på pulsen Norsk Sykepleierforbund Telemark nr. 2, juli 2009, 24. årgang Det er de små nyansene som gjør den store forskjellen

Transkript

1 på pulsen Norsk Sykepleierforbund Telemark nr. 2, juli 2009, 24. årgang Det er de små nyansene som gjør den store forskjellen (E. Lerdahl) Norsk Sykepleierforbund Telemark medlemmer en riktig god sommer! Tydelig Modig Stolt NSF Telemark, Lundegata 4c, 3724 Skien Tlf: E-post: 1

2 Innhold Fylkesleder har ordet... 3 Si din mening om lønnsoppgjøret mai den internasjonale sykepleierdagen... 5 Prisutdelinger i Telemark... 6 Riktig bemanning bedre kvalitet i pasientbehandlingen... 8 Regjeringen foreslår tiltak mot ringevikarer Fra 1.juli: fedrekvoten utvides fra 4 til 10 uker Ferieloven endret fra 1.januar Nyttig å vite om feriepenger Likelønn NSF i media om likelønn Bartekampanje i Siljan Legemiddelhåndteringsforskriften Tilsyn på legemiddelbehandling ved Skien sykehjem Nytt fra fylkeskontoret NSF Student Seniortreff i Jernalderhuset Fylkesstyret på pulsen: styremedlem Anne Karin Grimstveit Referat fra Regional Rehabiliteringskonferanse Praktiske Prosedyrer i Sykepleietjenesten - PPS Kurs og møter høsten Fire på fagkafé Hovedtillitsvalgte i Telemark Medlemsbladet på pulsen utgis av NSF Telemark. Sendes til alle medlemmer, stortingspolitikere, ordførere og rådmenn. Opplag: 3100 Neste nummer: Kommer i september 2009 Frist for innsendelse av materiell: 1. august Redaksjon: Elin Nerdahl og Sigrid Skarholt Tlf: E- post: telemark@sykepleierforbundet.no Fylkesstyret NSF Telemark perioden april Fylkesleder: Sigrunn Øygarden Gundersen Nestleder: Ann Iserid Vik, Sykehuset Telemark Styremedlemmer: Anita Bakås, Blefjell sykehus Notodden Anne Karin Grimstveit, Nissedal kommune Anne Lise Svanlund, Hjartdal kommune Ulla Esborg, Skien kommune Lise Gram Dokka, Skien kommune Studentrepresentant: Inger Nilsen, HiT 1.vara: Marianne Aamand, Sykehuset Telemark Lokal faggruppeleder: Lillian O. Opedal, Nome kommune 2

3 Sommeren er her. Det har vært ett år med stort engasjement og i mange viktige saker har NSF oppnådd resultater. I andre saker er organisasjonen fortsatt i en aktiv fase, og NSF er avhengig av medlemmenes engasjement for å nå strategiske mål: heltid, utdanningsspørsmål, rekruttering, brukermedvirkning, etiske utfordringer med mer. Hva har vi oppnådd? Et tariffoppgjør uten streik. De offentlige tjenestepensjonene videreføres. De var sterkt truet. Det viktigste var tallene Dvs. 66 % av sluttlønn etter 30 års opptjening ved 65 år bruttogarantiordningen ble opprettholdt. Alle hovedorganisasjoner sto sammen i denne saken. Skift- og turnusarbeid skal likestilles. Stortinget har vedtatt dette, og det gjenstår mye arbeid med videre konkretisering av vedtaket. Endringene vil skje gradvis. Men vedtaket er et viktig steg i riktig retning. Politisk arbeid om refusjonsordninger for sykepleiekonsultasjoner. NSF har levert en rapport vedr. refusjonsordninger for sykepleiekonsultasjoner i poliklinikker. Helse og omsorgsdepartementet er svært positive til rapporten. PPS(Praktiske prosedyrer for sykepleie) Akribe forlag har tegnet kontrakter med tre helseregioner(unntatt Helse Vest) om bruk av PPS. PPS er unikt også inter-nasjonalt og skal presenteres på ICN internasjonale konferanse i Durban. Sykepleien beste fagblad NSF tidsskriftet har vunnet prisen som beste fagblad i Norge. NSF er synlig i media Det har vært en sterk økning i antall presseoppslag, også i Telemark. Fylkesleder har ordet NSF har påvirket innholdet i Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen-St.melding47 ( ), er presentert og skal være implementert fra Det er bl.a forslag om at pasienter skal ha navngitt koordinator, og at individuell plan skal implementeres. Sykepleierkompetanse er nødvendig for koordinator overfor mange pasienter. Telemark har gode eksempler som er i samsvar med i samhandlingsreformens tankegang. Helsekommuneprosjektet, ( Midt-Telemark) og kontaktsykepleiernettverket for kreftpasienter er to av dem. Skal samhandlingsreformen lykkes trengs det betydelige midler for å ruste opp kompetansen i kommunene. Bemanningen må økes til et nivå som gir trygge og kompetente fagmiljøer. Det er en forutsetning for å motivere sykepleiere til arbeide i kommunehelsetjenesten. Med samhandlingsreformens fokus på bl.a. kronikere og forebyggende helsearbeid, synes det som behovet for sykepleiere med relevant kompetanse må vurderes, både utdannings- og bemanningsmessig. Det kan være behov for strakstiltak i form av øremerkede midler til å bygge opp et godt kvalifisert helsetilbud. Driftsmidler brukes i dag til å finansiere nye sykehusutbygginger. Med de omstillinger og effektiviseringer som gjøres i Telemark er det urealistisk å tro at dette kan fortsette uten at pasienttilbudet rammes og gapet mellom oppgaver og ressurser øker ytterligere. Det er et politisk ansvar å finansiere og vise tydelige prioriteringer. Samhandling og overføring av kunnskap mellom forvaltningsnivåene krever tid og ressurser også fra personalet på sykehuset. Et godt fungerende sykehus er nødvendig for å lykkes med samhandlingsreformen. 3

4 Likelønnsarbeid NSF Landsmøte i 2007 krevde likelønn innen Etter likelønnskommisjonen arbeid og innstilling er tiden overmoden for aktiv handling fra politikere og arbeidsgivere. Kommisjonen forslår 3 mrd i startkapital til kvinnedominerte grupper med inntil 4 års utdanning i offentlig sektor samt en forpliktende plan i tariffoppgjøret som prioriterer likelønn. For den enkelte sykepleier er dette et spørsmål om å bli verdsatt i et livsviktig yrke med en livskraftig kompetanse. For samfunnet er det viktig for å rekruttere sykepleiere for å møte de behov befolkningen har nå og i fremtiden. For arbeidsgivere er det viktig med likeverdige og rettferdige vilkår for ansatte med sammenlignbar kompetanse, ansvar og utdannelse. Flere medlemmer i fylket har så langt vært aktive denne våren i kampen om likelønn. Bartekampanjen og 8. mars viste engasjement. Vi har sammen satt likelønn på agendaen i det offentlige rom. Det hadde vi ikke klart uten fellesskapet, men vi trenger fortsatt entusiasme og kampvilje. forpliktende arbeid med likelønn i det partiet du ønsker å støtte ved valget Du kan påvirke Sykepleierens mulighet til påvirkning for framtidige lønnsspørsmål og arbeidsvilkår er deltagelse på tariffkonferanser i høst. Debatthefte er sendt til alle medlemmene, som grunnlag for diskusjon om prioriteringer til tariffoppgjøret Etter sommeren skal det velges delegater til tariffkonferansene. Arbeidet med invitasjoner til medlemsmøter diskusjoner prioriteringer og valg av delegater er allerede i gang i alle HTV områdene. Det blir mange spennende og krevende utfordringer etter sommeren. Vi trenger alle med i fellesskapet for å bidra til en sterk og slagkraftig organisasjon. Vi er den 4.største arbeidstakerorganisasjonen i landet! Sykepleiere GOD SOMMER! Kampen for likelønn er ikke over. De politiske partiene har hatt sine landsmøter og partiprogrammene er ferdig. Det er alt for få partier som har likelønn i sine partiprogram og til høsten er det stortingsvalg. Jeg ber derfor alle medlemmer om å utfordre eget parti og etterspørre Sigrunn Øygarden Gundersen Tariffperioden Før hvert hovedtariffoppgjør arrangerer NSF regionsvise tariffkonferanser for de Si din mening om lønnsoppgjøret ulike tariffområdene: KS, Oslo kommune, Staten, Spekter og HSH. Formålet med tariffkonferansene er at medlemmene gjennom sine hovedtillitsvalgte/delegater skal gi forbundsstyret råd om lønn og arbeidsvilkår. Allerede i september starter den første konferansen om neste års tariffkrav. De tillitsvalgte inviterer til medlemsmøte der medlemmene kan si sin mening! Den 4

5 demokratiske prosessen er viktig når NSF skal utforme tariffkravene. Lokale medlemsmøter er helt avgjørende for at forbundsstyret kan være sikre på at våre medlemmers ønsker og prioriteringer er forankret i de kravene vi stiller. NSF har utarbeidet et debattnotat som denne gangen sendes til alle medlemmer.. Debattnotatet skal gi medlemmene og de tillitsvalgte et bilde og en innføring i de utfordringene NSF står overfor i arbeidslivspolitikken. Vi håper også debattnotatet skal skape engasjement og danne grunnlag for medlemmenes innspill på medlemsmøtene. Debattnotatet finnes også på NSF hjemmeside. 12. mai den internasjonale sykepleierdagen Fylkesleder Sigrunn Øygarden Gundersen 12. mai markeres den internasjonale sykepleierdagen over hele verden. Vi er mer enn 38 millioner sykepleiere, hvor av ca i Norge. Så mange, men likevel for få. Sykepleiere er en viktig forutsetning for et godt helsevesen, i følge Verdens Helseorganisasjon (WHO). Skal Regjeringen nå sine helsepolitiske mål, er den avhengig av blant annet Norsk Sykepleierforbunds medlemmer, som jobber både i kommunehelsetjeneste og på sykehus. 12. mai er Florence Nightingales fødselsdag. I følge myten omtales hun som the lady with the lamp idealet for den sentimentalt selvoppofrende sykepleier. Den virkelige Florence Nightingale var en bestemt og målbevisst sykepleier, administrator, forfatter, forsker og samfunnsreformator som visste å sette seg i respekt. Et eksempel på Nightingales forskning er hennes studie av dødeligheten ved barsefeber. Hun observerte det høye antallet dødsfall i fødeavdelinger og spurte: Dør kvinner oftere etter en fødsel på sykehus enn hjemme? Om så, hvorfor? Studien hennes beviste at dødeligheten var høyere for kvinner som fødte i sykehus. Dette resulterte i endringer av sykehustjenestene og at mange kvinners liv ble reddet. Vi vil alltid trenge modige sykepleiere som våger å utfordre makten og stille spørsmål ved dagens praksis, slik hun gjorde. Mens Florence Nightingale bl.a. krevde at datidens sykepleiere måtte beherske kunsten å sette blodigler, stilles det andre krav i dag. Den gang som nå, er det ikke nok å trøste og holde i hånden. Fagkunnskap er viktig. Sykepleiere vet for eksempel at å pleie for tidlig fødte spedbarn i kuvøse er dyrt, og at det kan være usikkert, dersom det ikke blir gjort riktig. I mange land er kuvøser heller ikke lett tilgjengelig. Derfor ble Kengurumetoden utviklet i Colombia av en amerikansk sykepleier. Det er et enkelt, billig og sikkert alternativ, der friske for tidlig fødte barn legges hud-mot-hud mot morens bryst. Bruk av dette i Zimbabwe viste at Kengurumetoden reduserer spebarnsdødelighet i utviklingsland. Sykepleieres kunnskap om bl.a. anatomi, sykdomslære og sykepleie gjør sykepleiere kompetente til å handle i situasjoner der andre enten trekker seg unna eller ikke vet hva de skal gjøre / observere. Hver dag er det pasienter og pårørende som opplever situasjoner der god sykepleie gjør en forskjell. En undersøkelse Kunnskapsdepartementet offentliggjorde 14. April i år, viser at Norges befolkning har kåret sykepleieryrket til landets viktigste yrke. Sykepleierne setter stor pris på denne tilliten. Samtidig etterlyser vi at våre arbeidsgivere og ikke minst at Regjeringen viser at de verdsetter sykepleiernes innsats i helsevesenet. At sykepleiere fortsatt skal tjene kr mindre pr år enn mannsdominerte yrker med like lang utdanning, er uakseptabelt. 5

6 Det svekker også rekrutteringen til yrket. Derfor vil vi igjen minne, særlig statsministeren og helseministeren, på at lønnsgapet kan løses med et pennestrøk. Vi har penn har dere vilje og mot? Av Sigrid Skarholt Prisutdelinger i Telemark Tradisjonen tro, prisen som årets sykepleier og årets sykepleierleder i Telemark ble delt ut på arrangementet i forbindelse med den internasjonale sykepleierdagen i mai. Det var seks nominerte kandidater i hver klasse, og juryen har gjort en grundig jobb for å finne fram til vinnerne. Det var to stolte og verdige mottakere som fikk med seg en gave på 5000,- samt et litografi og blomster fra NSF. Under kan du lese om de to og på hvilket grunnlag prisen er tildelt. Juryen har i år bestått av Lise Gram Dokka NSF fylkesstyre, Karin Thorvik Porsgrunn kommune og May Lisa Spjelkavik, HiT. Varajurymedlem har vært Bent Krogager Nome kommune. Sykepleierlederprisen 2009 Prisen gikk til May Naper, enhetsleder på Medisin Moflata 3. etasje, enhet for blod, kreft og infeksjon. May Naper sykepleieleder 2009 May beskrives som en positiv og engasjert leder som ser sitt personale. Hun gir rom for, og ser viktigheten og betydning av, kompetansehevning på sengeposten. May stimulerer, tilrettelegger og utvikler et godt fagmiljø. Hun er engasjert og en faglig pådriver; enheten har gjennomført prosjekt for veiledende sykepleieplaner. Hun har kjempet for videreutdanning av sykepleierne og fått inn i strategiplanen at det skal utdannes en kreftsykepleier årlig. May opprettholder og videreutvikler høy etisk bevissthet og høy etisk standard blant kolleger og studentene. Hun stimulerer til etiske diskusjoner og deltar aktivt i disse når hun har anledning. May setter tydelige mål for sykepleietjenesten. Hun sørger for kompetanseplaner på sengeenheten. Hun har en synlig sykepleierideologi. Vektlegger kompetanse, både for egen og ansattes del. Dette gjør hun ved å holde seg oppdatert på et overordnet nivå, prioriterer det som er nyttig for enheten og omsetter det i praksis. Det samme gjør hun når hun sender personalet på kurs. Hun er endringsvillig og har vært med på flere flytteprosesser, endring og oppbygging av nye enheter. May våger å si ifra og vise til konsekvenser. Hun gjør den faglige kompetansen synlig for dem de leder og for beslutningstakerne. May oppnår gode pasientresultater i samarbeid med de ansatte Det er innført pasientansvarlig sykepleier på enhetene og alle pleiere som ønsker det går i sykepleiefaglig veiledning. 6

7 Enheten har gode resultater på pasienttilfredshet undersøkelsen. Hun oppnår gode resultater på medarbeiderundersøkelsene. Enhet for infeksjon fikk arbeidsmiljøprisen i May er raus med rosen til både ansatte og andre kollegaer. Hun har alltid åpen dør til kontoret, lytter til, ivaretar og møter ansatte på en fin måte. Hun legger til rette og er pådriver for sosiale arrangementer som er åpne for alle uansett profesjoner. Hun er selv aktiv deltager. Forslagsstillere var Kristin Broch Dahl, Anne Augestad Larsen og Nina Odberg. De fikk en boksjekk fra NSF. Sykepleierprisen 2009 Prisen tildeles Trulte Konsmo, seniorrådgiver, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, seksjon for kvalitetsutvikling - GRUK i Porsgrunn. Trulte Konsmo, årets sykepleier 2009 Trulte gjør en framtredende innsats for å opprettholde og utvikle en sykepleietjeneste og et læringsmiljø av høy kvalitet. Hun har ledet et banebrytende gjennombruddsprosjekt for NSF på nasjonalt nivå: med pasientens øyne... Prosjektet er en del av NSFs ledersatsning og det er et lederansvar å utvikle kvaliteten på tjenestene. Trulte har vært hovedansvarlig for både faglige og praktisk gjennomføring. I tillegg til undervisning i plenum og veiledning av teamene har hun lagt til rette for utveksling av erfaringer på tvers av teamene. Trulte utmerker seg som inspirator og veileder. Alle de 20 teamene som har gjennomført prosjektet er inspirert til å fortsette. Teamene er svært tilfredse med prosjektet og framhever i evalueringen det smittende engasjementet, de spennende og lærerrike forelesninger, at de har fått motivasjon og hjelp til å tenke nytt. Både lederne og medarbeiderne sier at de har fått en viktig kompetanseheving, og at de er fulle av håp og begeistring. Trulte er ansvarlig for å gi undervisning og veiledning som bygger på en lang rekke verktøy og metoder i forbedringsarbeid. Inkludert i dette er hvordan man kan takle kulturutfordringer på morsomme måter, tenke annerledes og arbeide for at forbedringene blir varige og sprer seg. Flere team har tatt i bruk metoden Appreciative inquiry (AI-metoden) og sett positive resultater for arbeidsmiljøet. Trulte tar initiativ til og iverksetter nye tilbud til pasienter og pårørende innen sykepleie- og helsetjenesten: Det er første gang det har blitt arbeidet så systematisk og bredt i Norge med å involvere brukerne i utviklingen av tjenestene. Trulte opprettholder og videreutvikler en høy etisk bevissthet og høy etisk standard. Verdier som respekt og likeverd blir virkeliggjort gjennom prosjektet. Brukermedvirkning er blitt omsatt til praksis. Forslagsstiller er Frank Oterholt som fikk en boksjekk fra NSF. 7

8 NSF Telemark er på jakt etter neste års prisvinnere NSF Telemark vet at det finnes mange dyktige, tydelige og stolte sykepleiere i fylket vårt. Hvem av dem fortjener en pris? Vi ønsker mange kandidater å velge mellom, både fra sykehus, kommune, utdanning og andre steder sykepleiere jobber. Vi oppfordrer til engasjement og raushet. Ta pennen fatt og fortell oss hvorfor nettopp din kollega fortjener en oppmerksomhet. Synes du det er vanskelig? Ta det opp med dine kollegaer og skriv sammen. Det er ingen ting å tape, bare mye å vinne. Følg med i på pulsen mot slutten av året, da kommer det utlysning av neste års priser. Riktig bemanning bedre kvalitet i pasientbehandlingen Referert av Sigrid Skarholt Riktig bemanning bedre kvalitet i pasientbehandlingen. Dette var tittel på Inger Margrethe Holters foredrag på den internasjonale sykepleierdagen som ble markert på Høgskolen i Vestfold. Inger Margrethe Holther ga oss et gnistrende foredrag om sykepleie. Hva er sykepleie? Hva er sykepleiernes særegne funksjon? Hvorfor er det viktig at sykepleie blir utført av sykepleiere? Hvis pasienten kun trenger en dusj, eller å få hjelp til ernæring, hvorfor er det da viktig med sykepleie? ingen som har master i defekasjon, men mange som har master i filosofiske problemstillinger. Vi må ta tilbake faget vårt, var Holters budskap. Sykepleierne taper faglig autoritet i dagens helsevesen. Hvis vi fortsetter å legge oss flat og ikke synliggjøre at det er forskjell på en fagutdanning og en bachelorutdanning, vil vi tape. Andre yrkesgrupper står klare til å ta vår plass, og sykepleiere vil bli overflødig. Vi må vise at dette er dårlig behandling og ulønnsomt. Holter spør: Hva er sykepleie? Hva er kjernen i faget vårt? Det ble helt stille i salen, og en del av oss vred oss litt på stolen. hvorfor det? Vet vi ikke hva sykepleie er? Hva er sykepleiers særegne funksjon? Engasjerende foreleser Inger M. Holter. Inger Margrethe Holther tok utgangspunkt i spesialisthelsetjenestereformen fra Hva har vi oppnådd? Hvem er taperne? Hun trakk fram eksempler på at medisinsk og teknologisk utvikling har gjort det mulig å strekke behandlingsgrensene langt. Men vi har tapt interesse og kunnskap om dagliglivets forstyrrende plager eller grunnleggende sykepleie om du vil. Det er Det kom forslag om at sykepleie er å vise omsorg og hjelpe mennesker.men det kan da alle gjøre! Det er ikke noe som er forbeholdt sykepleiere! Sykepleie er å fremme helse og hjelpe personer som har eller kan bli utsatt for sykdom/helsesvikt, med å ivareta sine grunnleggende behov utført på en omsorgsfull måte. Mangler forskning Helsereformen og hvilke konsekvenser de stadige omorganiseringer har for sykepleietjenesten er det forsket lite på. 8

9 Erfaringer fra andre land viser en devaluering av det som er sykepleiernes særegne funksjon. Sykepleierne blir underordnet i organisasjonenes hierarki. De er ikke lenger med på beslutningsarenaer. Konsekvenser er blant annet: Flere pasienter per sykepleier Mindre tid til faglig fordypning og forskning Fjerning av tradisjonelle lederstillinger for sykepleiere og innføring av profesjonsnøytrale lederstillinger Større enheter og endrede kommandolinjer for ledelse Fjerning av undervisningsstillinger og fagutviklingsstillinger Mindre tid til veiledning av studenter Mindre bruk av evidence basert praksis Tall fra andre land viser at sykepleiere ikke vil arbeide under slike forhold. Antall sykepleiere under 30 år som søker seg vekk fra yrket er økende. Sykepleiere svarer i undersøkelser at de ikke er tilfreds med nåværende arbeid. 1 Dagsavisen hadde 3.november i fjor et oppslag om at lav bemanning stresser sykepleiere på Riskhospitalet. Dette gjelder oss! sier en engasjert Inger Margrete Holter. Hva kan vi gjøre? Vi må vise at det er en konsekvens av at sykepleierbemanningen er skåret ned til beinet. At det er sammenheng mellom sykepleie og kvalitet. Det kan gjøres ved å se på data som er sykepleieavhengig. Eksempler på slike data er 2 Feilmedisinering Smerte Antall liggedøgn Mortalitet (dødlighet) Studie i Norge Holter er i gang med et studie: Personell og pasientsikkerhet (PePsi) Dette er del av et stort internasjonalt studie, som skal se nærmere på forskjellige variable i forhold til arbeidsmiljø og effekten disse har på produktivitet og det å beholde sykepleiere. Videre skal studiet se hvordan sykepleieressurser påvirker kvaliteten på sykepleie og på pasientsikkerheten. Formålet med studiet er - å kunne utvide typiske prognosemodeller med variable som kvalifikasjoner og arbeidsmiljø til sykepleiere og hvordan dette virker på det å beholde sykepleiere, på produktivitet i pasientbehandlingen og på pasientresultater. - å rette fokus mot pasientsikkerhet og kvalitetsindikatorer for sykepleie og nødvendige kompetanse for å oppnå en trygg og tilgjengelig sykepleietjeneste. Et spørsmål som skal besvares er om antall sykepleie må øke så sterkt i fremtiden som noen har prosjektert, eller kan pasientresultater og produktivitet blir like bra eller bedre ved å forbedre sykepleierens kompetanse og ved å forbedre arbeidsmiljøet? Dette blir en viktig studie. Her legges premisser for framtiden. Fall Decubitus Embolier Aspirasjonspneumonier Postoperative pneumonier og urinveisinfeksjoner Sjokk og hjertestans 1 Aiken et all Von Heede et al.(2007) Journal of Nursing Scholarship Fornøyde sykepleiere applauderer etter Inger M. Holters forerag 9

10 Av Elin Nerdahl Regjeringen foreslår tiltak mot ringevikarer. Regjeringa foreslår å innføre en plikt for arbeidsgiver til å drøfte bruken av midlertidig tilsetting for å redusere ulovlige og unødige tilsettinger. Forslaget blir nå sendt på høring. Arbeidsgiver må, sammen med tillitsvalgte, regelmessig sette bruken av slike tilsettinger på dagsorden. Regjeringa vil øke arbeidsgivers kunnskap om midlertidig tilsatte. Vi ønsker videre å understreke at hovedregelen i norsk arbeidsliv skal være fast tilsetting, seier arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen. Ringevikarer skal ikke løse et permanent behov for arbeidskraft. Departementet vil i samarbeid med partene i arbeidslivet og Arbeidstilsynet lage praktisk informasjonsmateriell til arbeidslivet om midlertidig tilsetting. Arbeidstilsynet vil generelt ha økt fokus på slike tilsettinger, og sikre skriftlige arbeidsavtaler. Bakgrunnen for tiltakene er til dels debatten i fjor sommer om såkalte ringevikarer. Departementet har underveis hatt dialog om tiltakene med Fellesforbundet og NHO Reiseliv. Bruk av ringevikarer eller tilkallingshjelp er omfattende i flere bransjer og sektorer i arbeidslivet, særlig i hotell- og restaurantbransjen og i helse- og omsorgssektoren. Det vanligste er at ringevikarene blir tilkalt ved behov for å ivareta arbeidstopper eller fravær, men de har ikke krav på arbeid utover dette. Dersom vilkårene for midlertidig tilsetting er til stede, vil det være lovlig å bruke ringevikarer. Et permanent behov for arbeidskraft kan i følge rettspraksis ikke løses ved bruk av midlertidig tilsetting. Ringevikarene vil dermed ha problemer med å vite om de har arbeid og inntekt på forhånd, og vil også ha problem med å opparbeide seg trygderettigheter som sykepenger. Tiltaka vil øke fokus i virksomhetene på ringevikarer og medvirke til at forholda blir ryddigere sier statsråden. Litteraturhenvisning: Arbeids- og inkluderingsdepartementets hjemmeside Av Elin Nerdahl Fra 1.juli: fedrekvoten utvides fra 4 til 10 uker Barne- og likestillingsdepartementet understreker at gode permisjonsordninger er viktig for at både mor og far skal kunne kombinere omsorg for små barn med yrkesaktivitet. Fedre og mødre har i dag sammenliknbare rettigheter. Det er likevel kvinner som tar størst del av foreldrepermisjonen og som arbeider mest deltid når barna blir større. Det er behov for å støtte en utvikling der fars omsorgspotensial utnyttes i større grad enn i dag. Fedres omsorgsdeltakelse i barnets første leveår er viktig for å etablere god kontakt mellom far og barn. Økt fedreuttak av foreldrepenger kan skape et godt grunnlag for foreldrenes omsorgsfordeling også når barna blir større. Økt deltakelse i barneomsorgen blant fedrene er en betingelse for økt yrkesaktivitet blant mødrene og for mer likestilt foreldreskap. 10

11 En utvidelse av fedrekvoten vil antakelig bidra til økt fedreuttak og gi holdningmessig støtte til foreldre som ønsker en ytterligere fordeling av stønadsperioden. Endringen innebærer en forlengelse av stønadsperioden ved fødsel med to uker til 56 uker med 80 prosent dekningsgrad og 46 uker med 100 prosent dekningsgrad. Ved adopsjon utvides stønadsperioden til henholdsvis 53 uker og 43 uker. Som følge av at fedrekvoten utvides med to uker innenfor gjeldende stønadsperiode, blir lengden på mors maksimale periode to uker kortere enn i dag. På samme måte vil den lønnede permisjonen bli redusert med to uker og være på inntil 43/33 uker etter fødselen eller omsorgsovertakelsen dersom far ikke benytter fedrekvoten slik at ukene faller bort. Endringen medfører ingen andre forandringer i reglene for fedrekvoten. Utvidelsen på fire uker gjelder fedre som oppfyller dagens vilkår for rett til fedrekvote. Fedre som ikke har rett til fedrekvote fordi mor har jobbet mindre enn 50 prosent stilling i opptjeningstiden, jf. folketrygdloven første ledd, omfattes følgelig ikke. I enkelte situasjoner har mor rett til hele stønadsperioden alene. Det vises til folketrygdloven 14-9 og Kilde: Utdrag av Ot. prp. nr 56 Av rådgiver Elin Nerdahl Ferieloven endret fra 1.januar 2009 Etter mange år uten endringer, trådte det 1. januar i kraft en del endringer og presiseringer i ferieloven. En viktig målsetting med endringene er å sørge for at arbeidstakerne sikres årlig ferie. Her er de viktigste endringene: Penger for ferie Dette endres: Ny bestemmelse om at den ferien som ikke er avviklet skal overføres til påfølgende år. Muligheten for økonomisk kompensasjon for ikke-avviklet ferie bortfaller, med noen unntak. Derfor gjøres det: Tidligere var det mange som vekslet inn ferien i penger. Den nye bestemmelsen skal sørge for at arbeidstakerne får årlig ferie. Forskuddsferie Dette endres: 12 feriedager (2 uker) blir en øvre ramme i arbeidsgivers og arbeidstakers adgang til å avtale forskuddsvis avvikling av ferie. Derfor gjøres det: Tidligere var det ingen begrensning i denne avtaleadgangen. Begrensningen skal sikre hovedhensynet med ferieloven, nemlig arbeidstakernes behov for årlig ferie. Seniorferie Dette endres: Skjæringstidspunktet for retten til ekstraferie for arbeidstakere over 60 år er endret slik at alle som fyller 60 år i løpet av ferieåret får en ekstra uke ferie. Derfor gjøres det: Tidligere var det bare de arbeidstakerne som fylte 60 år før 1. september i ferieåret som fikk en ekstra ferieuke. Endringen gir et ekstra tredjedels årskull en ekstra ferieuke, og det begrunnes med at det er positivt ut fra et seniorpolitisk perspektiv. 11

12 Av rådgiver Elin Nerdahl Nyttig å vite om feriepenger Bestemmelser om feriepenger er regulert i ferieloven og tariffavtalen/ overenskomsten. Flertallet får feriepengene i juni. Etter ferieloven har alle lønnsmottagere rett til feriepenger. Opptjeningsåret er kalenderåret før ferieåret. Grunnlaget for feriepengene, det du skal ha utbetalt, ser du av lønns- og trekkoppgaven for året før utbetanling. Når du avvikler ferie, utfører du ikke arbeid, og får dermed ikke lønn for ferieperioden. Lønnsbortfallet dekkes opp av feriepenger som du har opptjent året før. Du får ikke feriepenger av trygd og pensjon, den utbetales i stedet i tolv måneder. Frilansere og oppdragstakere har heller ikke rett til feriepenger. Årsaken til det er at de ikke er arbeidstagere. Hvor mye feriepenger? Du har rett til fem ukers ferie, da er feriepengesatsen 12,0 prosent. Dette er en tariff-festet rettighet, og står ikke i ferieloven. Det legges til grunn for beregningen at en ukes ferie tilsvarer 6 virkedager, og at ferie på fem uker tilsvarer 30 virkedager. Månedslønnen i juni blir feriepenger med et fradrag på 4/26-del av månedslønnen. Dvs at arbeidstaker trekkes for 30 dager (30/26). Ved å trekke din månedslønn i juni er allerede 26 dager trukket. Da gjenstår det 4/26 av en månedslønn (4 dagslønner) som også blir trukket. I eksemplet under er det satt opp et eksempel der feriepengegrunnlaget er kroner: Feriepenger med 12,0 % Grunnlaget for feriepenger Feriepenger Minus 4/26 av månedslønn Sum utbetaling Når du er over 60 Arbeidstagere som fyller 60 år i løpet av ferieåret har rett til én uke ekstra ferie. Dette medfører at feriepengesatsen er 14,3 prosent. Ikke skattefritt kun uten skattetrekk Feriepenger utbetales uten skattetrekk. Det betyr ikke at feriepenger er skattefrie. Feriepenger er ordinær lønn og inngår i den ordinære lønnen som blir beskattet. Den skatten du skulle betalt på disse pengene må du i stedet betale på de andre månedslønningene. Siden det gjerne er halv skatt i desember betyr det skatten for 12 måneder betales på 10,5 måneder. Ved jobbskifte Når du slutter har du krav på å få feriepengene sammen med den siste lønningen. Det skal da trekkes skatt av feriepengene. Du kan godt be arbeidsgiver vente med å betale feriepengene ut til etter årsskiftet. Da utbetales feriepengene uten forskuddstrekk, men de inngår i skattegrunnlaget. Det vil si at du betaler skatten et år senere. 12

13 Av Sigid Skarholt Likelønn I plattform for regjeringssamarbeid mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet (Soria-Moria erklæringen) har regjeringen et eget kapittel om likestilling. Om likestilling mellom kjønnene heter det blant annet: Vi vil forskjellsbehandle kjønn når det er nødvendig for å skape full likestilling. Vi vil arbeide for likestilling gjennom endringer av lover og i organiseringen av arbeidsliv- og samfunnsliv, men også gjennom debatt, informasjon og holdningsskapende arbeid. Arbeidet for likestilling må skje både i arbeidslivet og i hjemmet. I arbeidslivet vil vi sikre lik lønn for arbeid av lik verdi, og arbeide for at både kvinner og menn slipper til i alle stillingstyper. I hjemmet er det et mål å bidra til en jevnere ansvars- og arbeidsfordeling. Regjeringen Stoltenberg nedsatte Likelønnskommisjon 16. Juni NOU 2008:6 Kjønn og lønn kom 21. februar Likelønnskommisjonens anbefalinger skulle være rådgivende for regjeringen. Kommisjonen pekte på at det norske arbeidsmarkedet er preget av manglende likelønn mellom kvinner og menn generelt og at det største likelønnsproblemet er verdsettingsdiskriminering som i særlig grad rammer kvinnedominerte yrker. Likelønnskommisjonen dokumenterte også at verdsettingsdiskrimineringen særlig rammer kvinnedominerte utdanningsgrupper i offentlig sektor. Her finner vi sykepleiere, førskolelærere m.fl som har utdanning på høyskolenivå. Kommisjonen pekte videre på at forhandlingsmodellen ikke har bidratt til å løse dette problemet, men tvert imot har bidratt til å sementere dette. Kvinners timelønn var i snitt 23 prosent lavere enn menns i Det skjedde en tilnærming til menns timelønn frem til 1985, da kvinners timelønn var 15 prosent lavere. Siden den gang har ingenting skjedd. Situasjonen: Stagnasjon Kvinner tjener stadig mindre enn menn. I rapport fra Teknisk Beregnings Utvalg (TBU) ser vi at kvinners andel av menns lønn i gjennomsnitt for alle grupper er 86,8 %. I gruppen med inntil 4 års høgskole og universitetsutdanning er forskjellene størst, her er vi helt nede i 80 % av menns lønn. Situasjonen: kvinner med utdanning taper Prosent av menns lønn 92,0 % 90,0 % 88,0 % 86,0 % 84,0 % 82,0 % 80,0 % 78,0 % 76,0 % 74,0 % 0 % Grunnskole VGS Inntil 4 års Mer enn 4 års Gjennomsnitt høyere utdanning høyere utdanning Prosent av menns lønn, heltid Andel kvinner, heltid Når en ingeniør tjener 100 kr. tjener en sykepleier 80 kr. (utgjør ca mindre i måneden) Likelønnskommisjonens forslag: Likelønnskommisjonen foresår at det gjennomføres et lønnsløft for utvalgte (utdanningsgruppene) kvinnedominerte yrker i offentlig sektor. Dette har ikke blitt fulgt opp av regjeringen i statsbudsjettet for % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Andel kvinner 13

14 Valgår og likelønn. Det er stortingsvalg til høsten. De politiske partiene har levert sine partiprogram for de neste fire år. NSF har arbeidet systematisk med likelønnssaken. Politikere i alle fylker har blitt kontaktet, og det ble arbeidet aktivt for å påvirke politikernes vilje til å følge likelønnskomisjonens anbefalinger. NSFs argumentasjon har gått spesielt på å utjevne lønnsulikheten som sees i gruppen blant høyskoleutdannede Det må lønne seg å ta høyere utdanning og å ha ansvarsstillinger. Helse- og omsorgssektoren må rekruttere. Om noen år vil det bli stor mangel på helsepersonell. Nylig estimerte SSB at vi trenger 7700 sykepleiere innen Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hansen mener at tallene er enda større. Hvordan vil våre valgte politikere som øverste ansvarlige for helsetjenestene sikre at vi rekrutterer tilstrekkelig med sykepleiere? Likelønnssatsing er et viktig og nødvendig virkemiddel for å ivareta velferdsstaten. NSF oppfordrer alle medlemmer til å påvirke politikerne til å innfri utfordringene som ligger i likelønnskommisjonens rapport. Les partiprogrammene I partiprogrammene du se hva partiene prioriterer og mener om likelønn. (og om andre saker) Du finner partiprogrammene bl.a. på partienes nettsider. Arbeiderpartiet mener at i offentlig sektor er målet at inntektsoppgjørene framover skal sikre økt likestilling og et lønnsløft for lavtlønte (ikke målrettet mot de med høyere utdanning) Sosialistisk venstreparti: slår fast at kvinner diskrimineres i arbeidslivet. SV vil arbeide for at arbeid av lik verdi lønnes likt. De vil utvide de økonomiske rammene i lønnsoppgjørene i offentlig sektor. Midlene brukes for å sikre de kvinnedominerte utdanningsgruppene. Senterpartiet: støtter ordninger som gir lik lønn for likeverdig arbeid. Vil følge opp likelønnskommisjonenes forslag om øremerkede midler for å utjevne gapet mellom utøvere innen helse-, omsorg- og utdanning og andre profesjonsgrupper med tilsvarende utdanningsløp. Kristelig folkeparti. Vil kreve en tidsplan fra partene i arbeidslivet for å rette opp diskrimineringen mellom kvinner og menn både med hensyn til lønn og arbeidsvilkår og innføre en likelønnspott som virkemiddel Høyre: Vil innføre en kompetansepott for utdanningsgrupper i offentlig sektor, herunder også helsepersonell. Venstre: nevner ikke likelønn Fremskrittspartiet: Nevner ikke likelønn NSF er aktive i debatten om likelønn. I løpet av årets tre første måneder var det hele 244 mediaoppslag der NSF uttalte seg om emnet. Store avisoppslag ble det da forbundsleder Lisbeth Normann etter intervju på radio ble sitert som om hun frarådet medlemmer å stemme på Frp. Normann svarte på tiltale i følgende innlegg som sto i Dagbladet tidligere i sommer: NSF i media om likelønn Sykepleierne er våkne! Av Lisbeth Normann, forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund Tom Staahle, stortingskandidat for Frp, benytter denne spalten til å kritiserer Norsk Sykepleierforbund. Staahle liker ikke at vi i mediene har påpekt at hans parti ikke å ha klart å få inn likelønn i sitt partiprogram. Innlegget bærer preg av at Staahle 14

15 dessverre har lest overskrifter og ikke hele saken. For det første: Jeg har aldri verken sagt eller ment at sykepleiere ikke skal stemme Frp. Jeg presisterte i alle intervjuene som ble gjort at Norsk Sykepleierforbund ikke råder sine medlemmer til å stemme verken det ene eller det andre. Vi er et partinøytralt forbund. Vi har kritisert både SV og Ap som vi mener ikke har vært tydelige nok på likelønn, og vi har møtt på pressekonferanse med Høyre da de la frem sin kompetansepott. For oss er det resultatet som teller. Derfor er vi også skeptiske til Frps "frieri" og manglende evne/vilje til å forplikte seg i partiprogrammet. Det vi kritiserte Frp for er at partiet på sitt landsmøte ikke klarte å legge inn likelønn i sitt partiprogram. Det stusser vi på når Siv Jensen benyttet både 1. mai-talen og landsmøtetalen til å snakke om likelønn. Da bør partiet også kunne prioritere dette inn i sitt partiprogram. For som kjent er det partiprogrammet som er førende for partiets politikk. Det å fremme forslag på Stortinget er vel og bra, men det forplikter ikke dersom Frp skulle komme i posisjon etter valget. For det andre blander Frp i sitt forslag til Stortinget likelønn og lavtlønn. De snakker om kvinnedominerte lavtlønnsyrker noe sykepleiere ikke er. Vi snakker, i likhet med Likelønnskommisjonen, om kvinnedominerte utdanningsgrupper, som sykepleiere, lærere, fysioterapeuter etc. er. Dette er grupper med høyskoleutdanning. Norsk Sykepleierforbund støtter selvsagt tiltak for å heve lønnen til lavtlønnsyrkene, men da snakker vi om langt mer penger enn 3 milliarder som Likelønnskommisjonen foreslår. Vi synes også det er rart at Frp så seint som i sine budsjettkommentarer skriver at: Disse medlemmer finner det derfor ikke nødvendig å bruke store summer på likestillingsprosjekter i regi av det offentlige. Om man skal få til likelønn, må man bruke offentlige midler. Så hva mener egentlig partiet? Staahle sier at det er på tide å våkne, og at Norsk Sykepleierforbund bør benytte anledningen til å heve lønnen til sykepleierne. Det er jo nettopp dette vi har gjort gjennom vår likelønnskampanje. Vi mener det nå er politikerne som bør våkne og våge å ta politisk grep slik at likelønn kan realiseres. For skal vi klare å løse de utfordringene norsk helsevesen står overfor blant annet som følge av eldrebølgen, må vi rekruttere flere sykepleiere. Da må de få betalt for kompetansen. Vi må også beholde sykepleiere i jobb, og forsøke å unngå at de hopper av til andre og bedre betalte jobber. Lisbeth Normann 15

16 Av Kari N. Sæthre, HTV i Siljan kommune Nå må vi vise hvem sykepleierne er, var responsen på NSF møte i Siljan da bartekampanjen ble lansert sist vinter. Fredag 6. mars ble kommunestyret invitert til kafe ved Siljan sykehjem. Ordføreren var en av dem som kom. Siljan sykepleierlag har 15 medlemmer. Selv om vi er få, valgte vi å gjennomføre en markering av bartekampanjen den 6. mars. Vi må slutte å tenke at det ikke nytter. Selv om vi er et lite lag, kan vi gjøre en innsats. Likestilling brenner vi for. Det er vanskelig å skjønne at arbeid av lik verdi ikke lønnes likt.. Bartekampanje i Siljan kafeen lytte til En herre med bart av Kari Svendsen. Kommunestyret var invitert på gratis kaffe og vafler. Bare ordfører Ole Kristian Holtan kom og deltok på markeringen. En vaffel hadde vi jo råd til. Vi innså at det ikke er lett å samle politikere på en fredag formiddag fra Men kafeen var full med bygdas folk og pengeskrinet vårt ble ikke tomt. Vi fikk markert at sykepleiere er viktige fagressurser i bygda. Vi fikk tilsendt fine T- skjorter fra fylkeskontoret og ikke minst den viktige svarte stiften til å tegne barten med. Vel oppkledd med T- skjorter og bart inntok vi Keths kafe fredag formiddag. Over høyttaleranlegget fikk alle som var på Dette bildet er fra NSF Telemarks barteaksjon i Ibsenhuset i Skien 8. Mars. Av Helle Devik Haugseter jurist ved Helsetilsynet i Telemark Legemiddelhåndteringsforskriften Fra 1. mai 2008 trådte det i kraft ny forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp. Forskriften og forståelsen av den var tema for kurset NSF Telemark og Helsetilsynet i Telemark arrangerte 26. februar Artikkelen bygger på kommentarer og spørsmål fra kurset. Hvem er virksomhetsleder? Under kurset var det diskusjon knyttet til hvem som er virksomhetsleder i forskriftens forstand og hvilke krav som stilles til individuell vurdering av helsepersonells kompetanse. Innledningsvis er det viktig å presisere at forskriften har en overordnet karakter, og er ment å være tilpasningsdyktig til ulike lokale forhold. Slik forskriften er utformet er det rom for ulike fortolkninger. Forsvarlighetskravet vil være det viktigste tolkningsmoment når virksomheten skal definere hvilke krav forskriften stiller til sin virksomhet, jf forskriftens formålsbestemmelse i 1. Ansvar på systemnivå Hensikten med den nye forskriften er å sikre at systemet rundt legemiddelhåndteringen skal være slik at legemiddelhåndteringen blir forsvarlig. Ansvaret for dette er plassert hos virksomhetsleder. Det er opp til virksomheten selv å beslutte hvem som er virksomhetsleder i tråd med definisjonen i forskriftens 3 bokstav j). Det er ikke gitt klare føringer utover dette: Det er den øverste lederen/daglig leder av enheten (sykehjemmet, helsestasjonen, 16

17 hjemmesykepleien mv.) som er ansvarlig for å utøve den spesifikke helsehjelp som vil være å oppfatte som virksomhetsleder i forskriftens forstand. Krav til vurdering av helsepersonells kompetanse Det helhetlige ansvaret for legemiddelhåndtering ligger hos virksomhetslederen, som gjennom forskriften pålegges en plikt til å gjøre en individuell vurdering av kompetansen til det helsepersonellet som tildeles oppgaver knyttet til legemiddelhåndtering. Helsepersonell som ikke har tilstrekkelig kompetanse må gis den opplæring virksomhetsleder mener er nødvendig for at vedkommende skal bli i stand til å håndtere aktuelle oppgaver på en faglig forsvarlig måte. På kurset var det videre diskusjon knyttet til spørsmålet om individuell eller generell vurdering av sykepleiers kompetanse ved tildeling av legemiddelhåndteringsoppgaver. Av forskriftens 4 tredje ledd fremkommer: Virksomhetsleder skal sørge for at helsepersonell med tilstrekkelig kompetanse utfører oppgaver innen legemiddelhåndtering på en forsvarlig måte. Helsepersonells kompetanse må vurderes individuelt ut fra vedkommendes formelle og reelle kvalifikasjoner, oppgavens art og den oppfølgning som gis. Helsetilsynet i Telemark forstår forskriften slik at den ikke er til hinder for at man i en virksomhet beslutter at samtlige ansatte sykepleiere har oppgaver knyttet til for eksempel legging i dosett, forutsatt at virksomhetsleder mener at alle sykepleierne i sin virksomhet er faglig oppdaterte. Den individuelle vurderingen av sykepleierens kompetanse gjøres normalt ved ansettelsen. I den forstand at sykepleiere som ikke er faglig oppdaterte, må tilbys nødvendig opplæring på relevante områder, det gjelder ikke bare i forhold til legemiddelhåndtering. Dersom det er snakk om mer spesialiserte oppgaver innenfor legemiddelhåndtering som krever særskilt kompetanse, for eksempel cytostaticabehandling, så må virksomhetsleder gjøre en individuell vurdering basert på sykepleieres formelle og reelle kvalifikasjoner. Som sagt innledningsvis åpner forskriften for ulike fortolkninger. Det viktigste er at den enkelte virksomhet etablerer et entydig system der det er klart for alle hvem som kan gjøre de ulike oppgavene. Praktiske redskaper fra legemiddel komiteen i Trondheim kommune Legemiddelkomiteen i Trondheim kommune jobber med kvalitetssikring av legemiddelhåndteringen i kommunen. Komitéen har til oppgave å bistå enhetene i utvikling og vedlikehold av et kvalitetssystem for legemiddelhåndtering, samt oppfølging/revisjon av systemet. De har utviklet og kvalitetssikret prosedyrer for legemiddelhåndteringen i kommunen. Blant annet prosedyrer for vurdering og dokumentasjon av helsepersonell som skal delta i legemiddelhåndteringen. enhet for service og internkontroll. 17

18 Tilsyn på legemiddelbehandling ved Skien sykehjem Av Sigrid Skarholt Helsetilsynet gjennomførte i april et tilsyn på legemiddelbehandling ved Skien sykehjem. Tilsynet avdekket mange avvik og mangler, Tilsynet hadde fokus på om kommunen har lagt forholdene til rette slik at det enkelte helsepersonell som er involvert i legemiddelbehandlingen kan utføre sine oppgaver på en forsvarlig måte, jf. helsepersonelloven 16. Det var særlig fokus på kommunens: Organisering og fordeling av ansvar, oppgaver og myndighet Kompetanse og personellstyring Tiltak for å sikre god praksis og forebygge svikt Ledelsens oppfølging Konkusjonen etter tilsynet var klar; Skien kommune har ikke et system som sikrer at eldre pasienter på Skien sykehjem får nødvendig og riktig legemiddelbehandling. I oppslag i TA 30. juni listes det opp flere brudd på avvik på følgende myndighetskrav: Lov om helsetjenester i kommunene 1-3a og 2-1, jf 6-3 og lov om helsepersonell 39 og 40, jfr 16, Tilsynsloven 3, internkontrollforskriften for sosial- og helsetjenesten og journalforskriften 4,5 og 8. Helsetilsynet kommenterte bl.a. følgene avvik: Muntlig tradisjon i forhold til rapportering av observasjoner av bivirkninger og virkninger Mangel på rutiner for hvordan pleiepersonalet skal observere og rapportere effekt/manglende effekt og bivirkninger av medisiner og eventuelt udekket behandlingsbehov. Det fremkommer i liten grad av journal hvilke observasjoner pleiepersonalet skal gjøre i forhold til medisinering. At lav sykepleiedekning gjør at pleiepersonellet ikke har tilstrekkelig kapasitet til å kunne følge opp legemiddelbehandlingen på en systematisk måte At det kan være problematisk å få gitt nødvendig behovsmedisin pga liten bemanning av sykepleier på natt. Det ble opplyst at det har forekommet at medisiner ikke har blitt gitt. Nødvendig faglig oppdatering er ikke satt i system. Det foreligger ingen plan for internopplæring. Krav til faglig forsvarlighet ansvar på flere nivå Kravet om at helsepersonell skal opptre forsvarlig står helt sentralt i helsepersonelloven 4. Plikten til forsvarlighet gjelder for alle deler av yrkesutøvelsen, og knytter seg ikke kun til selve behandlingen. Hovedhensynet bak kravet til forsvarlighet er å beskytte pasienten mot handlinger og unnlatelser som innebærer unødvendig skaderisiko eller likegyldig og ignorerende adferd. TA-oppslag 30.juni 2009 Sykepleiernes individuelle ansvar er forsterket i helsepersonelloven 17, her reguleres helsepersonellets meldeplikt (avviksmelding) til fylkeslegen om forhold som kan medføre fare for pasienters sikkerhet. Formålet med bestemmelsen er å 18

19 hindre at det skjer skader på pasienter. Med forhold menes: tiltak, rutiner, teknisk utstyr, svikt i organiseringen av tjenesten, manglende kvalifikasjoner. Sykepleier kan også kontakte pasientombudet for å få råd. Arbeidsgivers ansvar. I forsvarlighetskravet ligger arbeidsgivers systemansvar. Systemansvaret innebærer at arbeidsgiver har en plikt til å organisere arbeidet slik at helsepersonell kan utøve faglig forsvarlig sykepleie. Politikernes ansvar: Sykepleie kan bare i begrenset grad rasjonaliseres og effektiviseres. Reduseres antall ansatte og den tiden pasient/bruker får behandling, hjelp og omsorg, utarmes tilbudet. Er det knapphet på ressurser nytter det ikke at helsepersonell skal tillegges flere oppgaver UTEN at andre oppgaver tas bort. Det er politikerne som må prioritere og bevilge rammer som sikrer pasientenes rett til helsehjelp. Det vil gi handlingsrom og arbeidsvilkår slik at ledere sikrer systemansvaret (bl.a. rutiner, prosedyrer, rett og tilstrekkelig kompetanse) og at helsepersonell kan realisere sykepleie av god kvalitet. Politikerne - ta ansvar for å bevilge nok midler til pleie- og omsorgssektoren! Prioriteringene skal ikke kanaliseres til helsepersonell! Avvik et nødvendig verktøy Vi må endre holdning til avviksregistrering. Avvik er ikke noe negativt. Heller ikke noe vi gjør for å sverte egen eller andres praksis. Avvik er vårt redskap til å si fra om vi kan gjøre jobben innenfor de rammer vi har fått. Avvik er mangel på oppfyllelse av krav. Helsepersonell er pliktig til å melde avvik når de erfarer at det praksis fraviker fra forsvarlighet eller den standard som gjelder. Dette kan gjelde prosedyrer, rutiner som kan føre til feilmedisinering, feil dosering, ingen oppfølging av medikamentenes virkning, manglende informasjon til pasienten om medikamentet osv. Formålet med avvik er å forbedre kvaliteten på praksis. Avvik synliggjør og dokumenterer problemer med dårlig kvalitet, dårlig økonomi og rutinesvikt. Skal helse og omsorg ha tilfredsstillende bemanning, kompetanse, prosedyrer og utstyr er avviksrapportering et viktig verktøy. For ledere er avvik dokumentasjon på bl. a. at tjenestene må bedres, bemanningen må økes og kompetansesammensetningen må endres. Nytt fra fylkeskontoret Ragnhild Hyni Olsen slutter Ragnhild Hyni Olsen slutter som sekretær ved fylkeskontoret etter 26 års tjeneste. Ragnhild går nå av med pensjon og ser nå fram til en fortsatt aktiv tilværelse med franskkurs, engasjement som frivillig og flere reiseaktiviteter. I tillegg har hun familie som ser frem til å få mer tid sammen med henne. NSF Telemark takker for lang og tro tjeneste. Ragnhild H.Olsen (i midten) får takk fra fylkesleder Sigrunn Ø.Gundersen og rådgiver Elin Nerdahl ved fylkeskontoret etter mange års trofast tjeneste. 19

20 Sigrid Skarholt, nyansatt rådgiver Sigrid Skarholt er ansatt ved fylkeskontoret i 100 % stilling som rådgiver. De siste tre årene har hun vært ansatt som informasjonskonsulent i 20 % stilling. Sigrid ble utdannet ved sykepleierhøyskolen i Sør-Trønderlag i -84. Tilleggsutdannelser er grunnfag i helse-og sosialadministrasjon og videreutdanning i kreftsykepleie. Yrkeserfaringen hun har er fra spesialisthelsetjenesten. Men hun har god kjennskap til kommunehelsetjenesten. Hun kommer nå fra en stilling som fagutviklingssykepleier ved palliativ enhet ved STHF der samarbeid mellom sykehus og kommune har vært i fokus i mange år. tilrettelegge for at NSF er en tydelig og velorganisert aktør er målet. Lene Halvorsen konstituert hovedtillitsvalgt på STHF Lene Halvorsen er konstituert som NSF hovedtillitsvalgt ved STHF mens Ann Iserid Vik-Johansen har permisjon. Lene er ansatt på nevrologisk sengepost/ slagenheten og kommer fra funksjon som klinikktillitsvalgt i medisinsk klinikk. Hun har bred innsikt i NSF organisasjonsarbeid og har allerede markert seg i media flere ganger. Sigrid Skarholt, nyansatt rådgiver Hun har hatt drift- og koordineringsansvar for Nettverket av kontaktsykepleiere for kreftpasienter. Nettverket er en referansemodell innen organisering av palliativ behandling i Norge. Sykepleiefaget må ivaretas, og faglig tydelighet og engasjement er viktig for Sigrid. I tillegg vil fokus utvides til å gjelde arbeidstakerinteresser. Å støtte opp om tillitsvalgte og Lene Halvorsen, konstituert HTV ved STHF Har du behov for råd og veiledning, ta kontakt med tillitsvalgt der du arbeider. Har avdelingen ikke tillitsvalgt, eller du av andre grunner ikke får tak i vedkommende, ta kontakt med NSF kontoret ved STHF. Tlf: 3722/3390 Der finner du foretakstillitsvalgte Kjersti Kleiv og Lene Halvorsen. Vi er til for medlemmene våre. Av Sigrid Skarholt Inger Nilsen er tillitsvalgt for NSF Student ved HiT. Hun går på deltidskullet fra Som tillitsvalgt har Inger plass i NSF Telemarks fylkesstyre, og vil være med å påvirke hvordan NSF Telemark skal ivareta sykepleiestudenter ved HiT. Derfor er det viktig at dere som studenter tar kontakt med Inger og forteller hva dere NSF Student trenger av NSF. Inger Nilsen har tlf: og e-post: inger.nilsen@porsgrunn.online.no 20

21 Inger Nilsen, tillitsvalgt for NSF student NSF Telemark arrangerer blant annet fagkafé og kurs der studenter er velkommen som deltakere. Dette er arenaer som er nyttige i forhold til å utvikle faglig identitet og ståsted. Det er også planer om å arrangere en hel fagdag for studenter. NSF Telemark inviterer derfor alle studenter til å komme med ønsker om aktuelle tema eller foredragsholdere. Ta kontakt med fylkeskontoret eller Inger Nilsen om det. NSF Student hadde årsmøte i juni. Der møtes studenter fra alle skoler for at medlemmers utfordringer og synspunkter skal komme frem. Det er en arena som deltakere vurderer som nyttig og inspirerende. På årets møte deltok Inger Nilsen og forhåpentligvis tre andre studenter fra sykepleierutdanningen ved HiT. Les mer på Av Sigrid Skarholt Torsdag 16.juni var jernalderhuset samlingssted for nærmere 40 sykepleiere. Både pensjonister og seniorer benyttet anledningen til et hyggelig møte i NSF-regi. I tillegg til kultur og faginnslag bød kvelden på servering av rømmegrøt og spekemat, og ikke minst møte med kollegaer som en kan diskutere med. Ragnhild Hyni Olsen, som har gått av med pensjon etter 26 år i NSF, ga en orientering om Jernalderhuset. Det er et imponerende arbeid som tretten pensjonister har lagt ned for å gjenskape et autentisk miljø fra yngre jernalder. De som enda ikke har vært og sett på stedet bør absolutt ta en tur dit. Ta gjerne med gode sko og benytt den fine kulturstien som er anlagt i området. Kveldens foredragsholder var tidligere fylkesleder Ingrid Risland. Hun er nå ansatt i regionalt helseforetak Sør-Øst som direktør for Enhet for tjenesteutvikling og samhandling. Risland ga en orientering om sitt arbeid og generelt om Helse SørØst. Ingrid Risland har arbeidet i helseadministrasjonen i Telemark siden hun sluttet som fylkesleder i I 2001 ble sykehusene overført til regionale Seniortreff i Jernalderhuset helseforetak, og Risland fikk arbeid i Helse Sør. Siden den gang har utviklingen gått sin gang og helseregionene sør og øst ble slått sammen til Heles Sør-Øst i 07. Det regionale helseforetaket skal sørge for tilbud til 2,7 millioner mennesker (mer enn halvparten av Norges befolkning).det er 14 helseforetak (sykehus) i regionen. Helseforetakene har til sammen ca ansatte, og budsjettet er på ca 52 milliarder kroner. Ingrid har ansvar for enhet for samhandling. Hun fortalte om hvilke oppgaver hun har, og hva som var satsningsområder for helseregionen Kostnadsutviklingen i spesialisthelsetjenesten har vært formidabel. Det er dette som ligger til grunn store omorganiseringer som regjeringen har satt i gang. Hovedstadsprosessen har tvunget fram sammenslåing av sykehus og nå kommer samhandlingsreformen. NSF seniorgruppe i Telemark Det arrangeres møter for NSF - seniorer to ganger i året. I tillegg er seniorsykepleiere velkommen på kurs og fagkafé i NSF regi. Dette er viktige møtepunkt, og seniorer har mye å bidra med. Selv om jeg er 21

22 pensjonist har jeg ikke sluttet å være sykepleier var et klokt utsagn fra en senior som deltok på kongressen å leve til vi dør som NSF arrangerte i Langesund i april. Fylkesleder Sigrunn Ø. Gundersen understreket også dette i sin oppfordring til seniorene, - bli med videre! Seniorgruppa har fire medlemmer som er primus motor for arrangementer. Det er Eva Nilsen, Anne Nordli, Grete Romsdalen og Ida Mørland. De tar gjerne imot ønsker og ideer til senere møter. Det er også mulig å kontakte fylkeskontoret dersom du har innspill om tiltak for NSF seniorene. Eva Nilsen, Anne Nordli og Grete Romsdalen sørget for et fin sommermøte for NSFseniorene. Fylkesstyret på pulsen: styremedlem Anne Karin Grimstveit Av Sigrid Skarholt I presentasjonen av fylkesstyrert har vi kommet til Anne Karin Grimstveit. Hun er spesialsykepleier, ansatt i Nissedal kommune. sette seg inn i. Eg trivs svært godt i ylkesstyret. Hva har vært mest givende å arbeide med? Synes egentlig alle saker er spennande på sin måte om de er store eller små. Ein må ta det som kommer, synes det er litt vanskelig å nevne noko konkret som har vore ekstra spennande. Sjølv om hovedstadsprossessen har vore tung å arbeide med har den vore spennande å fylgje likevel. Synes og bartekampanjen vi har kjørt i år har vore litt anerledes og spennande. Fylkesstyrerepresentant Anne karin Grimstveit Hva er ditt inntrykk av NSF Telemark etter snart to år i FS? Inntrykket mitt etter to år i fylkesstyret er stort og mangfoldig.fylkesstyre arbeider med mange politiske saker og dette året har vi arbeida spesielt med høyringsuttalelse i forbindelse med hovedstadsprossessen. Det har vore mykje å sette seg inn i, men det har likevel vore spennande. Vi kunne kanskje blitt betre på informasjon ut til medlemmene om kva ein arbeider med, for det er mykje som skjer rundt om i fylket- i den forbindelse er på pulsen eit fantastisk formidlingsorgan. Det er mange saker å Hva opplever du som mindre positivt? Mindre positivt er det å arbeide med saker der det er innsparinger. Innenfor helsevesenet kjem ein vel aldri utenom detta temaet. Da er det godt å kunne drøfte slike saker på fylkesstyret, og derifrå komme med innspel på kva ein kan gjere. Har du fått arbeide med tema du brenner for / stilte til valg på? Brenner stadig for lønn, og der kan ein vel ikkje sei seg fornøgd ennå, vi har ikkje oppnådd likelønn- og det må vel være eit første mål. Meiner framleis at vi bør bli tydeligare til å fronte vårt yrke og vise at vi er stolte over å være sjukepleiere. Synes det er skremmende å sjå at søknaden til studiet faller, her har vi mykje å gjere! 22

23 Hva ser du som NSF s største utfordring i kommende år? Som nevnt over er den største utfordringen å tydeliggjøre yrket vårt med stolthet. Vi må huske at vi er de beste ambassadører for yrke. Skal vi få flere til å søke studiet må vi være tydelige på kven vi er og kva vi gjør som utgjer ein forskjell. Tydeligmodig og stolt Referat fra Regional Rehabiliteringskonferanse 2008 Av Ingebjørg Kaljord Svalebjørg, tillitsvalgt ved Telemark Rehabiliteringssenter Den nasjonale Rehabiliteringsuka er en årlig markering av habilitering og rehabilitering over hele landet. De koordinerende enhetene for habilitering og rehabilitering i hver helseregion samarbeider med Helsedirektoratet om programmet. Det var andre gang denne konferansen ble arrangert. Konferansen samlet over 500 deltagere og programmet var svært rikholdig og variert. Rehabiliteringsuka i 2008 ble arrangert oktober, og i den forbindelse fikk jeg delta på to dagers Regional Rehabiliteringskonferanse i Oslo med økonomisk støtte fra NSF Telemark. Jeg vil få takke NSF Telemark for denne støtten! I min jobb som sykepleier ved Telemark Rehabiliteringssenter gir det inspirasjon å delta på en slik konferanse og få høre om det som rører seg innenfor feltet rehabilitering i forhold til føringer, utfordringer og ny kunnskap. Behov for rehabilitering Adm. direktør i Helse Sør Øst, Bente Mikkelsen, åpnet konferansen med å understreke behovet for rehabilitering. For en del er mestring målet, dette står i kontrast til situasjoner der helbredelse er målet. Samhandling I konferansen var det og sterkt fokus på viktigheten av samhandling. Statssekretær Dagfinn Sundsbø fra Helse- og omsorgsdepartementet sa i sin innledning at nettopp mangel på samhandling ofte er det største hinderet. Pasienten er taperen når samhandling svikter. Begge poengterte viktigheten av brukermedvirkning, og det var flott å se at pasientfokuset var gjennomgående i konferansen. Samhandling i praksis. Vi som jobber med rehabilitering vet at rehabilitering nettopp er samhandling i praksis. Samhandling mellom de ulike yrkesutøverne og faggruppene, og mellom de ulike nivåene og delene av helsetjenestene. Og hele tiden med pasienten i sentrum som den viktigste samhandlingsparten. Det er da vi får resultater. Mange tema. Konferansedagene var sammensatt av en blanding av fellessesjoner og parallellsesjoner hvor det bare var å velge fra øverste hylle med interessante forelesninger. Temaer for sesjonene var prioriteringer, informasjon, kommunenes rolle, samhandling, rehabilitering med arbeid som mål, de gode overgangene i et habiliteringsperspektiv, raskere tilbake, behandlingskjeder, fremtidens kompetansebehov, depresjon - angst, traumerehabilitering og forskning. Avslutningsvis holdt kommunikasjonsrådgiver Jan Størkesen (med bakgrunn fra Frelsesarmeen) et humoristisk og til ettertanke innlegg 23

24 hvor han blant annet tegnet et bilde av at toget ikke bare går på skinner, men at det viktigste er at svillene som bærer skinnene er solide nok. I helsevesenet består disse svillene av våre grunnverdier og holdninger. Fullstendig program og nedlastingsfiler fra foredragene på konferansen kan man finne på nettsidene til Sunnaas sykehus Sental enhet Rehabilitering et nettsted som gir deg oversikt! Praktiske Prosedyrer i Sykepleietjenesten - PPS Helse Nord, Helse Midt-Norge og Helse Sør- Øst har inngått rammeavtale med Akribe om kjøp av dokumentasjonsdatabasen PPS. Ved anskaffelse av PPS vil sykehusene frigjøre ressurser slik at de får mer tid til pasientbehandling og tilgang til kvalitetssikrede prosedyrer. samhandling mellom kommunehelsetjenesten og sykehusene. Kilde:NSF Akribe som er 100 prosent eid av Norsk Sykepleierforbund, har utviklet løsningen PPS - Praktiske Prosedyrer i Sykepleietjenesten. Gjennom PPS får de ansatte ved sykehusene tilgang til ca 300 grunnleggende prosedyrer. Ressurser som tidligere ble brukt på å utvikle disse lokalt blir ved anskaffelse av PPS frigjort og kan brukes på pasientbehandling og omsorg. Erfaringer viser at det tidligere ble brukt store ressurser på utvikling og vedlikehold av egne prosedyrer og at det var krevende å sikre faglige og lovmessige krav til kvalitet. PPS bidrar til å heve kvaliteten på behandlingen, samtidig som det støtter opp om samfunnets krav om bedre og mer effektiv pasientbehandling. PPS blir oppdatert og ajourført årlig med basis i blant annet ny forskning og endringer i lovmessige krav. Databasen er utarbeidet av ledende fagspesialister innen sykepleie, medisin, helsefag og juss. PPS understøtter den nye store helsereformen om bedre PPS i Telemark. Sykehuset Telemark deltok i utviklingen av PPS fra starten av, og har siden da hatt PPS tilgjengelig på intranett. Mange ansatte er likevel ikke kjent med PPS, og utfordringen ligger blant annet i å øke bruken. Et godt råd kan være å benytte kompetanse som studenter og nyutdannede kollegaer har om PPS. De er vant med PPS fra skolen og kan vise hvordan dette er et godt verktøy. Kommunene arbeider også med utvikling av dokumentasjonssystemer. Flere kommuner er i ferd med å anskaffe PPS. På pulsen vil gjerne høre fra dere. ( både sykehus og kommuner) Hvilke erfaringer har dere med PPS, og har dere gode råd for implementering av PPS? 24

25 Kurs og møter høsten 2009 Fagkafé i Grenland Hver første torsdag i måneden (3. september, 1.oktober og 4.november) arrangerer vi fagkafé Stedet er NSF lokaler i Lundegata 4c, Skien kl Her får du inspirasjon, gode kollegamøter og faglig påfyll helt gratis! Enkel servering vil det bli. Følg med på oppslag/mail på arbeidsplassen din Fagkafé I løpet av vinteren og våren vil det også bli arrangert fagkafé andre steder i fylket. Følg med på oppslag og på internettsiden Lederkonferanse Dato: 20. oktober Arr: NSF Telemark og Vestfold Sted: Farrisbadet hotell i Larvik. Mer informasjon og oppslag/mail til arbeidsplasssen Landskonferanse for kreftsykepleiere Dato: okt Arr: NSF forum for sykepleiere i kreftomsorg arrangerer landskonferanse. Sted: Trysil Mer informasjon: 25