Folkemøter om Hamars framtid, våren 2011 Personlige referater av Erik Aares, Hamar Venstre Innholdsfortegnelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Folkemøter om Hamars framtid, våren 2011 Personlige referater av Erik Aares, Hamar Venstre Innholdsfortegnelse"

Transkript

1 Folkemøter om Hamars framtid, våren 2011 Personlige referater av Erik Aares, Hamar Venstre Innholdsfortegnelse Første møte. Onsdag 2. februar. Tema: Byutvikling og urbanitet / Hamar Innlandshovedstaden Peter Butenschøn, byarkitekt: Byutvikling og urbanitet mot en ny tid... 3 Cristl Kvam, NHO-direktør Innlandet: Forventninger til Hamar som Innlandets hovedstad... 5 Carsten Bleness, ny sjefsredaktør i HA: Førsteinntrykket og utfordringene... 5 Debattinnlegg av Asbjørn Opaas: Særlig om det å legge nytt dobbeltspor utenom strandsonen... 5 Andre møte. Onsdag 9. februar. Tema: " Hva skal vi leve av?"... 9 Oddbjørn Vassli (innledende)... 9 Frode Berge, Stavanger næringsforum: Hvordan bli en Norgesmester i næringsutvikling?... 9 Mari Skjærstad, Advokatfirmaet JSS: "Vilkår og muligheter for kunnskapsarbeideren" Atle Hauge, forsker fra Østlandsforskning: "Fakta om Hamar og muligheter for den kreative klasse" Catharina Bøhler, leder av Sarepta Studios: Om Sareptas Studios Tredje møte. Onsdag 23. februar. Tema: "Hamars identitet i en ny tid" Bjørn Simensen, tidligere redaktør i Dagbladet: Identitet og kultur som forutsetninger for det gode liv Tor Rullestad, Turistsjef i Hamarregionen Reiseliv: Merkevaren Hamar Kristin Malonæs, Direktør i Innovasjon Norge: Hva skaper vekst attraktive arbeidsplasser eller bosted? Turistsjef Tor Rullestad: "Hvorfor kan vi ikke bare erklære Hamar som den åpne byen"? Fjerde møte. Onsdag 9. mars. Tema: "Et levende bysentrum" Tore Opdal Hansen, ordfører i Drammen kommune: Hvordan bli en Europamester i byutvikling? Guri Ulltveit Moe, Miljøverndepartementet: Utvikling av mellomstore byer i Norge Odd Midtskog, sentrumsekspert: Kjøpesenter eller sentrumsbutikker? Femte møte. Onsdag 30. mars. Tema: "Byutbygging" Einar Busterud, ordfører i Hamar: Noen avslutningsord Ketil Nordheim, sentrumsgården: Byutviklingen sett fra Hamar Stadion Monika Grimsbakken: Barn, unge, skole Peter Butenschøn: Noen perspektiver etter folkemøtene Arthur Buchard: Hva skulle få meg til å investere i Hamar? VENSTRE I HAMAR SIDE 1

2 Svein M. Skaaraas, rådmann: Hamar, status quo Ekstramøte Tema: Næringsliv i Hamar Einar Bråthen, Eiendomsdirektør, NA gården: Tanker om sentrumsutvikling Dagfinn Lerberg, Senterleder Maxi: Handelslekkasje /dekningsgrad Andrés Lopez, representant for Hamar sentrumsforening: Om sentrum Gordon Silk: Nye ideer for Hamar Vidar Solberg, Styreleder Hamar sentrumsforening: Om sentrum Sigve Kinedal: Om sosiale medier, spesielt Facebook Disse folkemøtene, avholdt februar til mars 2011 på Hydranten kulturscene på Hamar, hadde blitt initiert av Hamars ordfører, Einar Busterud. Han og staben hadde invitert flere toneangivende aktører og kulturpersonligheter. Oddbjørn Vassli var ofte konferansier og ordstyrer i debatter etter innledningene. Første innleder, og med på alle var arkitektprofessor Peter Butenschøn, ulike andre var invitert til innledninger hver gang. Innleid av Hamar kommune for å delta i en prosess rundt utviklingen av Hamar. For hvert møte fulgte ofte gjøglere, sangere og andre underholdere med på lasset. Møtene var som regel stappfulle, ofte med rundt 200 personer eller mer. VENSTRE I HAMAR SIDE 2

3 Første møte. Onsdag 2. februar. Tema: Byutvikling og urbanitet / Hamar Innlandshovedstaden. Peter Butenschøn, byarkitekt: Byutvikling og urbanitet mot en ny tid Arkitekt Peter Butenschøn er i tillegg til arkitekt også rektor på Kunsthøgskolen i Oslo. Han har skrevet flere bøker om arkitektur og byutvikling. Butenschøn ville snakke om byutvikling, hva som er byutvikling. Han understrekte dette med fotografier. Butenschøn understreket det han oppfattet som sine hovedtanker om Hamar: - Som Innlandshovedstaden - Den byen som ligger best til ved Mjøsa. - Er historisk. - Trolig med uutnyttede muligheter - Men hvorfor kjører folk forbi? Han dvelte så om spørsmålet: Hva er en by? Han hadde noen svar: - Markedsplass - Møtested - Forland sammenknyttes - Makt manifesteres Han spår eller konstaterer at Arbeidets by ikke lenger så viktig (nå som arbeidet er flyttet ut), og i framtiden blir erstattet av Fritidens by. Videre at byer er sted for opplevelser. At den ikke primært er en samling ting, men utgangspunkt for opplevelser. Illustrert av den store opplevelsen det er å drikke kaffe i Venezia. Byen er nå og i framtiden altså noe helt annet enn bare sted en er eller kommer til for å arbeide og heve lønn. VENSTRE I HAMAR SIDE 3

4 Butenschøn påpeker Hamars fem signalprosjekter, i det følgende benevnt under a-e: a) Kvartals-struktur Utformet av Sverre Pedersen Hold på dette! (som et viktig kjennetegn for byen). Han ser i dag flere unntak/utglidninger av dette. b) Siksak-aksen Denne utgjøres av bl.a. Stortorget, Gågata, Rådhus. c) Utbygging av strandsonen 170 da er dårlig utnyttet (jf utviklingen av Drammen, Fredrikstad, Tønsberg). d) Kulturhus Kan bli et nødvendig fyrtårn. Stortorget ser ikke ut. e) Hamar Campus (høgskolen) Hamar ligger fint til som studiested (tilpasset studenters ønske om å bo i by). Denne muligheten må utvikles mer. Studenter sitter gjerne ute i byen. Hamar få talsmenn, men kan bruke bl.a. studentene. Som på sikt gir store ringvirkninger. Realiseringen av dette forutsetter forbedringer både her og der. Umiddelbart å måtte kjempe for store som små ting. Det er både noen umiddelbare goder og noen åpenbart dårlige ting ( bare sorgen ) ved byen. Gågaten sorgen (Jf Lillehammers gågate flott), WC er i byen (må bli bedre og holdes oppe), tagging må fjernes, Det er iøynefallende fint langs aksen. Noen av de nåværende manglene ved byen ble illustrert med fotografier. Blant annet viste han at et skilt til selveste teknisk etat, på kommunens eget bygg, får stå nedtagget og tilgriset. Butenschøn mente til slutt at en må styrke byens vitalitet, herunder kjempe mot kjøpesentra (jf Rudshøgda som truer fire byer). VENSTRE I HAMAR SIDE 4

5 Cristl Kvam, NHO-direktør Innlandet: Forventninger til Hamar som Innlandets hovedstad Hun presenterte først det hun mente næringslivet måtte kreve av en by. Dernest hvordan de ulike regionene i innlandet burde forholde seg til hverandre. Bo-region så og arbeidsregion må sees helhetlig. De ulike områdene i innlandet viser for liten raushet med hverandre. En by kan være attraktiv som bosted, og/eller også som arbeidssted, evt. for arbeidssteder rundt. Problemene i Hedmark er bl.a.: FOU midler går oftere til Oppland enn til Hedmark. At skolene i Hedmark har høy frafallsprosent (> 30 %). Hvordan tiltrekke seg gode folk? Hva er gode synkroniserte strategier? Carsten Bleness, ny sjefsredaktør i HA: Førsteinntrykket og utfordringene Bleness påpekte at han var ny i Hamar. Han fabulerte litt om hamarsingens holdninger til sin egen by. Derfor også om Gregers, Kristen Flagstad, Kokeriet og Basaren. Han mente også at folk må bli flinkere til å snakke pent om Hamar. Debattinnlegg av Asbjørn Opaas: Særlig om det å legge nytt dobbeltspor utenom strandsonen Hans egen skriftlige versjon (hentet ned fra internett) gjengis her: Østlandsforsknings store undersøkelse av Hamar by i 2010 forteller at mange uttrykker bekymring for det de opplever som sakte utarming av sentrum. Dette gjelder både for handel, VENSTRE I HAMAR SIDE 5

6 kulturtilbud, opplevelser, og som et offentlig rom der folk oppholder seg og treffes. Østlandsforskning er tydelig på at Hamar bør kople sentrum nærmere til Mjøsa og utvikle strandlinja. Jeg deler bekymringene, men ser også et betydelig potensial for bedring og jeg har noen ideer. Men det skal mye mer til enn noen sykkelstier og et kulturhus! Her følger et scenario: Året er Stedet er Hamar og Ordføreren har fått det samme spørsmål som Ordføreren i Drammen fikk i 2011: Hvordan har dere fått det til? Og slik svarer Ordføreren: Det var i 2011 jeg bråvåknet fra en dyp søvn. Igjen hadde vi spikret en flott kommuneplan med politikerfagre ord og ambisjoner om innlandshovedstad og en gjenoppståelse av handelsbyen, om tilrettelegging av arealer for ny næringsvirksomhet og boligbygging, om betydningen av byens nærhet til Mjøsa og ønske om tilgjengelighet til strandsonen og om nye krav til effektive og miljøvennlige transportsystemer. Men hvordan skulle vi nå alle de fine målene? Jeg har alltid vært løsningsorientert, og funderte mye på riktige tiltak. Jeg syklet langs Strandpromenaden; det var fine oppturer! Jeg streifet gatelangs i et tomt sentrum; det ble nedturer! Jeg lyttet til fornuftige innspill fra grasrota. Og plutselig var alt tindrende klart! Jeg så noen små grep jeg ville gjøre; f.eks. smartere trafikkløsninger for bil og bedre parkering for å kunne revitalisere handelen i sentrum. Og en mye bedre utforming og utnyttelse av byens torg! Men framfor alt ville jeg gjennomføre det store grepet: jernbaneløsningen for framtida! Vår skaper hadde jo gitt oss det beste kort på hånda; Mjøsa, som en utrolig unikitet som andre innlandsbyer bare kan drømme om. Inntil da hadde jernbanen gitt mye, men også krevd sitt; skilt byen fra Mjøsa i hele kommunens lengde og lagt beslag på store sentrumsnære arealer. Jeg tenkte: hvor jævlig vil det bli i framtida når det skal gå dobbelt så mange tog, dobbelt så fort og på dobbelt sporbredde og det fortsatt skal være 8 spor og parkerte godstog midt i byen? Jeg prøvde å forestille meg. Det jeg så var hindringer! Et fortsatt virvar av rustne spor, kjøreledninger, ugress og oppstilte, taggete tog midt i sentrum, tog som dundrer fram på pillarer ute i Mjøsa og over Skibladnerbrygga. Et ødelagt Koigen. Bortgjemte turistperler som Domkirkeodden og museene. Hva med trivsel og nattesøvn for de mange som bor nær linjen? Vi hadde nettopp godkjent nye boligprosjekter flere steder langs denne traseen for VENSTRE I HAMAR SIDE 6

7 høyhastighetstogene! Og hva med mulighetene for å oppfylle alle gode ambisjoner i kommuneplanen? Men så overtok de positive tanker som igjen skulle forme det store grepet : Det var jo nå framtidig infrastruktur skulle kunne utredes. Nå var tidspunktet for å tenke nytt og framtidsrettet, til beste for både byen og jernbanen. En ny epoke på nye 130 år skulle designes, basert på helt andre behov og med helt andre muligheter enn i 1880! Jeg måtte først bygge opp et lokalt engasjement og entusiasme. Jeg valgte en offensiv strategi og fokuserte på alle fordeler og muligheter som nå bød seg. Dette ble min hovedsak i valgkampen i Og folket forsto og det ble en skikkelig brakseier ved kommunevalget. Jernbaneverket og NSB ble så koblet inn og gjennomførte økonomiske og tekniske analyser. Det store grepet ble gjennomført, stort sett i henhold til mine visjoner: en ny skyss-stasjon ved innkjøringen sydfra, dvs. noe lenger øst, men fortsatt sentrumsnært og ved samme perrong som i 2011! Dobbeltsporet er ført videre derfra i tunnel under byen frem til nordsiden av Furuberget, dvs. ca 5 km. Det er en trase som er snorrett og praktisk talt uten stigning. All godshåndtering, togoppstillinger og krysningsspor er lagt godt utenfor pressområdet, ved Sørli og ved Rudshøgda. Skyss-stasjonen rår over store arealer for effektivt samspill tog - bussprivatbil. Adkomsten nord-, øst- og sørfra er betydelig forbedret. Det går tog hver halvtime til og fra Oslo og turen tar 55 minutter. Det går et tog i timen til og fra Elverum og reisetiden er 20 minutter. Stadig flere tar toget! Det best synlige resultat for byen er den helhetlige utviklingen av hele det gamle stasjonsområdet fra Espern til Koigen. Arkitekter og utbyggingsselskaper sto i kø for å få delta i konkurransen om de mange godbitene. Der finnes en komplett campus for det nye Universitetet som er under bygging. Der finnes et godt utvalg av boliger, forretninger, kontorer, hoteller og spisesteder. Der finnes kulturaktiviteter og håndverksbedrifter i de gamle jernbanehallene. Mjøsa har strukket seg inn i byen med kanaler og byen strekker seg ut i Mjøsa. I Strandgateparken er det et yrende liv og det inntilliggende maritime miljø minner mest om en typisk sørlandsby! Turistene kjører ikke lenger forbi; de stopper, lenge! Familier, voksne og barn har inntatt sentrum, på dagtid, på kveld, på hverdager og i helgene. Varehandelen i sentrum har foreløpig økt med 400 % og det er bygd 800 nye boliger i sentrum så langt. Vi ser en tydelig interesse fra Oslo-folk for å bosette seg på vår Aker brygge : dobbelt så bra og bare halve prisen! Lillehammer-Elverum-Gardermoen-Oslo er blitt VENSTRE I HAMAR SIDE 7

8 ett marked med Hamar, byen ved Mjøsa, midt i sentrum for dette! Jernbanen har fått en rask og driftssikker parsell forbi Hamar til en kostnad på nivå med hva tunnelen og Norges lengste jernbanebru på Tangen har kostet. Ved Tangen har toget oppnådd å spare noen sekunder. Ved Hamar har toget spart minutter og byen har høstet enorme fordeler. Togtrafikken kunne gå som normalt under hele anleggsperioden. Steinmassene fra tunnelen ble brukt til å fundamentere jernbanen og E6. Her er alle blitt vinnere! Om det ikke var tatt et slikt initiativ i 2011, ville høyhastighetstraseen nordover trolig blitt lagt langt utenfor Hamar sentrum og på et mye senere tidspunkt, ifølge Jernbaneverket og Deutche Bahn. Hamar ville fått et sidespor, blitt forsinket i sin utvikling og hadde dessuten sløst bort penger på unødvendige mellomløsninger, som bruer etc. Til alle som underveis satte ned foten og sa dætta er urealistisk og ummuli vil jeg si: en får det til, om en bære vil! Og til dere andre sier jeg: look to Hamar, not Drammen! og vælkømmin! VENSTRE I HAMAR SIDE 8

9 Andre møte. Onsdag 9. februar. Tema: " Hva skal vi leve av?" På dette møtet var det mest fokus på arbeids- og næringsliv. Arrangøren skriver: Riktignok synes det å være slik at byers vekst i stadig større grad avhenger av bokvalitetene som tilbys. Men vi kommer ikke utenom at vi også framover må ha noe å leve av og tjene penger fra. I HA på lørdag kunne vi lese at det for øyeblikket er 425 arbeidsledige bare i Hamar. Selv om Hamar med sine rundt arbeidsplasser har flere jobber å tilby enn hva som trengs til befolkningen i byen (dvs. stor innpendling fra nabokommunene), så jobber samtidig 1 av 3 sysselsatte innbygger i Hamar utenfor kommunen. Oddbjørn Vassli (innledende) Forrige møte har lært oss: At folk ikke lenger bare flytter etter jobber (noe som var vanlig før). Men at folk oftere flytter der en vil bo (for så å få jobb etter hvert). Frode Berge, Stavanger næringsforum: Hvordan bli en Norgesmester i næringsutvikling? Arrangørenes presentasjon av Frode Berge. Han er utviklingssjef fra Næringsforeningen i Stavangerregionen regionen som er utpekt til Norgesmestre i næringsutvikling. Og vi skal få høre at det ikke bare er oljå som skaper vekst i Stavangerområdet, men målbevisst og langsiktig arbeid basert på et unikt samarbeid mellom myndighetene, bedriftene og kompetansemiljøene. Hva som har vært viktig vedrørende utvikling av Rogalandsregionen/spesielt Stavanger og omegn: - Samhold - God rollefordeling - God kultur/holdning VENSTRE I HAMAR SIDE 9

10 N-Jæren kommer skårer høyt på næringsutvikling, særlig de siste 30 årene. Mye har vært avhengig av oljen. Viktige aktører i regionen er: - Levede bedrifter - Operativselskap (Statoil etc.) - Serviceselskap (Halliburton etc.) Nøkkelaktører mht. næringsutviklingen har vært: - Næringsforeningen i Stavanger-regionen. - Greiter Stavanger, som er Nærlingslivsforeningens motpol. Næringsforeningen i Stavanger-regionen er en medlemsforening for bedriftene. Med om lag 20 bedrifter. Disse utgjør en kritisk mot-offentlighet. Greater Stavanger har 15 ulike partnerkommuner og Rogaland fylkeskommune som interessenter, med Forus Næringspark som eier. Den jobber for å fremme næringslivet i regionen. For at gründere og entreprenører skal ha lyst til å satse videre her, for at flere norske og utenlandske bedrifter skal ønske å etablere seg i regionen. Prioritering mot: a) energi b) mat (grønneåker, blå åker) c) kultur d) finans e) medisinsk teknologi Holdningen i Stavangerområdet er: Bedre med godt gjort enn godt sagt (i Bergen er det ofte motsatt). En så viktigheten av god infrastruktur. En så viktigheten av å få eget universitet. En har jobbet med dette mellom En har hatt et universitetsfond i ryggen (Lyse energi, 100 % kommunal eid). En så også viktigheten av å få konserthus, samt stadion. VENSTRE I HAMAR SIDE 10

11 Mari Skjærstad, Advokatfirmaet JSS: "Vilkår og muligheter for kunnskapsarbeideren". Arrangørens presentasjon av Mari Skjærstad: Hun er forretningsadvokat og partner i advokatfirmaet Johnsrud, Sanderud og Skjærstad AS i Hamar. Etter en internasjonal karriere, har ho valgt å flytte tilbake og bosette seg i Hamar-området og vil dele sine tanker med oss om Vilkår og muligheter for kunnskapsarbeideren. Har flyttet fra Singapore til Hamar. Var tidligere forretningsadvokat i Oslo. Viktig med næringsstrategiplan. Herunder sentrumsutvikling. Viktig med større raushet, der en snakker pent om hverandre. Lokal kvalitet er viktig. Atle Hauge, forsker fra Østlandsforskning: "Fakta om Hamar og muligheter for den kreative klasse" Arrangørens presentasjon av Atle Hauge. Han kommer fra Østlandsforskning. Han, sammen med Morten Ørbeck, har i to rapporter sett på befolknings- og næringsutvikling i Hamar og Hamarregionen. Han vil oppdatere oss på fakta og trender, utfordringer og muligheter i Hamars næringsliv. Det står bra til i Hamar. Her er innbyggere. En har en befolkningsøkning. Blant Hedmarkskommunene er veksten i sysselsetting best i Hamar. Arbeidsfordelingen er slik (med er sysselsatt i Hamar): 2 % primærnæring; 6 % industri; 60 % servicebedrifter; 15 % statlig virksomhet. Vi har noe som vi kan kalle Triple helix, det samme som koplingen mellom forskning x myndigheter x næringsliv. Disse må samarbeide. VENSTRE I HAMAR SIDE 11

12 En viktig tenker mht. næringsutvikling er Richard Florida. Han skriver i den forbindelsen mye om The Creative Class. Richard Florida understreker her viktigheten å få tak i de beste folkene. Som tiltrekkes av de beste stedene, der det er et godt kulturliv og et godt sosialt miljø, som er særlig tolerante for nye ideer. Et godt mål på at det er et slikt godt miljø er at det er mange homoseksuelle der. Vi har laget en oversikt over Hamar, inspirert av Richard Florida. Hamar er et rimelig godt sted å være, også for næringsliv. Attraktivitetsindeksen er der målt via en utdannelsesindeks (framfor som i Florida å telle antall homoseksuelle). Også det samme som mange forfattere, informasjonsfolk, skolefolk osv. Viktig er de 4 T ene: Talent, teknologi, toleranse og territorielle (stedsspesifikke) kvaliteter. Catharina Bøhler, leder av Sarepta Studios: Om Sareptas Studios Hun orienterte om en suksessbedrift bestående av 17 personer, mange med utgangspunkt i Høgskolen i Hamar. Disse arbeider med 3D-animering. VENSTRE I HAMAR SIDE 12

13 Tredje møte. Onsdag 23. februar. Tema: "Hamars identitet i en ny tid" Jeg var da selv ikke tilstede. Men det ble oppgitt at følgende holdt innlegg: Bjørn Simensen, tidligere redaktør i Dagbladet: Identitet og kultur som forutsetninger for det gode liv Tor Rullestad, Turistsjef i Hamarregionen Reiseliv: Merkevaren Hamar Kristin Malonæs, Direktør i Innovasjon Norge: Hva skaper vekst attraktive arbeidsplasser eller bosted? Turistsjef Tor Rullestad: "Hvorfor kan vi ikke bare erklære Hamar som den åpne byen"? VENSTRE I HAMAR SIDE 13

14 Fjerde møte. Onsdag 9. mars. Tema: "Et levende bysentrum". Tore Opdal Hansen, ordfører i Drammen kommune: Hvordan bli en Europamester i byutvikling? Tore Opdal Hansen har vært ordfører i Drammen de siste åtte årene. Det har disse årene vært bred politisk enighet om at byen trengte store endringer. I endringsarbeid kan flere slagord brukes: Hvis vi ikke henger sammen, blir vi hengt hver for oss (tidligere statsminister Jan P. Syse). Samarbeid gir styrke (Arbeiderbevegelsen) Viktige spørsmål i en utviklingsprosess er: a) Hvem er vi? b) Hvor er vi? c) Hvor skal vi? Mange byer vet ikke svarene på disse spørsmålene. Mulige svar for Drammen På a) Kunnskapsby? Kulturby? Julenisseby? Elvebyen! På b) Del av Osloregionen. På c) At det går godt med Kongsberg er bra for Drammen. At det går bra for Oslo er bra for Drammen. Men ikke lag kopi av noe. Finn komparative fortrinn! I 1993 brant teateret, da var motet på et lavmål. Formannskapet hadde studietur til København på 1990 tallet. Ting rullet så i gang. Store investeringer måtte til. Bl.a. for å rense en giftig elv, det tok 10 år. En fikk elveparken på 13,5 km. Det kostet 2 milliarder. Det er brukt 100 mill. på torv (avvikle trafikkmaskin) Det ble utlyst en europeisk arkitektkonkurranse. VENSTRE I HAMAR SIDE 14

15 Høgskole har kommet mer midt i byen. En satset veldig mye på byaksen. En la ut kunst i utearealene (bl.a. av Carl Nesjar), et kunstverk per år. En satset på et bedre veisystem (bl.a. ringveisystem, vei ut av byen, ny bro). En fikk flytog til Drammen. Siste fem år har det vært en befolkningsvekst på 2 %. Bragenes-siden (av elven) har endret seg mest moderat, Strømsø-siden mer radikalt. Bragenes-siden har fått et nytt trafikksystem. Senere har Drammen høstet lovord, endog fått priser: The European Council of Spatial Planners The European Urban and Regional Planning Awards 2008 Ypsilon broen (stålkonstruksjonspris, byggeskikkpris) m.fl. NHO valgte Drammenområdet som landets beste region (blant 82) NHO målte Drammen som landets 3. beste kommune (blant 430) Guri Ulltveit Moe, Miljøverndepartementet: Utvikling av mellomstore byer i Norge Ulltveit Moe har tidligere jobbet i Elverum som plansjef/rådmann. Nå i miljøverndepartementet. Byer er viktig! Det er en nasjonal satsing på mellomstore byer. Viktig med visjon for byen, som overordnet grep. Viktig med langsiktighet (i Elverum ble en ikke enige om rutebilstasjon). Et problem for Hamar er at en ikke vet hvor Hamars sentrale plass er! Stortorget? Bli klar over hvem dere planlegger for. VENSTRE I HAMAR SIDE 15

16 Odd Midtskog, sentrumsekspert: Kjøpesenter eller sentrumsbutikker? Sentrumsleder Trondheim Viktig å pynte brura. Norske bysentra sliter. For eksempel så er gågata i Gjøvik død. Hamar også død. Skien død. De undermineres særlig av kjøpesentra. Også kvaliteten til Hamar er for dårlig. En må særlig videreutvikle innholdet i sentrum. Er det så nok å samle kulturinstitusjoner sammen med offentlig kultur samt kontor og administrasjon for næringsliv? Nei. Det som mangler er handel!!! En kan lære mye av spørreundersøkelser om folks gjøremål i byen. Slike avslører at handelstilbud er viktig. Bestselgerprodukter selges i dag også i butikker som ikke er spesialisert for slike produkter. Kjeder er utspekulerte til dette. Eksempelvis har Jernia tilbudt andre spesialbutikkers varer. Dette kan være med å ødelegge for spesialbutikker i sentrum. Er så alt håpløst? Positivt er at gårdeiere har lagt seg i startblokken. Disse bør imøtegå utfordringene ved å løse dem sammen (jf selskap). Hamar kommune burde komme og hjelpe til. Gårdeierne bør så skaffe seg gode leietakere. Felles bør de subsidiere visse husleier, drive felles markedsføring og felles åpningstid. VENSTRE I HAMAR SIDE 16

17 Femte møte. Onsdag 30. mars. Tema: "Byutbygging" Einar Busterud, ordfører i Hamar: Noen avslutningsord Ny 4 felts bilvei og nytt dobbeltspor for jernbanen gir atkomst til 2 millioner mennesker innen 1 time. Dette gir Hamar store utfordringer og muligheter. En har et tiår med handlingsrom. En må innen tiåret er omme da bl.a. vite: Skal Hamar bli ny Lambertseter? Eller et selvstendig samfunn? Ketil Nordheim, sentrumsgården: Byutviklingen sett fra Hamar Stadion Åpen etasje p-plasser m3 butikker. Monika Grimsbakken: Barn, unge, skole Et 25. utbyggingsprosjekt. Rollsløkka. Peter Butenschøn: Noen perspektiver etter folkemøtene Er det kommet noe ut av møtene? I det minste har en kommet ut av rådhuset og engasjert folk. En må finne ut hva en vil videre. Det er viktig med visjoner (som bl.a. får lokket unge til byen). Veien videre er hardt arbeid, kanskje med veksling mellom krise og begeistring. Jf hva som skjedde i Drammen. Det er fire forutsetninger for å lykkes VENSTRE I HAMAR SIDE 17

18 1) Sentrum + handel = sant. 2) Sats på bykvalitet. 3) Skill investering fra drift. Ha en synkronisert strategi. 4) Ansvarsdeling. Viktig å tenke på: - Sentrumsaksen. - Strandsonen. - Gjøre noe med torget. - Campus Hamar. Enestående beliggenhet. - Kulturhus, Stortorget. Fire strakstiltak Gjør noe med den underkommuniserte historien (skilting etc.). Lag et bylaboratorium (ut på gata). Lag et omdømmeprosjekt. Lag en driftsmodell for sentrum (koordinering kommune gårdeiere). Skal en lage en byplankonkurranse? Jf planene fra 1874 (Kvartal), En ny i 2024? Arthur Buchard: Hva skulle få meg til å investere i Hamar? Født i Drammen, har bodd mer enn 20 år i Brumunddal. Nyskapende og dristig utbygger. Tidligere med mange millionprosjekt. Eksempelvis: Nær Fornebu, Stavanger, Kirkenes (trehus 20 etasjer), Tromsø, Brumunddal, Helsinki, Malmø. En ny Kristian IV må til for å redde Hamar. De beste byene er planlagt av konger. Ofte umulig å planlegge gode byer med altfor mye demokrati. Mitt råd er å tenke år framover. VENSTRE I HAMAR SIDE 18

19 Tidligere, for 50 år siden: Hamar dominert av handel/håndverk/industri. Nå: Hamar dominert av handel / service og administrasjon. Senere, om 50 år: Hamar vil presses av folks behov for økt rekreasjon, kortere arbeidstid, internasjonalisering. Om 50 år kan jeg tenke meg Hamar som Campus Hamar. Der toglinjen gjennom Hamar er overbygd (jf Stockholm). Der en bygger ny bypark over dette igjen. Der en bygger ut Mjøsa (via fyllmasser) helt ut til Helgøya. Endog med ny bydel uti Mjøsa. Glem det gamle ruklet. Gjør som andre, tørr mer. Noen byer tør (byen et varemerke): Bilbao, Malmø, Berlin, Belfast. Lag en by som passer den nye generasjonen om 20 (- 60) år Svein M. Skaaraas, rådmann: Hamar, status quo Hamar er for tiden preget av nyinvesteringer. Nytt Stortorg 30 millioner, nytt kulturhus 54 millioner, nye Ankern 380 mill, o.a. VENSTRE I HAMAR SIDE 19

20 Ekstramøte Tema: Næringsliv i Hamar Møtet var arrangert av Sentrumsforeningen. Einar Bråthen, Eiendomsdirektør, NA gården: Tanker om sentrumsutvikling Tidligere meritter: Kvartal 48; Tidligere Aker Brygge utvikling; Tidligere Romerike /Sørumsand. Viktige temaer: - Levende sentrum - Knutepunkt - Markere beliggenhet - Infrastruktur - Kvalitet og ressurser Hva ser investorer på? - Mulighet for verdiøkning - Forutsigbarhet (over tid) - Gode og langsiktige kommuneplaner (synkronisering nabokommuner?) - Evne og vilje - Løfte i flokk - Stedsutvikling Sentrumshandel - Tenk som et kjøpesenter - Like åpningstider - Lik strategi - Lage konsept - Samarbeid om leietakere - Markedsføring VENSTRE I HAMAR SIDE 20

21 - Laveste gågate uteservering - Spennende fasader spesielt på 1. etasje. Viktig med næringslivsundersøkelse. Like viktig å få informasjon fra de som ikke benytte sentrum som fra dem som benytter den. Hvilke faktorer bestemmer hvor det skal handles? - Hva slags handel - Hvem som handler - Hvilken anledning - Alene eller med familien - Kona m.fl. Viktig med: - Tilgjengelighet - Parkering - Felles satsning Dagfinn Lerberg, Senterleder Maxi: Handelslekkasje /dekningsgrad Suksesskriterier - Handle - Stolthet og legalitet - Synliggjøre bredde - Åpent - God butikk miks - God tilgjengelighet Viktig med 2 t gratis parkering! VENSTRE I HAMAR SIDE 21

22 Andrés Lopez, representant for Hamar sentrumsforening: Om sentrum Viktige spørsmål for Hamar: a) Hva er vi (største Mjøsbyen) b) Hvor er vi c) Dit vil vi Det mangler klare ansvars- og rollefordelinger mht. nyinvesteringer i sentrum. Gordon Silk: Nye ideer for Hamar Tilrettelegg bedre for turister på flere måter. Tilrettelegg for at folk får bruke båt, men buss tilbake. Bygg vikinglandsby (jf Tusenfryd). Lag ballongfestival (åpent luftteater). Lag jazzfestival. Vidar Solberg, Styreleder Hamar sentrumsforening: Om sentrum Uten handel dør sentrum. Viktig med hårete visjoner (jf Drammen). Å grave ned jernbanen gir mer båtliv. Flytt turistinformasjonen fra Vikingskipet til sentrum. Lag nytt kjøpesenter langs gågaten, gjerne med tak over (dette ville være hårete ). Sigve Kinedal: Om sosiale medier, spesielt Facebook Om facebook. VENSTRE I HAMAR SIDE 22

Sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service

Sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service Sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service KMDs nettverkssamling regional planlegging, 18. juni 2014 Aud Tennøy, PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder kollektivtrafikk, areal-

Detaljer

Sentrum som næringsarena i Framtidens byer

Sentrum som næringsarena i Framtidens byer Sentrum som næringsarena i Framtidens byer Direktør Harald J. Andersen 26. September 2012 09.02.2012 Harald Jachwitz Andersen Folloregionen Tjenester det er norsk økonomi det Andel av total sysselsetting.

Detaljer

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA.

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA. Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA. Idéen bygger på å utvikle Hamar som Mjøsby en by ved innsjøen hvor et mer aktivt forhold mellom by og vann skaper

Detaljer

Handelsutvikling i Norge. - Hva skjer?

Handelsutvikling i Norge. - Hva skjer? OK Handelsutvikling i Norge - Hva skjer? Er det sentrumsbaserte kjøpesentra som skal redde sentrumshandelen? Eller er løsningen overbygde gater? Storkaia Brygge, Kristiansund Sentrum Løkkemyra

Detaljer

Handel er den viktigste årsaken til besøk i sentrum

Handel er den viktigste årsaken til besøk i sentrum Handel er den viktigste årsaken til besøk i sentrum Viktigste og nest viktigste årsak slått sammen (%) 60 50 40 30 20 10 0 53 20 17 14 12 4 2 2 Varehandel Besøk kontor Yrkesutøvelse Frisør, bank, post

Detaljer

Slik foreslås ny dobbeltspors trasé lagt i Hamars strandsone...

Slik foreslås ny dobbeltspors trasé lagt i Hamars strandsone... Se mer på jernbaneitunnel.com Slik foreslås ny dobbeltspors trasé lagt i Hamars strandsone... (Anbefalt trasé, Konseptvalgutredning for InterCity-strekningene på Østlandet og Kommuneplan Hamar 2011-2022

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010 Gunnar Apeland Spørsmål i avisinnlegg Kan de politiske partiene i Sørum gi informasjon om hvilken kontakt kommunen har hatt

Detaljer

Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland

Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland 22 Hvorfor etablere seg i Porsgrunn? Porsgrunn er en del av Grenland. Regionen har cirka 120 000 innbyggere og ønsker å styrke sin posisjon som en bærekraftig

Detaljer

Handlingsprogram SKIEN 2020

Handlingsprogram SKIEN 2020 Handlingsprogram SKIEN 2020 «Jeg vil være med å løfte frem næringsvirksomhet i Skien sentrum» Aslaug Gallefos, Gallefos Blomster Foto: Åsmund Tynning Hva er Skien 2020? Vi tar tak i Skien sentrum! Mange

Detaljer

Handelsutvikling i Hamar-regionen

Handelsutvikling i Hamar-regionen 1 Handelsutvikling i Hamar-regionen 2011 3 Mål Å bidra til at Hamar fremstår som en attraktiv handelsdestinasjon for nærområdet i fremtiden Å gi et betydelig løft til Hamar-regionen Å besørge en grønn

Detaljer

Jørpeland - en attraktiv og levende by

Jørpeland - en attraktiv og levende by Jørpeland - en attraktiv og levende by BYKONFERANSE PÅ JØRPELAND 3. - 4. APRIL 2013 Industrisamfunnet Jørpeland har brukt hundre år på å komme dit det er i dag. Stålverket og menneskene har formet byen

Detaljer

Rom Eiendom. Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10

Rom Eiendom. Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10 Rom Eiendom Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10 Mål, visjoner og verdier Visjon: Bedre byrom der mennesker møtes Verdier: Romslig,

Detaljer

Invitasjon til informasjonsmøte: «Utvikling av næringslivet i Meråker»

Invitasjon til informasjonsmøte: «Utvikling av næringslivet i Meråker» Invitasjon til informasjonsmøte: «Utvikling av næringslivet i Meråker» Merut inviterer til informasjon og diskusjon om hvordan utvikle næringslivet i kommunen videre med følgende tema: 1. Presentasjon

Detaljer

Bystyremedlem i 33 år Formannskapsmedlem i 29 år Gruppeleder for Høyre i 16 år Ordfører i Drammen 3. periode Tidligere ansatt i Høyre

Bystyremedlem i 33 år Formannskapsmedlem i 29 år Gruppeleder for Høyre i 16 år Ordfører i Drammen 3. periode Tidligere ansatt i Høyre Bystyremedlem i 33 år Formannskapsmedlem i 29 år Gruppeleder for Høyre i 16 år Ordfører i Drammen 3. periode Tidligere ansatt i Høyre Drammen og regionen 65 000 bosatt i kommunen Over 100 000 bor i tettstedet

Detaljer

Bysentra ligger i ruiner!

Bysentra ligger i ruiner! OK Bysentra ligger i ruiner! Gatene ligger tomme og forlatte Attraktive lokaler står ledige Om de leies ut, er det ikke akkurat til H&M Årsaken til elendigheten er selvfølgelig kjøpesentrene - De har ødelagt

Detaljer

VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3

VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3 VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER HVOR ER VI OG HVA HAR FRAMKOMMET SÅ LANGT I PROSJEKTET P R O S J E K T L E D E

Detaljer

Noen muligheter og utfordringer i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning ØFs Næringslivsseminar, Lillehammer 8.november 2012

Noen muligheter og utfordringer i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning ØFs Næringslivsseminar, Lillehammer 8.november 2012 Noen muligheter og utfordringer i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning ØFs Næringslivsseminar, Lillehammer 8.november 2012 1. Hvordan har befolkningsutviklingen i Innlandet vært? 2. Hvordan ser det

Detaljer

Hvordan gjøre sentrum attraktivt for handel og service?

Hvordan gjøre sentrum attraktivt for handel og service? Hvordan gjøre sentrum attraktivt for handel og service? Kommunekonferansen Politikk og Plan Oppdal, 30. januar 2015 Aud Tennøy, PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder kollektivtrafikk, areal- og

Detaljer

IN-landet 2040. 100.000 flere innbyggere! Presentasjon for Arena Innlandet 2.11.2012

IN-landet 2040. 100.000 flere innbyggere! Presentasjon for Arena Innlandet 2.11.2012 IN-landet 2040 100.000 flere innbyggere! Presentasjon for Arena Innlandet 2.11.2012 Hva er dette? Et oppspill fra næringsliv og FoU Handler om utviklingen av Innlandet på lang sikt Initiert av Vikinglauget

Detaljer

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Om undersøkelsen Følgende invitasjon ble sendt ut 6. september 2013 Visjonen

Detaljer

Mange planer de henger sammen

Mange planer de henger sammen Hva skjer i Skien? Mange planer de henger sammen Areal og transportplan for Grenland Bypakke Kommuneplanens arealdel Kommunedelplan for sentrum kommunen Skien 20202 ATP Grenland kommunenes arealdeler:

Detaljer

Bystyremedlem i 32 år Formannskapsmedlem i 28 år Gruppeleder for Høyre i 16 år Ordfører i Drammen 2. periode Tidligere ansatt i Høyre

Bystyremedlem i 32 år Formannskapsmedlem i 28 år Gruppeleder for Høyre i 16 år Ordfører i Drammen 2. periode Tidligere ansatt i Høyre Bystyremedlem i 32 år Formannskapsmedlem i 28 år Gruppeleder for Høyre i 16 år Ordfører i Drammen 2. periode Tidligere ansatt i Høyre ed Kommuneplan Drammen 2003-2014 Scenarier Naturbania Drammens

Detaljer

Åpent arbeidsverksted 27. mai 2014, Hamar rådhus.

Åpent arbeidsverksted 27. mai 2014, Hamar rådhus. Åpent arbeidsverksted 27. mai 2014, Hamar rådhus. Svar på oppgaven Hva lurer jeg på? og innspill til Planprogram for kommunedelplanarbeid for dobbeltspor Sørli-Brumunddal. Alle spørsmål/innspill er avskrevet

Detaljer

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Hverdagen for kundene i Norsk Jernbane Utstabil kvalitet i det norske jernbanesystemet

Detaljer

Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss. Bedre byrom der mennesker møtes

Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss. Bedre byrom der mennesker møtes Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss Bedre byrom der mennesker møtes NSB konserns mål NSB skal drive verdiskapning gjennom å utvikle, produsere, markedsføre og selge sikre, konkurransedyktige

Detaljer

Byen ved vannet Skien framover. Siv ark MNAL Hanne Jonassen, Asplan Viak Klosterøya, 15. mars 2016

Byen ved vannet Skien framover. Siv ark MNAL Hanne Jonassen, Asplan Viak Klosterøya, 15. mars 2016 Byen ved vannet Skien framover Siv ark MNAL Hanne Jonassen, Asplan Viak Klosterøya, 15. mars 2016 Byen ved vannet og Skien framover Hva har dere? Hva må dere få på plass? Utfordringene; hva sier de som

Detaljer

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid Yngve B. Lyngh, prosjektleder Næringsforeningen i Tromsøregionen - den største næringsorganisasjonen i Nord-Norge Medlemmer:

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Mandal. Fra historisk by til ny by! Hverdagen for Handelsnæringen

Mandal. Fra historisk by til ny by! Hverdagen for Handelsnæringen Mandal Fra historisk by til ny by! Hverdagen for Handelsnæringen Av Patricia Hartmann September 2014 Mandal er en ferieby, en arkitektonisk attraksjon, et lokalt sentrum for handel og industri, en velstyrt

Detaljer

Fremtidens Vestfoldbyer. Kristin Saga, regiondirektør NHO Vestfold

Fremtidens Vestfoldbyer. Kristin Saga, regiondirektør NHO Vestfold Fremtidens Vestfoldbyer Kristin Saga, regiondirektør NHO Vestfold Hvorfor finnes byen? NHOs visjon og oppdragsformulering "Styrker næringslivet. Former fremtiden." Ved politisk påvirkning, gjennomslag

Detaljer

Interessentanalyse. Arne U. Hoff. 13.11.2006 Møte med Levanger kommune

Interessentanalyse. Arne U. Hoff. 13.11.2006 Møte med Levanger kommune Interessentanalyse Arne U. Hoff Levanger havn grunnkart Vår oppfatning av situasjonen Nåsituasjon Kommunen mangler kapital til å realisere kulturhus Ønske om å koble hotell og kulturhus. Et signalbygg.

Detaljer

VESTERHAVNA En skisse til debatt et uttrykk for engasjement

VESTERHAVNA En skisse til debatt et uttrykk for engasjement VESTERHAVNA En skisse til debatt et uttrykk for engasjement HVEM ER VI? Næringsforeningen i Kristiansandsregionen (NIKR) v/ Odd Terje Døvik, styreleder Rambøll Kristiansand v/ Arild Richard Syvertsen,

Detaljer

HVORFOR SKAPE LIV I SENTRUM

HVORFOR SKAPE LIV I SENTRUM HVORFOR SKAPE LIV I SENTRUM Hva er Skien 2020? Vi tar tak i Skien sentrum! Mange mellomstore bysentra i Norge og Europa har utfordringer med utviklingen. Skien er intet unntak. Vekst og investering skjer

Detaljer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende

sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende Vi arbeider med strategisk næringsutvikling i en flerkommunal storbyregion. Gjennom analyser, nettverksutvikling og utredninger fanger

Detaljer

Derfor var Moss kommune finalist til Statens Bymiljøpris 2011

Derfor var Moss kommune finalist til Statens Bymiljøpris 2011 Derfor var Moss kommune finalist til Statens Bymiljøpris 2011 Planforum i Østfold 30. november 1. desember 2011 «Et sted å jobbe, et sted å bo» Terje Pettersen Kommuneplanlegger Moss kommune Disposisjon

Detaljer

Åpent møte om Stedsutvikling Veggli

Åpent møte om Stedsutvikling Veggli Åpent møte om Stedsutvikling Veggli Veggli Vertshus onsdag 2. mai 2012 Formål med møtet Informere Motivere og engasjere Få innspill og diskusjon, forankre Stifte Velforening, velge styre Velge representanter

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: 122 - Arkivsaksnr.: 12/4502 Behandles i: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: 122 - Arkivsaksnr.: 12/4502 Behandles i: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: 122 - Arkivsaksnr.: 12/4502 Behandles i: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET JERNBANEVERKETS HANDLINGSPROGRAM 2014-2023 - OFFENTLIG HØRING INNSTILLING:

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

Fortetting med kvalitet. «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå

Fortetting med kvalitet. «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå Fortetting med kvalitet «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå «Utvikling av Otta som regionsenter» Regionsenter i Nord-Gudbrandsdalen Kommunene Lesja, Dovre, Skjåk, Lom, Vågå og

Detaljer

Regionforstørring som utviklingsstrategi Morten Ørbeck, Østlandsforskning - Rica Hell Hotell, 21. mai 2014

Regionforstørring som utviklingsstrategi Morten Ørbeck, Østlandsforskning - Rica Hell Hotell, 21. mai 2014 Regionforstørring som utviklingsstrategi Morten Ørbeck, Østlandsforskning - Rica Hell Hotell, 21. mai 2014 1. Hva mener vi med regionforstørring? 2. Hvorfor ønsker vi regionforstørring? 3. Hva er potensialet

Detaljer

Møte 1. Sted: Statens Vegvesen Fredrikstad v/tor Graven, prosjektkontor. Tid: oktober

Møte 1. Sted: Statens Vegvesen Fredrikstad v/tor Graven, prosjektkontor. Tid: oktober Møte 1 Sted: Statens Vegvesen Fredrikstad v/tor Graven, prosjektkontor Tid: oktober - Da var det på tide å tenke på hovedprosjektet vårt for alvor. Vi fikk kontakt med Tor Graven via Tor Jørgensen, som

Detaljer

Høringsuttalelse Togtrase Sørli - Brumunddal. Utredelse av flere traseer gjennom Ringsaker

Høringsuttalelse Togtrase Sørli - Brumunddal. Utredelse av flere traseer gjennom Ringsaker Høringsuttalelse Togtrase Sørli - Brumunddal Utredelse av flere traseer gjennom Ringsaker 1 Hvorfor denne høringsuttalelsen? Ringsaker Pensjonistparti vil understreke viktigheten av at det utredes flere

Detaljer

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy)

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) SAK 22/15 Til: Fra: Follorådet Rådmannskollegiet/sekretariatet SAKSFREMLEGG Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) Forslag til innstilling: 1. Follorådet er

Detaljer

KVU IC Intercityutredningen

KVU IC Intercityutredningen Intercityutredningen hvorfor hva hvordan 1 2 Utfordringer IC-området Befolknings- og næringsutvikling Kraftig vekst Statistisk Sentralbyrås befolkningsprognose Jernbanene stort potensial for å ta mer av

Detaljer

«Hvordan samle byens styrker i felles løft og omdømme?» Innspill fra Line Vikrem-Rosmæl til Møljelag 10.12.13

«Hvordan samle byens styrker i felles løft og omdømme?» Innspill fra Line Vikrem-Rosmæl til Møljelag 10.12.13 «Hvordan samle byens styrker i felles løft og omdømme?» Innspill fra Line Vikrem-Rosmæl til Møljelag 10.12.13 Forretningsidé Visit Trondheim Visit Trondheim er destinasjonsselskapet for organisasjoner,

Detaljer

Utredning Sørli Brumunddal

Utredning Sørli Brumunddal Utredning Sørli Brumunddal Presentasjon av funn september 2013 Agenda Bakgrunn Mandat Føringer Alternativer H1-H7. Funn Videre planlegging 2 Bakgrunn Jernbaneverket arbeider med utredning av dobbeltspor

Detaljer

BYUTVIKLING GJENNOMFØRING OG GRUNNEIERSAMARBEID

BYUTVIKLING GJENNOMFØRING OG GRUNNEIERSAMARBEID BYUTVIKLING GJENNOMFØRING OG GRUNNEIERSAMARBEID Jan Willy Føreland 04.12.2014 Planfaser Interessentmedvirkning I. Avklaringer Behov - og premissavklaring II. Planforslag Ide- og konsept utvikling III.

Detaljer

Boligstrategi med handlingsplan v/ prosjektkoordinator for bypakke Grenland Lars Martin Sørli

Boligstrategi med handlingsplan v/ prosjektkoordinator for bypakke Grenland Lars Martin Sørli Boligstrategi med handlingsplan 2016-2019 v/ prosjektkoordinator for bypakke Grenland Lars Martin Sørli Samfunnsoppdraget Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt av bystyret i september 2013 Fire satsingsområder:

Detaljer

Økt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst

Økt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst Økt sykling og gåing Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst Hvorfor mer sykling og gåing? nyttig for samfunnet smart for den enkelte klima helse

Detaljer

grilstad marina en unik mulighet for din bedrift grilstad marina byen på vannet

grilstad marina en unik mulighet for din bedrift grilstad marina byen på vannet grilstad marina en unik mulighet for din bedrift grilstad marina byen på vannet Grilstad Marina utfordrer fantasien Det er ikke bare størrelsen som er oppsiktsvekkende en bydel på størrelse med hele Trondheim

Detaljer

Gode på Utfordringer Planer Skala score. Småkommuneprogrammet. pådriver for bl.a.

Gode på Utfordringer Planer Skala score. Småkommuneprogrammet. pådriver for bl.a. Del 2: Statusvurdering Offentlig Oppsummering av utfordringene Ledelse Gode på Utfordringer Planer Skala score Kommuneplanen, Større grad av samarbeid og Kommuneplan samfunnsdel som kommunikasjon mellom

Detaljer

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Tettstedskonferansen Odda 28.04. 29.04.2010. Arild Bakken Prosjektleder Hvem er jeg? Kommunalkandidat fra Norges kommunal og sosialhøgskole Erfaringer: Troms

Detaljer

Hva kan gjøres for å styrke sentrums attraktivitet som etableringsarena for handel og service?

Hva kan gjøres for å styrke sentrums attraktivitet som etableringsarena for handel og service? Sammendrag: Hva kan gjøres for å styrke sentrums attraktivitet som etableringsarena for handel og service? TØI rapport 1334/2014 Forfattere: Aud Tennøy, Odd Midtskog, Kjersti Visnes Øksenholt og Njål Nore

Detaljer

Hva er Skien 2020? Vi tar tak i Skien sentrum! Mange mellomstore bysentra i Norge og Europa har utfordringer med byutviklingen.

Hva er Skien 2020? Vi tar tak i Skien sentrum! Mange mellomstore bysentra i Norge og Europa har utfordringer med byutviklingen. Hva er Skien 2020? Vi tar tak i Skien sentrum! Mange mellomstore bysentra i Norge og Europa har utfordringer med byutviklingen. Vekst og investering skjer utenfor bysentraene For å snu trenden er det nødvendig

Detaljer

Handlingsprogram SKIEN 2020

Handlingsprogram SKIEN 2020 Handlingsprogram SKIEN 2020 Hva er Skien 2020? Vi tar tak i Skien sentrum! Mange mellomstore bysentra i Norge og Europa har utfordringer med utviklingen. Skien er intet unntak. Vekst og investeringer skjer

Detaljer

En god idé kan bli god butikk

En god idé kan bli god butikk En god idé kan bli god butikk hvis du gjør det riktig. sektor.no Sektor Eiendomsutvikling vil hjelpe gode butikk-idéer i gang! Hva kan Sektor bidra med? Hva koster det å bygge butikk? En butikk trenger

Detaljer

ROM Eiendoms strategi for knutepunktutvikling ved InterCitystasjonene og analyse av attraktivitet for knutepunktutvikling

ROM Eiendoms strategi for knutepunktutvikling ved InterCitystasjonene og analyse av attraktivitet for knutepunktutvikling ROM Eiendoms strategi for knutepunktutvikling ved InterCitystasjonene og analyse av attraktivitet for knutepunktutvikling Ellen Haug, 27.10.2015 på Hamar kommunes folkemøte Bedre byrom der mennesker møtes

Detaljer

1. Presentasjon av Kongsberg 2. Systematisk stedsutvikling hos oss 3. Forventninger til samarbeid med regionale nivå

1. Presentasjon av Kongsberg 2. Systematisk stedsutvikling hos oss 3. Forventninger til samarbeid med regionale nivå 1. Presentasjon av Kongsberg 2. Systematisk stedsutvikling hos oss 3. Forventninger til samarbeid med regionale nivå Tore S. Kristoffersen - Plan- og næringssjef Ingebjørg Trandum - Kommuneplanlegger Presentasjon

Detaljer

Presselansering 10. oktober 2012. Felles vilje for felles mål Mål og krav fra initiativet for Stor-Oslo Nord

Presselansering 10. oktober 2012. Felles vilje for felles mål Mål og krav fra initiativet for Stor-Oslo Nord Presselansering 10. oktober 2012 Felles vilje for felles mål Mål og krav fra initiativet for Stor-Oslo Nord Velkommen til presselansering av Stor-Oslo Nord v/ Hans Seierstad, leder i regionrådet for Gjøvikregionen

Detaljer

Internasjonal Profilering

Internasjonal Profilering Jonas Gahr Støre vil styrke Norges omdømme i utlandet, eller rettere sagt, skaffe Norge et omdømme Vi må få oss en identitet - intet mindre. Aftenposten, 28.01.08 1 Internasjonal Profilering Mål: Øke kjennskapen

Detaljer

Attraktive bomiljø - kommunal rolle

Attraktive bomiljø - kommunal rolle Attraktive bomiljø - kommunal rolle Buskerud fylke Krødsherad, Norefjell 21. -22. februar 2012 Svein Hoelseth, sjefarkitekt Husbanken 27. feb. 2012 1 Husbankens visjon er at Alle skal kunne bo godt og

Detaljer

En god idé kan bli god butikk

En god idé kan bli god butikk En god idé kan bli god butikk hvis du gjør det riktig. sektor.no Sektor Eiendomsutvikling vil hjelpe gode butikk-idéer i gang! Sektor Eiendomsutvikling kan mye om å drive butikk. I våre sentre leier vi

Detaljer

Vi har en plan Gjennom medvirkning

Vi har en plan Gjennom medvirkning Vi har en plan Gjennom medvirkning Utfordringer Harstad har 23.423 innbyggere 1.1.2011. Befolkningsstatistikken viser at fra 2006 til 2010 har Harstad tapt 319 innbyggere mellom 20-44 år, 220 av disse

Detaljer

Bygg Grenland bort fra harrystempelet!

Bygg Grenland bort fra harrystempelet! Bygg Grenland bort fra harrystempelet! Dr psychol Oddvar Skjæveland arkitektur arkitektur struktur struktur kultur kultur Harry?? Hvilket verdisett: Byfil eller byfob? rom arkitekturpsykologi Daniel Kahnemann:

Detaljer

Fra plan til virkelighet i Alta Sentrum 25 år med sentrumsutvikling

Fra plan til virkelighet i Alta Sentrum 25 år med sentrumsutvikling Fra plan til virkelighet i Alta Sentrum 25 år med sentrumsutvikling Ommund Heggheim Fra plan til virkelighet i Alta Sentrum. 25 år med sentrumsutvikling. Underpunkter i tittel på foredraget: Planmyndigheten

Detaljer

Industrisamfunnet Jørpeland har brukt hundre år på å komme dit det er i dag, så hva gjør vi med de neste hundre..!?

Industrisamfunnet Jørpeland har brukt hundre år på å komme dit det er i dag, så hva gjør vi med de neste hundre..!? Industrisamfunnet Jørpeland har brukt hundre år på å komme dit det er i dag, så hva gjør vi med de neste hundre..!? Jørpeland ønsker på utvikle seg som regionens største handelssenter og at investeringer

Detaljer

Saksgang: Gjennomgang av Powerpoint kommunereformen, ordfører og rådmann Gruppearbeid med oppsummering. Innlevering av gruppeoppgave.

Saksgang: Gjennomgang av Powerpoint kommunereformen, ordfører og rådmann Gruppearbeid med oppsummering. Innlevering av gruppeoppgave. Referat fra Folkemøte 19.01.15 Haltdalen samfunnshus Kl. 19.00 21.15 Antall til stede: ca. 100 stk. inkl. andre politikere. Administrasjon representasjon: rådmann, ass.rådmann Politisk representasjon:

Detaljer

Drammen. Byen som tidligere var et ikke-sted.

Drammen. Byen som tidligere var et ikke-sted. Drammen Byen som tidligere var et ikke-sted. 2008 European Planning Award 2008 kåringer Europeisk byutviklingspris Ypsilon Statens byggeskikkspris omtale Ypsilon Europeisk bropris NHO måling m landets

Detaljer

B R A N D B O O K. steen & strøm fra én merkevare, til et hus av merkevarer

B R A N D B O O K. steen & strøm fra én merkevare, til et hus av merkevarer B R A N D B O O K steen & strøm fra én merkevare, til et hus av merkevarer Veien fra én merkevare til et hus av merkevarer innledning 7 om oss 9 merkevarestrategi 17 verdier 29 suksessområder 33 visjon

Detaljer

Dagali. Hilsen fra Kongsberg

Dagali. Hilsen fra Kongsberg Dagali Hilsen fra Kongsberg Ny giv for Kongsbergs bykjerne i det 21. århundret Byutvikling og strategier for Kongsberg: 1000 nye boliger i sentrum August 2007 Sju strategier for Kongsberg 1. Lågen. Mars

Detaljer

v/ Espen Tandberg, Tandberg Eiendom og Tor Arne Midtbø, Asker kommune

v/ Espen Tandberg, Tandberg Eiendom og Tor Arne Midtbø, Asker kommune Landskonferanse om stedsutvikling 2008: Asker sentrum - en levende småby 15.09.2008 1 v/ Espen Tandberg, Tandberg Eiendom og Tor Arne Midtbø, Asker kommune Asker kommune 53.000 innbyggere 24.000 arbeidsplasser

Detaljer

Visjon Vestlandet 2030

Visjon Vestlandet 2030 Visjon Vestlandet 2030 Intercity på Vestlandet i 2030 Bergen Stord Haugesund - Stavanger Regionale virkninger av Intercityforbindelse mellom Bergen - Stord - Haugesund - Stavanger Utarbeidet av: Oppdragsgivere:

Detaljer

En by å leve i. gjenbruk av en bydel

En by å leve i. gjenbruk av en bydel En by å leve i gjenbruk av en bydel Utgangspunktet for konkurransen Litt om FutureBuilt på Strømsø Om konkurranseprogrammet Litt om Strømsø Glasiercrack - Snøhetta Del av et nasjonalt ombyggingsprosjekt

Detaljer

SAMSPILL OG UTVIKLING

SAMSPILL OG UTVIKLING SAMSPILL OG UTVIKLING Jan Willy Føreland 31.10.2013 Utvikling og grunneiersamarbeid - utfordringer Behov for helhetlig utvikling på tvers av eiendomsgrenser Viktig for å sikre kvalitet og gode planfaglige

Detaljer

Barcelona fremmer både bysykling og kollektivtransport hva gjør Norge?

Barcelona fremmer både bysykling og kollektivtransport hva gjør Norge? Barcelona fremmer både bysykling og kollektivtransport hva gjør Norge? Drammen 3. November 2010 Hvem er jeg og hva er IMMA? Jan Tore Endresen Siviløkonom og forretningsutvikler Skapte Oslo Bysykkel i 2002,

Detaljer

Strategisk næringsplan Elverum kommune. Grovt utkast pr. 27. februar 2014

Strategisk næringsplan Elverum kommune. Grovt utkast pr. 27. februar 2014 Strategisk næringsplan Elverum kommune Grovt utkast pr. 27. februar 2014 Hva er status? Vi gjennomførte et halvdags innspillsseminar 21.januar med 40 deltakere fra næringslivet. Prosessleder Inger Karin

Detaljer

Kjøpesentre redder byene

Kjøpesentre redder byene NUMMER 3 > 2008 om design og arkitektur Designer gårdsturisme side 16 Landskap ble logo side 24 Kjøpesentre redder byene Arkitekturlektor mener kjøpesentre gir positiv byutvikling. side 8 Lovpriser kjøpe

Detaljer

FS-68/10 Høringsuttalelse til utkast til kommuneplan for Ås kommune

FS-68/10 Høringsuttalelse til utkast til kommuneplan for Ås kommune FS-68/10 Høringsuttalelse til utkast til kommuneplan for Ås kommune Kommunestyret i Ås vedtok i møte 13.oktober 2010 å legge utkast til Kommuneplan for Ås (2011 2023) ut til offentlig ettersyn. Utkastet

Detaljer

Status Drammen sentrum. Formannskapsmøtet 11.03.14

Status Drammen sentrum. Formannskapsmøtet 11.03.14 Status Drammen sentrum Formannskapsmøtet 11.03.14 Medlemmer i BVD Handel: Servering/hotell: Eiendom/gårdeiere: Annen næring: 55 frittstående butikker + 100 i Magasinet/Torget Vest 27 serveringssteder,

Detaljer

Transportløsninger for et mer attraktivt sentrum Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg

Transportløsninger for et mer attraktivt sentrum Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Transportløsninger for et mer attraktivt sentrum Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Bård Norheim Urbanet Analyse Bakgrunn Markedsstrategi for en offensiv satsing på trikk og T-bane i Oslo? Problemstillinger

Detaljer

Næringsvekst Nå skjer det i Drammen - Sammen for vekst i antall arbeidsplasser. Tore Opdal Hansen ordfører

Næringsvekst Nå skjer det i Drammen - Sammen for vekst i antall arbeidsplasser. Tore Opdal Hansen ordfører Næringsvekst 2020 Nå skjer det i Drammen - Sammen for vekst i antall arbeidsplasser Tore Opdal Hansen ordfører Osloregionen vokser StorOslo fra 1,5 mill. til 1,9 mill. innbyggere i 2030 + 400.000 24.02.2017

Detaljer

- kåret til Norges mest attraktive sted i 2014. Hva har skapt de gode resultatene? og hva har vært næringslivets rolle i utviklingen?

- kåret til Norges mest attraktive sted i 2014. Hva har skapt de gode resultatene? og hva har vært næringslivets rolle i utviklingen? - kåret til Norges mest attraktive sted i 2014 Hva har skapt de gode resultatene? og hva har vært næringslivets rolle i utviklingen? Kongsberg? Hvor er det? Hva skjer der a? Næringsliv i mange bransjer

Detaljer

Oppsummering fra gruppeoppgaver fra ideverkstedet den 29.01.14 om langsiktige areal- og transportløsninger Lillehammer

Oppsummering fra gruppeoppgaver fra ideverkstedet den 29.01.14 om langsiktige areal- og transportløsninger Lillehammer Oppsummering fra gruppeoppgaver fra ideverkstedet den 29.01.14 om langsiktige areal- og transportløsninger Lillehammer Viktige drivkrefter SSB-prognoseplanlegging Arbeidsmarkedet, attraktive arbeidsplasser,

Detaljer

INNOV ASJON JØRPE LAND

INNOV ASJON JØRPE LAND INNOV JØRPE LAND INNOV! Innovasjon Jørpeland AS Børge Oanes, styrets leder Tore Bakken, daglig leder/breeze EiendomAS Kåre Nygård/Skom Holding AS Jan Jansen/Janja Eiendom AS Steinar Skjervik/Steinar Skjervik

Detaljer

Hva kjennetegner regionene som lykkes? av Rolf Røtnes og Anne Espelien

Hva kjennetegner regionene som lykkes? av Rolf Røtnes og Anne Espelien Hva kjennetegner regionene som lykkes? av Rolf Røtnes og Anne Espelien Tetthet fremmer vekst Tette bo- og arbeidsmarkedsregioner er viktige kilder til vekst Transaksjonskostnader blir lavere Bedrer grunnlaget

Detaljer

Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling

Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling I korte trekk Antall innbyggere ca 13800 Areal 74 km 2 Strandlinje 34 km Tettsteder Ekholt, Øreåsen og Halmstad Sentral beliggenhet Perfekt for deg som ønsker

Detaljer

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,

Detaljer

Næringsattraktivitet og strukturelle forhold i samspill

Næringsattraktivitet og strukturelle forhold i samspill Næringsattraktivitet og strukturelle forhold i samspill Nasjonal vekst (konjunkturer) + Strukturelle betingelser + Næringsattraktivitet = Veksten i næringslivet i Norge Andel av næringslivet i vekst/nedgangsbransjer.

Detaljer

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008 Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008 Et mer konkurransedyktig togtilbud, hva skal til? Jobb nr. 1 togene kommer og går når

Detaljer

Odda alt i ett. Odda kommune. Til kommuneplankonferansen 2005. Ordfører Toralv Mikkelsen, Ap. 7 383 innbyggere Areal: 1647,9 km²

Odda alt i ett. Odda kommune. Til kommuneplankonferansen 2005. Ordfører Toralv Mikkelsen, Ap. 7 383 innbyggere Areal: 1647,9 km² Odda alt i ett Til kommuneplankonferansen 2005 Ordfører Toralv Mikkelsen, Ap Odda kommune 7 383 innbyggere Areal: 1647,9 km² Nabokommuner: Ullensvang Kvinnherad (Jondal) Etne Suldal Sauda Vinje Kommune

Detaljer

Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv. «Nøkkelen er langsiktig engasjement»

Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv. «Nøkkelen er langsiktig engasjement» Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv Ski, 10.02.15 Jørgen Stavrum «Nøkkelen er langsiktig engasjement» Ski Øst AS Ski Øst AS er et eiendomsselskap som står for en samlet, langsiktig utvikling av områdene

Detaljer

Hva har skjedd i Hamar? Tilbakeblikk til tusenårsskiftet og fram til i dag. slik je ser det! Per Steinar Skjølaas

Hva har skjedd i Hamar? Tilbakeblikk til tusenårsskiftet og fram til i dag. slik je ser det! Per Steinar Skjølaas Hva har skjedd i Hamar? Tilbakeblikk til tusenårsskiftet og fram til i dag. slik je ser det! Per Steinar Skjølaas 22.09.16 1992 Ble Vang og Hamar en kommune 1994 ble det vinter OL i Innlandet 1998 ble

Detaljer

Kollektivtransport i byområder

Kollektivtransport i byområder Kollektivtransport i byområder Europapolitisk Forum 6. 7. november 2007 Presentasjon av Interreg IIIB prosjektet HiTrans ved Hans Magnar Lien leder for bybanekontoret på Nord Jæren HiTrans Bakgrunn Biltrafikkens

Detaljer

Lillehammer by sine regionale vekstimpulser - et prosjekt i Byregionprogrammet. Ringebu 28. august 2014 Ordfører Espen Granberg Johnsen Lillehammer

Lillehammer by sine regionale vekstimpulser - et prosjekt i Byregionprogrammet. Ringebu 28. august 2014 Ordfører Espen Granberg Johnsen Lillehammer Lillehammer by sine regionale vekstimpulser - et prosjekt i Byregionprogrammet Ringebu 28. august 2014 Ordfører Espen Granberg Johnsen Lillehammer Lillehammer og Gudbrandsdalen Utviklingsprogram for byregioner

Detaljer

Omdømme og omdømmebygging

Omdømme og omdømmebygging Omdømme og omdømmebygging Hva er omdømme? Hvorfor jobbe med omdømme? Hvordan bygges omdømme? Omdømme Omdømme = Summen av oppfatninger Hva er omdømme? Folks erfaring Kommunikasjon Oppfatning Omdømme Medieomtale

Detaljer

«Stavanger-regionen: Regional planlegging og utbygging i en usikker tid»

«Stavanger-regionen: Regional planlegging og utbygging i en usikker tid» Tekna Strategisk eiendomsledelse - med fokus på offentlig sektor «Stavanger-regionen: Regional planlegging og utbygging i en usikker tid» Grete Kvinnesland, leder Utbygging Bymiljø og utbygging Stavanger

Detaljer