Plan for utearealene i Ås sentrum

Transkript

1 Plan for utearealene i Ås sentrum Planforslag med rapport 15. november

2 Forord Bakgrunn for prosjektet: Prosjektet er forankret i handlingsprogram og økonomiplan for , vedtatt Et av tiltakene i planperioden, for å styrke Ås sentrum, er å Utarbeide en arealplan for utearealene i Åsgårdkvartalet. Det finnes ikke en plan for utearealene i Ås sentrum. Formålet med planen er blant annet: - bedre tilgjengelighet for alle i Ås sentrum - skape gode, sosiale møteplasser og økt trivsel - forsterke sentrums kvalitet og identitet - fremme økt aktivitet Prosjektgruppen: - Arne Hågensen, konsulent på oppvekst- og kulturetaten - Gunnar Larsen, kommuneingeniør på kommunalteknisk avdeling - Vidar Valvik, planlegger på plan- og utviklingsavdelingen - Eva Matzinger, ergoterapeut på korttids- og rehabiliteringsavdelingen - Greta Løkhaug, avdelingsarkitekt på reguleringsavdelingen Prosjektets innhold: Et planforslag med en rapport. Planen skal vise forslag til - parker, torgplasser, aktivitetsområder - belysning, møblering, vegetasjon, skilting, veidekke - trafikksystem for gående, syklende og kjørende - parkering Prosjektets mål: - et levende Ås sentrum med attraktive sosiale og kulturelle møteplasser - et funksjonelt Ås sentrum som framstår som et helhetlig og tilgjengelig uteareal for alle - et estetisk Ås sentrum med en grønnstruktur som fremhever den verdifulle arkitekturen Ås, Greta Løkhaug Prosjektleder 2

3 Innhold Forord Innhold 1.0 Sammendrag side Innledning side Formålet med planen side Tilgjengelighet for alle/universell utforming side Generelt om gode møteplasser side Kvalitet og identitet i sentrum side Økt aktivitet i sentrum side Eiendomsforhold innenfor planområdet side Reguleringsforhold innenfor planområdet side Målet med planen side Trafikksystem for gående, syklende og kjørende side Parkering (bil og sykkel) side Belysning, møblering, vegetasjon, skilting, veidekke side Parker, torgplasser, aktivitetsområder side Medvirkning side Møte med 4. og 7. klasse side Møte med 10. klasse side Brukerundersøkelse side Folkemøte side Andre møter/tilbakemeldinger side Beskrivelse av endelig planforslag med prioritering av tiltakene side Økonomi utgår, jfr. vedtak i HTM side Kilder side 53 Vedlegg 3

4 1.0 Sammendrag Det foreligger ikke noen plan for utearealene i Ås sentrum og rådmannen opprettet derfor en prosjektgruppe i Målet med prosjektet er: - et levende Ås sentrum med attraktive sosiale og kulturelle møteplasser - et funksjonelt Ås sentrum som framstår som et helhetlig og tilgjengelig uteareal for alle - et estetisk Ås sentrum med en grønnstruktur som fremhever den verdifulle arkitekturen For å nå målet ovenfor, har prosjektgruppen systematisk gått gjennom trafikksystemet for gående, syklende og kjørende, parkering, belysning, møblering, vegestasjon, skilting, veidekke, parker, torgplasser og aktivitetsområder innenfor planområdet. Vi har sett på dagens situasjon, utfordringer og foreslått tiltak for å nå målet om et mer levende, funksjonelt og estetisk Ås sentrum. Innbyggerne har underveis, ved bruk av blant annet brukerundersøkelser og møter, fått mulighet til å delta/påvirke planforslaget. Planforslagets hovedideer har vært å etablere funksjonelle og brede fortau/torg på solsiden, ha fokus på fremkommelighet for gående og syklende, tilstrebe universell utforming, oppgradere planområdet mht møblering, belysning, vegetasjon, veidekke og skilting, bygge rikelig med parkeringsplasser i ytterkant av sentrum, anlegge kantparkering i sentrum med mange og sentrale plasser for HC-parkering og legge til rette for flere aktiviteter i sentrum. Prosjektgruppen har foreslått noen store og overordnede grep, som vi mener er viktig for å få til et mer funksjonelt og estetisk sentrum. Ved å legge til rette for et mer tilgjengelig og helhetlig sentrum for alle, mener vi at vi samtidig legger til rette for mer liv og aktivitet i sentrum. Prosjektgruppen ønsker primært at endringene som er foreslått gjøres under ett. Sekundært foreslår vi endringene i etapper, i prioritert rekkefølge: 1. Borggården oppgraderes, utescenen rives og det opparbeides ny gangvei 2. Ny parkeringsplass vest for Åsgård skole etableres 3. Ny bussholdeplass, taxiholdeplass og på- og avstigningsfelt etableres 4. Forlengelsen av Skoleveien åpnes for gjennomkjøring 5. Rådhusplassen og Moerveien legges om inkludert opparbeidelse av omkringliggende areal/torg Innbyggerne i Ås ønsker og fortjener at utearealene forbedres og oppgraderes. Utearealene er viktig for innbyggernes identitet og trivsel, og brukerundersøkelser viser at tiden er moden for en satsing på dette området. Resultatet av planprosessen foreligger i planforslag med rapport i Plan for utearealene i Ås sentrum, datert Arbeidet krever videre oppfølging i form av reguleringsendringer, og finansiering er helt avgjørende for detaljplanlegging og anleggsgjennomføring. 4

5 2.0 Innledning Ås åpent og karakteristisk landskap, med store jorder og høy himmel. Sentrum er også preget av romslige uteareal og høy himmel. Som kommunen for øvrig, har også Ås sentrum et stort potensial for å bli noe veldig bra. Den flott innrammingen mangler bare et smykke som skal trekke til seg liv og røre i sentrum. Som nevnt i forordet finnes det ikke en egen plan for utearealene i Ås sentrum. Dagens utearealer bærer preg av å ha blitt forsømt i mange år og de skriker nærmest etter oppgraderinger og vedlikehold. De har lenge vært et nedprioritert satsingsfelt for kommunen. Sentrum for øvrig har også vært preget av stagnasjon over lengre tid, men de siste par årene har utbyggingen av boliger og forretningsbygg startet opp. I 2006 ble det utført en innbyggerundersøkelse i Ås kommune. I undersøkelsen ble det gitt uttrykk for at innbyggerne ikke var fornøyd med tettstedsutviklingen i Ås sentrum. De forhold innbyggerne var minst fornøyd med var utvalg av butikker/varer, utseende på bygninger og innslag av folkeliv/aktiviteter. Det er et mål for kommunen å styrke Ås sentrum, som et kommunesenter, og legge til rette for boliger, kultur og handelsvirksomhet. Boligprosjektene i sentrum lover godt for en framtidig positiv utvikling av sentrum. Kommunen skal delta aktivt i arbeidet med å stimulere til handels- og næringsvirksomhet i sentrum og samtidig ivareta de grønne områdene og utvikle kulturelle og sosiale møteplasser. (Fra kommunens handlingsprogram ) Et av tiltakene i planperioden er å utarbeide en arealplan for utearealene i Åsgårdkvartalet. Rådmannen opprettet derfor en prosjektgruppe i begynnelsen av Den har bestått av konsulent Arne Hågensen fra oppvekst- og kulturetaten, kommuneingeniør Gunnar Larsen fra kommunalteknisk avdeling, planlegger Vidar Valvik fra plan- og utviklingsavdelingen, ergoterapeut Eva Matzinger fra korttids- og rehabiliteringsavdelingen og avdelingslandskapsarkitekt Greta Løkhaug fra reguleringsavdelingen. Tidsramme for prosjektet: Prosjektgruppen hadde sitt første møte Frist for ferdigstillelse av planforslag med rapport ble satt til Politisk behandling: Arbeidet med prosjektplanen ble lagt fram for behandling i hovedutvalget for teknikk og miljø i møte Der ble det fattet følgende vedtak: 1) Det utarbeides et planforslag med en rapport for utearealene i Ås sentrum, som vist på vedlagte oversiktskart, datert * 2) Hovedutvalg for teknikk og miljø er styringsgruppen for prosjektet. 3) Nødvendige midler til planlegging og anleggsgjennomføring søkes innarbeidet i økonomiplanen for * se neste side 5

6 Avgrensing av planområdet: Ortofoto av planområdet (med eiendomsgrenser) 6

7 3.0 Formålet med planen - bedre tilgjengelighet for alle i Ås sentrum - skape gode, sosiale møteplasser og økt trivsel - forsterke sentrums kvalitet og identitet - fremme økt aktivitet Utearealene i Ås sentrum har vært forsømt i mange tiår og det bærer stedet tydelig preg av. I dette kapittelet vil vi ta for oss formålene med planen, både generelt og spesielt for Ås. Tilgjengelighet for alle/universell utforming: - definisjon: Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk skal utformes slik at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig uten spesielle tilpassninger eller hjelpemidler (definisjon brukt av Husbanken) Når det gjelder utearealer og universell utforming, er tanken at dersom utearealene er tilrettelagt for personer med funksjonsnedsettelse vil de også fungere godt for alle. For å kunne utforme omgivelsene universelt må en kjenne behovene til og utfordringene for mennesker med ulik alder og livssituasjoner. Hovedgruppene som trekkes fram som viktige kunnskapsområder er: 1) bevegelse: Er for eksempel fortau, møteplasser, fotgjengeroverganger og aktivitetsarenaer tilrettelagt for rullestolbrukere vil de også fungere godt for folk som benytter barnevogner, rullator, sykkel, trillebag/koffert eller har et skadet kne/hofte og bruker krykker/stokk. Dette betyr at trappeløsninger bør begrenses der det er mulig, heller heve eller senke terrenget med stigning maksimalt på 1:12 gjerne på 1:20. Planfrie fotgjengeroverganger, brede fortau og gangsoneområder er egnet for store og små hjul (asfalt, flate steinheller m.m.). 2) orientering: Ledelinje er en markert linje (for eksempel annen farge, materiale og/eller overflate) i gulv, på vegg eller langs vegger og som kan angi retning eller varsel om fare). (definisjon brukt av Statens bygningstekniske etat) Legger man inn ledelinjer i fortau og fotgjengeroverganger fra A til Å i Ås sentrum vil synshemmede kunne orientere seg og ta seg fram i sentrum. En gjennomført plan med hensyn til hvordan fortau/gangsone, utkjøring/passasje, fotgjengeroverganger og skilt/stolper blir markert for synshemmede, ved hjelp av ulik type materialvalg vil være gode tiltak. Slik markering vil gjøre det lettere for barn, mennesker med kognitiv svikt og besøkende som ikke har vært i Ås før til å orientere seg. 3) miljø: Ved å unngå beplantning av trær som svært mange plages av i pollensesongen, reduserer man belastningen på allergikere. De som har potensialet til å utvikle 7

8 allergier blir mindre eksponert/utsatt for pollen i sesongen og allergiske reaksjoner kan forsinkes eller unngås. Reduksjon i beplantning av bjørk, or og hassel, godt vedlikehold ved klipping av plener og klipping av veikanter der ugress(burot) vokser er eksempler på forebygging. Konklusjon: Det er samfunnsmessig lønnsomt å bygge ned barrierer slik at flest mulig kan fungere i samfunnet. Eksempel på manglende markering Godt eksempel på god plassering og tydelig markering. Eksempel på hindringer Godt eksempel på oversiktelig fortau uten hindringer. Utemøblering og vegetasjon er samlet og markert slik at det ikke er til hinder for ferdsel. 8

9 Status for tilgjengelighet i Ås sentrum: Rapport Tilgjengelighet i Ås sentrum utarbeidet av en arbeidsgruppe oppnevnt av kommunalt råd for funksjonshemmede september 2002 er gjennomgått. - hva er endret: Sentrum Øst utbyggingen og flytting av Texas inn på Ås stasjon har medført at atkomst/tilgjengelighet for personer som bruker rullator, rullestoler og barnevogner er blitt noe forbedret. Generelt gjelder at matbutikker tilrettelegger for god atkomst av praktiske årsaker - her skal handlevogn ut/inn. Butikker/foretak i nybygg (Sentrum Øst) har terskelfri atkomst, men mangler automatiske døråpnere. Fortausproblematikk i sentrum (strekning Ås hotell- Moerveien 10) jobber kommunen med. - hva er ikke endret: Skilting og markering av skilt/stolper er fremdeles et problem for synshemmede på gangveier og fortau. Til dels farlig plassering av noen stolper/skilt. Tilgjengelighet til flere butikker og offentlige tjenester er ikke forbedret. - hva gjenstår: Tilgjengelighet til alle butikker og offentlige tjenester for brukere av krykker, rullator, rullestol og barnevogner og for synshemmede. Flere og mer hensiktsmessige HCparkeringsplasser i sentrum og opphøyde fotgjengeroverganger. Det bør være en enighet om å følge prinsippene for universell utforming når det bygges nytt og ikke bare tilstrebe prinsippene, men følge dem. Konklusjon: Generelt inntrykk at lite er endret av påpekte feil og mangler i rapporten. To gode eksempler på universell utforming fra Asker, som har fått liv i sentrum igjen! 9

10 Generelt om gode møteplasser: - hva er en god møteplass - hva må til for å danne gode uterom/møteplasser Steder kan ikke bare forstås som fysiske strukturer, eller som resultat av fysisk planlegging. Hvordan vi opplever et sted og hvilken mening vi tillegger et sted avgjøres av hvem vi er, hvor vi kommer fra og hvem vi møter. Det eksisterer kanskje like mange bilder av et sted som det er mennesker. Viktige innfallsvinkler er bruken av stedet, oppfatninger av stedet og interesser som er nedlagt i stedet. Disse bildene, forestillingene og interessene er det viktig å få en oversikt over for å gi et bedre grunnlag for beslutninger om hvordan stedet bør være. En inngang til denne oversikten over bildene, forestillinger og interesser i et tettsted er rommets dimensjoner og kvaliteter: Rommets dimensjoner i et tettsted er transport, arbeid, bæredyktighet, sunnhet, rekreativ, den sosiale, informasjon, demokratisk og åpen, vennlighet og trygghet, glede, overraskelse og inspirasjon. Rommets kvaliteter i et tettsted er gruppert etter beskyttelse, komfort og gode opplevelser: - Beskyttelse mot - trafikk og ulykker, kriminalitet og vold og ubehagelige sansepåvirkninger fra klima. - Mulighet til komfortabelt - å gå, å stå, å sitte, å se, å snakke, å høre og for utfoldelse av fysisk aktivitet. - Når det gjelder gode opplevelser så tenker en på dimensjonering av bygninger og rom i menneskelig skala, mulighet for å nyte et godt vær, estetisk nytelse av bygninger, natur og utsikt. I medvirkningsprosesser vil det være viktig å kartlegge de ulike forestillingene om stedet og bruken av stedet. 10

11 Kvalitet og identitet i sentrum: - definisjon: Kvalitet betyr spesifikk eller særegen egenskap ved et objekt, en prosess, et kunstverk m.v. Begrepet gir ikke mening i seg selv, men får først når vi snakker om god eller dårlig kvalitet, heve eller senke kvalitet osv. Når det gjelder Ås sentrum prøver vi å peke på noen gode kvaliteter dette stedet har, og hva vi kan gjøre for å bedre/øke kvaliteten. Identitet brukes som et kulturelt og psykologisk uttrykk for det som en person eller gruppe oppfattes som (relativt) konstant. Begrepet betegner da hva en person føler tilhørighet til. I det følgende vil vi si noe om kvalitetene i Ås sentrum, og hva som kan betegnes som identitetsskapende. Hva vi er stolt av: - Borggården og det grønne området fra rådhuset, over Åsgård, - mot UMB. Våre to mursteinsbygninger oppe på haugen; Åsgård (kulturskolen) og Gamle Åsgård skole, Ås stasjon, Rådhuset, Åsheim, - alle bygg som skaper identitet, gjennom bygningenes historie, bruk og bygningsmessige karakter. - Ås sentrums nærhet til UMB, - med dets historie og betydning for Ås-samfunnet - Å ha et sentrum som oppleves som trygt å ferdes i. Hva som er spesielt for Ås sentrum: - Ås er en stasjonsby, - jernbanen er grunnlaget for Ås sentrum. - Ås har et grønt preg, skog og oppdyrkede arealer som smyger seg inntil og omkranser Ås sentralområde. - Ås sentrum er spesielt i den forstand at vi er en universitetsby, - eller er vertskap for et universitet. 11

12 Hva som kan gjøres for å forsterke det unike Utvikling av Ås sentrum til et sentrum for handel, service og kultur, vil gjøre sentrum levedyktig og attraktivt, - både å bo i og besøke. Ås sentrums fortrinn kan være å konsentrere handels- og service- og kulturvirksomhet i nærheten av Rådhusplassen og Moerveien - et kompakt sentrum. Gode virksomheter og tilbud knyttet til disse gatene er en forutsetning for å skape et gateliv. Stikkord: - Konsentrere handels- og servicefunksjoner til sentrum - Utvikle kulturhuset - Søke nyetablering og legge til rette for at aktører som skaper virksomheter innen kultur og service-/handelsområdet etablerer seg her, f.eks. Ås stasjon. - Utvikle spennende uteområder/torg. Spesielt har området fra borggården mot Åsgårdparken utviklingspotensial både i forhold til funksjonalitet og estetikk. Aksen Ås sentrum - UMB må styrkes. Eksempel på tiltak er: - Togreisende må ønskes velkommen til Ås og UMB, ved en markering i/ved stasjonsområdet - Gang- og sykkelveien mellom Ås sentrum og UMB, må markeres, skiltes og lignende. - Gangveien mellom Ås sentrum og UMB må kortes ned ved aktiv bruk av virkemidler og opplevelser langs veien. - Samarbeidet med Ås kommune og UMB må generelt utvikles, for eksempel på kulturarrangementssiden og ved bruk av bygg og anlegg 12

13 Økt aktivitet i sentrum: - hva må til for å få økt aktivitet i sentrum - hva skaper økt aktivitet I en medvirkningsprosess vil det være viktig å kartlegge de ulike forestillingene om stedet og bruken av stedet. Vi har derfor innhentet innspill fra ulike brukergrupper i alle aldere. Resultatene fra brukerne er at de ønsker flere funksjoner samlet, og at når det er mye forskjellig å gjøre i et lite område så har det en selvforsterkende effekt med tiltrekning av mennesker som tilfører liv. Eksempelvis så kunne det for ungdomsskolealderen være attraktivt med sandvolleybane i parken, vann i fontenen i borggården, kafé i tilknytning til biblioteket og kino i kulturhuset. I tillegg ønskes bowling et sted i sentrum. Skjermede sittegrupper med busker rundt er også med å heve opplevelsen av Ås sentrum. Gode møteplasser i sentrum er altså preget av at det er en meny av forskjellige aktiviteter som en kan gå ut og inn i. En trenger bare å gå et sted og så finner en på noe å velge fra aktivitetsmenyen. Sammensetningen av aktivitetsmenyen er preget av hvem som er brukerne og hvilken aldersgruppe de er i. En viktig del av tiltrekningen er de kommersielle tilbudene som ulike typer butikker, kafeer og hendelser. Men de ikke-kommersielle tilbudene som parken og biblioteket er vel så viktig for mange brukergrupper. En brukerundersøkelse og møter med fokusgrupper har gitt oss mange innspill om hva brukerne ønsker. Utarbeiding av en plan for utearealene i Ås sentrum, som tar hensyn til disse innspillene, er en viktig tilrettelegger for å skape økt aktivitet i Ås sentrum. To andre momenter som er utenfor prosjektgruppens mandat er: - utvikling av et nærsenter i Ås sentrum nord. En samling av butikker som dekker behov får Ås sentrum og omegn vil kunne dempe handelslekkasjen til Ski og Vinterbro og skape mer liv i Ås sentrum. - Vindusflater i 1.etasje bør forbeholdes butikker og kafeer da de skaper mer liv enn kontorer. Kontorer bør henvises til sidegater hvis de skal være i 1. etasje eller i 2. etasje. 13

14 4.0 Eiendomsforhold innenfor planområdet Oversiktskart som viser offentlige eiendommer og private eiendommer: 14

15 5.0 Reguleringsforhold innenfor planområdet R-203 Endret reguleringsplan for Ås sentrum, vedtatt R-184 Reguleringsplan for Ås hotell, vedtatt (det meste av planen er erstattet av R-203) R-114 Endret reguleringsplan for Ås sentrum, vedtatt (det meste av planen er opphevet/erstattet av R-203) R-112 Reguleringsplan for Ås stasjonsområde, vedtatt Utsnitt fra gjeldende reguleringsplan for Ås sentrum: 15

16 6.0 Målet med planen - et levende Ås sentrum med attraktive sosiale og kulturelle møteplasser - et funksjonelt Ås sentrum som framstår som et helhetlig og tilgjengelig uteareal for alle - et estetisk Ås sentrum med en grønnstruktur som fremhever den verdifulle arkitekturen Innbyggerne i Ås ønsker mer liv og aktiviteter i sentrum. Bildene er fra Asker, som har vært gjennom en vellykket snuoperasjon for å få innbyggerne til å ta i bruk sentrumsgatene igjen. Asker kommune fikk for øvrig bymiljøprisen for For å bidra til/legge til rette for at målene skal oppnås har prosjektgruppen utarbeidet forslag til en plan som tar for seg: - trafikksystemet for gående, syklende og kjørende - parkering - belysning, møblering, vegetasjon, skilting, veidekke - parker, torgplasser, aktivitetsområder Prosjektgruppen har sett på dagens situasjon og utfordringer og foreslått tiltak for å nå målene som er nevnt ovenfor. 16

17 6.1 Trafikksystem for gående, syklende og kjørende: Fortau/gang- og sykkelvei - dagens situasjon: Rådhusplassen, Moerveien og Raveien: Det er gang- og sykkelvei langs Riksvei 152. Denne veien følger nordsiden av Åsparken og videreføres som fortau langs kulturhuset fram til Moerveien, krysser denne og videreføres ned i undergangen under Østfoldbanen. Videre er det bredt fortau langs Rådhusplassen fra Erik Johansen-bygget til krysset med Raveien/Åstorget. Langs Åstorget i Raveien er det fortau, og på østsiden er det fortau langs Raveien 9. Det er fortau på begge sider av Moerveien mellom krysset med Rådhusplassen og Skoleveien. I Moerveien sør for krysset med Skoleveien er det fortau langs gamle hotellbyggets vestside. Fortauet langs Rådhusplassen langs forretningsbyggene i nord er hellelagt. For øvrig er alle veiene asfalterte. Skoleveien: Det er gang- og sykkelvei fra Skoleveien vest som går over i fortau fram til Bankveien, og derfra igjen gang- og sykkelvei fram til kryssing med Moerveien. Videre er det fortau på begge sider av veien i Hotellkvartalet og fram til gangfelt i Brekkeveien og Ås stasjon. Alle veiene er asfaltert. Åsparken: Gjennom Åsparken er det etablert en diagonal gang- og sykkelvei mellom Rådhusplassen og Skoleveien. Denne traseen krysser gang- og sykkelveien i nord-sørlig retning Bankveien like øst for Åsgård (kulturskolen). Det er også etablert en gang- og sykkelvei mellom borggården og Åsgård (kulturskolen), som danner en liten trekant med de øvrige veiene. Det er etablert et hellelagt gangfelt langs kulturhusets vestside (mot biblioteket) som munner ut i fortauet langs Rådhusplassen. Det er også en liten gangvei på nordsiden av scenen fram til fortauet langs Rådhusplassen. Åsgård: Det er etablert en kombinert gang- og sykkelvei og atkomstvei fra Midtgard nordover fram til D6 og gang- og sykkelveien langs Riksvei 152. Veien har et dårlig topplag av asfalt, og benyttes i hovedsak som atkomstvei til D6. Brekkeveien: Det er fortau på vestsiden av Brekkeveien langs Sentrum Øst (Åsheimtorget), videre sørover ved hotellkvartalet forbi brannstasjonen og fram til krysset med E-verkshagen. Det er også fortau langs østsiden av Brekkeveien fra Ås stasjon og sørover til Lagerhallen. Derfra videreføres fortauet som gang- og sykkelvei langs Østfoldbanen til Søndre Moer. Det er også bygd fortau langs Brekkeveien på østsiden fra Ås stasjon og nordover til Esso-stasjonen. Denne er knyttet til gang- og sykkelvei langs Østfoldbanen videre nordover til Holstad. Alle veiene er asfaltert. 17

18 - oversiktskart som viser dagens situasjon: 18

19 Fortau/gang- og sykkelvei - utfordringer: Fortauet langs kulturhusets nordside vurderes som for smalt for både gående og syklende og har en trafikksikkerhetsmessig uheldig kryssing med Moerveien/Raveien. På Raveiens østside mangler det fortau i søndre halvdel. Krysset Rådhusplassen/Moerveien er uoversiktelig for både gående, kjørende og syklende. Det er først og fremst veiføringen som er ulogisk. Bilistene blir i tvil om hvor de skal kjøre, syklistene krysser veien der de ikke skal og gående blir veldig utsatt. Krysset Moerveien/Skoleveien er også uoversiktelig, først og fremst pga manglende fortau utenfor Christiansen-bygget (Fargerike). Det er spesielt syklende og gående som blir utsatt i dette krysset. I Moerveien er det behov for å videreføre fortau/gang- og sykkelvei fra Hotellkvartalet og fram til Postbygget. Videre er det behov for å bygge fortau i Moerveien langs Christiansen-bygget (Fargehandelen), samt stramme opp krysset Moerveien/Skoleveien. Fortau/gang- og sykkelveier langs Skoleveien anses relativt oversiktlige og funksjonelle, med unntak i Hotellkvartalet. Diagonalen gjennom Åsparken er hovedåren gjennom parken, og er funksjonell og formålstjenlig. Behovet for å opprettholde Bankveien bør vurderes. Gangveien nord for scenen anses uaktuell, og bør fjernes. Hellelagt gangsti på vestsiden av kulturhuset bør opprustes og med fordel forlenges sørover med tilknytning til gangveien langs Skoleveien. Slik oppnås en god tverrforbindelse til fortauet i Rådhusplassen. Generelt er en del av fortau/gang- og sykkelveiene for smale for både syklende og gående, og noen steder bør de splittes. Det gjelder spesielt på rette strekninger der farten på syklende kan bli svært høy. - tiltak: Nord for kulturhuset foreslås fortau/gang- og sykkelveien utvidet mot nord. Det foreslås at feltet deles i to, et for gående og et for syklende. Det foreslås også delt felt øst for Rådhuset, som også foreslås utvidet. På utvidet fortau/gang- og sykkelvei vest for Sentrum Øst foreslås det også at gang- og sykkeltrafikken splittes. Solforholdene er veldig gunstige langs forretningsbyggene i Rådhusplassen og langs Moerveien. Ved å lage gode og brede fortau/gang- og sykkelveier her legger man til rette for gode opplevelser og gode møteplasser i handelsgatene. 19

20 Kjøreveier - dagens situasjon: Rådhusplassen: Veien benyttes som inn- og utfartsvei til Ås sentrum, og er en gjennomgående sentrumsvei. Raveien: Blindvei langs Åstorgets østside. Sentrumsvei. Det bør vurderes etablert snuplass i enden av veien i nord. Moerveien: Dels sentrumsvei og dels boligvei. Benyttes også som inn- og utfartsvei til Ås sentrum. Gjennomgående vei. Brekkeveien: Veien er kommunal hovedvei (samlevei) til boligfeltene sør for Ås sentrum. Brekkeveien benyttes også i en viss grad som inn- og utfartsfartsvei til Ås sentrum. Trafikkbelastningen utgjør ca 4000 ÅDT. Skoleveien: Dels sentrumsvei og dels boligvei. Benyttes også som inn- og utfartsvei til Ås sentrum. Gjennomgående vei. - utfordringer: Rådhusplassen er hovedatkomstvei til Ås sentrum fra Riksvei 152. Når man kommer kjørende ser man rett inn i et forretnings- og boligbygg. I tillegg er fortau/gang- og sykkelfelt smalt nord for kulturhuset. Veiføringen over til Moerveien er logisk, mens den til Raveien er kunstig og uoversiktelig. Innkjøring til og fra parkeringsplassen i Rådhusplassen gir også et uryddig inntrykk. Det bør ryddes opp på denne veistrekningen, slik at den kan oppleves som en ryddig og innbydende atkomst til Ås sentrum. Moerveien har en grei linjeføring med unntak av krysset med Raveien og Rådhusplassen. Krysset bør forbedres. Brekkeveien er den mest trafikkbelastede veien i området og forventes å bli enda mer belastet når Søndre Moer blir bygget ut. Det er viktig med trygge og oversiktelige kryssningspunkt for gående og syklende. Prosjektgruppen mener det er uheldig med blindveier, som Raveien og forlengelsen av Skoleveien til Brekkeveien, som fører til unødvendig rygging og dermed farlige trafikksituasjoner. Se også utfordringer under fortau/gang- og sykkelveier. 20

21 - oversiktskart som viser dagens situasjon: 21

22 Kjøreveier - tiltak: Rådhusplassen (veien) foreslås flyttet nordover (til opprinnelig veiføring!) og eksisterende parkeringsplasser inntil forretningsbyggene fjernes. Da vil man oppnå funksjonelle og brede fortau/gang- og sykkelveier på begge sider av veien. Videre foreslås det at Raveien forlenges sørover langs kulturhuset/rådhuset bort til Skoleveien. Tilsvarende del av Moerveien fjernes på denne strekningen og gjør at man får plass til torg og fortau/gang- og sykkelvei samlet på østsiden. Forlengelsen av Skoleveien foreslås åpnet for gjennomkjøring ut til Brekkeveien. Med funksjonelle og brede fortau på begge sider av bilveiene, i Raveien og forlengelsen av Skoleveien, blir gående og syklende ivaretatt. Et eksempel på hvordan man kan dele inn felt for gående, felt for benker, trær, sykkelparkering, kantparkering og kjørevei i forskjellige materialer. Eksempelet er fra Danmark. 22

23 6.2 Parkering (bil og sykkel): Parkeringsplasser - dagens situasjon: Sted Antall p- plasser Antall HC-pplasser Antall reserverte p-plasser Merknader Åsgård skole, Skoleveien 4 4 plasser regulert vest Åsgård skole, Skoleveien 3, adm. bygg 28 Ingen plasser regulert Åsgård (kulturskolen), plasser regulert adm. bygg Rådhuset, Skoleveien plasser regulert Fargehandel - Skoleveien 8 4 plasser regulert Rådhuset Moerveien 34 1 Ingen plasser regulert DnB Moerveien 6 Ingen plasser regulert Hotellkvartalet - nord 5 Ingen plasser regulert Hotellkvartalet - sør 20 Uspesifisert plasser regulert Fargehandel Moerveien 7 2 plasser regulert Hotellkvartalet Moerveien 9 14 plasser regulert Hotellkvartalet - Brekkeveien 28 Uspesifisert plasser regulert Brannstasjonstomten øst plasser regulert Brekkeveien Posten - Moerveien plasser regulert Posten Brekkeveien plasser regulert Ås stasjon vest - Brekkeveien plasser regulert Rådhuset nord plasser regulert Rådhusplassen Rådhusplassen sør plasser regulert Rådhusplassen nord plasser regulert Åstorget øst - Raveien 19 Uspesifisert plasser regulert Sum antall parkeringsplasser Dvs. at det innenfor planområdet totalt er 409 parkeringsplasser, hvorav 376 er regulerte og 33 er ikke regulert. Alle parkeringsplassene har asfaltdekke. Ved Ås stasjon er det etablert plass til 216 sykler under tak. - utfordringer: 23

24 Omlegging av Rådhusplassen og Moerveien, fjerning av p-plass på Rådhusplassen, fjerning av uregulerte p-plasser ved Rådhuset (mot Moerveien) og mellom Gamle Åsgård skole/det gule huset og generell innføring av kantparkering i sentrum gjør at disse må erstattes med nye p-plasser. - tiltak: Det foreslås en stor parkeringsplass på jordet, vest for Åsgård skole. Lærere og andre ansatte på Åsgård skole har ikke noe sted å parkere. Det gjør at de må parkere mellom Gamle Åsgård skole og Åsgård (kulturskolen), der det egentlig ikke er parkeringsplass, dvs. at det er ingen regulert parkeringsplass. Den nye parkeringsplassen er også tenkt å betjene ansatte i kommunen som arbeider i Det gule huset, rådhuset og kulturhuset. Parkeringsplassen vil få 188 plasser. Det er viktig at parkeringsplassen får en grønn innramming, tilsvarende som parkeringsplassen ved GG-hallen, siden den vil bli godt synlig fra Riksvei 152. I tillegg foreslås det kantparkering som nevnt ovenfor. Sentrum Øst (Åsheimtorget) har 1,2 plasser per leilighet, totalt 65 plasser. Til sammen har Sentrum Øst 143 parkeringsplasser. Sentrum Nord: ikke utbygd enda, men har samme prinsipp for parkeringsdekning som Sentrum Øst, dvs. at parkering i underetasjen skal dekke parkeringsbehovet for beboere, ansatte og handlende. Kantparkering langs Rådhusplassen, Raveien, Moerveien, Brekkeveien og Skoleveien gir til sammen 101 plasser. 188 p-plasser i ny parkeringsplass på jordet, ved Åsgård skole. 22 plasser ved Det gule huset og 93 plasser ved togstasjonen. Det er foreslått til sammen 17 HC-p-plasser i sentrum: 3 på parkeringsplassen ved Åsgård skole, 2 ved p-plassen ved Det gule huset, 2 ved inngangen til rådhuset, 2 på nordsiden av kulturhuset, 2 ved inngangen til Åstorget, 2 på østsiden av Moerveien og 4 på parkeringsplassen på togstasjonen. I tillegg er det 7 HC-p-plasser under tak på Sentrum Øst. Det foreslås flere permanente sykkelparkeringsplasser ved offentlige bygninger og på fortau flere steder i Ås sentrum. Sykkelparkeringsplassene på stasjonen foreslås utvidet, jfr. planforslaget. Utvidelse av planområdet: Den foreslåtte parkeringsplassen vest for Åsgård skole forutsetter at planområdet utvides vestover. Kommuneplanen viser at Skoleveien forlenges vestover og parallellforskyves med dagens veitrase ved Åsgård skole, i forlengelsen av Skogveien. Området er avsatt til offentlig område og forslaget er dermed i samsvar med kommuneplanen. Det fører til mindre trafikk, ved skole/barnehage og i sentrum, og er helsebringende ved at ansatte i sentrum får en liten spasertur hver dag, før og etter arbeid. 24