EØS-regelverket; innhold og betydning for norsk handlefrihet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EØS-regelverket; innhold og betydning for norsk handlefrihet"

Transkript

1 EØS-regelverket; innhold og betydning for norsk handlefrihet Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett. UiO Emnet og undervisningen i det Oppmerksomhet mot EØS-rettens betydning for nasjonal politikkutforming og gjennomføring EØS-rettens innhold Kontaktflater i politikkutforming Undervisningen Vekselspill mellom seminarer og forelesninger Målsetting. Utvikle evnen til å identifisere og løse EØS-rettslige spørsmål. Undervisningsmaterialet Litteratur Sejersted m.fl., EØS-rett, 3. utg. (2011) NOU 2012:2, Utenfor og innenfor, bl.a. kap. 15 til 20 EU og EØS-retten, i Knophs oversikt over Norges rett, 14. utg. (2014) Broberg & Holst-Christensen, EU-domme med bemerkninger og spørgsmål, 6. udg. (2014). Også eldre utgaver duger. Hjelpemidler Hamre og Sejersted: EU og EØS-relevante tekster, 6. utg. Norges Lover Kan medbringes til eksamen Forelesningsdisposisjon. Her er det lenket til materiale på nettet EØS-rettens betydning i et nøtteskall EØS-retten etablerer rettslige begrensninger i handlefriheten til nasjonale myndigheter Forpliktelsene etter EØS-avtalen er søkt gjennomført i norsk rett ved bestemmelser som er gitt forrang for andre bestemmelser i norsk rett (Noen) individer og foretak vil som regel nyte godt av begrensningene, og angripe myndighetsvedtak som ikke respekterer dem. I tillegg passer EFTAs overvåkingsorgan på Mens det før langt på vei var et politisk spørsmål hva retten skulle være («juss er størknet politikk»), er det nå et rettslig spørsmål hva politikken kan være 1

2 Etablering av EØS-rettens innhold er juss hvordan (EØS-)jurister argumenter Prinsipielt sett er ingen juridiske spørsmål endelig avklart Juss handler om å argumentere overbevisende for en bestemt regelforståelse og/eller løsning Hva gir argumenter overbevisningskraft? Autoritet (Avtalens ordlyd og avgjørelser fra organer som løser spørsmål med endelig virkning mellom partene) Formålsrasjonalitet Konsistens Rettstatsidealer (forutberegnelighet, likhet, osv) EØS-jussens tre kokker «Høiesteret dømmer i Sidste Instans» (Gr.l. 88) EFTA-domstolen avgjør tvister (men ikke alle) om forståelsen av EØS-avtalen Tolkningsuttalelser EU-domstolen avgjør tvister (men ikke alle) om forståelsen av bestemmelser som speiles i EØS-avtalen, og om EØS-avtalen Tolkningsuttalelser Hvem bestemmer egentlig? EØS-avtalen og EU-retten Ambisjonen EØS i hovedtrekk Viktige ulikheter Virkemiddel: Homogenitet EØS-avtalen - en husmannskontrakt? 2

3 Ambisjon: Utvide det indre marked Begrunnelse på EFTA-siden Fellesakten (1986) og revitaliseringen av EF-samarbeidet Eneste politisk mulige oppkobling til EF Tilvenningsstrategi Begrunnelse på EF-siden Integrasjon i flere hastigheter Venteværelse/forberedelsesleir Ingen medlemskapssøknader nå takk EØS i hovedtrekk EØS-avtalens oppbygning Hoveddelen: grunnprinsippene om det indre marked konkurranseregler for foretak statsstøtteregler institusjonelle forhold Protokoller: Regler som er spesielle for EØS Vedlegg Lange kataloger over bl.a forordninger og direktiver som skal være del av avtalen ODA-avtalen EFTAs overvåkingsorgan, ESA, håndhever EØS-avtalen i forhold til EFTA-landene EFTA-domstolen dømmer i henhold til EØS-avtalen/ODA-avtalen EU-landenes forpliktelser etter EØS-avtalen håndheves av Kommisjonen/EU-domstolen, i henhold til EU-traktaten Uenighet mellom EFTA-land og EU må løses politisk Viktige ulikheter EU frem til Ikrafttredelsen av Lisboatraktaten: Tre «søyler» EF, Den felles utenriks- og sikkerhetspolitikk, Politisamarbeid og rettslig samarbeid i straffesaker. EØS: Bare saksområder i søyle 1, EF. Men viktige tilleggsavtaler. Se NOU 2012: 2 Stadig større problem: hvor hører EU-rettsakter hjemme? Etter Lisboa søylestrukturen endret ikke lettere å vurdere EØS-relevans Ikke grunnlag for felles politikker, bare for overtakelse av vedtak Ikke grunnlag for tollunion - 3. landsprodukter faller utenfor EØS Landbruks- og fiskeriprodukter og politikk er ikke omfattet, men veterinæravtale og «Foodlaw» har viktige implikasjoner EU: Skatte- og avgiftsharmonisering. Ikke i EØS 3

4 Virkemiddel: Homogenitet, dvs EØS som EU, oversikt Uttrykt homogenitetsmålsetting Lojalitetsplikt (EØS art. 3) Lik ordlyd i EØS-avtalens som i EUs regelverk Håndheving og domstolskontroll Tolkningsanvisninger (EØS art. 6, ODA art. 3) Kanalisering av tolkningsspørsmål (EØS art. 107, ODA art. 34 og TEUV art. 267) Overvåking og eventuell korreksjon av praksis i EF- og EFTA-domstolen (EØS art. 105 nr. 2 og 3) Informasjonsordninger (EØS art. 106) Endringsmekanisme (EØS art. 97 flg.) Regellikhetsproblem dynamikk EØS-relevans Vedtak i EØS-komiteen om å endre vedlegg til EØS-avtalen Hva er EØS-komiteen? EØS 92 til 94 Beslutningsprosessen, EØS 98 til 104 Enstemmighetskravet, jf EØS 93 nr. 2 Den såkalte vetoretten, virkning, EØS 102 nr. 5 Alternativene: Forhandlinger eller EØS 97 Linjen til norsk statsrett Grl. 26 annet ledd, jf EØS 103 Særskilt gjennomføring i norsk rett Regellikhetsproblem tolkning Sentralisert tolkning ODA 31 til 37/TEUV 258 til 267 (EØS 107) Tolkningsdirektiver EØS 6 ODA 3 Informasjonsordninger EØS 106 Korreksjonsmekanisme EØS 105 4

5 Regellikhet u/løste problemer Endringer i EF-traktaten Einarsson, REC 2002 s. 1 Forsinkelser i EØS-komiteen Jæger, REC 1998 s. 1. Sprik EFTA-domstol og EF-domstol Lego/Mattell, REC s. 115 De Agostini, Sml s. I-3843 Finanger, REC 1999 s. 119 Ferreira, Sml s. I-6711 Helgadottir, REC s. 246 Sprik Høyesterett EFTA-domstol, Rt s. 258 Regellikhetens grenser Maglite, REC 1997 s Ikke tollunion (som i EU) konsekvenser for tolkning av direktiv. Smnlgn Silhouette, Sml s. I-4799 Løsningen L`Oréal, REC 2008 s. 259 Pedicel, REC 2005 s. 1 Vinreklame forholdet til forbudet mot alkoholreklame, forholdet til reglene om fri bevegelighet for tjenesteytelser. Smnlgn Gourmet, Sml s. I-1765 Sveinbjørnsdottir, REC 1998 s. 95 og Karlsson, REC 2002 s EØS-rettslig erstatningsansvar ikke nødvendigvis sammenfallende med det fellesskapsrettslige (premiss 30). Se likevel Finanger II, Rt s. 1365, pkt. 58 EØS en husmannskontrakt? Begrenset, om noen, formell innflytelse på innholdet i de vedtak som skal vurderes for innlemmelse i EØS Den politiske prisen for manglende vedtak i EØS kan være høy Poenget: Ikke så mye EØS-avtalen men de andre områdene vi samarbeider med EU på kan bli skadelidende Men EFTA-landene i EØS utsettes ikke for annen pine (av EU) enn den EU-landene er villig til å påføre seg selv Markedsadgang på like vilkår er prisen verdt (?) Forskjellen i reell innflytelse mellom EØS og fullt medlemskap er kanskje ikke så stor, når alt kommer til alt? Reell handlefrihet uten EØS kanskje ikke så mye større enn med, når alt kommer til alt? 5

6 Den ene store EØS-utfordringen Hva har vi egentlig forpliktet oss til? Et spørsmål om regelforståelse, om regelanvendelse, og om erkjennelse av at i prinsippet er ingen rettslige spørsmål endelig avklart Eksempler hentet fra St.prp. nr 100 ( ), EØS-proposisjonen Se også NOU 2012: 2, avsnittene 15.4 til 15.6 St.prp. 100 ( ), noen eksempler Vinmonopolets enerett til import og engrossalg av vin og brennevin vil bli opprettholdt (s. 16 og s. 118). Statens rett til hjemfall berøres heller ikke av EØS-avtalen (s. 167) De fleste offentlige tjenester faller utenom Avtalen (s. 25) Den altoverveiende del av dagens norske praksis vil være i tråd med EØS-regelverket [om statsstøtte] (s. 175) EØS-avtalen omfatter ikke skatte- og avgiftsspørsmål i sin alminnelighet (s. 376) Den andre store EØS-utfordringen Hva kan vi gjøre innenfor de rammer avtalen trekker opp? Hjemfallsaken tilpasningen til EFTA-domstolens avgjørelse Ønsket om nasjonalt eierskap statens eierposisjon i markedsaktører Statoil, Hydro, Telenor, DnB, Aker Holding AS, osv Meld. St. 13 ( ) Aktivt eierskap Organisering av velferdsoppgaver Statsstøtteproblematikk finanskrisen og dens konsekvenser EØS-rettens virkning på norsk rett Positive krav Typisk direktiver krav til hva norsk rett skal gå ut på Krever som regel uttrykkelig gjennomføring Av og til er norsk allerede rett i samsvar med det direktivene krever Av og til blir ikke direktivene gjennomført korrekt, for eksempel fordi gale tolkninger ble lagt til grunn Felles: Direktivets krav vil ha stor betydning for hva norsk rett er. 6

7 EØS-rettens virkning på norsk rett Positive krav Negative krav EØS-avtalens hoveddel bestemmelser om hva norsk rett ikke kan inneholde Typisk: Forbud mot hindringer for fri bevegelighet for varer, tjenester, personer og kapital Forbud mot å gi statsstøtte uten forutgående samtykke fra ESA Kombinasjon. EØS-høringsloven, lov 101/2004 EØS-rettens virkning på norsk rett Positive krav Negative krav Flytting av kompetanse Fra lokalt og nasjonalt nivå til internasjonalt statsstøtteeksempelet; støtte kan ikke gis med mindre ESA har samtykket Langt på vei ESA som bestemmer hva som er støtte, og dermed meldepliktig EØS-rettens virkning på norsk rett Positive krav Negative krav Flytting av kompetanse Fellestrekk: Fordi EØS-reglene også er gjennomført i norsk rett, gir de også grunnlag for krav etter norsk rett. Og det effektiviserer de skrankene EØS-retten setter for reguleringsfriheten De sentrale EØS-pådriverne er dermed individer og foretak EØS-avtalen og norsk rett Utgangspunkt: gjennomføring, og EØS-l. 2 Modifikasjon 1: «Presumsjonsprinsippet» Innhold og begrensninger: Rt s. 1811, Finanger I Modifikasjon 2: EØS-forpliktelsen som «skjold» for individer og foretak Forvaltningsskjønn kan prøves mot Norges folkerettslige forpliktelser selv om de ikke er gjennomført i norsk rett Modifikasjon 3: Statlig erstatningsansvar Innhold og rekkevidde: Rt s. 1365, Finanger II For interesserte: Arnesen og Stenvik: Internasjonalisering og juridisk metode, Oslo

8 Gjennomført EØS-rett i norsk rett Protokoll 35 til EØS-avtalen EØS-loven 2 Regelkonflikter bestemmelsen regulerer Regelkonflikter bestemmelsen ikke regulerer Lovgivers frihet til å fravike kollisjonsregelen EØS-avtale og reguleringsfrihet Forskjellen mellom regelorientert og reguleringstemaorientert tilnærming Oversikt over reglene om de fire friheter og reglene om statsstøtte Oversikt over reguleringstemaene EØS-rettens betydning i relasjon til det enkelte reguleringstema EØS-regler og nasjonale styringstema Vanlig, og nødvendig, å strukturere systematiske fremstillinger av EU/EØS-retten etter systematikken i EF-traktat/EØS-avtale Når perspektivet er EØS-avtalens betydning for nasjonal reguleringsfrihet, kan det være mer hensiktsmessig å strukturere etter nasjonale styringstemaer Viser sammenhenger i og virkninger av EØS-regelverket det ellers ikke er så lett å se - «EØS-rett i aksjon» Fanger nasjonale myndigheters posisjon bedre Krever evne til å identifisere EØS-dimensjonen, og dermed kjennskap til regelverket Litteraturtips: Knophs Oversikt over Norges rett, 16 III Strukturen i reglene om de fire friheter Forbud mot hindringer for bevegelighet Grensedragningen mot interne forhold Sak C-448/98, Guimont (varer) Sak C-212/05, Hartmann (arbeidskraft), Sak C-108/96, Mac Quen (tjenester/etablering). Vurderingstema 1: Utgjør aktuelt nasjonalt tiltak en hindring? Unntak fra forbudet Skrevne Uskrevne Vurderingstema 2: Kan det likevel opprettholdes? 8

9 Importrestriksjonsvurderingen, varer Sak C-110/05, Kommisjonen mot Italia, premissenes pkt 33 flg Der skal henvises til fast retspraksis, hvorefter enhver af medlemsstaternes bestemmelser for handelen, som direkte eller indirekte, aktuelt eller potentielt, kan hindre samhandelen i Fællesskabet, skal anses for en foranstaltning med tilsvarende virkning som en kvantitativ restriktion i henhold til artikel 28 EF (jf. bl.a. Dassonville-dommen, præmis 5). Det fremgår ligeledes af fast retspraksis, at artikel 28 EF afspejler forpligtelsen til at overholde princippet om forbud mod forskelsbehandling og princippet om gensidig anerkendelse af varer, der er lovligt fremstillet og markedsført i andre medlemsstater, samt princippet om at sikre fællesskabsvarer fri adgang til de nationale markeder (jf. i denne retning dom af , sag 174/82, Sandoz, Sml. s. 2445, præmis 26, og af , sag 120/78, Rewe-Zentral, den såkaldte»cassis de Dijon-dom«, Sml. s. 649, præmis 6, 14 og 15, samt Keck og Mithouard-dommen, præmis 16 og 17). Der foreligger således foranstaltninger med tilsvarende virkning som kvantitative indførselsrestriktioner i forbindelse med hindringer for de frie varebevægelser, der, i mangel af en harmonisering af de nationale lovgivninger, følger af, at der på varer fra andre medlemsstater, hvor de er lovligt fremstillet og bragt i omsætning, anvendes regler om, hvilke betingelser sådanne varer skal opfylde, uanset om sådanne regler anvendes uden forskel på alle varer (jf. i denne retning Cassis de Dijon-dommen, præmis 6, 14 og 15, samt dom af , sag C-368/95, Familiapress, Sml. I, s. 3689, præmis 8, og af , sag C-322/01, Deutscher Apothekerverband, Sml. I, s , præmis 67). Derimod kan nationale bestemmelser, som begrænser eller forbyder bestemte former for salg og som dels finder anvendelse på alle de berørte erhvervsdrivende, der udøver virksomhed i indlandet, dels, såvel retligt som faktisk, påvirker afsætningen af indenlandsk fremstillede varer og varer fra andre medlemsstater på samme måde ikke direkte eller indirekte, aktuelt eller potentielt hindre samhandelen mellem medlemsstaterne i den forstand, hvori udtrykket er anvendt i praksis ifølge Dassonville-dommen. Når disse betingelser er opfyldt, kan en anvendelse af sådanne bestemmelser på salg af varer fra en anden medlemsstat, som opfylder de af denne stat fastsatte regler, således ikke antages at forhindre, at varerne får adgang til markedet, eller medføre større ulemper i denne henseende end for indenlandsk fremstillede varer (jf. Keck og Mithouard-dommen, præmis 16 og 17). Følgelig skal en medlemsstats foranstaltninger, der tilsigter eller bevirker, at varer fra en anden medlemsstat behandles mindre gunstigt, ligesom foranstaltningerne omtalt i denne doms præmis 35 anses for kvantitative indførselsrestriktioner i henhold til artikel 28 EF. Enhver anden foranstaltning, der hindrer varer med oprindelse i en anden medlemsstat adgang til markedet i en medlemsstat, er ligeledes omfattet af samme begreb. 9

10 Eksportrestriksjonsvurderingen, varer Sak C-205/07, Gysbrechts, premissenes 40 flg. Det bemærkes herved, at nationale foranstaltninger, hvis formål eller virkning særligt er at hindre eksporthandelen og således skabe forskelsbehandling mellem handelen på hjemmemarkedet i en medlemsstat og dens eksporthandel, således at der herved sikres den pågældende medlemsstats indenlandske produktion eller hjemmemarkedet en særlig fordel til skade for produktionen eller handelen i andre medlemsstater, er blevet anset for foranstaltninger med tilsvarende virkning som kvantitative udførselsrestriktioner (dom af , sag 15/79, Groenveld, Sml. s. 3409, præmis 7). Det fremgår imidlertid af hovedsagen, som den belgiske regering i øvrigt har anført i dens skriftlige indlæg, at forbuddet mod at kræve forhåndsbetaling fratager de omhandlede erhvervsdrivende et effektivt middel til at sikre sig mod en manglende betaling. Dette gælder så meget desto mere, når den omhandlede nationale bestemmelse fortolkes således, at den indeholder et forbud mod, at leverandørerne kræver forbrugernes betalingskortnummer oplyst, selv om de forpligter sig til ikke at bruge det med henblik på betaling før udløbet af fortrydelsesfristen. Som det fremgår af forelæggelsesafgørelsen, har et sådant forbud almindeligvis større betydning for grænseoverskridende salg, som finder sted direkte til forbrugerne, herunder navnlig salg via internettet, og dette skyldes navnlig de hindringer, som findes for retsforfølgning i en anden medlemsstat af forbrugere, som undlader at opfylde deres forpligtelse, især når der er tale om salg, der vedrører relativt beskedne beløb. Det bemærkes derfor, at selv om et forbud som det i hovedsagen omhandlede finder anvendelse på alle erhvervsdrivende, som driver virksomhed på de nationale område, påvirker det ikke desto mindre i højere grad varer, som forlader udførselsmedlemsstatens marked, end markedsføringen af varerne på denne medlemsstats indenlandske marked. Det må derfor konstateres, at et forbud som det i hovedsagen omhandlede, hvorefter det ikke er tilladt leverandøren i forbindelse med et fjernsalg at afkræve et forskud eller betaling før udløbet af fortrydelsesfristen, udgør en foranstaltning med tilsvarende virkning som en kvantitativ udførselsrestriktion. Det samme gælder forbuddet mod, at leverandøren kræver forbrugernes betalingskortnummer oplyst, selv om han forpligter sig til ikke at bruge det med henblik på betaling før udløbet af den nævnte frist. 10

11 Restriksjonsvurderingen, tjenester Sak C-250/06, United Pan-Europe Communications Belgium m.fl. Hvad angår spørgsmålet, om en national lovgivning som den i hovedsagen omhandlede indebærer en restriktion, som er forbudt i medfør af artikel 49 EF, bemærkes, at det ligeledes følger af Domstolens faste praksis, at den frie udveksling af tjenesteydelser ikke blot kræver afskaffelse af enhver form for forskelsbehandling til skade for en tjenesteyder med hjemsted i en anden medlemsstat på grund af dennes nationalitet, men også ophævelse af enhver restriktion, selv om denne restriktion gælder uden forskel for indenlandske tjenesteydere og tjenesteydere fra andre medlemsstater, der kan forbyde, hindre eller indebære større ulemper for den virksomhed, som udøves af en tjenesteyder med hjemsted i en anden medlemsstat, hvor denne lovligt præsterer tilsvarende tjenesteydelser Desuden har Domstolen allerede fastslået, at artikel 49 EF er til hinder for anvendelse af enhver national bestemmelse, som bevirker, at udveksling af tjenesteydelser mellem medlemsstater bliver vanskeligere end levering af tjenesteydelser internt i en medlemsstat). I medfør af disse bestemmelser kan retten til fri udveksling af tjenesteydelser påberåbes af en virksomhed over for den medlemsstat, hvor den er etableret, når tjenesteydelserne præsteres til modtagere, der er etableret i en anden medlemsstat, og mere generelt i alle tilfælde, hvor en tjenesteyder udbyder tjenesteydelser i en anden medlemsstat end den medlemsstat, hvor han er etableret Restriksjonsvurderingen, etablering Sak C-438/08, Kommisjonen mot Portugal, premissenes 28 flg I nærværende sag er der rejst spørgsmål om foreneligheden med artikel 43 EF af en national lovgivning, hvorved der pålægges visse betingelser for opnåelse af bevilling til at udøve bilsynsvirksomhed, navnlig ved at betinge udstedelse af administrative tilladelser af, at de er i offentlighedens interesse, ved et krav om, at virksomheder, der ønsker at etablere sig på dette marked, skal have en selskabskapital på minimum EUR, ved en begrænsning af disse virksomheders selskabsformål og ved at pålægge selskabsdeltagere, forretningsførere og administratorer regler om uforenelighed med andre former for virksomhed. Ifølge fast retspraksis skal alle foranstaltninger, som forbyder, medfører ulemper for eller gør udøvelsen af etableringsfriheden mindre attraktiv, betragtes som restriktioner for denne frihed (jf. bl.a. dom af , sag C-79/01, Payroll m.fl., Sml. I, s. 8923, præmis 26, af , sag C-442/02, CaixaBank France, Sml. I, s. 8961, præmis 11, og af , sag C-157/07, Krankenheim Ruhesitz am Wannsee-Seniorenheimstatt, Sml. I, s. 8061, præmis 30). 11

12 Selv om de krav, der er fastsat i den portugisiske lovgivning, finder ens anvendelse på såvel erhvervsdrivende etableret i Portugal som erhvervsdrivende fra andre medlemsstater, kan de medføre, at erhvervsdrivende, der ikke opfylder de deri fastsatte kriterier, hindres i at etablere sig i Portugal med henblik på dér at udøve en bilsynsvirksomhed. Særligt kan kriteriet om offentlighedens interesse, som udstedelse af den omtvistede administrative tilladelse er underlagt, således som Kommissionen har fremhævet, bane vejen for arbitrær brug af de kompetente myndigheders skønsbeføjelse, idet det giver myndighederne mulighed for at afslå denne tilladelse til visse erhvervsdrivende, der anmoder herom, selv om disse opfylder de øvrige betingelser, der er fastsat i lovgivningen. De omtvistede betingelser for adgang til at udøve virksomhed med teknisk kontrol af køretøjer, der er fastsat i den portugisiske lovgivning, udgør derfor en hindring for etableringsfriheden. Tjenestedirektivets betydning Tjenestedirektivet, direktiv 2006/123/EF Norsk gjennomføring Tjenesteloven, lov 103/2009 Ot.prp. nr. 70 ( ) Kodifiserer langt på vei rettspraksis, og fortrenger traktatbestemmelsene om tjenester og etablering Stiller krav til saksbehandling, informasjon, mv. En rekke sektorer reguleres ikke Unntatte sektorer Særregulering Tjenestedirektivet som mal Helsetjenestedirektivet, direktiv 2011/24/EU Restriksjonsvurderingen, arbeidskraft Sak C-415/93, Bosman. Premissenes 93 flg 93 As the Court has repeatedly held, freedom of movement for workers is one of the fundamental principles of the Community and the Treaty provisions guaranteeing that freedom have had direct effect since the end of the transitional period. 94 The Court has also held that the provisions of the Treaty relating to freedom of movement for persons are intended to facilitate the pursuit by Community citizens of occupational activities of all kinds throughout the Community, and preclude measures which might place Community citizens at a disadvantage when they wish to pursue an economic activity in the territory of another Member State (see Case 143/87 Stanton v INASTI [1988] ECR 3877, paragraph 13, and 12

13 Case C-370/90 The Queen v Immigration Appeal Tribunal and Surinder Singh [1992] ECR I-4265, paragraph 16). Sak C-415/93 forts 95 In that context, nationals of Member States have in particular the right, which they derive directly from the Treaty, to leave their country of origin to enter the territory of another Member State and reside there in order there to pursue an economic activity (see, inter alia, Case C-363/89 Roux v Belgium [1991] ECR I-273, paragraph 9, and Singh, cited above, paragraph 17). 96 Provisions which preclude or deter a national of a Member State from leaving his country of origin in order to exercise his right to freedom of movement therefore constitute an obstacle to that freedom even if they apply without regard to the nationality of the workers concerned (see also Case C-10/90 Masgio v Bundesknappschaft [1991] ECR I-1119, paragraphs 18 and 19). 97 The Court has also stated, in Case 81/87 The Queen v H.M. Treasury and Commissioners of Inland Revenue ex parte Daily Mail and General Trust plc [1988] ECR 5483, paragraph 16, that even though the Treaty provisions relating to freedom of establishment are directed mainly to ensuring that foreign nationals and companies are treated in the host Member State in the same way as nationals of that State, they also prohibit the Member State of origin from hindering the establishment in another Member State of one of its nationals or of a company incorporated under its legislation which comes within the definition contained in Article 58. The rights guaranteed by Article 52 et seq. of the Treaty would be rendered meaningless if the Member State of origin could prohibit undertakings from leaving in order to establish themselves in another Member State. The same considerations apply, in relation to Article 48 of the Treaty, with regard to rules which impede the freedom of movement of nationals of one Member State wishing to engage in gainful employment in another Member State. Fellestrekk Nasjonale tiltak som hindrer fri bevegelighet, eller gjør den mindre attraktiv, anses som restriksjoner Selv om de rammer innlendinger/innenlandske produkter like hardt som utlendinger/utenlandske produkter Bevegelsesretningen er av liten betydning Men likevel av en viss betydning for så vidt gjelder varer Markedsadgang er et viktig stikkord Større reguleringsrom for forhold i markedet enn for forhold knyttet til adgang til markedet. Se sak C-267 og 268/91, Keck Vekkregulering av et marked, er en restriksjon. Se sak C-142/05, Mickelsson og Roos 13

14 Nasjonale styringstemaer Virksomhetsadgang Markedsadgang Virksomhetsutøvelse Markedsatferd Organisering av velferdstjenester Overskuddsfordeling mellom virksomheter og stat Underskuddsfordeling mellom virksomheter og stat Bruk av offentlig markedsengasjement i styringsøyemed Virksomhetsstyring - aktivitetsspm. Reglene om etableringsrett, EØS art. 31 flg. EØS art. 31 annet ledd - «på de vilkår som gjelder egne borgere» - Forbud synes ok Reglene om tjenesteytelser, EØS art. 36 flg. EØS art. 36 tredje ledd - «på samme vilkår som fastsetter for sine egne statsborgere» - forbud synes OK Men kanskje ikke helt greit? Gourmet, den delen av dommen som omhandler tjenesteytelser, Se også Omega Tjenestedirektivets betydning Virksomhetsstyring - Stat eller privat? EØS art statlig eierskap er ok i seg selv. Se EFTA-domstolen i Hjemfallsaken Etableringsreglene, EØS art. 31 jf. 34. Statlige handelsmonopoler, EØS art. 16 Tjenestereglene, EØS art. 36 flg., Sak C-124/97, Läärä, og Anomar Se også EFTA-domstolen i Gevinstautomatsaken EØS art se Job Centre Tjenestedirektivets betydning Å forbeholde en aktivitet for staten kan synes å kreve særskilt begrunnelse, men ikke å forbeholde en eiendomsrett To - tre spørsmål til diskusjon Kan det bestemmes at private ikke skal gis anledning til å yte barneverntjenester? Statens kjøp av aksjer i Kværner Holding AS, se St. prp. 88 ( ), Innst.S. 54 ( ), og debatten i Stortinget. Hvilke EØS-spørsmål reiser kjøpet? 14

15 Virksomhetsstyring - kvalifikasjonskrav Nasjonalitets- og bostedskrav Restriksjon etter så vel etableringsregler som tjenesteregler, se vaktselskapsdom I Og tjenestedirektivet Krav til organisasjonsform og størrelse Restriksjon etter etableringsreglene, se sak C-212/97, Centros Restriksjon etter tjenestereglene, se vaktselskapsdom II Og tjenestedirektivet Faglige kvalifikasjonskrav Uten direktivregulering - ikke etableringsrestriksjon, se sak C-61/89, Bouchoucha Selv uten direktivregulering - tjenesterestriksjon, se Säger. Tjenestedirektivet Virksomhetsstyring - funn Aktivitetsbegrensninger kan utfordres etter tjenestereglene Offentlig eierskap trenger neppe begrunnelse Forbehold av aktiviteter for offentlige aktører må begrunnes i tungtveiende allmenne hensyn Faglige kvalifikasjonskrav trenger neppe begrunnelse etter etableringsreglene, men vil gjøre det etter tjenestereglene Alle andre kvalifikasjonskrav trenger særskilt begrunnelse EØS og markedsadgang Situasjonen Varer Tjenester Arbeidskraft Kapital 15

16 Markedsadgang, varer Hvorfor begrense? Nasjonaløkonomiske hensyn (bilrasjoneringen, og opprinnelse relevant) Proteksjonisme (landbrukspolitikken, og opprinnelse relevant) Folkehelse, moral, miljøhensyn, forbrukerhensyn, hensynet til andre næringsdrivende, m.v., (beskytte brukerne av produktet eller andre som kan komme i kontakt med det, og opprinnelse er irrelevant) Markedsadgang, varer Hvordan begrense Avgiftsmessige hindringer Toll Interne avgifter Mengdemessige hindringer og tiltak med tilsvarende virkning Kvoter Krav til produkt eller produksjonsmåter Avgiftsmessige hindringer Forbudet mot toll og avgifter med tilsvarende virkning som toll, EØS art. 10 Forbudet er absolutt Tollbegrepet: Forente saker C-485 og 486/93 Smitzi Forbudet mot proteksjonistiske interne avgifter, EØS art. 14 Grensedragningen mot toll Sak C-213/96 Outokumpu Betydningen av begrunnelsen for avgiftsdifferensieringen Grensedragningen mellom art. 10 og 14 er viktig 16

17 Mengdemessige hindringer Repetisjon: EØS art. 11 og 13 Produktkrav Sammensetning, eks sak 178/84, Reinheitsgebot Egenskaper Utforming Emballering/merking, eks sak 302/86, Returflaskesaken Krav til produksjonsmåte Innsatsfaktorer Fiskeoppdrett bare økologisk fôr? Bare organisert arbeidskraft? Osv. Markedsadgang, tjenester Situasjonen Hvorfor begrense? Folkehelse, moral, forbrukerhensyn, hensynet til andre næringsdrivende, m.v., (beskytte brukerne av tjenesten eller andre som kan komme i kontakt med den eller som konkurrerer med den, og opprinnelse er irrelevant) Hvordan begrense? Forbud Strafforfølgning av brukere Kvalifikasjonskrav Autorisasjonskrav Forbud Sak C-159/90, Grogan Moralvurderinger uten betydning for kategoriseringen av noe som en tjeneste Reklame er tjenesteytelse Forholdet til menneskerettighetene - ytringsfrihet Fellesskapsretten respekterer menneskerettighetene, men hjemler dem ikke Utvikling mht menneskerettighetenes grunnlag i EU-retten 17

18 Straffeforfølgning av brukerne Eksempel: Straffeloven 383, jf. EF-domstolens avgjørelse i sak C-243/01, Gambelli Restriksjon Begrunnelse Forholdsmessighet Diskusjonstema: Straffeloven 202a og 203, en ulovlig restriksjon på utveksling av tjenesteytelser over landegrensene? Kvalifikasjonskrav Grenseoverskridende tjeneste - restriksjon, se Säger. Tjenesteyter begir seg til tjenestemottaker - restriksjon, se sak C-43/93, Van der Elst Tilsvarende? Tjenestedirektivet Annen sekundærlovgivning Autorisasjonskrav Restriksjon, jf. vaktselskapsdom II Begrunnelse Forholdsmessighet Tjenestedirektivet direktiv 123/2006/EF Mellomspill; case Peder Ås driver et kystopplevelsessenter med hytteutleie, utleie av båter, fiskeutstyr og vannleker både motoriserte og andre. Etter fiskerigrenseloven er det forbudt for utlendinger å drive annet fiske enn sportsfiske med håndredskap. Peder Ås mener dette, og forbudet mot å benytte vannscooter og lignende utenfor angitte områder er i strid med EØS-avtalen. Hvilke EØS-regler kan Ås ha i tankene, og har han rett? 18

19 Markedsadgang, arbeidskraft Situasjonen Hvorfor begrense? Verne nasjonal arbeidskraft mot konkurranse Hindre hjerneflukt Folkehelse, offentlig orden og sikkerhet, moral, språkrøkt, osv. Hvordan begrense? Krav om arbeidstillatelse Pålegg om bruk av norsk arbeidskraft (brukt ved industrikonsesjoner og oljekonsesjoner) Kvalifikasjonskrav Krav om statsborgerskap eks for å bli dommer Krav om spesiell utdannelse Krav til språkkvalifikasjoner m.v EØS-avtalen art. 28 All forskjellsbehandling med hensyn til bl. a sysselsetting er forbudt For hvem? Sekundærlovgivning Sak C-281/98, Angonese. Rekkevidden av forskjellsbehandlingsforbudet Sekundærlovgivning Diskriminerende hindringer, sak C-415/93, Bosman Ikke-diskriminerende hindringer, sak C-15/96, Gresk lege Særlig om forbudet mot kjønnsbestemt forskjellsbehandling av arbeidskraft EØS-avtalen art. 69 og 70 Forbyr kjønnsbestemt forskjellsbehandling mht. lønn Sammenlign TEUV art 157 En rekke direktiver og andre instrumenter Noen paradokser Positiv forskjellsbehandling, jf Postdocsaken Ulik utvikling i EU og EØS? Postdocsaken en gang til. Se premiss 55 Flere? 19

20 EØS og virksomhetsutøvelse, oversikt Regulering av virksomhetsutøvelsen som sådan Påbud om rensetiltak, f. eks Regulering av etterspørsel etter innsatsfaktorer Pålegg om materialvalg Preferanseregler Prosedyre- og vurderingsregler Regulering av disposisjoner over sluttproduktene Markedsføringsordninger Mengderegulering og kanaliseringsordninger Regulering av markedsoperatørenes forhold vis á vis Kunder Hverandre EØS-rammene Negative og positive krav til norsk rett Negative EØS-avtalens hoveddel Positive direktiver Offentlige innkjøp Miljø Forbrukerlovgivning Konkurransereglene EØS-avtalen art. 59 GFU-saken som illustrasjon Økonomiske incentiver som styringsinstrument Styring av atferd Oppmuntring og avskrekking Opprettholdelse av virksomhet Typiske støttetiltak Tilrettelegging Investeringer i infrastruktur (Gardermo-eksempelet) 20

JUS 2111, EØS-rett Våren Prof. dr. juris Finn Arnesen, Alla Pozdnakova, Senter for europarett (http://www.jus.uio.

JUS 2111, EØS-rett Våren Prof. dr. juris Finn Arnesen, Alla Pozdnakova, Senter for europarett (http://www.jus.uio. JUS 2111, EØS-rett Våren 2017 Prof. dr. juris Finn Arnesen, Alla Pozdnakova, Senter for europarett (http://www.jus.uio.no/europarett) EØS-avtale og EU-rett Ambisjonen Virkemiddel: Homogenitet Viktige ulikheter

Detaljer

JUS 2111, EØS-rett Våren Prof. dr. juris Finn Arnesen, Alla Pozdnakova, Senter for europarett (http://www.jus.uio.

JUS 2111, EØS-rett Våren Prof. dr. juris Finn Arnesen, Alla Pozdnakova, Senter for europarett (http://www.jus.uio. JUS 2111, EØS-rett Våren 2017 Prof. dr. juris Finn Arnesen, Alla Pozdnakova, Senter for europarett (http://www.jus.uio.no/europarett) Hva og hvorfor Hva En folkerettslig avtale som skal sikre bevegelighet

Detaljer

EØS-rett, høst Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett

EØS-rett, høst Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett EØS-rett, høst 2009 Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett EØS-rett som emne EØS-rett: folkerett og norsk rett Forbindelseslinjer til statsretten forvaltningsretten miljøretten velferdsretten

Detaljer

Introduksjon til EØS-retten. Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett

Introduksjon til EØS-retten. Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett Introduksjon til EØS-retten Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett http://www.jus.uio.no/nifs/personer/vit/farnesen/index.html Oversikt Hvorfor EØS? Grunnlaget for EØS-retten Forbindelsen

Detaljer

JUS 2111, EØS-rett Våren Prof. dr. juris Finn Arnesen, Alla Pozdnakova, Senter for europarett (http://www.jus.uio.

JUS 2111, EØS-rett Våren Prof. dr. juris Finn Arnesen, Alla Pozdnakova, Senter for europarett (http://www.jus.uio. JUS 2111, EØS-rett Våren 2017 Prof. dr. juris Finn Arnesen, Alla Pozdnakova, Senter for europarett (http://www.jus.uio.no/europarett) Fri bevegelighet, innledning Forbud mot diskriminering pga nasjonalitet

Detaljer

EU/EØS-perspektiver. Fiskeri og havbruk: Hvor ligger de rettslige utfordringene?

EU/EØS-perspektiver. Fiskeri og havbruk: Hvor ligger de rettslige utfordringene? Fiskeri og havbruk: Hvor ligger de rettslige utfordringene? EU/EØS-perspektiver Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett, Nordisk institutt for sjørett Noen utgangspunkter Felles fiskeripolitikk

Detaljer

Norsk juridisk handlingsrom i Brussel

Norsk juridisk handlingsrom i Brussel Norsk juridisk handlingsrom i Brussel Bellonas seminar «Europapolitiske implikasjoner for norsk energi- og klimapolitikk», 9. oktober 2014 Finn Arnesen, professor dr. juris, Senter for europarett Handlingsrommets

Detaljer

Finn Arnesen Professor dr.juris Senter for europarett Universitetet i Oslo. Ansvarlig lærer 2. studieår, 1. amanuensis Christoffer Eriksen

Finn Arnesen Professor dr.juris Senter for europarett Universitetet i Oslo. Ansvarlig lærer 2. studieår, 1. amanuensis Christoffer Eriksen Finn Arnesen Professor dr.juris Senter for europarett Universitetet i Oslo Oslo, - Besøksadresse: Domus Media, Karl Johans gt. 47 Postadresse: Postboks 6706, St. Olavs plass 0130 Oslo Telefon (+ 47) 22

Detaljer

JUS 2111, EØS-rett v2015. Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett (http://www.jus.uio.no/europarett)

JUS 2111, EØS-rett v2015. Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett (http://www.jus.uio.no/europarett) JUS 2111, EØS-rett v2015 Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett (http://www.jus.uio.no/europarett) Opplegget Læremidler, og studiet av EØS-retten Grunnleggende trekk ved EØS-retten Homogenitetsambisjonen,

Detaljer

LEIEGÅRDSLOVEN FORHOLDET TIL EØS-RETTEN THOMAS NORDBY

LEIEGÅRDSLOVEN FORHOLDET TIL EØS-RETTEN THOMAS NORDBY REGJERINGSADVOKATEN LEIEGÅRDSLOVEN FORHOLDET TIL EØS-RETTEN THOMAS NORDBY 1. INNLEDNING Temaet EØS-avtalens plass i EU/EØS Hoveddelen av EØS-avtalen EØS-avtalens betydning for forvaltningen Videre opplegg

Detaljer

Fakultetsoppgave EØS-rett vår 2012

Fakultetsoppgave EØS-rett vår 2012 Fakultetsoppgave EØS-rett vår 2012 Oppgavegjennomgang Litt om oppgaven Knyttet til ukjent lovtekst Underliggende fagområde ikke omfattet av kunnskapskravene i JUS 2111 Poenget er likevel at de EØS-rettslige

Detaljer

Om bruk av EØS-avtalen protokoll 31

Om bruk av EØS-avtalen protokoll 31 Om bruk av EØS-avtalen protokoll 31 Professor dr. juris Finn Arnesen 1. Mandat og opplegg Ved brev 31. august 2016 er jeg bedt om å utrede rettslige spørsmål en innlemming av EUs reduksjonsforpliktelser

Detaljer

andre tjenester enn dem som er omfattet av

andre tjenester enn dem som er omfattet av Tjenestedirektivets gjennomslagskraft for andre tjenester enn dem som er omfattet av direktivet Presentasjon for Fafo 11. mars 2008 Advokat Frode Elgesem Advokatfirmaet Hjort DA Problemstilling Hvilken

Detaljer

Retteveiledning Fakultetsoppgave i EØS-rett v 2011 1

Retteveiledning Fakultetsoppgave i EØS-rett v 2011 1 Retteveiledning Fakultetsoppgave i EØS-rett v 2011 1 Om oppgaven Oppgaven er kort, men bør gi studentene god mulighet til å vise om de har forstått hovedtrekkene i EØS-retten. Erstatningsspørsmålet gir

Detaljer

Sensorveiledning EURO2101, 2015

Sensorveiledning EURO2101, 2015 Sensorveiledning EURO2101, 2015 1. Oppgaven Eksamensoppgave EURO2101 vår 2015 Eksamenstid: 4 timer I I arbeidsprogrammet til miljøpartiet De Grønne for 2013-2017 finner vi følgende: «Miljøpartiet De Grønne

Detaljer

Forespørsel om avklaring vedrørende krav om pensjonsordning i forbindelse med konkurranseutsetting

Forespørsel om avklaring vedrørende krav om pensjonsordning i forbindelse med konkurranseutsetting Eigersund kommune John Øyvind Auestad Postboks 580 4379 Eigersund Deres referanse Vår referanse Dato 200503953 19.06.06 Forespørsel om avklaring vedrørende krav om pensjonsordning i forbindelse med konkurranseutsetting

Detaljer

Innhold. Innledning... 15. Generell del... 25

Innhold. Innledning... 15. Generell del... 25 Innhold Del I Innledning............................................................ 15 1 Offentlig støtte plassering, betydning og utvikling.................... 17 2 Regelverk på området for offentlig

Detaljer

"Like vilkår"-utredningen. Prof. dr. juris Erling Hjelmeng 7. mars 2017

Like vilkår-utredningen. Prof. dr. juris Erling Hjelmeng 7. mars 2017 "Like vilkår"-utredningen Prof. dr. juris Erling Hjelmeng 7. mars 2017 Mandatet Bakgrunn: ESA-sak og produktivitetskommisjonen Formål: Grunnlag for vurdering av tiltak som sikrer "at reguleringen av økonomisk

Detaljer

Alternativ bruk av konsesjonskraft - metoder, eget forbruk, skatt og statsstøtte

Alternativ bruk av konsesjonskraft - metoder, eget forbruk, skatt og statsstøtte Alternativ bruk av konsesjonskraft - metoder, eget forbruk, skatt og statsstøtte Oslo 30. mai 2012 Advokatfirmaet Lund & Co v/ advokat Silje Aga Rogan sar@lundogco.no Bruk av konsesjonskraft Utgangspunktet

Detaljer

Opplegget. Læremidler og studiet av EØS-rett. JUS 2111, EØS-rett v2015

Opplegget. Læremidler og studiet av EØS-rett. JUS 2111, EØS-rett v2015 JUS 2111, EØS-rett v2015 Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett (http://www.jus.uio.no/europarett) Opplegget Læremidler, og studiet av EØS-retten Grunnleggende trekk ved EØS-retten Homogenitetsambisjonen,

Detaljer

Hvilke konsekvenser har tjenestedirektivet for norske forbrukere der tjenesten t leveres av besøkende tjenesteytere?

Hvilke konsekvenser har tjenestedirektivet for norske forbrukere der tjenesten t leveres av besøkende tjenesteytere? Fafo Østforum 11. mars 2008 Hvilke konsekvenser har tjenestedirektivet for norske forbrukere der tjenesten t leveres av besøkende tjenesteytere? Mads Magnussen og Helle Nørgaard Nærmere om temaet for utredningen

Detaljer

Allmenngjøringsloven og innsynsrett EØS-rettslige

Allmenngjøringsloven og innsynsrett EØS-rettslige arbeidsrett vol 3 nr 1 2006 [1 41] allmenngjøringsloven og innsynsrett Allmenngjøringsloven og innsynsrett EØS-rettslige problemstillinger førsteamanuensis dr. juris erling hjelmeng og professor dr. juris

Detaljer

Tjenestedirektivet og. «sosial dumping»

Tjenestedirektivet og. «sosial dumping» Tjenestedirektivet og handlingsplanen mot «sosial dumping» 11. mars Tjenestedirektivet favner vidt Næringer Reguleringer Artikkel 16 Restriksjonsforbudet Temaer Nr. 1 - Det generelle med kriterier e for

Detaljer

EU/EØS-retten. 2. EØS-retten som dynamisk og ensartet (med EU) 4. Overvåkning og domstolskontroll med norsk etterlevelse av EU/EØS-retten

EU/EØS-retten. 2. EØS-retten som dynamisk og ensartet (med EU) 4. Overvåkning og domstolskontroll med norsk etterlevelse av EU/EØS-retten EURO2101 Forelesninger våren 2013 Professor Fredrik Sejersted EU/EØS-retten 1. Innledning og oversikt 2. EØS-retten som dynamisk og ensartet (med EU) 3. Gjennomføringen av EU/EØS-retten i norsk rett 4.

Detaljer

2006/123/EF, TJENESTEDIREKTIVET

2006/123/EF, TJENESTEDIREKTIVET Vedle99...... av:... Sak:... BEHOVET FOR LOVENDRINGER PÅ FORBRUKERVERNOMRÅDET SOM FØLGE AV DIREKTIV 2006/123/EF, TJENESTEDIREKTIVET 1. INNLEDNING Jeg er bedt om å gi en foreløpig oversikt over hvilke forbrukerrelaterte

Detaljer

Dagens opplegg. EU-samarbeidet 07/02/2016. Introduksjon til EU EU-samarbeidet Nærmere om det indre marked Kort om institusjonene

Dagens opplegg. EU-samarbeidet 07/02/2016. Introduksjon til EU EU-samarbeidet Nærmere om det indre marked Kort om institusjonene @eftasurv En introduksjon til EU/EØS-rett og ESAs rolle EFTA Surveillance Authority Håvard Ormberg Charlotte Flood 8. Ferbruar 2016 Dagens opplegg Introduksjon til EU EU-samarbeidet Nærmere om det indre

Detaljer

JUS 2111, EØS-rett Høst Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett (http://www.jus.uio.no/europarett)

JUS 2111, EØS-rett Høst Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett (http://www.jus.uio.no/europarett) JUS 2111, EØS-rett Høst 2016 Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett (http://www.jus.uio.no/europarett) Hva og hvorfor Hva En folkerettslig avtale som skal sikre bevegelighet varer, tjenester

Detaljer

OVERSIKT OVER EØS-AVTALENS RAMMER FOR MEDIEPOLITIKKEN

OVERSIKT OVER EØS-AVTALENS RAMMER FOR MEDIEPOLITIKKEN OVERSIKT OVER EØS-AVTALENS RAMMER FOR MEDIEPOLITIKKEN 1 REGLENE OM DE FIRE FRIHETER Forbyr alle handelsrestriksjoner Varer: (i) Toll og avgifter med tilsvarende virkning, (ii) tiltak som diskriminerer

Detaljer

Regelverket om offentlig støtte. Statsstøtte. En oversikt over regelverket. Rådgiver Katharina Kraak

Regelverket om offentlig støtte. Statsstøtte. En oversikt over regelverket. Rådgiver Katharina Kraak Regelverket om offentlig støtte Statsstøtte En oversikt over regelverket Rådgiver Katharina Kraak Innhold Innledning Når er det forbudt å gi offentlig støtte? Når er det tillatt? Notifikasjon Håndheving

Detaljer

Deres referanse Vår referanse Dato 04/2522 C ejs/sin /KGR 18. januar 2005

Deres referanse Vår referanse Dato 04/2522 C ejs/sin /KGR 18. januar 2005 Finansdepartementet Emma C. Jensen Stenseth Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 04/2522 C ejs/sin 200404659-/KGR 18. januar 2005 Svar: SSØ Statens senter for økonomistyring deltagelse

Detaljer

JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF)

JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF) JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF) I. INNLEDNING - PROBLEMSTILLINGER Hvordan organisere

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Høringsnotat

Helse- og omsorgsdepartementet. Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat Forslag om endring av forskrift om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning av helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land 15 og 23 Utsendt:

Detaljer

EU/EØS og petroleumsvirksomhet en stadig tettere omslutning

EU/EØS og petroleumsvirksomhet en stadig tettere omslutning EU/EØS og petroleumsvirksomhet en stadig tettere omslutning Innlegg på møte i Juridisk utvalg, OLF, 7. juni 2012 Noen utgangspunkter Petroleumsvirksomhet forstått som oppstrømsvirksomhet En industrivirksomhet

Detaljer

Generell innføring i støttereglene Gruppeunntaksforordningen

Generell innføring i støttereglene Gruppeunntaksforordningen Generell innføring i støttereglene Gruppeunntaksforordningen Mee Eline Eriksson Konkurransepolitisk avdeling Fagdag, 30.november 2015 Innhold Generell innføring - Formål - Oversikt - Vilkårene - De minimis

Detaljer

Kurs 5 i EØS-rett. 2. avdeling, høst 2009. Henrik Bjørnebye henrik.bjornebye@adeb.no

Kurs 5 i EØS-rett. 2. avdeling, høst 2009. Henrik Bjørnebye henrik.bjornebye@adeb.no Kurs 5 i EØS-rett 2. avdeling, høst 2009 Henrik Bjørnebye henrik.bjornebye@adeb.no Kursopplegg Tid og sted Onsdag 14., tirsdag 20. og torsdag 22. oktober Alle dager kl. 1615-1800, DN rom 543 Hovedvekt

Detaljer

Forelesninger i statsrett - Dag 2

Forelesninger i statsrett - Dag 2 Forelesninger i statsrett - Dag 2 Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Fra kunnskapskravene Konstitusjonen og endring av konstitusjonen. Statsrettslig metode,

Detaljer

KURSOPPGAVER EØS-RETT VÅR 2009

KURSOPPGAVER EØS-RETT VÅR 2009 KURSOPPGAVER EØS-RETT VÅR 2009 Kursene i EØS-rett går over tre dobbelttimer, til sammen 6 timer. Nedenfor er gitt 6 oppgaver, som vil bli drøftet og gjennomgått i løper av kurset. Det forutsettes at de

Detaljer

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF. av 6. oktober 1997

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF. av 6. oktober 1997 Nr. 6/274 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF av 6. oktober 1997 om endring av direktiv 84/450/EØF om villedende reklame til også å omfatte sammenlignende reklame(*) EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR

Detaljer

REGJERINGSADVOKATEN OM ALLMENNGJØRINGSDOMMEN OG ANNET FAFO 18. MARS 2013 ADVOKAT PÅL WENNERÅS 1. KORT OM DOMMEN. 1.1 Innledning.

REGJERINGSADVOKATEN OM ALLMENNGJØRINGSDOMMEN OG ANNET FAFO 18. MARS 2013 ADVOKAT PÅL WENNERÅS 1. KORT OM DOMMEN. 1.1 Innledning. REGJERINGSADVOKATEN OM ALLMENNGJØRINGSDOMMEN OG ANNET FAFO 18. MARS 2013 ADVOKAT PÅL WENNERÅS 1. KORT OM DOMMEN 1.1 Innledning Saksforløpet Forskriften(e) gyldig i sin helhet Klart, sakskostnader for alle

Detaljer

Høst Håndbok Søk etter EU/EØS rettskilder

Høst Håndbok Søk etter EU/EØS rettskilder Høst 2012 Håndbok Søk etter EU/EØS rettskilder Innhold Lovdata NLX... 2 Finn EØS avtalen med protokoller og vedlegg:... 2 Finn direktiver og forordninger:... 2 Finn saker fra EFTA domstolen:... 2 Europaportalen...

Detaljer

Super-lokalt? Oversikt. 1. Hvor er vi? 2. Gjeldende rett 3. Ny utvikling gjennom rettspraksis?

Super-lokalt? Oversikt. 1. Hvor er vi? 2. Gjeldende rett 3. Ny utvikling gjennom rettspraksis? Nærings- og fiskeridepartementet Super-lokalt? Mee Eline Eriksson,, Oslo 31. mai 2017 Oversikt 1. Hvor er vi? - EØS-avtalen - det indre markedet - Støttereglene de seks vilkårene - Vilkåret om samhandel

Detaljer

Interkommunalt samarbeid ihht regelverket om offentlige anskaffelser

Interkommunalt samarbeid ihht regelverket om offentlige anskaffelser PricewaterhouseCoopers DA Karenslyst allé 12 0245 OSLO Deres ref Vår ref Dato 200300098-3 12.02.2003 Interkommunalt samarbeid ihht regelverket om offentlige anskaffelser 1. INNLEDNING Vi viser til Deres

Detaljer

Øvingsoppgaver til kildesøk i EU/EØS-rett

Øvingsoppgaver til kildesøk i EU/EØS-rett Øvingsoppgaver til kildesøk i EU/EØS-rett 1. EØS-avtalen: Hva er tittelen på omhandlet rettsakt nr. 1a i EØS-avtalens vedlegg XIX Forbrukervern? (du må klikke deg inn i vedlegget for å finne svaret) 2.

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 93/2017 av 5. mai 2017 om endring av EØS-avtalens vedlegg IV (Energi)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 93/2017 av 5. mai 2017 om endring av EØS-avtalens vedlegg IV (Energi) EØS-KOMITEEN HAR EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 93/2017 av 5. mai 2017 om endring av EØS-avtalens vedlegg IV (Energi) under henvisning til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, heretter

Detaljer

«Laval-kvartetten» - hovedpunkter i EFDs avgjørelser

«Laval-kvartetten» - hovedpunkter i EFDs avgjørelser «Laval-kvartetten» - hovedpunkter i EFDs avgjørelser 26. november «Laval-kvartetten» - hovedpunkter De fire sakene/dommene: C-438/05 C-341/05 C-346/06 C-319/06 Viking Line Laval Rüffert Luxembourg Art.

Detaljer

Kildesøk internasjonale rettskilder Del 2: EU/EØS-kilder Vår 2016

Kildesøk internasjonale rettskilder Del 2: EU/EØS-kilder Vår 2016 Kildesøk internasjonale rettskilder Del 2: EU/EØS-kilder Vår 2016 Kursholdere: Rebecca Bergstrøm, Inger Hamre, Hilde Westbye Kurset består av to deler hvor det er krav om 100 % oppmøte og at oppgaver på

Detaljer

Hva er økonomisk aktivitet i kulturhusene? Monica H. Smith Tønnessen Statsautorisert revisor Agder Kommunerevisjon IKS

Hva er økonomisk aktivitet i kulturhusene? Monica H. Smith Tønnessen Statsautorisert revisor Agder Kommunerevisjon IKS Hva er økonomisk aktivitet i kulturhusene? Monica H. Smith Tønnessen Statsautorisert revisor Agder Kommunerevisjon IKS 1 Mottatt 10.11.15 Ordfører i Kristiansand kommenterte tørt: «Er tallene store nok

Detaljer

Økonomisk virksomhet i offentlig regi støtterettslige utfordringer

Økonomisk virksomhet i offentlig regi støtterettslige utfordringer Økonomisk virksomhet i offentlig regi støtterettslige utfordringer Thomas G. Naalsund og Stig Even Jakobsen Kluges offentligdag, 6. november 2014 Tema Behov for omorganisering av offentlig virksomhet?

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 200205238-4 200302969-2/JHB 16.03.2003

Deres ref Vår ref Dato 200205238-4 200302969-2/JHB 16.03.2003 Oslo kommune Rådhuset 0037 OSLO Deres ref Vår ref Dato 200205238-4 200302969-2/JHB 16.03.2003 Anmodning om å vurdere om anskaffelsesreglene kommer til anvendelse, når det skal inngås avtale om driftstilskudd

Detaljer

Egenregi-ordningen kontra reglene om offentlige anskaffelser

Egenregi-ordningen kontra reglene om offentlige anskaffelser Egenregi-ordningen kontra reglene om offentlige anskaffelser Halvor S. Oseid Direktør anskaffelser og juridisk bistand AS www.management-it.com 1 Hva er egenregi? Hvordan det offentlige organiserer sin

Detaljer

EØS-AVTALENS INNHOLD, INSTITUSJONER OG NASJONAL GJENNOMFØRING

EØS-AVTALENS INNHOLD, INSTITUSJONER OG NASJONAL GJENNOMFØRING DIREKTORATET FOR FORVALTNING OG IKT EUROPAPROGRAMMET MODUL I: BASISKUNNSKAP OM NORGES SAMHANDLING MED EU EØS-AVTALENS INNHOLD, INSTITUSJONER OG NASJONAL GJENNOMFØRING Ved advokat Fredrik Bøckman Finstad,

Detaljer

Forelesninger i selskapsrett Introduksjon og rettskilder

Forelesninger i selskapsrett Introduksjon og rettskilder Forelesninger i selskapsrett Introduksjon og rettskilder 5. studieår, vår 2014 Professor dr. juris Beate Sjåfjell Det juridiske fakultet i Oslo beate.sjafjell@jus.uio.no @BeateSjafjell ssrn.com/author=375947

Detaljer

Utbyggingsavtaler Rettslige rammer og utfordringer NKF, Bergen 21. oktober 2008

Utbyggingsavtaler Rettslige rammer og utfordringer NKF, Bergen 21. oktober 2008 Utbyggingsavtaler Rettslige rammer og utfordringer NKF, Bergen 21. oktober 2008 KS Advokatene v/ advokat Øyvind Renslo Rettsgrunnlagsproblemet Det ulovfestede krav om at kommunen må ha rettslig grunnlag

Detaljer

Kurs i EØS-rett. 2. avdeling, høst 2011

Kurs i EØS-rett. 2. avdeling, høst 2011 Kurs i EØS-rett 2. avdeling, høst 2011 Thomas Nordby thomas.nordby@adeb.no Henrik Bjørnebye henrik.bjornebye@adeb.no Kursopplegg Tid og sted Hovedvekt på diskusjon/gjennomgang med utgangspunkt i kursoppgavene

Detaljer

Ny Plan- og bygningslov med tilhørende forskrifter. Else Øvernes, KRD

Ny Plan- og bygningslov med tilhørende forskrifter. Else Øvernes, KRD Ny Plan- og bygningslov med tilhørende forskrifter Else Øvernes, KRD 1 Tema Krav om uavhengig kontroll og tilsyn i byggesaker Krav til produktdokumentasjon i ny teknisk forskrift Markedstilsyn og myndighetenes

Detaljer

Hva skjer når EU truer velferdsstaten?

Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Tjenestedirektivet og EFdomstolen Situasjonen nå Torunn K. Husvik Nestleder Nei til EU Hvorfor er dette viktig? Det handler om å forsvare rettigheter vi har jobbet

Detaljer

Norsk kommunesektor og EU/EØS i teori og praksis. Brussel, 28 november 2013 EFTA-domstolen: oppbygning, virkeområde og forholdet til EU-domstolen,

Norsk kommunesektor og EU/EØS i teori og praksis. Brussel, 28 november 2013 EFTA-domstolen: oppbygning, virkeområde og forholdet til EU-domstolen, Norsk kommunesektor og EU/EØS i teori og praksis. Brussel, 28 november 2013 EFTA-domstolen: oppbygning, virkeområde og forholdet til EU-domstolen, ved dommer Per Christiansen INNLEDNING EØS-avtalen - hoveddelen,

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Saken gjelder: Ulovlig direkte anskaffelse. Egenregi. Enerett. Interkommunalt samarbeid. Klager anførte at de innklagedes avtaleforhold med Lyse Elnett AS om veilysvedlikehold

Detaljer

Kildesøk internasjonale rettskilder Del 2: EU/EØS-kilder Høst 2015

Kildesøk internasjonale rettskilder Del 2: EU/EØS-kilder Høst 2015 Kildesøk internasjonale rettskilder Del 2: EU/EØS-kilder Høst 2015 Kursholdere: Rebecca Bergstrøm, Inger Hamre, Hilde Westbye Kurset består av to deler hvor det er krav om 100 % oppmøte og at oppgaver

Detaljer

Materiale Søk etter EU/EØS rettskilder

Materiale Søk etter EU/EØS rettskilder Høst 2013 Materiale Søk etter EU/EØS rettskilder Kursholdere: Inger Hamre, Rebecca J. Five Bergstrøm, Hilde Westbye Mål for kurset: Vite om de viktigste databasene og nettstedene innen EU/EØS-retten, kunne

Detaljer

Gjennomføring av EU/EØSavtalen. Ulf Sverdrup ARENA, Universitetet i Oslo Partnerforum 26 september 2007

Gjennomføring av EU/EØSavtalen. Ulf Sverdrup ARENA, Universitetet i Oslo Partnerforum 26 september 2007 Gjennomføring av EU/EØSavtalen Ulf Sverdrup ARENA, Universitetet i Oslo Partnerforum 26 september 2007 Min presentasjon Utsagn: Norge: flinkeste pike i klassen ESA: Mer katolsk enn paven Sydeuropeere gir

Detaljer

og innsynsrett - EØS-rettslige problemstillinger

og innsynsrett - EØS-rettslige problemstillinger i_...-..-..._._... -.._.._......................... _ Allmenngjoringsloven og innsynsrett - EØS-rettslige problemstillinger Førsteamanuensis dr. juris Erling Hjelmeng Professor dr. juris Olav Kolstad Betenkning

Detaljer

BREDBÅNDSUTBYGGING OG STATSSTØTTE. Bredbåndsseminaret, Gardermoen, 24. oktober 2011 Bjørnar Alterskjær og Robert Lund, ALT advokatfirma

BREDBÅNDSUTBYGGING OG STATSSTØTTE. Bredbåndsseminaret, Gardermoen, 24. oktober 2011 Bjørnar Alterskjær og Robert Lund, ALT advokatfirma BREDBÅNDSUTBYGGING OG STATSSTØTTE Bredbåndsseminaret, Gardermoen, 24. oktober 2011 Bjørnar Alterskjær og Robert Lund, ALT advokatfirma Norsk bredbåndsatsing og EØS Bredbånd er viktig for nærings- og distriktsutvikling

Detaljer

Anskaffelsesregelverket ved kjøp av barneverntjenester fra private aktører

Anskaffelsesregelverket ved kjøp av barneverntjenester fra private aktører Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 200700278-/RAE 200703626-/CPM 21. januar 2008 Anskaffelsesregelverket ved kjøp av barneverntjenester

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Dato 2008/512 09/ februar 2012

Deres ref. Vår ref. Dato 2008/512 09/ februar 2012 Konkurransetilsynet Postboks 439 Sentrum 5805 BERGEN Att. Eivind Stage Deres ref. Vår ref. Dato 2008/512 09/886-24. februar 2012 Konkurransen i markedene for offentlig tjenestepensjon 1. Bakgrunn Fornyings-,

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 200/2016. av 30. september om endring av vedlegg IX til EØS-avtalen (Finansielle tjenester)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 200/2016. av 30. september om endring av vedlegg IX til EØS-avtalen (Finansielle tjenester) EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 200/2016 av 30. september 2016 om endring av vedlegg IX til EØS-avtalen (Finansielle tjenester) EØS-KOMITEEN HAR under henvisning til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde,

Detaljer

RÅDSFORORDNING (EF) nr. 307/1999. av 8. februar 1999

RÅDSFORORDNING (EF) nr. 307/1999. av 8. februar 1999 Nr. 20/114 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDSFORORDNING (EF) nr. 307/1999 av 8. februar 1999 om endring av forordning (EØF) nr. 1408/71 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere,

Detaljer

RÅDSDIREKTIV. av 7. juli 1964

RÅDSDIREKTIV. av 7. juli 1964 364L0427.NOR Council Directive of 7 July 1964 laying down detailed provisions concerning transitional measures in respect of activities of self-employed persons in manufacturing and processing industries

Detaljer

6.10.2011 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 78/2011. av 1. juli 2011

6.10.2011 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 78/2011. av 1. juli 2011 6.10.2011 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 54/57 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 78/2011 2011/EØS/54/20 EØS-KOMITEEN HAR av 1. juli 2011 om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle

Detaljer

-fl- DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT. Rundskriv H - 1/11 Saksnr. 11/538 November 2011

-fl- DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT. Rundskriv H - 1/11 Saksnr. 11/538 November 2011 -fl- DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT Rundskriv H - 1/11 Saksnr. 11/538 November 2011 Rundskriv om standardvedtekter for kommunale næringsfond gitt i vannkraftsaker (kraftfond og hjemfafisfond).

Detaljer

KURSOPPGAVER EØS-RETT VÅR 2011

KURSOPPGAVER EØS-RETT VÅR 2011 KURSOPPGAVER EØS-RETT VÅR 2011 Kursene i EØS-rett går over tre dobbelttimer, til sammen 6 timer. Nedenfor er gitt 6 oppgaver, som vil bli drøftet og gjennomgått i løper av kurset. Det forutsettes at de

Detaljer

Fritak for merverdiavgift på digitalt redaksjonelt innhold er ikke i strid EØSretten

Fritak for merverdiavgift på digitalt redaksjonelt innhold er ikke i strid EØSretten Mediebedriftenes landsforening Oslo, 4. november 2014 Kongens gate 14 Ref: M5571139/1/115488-007/KYE 0153 Oslo Ansvarlig advokat: Kyrre Eggen For: Randi S Øgrey Fritak for merverdiavgift på digitalt redaksjonelt

Detaljer

KOMMUNALE TILSKUDD OG EØS- AVTALENS REGLER FOR OFFENTLIG STØTTE. Kommunalrettslig forum, Oslo, 22. november 2012 Bjørnar Alterskjær, ALT advokatfirma

KOMMUNALE TILSKUDD OG EØS- AVTALENS REGLER FOR OFFENTLIG STØTTE. Kommunalrettslig forum, Oslo, 22. november 2012 Bjørnar Alterskjær, ALT advokatfirma KOMMUNALE TILSKUDD OG EØS- AVTALENS REGLER FOR OFFENTLIG STØTTE Kommunalrettslig forum, Oslo, 22. november 2012 Bjørnar Alterskjær, ALT advokatfirma Oversikt 2 Kommuner og EØS Rettskildebildet Hva er støtte

Detaljer

AVGJØRELSE 13. januar 2015 Sak VM 14/009. Klagenemnda for industrielle rettigheter sammensatt av følgende utvalg:

AVGJØRELSE 13. januar 2015 Sak VM 14/009. Klagenemnda for industrielle rettigheter sammensatt av følgende utvalg: AVGJØRELSE 13. januar 2015 Sak VM 14/009 Klager: Apotek Hjärtat AB Representert ved: Zacco Norway AS Klagenemnda for industrielle rettigheter sammensatt av følgende utvalg: Lill Anita Grimstad, Arne Dag

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.

Detaljer

Kommisjonssalg. BECCLE seminar 06.11.13. Ronny Gjendemsjø og Bjørn Olav Johansen

Kommisjonssalg. BECCLE seminar 06.11.13. Ronny Gjendemsjø og Bjørn Olav Johansen Kommisjonssalg BECCLE seminar 06.11.13 Ronny Gjendemsjø og Bjørn Olav Johansen Temaet Unntaket fra konkurransereglene for Kommisjonssalg/agentavtaler Hva er kommisjonssalg? Privatrettslig Konkurranserettslig

Detaljer

Holshipdommen er EØS problemet?

Holshipdommen er EØS problemet? Holshipdommen er EØS problemet? Innledning, Nei 2017, 3. mars 2017 Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett, UiO Oversikt Hva saken gjaldt Hvorfor fortrinnsrett? EØS-retten Etableringsreglene

Detaljer

Konkurranse på like vilkår

Konkurranse på like vilkår Konkurranse på like vilkår - Viktig for alle! Iman Winkelman Fagsjef Hovedorganisasjonen Virke Lange tradisjoner for betydelig offentlig tjeneste- og velferdsproduksjon i Norge Kilde: Statsbudsjettet for

Detaljer

Det Juridiske Fakultet i Oslo. Birgitte Jourdan-Andersen, 26 oktober 2016

Det Juridiske Fakultet i Oslo. Birgitte Jourdan-Andersen, 26 oktober 2016 1 2 3 4 5 Det Juridiske Fakultet i Oslo Birgitte Jourdan-Andersen, 26 oktober 2016 Sagt om ESA I ESA, som er kontrollorganet som overvakar EØS-avtalen, sit det norske diplomatar som systematisk motarbeider

Detaljer

Retningslinjer. Retningslinjer for overholdelse av konkurranselovgivningen. i NHO

Retningslinjer. Retningslinjer for overholdelse av konkurranselovgivningen. i NHO Retningslinjer Retningslinjer for overholdelse av konkurranselovgivningen i NHO Disse retningslinjer er ikke ment å gi et uttømmende bilde av all gjeldende konkurranselovgivning da de ikke er en håndbok,

Detaljer

Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus.

Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Oslo 21.01.2013 Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus. Høringsinnspill

Detaljer

Juristforeningens fagstyre EØS-RETTEN I PRAKSIS. Øyvind Andersen, Wikborg Rein - UiO, Det juridiske fakultet, 4. mai 2015

Juristforeningens fagstyre EØS-RETTEN I PRAKSIS. Øyvind Andersen, Wikborg Rein - UiO, Det juridiske fakultet, 4. mai 2015 Juristforeningens fagstyre EØS-RETTEN I PRAKSIS Øyvind Andersen, Wikborg Rein - UiO, Det juridiske fakultet, 4. mai 2015 1 Oversikt 1. INNLEDNING 2. INSTITUSJONER 3. BESLUTNINGSPROSESS 4. GJENNOMFØRING

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1. Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1. Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1 Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Ola Mestad, «Rettens kilder og anvendelse»,

Detaljer

JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter. Høst 2015 SENSORVEILEDNING

JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter. Høst 2015 SENSORVEILEDNING JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter Høst 2015 SENSORVEILEDNING Oppgaveteksten lyder: «Beskriv og vurder hvordan Høyesterett går frem for å sikre at menneskerettigheter gjennomføres, slik menneskerettighetene

Detaljer

Kildebruk i forvaltningen. Hvordan Konkurransetilsynet bruker nasjonale og internasjonale rettskilder. Bergen 11. Juni 2015

Kildebruk i forvaltningen. Hvordan Konkurransetilsynet bruker nasjonale og internasjonale rettskilder. Bergen 11. Juni 2015 Kildebruk i forvaltningen Hvordan Konkurransetilsynet bruker nasjonale og internasjonale rettskilder Bergen 11. Juni 2015 Tormod S. Johansen Konkurransetilsynet Disposisjon Konkurransetilsynets oppgaver

Detaljer

1.1 Hva er EU-kommisjonen?

1.1 Hva er EU-kommisjonen? Tirsdag den 15. november 2005 kl 09.00 1. Gi en kort fremstilling EU kommisjonen. 2. Gi en kort fremstilling av begrepet direktiv. Drøft hvilke konsekvenser det kan få for en stat dersom den ikke gjennomfører

Detaljer

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter Rettskilder og juridisk metode Introduksjonsmøte med BA studenter Alla Pozdnakova Senter for europarett Målet med rettsstudiet: Den viktigste ferdigheten som skal oppøves er å lære å stille, analysere

Detaljer

Høring. Konsekvenser av gjennomføring av tjenestedirektivet i norsk rett

Høring. Konsekvenser av gjennomføring av tjenestedirektivet i norsk rett WERINGSLIVETS HOVEDORGANISASJONCONFEDERATION OF NORWEGIAN ENTERPRISE Nærings- og handelsdepartementet Postboks 8014 Dep 0030 Oslo Vår dato Deres dato Vår referanse Deres referanse 21. oktober 2008 30.

Detaljer

HØRINGSNOTAT Forslag til forskrift om endringer i petroleumsforskriften

HØRINGSNOTAT Forslag til forskrift om endringer i petroleumsforskriften HØRINGSNOTAT Forslag til forskrift om endringer i petroleumsforskriften 1. Innledning Olje- og energidepartementet har gjennomgått reguleringen av tildeling og bruk av utvinningstillatelser i petroleumsloven

Detaljer

Kjøpe riktig eller gjøre riktige innkjøp.

Kjøpe riktig eller gjøre riktige innkjøp. Medisinsk teknisk forening symposium 2010 Kjøpe riktig eller gjøre riktige innkjøp. vurdert i lys av lov og forskrift om offentlige anskaffelser og regelverkets intensjoner. Anne Chr. Røthe, juridisk rådgiver

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i

Detaljer

I. Generelt om kontroll med forvaltningen

I. Generelt om kontroll med forvaltningen Domstolskontroll Oversikt I. Om kontroll og tilsyn med forvaltningen II. Historisk bakgrunn for domstolskontroll III. Domstolskontroll med forvaltningen i 2014 IV. Om legalitetskontroll V. Nærmere om domstolenes

Detaljer

Mandat for utvalget Relevante hensyn ved revisjonen

Mandat for utvalget Relevante hensyn ved revisjonen Mandat for utvalget Regjeringen har besluttet å oppnevne et offentlig utvalg som skal foreta en gjennomgang av lov 5. mars 2004 nr. 12 om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO. Rettssystemet. Noen grunnleggende begreper Ulike former for rett Rettshåndhevelse. Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK

UNIVERSITETET I OSLO. Rettssystemet. Noen grunnleggende begreper Ulike former for rett Rettshåndhevelse. Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK Rettssystemet Noen grunnleggende begreper Ulike former for rett Rettshåndhevelse Rett og plikt Rett og plikt Plikt (påbud) til å gå på skole Forbud (plikt til å la være) å stjele Fritak fra plikt (ikke

Detaljer

Av advokat Aase Gundersen Bugge, Arentz-Hansen & Rasmussen. Waterhole 8. juni 2004

Av advokat Aase Gundersen Bugge, Arentz-Hansen & Rasmussen. Waterhole 8. juni 2004 Grensene for konsumpsjon av varemerkeretten - Når har varemerkeinnehaver berettiget grunn til å motsette seg parallellimportørens bruk av varemerke etter varemerkedirektivets artikkel 7 nr. 2. Av advokat

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 130/2004. av 24. september 2004

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 130/2004. av 24. september 2004 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 130/2004 av 24. september 2004 om endring av EØS-avtalens vedlegg XIV (Konkurranse), protokoll 21 (om gjennomføring av konkurransebestemmelser for foretak) og protokoll 23

Detaljer

Kan forvaltningen stille vilkår ved begunstigende tillatelser?

Kan forvaltningen stille vilkår ved begunstigende tillatelser? Vilkår Kan forvaltningen stille vilkår ved begunstigende tillatelser? Ikke ved lovbundne vedtak, men ved diskresjonære vedtak Forholdet til lovskravet Lovhjemmel for vilkår Taushet i loven om adgangen

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.

Detaljer

STENGING AV DET NASJONALE FM-NETTET FRA 2017/2022 KONSEKVENSER FOR LOKALRADIO OG FORHOLDET TIL E0S- AVTALEN

STENGING AV DET NASJONALE FM-NETTET FRA 2017/2022 KONSEKVENSER FOR LOKALRADIO OG FORHOLDET TIL E0S- AVTALEN ad ADVO KATFI RMA Kulturdeparternentet v/ statsråd Thorhild Widvey Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Kopi: Medieavdelingen Oslo, 15. september2015 STENGING AV DET NASJONALE FM-NETTET FRA 2017/2022 KONSEKVENSER

Detaljer

Vår europeiske selskapsrett EØS-rettens direkte & indirekte betydning for norsk selskapsrett

Vår europeiske selskapsrett EØS-rettens direkte & indirekte betydning for norsk selskapsrett Forelesninger i JUS5801 Selskapsrett 5. studieår, vår 2015 Vår europeiske selskapsrett EØS-rettens direkte & indirekte betydning for norsk selskapsrett Professor dr. juris Beate Sjåfjell Det juridiske

Detaljer