Folkemøter om Hamars framtid, våren 2011 Personlige referater av Erik Aares, Hamar Venstre Innholdsfortegnelse

Transkript

1 Folkemøter om Hamars framtid, våren 2011 Personlige referater av Erik Aares, Hamar Venstre Innholdsfortegnelse Første møte. Onsdag 2. februar. Tema: Byutvikling og urbanitet / Hamar Innlandshovedstaden Peter Butenschøn, byarkitekt: Byutvikling og urbanitet mot en ny tid... 3 Cristl Kvam, NHO-direktør Innlandet: Forventninger til Hamar som Innlandets hovedstad... 5 Carsten Bleness, ny sjefsredaktør i HA: Førsteinntrykket og utfordringene... 5 Debattinnlegg av Asbjørn Opaas: Særlig om det å legge nytt dobbeltspor utenom strandsonen... 5 Andre møte. Onsdag 9. februar. Tema: " Hva skal vi leve av?"... 9 Oddbjørn Vassli (innledende)... 9 Frode Berge, Stavanger næringsforum: Hvordan bli en Norgesmester i næringsutvikling?... 9 Mari Skjærstad, Advokatfirmaet JSS: "Vilkår og muligheter for kunnskapsarbeideren" Atle Hauge, forsker fra Østlandsforskning: "Fakta om Hamar og muligheter for den kreative klasse" Catharina Bøhler, leder av Sarepta Studios: Om Sareptas Studios Tredje møte. Onsdag 23. februar. Tema: "Hamars identitet i en ny tid" Bjørn Simensen, tidligere redaktør i Dagbladet: Identitet og kultur som forutsetninger for det gode liv Tor Rullestad, Turistsjef i Hamarregionen Reiseliv: Merkevaren Hamar Kristin Malonæs, Direktør i Innovasjon Norge: Hva skaper vekst attraktive arbeidsplasser eller bosted? Turistsjef Tor Rullestad: "Hvorfor kan vi ikke bare erklære Hamar som den åpne byen"? Fjerde møte. Onsdag 9. mars. Tema: "Et levende bysentrum" Tore Opdal Hansen, ordfører i Drammen kommune: Hvordan bli en Europamester i byutvikling? Guri Ulltveit Moe, Miljøverndepartementet: Utvikling av mellomstore byer i Norge Odd Midtskog, sentrumsekspert: Kjøpesenter eller sentrumsbutikker? Femte møte. Onsdag 30. mars. Tema: "Byutbygging" Einar Busterud, ordfører i Hamar: Noen avslutningsord Ketil Nordheim, sentrumsgården: Byutviklingen sett fra Hamar Stadion Monika Grimsbakken: Barn, unge, skole Peter Butenschøn: Noen perspektiver etter folkemøtene Arthur Buchard: Hva skulle få meg til å investere i Hamar? VENSTRE I HAMAR SIDE 1

2 Svein M. Skaaraas, rådmann: Hamar, status quo Ekstramøte Tema: Næringsliv i Hamar Einar Bråthen, Eiendomsdirektør, NA gården: Tanker om sentrumsutvikling Dagfinn Lerberg, Senterleder Maxi: Handelslekkasje /dekningsgrad Andrés Lopez, representant for Hamar sentrumsforening: Om sentrum Gordon Silk: Nye ideer for Hamar Vidar Solberg, Styreleder Hamar sentrumsforening: Om sentrum Sigve Kinedal: Om sosiale medier, spesielt Facebook Disse folkemøtene, avholdt februar til mars 2011 på Hydranten kulturscene på Hamar, hadde blitt initiert av Hamars ordfører, Einar Busterud. Han og staben hadde invitert flere toneangivende aktører og kulturpersonligheter. Oddbjørn Vassli var ofte konferansier og ordstyrer i debatter etter innledningene. Første innleder, og med på alle var arkitektprofessor Peter Butenschøn, ulike andre var invitert til innledninger hver gang. Innleid av Hamar kommune for å delta i en prosess rundt utviklingen av Hamar. For hvert møte fulgte ofte gjøglere, sangere og andre underholdere med på lasset. Møtene var som regel stappfulle, ofte med rundt 200 personer eller mer. VENSTRE I HAMAR SIDE 2

3 Første møte. Onsdag 2. februar. Tema: Byutvikling og urbanitet / Hamar Innlandshovedstaden. Peter Butenschøn, byarkitekt: Byutvikling og urbanitet mot en ny tid Arkitekt Peter Butenschøn er i tillegg til arkitekt også rektor på Kunsthøgskolen i Oslo. Han har skrevet flere bøker om arkitektur og byutvikling. Butenschøn ville snakke om byutvikling, hva som er byutvikling. Han understrekte dette med fotografier. Butenschøn understreket det han oppfattet som sine hovedtanker om Hamar: - Som Innlandshovedstaden - Den byen som ligger best til ved Mjøsa. - Er historisk. - Trolig med uutnyttede muligheter - Men hvorfor kjører folk forbi? Han dvelte så om spørsmålet: Hva er en by? Han hadde noen svar: - Markedsplass - Møtested - Forland sammenknyttes - Makt manifesteres Han spår eller konstaterer at Arbeidets by ikke lenger så viktig (nå som arbeidet er flyttet ut), og i framtiden blir erstattet av Fritidens by. Videre at byer er sted for opplevelser. At den ikke primært er en samling ting, men utgangspunkt for opplevelser. Illustrert av den store opplevelsen det er å drikke kaffe i Venezia. Byen er nå og i framtiden altså noe helt annet enn bare sted en er eller kommer til for å arbeide og heve lønn. VENSTRE I HAMAR SIDE 3

4 Butenschøn påpeker Hamars fem signalprosjekter, i det følgende benevnt under a-e: a) Kvartals-struktur Utformet av Sverre Pedersen Hold på dette! (som et viktig kjennetegn for byen). Han ser i dag flere unntak/utglidninger av dette. b) Siksak-aksen Denne utgjøres av bl.a. Stortorget, Gågata, Rådhus. c) Utbygging av strandsonen 170 da er dårlig utnyttet (jf utviklingen av Drammen, Fredrikstad, Tønsberg). d) Kulturhus Kan bli et nødvendig fyrtårn. Stortorget ser ikke ut. e) Hamar Campus (høgskolen) Hamar ligger fint til som studiested (tilpasset studenters ønske om å bo i by). Denne muligheten må utvikles mer. Studenter sitter gjerne ute i byen. Hamar få talsmenn, men kan bruke bl.a. studentene. Som på sikt gir store ringvirkninger. Realiseringen av dette forutsetter forbedringer både her og der. Umiddelbart å måtte kjempe for store som små ting. Det er både noen umiddelbare goder og noen åpenbart dårlige ting ( bare sorgen ) ved byen. Gågaten sorgen (Jf Lillehammers gågate flott), WC er i byen (må bli bedre og holdes oppe), tagging må fjernes, Det er iøynefallende fint langs aksen. Noen av de nåværende manglene ved byen ble illustrert med fotografier. Blant annet viste han at et skilt til selveste teknisk etat, på kommunens eget bygg, får stå nedtagget og tilgriset. Butenschøn mente til slutt at en må styrke byens vitalitet, herunder kjempe mot kjøpesentra (jf Rudshøgda som truer fire byer). VENSTRE I HAMAR SIDE 4

5 Cristl Kvam, NHO-direktør Innlandet: Forventninger til Hamar som Innlandets hovedstad Hun presenterte først det hun mente næringslivet måtte kreve av en by. Dernest hvordan de ulike regionene i innlandet burde forholde seg til hverandre. Bo-region så og arbeidsregion må sees helhetlig. De ulike områdene i innlandet viser for liten raushet med hverandre. En by kan være attraktiv som bosted, og/eller også som arbeidssted, evt. for arbeidssteder rundt. Problemene i Hedmark er bl.a.: FOU midler går oftere til Oppland enn til Hedmark. At skolene i Hedmark har høy frafallsprosent (> 30 %). Hvordan tiltrekke seg gode folk? Hva er gode synkroniserte strategier? Carsten Bleness, ny sjefsredaktør i HA: Førsteinntrykket og utfordringene Bleness påpekte at han var ny i Hamar. Han fabulerte litt om hamarsingens holdninger til sin egen by. Derfor også om Gregers, Kristen Flagstad, Kokeriet og Basaren. Han mente også at folk må bli flinkere til å snakke pent om Hamar. Debattinnlegg av Asbjørn Opaas: Særlig om det å legge nytt dobbeltspor utenom strandsonen Hans egen skriftlige versjon (hentet ned fra internett) gjengis her: Østlandsforsknings store undersøkelse av Hamar by i 2010 forteller at mange uttrykker bekymring for det de opplever som sakte utarming av sentrum. Dette gjelder både for handel, VENSTRE I HAMAR SIDE 5

6 kulturtilbud, opplevelser, og som et offentlig rom der folk oppholder seg og treffes. Østlandsforskning er tydelig på at Hamar bør kople sentrum nærmere til Mjøsa og utvikle strandlinja. Jeg deler bekymringene, men ser også et betydelig potensial for bedring og jeg har noen ideer. Men det skal mye mer til enn noen sykkelstier og et kulturhus! Her følger et scenario: Året er Stedet er Hamar og Ordføreren har fått det samme spørsmål som Ordføreren i Drammen fikk i 2011: Hvordan har dere fått det til? Og slik svarer Ordføreren: Det var i 2011 jeg bråvåknet fra en dyp søvn. Igjen hadde vi spikret en flott kommuneplan med politikerfagre ord og ambisjoner om innlandshovedstad og en gjenoppståelse av handelsbyen, om tilrettelegging av arealer for ny næringsvirksomhet og boligbygging, om betydningen av byens nærhet til Mjøsa og ønske om tilgjengelighet til strandsonen og om nye krav til effektive og miljøvennlige transportsystemer. Men hvordan skulle vi nå alle de fine målene? Jeg har alltid vært løsningsorientert, og funderte mye på riktige tiltak. Jeg syklet langs Strandpromenaden; det var fine oppturer! Jeg streifet gatelangs i et tomt sentrum; det ble nedturer! Jeg lyttet til fornuftige innspill fra grasrota. Og plutselig var alt tindrende klart! Jeg så noen små grep jeg ville gjøre; f.eks. smartere trafikkløsninger for bil og bedre parkering for å kunne revitalisere handelen i sentrum. Og en mye bedre utforming og utnyttelse av byens torg! Men framfor alt ville jeg gjennomføre det store grepet: jernbaneløsningen for framtida! Vår skaper hadde jo gitt oss det beste kort på hånda; Mjøsa, som en utrolig unikitet som andre innlandsbyer bare kan drømme om. Inntil da hadde jernbanen gitt mye, men også krevd sitt; skilt byen fra Mjøsa i hele kommunens lengde og lagt beslag på store sentrumsnære arealer. Jeg tenkte: hvor jævlig vil det bli i framtida når det skal gå dobbelt så mange tog, dobbelt så fort og på dobbelt sporbredde og det fortsatt skal være 8 spor og parkerte godstog midt i byen? Jeg prøvde å forestille meg. Det jeg så var hindringer! Et fortsatt virvar av rustne spor, kjøreledninger, ugress og oppstilte, taggete tog midt i sentrum, tog som dundrer fram på pillarer ute i Mjøsa og over Skibladnerbrygga. Et ødelagt Koigen. Bortgjemte turistperler som Domkirkeodden og museene. Hva med trivsel og nattesøvn for de mange som bor nær linjen? Vi hadde nettopp godkjent nye boligprosjekter flere steder langs denne traseen for VENSTRE I HAMAR SIDE 6

7 høyhastighetstogene! Og hva med mulighetene for å oppfylle alle gode ambisjoner i kommuneplanen? Men så overtok de positive tanker som igjen skulle forme det store grepet : Det var jo nå framtidig infrastruktur skulle kunne utredes. Nå var tidspunktet for å tenke nytt og framtidsrettet, til beste for både byen og jernbanen. En ny epoke på nye 130 år skulle designes, basert på helt andre behov og med helt andre muligheter enn i 1880! Jeg måtte først bygge opp et lokalt engasjement og entusiasme. Jeg valgte en offensiv strategi og fokuserte på alle fordeler og muligheter som nå bød seg. Dette ble min hovedsak i valgkampen i Og folket forsto og det ble en skikkelig brakseier ved kommunevalget. Jernbaneverket og NSB ble så koblet inn og gjennomførte økonomiske og tekniske analyser. Det store grepet ble gjennomført, stort sett i henhold til mine visjoner: en ny skyss-stasjon ved innkjøringen sydfra, dvs. noe lenger øst, men fortsatt sentrumsnært og ved samme perrong som i 2011! Dobbeltsporet er ført videre derfra i tunnel under byen frem til nordsiden av Furuberget, dvs. ca 5 km. Det er en trase som er snorrett og praktisk talt uten stigning. All godshåndtering, togoppstillinger og krysningsspor er lagt godt utenfor pressområdet, ved Sørli og ved Rudshøgda. Skyss-stasjonen rår over store arealer for effektivt samspill tog - bussprivatbil. Adkomsten nord-, øst- og sørfra er betydelig forbedret. Det går tog hver halvtime til og fra Oslo og turen tar 55 minutter. Det går et tog i timen til og fra Elverum og reisetiden er 20 minutter. Stadig flere tar toget! Det best synlige resultat for byen er den helhetlige utviklingen av hele det gamle stasjonsområdet fra Espern til Koigen. Arkitekter og utbyggingsselskaper sto i kø for å få delta i konkurransen om de mange godbitene. Der finnes en komplett campus for det nye Universitetet som er under bygging. Der finnes et godt utvalg av boliger, forretninger, kontorer, hoteller og spisesteder. Der finnes kulturaktiviteter og håndverksbedrifter i de gamle jernbanehallene. Mjøsa har strukket seg inn i byen med kanaler og byen strekker seg ut i Mjøsa. I Strandgateparken er det et yrende liv og det inntilliggende maritime miljø minner mest om en typisk sørlandsby! Turistene kjører ikke lenger forbi; de stopper, lenge! Familier, voksne og barn har inntatt sentrum, på dagtid, på kveld, på hverdager og i helgene. Varehandelen i sentrum har foreløpig økt med 400 % og det er bygd 800 nye boliger i sentrum så langt. Vi ser en tydelig interesse fra Oslo-folk for å bosette seg på vår Aker brygge : dobbelt så bra og bare halve prisen! Lillehammer-Elverum-Gardermoen-Oslo er blitt VENSTRE I HAMAR SIDE 7

8 ett marked med Hamar, byen ved Mjøsa, midt i sentrum for dette! Jernbanen har fått en rask og driftssikker parsell forbi Hamar til en kostnad på nivå med hva tunnelen og Norges lengste jernbanebru på Tangen har kostet. Ved Tangen har toget oppnådd å spare noen sekunder. Ved Hamar har toget spart minutter og byen har høstet enorme fordeler. Togtrafikken kunne gå som normalt under hele anleggsperioden. Steinmassene fra tunnelen ble brukt til å fundamentere jernbanen og E6. Her er alle blitt vinnere! Om det ikke var tatt et slikt initiativ i 2011, ville høyhastighetstraseen nordover trolig blitt lagt langt utenfor Hamar sentrum og på et mye senere tidspunkt, ifølge Jernbaneverket og Deutche Bahn. Hamar ville fått et sidespor, blitt forsinket i sin utvikling og hadde dessuten sløst bort penger på unødvendige mellomløsninger, som bruer etc. Til alle som underveis satte ned foten og sa dætta er urealistisk og ummuli vil jeg si: en får det til, om en bære vil! Og til dere andre sier jeg: look to Hamar, not Drammen! og vælkømmin! VENSTRE I HAMAR SIDE 8

9 Andre møte. Onsdag 9. februar. Tema: " Hva skal vi leve av?" På dette møtet var det mest fokus på arbeids- og næringsliv. Arrangøren skriver: Riktignok synes det å være slik at byers vekst i stadig større grad avhenger av bokvalitetene som tilbys. Men vi kommer ikke utenom at vi også framover må ha noe å leve av og tjene penger fra. I HA på lørdag kunne vi lese at det for øyeblikket er 425 arbeidsledige bare i Hamar. Selv om Hamar med sine rundt arbeidsplasser har flere jobber å tilby enn hva som trengs til befolkningen i byen (dvs. stor innpendling fra nabokommunene), så jobber samtidig 1 av 3 sysselsatte innbygger i Hamar utenfor kommunen. Oddbjørn Vassli (innledende) Forrige møte har lært oss: At folk ikke lenger bare flytter etter jobber (noe som var vanlig før). Men at folk oftere flytter der en vil bo (for så å få jobb etter hvert). Frode Berge, Stavanger næringsforum: Hvordan bli en Norgesmester i næringsutvikling? Arrangørenes presentasjon av Frode Berge. Han er utviklingssjef fra Næringsforeningen i Stavangerregionen regionen som er utpekt til Norgesmestre i næringsutvikling. Og vi skal få høre at det ikke bare er oljå som skaper vekst i Stavangerområdet, men målbevisst og langsiktig arbeid basert på et unikt samarbeid mellom myndighetene, bedriftene og kompetansemiljøene. Hva som har vært viktig vedrørende utvikling av Rogalandsregionen/spesielt Stavanger og omegn: - Samhold - God rollefordeling - God kultur/holdning VENSTRE I HAMAR SIDE 9

10 N-Jæren kommer skårer høyt på næringsutvikling, særlig de siste 30 årene. Mye har vært avhengig av oljen. Viktige aktører i regionen er: - Levede bedrifter - Operativselskap (Statoil etc.) - Serviceselskap (Halliburton etc.) Nøkkelaktører mht. næringsutviklingen har vært: - Næringsforeningen i Stavanger-regionen. - Greiter Stavanger, som er Nærlingslivsforeningens motpol. Næringsforeningen i Stavanger-regionen er en medlemsforening for bedriftene. Med om lag 20 bedrifter. Disse utgjør en kritisk mot-offentlighet. Greater Stavanger har 15 ulike partnerkommuner og Rogaland fylkeskommune som interessenter, med Forus Næringspark som eier. Den jobber for å fremme næringslivet i regionen. For at gründere og entreprenører skal ha lyst til å satse videre her, for at flere norske og utenlandske bedrifter skal ønske å etablere seg i regionen. Prioritering mot: a) energi b) mat (grønneåker, blå åker) c) kultur d) finans e) medisinsk teknologi Holdningen i Stavangerområdet er: Bedre med godt gjort enn godt sagt (i Bergen er det ofte motsatt). En så viktigheten av god infrastruktur. En så viktigheten av å få eget universitet. En har jobbet med dette mellom En har hatt et universitetsfond i ryggen (Lyse energi, 100 % kommunal eid). En så også viktigheten av å få konserthus, samt stadion. VENSTRE I HAMAR SIDE 10

11 Mari Skjærstad, Advokatfirmaet JSS: "Vilkår og muligheter for kunnskapsarbeideren". Arrangørens presentasjon av Mari Skjærstad: Hun er forretningsadvokat og partner i advokatfirmaet Johnsrud, Sanderud og Skjærstad AS i Hamar. Etter en internasjonal karriere, har ho valgt å flytte tilbake og bosette seg i Hamar-området og vil dele sine tanker med oss om Vilkår og muligheter for kunnskapsarbeideren. Har flyttet fra Singapore til Hamar. Var tidligere forretningsadvokat i Oslo. Viktig med næringsstrategiplan. Herunder sentrumsutvikling. Viktig med større raushet, der en snakker pent om hverandre. Lokal kvalitet er viktig. Atle Hauge, forsker fra Østlandsforskning: "Fakta om Hamar og muligheter for den kreative klasse" Arrangørens presentasjon av Atle Hauge. Han kommer fra Østlandsforskning. Han, sammen med Morten Ørbeck, har i to rapporter sett på befolknings- og næringsutvikling i Hamar og Hamarregionen. Han vil oppdatere oss på fakta og trender, utfordringer og muligheter i Hamars næringsliv. Det står bra til i Hamar. Her er innbyggere. En har en befolkningsøkning. Blant Hedmarkskommunene er veksten i sysselsetting best i Hamar. Arbeidsfordelingen er slik (med er sysselsatt i Hamar): 2 % primærnæring; 6 % industri; 60 % servicebedrifter; 15 % statlig virksomhet. Vi har noe som vi kan kalle Triple helix, det samme som koplingen mellom forskning x myndigheter x næringsliv. Disse må samarbeide. VENSTRE I HAMAR SIDE 11

12 En viktig tenker mht. næringsutvikling er Richard Florida. Han skriver i den forbindelsen mye om The Creative Class. Richard Florida understreker her viktigheten å få tak i de beste folkene. Som tiltrekkes av de beste stedene, der det er et godt kulturliv og et godt sosialt miljø, som er særlig tolerante for nye ideer. Et godt mål på at det er et slikt godt miljø er at det er mange homoseksuelle der. Vi har laget en oversikt over Hamar, inspirert av Richard Florida. Hamar er et rimelig godt sted å være, også for næringsliv. Attraktivitetsindeksen er der målt via en utdannelsesindeks (framfor som i Florida å telle antall homoseksuelle). Også det samme som mange forfattere, informasjonsfolk, skolefolk osv. Viktig er de 4 T ene: Talent, teknologi, toleranse og territorielle (stedsspesifikke) kvaliteter. Catharina Bøhler, leder av Sarepta Studios: Om Sareptas Studios Hun orienterte om en suksessbedrift bestående av 17 personer, mange med utgangspunkt i Høgskolen i Hamar. Disse arbeider med 3D-animering. VENSTRE I HAMAR SIDE 12

13 Tredje møte. Onsdag 23. februar. Tema: "Hamars identitet i en ny tid" Jeg var da selv ikke tilstede. Men det ble oppgitt at følgende holdt innlegg: Bjørn Simensen, tidligere redaktør i Dagbladet: Identitet og kultur som forutsetninger for det gode liv Tor Rullestad, Turistsjef i Hamarregionen Reiseliv: Merkevaren Hamar Kristin Malonæs, Direktør i Innovasjon Norge: Hva skaper vekst attraktive arbeidsplasser eller bosted? Turistsjef Tor Rullestad: "Hvorfor kan vi ikke bare erklære Hamar som den åpne byen"? VENSTRE I HAMAR SIDE 13

14 Fjerde møte. Onsdag 9. mars. Tema: "Et levende bysentrum". Tore Opdal Hansen, ordfører i Drammen kommune: Hvordan bli en Europamester i byutvikling? Tore Opdal Hansen har vært ordfører i Drammen de siste åtte årene. Det har disse årene vært bred politisk enighet om at byen trengte store endringer. I endringsarbeid kan flere slagord brukes: Hvis vi ikke henger sammen, blir vi hengt hver for oss (tidligere statsminister Jan P. Syse). Samarbeid gir styrke (Arbeiderbevegelsen) Viktige spørsmål i en utviklingsprosess er: a) Hvem er vi? b) Hvor er vi? c) Hvor skal vi? Mange byer vet ikke svarene på disse spørsmålene. Mulige svar for Drammen På a) Kunnskapsby? Kulturby? Julenisseby? Elvebyen! På b) Del av Osloregionen. På c) At det går godt med Kongsberg er bra for Drammen. At det går bra for Oslo er bra for Drammen. Men ikke lag kopi av noe. Finn komparative fortrinn! I 1993 brant teateret, da var motet på et lavmål. Formannskapet hadde studietur til København på 1990 tallet. Ting rullet så i gang. Store investeringer måtte til. Bl.a. for å rense en giftig elv, det tok 10 år. En fikk elveparken på 13,5 km. Det kostet 2 milliarder. Det er brukt 100 mill. på torv (avvikle trafikkmaskin) Det ble utlyst en europeisk arkitektkonkurranse. VENSTRE I HAMAR SIDE 14

15 Høgskole har kommet mer midt i byen. En satset veldig mye på byaksen. En la ut kunst i utearealene (bl.a. av Carl Nesjar), et kunstverk per år. En satset på et bedre veisystem (bl.a. ringveisystem, vei ut av byen, ny bro). En fikk flytog til Drammen. Siste fem år har det vært en befolkningsvekst på 2 %. Bragenes-siden (av elven) har endret seg mest moderat, Strømsø-siden mer radikalt. Bragenes-siden har fått et nytt trafikksystem. Senere har Drammen høstet lovord, endog fått priser: The European Council of Spatial Planners The European Urban and Regional Planning Awards 2008 Ypsilon broen (stålkonstruksjonspris, byggeskikkpris) m.fl. NHO valgte Drammenområdet som landets beste region (blant 82) NHO målte Drammen som landets 3. beste kommune (blant 430) Guri Ulltveit Moe, Miljøverndepartementet: Utvikling av mellomstore byer i Norge Ulltveit Moe har tidligere jobbet i Elverum som plansjef/rådmann. Nå i miljøverndepartementet. Byer er viktig! Det er en nasjonal satsing på mellomstore byer. Viktig med visjon for byen, som overordnet grep. Viktig med langsiktighet (i Elverum ble en ikke enige om rutebilstasjon). Et problem for Hamar er at en ikke vet hvor Hamars sentrale plass er! Stortorget? Bli klar over hvem dere planlegger for. VENSTRE I HAMAR SIDE 15

16 Odd Midtskog, sentrumsekspert: Kjøpesenter eller sentrumsbutikker? Sentrumsleder Trondheim Viktig å pynte brura. Norske bysentra sliter. For eksempel så er gågata i Gjøvik død. Hamar også død. Skien død. De undermineres særlig av kjøpesentra. Også kvaliteten til Hamar er for dårlig. En må særlig videreutvikle innholdet i sentrum. Er det så nok å samle kulturinstitusjoner sammen med offentlig kultur samt kontor og administrasjon for næringsliv? Nei. Det som mangler er handel!!! En kan lære mye av spørreundersøkelser om folks gjøremål i byen. Slike avslører at handelstilbud er viktig. Bestselgerprodukter selges i dag også i butikker som ikke er spesialisert for slike produkter. Kjeder er utspekulerte til dette. Eksempelvis har Jernia tilbudt andre spesialbutikkers varer. Dette kan være med å ødelegge for spesialbutikker i sentrum. Er så alt håpløst? Positivt er at gårdeiere har lagt seg i startblokken. Disse bør imøtegå utfordringene ved å løse dem sammen (jf selskap). Hamar kommune burde komme og hjelpe til. Gårdeierne bør så skaffe seg gode leietakere. Felles bør de subsidiere visse husleier, drive felles markedsføring og felles åpningstid. VENSTRE I HAMAR SIDE 16

17 Femte møte. Onsdag 30. mars. Tema: "Byutbygging" Einar Busterud, ordfører i Hamar: Noen avslutningsord Ny 4 felts bilvei og nytt dobbeltspor for jernbanen gir atkomst til 2 millioner mennesker innen 1 time. Dette gir Hamar store utfordringer og muligheter. En har et tiår med handlingsrom. En må innen tiåret er omme da bl.a. vite: Skal Hamar bli ny Lambertseter? Eller et selvstendig samfunn? Ketil Nordheim, sentrumsgården: Byutviklingen sett fra Hamar Stadion Åpen etasje p-plasser m3 butikker. Monika Grimsbakken: Barn, unge, skole Et 25. utbyggingsprosjekt. Rollsløkka. Peter Butenschøn: Noen perspektiver etter folkemøtene Er det kommet noe ut av møtene? I det minste har en kommet ut av rådhuset og engasjert folk. En må finne ut hva en vil videre. Det er viktig med visjoner (som bl.a. får lokket unge til byen). Veien videre er hardt arbeid, kanskje med veksling mellom krise og begeistring. Jf hva som skjedde i Drammen. Det er fire forutsetninger for å lykkes VENSTRE I HAMAR SIDE 17

18 1) Sentrum + handel = sant. 2) Sats på bykvalitet. 3) Skill investering fra drift. Ha en synkronisert strategi. 4) Ansvarsdeling. Viktig å tenke på: - Sentrumsaksen. - Strandsonen. - Gjøre noe med torget. - Campus Hamar. Enestående beliggenhet. - Kulturhus, Stortorget. Fire strakstiltak Gjør noe med den underkommuniserte historien (skilting etc.). Lag et bylaboratorium (ut på gata). Lag et omdømmeprosjekt. Lag en driftsmodell for sentrum (koordinering kommune gårdeiere). Skal en lage en byplankonkurranse? Jf planene fra 1874 (Kvartal), En ny i 2024? Arthur Buchard: Hva skulle få meg til å investere i Hamar? Født i Drammen, har bodd mer enn 20 år i Brumunddal. Nyskapende og dristig utbygger. Tidligere med mange millionprosjekt. Eksempelvis: Nær Fornebu, Stavanger, Kirkenes (trehus 20 etasjer), Tromsø, Brumunddal, Helsinki, Malmø. En ny Kristian IV må til for å redde Hamar. De beste byene er planlagt av konger. Ofte umulig å planlegge gode byer med altfor mye demokrati. Mitt råd er å tenke år framover. VENSTRE I HAMAR SIDE 18

19 Tidligere, for 50 år siden: Hamar dominert av handel/håndverk/industri. Nå: Hamar dominert av handel / service og administrasjon. Senere, om 50 år: Hamar vil presses av folks behov for økt rekreasjon, kortere arbeidstid, internasjonalisering. Om 50 år kan jeg tenke meg Hamar som Campus Hamar. Der toglinjen gjennom Hamar er overbygd (jf Stockholm). Der en bygger ny bypark over dette igjen. Der en bygger ut Mjøsa (via fyllmasser) helt ut til Helgøya. Endog med ny bydel uti Mjøsa. Glem det gamle ruklet. Gjør som andre, tørr mer. Noen byer tør (byen et varemerke): Bilbao, Malmø, Berlin, Belfast. Lag en by som passer den nye generasjonen om 20 (- 60) år Svein M. Skaaraas, rådmann: Hamar, status quo Hamar er for tiden preget av nyinvesteringer. Nytt Stortorg 30 millioner, nytt kulturhus 54 millioner, nye Ankern 380 mill, o.a. VENSTRE I HAMAR SIDE 19

20 Ekstramøte Tema: Næringsliv i Hamar Møtet var arrangert av Sentrumsforeningen. Einar Bråthen, Eiendomsdirektør, NA gården: Tanker om sentrumsutvikling Tidligere meritter: Kvartal 48; Tidligere Aker Brygge utvikling; Tidligere Romerike /Sørumsand. Viktige temaer: - Levende sentrum - Knutepunkt - Markere beliggenhet - Infrastruktur - Kvalitet og ressurser Hva ser investorer på? - Mulighet for verdiøkning - Forutsigbarhet (over tid) - Gode og langsiktige kommuneplaner (synkronisering nabokommuner?) - Evne og vilje - Løfte i flokk - Stedsutvikling Sentrumshandel - Tenk som et kjøpesenter - Like åpningstider - Lik strategi - Lage konsept - Samarbeid om leietakere - Markedsføring VENSTRE I HAMAR SIDE 20

21 - Laveste gågate uteservering - Spennende fasader spesielt på 1. etasje. Viktig med næringslivsundersøkelse. Like viktig å få informasjon fra de som ikke benytte sentrum som fra dem som benytter den. Hvilke faktorer bestemmer hvor det skal handles? - Hva slags handel - Hvem som handler - Hvilken anledning - Alene eller med familien - Kona m.fl. Viktig med: - Tilgjengelighet - Parkering - Felles satsning Dagfinn Lerberg, Senterleder Maxi: Handelslekkasje /dekningsgrad Suksesskriterier - Handle - Stolthet og legalitet - Synliggjøre bredde - Åpent - God butikk miks - God tilgjengelighet Viktig med 2 t gratis parkering! VENSTRE I HAMAR SIDE 21

22 Andrés Lopez, representant for Hamar sentrumsforening: Om sentrum Viktige spørsmål for Hamar: a) Hva er vi (største Mjøsbyen) b) Hvor er vi c) Dit vil vi Det mangler klare ansvars- og rollefordelinger mht. nyinvesteringer i sentrum. Gordon Silk: Nye ideer for Hamar Tilrettelegg bedre for turister på flere måter. Tilrettelegg for at folk får bruke båt, men buss tilbake. Bygg vikinglandsby (jf Tusenfryd). Lag ballongfestival (åpent luftteater). Lag jazzfestival. Vidar Solberg, Styreleder Hamar sentrumsforening: Om sentrum Uten handel dør sentrum. Viktig med hårete visjoner (jf Drammen). Å grave ned jernbanen gir mer båtliv. Flytt turistinformasjonen fra Vikingskipet til sentrum. Lag nytt kjøpesenter langs gågaten, gjerne med tak over (dette ville være hårete ). Sigve Kinedal: Om sosiale medier, spesielt Facebook Om facebook. VENSTRE I HAMAR SIDE 22