POLITILEDEREN NR ÅRGANG 117 AV INNHOLDET:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "POLITILEDEREN NR.3 2014 ÅRGANG 117 AV INNHOLDET:"

Transkript

1 POLITILEDEREN NR ÅRGANG 117 Lensmannsbladet Humlegård: Det haster med å komme igang! AV INNHOLDET: Borgernes behov er viktigst s 8 Flere kvinner i Norges politilederlag s 13 Nytt politihus i Østfold s 22 Nytt lokallag i Oslo s 30

2 STIFTET 1893 Besøksadresse: Lakkegata 23, Oslo Postboks 9096 Grønland, 0133 Oslo Telefon: Mail: Hjemmeside: Forbundssektretær Geir Krogh Landsstyret Leder Jonny Nauste Østlandet/nestleder Bjørn Bergundhaugen Vara Frank Gran Sør-Vestlandet Kjetil Andersen Vara Anita Stenvik Midt-Norge Elisabeth Eldegard Eriksen Vara Marit Fostervold Johansen Nord-Norge Alf-Erling Isaksen Vara Asbjørn Sjølie Lokallagene i Norges Politilederlag Akershus Østfold Elisabeth Bråten Engen Oslo Knut Kværner Hedmark Oppland Jørn Arild Flatha Buskerud Stein Olav Bredli Vestfold Petter Aronsen Agder Jan Sverre Krogstad Rogaland Edvin Gard Hordaland Tore Salvesen Sogn og fjordane Webjørn Moa Sunnmøre Hans-Eirik Pettersen Nordmøre og Romsdal Alf Sollid Sør-Trøndelag Rune Halvorsen Midt-Norge Walter Pedersen Hålogaland Asbjørn Sjølie Finnmark Tarjei Mathiesen

3 REDAKTØRENS SPALTE LEDEREN Representantskapsmøte 2014 Takk til alle delegatene for et godt representantskapsmøte på Gardermoen den 23. og 24. mai. Særlig vil jeg takke delegaten fra det nye lokallaget i Oslo, som deltok på representantskapsmøte for første gang. Det var to saker som skapte særlig engasjement; resolusjon om framtidens nærpoliti og kollektive forsikringsordninger for medlemmene. Forhandlingene førte til en god resolusjon om prinsipper for fremtidens lensmannskontor og politistasjoner, både lokalisering og hva de skal ha av innhold og arbeidsmetoder. Dette var en viktig debatt. Resolusjonen er et dokument Norges Politilederlag kan bruke i den politiske debatten som delvis har startet, men som kommer med full tyngde utover høsten. For meg var det viktig å ha en forankring i Representantskapet. Norges Politilederlag har fokus på borgerne og hva politiet kan gjøre for optimal trygghet, ro og orden. Ja, optimalt hvor enn de måtte bo i Norge, både i by og bygd. Jeg slutter meg derfor til resolusjonens formulering: «Borgernes behov for politiets tjenester og en robust og forutsigbar beredskap må veie tyngre enn kostnadseffektivitet. Dette betyr i praksis at nærpolitiet må være nært nok til å kunne utgjøre politiets førstelinje i politiets ulike gjøremål. Alt som kan gjøres lokal bør gjøres lokalt. Mange publikumsrettede oppgaver gir bred kontaktflate med publikum og er både relasjonsbyggende og trygghetsskapende.» Kollektiv dødsfallsforsikring og ulykkesforsikring gir viktig trygghet for våre medlemmer. Vi har hatt en grundig prosess i denne saken, både før representantskapsmøtet og under debatten på møte. Vel blåst til alle delegatene, og takk for engasjementet. Quo vadis, politiet? «Hvor går politiet» var temaet på ledersamlingen hvor over 90 politiledere fra hele landet var samlet. Vi fikk noen svar på hvor politiet er på vei, men også mange gode råde og betraktninger på veien. Tilbakemeldingene fra deltagerne på seminaret var svært positiv og jeg opplevde to inspirerende dager på Gardermoen. Politiledere fikk snakket med andre politiledere, utvekslet erfaringer og ladet batteriene. Slike samlinger for ledere i politiet gir både faglig påfyll, inspirasjon i hverdagen og et større ledernettverk. Lønnsoppgjøret 2014 Mandag den 26. mai var lønnsoppgjøret for 2014 i havn. Partene godtok Riksmeklerens skisse til løsning, 7 timer på overtid. Det gav en økonomisk ramme på 3,3 %. Fordelt på hovedoppgjør per 1.5. med 1,98 % fra ltr 54 og 1,75 % til lokallønnsforhandlingen per 1.8. Hovedsammenslutningene klarte å beholde dagens tariffsystem, og det var viktig for fremtidige forhandlinger. Alt i alt mener jeg medlemmer av Norges Politilederlag bør være rimelig godt fornøyd. Nå gjenstår forberedelsene og gjennomføringen av lokale lønnsforhandlinger. Rammen på 1,75 % bør gi muligheter for lønnstillegg også for ledere i de fleste politidistrikter. Vi skal bidra med opplæring av de lokale forhandlingsutvalgene 3. september. Nå står sommeren for tur og jeg ønsker alle våre lesere en riktig fin sommer! Jonny Nauste Ulikestilling kommer av seg selv Mangfoldskonferansen ble arrangert for første gang i slutten av april under overskriften: «Ingenting kommer av seg selv.» Konferansen var et samarbeidsprosjekt mellom arbeidsgiver og fag - foreningene og hadde et bredt spekter av foredragsholdere. Andel kvinnelige ledere i politiet var som ventet tema. Det er gledelig at vi i 2013 fikk en bestenotering på 19 % kvinner blant polit - ledere. Dette stemmer ganske godt med utviklingen av kvinnelige medlemmer i Norges Politilederlag med 20 % kvinner pr 1. januar i år, mot bare 3 % i Ifølge Prop 1 S ( ) er måltallet 20 % kvinnelige ledere i polititjenestemannsstillinger, 25 % i jurist - stillinger og 50 % i administrative stillinger. Vi har fortsatt en vei å gå. Forsvaret fikk mangfoldsprisen i 2013 for sitt arbeid med å rekruttere kvinner til forsvaret. Et sentralt fokus var å peke på nytteverdien av mangfold og ikke bare henvise til likestillings - lovens plikter. Mangfold er imidlertid mer en likestilling mellom kvinner og menn. Prosjektet; «Rosa kompetanse», tar for seg bredden i mangfoldsbegrepet. Oddvar Faltin fra LLH (Landsforeningen for lesbiske og homofile) reiser på oppdrag fra myndighetene rundt i landet og underviser bl.a. politiet i hvordan vi kan snakke trygt om kjønn og seksualitet. Dette er en viktig kom - pe tanse for politiledere, men desto mer betenkelig at bare noen få politidistrikt benytter seg av denne muligheten. De færreste av oss tenker at vi diskriminerer noen i vår ledergjerning. Vi vil hverandre vel og tar vare på våre medarbeidere. Lars Kolberg fra Likestillings- og diskrimineringsombudet hevder imidlertid at det er svært få som diskriminerer på grunn av vond vilje. Diskrimineringen skjer på autopilot, vi assosierer, kategoriserer og handler på magefølelsen. Ulikestilling kommer faktisk helt av seg selv. Det er åpenbart at også politiledere trenger mer av både rosa- og mangfoldskompetanse.

4 PORTRETTET Det haster med å komme igang! Tekst og foto: Lene Bovim Foto: Hilde Andreassen og Geir Krogh Han har fått ansvaret for å iverksette norgeshistoriens største politireform, og er ikke redd for feilskjær. De vil komme, i følge politidirektør Odd Reidar Humlegård. Hans aller største bekymring er beslutningsvegring at prosessen ikke får skikkelig fart på seg. Aldri før har norsk politi stått overfor en så omfattende endringsprosess. Aldri før har det skjedd så mye på én gang. Ikke bare strukturen, men også arbeidsprosessene skal gjennom omfattende endringer. Gaper vi ikke over for mye nå? Nei! kommer det klart og kontant fra politidirektør Humlegård. Jeg forstår godt spørsmålet. Men når vi ser på hva de ulike prosjektene handler om, ser vi at alt henger sammen. Vi får ikke en god strukturreform uten samtidig å legge til rette for en mer moderne arbeidsform, hvor ny teknologi står helt sentralt. Vi må kunne jobbe annerledes ute, bli mindre avhengig av fysiske lokasjoner. Norsk politi er røntgenfotografert Det foreligger en rekke rapporter som tegner et klart situasjonsbilde av politi etaten. Vi har røntgenfotografert norsk politi. Vi har et godt utredningsgrunnlag som viser hvor skoen trykker. Landene rundt oss har hatt et tynnere grunnlag å bygge sine politireformer på. Norsk politi er sistemann ut på parketten. Hos oss er utfordringen manglende gjennomslagskraft. Spørsmålet om politiets fremtidige struktur er det andre utenfor etaten som skal ta stilling til. Jeg håper politikerne er Han hadde noen tanker om at han skulle tilbake til Kripos igjen. Men han ble sittende i direktørstolen. Jeg har ikke vært drevet av noen bevisst plan, det er tilfeldighetene som har ført meg hit, sier politidirektør Odd Reidar Humlegård. modige og lydhøre, sier Humlegård. Han er villig til å ta den risikoen å trå litt feil. Det verste er ikke å komme i gang tidsnok. Forventningen hans er en avklaring av struktur innen jul. Vi blir stående på stedet hvil hvis vi ikke setter i gang. Dagens situasjon er en umulig spagat å stå i. Vi er avhengig av avklaringer i forhold til struktur for å komme i godt gang med de andre prosessene, påpeker han. Vi vet jo hvor vi står nå med IKTløsninger som er opp imot 40 år gamle. Det er ikke Gjørv-kommisjonen som fant ut at politiet har for dårlige IKT-systemer. Ingen er overrasket over at vi står her med en grunnmur på teknologisida som må gjennom en total oppbygning. Vi må pusse opp teknologihuset mens vi bor i det, illustrerer Humlegård. Dagens modell lite styrbar 22. juli-kommisjonen har pekt på at politiets ledelsesstruktur gjør det vanskelig å styre etaten effektivt. I dag har jeg i overkant av 40 ledere som rapporterer direkte til meg. Det er ikke holdbart, jeg har rett og slett ikke kapasitet til å følge opp, vedgår Humlegård. Han roser landets politimestre for deres tålmodighet og selvgåenhet. De har klart seg fint selv og ikke krevd så mye oppmerksomhet. 4 Lensmannsbladet / Politilederen nr. 3/2014

5 Dagens situasjon, med diskusjonen rundt antall politidistrikt og driftsenheter, samt ordningen med det stadig økende antallet midlertidige politisjefstillinger, har ført til en krevende og usikker hverdag for landets politiledere. På tross av dette viser tilbakemeldingene fra politidistriktene at de aller fleste ser behovet for å redusere antall politidistrikt. All honnør til lederne i politiet som evner å beholde roen og se lengre enn sin egen arbeidssituasjon og posisjon, og har fokus på etatens beste, sier Humlegård. Det er bruk for dere! Det er mange tunge lederstillinger som skal besettes i årene fremover. Det er bare å «holde treninga ved like» det er bruk for dere! Vi trenger ledere mer enn noen gang, lover politidirektøren. Det kan hende noen må flytte på seg. Og det kan bli nye ansvarsområder. Men det betyr ikke at det blir mindre spennende enn det er nå, forsikrer han. Dette er ingen sparereform! Vi setter i gang en reform for å bli bedre, for å styrke norsk politi. Vi står overfor en vesentlig satsing, innen 2020 skal vi ha 2000 nye medarbeidere, poengterer Humlegård. Slik det ser ut nå, blir det ingen stor endring i oppgaveporteføljen. Vi satte de sivile gjøremålene på dagsorden i politianalysen først og fremst fordi vi ønsket en diskusjon. Vi ønsket en bevissthet på at vi har den bredeste porteføljen i Europa, kanskje i hele verden. De sivile gjøremålene har bundet oss både økonomisk og organisatorisk. Dette er en problemstilling vi må adressere. Vi kan beholde oppgavene, men da vil vi også ha mer kontroll, fastslår han. Modifisert synet på antall politidistrikt I løpet av det siste året har han tatt seg tid til å besøke samtlige av landets politidistrikt. Han har snakket med hundrevis av folk; ledere, tillitsvalgte og ansatte. Vel hjemme igjen har politidirektøren og hans nærmeste krets satt seg ned og skrevet et nytt brev til Justisdepartementet. Innspillene fra ytre etat har gitt et enda bedre grunnlag til spørsmålet om antall politidistrikt. Politidirektoratets forslag er nå justert. Uformell leder: Enkelte stusser nok over hvor fleipete og uformell jeg kan være. Spesielt på utenlandsoppdrag, hvor det er mye kutyme, hender det folk får seg en overraskelse, avslører Humlegård. Med inntil 10 politidistrikt vil vi fortsatt få en strukturreform som gir effekt på lang sikt. Det kan være lett å tenke at vi bør legge på noen ekstra for sikkerhets skyld for å unngå for store avstander. Men jeg mener vi kan dokumentere enda tydeligere nå enn for ett år siden at flere enn 10 politidistrikt ikke vil gi noe bedre polititjeneste eller et bedre nærpoliti, hevder Humlegård. Han mener det som i politianalysen er beskrevet som mellomløsningen er et tydelig og godt begrunnet faglig råd som POD står fast ved. Så blir det politikerne som til syvende og sist bestemmer. Distriktene deles inn i politiområder I PODs nye kart over politi-norge er de nye og robuste politidistriktene delt inn i politiområder. Hvert politiområde vil ligne på dagens distrikts- og fylkesmodell, med en politisjef for eksempel for Buskerud, en for Vestfold og for Telemark. Over disse politisjefene sitter politimesteren for politidistriktet. Under politisjefen igjen kommer lederne for driftsenhetene i hvert område. Noe av ideen bak politireformen er desentralisering mer politikraft ut til distriktene. Bygge spesialistmiljøene ute. Humlegård er overbevist om at det vil bli enda mer spennende å sitte i ledergruppene ute i politidistriktene, som skal bli større og langt mer robuste innenfor spesialistområdene, blant annet krimteknikk og cyber. De nye politidistriktene må sette seg ned og se på hvordan ting skal se ut hos dem. Hver må jobbe i sin teig, forklarer Humlegård. Odd Reidar Humlegård gikk ut av Politiskolen for 30 år siden. Han har gått Befalskole og er utdannet jurist. Han har også en Mastergrad i ledelse fra Handelshøyskolen BI og har gjennomført topplederprogrammet til engelsk politi, Strategic Command Course fra Leaderships Academy for Policing. Han har blant annet tjenestegjort ved ordensavdelingen både i Telemark og Oslo, han har jobbet som jurist ved Bamble lensmannskontor. Han har vært politiinspektør og leder for retts- og påtaleenheten i Telemark politidistrikt. Han har jobbet som assisterende Sysselmann på Svalbard, vært sjef for Utrykningspolitiet og sjef for Kripos. Han har også hatt noen år utenfor etaten, som sjefskonsulent i Det norske Veritas. Lensmannsbladet / Politilederen nr. 3/2014 5

6 PORTRETTET Jeg merker en utrolig yrkesstolthet, et engasjement og en stor tro på fremtiden når jeg kommer i prat med ansatte i etaten, sier politidirektør Odd Reidar Humlegård. Han vedgår at POD ikke i tilstrekkelig grad har klart å kommunisere hvilken tydelig og viktig rolle hvert politiområde og driftsenhet har i den nye modellen. Nærhetsprinspippet vil få et sterkt fokus. Hva skjer??? En av de største utfordringene til POD nå, er at det gjøres et betydelig stykke arbeid på overordnet nivå for å få de store omstillingsprosjektene i sving. Det brukes tid og penger, det jobbes intenst med prosjekter og tiltak, men ansatte ute i etaten merker foreløpig ikke så mye. Humlegård er bekymret for at dette kan føre til mismot «der ute». Jeg kjenner på et intenst behov for å kunne levere noe. Vi som jobber i en beredskapsetat, kjenner jo til dette med kriser: Vi vet at den første timen er avgjørende for hvordan scenen settes. Arbeidet som gjøres innledningsvis har stor påvirkning for resultatet, illustrerer han. Han ber om enda litt mer tålmodighet. Grunnmuren må bygges først. Humlegård er opptatt av å formulere tydelige mål. Vi må være tydelig på hvor vi ønsker å gå og hvordan vi skal komme dit. Derfor holder vi nå på med å lage en reformplan, en utviklingsplan for norsk politi for å sette alt i sammenheng, sier han. Siste lederpost utlyst i POD nå er stillingen som porteføljeansvarlig en samle-trådene-sjef. Kvalitetsbevisst Humlegård er en mann som er opptatt av kvalitet. Både på jobb og privat. Han er ambisiøs på etatens vegne og et viktig fokus er å levere god kvalitet på norsk politiarbeid. Det handler om å innfri kundenes forventninger, sier han. Og utdyper: I det ligger det hele tiden å tenke forbedringer selv når ting fungerer bra. En del av masterutdannelsen min på BI handlet om kvalitetsledelse. Om å levere et godt produkt. Se på forbedringer. Ikke fordi du ikke er fornøyd med det du gjør. Men som en drivkraft for å få til positiv endring. Og beholde initiativet selv. Klarer du å være god på å lete etter gode leveranser, vil du være i forkant. Det er noe av dette vi sliter med og betaler prisen for nå, for eksempel på IKTsida. Problemet er blitt så akutt og stort at det er blitt en formidabel jobb å reparere det, sier Humlegård. Han har godt ord på seg fra tiden som sjef for henholdsvis UP og Kripos for sin foroverlente lederstil. Humlegård gis blant annet æren for å ha pustet frist liv og mot inn i UP. Godt verktøy er viktig Også privat har Humlegård ord på seg for å være kvalitetsbevisst. Den høye standarden på kjøkkenet gjenspeiler dette. En god kvalitetskniv varer lenger enn en billig. Og mens eldstebror og nabo, Olav, har kjøpt noe sånt som kikkerter opp gjennom årene, har Odd Reidar investert i én god en. Som holder enda. De store lidenskapene i livet, biler og motorer, er lagt på hylla, eller på vent. Humlegård har hatt flere veteranbiler i porteføljen. Alt er solgt unna. Til og med båten måtte ofres for leiligheten på Majorstua. Nå som det ikke er biler å mekke på, er «verktøykassa» og redskapene flyttet fra garasjen og inn på kjøkkenet. Jeg er ikke en del av denne filétgenerasjonen, skynder han seg å si. Jeg lager ikke jålemat. Men sånn mat som moren min lagde. Som småsuppe, bacalao eller lammeskank. Mat som krever litt tid og innlevelse. Han er opptatt av hvordan ting ser ut rundt seg. Som fargen på kjøkkengardinene. For de har han valgt ut selv. Hage er han også opptatt av, den store hjemme i Porsgrunn. Kjøkkenhagen er et viktig rekreasjonsområde. Har drevet med dette siden har fylte 10 år og kjøpte tomater og frø for bursdagspengene. Og gjorde business av å selge av sitt fremdyrkede forråd til mor og far. Jobber ekstremt mye Hobby og rekreasjon har det ikke vært mye tid til siden han tiltrådte som politidirektør for om lag halvannet år siden. Lensmannsbladet Politilederen Utgiver: Norges Politilederlag, Lakkegt. 23, Oslo. Postboks 9096, 0133 Oslo Telefon: E-post: Hjemmeside: Forbundsleder: Jonny Nauste. E-post: Tlf Journalist/freelance: Lene Bovim. E-post: Tlf Avsvalig for fagsider sivil rettspleie: Birthe Pihl. E-post: Tlf Ansvarlig redaktør: Forbundssekretær Geir Krogh. E-post: Tlf Produksjons- og annonseansvarlig: Ekås Grafisk. E-post: Tlf Forsidefoto: Hilde Andreassen. Det har vært som å være i en sentrifuge. Det har vært mye som skulle gjøres på kort tid. Store forventinger til POD fra mange kanter rundt oss, forteller Humlegård, som ikke legger skjul på at det har vært krevende med mye jobbing i tillegg til kritikken som har vært rettet mot POD og etaten for øvrig. Å jobbe ekstremt mye går bra en stund. Mitt sosiale liv har vært begrenset til å få noen pustepauser med min egen lille familie, min kone og to døtre, betror Humlegård. 6 Lensmannsbladet / Politilederen nr. 3/2014

7 Og så har han Foreningen For Livets Gleder. Der har han heldigvis fortsatt medlemskap. Vi er syv barndomskamerater som har holdt sammen siden barndommen. Jeg husker ikke verden uten disse gutta. Vi etablerte denne foreningen for 25 år siden, og har to samlinger i året. En helgetur til fjells og en tur i året hvor vi forsøker å komme oss «uttaskjærs». Her får jeg påfyll. Og ærlige tilbakemeldinger. Vi forteller de samme historiene om og om igjen. Og vi ler av det samme hele tiden, avslører han lattermildt. Begynner å lysne Nå er ting litt mer oppe og flyr. Jeg syns jeg går litt lettere i skoene nå. Ny ledergruppe er på plass rundt meg. Nå skal vi få nye og gamle medarbeidere i POD til å jobbe godt sammen. Vi er nettopp i gang med et lederutviklingsprogram, røper han. Jeg pleier å si til kollegaene jeg møter i etaten, at har du ikke mistet motet til nå, er det ingen grunn til å gjøre det. Nå har vi vært på det mørkeste, dypeste. Vi er på vei oppover, sier han optimistisk. Humlegård er kjent for å være en engasjert og uformell leder som er opptatt av å gi øre til sine medarbeidere. Det å stille seg selv til rådighet, enten du er politimester, stasjonssjef eller lensmann, Resultat- eller relasjonsorienterte politiledere? Ja takk begge deler, svarer politidirektøren. Det er ikke noe motstridende i å få til gode resultater og samtidig være god på relasjoner og verdibasert ledelse, sier Humlegård. for å bli informert av folk på alle nivåer, er noe jeg bestandig har hatt stor tro på. Jeg gleder meg over å møte folk i etaten, sier han oppriktig. Det hjelper å være glad i mennesker. Og som politidirektør er det selvfølgelig et stort pluss at du er glad i etaten. Som leder må du være ambisiøs på organisasjonens vegne! Er ikke jeg og politilederkorpset ambisiøse på politiets og våre medarbeideres vegne, mangler vi noe helt vesentlig for å kunne fungere, sier Humlegård engasjert. Mye som funker Mye av kritikken mot politiet har vært berettiget og det har ifølge Humlegård vært viktig å være ydmyk og lydhør i forhold til det som er fremkommet. Han syns også det er viktig, midt oppe i all «elendigheten» at vi minner oss selv om at norsk politi har mange gode kvaliteter med et godt internasjonalt ry. Og vi nyter fortsatt høy tillit hos befolkningen. Vi må ta vare på det som fungerer, som vi tror på. Det skal foredles, ikke for - andres, fremholder han. Tett og god dialog med fagforeningene er noe politidirektør Odd Reidar Humlegård er opptatt av. I år som i fjor var han på Norges Politilederlags ledersamling for å dele tanker og fremtidsplaner. Noe forbundsleder Jonny Nauste setter pris på. Lensmannsbladet / Politilederen nr. 3/2014 7

8 JUSTISPOLITIKK Borgernes behov og robust beredskap er viktigere enn kostnadseffektivitet Borgernes behov for politiets tjenester og en robust og forutsigbar beredskap må veie tyngre enn kostnadseffektivitet, sier forbundsleder Jonny Nauste. Han har medlemmene bak seg og viser til en resolusjon som representantskapet i Norges Politilederlag har vedtatt i dag. Norges Politilederlag var 22. mai samlet til representantskapsmøte på Gardermoen og en av de viktigste sakene var debatten om fremtiden nærpoliti. Et internt arbeidsutvalg har siden januar arbeidet med en rapport med forslag om konkrete kriterier for organisering av fremtidens lensmannskontor og politistasjoner. Med bakgrunn i rapporten og etter en god debatt ble representantskapet enige om følgende resolusjon: Norges Politilederlag vil være en premissleverandør for organiseringen av fremtidens politi. Nærpolitiet kan ikke bare baseres på rasjonelle og kostnadseffektive argumenter, men må bygges nedenfra med utgangspunkt i borgernes behov for politiets tjenester og en robust og forutsigbar beredskap. Dette betyr i praksis at nærpolitiet må være nært nok til å kunne utgjøre politiets førstelinje i politiets ulike gjøremål. Alt som kan gjøres lokal bør gjøres lokalt. Mange publikumsrettede oppgaver gir bred kontaktflate med publikum og er både relasjonsbyggende og trygghetsskapende. Politiet må ha kunnskap om og eierskap til lokalmiljøene og borgerne må ha tilhørighet til sitt nærpoliti. Politiet skal jobbe tverretatlig og tverrfaglig, bl.a. gjennom SLT og Politiråd. Nærpolitiet må oppleves tilgjengelig for borgerne og det må være lav terskel for å ta kontakt i ulike spørsmål og saker. Lensmannskontorene og politistasjonene må derfor plasseres slik at befolkningen som hovedregel har maksimalt 45 min kjøretid til nærmeste politienhet. Politiet må virke lokalt og komme når folk trenger det. Beredskapen må bygges på fremtidens nærpoliti og strukturen må legge Nærpolitiutvalget var nedsatt av landsstyret. Her samlet inne i Agdenes fyr i februar. Fra venstre: Asbjørn Sjøli, Elisabeth Eldegard Eriksen, Bjørn Bergundhaugen og Geir Krogh. Jonny Nauste, forbundsleder i Norges Politi - lederlag. Foto: Liv Hilde Hansen, YS. til rette slik at det også i grisgrendte strøk er en forsvarlig responstid. Nærpolitiet må derfor organiseres slik at befolkning som hovedregel kan nås innen 45 minutter. Robust beredskap innebærer blant annet tilstrekkelig bemanning. Vi mener det derfor i utgangspunktet må være minimum 10 politiansatte på et lensmannskontor eller en politistasjon. For å få til dette må målet om 2 polititjenestemenn pr 1000 innbygger opprettholdes i politidistriktene. 75 % av disse må plasseres i fremtidens nærpoliti. Etablering av sentrale enheter og funksjoner må ikke gå på bekostning av bemanningen i nærpolitiet. Borgernes behov og tilstrekkelig beredskap må balanseres mot rasjonell og effektiv organisering av ressursene. Noen oppgaver er det både gode faglige argument for og mer effektivt å samle på færre steder i politidistriktene. Krysningspunktet vil variere avhengig av geografi, demografi og kriminalitetsutfordringer. Kostnadseffektivitet alene må ikke være førende for organiseringen av fremtidens nærpoliti. Prosessen må ta utgangspunkt i publikums behov og i et nært samarbeid med kommunene. Rapporten fra Nærpolitiutvalget kan lastes ned på politilederen.no. 8 Lensmannsbladet / Politilederen nr. 3/2014

9 Nye lensmannsdistrikter I statsråd 23. mai ble det foretatt to grensereguleringer i politi- og lensmannsetaten. I Troms politidistrikt ble Lenvik, Berg/Torsken og Sørreisa lensmannsdistrikter slått sammen til ett lensmannsdistrikt. I Sunnmøre politidistrikt ble Volda og Ørsta lensmannsdistrikter endelig ett lensmannsdistrikt. Begge de nye lensmannsdistriktene har vært samlokalisert og ledet av en lensmann en stund allerede. Vi har derfor kontaktet de to lensmennene og bedt om deres synspunkt på regjeringens beslutning. Mer forebygging og høyning av redskapen Lensmann Arnold Nilsen i Finnsnes kan opplyse at det ligger geografisk vel til rette for å samle politiressursene på Finnsnes. Driveren for politiets del har vært et sterkt ønske om å styrke både det forebyggende arbeidet, samtidig som beredskapen høynes ved at reservetjeneste avvikles. Vi legger vekt på å forankre samarbeidet med kommunene i politirådene og skal gjøre hva vi kan for å kunne være tilstede på aktuelle arrangementer, festligheter og ellers arenaer hvor barn- og unge møtes. Et moderne nærpoliti må løsrive seg fra kontorlokalene og møte innbyggerne på deres naturlige arenaer, sier Nilsen. Faglig kommer politiet styrket ut av sammenslåingen ved at vi har etablert både seksjoner og grupper med sikte på å spisse kompetansen innenfor viktige områder som f.eks seksuelle overgrep, Lensmann Arnold Nilsen er fornøyd med sammenslåingen av Lenvik, Berg/Torsken og Sørreisa. vold, narkotika og vinning. Samtidig blir lederlinjen mer håndterlig og allerede nå registrerer vi at mindre ressurser vil medgå til internadministrasjon. Utfordringen vil nå være å ta ytterligere et steg. Vi har over tid har praktisert straksetterforsking i innledende fase, men vil nå ferdigstille mest mulig av saksarbeidet ute i distriktet hvor hendelsene skjer og opplysningene er ferske, avslutter lensmann Arnold Nilsen. Allerede samlokalisert Volda lensmannskontor og Ørsta lensmannskontor har vore samlokalisert frå 2011 til 2014, dei to siste åra i nytt bygg, kan Lensmann Guttorm Hagen opplyse. Før samlokaliseringa var det 10 km mellom kontora. Vi hadde problem med å bemanne kontora på dagtid grunna ny ATB, og krav til døgturnus. Vi måtte stenge det eine kontoret i ferien, og av og til grunna oppdrag. No ligg kontoret plassert ved Ørsta Volda lufthamn og E39, midt mellom begge kommunesentrane. Vi har også lett tilkomst frå kontoret til resten av vaktdistriktet. Vi har i dag vaktsamarbeid med Ulstein Lensmann Guttorm Hagen kan opplyse at Ørsta og Volda allerede er samlokalisert. og Hareid lensmannsdistrikt og Herøy og Sande lensmannsdistrikt, seier Hagen. Vi er alle svært godt fornøgde med lokaler og samling av både sivilt tilsette og politipersonell. Vi kommuniserer lettare med kvar - andre og ser også arbeidsmiljøgevinst. Resultata er gode, og vi slepp å kaste vekk tid på kjøring mellom to kontor, legg han til. Vi unngår no å stenge kontor i ferier, og pass kiosken er betjent heile året. Kontoret er eit godt utgangspunkt for våre patruljer døgnet rundt. Vi klarer framleis å framstå som nærpoliti. Dei tilsette bur i begge kommunesenter og det er stor søknad til ledige stillingar. Vi held også regelmessige fellesmøter med f. eks. barnevernet, og våre lokaler er godt eigna til tverretatleg samarbeid, påpeker lensmann Hagen To lensmenn under same tak, ja det prøvde vi frå 2011 til august Det gjekk, men linjeledelsen er tydelegare med ein enhetsleder. No skal det tilsetjast ein ny politioverbetjent, og denne skal utføre fagledelse, mest sannsynleg lede ordenstjenesten i driftsenhet Søre, avslutter lensmann i Ørsta og Volda. Lensmannsbladet / Politilederen nr. 3/2014 9

10 LEDERSAMLINGEN Rekordstor deltagelse på ledersamlingen Tekst og foto: Hilde Andreassen og Geir Krogh Dette er sjette året på rad vi arrangerer samling for politiledere, og i år er det rekordstor oppslutning med over 90 del - tagere, sa forbundsleder Jonny Nauste ved åpningen på Scandic Airport Hotel Gardermoen torsdag 22. mai. Tema for samlingen er: «Quo Vadis, politiet?». Norges Politilederlag brukte denne overskriften også på sitt 75-års jubileum i 1968; «Quo Vadis, lensmann?», bemerket Nauste. Tema den gangen var lensmannens fremtid ved overgang til hel statlig avlønning. Ville dette føre til en fri lensmann? Nå er det Politireformen med saksportefølje, struktur og fremdrift, som gjelder. Det er viktig at lederne er involvert og forberedt på de endringer og omstillinger som kommer. Det er dere som skal gjennomføre de politiske beslutningene, sa Nauste. Ja, endringene kommer og tiden er innen for å fatte politiske beslutninger, slik at vi kan få «ett politi rustet til å møte fremtidens utfordringer», avsluttet Nauste åpningen med. Overraskende mye skryt Politiets utrykningstid på 34 timer var starten på en artikkelserie i Bergens Tidende. Til vår store overraskelse fikk politiet mye skryt, forteller Øyulf Hjertenes. Han er utviklingsredaktør og kommentator i Bergens Tidende, og fortalte hvilke forventninger avisas lesere har til norsk politi. Bergens Tidende hadde først en sak etter at syv hus ble robbet i samme gate i Eidfjord, og hvor politet først kom etter 34 timer. Dette utløste en artikkelserie, som igjen gjorde at avisa mottok mange tilbakemeldinger fra leserne. Politiet fikk mye kritikk, men samtidig ble vi overrasket over hvor mange som ville fortelle om sine positive opp - levelser med politiet. Fellesnevneren for de positive erfaringene med politiet er at publikum har opplevd at politiet har vært der når de har trengt det. Vi må huske at stort ikke alltid er best. Nærhet gir tillit, og den norske modellen har mange sterke sider som er verdt å ta vare på, mener Hjertenes. Han forteller at mye av tilbakemeldingene gikk ut på at politiet gjør en Utviklingsredaktør i Bergens Tidende, Øyulf Hjertenes var invitert bl.a fordi han skrev en tankevekkende kommentar 8. oktober 2013, med tittelen: Politiet må gå i 17. mai-tog. Her sammen med forbundsleder Jonny Nauste. Forelesere på ledersamlingen 2014: Odd Reidar Humlegård, politi - direktør Øyulf Hjertenes, redaktør i Bergens Tidende Thor Arne Aass, ekspedisjonssjef i Justis- og bredskapsdepartementet Grete Wennes, professor ved Handelshøyskolen i Trondheim Håkon Skulstad, rektor ved Politihøgskolen Jan Egil Presthus, leder av Spesial - enheten kjempejobb, men at de ikke får den støtten de fortjener. For oss som presse er det viktig at når vi presenterer historier på trykk, så Ekspedisjonssjef Thor Arne Aass møtte på vegne av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen, og tok utfordringen på strak arm. Han definerte tre utfordringer vi står ovenfor i etaten: Balanse i straffesakskjeden, store investeringer gir færre frie midler, og hvor mange reformer kan vi håndtere på en gang. 10 Lensmannsbladet / Politilederen nr. 3/2014

11 Jan Egil Presthus, leder av Spesialenheten, stilte spørsmålet om hvorvidt vi i politietaten lærer av våre feil. Husk at ledere er forbilder i alt dere gjør, så derfor må dere være like nøye med å stille krav til dere selv som til andre, understreket han. Politilederen vil komme tilbake med et intervju med Presthus i neste utgave. skal vi gi et helhetsbilde. Det skal ikke være kritikk av enkeltpersoner eller kontorer, men systemkritikk, understreker Hjertenes. Forebygging blir et eget fag Vi må lytte både til samfunnet og til dere når vi skal velge retning, understreker rektor ved Politihøgskolen, Håkon Skulstad. Rektoren tok utgangspunkt i de konklusjonene som kom på bordet etter 22. julikommisjonen. Det er enkelte områder som vi skal prioritere, slik som beredskap, forebyggende arbeid og effektiv kriminalitetsbekjempelse. Det er nedfelt i stortingsmeldingen, og vil være førende når vi skal legge opp de framtidige utdanningene. Samtydig må vi lytte til dere. De neste ti årene blir det utdannet omlag 7200 nye politifolk, og hvert år tar opp til 2000 ansatte etter- og videreutdanning ved PHS. Det investeres flere hundre millioner kroner på kompetansehevende tiltak, og da må vi levere det dere trenger, Rektor Håkon Skulstad satte fokus på forebyggende kompetanse. forteller Skulstad og bekrefter at forebygging blir et eget fag på Politihøg - skolen. Annonse Lensmannsbladet / Politilederen nr. 3/

12 LEDERSAMLINGEN - Ingen er født til å være ledere Tekst og foto Hilde Andreassen Professor i ledelse, Grete Wennes, kastet flere ledelsesteorier ut av vinduet under sitt for - rykende foredrag. Grete Wennes hadde tatt turen fra Handelshøyskolen i Trondheim for å snakke om kunsten å lede kunnskapsarbeidere. Da hun beskrev hva som ligger i begrepet kunnskapsarbeider, ble hun møtt av unisone nikk fra salen. De fleste hadde tydeligvis erfaring med ansatte som har høy ekspertise og kompetanse, men som samtidig ønsker å være selvstyrte og selv gående. Det er en stor utfordring for en leder. Derfor må man som leder innse at ledelse er en profesjon. Dere må lære dere hva som fungerer på den type ansatte dere skal lede. Trene på ledelse Forskning på ledelse viser at det er en myte at enkelte er født til å være ledere. Wennes er tydelig på at ledelse må læres, Grete Wennes er professor i ledelse, og snakket om kunsten å lede kunnskapsarbeidere. og at det er viktig å trene. For å bli en god leder så må du øve. Du må aktivt utøve ledelse, og ha et bevisst forhold til at det er det du gjør. Hun brukte også ledersamlingen som et eksempel et godt tiltak. Man må skape læringsarenaer for ledelse og ledere, slik at man kan få en kontinuerlig utvikling. Å utveksle erfaringer og lære av hverandre er viktig. Medmenneskelig prosjekt Et poeng som skapte ettertenksomhet i salen, var det faktum at mangel på omsorg er den mest rapporterte mangelen i norsk ledelse. Ledelse har en enorm betydning for hvordan folk har det. Har man et dårlig forhold til lederen sin, så går det på helsa løs, fortalte Wennes. Hun understreket at ledelse er et medmenneskelig prosjekt, og at det er viktig at man som leder er tydelig. Man må være bevisst på at de an - satte bruker mye tid på å forstå lederen. De tolker alle tegn, og gjerne tolker de det i negativ retning. Det er noe dere må ha et bevisst forhold til. Gode råd Hun hadde flere gode råd til hvordan man skal håndtere kunnskapsmedarbeideren. Se og anerkjenn de ansatte. Lytt, og still gode spørsmål. Skap ledende verdier og mål, og gå foran som et godt eksempel. Og kom deg unna. Dersom ting fungerer bra, så ikke gå i veien, fortalte Wennes og la til: Du må ha lyst til å gjøre andre god. Og den lysten må bli større desto vanskeligere dine ansatte er. Grete Wennes fikk tidlig et fast grep om salen, og fremkalte både latter og alvor. 12 Lensmannsbladet / Politilederen nr. 3/2014

13 Stadig flere kvinner i politilederlaget Tekst og foto: Hilde Andreassen I 2007 var kvinneandelen i Norges politilederlag om lag tre prosent. I dag er over tjue prosent av medlemmene kvinner. 22. og 23. mai inviterte Norges politilederlag sine medlemmer til sin årlige ledersamling på Gardermoen. På hver femte stol satt det en kvinnelig deltaker, noe som også er representativt for andelen av kvinner i organisasjonen. Politidirektoratet har hatt et uttalt mål om at 20 prosent av de politiutdannede lederne skulle være kvinner innen utgangen av I 2011 var dette tallet 17 prosent, og tilbake i 2007 var dette tallet helt nede i syv prosent. Leder i 14 år En av deltakerne på ledersamlingen var lensmann i Lyngdal og leder av driftsenhet Vest i Agder politidistrikt, Forbundsleder Jonny Nauste er glad for at kvinneandelen i NPL har økt. Anne Margrethe Ruud. Hun har fulgt denne utviklingen fra innsiden. Jeg har jobbet som leder i politietaten i 14 år. Da jeg ble ansatt som lensmann i 2002, så var jeg den trettende kvinnelige lensmannen i Norge. Så det hadde ikke vært alt for mange før meg. Hun mener økningen i antall kvinnelige ledere i etaten har kommet naturlig, og tror ikke politietaten har vært mindre mottakelig for kvinner enn andre etater. Desto flere kvinnelige politibetjenter og ansatte vi får, jo flere kvinnelige ledere vil vokse frem. Det følger også med nye holdninger med nye arbeids - takere, så dette er en naturlig utvikling. Positiv utvikling Hun er ikke i tvil om at økning i kvinneandelen har vært positiv både for etaten og for politilederlaget. Det er ingen tvil om at de beste arbeidslagene er de som er bredt sammensatt. Jeg tror det er et udiskutabelt ønske fra hele organisasjonen, både kvinner og menn. Hun har opplevd at aksepten og respekten for kvinnelige ledere har økt med årene, og Ruud er opptatt av å ikke fokusere for mye på eventuelle kjønnsforskjeller. Jeg synes ikke lenger det er noe tema hvorvidt man er mann eller kvinne. Dette kan selvfølgelig opp leves ulikt, men jeg føler i hvert fall at jeg blir respektert på lik linje med mannlige ledere. Kvinner i organisasjonen Ruud mener kvinnenettverk kan ha sin funksjon, men føler personlig ikke et behov for at Norges politilederlag skal rette fokus mot dette. Anne Margrethe Ruud har vært leder i politiet i 14 år, og sier det har vært en merkbar endring: Jeg synes ikke lenger det er noe tema hvorvidt man er kvinnelig eller mannlig leder, sier hun. Det viktigste NPL kan gjøre for oss kvinnelige ledere, er å fortsette med å tilby oss faglig påfyll gjennom årlige samlinger og gode foredrags - holdere. Vi har selvfølgelig behov for et kontaktnett, og det får vi uavhengig av kjønn i NPL. Den erfarne lensmannen har et godt råd til kvinner som kunne tenke seg en lederjobb i politietaten. Søk kunnskap om lederrollen. Selv syntes jeg det var veldig givende å ta formell lederutdannelse ved Politihøgskolen samtidig som jeg var leder. Jeg tror aldri man blir utlært som leder, så det er viktig å være mottakelig for kunnskap. Avslutningsvis har hun et godt råd til alle ledere i etaten. Du må ha lyst på jobben og de utfordringene den medfører. Det er den viktigste drivkraften, uansett om du er kvinne eller mann. En styrke for politilederlaget Leder Jonny Nauste er veldig fornøyd med at stadig flere kvinnelige ledere finner veien til NPL. Lensmannsbladet / Politilederen nr. 3/

14 LEDERSAMLINGEN Kvinneandelen i NPL er økt til over tjue prosent, noe som også gjenspeilet seg i deltakelsen på ledersamlingen på Gardermoen. Fra tre til tjue prosent på syv år er en formidabel økning. Det vi opplever er at kvinnelige ledere har et bevisst forhold til valg av fagforening. Det virker som om de i større grad ser fordelen med å omgi seg med bare ledere i organi - sasjonen. Administrasjonen i NPL merker også at kvinnelige medlemmer oftere stiller krav. De gir klare tilbakemeldinger på valg av både tema og foredragsholdere, og opplever også at de er flinke til å komme med tilbakemeldinger og konkrete innspill. Vi må levere, ellers får vi høre det, understreker Nauste. Annonse 14 Lensmannsbladet / Politilederen nr. 3/2014

15 Fem om årets ledersamling: Tekst: Lene Bovim. Foto: Geir Krogh Rune Sigbjørnsen, seksjons leder ved Sivil- og forvaltningsavdelingen ved Nordre Buskerud politidistrikt: Jeg er fast deltaker på disse årlige samlingene og gleder meg til ledersamlingen hvert år! Dette er en viktig arena for å treffe likesinnede og diskutere lederutfordringer og utveksle erfaringer. Årets samling har hatt et flott spekter av reflekterte og gode foredragsholdere. Hvis jeg skal trekke frem noe, så må det være det engasjerende innlegget til politidirektør Humlegård. Han var inspirerende å høre på og ga meg som leder en god dose energi! Frank Magne Sletten, lensmann i Gran og Lunner i Vest-Oppland politidistrikt: Jeg deltar på ledersamlingen for første gang og syns det har vært en veldig fin samling med gode foredragsholdere. Det var flott å få politidirektøren så tett på og så direkte. Grete Wennes med sitt foredrag om ledelse var veldig inspirerende. Rett på sak og tydelig på hva som kreves av oss ledere i forhold til å lede kunnskapsmedarbeidere. Hun var både kunnskapsrik og morsom, rett og slett en god foredragsholder. Ledersamlingen har vært en flott arena for å treffe og ut - veksle erfaringer med kolleger og tidligere studiekamerater. Dette har vært en veldig bra samling som vanlig. Vi har fått høre på inspirerende og gode foredragsholdere. Å møte andre politiledere på denne måten er både nyttig og veldig hyggelig. Flott med denne kombinasjonen av fag og det sosiale. Lederlagets årlige mønstring er blitt en fin arena for å få påfyll innenfor ledelsesfaget. Det blir vanskelig å trekke frem noe spesielt fra disse dagene. Samlingen totalt sett har vært en positiv opplevelse med mange gode innfallsvinkler og et godt sammensatt program. All ære til de som har dratt dette i gang! Kjetil Andersen, Politistasjonssjef ved Sandnes politistasjon i Rogaland politidistrikt: Jeg er ganske ny i foreningen, og er på min andre ledersamling. Det er veldig interessante temaer som er trukket frem, og de treffer godt i forhold til lederjobben. Spesielt nå i en tid hvor samfunnet endres raskt og politiet må endre seg i takt og helst gjerne være i forkant. Foredragene var alle gode på hver sine måter. Jeg vil kanskje spesielt trekke frem sjefen for Spesialenheten for politisaker, Presthus, som hadde et veldig interessant innlegg. Generelt syns jeg samlingen var godt flettet sammen til en god totalitet. Litt fra politidirektøren, litt fra utsiden fra media, om hvordan vi fremstår. Nyttig med dette blikket utenfra. Marit Ellingsen, lensmann i Karmøy i Haugaland og Sunnhordland politidistrikt: Nina Karstensen Bjørlo, kriminalsjef ved Asker og Bærum politidistrikt: Jeg har vært medlem i flere år, men deltar på ledersamlingen for første gang. Det har absolutt vært en positiv opp - levelse. Et godt sammensatt program. Det var veldig nyttig å få en oppdatering i forhold til status fra politidirek - tøren. Han og ekspedisjonssjef Thor Arne Aass fra Justisdepartementet delte noen tanker om fremtiden for politiet, og de skapte en trygghet om at vi er på rett vei. Det var også nyttig å få høre en journalists forventninger til oss som etat, om hvilket politi han ønsket å ha. Hvis jeg skal trekke frem noe, må det være ekspedisjonssjef Aass, en byråkrat som utviser så stort engasjement og kunnskap om politiet, det var betryggende. Foredraget om ledelse var også veldig interessant. Det har vært hyggelig å treffe tidligere og nye lederkolleger. All honnør for flott gjennomført program! Lensmannsbladet / Politilederen nr. 3/

16 LØNN OG TARIFF Tariffoppgjøret i staten endelig i havn Jeg er fornøyd med at vi ble enige i lønns oppgjøret hos Riksmekleren i dag formiddag, sier forbundsleder Jonny Nauste. YS Stat gikk inn i forhandlinger der faren for en uønsket lønnsystemendring var stor. Staten startet med å angripe opparbeidede rettigheter. Dette kunne vi ikke finne oss i. I tillegg gikk vi inn i meklingen uten å ha fått innfridd en bokstav i forhandlingene i forkant av meklingen. Å unngå en streik ble derfor en krevende jobb og vi mener vi dermed tok vårt samfunnsansvar. Oppgjøret har en økonomisk ramme på noe over 3,3 % og det må vi være fornøyd med. Det er avsatt til 1. mai oppgjøret med kronebeløp opp til og med ltr 53 og 1,98 % fra ltr 54 til ltr 101. Det er avsatt en stor pott på 1,75 % til de lokale lønnsforhandlin - gene med virkning fra 1. august. Per 1.7. er seks lønnsrammer hevet med ett lønnstrinn på øverste ansiennitetstrinn. Laveste lønnstrinn på spennet er hevet med ett lønnstrinn og spennet er hevet med ett tomt lønnstrinn på topp. Vi bør også være fornøyd med en god ramme på lønnsoppgjøret og det er avsatt en bra pott på lokale lønnsforhandlinger. Ys-stat leder, Pål N. Arnesen, ledet forhandlingene på vegne av våre medlemmer i hovedtariffoppgjøret. Her er han avbildet sammen med forhandlingsleder for staten, Merethe Foss, under medbestemmelseskonferansen i mars. (Foto: Margarethe Standberg/Avyo) Ikke enighet i forhandlinger om særavtale for IP3 (UEH) mannskap Politidirektoratet og personellorgani - sasjonene har den siste måneden forhandlet særavtale for IP3 mannskap (UEH) uten å komme frem til enighet. Resultatet har derfor blitt en uenighetsprotokoll. Norges politilederlag beklager at det ikke var mulig å bli enige, sier forhandlingsleder Geir Krogh. Pi John Rune Lunder og forbunds - sekretær Geir Krogh har deltatt i forhandlingene på vegne av Norges Politi - lederlag. De beklager begge at det ikke var mulig å komme til enighet og ba om å få med følgende protokolltilførsel i uenighetsprotokoll av 26. mai: «Norges Politilederlag ser klart behov for en av - tale om godtgjørelse for IP3-mann - skapene og beklager at det ikke har vært mulig for partene å bli enige.» Hvis ingen av partene bringer avtalen inn for tvisteløsning vil Politidirekto - ratets siste tilbud gjelde fra 1. januar Politidirektoratet er delegert fullmakt til å forhandle særavtaler innen fire om - råder i politi- og lensmannsetaten. Særavtale for hundeførere kom på plass i 2011 og praksisveilederavtalen i februar i år. De to gjenstående avtalene er sær - avtale om godtgjørelse for IP3 (UEH) mannskap og instruktørgodtgjørelse. Disse forhandlingene var planlagt gjennomført i april og mai i år. Forhandlingene av særavtale om godtgjørelse for IP3 mannskaper ble på - begynt, med Politidirektoratet og personellorganisasjonene kom ikke til enighet. Forhandlingen om ny særavtale for instruktørgodtgjørelse er utsatt inntil videre. Politidirektoratet fikk medhold i arbeidsretten Politidirektoratet ble stevnet for Arbeidsretten av Politijuristene, med PF, Norsk Tjenestemannslag og Parat som partshjelpere, om tolkning av hviletidsbestemmelsene i ATB Den konkrete uenighet gjaldt spørsmålet om en arbeidstaker har et absolutt krav på minst 11 timers sammenhengende hvile før oppstart av ordinært arbeid i ny 24 timers periode. Politidirektoratet la ned påstand om frifinnelse og viste til at det er bestemmelsene om kompenserende hvile samt HMS-hensyn som uttømmende regulerer den hviletid den enkelte har krav på før oppstart av en ny 24 timers periode. I dom fra Arbeidsretten av 5. mai 2014 fikk Politidirektoratet enstemmig medhold i påstanden. Dommen er rettskraftig. 16 Lensmannsbladet / Politilederen nr. 3/2014

17 FORVALTNING OG SIVILE GJØREMÅL HVA ER UIHJ? Av Birthe Pihl, Namsfogden i Oslo Norges Politilederlag (NPL) har vært medlem av den internasjonale namsmannsorganisasjonen UIHJ siden Men hvordan fungerer egentlig organisasjonen? Hva er UIHJ? Jeg er en av flere som har lurt på hva den internasjonale namsmannsorganisasjonen egentlig er for noe. NPL er representert ved konferanser og andre møter, og det skrives små referater i bladet og på nettsiden til NPL. Men hvordan organisasjonen er bygget opp og fungerer, har det blitt skrevet lite om. Dette er et forsøk på en liten presentasjon. UIHJ er forkortelse for Union Internationale des Huissiers de Justice et Officiers Judiciaires (International Association of Judicial Officers). I statuttene står det at UIHJ skal være en internasjonal interesse - organisasjon for de som utøver namsmyndighet og foretar forkynnelser (namsmenn og stevnevitner i Norge). I tillegg er det noen andre tilknyttede oppgaver som kvalifiserer til medlemskap. Samlebetegnelsen for denne gruppen personer er les huissiers de justice (juridicial officers), jf statuttene artikkel 1.2. Idéen til organisasjonen ble unnfanget av Jean Soulard under en nasjonal kongress for namsmenn og stevnevitner i Frankrike i Etter tre år med forarbeid og etablering av kontakter, ble den første internasjonale kongressen til UIHJ holdt i Paris i Den gang deltok 7 land, Belgia, Frankrike, Hellas, Italia, Luxembourg, Nederland og Sveits. Under kongressen ble det nedsatt en komité som skulle utarbeide statuttene til den nye organisasjonen. Organisasjonen har vokst over de siste 60 årene. Per 1. januar 2013 hadde organisasjonen 73 medlemmer eller samarbeid med organisasjoner gjennom særskilte avtaler. UIHJ har siden juni 2012 hatt sitt hovedkontor i Paris. Hvem kan være medlem i UIHJ? UIHJ består av nasjonale interesseorganisasjoner som representerer namsmenn og stevnevitner i sitt eget land, les chambres nationales (national chambers). Medlemmene er delt inn i tre grupperinger, foruten les chambres nationales fra stiftelseslandene fra For det første er det nasjonale interesseorganisasjoner som har søkt om og fått innvilget fullt medlemskap. Denne statusen har NPL. Andre nasjonale organisasjoner kan få delvis medlemskap. Dette er aktuelt for de organisasjonene som ikke oppfyller vilkårene i forhold til fullt medlemskap. Det samme gjelder der et land har flere interesseorganisasjoner. Den med størst myndighet vil normalt ha fullt medlemskap. Statuttene åpner for at mindre organisasjoner i samme land kan få delvis medlemskap. Den tredje gruppen er nasjonale organisasjoner som har søkt medlemskap, men ennå ikke fått ferdigbehandlet søknaden. De har status som observatører. Statuttene åpner også for at stater eller statlige organer kan søke om og bli assosiert medlem av UIHJ. Statusen inne - bærer at statens delegater kan delta på konferanser og i andre sammenhenger på lik linje med de øvrige medlemmene. Delegatene har imidlertid ingen stemmerett i beslutningssaker. Forutsetningen for denne tilknytningen er at landet ikke har noen etablert nasjonal interesse - organisasjon. Personlig medlemskap i unionen ble introdusert i Dette innebærer at det enkelte medlem av de nasjonale organisasjonene kan etablere et personlig Birthe Pihl, Namsfogden i Oslo. medlemskap i UIHJ Club. Medlemskapet innebærer et medlemskort, enkelte andre medlemsfordeler og muligheten til å delta på arrangementer i regi av UIHJ. Hva jobber UIHJ for? UIHJ uttaler at de skal representere medlemmenes interesser i internasjonale organisasjoner og sikre samarbeid med nasjonale myndigheter og utøvende organer. I denne sammenheng arbeider de for å utvikle nasjonal prosessuell lovgivning og konvensjoner. I land som ennå ikke har nasjonale interesseorganisasjoner deltar UIHJ i opprettelsen og utviklingen av slike organisasjoner med tanke på at de skal bli fremtidige medlemmer i UIHJ. I tillegg deltar UIHJ i etterforskningssaker som angår regjering og internasjonale organer. Den enkelte namsmanns status og uavhengighet er et viktig tema for UIHJ. Dette synspunktet fremhever og jobber UIHJ for ved enhver anledning. Hvordan er organisasjonen bygget opp? UIHJ er bygget opp rundt tre ulike styrende organer. Det høyest besluttende organet i UIHJ er le Congrès International (the International Congress). Kongressen består av delegater utpekt av medlemsorganisasjonene. Hvor mange stemmer den enkelte organisasjon har når beslutninger skal tas, avhenger det antall huissiers (judicial officers) den nasjonale organisasjonen representerer. Observatører og assosierte medlemmer har ikke stemmerett. 18 Lensmannsbladet / Politilederen nr. 3/2014

18 De nordiske insolvenskonferansene er en direkte følge av UIHJ's arbeid. Her er de norske deltakerne samlet under fjorårets insolvens - konferansen i Åbo i Finland. Kongressen samles hvert tredje år. Den siste Kongressen var den tjueførste og ble holdt i Cape Town i Sør-Afrika i mai 2012 (Se artikkel i Lensmannsbladet Politilederen nr ). Hovedtemaet den gangen var Namsmannen i det tjuende århundre. Neste kongress skal være i Madrid i mai De beslutningene Kongressen tar er bindende for organisasjonens videre arbeid. For at en beslutning skal være gyldig, kreves det tilslutning fra 2/3 av de stemmeberettigede delegatene. Det nest høyeste beslutningsorganet i organisasjonen er le Conseil Permanent (the Permanent Council). Rådet representerer Kongressen og har som sin oppgave å sette i verk og jobbe videre med de beslutningene som er fattet i Kongressen. I Rådet kan alle de nasjonale interesse - organisasjonene ha 1 delegat hver, foruten Frankrike som kan ha 4 og de øvrige stiftelseslandene som kan ha 2 delegater hver. De nasjonale organisasjonene med flere enn 500 medlemmer får møte med 1 delegat ekstra i Rådet. Delegatene utpekes av medlemsorganisasjonen og har sete i Rådet for perioden mellom to ordinære møter i Kongressen. Det samme delegatet kan utpekes et ubegrenset antall ganger. Møte i Rådet avholdes i Paris den siste uken i november hvert år. Olof Dahnell fra Sverige er de Skandinaviske landenes faste representant. Det tredje styringsorganet i unionen er le Bureau (the Bureau). Dette er et styre som skal bestå av 11 medlemmer. Disse velges av representantene i le Conseil Permanent. Medlemmene må tilhøre delegasjoner fra minst 3 ulike kontinenter. Styret er UIHJ s utøvende organ og skal sørge for implementering av beslutninger tatt av Kongressen og Rådet. Leder av styret, le Président (the President), eller den han utpeker representerer UIHJ i regionale, nasjonale og internasjonale sammenhenger. Presidenten har også rett til å representere UIHJ i eventuelle saker for domstolen. I perioden er det Leo Netten fra Nederland som er president. Hva er les réunions des Présidents (Presidents Meetings)? For Norge er det av størst interesse hvilke fokusområder unionen har i Europa. Det er etablert réunions des Présidents (Presidents Meetings) der medlemmenes dele - gater skal kunne møtes og diskutere spørsmål tilknyttet et særskilt kontinent. Den 5. september 2012 møttes 15 av de europeiske presidentene i UIHJ, the Council of the European presidents, og lanserte 6 prosjekter de skulle jobbe med fremover. Målet er større ensartethet ved utføring av tvangsfullbyrdelse i Europa. Unionen jobber for å utvikle namsmyndigheten som profesjon og uviklingen av prosedyrer for tvangsfullbyrdelse. De seks prosjektene er: Lensmannsbladet / Politilederen nr. 3/

19 FORVALTNING OG SIVILE GJØREMÅL 1. Harmonisering av prosedyrer for tvangsfullbyrdelse av fast eiendom i Europa 2. Harmonisering av forkynnelse av dokumenter i sivile og kommersielle saker i EU 3. Jobbe for og harmonisere regelverk for utveksling av informasjon om formuesgoder/eiendeler i Europa 4. Harmonisering av reglene om bevissikring i Europa 5. Harmonisering av opplæring av namsmenn i Europa 6. Harmonisering av og økt bruk av elektroniske hjelpemidler for namsmenn i Europa. Hvordan får UIHJ innflytelse? UIHJ er representert i ulike deler av verden, både med egne sekretariater og enkeltstående faste representanter. Unionen er også medlem av Det økonomiske og sosiale råd i FN i New York, i tillegg til å ha representanter i FN s kontorer i Geneve, Wien og Aman. UIHJ er også involvert i arbeid som utføres av Haag Konferansen for Private International Law, spesielt i planleggingsarbeid forbundet med konvensjoner angående forkynnelse og tvangsfullbyrdelse. Per nå er Haag Konferansen blant annet ansvarlig for å revidere eksisterende håndbok for forkynnelse av rettslige og utenrettslige dokumenter i sivile og kommersielle saker (the Service Conven - tion). I dette arbeidet deltar UIHJ som observatør og medlem. På møte i arbeidsgruppen januar og mai i år ble det spesielt sett på elektroniske forkynninger. Anbefalingene fra arbeidsgruppen skal legges ut på Haag Konferansens nettsider. I Europa er UIHJ involvert i debatter angående implementering av traktater, direktiver og reguleringer European EUområdet. UIHJ engasjerer seg også utenfor Europa. Et eksempel er et storskalaprosjekt som UIHJ tar del i i Afrika. 16 sentral- og vestafrikanske land har inngått en traktat Ohada-traktaten. Denne tar sikte på å harmonisere tvangsfullbyrdelsesprosessene i disse landene. UIHJ organiserer seminarer og konferanser i de fleste av de aktuelle landene for å fremme opplæringen av de som utøver namsmyndighet. Et annet eksempel på engasjement på et annet kontinent er det første Asia- Europa møtet for namsmenn holdt 20. og 21. mars i år, The Call of Bangkok. For - målet med møtet var å utveksle erfarin - ger om «best practices» angående rettslig fullbyrdelse. UIHJ har en nettside som inneholder informasjon om unionen. Der ligger det også informasjon om de enkelte medlemslandenes representanter, hvordan systemet for tvangsfullbyrdelse/namsmenn fungerer i representantens land og kontaktopplysninger. (Kilde: 20 Lensmannsbladet / Politilederen nr. 3/2014

20 LEDELSE Nytt politihus i et endringsvillig politidistrikt Mandag 6. mai var vi invitert til det nye politihuset i Østfold, både for å se det nye bygget og for å få en orientering om endringsarbeidet i politidistriktet. Leder av Felles operativ enhet, John Rune Lunder, ønsket oss velkommen og viste oss rundt. Østfold politidistrikts nye stolthet ligger på Greåker, rett ved E6, den viktigste kommunikasjonsforbindelsen til utlandet. Politihuset har plass til rundt 150 av de vel 600 ansatte i politidistriktet. Huset er allerede fylt opp med de fleste sentrale funksjoner i Østfold. Politimester Beate Gangås og administrativ enhet har inntatt toppetasjen, mens Felles operativ enhet med operasjonssentralen har fått plass i 3. etasje. Rettsog påtale er samlokalisert i 2. og sentralarresten har fått plass i 1. etasje. Nytt bygg gir nye muligheter I følge politimester Gangås er dette virkelig nyvinninger for Østfold. Endelig har vi fått samlet juristene og arresten på et sted etter at politidistriktet ble opprettet for tolv år siden, opplyste hun. Politiarresten er en av landets største med totalt 30 celler. Det er det også behov for med nesten 4000 innsatte i løpet av året. Mange av fangene kommer som en følge av grensekontroller og samarbeidet med tollvesenet. En annen nyvinning politidistriktet har gjennomført i forbindelse med det nye politihuset er felles kriminalvakt i helgene. Basen er i 1. etasje med bare er en dør inn til sentralarresten. Svært praktisk med kjøreport på den ene siden av Politiinspektør og leder av FOE, John Rune Lunder, ønsket oss velkommen til det nye politihuset i Østfold. arresten og dør til avhørsrommene på den andre siden. Det er tydelig at planleggerne både har hatt god praktisk sans og lang erfaring i politiets gjøremål. Vi fikk også etablert et felles sentralbord i forbindelse med det nye bygget sier en stolt FOE leder. Sentralbordet er nå plassert i 1. etasje sammen med publikumsmottaket, men Lunder vurderer å flytte den opp ved siden av operasjonssentralen i 3. etasje. En operasjonssentral for fremtiden Juvelen i det nye bygget er imidlertid operasjonssentralen og stabsrommene i 3. etasje. Her har politidistriktet fått plass til i alt åtte operative sambandspulter fordelt på to rom, slik at de kan kjøre parallelle operasjoner. Det er til enhver tid 3 5 operatører på vakt av de til sammen 25 ansatte på operasjonssentralen. Ved siden av operasjonssentralen er stabsrommet lokalisert, med tilknyttet rom med arbeidsstasjoner for stabs - funksjonene. Stabsrommet er daglig i bruk bl.a. til morgenmøtene på video - kon feransen for hele politidistriktet. Politimester, Beate Gangås, er også med på morgenmøtene så sant hun har mulighet. Endringer på løpende bånd Politimester Beate Gangås smilte bredt og var tydelig svært fornøyd med det nye Politihuset. Selv om politidistriktet har eksistert siden Reform 2000 er det først nå at politimesteren har fått et eget hovedsete. Samtidig er det å bygge et nytt politihus også et viktig verktøy i endringsarbeidet, påpekte hun. Hun viste bl.a. til at samlokalisering av sentrale funksjoner har gitt en mer robust organisasjon og fjernet mye av sårbarheten. Spesielt for Retts- og 22 Lensmannsbladet / Politilederen nr. 3/2014

Referat fra representantskapsmøte. 22.5.2014 kl 10-14. Scandic Oslo Airport Hotel Gardermoen

Referat fra representantskapsmøte. 22.5.2014 kl 10-14. Scandic Oslo Airport Hotel Gardermoen Referat fra representantskapsmøte 22.5.2014 kl 10-14 Scandic Oslo Airport Hotel Gardermoen REFERAT Nr Sak Saksordfører Vedlegg 1 Åpning av representantskapsmøtet Leder 2 Navnopprop Leder 3 Godkjenning

Detaljer

PROTOKOLL. Representantskapsmøte 305.2013 Scandic Oslo Airport Hotel Gardermoen

PROTOKOLL. Representantskapsmøte 305.2013 Scandic Oslo Airport Hotel Gardermoen PROTOKOLL Representantskapsmøte 305.2013 Scandic Oslo Airport Hotel Gardermoen SAKLISTE Nr Sak Merknad/saksordfrer i Åpning av representantskapsmøtet Jonny Nauste 2 Navneopprop Jonny Nauste 3 Godkjenning

Detaljer

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING Nærpolitireformen Politimester Christine Fossen Gardermoen 25. mars 2015 /AVDELING Hvorfor må politiet endres? Det er stort rom for å sette politiet bedre i stand til å løse sitt samfunnsoppdrag Verden

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013):

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013): SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/6051-1 Arkiv: X31 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: ETT POLITI - RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER HØRINGSUTTALELSE ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Formannskapet

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

HANDLINGSPROGRAM NORGES POLITILEDERLAG

HANDLINGSPROGRAM NORGES POLITILEDERLAG Stiftet 1893 HANDLINGSPROGRAM 2009 2011 NORGES POLITILEDERLAG Fagorganisasjon for ledere i politi- og lensmannsetaten Representantskapsmøtet den 12.6.09 HANDLINGSPROGRAM FOR PERIODEN 2009 2011 1 Innledning

Detaljer

Hva mener innsatspersonell om generell bevæpning?

Hva mener innsatspersonell om generell bevæpning? Hva mener innsatspersonell om generell bevæpning? Resultater fra en spørreundersøkelse til IP-godkjente 1-5 Rapport til Bevæpningsutvalget 12. oktober 2012 Professor Liv Finstad Noen hovedresultater Undersøkelsen

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN)

HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN) POLITIDIREKTORATET Postboks 8051 Dep. 0031 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 201300608-3 8.9.2013 HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN) 1. Innledning

Detaljer

Utviklingshemmede og seksualitet

Utviklingshemmede og seksualitet Utviklingshemmede og seksualitet Anita Tvedt Nordal, avdelingsleder Marta Helland, vernepleier Artikkelen tar utgangspunkt i et foredrag vi holdt på en fagdag i regi av Bergen kommune der tema var utviklingshemmede

Detaljer

Utkast pr 20.8.14. Omstillingsavtale for politi- og lensmannsetaten. Del 1

Utkast pr 20.8.14. Omstillingsavtale for politi- og lensmannsetaten. Del 1 Utkast pr 20.8.14 Omstillingsavtale for politi- og lensmannsetaten Denne avtalen er inngått mellom Politidirektoratet (POD), Politiets fellesforbund, Norges Politilederlag, Parat, Politijuristene og Norsk

Detaljer

- ansvarlig, åpen og fremtidsrettet

- ansvarlig, åpen og fremtidsrettet Fagorganisasjonen for ledere i politi- og lensmannsetaten - ansvarlig, åpen og fremtidsrettet Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Organisasjon... 3 Visjon... 3 Verdigrunnlag... 3 Mål... 3 Tiltak... 4 Politisk

Detaljer

Høring - NOU 2013:9 Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer

Høring - NOU 2013:9 Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer Politidirektoratet Postboks 8051 Dep. 0031 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 2012/02643-28 008 9.9.2013 Høring - NOU 2013:9 Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer Innledning Det vises

Detaljer

Politidirektoratet har sendt prosjektutredningen «Medarbeiderplattform i politiet» på intern høring i politietaten.

Politidirektoratet har sendt prosjektutredningen «Medarbeiderplattform i politiet» på intern høring i politietaten. Politidirektoratet Postboks 8051 Dep 0031 Oslo NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE Deres referanse: Vår referanse: Sted, Dato Oslo, 13.03.2014 HØRINGSUTTALELSE VEDR "MEDARBEIDERPLATTFORM I POLITIET» Politidirektoratet

Detaljer

Norges Politilederlags Representantskapsmøte 12.6. 2009 Quality Hotell Mastemyr SAKLISTE

Norges Politilederlags Representantskapsmøte 12.6. 2009 Quality Hotell Mastemyr SAKLISTE Norges Politilederlags Representantskapsmøte 12.6. 2009 Quality Hotell Mastemyr SAKLISTE Nr Sak Merknad 1 Åpning av representantskapsmøte Leder 2 Navneopprop 3 Godkjenning av innkalling og sakliste 4 Valg

Detaljer

FORENINGEN MERPOLITI VI VIL HA SYNLIG POLITI! September 2013 - ny tekst, nye bilder! UNGDOM ØNSKER ET SYNLIG OG LOKALT POLITI!

FORENINGEN MERPOLITI VI VIL HA SYNLIG POLITI! September 2013 - ny tekst, nye bilder! UNGDOM ØNSKER ET SYNLIG OG LOKALT POLITI! FORENINGEN MERPOLITI VI VIL HA SYNLIG POLITI! September 2013 - ny tekst, nye bilder! UNGDOM ØNSKER ET SYNLIG OG LOKALT POLITI! Du kan lese mer om Politianalysen på side 6-7 www.merpoliti.no Se også vår

Detaljer

Landsstyret legger herved fram sin beretning for perioden juni 2008 juni 2009. Siste representantskapsmøte ble holdt i YS-huset, Oslo 12.juni 2008.

Landsstyret legger herved fram sin beretning for perioden juni 2008 juni 2009. Siste representantskapsmøte ble holdt i YS-huset, Oslo 12.juni 2008. Stiftet 1893 Beretning fra landsstyret for perioden juni 2008 juni 2009 Innledning Landsstyret legger herved fram sin beretning for perioden juni 2008 juni 2009. Siste representantskapsmøte ble holdt i

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap?

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Brannvernkonferansen 2015 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør 15. april 2015 En beredskapskjede i utvikling Vi møtes på flere arenaer enn tidligere

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Fræna kommune Arkiv: X31 Arkivsaksnr: 2015/2722-2 Sakshandsamar: Geir Tore Vestad Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Møre og Romsdal Politidistrikt - høring

Detaljer

Klage på likelønn mellom kvinnelige og mannlige spesialister i politiet

Klage på likelønn mellom kvinnelige og mannlige spesialister i politiet Klage på likelønn mellom kvinnelige og mannlige spesialister i politiet En kvinnelig politibetjent X med spesialistutdannelse sammenligner seg med fire mannlige politibetjenter som lønnes høyere. Kvinnen

Detaljer

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

Analyse av markeds og spørreundersøkelser Notat Analyse av markeds og spørreundersøkelser Eksempel på funn fra Innbyggerundersøkelsen 2009 Oktober 2010 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Om produktet NyAnalyse er et utredningsselskap som

Detaljer

NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT

NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT FAKTA OM NITO 1 NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT NITO har avdelinger over hele landet som utgjør grunnsteinene i NITOs organisasjon. Disse tilbyr faglig og kollegialt fellesskap gjennom over 500

Detaljer

Ordførermøte 19.08.2010. Agder politidistrikt

Ordførermøte 19.08.2010. Agder politidistrikt Ordførermøte 19.08.2010 Agder politidistrikt Bakgrunn: Gi informasjon og fortsette dialogen Lytte og lære av hverandre Skape en felles virkelighetsforståelse Pm`s forslag bygger på følgende: Analyserapporten

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Hva kan NSF lære av politiet?

Hva kan NSF lære av politiet? Hva kan NSF lære av politiet? Hva kan NSF lære av politiet? Fagernes, 24. Januar 2013 Roar Isaksen Hva av? Læring 22.7 rapporten Erfaringer fra vårt lederprosjekt. 14 000 medlemmer Ca. 1 500 ledere Hvem

Detaljer

PF Studentenes spørreundersøkelse

PF Studentenes spørreundersøkelse 2013 PF Studentenes spørreundersøkelse Undersøkelse foretatt blant politistudenter på Politihøgskolen Oslo, Bodø, Stavern og Kongsvinger i perioden 7-17.nov. 2013 Deltakere: 520 studenter har besvart 2013

Detaljer

Lokale forhandlinger 2012. Orientering tariffoppgjøret 2012 Om de lokale forhandlinger

Lokale forhandlinger 2012. Orientering tariffoppgjøret 2012 Om de lokale forhandlinger Lokale forhandlinger 2012 Orientering tariffoppgjøret 2012 Om de lokale forhandlinger Hva vi skal snakke om: Økonomisk ramme Parter Hjemler Forberedelser Fremgangsmåte Roller og oppførsel Tariffoppgjøret

Detaljer

POLITI- OG LENSMANNSETATENS MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 2013 HOVEDRAPPORT

POLITI- OG LENSMANNSETATENS MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 2013 HOVEDRAPPORT POLITI- OG LENSMANNSETATENS MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 2013 HOVEDRAPPORT 1 OM UNDERSØKELSEN 2013 Undersøkelsesperiode: Januar-Februar 2013 Metode: Elektronisk web-undersøkelse (CAWI) Samlet svarprosent: 75

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1395-19-AAS 28.04.2009 Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til As klage

Detaljer

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Som markedsutsatt virksomhet er BIs evne til innovasjon og tilpasning til markedet

Detaljer

Tilbake på riktig hylle

Tilbake på riktig hylle Tilbake på riktig hylle På IKEA Slependen får mange mennesker en omstart i arbeidslivet. Til gjengjeld får møbelgiganten motiverte medarbeidere og et rikere arbeidsmiljø. Tekst og foto: Ole Alvik 26 Hvor

Detaljer

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge Sentio Research Trondheim AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Dato: 09.06.2011 Axxept Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer

Om utviklingssamtalen

Om utviklingssamtalen Om utviklingssamtalen NMH vektlegger i sin personalpolitiske plattform at systematisk oppfølging av den enkelte medarbeider gjennom blant annet regelmessige utviklingssamtaler er viktig. Formålet med utviklingssamtalen

Detaljer

- 16- CAS 03.05.2012. Sakens bakgrunn Saken er brakt inn for ombudet av D på vegne av medlemmet A ved e-post av 5. september 2011.

- 16- CAS 03.05.2012. Sakens bakgrunn Saken er brakt inn for ombudet av D på vegne av medlemmet A ved e-post av 5. september 2011. Vår ref.: Dato: - 16- CAS 03.05.2012 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn Saken er brakt inn for ombudet av D på vegne av medlemmet A ved e-post av 5. september 2011. A var ansatt i E og ble innleid for

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN Maria Mork (38) har en visjon om å skape en ny trend: at par investerer i forholdet mens de har det godt sammen. Målet er å påvirke samlivsstatistikken til det bedre. TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

Detaljer

Møtereferat. Referat fra møte i referansegruppen for førstelinjeprosjektet 30.8.2011 Assisterende politidirektør Vidar Refvik ønsket velkommen.

Møtereferat. Referat fra møte i referansegruppen for førstelinjeprosjektet 30.8.2011 Assisterende politidirektør Vidar Refvik ønsket velkommen. Møtereferat Tilstede Daniel Fundingsrud, Norges juristforbund-udi Ingrid Hindahl Natvig, NTL-politiet/Oslo Pd Jørgen Kjerkol, Samfunnsviterne-UDI Christina Thomassen Roth, Norges Politilederlag/Asker og

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

KVALITATIVE TILBAKEMELDINGER FRA INSPIRASJONSDAG FALSTAD 2013

KVALITATIVE TILBAKEMELDINGER FRA INSPIRASJONSDAG FALSTAD 2013 KVALITATIVE TILBAKEMELDINGER FRA INSPIRASJONSDAG FALSTAD 2013 I tre av spørsmålene på evalueringsskjemaet etterspurte vi om konkrete tilbakemeldinger på deltagernes: 1) forventninger til dagen, 2) refleksjoner

Detaljer

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 76/14 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 11/2859 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 15.12.2014 SAK 76 /14 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 2014 Innstilling

Detaljer

Lederskap eller tjenerskap?

Lederskap eller tjenerskap? Lederskap eller tjenerskap? Rektor og professor Handelshøyskolen BI Foredrag på SMB dagen 29. september 2011 Lederrollen Ledelse er å bidra til virksomhetens mål gjennom medarbeidere Tilrettelegge: Motivere,

Detaljer

Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land?

Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land? Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land? dr Tatiana Iakovleva, dr Ragnar Tveterås 7 mars,2012 http://www.uis.no/research/stavanger_centre_for_innovation_research/ Felles forskningssenter Universitet

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Område Sør Servicekomité (OSSK) P. boks 58, 4661 Kristiansand S ossk@naossk.org. Referat fra møte 20.08.07 i Område Sør Service Komité (OSSK)

Område Sør Servicekomité (OSSK) P. boks 58, 4661 Kristiansand S ossk@naossk.org. Referat fra møte 20.08.07 i Område Sør Service Komité (OSSK) Narcotics Anonymous Anonyme Narkomane Område Sør Servicekomité (OSSK) P. boks 58, 4661 Kristiansand S ossk@naossk.org Referat fra møte 20.08.07 i Område Sør Service Komité (OSSK) Tilstede Trond N: Eddie:

Detaljer

PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER:

PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER: PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER: Politijuristene i Hordaland v/styret ADRESSE: PUBLIKASJON: Juristkontakt PUBLISERINGSDATO: Nr. 6-2015 STOFFOMRÅDE: Forvaltning SJANGER: Nyhetsartikkel SØKERSTIKKORD: Samtidig

Detaljer

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som

Detaljer

2. INNKALLING TIL LANDSMØTE

2. INNKALLING TIL LANDSMØTE 2. INNKALLING TIL LANDSMØTE OG INVITASJON TIL 10års JUBILEUM MED SKIKKELIG BURSDAGSFERING! Norsk cøliakiforenings ungdom post@ncfu.no www.ncfu.no VELKOMMEN PÅ LANDSMØTE - OG NCFUs 10års BURSDAGSFEIRING!

Detaljer

Brukerundersøkelse 2013 Presentasjon17.6. Brukerundersøkelse Dramatikkens hus 2013

Brukerundersøkelse 2013 Presentasjon17.6. Brukerundersøkelse Dramatikkens hus 2013 Brukerundersøkelse 2013 Presentasjon17.6. 1 Brukerundersøkelse Dramatikkens hus 2013 Om QuestBack-undersøkelsen Utvalg: 542 respondenter Svar: 151 Målgruppe: Alle som har vært brukere av Dramatikkens hus

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Beretning fra landsstyret. for perioden. mai 2014 mai 2015

Beretning fra landsstyret. for perioden. mai 2014 mai 2015 Stiftet 1893 Beretning fra landsstyret for perioden mai 2014 mai 2015 Vedlegg sak 7 Representantskapet 2015 28. mai 2014 Innhold Innledning...3 Egen organisasjon...3 Sekretariatet...3 Revisor...3 Æresmedlem...4

Detaljer

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Redd Barna Disposisjon Barn som flykter alene Møtet med Norge Livet på mottak hva sier barna selv? Bosetting i kommune Hvordan kan vi best ta i mot

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse

Anonymisert versjon av uttalelse Til rette vedkommende Anonymisert versjon av uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse av 21. mai 2007 fra A. A hevder at B kommune v/etaten handler i strid med likestillingsloven

Detaljer

2. Parat arbeider for å styrke medlemmenes faglige rettigheter, tillitsvalgtes rettigheter og muligheter for å utføre sine verv.

2. Parat arbeider for å styrke medlemmenes faglige rettigheter, tillitsvalgtes rettigheter og muligheter for å utføre sine verv. Parats vedtekter Vedtatt på landsmøtet 2015. 1 Navn og tilslutning til hovedorganisasjon Parat er en medlemsstyrt, partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon og er tilsluttet Yrkesorganisasjonenes

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Prinsipper for politiets kommunikasjon Tydelig: Det skal være tydelig for innbyggerne hva politiet mener og hvem i politiet det er som kommuniserer.

Detaljer

Høring - forslag til administrasjonssted i det nye Møre og Romsdal politidistrikt

Høring - forslag til administrasjonssted i det nye Møre og Romsdal politidistrikt Sakspapir Høring - forslag til administrasjonssted i det nye Møre og Romsdal politidistrikt - Dokumentinformasjon: Saksbehandler: ArkivsakID: 15/7641 Ronny Frekhaug Tlf: 70 16 20 15 JournalID: 15/73481

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Kultur og ledelse konkrete tiltak

Kultur og ledelse konkrete tiltak Kultur og ledelse konkrete tiltak Nr. Hva står det nå s. Hva bør det stå 1 «Politiet skal være en aktiv og kreativ etat der ledelse preger alle fra topp til bunn» og «Det vil måtte arbeides med å videreutvikle

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret

Universitetet i Stavanger Styret Universitetet i Stavanger Styret US 56/14 Lokale lønnsforhandlinger 2014 ephortesak: 2014/1630 Saksansvarlig: Halfdan Hagen, HR-direktør Møtedag: 12.06.2014 Informasjonsansvarlig Halfdan Hagen, HR-direktør

Detaljer

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning SLIPP MASKA og bli en ekte leder av Peter Svenning Hvordan du kan bruke Leadership by Hearts 5 velprøvde elementer som gir deg større trygghet og sterkere mestringsfølelse øyeblikkelig. I denne guiden

Detaljer

Januar 2014. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2014. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2014 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning...4 Visjon...4 Forbundets virksomhet...5 PF som organisasjon...6 Langsiktig plan for perioden 2014-2016...7 Lønns- og arbeidsvilkår...7

Detaljer

OFFENTLIG SØKERLISTE (Offentlig tilgjengelig)

OFFENTLIG SØKERLISTE (Offentlig tilgjengelig) OFFENTLIG SØKERLISTE (Offentlig tilgjengelig) Politimester i Agder 2 Karlsen, Runar 48 Visepolitimester Porsgrunn 3 Parnemann, Ole Petter 53 Politiinspektør Bærum 4 Lier, Curt A. 43 Forbundsleder Oslo

Detaljer

Få et profesjonelt nettverk i ryggen

Få et profesjonelt nettverk i ryggen Få et profesjonelt nettverk i ryggen En livline i hverdagen Som leder står man ofte alene når viktige strategiske beslutninger skal treffes. Det kan derfor være en fordel å være med i et nettverk av likesinnede

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen (VPS). I andre kvartal 2015 er

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund VELKOMMEN som medlem i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund 1 Som medlem vil du merke at dine interesser blir ivaretatt på best mulig måte, spesielt dine lønns- og arbeidsvilkår. I denne brosjyren

Detaljer

Nytt system for beregning av tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner

Nytt system for beregning av tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner Oslo 30.11.2012 P406-12 Nytt system for beregning av tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner SAFO er innforstått med ønsket om å få et gjennomsiktig system for tilskuddet, basert på objektive kriterier.

Detaljer

Beretning fra landsstyret. for perioden. juni 2013 juni 2014

Beretning fra landsstyret. for perioden. juni 2013 juni 2014 Stiftet 1893 Beretning fra landsstyret for perioden juni 2013 juni 2014 Vedlegg sak 7 Representantskapet 2014 22. mai 2014 Innhold Innledning...3 Egen organisasjon...3 Sekretariatet...3 Revisor...4 Æresmedlem...4

Detaljer

Misjonsforbundet UNGs Lover

Misjonsforbundet UNGs Lover Misjonsforbundet UNGs Lover (Vedtatt på Misjonsforbundet UNGs Landsmøte i Oslo 27.-28. november 2009, med endringer etter LM 2011) 1 ORGANISASJONEN 1.1 Organisasjonens navn er Misjonsforbundet UNG. 1.2

Detaljer

Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg

Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg Tilstede: Sekretariatet: Dagsorden: Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg 26. oktober 2011 i NJs lokaler Elin Floberghagen, Thomas Spence, Hege Iren Frantzen, Finn Våga. Jahn-Arne Olsen deltok på hele møtet.

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2013

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2013 NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2013 Den nasjonale drapsoversikten utarbeides ved Kripos og publiseres i januar hvert år. Drapsoversikten viser drap fordelt etter gjerningsår. Oversikten baseres på tall hentet

Detaljer

09.11.15 VARSLING. Kristin Konglevoll Fjell Politiets Fellesforbund Hordaland

09.11.15 VARSLING. Kristin Konglevoll Fjell Politiets Fellesforbund Hordaland 09.11.15 VARSLING Kristin Konglevoll Fjell Politiets Fellesforbund Hordaland Politiets Fellesforbund Medlemi UNIO-hovedorganisasjonenfor Universitets-oghøyskoleutdannede. Den største fagforening i politiet

Detaljer

MEDLEMSRAPPORTERING FOR

MEDLEMSRAPPORTERING FOR <MEDLEMSNAVN> MEDLEMSRAPPORTERING FOR Parat For 2015 En av IEHs styrker er flerpartssamarbeidet. Til lesere av rapporten En av IEHs styrker er flerpartssamarbeidet. Her spiller medlemsorganisasjonene en

Detaljer

Oppsummering av domstollederes synspunkter på sammenslåing og samlokalisering av tingretter og jordskifteretter

Oppsummering av domstollederes synspunkter på sammenslåing og samlokalisering av tingretter og jordskifteretter Dato 28.3.2014 Oppsummering av domstollederes synspunkter på sammenslåing og samlokalisering av er og jordskifteretter 1. Sammenslåinger 1.1 Førsteinstansdomstolene i de alminnelige domstolene Dagens førsteinstansdomstoler

Detaljer

Kommunale Kanaler. - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler. www.areca.no 24.11.2010

Kommunale Kanaler. - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler. www.areca.no 24.11.2010 Kommunale Kanaler - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler 24.11.2010 www.areca.no Sammendrag Kommunale Kanaler 2010 Undersøkelsen Kommunale Kanaler er gjennomført i september/oktober 2010.

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen i politi- og lensmannsetaten 2006

Medarbeiderundersøkelsen i politi- og lensmannsetaten 2006 Medarbeiderundersøkelsen i politi- og lensmannsetaten 2006 HKI-forum 25.10.06 Toni Benterud, seniorrådgiver i OU-seksjonen i Politidirektoratet Agenda Hvorfor medarbeiderundersøkelse? Forberedelsesfasen

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under.

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. NORWAY 1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. Benjamin, en 2 år gammel gutt Benjamin ble født syv

Detaljer

STYREMØTE nr. 6/2014 I INTER

STYREMØTE nr. 6/2014 I INTER STYREMØTE nr. 6/2014 I INTER 08.04.2014 kl. 12:15-13:26 Til stede: Øystein Parelius Sondre Omar Arneberg Ingrid Nautnes Partizan Duhoki Ikke til stede: Stian Knudsen Trine Beate Nilsen Steffen-Johan Jakobsen

Detaljer

Ett politi, "Politianalysen" - høringssvar fra Vestfinnmark politidistrikt. 1. Intern høringsprosess i Vestfinnmark politidistrikt

Ett politi, Politianalysen - høringssvar fra Vestfinnmark politidistrikt. 1. Intern høringsprosess i Vestfinnmark politidistrikt Politidirektoratet Postboks 8051, dep 0031 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 201300919 09.09.2013 Ett politi, "Politianalysen" - høringssvar fra Vestfinnmark politidistrikt 1. Intern høringsprosess

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Med hjertet på rett sted Nr.1 2013 ARBEID videre! I fjor mottok vi 2-3 henvendelser hver uke på vår Beredskapstelefon + 47 951 19 181 2 Når nordmenn rammes i utlandet Takket være din og andre giveres gode

Detaljer

Lokale forhandlinger 2013 lønnspolitisk drøftingsmøte kap 3.4

Lokale forhandlinger 2013 lønnspolitisk drøftingsmøte kap 3.4 Lokale forhandlinger 2013 lønnspolitisk drøftingsmøte kap 3.4 Disposisjon / agenda Rede grunnen for gode forhandlinger jfr HTA 3.2.1 HTA om kapittel 3.4 Foreslått revisjon av lokal lønnspolitikk Verktøy

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 2015

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 2015 NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 215 NORGE Kilder: SSB, Statistikk@Reiseliv. Alle beløp er i norske kroner Nordic Hotel Consulting, Skoleveien 2, N 14 Ski www.nordichotelconsulting.com

Detaljer

Påsatt brann i skolen

Påsatt brann i skolen Påsatt brann i skolen Oppsummering av spørreundersøkelse, april-mai 2010 Bakgrunn I perioden 21. april - 1. mai 2010 gjennomførte Norsk brannvernforening en spørreundersøkelse blant alle norske skoler.

Detaljer

Referat fra årsmøte i Bibliotekarforbundet, Østfold fylkeslag, 5. mars 2014

Referat fra årsmøte i Bibliotekarforbundet, Østfold fylkeslag, 5. mars 2014 Referat fra årsmøte i Bibliotekarforbundet, Østfold fylkeslag, 5. mars 2014 Sted: Kaffebaren, Høgskolen i Østfold, klokken 17.00 Tilstede: 23 medlemmer Foredragsholder: Embret T. Rognerød, prosjektmedarbeider

Detaljer

Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt. Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad

Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt. Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad 22. juli-rapporten Avslørte store svakheter i politiet Flere politidistrikt

Detaljer

Rogaland og Agder redaktørforening evaluering

Rogaland og Agder redaktørforening evaluering Rogaland og Agder redaktørforening evaluering Litt om undersøkelsen Undersøkelsen sendt ut via e-post til 63 medlemmer den 03 september. 31 medlemmer svarte på undersøkelsen. Kjønn Alder og status 0,0%

Detaljer

Ledelseskurs Del 2. Modul A: Ledelse Modul B: Kommunikasjon Modul C: Teambygging

Ledelseskurs Del 2. Modul A: Ledelse Modul B: Kommunikasjon Modul C: Teambygging Ledelseskurs Del 2 Modul A: Ledelse Modul B: Kommunikasjon Modul C: Teambygging Mål for Modul A Ledelse Hva mener vi med ledelse? Tanker om ledelse i praksis Tips til god møteledelse Hva er ledelse? LE

Detaljer

Beretning fra landsstyret for perioden juni 2012 juni 2013

Beretning fra landsstyret for perioden juni 2012 juni 2013 Stiftet 1893 Beretning fra landsstyret for perioden juni 2012 juni 2013 Innledning Landsstyret legger herved fram sin beretning for perioden juni 2012 juni 2013. Siste representantskapsmøte ble holdt på

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer