Magasin for fag, kultur og utdanning. Lektorbladet. Tema: Læremidler

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Magasin for fag, kultur og utdanning. Lektorbladet. Tema: Læremidler"

Transkript

1 Magasin for fag, kultur og utdanning Lektorbladet Tema: Læremidler Nr årgang

2 norsk lektorlag mener Innhold Metodefrihet og faglig integritet Samtlige medlemmer av Norsk Lektorlag kjennetegnes ved høy faglig kompetanse innen sitt område. En viktig drivkraft bak stiftelsen av Norsk Lektorlag var nettopp ønsket om å heve statusen og verdsettingen av disse faglige kunnskaper og ferdigheter, som det krever lang tid og mye personlig innsats for å tilegne seg. 11 NDLA som monopolist en trussel mot mangfoldet? Faste spalter: Fra sentralstyret... s. 4 Fra generalsekretæren... s. 6 Presentasjon av fylkesledere... s. 32 Juridisk talt... s. 34 Én side ved dette handler om høyere lønn. En annen side og ikke mindre viktig er respekten for den faglige integriteten som er nødvendig for god yrkesutøvelse. Etter fem til åtte års utdanning innen et fagfelt har man oppnådd innsikter som ikke er umiddelbart tilgjengelig for den som kun har kjennskap til smakebiter fra det samme fagområdet. Det burde være unødvendig å minne om dette. Det burde også være unødvendig å minne om at det blir helt galt hvis sistnevnte gjennom en formell lederstilling tar over styringen av hvordan de faglige oppgavene skal løses. Det legitime behovet for økonomisk og administrativ kontroll fører dessverre for ofte til at ledere tar beslutninger som overkjører ansattes faglige integritet. Dessverre har vi sett mye av dette i skolen. Trang økonomi og materielle begrensninger er realiteter alle må forholde seg til, og ofte må det velges løsninger som ikke er ideelle. Men når halvgode og billige løsninger forskjønnes med pedagogisk ideologi, og faglige motforestillinger overkjøres med rektors styringsrett, skaper det enorm frustrasjon. Målstyring på avveie Da målstyringen ble lansert som pedagogisk filosofi i 1994, ble det først sagt at den betydde full metodefrihet. Kun måloppnåelsen var viktig. Skoleelever kunne gjerne nå fram til de faglige målene uten engang å undervises, og den autonome eleven skulle helst bare veiledes. Ganske snart viste målstyringsideologien seg som en tankegang Foto: Morguefile Uten tilstrekkelig tid til å forberede undervisningen blir metodevalget illusorisk. Og uten mulighet til å velge læremidler blir snakk om profesjonelt handlingsrom kun en frase. der både ledelse og undervisning ble planlagt som mekaniske konstruksjoner med enkle sammenhenger mellom input og output. Nasjonale pålegg om prosjektarbeid i skolen skulle frigjøre den autonome eleven fra gammeldags og lærerledet undervisning. Men ingen faglig framgang ble påvist som resultat av denne sentralistiske metodestyringen. Da Kunnskapsløftet ble lansert for fem år siden, skrev departementet: Norge i 2002/03 var et av få europeiske land der skolene ikke hadde full metodefrihet. I forbindelse med innføringen av Kunnskapsløftet vil også Norge fjerne krav til bruk av spesifikke undervisningsmetoder. I nesten alle europeiske land kan skolene helt eller delvis velge hvilke skolebøker de vil bruke. Et interessant funn fra PISA-undersøkelsen er at mens 90 % av svenske lærere selv velger skolebøkene, gjelder dette bare 40 % av de norske lærerne. I Norge ser det ut til at rektor og driftsstyre har stor innflytelse på valg av lærebøker. Så langt har Kunnskapsløftet virket i motsatt retning av disse ambisjonene. Tvungen bruk at prosjekt som metode er avviklet, men i stedet opplever skolen at nye krav til dokumentasjon av lovpålagte prosesser båndlegger skolens virksomhet. Formaliserte vurderingsprosesser styrer undervisningen indirekte gjennom å beslaglegge skolens tid. Lærerne rekker ikke legge nok arbeid i det som er deres kjerneoppgave, og deres posisjon som fagmennesker svekkes ytterligere. Uten tilstrekkelig tid til å forberede undervisningen blir metodevalget illusorisk. Og uten mulighet til å velge læremidler blir snakk om profesjonelt handlingsrom kun en frase. Dersom departementet vil holde løftet om metodefrihet, og mener alvor med at læreryrkets status skal heves, må denne saken tas opp både med Utdanningsdirektoratet og med skoleeierne. Når direktoratet utarbeider forskrifter om prosedyrer for vurdering i skolen, må det samtidig gjøres realistiske beregninger av hvor mye tid slike oppgaver vil kreve. Og når skoleeierne har fått ansvaret for å skaffe læremidler til elevene, kan de ikke med et pennestrøk vedta at lærebøker rett og slett skal avskaffes. 20 Ivrer for kunnskapsutveksling på nett Forsidefoto: Stock Xchng Fred Kuipers LEKTORBLADET Magasin for fag, kultur og utdanning Nr. 1 februar årgang ISSN: X Akersgt. 41, 0158 Oslo Tlf.: , faks: E-post: Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag 26 En ny, spennende læringsarena Redaksjonsråd: Otto Kristiansen Gro Elisabeth Paulsen Wenche Bakkebråten Rasen Årsabonnement: kr. 350,- Annonser: Tlf: TEMA: Læremidler NDLA - bukken og havresekken... s. 7 En Ole Brummsk læremiddelmix... s. 10 NDLA som monopolist... s. 11 Nytt senter for IKT i utdanningen... s. 15 Muligheter og utfordringer ved NDLA... s. 16 Å forstå er å se mønstre... s. 17 Ivrer for kunnskapsutveksling på nett... s. 20 Ny teknologi gammel litteratur... s. 23 Bringer verden inn... s. 24 Digitale medier til bruk i musikkundervisningen... s. 25 En ny, spennende læringsarena... s. 26 Læremidler i et digitalisert Norge... s. 29 Aktuelt: Betraktninger fra engelskseksjonen ved Nadderud vgs... s. 30 Design & trykk: Flisa Trykkeri AS Utgivelsesplan: Materiellfrist for LB 2/10: 5.mars, med utgivelse 9.april Materiellfrist for LB 3/10: 30.april, med utgivelse 4.juni Redaksjonen av dette nummer avsluttet 22. januar Lektorbladet nr Lektorbladet nr

3 Fra sentralstyret Fra sentralstyret Hjelpemidler til besvær Nesten en mannsalder etter at de første datamaskiner ble introdusert i skolen, er pc en blitt et uunnværlig hjelpemiddel. Til tider har debatten mellom dem som ville ha mest mulig databasert undervisning, og dem som ville ha minst mulig, vært hissig. Den høye temperaturen kan til dels forklares med at den nye teknologien kom samtidig med en rekke omstridte endringer i skolen, ikke minst R94. Rasjonaliseringstankegang i 1994 I stortingsmeldingen Om IT i utdanningen (1994) skrev daværende utdanningsminister Gudmund Hernes blant annet: Bruk av IT vil kunne lede til bedre individualisering av undervisningen ved tilpasning til den enkeltes takt og tempo og ved umiddelbar tilbakemelding om hvordan det går og om resultatene av arbeidet. Dette kan også effektivisere tanken på at teknologi er ensbetydende med rasjonaliseringsgevinster slik det var under industrialiseringens tidsalder, sitter dypt. undervisningen og frigjøre lærertid til andre sider ved opplæringen. Disse ønsker om dobbel uttelling, mer individualisert og tilpasset opplæring på den ene siden og frigjøring av lærertid på den andre siden, la uheldige føringer for tenkningen om pc-bruk. Teknologibasert rasjonaliseringsoptimisme og undervisningstimekutt passet sammen som hånd i hanske. Elever kunne utstyres med pc og arbeidsplaner og erklæres habile i den nye autonome elevrollen. Den nye læreren skulle være læringssekretær og veileder. Innsparing på undervisningsbudsjettene ble en pedagogisk korrekt fristelse gjennom hele 90-tallet - i lyset fra framtidsvisjonen Skola 2000 den undervisningsfrie skolen. Ny kurs med Kunnskapsløfet Et tiår seinere måtte man korrigere kursen kraftig. Stortingsmeldingen om Kvalitet i skolen (2008) sier blant annet: Forskning tyder på at tilpasset opplæring ofte har blitt tolket som ensbetydende med mer individualisert opplæring, for eksempel gjennom bruk av arbeidsplaner. Departementet vil understreke at tilpasset Gro Elisabeth Paulsen Foto:Caroline Roka opplæring ikke innebærer at hver enkelt elev har krav på en individuell plan for sin opplæring, eller at mer tid bør benyttes på individuelt arbeid. I tillegg understrekes det at det er lærerens kunnskaper og evne til å lede elevenes læringsarbeid som er avgjørende. Læreren kan ikke erstattes verken av digitale læremidler eller andre verktøy. Det er derimot læreren som skal velge ut og bruke verktøyet. Stortingsmeldingen om lærerrollen (2009) peker også på at faglig trygghet hos lærene åpner for en friere tilnærming til faget og et grunnlag for improvisasjon når det er nødvendig, slik at undervisningen kan varieres gjennom bruk av ulike arbeidsmåter og et bredt repertoar av læremidler. Tenk det. NDLA fra pedagogisk prosjekt til økonomiprosjekt basert på monopol Tanken om at lærere kan erstattes av pc er, er nå gått av moten. Men tanken på at teknologi er ensbetydende med rasjonaliseringsgevinster slik det var under industrialiseringens tidsalder, sitter dypt. Dette forklarer hvordan NDLA, som i utgangspunktet var et godt prosjekt for å gi skolen enkel tilgang til digitale læremidler, ganske uforutsett ble forvandlet til et økonomiprosjekt. I fjor sommer fikk Norsk Lektorlag flere bekymringsmel- dinger om skoler som ikke fikk penger til bøker fordi NDLA skulle finansieres. Lærere og elever ble henvist til fagstoffet på NDLAs nettside. Faglærernes protester ble avfeid som teknologivegring. De fylkeskommunale saksdokumentene om NDLA viser liten respekt for lærerrollen slik den er beskrevet i Kunnskapsløftet. Saksframstillingen viser også manglende innsikt i de historiske og samfunnsmessige forutsetningene som ligger til grunn for fagmiljøene som har utviklet lærebøker. Mens departementet nå har ambisjoner om en ny grunnskolelærerutdanning der alle undervisningsfag og skolerelevante emner skal være forankret i et forskningsaktivt miljø, mener talsmenn for NDLA at fylkeskommunale fagmiljøer skal produsere læremidlene til fagene i videregående skole. Og de vil ikke ha konkurranse fra andre. I følge den fylkeskommunale saksutredningen bør man nemlig organisere NDLA slik at man unngår risiko for konkurranse. 1 Kritikk av NDLA er ikke det samme som teknologivegring For lektorer som er utdannet innen universitetstradisjonens idealer om fri forskning, fri faglig debatt og vitenskapelig tenkemåte, virker den fylkeskommunale argumentasjonen for NDLA-prosjektet forstemmende. På den åpne konferansen som stilte spørsmålet om NDLA er en trussel mot fagligheten og friheten i Oslo 30. november i fjor, ble svaret et ganske samstemt ja. Innvendingene mot konstruksjonen NDLA er nå så mange og vektige at det gir håp om at de fylkeskommunale skoleeierne vil lytte. For Norske Lektorlag er det viktig å få gehør for at faglærerne må ha størst mulig frihet til å velge læremidler. Valgene avhenger av fag og tema, av elevgruppe og organiseringen av undervisingen og også av den enkelte faglærers personlige preferanser. Vi kan ikke se at verken skolen eller samfunnet er tjent med en pedagogisk eller faglig ensretting. De aller fleste foretrekker en kombinasjon av lærebøker og andre læremidler. Det får ikke hjelpe at skoleeierne ble sittende med en ressurskrevende og tungvint bokutlånsordning etter innføringen av prinsippet om gratis læremidler i videregående skole. Hvorfor ikke lette lærernes arbeidssituasjon? Det er synd at IKT-lanseringen i skolen så ofte ble innrettet som moralistisk tvangsmodernisering av lærerne og sjelden som et tiltak for å lette arbeidssituasjonen. Uferdig og billig teknologi påførte i stedet lærerne dobbeltarbeid som selvsagt utløste motvilje. Dette ble et ledd i mistankens sosiologi som en del av R94, og som kom til uttrykk så seint som i 2005 i Utdanningsdirektoratets Strategi for digitale læringsressurser, der man mente det gikk tregt med digitaliseringen fordi lærerne hadde liten vilje til endring og til refleksjon over egen praksis. I sitt høringssvar minnet Norsk Lektorlag om at når lærere i mange tilfeller har valgt å ikke bruke knappe tidsressurser til økt bruk av digitale læremidler, har de gjerne hatt meget gode grunner til det. Kravet om forandringsvilje i skolen har ført til en overflod av innovative tiltak og utvendige aktiviteter som ikke er blitt evaluert ut fra elevenes læringsresultat. Innføringen av IKT har ofte vært en komponent i disse tiltakene. Med kursendringen etter 2005 har vi fått sterkere fokus på elevens læringsresultater og økt bekymring for utviklingen i skolen. Flere politikere er også blitt klar over at undervisningspersonalet har svært travle arbeidsuker. Kanskje vil vi nå få program beregnet på å avlaste lektorers og læreres rutineoppgaver? Det trengs også god tilgang til funksjonelle digitale arkiv over litteratur, artikler, filmer, nyhetsprogram og læremidler som kan velges etter behov. Lektorbloggene - nytt medium for kollegialt samarbeid De sosiale mediene, ikke minst de såkalte lektorbloggene, innbyr til faglig og pedagogisk samarbeid mellom kolleger over hele landet. Det betyr at faglig samarbeid ikke er bundet til egen skole eller møtetider. På mange måter passer denne nye teknologien svært godt til den tradisjonelle, akademiske måten å arbeide på. Arbeid drives av faglig motivasjon og genuin interesse, og samarbeid med fagfeller er basert på gjensidighet og frivillighet, ikke av ytre kontroll og kontortid. Ulempen ved disse arbeidsformene er det grenseløse arbeidslivet. Fordelen er at man kan inngå avtaler med arbeidsgiver om økt bruk av hjemmekontor og redusere reiser til jobben. Hittil finnes det dessverre for få skoleeiere som tenker i slike retninger når det er snakk om potensialet i den digitale revolusjonen. Det bør ikke hindre Norsk Lektorlags tillitsvalgte i å foreslå nye og kreative løsninger når arbeidstidsplanene for neste år skal drøftes. Innvendingene mot konstruksjonen NDLA er nå så mange og vektige at det gir håp om at de fylkeskommunale skoleeierne vil lytte. 1 Et viktig poeng i denne sammenhengen vil være at risikoen for at man kommer til at NDLA må konkurrere om å levere tjenester til fylkeskommunene, øker jo mer frittstående man velger å organisere NDLA. Sitat fra saksdokument fra Utdanningsavdelinga i Hordaland fylkeskommune til behandling i fylkestinget Lektorbladet nr Lektorbladet nr

4 Fra generalsekretæren Prolongering av arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet Partene i KS-området kom til enighet både om hovedavtale og arbeidstidsavtale før årsskiftet. Det positive er først og fremst at forhandlingsbordet blir ryddigere i vårens tariffoppgjør. Hovedavtalen i KS-området Før jul kom partene til enighet om ny hovedavtale i KS-området for perioden Avtalen inneholder noen beskjedne tekstlige endringer, men er i realiteten en prolongering. Sett med våre øyne er det viktig at protokollen inneholder en formulering som sikrer at ordningen med tillitsvalgt på arbeidsstedet fortsatt gjelder. På samme måte som i 2006 blir det også i forbindelse med inngåelse av denne hovedavtalen felles opplæringsrunder der KS og arbeidstagerorganisasjonene i fellesskap utarbeider kursmateriell. Organisasjonene vil også bli involvert i utarbeidelsen av et eget rundskriv som skal avklare noen viktige punkter i avtalen. Det må sees på som positivt at partene på denne måten formidler felles forståelse av avtalen. I rundskrivet vil bl.a. alenemedlemmers rett til representasjon i lokale lønnsforhandlinger bli kommentert. Det samme gjelder den lokale tillitsvalgtordningen og noen av permisjonsbestemmelsene. Partenes enighet innebærer formelt at de kom frem til et anbefalt forslag, et forslag som nå behandles internt i de berørte organisasjoner. Fristen for å ta stilling til forslaget er 1. februar. Når dette skrives, er ikke resultatet kjent, men alt tyder på at forslaget blir akseptert. Arbeidstidsavtalen (protokollen) 15. desember aksepterte vi å prolongere eksisterende arbeidstidsavtale for undervisningspersonalet i KS-området med to år, med utløp Dette er selvsagt ikke et resultat vi er fornøyde med, men slik forhandlingene utviklet seg, ble dette den mest akseptable løsningen. For oss ble det viktig å forhindre en utvidelse av skoleåret og en svekkelse av sentrale sikringsbestemmelser, slik arbeidsgivers siste krav innebar. Det er også verdt å minne om at det er de største aktørene som har hatt mest innflytelse på forhandlingsløpet, og de har ikke vært villige til å respondere på våre forslag. For oss er det en gåte at KS, som er partner i GNIST-samarbeidet, og dermed har forpliktet seg til å bidra til økt rekruttering til læreryrket, ikke er villig til å foreta de nødvendige endringer i en arbeidstidsavtale som skaper stor frustrasjon og utbrenthet blant dagens lærere. I stedet for å etterstrebe mer kontortid-tenkning, må en moderne arbeidstidsavtale ta hensyn til at ikke all undervisningsaktivitet og elevkontakt foregår i klasserommet, men at mye av kommunikasjonen med elever er asynkron. Det samme gjelder faglig kontakt med kolleger. For oss er det også avgjørende at en god arbeidstidsavtale tar hensyn til det antall elever en lærer forholder seg til i ulike kurs. Otto Kristiansen Foto:Caroline Roka Det er verdt å minne om vårt krav: Norsk Lektorlag mener at løsningen er å bygge opp årsverket med undervisningsoppdrag, og at hvert undervisningsoppdrag gis en sentralt fastsatt minsteressurs i form av antall arbeidstimer (ikke bare undervisningstimer) som andel av det samlede årsverket. I tillegg skal det lokalt avtales tilleggsressurser som først og fremst tar hensyn til antall elever og sammensetningen av elevgruppen. Men også behov for kompetanseheving og utviklingsarbeid skal trekkes inn. Vi tror dette vil synliggjøre den faktiske arbeidsmengden for lektorene og i større grad vil kunne bidra til bedre lokale prosesser og en ansvarliggjøring av arbeidsgiver. Nå ligger det an til to nye skoleår med mange henvendelser fra frustrerte medlemmer og tillitsvalgte, men vi skal bestrebe oss på å gi våre tillitsvalgte best mulig råd om hvordan de skal forholde seg. Vi vil uansett arbeide ufortrødent videre slik at vi forhåpentlig kan få større gjennomslag ved neste korsvei. Hovedtariffoppgjøret 2010 Selv om vi ikke er fornøyde med resultatet av de ovennevnte forhandlingene, er det en fordel at disse avtalene er avklart før vi tar fatt på hovedtariffoppgjøret til våren. Det gjør det lettere å konsentrere seg om arbeidet med å fortsette den positive tendensen til bedring av lektorenes lønnsutvikling som vi fikk til i 2008 og Det gjør det også lettere å bruke krefter på å forbedre våre øvrige medlemmers lønns- og arbeidsforhold. Daværende utdanningsminister Gudmund Hernes (i innledningen til St.meld. nr 24 ( )), om IT i utdanningen: Foreløpig vet vi ikke nok hverken om hvordan IT bør og kan anvendes i den praktiske undervisning og i daglig læringsarbeid eller hvilke effekter systematisk bruk av IT har i læringsprosessene. Men det vi vet tyder klart på at IT representerer muligheter for betydelige endringer i måten vi lærer og tilegner oss kunnskap på. Opplæringen kan levendegjøres gjennom bruk av ulike former for undervisningsprogrammer, f.eks. simuleringer. ( ) Bruk av IT vil kunne lede til bedre individualisering av undervisningen ved tilpasning til den enkeltes takt og tempo og ved umiddelbar tilbakemelding om hvordan det går og om resultatene av arbeidet. Dette kan også effektivisere undervisningen og frigjøre lærertid til andre sider ved opplæringen. Mange innsiktsfulle pedagoger spår at tilknytning av skoler og utdanningsinstitusjoner til de internasjonale datanettene vil kunne ha dyptgående konsekvenser for måten vi lærer og arbeider på. Målene fremover er derfor å nå alle, skape større likhet i ferdigheter og bygge ut den felles tilgjengelighet til informasjon og bruk av informasjonsteknologi - uavhengig av kjønn, bosted, og foreldres inntekt, utdanning og bakgrunn. Hvis skolen svikter på dette området, vil vi risikere at en stadig større del av opplæringen vil foregå utenom skoleverket. Dermed undergraves også enhetsskolens fremste mål, ja, det er faktisk en overlevelsesbetingelse for enhetsskolen. Dermed er det også sagt at dette nettopp ikke betyr blind tilpasning til en ubønnhørlig teknologisk utvikling, men det motsatte: at IT skal brukes til å bære videre og bygge ut det fellesskap og den tilpasning som er enhetsskolens fremste sikte. Kilde: Norsk Lektorlag var medarrangør av en konferanse om Nasjonal Digital Læringsarena (NDLA) 30. november. Publikum og innlederne var sterkt kritiske til NDLAs posisjon. Lektorbladet gjengir enkelte innlegg fra denne konferansen fra en lektor, en rektor, en forlegger og en representant for KS. NDLA - bukken og havresekken Av: Lektor Rune Stadsnes (arbeidsplasstillitsvalgt for Utdanningsforbundet ved Fyllingsdalen vgs) I Hordaland har fylkeskommunen forsøkt å øke bruken av NDLA (Nasjonal digital læringsarena) ved å strupe midlene til innkjøp av andre læremidler. I dette innlegget vil jeg gi en del bakgrunnsinformasjon og fortelle litt om hvordan det egentlig går i Hordaland. Bergens Tidende har det siste året hatt mye stoff om NDLA. På den ene siden har det vært kritiske røster fra elever og TEMA: læremidler Rune Stadsnes er Dr. Scient og lektor ved Fyllingsdalen vgs. Han er også lærebokforfatter i fysikk. (Foto: Privat) 6 Lektorbladet nr Lektorbladet nr

5 lærere. På den andre siden har det vært vår opplæringsdirektør (som er tidligere styreleder i NDLA) og noen andre røster. Når NDLA er i media, er det noen ganger slik at en snakker forbi hverandre. Jeg vil klargjøre noen viktige premisser for diskusjonen: Digital kompetanse er ikke ensbetydende med NDLA. Lærere og elever bruker PC-en i stor grad i sin hverdag: Lærings-plattformer, nettsteder i undervisningen, fagspesifikk programvare, fraværsføring med mer. Undersøkelser som viser at lærere mener at IKT har sin plass i skolen, er ikke det samme som støtte for NDLA. Gratis læremidler for elever i videregående skole er innført. Høsten 2009 var tiden inne for at elever i Vg1 skulle få gratis læremidler. I Hordaland var det omtrent 40 % kutt i midler til innkjøp av lærebøker høsten Ved min skole var det ifølge rektor 50 % kutt. Skolene fikk altså ikke nok penger til å dekke kostnadene til lærebøker til alle elever. NDLA tilbyr nettbaserte læremidler i en del fag. Siden Foto: Morguefile NDLA er forhåndbetalt av fylkene (uavhengig av bruk), blir NDLA gratis for skolene. Når pengene ikke strekker til, står en igjen med enten å velge NDLA eller å finne på kreative løsninger. For å unngå tvungen bruk av NDLA har en del skoler valgt kreative løsninger som å kjøpe brukte bøker fra elever som tok Vg1 forrige skoleår, eller å ta penger fra andre budsjettposter. Ved en skole har de tatt inn flere elever i klassene. Stykkprisfinansieringen gir da mer penger i kassen. (Lærerne har blitt kompensert med byrdefullressursen som skulle ha gått til noe helt annet). Manglende midler Det andre alternativet er å begrense lærernes (og elevenes) valg av læremidler. Ved en del skoler er noen fag pålagt å bruke NDLA på grunn av manglende midler. Dette har naturlig nok gjort lærerne frustrerte, og en underskriftsaksjon har gått som en farsott blant lærerne ved alle videregående skoler i Hordaland. Underskriftene er sendt til opplæringsdirektøren. Ved flere skoler har en med økonomisk begrunnelse stoppet bruk av faglige betalingsnettsteder som har vært brukt de siste årene. NDLA har vært oppe i fylkestinget i Hordaland i juni Det er tilsvarende sakspapirer i alle fylker unntatt Oslo. På s. 4 i sakspapirene er det et regnestykke som forutsetter at alle elever på Vg1, Vg2 og Vg3 i hele Norge velger NDLA som læreverk i norsk. En trenger bare noen få lærebøker. Det er mulighet for store innsparinger for fylkene, hevdes det. I sakspapirene er det mer fokus på økonomi enn pedagogikk. I de samme sakspapirene foreslås det en organisering av NDLA som skjermer for konkurranse. Sitat fra s. 7 i saksdokumentet til fylkestinget: Et viktig poeng i denne sammenheng vil være at risikoen for at man kommer til at NDLA må konkurrere om å levere tjenester til fylkeskommunene, øker jo mer frittstående man velger å organisere NDLA. For å redusere risikoen for at man må undergi tjenestekjøp konkurranse med den delen som man ønsker at NDLA selv driver med, anbefales det at NDLA ikke fristilles mer enn det som er hensiktsmessig ut fra andre hensyn. På bakgrunn av dette blir NDLA nå organisert etter paragraf 27 Interkommunalt samarbeid. Andre læreverk består av både lærebok, elevnettsted og lærernettsted. Nettstedet passer inn i bokas struktur. Det finnes lærerressurser med tempoplan, råd og PC-en har mange fristelser, og for noen elever er det som å være på slankekur og å ha godteposen ved siden av seg. Spesielt de faglig svake elevene sliter med å holde fokus. tips, prøveforslag med mer. I tillegg legges det opp til bruk av andre digitale ressurser som passer med fagets egenart. Her kan det være relevant å spørre: Hva er egentlig digital kompetanse? Er det viktig digital kompetanse å lese læreboktekst på skjerm? Et eksempel er NDLA matematikk. De som har utviklet det, har brukt papirutskrifter av lærestoffet. Denne teksten ble senere delt opp og lagt på nett. I tillegg har de kjøpt inn animasjoner fra Universell matematikk. Ut over det bruker de tilsvarende matematikkprogrammer som de som bruker de andre læreverkene. Status i Hordaland Hvordan går det egentlig i Hordaland? Den 24. november 2009 hadde Bergens Tidende (BT) denne overskriften på førstesiden Elevene vraker digitale bøker. I høst har en rekke elever uttrykt sin misnøye på debattsidene i BT. Sandsli vgs har nå kjøpt lærebøker i alle fag der de begynte skoleåret med kun NDLA. Stord vgs brukte kun NDLA i naturfag. Nå kjøper de lærebøker til alle. Bergen Handelsgymnasium brukte NDLA i flere fag. Nå er bøker kjøpt inn til de fleste. Tanks vgs kjøper inn lærebøker i samfunnsfag etter frivillig utprøving av NDLA. Ved Bergen Katedralskole har nesten alle elever kjøpt lærebøker selv i samfunnsfag. Ved flere skoler har elevene selv kjøpt lærebøker i naturfag. Bibliotekaren ved Bergen Handelsgymnasium sier: Jeg har aldri sett noen elever bli så glad som når de endelig fikk lærebok. Hvorfor går det som det går? En årsak er egenskaper ved selve fagene i NDLA: Hvor lett det er å finne fram, hvor lett det er å lese til prøver, det faglige innholdet med mer. Man må også spørre om selve det heldigitale konseptet er ideelt. PC-en har mange fristelser, og for noen elever er det som å være på slankekur og å ha godteposen ved siden av seg. Spesielt de faglig svake elevene sliter med å holde fokus. Hvordan blir det framover i Hordaland? I forslag til statsbudsjett for 2010 er Hordaland tildelt 29,8 mill. for å videreføre gratis læremidler. Men i fylkesrådmannens budsjettforslag for 2010 budsjetteres det med bare 22,9 millioner til læremidler. Nær 26 % av dette settes av til utvikling og finansiering av NDLA. Fire millioner kroner øremerkes til digitale lisenser (som fylket administrerer). Det gjenstår da 12,9 mill. til fordeling på skolene. I denne sammenheng er det interessant å se hva opplæringsdirektør i Hordaland Svein-Erik Fjeld uttaler til BT : Bøker kan være fine å støtte seg på og kan fungere som et tillegg til IT-læremidler. Men det er ikke lenger aktuelt å kjøpe inn fulle sett med bøker i alle fag i tillegg til NDLA. Det finnes det ikke penger til. Jeg spør da: Hva kom først av høna og egget? Er det for lite penger fordi NDLA får en stor andel, og fylket ikke bruker statens bevilgning fullt ut? Vi trenger konkurranse på kvalitet! Med NDLA fjerner vi koblingen mellom kvalitet/egnethet på læreverk og salg. Vi har bukken og havresekken siden fylkene bevilger penger til NDLA og kutter i midler til andre læreverk. I et debattinnlegg i BT spør en elev: Hvem har bestemt at vi ikke skal ha lærebøker? Det er et godt spørsmål. Stortinget har ikke bestemt at skolen skal være heldigital. Elevene (og lærerne) har ikke heldigital skole som førstevalg. Kunnskapsløftet innebærer metodefrihet. Lærerne vil velge ut fra kvalitet og ikke ut fra hva fylkene har brukt penger på. Til sist er det samfunnet som taper. Vi trenger elever som har lært mye! 8 Lektorbladet nr Lektorbladet nr

6 En Ole Brummsk læremiddelmix Erik Heier (Foto: Priivat) NDLA som monopolist en trussel mot mangfoldet? Av: Rektor Erik Heier, Nesodden vgs. Av: William Nygaard, forleggerforeningen Hva slags læremidler har vi behov for i en hverdag der data ma skinene har fått en bred plass i klasserommet? Trenger vi den samme læreboka som før? Trenger vi omfattende illu stra sjoner, tabeller og grafer i dem? Må de inneholde øvings oppgaver? Ut fyl lingsoppgaver? Flervalgstester og quiz-spørs mål? La oss gå rett på sak og svare på spørsmålet om NDLA kan bli en monopolist og dermed en trussel mot mangfoldet av læremidler i Norge? Min holdning til læremidler er olebrummsk: Ja takk, begge deler. Eller helst alt. Jo bredere variasjonen er i læremidlene som elevene utsettes for, jo bedre er det etter min opp fat ning. Læreboka vil fortsatt spille en rolle, og kanskje ut gjøre et slags nav i hvert fag. Men ikke på samme måte som før. Det er bortkastet pa pir og fåfengt trykksverte å utgi ta bel ler og grafer og illu stra sjo ner og oppgaver innenfor to my ke eller stive permer. Like bort kastet som det kanskje er å pre sentere store tekst meng der på en skjerm når man kan få dem i en hendig og lett lese til gjen gelig bok. Med andre ord: Ja, vi trenger læreboka som bok, fortsatt, altså tekst boka; the textbook, for å si det på den måten. Fore lø pig virker det som om det ikke bare er lærerne som best behersker nettopp dét for ma tet, men også store elevgrup per som skal sette til livs betydelige mengder med tekst der må let er å fordype seg for å oppnå teoretisk innsikt og for stå else. Men fri og bevare meg fra den fysiske læreboka hvis vi skal gjøre opp gaver eller se om faktastoffet sitter ved hjelp av en quiz eller flervalgstest; fri og bevare meg fra læreboka hvis vi skal studere tabeller over brutto nasjonalprodukt eller på et histo risk kart skal følge vest-goternes vandring gjennom Eu ro pa det har vi jo faktisk en datamaskin til, hvis skjerm for mid ler en informasjon som lett kan redigeres og endres uten tryk ke kostnader. Skjermen som format er egnet til den type ak ti vi te ter som den type oppgaver inviterer til. Jeg er altså for en læremiddelmix der datamaskinen står i sent rum som elevens og lærerens viktigste hjelpemiddel, ikke minst fordi den gir tilgang til en læringsplattform som åpner døra til en ny type klasserom og en ny type faglig veiledning, men også fordi den gir tilgang til et større mangfold av langt mer dynamiske oppgaver og aktiviteter enn det læ re boka tradisjonelt har kunnet gi. Samtidig vil læreboka, den du for dyper deg i når du skal tilegne deg nytt lærestoff, stå sent ralt i elevens læringsprosess. Det er to forhold som våre lærere peker på som viktige i fram tidas læremiddelsituasjon: Det er at det eksisterer et læ remiddelmangfold, og at alle nettressurser gjøres tilgjen ge li ge via læringsplattformen. Med andre ord: At it s learning og Fronter og forlagene blir enda bedre til å samarbeide. I en slik sammenheng kunne det jo være en idé å gjøre den fy siske lære boka også digitalt tilgjengelig i mangfoldets navn? Der som et slags lesebrett en gang i framtida blir formatet i stedet for den fysiske boka, vil vel det tvinge seg fram uansett. Hvorfor er mangfold viktig? Jeg har selv opplevd skoler der det opereres med ulike bøker i samme fag på samme trinn fordi lærernes autonomi er større enn de antatte fruktene av deres samarbeid. Det syns jeg er litt vel mangfoldig. Samtidig vil jeg hevde at nett opp den pe dagogiske og didaktiske diskusjonen og be visst gjøringen som ligger bak et valg av læreverk blant en gruppe lærere med samme kurs, kan være nesten like viktig som når de sitter sam men og fortolker læreplanen og om set ter den i en års plan. Ja, NDLA er allerede en trussel mot mangfoldet både mot den digitale og den analoge læremiddelutviklingen. NDLA er et eksempel på en konstruksjon, et offentlig økonomisk foretak, som mangler prinsipiell utredning og konsekvensanalyse før ideen ble satt ut livet. NDLAs virksomhet fører allerede til en tiltagende lammelse av læremiddelutviklingen. Det skjer på en måte som har dypt autoritære og antidemokratiske trekk. Myndighetene har fortsatt ikke oppfattet alvoret ved virkningen verken av initiativ eller konstruksjon. Vi er i ferd med å få et statsforlag paradoksalt nok utenfor statens kontroll. Kunnskapsdepartementet har mistet styringen over utdanningspolitikken i videregående skole. Det er å håpe at dagens seminar [NDLAkonferansen 30. november, red.] bidrar til at prestisje og kamp om læremiddelansvaret i norsk skole oppløses, og at sakligheten får førsterang til skolens og elevenes beste. Initiativet Først raskt en påminnelse. Vi vet at NDLAs finansielle start bestod i en tildeling av 50 statlige millioner fra Undervisningsdepartementet til fylkeskommunene fordelt over tre år. Undervisningsministeren tok det politiske initiativet, og statsministeren klippet snoren. Uventet samlet fylkeskommunene seg om et isolert felles løft. Og Nasjonal Digital Læringsarena så dagens lys. Et isolert initiativ ble dette fordi ingen drøftet følgene, selv om det raskt ble slått alarm fra mange hold som blant annet er representert her i dag. Undervisningsministerens intensjon var nok vel ment, men den var verken faktabasert eller prinsipielt utredet. En tilfredsstillende risikoanalyse manglet fullstendig. Konstruksjonen Slik organiseringen er blitt, er det avgjørende at konsekvensene vurderes ut fra et overordnet og prinsipielt, ja faktisk ut fra et konstitusjonelt synspunkt. Miljøet knyttet til den William Nygaard Det er grunn til å tro at departementets opprinnelige intensjon med sin støtte til desentralisert digital læremiddelutvikling var en annen enn det som ble resultatet. 10 Lektorbladet nr Lektorbladet nr

7 tidligere Grunnlovs- og Ytringsfrihetskommisjonen er opptatt av fenomenet NDLA. Sentrale representanter for kommisjonen mener at NDLA i sin intensjon og konstruksjon er et klart brudd på det nye ledd 6 i Grunnlovens paragraf 100, paragrafen om ytringsfrihet. Dette tillegget ble innlemmet som et resultat av Ytringsfrihetskommisjonens arbeid i 1999 og lyder slik: Det paaligger Statens Myndigheter at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale. Dette tillegget i Grunnloven ble tatt inn nettopp for sikring av åpenhet om og berettigelse av det offentliges virke, og for å være på vakt mot gruppers eller det offentliges maktovergrep i et stadig mer komplekst samfunn. Når, og jeg sier ikke hvis, NDLA nå bryter grunnlovens paragraf 100, 6. ledd, så bryter foretaket ved sin konstruksjon og arbeidsform også de grunnleggende universelle menneskerettigheter, en konvensjon utferdiget av UN i 1948 og som Norge som demokratisk nasjon er knyttet til som et forbilledlig eksempel for mange. Det er viktig at det offentlige initiativet, NDLA, underkastes en slik overordnet analyse i en konstitusjonell kontekst. Det er ingen som vil benekte at en fri og åpen læremiddelutvikling er å betrakte som en ytring, en faglig ytring som er avhengig av retten til ytringsfrihet som et demokratisk fundament. Det er ganske rystende at debatten om NDLA så langt knapt nok har vært vurdert i en slik overordnet kontekst. NDLAs sentralistiske og ekskluderende offentlige virksomhet fungerer ved sin konstruksjon rett og slett antidemokratisk og dypt autoritært - og i strid selv med Grunnlovens paragraf 100 om at Ytringsfrihet bør finne sted. Denne bakgrunnen for NDLAs virke er i seg selv et avgjørende argument for en kursendring for virksomheten arbeid. Likevel la meg utdype flere momenter som forsterker argumentasjonen. Konkurranserettslig Det er grunn til å tro at departementets opprinnelige intensjon med sin støtte til desentralisert digital læremiddelutvikling var en annen enn det som ble resultatet. Mandatet for støtten var ufullstendig og forarbeidet mangelfullt. Fylkeskommunenes felles initiativ kom overraskende og var neppe lett å forutse. NDLAs ambisjon om en landsdekkende funksjon som kvalitetssikrer, produsent, innkjøper, drifter og formidler av digitale læremidler bør følgelig endres for å unngå at det offentlige Norge får etablert i sin midte et ulovlig offentlig økonomisk foretak. Det vil raskt bidra til å dødlegge en mangfoldig læremiddelproduksjon i Norge. For å unngå ytterligere lammelse blant de uavhengige produsentene er det viktig å gjenopprette den prinsipielle arbeidsfordelingen mellom det offentlige og de uavhengige aktørene, slik den har vært praktisert med suksess gjennom generasjoner. Forlagene vil klare seg godt uten utgivelse av skolebøker og digitale læremidler, så det er ikke saken. Men uten de frie læremiddelforlagene vil neppe norsk skole overleve på et kvalifisert nivå, og elevene vil selvsagt bli hardt rammet. NDLA vil aldri være i stand til å levere et fulldekkende og allsidig kvalitetslæremiddelprogram til norsk skole. Den logiske dynamikken i samfunnet vil gjøre det umulig selv om det skulle være deres ambisjon. Dagens konferanse bør kunne fungere både som en klargjøring av det faktiske alvor og samtidig som en dyp advarsel. En advarsel - og ingen trussel merk forskjellen. Det bør være en trøst for dem som ikke kan akseptere NDLAs virke, og som ikke lar de økonomiske argumentene blende klarsynet, at underveis mot forlagenes innskrenkninger av læremiddelproduksjonen den digitale som analoge -vil Den Norske Forleggerforeningen sier i en pressemelding fra 11. januar 2010 at den offentlige finansieringen av NDLA er ulovlig. En ny juridisk utredning slår fast at den kontroversielle plattformen er i strid med EØS-avtalens konkurranseregler. NDLA er ett av flere foretak som driver læremiddelutvikling i Norge, og den offentlige finansieringen av NDLA skaper konkurransevridning i markedet. Offentlig støtte til enkelte foretak fremfor andre hindrer rettferdig konkurranse, og strider mot EØS-avtalen, sier dr. juris Olav Kolstad. rettslige forhold måtte overprøves av prinsipielle årsaker. Utover et grunnlovsmessig overtramp og behovet for en menneskerettslig overprøving kommer det konkurranserettslige. Merk at det er en tett sammenheng mellom rett til fri faglig ytring og konkurranserett. Norske konkurransemyndigheter er så langt ikke involvert i NDLA-saken, men det vil skje. Juridiske utredninger viser at NDLA begår alvorlige konkurranserettslige brudd i en EØS-kontekst. En utredning som er foretatt av professor dr. juris Olav Kolstad, verifiseres (på de fleste punkter) av spesialisten i konkurranserett, advokaten Siri Teigum. Kolstads hovedkonklusjoner er at: Finansieringen av NDLA innebærer statsstøtte i strid med EØS-avtalens artikkel 61 (1). Finansieringen av NDLA omfatttes ikke av noen unntaks- eller fritaksordning Finansieringen av NDLA kan ikke begrunnes i EØS-avtalens artikkel 59 (2). NDLA-saken er såpass alvorlig på mange nivåer - at rettslig overprøving i verste fall kan være nødvendig både i Brüssel, Strasbourg og Oslo. Men det finnes flere gode veivalg før vi skulle behøve såpass dramatiske løsninger. Men å gi seg det kan aldri skje. La meg komme med en ytterligere tydeliggjøring av alvoret for senere drøftelse av en vei ut av uføret ved NDLA: NDLA-saken er såpass alvorlig på mange nivåer - at rettslig overprøving i verste fall kan være nødvendig både i Brüssel, Strasbourg og Oslo. Men det finnes flere gode veivalg før vi skulle behøve såpass dramatiske løsninger. Kvalitet en trussel? Kunnskapsløftet stiller gode krav til mangfold og kvalitet ved læremiddelutviklingen i tråd med forventningene gjennom generasjoner. Den såkalte Godkjenningsordningen av læremidler ble avskaffet i juni 2000 for å unngå ensretting og nettopp for å fremme mangfold og kvalitet ved konkurranse. Skolen og læreren var dommerne for kvalitet. Produsentene strakk seg mot stadig forbedrede alternative tilbud og derved sikring av et mangfold. Forlagene har alltid fulgt mediet som gjelder. Papir eller andre plattformer er likegyldig. Behovet følges. Innholdsproduksjonens kvalitet er kjernen for forlagene La oss minne om at de digitale læremidler har vært tilbudt for salg fra uavhengige forlag i Norge i mer enn 10 år. På det forlaget som jeg selv representerer, foreligger eksempelvis 160 betalingsnettsteder, de fleste integrerte mot bokverk. Enkelte er selvstendige. I tillegg foreligger et utall supplerende gratis digitale tilbud fra forlagene til fylkene. Uansett alle er gratis for elevene. Etter hvert som skolebøkenes rolle blir innskrenket, vil de digitale læremidlene jevnt over måtte ha en utsalgspris overfor fylkeskommunene på samme måte som skolebøkene. Balansen mellom selvstendige og integrerte digitale læremidler er godt tilpasset brukeruniverset. Intet tyder på at verken elever eller lærere ønsker seg et ensidig digitalt læremiddeltilbud være seg så interaktivt det vil. De fleste har vel lest Bergens Tidenes førstesideoppslag tirsdag hvor elevene protesterer mot NDLAs påtvungne og ensidige digitale læringsopplegg og etterlyser et bredere samspill med boken og digitalt læremiddel. Reaksjonen på isolert digital læring generelt og på NDLAs kvalitetsnivå spesielt har lenge vært varslet. Og den vil måtte komme med tiltagende styrke fremover. Kritikken vil måtte være av fundamental prinsipiell karakter (sågar grunnlovsstridig og i strid med konkurranseretten) og dreie seg om manglende pedagogisk kvalitet for elevene. Men igjen analogt eller digitalt er likegyldig. Læringskvaliteten er avgjørende. Og her må enhver produsent være handlekraftig og fleksibel tilpasset det beste for lærer og elev. NDLA forutsetter en ensidig digital læring. Men dette blir for en bagatell å regne når de øvrige kritiske argumenter ved virksomhetens nåværende arbeidsform er listet. Økonomi som argument? Økonomiske argumenter for opprettelsen av NDLA kan aldri være overordnet når foretaket strider mot så grunnleggende demokratiske rettsprinsipper som er anført. Avgjørende er derimot sammenhengen mellom den frie ytring og kvalitet. Så sant læremiddelet som en faglig ytring skal kunne forbedres, må det kunne måles mot alternativet. Derved er mangfoldet ivaretatt. NDLAs gratis utdeling av digitale læremidler finansiert ved statens øremerkede midler til fylkeskommunene undergraver en kvalitetsutvikling i et univers (skolemarked) hvor det beste læremiddelet bør få sjansen. Hvis lærere og skoler tvangspålegges kjøp - eller snarere bruk- av læremidler fra det offentlige foretaket NDLA fordi disse er gratis (dog smertefullt finansiert ved øremerkede statlige midler), vil enhver utvikling fra de uavhengige 12 Lektorbladet nr Lektorbladet nr

8 forlag relativt raskt måtte opphøre. Reformer er nå fullført, og forlagenes planer for fremtiden legges i disse dager. Kan forlagene stole på de offentlige rammeforutsetningene? Er fylkeskommunenes/ fylkesbyråkratiets isolerte opptreden i ferd med å underminere det mangfoldige kvalitetstilbudet i Norge, spør man seg på forleggerhold i disse dager? Vil en ny utdanningspolitikk etter NDLAs monopoliserende lansering overhode kunne inkludere undervisningsforlagene i en fremtidig modell? Og er det behov for dem sett med statens eller fylkenes det offentliges øyne? Det er et visst paradoks når statens representant, statssekretær Lisbeth Rugtvedt i KD sier: Lærerne vil ikke akseptere en utvikling hvor skolene har tilgang til eventuelt for dårlige og ensartede læremidler. Det vil vekke sterke reaksjoner hos skolene hvis de opplever at rammene fylkeskommunen får, ikke blir brukt på en fornuftig måte. Kunnskapsdepartementet har understreket at NDLA ikke må bli en måte å spare penger på. I disse dager opplever vi at fylkeskommunene opptrer i sterk strid med slike dyptloddende retningslinjer. Og reaksjonen lar altså ikke vente på seg, noe forbunds- og elevprotester, juridiske utredninger, offentlige uttalelser, debatter og dagens konferanse er et uttrykk for. For å dokumentere hva det egentlig koster samfunnet å produsere læremidler gjennom NDLA, og for en overprøving av fylkeskommunenes økonomiske argumentasjon, gir Den norske Forleggerforening i disse dager oppdrag til det uavhengige instituttet Econ Pöyry å beregne den totale økonomiske konsekvens ved NDLAs virke. Foreningens Intet tyder på at verken elever eller lærere ønsker seg et ensidig digitalt læremiddeltilbud være seg så interaktivt det vil. egne forkalkyler viser at det samfunnsøkonomiske aspektet ikke kommer godt ut. Det er sannsynlig at NDLA vil påføre sine eiere, det offentlige, betydelig kostnader, sammenliknet med en situasjon der skolene kan velge det foretrukne læremiddelet fra flere tilbydere og overlate tapsprosjektene til produsentene. Oppdraget settes i gang for å prøve ut validiteten ved det isolerte argumentet om sparing, selv om det uansett bryter med de prinsipielle - både det konstitusjonelle og de faglige. Det økonomiske argumentet er villedende og farlig både i et demokratisk, utdanningspolitisk, pedagogisk og ikke minst i et menneskelig perspektiv overfor så vel lærere, foreldre som elever. Et enerådende alternativ? Dersom fylkeskommunene holder fast ved NDLAs funksjon, slik virksomheten nå er lagt opp, vil de uavhengige forlagenes læremiddelutvikling bli utkonkurrert og opphøre både for skolebøker som digitale læremidler integrerte som frie. Det vil brått oppstå et påtrengende vakuum som fylkeskommunene selv må fylle. Å løse en slik oppgave verken kan eller skal det offentlige prøve seg på av grunner nevnt. Likevel vi kan undres om stat og fylke ser omfanget av hva hundretalls av norske læremiddelansatte redaktører og formgivere behersker av ekspertise og utøver av innsats for å betjene skole-norge på en moderne, kvalitetsbevisst og stadig mer effektiv måte. Risikoen for suksess og feilslag ligger, og skal ligge, hos den uavhengige aktøren og utenfor det offentlige domene. Ved å utkonkurrere de etablerte aktørene påtar det offentlige/fylkeskommunene seg et omfattende utgiveransvar som raskt vil bli landsomfattende. Det er rett og slett en umulig oppgave for enhver enkeltaktør å løse oppgaven. Mangfoldet vil bli dødlagt, ja, bli en slagmark fordi den ustoppelige kampen om det beste læremiddelet mellom konkurrerende parter vil opphøre. Ensretting vil inntre umiddelbart fordi det ikke er mulig å sikre den dynamikken som alternativene gir under ett tak. Hvis NDLAs planer om å utvikle ett læremiddel for hvert fag, som skal benyttes over det ganske land, skulle etterleves, vil læreverkets monopol strupe valgfriheten, avskaffe metodefriheten og nettopp føre til en ensretting som man må til andre politiske kulturer for å gjenfinne. Og det vil oppstå et hav av habilitetsproblemer for produsenten, innkjøperen, kvalitetsdommeren og formidleren NDLA. Det er en umulig og ekstremt antidemokratisk og autoritær visjon ja, en ytterst kontroversiell utopi i et velstandsnorge. Andre veivalg for NDLA? Vi kan aldri gi oss. Forleggerforeningens forleggere kan aldri bli leverandører til dagens NDLA. Det må søkes mot andre veivalg for fylkeskommunenes nødvendig og brede engasjement i norsk utdanningspolitikk. Vi har tillit til at vår nye kunnskapsminister ser de dramatiske følgene av prinsipielle feilspor. For monopolet dødlegger kvalitet og allsidighet. Det finnes flere løsninger også med NDLA som medaktør. Arbeidsfordelingen gjennom generasjoner må gjenopprettes og norsk kvalitetsskole reddes. Trusselen er der nå. Og debatten må føre til handlig og ikke til dyptgripende og langvarig konflikt. Nytt senter for IKT i utdanningen Det nye nasjonale senteret for IKT i utdanningen ble åpnet i Tromsø 19. januar av Kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Senteret skal arbeide for at IKT skal bidra til økt kvalitet i opplæringen, styrket læringsutbytte og bedre læringsstrategier hos barn, elever og studenter. Dette innebærer å arbeide for at utdanningssektoren bedre utnytter potensialet som ligger i IKT for utdanning, læring og innovasjon gjennom en helhetlig tilnærming til feltet IKT i skolen. Senteret skal også samle og gjøre tilgjengelig informasjon om utdanning og yrke, og gi støtte ved valg av utdanning og karriere. Senteret har hovedkontor i Tromsø, med avdelingskontor i Oslo. I det nye senteret inngår virksomhetene UNINETT ABC, Utdanning.no og ITU - forsknings- og kompetansenettverk for IT, samt noen oppgaver fra Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet. Sylvi Barman-Jenssen, 48 år, er tilsatt som direktør for det nye nasjonale senteret for IKT i utdanningen. Ønsker kvalitetsfokus og helhetlig tilnærming Hvilke forventninger har Norsk Lektorlag til det nye senteret? - Det viktige stikkordet her er økt kvalitet og styrket læringsutbytte. I løpet av de tjue årene datamaskiner har vært i bruk i skolen, har det vært mer fokus på kvantitet enn kvalitet, og mer fokus på at teknologien skulle brukes, enn på effekten av bruken. Det har vært mye enklere å finne penger til maskinvare enn til menneskelige ressurser, og teknologien i klasserommene har slitt med mange barnesykdommer. Dersom det nye senteret oppfyller målet med å ha en helhetlig tilnærming til feltet, vil det gi et positivt bidrag. Utfordringen for senteret blir nok å nå ut til og gi den enkelte skole bedre grunnlag for vurderinger og valg når det gjelder IKT-bruk, sier leder i Norsk Lektorlag Gro Elisabeth Paulsen. Professor Svein Sjöberg i Naturfag som allmenndannelse. En fagkritisk didaktikk. Dataalderen eller Vannmannens tidsalder? Ulike perioder får ofte ulike navn. Vi omtaler vår egen tid og vårt eget samfunn med mange navn. Mange sier at vi lever i et kunnskapssamfunn. Noen mener at vi lever i atomalderen eller romalderen, andre bruker begrepene informasjons- eller dataalderen. På den andre siden er det andre som med styrke hevder at vi er på vei inn i Vannmannens tidsalder. De henter sine bilder og sine visjoner fra ulike kilder, både bibelske åpenbaringer, fra astrologi og fra Østens mystikk. Utrrykket New Age er blitt en samlebetgnelse for mange av de nye tendensene. (...) Hvis man besøker ledende bokhandler, vil man finne at hyllene med astrologi er mer omfangsrike og bedre besøkt enn hyllene med astronomi og det er et faktum at svært mange slett ikke vet hva som er forskjellen mellom de to begrepene. 14 Lektorbladet nr Lektorbladet nr

9 Muligheter og utfordringer ved NDLA -slik KS ser det Eva Lian (Foto: KS) Å forstå er å se mønstre Peter Gärdenfors (Foto: Privat) Av: Eva Lian, direktør KS I 2006 ble Kunnskapsløftet innført i norsk grunnopplæring med fem grunnleggende ferdigheter som gjennomgående i alle fag og på alle trinn. En av de grunnleggende ferdighetene er å kunne bruke digitale verktøy. Av: Peter Gärdenfors som er professor i kognitiv vitenskap ved universitetet i Lund. Han er aktuell med en ny bok som kommer ut i mars 2010 på det svenske forlaget Natur och kultur med (planlagt) tittel Lusten att förstå. Om lärande på människans villkor. Sammendrag av artikkelen 1 Att förstå är att se mönster IT som hjälpmedel för visualisering, simulering och vägledning KS er opptatt av at alle kommuner og fylkeskommuner som ansvarlige for grunnskolen og videregående opplæring følger opp dette på samme måte som de øvrige grunnleggende ferdighetene: Å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne lese, å kunne uttrykke seg skriftlig og å kunne regne. Da Kunnskapsdepartementet i statsbudsjettet for 2007 bevilget 50 millioner kroner for å fremme mer og bedre bruk av digitale læremidler i skolen, var alle fylkeskommunene naturlig nok både interesserte og aktive i forhold til størst mulig nytte av disse midlene til beste for elevenes læring. 18 fylkeskommuner, alle utenom Oslo, tok et felles initiativ for å øke tilgangen på og bruken av digitale læremidler i videregående skole gjennom en felles søknad om en felles digital læringsarena. Dette var starten på NDLA. Dette initiativet mener KS var klokt fordi et samarbeid innenfor de grenser lov- og konkurranseregelverket setter, vil bidra til bedre kunnskapsdeling og mer effektiv bruk av de ressurser kommuner og fylkeskommuner har til disposisjon på vegne av fellesskapet. De viktigste ressursene er lærernes tid og kunnskap. Den økonomiske delen er også blitt ytterligere aktualisert i forhold til videregående opplæring siden fylkeskommunen som skoleeier, på samme måte som kommunen, fikk ansvar for å holde elevene med gratis læremidler i alle fag (jfr. Opplæringsloven 3-1). KS har ikke på noe tidspunkt oppfattet at initiativet til NDLA ble tatt for at den trykte læreboka skulle erstattes med kun digitale læremidler, eller at etableringen av NDLA ble gjort for at fylkeskommunene skulle spare penger. Tvert i mot har KS hele tiden oppfattet at det var og er elevenes læring og tilgangen på oppdaterte læremidler både for lærere og elever som var grunnlaget for NDLA. Kravet om grunnleggende ferdighet i å kunne bruke digitale verktøy har også vært en medvirkende årsak. Målet med NDLA er å kjøpe inn og utvikle fritt tilgjengelige læremidler for den videre- gående opplæringen. Gjennom NDLA ønsker fylkeskommunene på sikt å bidra til at alle fag i videregående skole har oppdaterte, gode, kvalitetssikrede digitale læringsressurser. Fagstoffet skal foreligge i begge målformer, enten det er små eller store fag, fag med mange elever eller fag med små elevgrupper. KS mener det er positivt å etablere nettbaserte fagarenaer for læringsressurser fordi de gir muligheter for rask oppdatering av innholdet. Lærere vil også få en unik mulighet til å gi innspill til oppdatering gjennom å dele egenutviklet fagstoff på delingsarenaen eller gi kommentarer og slik kunne dele kunnskap og erfaring med kollegaer innen sitt fagfelt. En dynamisk og levende fagarena for lærere og elever mener KS er et godt hjelpemiddel i læringsarbeidet. KS håper NDLA vil bidra til bedre læring og kunnskapsdeling i skolen, og at NDLA vil utvikles videre til nytt og glede for brukerne innenfor de rammer som norsk lov og EØS-regelverket setter. Informasjon kontra kunnskap Det sies at dannelse er det som blir igjen når man har glemt det man lærte seg. Men er ikke det et paradoks? Hvordan kan det være noen kunnskap tilbake når man har glemt den? Forklaringen på paradokset er den synsmåten vi vanligvis tillegger begrepene kunnskap og informasjon. Disse begrepene er abstrakte, og for å gjøre dem mer håndfaste bruker vi, nesten umerkelig, bildespråk når vi snakker om dem. Den dominerende metaforen for informasjon er at den overføres fra sender til mottaker. Informasjonen som man vil overbringe, pakkes inn i ord og bilder og pakkes så ut av mottaker og lagres som i et arkiv. Informasjonen overføres gjennom en form for kode som kan være vanlig språk eller en kode i en datamaskin. Budskapet finnes der uavhengig av mottakeren og skal bare mottas og dekodes av denne. I følge denne synsmåten innebærer det å lære seg noe at man lagrer informasjonen et sted. Man har informasjonen på samme måte som man har sko i garderobeskapet eller epler i kjelleren. Å glemme noe vil da bety at det fjernes fra lageret. Dermed lyder det absurd å si at dannelse er det som blir igjen når man har glemt alt. Det framheves som en av fordelene med IKT i læringsarbeid at eleven får effektiv tilgang på informasjon. Kritikere påpeker at det ikke er informasjon som er målet for læring, men kunnskap. Den informasjonen som finnes i pc er og andre arkiv, blir ikke kunnskap i seg selv eleven må arbeide aktivt med materialet. Kunnskap er informasjon som er tolket, vurdert og satt inn i en sammenheng. Jeg er ikke overbevist om at IKT i den form den brukes i undervisning, bidrar til bedre kunnskapsinnhenting enn tradisjonelle metoder. Datamaskiner og andre tekniske hjelpemidler gjør at elevene betydelig raskere og mer effektivt enn tidligere kan få tak i informasjon. Det er så lett å tro at bare fordi informasjonen finnes tilgjengelig i et ytre medium, så har man tilsvarende kunnskap (jfr. sender mottaker- metaforen). Men datamaskinene kan sjelden hjelpe til med å tolke og vurdere informasjonen. Det hjelper ikke at jeg har Heines samlede skrifter på tysk i bokhylla dersom jeg ikke kan tysk. Det hjelper heller ikke at jeg kan hente fram alle van Eycks malerier via internett om jeg ikke forstår symbolikken i bildene. Faren med informasjonssamfunnet er at ferdighet i å tolke undervurderes. Hvordan skal den enkelte elev som sitter foran sin pc, lære seg til å skille mellom informasjon og desinformasjon? Hvordan lære å foredle informasjon til noe som ligner kunnskap? For å oppnå dette kreves omfattende veiledning og øvelse i kildekritikk. Det kreves også at informasjonen settes i en sammenheng som gjør den begripelig og anvendbar. Datamaskinene kan ikke avstedkomme noe av dette. 1 Artikkelen kan leses i sin helhet IT i Skolan - mirakelmedicin eller sockerpiller 16 Lektorbladet nr Lektorbladet nr

10 Foto: Morguefile Foto: Morguefile Forståelse, mønstre og dannelse Et spørsmål som knapt blir analysert i den moderne debatten, er i hvilken grad IKT kan bidra til økt forståelse av det som skal læres. En ny innsikt er ofte koplet til en aha-opplevelse. Men hva skjer egentlig i hodet når man forstår noe? Det virker som om ingen kan svare på dette moderne forskning har stort sett forbigått forståelsens funksjon og rolle i læreprosessen. Etter min oppfatning forstår man noe når man har sett et meningsfullt mönster i en mengde enkelttilfeller innenfor et kunnskapsområde. Det finnes mønstre på alle nivåer fra konkrete til ekstremt abstrakte. Men den store fordelen med å se et mønster er at man kan tillempe det til nye problemstillinger. En elev som har forstått en sammenheng, kan ikke bare svare på spørsmål som hentes direkte fra lærematerialet, men kan anvende det på nye typer av oppgaver. Jo dypere forståelse, desto mer kan man generalisere sin kunnskap. En elev som har forstått, er også mye flinkere til å forklare et kunnskapsområde for andre. Med andre ord; den som har forstått, kan undervise. Dannelse består av de mønstre som finnes igjen, selv om de fakta som bygde opp mønsteret, er glemt bort. Samspill mellom teori og erfaring Dersom forståelse innebærer å se mønstre, hvordan skal man da hjelpe en elev til å oppdage de relevante mønstrene innenfor et kunnskapsområde? I følge et konstruktivistisk syn på læring, i Piagets ånd, trenger ikke elevene noen hjelp til å se mønstre, for de kommer til å finne dem selv hvis man bare utstyrer dem med det rette materialet. I moderne pedagogikk har man innsett at dette ikke er den beste måten. En rendyrket konstruktivistisk synsmåte stiller for store krav til elevenes kapasitet til selv å finne de mønstre som det har tatt forskere hundrevis av år å sammenstille. En lærer som presenterer de teoretiske sammenhengene innenfor et område, viser fram de abstrakte mønstre som kan tillempes kunnskapsmaterialet. Det kan for eksempel være en fysisk sammenheng eller en grammatisk regel. Men for at det teoretiske mønsteret skal få noe innehold, må det kunne anvendes på et mer konkret materiale. Det er altså nødvendig at eleven har et tilstrekkelig rikt erfaringsmateriale for å kunne ta til seg teorien. Mønsteret gis mening ved at det forankres i konkrete aktiviteter. Forståelse bygger på et intrikat samspill mellom teoretisk kunnskap og erfaring. Verktøy for visualisering, simulering og veiledning Hvordan skal man så kunne bruke IKT for å øke elevenes forståelse av et kunnskapsmateriale? Målet må være å utvikle pedagogiske metoder som utnytter de tekniske hjelpemidlene for å få til et samspill mellom teori og erfaring. Jeg tror at de tekniske systemenes potensial innen dette området i høy grad er u- utnyttet. Jeg vil peke på mulighetene til å utnytte IKT til visualisering, simulering og veiledning. IKT har en stor fordel ved IKT har en stor fordel ved at den kan brukes til å gi elevene virtuell erfaring, særlig gjennom ulike former for simuleringer og rollespill. at den kan brukes til å gi elevene virtuell erfaring, særlig gjennom ulike former for simuleringer og rollespill. Den virtuelle erfaringen kan forankre den teoretiske kunnskapen og dermed lede til økt forståelse av kunnskapsområdet. Vi oppfatter mønstre først og fremst med synet. Også når det gjelder å formidle abstrakte teoretiske sammenhenger, er visualisering en uslåelig metode for å lette forståelsen. IKT byr på store muligheter til å skape og presentere visualiseringer innen de fleste kunnskapsområder. Gjennom å utnytte videosnutter kan man eksempelvis forklare forskjellen mellom ulike bevegelsesverb i engelsk, som strut, stroll, stride, slanter. Et annet eksempel på pedagogisk IT-verktøy med stort potensial til å støtte elevenes forståelse er simuleringsprogram. En simulering innebærer at man erstatter hendelsesforløpet i virkeligheten med en dynamisk modell der de vesentlige variablene finnes. Et velgjort simuleringsprogram gjør det mulig å presentere kunnskap på en lett tilgjengelig måte. Man kan eksempelvis på et par minutter grafisk simulere en geologisk prosess som i virkeligheten ville ta flere millioner år. Den virtuelle verden i en simulator kan komplettere den virkelige gjennom å gi et bilde av en mengde situasjoner som man av ulike grunner ikke kan la eleven oppleve i virkeligheten. Ved hjelp av simulering kan datamaskinen gjøre en ny type mester-lærling-relasjon mulig. Den blir da et verktøy i interaksjonen mellom lærer og elev og ikke bare en erstatning for en lærer. En god lærer kan aldri erstattes av et dataprogram. Men av mangel på menneskelige ressurser kan en del av veiledningen overtas av IT-verktøy. Den engelske pedagogen Diane Laurillard skriver om intelligent tutoring systems, dataprogram som fungerer som virtuelle veiledere. Det er naturligvis kostbart og forbundet med store vanskeligheter å konstruere et fungerende simuleringsprogram eller et veiledningssystem for et kunnskapsområde. Den programmerer som skal skape noe slikt, trenger å samarbeide dels med erfarne lærere, dels med kognisjonsforskere som har kunnskap om samspillet mellom design, persepsjon, begrepsdannelse og innlæring. Min anbefaling er at vi skal bruke IT for å konstruere pedagogiske hjelpemidler som støtter visualisering, simulering og veiledning. 18 Lektorbladet nr Lektorbladet nr

11 Ivrer for kunnskapsutveksling på nett Under mottoet Del det du har, bruk det du får, har lektor Ingunn Kjøl Wiig startet nettforumet Del & Bruk (d&b). Forumet har 3800 medlemmer og over besøkende hver måned. Ingunn er lektor med hovedfag i nordisk fra NTNU. Hun jobber som norsklektor ved Sandvika vgs i Bærum, hvor hun også har en 20% ressurs som Web 2.0-innovatør, eller ansvarlig for utprøving og videreutvikling av god pedagogisk bruk av ny teknologi. Du er medlem i Norsk Lektorlag. Hva setter du mest pris på ved NLL? - At NLL fronter lektorenes lønnskamp og vår spesielle situasjon med en lengre utdanning og til dels annerledes arbeidshverdag enn almennlærerne. Dette burde gjenspeiles bedre i lønnen vår. Jeg liker også at NLL er en organisasjon som tydelig verdsetter kompetanse og fagkunnskaper. Hva setter du minst pris på ved NLL? - Jeg synes NLL har vært altfor passivt i forhold til å oppfordre sine medlemmer til å engasjere seg på en konstruktiv måte i at vi nærmest har hatt et paradigmeskifte i skolen etter at elevene ble utstyrt med pc-er og nettilgang. Dette har kommet for å bli og er ikke et motefenomen. Det ligger til jobben vår å sørge for at elevene våre utvikler god digital kompetanse i tillegg til annen kompetanse skolen tradisjonelt har hatt ansvaret for. Digitale ferdigheter vil være en viktig nøkkel for elevene til å lykkes godt oppover i utdanningssystemet og i arbeids- og samfunnsliv. Jeg er også skuffet over harseleringen over delingskulturen som til tider kommer til uttrykk gjennom medlemsblad og nettsider hos NLL. Ingunn Kjøl Wiig (Foto: Privat) Enkelte uttalelser vitner tilsynelatende om fullstendig mangel på innsikt i hva delingskultur på nett innebærer. Et digitalt lærerværelse Kan du beskrive hvordan du fikk ideen til d&b, og når og hvordan dette startet? - Del & bruk (d&b) ble til i forbindelse med et kurs jeg holdt på Kongsbergkonferansen i forfjor, og ble startet 12. februar Temaet for kurset var samarbeid i digitale nettverk, for eksempel gjennom blogger, wiki eller sosiale nettsamfunn. Jeg hadde sett litt på Classroom 2.0 som er et enormt amerikansk nettverk for lærere, og tenkte at dette kunne overføres til norske forhold. Jeg valgte navnet d&b fordi Kongsbergkonferansen har slagordet Del det du har, bruk det du får. Dette passet godt til min grunnide om et nettverk der lærere og andre tilknyttet utdanning på en eller annen måte kunne møtes og utveksle erfaringer, ideer og undervisningsressurser. Et slags digitalt lærerværelse, om du vil. Kurset på Kongsberg gikk fint, men det ble liten tid til å teste ut nettverket. Derfor åpnet jeg det for alle interesserte og la ut invitasjon på min egen blogg, Tanketråder fra en lektors hverdag, og på Twitter. Jeg markedsførte også d&b på Facebook. Gjennom mitt etablerte nettverk av fagpersoner knyttet til utdanningssektoren fikk jeg raskt stor respons på invitasjonen, og innen et par uker var flere hundre mennesker medlemmer. Dette var mulig fordi mange videresendte invitasjonen og inviterte sine egne kontakter til å delta. Pr 19. januar var det over 3800 medlemmer i d&b. Men vi har over unike besøkende hver måned, så svært mange er tydeligvis innom uten å registrere seg også. Hvordan driftes del & bruk? - Jeg knyttet raskt til meg fire moderatorer da jeg forsto at d&b var i ferd med å bli stort. Det er Guttorm Hveem (Kirkenes vgs, Finnmark), Margreta Tveisme (Nordahl Grieg vgs, Hordaland), Rolf-Anders Moldeklev (Skranevatnet skole, Bergen) og Svend Andreas Horgen (Høgskolen i Sør-Trøndelag). Alle disse har jeg blitt kjent med via nettet, og vi møttes ikke ansikt til ansikt før etter lang tid. Likevel fungerer samarbeidet upåklagelig. Vi prøver å holde orden på innholdet, rydder litt på sidene, ønsker nye medlemmer velkommen så sant vi rekker over, og modererer debatter. Vi har også en wiki som er knyttet til nettsamfunnet. Der kan alle legge ut opplegg, tips og annet som er nyttig for andre. Vi bruker programvare fra Ning, som er et rammeverk - et web 2.0-verktøy - for sosiale nettsamfunn, og hittil har jeg kjøpt meg fri for reklame på d&b av egen lomme. Det er ikke noe stort beløp, men jeg ønsker å gjøre noe med akkurat det. Wikien er fra Wikispaces. Mye av virksomheten går helt av seg selv uten vår innblanding i de ulike foraene, og folk flest oppfører seg upåklagelig der. Det skulle forresten også bare mangle når nesten alle medlemmene er lærere. Hvor mange bidragsytere har d&b? - Det har jeg ikke noen eksakt statistikk over. Hovedregelen for deltagelse på nettet er at mange flere er passive brukere enn aktive. Slik er det nok også i d&b, men jeg ser at det er mange navn som går igjen ofte, så det er en relativt stor gruppe som bidrar med mange innspill, tips og utdypninger. Andre bidrar sjeldnere. Det er nok slik at de som bidrar mest, antagelig også er de som har størst utbytte av å være der. Jeg opplever alltid at jeg får rask og skikkelig respons på de spørsmålene jeg stiller i forumet, noe jeg har hørt at mange andre også erfarer. At responstiden er så rask, er en indikasjon på mange aktive brukere. d&b kan betegnes som et kollegafellesskap på nett. Hvordan har slike fora endret din egen måte å jobbe som lærer på? - Ved å engasjere meg i ulike faglige fora på nett, først gjennom blogging, deretter gjennom å bygge opp et Twitter-nettverk, og til slutt d&b, så har jeg utvidet min referanseramme for jobben min betydelig. Jeg har langt flere ressurspersoner tilgjengelig for meg når jeg skal løse oppgaver nå enn tidligere. Det er også inspirerende å delta i faglige diskusjoner på nett selv om det ikke er en konkret oppgave som skal løses. Jeg synes at jeg har lært utrolig mye de siste årene, langt mer enn de første årene i jobb til sammen. Den siste tidens vurderingsdiskusjoner har blant annet ført til at jeg har endret vurderingspraksis. Elevene mine får nå en blanding av rubrikkvurdering og kommentarer tilbake, og jeg har også lært Jeg synes at jeg har lært utrolig mye de siste årene, langt mer enn de første årene i jobb til sammen. Den siste tidens vurderingsdiskusjoner har blant annet ført til at jeg har endret vurderingspraksis. meg å bruke Markin via kolleger jeg har blitt kjent med på nett, et program som forenkler digital retting. Alt dette gjør at elevene mine er langt mer fornøyde med tilbakemeldingene sine enn før fordi de opplever at de er tydelige, rimelige og gir rom for utvikling. Jeg har naturligvis fortsatt stor glede og nytte av kollegene på egen skole, de er uunværlige, men det digitale netteverket mitt er også en utrolig viktig ressurs for meg nå. Helt konkret fungerer det slik at det er mulig å få hjelp, ideer og innspill når som helst, fordi det alltid er noen som er interessert i og har tid til å svare. Har du fått noen tilbakemelding fra brukerne/bidragsyterne om betydningen av d&b i deres arbeidshverdag? - Det har vært utrolig mange positive reaksjoner på utviklingen i d&b, og mange har tatt kontakt og fortalt at de har stor glede av å være med. Skolepolitikere og -byråkrater har også vist sterk interesse for det vi driver med. Jeg vet at mange finner svar på spørsmål de har, og problemstillinger de må løse, ved å søke opp diskusjoner på d&b. Det er også ganske enkelt å finne frem til andre som driver med samme typer oppgaver, fag eller hva slags fellesnevner det måtte være. Men det ligger ikke opp i dagen alt sammen, en må være villig til å lete litt nå som informasjonsmengden er så stor der. Selv bruker jeg blant annet RSS for å holde rede på siste nytt fra d&b, det er forøvrig en viktig teknologi for alle som vil ha effektiv oversikt over nyheter på nettet. Bygg ditt personlige læringsnettverk Hva vil du si for å overbevise lektorer som ennå ikke benytter slike fagfellesskap på nett, til å bli aktive brukere? Hvorfor bør lektorer ta del i d&b-nettverket? - Jeg synes det er viktig at kolleger samarbeider ikke bare lokalt, men også på tvers av skoler, skoleslag og geografiske barrierer for å sikre en best mulig skole for alle uansett hvor i landet en bor. Ved å bygge opp sitt eget PLN - personlige læringsnettverk - vil lærere få utvidet sitt repertoar og sine muligheter til å gjøre en god jobb. Elevene vil ha nytte av dette, selvsagt, men den som kommer best ut, er læreren selv. Kravene til kompetanseheving er nærmest konstante i vår profesjon, og det nytter ikke i lengden å vente på det saliggjørende kurset. Sats heller på å gå aktivt inn for å skaffe deg den kompetansen du faktisk trenger til enhver tid, gjennom å dele kunnskap og erfaringer med andre, bit for bit. Delingskultur (da knyttet til NDLA) har vært tema tidligere i Lektorbladet (nr 4/09). Har du noen kommentarer til Svein Einar Bolstads innlegg? - Jeg stiller meg undrende til den voldsomt negative vinklingen på feno- 20 Lektorbladet nr Lektorbladet nr

12 menet delingskultur. Deling på nett er i praksis veldig lik den mer tradisjonelle delingen som Bolstad viser til som positiv. De som tror at deling handler om å gi noe bort gratis uten å få noe igjen for det, kan neppe ha prøvd selv noen gang. Delingskultur handler tvert i mot om å få tilbake minst like mye som en gir - over tid, og er slik jeg ser det, et langt bedre alternativ enn å la gode opplegg og ressurser støve ned i arkivene. Deling av ideer og materiale står ikke i motsetning til å sikre seg opphavsrettigheter på eget åndsverk dersom en vil det, men er et verdifullt supplement til tradisjonelle læremidler. At forlagene oppfatter NDLA som en trussel er vel lite å bli forbauset over, men som pedagog synes jeg at en god del av materialet der har vært nyttig å ta i bruk for meg og elevene. Diskusjonen om fritt valg av læremidler kontra et påtvungent gratisalternativ er også merkelig all den tid vi må kjøpe inn bøker til elevene for flere år av gangen likevel. Det vi har å velge mellom, er i realiteten ikke stort. Sånn sett er NDLA et positivt alternativ fordi vi kan forutsette at det vil bli oppdatert oftere enn en trykt lærebok vi allerede har i hylla. På mange skoler vil det i praksis være snakk om å bruke både bok og digitale læremidler, en utvikling jeg ønsker velkommen. Dersom skoleeier prøver å spare penger på skolebøker, mener jeg at det kan forsvares dersom alternativene er gode nok, og at sparte midler kommer undervisningen til gode på andre måter. Det koster også penger å utstyre skolen med annet utstyr, noen av pengene kan eventuelt brukes til det. Selv bruker jeg fortsatt lærebok som en av flere ressurser, men jeg synes det er viktig at undervisningen er knyttet opp mot kompetansemålene i fagene, ikke mot kapitlene i læreboken. Etter mitt syn er altså delingskultur på nett videreføringen av en positiv samarbeids- og delingskultur som alltid har eksistert i skolen. Den bidrar til økt kvalitet på undervisningen elevene får, og hva er vel bedre enn det? Fagpersoner som gjør en innsats utenom sin daglige dont for å skape gode læringsressurser, bør selvsagt få betalt for det også i fremtiden. Jeg sier derfor ja både til å dele det jeg har, og til å bruke det jeg får! Enkelte hevder at lærebøkene er på vei ut og vil erstattes av digitaliserte læremidler. Hvordan ser du for deg at morgendagens læremidler vil være, hvilke kanaler vil benyttes? - Jeg ser det som naturlig og riktig at en stadig større del av læremidlene vil ligge på nett. Det er både mer fleksibelt og miljøvennlig enn bøker, og riktig utformet vil de ha en kvalitet som ikke kan oppnås i tradisjonell bokform. Elevene våre har ofte god kompetanse i å manøvrere i nettekster. De forventer også en mye større grad av interaktivitet med oppgavene enn det en bok kan by på for å holde konsentrasjon og interesse oppe over tid. Ungdom forventer mer interaktivitet enn voksne gjør, og dette tror jeg bare vil forsterke seg fremover. Jeg tror også at bøker til en viss grad vil bestå i overskuelig fremtid, for eksempel ser jeg for meg at i mitt fag kunne det vært flott med en ren tekstsamling i bokform, mens teoristoffet og oppgaver bør ligge på en egnet portal. Mitt håp er at dette vil være en blanding av ressurser utviklet av både dedikerte fagpersoner, fagbokforlag, webutviklere osv, og delingsressurser basert på erkjennelsen av at det som finnes mellom hodene, også er en viktig ressurs for den enkelte. Det er mange flinke lærere som har mye å bidra med uten at det må lages en lærebok av det først. Jeg ønsker meg også at LMSene skal sentreres rundt eleven i stedet for fag slik som det er i dag, slik at det er enklere å tilpasse undervisningen til den enkeltes ferdighetsnivå og progresjon. Det tar desverre tid før vi er der, tror jeg. Samtidig mener jeg selvsagt at det vil foregå mye undervisning og læring uten at pc-en er på også i fremtiden, men da er det ikke sikkert at vi trenger bøker i stedet. Del & Bruk består av: 939 forum-tema 136 grupper 160 blogginnlegg 4852 medlemmer ca unike besøkende pr måned Foto: Bork Vikingehavn, Jylland (foto: clm) Ny teknologi gammel litteratur Den digitale tilgangen til gammel litteratur gjør det mulig å boltre seg i eldre kulturhistorie Ikke minst vil søkefunksjonene gjøre det enklere å finne fram i tekstene og i arkivene som viser interessante bilder og illustrasjoner. Lektorbladet kan anbefale to prosjekter som gir tilgang på eldre, nordisk litteratur. Heimskringla et arkiv over norrøn litteratur Heimskringla er en online-samling av nordiske kildetekster, primært Edda-dikt, sagalitteratur og skaldekvad, sekundært bakgrunnsmateriale og andre emnerelaterte tekster. Nettstedet inneholder ca titler delvis på norrønt og delvis på moderne nordiske språk. De som driver prosjektet, mener at disse tekstene, som en del av vår felles kulturarv, bør være tilgjengelige for alle. Heimskringla er underlagt de alminnelige reglene for copyright og dermed begrenset i forhold til publisering av nyere utgaver av tekstene. Heimskringla drives på idealistisk og frivillig basis. Den som ønsker å bidra til prosjektet, kan ta kontakt via nettsiden. Heimskringla har et eget bildearkiv med fri bruk av bildene på betingelse av at man oppgir kilden. Runestein ved Høre stavkirke i Valdres. Vang kommune, Oppland. Foto: Jon Julius Sandal 2001 ] Runeberg-prosjektet et arkiv over eldre nordisk litteratur Prosjekt Runeberg bygger opp et arkiv over eldre nordisk litteratur. Det svenske prosjektet er basert på frivillig arbeid, og har som mål å skape frie elektroniske utgaver av klassisk nordisk litteratur og gjøre den åpent tilgjengelig på internett. Prosjektet ble grunnlagt i 1992 og hører til under dataforeningen LYSATOR ved universitetet i Linköping, Sverige. Prosjektet har internettets største samling av nordisk litteratur og har som mål, gjennom frivillig innsats, å doble den årlig. Interesserte som vil bidra i arbeidet, kan melde seg via prosjektets nettside. 22 Lektorbladet nr Lektorbladet nr

13 Bringer verden inn Digitale medier til bruk i musikkundervisningen Bjørn Solum Fremmedspråksenteret ved Høgskolen i Halden er ett resurssenter for fremmedspråk i opplæringen. Vi spurte senterets rådgivere i pedagogisk bruk av IKT, Karin Dahlberg Pettersen og Berit Hope Blå, om hvordan digitale hjelpemidler kan brukes i undervisning i fremmedspråk. Hvilke erfaringer har dere med digitale hjelpemidler i fremmedspråkundervisning? Internett gir muligheter for å bringe verden inn i engelsk- og fremmedspråkundervisningen. Gjennom f.eks. tekster, radio- og TV-sendinger har man direkte tilgang til målspråket. Men man har også anledning til selv å delta aktivt med målspråket på internett gjennom sosiale medier, interaktive spill, nettprat, blogging, videomøter (skype) eller et internasjonalt samarbeidsprosjekt i den mer tilrettelagte TwinSpaceplattformen til etwinning. Elevene læres opp i delingskultur og nettvett på en autentisk språklæringsarena. Også i klasserommet kan det legges til rette for tilnærmet autentiske situasjoner der eleven som kreativ og språklig produsent står sentralt. Med program for lydopptak får man et forsterket fokus på den muntlige ferdigheten. Eleven får muntlig øvelse, og lærer får tilgang til den enkelte elevs stemme, noe som gir mulighet for grundigere tilbakemeldinger og dokumentasjon. Lærer kan videre lage individuelle oppgaver tilpasset elevenes ferdigheter. Digitale verktøy kan øke motivasjonen for å lære språk ved at ulike læringsstiler imøtekommes. Et slikt verktøy er f.eks. Photo Story, der elevene arbeider kreativt med flere uttrykk samtidig, både verbalt, visuelt og auditivt. Det vil være naturlig å problematisere nettvett, delingskultur og kritisk tenkning i slike sammenhenger. Hvilke anbefalinger om slike digitale læremidler vil dere gi ferske lektorer som skal undervise i tysk, fransk og spansk? Undervisningsopplegg med klare kompetansemål, tilpasset elevgruppe og nivå, er alltid utgangspunkt for god læring. Når digitale læringsmidler inngår, er det viktig å tenke over teknologiens plass. Hvordan kan teknologi stimulere læringsprosessen? Hva er ønsket læringsutbytte? Hva slags ressurser og kilder vil det bli bruk for? De mange frie læringsressursene på internett gir lærere mer å spille på i sin undervisning. Ressursene må imidlertid settes inn i en klar, pedagogisk sammenheng. Det er også viktig å finne ut hvordan man kan utnytte potensialet i digitale verktøy og få en forståelse for hvordan verktøyene kan være med å øke den praktiske språkkompetansen (lese, skrive, lytte, tale). Hvordan bruke publiseringsverktøy, kommunikasjonsverktøy, verktøy for produksjon av lyd, bilde, tekst og tegninger? Det finnes Tips: et stort utvalg ferdig tilrettelagt programvare for språklæring, men vi vil særlig framheve fri programvare/verktøy der eleven selv kan skape innhold, og som kan passe til lærerens pedagogiske idéer. Opplæring i verktøy kan skje i samarbeid med kollegaer og på tvers av fag; det bør ikke være språklærers eneansvar å gi opplæring i alle verktøy. Å arbeide med den digitale ferdigheten kan gi utfordrende og spennende situasjoner for språklæring. Gjennom en bevisst og variert faglig bruk av IKT ivaretas ITUs definisjon.: Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet (Digital skolehverdag, ITU 2005). Fremmedspråksenteret har sammen med ITU (forskningsog kompetansenettverket for IT i utdanning) laget en nettbasert IKT-veiledning for lærere som underviser i engelsk. Senere er veiledningen utvidet til å gjelde også for fremmedspråk. Fremmedspråksenteret har samarbeidet med filmselskapet Snøball Film om filming av god praksis i fremmedspråkundervisningen. I resultatet, I praksis: fremmedspråk og engelsk i grunnopplæringen, inngår også opplegg som demonstrerer pedagogisk bruk av IKT i fremmedspråkundervisningen. Disse filmene inngår også i ressursen I praksis: digital kompetanse i grunnopplæringa AV: Bjørn Solum, Alt.solocellist i Oslofilharmonien Den digitale tidsalder har også nådd musikkundervisningen i dagens Norge om enn på svært ulike måter og i ulike grader. Min bakgrunn er i hovedsak instrumental, og det er vel ikke til å stikke under stol at musikere har en tendens til å tenke noe tradisjonelt i måten å videreføre sine kunnskaper til den oppvoksende slekt på. Vi formidler gjerne en kunnskap om musikk, klang, teknikk, o.s.v. som ofte er tuftet på erfaringer og metoder fra generasjoner bakover. Det være seg fra litteratur fra de største komponister til øvemetoder og øvelitteratur, eller noteskoler som mange heller kanskje vil kalle det. Man får og har fått fra sin spillelærer diverse noteskoler, skalahefter og andre øvelsesstykker og etter hvert mer krevende stoff. Så er det bare å øve og øve så mye man kan og har lyst til, og forhåpentligvis etter hvert så øker både gleden og kunnskapen. Dette er i seg selv vel og bra, og det må vel langt på vei være slik, men verden rundt oss endrer seg hele tiden, og musikkundervisningen med den. MP3- spillere med opptaksmuligheter, Apples Garageband, You-tube, Spotify, Sibelius, Finale, jo da, den digitale virkelighet har nådd musikkundervisningen, men som nevnt over, så er mitt inntrykk at det er svært stor sprik blant musikklærere i hvor stor grad man bruker disse hjelpemidlene. Studentene går foran Innen instrumentalundervisningen på høgskolenivå er vel bruken av disse hjelpemidlene høyere blant studentene enn blant lærerne. Ofte tar studenter opp sine spilletimer og/eller interpretasjonstimer med en MP3 eller diktafon for så å fordøye stoffet i ettertid. Det er jo en svært enkel og meget effektiv måte å få mest mulig ut av spilletimene sine på. I mange sammenhenger brukes også videoopptak, men da gjerne av konserter eller andre fremførelser hvor det kanskje også foreligger et krav til dokumentasjon. I slike sammenhenger er det gunstig å anvende utstyr av høy kvalitet for å få en så korrekt dokumentasjon som mulig. Ikke desto mindre er det å gjøre bildeopptak blitt betydelig enklere. Hvem har ikke i dag mobiltelefon, et meget nyttig redskap i læringsprosessen? You-tube og Spotify er jo nettsteder som er et must for en musikkstudent på høyere nivå. På disse stedene kan man jo både se og høre instrumentalister i verdensklasse fremføre alt mellom himmel og jord så å si og samtidig studere både spillestil, teknikk og framføring generelt og forhåpentligvis la seg inspirere til å gå hen og gjøre likeså. Instrumentalundervisning på lavere nivåer foregår på svært forskjellig vis, for det meste avhengig av den enkelte lærers vilje og mulighet til å benytte de digitale hjelpemidler. Noen bruker dem ikke i det hele tatt, mens andre bruker lap-toppen som opptaksmaskin og sender med eleven spilletimen som datafil i en memory-stick. Mye tilgjengelig Når det gjelder notemateriale og litteratur forøvrig, så ligger selvfølgelig mye tilgjengelig for nedlasting fra nettet hvor programmene Sibelius og Finale kan brukes til å arrangere og tilpasse materialet etter elevers behov. Tonearter kan endres med et tastetrykk, og ellers tilsynelatende uoverkommelige takter i musikken kan forenkles og tilpasses. Et svært nyttig redskap for instrumenter og instrumentgrupper hvor litteraturtilgangen er begrenset. Det er vel slik at den digitale tidsalder har kommet for å bli og lar seg vel ikke avoppfinne, så det er opp til vårt fagfelt å nyttiggjøre seg teknologien til glede for musikktrengende og musikkelskende mennesker i alle aldre slik at vi i framtiden fremdeles kjenner at musikk gir oss i vårt samfunn i dag noe å leve for og ikke bare av. Jeg vil anta at det innen vår bransje også er slik at det er bare fantasien som setter grensene for hvilke muligheter vi har. Det er opptil vårt fagfelt å nyttiggjøre seg teknologien til glede for musikktrengende og musikkelskende mennesker i alle aldre slik at vi i framtiden fremdeles kjenner at musikk gir oss i vårt samfunn i dag noe å leve for og ikke bare av. 24 Lektorbladet nr Lektorbladet nr

14 problemstillinger som blant annet går på temaene helse, utdanning, handel, miljø, demokrati og menneskerettigheter. Oppgaven går så ut på å skaffe seg kunnskap om disse temaene ved å besøke ulike stasjoner der de blant annet møter representanter for de to landene og norsk utviklingssamarbeid. Elevene må deretter ta avgjørelser alene og i samarbeid med andre. Det hele avsluttes med en fellessamling der gruppene presenterer sine planer for en bedre fremtid for de to landene. Her må gruppene også begrunne valgene de har gjort. Foto: Gunnar Zachrisen/ Utviklingshuset Utviklingshuset er et informasjons- og opplevelsessenter om bistand og utvikling, og primær målgruppe er skoleungdom i alderen år. Som supplement til læreboka og som variasjon kan et besøk på Utviklingshuset være et godt alternativ. For skoleklasser har man spesielt utviklet UtviklingsLab og UtviklingsLøypa. UtviklingsLab Dette er et interaktivt rollespill om utviklingssamarbeid og samfunnsbygging. Målsettingen er å bevisstgjøre ungdom om internasjonal utviklingspolitikk og dilemmaer knyttet til fattigdomsbekjempelse. UtviklingsLab ledes av en medarbeider fra Utviklingshuset. Tidsrammen er ca. 2,5 timer UtviklingsLøypa For at elevene skal få best mulig utbytte av Utviklingshusets faste utstilling, tilbys UtviklingsLøypa. Her bruker elevene installasjonenes tekster, bilder, filmer og spill aktivt for å løse oppgaver og lære om utviklingssamarbeid. I Utviklings- Løypa er det lærer som selv følger elevene sine. Tidsrammen er ca. 60 minutter. Flytt klasserommet til Utviklingshuset på Rådhusplassen Det står det på forsiden av informasjonsbrosjyren. Er det en god ide? Ja, absolutt. Da Lektorbladet besøkte Utviklingshuset, var en gruppe elever fra Valler vgs. i Bærum i full gang med UtviklingsLaben. Det var i forbindelse med faget Politikk og Menneskerettigher at lærer og elever Foto: Gunnar Zachrisen/ Utviklingshuset En ny, spennende læringsarena Et nytt tilskudd i floraen over læringsarenaer utenfor klasserommet finner vi i NORAD-Utviklingshuset. fra Valler hadde tatt turen til Utviklingshuset. De ville bruke dette besøket som en presentasjon av et tema de skulle ta fatt på etterpå, i klasserommet. Hva går så rollespillet ut på? Rammen er to fiktive, fattige land, og det har vært konflikt mellom disse landene i lang tid. De er svært rike på naturressurser. Elevene deles inn i tre grupper. To av gruppene representerer landene som er i konflikt med hverandre, og den tredje gruppen er norske eksperter i utviklingssamarbeid. Målet for rollespillet blir å lage en plan for hvordan de skal kunne skape fred mellom de stridende nabolandene, bekjempe fattigdom og skape utvikling. I spillet blir så elevene møtt med reelle Faglig formidler ved Utviklingshuset, Jannicke Hestås Minken, gav Vallerelevene først en presentasjon av rollespillet gjennom foredrag, videofilm og dialog med elevene. Deretter tok de fatt på oppgavene, og inntrykket var at deltakerne viste både interesse og entusiasme. Faglig formidler fulgte gruppene tett og kom med spørsmål og innspill underveis. I oppsummeringen og diskusjonen til slutt viste elevene både kunnskaper, kreativitet og holdninger som tydet på at rollespillet gav god læring. På spørsmål om hva elevene mente om denne måten å lære på, svarte de at det var positivt at opplegget var praktisk anlagt, at dette skapte god variasjon. De syntes det var fint å bruke andre sider av seg i læringen. Dette var en annen måte å lære på. I klasserommet ble det mer intensivt og tradisjonelt. Kult, moderne og engasjerende På spørsmål om hva elevene mente om denne måten å lære på svarte de at det var positivt at opplegget var praktisk anlagt, at dette skapte god variasjon. er karakteristikker som går igjen i elevenes vurdering av denne læringsarenaen. Professor Peter Gärdenfors i Lusten att förstå. Om lärandet på männinskans villkor. Jannicke Minken forteller at de første skoleklassene besøkte Utviklingshuset i oktober i fjor, og at de har fått bare positive tilbakemeldinger. UtviklingsLab er forankret i Kunnskapsløftet, slik at elever og lærere i størst mulig grad skal oppleve besøket som relevant og interessant. Opplegget er aktuelt for flere fag både i fellesfag og programfag i videregående. Dessuten kan det være en god ide å avlegge Utviklingshuset et besøk når skolene arrangerer Internasjonal Uke og Operasjon Dagsverk i høstterminen. Utviklingshuset finner du vegg i vegg med Fredssenteret på Rådhusplassen i Oslo. Det senaste decenniet har det legat ett tydligt fokus på datorn som kunskapsverktyg. En dator till varje elev! har varit stridsropet för regeringens och kommunernas satsning på skolan. Detta är i och för sig lovvärt. Svenska skolor har förmodligen världens bästa IT-utrustning. Men vad har hänt när datortätheten har ökat? Hur har skolan förändrats av att nästan alla elever har tillgång till en maskin uppkopplad till Internet? Det har funnits en naiv förhoppning att bara vi får tillräckligt med IT, så kommer skolans problem att vara lösta. Även om det inte sägs uttryckligen, verkar vissa skolorganisatörer hoppas att man kan klara sig med mycket färre lärare och lektioner. De ekonomiska vinningarna hägrar. 26 Lektorbladet nr Lektorbladet nr

15 Foto: Morguefile Læremidler i et digitalisert Norge Av: Kristin Lindaas, lektor ved Nordstrand vgs. og lærebokforfatter Læreboken har lang tradisjon i skolen, og den har hatt en suveren autoritet. Tidligere kunne lærebøker overleve generasjoner; i over 60 år lærte for eksempel nordmenn å lese ved hjelp av Nordahl Rolfsens lesebok. Kristin Lindaas Nå holder lærebøkene gjennom en reform, eller med litt redigering, kanskje to. I de seinere årene har lærebøkenes autoritet delvis blitt rokket ved. Lærebøkene har framdeles en dominerende rolle i norsk skole, men de har fått supplerende nettresurser, og i noen fag er det utviklet digitale læremidler som står helt på egenhånd. Selv om enhver lærer har ansvaret for at de ulike kompetansemålene blir nådd, mener jeg at lærebøkene, til tross for denne utviklingen, fremdeles spiller den viktigste rollen. En grundig prosess Å skape ei lærebok er et teamarbeid. Teamet består av lærebokforfatterne og ulike ledd i forlaget redaktør, formgivere, billedredaktør og digital avdeling og denne gruppen må ha en felles forståelse av hvilket produkt som skal skapes. Forfattergruppen har hovedansvaret for det faglige innholdet, og det viktigste styringsdokumentet gruppen har, er læreplanen. En må bli enig om en felles forståelse av den. Hva er hovedlinjene i denne planen? Hvordan skal en tolke de ulike kompetansemålene? Den nåværende planen er vag; derfor er denne debatten særlig viktig. Forfatterne bygger sine preferanser på egne erfaringer, og i et godt forfatterteam er disse erfaringene svært ulike. Medlemmene kommer fra ulike skolekulturer, de har ulik geografisk utgangspunkt, og de har ulike interessefelt innen fagområdet. Alle har med seg noen hjertebarn inn i planarbeidet. Det kan by på harde forhandlinger. Det fine med den prosessen er at det blir grundig diskusjon av hva som best kan funderes i læreplanen. Lærebokprosessen er ikke noe kronologisk arbeid. Det kan være en viss kronologi i arbeidet, men gjennom hele prosessen må en gå tilbake og gjøre endringer som er resultat av justeringer i tolkningsforståelsen. I tillegg til den interne gruppen, blir hele prosessen også fulgt av konsulenter, språkvaskere og korrekturlesere. Disse bidrar også med kritiske spørsmål som hjelper forfatterne til å gjøre gode og velbegrunnete valg. Dette arbeidet brer seg for hver bok over omtrent et år, så det dreier seg om mange og lange diskusjoner og en svært grundig gjennomgang av de ulike kompetansemålene. Denne gjennomgangen er viktig for utviklingen av faget, fordi noen av spørsmålene en må ta stilling til i denne prosessen, er utfordringer en først ser når en jobber konkret faglig med tekster og oppgaver. Dette er i mange tilfeller detaljer som læreplanforfatterne ikke vil ha muligheten til å forutse. Det er også viktig at denne jobben gjøres av flere grupper, ellers blir det enkelte fag raskt statisk. Nettressurs som supplement Ved innføringen av Kunnskapsløftet ble de fem grunnleggende ferdighetene spesielt vektlagt. Å kunne bruke digitale verktøy er en av disse ferdighetene. Dette må vi ta på alvor. Det er derfor naturlig at det med enhver lærebok følger en nettresurs. For meg er nettresursen et supplement til læreboken. Den skal først og fremst inneholde oppgaver som egner seg bedre på nett enn i bok, men den kan også være en resurs med ekstra oppgaver og ekstra tekster. Nettoppgaver som retter seg selv, er fine når en vil tilrettelegge undervisningen for hver enkelt elev. Slike oppgaver gir elevene mulighet til å arbeide selvstendig med emner de trenger mer trening i. Oppgaver med lenker til nettsteder fungerer også best på nett. På nettet kan lenken ligge direkte i oppgaveteksten, slik at den er enkel å bruke, og en kan hele veien passe på at lenken lever. En stor fordel med nettet er at det er mulig å oppdatere innholdet kontinuerlig. En bok er ferdig når den er ferdig, men et nettsted kan være i stadig utvikling. Mye papir Jeg underviser i et fag uten lærebok. Som erstatning for læreboken har elevene hver sin perm, hvor de samler fagstoffet. Jeg opplever at elevene synes det er vanskelig å holde orden på alle papirene, og samtidig blir linjene i faget utydelige for dem. De har arbeidsplaner og arbeider i temabolker, men mange er likevel forvirret. Læreboken er med på å sette kunnskapen inn i rammer for ungdommene. Faget mitt har tilgjengelige nettressurser, men de er mer en ressursbank for meg som lærer enn for elevene. Elevene har ikke den faglige oversikten som kreves for å navigere i en stor ressursbank. Det ender med at jeg skriver ut de aktuelle tekstene og kopierer opp. Da blir det mye papir. Jeg tror elevene ville blitt frustrerte og slitne hvis de skulle forholde seg til denne type resurser i alle fag. Det er vanskelig å spå om framtiden, men jeg tror vi kommer lengst med læreboken også i framtidens skole. Elevene trenger den strukturen læreboken gir Elevene har ikke den faglige oversikten som kreves for å navigere i en stor ressursbank. Det ender med at jeg skriver ut de aktuelle tekstene og kopierer opp. Da blir det mye papir. dem. Det er i tillegg slitsomt og intenst å jobbe på skjerm en hel skoledag. Vi må også huske på at teknologien er sårbar. Datanett kan være nede hele dager og noen ganger flere dager i strekk. Det kan ramme hele skoler og hele kommuner. Tusenvis av undervisningstimer kan bli bortkastet. Lærere er profesjonelle og vil kunne gjøre noen grep, men det er klart at i sånne tilfeller vil noe av fagligheten gå tapt, hvis læringsresursene ikke er tilgjengelige. Kombinasjon bok og nett Jeg ser teknologien som et supplement, men den er absolutt et viktig supplement. På nettsteder er det mulig å utvikle en helt annen type oppgaver enn i bøker, og de gir mulighet til å oppdatere utdatert informasjon. Elevene trenger variasjon, og det gir kombinasjonen bok og nett. Om vi skulle ende med å gå fullstendig over på nett, er det viktig at ulike aktører er involvert i utviklingen av undervisningsmateriale. Arbeidet som blir gjort i en lærebokprosess er grundig og verdifullt. Det er viktig for de ulike fagfeltene at det stadig foregår en aktiv utvikling av faget i flere leire. Dette må til for i størst mulig grad å sikre oss levende og progressive fag. 28 Lektorbladet nr Lektorbladet nr

16 aktuelt Betraktninger fra engelskseksjonen ved Nadderud vgs. angående læreplaner og eksamen Brev til utdanningsdirektoratet Av: Kirsti Magelssen, språkseksjonsleder ved Engelskseksjonen ved Nadderud vgs. Etter tre års erfaringer med læreplanene i engelsk etter Kunnskapsløftet har vi gjort oss noen refleksjoner både i forhold til læreplaner og eksamensoppgaver. Vage læreplaner Læreplanene er for like og for vage. La oss ta et eksempel: Under punktet kultur samfunn og litteratur for Vg1 er det et mål at eleven skal kunne drøfte sosiale forhold, samfunnsforhold og verdier i ulike kulturer. Dette målet er både omfattende og upresist. I læreplanen for Internasjonal engelsk er det imidlertid spesifisert at eleven skal kunne drøfte ulike sider ved flerkulturelle samfunn i den engelskspråklige verden. Da så spørsmålet om A multicultural society is a blessing var utgangspunktet for en av oppgavene i eksamenssettet for Vg1 våren 2008, syntes vi dette var en uheldig sammenblanding. Fordi dette er et omfattende og krevende emne, bør det bare ligge i planen for Vg2. En tilsvarende sammenblanding ser vi når det gjelder eksamen Vg1, Her var emnet for forberedelsen Visiting, studying and/or working in an Englishspeaking country. I den forbindelse ble det vist til fire læreplanmål, blant annet at eleven skal kunne: utnytte og vurdere ulike situasjoner, arbeidsmåter og strategier for å lære seg engelsk drøfte ulike sider ved flerkulturelle samfunn i den engelskspråklige verden. Disse målene er temmelig vage, og ettersom dette er et spesifikt læreplanmål for Vg2, nemlig å finne fram til og drøfte internasjonale utdanningstilbud og arbeidsmuligheter er det ikke naturlig at man jobber med dette på Vg1. Vi mener derfor at emnet utdanning og arbeidsliv med fordel kunne legges til Vg1, siden engelsk bare er obligatorisk i første klasse og dette er et viktig emne for alle elever. Eksemplene ovenfor viser at læreplanmålene i Vg1 og Vg2 går over i hverandre. Vi ser at International Engelsk blir for likt Vg1 og dermed ikke særlig spennende for elevene. Mange av temaene i Vg2 er lite utfordrende; her burde det ligge noen konkrete kunnskapsmål, for eksempel kunne historiske hendelser og prosesser fra Vg3 flyttes til Vg2. Dette kunne bl.a. skape større forståelse for multikulturelle aspekter. Andre mål som flyter over i hverandre, er fra Vg1: gjøre rede for hovedtrekk i utvikling av engelsk fra et angelsaksisk språk til et internasjonalt verdensspråk og til Vg2: gi eksempler på andre varianter av engelsk enn dem som brukes i det angloamerikanske kjerneområdet, og reflektere over deres særpreg. Selv om disse to målene ikke er identiske, vil elevene oppleve Vg2 som gjentakelse av Vg1. Dette kan være én av grunnene til at færre elever enn tidligere velger å gå videre med engelsk. En annen grunn kan være den uheldige delingen av engelsk på Vg3 i samfunnsfaglig engelsk og engelskspråklig litteratur og kultur. De fleste elever vil ikke ha bare det ene eller det andre. Samfunnsfag, litteratur og kultur er emner som utfyller hverandre og burde være ett fag. Dette ville bli mer attraktivt for elevene. I tillegg kan to forskjellige engelskkurs på Vg3 bidra til at gruppene blir for små, og skolene ikke har råd til å sette i gang begge. Det at det nå er færre elever som velger engelsk på Vg3 etter Kunnskapsløftet, synes vi er en trist utvikling. Vi synes også det er uheldig at både læreplanen for vg2 og vg3 mangler et konkret punkt om språklige ferdigheter utover at de skal kunne bruke et rikt og nyansert ordforråd. For omfattende eksamensoppgaver Når det gjelder eksamen for øvrig, ser vi at oppgavene generelt er svært omfattende selv for flinke elever. Vi synes det er underlig at de skal besvare tre svært ulike deler, samt underoppgaver, når eksamen i elevenes morsmål, norsk, hittil ikke har krevd mer enn svar på én oppgave. Vår undring blir ikke mindre når det legges inn uvanlige sjangerkrav, for eksempel feature article som i eksamensoppgaven for Vg1 fra våren Sensorveiledningen fremhever at sjangeren og språket harmonerer godt, og at kilder er sentrale momenter i vurderingen. Men når har man sett kildehenvisninger i en feature-artikkel for et reisemagasin? Er dette vranglære? Vi stiller oss også tvilende til nytten av den utstrakte bruk av kilder i eksamenssituasjonen. Vi tror dette er både forvirrende og tar fokus bort fra den egentlige Foto: Morguefile Samfunnsfag, litteratur og kultur er emner som utfyller hverandre og burde være ett fag. Dette ville bli mer attraktivt for elevene oppgaven, nemlig å skrive god engelsk. Vi så under forberedelsestiden i vår at elevene brukte mye av tiden til å lete frenetisk etter noe som kunne være en god kilde, men som like gjerne kunne bli et blindspor. Det bør kanskje vurderes om forberedelsesdagen bør fjernes. På bakgrunn av det vi har beskrevet ovenfor, ønsker vi at læreplanene og eksamensformen blir revidert. 30 Lektorbladet nr Lektorbladet nr

17 Presentasjon av fylkesledere NDLA mot metodefrihet? Fylkesleder i Akershus Lektorlag Morten Trudeng er 59 år. Han har hovedfag i hydrologi og underviser ved Asker vgs. i fagene fysikk, matematikk og geografi. Hva er den viktigste utdanningspolitiske saken for deg nå? Den viktigste utdanningspolitiske saken for øyeblikket er organiseringen og bruken av Norsk Digital Læringsarena (NDLA). Akershus fylkeskommune (AFK), sammen med alle fylkeskommuner bortsett fra Oslo kommune, tilbyr adjunkter og lektorer å ta i bruk NDLA. I AFK kjøper man dette skoleåret inn lærebøker til alle elevene, men dette gjøres ikke i enkelte fag i Sogn og Fjordane og Hordaland fylkeskommune fordi man skal bruke NDLA. Gratis læremidler til elevene og fylkeskommunens dårligere økonomi i årene framover kan bety at flere fylker pålegger adjunkter og lektorer å bruke NDLA istedenfor lærebøker eller andre digitale ressurser. Metodefrihet for den enkelte adjunkt og lektor, slik det er presisert i Kunnskapsløftet, blir ikke reell hvis det kommer pålegg om bruk av NDLA. Vi må arbeide for at mangfold i bruk av læremidler og konkurranse om utvikling av læremidler sikrer elevenes læringsutbytte. Hvis NDLA får monopol i læremiddelmarkedet, vil dette forverre undervisningssituasjonen, og sannsynligheten er stor for at dette vil medføre et opprør på Morten Trudeng Foto:Caroline Roka grunnplanet. Et begynnende opprør ser vi allerede i dag i Hordaland fylkeskommune. Jeg vil som Hovedtillitsvalgt arbeide aktivt for at NDLA forblir et tilbud i AFK, og at AFK trekker seg fra samarbeidet med de andre fylkene. En alternativ organisering av NDLA kan være at NDLA legges ut som en lenke på Utdanningsdirektoratet sin hjemmeside. Mandag 30. november 2009 arrangerte Norsk Fysikklærerforening med støtte fra Norsk Lektorlag, Utdanningsforbundet, Norsk matematikkråd, Norsk fysikkråd, Fritt Ord, Forleggerforeningen og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening en konferanse med tittel Nasjonal digital læringsarena - trussel mot faglighet og valgfrihet?. Jeg håper denne konferansen vil være med på å sette NDLA på det politiske sakskartet. Beskriv tilstanden i norsk skole slik du ser det. - På sentralt nivå har det de siste årene skjedd en snuoperasjon i skolepolitikken, i hvert fall retorisk. Kunnskapsdepartementet har i stortingsmelding nr.31, Kvalitet i skolen, gitt signaler om at det skal være en klar nasjonal styring av norsk skole. Stortingsmeldingen presiserer også at de viktigste oppgavene, undervisning i klasserommet, skal prioriteres høyere. Mange av konklusjonene i stortingsmeldingen bygger på resultater fra de internasjonale undersøkelsene PISA, TIMSS og PIRLS. Departementet har sammen med fagforeningene satt i gang kampanjen GNIST. Hensikten med kampanjen er å øke statusen til lærere, adjunkter og lektorer. Dette er også et eksempel på at sentralt nivå vil snu skuta. Utfordringene i årene framover vil være at Utdanningsdirektoratet, fylkeskommuner, kommuner og skolene også må ta snuoperasjonen på alvor. Erfaringsmessig vil dette ta lang tid. Men vi må bruke argumentene som framkommer i sentrale meldinger og uttalelser til å arbeide aktivt overfor fylkeskommuner og hver enkelt skole slik at skuta virkelig kommer på rett kjøl. Norsk Lektorlag har her en viktig oppgave. Det er oppmuntrende å registrere at argumenter Norsk Lektorlag har brukt i skoledebatten i lang tid også får delvis fotfeste i sentrale styringsdokumenter. Det er stor forskjell på tilstanden i norsk skole hvis man har den enkelte skole som utgangspunkt. På de skolene og i de fylkeskommunene der vi har kunnskapsrike og oppegående tillitsvalgte, er det større sannsynlighet for at det blir en skolehverdag som i større grad samsvarer med retorikken på sentralt nivå. Skolehverdagen er også avhengig av rektorer som legger forholdene til rette slik at man får tilstrekkelig tid og anledning til undervisningen i klasserommet. Hvis du fikk være kunnskapsminister for en dag, hva ville du gjort? - Hvis jeg hadde vært Kunnskapsminister, ville det vært stor sannsynlighet for at jeg på min ferd mot ministerposten hadde tilegnet meg andre standpunkter i de skolepolitiske spørsmål enn dem jeg har i dag. Men hvis jeg i dag ble Kunnskapsminister, ville jeg: Organisere skolesektoren slik at det var større muligheter til å lytte og lære av lærere, adjunkter og lektorer som underviser i klasserommet Nedsette en komité som skulle se på mulighetene til å legge ned Utdanningsdirektoratet og isteden opprette et rådgivende organ Innføre sentralgitte eksamener i alle skriftlige avgangsfag Sette i gang en utredning som har som siktemål å ta bort standpunktkarakterene og samtidig innføre eksamen i alle fag. Hvordan fungerer fylkeslaget? - I Akershus er fylkesleder og hovedtillitsvalgt samme person. Dette betyr at mesteparten av arbeidet rettes inn mot videregående skoler, og at medlemmer i grunnskolen og medlemmer i andre sektorer er ikke får den oppfølgingen som de burde hatt. I Akershus er det totalt 381 medlemmer. Av disse arbeider 208 i fylkeskommunen. Jeg har i lønnsoppgjørene fungert som hovedtillitsvalgt for medlemmer i flere kommuner i Akershus. Formelt sett er jeg ikke hovedtillitsvalgt i kommunene, men kommunene har ikke protestert på at jeg forhandler om lønn for medlemmene i NLL. De siste årene har vi arrangert to medlemsmøter i året, og hovedtillitsvalgte arbeider aktivt i fylket, besøker medlemmer på de videregående skolene og kommuniserer med arbeidsplasstillitsvalgte på e-post. Vi har fire styremøter i året. Flertallet av dem som melder seg inn i Norsk Lektorlag Akershus, er unge adjunkter og lektorer. Hva setter du mest pris på ved Norsk Lektorlag? - Jeg setter mest pris på skolepolitiske standpunkter i større grad blir lyttet til og tatt på alvor i den skolepolitiske debatten. I de pågående arbeidstidsforhandlingene setter jeg stor pris på at Lektorlaget er offensivt og kommer med forslag til løsninger som sikrer fleksibilitet og tid til å gjennomføre en faglig forsvarlig undervisning. Det er også viktig at Norsk Lektorlag arbeider for å heve lønningene til adjunkter og lektorer. 32 Lektorbladet nr Lektorbladet nr

18 Juridisk talt Norsk Lektorlag Akersgt. 41, 0158 Oslo Telefon: Telefaks: Generalsekretær Otto Kristiansen Tlf (a) (m) norsklektorlag.no LEDER av JURIDISK kontor Nina Sandborg Tlf (a), (m) norsklektorlag.no Ny lovbestemmelse fra 1.januar 2010: Nina Sandborg Opphør av arbeidsforhold grunnet alder RÅDGIVER Jon Hybert Sand Tlf (a), (m) KOMMUNIKASJONS- RÅDGIVER Wenche Bakkebråten Rasen Tlf (a) Sekretær Marit Hansen Tlf norsklektorlag.no Et arbeidsforhold kan bringes til opphør når den ansatte fyller 70 år. Den nye bestemmelsen i arbeidsmiljøloven 15-13a om opphør av arbeidsforhold grunnet alder, erstatter den tidligere bestemmelsen i 15-7 fjerde ledd. Aldersgrensen Aldersgrensen kan være satt lavere i tariffavtale, bedriftsinterne regler etc., men må da være saklig begrunnet og ikke uforholdsmessig inngripende etter lovens regler om forbud mot aldersdiskriminering. Det gjelder ingen lavere aldersgrense for lærere i grunnskole og videregående skole. Formkrav Varslingsregel: Arbeidsgiver må varsle den ansatte skriftlig dersom arbeidsforholdet ønskes opphørt når den ansatte fyller 70 år. Fratreden kan tidligst kreves seks måneder etter den første dag i måneden etter at varselet er kommet fram til arbeidstaker. Det er ikke nødvendig å gi oppsigelse for at arbeidsforholdet skal opphøre på grunn av oppnådd aldersgrense, det holder med et skriftlig varsel. Konsekvensen av at varsel gis senere enn denne fristen, er at man ikke plikter å fratre før seks måneder etter at varsel faktisk er gitt. Hvis arbeidstaker selv ønsker å fratre ved fylte 70 år, må arbeidsgiver varsles om dette, men da holder det å varsle kun en måned før fratreden, og det kan skje muntlig. Så langt som mulig skal det gjennomføres en avslutningssamtale før det gis varsel om oppsigelse grunnet alder for at partene skal kunne drøfte hvorvidt arbeidstaker skal slutte eller eventuelt fortsette i arbeid etter at aldersgrensen er passert. Fortsatt ansettelse utover 70 år I forarbeidene avklares at dersom arbeidstaker etter fylte 70 år fortsetter, reengasjeres eller ansettes, vil arbeidstaker ikke lenger ha stillingsvern etter arbeidsmiljøloven. Reglene om midlertidig ansettelse i arbeidsmiljøloven 14-9 vil således ikke ha noen praktisk anvendelse. Hva som skal gjelde ved avslutning av arbeidsforholdet, må avtales mellom partene. Debatt I debatten om aldersgrenser i arbeidslivet har forholdet til diskrimineringsregler vært sentralt. Lovgiver mener at det ikke er i strid med EUs diskrimineringsregelverk eller arbeidsmiljøloven å ha en lovbasert aldersgrense for oppsigelsesvernet på 70 år. Akademikerne gikk inn for å oppheve bestemmelsen om opphør av arbeidsforhold grunnet alder, fordi det er uheldig at loven opererer med en generell adgang til å si opp arbeidstakere på grunn av alder. Det er like store ulikheter blant 70-åringer som det er blant 50-åringer. I lovforarbeidene skriver departementet blant annet følgende: En aldersgrense innebærer at arbeidsgiver har en mulighet til å slippe å si opp en alderssvekket arbeidstaker med den begrunnelse at vedkommende ikke lenger fungerer tilstrekkelig i sitt arbeide. En aldersgrense legger således til rette for en verdig avgang fra arbeidslivet. De fleste arbeidstakere slutter i arbeidslivet lenge før de fyller 70 år. Det er en svært liten gruppe som blir sagt opp grunnet alder. Den demografiske utviklingen tilsier at flere i fremtiden må jobbe lenger, og dette kan medføre at antallet oppsigelser grunnet alder vil øke. Hovedutfordringene med å få flere til lå stå lenger i arbeid ligger imidlertid ikke i arbeidsgruppen 70 pluss, men i gruppen 55 til 70 år. Arbeidsmiljøloven 15-13a. Opphør av arbeidsforhold grunnet alder (1) Arbeidsforholdet kan bringes til opphør når arbeidstaker fyller 70 år. Lavere aldersgrense kan følge av annet grunnlag når grensen er saklig begrunnet og ikke uforholdsmessig inngripende, jf andre ledd. (2) Arbeidstaker har krav på skriftlig varsel om tidspunktet for fratreden. Fratreden kan tidligst kreves seks måneder etter den første dag i måneden etter at varslet er kommet frem til arbeidstaker. (3) Før varsel gis skal arbeidsgiver så langt det er mulig innkalle arbeidstaker til en samtale, med mindre arbeidstaker selv ikke ønsker det. (4) Arbeidstaker som ønsker å fratre, har en tilsvarende varslingsfrist på en måned, likevel slik at kravet til skriftlighet ikke gjelder. Sentralstyret Sentralstyret i NLL (fra venstre): Karl Melberg Kristensen, Anbjørg Igland, Elisabeth Lea, Live Landfald Nielsen, Geir-Åge Svenning, Vemund Venn, Gro Elisabeth Paulsen, Linda Methi og Morten Trudeng. Fylkeslagene Akershus Lektorlag Leder Morten Trudeng Asker vgs Aust-Agder Lektorlag Leder Inga Lill Undem Møglestu vgs Buskerud Lektorlag Leder Niels Vardøen Drammen vgs Finnmark Lektorlag Leder Liv Grøneng Nordkapp maritime fagskole og vgs Hedmark Lektorlag Leder Leif Ole Walle Jønsberg vgs Hordaland Lektorlag Leder Svein Einar Bolstad Sotra vgs Møre og Romsdal Lektorlag Leder Olav Sandanger Myklebust Volda vgs Nord-Trøndelag Lektorlag Leder Bjørn Frosthammer Olav Duun vgs Nordland Lektorlag Leder Hege Haugmo Iversen Bodø vgs Oppland Lektorlag Leder Karin Jansen Gjøvik vgs Oslo Lektorlag Leder Linda Methi Oslo hg Rogaland Lektorlag Leder Torill Aursland Kopervik vgs Sogn og Fjordane Lektorlag Leder Aud Sissel Hestenes Hafstad vgs Sør-Trøndelag Lektorlag Leder Vemund Venn Brundalen vgs Telemark Lektorlag Leder Tor Henning Olssen Bamble vgs Troms Lektorlag Leder Geir-Åge Svenning Kvaløya vgs Vest-Agder Lektorlag Leder Hege A. Fredriksen UiA Vestold Lektorlag Leder Henning Wold Greveskogen vgs Østfold Lektorlag Leder Rita Helgesen Mysen vgs Foto:Caroline Roka 34 Lektorbladet nr Lektorbladet nr

19 P. P. POSTEN NORGE P O R T O B E T A LT B-BLAD Returadresse: Lektorbladet Akersgt. 41, 0158 Oslo Vennligst meld fra ved adresseendring Norsk Lektorlag arrangerer: Videregående kurs for tillitsvalgte Torsdag 15. og fredag 16. april arrangeres videregående kurs for lokale tillitsvalgte på Quality Airport Hotel, Gardermoen. Oppstart kl dag 1 og avslutning senest kl dag 2. Målgruppe: Lokale tillitsvalgte i KS-området, primært de som har deltatt på grunnkurset. Det vil bli sendt ut en egen invitasjon til dem som har deltatt grunnkurset. Innhold: Grundig opplæring i Hovedavtalen, Hovedtariffavtalen og Arbeidstidsavtalen. Påmelding: Bindende påmelding innen 22. februar Grunnkurs for nye tillitsvalgte avvikles november Invitasjon vil gå ut etter sommeren. Medlemsnett Som medlem i NLL får du tilgang til ekstranettområdet Medlemsnett. På medlemsnettet kan du: kommentere nyheter diskutere aktuelle tema i diskusjonsforumet finne aktuelle hendelser, kurs og møter i NLL-kalenderen endre kontaktinformasjonen om deg selv Ny jobb? På flyttefot? Korrekt informasjon gir riktig service For at vi skal nå fram til deg, er det svært viktig at NLL har registrert korrekt informasjon om deg i medlemsregisteret. Spesielt gjelder det korrekt adresse, telefonnummer (helst privat mobil) og privat e-postadresse. Det er også svært viktig at du gir oss beskjed når du flytter eller bytter arbeidsplass. Det er hvert enkelt medlem som er ansvarlig for at NLL har oppdatert kontaktinformasjon. Innlogging: Brukernavn: Brukernavn er ditt medlemsnummer (seks siffer). E-postadresse: Når du bruker funksjonen Glemt passord, må du skrive inn den e-postadressen du har registrert hos oss. Ved spørsmål kontakt sekretariatet.

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 24.03.2009 2008/2332-5900/2009 / B13 Saksframlegg Saksbehandler: Stein Kristiansen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Hovedsamarbeidsutvalget DIGITALE LÆREMIDLER

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,

Detaljer

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0 Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011 Synovate 2011 0 Metode/ gjennomføring: Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i uke 3-5 i 2011

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

Vedlagt følger administrasjonens saksutredning og protokoll fra møte 8. januar i Hoveduvalget for utdanning. Mvh

Vedlagt følger administrasjonens saksutredning og protokoll fra møte 8. januar i Hoveduvalget for utdanning. Mvh file:///h /Konvertering%20til%20pdf/200607592_Vestfold1.htm Fra: Per Arild Nord [perno@vfk.no] Sendt: 15. januar 2007 14:32 Til: Postmottak KD Emne: Høring - forslag vedr. lovfesting av skoleeieres ansvar

Detaljer

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Innledning I læreplanverket for Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter definert som en grunnleggende ferdighet, på lik linje med

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Senter for IKT i utdanningen har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa

Detaljer

Integrering av VITEN i lærerutdanningen

Integrering av VITEN i lærerutdanningen Vedlegg til statusrapport til prosjektet: Integrering av VITEN i lærerutdanningen Veiledning av FPPU-studenter ved NTNU FPPU - Fleksibel praktisk-pedagogisk utdanning er NTNUs fjernundervisningstilbud

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD. Etablert 1.jan. Tromsø VIRKEOMRÅDE. Oslo. Sammenslåing av kompetansemiljø. Barnehagelærerutdanning

Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD. Etablert 1.jan. Tromsø VIRKEOMRÅDE. Oslo. Sammenslåing av kompetansemiljø. Barnehagelærerutdanning Etablert 1.jan 2010 Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD Sammenslåing av kompetansemiljø Tromsø VIRKEOMRÅDE Barnehage Grunnskole VGS Lærerutdanning Barnehagelærerutdanning Oslo Etablert 1.jan

Detaljer

orientert. Det bør derfor satses tungt på lærerens pedagogiske IKT-bruk og elevens faglige IKT-bruk i tiden fremover.

orientert. Det bør derfor satses tungt på lærerens pedagogiske IKT-bruk og elevens faglige IKT-bruk i tiden fremover. Sammendrag SMIL-studien presenterer resultatene fra en av de største IKT-studiene gjennomført i videregående skole i Norge blant 17 529 elever og 2 524 lærere. I tillegg inngår også skoleeiersiden, skoleledersiden,

Detaljer

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT 2012-2013 Side 1/5 KODE IKTVO Emnebetegnelse Voksnes læring og grunnleggende IKT 30 Studiepoeng Norsk Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Godkjent 29.06.2011 Institutt for pedagogikk HØST 2012

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Addendum 2014-06-20 til styringsdokument 01/2013

IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Addendum 2014-06-20 til styringsdokument 01/2013 IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Addendum 2014-06-20 til styringsdokument 01/2013 Innhold Innledning..... 3 IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune. 4 Kommentarer til endringer

Detaljer

Spørsmål og svar om arbeidstid

Spørsmål og svar om arbeidstid Spørsmål og svar om arbeidstid Det har vært mange spørsmål og reaksjoner til meklingsresultatet om arbeidstid spesielt i sosiale medier. Her er svar på noen typiske spørsmål om arbeidstid i skolen etter

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering i utdanningssektoren. De har valgt Feide (Felles elektronisk identitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering i utdanningssektoren. De har valgt Feide (Felles elektronisk identitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering i utdanningssektoren De har valgt Feide (Felles elektronisk identitet) UNINETT ABC har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa Hva er Feide?

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET Verdal og Levanger kommuner 1. reviderte plan 2005-2008 KUNNSKAPSLØFTET: REVIDERT PLAN 2006 FOR

KUNNSKAPSLØFTET Verdal og Levanger kommuner 1. reviderte plan 2005-2008 KUNNSKAPSLØFTET: REVIDERT PLAN 2006 FOR KUNNSKAPSLØFTET: REVIDERT PLAN 2006 FOR GRUNNSKOLENE I LEVANGER OG VERDAL KOMMUNER HØRINGSUTKAST MARS 2006 1. Innledning KUNNSKAPSLØFTET Verdal og Levanger kommuner Kunnskapsløftet er en ny og omfattende

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Entreprenørskap i norsk skole Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Trond Storaker 24. mai 2013 03.06.2013 1 Hva er entreprenørskap Entreprenørskap

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Sak 10. Profesjonsetisk råd

Sak 10. Profesjonsetisk råd Sak 10 Profesjonsetisk råd 1 Bakgrunn for hvorfor saken fremmes på årsmøtet i Hedmark og Landsmøtet. Landsmøtet 2012 ba sentralstyret om å utrede mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd og legge

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

Å sette lesingen i system!

Å sette lesingen i system! Å sette lesingen i system! Det finnes trolig ikke en rektor, spesialpedagog eller lærer som ikke vil skrive under på at lesing er en av de viktigste ferdighetene elevene skal tilegne seg i løpet av grunnskolen.

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Digitale læremidler - hva finnes?

Digitale læremidler - hva finnes? Digitale læremidler - hva finnes? Dina Dalaaker Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning - ITU, Universitetet i Oslo ITU - Nasjonal enhet ved UiO FoU - Kartlegging ITU Monitor 2009/SITES 2006

Detaljer

Ansvarliggjøring av skolen

Ansvarliggjøring av skolen Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Yrkesfag 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag av Utdanningsavdelingen

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Den som har begge bein på jorda, står stille

Den som har begge bein på jorda, står stille Den som har begge bein på jorda, står stille Ledelse mellom læreplan og lærer Carl F. Dons Høgskolen i Sør-Trøndelag Konferansen Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotell Stjørdal 9. februar 2012 Å

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI 01 Hva, hvem og hvorfor FRI? FRI et undervisningsprogram for ungdomsskolen med fokus på tobakk. Programmet har dokumentert effekt. Hva er FRI? Hensikten

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Norge blir til. - IKT i naturfag

Norge blir til. - IKT i naturfag Norge blir til - IKT i naturfag Gruppeoppgave 4 av Eirik Melby Eivind Aakvik Magne Svendsen Læring med digitale medier Universitetet i Nordland 2014 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 IKT I NATURFAG...

Detaljer

Bedre skolebygg et løft for Sør-Trøndelag fylkeskommune.

Bedre skolebygg et løft for Sør-Trøndelag fylkeskommune. Bedre skolebygg et løft for Sør-Trøndelag fylkeskommune. Ideen Hva med oss? sa hun, - rektor på en gammel videregående skole. Skal de gamle skolene bare forfalle og sakke akterut nå? Det var høsten 2001,

Detaljer

Støtteskjema for vurdering av pedagogisk egnethet og tekniske og formelle krav ved digitale læringsressurser

Støtteskjema for vurdering av pedagogisk egnethet og tekniske og formelle krav ved digitale læringsressurser Støtteskjema for vurdering av pedagogisk egnethet og tekniske og formelle krav ved digitale læringsressurser Dette skjemaet er utviklet med tanke på å være en støtte i arbeidet med å vurdere pedagogisk

Detaljer

VEILEDNING I LØSNING AV OPPGAVER SOM PRØVER HELHETLIG KOMPETANSE

VEILEDNING I LØSNING AV OPPGAVER SOM PRØVER HELHETLIG KOMPETANSE VEILEDNING I LØSNING AV OPPGAVER SOM PRØVER HELHETLIG KOMPETANSE INNHOLD MÅLGRUPPE...20 HENSIKTEN MED VEILEDNINGEN...20 HELHETLIG KOMPETANSE... 20 "VIRKELIGHETSNÆRE" OPPGAVER... 21 DITT ANSVAR!...22 HVORDAN

Detaljer

Presentasjon i kurset IKT-støttet læring Student: Siri Fyksen

Presentasjon i kurset IKT-støttet læring Student: Siri Fyksen Presentasjon i kurset IKT-støttet læring Student: Siri Fyksen Hovedbudskap i artikkelen Lærerplanen på IKT-området står ikke i stil med samfunnsutviklingen Elevene har behov for utvidet utdanning innen

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning 2011

Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Grand Hotel, 17.oktober 2011 Hilde Ørnes Jens Breivik Status / bakgrunn Reformer og satsinger Stor variasjon i tiltak/virkemidler/ressursbruk etc i sektoren Behov

Detaljer

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? 13. November 2009 Astrid Søgnen Direktør 171 undervisningssteder 138 grunnskoler 25 1 videregående

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Den naturlige skolesekken Status og veien videre. www.natursekken.no. Anders Isnes

Den naturlige skolesekken Status og veien videre. www.natursekken.no. Anders Isnes Den naturlige skolesekken Status og veien videre. www.natursekken.no Anders Isnes 1 Den naturlige skolesekken skal bidra til å utvikle nysgjerrighet og kunnskap om naturen, og medvirke til økt bevissthet

Detaljer

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen Emneplan 2014-2015 Naturfag 1 for 1.-10. trinn Videreutdanning for lærere HBV - Fakultet for humaniora og, studiested Drammen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7053 3007 Drammen Side 2/6 KFK-NAT1

Detaljer

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes muligheter

Detaljer

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes La oss starte med et høvelig forsøk Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes Arbeidsmåter Forskerspiren i praksis Barnetrinnet Anders Isnes Bergen

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Studieplan Engelsk 1 (1-7)

Studieplan Engelsk 1 (1-7) Studieplan Engelsk 1 (1-7) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Engelsk 1 2. FS kode: K2ENG17 3. Studiepoeng Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30 (15 + 15) 4. Dato for etablering: 24.02.12 5. NOKUT akkreditert:

Detaljer

www.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no

www.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no www.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no Hva skal elever lære? Fra plan til praksis, hvordan? Hvordan jobbe systematisk? Supporten:

Detaljer

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1 Lesing i yrkesfag Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan Kompetanse Model 1 Et viktig begrep i norsk utdanningssystem i dag er kompetanse. Hvilke føringer ligger i dette begrepet? Utvalget

Detaljer

Emneplan for digital kompetanse for lærere

Emneplan for digital kompetanse for lærere Emneplan for digital kompetanse for lærere Digital Skills for Teachers 30 studiepoeng Heltid: Studieprogramkode: DKLH Varighet: 1 semester Deltid: Studieprogramkode: DKL Varighet: 2 semester Godkjent av

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG Basert på St.meld. nr. 30 (2003-2004) - Kultur for læring, Inst. S. Nr. 268 (2003-2004): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur

Detaljer

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet.

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Navn: Kristina Halkidis Studentnr. 199078 Vårsemester 2015 Master

Detaljer

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Utdanningsdirektoratet viser til oppdragsbrev 4-08 læremidler, deloppdrag Rapportering fra

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 01.12.2014, saksnr. 46/14 Behandling: Ekornsæter (H) fremmet, på vegne av H, FrP og KrF, følgende fellesforslag:

Detaljer

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM"

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS FORSVARLIGE SYSTEM VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM" I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10 ANDRE LEDD OG PRIVATSKOLELOVEN 5-2 TREDJE LEDD Innhold 1. Forord...2 2. Innledning...3 3. Elementer i et forsvarlig

Detaljer

IKT utvikling i samfunnet.

IKT utvikling i samfunnet. IKT utvikling i samfunnet. Hvordan påvirkes de med lav IKT-kunnskaper, av dagens IKT-bruk i samfunnet. Og hvordan påvirker det folk med lave IKT-kunnskaper av dagens utvikling av datasystemer? Forord Abstrakt

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Studieforberedende

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Studieforberedende Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Studieforberedende 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag

Detaljer

Vurderingsveiledning 2010

Vurderingsveiledning 2010 Vurderingsveiledning 2010 Fremmedspråk Elever og privatister Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2010 Denne veiledningen består av en felles del (Del 1) med informasjon om eksamen

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Disposisjon Presentasjon av prosjektet Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene Kjennetegn

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. Prinsipper og strategier ved Olsvik skole. FORORD Olsvik skole har utarbeidet en helhetlig plan i regning som viser hvilke mål og arbeidsmåter som er forventet

Detaljer