Vedtekter til Mittetdalen viltlag

Transkript

1 Vedtekter til Mittetdalen viltlag Fastsette av Romsdal jordskifterett , 8, 10 og 12 endra på årsmøtet 5. mars endra og 7.9 lagt til på årsmøtet 16. mars Mittetdalen viltlag: Mittetdalen viltlag, heretter kalt "Laget", er ei samanslutning av grunneigarar av bruk under gnr. 145, 146, 147, 148, 149 og 150 i Rauma kommune som har eigedomsrett / bruksrett til jakt på eigedommane under desse gnr. Når det gjeld storviltjakt også av grunneigarar av bruk under gnr. 120 og 121 i Nesset kommune. Laget er eit eigarlag og medlemane har avgrensa ansvar i samsvar med sin eigarpart (sjå 6). 2. Føremål: Laget sitt føremål er å samle grunneigarane i området slik at dei i fellesskap ved ei planmessig forvaltning skal kunne utnytte viltressursane på ein måte som skaper grunnlag for arbeid og inntekter, samtidig med at beiteskade på skog og innmark blir halde på eit akseptabelt nivå. 3. Avgrensing av området: Området til Mittetdalen viltlag er avgrensa til eigedommane til gnr. 145, 146, 147, 148, 149 og 150 i Rauma kommune, og når det gjeld storvilt også av eigedommane gnr. 120/2 og 121/1 i Nesset kommune, alt slik som vist på kart dat kartblad 3 og 4. Karta er vedlagt saka. Når det gjeld småvilt er ikkje arealet til gnr. 120/2 og 121/1 i Nesset kommune med. 4. Inndeling i jaktsoner: A. Småvilt: For jakt på småvilt blir ikkje området inndelt i soner (kartblad 4). B. Storvilt: For jakt på storvilt er jaktområdet inndelt i 4 soner som er avgrensa slik som vist på vedlagt kart (kartblad 3). Sone 1: Eigedommane under gnr. 145 og 146 i Rauma kommune og eigedommane gnr. 120/2 og 121/1 i Nesset kommune. Sone 2: Eigedommane under gnr. 147 i Rauma kommune. Sone 3: Eigedommane under gnr. 148 og gnr. 149 i Rauma kommune.

2 Sone 4: Eigedommane under gnr. 150 i Rauma kommune. 5. Medlemskap: Desse eigedomane er medlemar i laget: Gnr. i Rauma kommune: Under gnr. 145: Bnr. 1. Under gnr. 146: Bnr. 1 og 2. Under gnr. 147: Bnr. 1, 2, 3, 4, 5, 9, 10 og 15. Under gnr. 148: Bnr. 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 9 og 10. Under gnr. 149: Bnr. 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 20 og 25. Under gnr. 150: Bnr. 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17 og 20. Gnr. i Nesset kommune: Under gnr. 120: Bnr. 2. Under gnr. 121: Bnr. 1. Medlemsskapet i laget er pliktig, og medlemsskapet fylgjer eigedomen og kan ikkje skiljast frå denne. Er det same eigar av fleire gnr. og bnr. blir desse eigedomane å sjå på som ei driftseining og blir rekna som eit medlem med ei stemme. Er der fleire eigarar av ein eigedom (driftseining) skal dette også reknast som eit medlem med ei stemme. Eigedomane i Nesset kommune er ikkje å sjå på som medlem i laget i spørsmål som gjeld småviltet. Ved deling av eigedom vert den frådelte eigedom automatisk medlem i bruksordninga, dersom eigedomen ved delinga får jaktrett. Kor stor part den frådelte eigedomen skal ha av den opphavlege parten til eigedomen som blir delt, skal avtalast mellom seljar og kjøpar på førehand. 6. Delingstal: (Rettsforholdet mellom medlemane). A, Småvilt: Delingstal når det gjeld rettsforholdet for småviltet kjem fram av tabell 1 (kolonne 7). Delingsnykel ved småviltjakt i Mittet tabell 1 Areal Skyld Intern Fordeling Gnr./bnr. Eigar Daa Prosent M./ø. Prosent Prosent [1]

3 145/1 May Iren Mittet % 1.40% % /1 Odd Slettfjerding % 1.17% 146/2 Peder Einar Dahle % 1.17% % /1 Iver Artur Mittet % 1.23% 147/2,9 Kjartan Dahle % 1.26% 147/3 Nedresæter % 1.39% 147/4 Oddvar Dahle % 0.11% 147/5 Korneliusen % 1.04% 147/10 Sigrid Mittet % 0.16% 147/15 Per Ole Mittet % 0.32% % /1 Tore Gunnar Faye % 5.86% 148/2 Kåre Håkon Staurset % 0.51% 148/3,7 Trond Dahle % 8.37% 148/4; 149/20 Lars Petter Staurset % 3.22% 148/5; 149/9,11,13 Ernst Rolf Grøvdal % 3.36% 148/6; 149/1,2,10,12 Tor Erling Vik % 4.06% 148/9 Emil og Idar Staurset % 0.18% 148/10 Kirsti I. Spjelkavik % 0.18% 149/3 Jannike og Jone Lønø % 4.23% 149/4,14,17 Jakob Gunnar Hagen % 1.10% 149/5 Odd Inge Sande % 2.17% 149/6 Sissel Tone Dahle % 5.54% 149/7 Svanhild K. Dahle % 6.93% 149/8,21 Halvard Dahle % 2.54% 149/15 Per Magne Mork % 1.29% 149/16 Karstein Dahle % 2.02% 149/18 Sverre O. Staurset % 0.27% 149/25 Hammervoll/Pedersen % 0.21% % /1 Bjørn Magne Mittet % 3.28% 150/2,9,13,20 Karin og Per Paus % 7.98% 150/3 Erik Mittet % 5.17% 150/4,8 Ole Kolbjørn Mittet % 5.29% 150/5,12,15 Palma og Per Malme % 3.21% 150/6 Ingbjørn Mittet % 5.63% 150/7 Arne Magnar % 4.21% Langseth 150/10 Kåre Sigmund Holm % 0.89% 150/11 Odd Inge Sande % 0.73% 150/14 Hjalmar Anker Mittet % 2.00% 150/16 Egil Einar Mittet % 0.06% 150/17 Kristine M. Mittet % 0.22% % Sum areal og skyld: % % B, Storvilt: Delingstal når det gjeld rettsforholdet for storviltet kjem fram av tabell 2 (kolonne). Delingsnykel ved storviltjakt i Mittet tabell 2 Areal Skyld Intern Fordeling [2]

4 Gnr./bnr. Eigar Daa Prosent M./ø. Prosent Prosent 120/2 Erling Stranden % 0.66% 121/1 Erling Stranden % 1.96% % % 145/1 May Iren Mittet % 2.04% % % 146/1 Odd Slettfjerding % 1.59% 146/2 Peder Einar Dahle % 1.59% % % 147/1 Iver Artur Mittet % 1.74% 147/2,9 Kjartan Dahle % 2.04% 147/3 Nedresæter % 1.96% 147/4 Oddvar Dahle % 0.15% 147/5 Korneliusen % 1.46% 147/10 Sigrid Mittet % 0.23% 147/15 Per Ole Mittet % 0.45% % % 148/1 Tore Gunnar Faye % 4.98% 148/2 Kåre Håkon Staurset % 0.43% 148/3,7 Trond Dahle % 7.11% 148/4,149/20 Lars Petter Staurset % 2.73% 148/5,149/9,11,13 Ernst Rolf Grøvdal % 2.85% 148/6,149/1,2,10,12 Tor Erling Vik % 3.45% 148/9 Emil og Idar Staurset % 0.15% 148/10 Kirsti I. Spjelkavik % 0.15% 149/3 Jannike og Jone Lønø % 3.59% 149/4,14,17 Jakob Gunnar Hagen % 0.93% 149/5 Odd Inge Sande % 1.84% 149/6 Sissel Tone Dahle % 4.71% 149/7 Svanhild K. Dahle % 5.89% 149/8,21 Halvard Dahle % 2.16% 149/15 Per Magne Mork % 1.10% 149/16 Karstein Dahle % 1.72% 149/18 Sverre O. Staurset % 0.23% 149/25 Hammervoll/Pedersen % 0.18% % /1 Bjørn Magne Mittet % 3.39% 150/2,9,13,20 Karin og Per Paus % 8.23% 150/3 Erik Mittet % 5.32% 150/4,8 Ole Kolbjørn Mittet % 5.45% 150/5,12,15 Palma og Per Malme % 3.31% 150/6 Ingbjørn Mittet % 5.81% 150/7 Arne Magnar Langseth % 4.34% 150/10 Kåre Sigmund Holm % 0.92% 150/11 Odd Inge Sande % 0.76% 150/14 Hjalmar Anker Mittet % 2.07% 150/16 Egil Einar Mittet % 0.06% 150/17 Kristine M. Mittet % 0.23% % % Sum areal og skyld: % % Då tildeling av fellingsløyve på storvilt bygger på arealet som går inn i jaktvaldet vil arealet som det einskilde gnr. går inn i valdet med, bli lagt til grunn ved utrekning av rettsforholdet gnr. i mellom. Sidan jaktretten til gnr. 148, Staurset, og gnr. 149, Dahle, etter utmarksjordskifte slutta , ligg i fellesskap, blir arealet for desse to gnr. rekna [3]

5 samla. Etter dom i Frostating lagmannsrett av 12. august 2002, ligg også fjellområde som Staurset/Dale eig, i fellesskap. Då gnr. 120 og 121 i Nesset kommune ikkje er med i laget når det gjeld småvilt, vil rettsforholdet mellom medlemane vere todelt. Med utgangspunkt i det som er nemnt ovafor får ein ved fordeling av storviltløyve på sonene eit slikt oppsett: Storvilt - tildeling av løyve på sonene: Sone Gnr. Areal i daa Prosent 1 120,121,145, ,1 7,9 % ,3 8,0 % 3 148, ,5 44,2 % ,6 39,9 % Sum: 34906,5 100,0 % Dersom viltnemnda i Rauma finn grunn til å justere arealet, må tabellen justerast etter den nye arealjusteringa. 7. Utøving av jakta: 7.1 Småviltjakt Alle som vil jakte på småvilt må løyse jaktkort. Dette gjeld også grunneigarane. Jaktkort kan gjelde for heile sesongen eller kortare, og for alt småvilt eller bestemte dyreeller fugleslag. Laget kan frede eller ha kvoter for jakt på bestemte dyre- eller fugleslag. Fredinga kan gjelde heile eller delar av området. Årsmøtet bestemmer detaljerte reglar og prisar. 7.2 Forvaltningsplan for storvilt Jakt på elg og hjort er underlagt forvaltningsplan som laget utarbeider og får godkjent i kommunen. Planen skal fastslå kor mange dyr som kan fellast i planperioden. Til dette talet kan det vere bestemt ein alders- og kjønnsprofil (så og så stor prosent vaksne dyr/ungdyr/- kalvar, hoer/hannar). Etter kvar sesong skal styret samanlikne jaktresultatet med tildelinga og profilen. Avvik skal så langt muleg rettast opp i tildelinga året etter. Rådyr skal også vere med i forvaltningsplanen, men reglane kan vere enklare. Det treng ikkje vere kvoteregulering. 7.3 Fordeling på sonene Fellingsløyva for elg og hjort går til fordeling på sonene etter delingstala i 6. Avrunding med restrekneskap skal sikre at kvar sone får ein rettmessig del summert over fleire år. [4]

6 Kvar sone skal fordele fellingsløyva for hjort vidare til medlemmene sine etter dei same reglane, og med delingstal frå 6. Medlemmer som ønskjer det, går saman i jaktlag og får løyva sine tildelte under eitt. For elg kan sonene bruke den same regelen eller bestemme ei anna ordning. Den som har fått eit fellingsløyve for hjort eller elg, kan jakte sjølv eller selje det fritt. 7.4 Jakt i ei anna sone Ein medlem kan bruke av hjortekvoten sin i ei anna sone etter avtale med ein medlem der. Dette gjeld berre på innmarka til verten. Gjesten kan jakte sjølv eller bruke ein annan jeger. 7.5 Feilskyting Feilskyting er at ei sone skyt for mange dyr i høve til fellingsløyva, anten totalt eller i høve til profilen for kjønn- og aldersgruppe. Etter feilskyting skal sona få redusert tildeling året etter. 7.6 Rådyrjakt Alle som vil jakte på rådyr, må løyse jaktkort. Dette gjeld også grunneigarane. Jaktkortet gjeld sonevis. Det kan gjelde for heile sesongen eller kortare. Årsmøtet fastset reglar og prisar. 7.7 Jakt på innmark Jakt på innmark skal godkjennast av grunneigaren. 7.8 Utestenging Ved grov misferd kan styret stengje ein jeger ute for resten av sesongen. Årsmøtet kan bestemme andre reaksjonar, for eksempel gebyr eller forlenga utestenging. Jegeren skal få høve til å uttale seg. Straffbare handlingar skal meldast til politiet. Grov misferd er for eksempel tjuvjakt og jakt påverka av rusmiddel. 7.9 Deling av eigedom Ved deling av ein medlemseigedom skal jaktretten for denne eigedommen fordelast. Hovudregelen skal vere fordeling etter areal, men ein rein bustad- eller hytteeigedom får ingen jaktrett. Delinga påverkar ikkje jaktretten til andre eigedommar. Styret fastset delingsnøkkelen i kvart tilfelle. Partane kan anke til årsmøtet. Dei nye delingstala for småvilt og storvilt skal skrivast inn som tillegg til 6. [5]

7 8. Rapportering, fellingsavgift m.m. 8.1 Småvilt Etter avslutta jakt skal jegeren rapportere resultatet av jakta til styret. Årsmøtet og styret fastset meldings- og kontrollrutiner. 8.2 Storvilt Når eit dyr er skote, skal jegeren melde frå til ein jaktkontrollør. Årsmøtet og styret fastset meldings- og kontrollrutiner i samsvar med lover og forskrifter. For kvart tildelte dyr kan laget krevje ei avgift frå den sona som får dyret. Avgifta skal gå til drift av laget og til fellesutgifter. Sonene skal betale snarast etter tildeling. Årsmøtet fastset reglar og beløp. Etter sesongen skal sonene betale den kommunale fellingsavgifta til viltlaget, som betaler vidare til kommunen. Styret fører år for år statistikk over jaktresultatet. 9. Arbeidsår og plikter. Rekneskaps- og arbeidsåret fylgjer kalenderåret. Innanfor rammene av vedtektene, vedteke budsjett og arbeidsplan og andre vedtak gjort på årsmøtet, vert laget forplikta av leiaren saman med kasseraren. 10. Årsmøte: 10.1 Reglar for årsmøtet Årsmøtet er laget sitt øvste styreorgan. Ordinært årsmøte skal haldast innan 15. mars kvart år. Berre medlemar har stemmerett på årsmøtet. Eit medlem kan la seg representere ved fullmektig med skriftleg fullmakt. Ingen kan møte med fleire enn ei fullmakt. Ektemake eller sambuar til den tinglyste eigaren kan representere eigedommen utan skriftleg fullmakt. Styret skal kalle inn til årsmøtet. Skriftleg innkalling med saksliste skal vere ute hos medlemmene minst to veker på førehand. E-post kan brukast som skriftleg innkalling. Saker som medlemane vil ha opp på årsmøtet må vere innkome til styret innan 1. februar. Årsmøtet kan ikkje gjere bindande vedtak i andre saker enn dei som står i innkallinga. [6]

8 Årsmøtet er vedtaksført når innkallinga er gjort på lovleg vis. Vedtak på årsmøtet vert gjort ved vanleg fleirtal mellom dei frammøtte. Eit medlem har ei stemme. Dersom to personar møter for den same eigedommen eller gruppa av eigedommar ( 6), har dei ei stemme samla. Dersom eit medlem krev det, skal det brukast gradert stemmegiving. Kvart medlem har då stemmevekt i høve til sin part etter 6. Fleirtalsvedtak må ikkje påføre nokon medlem større kostnader og ulemper enn nytte. Vedtaket må ivareta fellesskapet sitt "ve og vell" og ikkje gje urimelege fordelar til fleirtalet til skade for mindretalet. Medlemar som meinar at eit fleirtalsvedtak er i strid med desse vilkåra, kan bringe saka inn for ei voldgiftsnemnd etter Kva årsmøtet skal gjere Godkjenne innkallinga, fullmakter og saklista. Velje protokollførar og to personar som saman med leiaren skal skrive under møteprotokollen. Handsame styret si årsmelding, revidert rekneskap og arbeidsplan. Handsame innkomne saker. Bestemme jaktordningar, fordelingar, prisar og rapporteringsrutiner i samsvar med 7 og 8. Vedta godtgjersle til tillitsvalde. Bestemme fordeling av overskot eller inndekking av underskot frå førre driftsår. Vedta budsjettet for komande år. Gje retningslinjer for samordning av jakt og jakttider med beitebruk. Velje styre og styreleiar. Styreleiaren skal veljast kvart år. Velje revisor. Revisor skal veljast kvart år. Velje jaktkontrollørar. Velje valnemnd for eit år. Valnemnda skal ha ein medlem frå kvar sone Kva årsmøtet kan gjere Gjere vedtak om å teikne forsikring mot erstatningsansvar. [7]

9 11. Ekstraordinært årsmøte: Ekstraordinært årsmøte skal haldast når styret finn grunn til det eller når minst 1/4 av medlemane krev det. Frist og framgangsmåte for innkalling er den same som for vanleg årsmøte. Saklista skal ligge ved innkallinga. Det kan berre gjerast vedtak i saker som er nemnde i innkallinga. 12. Styret: 12.1 Samansetting Laget vert leia av eit styre på 6 medlemar med personlege vararepresentantar. Sona som femnar og gnr. 145 og 146 i Rauma og gnr. 120 og 121 i Nesset, skal ha ein representant i styret. Gnr. 147 skal ha ein representant, gnr. 148 ein representant, gnr. 149 ein representant og gnr. 150 to representantar. Styret konstituerer seg sjølv med nestleiar, kasserar og sekretær. For at styret skal vere vedtaksført, må minst 4 av styremedlemmene eller varamedlemmene vere til stades. Ved likt stemmetal har formannen dobbeltstemme. Ved økonomiske avgjerder skal kasserar vere tilstade. Styremedlemane vert valde for to år om gongen, men likevel slik at i det fyrste styret står 2 medlemar med varamedlemar, etter loddtrekning, på val etter 1. året. Kvart medlem i laget pliktar å ta i mot val som styremedlem eller varamedlem. Styremedlem som går ut av styre kan nekte attval i så mange år som vedkomande har sete i styret. Ektemake eller sambuar til ein tinglyst eigar kan veljast inn i styret med dei same rettar og plikter som eigaren sjølv Oppgåver for styret Kalle inn til årsmøte og på årsmøte legge fram årsmelding og revidert rekneskap for siste år, og legge fram forslag til budsjett og arbeidsplan for komande år. Utarbeide forslag til dei sakene som årsmøtet etter 10 skal gjere vedtak i. Administrere jakta i samsvar med vedtekter, forvaltningsplan og årsmøtevedtak. Reagere på ulovleg jakt innan området. Vere bindeledd i forhold til offentleg viltstyresmakter. Vere laget sitt taleorgan overfor offentlege og private i vilt- og jaktspørsmål. [8]

10 Melde laget inn i aktuelle register. Lage forslag til ny bestandsplan når det trengst Protokoll Det skal førast protokoll for styremøta. Protokollen skal ligge hjå sekretæren, men skal vere tilgjengeleg for medlemane i laget. 13. Inntekter og utgifter: A, Småvilt: Summen som årsmøtet vedtek skal utbetalast medlemane for småvilt, skal fordelast på medlemane i samsvar med rettsforhold for småvilt, jfr. 6, tabell 1. B, Storvilt: Summen årsmøtet vedtek skal utbetalast medlemane for storvilt, skal fordelast på medlemane i samsvar med rettsforhold for storvilt, jfr. 6 tabell 2. Utbetaling Er den årlege summen som går til medlemane liten, kan årsmøtet bestemme at pengane skal settast inn på særskilt bankkonto og utbetalast til medlemane kvart 3. eller 5. år. 14. Utmelding: Det er ikkje høve til å melde seg ut av laget. 15. Vedtektsendring: 1, 2, 3, 5, 6, 13, 14, 15, 16 og 17 kan ikkje endrast. For å kunne endre dei andre paragrafane må dette takast opp som sak på årsmøtet. Minst 2/3 av dei frammøtte rekna etter partshøve, jfr. 6, må stemme for vedtektsendring. Ved andre gongs handsaming krevst det likevel berre vanleg fleirtal av dei frammøtte, rekna etter partshøve. Vedtektsendring kan ikkje skje før 3 år etter at jordskiftesaka er rettskraftig. 16. Tvistar: Oppstår det tvist mellom laget og medlemar i laget, eller mellom medlemane innbyrdes, om forståinga og gjennomføringa av desse vedtektene, skal ein freista å få tvisten avgjort med bindande verknad for alle partar, av ein voldgiftsrett på tre medlemar. Jordskifteoverdommaren i Frostating jordskifteoverrett nemner opp desse. Kjem voldgiftsavtale ikkje i stand, skal tvisten avgjerast av dei ordinære domstolane. [9]

11 17. Oppløysing: Oppløysing av laget kan berre skje ved nytt jordskifte og fyrst etter 10 år, jfr. jskl. 4. [10]