TEKNIKK. Vann & Avløp KOMMUNAL 11/2010. Oslo. Tromsø. Status for ByggSøk- byggesak. Midgardsormen - Norges største VA-prosjekt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TEKNIKK. Vann & Avløp KOMMUNAL 11/2010. Oslo. Tromsø. Status for ByggSøk- byggesak. Midgardsormen - Norges største VA-prosjekt"

Transkript

1 KOMMUNAL 11/2010 TEKNIKK Vann & Avløp Oslo Midgardsormen - Norges største VA-prosjekt Tromsø Har sjekket 2400 anlegg de fleste vil få pålegg Status for ByggSøk- byggesak HOVEDORGAN FOR NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING

2

3 Leder KOMMUNAL 11/2010 TEKNIKK 103. årgang HOVEDORGAN FOR Norsk Kommunalteknisk Forening P.b Vika, 0124 Oslo Tlf.: Fax: E-post: Besøksadr.: Munkedamsveien 3 b. Årsabonnement kr. 500, for 11 utgaver. REDAKSJON: Redaktør: Astrid Øygard Tlf.: kommunalteknikk.no Ans. redaktør: Torbjørn Vinje Tlf: Journalist/redaktør (vikar): Birgitte Kirkholm / ANNONSER: Kjell M. Jacobsen Krokkleiva 6B 1170 Oslo Tlf: Fax: E-post: TRYKK: HA Grafisk Ole Deviks vei 30, 0666 Oslo Tlf.: Fax: Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkingskriterier i ht. lisens nr ISSN x MILJØMERKET Av Ann-May Berg, nestleder hovedstyret i Norsk Kommunalteknisk Forening Avdelingsingeniør Vann og avløp i Tromsø kommune Ei rein vannlinje fra fjell til fjord Vann er vårt viktigste næringsmiddel. Drikkevannet levert i kranen i Norge er trygt å drikke. I 2009 var omtrent 4,1 millioner nordmenn tilknyttet de 1055 kommunale vannverkene i Norge som er godkjent. De kommunale vannverkene produserte til sammen 706 millioner kubikkmeter vann. Men ledningsnettet er en utfordring. Nåværende fornyelsestakt er ikke tilfredsstillende i alle kommuner, det viser blant annet en ny rapport fra Norsk Vann. Dermed overlates regningen for et aldrende ledningsnett til kommende generasjoner. Dette er en ut fordring som politikerne må ta nå. Vann og avløp finansieres via selvkostprinsippet og varen er billig i Norge. Gjennomsnittspris for en liter vann levert i kran er cirka 2 øre og for å bli kvitt avløpsvann på en miljøvennlig måte betaler vi cirka 2 øre. Vann- og avløpsgebyrene utgjør bare 0,8 % av husholdningskostnadene i følge en forbrukerundersøkelse fra Statistisk Sentralbyrå i Til sammenligning utgjør energikostnadene 4,6 %, post- og teletjenester 7,7 % og kostnader til alkohol og tobakk 2,6 %. Avløpsverkene er kanskje landets viktigste miljøbedrifter. I 2006 ble avløpsverket i Tromsø delegert forurensningsmyndighet for kapittel 12 og 13 i Forurens nings - forskriften. I Tromsø har "Det store miljøløftet" pågått siden Det kan du lese mer om fra side 18. I perioden ble det gjennomført kontroller av cirka 2400 avløpsanlegg som faller inn under kapittel 12. Kontrollen har avdekket at det er dårlig tilstand på disse anleggene og det skal sendes ut cirka 2100 pålegg. Kontrollen har også avdekket den "mørke siden" av tallene når vi kryssjekker registreringer mot eiendomsregisteret. Per i dag har vi mistanke om at det er rundt uregistrerte avløp i kommunen som også skal pålegges tiltak. Dette er ressurskrevende arbeid. Men dette er samtidig viktig når vi skal fremstå som byens viktigste miljøbedrift. Politisk forankring av slike store aksjoner er meget viktig. Det er en viktig erfaring for andre som tenker i disse baner. Myndighetene må engasjere seg mer i vann- og avløpssaker Forsidefoto: Axel Bauer Trykksak Har du tips til saker vi bør skrive om i Kommunalteknikk? Hva skjer der du jobber? Kanskje noe aktuelt? Har dere noe å dele med våre lesere rundt i landet? Har dere høstet erfaringer som andre kan dra nytte av? Har du synspunkter på aktuelle saker? Har du en god historie å fortelle fra ditt fagfelt? eller et blinkskudd med kamera? Vi er interessert i store og små artikler. Kontakt: - din trygghet Kontakt oss på telefon from the best in the world Mono Munchere for mekanisk bearbeidelse av slam

4 Din grossist på Vann og Avløp Ahlsell Norge AS har 60 avdelinger rundt i Norge og er totalleverandør på VA Vi har stor kompetanse innen spesialavdelinger som Havbruk, VA-prosjekt, Vannkraft, Geopro, Verktøy og Elektro. Avdelingene har lang erfaring med produkter og løsninger innen sitt fagområde. Ahlsell Norge AS, Pb. 184, 4065 Stavanger Tlf.:

5 Innhold Aktuelt... 6 Oslo: Norges største VA-prosjekt... 9 Tromsø: Det store miljøløftet Har kontrollert 2400 anlegg Rygge: Vansjø Vannverk installerte UV-anlegg Norsk Vann, rapport 174/2010 God praksis for langtidslagring Rammeavtaler: Innspill: Er det smart med rammeavtaler på ingeniørtjenester? Byggesak: Status for byggsøk Miljø & Teknikk/Kommunalteknikk 2010 Kåringen av Norges beste drikkevann Miljø & Teknikk/Kommunalteknikk 2010 Kåringen av beste stand Plansak/uterom/trafikk: Uregulerte gaterom mindre positiv effekt enn påstått Infrastruktur: Innspill: KS Bedrift med forslag til forskrift LED-lys: Innspil: Hvordan kan vi navigere i jungelen av produkter? Oslos vann- og avløpshistorie Nytt fra NKF Bransjenyheter Leverandørguide Messer & Konferanser INSTRUMENTER FOR VANN OG AVLØP Ultralydsnivåmåler mjk.no Nivå Mengde Analyse Overvåking Tilbehør Pumpestyring

6 Aktuelt Tøffere virkemidler mot vannverk Norsk drikkevann skal være trygt. Helse- og omsorgsdepartementet vil bruke tøffere virkemidler overfor vannverk som bryter regelverket. Det sier statssekretær Robin Kåss, i en pressemelding fra Helse- og omsorgsdepartementet. Kåss har også uttalt seg om dette i Forbruker inspektørene på NRK i høst. Gamle rør er en utfordring for levering av vannet fordi mange av drikkevannsrørene er gamle og har dårlig kvalitet. I tillegg er råvann kildene ofte overflatevann. Utskiftingstakten må bedres, og vannverkene må sørge for nødvendig rensing, og nødvendige godkjenninger. Aktivt Mattilsyn Mattilsynet er ansvarlig for å føre tilsyn etter drikkevannsforskriftens bestemmelser. Vannet som leveres forbruker skal ha helsemessig tilfredstillende kvalitet. Departementet vil sørge for at Mattilsynet er aktivt i sitt tilsyn. Hvis ikke tilsyn og dialog er til strek kelig for å bedre forholdene, så vil det brukes tøffere virkemidler i forhold til brudd på drikkevannsforskriften. Folkehelsa Det er gledelig at det blir økt oppmerk somhet omkring kvaliteten på vannverkene. Langsiktig og god drift av vannforsyningen er avgjørende for folkehelsa, sier Kåss. Et ønske om å unngå økte vann gebyrer er ikke god nok grunn til å la være å gjøre nødvendige investeringer og vedlikehold. Vi vurderer om tøffere virkemidler er nødvendig overfor vannverk som bryter reglene, fortsetter Kåss. Ifølge drikkevannsforskriften er det vannverkeier som er ansvarlig for å iverksette nødvendige tiltak slik at forbrukerne får drikkevann av tilfredsstillende kvalitet. Dette gjelder nødvendige rensetiltak og utskiftning av dårlige vannrør. Siemens hjelper Trøndelag Siemens har inngått en avtale med fylkeskommunene i Nord- og Sør- Trøndelag. Trøndelagsfylkene vil se på konkrete strakstiltak for å bøte på den vanskelige kraftsituasjonen. Det er tiltak i industribedriftene i Trøndelag som skal avdekkes. Rundt 15 industribedrifter skal analyseres. Siemens skal kartlegge konkrete tiltak som skal bidra til å redusere bedriftenes kraftforbruk. Tiltakene vil bli presentert i en egen rapport i desember. Bakgrunnen for prosjektet er en omfattende satsning på ENØKtiltak i Trøndelag på grunn av den dramatiske kraftsituasjonen i regionen. Midt-Norge har et kraftunderskudd på cirka 8 TWh. Målet med arbeidet er å frigjøre 2 TWh med energi innen tre år. Det tilsvarer det årlige forbruket til husstander, skriver Siemens i en pressemelding. Trondheim vil bli Norges smarteste på energibruk I fjor innledet Trondheim kommune et samarbeid med Bellona og Siemens på energieffektivisering gjennom prosjektet Trondheim SmartCity. I en rapport ble det avdekket at byen kan redusere forbruket med 22 prosent, ved bruk av moderne og tilgjengelig teknologi. Målet er å bli smartest på energibruk i Norge, og få både innbyggere og næringsliv til å hente ut mest mulig av dette potensialet i løpet av Les mer på Ny geodatalov er godkjent Loven skal sikre tilgang til geo grafisk miljøinformasjon nasjonalt og over landegrensene. Samtidig ble lovens generelle del satt i kraft. Miljøverndepartementet har pekt ut Statens kartverk til nasjonal koordinator for geodata. Kartv erket skal samordne arbeidet med å dele data, etablere felles nasjonale løsninger og kontrollere bruken av den landsomfattende infrastrukturen for geografisk informasjon. God og effektiv Loven skal bidra til god og effektiv tilgang til geografisk miljøinformasjon for offentlige og private formål. - Tilgang til pålitelig geografisk informasjon er nødvendig for å ta gode beslutninger på mange samfunnsområder, sier statsråd Erik Solheim. Tilgang til slik informasjon er en del av den norske infrastrukturen fullt på linje med veier, havner, flyplasser, jern bane, energi forsyning og annet. 6

7 Rehabilitering av kirkegårder og gravlunder -en miljøvennlig og kostnadsbesparende prosess som frigjør areal I en årrekke har vi arbeidet med å utvikle kvalitet i alle prosesser for å håndtere og bryte ned organisk materiale. Vi har innledet diskusjoner med utenlandske interesser om bruk av metoden for å løse problemet med adipocere i leirholdig jord. Det er lagt vekt på et nært samarbeide med norske myndigheter og forskningsmiljøer for å utvikle nye metoder og ny teknologi. Rehabiliteringen av gravlunder og kirkegårder er skånsom og setter ikke nevneverdige spor etter seg. Vi har høye krav til sikkerhet, både til vårt arbeidsmiljø og for omgivelsene, samt at vi har et lavt støynivå. Dette gjør metoden fordelaktig for kommuner rundt om i landet som ønsker å gjenbruke sine kirkegårder og gravlunder. Metoden er nå patentert i en rekke europeiske land. Vi muliggjør gjenbruk Kontakt oss for mer informasjon Telefon:

8 Aktuelt Statleg byggjetilsyn? Av Liv Signe Navarsete (Sp), kommunal- og regionalminister I Kommunalteknikk nr 9/2010 gjev Elisabeth Kynbråten uttrykk for eit ynskje om eit statleg byggjetilsyn, fyrst og fremst av di mange mindre kommunar ikkje sjølve har kapasitet til å føre tilstrekkeleg tilsyn. Tanken har vore lufta tidligare, men har ikkje blitt utvikla. Forklaringa er blant anna at handhevinga av plan- og bygningslova i så stor grad ligg hos kommunane sjølve, noko kommunane sterkt meiner er naudsynt. I tillegg vil KOMMUNAL 9/2010 TEKNIKK etablering av eit statleg tilsyn krevje svært store ressursar, i alle fall dersom det skal sikre at forskriftskrava blir halde i dei over søknadspliktige tiltaka me har årleg i Noreg. Eg vil og framheva at tilsyn er særs godt egna for interkommunalt samarbeid. Dette er noko departementet har oppfordra sterkt til, og som er under utvikling i ein del regionar i landet. Dette ser me gjerne meir av. Eg har no sett i gang arbeid med ei stortingsmelding om bygningspolitikken, der tilsynsfunksjonen og gjennomføringa av kvalitetskrava i regelverket sjølvsagt vil bli omtalt årgang HOVEDORGAN FOR Norsk Kommunalteknisk Forening P.b Vika, 0124 Oslo Tlf Fax E-post: Besøksadr.: Munkedamsveien 3 b. ÅRsAbONNEmENt kr. 500, for 11 utgaver. REDAKsJON: Redaktør: Astrid Øygard Tlf.: kommunalteknikk.no Ans. redaktør: Torbjørn Vinje Tlf: Journalist/redaktør (vikar): Birgitte Kirkholm / ANNONsER: Kjell M. Jacobsen Krokkleiva 6B 1170 Oslo Tlf: Fax: E-post: trykk: HA Grafisk Ole Deviks vei 30, 0666 Oslo Tlf Fax: Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkingskriterier i ht. lisens nr ISSN x MILJØMERKET Trykksak Forsidefoto:. Anders Svanekil, Statens vegvesen mjk.no Av Elisabeth Kynbråten, leder i NKF byggesak, Ingeniør/plan- og bygningssjef i Asker kommune I have a dream! Statens byggtilsyn! Leder Drømmen er et samordnet statlig byggtilsyn, som omfatter både brannsyn, arbeidstilsyn (HMS) og byggetilsyn. La det følge de samme regionene som Arbeidstilsynet. Hva er det som egentlig hinder myndighetene? Egentlig ingenting Ta utgangspunkt i mange små kommuner med begrensede ressurser. Ved en samordning, kan en få kompetente fagmiljøer. Vi kan slippe at (u)vesenet kommer hver sin dag de kommer samlet. Mange småkommuner ønsker ikke å føre tilsyn med byggeprosjekter. Det er for tette bånd mellom saksbehandlere, politikere og næring. Ny plan- og bygningslov setter krav til mer uavhengig kontroll. Egenkontrollen har ikke fungert, men hvor finnes det egentlig et uavhengig foretak? Hvorfor skal Norges største landbaserte næring, ikke bli utsatt for et statlig tilsyn for å påse at krav til helse, miljø og sikkerhet i bygninger blir ivaretatt. I dag behandler byggesaksavdelingen selve byggesaken, og de ansvarlige foretakene, bestemmer tekniske løsninger. Kommunens byggetilsyn skal akseptere de løsningene de kompetente foretakene velger. Etter at bygget er ferdig, kommer brannvesenet på brannsyn og kan da i verste fall stenge bygget, fordi løsningene som er valgt, etter brannvesenets syn ikke tilfredsstiller lovens krav til sikkerhet. Det er det forebyggende arbeidet som virker. Til Liv Signe: Hovedkontoret for Statens byggtilsyn kan jo ligge i Sogndal. Forslag om korleis tilsyn og anna handheving av regelverket skal bli organisert, vil og bli vurdert. Innspelet frå Elisabeth Kynbråten blir tatt med i arbeidet med stortingsmeldinga. INSTRUMENTER FOR VANN OG AVLØP Har du tips til saker vi bør skrive om i Kommunalteknikk? Hva skjer der du jobber? Har dere noe å dele med våre lesere? Kanskje noe nytt, eller noe nyttig og interessant? Har dere høstet erfaringer som andre kan dra nytte av? Vi er interessert i store og små artikler. Ta kontakt! Eller ring Birgitte Kirkholm på / Nivå Mengde Analyse Overvåking Tilbehør Trykktransmittere Pumpestyring Bot og fengsel for ulovleg røyrgate Frostating lagmannsrett har dømt ein mann til ei bot på kroner og ein annan mann til 45 dagar i fengsel for brot på vatnressurslova. Dermed er dommen frå tingretten skjerpa. Dette er fyrste sak av denne typen etter vatnressurslova. ØKO- KRIM ser alvorleg på lovbrot som inneber omfattande og synlege inngrep i naturen. Omfattande inngrep Det var ved ei kraftutbygging i Sør- Trøndelag i at den som var eigar og dagleg leiar i selskapet stod for utbygginga. Det blei bygd ei 1400 meter lang nedgravd røyrgate heilt frå fjellet og ned til fjorden, skriv I konsesjonen var det bestemt at vatnet skulle førast i tunnel gjennom fjellet. Tunnelløysinga ville berre vere synleg ved inntak og uttak, mens røyrgata gjorde eit omfattande inngrep i terrenget. Det handla mellom anna om irreversible inngrep som sprenging og total omkalfatring av jordmassane, som har ført til varige endringar i naturen i røyrgata. Bredda på røyrgata var meter. Kraftstasjon Det vart også sett opp ein kraftstasjonsbygning på 96 kvadratmeter som det ikkje var søkt om. Lagmannsretten seier at den måten mannen gjekk fram på er med på å undergrave konsesjonssystemet, og dømte han til 45 dagar i fengsel. Ein annan mann, som var innleigd i prosjektet som byggeleiar, blei dømt for medverknad, og fekk kroner i bot. Lagmannsretten fann at det var uaktsamt av mannen at han ikkje gjorde seg kjend med innhaldet i konsesjonen. Dommen slår fast at entreprenørar og andre som ein utbyggjar engasjerer i eit utbyggingsprosjekt, har eit sjølvstendig ansvar for at regelverk og styresmaktene sine vedtak vert følgde. Avgiftshopp for kildesortering I høst blir kildesortering av avfall innført i flere og flere bydeler i Oslo. I dag betaler husstandene i snitt 1078 kroner i renovasjonsavgift. Fra neste år ligger det an til en økning på 409 kroner, hvis byrådet får flertall for sitt budsjettforslag. Det vil si tidenes største avgiftshopp i hovedstaden, skriver Dagsavisen. 8

9 Midgardsormen Norges største VA-prosjekt Prosjektet har en kostnadsramme på cirka 1,3 milliarder kroner. Det 130 år gamle avløpssystemet i indre Oslo skal moderniseres. Samtidig legges det til rette for byutviklingen i Bjørvika. Prosjektet er blant Oslo kommunes viktigste miljøtiltak. Når: Utbedringene startet i Prosjektet skal fullføres første halvår i Hvor: Midgardsormen strekker seg fra Bekkelaget via Bjørvika til Jernbanetorget/Grev Wedels plass/ deler av Hovinbekken og via Akerselva til Kuba på Grünerløkka. Hva: Midgardsormen er et viktig prosjekt for Oslo kommune for å modernisere avløpssystemet i indre Oslo. Samtidig er prosjektet blant Oslo kommunes viktigste miljøtiltak. Det vil bli et moderne og svært miljørettet avløps system som skal håndtere forurensede vannmengder på en langt bedre måte enn i dag. Det vil gi forbedret vannkvalitet i nedre del av Akerselva, i Oslofjorden og i indre havnebasseng. Det vil håndtere avløp fra de nye bydelene Bjørvika og Sørenga hvor der er planlagt mange tusen boliger og arbeidsplasser. Det vil gi enklere driftssituasjon med reduserte driftskostnader. Store dimensjoner: de største rørene har en diameter på 3 meter og ligger mellom 6 og 20 meter under bakken. Foto: Axel Bauer.

10 Midgard Oslo kommune ved Vann- og avløpsetaten (VAV) er nå godt i gang med et av tidenes største VA-prosjekter i Norge. Midgardsormen kryper sakte framover med 5-8 meter per dag. Av Kjell Harald Kopseng, Prosjektutvikler Vann- og avløpsetaten Prosjektet vil bli gjennomført i åtte delprosjekter. Det eksisterende avløpssystemet i området ble i hovedsak anlagt i perioden Det har ikke tilstrekkelig kapasitet til å håndtere store nedbørsmengder. Kloakk (spillvann og overvann) renner da direkte ut i Akers elva. Dette medfører uakseptabel vannkvalitet i Bjørvika etter nedbør. Den nye bydelen Bjørvika Utbyggingen i Bjørvika er i full gang. Området dekkes ikke av de to store tunnelanleggene som leder avløpsvann til Vestfjorden Avløpsselskap (VEAS) og Bekke laget renseanlegg (BRA). De ble etablert i årene I dag er det et presserende oppgraderingsbehov på infrastruktur og avløpshåndtering tilpasset den omfattende utbyggingen. Av Sigurd Grande, Leder av Styringsgruppen Vann- og avløpsetaten for avløpsvann. Anlegget vil bestå av dyptliggende hovedledninger som samler opp avløpsvannet, fører det til Gamlebyen og videre i en 2 kilometer lang tilløpstunnel til Bekkelaget renseanlegg. Fra fjelltunnelen vil avløpsvannet pumpes opp til Bekkelaget renseanlegg for behandling. I perioder hvor vannmengdene i Midgardsormen blir så store at renseanlegget ikke klarer å håndtere dem, vil avløpsvannet føres via et silanlegg og overløp til en ny utslippstunnel med utløp på 50 meters dyp i Bekkelagsbassenget. Av Jan Kopperstad, Prosjektleder Vann- og avløpsetaten Bedre vannkvalitet Resultatet vil bli at vannkvaliteten i nedre del av Akerselva og indre havnebasseng forbedres betraktelig. Det nye avløpssystemet vil sammen med de andre tiltakene i Akerselva, Hovin bekken og Alna, møte Oslos egne miljøkrav til vannkvalitet som følger av Fjordbyvedtaket og Byøkologisk program. Ny badestrand Fjordbyplanen innebærer blant annet etablering av badestrand ved Sørengautstikkeren. Det forutsetter rent vann i fjorden ved Bjørvika, og dermed også at Akerselva må være ren. Kapasitet og kvalitet I sum sikrer Midgardsormen kapasitet og kvalitet som den omfattende byutviklingen krever, samtidig som den gir betydelige miljøgevinster for Oslo by. Stor kapasitet og sikker drift Midgardsormen vil med stor kapasitet og driftssikkerhet representere en permanent løsning for den nye bydelen. I tillegg skal pumpestasjoner fjernes og det skal etableres et avløpssystem basert på selvfall. Det vil sikre driftsstabilitet og redusere driftskostnadene. Midgardsormen vil nærmest eliminere disse utslippene. I prosjektet etableres et nytt oppsamlingssystem Midgardsormen lever sitt underjordiske liv mens dagliglivet passerer på fortauet. Foto: Axel Bauer. 10

11 sormen Prosjektnavnet Midgardsormen er valgt ut fra koblingen til form, størrelse og beliggenhet. Navnet spiller på rørstrekningens form, store dimensjon, og det faktum at den blant annet bukter seg gjennom Middelalderbyen, Gamlebyen. Skal være driftssikkert og økonomisk Midgardsormen er planlagt med fokus på at anlegget skal være driftssikkert og økonomisk i drift. Derfor er anlegget basert på selvfall fra ytterpunktene. Det vil si Grev Wedels plass, Jernbanetorget, Kuba og Sørenga mot Bekkelaget renseanlegg. Det skal bygges en stor pumpestasjon på Bekkelaget renseanlegg. Når pumpestasjonen settes i drift skal 8-10 pumpestasjoner i Midgardsormens virkeområde nedlegges, og planlagte pumpestasjoner kan utgå. Disse tiltakene fører til en enklere driftssituasjon og reduserte drifts- og energikostnader, og gir et avløpssystem som lettere kan håndtere fremtidige klimaendringer. Fanger miljøgifter Midgardsormen er et viktig ledd for å nå de miljømål Oslo kommune har satt seg. Det nye ledningsnettet skal ha en avskjærende funksjon, hvor avløp fra sentrale deler av Oslo samles opp. Dette vil hindre at forurenset avløpsvann fra overløp renner ut i Oslofjorden etter langvarig eller kraftig nedbør. Avløpssystemet vil også kunne fange opp miljøgifter som er bundet i partikler. I dag slippes de ut ubehandlet fra overløpsledninger og føres direkte ut i fjorden og vassdragene, forklarer Eli Grimsby, direktør i Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune. 11

12 Midgardsormen Nye og avanserte anleggsmetoder Borehodet på 30 tonn senkes på plass. Det er utviklet av Østergaard AS. Det har en åpen front som sørger for god oversikt under utgravingen. Det gjør det også enklere å fjerne eventuelle hindringer i grunnen. Foto: Vann- og avløpsetaten. Det er store og ambisiøse dimensjoner som preger det økonomiske, anleggsmessige og metodiske omfanget. Det er første gang mikrotunnelering med laserstyring blir gjennomført i Norge. Utgravingene foregår under havnivå. For første gang i Norge benyttes det et spesialkonstruert trykkluftkammer for å jevne ut trykket. Anleggsarbeidet pågår på historisk grunn i et trafikalt knutepunkt. Det krever også spesielle hensyn og metoder. Midgardsormen bygges i områder med tett bebyggelse og med både bil-, jernbane- og persontrafikk døgnet rundt. Dessuten vil deler av anlegget bli liggende dypt i løsmasser av varierende kvalitet og sammen setning. Mikrotunnelering Derfor er konvensjonell anleggsmetode med nedlegging av rør i åpne grøfter lite egnet som hovedmetode. Det forutsettes bruk av grøftefrie metoder i størst mulig grad, som mikrotunnelering og styrt boring. Boremetoden egner seg spesielt godt for dette prosjektet. Det vil bli svært lite graving og bruk av annet ressurskrevende utstyr. Dermed blir dette et meget miljøvennlig prosjekt, mener Arne Valle, prosjektleder i anleggsavdelingen hos Kristian Olimb AS. Under jernbaneskinner Når Oslo kommune skal anlegge en ny avløpsledning blant annet under samtlige jernbaneskinner på Oslo sentralstasjon er ikke oppgraving et tema, sier Morten Hansen, prosjektleder i Østergaard AS. Jeg er trygg på at dette kompliserte oppdraget skal bli løst på en god måte, sier Eli Grimsby, direktør i Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune. Laserstyring Det er første gang mikrotunnelering med laserstyring gjennomføres i Norge. Systemet har en pinlig god nøyaktighet for å kunne styre tunnelen etter den prosjekterte traseen. Prosjektleder Hansen i Østergaard AS har ledet selve tunneleringsarbeidet siden våren Dette arbeidet pågår fortsatt. Kristian Olimb AS gjennomfører de 12

13 forberedende gravearbeidene og etablerer de såkalte pressesjaktene og mottakssjaktene for tunneleringen. Olimb har også kvalitetssikret logistikken rundt prosjektet. Etter et vellykket rørtrykkingsprosjekt ved Jernbanetorget har de to entreprenørene også fått tillit til å fortsette med mikrotunellen i Oslo sentrum og Oslo Øst. Borehode på 30 tonn Våren 2010 ble et enormt borehode på 30 tonn, senket 8 meter under bakken ved Bispelokket i Bjørvika. Borehodet er utstyrt med en liten gravemaskin som graver ut massene inne i betongrørene etter hvert som de trykkes inn. Rørene har en indre diameter på 2,4 meter og en ytre diameter på 3 meter. Lengden på rørene varierer fra 2,75 meter til 4,0 meters lengde og veier opp mot 25 tonn per stykk. Borehodet er utviklet av Østergaard AS. Det har en åpen front som sørger for god oversikt under utgravingen og gjør det enklere å fjerne alle underjordiske hindringer. Utgravingene foregår under havnivå og det benyttes et spesialkonstruert trykkluftkammer for å jevne ut trykket. Miljøvennlig Utjevning av trykket er viktig for å unngå at vannet skal trenge inn til operatørene i borehodet og videre til rør og sjakter. Dermed kan massene graves forholdsvis tørt. Når vi på denne måten får massene ut i fast form unngår vi store mengder slam og dermed færre kubikk som må fraktes bort. Vi oppnår også en betydelig reduksjon i CO2 utslippene. Sammenlignet med konvensjonell graving er det snakk om en reduksjon opp mot 80 prosent. Det viser hvor miljøvennlig denne metoden er, understreker Hansen. Fremdriften Fremdriften er helt avhengig av grunn forholdene. Men Hansen regner med at Midgardsormen skal krype seg sakte, men sikkert framover med en hastighet på 5-8 meter per dag. Betongrørene kommer med båt fra Tyskland og transporteres det siste stykket fra havna i Drammen og inn til Oslo med lastebiler. Det er en stor prosess å flytte slike store rør, forklarer Hansen. Grundig forarbeid Begge entreprenørene er forberedt på at det kan dukke opp situasjoner under fremdriften som man ikke har kunnet forutse, til tross for et grundig geologisk forarbeid. Det vil alltid dukke opp noe uventet, men vi har aldri måttet oppgi et prosjekt siden vi startet med dette for henholdsvis 80 og 50 år siden, sier prosjektlederne Valle og Hansen. Prosjektet gjennomføres i 8 delprosjekter Delprosjekt A, Gamlebyen - Bekkelaget: Fra Bekkelaget renseanlegg (BRA) til Gamlebyen skal det sprenges en cirka 2 km lang overføringstunnel med tverrsnitt 25 m 2. I tillegg skal tunnelen tjene som fordrøyningsbasseng for utjevning av belastningen til BRA ved store vannføringer. Ved BRA skal det sprenges ut tunneler og fjellhaller for blant annet pumpestasjon, silanlegg og tilknytning til renseanlegget. Det skal også sprenges ut en cirka 1 km lang utslippstunnel under Bekkelagsbassenget, som avsluttes i en utslippsledning med diffusor på 50 m dybde. Til sammen skal drøye m 3 stein sprenges ut for å etablere tunneler og driftsanlegg. Et grundig arkeologisk arbeid i sjaktene skal sikre spor fra fortiden. Foto: Vann- og avløpsetaten. 13

14 Entreprisen er i anskaffelse, og hadde frist 1. november. Det planlagges oppstart av arbeidene i løpet av januar I Gamlebyen etableres en cirka 25 m dyp sjakt ved sekantpeling. Arbeidet er under utførelse, i kontrakt med Veidekke AS. Ferdigstillelse er planlagt før jul Ved Bekkelaget renseanlegg skal det installeres bl.a. pumper, silanlegg, kraftforsyning, ventilasjons- og luktfjerningsanlegg. Detaljprosjektering er påbegynt. Anskaffelse kunngjøres første halvår Delprosjekt B, Vaterland/ Jernbane torget - Gamlebyen Midgardsormen etableres ved bruk av ulike grøftefrie metoder, i løsmasser, hovedsakelig mikrotunnelering med åpen front. Det skal etableres åtte store trykkog mottakssjakter i området Vaterland - Jernbanetorget - Bjørvika - Gamlebyen. De største rørene har indre diameter på 2,4 meter og ligger mellom 6 og 20 meter under bakken. I entreprisen krysser Midgardsormen under kulvert for Akerselva. Arbeidene er under utførelse av Kristian Olimb AS i samarbeid med danske Østergaard A/S. Strekningen fra sjakt i Bispegata til sjakt foran Hotel Opera er etablert. Entreprisen er planlagt ferdigstilt tidlig i Delprosjekt C, Opera Vest Delprosjektet omfatter etablering av en cirka 150 m lang avløpsledning, med indre diameter på 2 meter, på strekningen fra sjakt foran Hotel Opera til sjakt på Christian Fredriks plass. Ledningen skal etableres gjennom en steinfylling, den vurderes som spesielt krevende. Metode for å etablere ledningen er ikke bestemt, og er derfor tillagt kontrakten med Olimb/Østergaard som en opsjon. Gjennomføring er planlagt gjennomført/ferdigstilt i Delprosjekt D, Jernbanetorget Delprosjektet omfatter etablering av en avløpsledning, med en indre diameter på 1,4 meter, mellom Jernbanetorget pumpestasjon og Christian Fredriks plass. Arbeidene ble fullført i 2008, da Jernbanetorget ble oppgradert. Delprosjekt E, Børsen Delprosjektet omfatter etablering av avløpsledning fra Christian Frederiks plass til Grev Wedels plass, dels med grøftefrie metoder og dels i åpen grøft. Arbeidene er planlagt utført i to entrepriser, som er i anskaffelse. Deler av strekningen utføres i fellesentreprise med Statens vegvesen, i forbindelse med arbeidene med avog påkjøringsramper til nye E18. Planen er at arbeidet skal gjennomføres i perioden Delprosjekt F, Hovinbekken Hoveddelen av dette delprosjektet er fullført. Det består av legging av nytt rør i Østre Tangent, for å koble tørrværsføring i Hovinbekken til Midgardsormen. Fase to er planlagt gjennomført i Delprosjekt G, Akerselva Traséen langs Akerselva, fra Vaterland til Arkitekthøyskolen ved Kuba, etableres i hovedsak i åpen grøft. Dels innenfor elveprofil, dels i elvebredd og dels på land. Noen strekninger er planlagt etablert ved styrt boring. Strekningen etableres i flere entrepriser, tilpasset annen utbygging langs Akerselva. Det planlegges fellesentrepriser med Friluftsetaten (Nedre Foss Park) og Hafslund Nett. Detaljprosjektering pågår. Anskaffelse av entreprise for grøftefrie metoder pågår og er planlagt gjennomført i løpet av 2011 og De øvrige arbeidene planlegges gjennomført i perioden Delprosjekt H, Tilknytningsanlegg Det skal bygges overløps- og kumkonstruksjoner i tilknytning til fremtidig Dronning Eufemias gate, kummer og 1000 mm ledning for til kobling av eksisterende avløps anlegg i Biskop Gunnerus gate samt pro visorisk anlegg for vann og avløp til Sørenga. Arbeidene er i anskaffelse og er planlagt gjennomført i I prosjektets sluttfase skal det gjøres tiltak for omkobling fra dagens driftssituasjon til Midgardsormen i drift. Sykle på jobben? Lange rør gir store avstander. Foto: Axel Bauer. Erfarne anleggsarbeidere i krevende underjordisk arbeid. Foto: Axel Bauer. Anleggsleder Anders Hoven Dahlman, daglig leder Tor-Erik Olimb og operatør Rasmus Clausen fra Østergaard smiler etter en godt gjennomført første etappe av mikrotunnelering i Bjørvika. Foto: Kristian Olimb AS. 14

15 Den første bestigningen av Mount Everest innebar en stor utfordring. Den første pumpen med premium virkningsgrad møter en stor utfordring når det gjelder håndtering av avløpsvann. 2009AC002no1 Deltakelse i et utfordrende oppdrag og viljen til å gjennomføre det førte til den første erobringen av Mount Everest. I en mye mindre, men likevel viktig målestokk, møter verdens første nedsenkbare avløpspumpe, drevet av en motor med premium virkningsgrad, lansert av ABS, en stor utfordring når det gjelder behandling av avløpsvann. ABS EffeX-serien med nedsenkbare avløpspumper tilbyr overensstemmelse med kommende lovgivning og yteevnefordeler som: Langsiktig driftssikkerhet Større energibesparelse Førsteklasses håndtering av tekstiler/papir o.l. Fremtidsrettet konstruksjon Bærekraftig produksjon og drift Besøk for å få hele bildet og be om en demonstrasjon. Nå kan du foreta det riktige valget hvis du vil være først eller, langt viktigere, det første valget hvis du vil gjøre noe riktig! 15

16 Kjempen beveger på seg - Midgardsormen er i rute Underjordisk gravemaskin: Inne i røret er det montert en liten gravemaskin, og åtte meter under bakken skal operatørene jobbe. Foto: Vann- og avløpsetaten. Foto: Vann- og avløpsetaten. Delprosjekt B i det gigantiske VAprosjektet pågår i Bjørvika. Entreprisen er planlagt ferdigstilt tidlig i Delprosjektet vil foregå med ulike grøftefrie metoder, hovedsakelig i leire. Det skal etableres åtte store trykkog mottakssjakter i området Vaterland - Jernbanetorget - Bjørvika - Gamlebyen. De største rørene har en ytre diameter på 3 meter og ligger mellom 6 og 20 meter under bakken. Prosjektet må ferdigstilles før Statens Vegvesen kan etablere Dronning Eufemias gate som skal bli den nye bydelens paradegate. Arbeidene utføres av Kristian Olimb AS i samarbeid med danske Østergaard A/S. De samarbeider om å etablere en mikrotunnel på 1800 meter. I Gamlebyen er Veidekke AS i gang med å etablere sjakt, S9. Sjakten etableres med diameter på 16 m og opptil 25 m dybde, og skal danne overgangen mellom avløpstunnelen som er etablert i løsmasser og fjellanlegget. Sjakten avstives ved hjelp av sekantpeler. Det er en lite benyttet metode i Norge, som alternativ til en spuntet løsning. En ring bestående av totalt 66 sekantpeler skal etableres. Stålrør med diameter 1100 mm graves/trykkes ned til fjell, før det bores min. 200 mm inn i fjell. Når stålrøret er tømt for gravemasser/knust fjell støpes det ut, parallelt med at røret trekkes opp. Annenhver pel armeres. Metoden er valgt blant annet fordi den er mer robust enn en spuntet løsning i forhold til å få en tett overgang til fjell. Den genererer mindre støy og vurderes som sikrere i forhold til nærhet til Østfoldbanen. Arbeidene er planlagt fullført før jul. NOVAPOINT VA hjelper deg med å konstruere VA-prosjekter i Plan- og profil, tverrsnitt, enkle kumskisser og 3D av prosjektene. Modulen er tilpasset vanlig arbeidsmetodikk for fremstilling av vann- og avløpsprosjekter, du trenger ikke å endre dine gode arbeidsvaner! VIANOVA SYSTEMS LEIF TRONSTADS PLASS SANDVIKA TELEFON

17 Nye Lysaker stasjon - ett av våre signaturprosjekt Være med å gjøre et av Norges ledende VA-miljø enda bedre? COWI trenger tekniske tegnere, ingeniører og sivilingeniør innen Vann og miljø Å arbeide med vann- og miljørelatert rådgiving er interessant og meningsfylt, ikke minst fordi våre oppgaver har tette tangeringspunkt mot andre fag og kollegaer. Å finne et balansert forhold mellom vekst, utvikling, natur og miljø, forutsetter breddekompetanse og helhetlige vurderinger. Dette er noe vi i COWI stadig beviser at vi mestrer. Ikke minst innen samferdsel, hvor vi har en rekke oppdrag i Østlands-regionen. Vi er blant annet tungt inne i utviklingen av Alnabru-området og Sydhavna, nylig vant vi oppdraget om den lengste parsellen for Fellesprosjektet E6-Dovrebanen. Utvikling av norske flyplasser er et annet vekstområde for oss. Dette betyr meget fulle ordrebøker for oss på avdeling Vann og miljø i Oslo, som også har betydelige oppdrag innen mer tradisjonell kommunalteknikk/infrastruktur. Vi har et stort behov for medarbeidere innen ulike fagfelt, knyttet til prosjektering av kommunaltekniske anlegg (AutoCAD, NovaPoint, G-Prog) rådgiving kommunaltekniske anlegg prosjektering fjernvarmeanlegg byggeledelse kommunaltekniske anlegg overvannshåndtering naturbaserte renseanlegg tiltaksplanlegging ved forurenset vannmiljø og forurenset grunn prosjektledelse/prosjektadministrasjon vannmiljø og forurenset grunn Vi lover spennende, ufordrende og varierte oppgaver i et hektisk miljø med høy kompetanse, stor takhøyde og gode utviklingsmuligheter. Du blir en del av et av landets fremste fagmiljø innen VA. At COWI Norge er en del av et stort internasjonalt konsern, gir også mange spennende muligheter. For å bli bedre kjent med oss, klikk deg inn på I Oslo holder COWI til i moderne lokaler på Helsfyr. Søknadsfrist Vi behandler søknader fortløpende. Vil du vite mer Kontakt avdelingsleder Rolf Sverre Aksnes / telefon Integrert rådgiving innen teknikk, miljø og samfunnsplanlegging 17

18 Det store miljøløftet i Tromsø - Nedslående kontrollrunde Presentasjon av utslipp for media. I Tromsø er det kontrollert 2400 anlegg. Resultatet viser at opp mot 90 % av de kontrollerte anleggene vil få et pålegg fordi renseanlegg/utslipp ikke tilfredsstiller gjeldene krav. Av Jan Stenersen, driftsleder avløp, Tromsø kommune Foto: Tromsø kommune Resultatene I perioden har VA-kontoret hatt et prosjekt der vi har kontrollert alle registrerte utslippsanlegg (spredte avløpsanlegg i kommunen). Det er kontrollert totalt cirka 2400 anlegg. Resultatet fra denne kontrollrunden har vært meget nedslående. Resultatet viser at opp mot 90 % av de kontrollerte anleggene vil få et pålegg fordi renseanlegg/utslipp ikke tilfredsstiller gjeldene krav. Bakgrunn I nær 20 år har Vann- og Avløpskontoret i Tromsø kommune hatt fokus på avløpsrensing inne i Tromsø byområde. I samme periode har ansvaret for avløpsrensing fra spredt bebyggelse i kommunen vært delegert til ulike enheter med varierende hell. I 2006 ble forurensningsmyndigheten for kapittel 12 og 13 i Forurensningsforskriften delegert fra Byggesak til Vann- og Avløpskontoret. Begrunnelsen var at kompetansen innen dette fagromådet lå der. I artikkelen skriver Jan Stenersen(driftsleder for avløp) om Tromsø kommunes erfaring som forurensningsmyndighet på mindre avløpsanlegg. 18

19 Havarert skillevegg i stor slamavskiller. Kreativ løsning med 100 liters plastbøtte som slamavskiller. Slamavskiller montert feil vei, eier har kappet ned skillevegger. Avdekket grove feil For spredte avløpsanlegg er det for Tromsø kommune i stor grad slamavskillere med utslipp til gode sjøresipienter. Hovedfeil ved anleggene har vært for små slamavskillere (cirka 50 %) og utslippsarrangementer (90 %). I tillegg er det avdekket grove feil på dokumentasjon av infiltrasjonsanlegg/grunnvannsnivå, feil montering av slamavskillere og skader på vegger samt dårlige/farlige lokk. Lokal forskrift og forankring Da vi startet dette kontrollarbeidet var planen at eventuelle pålegg skulle tas som enkeltvedtak. Det vil si at vi ikke vurderte behov for en lokal forskrift på det tidspunktet. Basert på vår erfaring i dag anbefaler vi andre kommuner å få en slik forskrift på plass før man starter et slikt prosjekt. I tillegg anbefaler vi sterkt at dette arbeidet er godt forankret politisk. I tillegg til at kontrollgebyr er hjemlet i en egen gebyrforskrift. De lokale forskriftene arbeider vi med for tiden, og de skal være på plass i løpet av 1. kvartal Ved å ha en lokal forskrift behandlet i Kommunestyret har vi fått hjemling på plass når vi skal sende ut det store antallet pålegg. Over 3000 uregistrerte avløp En bieffekt av at vi nå har kontrollert alle utslippsanlegg som vi har i databasen vår har vært at vi kunne krysskjøre denne databasen mot kommunens eiendomsdatabase. Selv om vi ikke er ferdige med all registreringen tror vi i skrivende stund at det kan være mer enn 3000 bygg som har uregistrerte avløp i kommunen. Dette kommer som et tillegg til de cirka 2100 pålegg som skal sendes ut. For denne gruppen vurderer vi å sende ut et eget skjema for egenrapportering. Men dette er ikke avgjort per i dag. Det er uansett en mistanke om at det vil være et betydelig antall pålegg som må sendes ut når også disse byggene er kontrollert. Klagde på kontrollgebyr Det var endel klager fra abonnenter da vi sendte ut et kontrollgebyr for den kontrollen som er utført. For 2009 var kontrollgebyret 1640 kroner. Abonnentene mente at dette var alt for dyrt for en rask kontroll der vi kun tok noen bilder og målte inn slamavskiller med utslipp. Til de som har klagd har vi prøvd å forklare at dette er et engangsgebyr. Gebyret skal dekke planlegging, fysisk kontroll, etterarbeider etter befaring, utsendelse av resultat til abonnent, samt utsendelse av eventuelt pålegg. Totalt i snitt cirka tre timer per abonnent. Dette har det vært utfordrende å få forståelse for. Vi registrerer at selv om det har vært en del klager så mener majoriteten av abonnentene at dette arbeidet er viktig for å sikre et godt ytre miljø. Mange har ment at det var på tide at forurensningsmyndigheten tok tak i dette fordi utslipp fra spredt bebyggelse har vært, og er i dårlig forfatning. Dette er vår viktigste motivasjon. Skal sende ut pålegg i 2011 Da denne kontrollaksjonen startet var det satt et 4-års perspektiv på selve kontrollen. Denne fremdriften har vært fulgt. Videre forutsatte vi at utsendelse av statusbrev og eventuelle pålegg kunne tas påfølgende vinter etter registrering på barmark. Omfanget av dårlige anlegg med tilhørende behov for grundig dokumentasjon har tatt all tid frem til nå, og vi regner med å få sendt ut de første påleggene i løpet av Totalt antar vi å bruke to-tre år på å sende ut alle varsler om avvik fra kontrollrunden. Utslipp i bekk med mye begroing. Utslipp av kloakk nedenfor bebyggelse. Begroing i fjæra fra utslipp. 19

20 Virkeperiode på 10 år Det er ikke satt noen eksakt tidsramme for når anleggene skal være utbedret, men vi regner med at det vil ta ytterligere 3-5 år før de fleste (som gjør dette frivillig) har fått utbedret sine anlegg. Det betyr at denne aksjonen vil ha en virkeperiode frem mot , det vil si nesten 10 år. Dette kan høres lenge ut. Men i praksis betyr det at cirka abonnenter må sanere sine anlegg per år fremover. Om dette er realistisk kan diskuteres, men vi registrerer allerede at antall søknader for avløpsrensing/ utslippanlegg har økt betydelig. Grunnlaget for at vi skal greie å gjennomføre et skikkelig løft i Tromsø kommune er dermed lagt nå starter arbeidet! Kollaps av skillevegger. Utslipp gjennom kumtopp ut i terreng. Dustex til bærelag og støvbinding på vei. Leveres av våre lokale forhandlere over hele landet. Tlf

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold Driftsassistansen i Østfold IKS Videre arbeid med VA i Østfold Kvalitet på ledningsnettet Haraldsen, 2010, presentasjon nasjonal vannkonferanse Dimensjonert 25.000m3/d, vanlig 10.000m3/d, regn 50.000

Detaljer

Dønna kommune. Vedlikeholdsplan. vannverket

Dønna kommune. Vedlikeholdsplan. vannverket Dønna kommune Vedlikeholdsplan vannverket 2014-2018 1 Innhold Orientering... 3 Om planen... 3 Gjeldende forskrift godkjenning... 3 Vedlikeholdsplanens innhold... 3 Dagens vannforsyning og framtidige behov...

Detaljer

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier Hvordan lage fantastisk drikkevann AquaZone uten å bruke kjemikalier RÅVANNET INNEHOLDER STADIG MER... Utvasking av skogbunnen og avrenning fra områder med økt bearbeiding av jorda har gitt økende farvetall

Detaljer

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp Av Einar Melheim, Norsk Vann 1 Hva er konsekvensene av klimaendringene for VA-sektoren? Vannkilde Vannbehandlingsanlegg Distribusjon av vann Høydebassenger/

Detaljer

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013 Norsk vannforsyningsstruktur er preget av mange små og få store vannverk. De fleste vannverk forsyner færre enn 500 personer hver, mens mer enn 80 % av befolkningen er knyttet til vannverk som hver forsyner

Detaljer

Benchmarking i Norge med

Benchmarking i Norge med Benchmarking i Norge med 1 Av Ole Lien, Norsk Vann Hva er? (1) BedreVA er kommunenes og Norsk Vanns system for å dokumentere tilstand og kostnader på VAtjenestene et verktøy for målrettet utvikling BedreVA

Detaljer

Nytt fra Norsk Vann. (dvs. hvilken nytte har dere av medlemskapet ) Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Nytt fra Norsk Vann. (dvs. hvilken nytte har dere av medlemskapet ) Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Nytt fra Norsk Vann (dvs. hvilken nytte har dere av medlemskapet ) Av Toril Hofshagen, Norsk Vann 1 Norsk Vann er en medlemsstyrt interesse- og kompetanseorganisasjon Vi hjelper medlemmene å ivareta sine

Detaljer

ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten

ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten Forventninger.. overordnet helhetlig Antall per 100 ml vann Kilder Råvannskvalitet Maridalsvannet. Råvannskvalitet / barrierer i vannbehandlingen (Oset).

Detaljer

Oslo kommune Vann- og avløpsetaten

Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Berørte gårdeier/leietakere langs Akerselva Dato: 02.07.2012 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: Midgardsormen INFORMASJONSBREV OM MIDGARDSORMENS ARBEIDER

Detaljer

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014 Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse WHOs protokoll for vann og helse - Nasjonale myndigheter plikter

Detaljer

Velkommen til Ålesund. VA-yngreseminar 2014

Velkommen til Ålesund. VA-yngreseminar 2014 Velkommen til Ålesund VA-yngreseminar 2014 Einar Løkken Avdelingsingeniør Ålesund kommune avdeling VAR-utbygging. Utdanning 3-årig Bachelor Bygg ingeniør. Har jobbet i Ålesund kommune siden juni 2011.

Detaljer

VA-dagene Innlandet 201 10. november 2010 VANN- OG KLOAKKAVGIFTER, DYRT OG DÅRLIG?

VA-dagene Innlandet 201 10. november 2010 VANN- OG KLOAKKAVGIFTER, DYRT OG DÅRLIG? VA-dagene Innlandet 201 10. november 2010 VANN- OG KLOAKKAVGIFTER, DYRT OG DÅRLIG? Av adm. dir. Peter Batta Huseiernes Landsforbund Interesseorganisasjon for alle som eier bolig HVILKE KRAV BØR ABONNENTENE

Detaljer

TEKNISK Ingeniørvesenet. Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett

TEKNISK Ingeniørvesenet. Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett TEKNISK Ingeniørvesenet Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett Ord og uttrykk forklaring Avløp/Avløpsvann: Brukes om vann som transporteres bort, både kloakk (avløp fra toalett,

Detaljer

Slamavskiller prosjektet i Tromsø kommune 2008-2010. City area compared with other norwegian municiplities

Slamavskiller prosjektet i Tromsø kommune 2008-2010. City area compared with other norwegian municiplities Slamavskiller prosjektet i Tromsø kommune 2008-2010 City area compared with other norwegian municiplities Bakgrunn Datagrunnlaget omkring hvert avløpsanlegg har vært svært mangelfullt. Vi har hatt liten

Detaljer

Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA. Norsk Vannforening 28.04.2010

Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA. Norsk Vannforening 28.04.2010 Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA Norsk Vannforening 28.04.2010 Om NRA IKS Interkommunalt selskap for Lørenskog, Rælingen og Skedsmo kommune RA-2 ble

Detaljer

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene?

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? VA-Support AS Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? www.va-support.no Bruksområder: Analyse av drikkevann 1. Beredskap Styre tiltak i vannproduksjonen Eks. Kokepåbud. Økt klorering. Høyere UV dose

Detaljer

Vann for livet. Sanitærløsninger for bedre helse og miljø. VA-utfordringer i en norsk vekstkommune Fjell.

Vann for livet. Sanitærløsninger for bedre helse og miljø. VA-utfordringer i en norsk vekstkommune Fjell. Vann for livet Sanitærløsninger for bedre helse og miljø VA-utfordringer i en norsk vekstkommune Fjell. Sverre Ottesen, daglig leder i FjellVAR as sverre.ottesen@fjellvar.as Disposisjon. Om Fjell kommune

Detaljer

- bruk av modelleringsverktøy for tiltaksutvelgelse.

- bruk av modelleringsverktøy for tiltaksutvelgelse. Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Hovedplan avløp og vannmiljø i Oslo kommune - bruk av modelleringsverktøy for tiltaksutvelgelse. Arnhild Krogh, Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune, arnhild.krogh@vav.oslo.kommune.no

Detaljer

Uponor IQ: Fordrøyning av overvann allerede ved kilden.

Uponor IQ: Fordrøyning av overvann allerede ved kilden. Uponor IQ: Fordrøyning av overvann allerede ved kilden. Installer IQ fordrøyningsmagasin for en sikker og effektiv løsning for store mengder overvann. Uponor IQ fordrøyningsmagasin Bruk Uponor IQ-rør med

Detaljer

Vår visjon - Rent vann til folk og fjord

Vår visjon - Rent vann til folk og fjord Vår visjon - Rent vann til folk og fjord Komite KMBY 06.12.11 VA 1 Vann- og avløpsetaten Fjøsangerveien 68 Pb. 7700 5020 Bergen www.bergenvann.no VA-etatens oppgaver er å sørge for: God, tilstrekkelig

Detaljer

Mattilsynets kampanje med fokus på ledningsnettet Tilsynskampanjen 2006/2007. Eli Thompson Mattilsynet Distriktskontoret for Aust-Agder

Mattilsynets kampanje med fokus på ledningsnettet Tilsynskampanjen 2006/2007. Eli Thompson Mattilsynet Distriktskontoret for Aust-Agder Mattilsynets kampanje med fokus på ledningsnettet Tilsynskampanjen 2006/2007 Eli Thompson Mattilsynet Distriktskontoret for Aust-Agder MATTILSYNETS KAMPANJE I 2006/ 2007 Landsomfattende tilsynskampanje:

Detaljer

Forfallet skal stanses

Forfallet skal stanses Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Forfallet skal stanses Saneringsplan for vannledningsnettet i Oslo Vann- og avløpsetaten (VAV) vil stanse forfallet i vannledningsnettet. Målet er å opprettholde en god

Detaljer

MULTICONSULT. 2. Bakgrunnsdata

MULTICONSULT. 2. Bakgrunnsdata MULTICONSULT Figur 1 Skansedammen nedtappet på 1980-tallet. Her viser innløpet for fontenen. Man legger også merke til at det er mest fjell nærmest Brannstasjonen, noe som underbygger registreringsrapportens

Detaljer

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling.

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune Hogne Hjelle, Bergen kommune Norsk Vanns årskonferanse 1. 2. september 2015 Kommuneplanens

Detaljer

Godt Vann Drammensregionen (GVD)

Godt Vann Drammensregionen (GVD) (GVD) Samarbeidsprosjekt om vann og avløp Hurum kommune Røyken kommune Lier kommune Drammen kommune Sande kommune Svelvik kommune Nedre Eiker kommune Øvre Eiker kommune Modum kommune Glitrevannverket Fakta

Detaljer

Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder

Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder ( Etter ny plan- og bygningslov) I Malvik går du fram slik ved separering/tilknytning av avløp Ord og uttrykk forklaring

Detaljer

FANTASTISK FORNYING GJØR DEG KLAR TIL EN. AV BYDELEN MORTENSNES Viktig informasjon til deg som bor på Mortensnes!

FANTASTISK FORNYING GJØR DEG KLAR TIL EN. AV BYDELEN MORTENSNES Viktig informasjon til deg som bor på Mortensnes! GJØR DEG KLAR TIL EN FANTASTISK FORNYING AV BYDELEN MORTENSNES Viktig informasjon til deg som bor på Mortensnes! I løpet av de nærmeste årene skal Mortensnes få nye vannrør, kloakk rør, dreneringsrør,

Detaljer

Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune

Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune Norsk vannforening Seminar om Kommunale utslippstillatelser Oslo, 17 oktober 2012 Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune Gunnar Mosevoll virksomhetsleder for vannforsyning

Detaljer

Separering og tilknytning av private avløpsledninger. veileder

Separering og tilknytning av private avløpsledninger. veileder Separering og tilknytning av private avløpsledninger veileder I Sandnes går du fram slik ved separering/tilknytning av avløp Ord og uttrykk - forklaring - Avløp/Avløpsvann: Brukes om vann som slippes ut,

Detaljer

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Hvilke krav bør stilles til driftsstabilitet? Eksempler fra anlegg i drift: Klorering Gunnar Mosevoll Skien

Detaljer

Gamle ledninger kommer det vann, og er det rent? Svar: 1. Kommer det vann?: JA 2. Er vannet rent: JA

Gamle ledninger kommer det vann, og er det rent? Svar: 1. Kommer det vann?: JA 2. Er vannet rent: JA Gamle ledninger kommer det vann, og er det rent? Svar: 1. Kommer det vann?: JA 2. Er vannet rent: JA Seniorforsker Jon Røstum, SINTEF jon.rostum@sintef.no 1 RIF 2010: State of the Nation 2 Kort Vann info

Detaljer

VA-dagene for Innlandet 2009 Antatte Risikofaktorer på ledningsnettet

VA-dagene for Innlandet 2009 Antatte Risikofaktorer på ledningsnettet VA-dagene for Innlandet 2009 Antatte Risikofaktorer på ledningsnettet Hvorfor kartlegge risikofaktorer 1 Hvordan kartlegge/simulere problemer Områder med høyt vannforbruk, lavt trykk, høybrekk med mer

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon Invitasjon til dialogkonferanse Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon 1. Bakgrunn Det foregår nå en historisk stor satsing på kulturbygg

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid å fatte slikt v e d t a k:

SAKSFREMLEGG. Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid å fatte slikt v e d t a k: SAKSFREMLEGG Godkjent av: Saksbehandler: Kristin Jenssen Sola Arkivsaksnr.: 13/3723 Arkiv: M30 Prosjekt spredt avløp - oppnevning av saksordfører Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid

Detaljer

VELKOMMEN TIL INFORMASJONSMØTE Vann- og avløpsanlegg Hommersåk - Ims

VELKOMMEN TIL INFORMASJONSMØTE Vann- og avløpsanlegg Hommersåk - Ims VELKOMMEN TIL INFORMASJONSMØTE Vann- og avløpsanlegg Hommersåk - Ims Disse deltar på møtet fra Sandnes kommune: Monica N. Nesse, forurensningsmyndighet og myndighetsutøvelse E-post: monica.nesse@sandnes.kommune.no,

Detaljer

HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS?

HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS? HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS? v/ SIMON HARALDSEN, FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Norsk vann forening Oslo

Detaljer

LEVERINGSVILKÅR Drikkevann FOR TROMSØ KOMMUNE

LEVERINGSVILKÅR Drikkevann FOR TROMSØ KOMMUNE Vann og avløp. LEVERINGSVILKÅR Drikkevann FOR TROMSØ KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 24.september 2003 med ikrafttredelse fra 01.01.04 TROMSØ KOMMUNES MÅLSETTING Alle mottakere av drikkevann i Tromsø kommune

Detaljer

INFORMASJONSMØTE Avløpssanering Stangelandsåna og Figgjovassdraget. Sandnes rådhus 31.10.13

INFORMASJONSMØTE Avløpssanering Stangelandsåna og Figgjovassdraget. Sandnes rådhus 31.10.13 INFORMASJONSMØTE Avløpssanering Stangelandsåna og Figgjovassdraget Sandnes rådhus 31.10.13 Deltakere på møtet fra Sandnes kommune: Kjersti Ohr, bymiljøsjef Monica Nedrebø Nesse, overingeniør miljø Kontaktinformasjon:

Detaljer

Årets tema Vann til byer

Årets tema Vann til byer Årets tema Vann til byer FN har innstiftet 22. mars som Verdens vanndag. Dagen skal markere vårt behov for rent drikkevann, og hvordan vi forvalter våre ressurser. Vann til byer - hvordan løse den urbane

Detaljer

Oppgradering av Ytre Sandviken renseanlegg velkommen til informasjonsmøte

Oppgradering av Ytre Sandviken renseanlegg velkommen til informasjonsmøte Oppgradering av Ytre Sandviken renseanlegg velkommen til informasjonsmøte Presentasjon Fra Bergen kommune, VA-etaten: Sverre Ottesen prosjektleder Arne G. Svendal byggeleder Agenda for møtet i dag Hvorfor

Detaljer

Okvatnet og Vedalsvatnet

Okvatnet og Vedalsvatnet Okvatnet og Vedalsvatnet Olexkart og volumberegninger Undersøkelsen av Okvatnet Vedalsvatnet ble utført av Hydra AS sommeren 2007. Deltagere var Mona Gilstad, Jarle Ulriksen og Ole Robert Hestvik. Teknisk

Detaljer

Driftsassistansen i Hordaland Vatten og avlaup VA-dagene på Vestlandet 2012 Haugesund 19 20. september 2012

Driftsassistansen i Hordaland Vatten og avlaup VA-dagene på Vestlandet 2012 Haugesund 19 20. september 2012 Driftsassistansen i Hordaland Vatten og avlaup VA-dagene på Vestlandet 2012 Haugesund 19 20. september 2012 DIHVA: Del 2B: Avlaupstransport onsdag 19. september: Dykkerledninger for avløpsvann: Utforming

Detaljer

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?:

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: Kommunens politisk styrende dokument for avløpssektoren, samt for arbeidet med tiltak mot forurensning fra landbruket. Rakkestad kommune 1 DE VIKTIGSTE RAMMEBETINGELSENE.

Detaljer

Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS.

Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS. Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad Kort tilbakeblikk og veien videre Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS Del II 1 1 12.03.2009 Historikk Hoved- og saneringsplaner for avløp

Detaljer

Oslos overvannsstrategi i praksis

Oslos overvannsstrategi i praksis Oslos overvannsstrategi i praksis Sommerseminar, Godt Vann Drammensregionen 4. juni 2015 Cecilie Bråthen, Prosjektleder Overvannsprosjektet i Oslo. Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Agenda Hva sier strategien?

Detaljer

VEILEDNING TIL EIERE VED FEIL/MANGLER PÅ AVLØPSANLEGG

VEILEDNING TIL EIERE VED FEIL/MANGLER PÅ AVLØPSANLEGG VEILEDNING TIL EIERE VED FEIL/MANGLER PÅ AVLØPSANLEGG I forbindelse med tømming av avløpsanlegg (slamavskiller, tett tank og minirenseanlegg), har renovatør ansvar for å utføre et enkelt tilsyn/kontroll,

Detaljer

VA-systemet om 50 år noen refleksjoner

VA-systemet om 50 år noen refleksjoner Anleggsdagene 2014 Framtidens VA-systemer VA-systemet om 50 år noen refleksjoner Tom A. Karlsen 1 Utfordringer i dag 20 50 % lekkasjer både på vann- og avløpsledninger? Lav fornyelsestakt Mangelfulle reservevannforsyninger

Detaljer

Rapport etter forurensningstilsyn ved Sellikdalen avløpsanlegg

Rapport etter forurensningstilsyn ved Sellikdalen avløpsanlegg Vår dato: 10.11.2014 Vår referanse: 2014/6805 Arkivnr.: 461.2 Deres referanse: Roar Jarness / Bjørn Næss Saksbehandler: Håkon Dalen Kongsberg kommune Postboks 115 3602 Kongsberg Innvalgstelefon: 32266826

Detaljer

Vurdering av metoder for opparbeidelse av ledningsgrøfter med fokus på bevaring av biologisk mangfold.

Vurdering av metoder for opparbeidelse av ledningsgrøfter med fokus på bevaring av biologisk mangfold. Fylkesmannen i Vestfold Miljøvernavdelingen Postboks 2076 3103 Tønsberg Att.: Berit Løkken Jernbanealleen 17 3210 Sandefjord Telefon: 335 222 60 Telefax: 335 222 61 Mail: firmapost@vaconsult.no Hjemmeside:

Detaljer

Vi tar hånd om miljøet! Velkommen. Jan Einar Ruud. 30 års erfaring som fagperson innen VA. www.vpi.no

Vi tar hånd om miljøet! Velkommen. Jan Einar Ruud. 30 års erfaring som fagperson innen VA. www.vpi.no Velkommen Jan Einar Ruud 30 års erfaring som fagperson innen VA Infiltrasjon Som rensemetode Hva? Hvorfor? Hvordan? Infiltrasjon Intensjonen: Rense avløp og tilbakeføre dette til naturen på kosteffektiv

Detaljer

Praktiske erfaringer med UV anlegg. Storoddan kommunale vannverk

Praktiske erfaringer med UV anlegg. Storoddan kommunale vannverk Praktiske erfaringer med UV anlegg Storoddan kommunale vannverk Storoddan kommunale vannverk Klausulering Sone 0: 2 grunnvannsbrønner. Området gjerdes inn og utgjør ca. 200 m 2. Sone 1: Ikke tillatt med

Detaljer

Asker og Bærum Vannverk IKS

Asker og Bærum Vannverk IKS Asker og Bærum Vannverk IKS Historikk På slutten av 60-årene begynte Asker kommune å arbeide med Holsfjorden som fremtidig drikkevannskilde. Høsten 1979 ble det vedtatt i Asker - og Bærum kommuner å danne

Detaljer

Fornyelse av ledningsnettet. Systematisk tilnærming valg av metoder og løsninger. Erfaring fra Bærum. Frode Berteig Vann og avløp Plan og avløp

Fornyelse av ledningsnettet. Systematisk tilnærming valg av metoder og løsninger. Erfaring fra Bærum. Frode Berteig Vann og avløp Plan og avløp Fornyelse av ledningsnettet. Systematisk tilnærming valg av metoder og løsninger hvordan fastlegge tilstand /kvalitet på eksisterende ledningsnett valg av aktuelle metoder og løsninger oppgraving eller

Detaljer

Status i kommunene hvordan løses oppgaven i dag?

Status i kommunene hvordan løses oppgaven i dag? Status i kommunene hvordan løses oppgaven i dag? Fagseminar myndighetsutøvelse GVD 9. okt 2014 DEL 1 REGELVERK HVA GJELDER? Plan- og bygningsloven Forurensningsforskriften Avtalevilkårene Selvkostregelverket

Detaljer

Novapoint VA/kabel Brukererfaring fra prosjektet FP3 E6/Dovrebanen. Thomas Holmsberg COWI, VA-teknikk Trondheim

Novapoint VA/kabel Brukererfaring fra prosjektet FP3 E6/Dovrebanen. Thomas Holmsberg COWI, VA-teknikk Trondheim Novapoint VA/kabel Brukererfaring fra prosjektet FP3 E6/Dovrebanen Thomas Holmsberg COWI, VA-teknikk Trondheim Kort presentasjon av meg selv Gruppeleder avdeling VA-teknikk Trondheim. Foreløpig 5 ansatte,

Detaljer

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS.

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Det eg vil snakka om er: Utfordringar, strategi og prosjektstyring for VA i Bømlo kommune. Her finn du oss: Øykommune med meir enn 1000

Detaljer

En sekstiåtter med 45 års moro i vannbransjen. Ivar D Kalland

En sekstiåtter med 45 års moro i vannbransjen. Ivar D Kalland En sekstiåtter med 45 års moro i vannbransjen Ivar D Kalland 1 Agenda Jeg vil snakke om litt av hvert: Om VA med utgangspunkt i Bergen kommune, og utviklingen der. Om å ha det moro i arbeidslivet. Ikke

Detaljer

Trykkluft lekkasje kontroll

Trykkluft lekkasje kontroll Trykkluft lekkasje kontroll Tilbud/nyhetsbrev på utførelse av trykkluft lekkasje kontroll. 3 motivasjons faktorer for å utføre trykkluft lekkasje kontroll: Registrering og utbedring av lekkasjer er enøk

Detaljer

Velkommen til beboermøte for Sørenga

Velkommen til beboermøte for Sørenga Velkommen til beboermøte for Sørenga HAV Eiendom Bjørvika Infrastruktur Sørenga Utvikling Hva vil skje på Sørenga fremover? Byggetrinn 5: Innflytting 3. kvartal 2015 Byggetrinn 6: Innflytting 4. kvartal

Detaljer

Status for bygging av nytt vannverk for Mo i Rana. Berit Kalstad Rana kommune, prosjektavdelingen

Status for bygging av nytt vannverk for Mo i Rana. Berit Kalstad Rana kommune, prosjektavdelingen Status for bygging av nytt vannverk for Mo i Rana Berit Kalstad Rana kommune, prosjektavdelingen Mo vannverk Bakgrunn Andfiskvann som råvannskilde har ikke tilfredsstillende kvalitet (høyt fargetall og

Detaljer

Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011

Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011 FYLKESMANNEN I HEDMARK Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011 Dokumentasjons- og funksjonskrav for avløpsnettet - Forslag til data og nøkkeltall som skal dokumenteres og rapporteres - Videre prosess

Detaljer

Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)

Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Kapittel 12. Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6

Detaljer

Vann og avløpssystemet i Askim kommune

Vann og avløpssystemet i Askim kommune Askim kommune Vann og avløpssystemet i Askim kommune Informasjon til våre innbyggere KRAFTSENTERET ASKIM Hvor kommer vannet vårt fra? Askim er forsynt med vann fra Glomma. Ved Nordbukta i Kykkelsrud har

Detaljer

VANNFORSYNING I RENNESØY

VANNFORSYNING I RENNESØY VANNFORSYNING I RENNESØY Status før 1980, (1977) Typisk øysamfunn, lite vann i tørkeperioder, infiser vann vår og høst Privat brønner Ikke vanlig å sjekke kvaliteten på vannet Innbyggerne måtte spare på

Detaljer

Forurensningsforskriften sentral

Forurensningsforskriften sentral Forurensningsforskriften sentral Kapittel 12. Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall

Detaljer

Handlingsplan 2010-2018

Handlingsplan 2010-2018 Handlingsplan 2010-2018 Opprydding i avløp fra spredt bebyggelse Fredrikstad kommune, avdeling miljørettet helsevern Vedtatt av Bystyret 03.12.2009, sak 123/09 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1 Forord...

Detaljer

Oii, Mølmsåe går tom! Presentasjon av beredskapshendelse Vannforsyning Lesjaskog vinter 2010/2011 Ronald Kikut

Oii, Mølmsåe går tom! Presentasjon av beredskapshendelse Vannforsyning Lesjaskog vinter 2010/2011 Ronald Kikut Oii, Mølmsåe går tom! Presentasjon av beredskapshendelse Vannforsyning Lesjaskog vinter 2010/2011 Ronald Kikut Innledning Lesja Kommune: 2200 innbyggere 6,5 mil lang 6 ulike tettsteder Kjøremgrenda/Joramo,

Detaljer

Spredt avløp. Oppgradering av mindre avløpsanlegg. Norsk Skogmuseum i Elverum Torsdag 18.september 2014

Spredt avløp. Oppgradering av mindre avløpsanlegg. Norsk Skogmuseum i Elverum Torsdag 18.september 2014 Spredt avløp Oppgradering av mindre avløpsanlegg Norsk Skogmuseum i Elverum Torsdag 18.september 2014 Prosjekt: Kontroll og opprydding Tidligere hovedplan avløp 1998-2001 Arbeidsmål: Storsjøen med tilhørende

Detaljer

Vurdering av avløpsløsninger, Hurumåsen

Vurdering av avløpsløsninger, Hurumåsen HOLE KOMMUNE Notat Fra : Teknisk/eiendom Saksbehandler : AST-TEK-TEK Arkivref. : 2002/001323-K54 Dato : 22.12.2002 Vurdering av avløpsløsninger, Hurumåsen Innledning KUR-prosjektet ble vedtatt satt i gang

Detaljer

Utbygging av nytt biogassanlegg i Bergen

Utbygging av nytt biogassanlegg i Bergen Utbygging av nytt biogassanlegg i Bergen Presentasjon for styret i Norsk Gassforum 07.11.12 Fagdirektør Magnar Sekse Agenda Hvorfor skal vi bygge biogassanlegg i Bergen? Skisseprosjekt (2006) Forprosjekt

Detaljer

Folkemøte om vannforvaltning Byfjordsundersøkelsen. Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Anne S Cornell 2. desember 2014

Folkemøte om vannforvaltning Byfjordsundersøkelsen. Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Anne S Cornell 2. desember 2014 Folkemøte om vannforvaltning Byfjordsundersøkelsen Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Anne S Cornell 2. desember 2014 Folkemøte om vannforvaltning Byfjordsundersøkelsen -Hva gjør Vann- og avløpsetaten?

Detaljer

1A - VA dagene 2010 i Midt Norge- 26-27 Oktober 2010

1A - VA dagene 2010 i Midt Norge- 26-27 Oktober 2010 1A - VA dagene 2010 i Midt Norge- 26-27 Oktober 2010 DAG 2: Sanering/rehabilitering av ledningsnett Tittel: Akseptabel utskiftingstakt på ledningsnettet Steinkjer kommune, avd for plan og natur v/arne

Detaljer

1 eller 2 renseanlegg kommunal eller interkommunal rensing. Stategier og avveininger. v/ Herman Braüer og Dag Lauvås, Drammen kommune

1 eller 2 renseanlegg kommunal eller interkommunal rensing. Stategier og avveininger. v/ Herman Braüer og Dag Lauvås, Drammen kommune Case Drammen kommune: 1 eller 2 renseanlegg kommunal eller interkommunal rensing. Stategier og avveininger. v/ Herman Braüer og Dag Lauvås, Drammen kommune Noen fakta: Muusøya renseanlegg: Ferdigstilt

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Trysil kommune Saksframlegg Dato: 22.12.2006 Referanse: 20495/2006 Arkiv: L13 Vår saksbehandler: Erik Johan Hildrum Reguleringsendring for Gnolla 2-1. gangs behandling Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 03.02.2010 10/10

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 03.02.2010 10/10 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201000255 : E: 031 M00 &32 : Jan Inge Abrahamsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 03.02.2010 10/10 BRUKERUNDERSØKELSE

Detaljer

Jon Røstum, SINTEF, Vann&miljø jon.rostum@sintef.no

Jon Røstum, SINTEF, Vann&miljø jon.rostum@sintef.no Kritisk infrastruktur og forskning - Samspillet mellom VA og annen infrastruktur (El, veg, tele) -Eksempler på hva som er gjort nasjonalt og internasjonalt - Hva bør bli gjort? Jon Røstum, SINTEF, Vann&miljø

Detaljer

Tilsyn med avløp. Dihva Sonderingsmøte, 17.12.2013. Heidi Folkedal Hole

Tilsyn med avløp. Dihva Sonderingsmøte, 17.12.2013. Heidi Folkedal Hole Tilsyn med { avløp Dihva Sonderingsmøte, 17.12.2013 Heidi Folkedal Hole Tilsyn med avløp i Askøy historikk Før 2010. Ikke ført tilsyn med avløp etter Forurensningslov og Forurensningsforskriftens kap.

Detaljer

Kampen om grøftene - VA Entreprenørene setter dagsorden

Kampen om grøftene - VA Entreprenørene setter dagsorden Per Kr. Alstad Okt. 2008 Seminar 7 Er prefab løsningen? Kummer og rør. Overlever betongkummen, eller kommer plast for fullt? Tilgjengelighet, priser og teknologi Krav og standarder Noen betraktninger fra

Detaljer

DIHVA. Driftsoperatørsamling Os.

DIHVA. Driftsoperatørsamling Os. DIHVA. Driftsoperatørsamling Os. 15. 16. juni 2011. Erfaringer fra Bergen med UV-desinfeksjon. - Generelt - Lavtrykk kontra mellomtrykk - Beleggsdannelse, vask, rengjøring - Reservedeler, kjøp av lamper,

Detaljer

Vannforsyningsdagene 2005. Hvorfor? Andre muligheter. Alternative installasjoner

Vannforsyningsdagene 2005. Hvorfor? Andre muligheter. Alternative installasjoner Vannforsyningsdagene 2005 Strømproduksjon i vannverkene NORVAR BA Hvorfor? Kyoto: Begrense klimagassutslipp Kommunen som holdningsskaper og godt eksempel Produksjon av strøm i vannverk: lite konfliktfylt,

Detaljer

VA forutsetninger for prosjektering av infrastrukturen

VA forutsetninger for prosjektering av infrastrukturen LUNDERÅSEN VEST, B12- B14 VA forutsetninger for prosjektering av infrastrukturen Mai 2011, revidert 21.06.2011 Øvre Romerike Prosjektering AS Carsten Hartig Sivilingeniør 1 1.0 Generelt Utbyggingsområdet

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Horten kommunestyre dato - med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning

Detaljer

Hvorfor det ikke er blitt jus av

Hvorfor det ikke er blitt jus av Oppsummering av Giardiahendelsen i Bergen Hvorfor det ikke er blitt jus av dette? Magnar Sekse, Bergen kommune, VA-etaten 1 Giardia-hendelsen i Bergen Aktørene: Kriseberedskapsgruppen - Intern granskingsrapport

Detaljer

Informasjon fra Norsk Vann. Einar Melheim

Informasjon fra Norsk Vann. Einar Melheim 1 Informasjon fra Norsk Vann Einar Melheim Norsk Vann Ikke-kommersiell interesseorganisasjon for vann- og avløpssektoren Eiere Norske kommuner Kommunalt eide VA-selskaper Kommunenes driftsassistanser 2

Detaljer

VANN OG AVLØP DRIKKEVANN - KOMMUNENS FORPLIKTELSER. 1. Levere drikkevann som næringsmiddel

VANN OG AVLØP DRIKKEVANN - KOMMUNENS FORPLIKTELSER. 1. Levere drikkevann som næringsmiddel VANN OG AVLØP DRIKKEVANN - KOMMUNENS FORPLIKTELSER 1. Levere drikkevann som næringsmiddel Vannkvalitet Drikkevann skal, ved uttak fra kommunal ledning, oppfylle krav stilt i Drikkevannsforskriften, dvs.

Detaljer

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur Norsk Vannforening 11. Mars 2009 Avløpsforskriften i praksis Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur 1 FET KOMMUNE sammen skaper vi trivsel og utvikling 2 Innhold Fet kommune Vannressurser Noen

Detaljer

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim

Detaljer

Private drikkevannskilder i Stange og Hamar kommuner

Private drikkevannskilder i Stange og Hamar kommuner Private drikkevannskilder i Stange og Hamar kommuner God helse, gjennom kunnskap, informasjon og kundeservice Gjertrud Eid Fagdager privat v/a 2012, Scandic Hotell Hamar, 23. og 24. februar Kort om situasjonen

Detaljer

Reservevannssamarbeidet Fredrikstad, Sarpsborg, MOVAR

Reservevannssamarbeidet Fredrikstad, Sarpsborg, MOVAR Reservevannssamarbeidet Fredrikstad, Sarpsborg, MOVAR Bjørnåsen Moss Tegnforklaring: Vannverk Basseng Kommunal ledning Reservevannsforsyning Trykkøkningsstasjon N S Rygge Vansjø vannverk Vansjø Glomma

Detaljer

Klokkerjordet. Klokkerjordet. Redegjørelse for vann og avløpshåndtering. Klokkerjordet Utvikling AS. 27. mars 2015

Klokkerjordet. Klokkerjordet. Redegjørelse for vann og avløpshåndtering. Klokkerjordet Utvikling AS. 27. mars 2015 Klokkerjordet Redegjørelse for vann og avløpshåndtering. 1 Innhold 1. Eksisterende situasjon... 3 2. Forklaring utbygging... 5 3. Vannforsyning... 5 4. Spillvann... 6 5. Overvannshåndtering... 7 6. Konklusjon...

Detaljer

BIOLOGISK/KJEMISK RENSEANLEGG

BIOLOGISK/KJEMISK RENSEANLEGG GreenClean Easy BIOLOGISK/KJEMISK RENSEANLEGG Dette kjennetegner våre GreenClean Easy renseanlegg: Enkel og funksjonssikker konstruksjon Enkelt vedlikehold Lave driftskostnader PATENTERT Sv. pat. nr: SE

Detaljer

VA-dagene for Innlandet 2009 Odd Atle Tveit. Tiltak for sikker drift av vannledningsnett

VA-dagene for Innlandet 2009 Odd Atle Tveit. Tiltak for sikker drift av vannledningsnett VA-dagene for Innlandet 2009 Odd Atle Tveit Tiltak for sikker drift av vannledningsnett Jeg vil snakke om Arbeid på trykkløst nett - Våre rutiner i Trondheim Ukontrollerte trykkløsepisoder - Hva gjør vi

Detaljer

Vann og avløp i byggetillatelse. Plan- og bygningslovkonferansen. 30. oktober 2014

Vann og avløp i byggetillatelse. Plan- og bygningslovkonferansen. 30. oktober 2014 Vann og avløp i byggetillatelse Plan- og bygningslovkonferansen 30. oktober 2014 Gjertrud Eid, Norsk Vann Norsk Vann En interesseorganisasjon for vannbransjen. Bidrar til å oppfylle visjonen om rent vann

Detaljer

RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP

RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP Veileder for utarbeidelse av RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP STAVANGER KOMMUNE 26.8.2015 Bakgrunn I henhold til gjeldende kommuneplan, vedtatt av Stavanger bystyre 15.6.2015, skal det utarbeides rammeplan

Detaljer

Planlegging av vanninfrastruktur for Oslo en by i vekst. 20. mars 2013 Arnhild Krogh

Planlegging av vanninfrastruktur for Oslo en by i vekst. 20. mars 2013 Arnhild Krogh Planlegging av vanninfrastruktur for Oslo en by i vekst 20. mars 2013 Arnhild Krogh Utfordringer Befolkningsvekst Byutvikling Klimaendringer må forvente mer nedbør og mer ekstremvær Aldrende infrastruktur

Detaljer

Program for bedre vann. Trude Haug

Program for bedre vann. Trude Haug Program for bedre vann Trude Haug 1 Program for bedre vann Utarbeide et «program for bedre vannkvalitet», som skal vedtas av fylkestinget. Begge Driftsassistansene vil tilhøre programmet Målforslag: Sikre

Detaljer

TEKNA/ NORVAR-kurs om Vann, avløp og nye rettsregler 2006 Gardermoen, 30. november 2006. VA-sektorens veg- og kabelutfordringer:

TEKNA/ NORVAR-kurs om Vann, avløp og nye rettsregler 2006 Gardermoen, 30. november 2006. VA-sektorens veg- og kabelutfordringer: TEKNA/ NORVAR-kurs om Vann, avløp og nye rettsregler 2006 Gardermoen, 30. november 2006 VA-sektorens veg- og kabelutfordringer: Kabler, ledninger for gass, fjernvarme og VA i offentlig veg: Hjertesukk

Detaljer

Vannmiljøplan Handlingsplan 2013-2017. av Ordfører Øystein Østgård

Vannmiljøplan Handlingsplan 2013-2017. av Ordfører Øystein Østgård Vannmiljøplan Handlingsplan 2013-2017 av Ordfører Øystein Østgård Utgangspunkt for arbeidet med vannmiljøplanen: EU`s vanndirektiv samt endringer i lovverket som omhandler forvaltning av vassdragene samt

Detaljer

Hovedplan vann og avløp - Handlingsplan 2015-2025. Saksnr. 14/2054 Journalnr. Arkiv Dato: 13.01.2015

Hovedplan vann og avløp - Handlingsplan 2015-2025. Saksnr. 14/2054 Journalnr. Arkiv Dato: 13.01.2015 Hovedplan vann og avløp - Handlingsplan 2015-2025 Saksnr. 14/2054 Journalnr. Arkiv Dato: 13.01.2015 Innledning I 2010 ble rapporten «State of the Nation» utgitt av RIF (Rådgivende Ingeniørers Forening).

Detaljer