REGULERINGSPLAN FOR DEL AV DRAMMEN NORDMARK Planbeskrivelse

Transkript

1 REGULERINGSPLAN FOR DEL AV DRAMMEN NORDMARK Planbeskrivelse Området som omfattes av Reguleringsplanen for del av Drammen Nordmark, ligger ved Drammen kommunens nordlige grense mot Lier og Nedre Eiker. Innenfor planens grenser ligger Tverråsen, Skimtheia, Vakkertjernsheia og Måneskinnsheia. Det er flere store og små tjern i området. Av de større vannene i området kan nevnes Tverråsvannet, Skimtvann, Vakkertjern, Tjuvtjern, Goliaten og Ytre Langvann. Mindre vann og pytter nevnes og omtales i områdebeskrivelsene. I denne delen av Drammens marka er det granitt i grunnen, Drammensgranitt eller biotittgranitt. Begreper og ord som er brukt i planbeskrivelsen er nærmere forklart på side 10 og 11. Illustrasjonsplanen viser planområdet delt i 5 områder som er ytterligere beskrevet nedenfor. 1. Tverråslia Tverråslia er et ruvende landskapselement, en høy bratt ås som strekker seg sammenhengende i ca 2 km i retning nordvest-sørøst. På sitt bratteste (over Tverråsvannet og Goliaten) er det ca 70 m høydeforskjell hvor halvparten er stupbratt. Høyden på åsryggen er godt over 500 moh. I et ellers furuskogdominert område skiller Tverråslia seg ut ved at den domineres av blåbærgranskog. Stedvis er innslaget av bjørk, osp og or betydelig, og skogen i det urete landskapet opp mot stupet er lite hogstpåvirket. Innslaget av einer er også særegent for området. Fjellskogfurua er karakteristisk for området, vridd, utsatt for vær og vind der den klemmer seg fast til det fattige jordsmonnet. Ved foten av Tverråsen ligger det granittblokker som en gang løsnet fra stupet, noen av dem store som flere etasjer høye hus. Den største av disse blokkene ligger ved det lille juvet i Tverråsen, mellom Tverråsvannet og Goliaten. Her fantes det en gang en stige som gikk til topps. Dette anses som lite framkommelig terreng i dag for alminnelige turgåere. 1

2 Tvrråsvannet Et middels stort tjern med generelt lite vann- og kantvegetasjon. Noen fattige til intermediære myrer finnes, i tillegg til en del kortskuddvegetasjon langs breddene. Mot Tverråsen i øst preges vegetasjonen av blåbærgranskog, ellers dominerer bærlyngskog. Mindre stier går langs vannkanten. Størstedelen av strandsonen er lett tilgjengelig, men noen partier er bratte og med tett vegetasjon. Det er muligheter for fisking og bading i Tverråsvannet. To små myrtjern, omgitt av myrer, ligger nord for Tverråsvannet. Det minste av tjernene er omgitt av fattigmyr, dominert av trådstarr, dystarr, flaskestarr, samt torvmosearter. Myra ved det største tjernet er ombrotrof, med sivblom og torvmoser som dominerende arter. Det ligger en hytte ved det største tjernet. Stier i området og utsiktspunkter: Det er to stier som forbinder lavere liggende områder med Tverråsplatået. Vest for Tverråsvannet er det en bratt sti som svinger seg mellom store gamle trær inne i et ruvende landskap. Den andre stien går fra Tverken nordover mot Tverråsjuvet. Fra Tverråsjuvet går den bratt opp til Tverråsplatået. 2

3 Begge stier fører til utsiktspunkter hvor to av dem er de viktigste. ( illustrasjonsplan kart ) Det er store landområder mann kan betrakte fra utsiktspunktene. I vest ligger tjern etter tjern: Store Marivann, Gravningen, Nerdammen og Mellomdammen. Over dem ser vi Solbergfjell og Solbergvarden. I det fjerne kan mann se Blefjell. Sydover i umiddelbar nærhet ser vi Goliaten, Setertjern og mange små vannputter og i det fjerne ser mann Konnerudmarka og Mjøndalsfjellene. Dyre- og plantearter i Tverråslia og rundt Tverråsvannet: Lia er en potensiell hekkeplass for rovfugler som musvåk, fjellvåk og hubro. Partier med myr finnes spredt langs åsen. Noen av disse har rikmyrpreg. Viltarter på lokaliteteten: Grønnsisik, Rødstrupe, Trepiplerke, Bokfink, Bjørkefink. Karplantearter på lokaliteteten: Sivblom, Furu, Gran, Einer, Bjørk, Dvergbjørk, Smalsoldogg, Molte, Hvitlyng, Røsslyng, Tyttebær, Blokkebær, Blåbær, Tranebær, Krekling, Bukkeblad, Stormarimjelle, Rome, Flekkmarihand, Torvmyrull, Bjørneskjegg, Sveltstarr, Gråstarr, Stjernestarr, Dystarr, Trådstarr, Flaskestarr, Blåtopp, 2. Tverråsplatået og Vakkertjernsheia Området strekker seg fra Løken i nordvest til Tjuvtjern og Skimtlia i sydøst. Mot vest er området avgrenset av Tverråsen. Store deler av området ligger i Lier kommune mot øst. Lia mot Løken er dominert av granskog. Oppe på Vakkertjern - og Tverråsheia kommer mann til et karrig skogsområde, dominert av fattige, furudominerte skog- og myrområder. Det er bærlyngskog med overganger til knausskog, avbrutt av mindre felt med blåbærskog i dalsøkk og bekkedrag. Generelt er området kontinuitetspreget med mange gamle trær. Dette er et godt skoghønsområdet 3

4 Tverråsplatå Løken Løken Et middels næringsfattig kunstig oppdemt vann, som bare delvis ligger i kommunen. Løken er del av Vrangen, som er et relativt stort vann. Mye siv i grunne bukter, lite myr langs kantene. Stort sett omgitt av granskog; blåbærgranskog langs breddene, småbregneskog ved utløpet. Vakkertjern Det største vannet på Vakkertjernsheia. Stort sett brådypt, ikke myrvegetasjon i større utstrekning langs strandsonen. Omgivelsene preges av blåbærskog og bærlyngskog. Tjuvtjern Oligotroft tjern, omgitt av fattige løsbunnmyrer i endene. Lite vann vegetasjon. Omgitt av blåbærskog og bærlyngskog. Vakkertjern TT Tjuvtjern 4

5 3. Skimtheia Et relativt stort, sammenhengende naturskogsområde. Strekker seg fra Skimtlia og sydøstover. Mot vest er den avgrenset av Tveråsen. Området er lite påvirket av menneskelig aktivitet. Skogen er dominert av bærlyngskog, med overganger til knausskog og blåbærskog. Landskapet er karrig og åpent, rikt på myrer og småtjern. Gjennomsnittsalderen på trærne er høy. Myrene er dominert av torvmose og stedvis dvergbjørk. Karakterartene er løvsanger og bokfink, men trepiplerke, rødstjert og kjøttmeis forekommer jevnlig. Duetrostpar hekker i området. Orrhaneleiker finnes på en rekke myrer. Lirype overvintrer tidvis i området. Skimtvannet Næringsfattig, middels stort vann, nesten uten vannvegetasjon. Omkranset av bærlyngskog og knausskog, med kontinuitetspreg. Skimtvann ligger i kjernen av Skimtheia. Det ligger noen få hytter nær strandsonen. Vannet ikke kalkes og brukes som referansevann.

6 Skimtvarden Høyeste punktet i Skimtheia er 553 moh., kalt Skimtvarden. Her er det vid utsikt til alle kanter og på en faststøpt metallplate er angitt retning til kjente punkter i Sør Norge. Det ligger flere myrpytter vest og sørøst for Skimtvarden. De er omgitt av karrig bærlyngfuruskog. Høyt innslag av bjørk. Dvergbjørk finnes i området. Myrpytt ved Skimtvarden Skimtlia Skrentområde mellom Skimtheia og de lavereliggende områdene under.(vakkertjersnheia) Vegetasjonen i området er naturskogpreget, med mye dødt trevirke. Generelt er vegetasjonen rikere og mer fuktig enn i omgivelsene. Gran er det dominerende treslaget, med innslag av ulike løvtrær. Flere plantearter som finnes her, har begrenset forekomst i området rundt. Spurvefuglsamfunnet rikere enn i omgivelsene. Her finnes potensielle hekkeplasser for rovfugler. Lia er et viktig skjulested og leveområde for vilt. Noen hytter ligger innenfor området. Rundt disse er det ryddet noe. Flere stier går innom lia. For øvrig er området lite preget av ferdsel. 6

7 4. Måneskinnsheia Området som ligger parallelt med Vakkertjernsheia, men lavere under Tverråsen. Området strekker seg fra Løken til Tverråsvannet. Området ligner på Vakkertjernheia og Skimtheia. Et relativt stort, karrig naturskogsområde, dominert av bærlyngskog med overganger til knausskog, avbrutt av mindre felt med blåbærskog i dalsøkk og bekkedrag samt fattigmyrer. Ormetjern Det lille Ormetjern med hytta Fjeldvang er en av de idylliske steder på Måneskinsheia. Ormetjern er et lite tjern omgitt av bærlyngskog/knausskog. Myra ved vannet er fattig, artsinventaret indikerer hovedsakelig ombrotrof myr. Skogen rundt er naturskogpreget. En sti går nært tjernet på den ene siden. 5. Goliaten, Ytre Langvann og flere andre små tjern og pytter som ligger i området sørøst for Tverråsvannet Goliaten og Ytre Langvann og flere andre små tjern og pytter ( Setertjern, Det døde hav, Havet, mm) ligger tett inntil hverandre ved foten av Tverråsen sørøst for Tverråsvannet. Goliaten Et relativt stort tjern, nesten uten myrer langs land. En del starrvegetasjon langs land og mye kortskuddvegetasjon i vannet. Omgitt av blandingsskog. En liten øy i sørenden. På en liten bergknaus mot Tverråsen ligger en hytte som også heter Goliaten. 7

8 Ytre Langvann Et forholdsvis stort tjern med lite vannvegetasjon, stor sett brådypt langs kanten. Omgivelsene er preget av røsslyng-skinntryte-furuskog. Stedvis bjørk langs kanten. Det ligger 4 små mindre tjern rundt Ytre Langvann. De er i hovedsak omgitt av myrer, stedvis av løsmattemyrer. Myrene gjør at noen av disse tjernene er vanskelig tilgjengelig. Setertjern Området omfatter Setertjern og to mindre myrpytter ved tjernet. Et karrig furuskogsområde. Det er ikke fisk i myrpyttene og ingen stier ved vannene. Den våte myra langs vannet gjør tilgjengeligheten vanskelig. Området har en fin landskapsmosaikk, med bjørkedominerte myrer og åpen furuskog. Skogen mellom Goliaten, Ytre Langvann og de andre tjernene i området er karrig, lite påvirket skog som minner en del om deler av skogen på Tverråsen. Domineres av knausskog og røsslyng-blokkebærskog, med mest furu i tresjiktet. Bjørk i myra ved Setertjern 8

9 Havet og Det døde hav Havet, sammen med Det døde hav, skiller seg noe ut fra de øvrige vannene ved at de har noe rikere vegetasjon i strandsonen Havet er en liten myr langs Tjuvtjernbekken med omgivelsene rundt. Ligger i et område dominert av blåbærskog og røsslyng-skinntryteskog. Ved myra står 4, 5 store osper, omgitt av gråor og annet løvkratt. Bekken har frodig kantvegetasjon, Vannkjær er registrert. Myrene er fattige, dominert av blåtopp og torvmoser. Området bærer lite preg av ferdsel eller hogst. Potensielt område for hulerugere. Middels tetthet i spurvefuglsamfunnet. Det døde hav ligger litt lengre innover i Drammen Nordmark enn Havet, mellom Tverråsen og Goliaten. Vannarealet er noe større enn i Havet. Hele tjernet er omgitt av torvmyr. Et belte av bjørk vokser langs myrkanten. Mot Tverråsen dominerer blåbærgranskog med høyt løvinnslag (vesentlig bjørk, or, osp). Langs den andre bredden dominerer bærlyngskog. En utydelig sti går i nærheten av vannet. Myra rundt vannet er en fattigmyr, dominert av fastmatter og løsmatter. Det er fisk i vannet. Havet Det døde hav 9

10 Ordforklaringer: drammensgranitt Drammensgranitt er en dypbergart: den har som smeltemasse arbeidet seg oppover men størknet før den nådde overflaten. Den størknet langsomt slik at det ble store krystaller, vesentlige lysefeltspalter, kvarts, litt glimmer, den nevnte biotit og andre mineraler. Den mørke biotittglimmer er vanlig bestanddel i drammens granitt, men som oftest i ørsmå fnugg. bærlyngskog Åpen, litt glissen skog, dominert av furu og til dels bjørk. Bakkevegetasjonen domineres av krekling, tyttebær og blåbær. knausskog Artsfattig, åpen skog, med større områder bestående av åpent fjell. Skogtypen finnes på næringsfattige bergarter, særlig granitt. Furu og bjørk dominerer vegetasjonen. blåbærgranskog En av Norges vanligste skogtyper. Skog dominert av gran, furu eller bjørk. Blåbær og noen få andre urter og lyngplanter dominerer på bakken. røsslyng-blokkebærskog Næringsfattig, furudominert skog. Bakkevegetasjonen består stort sett av røsslyng og blokkebær. Stedvis kan bjørk dominere tresjiktet. Skogtypen finnes ofte i noe fuktige områder. lågurtskog En relativt artsrik skogtype, med høyt innslag av urter. Gran dominerer ofte tresjiktet, men furu, bjørk og flere andre løvtrær forekommer. kontinuitetspreget område Et område med kontinuitetspreg har få spor etter menneskelig aktivitet. Det vil si at det eksempelvis er få spor etter hogst og ferdsel. intermediære myrer Middels næringsrike myrer. Slike myrer domineres gjerne av gress- og starrarter, og har en relativt artsrik flora. løsbunnmyrer Myrer som har høyt grunnvannsnivå hele året, og som ikke er tråkkfaste. fattigmyrer Næringsfattige myrer med en forholdsvis artsfattig vegetasjon, tilpasset lite næringstilgang. Torvmosearter dominerer slike myrer. løsmattemyrer Som løsbunnmyrer ( se over ) fastmattemyrer Tråkkfaste myrer som deler av året kan være relativt tørre. torvmyr Myrer dominert av torvmosearter (normalt fattigmyrer).

11 næringsfattig vekstmiljø lav diversitet på lokaliteten ombrotroft tjern oligotroft tjern Vegetasjonen er preget av lite tilgang på næringssalter. Eksempler på slike miljøer er oligotrofe og ombrotrofe tjern, samt fattigmyrer. En lokalitet med få plante- og dyrearter. Vann som bare får tilført regnvann. Slike vann er normalt svært næringsfattige. Næringsfattig tjern, som normalt har lite vannvegetasjon. 11