Strid om matfaget. Yrkesopplæring i Paraguay side 20. Elektro og Flyfag side 32. Blyglassfaget er kunst side 37. Fagblad om yrkesopplæring

Transkript

1 NR. 1 - mars årgang 53 YRKE Fagblad om yrkesopplæring Strid om matfaget Yrkesopplæring i Paraguay side 20 Elektro og Flyfag side 32 Blyglassfaget er kunst side 37

2 Innhold Leder: Fag eller ikke fag 3 UNIK satsing på Sande vgs 4 Glemmen: Elever lærer elever om mat 6 Lørenskog: Intensjonene i faget må ivaretas 8 Vestby: Nytt, bedre og enda større 10 Nannestad: Kjøtt og entusiasme 12 Espen Lynghaug: Matfag er ikke et fag 14 Grete Sandvik: Bredde mot spesialisering 15 Pølser, Pølser, Pølser 16 Haldis Holst: Målforvirring 18 Småstoff 19 Yrkesopplæring i Paraguay 20 Bruk av blogg i PTF 22 Bård Vegar Solhjell: Om Dannelse 25 K-Tech, Høyteknologisk Hybrid 26 Yrkesopplæring internasjonalt 28 Per Aahlin: Kvalitet koster 29 Hov Møbelindustri: Lærlingen er på plass 30 Elektro på Skedsmo: Sikkerheten i høysetet 32 Dokka vgs 33 Flyfag: Orden til tusen 34 Utdanningsforbundet om Karlsenutvalget 36 Blyglassfaget: Skjørt fag i faresonen 37 Jarl Ove Glein: Hva skjer med fag- og yrkesopplæringa? 39 Mat og Vin: Amarone og Ripasso 41 Mat og Vin: Bacalao! 42 Aktuelle kurs fra Utdanningsforbundet 43 Forsidebilde: Stian Dahlberg lærer Jonathan å filetere en appelsin Foto: Petter Opperud

3 YRKE - mars Redaktørens Spalte Fag eller ikke fag I dette nr av YRKE fokuserer vi på Vg2 Matfag. Her er de 4 tidligere fagene Baker/konditor, Kjøttfag, Fiskefag samt Industriell Næringsmiddelproduksjon slått sammen. Det er litt forskjellig oppfatning av om dette er ett nytt fag, eller om det er en ny måte å organisere undervisningen i 4 fag på. Skolene velger forskjellige løsninger. Noen jobber for å gi best mulig helhetlig undervisning i Matfag og inkluderer elementer fra de tidligere fagene. Andre velger å opprettholde ekspertisen fra det eller de fagene de tidligere tilbød og henviser elever med andre ønsker til andre skoler. Ut fra læreplanen er det ikke mulig å si om den ene eller den andre løsningen er riktig. Elevene kan leve farlig, ut fra hvilken skole de kommer fra, hvordan eksamen legges opp og hvem som blir valgt til sensorer. I kommende utgaver av YRKE vil vi se på sammenliknbare situasjoner innen byggfag og TIP. Det som er klart er at det innen yrkesfagene utvises en eksperimentell holdning til faggrenser som aldri ville blitt godtatt innen allmennfagene. Å sette en slakter til å undervise i konditorfaget gjøres i stor utstrekning og oftest uten faglig oppdatering/tilleggsutdanning. Tømrere skal undervise i glassfag og rørleggerfaget og en fagutdannet sveiser skal lære bort prosessteknikk. Kunne man tenke seg at en engelsklærer ble satt til å undervise i fransk selv om han ikke behersket språket? Det er jo tross alt bare et annet fremmedspråk... Lærernes fagkompetanse er helt avgjørende for elevenes læringsutbytte, for ro og orden i undervisningssituasjonen, for motivasjon og dermed som et virkemiddel mot frafall. Læreplaner vil alltid måtte endres, men myndighetene har tydeligvis ingen forståelse for at endringer av læreplaner som regel bør følges opp med en endring av lærernes kompetanse, og at dette simpelthen er en del av reformkostnadene. Og her snakker vi altså først og fremst om ren fagkompetanse. Dessverre gikk det meste av de midlene som denne gangen var satt av til kompetanseheving til kurs i reformberedskap, endringsvilje og læreplanforståelse. Men skal du få skinnet av en laks, holder det ikke med endringsvilje. Det måtte i så fall være fra laksens side. Redaksjon Ansvarlig redaktør: Petter Opperud Telefon: Mobil: E-post: petter.opperud@utdanningsforbundet.no Abonnement: Marianne Aagedal Telefon: Telefax: Annonser Helga Johnsen Telefon: Utgiver Utdanningsforbundet Hausmannsgate 17 Boks 9191 Grønland 0134 Oslo Telefon: Layout og Produksjon Grafisk Kommunikasjon AS Ulf B. Amundstad Telefon: ISSN

4 4 YRKE - mars 2009 Sande videregående er blant skolene som setter i gang særskilte tiltak for å hindre frafall blant elevene. Prosjektet, kalt UNIK (ungdom i kompetanseutvikling), startet opp høsten 08 med 7 gutter og 3 jenter i alderen år. UNIK satsing på Sande Tekst og foto Petter Opperud Uniks målsetting: Avklare elevens yrkes-/utdanningsvalg Gi eleven anledning gjennom arbeidspraksis til å prøve yrkesinteresser og funksjonsevne Yrkes-/studieveiledning Styrke elevenes sosiale kompetanse for deltakelse i samfunns-/ arbeidsliv Stabilisere fremmøte og deltakelse i opplæring og arbeidspraksis UNIKS base Prosjektleder Per Christian Lervik forteller at prosjektet går langs 3 parallelle spor. Unik har egne moderne undervisningslokaler utenfor Sande videregående skole, i Sande sentrum. Lervik mener at dette skaper forutsigbarhet, trygghet og tilhørighet. Charlotte Echhoff Hver elev har egen pc. I lokalene er det et flott kjøkken. Hver dag starter med felles frokost. I tillegg til betydningen av et sunt måltid om morgenen, er frokosten en fin arena for gode samtaler. Lokalene er også tilpasset behovet for individuelle samtaler. Gjennom ukentlige veiledningssamtaler med den enkelte elev settes mål for opplæringen ved UNIK og arbeidspraksis. Elevene får opplæring i regning og IKT. De øvrige grunnleggende ferdighetene utvikles bl.a. gjennom kursene elevene deltar i, opplæring gjennom arbeidspraksis, skriving av logg fra arbeidspraksis, presentasjon av oppgaver, veiledningssamtaler, diskusjoner, forberedelse/gjennomføring av bedriftsbesøk og deltakelse i ungdomsbedrift. Deltakerne har ofte negative assosiasjoner til skolen. Et mindre miljø bidrar til større stabilitet og deltakelse. 2 voksne er hele tiden til stede og elevene går ikke inn og ut av forskjellige klasser eller Henrik Høgberget rom. Mandag og fredag er det kroppsøving, der UNIK bruker gymsalen på Sande ungdomsskole. Arbeidspraksis Lokalt arbeidsliv er en viktig bidragsyter til elevenes opplæring. Elevene er utplassert i bedrift hver uke. Hvor mange dager pr. uke den enkelte er i praksis, tar utgangspunkt i elevens behov. De fleste elevene er i arbeidspraksis 2-3 dager i uka. Dette fungerer svært bra i følge Lervik. Valget av praksisplass skjer gjennom veiledningssamtaler med den enkelte elev. Interesser, ønsker, ferdigheter, kunnskaper, holdninger og jobbmuligheter kartlegges. Hver elev skriver logg fra arbeidspraksis. Hensikten er å fremme refleksjon og læring. Lervik sier at god kontakt med elevenes arbeidsledere på praksisstedet vektlegges. Elevene følges tett opp i arbeidspraksis på praksisstedet av kontaktlærer og assistent. I tillegg besøker faglærere fra Sande videregående skole elevene i arbeidspraksis. Målet er å skape en helhet mellom den opplæringen som foregår på Unik,

5 YRKE - mars Charlotte og Henrik sammen med Runar Gjertsen og Per Christian Lervik kursene ved Sande videregående skole og opplæringen i bedrift. Kurs Elevene deltar på ulike kurs innen TIP, HD, MK og HS. Faglærere ved Sande videregående skole gjennomfører kursene sammen med personalet som er fast knyttet til Unik. Denne opplæringen supplerer og underbygger opplæringen som foregår i arbeidspraksis. I tillegg gir kursene god trening i de grunnleggende ferdighetene. Her ska kke jeg gå! Charlotte Echhoff begynte på UNIK rett fra ungdomsskolen. Det skjedde ikke helt uten motstand. - Jeg hadde skulka en del på ungdomsskolen og var ganske lei av skole, men hadde kommet inn på Helse og sosialfag på Sande vgs, forteller Charlotte. - Så ble jeg rådet av mange til å prøve UNIK, men da jeg fikk høre at jeg ikke fikk karakterer og ikke eksamen, så var jeg ikke interessert. Jeg måtte nesten dras inn av døra her, forteller hun. Skulkinga besto i at hun møtte opp på skolen om morgenen, men selv valgte ut hvilke timer hun gadd å møte opp til. Resten tida tilbrakte hun på Sande Senter med likesinnede. - Skulkinga var uten mål eller mening, sier hun. - Vi hadde ingen tanker om konsekvenser, bare gadd ikke møte opp. Nå trives hun svært godt på UNIK. Charlotte har hatt en utplasseringsperiode på Sandetun bo- og servicesenter tvers over veien. Der trivdes hun veldig godt. Nå har hun startet opp i arbeidspraksis ved Haga skole/sfo. Målet er å bli lærekandidat innen barne- og ungdomsarbeiderfaget. Henrik Høgberget prøvde seg på første året på Helse- og sosialfag på Sande vgs, men mistet interessen fullstendig og det ble mye skulk. - Jeg lærte mye der, men vi gjorde det samme på skolen hver eneste dag, sier han. - Her på UNIK derimot gjør vi nye ting hver dag. Både praktiske ting her på basen vår og dessuten på bedrifter eller institusjoner i nærmiljøet. Henrik og Charlotte er klasserepresentanter og forbereder nå mottak av ungdomsskolelever som skal besøke UNIK for å se om dette kan være løsningen for dem. Frivillighetsarbeid og åpenhet Lervik er selv utdannet veiledningspedagog og har erfaring fra mange forskjellige arenaer rundt Sande. Bl a OPUS ved Åssiden vgs i Drammen, Arbeidsinstituttet i Buskerud fylkeskommune og fra attføringsarbeid i en Vekstbedrift. UNIK har nå tett samarbeid med Frivillighetssentralen i Sande. Dette gir elevene anledning til å utføre småjobber for eldre i lokalsamfunnet. Frivillighetsarbeid av forskjellig slag i nærmiljøet kan vise ungdommene at deres innsats blir satt stor pris på. Det kan også motivere til jobb og mer utdanning. Ungdomsbedriften Småjobbsentralen er etablert. Dette gir elevene innsikt i det å etablere og drive en virksomhet. - Frafall fra videregående skyldes oftest faktorer som inntrer mye tidligere i livet, sier Lervik. Derfor kan man begynne som hospitant ved UNIK allerede i ungdomsskolen. Det finnes uendelig mange muligheter videre herfra, det gjelder bare å la dem prøve ut egne yrkesinteresser og la dem bli trygge på egne evner og sterke sider. Egentlig er vi talentjegere her på UNIK. Alle mennesker har ett eller flere talenter, det gjelder bare å finne dem, og så få den enkelte til å våge å satse på egne sterke sider. Lervik legger veldig stor vekt på åpenheten i miljøet på UNIK. Elevene kjenner hverandres mål for opplæringen. Vi snakker rett ut om oppmøte, fravær og oppførsel, sier han. Ungdommene har ingen blygsel overfor egne eller andres utfordringer. - Har du glemt å ta medisinen din i dag? kan det smelle over bordet hvis en med ADHD blir litt for utagerende. De har det morsomt sammen. Så morsomt at Henrik og Charlotte ofte sitter og ler sammen på bussen hjem, når de prater om hva som har skjedd i løpet av en dag på UNIK. SMS og tett oppfølging Mange av elevene ved Unik har en forhistorie med stort fravær fra ungdomsskolen. Dette er nå snudd,

6 6 YRKE - mars 2009 forteller Lervik. De ser verdien av å ta tak i eget liv, og forme en videre vei inn i arbeids- og samfunnslivet Når elevene på UNIK er i arbeidspraksis, starter dagen med at de får en SMS fra Lervik. Arbeidsstedet har beskjed om å ringe umiddelbart, dersom noen ikke møter opp, og alle arbeidsstedene får besøk av de ansvarlige fra UNIK minst en gang i uka. Alt dette setter Henrik faktisk pris på. - Det kjennes fint at det er noen som bryr seg om oss og følger opp, sier han. - Her vet vi alltid hva vi går til, at noen passer på. Vi vet hva som kreves av oss og vi vet at noen bryr seg med en gang, dersom vi gjør noe annet. Dersom en elev ikke møter på UNIK eller på en arbeidsplass, settes det umiddelbart i gang arbeid for å finne ut hvor vedkommende er. Et tett og forpliktende samarbeid med foresatte bidrar til et godt fremmøte. Utenom Lervik er Runar Gjertsen fast ansatt og alltid til stede på UNIK. Han er utdannet tømrer og har praktisert i yrket i mange år. Det fungerer bra for elevene å ha en person til stede med lang erfaring fra et praktisk yrke. - Vi som jobber her blir svært viktige voksenmodeller, sier han Framtida Hver enkelt elev ved Unik tar nå stilling til hva de skal søke seg videre til. Noen er fortsatt er usikre, men de fleste vil velge opplæring i arbeidslivet som lærekandidater. Foreløpig er UNIK et ett-årig tilbud til elevene. Det vurderes nå hvordan elever som har behov for det, kan få individuell oppfølging når de fra høsten skal starte som lærekandidater. Det er sterkt ønsket blant dagens elever. - Hvis dette blir nedlagt, så vil jeg lenke meg fast og sultestreike, sier Henrik. I mellomtiden lever det unike tilbudet ved Sande vgs videre og 10 elever gis uendelig mange muligheter til å utvikle sine talenter og forme en framtid. Hutrende en råkald januarmorgen står 60 elever fra Hafslund ungdomsskole på isholka i skolegården på Glemmen videregående skole i Fredrikstad. De skal tilbringe en dag på Vg2 Kokk/servitør og Matfag. Her skal vg-elevene lære gjestene om baking, fiskemat, grønnsaker og frukt, hamburgersteking, servitøryrket og andre sider ved restaurant- og matfag. Elever lærer elever om mat Tekst og foto Petter Opperud - Det begynte som et rekrutteringstiltak, forteller Siw Bekkhus, som er prosjektleder for ungdomsskolebesøkene. - Glemmen er den eneste skolen i Sarpsborg og Siw Bekkhus med to gode hjelpere Fiskekakeproduksjon Fredrikstad som har Restaurant og Matfag, men likevel hadde vi for få elever. For 3 år siden inviterte vi oss selv til en ungdomsskole i Sarpsborg. Vi dro en hel karavane med biler for å få med elever, lærere og utstyr. Opplegget ble vel mottatt, men etterpå har vi gjort det omvendt, ungdomsskolelevene fra de forskjellige ungdomsskolene kommer hit. Og det fungerer mye bedre, for her får de et mer realistisk inntrykk av både undervisningsopplegget og av hvordan en virkelig arbeidsplass for f eks en kokk ser ut. - Vi baserer oss fullt ut på at det er elevene fra Glemmen som skal undervise ungdomsskoleelevene. Prinsippet for opplegget er: elev lærer elev. Vi fordeler gjestene på 6 stasjoner og så har vi 2 av våre elever på hver stasjon. Ungdomsskoleelevene har ikke valgt selv å bli med på dette, det er hele klasser som kommer. Så noen vil kanskje allerede ha bestemt seg for videre utdanning, mens andre kan få noen avgjørende impulser her. Bekkhus kan videre fortelle at det bare er Restaurant og Matfag og

7 Tema: Matfag Fra høyre, faglærer Brynjar Solgård, Karoline Jacobsen og Daniel Kristiansen Media og Kommunikasjon som kjører denne type rekrutteringstiltak. Lurer på mat eller elektro Daniel Kristiansen er en av elevene fra Hafslund. Han har vært på Glemmen på utplassering tidligere og liker både stedet og faget godt. Først tenkte han på kokk, men etter hvert har han fått sans for kjøttfagene, unntatt slakterfaget. - Jeg vil ikke drepe dyr, men spise dem er OK, sier Daniel. Han liker også å lage mat, men vakler likevel litt i valget, fordi han forrige uke ble presentert for elektrofag. Servitørklassen med lærer Finn Arntzen Innen elektro er det mange jobber og det er gøy med elektrisk apparater, sier Daniel. - Det er vanskelig å velge, og enda verre blir det fordi valget må treffes ganske snart. Det er i alle fall ingen tvil om at lærerne på RM mener Daniel har talenter innen matfagene, så kanskje vi ser ham med kokkelue neste skoleår? Pølsemaker Karoline Jacobsen går på Vg2 Matfag nå og bestemte seg i jula for å velge fagutdanning i pølsemakerfaget. Hun synes selve faget er morsomt og interessant, men det telte også at det er veldig lett å få læreplass og jobb. Faglærer Brynjar Solgård sier at Gilde gjerne kunne tatt inn hele klassen, om elevene hadde ønsket det.

8 8 YRKE - mars 2009 Intensjonene i faget må ivaretas Vg2 Matfag er et utdanningstilbud med stor bredde. Det avløser 4 tidligere Vk1-tilbud og leder til 9 lærefag. Matfag gir elevene stor faglig tyngde og bredde innen de fleste sider ved matproduksjon, samtidig som gode tilbud innen Prosjekt til fordypning kan gi den nødvendige spissing av kompetansen inn mot læretida i bedrift. Tekst og foto Petter Opperud Kjøkkensjef Raymond Myrvik, lærling Kathinka Gulbrandsen og avdelingsleder Lill Wangberg Opplegging på tallerken må læres Lill Wangberg er avdelingsleder på Restaurant og Matfag på Lørenskog videregående skole i Akershus. Hun er opptatt av at når vi har hatt en reform og Kunnskapsløftet nå er innført, så må de videregående skolene forsøke å følge opp intensjonene i reformen og i de tilbudene som nå gjelder. På Vg2 Matfag er det ulike oppfatninger om hvordan programfaget skal undervises, her burde det vært gitt klarere retningslinjer. Lørenskog vgs er en av de få skolene på Østlandet som tidligere tilbød Vk1 Industriell Næringsmiddelproduksjon. Nå har skolen Vg 1 Restaurant og matfag og vg2 Kokk- og Servitørfag og Vg2 Matfag. -Vi har ikke lokaler eller utstyr på skolen til å gi dybdeundervisning i pølsemakerfaget eller fiskehandlerfaget. Når vi får inn elevenes ønsker i PF (prosjekt til fordypning) på Vg2, så tar vi kontakt med lokale bedrifter innen ønsket bransje og får i stand en samarbeidsavtale. Skolens beliggenhet gjør at dette alltid går greit. Samtidig føler vi at dette gir den beste forberedelsen til læretida i bedrift. Elevene får både oppdatert faglig påfyll og de får en ekte smakebit på livet, slik det arter seg i det aktuelle faget. Vi synes dette er bedre enn å lage en liksomindustri på skolen, sier Wangberg. - Breddeundervisningen i matfaget har vi både kompetanse og utstyr til å gi her på skolen, sier faglærer Erik Isaksen. - På Vg1 får elevene 35-timers moduler i alle matfagene. Det er nok til at de får et innblikk i hva en konditor eller en butikkslakter gjør. I tillegg til utplassering i ønsket bransje er dette nok til at de kan velge Vg2-innretning. - Vi kan gi næringslivet hyggelige elever som kan fellestrekkene i faget, som møter opp, og som kan nok om lærefaget til å vite hva de har valgt, men spesialhåndlag som f eks slakter, det må de få i bedriften der de går i lære. De fleste av de 11 elevene på Matfag har lyst til å bli fagarbeider i Industriell matproduksjon. 3 vil bli butikkslakter og en vil bli konditor. I Kokk/servitørklassen er det 9 av 11

9 YRKE - mars Tema: Matfag som skal bli kokker, 4 vil bli servitører, mens 1 fortsatt er usikker. Det mangler 7000 kokker her i landet, forteller Wangberg. - Søknaden til Restaurant og Matfag på Romerike er de 3 siste årene nesten halvert og alle fagene mangler lærlinger. Derfor er det lett å finne bedrifter som vil samarbeide med skolen. Tverrfaglig eksamen I den praktiske, tverrfaglige eksamen blir elevene prøvd i mål fra alle tre programfagene, nemlig Bransje, fag og miljø, Råvarer, produksjon og kvalitet og Salg og marked. Elevene får to dager til å forberede seg med alle hjelpemidler. Første dag brukes til å finne resepter, bestille varer og repetere teori, andre dag kan elevene forberede det de skal lage, lage etiketter og finne fram verktøy og redskap. Selve eksamen er på 5 timer Faglærer Erik Isaksen der eleven skal produsere ett eller flere produkt mens sensorene hele tiden går rundt og spør og vurderer arbeidet og det ferdige resultat. Besøk fra Lodsby Gods Da YRKE besøkte Restaurant og matfag på Lørenskog vgs, hadde Vg2 Kokk- og servitørfag besøk av kjøkkensjefen på konferansesenteret Lodsby Gods som ligger i nærheten av skolen. Godset har et godt samarbeid med skolen og besøkene går begge veier. Raymond Myrvik mener direkte kontakt med skolen er en stor fordel for begge parter, skolen får en fin praksisplass og et sted å sende lærlinger til, selv lærer han mer om hva elevene egentlig kan og hvordan det ser ut på et moderne skolekjøkken i dag. Han hadde ingenting å utsette på RM-avdelingen på Lørenskog. For kokker er gjennomsnittlig sluttalder i yrket kun 26 år. Myrvik mente dette kom av at selve kokketilværelsen, særlig på restauranter, kan være svært stressende og slitsom, men mange fortsetter egentlig i beslektede yrker, f eks som kjøkkensjef. Eller går over til å bli lærere i faget, konsulenter eller tar jobb i næringsmiddelindustrien. Selv syntes han det var et flott yrke. Kathinka Gulbrandsen er for tiden kokkelærling på godset og var blitt med til skolen. Hun hadde gått på Sørumsand vgs og syntes kokkeyrket var flott, både morsomt og kreativt. Men hun la vekt på at fagbrevet også åpner for andre yrkesvalg. Raymond Myrvik hadde tatt med seg råvarer til en full 4-retters godsmiddag og her var det saker man ikke har til daglig på et skolekjøkken. Til forrett skulle det være gåselever, eller Foie Gras. Selve leveren skulle stekes i panne i en blanding av olje og smør, saltes og pepres. Den ble så plassert på en toastskive med litt eplemos og oppå ble det lagt en syltet fiken. Hovedrett 1 var skinnstekt torsk med kokosskum og linser. Å få det krydrete fiskeskinnet sprøstekt mens resten av fileeten ble akkurat gjennomstekt er en kunst. Hovedrett 2 var helstekt indrefilet av gjøkalv med potetfondant. Her hadde man skåret ut en passe stor bit av store poteter og krydret stekt disse i form. Selve fileten var først brunet i panne og så stekt ferdig i form. Dessert var stekt ananas Elevene og lærerne spiste hver rett før de lagde neste. Det var mange smil å se rundt bordet, men gåseleveren var nok litt uvant for mange. YRKEs utsendte, som er ganske glad i mat, var overveldet.

10 10 YRKE - mars 2009 Vg2 Matfag Føremål Programområdet for matfag skal leggje grunnlaget for yrkesutøving innan bearbeiding av råvarer og produksjon av mat. Tilgangen på mat og utviklinga av tilverkingsog oppbevaringsmetodar har lagt grunnlaget for mattradisjonane i Noreg, og har betydd mykje for samfunnsutviklinga. Det blir stadig utvikla nye produktområde. Programfaga skal medverke til brei innsikt i ulike produksjonsprosessar og oppøving av handverksmessige ferdigheiter. Vidare skal dei medverke til å ta vare på og vidareutvikle viktige norske og samiske mattradisjonar. Programfaga skal også medverke til å møte sterk internasjonal konkurranse og behov for teknisk kyndige og skapande menneske i matbransjane. Opplæringa i matfag skal utvikle forståing av samanhengen mellom råvarer, produksjon, kosthald og ernæring. Vidare skal opplæringa fremje evne til å møte utfordringar innanfor teknologi, handverk og kundebehandling. Opplæringa skal medverke til personleg vekst og til å utvikle evne til samarbeid, sjølvstende, etisk refleksjon, kreativitet, initiativ, omstilling og problemløysing. Opplæringa skal leggjast til rette slik at det blir lagt vekt på praktisk arbeid og samarbeid med det lokale næringslivet. Gjennom utvida fagleg kompetanse skal den enkelte få betre grunnlag for å velje vidare utdanning og framtidig yrke. Kompetansemål Råvarer, produksjon og kvalitet planleggje, gjennomføre, dokumentere og vurdere eige arbeid i samsvar med relevant regelverk og styringsdokument i matfag drøfte matfag si rolle i samband med kosthald, ernæring og levevanar og gjere greie for tiltak som kan betre folkehelsa praktisere personleg hygiene og produksjonshygiene i samsvar med gjeldande regelverk vurdere kvaliteten av råvarer, hjelpestoff og tilsetjingsstoff velje produksjonsmetode og råvarer i samsvar med resept og produktbeskriving lage lokale spesialitetar og andre produkt innan matfag vurdere og kontrollere kvaliteten under produksjonsprosessen og i ferdig vare gjere greie for dei endringane som skjer med råvarer under lagring og i produksjonsprosessane forklare korleis ulike råvarer og produksjonsprosessar påverkar næringsinnhaldet i produkta presentere og forklare ein produksjonsprosess klargjere ein maskin eller ei maskinlinje i samsvar med produksjonsbeskrivinga halde ved like og bruke handreiskapar, maskinar og utstyr på ein fagleg korrekt måte gjere greie for hovudprinsippa for automatiserte produksjonsprosessar bruke enkle måle-, styrings- og reguleringsteknikkar i produksjonsprosessen gjere greie for korleis ein kan unngå skadedyr og insekt i produksjonsutstyr, produksjonslokale og produkt bruke aktuelle konserveringsteknikkar Tekst og foto Petter Opperud Å si at Vestby videregående skole er under ombygging, er et litt svakt uttrykk. En del av de gamle veggene er riktignok blitt stående. For øvrig er det byggeplass, anleggsarbeid, nybygging og brakkeliv. Man må bare bøye seg i beundring for at ledelse og personale klarer å holde undervisningen gående. Bortsett fra restauranten, er avdeling for Restaurant og Matfag (RM) ferdig innflyttet i nye, ombygde og utvidede lokaler. YRKE besøkte den gamle avdelingen i juni 2007, og her var det skjedd en del siden den gang. Avdelingen har økt sitt areal med ca 200 kvadratmeter. Utstyrsmessig kan man nå undervise 140 elever i emner fra alle de 12 fagbrevene som RM leder fram til. Kjøkkenet kan ta 80 elever om gangen. Det meste er innredet for stasjonsundervisning og vegger av kjøleskap som kan åpnes fra begge sider skiller en del av stasjonene. Dette er delvis av hygieniske årsaker, fordi kravene til hygiene kan være forskjellige på hver sin side av veggen og da skal Avdelingsleder Rune Johnsen mellom bakverk og tunfisk. Nytt, bedre - o man ikke behøve å gå inn i forrige stasjon for å hente råvarene ut av skapene. Svært mye av utstyret er nytt. Her er komfyrer og ovner av alle slag, induksjon og vanlige plater, noen med bakesteiner i bunnen, andre med rotasjon og dyser for innsprøyting av forstøvet vann. Eget koldtkjøkken for tilberedning enklere anretninger har man også. Avdelingen er bygd opp med inntak av råvarer/utkjøring av avfall i den ene enden og en restaurant i den andre. Mellom disse endestasjonene ligger så tørrvarelager, kjølelager og fryselager og arbeidsplasser for gradvis bearbeiding av maten fram til ferdig rett. Det er egne benker for kutting av henholdsvis kjøtt, fisk og grønnsaker. Skap med sterk ultrafiolett stråling desinfiserer kniver på noen sekunder. Lokalene er lyse og luftige og det blir ikke mye støy, selv med mange elever. Utsikten over landbruksområdene rundt skolen blir likevel snart en del beskåret, for det bygges en stor og helt ny byggfaghall utenfor vinduene på RM. Hele faget - Alle elevene her har sin egen individuelle opplæringsplan, forteller avdelingsleder Rune Johnsen. - Vi tar Kunnskapsløftet på alvor og gir innføring i alle de fagene som RM dekker.

11 YRKE - mars g enda større Vg2 Matfag er omstridt og enkelte videregående skoler har spesialisert seg og underviser bare i deler av faget. Johnsen mener dette er uholdbart. - Når det kommer en ny læreplan, så må selvsagt skolene følge den, sier han. - Ellers får jo ikke elevene den undervisningen de har krav på. Dessuten vil elevene høyst sannsynlig få svært dårlig karakter til eksamen, siden denne naturligvis tester i kunnskapsmål fra hele læreplanen. Prosjekt til fordypning organiseres individuelt for hver enkelt elev, men mye gjøres i samarbeid med næringsliv i Oslo-området. Lokalt i Vestby er det ikke tilstrekkelig antall bedrifter innen RM. Alle elevene har en sin egen perm der opplæringen dokumenteres. Her samles både oppgaver, prosjekter, fraværsprotokoller, fotografier av produkter og karakterer. Denne permen følger eleven gjennom de to årene på skolen, men ikke videre inn i læretida. Johnsen skulle gjerne sett en gjennomgående dokumentasjon av hele det 4-årige opplæringsløpet, men et slikt verktøy finnes ikke i dag. Tysklandstur 14 elever ved skolen er med på et 4 ukers opphold i Tyskland. Her jobber de på tyske restauranter og konditorier. Elevene må søke om å få være med og velges ut etter orden, oppførsel og fravær. Elevene har med seg en voksenperson og de bor samlet. Men på arbeidsplassene i Tyskland må de klare seg selv. Før de drar må de gjennom et tysk-kurs. Prosjektet er kommet i stand i samarbeid med SIU, EUs prosjektkoordinator i Bergen. (SIU har avløst bl a Leonardoadministrasjonen) Det er 13 lærere på avdelingen. De fleste har kokkebakgrunn, men de prøver å spesialisere seg litt i hver sin retning for å kunne gi god bredde og dybde i undervisningen. I tillegg er det ansatt en vernepleier ved avdelingen og de deler en miljøarbeider med hele skolen. Restauranten er hyppig brukt som kantine både av elever og lærere ved skolen. Da YRKE besøkte skolen var kantina stengt pga byggearbeidene og da var kundetilsiget til restauranten ekstra stort. Vi testet både laks på skalldyrsrisotto og tunfisk på pasta, samt forrettene: Bruschetta med hhv pesto, hvitløkstomat og tapenade. Rune Johnsen innrømmer at det er enkelte problemer knyttet til å være avdelingsleder for en avdeling som kontinuerlig produserer 3 eller 4 retters gourmetmiddager. Ett av dem er knyttet til å holde vekten. Tema: Matfag Mat er herlig! På Restaurant og matfag på Vestby vgs har de en samling med lærere som matglade på en systematisk måte. De skriver nemlig lærebøker om mat. Da YRKE besøkte skolen var vi så heldige å få i gave avdelingssjefens bok. Rune Johnsen har skrevet lærebok i programfaget Råstoffer og produksjon sammen med Hans-Einar Rustøy Hansen og Odd Roger Rognhaugen. Boka har samme navn som faget. Boka er ikke ny nå, men vi velger likevel å skrive noen ord. Typisk for boka er det at første kapittel heter Mat er herlig. Råstoffer og produksjon høres ikke så utrolig spennende ut, men denne læreboka er virkelig bygget opp for å få elevene til å like mat og å like å lage mat. Boka er inndelt i 12 kapitler. De fleste er viet en råvare som f eks kjøtt. Men det første kapitlet heter altså Mat er herlig og handler om sanseopplevelser, smaksstoffer og tilsetninger som eddiker, krydder, forskjellige typer salt, søtningsstoffer og kryddersauser. Boka er spekket med delikate fotos. Et annet kapittel heter matproduksjon og omhandler alle mulige typer bearbeiding av mat og hva de resulterer i. Kapitlene som omhandler hovedgruppene av råvarer har svært godt billedmateriale som utnyttes pedagogisk. F eks er alle de viktigste fisketypene avbildet samt detaljerte beskrivelser av forskjellige metoder for å filetere og flå de forskjellige fiskene. Selvfølgelig har de forskjellige kapitlene også oppskrifter med flotte bilder og detaljerte beskrivelser av tilberedningen. Hvert kapittel har oversikt over råvarenes næringsinnhold, forskrifter og regler for oppbevaring, oppstykning og emballering, en ramme med kontrollspørsmål samt henvisninger til nettsteder der du kan finne mer stoff. Redskaper og hvordan man bruker dem framgår av bildene. Råstoffer og produksjon er en flott lærebok, men den er også en bok man kan gi i gave, f eks til et ungt par som skal stifte hjem, eller til en hvilken som helst amatørkokk eller matglad person. Boka er gitt ut på Gyldendal, første gang i Den er på 359 sider. ISBN: Pris kr 549,-

12 12 YRKE - mars 2009 Nannestad videregående har en av de flotteste Restaurant- og Matfagavdelingene i landet. De har også et undervisningsopplegg som skiller seg ut. Vi kan ikke ha spisskompetanse på 9 fag, derfor satser vi på kjøtt, sier driftssjef Espen Brekke. Kjøtt og entusiasme Tekst og foto Petter Opperud - Frafallet her på RM var på hele 40 % for noen år siden, sier Brekke. - I fjor var det nede i 26, i år har kun 1 elev sluttet i løpet av skoleåret. Det kommer av at vi tar oss av hver enkelt elev og gir dem utfordringer i praksis. De får være med på veldig mye spennende. Først og fremst lærer elevene på Nannestad å levere varene. Det er viktig at elevene ikke bare lærer seg hvordan man lager mat og om hvordan den er sammensatt osv. Ute i næringslivet får de oppleve at det også er noe som heter tidsfrister og økonomi. Det forsøker vi nå å lære dem her, sier Brekke. Sammen med studieleder Unni Weng har Brekke laget et opplegg der elevene på Vg1 RM og Vg2 Matfag samarbeider tett. De driver en restaurant, i tillegg levereres det et utvalg varer til skolens kantine. De driver en delikatessebutikk, har ukentlig ensides matspalte i lokalavisa, lager tv-programmer og driver cateringfirma. Vg2 har hvert år en ukes studietur til Italia i, samarbeid med elever fra medier og kommunikasjon, der de både lærer, skriver og filmer. TV-programmene går på lokal-tv. På Vg1 Restaurant og matfag lærer elevene på Nannestad både baking, bearbeiding av fisk, kjøtt og grønnsaker og noe industriell matproduksjon, men på Vg2 Matfag har skolen valgt å spesialisere seg på kjøtt. - Det står ingenting i læreplanen om at skolen skal gi undervisning i deler av alle de 9 lærefagene man kan gå til etter Vg2 Matfag, sier Brekke. Alle kompetansemålene kan elevene nå gjennom den undervisningen vi gir her, og i tillegg oppnår de både spisskompetanse og faglig dybde innen kjøttfagene. - Ingen skoler av normal størrelse kan ha utstyr og lærere med fullgod Unni Weng, Thorleif Aarre og Espen Brekke kompetanse i både fiskefag, bakerfag, kjøttfag og industriell matproduksjon, sier studieleder Unni Weng. Da må man enten la lærere undervise i fag der de ikke har kompetanse, eller man må i hovedsak spesialisere seg på det eller de områdene der man har utstyr og kompetanse. Vi har valgt den siste veien. - Vi samarbeider godt med f eks Sørumsand vgs som har valgt å spesialisere seg innen baker/konditor. Får vi søkere som vil gå den yrkesveien anbefaler vi dem å gå på Sørumsand. Kjøtt, Kjøtt, Kjøtt Sentral i satsingen på kjøttfagene er Thorleif Aarre. Espen Brekke headhuntet Aarre fra Godalen vgs umiddelbart etter at han selv ble ansatt. Aarre er en guru innen kjøttfagmiljøene i Norge og en stor ressurs for Nannestad vgs. Med 3 fagbrev og svært lang yrkespraksis veileder han elevene med fast og kyndig hånd. Han viser hvor alle stykningsdelene ligger og forklarer hvordan man skjærer vekk 2. sorteringskjøtt, fettrike deler og slintrer, som går til pølseproduksjon. Av elevens konsentrerte interesse skjønner vi at spisskompetansen motiverer. Her produseres kokt skinke av ett helt kjøttstykke på den gode gamle måten. Her lages også dansk spekepølse og mange andre pølser, samt leverpostei, kjøttpudding og dessuten faktisk både røkt og marinert laks. Og den dagen YRKE var på skolen hadde man for første gang testet ut en ovn med steinbunn for å lage Italiensk brød. Så det er ikke bare kjøtt. I følge Aarre har skolen lokaler og utstyr som mange bedrifter ville misunt dem. I butikken og restauranten har man godt med besøk fra lokalbefolkningen på Nannestad og området rundt Gardermoen. Butikken har åpent onsdag, torsdag og fredag, mens restauranten bare har åpent på torsdager, men da også på kveldstid. Restauranten er ofte fullbooket på

13 Tema: Matfag Thorleif Aarre forklarer oppdeling av en okseskrott forhånd og i følge Brekke er det stor sjanse for å ikke få bord hvis man bare stikker innom. Restauranten har alle rettigheter og høsten 08 kjørte man vinkurs for elevene. Her var selvsagt spytting påbudt, men kurset vakte likevel stor begeistring blant elevene. Skolen har 23 fadderbedrifter i lokalmiljøet. Disse samarbeider man tett med på mange måter, bl a når det gjelder utplassering og læreplasser. Fordi det handler om resten av ditt liv! Dette er mottoet for RM på Nannestad vgs. - Vi legger veldig stor vekt på å utdanne elevene til virkeligheten i arbeidslivet. Vi må unngå at elevene gjør det bra på skolen og så ikke makter arbeidslivet. Eller at en elev faller ut av skolen fordi han ikke lykkes, og så gjør det flott i en jobb. Yrkesretting av undervisningen er alfa og omega for at man skal kunne si at skolen lykkes. Og det gjelder både programfagene og fellesfagene. I fjor omsatte RM-linja for 2,1 mill. Men det er langt fra nok. Brekke vil at skolen skal arrangere en Gallerfestival i forbindelse med Nannestad-dagene. Her vil han ha besøkende og skolen skal stå for all servering. - Vi vil være den beste skolen i landet på RM, sier han. - Da må vi slå litt på stortromma! Men dette handler om resten av lærernes liv også. Og Brekke innrømmer at det blir en del gratisarbeid på kvelder og i helger. Foreløpig går det mye på entusiasme, men man kan ikke basere et ordinært skoletilbud og undervisningsopplegg på gratisarbeid og entusiasme i det lange løp. Her ligger det en stor utfordring for kjøttentusiastene på Nannestad.

14 14 YRKE - mars 2009 Matfag er ikke et fag Det er viktig å huske på at Matfag ikke er et nytt fag i fagopplæringsforstand, det er et programområde i den videregående skolen, en hensiktsmessig måte å organisere undervisningen i en del fag på Vg2. Espen Lynghaug har 3 fagbrev, nemlig pølsemaker, kjøttskjærer og butikkslakter. I tillegg er han fagsjef i 2 av NHOs landsforeninger, NHO Mat og bio og NHO Mat og drikke. Sist, men ikke minst, er han for tiden leder for Samarbeidsrådet for yrkesopplæringa (SRY). Han har denne forklaringa på hvordan det nye Matfaget oppsto: - Vg2 Matfag leder fram til 9 Espen Lynghaug lærefag, nemlig baker, konditor, slakter, kjøttskjærer, butikkslakter, pølsemaker, industriell matproduksjon, sjømathandler og sjømatproduksjon. Disse fagene var tidligere selvstendige valg som fire ulike Vk1 i den videregående skolen. Men det var et problem at det ofte søkte så få elever til hver av disse Vk1-tilbudene at det ikke ble opprettet klasser. Dermed kom det heller ikke nye lærlinger. Opplæringsrådet for Næringsmiddelfag så på slutten av 90-tallet muligheten for å prøve ut en modell med sammenslåing i deler av undervisningen innen matfagene. En rekke skoler igangsatte forsøk med en matfaglig organisering av undervisningen. Dette viste seg vellykket, på den måten at det til sammen ble nok elever til at det ble en klasse. Etter hvert kom Kunnskapsløftet og Opplæringsrådet ble erstattet av faglig råd og forsøket ble til et av 2 valg etter Vg1 Restaurant og matfag og fikk navnet Vg2 Matfag. Ingen evaluering ennå - De første lærlingene som har gått Vg2 Matfag har bare vært ca ½ år i bedrift, så det er alt for tidlig å komme med noen evaluering av den nye ordningen. Jeg vil likevel peke på at Prosjekt til fordypning ikke har blitt helt det vi i NHO hadde håpet. Det er ikke tilstrekkelige fordypningstilbud og skolene klarer ikke alltid å gi elevene reelle valg. Særlig bør skoler der det er kort avstand til naboskolen se på muligheter for arbeidsdeling. En skole som fra før av hadde spesialisert seg innen kjøttfagene skal selvfølgelig nå gi undervisning i hele faget, men kan kanskje tilby fordypning i kjøttfagene og overlate fordypningstilbud innen f eks konditor og baking til naboskolen som tidligere tilbød nettopp dette. Nannestad og Sørumsand kan være gode eksempler på dette med Lørenskog som et alternativ innen industriell matproduksjon. Noen skoler, f eks Glemmen i Østfold, er så store at de har sterke fagmiljøer innen alle fagene, mens noen små og ensomtliggende skoler nok må velge mer restriktivt hva de kan tilby. Men samarbeid med lokalt næringsliv kan jo være en støtte. - På de store skolene synes jeg man med fordel kan danne basisgrupper innen de forskjellige miljøene, slik at kjøttelever også har felles programfag sammen. Læreplanmålene er felles, men der det er mulig bør en eksemplifisere og bearbeide råvarer innen det faget både læreren har kompetanse i, skolen har verksted til, og eleven i utgangspunktet ønsker å fordype seg i. - En annen ting som ble annerledes enn vi opprinnelig hadde tenkt var at tilbudet som skulle hete Faglig innhenting aldri ble noe av. Dette skulle være et opplegg for elever som oppdaget at de hadde valgt feil prosjekt til fordypning, og som hadde behov for å styrke seg innen et nytt fagområde. Vi skal nok takle en baker også... Lynghaug ser likevel at det nye faget gir elevene felleskunnskaper som gjør bytte av fag lettere enn før. Han mener at en elev som har fulgt PTF innen bakerfaget gjennom Vg1 og Vg2 bør kunne få en læreplass i et kjøttfag uten alt for store problemer for seg selv eller bedriften. Råvarebehandling, oppbevaring, HMS, hygiene og kunnskaper om varmebehandling ville ha mange felleselementer som har overføringsverdi. Krav til skolene Lynghaug gir varm støtte til en del av Karlsenutvalgets forslag når det gjelder lærere og skoler. Faglig oppdatering er uunnværlig og må prioriteres høyt, men også opprustning av verksteder og kvalitet på læremidler generelt er svært viktig. Utplassering i produksjonslokaler i bedrift er viktig men kan bare i en viss grad erstatte et skikkelig oppdatert og godt utstyrt verksted på skolen, avslutter SRY-leder Espen Lynghaug. Og vi glemte visst innledningsvis å fortelle at han selvsagt har vært faglærer i skolen i mange år. Så han taler med tyngde på dette feltet også.

15 YRKE - mars Bredde mot spesialisering Tema: Matfag - Når en elev går over til å bli lærling i faget industriell matproduksjon, har han to år i videregående skole bak seg. Her har han fått grunnleggende kunnskaper om mat, om råvarer, kvalitet og kvalitetskontroll, hygiene, og om ulike metoder for behandling, fremstilling og oppbevaring av mat. Han skal ha fått kunnskap om ulike former for matproduksjon knyttet til de yrkene som Restaurant og matfag utdanner til. - Det andre året, VG2 Matfag, er nytt med Kunnskapsløftet. Matfag skal forberede ungdom til å kunne gå ut som lærlinger i hele 9 fag. Tidligere hadde de som startet som lærlinger hos oss hatt ett helt år med Industriell matproduksjon, og nå har de i beste fall valgt dette i Prosjekt til fordypning. Hvordan dette nye vil gi grunnlag for læretiden og påvirke denne er vanskelig å si. De første reformlærlingene startet i høst og det er for tidlig å trekke noen klare slutninger ennå. Mange hatter Grete Sandvik er daglig leder av Matindustriens Opplæringskontor i Oslo og Akershus. I tillegg er hun leder av Faglig råd for restaurant- og matfag, der hun representerer NHO Mat og Drikke. Siste år hadde hun ett års vikariat i Utdanningsdirektoratet. - Svært mye avhenger nå av hvordan skolene jobber for å ivareta bredden i det nye faget, samt av om de klarer å gi et godt tilbud i Prosjekt til fordypning, sier Sandvik. Medlemsbedriftene i Opplæringskontoret stiller svært gjerne opp både med bedriftsbesøk, utplasseringsplasser og samarbeid om Prosjekt til fordypning. Sandvik mener det er helt nødvendig, siden alt dette er tiltak for at framtidas fagarbeidere skal bli så gode som mulig. Reformer og nye læreplaner I forbindelse med Kunnskapsløftet ble det utarbeidet nye læreplaner på alle nivåer for alle fag. Læreplanene ble utviklet over samme lest. De er mer generelle enn tidligere, og det betyr at både skoler og bedrifter må fylle læreplanene med innhold. Det var Utdanningsdirektoratet som hadde ansvar for å lede arbeidet med utvikling av læreplanene og godkjenne disse. Det ble etablert læreplangrupper som utarbeidet forslag til læreplaner. Folk fra bransjene, Grete Sandvik skolene og andre sentrale aktører deltok. De faglige rådene og SRY var involvert og planene var ute på høring før de ble endelig godkjent. Med kunnskapsløftet er det meningen at læreplanene skal være i kontinuerlig utvikling. - Det er uansett viktig at bedrifter generelt er oppmerksomme på at lærlingene kommer med et noe annet grunnlag nå, og at bedriftene er i stand til å møte lærlingen i forhold til det nye ståstedet, sier Sandvik - Det er nødvendig med forventningsavklaringer. Men husk - det er to års læretid, og dersom bedriftene har gode opplæringsplaner bør de absolutt ha gode muligheter til å utvikle dyktige fagarbeidere. Mye av spissingen foregår i bedrift. Jeg er helt sikker på at vi skal få dyktige fagarbeidere ut av de lærlingene vi får nå, lover hun. Sandvik mener at de nye og enda bredere programområdene, for eksempel VG2 matfag, gjør det lettere for elever å ombestemme seg underveis uten å måtte gå et ekstra år på skole. Det gir dem et bredt matfaglig grunnlag som gjør at de kan se sammenhengen mellom fagene som inngår i programområdet. Dette vil trolig også bidra til å gjøre dem mer fleksible og endringsdyktige, slik at omstillinger i bedriftene vil gå lettere. Forventinger til nye lærlinger kan være forskjellige fra bransje til bransje og bedrift til bedrift. Noen har tidligere satt lærlinger rett inn i produksjon, mens andre ikke har hatt mulighet til det. - Det er derfor viktig at bedrifter er oppmerksomme på den nye reformen og reformens innhold, og at de møter på informasjonsmøter og kurs arrangert av fylkene og opplæringskontorene. Skolene og lærerne Sandvik er smertelig klar over at mange lærere ikke får den etter- og videreutdanninga de burde ha ved reformer og læreplanendringer. - Jeg har dessuten inntrykk av at dette er svært forskjellig fra fylke til fylke sier hun. Hun mener bl.a. at det bør stilles spørsmål ved hvilken etter- og videreutdanning som er nødvendig for å kunne ivareta bredden i utdanningsprogrammene. Mange skoler, som hadde sterke miljøer innen ett av fagområdene, kan nå få store utfordringer med å fremskaffe den kompetansen som er nødvendig for å ivareta bredden. - Men skolene kan jo ikke velge om de vil gjøre dette eller ikke, påpeker hun. - De må, akkurat som bedriftene, innse at læreplanene er endret, og dermed skolens oppgaver. Samarbeid med bedrifter eller andre skoler må helt sikkert til, mye blir et ledelses- og organisasjonsspørsmål. Etterutdanning og faglig påfyll er dessuten viktig for instruktører og faglige ledere i lærebedriftene også. - Videre må utstyrssituasjonen i skolene gjennomgås slik Karlsenutvalget foreslår. Dette er nødvendig for at reformen skal kunne gjennomføres etter intensjonene. Mange skoler er ikke oppdaterte, fordi de ikke har fått de nødvendige ressursene. Skolene kunne likevel kanskje bli flinkere til å samarbeide og besøke hverandre. Sandvik er også svært opptatt av at skolene har rikelig tilgang på det de trenger av råvarer og materialer. Og ikke minst mener hun det er en del stygge mangler innen lærebøker og annet læremateriell. At det ikke finnes noen godkjenningsordning for lærebøker, enten de er trykte eller nettbaserte, gjør dessverre at det gis ut materiell med både store mangler og grove feil. Sånt opprører et engasjert fagmenneske. - Og så må du få med at det må komme en gjennomgående dokumentasjonsordning for hele det 4-årige løpet. Fagopplæringa i Norge tar 4 år, og det er viktig at alle parter har denne helheten og sammenhengen klart for seg, avslutter Grete Sandvik.

16 Nortura Tønsberg BA produserer tonn pølser i året, dette tilsvarer 165 millioner grillpølser. Lagt etter hverandre utgjør de kilometer, eller litt mer enn halvveis rundt jorda ved ekvator. Og likevel utgjør dette bare 25% av de pølsene som spises i Norge i løpet av ett år. Tekst og foto Petter Opperud Hanne Hansen er lærling i pølsemakerfaget. Faren hennes jobbet på Spis Grillstad og samboeren er pølsemaker, så valget gav seg selv. - Jeg kunne nok tenkt meg å bli slakter, men det ble pølsemaker, sier Hanne. Og hvis noen tror at pølsemakere er korte, tjukke og blide mennesker, så er det bare det siste som stemmer. Michael Bjerkaas er ansvarlig for Pølser, Hanne Hansen gjør pølsene klar til å henges på stativ for koking og røking Michael Bjerkaas og Hanne Hansen lærlingene og øvrig bedriftsintern opplæring på Norturas anlegg ved Tønsberg i Vestfold og på Gol. I dag er det 7 lærlinger på anlegget i Tønsberg. 5 av dem er førsteårs lærlinger. Nortura jobber for å få opp andelen ansatte med fagbrev og har nå passert 60%. Det betyr 256 med fagbrev innen kjernevirksomheten. Målet er 70%. Det er mange forskjellige fag det dreier seg om, nemlig: Slakter Pølsemaker Kjøttskjærer Industriell matproduksjon logistikkoperatørfaget Automatiseringsfaget Renholdsoperatørfaget Institusjonskokkefaget

17 Dagens sju lærlinger er 2 slaktere, 2 kjøttskjærere, 2 pølsemakere og 1 logistikkoperatør. Hannes arbeidsdag starter normalt kl 6, hvilket betyr at hun må opp ca kl 5. Hvis hun skal starte dagen på blanderommet, der farsene lages, blir det 1 time tidligere. Likevel er det her Hanne helst vil jobbe, for hun liker å bevege seg rundt og kunne jobbe litt fysisk. Ved selve pølsemaskinene jobber det tre og tre. 1 passer innmatingen av farsen, en trer på tarm og passer på at pølsene som kommer ut er av riktig form og størrelse og en tar pølsene av hakene, trer dem på en stang og fester disse på store stativer. Hver enkelt pølse må henge fritt, ellers går det galt under koking og røking. Når 3 stativer er ferdige, rulles de inn i store ovner for koking og røking ved fastsatt temperatur. Pølsestativene rulles ut av ovnene gjennom en dør i den andre enden. Da er man på pakkeavdelingen. Wienerpølser og forskjellige typer Hanne med linjeleder Mary Linn Grønnberg og desinfiseres. (Kameraet også!!!) På med skotrekk, hårtrekk og hvit frakk. Når du så skal inn i en avdeling får du et nytt sett med skotrekk, denne gangen i gummistøvelstørrelse utenpå skotrekket, en ny, grønn, frakk utenpå den hvite, ny håndvask og desinfisering og på med plastikkhansker hvis man har gifteringer som har grodd fast, og så skjeggbind, selvsagt. Når man skal ut av avdelingen skal det samme skje i omvendt rekkefølge. Hendene vaskes også når man går ut. Og så er det på an igjen hvis man skal inn i en annen avdeling. Ikke rart de fleste ansatte ikke beveger seg noe særlig mellom avdelingene. YRKE - mars Tema: Matfag Rekruttering, jobben og veien videre Som i de fleste fag, mangler det lærlinger også på Nortura. I år skulle man gjerne hatt dobbelt så mange som de 5 som kom. Derfor jobber Bjerkaas mye med ungdoms- og videregående skoler for å rekruttere. Nortura-anlegget har partnerskapsavtaler med de to videregående skolene Greveskogen og Sandefjord og har et godt samarbeid med Åssiden i Drammen. Det nyter skolene godt av også. - Kunnskapsløftet krever mer praksisutplassering enn før, og vi prøver å stille opp, sier Bjerkaas. 2 av de nye lærlingene kommer fra det nye Vg2 matfag. Hanne kom fra Brummunddal videregående skole. - Vi har 900 besøkende her hvert år, halvparten er elever, sier Bjerkaas. Pølsemakeren skal også kunne lage pålegg, leverpostei, kjøttpudding og ferdigmat. Selve pølsesprøyta er ganske enkelt arbeid. Man skal også kunne svært mye bakgrunnskunnskap om produktene og alle delene av produksjonen, hygieneforskrifter og HMS. Svenneprøven består oftest i at man skal lage et produkt fra a til å og kunne forklare og begrunne alt man gjør. Når man har svennebrevet som pølsemaker, kan man gå mange veier videre i tillegg til å jobbe i faget. Man pølser, pølser! middagspølser er ferdige til å pakkes når de kommer ut av ovnene og er er avkjølt. Grillpølser har imidlertid et plastikkskinn rundt seg mens de produseres. Dette skrelles av før pølsene pakkes. Pølsemakernes domene går fra blanderommet til pakkerommet. Herfra overtar logistikkoperatørene før pølsene havner på en endeløs karavane av kjøletrailere som ruller ut fabrikkportene. Ekstrem hygiene Det å bevege seg inn og ut av produksjonsanlegget på Nortura er en omfattende prosedyre. Skal du bevege deg mellom avdelingene, blir det nærmest ekstremt. Når du skal inn i anlegget må hendene vaskes Nortura Nortura er en paraply for Gilde, Prior, Alfathi, Eldhus, Norilia, Norsk Hundefor a/s, Terina, Thulefjord og Norsk Dyremat a/s, og har dessuten en del datterbedrifter. I 2007 hadde Nortura en omsetning på 16 milliarder kroner og lanserte 88 nye produkter til norske forbrukere. Nortura er et samvirke som eies av bønder og har ca 6800 ansatte. Årsproduksjonen var på nesten tonn slakt og tonn egg. kan ta teknisk fagskole, man kan studere ernæringsteknologi, man kan bli faglærer eller man kan ta mesterbrevet. Egen kjøtthandlerbutikk er selvsagt drømmen for en del. - Den fineste tittelen her på fabrikken er nok diplompølsemakermester, sier Bjerkaas. Norturas anlegg ved Tønsberg er på kvadratmeter og ble tatt i bruk i Her jobber det 750 ansatte med å slakte og skjære gris og storfe. Anlegget produserer kjøttdeig, leverpostei og pølser. Årlig slaktes det ca gris og storfe. Av kjøttet blir det blant annet 36 tusen tonn kjøttvarer og av dette blir 12 tusen tonn pølser, hvilket omregnet gir 165 millioner grillpølser som til sammen er km lange hvis de ble lagt etter hverandre.

18 18 YRKE - mars 2009 I begynnelsen av november ble det inngått en avtale mellom partiene på Stortinget som førte til en enstemmig innstilling fra Kirke- utdannings- og forskningskomiteen om ordlyden i en ny formålsparagraf for grunnopplæringen. Komiteen understreker i sin innstilling at en modernisert formålsbestemmelse i skolen må evne å møte dagens samfunn, og være relevant i skolens arbeid. De peker også på viktigheten av verdiformidling i skolen og betydningen av at formålet oppleves som tydelig og inkluderende. Det nye formålet gir et bredt mandat som klart vektlegger at skole og lærebedrift skal bidra til at elevene skal utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger for å kunne mestre livene sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Elevene skal lære å tenke kritisk og handle etisk og miljøbevisst, de skal gis utfordringer som fremmer dannelse og lærelyst, og de skal få en opplæring som fremmer demokrati, likestilling og vitenskapelig tenkemåte. Opplæringen skal åpne dører mot verden og framtida og gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring. Det er et krevende, men flott mandat grunnopplæringa har fått. Omtrent samtidig behandlet den samme komiteen Stortingsmelding nr. 31 Kvalitet i skolen. De innleder sin innstilling med å uttale: Komiteen deler Regjeringens oppfatning av behovet for tydeligere å prioritere innsatsen innenfor det omfattende mandatet samfunnet har gitt grunnopplæringen. De viser til tre grunnleggende og klare mål for kvaliteten i grunnopplæringen som skisseres i meldingen. Disse målene er at alle som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. At alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med et kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet. Endelig at alle elever og lærlinger skal bli inkludert og oppleve mestring. Komiteen støtter disse målsettingene og indikatorene som oppstilles. De understreker også at dette må ha betydning for opplæringen ved alle skoler og for hver enkelt elev. Indikatorene det vises til er bl.a. internasjonale undersøkelser, nasjonale prøver og Elevundersøkelsen. Samtidig har Kunnskapsdepartementet sendt ut en høring om endringer i Opplæringsloven hvor de foreslår at skoleeier skal avgi en årlig tilstandsrapport basert på de samme målene og indikatorene. Det er krevende å tolke og forvalte disse styringssignalene. Det skal være et bredt formål med opplæringen basert på et helhetlig lærings- og menneskesyn, og det skal være lokal frihet til organisering og utvikling av lokale Målforvirring planer. Samtidig skal det rapporteres på relativt snevre kvalitetsmål til både skoleeier og sentrale myndigheter. Det gir en snikende opplevelse av at det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet er i ferd med å bli et kontrollsystem og at den lokale friheten har klare begrensninger. Kjernespørsmålet blir hva som er viktigst, rapportering av resultater eller oppfølging av læringsprosessene? For elever, lærlinger, lærere og instruktører innenfor fag- og yrkesopplæringen kan styringssignalene bli enda mer forvirrende. I tillegg til Storting, regjering og Haldis Holst er sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet fylkeskommune, har også partene i arbeidslivet en viktig rolle i utformingen av rammebetingelsene. Det er viktig og positivt at sterke bransjeorganisasjoner og hovedorganisasjoner i arbeidslivet engasjerer seg, men det tydeliggjør også en klassisk politisk debatt om opplæringens formål. Skal vi utdanne for arbeidslivet eller for livet? Skal utdanningsprogrammene være brede, eller skal vi utdanne for spesifikke jobber? Hva skal balansen være mellom å utvikle yrkesferdigheter og livsferdigheter? Og, hva skal indikatorer innenfor denne delen av videregående opplæring måle? Utvalget for fag- og yrkesopplæring som leverte sin innstilling i oktober i fjor, foreslår at sentrale myndigheter tar initiativ til utvikling av konkrete indikatorer og kvalitetsutviklingsverktøy på en rekke områder. Det kan bli spennende å se hvilke styringssignaler slike verktøy vil gi, og om de klarer å beholde et fokus på læring fram for dokumentasjon. Utvalget foreslår også at Norge skal delta i internasjonale undersøkelser og i arbeid med utvikling av internasjonale indikatorer, standarder og målemetoder. Vi vet at vi skal utdanne ungdom til å kunne være mobile på et globalt arbeidsmarked, men samtidig må vi ikke standardisere så mye at egen kulturarv, nasjonale håndverktradisjoner og gode verdier ved norsk arbeidsliv går tapt. Det blir stadig mer krevende å ta stilling til hva som er viktigst. Hva betyr egentlig dette for norske lærere sitt arbeid? Vi har et formål, vi har en rekke kompetansemål og nå får vi tre grunnleggende klare mål for kvalitet. Vi skal forholde oss til internasjonale mål, nasjonale mål, interessegruppers mål og medias agenda. Mener Stortinget at deres eget samfunnsmandat er for omfattende? Hvilken styringsstatus skal indikatorene ha i forhold til læreplanverket? Og, hva med fagene og deres kompetansemål? Skal internasjonale undersøkelser og brukerundersøkelser ha større betydning for opplæringen enn formålet og læreplanene? Skal opplæringen styres av vurderings- og måleverktøy, eller av læreplanens mål? Jeg opplever en målforvirring og aner en målforskyvning.

19 YRKE - mars Småstoff Ellertsen fra Kunnskapsdepartementet til Vox Jan Ellertsen har hatt en viktig rolle som Kunnskapsdepartementets representant i fagopplæringens sentrale organ. Nå skal han bestyre voksenopplæringen som sjef i Vox. Inntil nyttår var Jan Ellertsen representant for Kunnskapsdepartementet i SRY Samarbeidsrådet for yrkesopplæringen. Nå leder han Vox. Jan Ellertsen begynte i jobben som direktør i Vox den 1. januar. Han hadde før det en stilling som avdelingsdirektør i Opplæringsavdelingen i Kunnskapsdepartementet. Ellertsen er 53 år og har juridisk embetseksamen fra Universitetet i Oslo. I Kunnskapsdepartementet har Ellertsen jobbet med grunnopplæringen bl.a. budsjettarbeidet, statistikksystemene, juridiske saker og strukturen i opplæringen. De siste årene har han også jobbet med fagopplæringen Vox arbeider for økt deltakelse i samfunns- og arbeidsliv ved å heve kompetansenivået hos voksne. Vox legger særlig vekt på grunnleggende ferdigheter, realkompetanse og voksnes rett til opplæring. Vox er en etat under Kunnskapsdepartementet. Økt tilskudd til lærebedrifter Regjeringen besvarte ønsket fra Karlsen & Co med ca. ti prosent økning i tilskuddet til lærebedriftene. På en konferanse om Kunnskap i en krisetid minnet Rolf Jørn Karlsen om at utvalget som han ledet, blant annet hadde foreslått at tilskuddet til lærebedrifter skulle øke med kr Det skriver Fagopplaering.net. I utvalgets innstilling er forslaget formulert slik: Utvalget foreslår at lærlingtilskuddet justeres slik at det følger kostnaden for elever på yrkesfaglige utdanningsprogrammer i videregående skole. Tilskuddet til lærebedrifter er i dag om lag kroner under gjennomsnittlig driftsutgift for elever i yrkesfaglige utdanningsprogrammer. En slik økning for om lag nye kontrakter vil medføre en økning i de årlige utgiftene til tilskudd til lærebedrifter på 450 millioner kroner. I tiltakspakken er svaret fra regjeringen: Nedgangskonjunkturene kan bidra til færre læreplasser i bedrifter. Regjeringen foreslår derfor å øke fylkeskommunenes ramme med 185 millioner kroner slik at tilskuddet som utbetales i 2009 til bedrifter som har lærlinger og lærekandidater kan økes og bidra til at flere bedrifter tar inn nye lærlinger også i en periode med lavere konjunkturer. Økningen i rammen innebærer at utbetalingen i 2009 i gjennomsnitt økes med i overkant av kroner per kontrakt, dvs. en økning på om lag 10 prosent for lærlinger som følger et normalløp. Regjeringen ønsker også at flere lærlinger og lærekandidater med særskilte behov får anledning til å oppnå en fagutdanning eller deler av en fagutdanning - også i en nedgangstid. Det foreslås derfor å øke det øremerkede tilskuddet med 10 millioner kroner, fra 8,7 millioner til 18,7 millioner kroner i HSH vil ha økt lærlingtilskudd Fagopplæringen står framfor store utfordringer akkurat nå. I krisetider er tilstrømmingen til utdanningssystemet stor. Når det gjelder fagopplæringen kan bildet bli motsatt. Bedrifter kan få problemer med å ta inn lærlinger, og elever kan la være å velge yrkesfag på grunn av usikkerhet om muligheten til å fullføre utdanningsløpet. Tiltak på kort sikt kan dermed også ha stor betydning for fagopplæringens status på lang sikt. HSH har derfor foreslått at bedrifter som tar i mot lærlinger må få bedret sine økonomiske kår med umiddelbar virkning. Regjeringens krisepakke lagt fram 26. januar inneholder forslag om økte tilskudd til lærebedrifter, men kr 4800 pr lærekontrakt er for lite for de bedriftene som sliter. Videre er det behov for informasjon om grunnlaget for lærlingordningen og særskilt veiledning til bedrifter som sliter med nedbemanninger og røde tall. Vi kan ikke risikere at lærlingordningen bringes i vanry, og vi har heller ingen ungdommer å miste. Flåthen er nytt og viktig medlem i SRY Avdelingsdirektør Kjersti Flåthen har fra nyttår tatt over ansvaret som Kunnskapsdepartementets representant i SRY Samarbeidsrådet for yrkesopplæring. Som nytt medlem i SRY etter Jan Ellertsen har Kunnskapsdepartementet oppnevnt avdelingsdirektør Kjersti Flåthen. Hun var vara for Jan Ellertsen i forrige periode og har arbeidet i Opplæringsavdelingen siden 2006.og før det blant annet i Finansdepartementet. Hun er utdannet statsviter og har en master i Public Administration. Til Nettavisa for fagopplæring sier hun at hun gleder seg til oppgaven og at hun nettopp nå er spesielt opptatt av oppfølgingen av Karlsen-utvalget og den kommende stortingsmeldingen om kompetansepolitikk. Årets lærling i motebransjen Styret for sko og tekstil i HSH vil kåre årets lærling innenfor motebransjen. Prisen for årets lærling skal være med å heve statusen for faglærte salgsmedarbeidere. Vi inviterer alle virksomheter i bransjen og opplæringskontorene innenfor service og samferdsel til å nominere kandidater innenfor salgsfaget. Kravet er å avlegge fagprøve i løpet av En dyktig salgsmedarbeider skaper stor tillit til sine kunder, har gode fagkunnskaper og kjenner viktigheten av entusiasme og motivasjon for å oppnå resultater. Dette vil også være viktige punkter juryen vil vektlegge i nominasjonen. Lærlingeordningen har en god næringspolitisk og utdanningspolitisk effekt. Den er en del av det norske velferdssamfunnet som betyr stabil rekruttering og tro på fremtiden. Virksomheter som tar inn lærlinger, styrker både fagstoltheten og kompetansenivået i virksomheten. Tar vi en titt i glasskulen vil handelsnæringen ha et økende behov for arbeidskraft. Det er også behov for kompetansehevning som lærlingeordningen representerer for å opprettholde norsk konkurranseevne. En dyktig, faglært salgsmedarbeider er etterspurt. Vi ønsker å løfte frem en god kandidat i årets lærling som vil bli kåret under Moteuken i august 2009.

20 20 YRKE - mars 2009 Yrkesopplæring i Paraguay sjelden vare med høy status I Paraguay er yrkesopplæring så sjelden vare og har så høy status at selve utdanningsminsteren kommer på besøk når vitnemålet skal utdeles. Tekst og foto Lisbet Jære Carlos Paniagua y Pamela Mancuello er de beste blant avgangselevene. I tråd med latinamerikansk tradisjon markeres dette med at de bærer flagg, Carlos det paraguayske flagget og Pamela skolens banner. Det er sommer og 40 grader i Paraguays hovedstad Asuncion. Ikke et vindpust, og havbris kan en bare glemme i landet som ligger innklemt mellom Argentina, Brasil og Bolivia. Asuncion har rekord som den varmeste hovedstaden i Latin-Amerika, og det merkes. Paraguay er på mange måter et glemt land en aldri hører noe om, Norske medier har i alle fall ikke rettet sine øyne mot landet. De færreste vet at det ble regjeringskifte i fjor etter at partiet El partido colorado, som har styrt Paraguay på en totalitær måte i 61 år, måtte gi fra seg makta. Det var også de som hadde makta under det 35 år lange diktaturet med diktator Alfredo Stroessner ( ). Landet sliter med mye korrupsjon, stor emigrasjon, analfabetisme, høy arbeidsledighet og er av de landene med størst forskjeller mellom fattig og rik i hele verden. Når jeg spør etter skoler med yrkesopplæring på videregående nivå trekker de fleste på skuldrene. Det florerer av videregående skoler, det som på spansk heter colegios, men ingen av dem tilbyr yrkesopplæring. Høytidelig vitnemålsutedeling Etter å ha spurt meg rundt blir jeg tipset om å dra til El Colegio Tecnico Nacional de Asuncion. Her er det sommerferie og stille, men jeg blir invitert til å komme tilbake på avslutningsfest og vitnemålsutdeling der selve utdanningsministeren vil være til stede. På den store dagen er hundrevis av festkledde foreldre og søsken og avgangselever kledd i hvite og brune uniformer er møtt opp. - Skolen ble grunnlagt i 1980, og slik ble en drøm om yrkesopplæring som skulle tilføre ny kunnskap til samfunnet, oppfylt. Jeg håper at denne type utdanning kan bidra til å snu samfunnsutviklingen i Paraguay. Rektor holder en høytidelig og rørende tale fra en scenen, og takker Gud for det gode været denne ettermiddagen. Her spares det ikke på phatos og store ord i god tro med latinamerikansk tradisjon. - Jeg er stolt av de 457 unge studentene som i dag skal få sitt vitnemål. De har også hatt praksis i bedrift, og noen har allerede fått jobbkontrakter. Gratulerer, en applaus til alle dere, og foreldrene deres har grunn til å være stolt! Dette er unge, evnerike mennesker som elsker dette landet, sier rektor. Utdanningsminister Horacio Galeano Perrone holder også sin tale og er med å dele ut vitnemålene. To skoler i hele Paraguay Før den høytidlige utdelingen har jeg snakket med to elever som bærer flagg. Grunnen til at de bærer flagg er at de er skolens beste elever, dette er tradisjon på de fleste latinamerikanske skoler. Pamela Mancuello (18) er blitt kåret til den nest beste av avgangselevene. Hun har gått på avdeling for noe som heter industriell kjemi, og forteller at det er bare to offentlige videregående skoler med yrkesopplæring i hele Paraguay. - Her har vi nøyaktig halvparten teoretisk og halvparten praktisk undervisning. Det er først og fremst beregnet at en går direkte ut i arbeidslivet, men det gir og en god base for å studere videre, sier Pamela. Hun er kjempefornøyd med de tre årene hun har bak seg på Colegio Tecnico Nacional, og mener klart det burde vært flere slike skoler i Paraguay. - Siden skoler med yrkesopplæring så godt som ikke fins, er det vanskelig å komme inn? - Ja, veldig vanskelig, en må ha gode karakterer fra grunnskolen og gjøre det godt på opptakseksamen, sier Pamela.