELLOM CARL HAUGENS VEG OG GUDBRANDSDALSVEGEN PÅ FÅBERG REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSENDRING FOR OMRÅDE MELLOM CARL HAUGENS VEG OG GUDBRANDSDALSVEGEN PÅ FÅBERG Dato: 01/12-2010 Sist revidert: 18/05-2011 Vedtatt av kommunestyret: REGULERINGSBESTEMMELSER Planendring: Planen erstatter

Detaljer

OPPSUMMERING HELHETSVURDERING OSEDALEN SENTRUM. 1 Innledning...1. 2 Workshop/arbeidsseminar...2. 3 Plangrep for sentrum...2

OPPSUMMERING HELHETSVURDERING OSEDALEN SENTRUM. 1 Innledning...1. 2 Workshop/arbeidsseminar...2. 3 Plangrep for sentrum...2 Oppdragsgiver: Froland kommune Oppdrag: 532442 Osedalen helhetsplan Dato: 2013-07-17 Skrevet av: Espen Evensen Reinfjord Kvalitetskontroll: Roar Melsom OPPSUMMERING HELHETSVURDERING OSEDALEN SENTRUM INNHOLD

Detaljer

Rapport Skissefase. BERGEN KOMMUNE Åsane, Ulset, gnr 189 bnr 178, del av bnr 65 Reguleringsplan Ulset Kiwi. Fosse Eiendom AS

Rapport Skissefase. BERGEN KOMMUNE Åsane, Ulset, gnr 189 bnr 178, del av bnr 65 Reguleringsplan Ulset Kiwi. Fosse Eiendom AS Fosse Eiendom AS Rapport Skissefase Skisse 5 - illustrasjon ny Kiwi Ulset, Sweco BERGEN KOMMUNE Åsane, Ulset, gnr 189 bnr 178, del av bnr 65 Reguleringsplan Ulset Kiwi Side 1 av 12 1. SAMMENDRAG... 3 2.

Detaljer

Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet.

Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet. Pilotfylkene Hedmark og Oppland 2010 2013 Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet. Følgende uteareal skal være universelt

Detaljer

TANGEN GRØNN_STREK 2010

TANGEN GRØNN_STREK 2010 TANGEN GRØNN_STREK 2010 ET EKSEMPEL PÅ UNIVERSELL UTFORMING I KOMMUNAL PLANLEGGING GRØNN_STREK 2010 TANGEN ny bydel i Kristiansand sentrum UTVIKLINGEN AV TANGEN 1991: KK kjøper NKL lager på Dalane 1993:

Detaljer

Universell utforming av uteområder

Universell utforming av uteområder 09.02.2011 Universell utforming av uteområder Seniorrådgiver Tone Rønnevig STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Norge universelt utformet 2025 1 Et bærekraftig samfunn Ny Bygningspolitikk Ny plan - og bygningslov

Detaljer

Opprør mot høyhus på Strømmen

Opprør mot høyhus på Strømmen Opprør mot høyhus på Strømmen Strømmen Sparebank presenterte sin planer for planutvalget onsdag 13. mai i Skedsmo Rådhus. Forslaget har fortsatt 14-15 etasjer med boliger. (Kommunepolitikerne var forøvrig

Detaljer

Status Byggeprosjekt. Ferdigstillelse Høsten 2013. Kart og illustrasjon

Status Byggeprosjekt. Ferdigstillelse Høsten 2013. Kart og illustrasjon Sykkelparkering og -trasé gjennom ny trafikkforplass Drammen stasjon Mye sykkelparkering er fjernet som følge av ombygging av trafikkforplassen på Drammen stasjon. I dette arealet vil sykkeltraseen forlenges

Detaljer

Rapport fra Risør kommune 2011

Rapport fra Risør kommune 2011 Risør Rapport fra Risør kommune 2011 Universell utforming, K1 Innledning Risør kommune vedtok v/formannskapet å søke om å bli ressurskommune for universell utforming under tiltak K1 i Regjeringens handlingsplan

Detaljer

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Senioringeniør Odd Nygård Ikke denne tittel da jeg ble spurt Dagens håndbok 017 av november 1992 gjelder til den nye er vedtatt av Vegdirektøren Forskriften

Detaljer

1.2 Området er etter Plan- og bygningslova 12-5 og 12-6 regulert til følgende formål og hensynssoner:

1.2 Området er etter Plan- og bygningslova 12-5 og 12-6 regulert til følgende formål og hensynssoner: 1 Generelt 1.1 I henhold til Plan- og bygningslovens 12-7 gjelder disse bestemmelsene for det regulerte området som er avgrenset med reguleringsgrenser på plankartet, datert 10.08.2011 og sist revidert

Detaljer

K5 kurs - Universell utforming. Lyngdal 22.11.2013, Fra plan til virkelighet: Kommunalt planverktøy, erfaringer og eksempler fra Kristiansand

K5 kurs - Universell utforming. Lyngdal 22.11.2013, Fra plan til virkelighet: Kommunalt planverktøy, erfaringer og eksempler fra Kristiansand K5 kurs - Universell utforming. Lyngdal 22.11.2013, Fra plan til virkelighet: Kommunalt planverktøy, erfaringer og eksempler fra Kristiansand v/ Helmer Espeland, Parkvesenet, Kristiansand kommune Universell

Detaljer

Gårdsrommet i Marselisgate 31 trengte full rehabilitering. Det var ingen eksisterende fasiliteter, planter eller faste dekker

Gårdsrommet i Marselisgate 31 trengte full rehabilitering. Det var ingen eksisterende fasiliteter, planter eller faste dekker Gårdsrommet i Marselisgate 31 etter rehabilitering To gårdsrom på Grünerløkka Marselisgate 31 og Markveien 23, Oslo Grindaker AS Landskapsarkitekter Tekst: Ingvill Sveen Foto: Grindaker as Landskapsarkitekter

Detaljer

DETALJREGULERING «REINSHOLM VEST» REGULERINGSBESTEMMELSER

DETALJREGULERING «REINSHOLM VEST» REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING «REINSHOLM VEST» REGULERINGSBESTEMMELSER Reguleringsplankart datert: 21.01.2013 Reguleringsbestemmelser datert: 21.01.2013 1 1 AVGRENSNING Det regulerte området er på planen vist med reguleringsgrense.

Detaljer

UTFORMING AV GATER OMRÅDEPLAN FOR SPIKKESTAD SENTRUM

UTFORMING AV GATER OMRÅDEPLAN FOR SPIKKESTAD SENTRUM UTFORMING AV GATER OMRÅDEPLAN FOR SPIKKESTAD SENTRUM 02.02.2015 Vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn av Formannskapet 12.2.2015 Frist for høringsuttalelser: Områdeplan for Spikkestad sentrum 1 1 INNLEDNING...

Detaljer

Ullensaker kommune Regulering

Ullensaker kommune Regulering Ullensaker kommune Regulering SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for overordnet planlegging 22.09.2014 1. GANGS BEHANDLING DETALJREGULERINGSPLAN FOR BORGEN B4 GNR/BNR 48/118 m.fl. RÅDMANNENS

Detaljer

Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset. Utgave: 3 Dato: 2014-02-07

Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset. Utgave: 3 Dato: 2014-02-07 Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset Utgave: 3 Dato: 2014-02-07 Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset

Detaljer

RINGERIKE KOMMUNE Miljø- og arealforvaltning

RINGERIKE KOMMUNE Miljø- og arealforvaltning RINGERIKE KOMMUNE Miljø- og arealforvaltning Oppsummering og rapport for barnetråkk registrert 5., 18. og 19. juni 2013 2., 5. og 8. klasse på Hallingby skole Nr. Navn på kryss, strekning eller område

Detaljer

Plan 1135 - Reguleringssak - Privat forslag til detaljreguleringsplan for Bjorlanstunet

Plan 1135 - Reguleringssak - Privat forslag til detaljreguleringsplan for Bjorlanstunet Hå kommune Saksnummer Utval Vedtaksdato 046/14 Utval for tekniske saker og næring 08.04.2014 Saksbehandlar: Harald Grande Sak - journalpost: 11/2210-14/9948 Plan 1135 - Reguleringssak - Privat forslag

Detaljer

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM Side: 1 av 7 Til: Fra: Steen & Strøm AS Norconsult Dato: 7. oktober 2008 KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM Bakgrunn Arbeidet med å finne frem til et veisystem for det fremtidige Krokstad

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER PLAN NR. 1735 DETALJREGULERINGSPLAN FOR DELFELT VII, STRANDKANTEN

REGULERINGSBESTEMMELSER PLAN NR. 1735 DETALJREGULERINGSPLAN FOR DELFELT VII, STRANDKANTEN Tromsø kommune REGULERINGSBESTEMMELSER PLAN NR. 1735 DETALJREGULERINGSPLAN FOR DELFELT VII, STRANDKANTEN Dato:... 12.04.11 Dato for siste revisjon:... Dato for kommunestyrets vedtak/egengodkjenning:...

Detaljer

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT:

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Mulighet for etablering av miljøgater i Øvregaten - Nye Sandviksvei - Sandviksveien Prosess og kostnader 18.03.2014 Etat for plan og geodata Forord Konsekvensutredning

Detaljer

NORM FOR UTFORMING AV LEKEAREALER

NORM FOR UTFORMING AV LEKEAREALER NORM FOR UTFORMING AV LEKEAREALER lyngdal.kommune.no Vi Vil Vi Våger 2 Vi Vil Vi Våger Innhold Norm for utforming av lekearealer i.... 4 Kvaliteter Krav til innhold, plassering og utforming av lekearealer:...

Detaljer

Reguleringsplan for Lerberg i Hokksund PLANBESKRIVELSE

Reguleringsplan for Lerberg i Hokksund PLANBESKRIVELSE Reguleringsplan for Lerberg i Hokksund PLANBESKRIVELSE 1. INNLEDNING 1.1 Reguleringssaken Øvre Eiker kommune har utarbeidet forslag til regulering av Lerbergområdet i Hokksund. Figur 1 : Planområdet på

Detaljer

Sørum kommune - Frogner stasjon - adkomstløsning - uttalelse til nytt offentlig ettersyn - melding om vedtak

Sørum kommune - Frogner stasjon - adkomstløsning - uttalelse til nytt offentlig ettersyn - melding om vedtak SENTRALADMINISTRASJONEN Sørum kommune Postboks 113 1921 SØRUMSAND Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) Julie Aaraas 08.02.2012 2011/15042-16/12365/2012 EMNE L12 Telefon 22055669 Deres

Detaljer

TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as

TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as INNLEDNING... 3 BAKGRUNN... 3 PLANOMRÅDET... 3 ATKOMST... 4 PLANFORSLAGET...

Detaljer

DETALJREGULERING FOR TORGGATA 7 PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as 22.01.

DETALJREGULERING FOR TORGGATA 7 PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as 22.01. 2015 DETALJREGULERING FOR TORGGATA 7 PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART Åsmund Rajala Strømnes 22.01.2015 Navn på plan/tiltak: Detaljregulering for Torggata 7 Kommune: Rana kommune Stedsnavn: Mo i Rana

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR KAIGT. 2, GNR/ BNR 8/, VADSØ

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR KAIGT. 2, GNR/ BNR 8/, VADSØ REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR KAIGT. 2, GNR/ BNR 8/, VADSØ Dato:... 11.11.14 Dato for siste revisjon:... * Dato for kommunestyrets vedtak/egengodkjenning:... * I medhold av plan-

Detaljer

I område BB er byggegrense og formålsgrense sammenfallende. Bebyggelsen i 1. etg med fasade mot o_kai1 skal være tilbaketrukket minst 2 m.

I område BB er byggegrense og formålsgrense sammenfallende. Bebyggelsen i 1. etg med fasade mot o_kai1 skal være tilbaketrukket minst 2 m. 3.2 Bebyggelsens plassering på tomta Bebyggelsen skal plasseres innenfor byggegrensene vist på plankartet og i samsvar med utomhusplan, jfr pkt 3.1. Der byggegrense mot Havnevegen ikke fremgår av plankartet,

Detaljer

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune SAKEN GJELDER Prosjektil Areal AS fremmer på vegne av Eivind Omdal, detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund

Detaljer

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GLOMEN

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GLOMEN FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GLOMEN PLANBESKRIVELSE INNHOLD 1.0 PLANBESKRIVELSE 3 1.1 Bakgrunn 3 1.2 Eksisterende forhold 3 1.2.1 Gjeldende reguleringsplan 3 1.2.2 Beskrivelse av nåværende situasjon

Detaljer

PERRONGEN KANVASBARNEHAGE

PERRONGEN KANVASBARNEHAGE PERRONGEN KANVASBARNEHAGE Presentasjon av forslag til utforming av 10-avdelings barnehage i Grefsen stasjonsby felt C 27.02.2013 Perrongen kanvasbarnehage FuthArk arkitekter AS INNHOLDSFORTEGNELSE mål...................................................

Detaljer

Planbestemmelser PlanID 073200 Detaljreguleringsplan for Storhamar videregående skole

Planbestemmelser PlanID 073200 Detaljreguleringsplan for Storhamar videregående skole Planbestemmelser PlanID 073200 Detaljreguleringsplan for Storhamar videregående skole PlanID: 073200 Arkivsak: 12/6179 Arkivkode: PLN 073200 Bestemmelsene er datert: 12.2.2013 Sist revidert/endret: 14.2.2013

Detaljer

Rygge kommune. Hovednett for sykkeltrafikk i Rygge

Rygge kommune. Hovednett for sykkeltrafikk i Rygge Rygge kommune Hovednett for sykkeltrafikk i Rygge Versjon 04.12.2015 Innholdsfortegnelse Bakgrunn... s. 3 Målgruppe og mål. s. 3 Planprosess.. s. 4 Denne planens oppbygning.. s. 5 Status for eksisterende

Detaljer

Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011

Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011 NOTAT Gangforbindelse over/under sporområdet ved Hamar kollektivknutepunkt Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011 Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Alternativer i

Detaljer

Bestemmelser til detaljregulering for gnr. 65, bnr. 30/328 Soma Rusvern.

Bestemmelser til detaljregulering for gnr. 65, bnr. 30/328 Soma Rusvern. Bestemmelser til detaljregulering for gnr. 65, bnr. 30/328 Soma Rusvern. Plan nr.: 2012101 Dato for godkjenningsvedtak: Dato for siste revisjon: 20.2.2015 1 FORMÅL Formålet med planen er å legge til rette

Detaljer

MAI 2014 NØTTERØY KOMMUNE SNIPETORP - TENVIK TRASÉRAPPORT FOR NY G/S-VEI

MAI 2014 NØTTERØY KOMMUNE SNIPETORP - TENVIK TRASÉRAPPORT FOR NY G/S-VEI MAI 2014 NØTTERØY KOMMUNE SNIPETORP - TENVIK TRASÉRAPPORT FOR NY G/S-VEI ADRESSE COWI AS Torget 6 3256 Larvik TLF +47 02694 WWW cowi.no MAI 2014 NØTTERØY KOMMUNE SNIPETORP - TENVIK TRASÉRAPPORT FOR NY

Detaljer

Sandnes kommune Bestemmelser til bebyggelsesplan for Bogafjell delplan 5, felt B1. Plan nr 98329-07

Sandnes kommune Bestemmelser til bebyggelsesplan for Bogafjell delplan 5, felt B1. Plan nr 98329-07 Utvalg for byutvikling 22.04.09 sak 47/09 vedlegg 3 Sandnes kommune Bestemmelser til bebyggelsesplan for Bogafjell delplan 5, felt B1. Plan nr 98329-07 Datert Arkitektkontoret JoB AS: 12.09.08 Sist revidert

Detaljer

Områdeplan for Kløfta stadion og Dyrskueplassen Analyse / konseptutvikling 02.10.14. gnr/bnr 29/192 og gnr/bnr 29/194

Områdeplan for Kløfta stadion og Dyrskueplassen Analyse / konseptutvikling 02.10.14. gnr/bnr 29/192 og gnr/bnr 29/194 Områdeplan for Kløfta stadion og Dyrskueplassen Analyse / konseptutvikling 02.10.14 gnr/bnr 29/192 og gnr/bnr 29/194 Tomten ortofoto KDP KDP for sentrum av Kløfta KDP Bestemmelser Viktige bestemmelser

Detaljer

DETALJREGULERING «REINSHOLM SØR»

DETALJREGULERING «REINSHOLM SØR» DETALJREGULERING «REINSHOLM SØR» REGULERINGSBESTEMMELSER Reguleringsplankart datert: 15.01.2015 Reguleringsbestemmelser datert: 15.01.2015 Siste revisjon av reguleringsplan: Siste revisjon av reguleringsbestemmelsene:

Detaljer

1.1 Plankart Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart sist revidert 26.11.10.

1.1 Plankart Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart sist revidert 26.11.10. Bestemmelser Områderegulering Kyrkjebygd Åseral kommune Endret iht. 1 gangs behandling, utgave D, 26.11.2010 1 Fellesbestemmelser 1.1 Plankart Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart

Detaljer

PROTOKOLL. STYRE/RÅD/UTVALG MØTESTED MØTEDATO Kommunalt råd for funksjonshemmede Ås rådhus, Store salong 17.10.2006

PROTOKOLL. STYRE/RÅD/UTVALG MØTESTED MØTEDATO Kommunalt råd for funksjonshemmede Ås rådhus, Store salong 17.10.2006 ÅS KOMMUNE PROTOKOLL STYRE/RÅD/UTVALG MØTESTED MØTEDATO Kommunalt råd for funksjonshemmede Ås rådhus, Store salong 17.10.2006 FRA SAKSNR: 5/05 FRA KL: 17.00 TIL SAKSNR: 6/05 TIL KL: 18.20 Av utvalgets

Detaljer

Reguleringsbestemmelsene gjelder for det området som på kartet er vist innenfor planens begrensing.

Reguleringsbestemmelsene gjelder for det området som på kartet er vist innenfor planens begrensing. Arkivsak: Arkivkode: PLAN NR. (Under arbeid) Sakstittel: AUSTBYGDE SENTRUM ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- REGULERINGSBESTEMMELSER

Detaljer

Pilotprosjekt universell utforming. Klostergata 66-68 og Agnar Mykles plass

Pilotprosjekt universell utforming. Klostergata 66-68 og Agnar Mykles plass Pilotprosjekt universell utforming Klostergata 66-68 og Agnar Mykles plass Prosjekt med brukermedvirkning, Agnar Mykles plass, Klostergata NAL, Oslo, Seminar 7.mai 2009 Universell utforming i uteområder

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

PLANBESKRIVELSE BODØ INDRE HAVN FELT 9

PLANBESKRIVELSE BODØ INDRE HAVN FELT 9 PLANBESKRIVELSE BODØ INDRE HAVN FELT 9 Stadssalg Eiendom AS siv. Ark. Sara Ezeta INNHOLD 1. Oppdragsgiver. 1.2 Bakgrunn 1.2.1 Eiendom og eierforhold 1.2.2 Planlegger-opplysninger om kompetanse/godkjenning

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BK-3, FRØYLAND - PLAN 246

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BK-3, FRØYLAND - PLAN 246 REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BK-3, FRØYLAND - PLAN 246 1 FORMÅL Formålet med planen er å tilrettelegge for boligbebyggelse med tilhørende anlegg. 2 FELLESBESTEMMELSER Estetikk Det skal stilles

Detaljer

Soltorget Prosjektet foreslår en utvidelse av eksisterende Rjukan Torg til en aktivitetsflate som omslutter rådhuset og biblioteksbygningene. Torget bearbeides som en stor "bygning" med forskjellige rom

Detaljer

DETALJREGULERING FOR SJØSIDEN KJØPESENTER

DETALJREGULERING FOR SJØSIDEN KJØPESENTER Dato: 10.6.2014 Vedlegg... DETALJREGULERING FOR SJØSIDEN KJØPESENTER Planbeskrivelse Varsel Planoppstart Navn på plan/tiltak: Reguleringsendring for del av Sjøsidenkvartalet Kommune: Vefsn kommune Stedsnavn:

Detaljer

SKILTPLAN PARKERING STOKKE SENTRUM

SKILTPLAN PARKERING STOKKE SENTRUM Beregnet til Stokke kommune Dokument type Skiltplan Parkering Stokke sentrum bakgrunn og beskrivelse Dato November 2015 SKILTPLAN PARKERING STOKKE SENTRUM SKILTPLAN PARKERING STOKKE SENTRUM NNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Utv.sak nr. / R-244 - REGULERINGSPLAN MED REGULERINGSBESTEMMELSER FOR KAJA BARNEHAGE

SAKSFRAMLEGG. Utv.sak nr. / R-244 - REGULERINGSPLAN MED REGULERINGSBESTEMMELSER FOR KAJA BARNEHAGE SAKSFRAMLEGG Utv.sak nr. / R-244 - REGULERINGSPLAN MED REGULERINGSBESTEMMELSER FOR KAJA BARNEHAGE Saksbehandler: Greta Elin Løkhaug Arkivnr: GB 42/1-102 Saknr.: 06/1481 Utvalg Utv.sak nr Møtedato ::: Sett

Detaljer