Vänerlaksens frie gang

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vänerlaksens frie gang"

Transkript

1 Vänerlaksens frie gang

2 Femundselva Trysilelva - Klarälven Vänerlaksen unik lever hele sitt liv i ferskvann Nesten utryddet på slutten av 1960-tallet Nordens største vassdrag Ca 40 mil med lakseførende strekning Historisk produksjon > 100 tonn 11 kraftverk Nesten utryddet på slutten av 1960-tallet Stort potensial for lakseproduksjon på norsk side Nødvendig å bruke dette for å øke villfiskdelen av bestanden Hovedmål å restaurere laksebestanden med frie vandringsveier og selvreproduserende bestand

3 Opptransport av gytelaks fra Forshaga Opptransport startet i 1931 Norsk-svenske avtalen av 1969 Varte frem til 1988 til Norge

4 Om prosjektet Oppdrag fra de to lands miljøvernministre (Carlgren og Solheim) Interreg-søknad i 2010 Budsjett ca 32 mill kr (25 mill SEK, 7,5 mill NOK) Prosjekteiere Länsstyrelsen Värmland og Fylkesmannen i Hedmark Styringsgruppe Prosjektgruppe Referansegruppe Stort nettverk

5 Engerdal kommune Trysil kommune

6 Hjemmeside

7 Kartløsninger Nyutviklete kart som ligger på hjemmesiden: xensfriagang/

8 Studietur til Colombia River, USA Oregon og Washington Studere amerikanske erfaringer og løsninger vedr toveisløsninger forbi dammer og kraftverk Smith-Root arrangerte turen 10 fra prosjektet + 2 representanter fra norsk kraftbransje deltok (GLB og Eidsiva)

9 Brüssel 2. okt 2012 Invitasjon fra DG Environment og DG Mare EU network meeting on the theme fish passage 36 deltagere fra 14 land River connectivity and fish migration inngår i en rekke prosjekter i ulike EU-programmer som LIFE+, FRAMEWORK7 og INTERREG. 12 ulike prosjektgrupperinger (WFD, Eeliade, Living North See, Sturgeon, etc) Laks, sjøørret, ål og stør sentrale arter Restoration of European fish stocks and creating a healthy aquatic environment are important goals of the EU policies like WFD, EEL- Regulation and Natura Improving river connectivity and hence fish migration between rivers and seas play a central role in order to reach these goals. Stor satsning på dette i mange store EU-prosjekter

10 Vandringsstudier Gammelt materiale av merket gytelaks Studier med radiomerking av gytelaks (KAU) Studier av smoltens vandringer (KAU)

11 Merking av gytelaks gytelaks merka Laksen fortsetter oppover etter utsetting til gyteplassene Vandrer nedover etter gyting Avtatt merkbart i vekt Enkelte står vinteren over i elva Kan stå opp til 3 år i elva Noen lykkes i retur til Vänern hvor de har en sterk tilvekst Stor dødelighet. På norsk side besto dødeligheten i fiske, mens det på svensk side primært var dødelighet i kraftverkene (spesielt Krakerud og Forshult) Höljes det store hinderet

12 KAU s delprojekt Smoltproduktion i Edsforsen Smoltvandring nedströms Forshaga Lekfiskens beteende vid fällan i Forshaga Lekfiskens beteende vid lekområden i norr Keltens beteende

13 Smoltproduksjon 2011 Skruvfälla i Skåre och i Munkfors 2012 Ryssja vid Edsforsen Wolf-fälla i Edsforsens HEP 2013 Ryssja vid Edsforsen

14 Smoltens vandringer 2012 Varför studera smoltvandringen? Hur många överlever? Hur snabbt vandrar de? Skillnad mellan vilda och odlade? Skillnad mellan tidigt och sent släppta odlade smolt? Akustisk telemetri Pejlas med loggrar och för hand individer Når sjön efter i medeltal 1,5-4 dagar, men stor variation

15 Radiomerket laks

16 Gytefisk resultat 2011 Lekområde Strängsforsen, Kärrbackstrand Vild Odlad Vandrade nedströms innan lek 9% 68% Vandringsbeteende Effektivt Rörigt Vandrade till biflöde 1 Fisk 1 Fisk

17 Radiomerking av gytelaks fisk radiomerket nedstrøms Forshaga 89 fisk merket og satt ut oppstrøms Edsforsen Öringen velger sideelvene i større grad enn laksen Laksens gyteområder var i stor grad de samme som ble påvist i fjorårets studier

18 Forshaga kraftverk Fangstanlegget ombygget og forbedret Hyppigere inspeksjoner Mindre håndtering av fisk Automatisk registrering Stor vannføring 2012 Ny rekord for öring

19 Automatisk registrering (VAKI)

20 Tiltak for mindre håndtering i Forshaga Prinsippskisse for false-box Inngang til false-box Transportrør for fisk fra false-box til avelsbassengene

21 Høy vannføring sommeren 2012 Vanskeliggjorde fangsten i bassenget Fiskvägen har inte varit storlekselektiv, även liten fisk har passerat Färre vilda Klarälvslaxar vandrade upp 2012 jmf med de två senaste åren Uppgången av vild Klarälvsöring ökade markant jämfört med tidigare år. Fiskar har stigit i fiskvägen även vid mycket högt vattenstånd i älven Totalt 2579 fisker Några korrigeringar i fiskvägen kommer att utföras av Fortum redan innan årskiftet 2579

22

23 Edsforsen kraftverk

24

25 Smoltfella i tømmerrenna ved Edsforsen

26 Kartlegging Habitatkartlegging av Femund- /Trysilelva (norsk side) Inventering av fiskesamfunnet i Femund-/Trysilelva Grunnlag for beregning av gytebestandsmål, vurdering av konkurranseforhold og valg av strategi for reetablering

27 Antall Col 2 Lengdeklasse Antall laksunger fanget ved båtelfiske i Klarälven i Tre dagers båtelfiske fra Höljes til Forshaga 506 harr, 150 ørret, 102 lakseunger (+ noen abbor, gullbust, gjedde, lake, steinsmett, ørekyt) Tettheten av laksunger urovekkende lav (forholdene under feltarbeidet tilfredsstillende) CPUE laksunger i Klarälven: 0,34 per minutt båtelfiske CPUE laksunger i Namsen: 2,68 7,00 per minutt med samme metode Ikke vanskeligere forhold i Klarälven enn i Namsen snarere tvert i mot

28 Sidevassdragenes betydning Mange sidevassdrag. Disse har det vært spesiell fokus på: Varåa Lutua Grøna Höljan Svartån Halgån Aksjöån

29 Isgang og vannkvalitet

30 Vanntemperatur 25,00 20,00 15,00 10,00 Elvbrua Isterfossen Varåa Lutua 5,

31 Rognplanting

32 Utlegging av rognkasser

33 Rogn i Vibertbokser

34 Yngelutsetting i juni 2012

35 Varmesum Klimaendringer Varmesum i Femunden døgngr akk >= 0 gr døgngr >= 4 gr 250 Ant dager m isdekke på Femunden Ant dager m isdekke

36 Opp- og nedstrømsløsninger forbi kraftverkene Höljesdemningen

37 Höljesmagasinet

38 Fisketrappa i Lutufallet krv

39 Vanskelig nedstrøms passering for fisk i Sagnfossen krv ved lave vannføringer

40 Fisketurisme

41 Fiskmarknad 2013 Målgrupp Vattenförvaltare, FVOF, kraftbolag, konsulter, myndigheter, universitet, icke statliga intressegrupper och organisationer, återförsäljare, intresserad allmänhet. Syfte 1. Att föra samman alla som är engagerade i arbetet med fiskvandring och fiskpassage 2. Att skapa en mötesplats för genomförare och presumtiva uppdragsgivare och kunder 3. Att för området fiskpassage och fiskvandring gemensamt: a. skapa en helhetssyn över rådande kunskapsläge b. identifiera kunskapsluckor och behov av ny kunskap c. skapa professionella nätverk för verksamma

42 Gyro/BKD-spørsmålet Samme regelverk for fiskehelse i Norge og Sverige Norge har en sone med fristatus for G.salaris I Sverige har G.salaris vært listeført sykdom siden 1. nov Ikke godkjent overvåkingsprogram Problem å flytte fisk fra en sone uten fristatus (Sverige) til en sone med fristatus (Norge) Flytting kan skje forutsatt desinfisering Sverige har frisone for BKD, ikke Norge BKD påvist på svensk side, ikke på norsk I Norge er det et politisk mål å utrydde G.salaris fra landet For svensk del har problemene knyttet til BKD større fokus enn gyrospørsmålet.

43 Gyro 2012 Prosjektet har som mål å få til frie vandringsveier innenfor trygge helsemessige rammer Omfattende aktivitet i 2011 og 2012 Møte mellom FmHe og MD Kontakt mellom MD og FKD (Mattilsynet) DN i oppdrag å finne en løsning med Mattilsynet og svenske fiskehelsemyndigheter (Jordbruksverket, HaV) Avholdt tre møter Prosjektet fått utviklet alternativ desinfeksjonsmetode som må anbefales av Veterinærinstituttet. Mattilsynet må deretter be Jordbruksverket om å ta dette opp med EU-kommisjonen Status pr 22. nov: brev fra Veterinærinstituttet avventes Gjennomført undersøkelser av G.salaris på laksunger både i 2011 og 2012 uten påvisning Siste: 16 laksunger i intervallet mm sjekket. Fanget Klarälven september og oktober Null gyro påvist. I samarbeid med Fortum, yrkesfiskere og trollingfiskere i Vänern pågår det for tiden innsamling av finner av Vänerlaks, som siden skal analyseres for gyro

44 BKD BKD er påvist ved flere anledninger på svensk side Ikke kjent fra norske østrennende vassdrag Utgjør vanligvis ingen fare i lave tettheter Kan bare diagnostiseres på død fisk SVA har under utvikling metode for diagnostisering på levende fisk På grunn av svært lave tettheter i de viltlevende bestander av laks og öring, både av voksen fisk og av smolt, tilsier nåværende kunnskap at det er svært lav sannsynlighet for BKD smitte oppstrøms Av hensyn til den ville vänerlaksens overlevelse og videre oppbygging, må dagens regime med opptransport videreføres og bestanden på norsk side reetableres.

45 Oppsummering Ursprungliga huvudsyften och målsättningar med projekt Vänerlaxens fria gång gäller alltjämt. Det konstruktive samarbeidet mellom svenske og norske myndigheter må fortsettes uten opphold for å etablere holdbare løsninger Kan antagelig gjennomføres i prosjektperioden: Utplanting av rogn på norsk side (utført i 2012) Opptransportert av voksen gytelaks og öring som er saltbehandlet med ny metode i 2013? (dette forutsetter at metoden blir godkjent av EU-kommisjonen) Opptransport av laks og öring til svensk side må videreføres for å sikre rekrutteringen (dette skal fortsatt gjøres innen de ordninger som er etablert med veterinærkontroll) Mål for det videre arbeid: Påbegynt overvåkingsprogram videreutvikles og videreføres Konsekvensutredning och etablering av en frisone for G. salaris på svensk side diskuteras vidare Aktuelle vandringshindre och etablering av fiskspärrar i Göta elv och Femunden/Glomma må utredes vidare Metode for BKD-diagnostikk på levende fisk (SVA) må utvikles All opptransport av laks bør testes for BKD når ny diagnostikk på levende fisk er utviklet

46 Toveisløsninger for kraftverkene 11 kraftverk To befaringer (2011 og 2012) Höljes den største utfordringen Kostbare, langsiktige og teknisk/biologisk kompliserte løsninger Kortsiktige, enkle løsninger Ekspertgruppe som skal utrede så effektive toveis løsninger som mulig Budsjett ca 1,2 mill NOK Sluttrapport, medio 2013

47 Ekspertgruppen Olle Calles, KAU Morten Kraabøl, NINA Stefan Stridsman, LST Norrbotten

48 Round Butte Dam Tre kraftverk som produserer > enn Hunderfossen til sammen Myndighetene stilte krav om at > 50% av all nedvandrende smolt skulle fanges og transporteres nedstrøms det første anlegget og > 97% må overleve behandlingen Måtte investert 1,2 milliarder NOK i ny nedvandringsfelle for å få fornyet lisensen (revideres hvert 40. år)

Femund-/Trysilelva: Det glemte laksevassdraget

Femund-/Trysilelva: Det glemte laksevassdraget Femund-/Trysilelva: Det glemte laksevassdraget Fiskesymposiet 2012 Jon Museth, NINA Kort om vassdraget Klarälven, Trysil- /Femundelven: > 400 km elvestrekning Årsmidd.vf: 163 m 3 s- 1 Vänern: 5 600 km

Detaljer

Gjenåpning av produksjonsområder for laks i Femund-/Trysilvassdraget

Gjenåpning av produksjonsområder for laks i Femund-/Trysilvassdraget Gjenåpning av produksjonsområder for laks i Femund-/Trysilvassdraget Vassdragsseminaret 2011 Rica Nidelven Hotell Morten Kraabøl og Jon Museth, NINA Kort om vassdraget Klarälven, Trysil- /Femundelven:

Detaljer

Vandringsløsninger for laks i Klarälven og Trysilelva; status for prosjektarbeidet

Vandringsløsninger for laks i Klarälven og Trysilelva; status for prosjektarbeidet Vandringsløsninger for laks i Klarälven og Trysilelva; status for prosjektarbeidet Morten Kraabøl Prosjektgruppemøte i «Vänerlaxens fria gång» Karlstad 12. juni 2013 «Ekspertgruppa» Morten Kraabøl, NINA

Detaljer

Styrgruppsmöte på Residenset i Karlstad 6 maj 2013

Styrgruppsmöte på Residenset i Karlstad 6 maj 2013 Europeiska unionen Europeiska regionala utvecklingsfonden Styrgruppsmöte på Residenset i Karlstad 6 maj 2013 Förslag till dagordning 19:00 Välkomna 19:05 Föregående mötesanteckningar 19:15 Projektförlängning

Detaljer

Søknad - Interreg Sverige-Norge

Søknad - Interreg Sverige-Norge Søknad - Interreg Sverige-Norge Søknadsnr. 2016-0015 Søknadsår 2016 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Innsatsområde Interreg Sverige-Norge 2014-2020 Indre Skandinavia Två länder én elv 3.0-Natur- og

Detaljer

Kartlegging av fiskesamfunnet i Klarälven ved bruk av elfiskebåt høsten 2011

Kartlegging av fiskesamfunnet i Klarälven ved bruk av elfiskebåt høsten 2011 NINA Minirapport 380 Kartlegging av fiskesamfunnet i Klarälven ved bruk av elfiskebåt høsten 2011 Jon Museth John Gunnar Dokk Morten Kraabøl Europeiska unionen Europeiska regionala utvecklingsfonden NINA

Detaljer

Fiskeforskning i store vassdrag båtelfiske som ny metode

Fiskeforskning i store vassdrag båtelfiske som ny metode Fiskeforskning i store vassdrag båtelfiske som ny metode Jon Museth, NINA avd. for naturbruk, Lillehammer ? STORE METODISK UTFORDRINGER KNYTTET TIL OVERVÅKING AV STORE ELVER Stort behov for bedre metodikk

Detaljer

Kartlegging av tettheten av laksunger i øvre del av Klarälven ved bruk av elfiskebåt høsten 2012

Kartlegging av tettheten av laksunger i øvre del av Klarälven ved bruk av elfiskebåt høsten 2012 NINA Minirapport 444 Kartlegging av tettheten av laksunger i øvre del av Klarälven ved bruk av elfiskebåt høsten 2012 Jon Museth Europeiska unionen Europeiska regionala utvecklingsfonden NINA Minirapport

Detaljer

Hva vet vi om fiskebestandene i Innlandet?

Hva vet vi om fiskebestandene i Innlandet? Skarv i innlandet, Hunderfossen 10.10.2018 Hva vet vi om fiskebestandene i Innlandet? Jon Museth Innvandringshistorikk etter siste istid gir stor variasjon i fiskesamfunnet Vestlige innvandrere (laks,

Detaljer

Vänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet?

Vänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet? Vänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet? Foto: Børre Dervo Jon Museth og Øystein Aas, Norsk institutt for naturforskning Disposisjon Bakgrunn Restaureringsøkologi Muligheter Erfaringer Eksempler

Detaljer

Risiko for spredning av Gyrodactylus salaris fra Vänern og Klarälven til norske vassdrag ved reetablering av laks i Trysil- / Femundselva

Risiko for spredning av Gyrodactylus salaris fra Vänern og Klarälven til norske vassdrag ved reetablering av laks i Trysil- / Femundselva Risiko for spredning av Gyrodactylus salaris fra Vänern og Klarälven til norske vassdrag ved reetablering av laks i Trysil- / Femundselva Kjetil Olstad, Norsk institutt for naturforskning Göteborg, 31.

Detaljer

Vänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet?

Vänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet? Vänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet? Foto: Børre Dervo Jon Museth og Øystein Aas, Norsk institutt for naturforskning Innlegg på møte i Trysil 13. april 2011 Disposisjon Bakgrunn Restaureringsøkologi

Detaljer

Tolga kraftverk KU: FISK OG BUNNDYR. Malmplassen, 7. desember 2011 Jon Museth, NINA Lillehammer

Tolga kraftverk KU: FISK OG BUNNDYR. Malmplassen, 7. desember 2011 Jon Museth, NINA Lillehammer Tolga kraftverk KU: FISK OG BUNNDYR Malmplassen, 7. desember 2011 Jon Museth, NINA Lillehammer Organisering tema Fisk og ferskvannsbiologi Prosjektleder: Jon Museth (NINA Lillehammer) Lokal koordinator:

Detaljer

Risiko for spredning av Gyrodactylus salaris fra Vänern og Klarälven til norske vassdrag ved reetablering av laks i Trysil- / Femundselva

Risiko for spredning av Gyrodactylus salaris fra Vänern og Klarälven til norske vassdrag ved reetablering av laks i Trysil- / Femundselva Risiko for spredning av Gyrodactylus salaris fra Vänern og Klarälven til norske vassdrag ved reetablering av laks i Trysil- / Femundselva Kjetil Olstad, Norsk institutt for naturforskning Stöllet 10. desember

Detaljer

Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. v/ Espen Holthe og Håvard Lo

Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. v/ Espen Holthe og Håvard Lo Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. v/ Espen Holthe og Håvard Lo Smitteområde Vefsnaregionen Flere store prosjekter i Vefsna Største elvebehandling i Norge (i volum) Største

Detaljer

Resultat fra undersøkelsene 2003-2006

Resultat fra undersøkelsene 2003-2006 Resultat fra undersøkelsene 2003-2006 2006 Torbjørn Forseth, Ingar Aasestad, Eva B. Thorstad, Finn Økland, Bjørn Ove Johnsen, Nils Arne Hvidsten, Peder Fiske, Bjørn Mejdell Larsen Om laks og variasjon

Detaljer

Folkemøte om Kåja kraftverk. Vinstra, 20. januar 2014 Jon Museth, NINA Lillehammer.

Folkemøte om Kåja kraftverk. Vinstra, 20. januar 2014 Jon Museth, NINA Lillehammer. Folkemøte om Kåja kraftverk Vinstra, 20. januar 2014 Jon Museth, NINA Lillehammer Vannkraftproduksjon påvirker miljøet men geografisk plassering, utforming og design av miljøløsninger påvirker graden Hovedmålsetting

Detaljer

Vassdraget Osen Vestre Hyen

Vassdraget Osen Vestre Hyen Vassdraget Osen Vestre Hyen Forvaltningsrapport 2014 Elveeigarlaget Osen - Vestre Hyen (EOVH) Skrevet av Helge Anonsen for styret i EOVH, juli 2015 Sammendrag Vitenskapelig Råd for Lakseforvaltning har

Detaljer

Vestfold fylkeskommune

Vestfold fylkeskommune Søker [Institusjon/bedrift]: Angi tema/innsatsområde(r) i utlysningen: Vestfold fylkeskommune Kvalifiseringsstøtte for bedrifter og offentlig sektor Kunnskapsinnhenting om eventuell spredning av Gyrodactylus

Detaljer

Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. Hardangerfjordseminaret 2013 v/ Espen Holthe og Håvard Lo

Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. Hardangerfjordseminaret 2013 v/ Espen Holthe og Håvard Lo Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. Hardangerfjordseminaret 2013 v/ Espen Holthe og Håvard Lo Smitteområde Vefsnaregionen Fustavassdraget Foto: NJFF Vefsna flere store prosjekt

Detaljer

Bevaring og reetablering av fiskebestandene i Vefsnaregionen fram til friskmelding (2017)

Bevaring og reetablering av fiskebestandene i Vefsnaregionen fram til friskmelding (2017) Bevaring og reetablering av fiskebestandene i Vefsnaregionen fram til friskmelding (2017) - Laks - Sjøørret - Sjørøye (Leirelvvassdraget/Storvatnvassdraget) - Innlandsørret og innlandsrøye (innsjøene i

Detaljer

Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag?

Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag? Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag? Jon Museth, Norsk institutt for naturforskning Vannregionutvalgsmøte Glomma, Oslo, 26. mai 2015 Restaurering Miljødesign Foto: Dagmar Hagen,

Detaljer

Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen November Ingar Aasestad. Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold

Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen November Ingar Aasestad. Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 20 November 20 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold Registrering av sandkryper(gobio gobio) i Numedalslågen, 20 Side 1 Sammendrag

Detaljer

Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen

Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen Jon Museth, NINA Storsjøen 251 m o.h. 46 km 2 Største dyp 39 m Første gang reg. i 194 (1,5 m) Fom. 1969: Regulert 3,64 m sik, røye, harr, ørret, gjedde, abbor,

Detaljer

Oppvandring, overlevelse og utvandring av laks i Numedalslågen. Foreløpige konklusjoner for effekter av nytt manøvreringsreglement

Oppvandring, overlevelse og utvandring av laks i Numedalslågen. Foreløpige konklusjoner for effekter av nytt manøvreringsreglement Oppvandring, overlevelse og utvandring av laks i Numedalslågen Foreløpige konklusjoner for effekter av nytt manøvreringsreglement Dagens meny Mål med undersøkelsene Overlevelse - har det gått bra med laksen?

Detaljer

Hvor står kampen mot Gyrodactylus salaris og hva skjer i Drammensregionen? Tor Atle Mo Seniorforsker

Hvor står kampen mot Gyrodactylus salaris og hva skjer i Drammensregionen? Tor Atle Mo Seniorforsker Hvor står kampen mot Gyrodactylus salaris og hva skjer i Drammensregionen? Tor Atle Mo Seniorforsker Hvem er jeg? Utdannelse Zoolog (parasittolog), Universitetet i Oslo Hovedfag og dr. grad på Gyrodactylus-arter

Detaljer

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen Laksebestandene i Tanavassdraget Status Kjell-Magne Johnsen Tanavassdragets fiskeforvaltning Deanučázádaga guolástanhálddahus Tanavassdraget Nedslagsfelt ca 16 000 km 2 70 % Norge, 30 % Finland 50 elver

Detaljer

Drift av laksetrappa ved Hellefoss i Drammenselva

Drift av laksetrappa ved Hellefoss i Drammenselva Vår dato: 15.01.2013 Vår referanse: 2012/1100 Arkivnr.: 542.0 Deres referanse: 22.05.2012 Saksbehandler: Erik Garnås Til Soya-Hellefoss Grunneierlag Åmot og Omegn Fiskerforening Buskerud Fylkeskommune

Detaljer

NVE Konsesjons- og tilsynsavdelingen

NVE Konsesjons- og tilsynsavdelingen Til NVE Konsesjons- og tilsynsavdelingen 16.02.2017 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Fra: Storørret Norge v/ Tore Solbakken tore.solbakken@storørretnorge.no 2630 Ringebu Gudbrandsdal Sportsfiskeforening

Detaljer

Bevaring og reetablering av fiskebestander. Håvard Lo og Mari B. Skjøstad, Veterinærinstituttet

Bevaring og reetablering av fiskebestander. Håvard Lo og Mari B. Skjøstad, Veterinærinstituttet Bevaring og reetablering av fiskebestander Håvard Lo og Mari B. Skjøstad, Veterinærinstituttet Fiskebestander i Skibotnregionen Hesthagen, T. & Østborg, G. 2004. Utbredelse av ferskvannsfisk, naturlige

Detaljer

- Genetisk kartlegging av materialet i den levende genbanken for laks på Bjerka

- Genetisk kartlegging av materialet i den levende genbanken for laks på Bjerka - Genetisk kartlegging av materialet i den levende genbanken for laks på Bjerka - Status for reetableringsprosjektet for laks i Ranelva og Røssåga Vidar Moen Røssåga Genetisk kartlegging av materialet

Detaljer

Gytebestand i Sautso

Gytebestand i Sautso Gytebestand i Sautso Gytebestand i Sautso Andel (%) i Sautso Andelen av fangst i Sautso, hva ble fanget før Redusert kort tid etter elva ble regulert 25 Storlaks Smålaks Lite endringer siden 2001 20 15

Detaljer

Fastsetting av fiskeforskrift for fiske i nedbørsfeltet til Femund- og Trysilsvassdraget og øvrige

Fastsetting av fiskeforskrift for fiske i nedbørsfeltet til Femund- og Trysilsvassdraget og øvrige Saknr. 12/11370-2 Ark.nr. Saksbehandler: Arne Magnus Hekne Fastsetting av fiskeforskrift for fiske i nedbørsfeltet til Femund- og Trysilsvassdraget og øvrige grensevassdrag, Os, Tolga, Rendalen, Engerdal

Detaljer

Laksen tilbake i Trysilelva?

Laksen tilbake i Trysilelva? Laksen tilbake i Trysilelva? Ferskvannslaksen fra Vänern vandret tidligere langt opp i Trysilelva for å gyte. Etter mange års fravær, er de første vänerlaksene i moderne tid nå klekket ut på norsk side

Detaljer

Tiltak for bedre fiskevandring i regulerte vassdrag - eksempler fra fisketrapper i Glomma -

Tiltak for bedre fiskevandring i regulerte vassdrag - eksempler fra fisketrapper i Glomma - Tiltak for bedre fiskevandring i regulerte vassdrag - eksempler fra fisketrapper i Glomma - Trond Taugbøl Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB) Øvre Otta DA Oppland Energi Produksjon AS AS Eidefoss

Detaljer

Rapport fra el-fiske i Lilleelva, Tista, Halden kommune den

Rapport fra el-fiske i Lilleelva, Tista, Halden kommune den Rapport fra el-fiske i Lilleelva, Tista, Halden kommune den 12.9.2012. Innledning: I mer enn 100 år hadde laksebestanden i Tista vært borte på grunn av Porsnes demning, etablert i 1899, samt forurensning.

Detaljer

Risiko for spredning av Gyrodactylus salaris fra Vänern og Klarälven til norske vassdrag ved reetablering av laks i Trysil- / Femundselva

Risiko for spredning av Gyrodactylus salaris fra Vänern og Klarälven til norske vassdrag ved reetablering av laks i Trysil- / Femundselva 991 Risiko for spredning av Gyrodactylus salaris fra Vänern og Klarälven til norske vassdrag ved reetablering av laks i Trysil- / Femundselva Kjetil Olstad, Sigurd Hytterød og Haakon Hansen NINAs publikasjoner

Detaljer

Parasitten og regelverket. Åndalsnes Spesialinspektør Inger Mette Hogstad Mattilsynet, distriktskontoret for Romsdal

Parasitten og regelverket. Åndalsnes Spesialinspektør Inger Mette Hogstad Mattilsynet, distriktskontoret for Romsdal Parasitten og regelverket Åndalsnes 18.04.2012 Spesialinspektør Inger Mette Hogstad Mattilsynet, distriktskontoret for Romsdal Parasitten Gyrodactylus salaris Parasittisk flatmark, størrelse 0,3 0,7 mm.

Detaljer

Bevaring og reetablering av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris. Espen Holthe Prosjektleder

Bevaring og reetablering av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris. Espen Holthe Prosjektleder Bevaring og reetablering av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris Espen Holthe Prosjektleder Bevaring og reetableringsprosjektet omfatter 22 forskjellige fiskebestander fra 6 vassdrag

Detaljer

Biologiske undersøkelser i Altaelva som grunnlag for varig manøvreringsreglement

Biologiske undersøkelser i Altaelva som grunnlag for varig manøvreringsreglement Biologiske undersøkelser i Altaelva som grunnlag for varig manøvreringsreglement Ola Ugedal, Tor F. Næsje & Eva B. Thorstad Norsk institutt for naturforskning Meny Litt om reguleringen Utviklingen i laksebestanden

Detaljer

Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at "byggestoppen" revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at byggestoppen revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at "byggestoppen" revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning Miljø = markedsføring (teori) Statkrafts visjon er å

Detaljer

Vandringsadferd og livssyklus hos sjøørret, sjørøye og laks i Nord-Norge. Jenny Jensen og Guttorm Christensen, Akvaplan-niva

Vandringsadferd og livssyklus hos sjøørret, sjørøye og laks i Nord-Norge. Jenny Jensen og Guttorm Christensen, Akvaplan-niva Vandringsadferd og livssyklus hos sjøørret, sjørøye og laks i Nord-Norge. Jenny Jensen og Guttorm Christensen, Akvaplan-niva Vandringsadferd og livssyklus hos sjøørret, sjørøye (og laks) i (Nord-)Norge.

Detaljer

Havforskermøtet 2011. 16 17 november, Trondheim

Havforskermøtet 2011. 16 17 november, Trondheim Havforskermøtet 2011 16 17 november, Trondheim Bakgrunn / Oppdrag FHFs handlingsplan innen verdikjede havbruk MÅL: Bidra med kunnskap som kan sikre minst mulig negativ interaksjon mellom oppdrettslaks

Detaljer

Nye retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Helge Axel Dyrendal Helsetjenesten for kultiveringsanlegg Trondheim

Nye retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Helge Axel Dyrendal Helsetjenesten for kultiveringsanlegg Trondheim Nye retningslinjer for utsetting av anadrom fisk Helge Axel Dyrendal Helsetjenesten for kultiveringsanlegg Trondheim 25.03.2014 Bakgrunn Flere faglige anbefalinger som peker på muligheter for å forbedre

Detaljer

I Engerdal kommune ligger Femundselva i sin helhet på statsallmenning

I Engerdal kommune ligger Femundselva i sin helhet på statsallmenning Rettighetsforholdene langs Femundselva I Engerdal kommune ligger Femundselva i sin helhet på statsallmenning Statskog SF har grunneieransvaret på statsallmenningen, mens Engerdal fjellstyre forvalter rettigheter

Detaljer

Studier av vandringsmønster hos harr og ørret i Femund/ Trysilvassdraget 1999-2003

Studier av vandringsmønster hos harr og ørret i Femund/ Trysilvassdraget 1999-2003 Rapport nr. 2-2004 Studier av vandringsmønster hos harr og ørret i Femund/ Trysilvassdraget 1999-2003 av Arne Jørgen Kjøsnes, Jon Museth, Ole Nashoug og Tore Qvenild 1 FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen

Detaljer

Fylkesmannen i Hedmark har ikke funnet grunnlag for å trekke innsigelsen, og NVE har oversendt saken til departementet i brev av

Fylkesmannen i Hedmark har ikke funnet grunnlag for å trekke innsigelsen, og NVE har oversendt saken til departementet i brev av Fylkesmannen i Hedmark Postboks 4034 Parkgata 36 2306 HAMAR Deres ref Vår ref Dato 16/1455 21.4.2017 Nøra kraftverk i Os kommune i Hedmark Fylkesmannen i Hedmark har i høringsuttalelse av 12.1.2015 fremmet

Detaljer

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om planlagte bekjempingsaksjoner mot Gyrodactylus salaris

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om planlagte bekjempingsaksjoner mot Gyrodactylus salaris Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om planlagte bekjempingsaksjoner mot Gyrodactylus salaris I forbindelse med de planlagte rotenonbehandlinger for å bekjempe parasitten Gyrodactylus salaris

Detaljer

Den beste medisinen for fiskeforsterkningstiltak i Norge; utsetting av fisk, rogn eller grus?

Den beste medisinen for fiskeforsterkningstiltak i Norge; utsetting av fisk, rogn eller grus? Den beste medisinen for fiskeforsterkningstiltak i Norge; utsetting av fisk, rogn eller grus? Ulrich Pulg, Bjørn Barlaup, Sven Erik Gabrielsen ulrich.pulg@uni.no Lenker til kildene: Oversikt LFI sine rapporter

Detaljer

Stor-Elvdal kommune. Sektor for samfunnsutvikling

Stor-Elvdal kommune. Sektor for samfunnsutvikling Stor-Elvdal kommune Sektor for samfunnsutvikling NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIDIREKTORAT (NVE) Vår ref: 2019/106-4009/2019 Deres ref: Postboks 5091 Majorstua Arkiv: S05 0301 OSLO Saksbehandler: Stian Engen

Detaljer

Saksnr.: Saksnr Sign.: Tore Qvenild Ref.: Ref Dato: Mikael Hedenskog, Jens Andersson, Sandra Woronien, Mats Rydström

Saksnr.: Saksnr Sign.: Tore Qvenild Ref.: Ref Dato: Mikael Hedenskog, Jens Andersson, Sandra Woronien, Mats Rydström FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Saksnr.: Saksnr Sign.: Tore Qvenild Ref.: Ref Dato: 16.01.2012 Notat Til: Mikael Hedenskog, Jens Andersson, Sandra Woronien, Mats Rydström --- Kopi: Hanne Hegseth,

Detaljer

Optimalisering av vannføring og naturlig rekruttering hos Hunderørret

Optimalisering av vannføring og naturlig rekruttering hos Hunderørret Optimalisering av vannføring og naturlig rekruttering hos Hunderørret Fremtida for Hunderørretstammen Seminar ved Breiseth hotell, 26. mars 2009 av Morten Kraabøl (NINA / NTNU) Jon Museth (NINA) 1 Kart

Detaljer

Status for norske laksebestander - og litt nytt fra havet. Eva B. Thorstad, Audun Rikardsen, Peder Fiske og Torbjørn Forseth

Status for norske laksebestander - og litt nytt fra havet. Eva B. Thorstad, Audun Rikardsen, Peder Fiske og Torbjørn Forseth Status for norske laksebestander - og litt nytt fra havet Eva B. Thorstad, Audun Rikardsen, Peder Fiske og Torbjørn Forseth Dagens meny Bestandssituasjonen for laks Forvaltning etter gytebestandsmål Trusselfaktorer

Detaljer

Fiskeundersøkelse og hydrologisk vurdering i forbindelse med utvidelse av Bøylefoss kraftstasjon

Fiskeundersøkelse og hydrologisk vurdering i forbindelse med utvidelse av Bøylefoss kraftstasjon Til: Arendals Fossekompani v/morten Henriksen Fra: Lars Bendixby, Kjetil Sandem og Dan Lundquist Dato: 2013-09-03 Fiskeundersøkelse og hydrologisk vurdering i forbindelse med utvidelse av Bøylefoss kraftstasjon

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Stort potensiale for mer klimavennlig mat BÆREKRAFTIG SJØMAT- PRODUKSJON All aktivitet, også produksjon av mat,

Detaljer

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 . Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2012-07 Antall sider - 6 Tittel - Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering

Detaljer

Vedlegg A. Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen

Vedlegg A. Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen Vedlegg A Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen Forbruk CFT-Legumin (1 l) Vefsnaregionen 19967 1,1 Vefsnaregionen 21,4 Vefsnaregionen 211 23,2 Vefsnaregionen elver august 212 12,8 Vefsna innsjøer

Detaljer

FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002.

FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002. 2 FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002. Svein Jakob Saltveit og Trond Bremnes Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Universitetet naturhistoriske museer og botaniske

Detaljer

Elvemusling i regulerte vassdrag med elva Mossa som eksempel

Elvemusling i regulerte vassdrag med elva Mossa som eksempel Elvemusling i regulerte vassdrag med elva Mossa som eksempel Bjørn Mejdell Larsen Vassdragsseminaret Trondheim, november 2010 NVE Miljøbasert vannføring Prosjekt: Elvemusling i regulerte vassdrag Varighet:

Detaljer

Samarbeid for bedre vassdragsforvaltning. Torbjørn Forseth & Atle Harby

Samarbeid for bedre vassdragsforvaltning. Torbjørn Forseth & Atle Harby Samarbeid for bedre vassdragsforvaltning Torbjørn Forseth & Atle Harby Norge i endring. Vannkraftens pionertid vi bygger landet Miljø var ikke et tema Den store vannkraftepoken vi bygger velferd Miljøbevegelsen

Detaljer

Rognplanting, Årdalselva. Januar - Februar 2010

Rognplanting, Årdalselva. Januar - Februar 2010 Rognplanting, Årdalselva Januar - Februar 2010 Oppsummering Totalt ble ca 55000 rogn plantet i Årdalselva i 2010, rogna er fordelt på følgende partier : 42000 rogn på strekningen Dybingen Hia 8000 rogn

Detaljer

Gyro-overvåking i elver/bekker i Steinkjer-regionen 2007

Gyro-overvåking i elver/bekker i Steinkjer-regionen 2007 Rapport nr 3-2008 Gyro-overvåking i elver/bekker i Steinkjer-regionen 2007 Follaelva, sterkt regulert vassdrag hvor det sporadisk finnes laksunger Anton Rikstad Stig Kristiansen Kari Tønset Guttvik ISSN

Detaljer

Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 2013 September 2013 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold

Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 2013 September 2013 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 2013 September 2013 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold Side 1 Sammendrag Dette er fjerde året vi på oppdrag fra Fylkesmannen

Detaljer

Miljødesign ved utbygging av Miljøtiltak Kraftverkene i Meråker ved utbygging av Kraftverkene i Meråker. Fagansvarlig Bjørn Høgaas NTE Energi AS

Miljødesign ved utbygging av Miljøtiltak Kraftverkene i Meråker ved utbygging av Kraftverkene i Meråker. Fagansvarlig Bjørn Høgaas NTE Energi AS Miljødesign ved utbygging av Miljøtiltak Kraftverkene i Meråker ved utbygging av Kraftverkene i Meråker Fagansvarlig Bjørn Høgaas NTE Energi AS Indikasjoner på gode miljøtiltak ved utbygging av Kraftverkene

Detaljer

Livshistorie. Elv Hav.

Livshistorie. Elv Hav. Livshistorie Elv Hav Tana laksens livssyklus Tana er en av få gjenværende store elvesystem hvor det ennå eksister flere store bestander av Atlantisk laks (Niemelä et al. 2006; Vähä et al. 2007) Stor variasjon

Detaljer

Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen Terskelstrekning Mykstu - Kjerradammen Rollag kommune Buskerud fylke 2015

Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen Terskelstrekning Mykstu - Kjerradammen Rollag kommune Buskerud fylke 2015 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen Terskelstrekning Mykstu - Kjerradammen Rollag kommune Buskerud fylke 2015 Kjell

Detaljer

Presentasjon av Krafttak for laks

Presentasjon av Krafttak for laks Presentasjon av Krafttak for laks Ørnulf Haraldstad miljøverndirektør Fylkesmannen i Vest-Agder Ny laks på Sørlandet! Miljøverndepartementet 2011: Miljøvern nytter laksen er tilbake på Sørlandet! Dette

Detaljer

Hvor vil vi? Hvor vil dere?

Hvor vil vi? Hvor vil dere? Hva må til for å doble forsvarlig høsting? Sjøørret til glede eller besvær Vi hadde et altoverskyggende problem; forsuring Det håndteres i dag med kalking Vi har fortsatt utfordringer Nå må vi håndtere

Detaljer

3. Resultater & konklusjoner

3. Resultater & konklusjoner 3. Resultater & konklusjoner 3. 1 Fiskfjord-reguleringa 3.1.1 Områdebeskrivelse Fiskfjord kraftverk mottar vann fra reguleringsmagasinet Andre Fiskfjordvatnet, og har utløp i Første Fiskfjordvatn. Vassdraget

Detaljer

Vefsna I historisk sammenheng et særdeles sentralt element i regionens sosiale, kulturelle og økonomiske liv.

Vefsna I historisk sammenheng et særdeles sentralt element i regionens sosiale, kulturelle og økonomiske liv. Vefsna I historisk sammenheng et særdeles sentralt element i regionens sosiale, kulturelle og økonomiske liv. Tre viktige historiske milepæler: -1840 1870: Vei fra Mosjøen til Grane -1968: Slutt på tømmerfløtinga

Detaljer

Høringsforslag: retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Anne Kristin Jøranlid Voss

Høringsforslag: retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Anne Kristin Jøranlid Voss Høringsforslag: retningslinjer for utsetting av anadrom fisk Anne Kristin Jøranlid Voss 13.03.13 Bakgrunn Flere faglige anbefalinger som peker på muligheter for å forbedre dagens kultiveringspraksis Vitenskapelig

Detaljer

Uni Research er et forskningsselskap eid av Universitetet i Bergen. Nesten 500 ansatte. Klima Samfunn. Marin molekylærbiologi

Uni Research er et forskningsselskap eid av Universitetet i Bergen. Nesten 500 ansatte. Klima Samfunn. Marin molekylærbiologi Uni Research er et forskningsselskap eid av Universitetet i Bergen Nesten 500 ansatte Klima Samfunn Energi Helse Miljø Modellering Marin molekylærbiologi BT bilde Uni Research Miljø: Gruppe LFI (laboratorium

Detaljer

Er det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim

Er det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim Er det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim av Terje Nøst fagleder naturforvaltning Fagtreff vannforeningen 04.11.2014. Foto: Morten Andre

Detaljer

DNs arbeid med fiskepassasjer. Hanne Hegseth, Karlstad, 6. desember 2012

DNs arbeid med fiskepassasjer. Hanne Hegseth, Karlstad, 6. desember 2012 DNs arbeid med fiskepassasjer Hanne Hegseth, Karlstad, 6. desember 2012 DNs arbeid med fiskepassasjer Oversikt: Oppfølging av «Handlingsplan for restaurering av fisketrapper for anadrome laksefisk 2011-2015»

Detaljer

STATUS FOR VILLAKS PR Kvalitetsnorm og vannforskrift. Torbjørn Forseth

STATUS FOR VILLAKS PR Kvalitetsnorm og vannforskrift. Torbjørn Forseth STATUS FOR VILLAKS PR 2016 Kvalitetsnorm og vannforskrift Torbjørn Forseth Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Opprettet i 2009 Gir uavhengige råd til forvaltningen NINA 13 forskere fra 7 institutt/universitet

Detaljer

Fisketurismeprosjektet i Trysilvassdraget

Fisketurismeprosjektet i Trysilvassdraget Fisketurismeprosjektet i Trysilvassdraget Trysil 24. april 2012 Børre K. Dervo Oppgaver Oppsummering av eksisterende kunnskap om fritidsfisket i vassdraget Sammenstille og analysere fiskekortstatistikk

Detaljer

Kunnskapshull og franske åpninger; smoltvandring forbi kraftverk. Nytt(e) for forvaltningen? Frode Kroglund, NIVA

Kunnskapshull og franske åpninger; smoltvandring forbi kraftverk. Nytt(e) for forvaltningen? Frode Kroglund, NIVA Kunnskapshull og franske åpninger; smoltvandring forbi kraftverk. Nytt(e) for forvaltningen? Frode Kroglund, NIVA Kunnskapshullet Fosstveit kraftverk: bygd i 2007/08 Startet produksjon høsten 2008 Turbin

Detaljer

Ferskvannsbiologen MØRKRIDSELVI. Registrering av anadrom gytefisk høsten Luster kommune, Sogn og Fjordane

Ferskvannsbiologen MØRKRIDSELVI. Registrering av anadrom gytefisk høsten Luster kommune, Sogn og Fjordane MØRKRIDSELVI Luster kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom gytefisk høsten 2015 Avgitt Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 22.12.2015 MØRKRIDSELVI Luster kommune, Sogn og Fjordane Registrering av

Detaljer

El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune

El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune Rapport Naturtjenester i Nord AS 2016 Forord I juni 2016 utførte Naturtjenester i Nord AS ungfiskregistreringer

Detaljer

STATUS FOR NORSK VILLAKS

STATUS FOR NORSK VILLAKS STATUS FOR NORSK VILLAKS Eva B. Thorstad Torbjørn Forseth (leder) Bjørn Barlaup Sigurd Einum Bengt Finstad Peder Fiske Morten Falkegård Åse Garseth Atle Hindar Tor Atle Mo Eva B. Thorstad Kjell Rong Utne

Detaljer

Tillatelse til stamfiske 2014 og utplanting av øyerogn for reetablering av laks i Storåna i Bjerkreimsvassdraget, RBR0701

Tillatelse til stamfiske 2014 og utplanting av øyerogn for reetablering av laks i Storåna i Bjerkreimsvassdraget, RBR0701 Deres ref.: Vår dato: 09.07.2014 Vår ref.: 2014/7815 Arkivnr.: 443.1 Bjerkreim elveeigarlag SA Gjedrem 81 4387 BJERKREIM Att. Torill Gjedrem Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse:

Detaljer

ARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai 2008. 03030313519 Hans-Petter Fjeldstad 2008-08-28 11X199 55

ARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai 2008. 03030313519 Hans-Petter Fjeldstad 2008-08-28 11X199 55 1 GJELDER ARBEIDSNOTAT SINTEF Energiforskning AS Postadresse: 7465 Trondheim Resepsjon: Sem Sælands vei 11 Telefon: 73 59 72 00 Telefaks: 73 59 72 50 Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss

Detaljer

www.nina.no ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG

www.nina.no ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG PROSJEKT I NVE- PROGRAMMET MILJØBASERT VANNFØRING Eva B. Thorstad Bjørn M. Larsen Trygve Hesthagen Tor F. Næsje Russel Poole Kim Aarestrup Michael I. Pedersen Frank

Detaljer

Ålen på Sørlandet. Fra fisketomme elver til høstbart overskudd av laks? - Hadde det bare vært så vel med ålen

Ålen på Sørlandet. Fra fisketomme elver til høstbart overskudd av laks? - Hadde det bare vært så vel med ålen Ålen på Sørlandet Fra fisketomme elver til høstbart overskudd av laks? - Hadde det bare vært så vel med ålen 1 Ålens livssyklus Driver med havstrømmene fra Sargassohavet til Europa En andel går opp i elvene,

Detaljer

Behov for vannslipp i øvre Surna og temperaturavhenging vekst av fisk i nedre Surna DATO 2013-10-21

Behov for vannslipp i øvre Surna og temperaturavhenging vekst av fisk i nedre Surna DATO 2013-10-21 SINTEF Energi AS Postadresse: Postboks 4761 Sluppen 7465 Trondheim Notat Behov for vannslipp i øvre og temperaturavhenging vekst av fisk i nedre Sentralbord: 73597200 Telefaks: 73597250 energy.research@sintef.no

Detaljer

Prognosebasert kvotefiske -bedre og mer forutsigbar forvaltning i elv? Torstein Rognes

Prognosebasert kvotefiske -bedre og mer forutsigbar forvaltning i elv? Torstein Rognes Prognosebasert kvotefiske -bedre og mer forutsigbar forvaltning i elv? Torstein Rognes Gaulavassdraget Ca 200 km lakseførende elv Nedbørsfelt 3658 km2 690 rettighetshavere Uregulert Fangst 10-50 tonn pr

Detaljer

Overordna føringer for gyro-arbeidet strategi for utrydding av parasitten. Sturla Brørs, 5. juni 2013

Overordna føringer for gyro-arbeidet strategi for utrydding av parasitten. Sturla Brørs, 5. juni 2013 Overordna føringer for gyro-arbeidet strategi for utrydding av parasitten Sturla Brørs, 5. juni 2013 Innhold Forslag til ny HP mot G. salaris Strategi og føringer Framdrift/behandling Skibotn Forutsetninger

Detaljer

Vassdragsdrift og miljøforholdkonflikt. Bjørn Grane Vassdrags og miljøkoordinator Statkraft Energi AS

Vassdragsdrift og miljøforholdkonflikt. Bjørn Grane Vassdrags og miljøkoordinator Statkraft Energi AS Vassdragsdrift og miljøforholdkonflikt eller samarbeid? Bjørn Grane Vassdrags og miljøkoordinator Statkraft Energi AS Tema 1. Gyrovassdragene i Helgelandsregionen berging av lokale laksestammer 2. Oppstart

Detaljer

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport 373 Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-371-1 Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport: 373 www.ecofact.no Referanse til rapporten: Sommersel.

Detaljer

Status for fiskepassasjer i Norge og vannforskriftens føringer knyttet til konnektivitet og fiskepassasjer

Status for fiskepassasjer i Norge og vannforskriftens føringer knyttet til konnektivitet og fiskepassasjer Status for fiskepassasjer i Norge og vannforskriftens føringer knyttet til konnektivitet og fiskepassasjer Status for fishways in Norway and guidelines of the Water Framework Directive concerning ecological

Detaljer

www.nina.no Aristoteles 384 f.kr. Plinius den eldre 79 e.kr. Freud 1920-årene

www.nina.no Aristoteles 384 f.kr. Plinius den eldre 79 e.kr. Freud 1920-årene Aristoteles 384 f.kr. Plinius den eldre 79 e.kr. Freud 1920-årene Aristoteles 384 f.kr. "Eels arise from the guts of the earth Plinius den eldre 79 e.kr. Eels arise from the skin of other eels Freud 1920-årene

Detaljer

Gjennoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris. Espen Holthe Prosjektleder

Gjennoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris. Espen Holthe Prosjektleder Gjennoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris Espen Holthe Prosjektleder Involverte og samarbeidspartnere i prosjektet i prosjektet FUSAM Vefsnlaks Skandinavisk naturovervåkning

Detaljer

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013 Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013 Av Ingar Aasestad Desember 2013 Innledning Dette er tredje gangen vi foretar gytegroptelling for NGOFA i Aagaardselva som grunnlag for en vurdering

Detaljer

NINA Minirapport 244. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige

NINA Minirapport 244. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Overvåking av signalkreps og krepsepestsituasjonen i 2008 Stein I. Johnsen Trond Taugbøl Johnsen, S. I. og Taugbøl, T. 2009. Vandringssperre

Detaljer

STATUS FOR VILLAKS OG SJØAURE PÅ VESTLANDET OG I NORGE

STATUS FOR VILLAKS OG SJØAURE PÅ VESTLANDET OG I NORGE STATUS FOR VILLAKS OG SJØAURE PÅ VESTLANDET OG I NORGE Eva Thorstad Torbjørn Forseth (leder) Bjørn Barlaup Sigurd Einum Bengt Finstad Peder Fiske Morten Falkegård Åse Garseth Atle Hindar Tor Atle Mo Eva

Detaljer

Effekter av vassdragsregulering på villaks en kunnskapsoppsummering. Bjørn Ove Johnsen. Norsk institutt for naturforskning (NINA)

Effekter av vassdragsregulering på villaks en kunnskapsoppsummering. Bjørn Ove Johnsen. Norsk institutt for naturforskning (NINA) Effekter av vassdragsregulering på villaks en kunnskapsoppsummering Bjørn Ove Johnsen Norsk institutt for naturforskning (NINA) Kunnskapssenter for laks og vannmiljø (KLV - Frode Staldvik) KLV har som

Detaljer

Dervo, Børre Kommentarer til FM i Hedmark sine vurderinger av utredningene av fisketurisme og fisk/bunndyr.

Dervo, Børre Kommentarer til FM i Hedmark sine vurderinger av utredningene av fisketurisme og fisk/bunndyr. Taugbøl, Trond Fra: Museth, Jon Sendt: 22. oktober 2013 11:45 Til: Taugbøl, Trond Kopi: Dervo, Børre Emne: Kommentarer til FM i Hedmark sine vurderinger av utredningene av fisketurisme

Detaljer

Ny bekjempelsesplan mot ILA. Oppstartsmøte 20. mars 2019

Ny bekjempelsesplan mot ILA. Oppstartsmøte 20. mars 2019 Ny bekjempelsesplan mot ILA Oppstartsmøte 20. mars 2019 Disposisjon 1. Bakgrunn 2. Mål 3. Organisering 4. Finansiering 5. Oppsummering Bakgrunn Ny dyrehelselov i EU/EØS Ny dyrehelselov for EU/EØS-området

Detaljer

E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva

E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva Inkludert vurderinger av fiskebestander, Hobøl kommune Statens vegvesens rapporter E18 Ørje-Vinterbro Region øst November

Detaljer

Antall lakseelver. Hvordan kan vi måle hvor viktig land og regioner er for villaksen?

Antall lakseelver. Hvordan kan vi måle hvor viktig land og regioner er for villaksen? Hvordan kan vi måle hvor viktig land og regioner er for villaksen? Vi kan sammenligne antall lakseførende elver, oppfisket antall laks inkludert gjenutsatt, antall gytefisk som er igjen etter at fisket

Detaljer