Innblikk. Rekordlav vold i Tromsø. Trofast tjener. Vil brukes. Internavis for Tromsø kommune Nr

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innblikk. Rekordlav vold i Tromsø. Trofast tjener. Vil brukes. Internavis for Tromsø kommune Nr 3 2007"

Transkript

1 Innblikk Internavis for Tromsø kommune Nr Rekordlav vold i Tromsø Ferske tall viser at vold og trusler i Sosialtjenesten i Tromsø er svært lav sammenlignet med andre sosialkontor i landet. Synnøve Samuelsen (til venstre), Lisa Pedersen, Gunn Elin Kristiansen og Tordis Varhaug på Sosialtjenesten gir alle som kommer til dem en god mottakelse Side 8-9 Trofast tjener Sekretæren for valgstyret, Arnt P. Pedersen, ledet sitt niende valg denne høsten. Side 2-3 Vil brukes Den nye kommunikasjonssjefen i Tromsø kommune, Morgan Lillegård, ønsker å være i forkant med kommunikasjon til media og ser gjerne at han blir brukt av sine nye kolleger. Side 20-21

2 Leder IKT og service må gå hånd i hånd Tromsø kommune har veletablerte nettsider og oppfyller et rimelig bra behov for korrekt og riktig informasjonsformidling. Tromsø kom, i Forbrukerrådets store undersøkelse av servicenivået i norske kommuner, på sjetteplass blant kommunene når det gjelder tilgjengelig informasjon på nettet. Men vi ønsker at nettstedet skal bli enda bedre og mer oversiktlig. Derfor vil det i høst bli lyst ut en anbudskonkurranse for å kjøpe en ny nettportalløsning til kommunen. Dette er svært gledelig. Stadig større krav til interaktivitet, døgnåpen forvaltning og e-demokrati fra kommunens innbyggere skaper forventninger som framtidens nettsteder må forholde seg til. I dag er den sosiale trenden at brukerne i stadig større grad ønsker å produsere og organisere innholdet på nettet selv. Kommunens innbyggere ønsker hjelp og informasjon når det passer dem aller best og nesten alt skal kunne gjøres på nettet. Den nye portalen må imøtekomme morgendagens løsninger og være tilpasset den måten for eksempel ungdommen forholder seg til nettet på. Samtidig er utfordringen å finne enkle løsninger som imøtekommer den jevne mann og kvinne. Men en ting er å legge det teknologisk til rette for en god dialog med innbyggerne gjennom interaktive løsninger. Det er også viktig at vi har en god kultur i kommunen til å prate med innbyggerne på nettet. Det må settes av tid og ressurser til å jobbe på nettet og gi folk den servicen de forventer. Biblioteket er i front på sine nettsider når det gjelder moderne tilrettelegging i sin dialog med sine kunder. For å være på høyde med publikum har de en nettredaksjon på sju personer som følger opp nettsiden. Når vi nå teknologisk legger opp til å ha en mer aktiv dialog med innbyggerne på nettet, krever det at vi legger til rette for at informasjonsformidlere eller nettarbeidere rundt i enhetene kan være på hugget og svare på henvendelser. Med den rette serviceinnstilling er jeg sikker på at vi i Tromsø kommune vil klare det. Organisering av valget er så krevende at det trenges mange folk. Ved dette valaktuelt Rådhuset ligger innpakket i den mørke høstkvelden. Klokka nærmer seg midtnatt og inne i rådhuset er det nesten helt stille. Noen få stemmer og suset fra ventilasjonsanlegget er stort sett alt som høres. Stillheten brytes av en mann med intenst fokus i blikket Arnt P. Pedersen, sekretæren for valgstyret som nettopp har ledet sitt niende valg. Med en tralle full av mapper og valgurner manøvrerer han seg forbi en betongsøyle og videre inn mot et avlukke. Det gikk jo greit i år også, men jeg rakk ikke å stemme selv, sier Arnt med glimt i blikket. Fleiper du? Neida, det ble så hektisk og jeg hadde ikke tid til å stå i kø. Som du ser rakk jeg heller ikke hjem for å ta på meg slips. Ri n g h a n Ar n t. Ha n v e t. Det er Arnt i et nøtteskall valget foran egne interesser. Den siste tiden bodde han nesten på jobb. Det var like før han slo opp en feltseng inne på videokonferanserommet i 1. etasje på rådhuset. I avisredaksjonene i byen går Arnt under navnet «valggeneralen». Det som Arnt ikke kan om valg, er ikke verd å vite. Ferske journalister som spør kolleger eller redaktører om vanskelige valgspørsmål får følgende beskjed: Ring han Arnt. Han vet. Kontroll på hver en stemme Og slik er det. Arnt kan det som skal kunnes om valg. Og spesielt dersom du setter ham i spann med tidligere informasjonssjef Paul Henrik Kielland. De to sammen er vanskelig å sette fast på valgtekniske spørsmål. Slagkraftig team Ansatte på rådhuset har også observert at Arnt og Paul Henrik har fått flere kloke hoder sammen med seg de siste årene. IT-konsulent Roger Hansen og IT-veileder Jan Hallstensen fra Skolenes IT-senter utgjør en slagkraftig duo på det datatekniske. Med på laget er selvsagt også hans høyre hånd, Paul Chr. Magnussen, fungerende enhetsleder for Servicetorget, samt Viggo Danielsen fra Kemneren. Web-koordinator Mark Ledingham i Informasjonstjenesten sørger for at resultatene kommer ut til omverden. 350 p e r s o n e r i s v i n g Sidsel Figenschow redaktør Ansvarlig redaktør: Sidsel Figenschow. Redaksjon: Informasjonstjenesten og Krysspress AS. Produksjon: Krysspress AS. Trykk: Nr1Trykk as Neste utgivelse er planlagt til 5. november. Tips må være inne før 12. oktober. Kontakt oss på e-post: sidsel. no eller Ta også kontakt med Informasjonstjenesten om du har saker til intranett eller Internett. Da Arnt P. Pedersen oppdaget at stemmeurnene kom inn til rådhuset uten at resultatene var ringt inn, ble det hektisk. Paul Henrik Kielland (bak til venstre), Viggo Danielsen og Paul Chr. Magnussen trådte straks i aksjon. 2 Innblikk september 2007

3 Like før midnatt trillet Arnt P. Pedersen valgurne og protokoller inn på et lager. Atter en gang har han loset valget trygt i havn. Alle foto: Morgan Lillegård get hadde Arnt hele 300 personer på plass i de 25 valgkretsene og nesten 50 stykker i rådhuset. Med stødig hånd og erfaring ble dette organisert. Etter ni valg kan Arnt denne jobben til fingerspissene. Fredagen før valget hadde han gjennomgang for alle lederne i stemmekretsene, og da var det bare detaljer som gjensto før han kunne senke skuldrene og la valget starte. Varene levert Innblikk fulgte en rolig valgsekretær på selve valgkvelden. Til en hver tid hadde «valggeneralen» full kontroll. Replikken satt løst og latter var følgesvennen helt til siste slutt. Et snev av stress oppsto like etter kl da valgurnene fra kretsene kom inn og det viste seg at noen kretser ikke hadde ringt inn resultatene, men etter noen telefoner var det atter full kontroll. Rundt kl var de siste tallene på plass og kort tid etter var de lagt inn i kommunens dataanlegg, på nettsiden og publisert til media. Arnt og hans team hadde igjen levert varene. Paul Henrik Kielland hentet resultatene for Sentrum krets inne i formannskapssalen. Straks resultatene fra valgkreftene kom inn ble de projektert på lerretet i kommunestyresalen. Mark Ledingham og Roger Hansen sjekker tallene. Valgresultatene kom først i kommunestyresalen og der satt de ivrigste. På bildet er blant annet rådmann Gøril Bertheussen og ordfører Herman Kristoffersen. september 2007 Innblikk 3

4 NYTTIG Flere og flere får IP-te Stadig flere enheter i kommunen skaffer seg IP-telefon. Den siste i rekken er Vann og Avløp med omlag 40 brukere. Høsten 2004 fikk alle enhetene som flyttet inn i Fokuskvartalet IP-telefoner, og etter det har bare flere og flere koblet seg på. I høst var det altså Vann og avløp og sist vinter kom også Bydrift på med ca 35 brukere. I tillegg har de nye barnehagene, skolene og nye sykehjem tatt systemet i bruk. Bestemmer selv Enhetene må selv vurdere om de vil koble seg på IP-telefonien.Forutsetningen for IP-telefoni er at datanett og nettverkskomponenter tilfredsstiller en del krav. IT-senteret kan foreta test av nettverk før en eventuell innføring av IP-telefoni.. Kostnadene med innkjøp av telefoner må enhetene selv ta. Ett apparat koster ca kroner. IT-senteret har plattformen klar og står for driften og installasjonen til enhetene. De konfigurerer telefonene via datanettverket på rådhuset. I dag er det kun Trond Elvestad fra ITsenteret som er kontaktperson for telefonsystemet, men det er ansatt en person til som starter nå i høst. Sammen skal disse to ha hovedansvaret for IP-telefonien i kommunen. Jeg har inntrykk av at systemet nå er stabilt etter mange og til dels alvorlige feil i oppstarten. Vi ble nødt til å engasjere ekstern konsulent til å bistå med å reparere systemet. Hva feilene skyldes er vanskelig å si, men kasnkje hadde den stadige overopphetingen av datarommet mye av skylda, sier driftsansvarlig på ITsenteret, Trond Elvestad. Bes pa r e l s e r Besparelsen ved at stadig flere skaffer seg IP-telefon er store. Det koster svært lite å ringe innenfor kommunen et eksempel er 19 øre per minutt fra IP-telefon til egne kommunale mobiltelefoner. Til fastnett i Norge koster det 4,9 øre per minutt og startavgifta er på 24 øre. Målet er at alle enheter skal kobles på systemet etter hvert og de neste som får IP-telefoni er Tromsdalen kulturhus, Skjelnan skole og Tromsdalen skole. Styrker og svakheter Vårt digitale telefonsystem gir mange flere muligheter enn det tidligere analoge systemet. Blant annet er telefonen koblet mot Outlook på datamaskinen slik at innringere alltid får beskjed dersom du er opptatt. Fra datamaskinene kan man i støttesystemet Netwise foreta ulike innstillinger som fraværs- og opptattmarkering slik at telefonene viderekobles til telefonsvarer eller en annen telefon. Her kan man også se andres fraværsmarkeringer. - IP-telefoni er avhengig av et datanettverk som er oppe og går. Dersom strømmen uteblir er telefonien ute. En av fordelen er at man kun er avhengig av en kontakt der både telefonen og dataen er koblet opp, slik at en slipper å trekke to ledninger. IP telefonien er et kjempebra hjelpemiddel for oss i sentralbordet når de ansatte markerer aktivitetene sine der, det være seg møtevirksomhet, lunsj- og ferieavvikling. Her ønsker vi å rose alle de som er flinke. Vi sliter litt med at de ansatte glemmer å markere seg opptatt og ikke er tilstede når vi i sentralbordet finner telefonen markert ledig. Vi setter over og ingen svarer. Dette synes vi er dårlig kundebehandling. Vi ønsker at brukerne kunne vært flinkere til å utnytte de mulighetene som faktisk finnes i systemet, sier Anne- Grethe Bentsen i kommunens sentralbord. FAKTA Om telefonen Cisco IP-telefonen er en flerfunksjonstelefon som tilbyr talekommunikasjon over det samme datanettverket som datamaskinen bruker. Du kan foreta og motta anrop, sette samtaler på vent, bruke kortnumre, overføre samtaler, starte konferansesamtaler og så videre. I tillegg til grunnleggende samtalebehandlingsoppgaver støtter telefonen spesialiserte eller avanserte telefonfunksjoner som kan utvide og tilpasse samtalebehandlingsmulighetene. Ansvarlig for IP-telefonien på IT-senteret Trond Elvestad er stadig innom sentralbordet på rådhuset. Her er sentralbordansatte Anne-Grethe Bentsen, Alfhild Lundberg og Lise Nordhus Hermansen i full sving med å besvare og viderekoble innkomne samtaler til kommunen. Foto: Eva Meyer Hanssen 4 Innblikk september 2007

5 lefoner Hvorfor skal vi bli landets beste e-kommune? Rådmannenshjørne FAKTA Med Cisco IP-telefonen får du også følgende: Tilgang til nettverksdata og -tjenester. Du kan få tilgang til spesialiserte, Web-baserte tjenester fra telefonen. Styring fra Web-sidene for brukeralternativer. Du kan tilpasse telefonfunksjonene ved hjelp av en Web-leser på datamaskinen. Et elektronisk hjelpesystem. Du får informasjon om funksjoner, knapper, funksjonstaster og menyelementer direkte fra telefonen. Talepost Med «Talepost» menes personlig telefonsvarer. De som liker å strø om seg med vanskelige faguttrykk, bruker gjerne betegnelsen «Voic ». Hva betyr den røde lampa på telefonen? Når det lyser i den røde lampa på telefonen din, betyr dette at en innringer har lagt igjen en beskjed i telefonsvareren din. Det blinkende konvoluttsymbolet betyr akkurat det samme. Hvordan slår jeg på telefonsvareren? Dette skjer automatisk, så snart en «Aktivitet» trer i kraft. En «Aktivitet» kan for eksempel være noe man har lagt inn i Outlook-kalenderen sin, eksempelvis et møte. Når klokkeslettet for møtet inntreffer, vil man se at telefonen blir viderekoplet til Dette er en intelligent talemaskin, som gir innringeren valget mellom å legge igjen en beskjed, eller å bli satt over til sentralbordet. Vær oppmerksom på at systemet prøver å tolke det du har skrevet i kalenderen, og kategorisere dette til én av 10 fraværsårsaker, (møte, tjenestereise, lunsj, gått for dagen, ferie, tjenestereise, ute en tur, ekstern avtale, osv.). Prøv derfor å bruke representative ord i teksten, slik at systemet kjenner igjen disse. Viderekoplingen opphører når aktiviteten i kalenderen din er slutt. Man kan også «slå på» telefonsvareren ved å viderekople rått og brutalt til Innringeren vil få de samme valgmulighetene, men servicegraden blir dårligere. Gjør deg gjerne kjent med systemet ved å ringe til ditt eget internnummer, mens du har et aktivt fravær i kalenderen. Ring gjerne fra egen telefon. Utenlandssamtaler bestilles via sentralbordet Om du trenger linje ut til andre deler av verden ringer du sentralbordet på telefon hvor de ansatte vil hjelpe deg. Disse har til nå fått IP-telefoner Bjerkaker, Fagereng, Kroken og Langnes skole. Brann og redning, Bydrift, Fagforbundet, Interinfo, Bymyra, Eidhaugen, Elverhøy, Fjellvegen, Samisk, Sommereng, Sorgenfri, Templarheimen og Workinnmarka barnehage. Kemneren, Omsorgstjenesten Langnes, Skolenes IT-senter, Sosialmedisinsk senter, Sør Tromsøya sykehjem, Tromsø parkering, Utekontakten og Vann og avløp. I juni i år ble Trondheim kåret til landets beste e-kommune. Som rådmann er det min ambisjon at vi skal ta opp konkurransen om denne gjeve tittelen med Trondheim i de kommende årene. Hvorfor ønsker jeg det? Er det fordi jeg tilhører gruppa av mennesker som fryder seg over alle nye «gadgets» uavhengig av nytten? I kommunen vil det alltid være et press for å redusere utgiftene knyttet til administrasjon, kontroll og rapportering. For på denne måten å øke ressursene til direkte tjenesteytende virksomhet og kontakten med brukerne, uavhengig av hvorvidt vi snakker om pleietrengende eldre eller barn i grunnskolen. Det å la kunden gjøre jobben selv, er i så måte et mulig virkemiddel. Dette er ett konsept som bankene har utviklet langt. Og bankene har i tillegg innført belønning til dem som ikke tar seg bryet med å møte opp personlig, men som heller ordner sine banktjenester på nettet. Dit er vi ikke kommet i kommunen og dit skal vi vel heller ikke i hvert fall ikke med det første. Men det er helt klart en effektiviseringsgevinst for kommunen å få innbyggerne til å utføre oppgaver selv, som det tidligere var helt naturlig at vi gjorde for dem. En annen effektiviseringsgevinst ligger i det å bevege seg fra passiv informasjonsinnhenting til aktiv prosesstyring. Det har vi til nå i stor grad benyttet oss av innenfor en del administrative funksjoner som å beregne lønn, skatt og ulike økonomifunksjoner. Den senere tid har vi også jobbet med integrasjon mellom turnusplanleggingsverktøyet og lønnssystemet, sånn at vi slipper å punche timelister mer. Bruk av IKT er nødvendig som en del av et effektivt styringssystem. I en så flat organisasjon som vi har, er det avgjørende med utstrakt bruk av verktøy for at vi i ledergruppa skal ha noen mulighet til å holde oversikten. Økonomisk rapportering i web-modul og medarbeiderundersøkelser ved hjelp av bedre.kommune.no medfører at det er mulig å håndtere store mengder informasjon uten at vi samtidig bruker store ressurser på det. Som innbyggere er vi blitt mer og mer opptatt av at kommunen skal «serve» oss. Det innebærer for eksempel at vi forventer stadig større fleksibilitet i tilbudet, uavhengig av om vi snakker om å søke barnehageplass eller hvordan vi skal betale regningen vi får fra kommunen. I motsetning til bankene så må vi opprettholde en stor grad av fleksibilitet sånn at innbyggerne kan velge den løsninga de selv ønsker. Vi må ha fokus på at innbyggerne skal kunne gjøre ulike kanalvalg. Tilgjengelighet er et annet viktig stikkord. For mange år siden ble det lansert en tanke om det døgnåpne offentlige kontoret. En svært stor andel av befolkningen har i dag tilgang til internett, og på den måten har vi som kommune mulighet til å være tilgjengelig hele døgnet. Men da må vi tilpasse tjenestetilbudet vårt, og utviklinga av elektroniske skjema er svært viktig i den sammenhengen. En større grad av tjenester tilgjengelig på nettet gir oss store kompetanseutfordringer i kommunen. Vi må alle både ledere og andre ansatte ha oppdatert kunnskap om muligheter og begrensninger for å kunne ta i bruk nye løsninger og tilpasse arbeidsprosesser og rutiner. For samtidig som vi må øke tilgjengeligheten, må vi også sørge for at det blir enkelt. IKT kan bidra til samordning og samhandling mellom ulike offentlige virksomheter. I NAV-kontorene som nå etableres, er det nødvendig å få på plass gode felles IKT-løsninger dersom hensikten med etableringa av kontorene skal oppnås, og det skal oppleves som enkelt for brukerne. Målet om at innbyggere med sammensatte behov skal møte «ei dør inn», må gjelde så vel digitalt som fysisk. Offentlig sektor står overfor betydelige utfordringer med hensyn til økonomi, brukernes krav til tjenestekvalitet og tilgang på fagpersonell. IKT er et verktøy som kan bidra til å løse disse utfordringene. Derfor skal vi ta mål av oss til å konkurrere med andre kommuner om tittelen landets beste e-kommune. For ikke lenge siden hørte jeg et foredrag av professor Jon Bing hvor han reflekterte over hvilke muligheter den nye teknologien ga innenfor blant annet pleie- og omsorgssektoren. I dag låser vi dører for å skape trygge rammer for demente personer. I fremtiden utstyrer vi kanskje disse med fotlenke slik at vi kan registrere hvor de er. Hva er best? Hvordan skal vi sikre menneskeverdet i en verden med uante teknologiske muligheter? Det er viktig at vi i utviklingen og bruken av ny teknologi også stiller oss dette spørsmålet. Og på det området kan vi alle bidra, selv de som ennå bare bruker mobiltelefon til å ringe med Gøril Bertheussen rådmann september 2007 Innblikk 5

6 nyhet Null fristbrudd i barnevernet Ved årsskiftet skal barnevernet være à jour med ventelistene. Da skal de kunne gi barnevernsbarn i Tromsø rett hjelp til rett tid. Dette vil barnevernet klare gjennom at de har fått tilført flere stillinger, men også ved hjelp av mål de har satt seg i prosjektet null fristbrudd (NFB). Barnevernet har frem til august i år har hatt en økning i nye saker med femti prosent sammenlignet med tilsvarende periode i I tillegg er mange saker blitt mer komplekse og krevende. Det er ikke nok i seg selv at vi da har fått flere stillinger: Vi må også tenke nytt i forhold til intern organisering, sier enhetsleder Elizabeth Kræmer. fra «skrætsj» igjen, sier prosjektkonsulent Wenche Berg Mathisen. Al l e i n n s t i lt på å ly k k e s Strategien er å komme på forskudd og ikke ligge på etterskudd når det gjelder nye meldinger til barnevernet. Kræmer understreker at til tross for dette fokuset, er alle aktivitetene i de ulike avdelingene i barneverntjenesten like viktige. Hele enheten går for denne løsningen og alle er motiverte og innstilt på å lykkes, sier hun. Projektgruppa består av Elizabeth Kræmer (bak fra venstre), Christiane Gutteberg og Vivi Eidissen. Foran f.v.: Trude Jensen, Heidi Lundberg, Katrine Eidissen og Linda Pedersen. I front: Wenche Berg Mathisen. Alle foto: Sidsel Figenschow Sk a l v æ r e i m å l v e d n y t tå r Barnevernet har etablert ei prosjektgruppe på ni personer som bare skal jobbe med ventelistene og nye saker fra september og ut året. I prosjektet styrker de den ordinære undersøkelsesgruppa med fem nye personer pluss en prosjektkonsulent. Totalt blir vi ni personer som bare skal jobbe aktivt med ventelister og nye saker og som skal være i mål den 1. januar Når vi er kvitt ventelistene starter vi å jobbe Prosjektkonsulent Wenche Berg Mathisen og enhetsleder Elizabeth Kræmer markerte prosjektet NFB med kake til alle ansatte. Nå er alt bare lekkert Etter at en jordkjeller i vinter ble gjort om til fellesareal for de tretten ansatte i omsorgsboligene i Ryllikvegen, har personalet fått førti kvadratmeter å boltre seg på. Det er nesten syv ganger mer plass enn før, da de hadde kombinert kontor og personalrom. Omsorgsboligene i Ryllikvegen åpnet for ca.15 år siden, og da var det seks til åtte ansatte til stede ved vaktskiftet. De hadde da et kombinert kontor og personalrom på seks kvadratmeter. Her var det en kontorstol, sofa, kaffetrakter og telefon. Det var ikke plass til å gjøre papirarbeid. Men nå er alt blitt mye større og bedre. I tillegg har vi fått ny sofa, bord og stoler, fine kontorplasser og et lekkert bad. Eiendom og Carpenter, samt personalet, har gjort en kjempejobb, sier avdelingsleder Gerd-Marit Nilsen. Stabilt personale Arbeidsplassen har hatt ei stabil personalgruppe med folk som har jobbet i mange år og gruppa er fortsatt veldig stabil. Vi har ikke hatt sykefravær som bunner i arbeidsmiljøet. Fine lokaler er ikke avgjørende for å trives, men nå stiger trivselen etter at vi har fått så lekre lokaler, sier hjelpepleier Evelyn Pedersen. Det var i februar i år at Eiendom startet utbedringen. En ny beboer skulle flytte inn så det hastet med å komme i gang. Det gikk kjempefort når det først tok løs. 31. mai var alt så godt som på plass. Leiligheter trenger oppussing Nå venter vi på å få pusset opp flere av leilighetene til beboerne særlig to av disse trenger oppussing, sier hjelpepleier Ann Kristin Jensen. I 1998 startet prosessen med å få til bedre forhold for personalet. Opp gjennom årene har de selv vært med å male og flikke på lokalene. Det er nesten komisk å tenke på forholdene i 1994 sammenlignet med dem vi nå har fått. Flere av oss har jobbet her siden da og husker godt hvordan vi stod med en vaskebalje oppe i utslagsvasken. Vi måtte Hjelpepleier Ellinor Hansen (fra venstre), hjelpepleier Ann Kristin Jensen, hjelpepleier Evelyn Pedersen, Jenny (6 mnd) og legesekretær Marit Johansen og avdelingsleder og ergoterapeut Gerd-Marit Nilsen trives i nye lokaler. hente vann i nabohuset når vi skulle vaske, ler hjelpepleier Ellinor Hansen. Be g y n t e å s k j e n o e i 1999 I 1999 fikk vi bedre forhold. Oppvaskbenk kom på plass, samt sofa, og personalet spleisa på mikrobølgeovn og kjøpmannsdisk. Det ble kjøpt TV og video for midler fra Friskt arbeid, sier Gerd-Marit Nilsen. Omsorgsboligene i Ryllikvegen er ei avdeling av Kvaløya hjemmetjeneste. De har et tilbud til psykisk og fysisk funksjonshemmede på lik linje med boligene i Nisevegen og i Finnvika. Vi disponerer to boliger i Ryllikvegen og har seks beboere. I alt har vi ti årsverk fordelt på tretten ansatte hvorav fire nattevakter, En flott gjeng, avslutter Gerd-Marit. 6 Innblikk september 2007

7 TROMSØ KOMMUNE KJØRER MED HERTZ! TROMSØ KOMMUNE HOLDER STØ KURS MED HERTZ! Tromsø kommune har valg Hertz som sin offisielle leverandør av leiebiltjenester! Enten du skal kjøre kort eller langt, om du trenger en stor flyttebil eller en sprek terrengsikker 4x4 - vi har bilen som dekker ditt behov! Les mer på vår hjemmeside For mer informasjon om avtalen med Tromsø kommune vennligst kontakt: Hertz Tromsø på tlf: eller epost: Besøk også gjerne våre flotte lokaler i Tromsø sentrum. september 2007 Innblikk 7

8 nyhet Vold og trusler i Sos Ingrid Mortensen (foran til venstre), Synnøve Samuelsen, Janne Olsen, Lisa Pedersen, Gunn Elin Kristiansen, Siv Mikkelsen, Tordis Varhaug (bak til venstre), Anne Dalager, Annik Falch, Renate Hansen, Elin Grenlund, Stine Johannessen og Svanhild Halvorsen setter pris på det gode arbeidsmiljøet ved Sosialtjenesten. Foto: Rune Stoltz Bertinussen Studentene lot seg overr Sosionomstudentene Ellen Nilsen og Torill Nymo ved Høgskolen i Finnmarks ble overrasket over den lave forekomsten av vold og trusler det var i Sosialtjenesten i Tromsø. Gjennom arbeidet med oppgaven ble studentenes eget bilde av vold og trusler mot ansatte i sosialtjenesten endret til det bedre. Ut fra faktiske undersøkelser som er gjort og den medieskapte virkeligheten, hadde de forestillinger om at sosialarbeidere har et yrke som er hardt og tøft og der en er under konstant risiko for å bli utsatt for overgrep av klienter, Knuser medieskapt virkelighet Etter undersøkelsen har vi nå et mer nyansert og realistisk bilde av dette. I forhold til vår problemstilling: vold og trusler mot ansatte i sosialtjenesten myte eller virkelighet?, får vi den bekreftet i den forstand at det er tilfeller av vold og trusler ved sosialkontor. Tilfellene domineres imidlertid ikke av de «kraftsalvene» som vi får presentert i media, men av mindre hendelser, sier Ellen og Torill. Etter informasjonssamtaler fikk de informasjon om at Sosialtjenesten i Tromsø har en liten forekomst av vold og trusler. En naturlig del av oppgaven ble dermed å se på grunner til at de har et så godt resultat på dette. God på forebygging For det første driver de aktivt med forebyggingsarbeid og det gode resultatet har sammenheng med arbeidsmiljø og organisasjonskultur. Vi har sett at det gode arbeidsmiljøet og samarbeids klimaet kan ha sammenheng med måten ledelsen tilrettelegger arbeidet på, sier studentene. De ansatte ved Sosialtjenesten deltar i utviklingen av interne instrukser, alle er godt kjent med instruksene, arbeidsoppgavene er fordelt, alle vet hva deres oppgave er og de har gode oppfølingsrutiner, noe som er med på å trygge arbeidstakerne. På oss virker det som at de ansatte er trygg i sitt arbeid og det er god kommunikasjon mellom de ansatte, og de ansatte og ledelse. Et godt fungerende arbeidsmiljø er et bra utgangspunkt for å klare de utfordringene en arbeidsdag bringer med seg, og vi ser på det som en av årsakene til at et godt forebyggingsarbeid finner sted, sier studentene. Profesjonell i arbeidet Sosialtjenesten i Tromsø har et høyt fokus og en felles forståelse av måten klientene møtes på: respekt, ydmykhet og anerkjennelse. Siden trusler ofte kommer i forbindelse med avslag, poengterte informantene våre at informasjon, god tid og tydelig kommunikasjon er viktige faktorer i forebygging av vold og trusler. Godt fysisk tilrettelagt Studentene fremhever i oppgaven at de fysiske utformingene slik som de nå er i rådhuset ikke gir grobunn for vold. Vente- 8 Innblikk september 2007

9 ialtjenesten en myte Sosialtjenesten i Tromsø hadde ca 1600 klienter i 2006 og kun fem trussel tilfeller. Det er svært lavt sammenlignet med tall fra andre sosialkontor i landet. Det gode resultatet i Tromsø skyldes blant annet gode interne arbeidsrutiner, godt forebyggingsarbeid, godt arbeidsmiljø, utforming av lokalene og ikke minst måten de møter brukeren på. Dette ble grundig dokumentert i en avsluttende Bachelor oppgave levert av to studenter i juni 2007 ved den desentraliserte sosionomutdanninga i Tromsø. Vi har stor fokus på tilgjengelighet og måten vi møter brukeren på. Da vi flyttet inn i det nye rådhuset var vi alle enige om å etablere drop-in timer. Det er alltid en av oss som kan snakke med brukeren og det tar nok bort mye av frustrasjonen, sier kst. leder Gunn Kristiansen. Brukeren får alltid snakke med noen Hvis det kommer en bruker til rådhuset uten avtale, får vedkommende snakke med sin saksbehandler eller en annen som er tilgjengelig, alternativt får de en avtale senere samme dag eller neste morgen. Det at brukeren alltid får snakke med en av oss, bidrar nok mye til redusere eventuell misnøye, som igjen kan føre til uønsket adferd, sier Gunn. I 2006 viste det seg å være kun fem tilfeller av «vold og trusler». I praksis er dette utestenging på grunn av verbale trusler om å komme til rådhuset for å slå, stikke, banke saksbehandler og lignende. Trusler som dette fører alltid til utestenging. Annen uakseptabel adferd som roping, banning, kalling fører til en advarsel i form av brev, der det opplyses at vedkommende kan risikere å bli utestengt hvis ikke adferden opphører. Ofte er det bare det som skal til for å skape endring i adferd, sier Gunn. Brukerne blir møtt med respekt De ansatte i Sosialtjenesten har høyt fokus og en felles forståelse av måten brukerne skal møtes på. Vi jobber løsningsorientert og fokuserer på det som virker. Vi starter alltid en samtale med brukeren på en positiv måte kanskje med noe så enkelt som at «flott at du kommer til timen» eller «så bra at du har betalt strømregninga», sier kurator Marit Ingebrigtsen. Før Sosialtjenesten flyttet inn i det nye rådhuset satt de bak skuddsikre glass i sine gamle lokaler i Torgsenteret. Brukerne måtte sitte på et nedslitte venterom. Nye og ordentlige omgivelser gjør noe med alle. Det har i tillegg vist seg at de fleste brukerne ikke er opptatt av om de blir sett». Vi har heller erfart at samarbeidspartnere som må vente på «brua», kan føle seg beklemt ved at de kan bli forvekslet med en bruker, sier Marit. Trygge arbeidstakere gir trygge brukere Sosialtjenesten i Tromsø driver aktivt med forebyggingsarbeid. De har gode arbeids- og sikkerhetsrutiner for hvordan de skal møte brukeren og de har et godt arbeidsmiljø. Vi har et godt miljø oss i mellom. Vi prater med og ikke om hverandre. Dersom det er noe, tar vi det opp med den det gjelder, sier Gunn. Vi har en del årlige sammenkomster for å styrke arbeidsmiljøet, blant annet høsttakkefest med lammelår, roregatta på sommeren, møljefest på vinteren og seminar hvor vi jobber med verdier og omdømmet vårt, sier Marit Ingebrigtsen. De som jobber i Sosialtjenesten får ofte høre utsagn som «huff, for en jobb dokker har», men sannheten er at de som jobber ved Sosialtjenesten i Tromsø trives godt i jobbene sine og føler seg ikke «truet» som man ofte kan få inntrykk av gjennom media. Vi har over tid gjort en del grep som virker positivt i forhold til forekomsten av vold og trusler, og som vi mener ivare tar de ansatte og brukerne, sier Gunn Kristiansen. aske romsarealet på «brua» er fullt synlig for alle, vekter er i umiddelbar nærhet samt at klienten ikke kan komme in på sosialtjenesten impulsivt. Etter vårt skjønn har Sosialtjenesten i Tromsø gjennomført sikringstiltak på en slik måte at det ivaretar både klientens verdighet og de ansattes sikkerhet. Det er dokumentert svært lav forekomst av vold og trusler ved Sosialtjenesten i Tromsø: Fv. kst. enhetsleder Gunn Kristiansen, student Ellen Nilsen, kurator Marit Ingebrigtsen, student Torill Nymo og høgskolelektor/ veileder Lillian Rasmussen. Foto: Sidsel Figenschow september 2007 Innblikk 9

10 Velkommen til oss! Lille Blomst er en bukett kreative jenter som lager binderi til alle anledninger. Vi dekorerer til arrangement og i lokaler både til hverdag og fest. Åpningstider mandag-fredag: 09:00-17:00 lørdag: 10:00-16:00 Adr: Storgata 71, 9008 Tromsø Tlf: fax: e-post: Lille Blomst har rammeavtale med Tromsø kommune. Vi lager og leverer buketter til kunder og ansatte på bestilling. Vi kan dekorere kontor eller andre lokaler, samt til arrangement. I butikken midt i sentrum finnes et godt utvalg av både potteplanter, snittblomster og mye mer. Vi er tilknyttet EuroFlorist, noe som gjør at vi med enkelhet kan formidle blomster til hele verden. Vi er totalleverandør Ernæring Inkontinensutstyr Hudpleie Beskyttelse og operasjon Sår og bandasjemateriell Medisinteknisk Lab og forbruksmateriell Medisinske forbruksvarer Møbler og inventar Kompetanse Kurs Bistand Postboks 114, 8455 Stokmarknes Tlf Fax Netthandel: E-post: Vi gjør arbeidsdagen enklere. Helseservice engros AS 10 Innblikk september 2007

11 nyhet Bedre IT-støtte til skolene PC-parken i Tromsøskolene har økt fra 1500 til 4600 maskiner de siste seks årene og vil i løpet av to år være oppe i Stor turnover av maskiner på dataverkstedet til LGA førte til trangboddhet og dermed behov for større armslag. I august kom LGA på plass i det nyoppussete HV-bygget på Sydspissen. Vi har funnet oss vel til rette i det nye bygget selv om det er en del arbeid som gjenstår før hele bygget kan tas i bruk, sier enhetsleder Einar Størkersen og legger til at de har hatt et supert samarbeid med Eiendom i forbindelse med oppussing av lokalene. Vi har fått lov til å påvirke utformingen av lokalene etter våre behov, sier han. God kurskapasitet Kurs- og møtekapasiteten på LGA er også blitt mye bedre. Før hadde de plass til 14 kursplasser. Nå er det rom for 30. I tillegg kan kurslokalet deles i to og det er utleiemuligheter. Vi har i det hele tatt fått optimale forhold på hele 500 kvm eller 750 kvm inklusiv kjelleren. I alt er vi 22 medarbeidere i nyhuset, sier Einar og tilføyer: Gjennom at vi har fått bedre arbeidsforhold er også muligheten til å levere gode tjenester til skolene blitt mye bedre. Jeg er ikke i tvil om at trangboddheten i det gamle lokalet gikk utover tjenesten. Lærerne skal slippe å skru IT-satsinga i skolene er en viktig del av Kunnskapsløftet. Men det er ikke bare å kjøpe PC er til skolene og vente at ting skal gå av seg selv. Det er viktig at lærerne får den nødvendige tiden til å jobbe med elevene. Det er ikke meningen at de skal «skru». Det er vi som skal ta oss av det tekniske og vedlikeholdet av maskinparken. Nå ligger alt til rette for å gjøre en bedre jobb, sier IT-veileder Ulf Andreassen. Fornøyd med nytt bygg. Bak: Einar Størkersen, Ulf Andreassen, Frode Seipæjærvi, Otto Meyer, Christian Ryeng, Geir-Atle Adriansen. Foran: Jan-Arne Karlsen, Krystyna Krzyszkowska, Petter Andreassen, Mattias Eilertsen, Øystein Brandt. Alle foto: Sidsel Figenschow Administrativ ressurs for skolene Administrasjonskonsulentene som bistår skoler og SFO i økonomisaker, er nå samlokalisert i de nye lokalene til LGA. Før var de plassert på ulike skoler. I nye lokaler på Sydspissen: Foran fv: Anna Sedolfsen og Rebecca Karlsen. Bak fv: Trine Gran, Nina Bjørkli og Karin Skavberg. Lærerne Grete Bruun, Mads Bundgaard, Helene Rochmann og Rune Solberg til høyre i bildet. Trives i større lokaler Avdeling Tvibit ved LGA flyttet i august inn i nye lokaler på Sydspissen og overtok dermed SITS sine tidligere lokaler. Ved skolestart var de åtte elevene alle jenter på plass sammen med sine tre lærere og en dansk student. Vi er sikker på at vi kommer til å trives godt her og synes det er flott med større plass og utfoldelsesmuligheter, sier lærer Helene Rochmann. I undervisningen har de fokus på fysisk aktivitet og på det kreative herunder film, foto, kunst og håndverk. Utfordringen er å få inn mest mulig teorifag på en praktisk måte. Elevene lærer matematikk samtidig som de syr og baker, og hver morgen prøver vi å diskutere nyheter som er fin trening i norsk og samfunnsfag, sier Helene. I nabohuset har de ei egen «treningsbu» med apparater som de bruker flittig, og med Folkeparken og Telegrafbukta rett utenfor, får de anledning til flotte utflukter. En dag i uka har elvene gym og svømming i Stakkevollanhallen sammen med de andre avdelingene i LGA. I tillegg skal elevene ut i arbeid en dag i uka, sier Helene. Nå er vi fire medarbeidere som får anledning å jobbe mer i team på et felles kontor. Det er store fordeler knyttet til det, både faglig og sosialt, sier administrasjonskonsulent Eva Line Stenersen, som før hadde kontor på Workinnmarka skole. Det er en styrke at de er samlet på en plass. Kan spørre hverandre Nå kan vi spørre hverandre og samordne løsninger for skolene. Vi har ulike styrker på hver våre felt og kan støtte oss til hverandre, sier administrasjonskonsulent Henrik Gaup. Teamet setter blant annet opp budsjetter for skolene og bistår i forbindelse med økonomirapportering og svarer på spørsmål i for eksempel Unique eller Agresso. Dessuten tar de hånd om variabel lønn. Vi analyserer og gir råd til ledelsen ved skolene, men behovene kan være ganske ulike. Mange av skolene har gode sekretærer som kan bistå i budsjettarbeid og økonomirapportering, sier administrasjonskonsulent Nils Andre Larsen. Mer sosialt Selv om de har fordelt skolene seg i mellom så blir det mindre sårbart om en er borte i forbindelse med ferier og lignende. Servicen totalt til brukerne blir bedre og det er godt å være en del av et større faglig miljø i en felles enhet, sier trioen. Enhetsleder Einar Størkersen er nærmeste overordnete til administrasjonskonsulentene. Administrasjonskonsulentene for skolene samlet på LGA: fv Henrik Gaup, Eva Line Stenersen og Nils Andre Larsen. september 2007 Innblikk 11

12 NYTT OM NAVN Nye enhetsledere Astrid Nermo, Jadeveien omsorgsboliger, Gunn Elin Kristiansen (kst.), Sosialtjenesten, Berit Ingrid Aasmo, Langnes skole, Rigmor Abrahamsen, Solneset skole og Grete Ollila, Storelva skole er ansatt som nye enhetsleder i Tromsø. Nye inspektører: Jill Solheim Nilsen, Gyllenborg skole, Anita Richardsen, Hamna skole, Ann-Jorid Møller, Langnes skole, Jørn Henriksen, Ramfjord skole, Marion Holmenes, Storelva skole, Sture Grønli, Tromstun skole, Frøydis Fuhr, Workinnmarka skole. Tilsetting av nye inspektører på Solneset og Kroken skole pågår. Her er de nye skolelederne Anne-Stine Rørnes (fra venstre), Selnes skole, Erik Strand, Kaldfjord skole, Inger Synnøve Sætrum, Skittenelv skole og Tor Hjalmar Rubach, Kulturskolen. Kongens fortjenestemedalje Glimt fra lokalhistorisk senter Mandag 3. september mottok logoped Irene Fors Kongens fortjenestemedalje i sølv under en hyggelig tilstelning i rådhuskantina. Ordfører Herman Kristoffersen sto for overrekkelsen på vegne av Fylkesmannen i Tromsø. Irene Fors startet sin yrkeskarriere i som lærer ved Båtsfjord skole. Fra 1960 frem til 1965 var hun lærer i Tromsø kommunes distriktsskoler. I 1969 tok Irene Fors lærereksamen ved Tromsø lærerskole. I 1977 utdannet hun seg som logoped og har siden da vært lærer og logoped i kommunen der hun blant annet var seks år ved Pedagogisk senter i Tromsø. Irene har behandlet og veiledet rundt åtte tusen barn med talevansker, stemmevansker og lese- og skrivevansker. Hun har også vært kursleder og foreleser i samarbeid med Pedagogisk veiledningstjeneste. I tillegg har hun forelest på Høgskolen i Tromsø og gitt ut lærebok i skriftforming og lesing. Irene Fors har arbeidet som logoped ved PP-tjenesten i Tromsø kommune fra 1977 og fram til 31. desember 2006 da hun avsluttet sin yrkeskarriere og gikk av med pensjon. For 100 år siden Konstituert som økonomisjef Geir Andersen er konstituert som økonomisjef per 1. oktober og ut året. Han kommer fra stillingen som økonomirådgiver i Økonomienheten. Rådmannen ser det som viktig at stillingen som økonomisjef er besatt i forbindelse med gjennomføring av budsjettog økonomiplanarbeidet i høst. Dette oppropet var et vedlegg til avisa «Nordlys» den 27. februar Fredsbevegelsen sto sterkt allerede den gang. Men så var det da også et dramatisk forslag man ville protestere mot: Innføring av skyteøvelser i folkeskolen. Nei, «Lad det bløde barnesind faa være fri for bruken av mordvaapenet!» Kanskje et argument med gyldighet i forhold til dagens TV-spill? Møt opp ved turnlokalet! Kilde: Lokahistorisk senter 12 Innblikk september 2007

13 Herman Kristoffersen 60 år Etter eget ønske ble Herman Kristoffersens 60-årsdag feiret med en uformell kakefest i rådhuset fredag 24. august. Her var det anledning for alle kommunens innbyggere å stikke innom og hilse på jubilanten. Og med flere hundre borgere, politiske partifeller, motstandere, ansatte og representanter fra næringslivet ble det hele til en gedigen folkefest i rådhusets bytorg. Bursdagsbarnet selv var i storform og takket de mange frammøte for deres tanker og gode ord. Bursdagsfeiringen fortsatte på Vengsøy hvor Herman har hytte. Gratulerer med dagen! Ny skolefaglig rådgiver Mandag 13. august startet Finn Magne Spjelkavik opp i stillingen som skolefaglig rådgiver i Fag- og utviklingsenheten. Finn Magne har treårig lærerskole fra 1979 ved Tromsø lærerskole, ett år naturfag ved Høgskolen i Tromsø i 1993, ett år informatikk ved Høgskolen i Tromsø i 1997 og i 2005 deltok han på KLOK-studiet ved Universitetet i Tromsø. I tidsrommet 1979 til 1996 jobbet han som lærer på Kroken skole. Etter det ble det syv og et halvt år i NHO Troms der han jobbet med Ungt entreprenørskap og samarbeid Skole og næringsliv. De siste tre og et halvt år har Finn Magne vært rektor på Langnes skole. Jeg gleder meg til å ta fatt på de nye arbeidsoppgave i Fag- og utviklingsenheten, sier Finn Magne Spjelkavik. Ny enhetsleder i omsorgstjenesten Astrid Nermo (50) startet 13. august som ny enhetsleder ved Omsorgstjenesten Jadeveien. De siste seks årene har hun jobbet som enhetsleder ved et sykehjem i Harstad. Hun er utdannet sykepleier ved Høgskolen i Tromsø og har videreutdanning i administrasjon og veiledning. I sin yrkeskarriere har hun jobbet primært med demensomsorg i hjemmetjenesten og ved institusjoner flere steder i landet herunder Oslo og Trondheim. Jeg trives allerede svært godt i jobben og er blitt godt tatt i mot av alle. Jeg er imponert over hvordan demensomsorgen er organisert og fysisk tilrettelagt for brukergruppen i min enhet, sier Astrid Nermo. Ny eldreoverlege og kommuneoverlege Trond Brattland (38) tiltrer som ny kommuneoverlege den 17. september. Han har bakgrunn som fastlege og er spesialist i allmennmedisin. Han kommer fra stillingen som lege ved Utsikten legesenter hvor han har jobbet siden år Trond kommer opprinnelig fra Meløy kommune og flyttet til Tromsø for sju år siden. Jeg ser frem til å utvikle det kommunale helsetilbudet i samarbeid med komuneoverlegegruppa, etater i det kommunale helsevesenet, Universitetet i Tromsø, UNN og andre naturlige samarbeidspartnere. Jeg ser eksempelvis for meg at Tromsøundersøkelsen kan være en viktig kilde til å etablere nye og spennende helseprosjekter, sier Brattland. Terese Folgerø (48) tiltrådte som ny eldreoverlege i Tromsø kommune den 1. september. Hun kommer opprinnelig fra Bergen. I 1980 begynte hun på medisin i Tromsø. Hun har medisinsk doktorgrad fra Universitetet i Tromsø og er spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering. Folgerø har erfaring fra flere avdelinger ved UNN og kommer fra en stilling som seksjonsoverlege ved Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering ved UNN. Det blir spennende å gjøre noe nytt på et stort og spennende område og i forhold til en gruppe som vi alle aspirer til. Jeg ser frem til å bidra til et godt tilbud for eldre i samarbeid med interne og eksterne aktører, sier Folgerø. september 2007 Innblikk 13

14 Den nye staben på Kompetansesenter for rock (Kfor) i Nord-Norge sitter ikke og venter på et nytt hus, men har allerede satt i gang med «møbleringa». Mobile rockere I august var den nye staben på plass i Kfor. Fredrik Forssman er den nye lederen, og med seg på laget har han Kjetil Bentsen og Ariel Sivertsen. De synes ti millioner i støtte fra kommunen til et Rockens Hus er et flott signal til byens ungdom om at byens politikere tar rocken på alvor. For tiden har de kontor på TVIBIT, mens øvingslokalene til bandene er fordelt på byens fire Rockefabrikker. Men de skal altså med tiden få sitt eget hus, selv om lokaliseringen ennå ikke er helt klar. Ett av alternativene er Kaiplass 1, Havnevesenets lager nede på sør-jeteen. Dette er én av mulighetene for oss. Forhåpentligvis er Rockens Hus klart i løpet av to-tre år, men vi jobber med innholdet allerede nå for å kunne ta i bruk huset raskest mulig når det er på plass, sier Forssman. Stoppe talentflukten På sikt er målet for Kfor å profesjonalisere hele musikkbransjen i Nord-Norge, sånn at framtidens Røyksopp ikke trenger å flytte sørover. Neste satsning i høst er oppbygning av et profesjonelt studio som etter hvert skal inn i Rockens Hus. Da kan vi produsere musikken selv, i stedet for at band må reiser ned til Oslo for å lage plater, forteller Forssman. Et forslag vi vurderer er en mobil løsning som vi for eksempel kan ta det med til en låve på Karlsøy, samtidig som vi senere kan bruke det i Rockens Hus, fortsetter Sivertsen. Kompetansesenteret tenker både nasjonalt og internasjonalt. For ti år siden måtte ambisiøse band flytte til større byer for å bli hørt, men i dag er ikke det nødvendig, mye på grunn av ny teknologi. I dag er 1000 småplasser hottere enn hele London. Det viktige er å skille seg ut fra mengden; gjøre noe helt særegent og originalt, mener Forssman. Ingen audition Det som imidlertid er første prioritet i høst er å få i stand byens fire Rockefabrikker med øvinger og kurstilbud. Akkurat nå er sju nye øvingsrom under oppussing i Musikkens Hus på Mellomveien. Teknikk er ikke det viktigste hos oss, poenget er at hvem som helst skal komme fort i gang, sier Kjetil som administrerer kurstilbudet og instrumentopplæringen i senteret. Kurstilbudene skal være billig og enkle. Det koster for eksempel bare 500,- i semesteret for å lære seg å spille på ett instrument, et tilbud som gjelder for alle klassiske rockinstrumenter, samt trening i samspill. Den nye staben på Kompetansesenteret for rock i Nord-Norge er i gang med finansieringen og utformingen av et mobilt studio, fra venstre Ariel Sivertsen, Fredrik Forssman og Kjetil Bentsen. Begge foto: Roy-Morten Østerbøl FAKTA Kompetansesenter for rock i Nord-Norge Startet i 2002 som det andre kompetansesenteret for rock i Norge, etter BRAK (Bergens Rockaktører) Underlagt Tromsø kommune v/kultur og Idrett og drevet med deres støtte Har ansvar for byens fire Rockefabrikker (Sommerlyst, hamna, Kroken og Kvaløy sletta) Skal bidra til å bedre og tilrettelegge rammebetingelsene for det Nord-Norske rockmiljøet Prosjektledelse for Rockens hus Tilbyr kurs for alle potensielle rockere mellom 14 og 100 For mer informasjon: Foreløpig har Kompetansesenteret for rock i Nord-Norge kontoret sitt på TVIBIT, men etter hvert skal de få et eget Rockens Hus, som er kostnadsberegnet til å koste til sammen millioner kroner. Fra venstre sitter leder Fredrik Forssman, deretter rockaktørene Kjetil Bentsen og Ariel Sivertsen. 14 Innblikk september 2007

15 VIA Travel formidler tjenestereiser for ansatte i Tromsø kommune På Tromsø kommunes interaktive reiseportal finner du alt som berører din reise. Noen av fordelene med VIA Online som gir en rimeligere og mer effektiv reiseadministrasjon for Tromsø kommune: Tromsø kommunes egne avtalepriser på fly, hotell og leiebil Du kan booke ett selskap frem, og et annet tilbake, dersom det utgjør den beste prisen og reiseruten for deg Kostnadsfri og tilrettelagt reservasjon av hotell og leiebil. Med VIA Online blir din reise kvalitetssikret, og registrert inn i viktig reisestatistikk for Tromsø kommune. Pålogging: Fra Tromsø kommunes Intranett når du er inne på jobb. Er du på reise når du din bestilling på og alltid med våre profesjonelle reiserådgivere i ryggen når du trenger hjelp! creating travel solutions Kontakt VIA Travel på tlf , eller e-post: september 2007 Innblikk 15

16 Kommunen rundt Venner før skolestart Allerede før skolestart var disse tre jentene blitt godt kjent. Takket være vennskapsgruppene som barnehagene på Kvaløysletta arrangerer, kjenner nesten alle seksåringene som skal gå i samme klasse hverandre før første skoledag. Ane Skog (5 ½, til venstre), Tina Gjelsten Pedersen (6 ½) og June Anita Sim (6 ½) gikk på tre ulike barnehager i Tromsø, men ble likevel kjent med hverandre før skolestart i høst. Helt siden 1988 har barnehagene på Kvaløya hatt vennskapsgrupper for de eldste ungene. På den måten får de anledning til å bli kjent med hverandre før skolestart. Det er veldig godt å begynne som lærer i en klasse der elevene kjenner til hverandre fra før. Vi ser at gruppa er mye mer homogen og at sosialiseringa tar mye kortere tid. Dette gjør at elevene føler seg tryggere i en ny skolehverdag og det forebygger mobbing, sier kontaktlærer ved Selnes skole, May Lis Sørum. Ve n n s k a p s g r u p p e r Alle barnehagene på Kvaløysletta samarbeider om å organisere vennskapsgrupper for barn som skal begynne på skolen. Målet med gruppene er at barna skal bli kjent med dem de skal gå på skole sammen med, skolen og området rundt skolen. Barnehagen ønsker med dette å forberede barna på overgangen til skole. Ungene deles inn i grupper etter hvilken skole de skal begynne på, men dette er også et tilbud til de som ikke går i barnehage, presiserer styrer i Tusseladden friluftsbarnehage, Trine Kielland. Hun opplever foreldre som synes tilbudet er så godt at de tar seg fri fra jobb for å følge deres barn dersom de går i en barnehage i sentrum eller ikke har banehageplass. Uredd til skolestart Gruppene møtes ti onsdager fra januar til juni og da er de ute på tur i området rundt skolen. Dessuten får de til et besøk på skolen utpå våren, sier May Lis Sørum. Det var ikke så skummelt å begynne på skolen. Vi har jo gått i samme vennskapsgruppe når vi gikk i barnehagen, sier Ane Skog (51/2) i førsteklassen på Selnes skole. Hun gikk i Norrøna barnehage, men har likevel møtt alle de andre 17 elevene i klassen før. Vi har vært på tur i lag, forteller femåringen. På lik linje med de andre klassekameratene har hun fått tildelt faddere på skolen. Dette er også en måte å gjøre elevene trygge på, sier May Lis Sørum. Re s s u r s k r e v e n d e Vi har ved noen anledninger vurdert om vi skulle kutte ut disse vennskapsgruppene. Det er ikke til å stikke under en stolt at det krever svært mye ressurser å få til disse møtene, sier Trine Kielland. Men verken styrere i barnehagen eller rektorer har funnet gode nok grunner til å la være. Fokuset vårt er at ungene skal være sosiale i lag og bli kjent. Dette gjør dem tryggere til første skoledag og det er ikke mindre viktig etter at førsteklassingene er blitt yngre, sier Kielland. Ekstra fri for skolefølge Styrer i Tusseladden friluftsbarnehage, Trine Kielland (til venstre) Ane Skog (5 ½), Tina Gjelsten Pedersen (6½) og June Anita Sim (6 ½) og kontaktlærer May Lis Sørum på Selnes skole. Begge foto: Hilde Sander Meling Rådmannen oppfordrer ansatte med barn i 1. klasse til å følge disse til skolen i stedet for å kjøre bil. De som velger å gå med krabaten, får 15 minutter fri hver eneste dag. Bakgrunnen for tiltaket er at kjøring av eget barn til skolen medfører at en setter andres barn i fare. En voksen hånd å holde i på skoleveien den første tiden kan spare liv og er selvsagt ekstra trygghet for barna. I tillegg til trafikksikkerhetsgevinsten oppnår man også andre viktige helsemessige gevinster. Først og fremst bedre motorisk utvikling, konsentrasjonsevne og læringsevne til barnet, men også det at de fleste av oss har godt av litt mosjon på morningen. Foreldre som følger oppfordringen gis tilbud om å jobbe et kvarter mindre hver dag, mot at de forplikter seg til å følge førsteklassingen sin til skolen. Det er utarbeidet et enkelt skjema som fylles ut som en avtale mellom enhetsleder og ansatt - skjemaet finner du på kommunens intranettsider. 16 Innblikk september 2007

17 Venner for livet Skjelnan skole fikk stipend Skjelnan skole fikk Fokus Bank og Norges Råfisklags fiskeristipend på kr ,- under Husøydagan 18. august. En viktig del av leiren er å finne seg gode kompiser. Her har Jonas og Cristian funnet tonen sammen Foto: Erling Solvang, Fritidsseksjonen Denne sommeren har Fritidsseksjonen i kommunen arrangert sommerleir for barn og ungdommer ute i Tromvika. Nærområdene i bygda, skolen og tre store 16-mannstelt har vært deres oppholdssted på sommerleir. De har vært på fisketur ved Storvannet, badet og kost seg. Alt i alt så har vi hatt noen fantastiske uker her ute sammen med leirdeltakerne, sier Erling Solvang, en av de seks voksne fra Fritidsseksjonen i kommunen som har vært ute i Tromvika sammen med leirdeltakerne. Aktivitetene har vært mange, alt fra fisketur ved Storvannet, fjelltur, båtliv og bading. Leirdeltakerne har også fått opplæring i sekkpakking. Her har de blitt instruert av Eivind Segtnan, tidligere vinner av 71 grader nord. I dag får elevene opplæring i uteskolegruppa Fiske her. Uteskolen er Skjelnan skoles pedagogiske plattform, og omfatter nærmiljøets natur, kultur og økonomi. Med basis i uteskolen ble skolen utnevnt til demonstra sjons skole for Utdanningsdirektoratet fra 2003 til Uteskolen er et normalopplæringstilbud som gis alle skolens elever minst fire uker i året. Tilbudet starter i 1. klasse med én dag uteskole ukentlig. I uteskolen skal elevene lære gjennom erfaring av handlingsbåren kunnskap som samsvarer med læreplanverkets mål. De konkrete opplæringstiltakene skal komme til uttrykk som nysgjerrighet, praktisk håndlag og faglig trivsel i tverrfaglige og praksisnære aktiviteter, gjennom bruk av blant annet naust, båt, fjære og sjø som opplæringsrom. Ved siden av Fiskegruppa har skolen Gårdsgruppa, Utmarks gruppa og Nærmiljøgruppa. Foto: Rune Torsteinsen, Skjelnan skole Karneval på Alfheim aktivitetshus Nærmere førti brukere av Alfheim aktivitetshus var i sommer samlet til karnevalsuke med mye moro og sprell. Karnevalsuka er ett av sommerkurstilbudene som tilbys brukerne av aktivitetshuset. Vi har ellers vært i Narvik der vi tok toget opp til Riksgränsen, og vi fikk også med oss en båttur i Narvik. I juni var vi på Disimmilisfestivalen i Oslo, og vi har også vært i Bardu der vi blant annet besøkte Polar Zoo, sier en fornøyd fritidsleder Lillian Sørem. Sommerkursene ble avsluttet 3. august med den populære Café Latter. Her øver brukere og personale seg til karnevalsopptoget. Sommerskoler ved kulturskolen I løpet av siste uke før skolene startet opp fyltes Kulturskolen opp med unge ivrige musikere og dansere til Polardans og Kirsten Sand-kurs. I år var det til sammen 150 deltagere og vi fikk besøk fra vår vennskapskole i Arkhangelsk. Dagene er fylt med timer fra klokken 9 om morgenen til seine kvelden. Alle spiser på skolen og mange av deltakerne bor også på Kulturskolen. Det er mange deltagere som kommer fra Finnmark og Nordland i tillegg til Troms. Instruktørene på dans er hentet fra England, Østerrike og Norge. Elevene viste på lørdag hva de har arbeidet med i løpet av uken. Danserne hadde sin avslutningsforestilling på «Kysten» lørdag Orkesterkursene er delt inn i tre nivåer slik at alle får utfordringer etter ferdighet. Alle samles i et fellesorkester på slutten av dagene. I tillegg har de kammermusikk og samspill i ulike grupper. Her har vi fått Malfred Hanssen fra Høyskolen som hovedinstruktør sammen med lærere fra Kulturskolen og Symfoniorkesteret i Tromsø. Disse kursene ble avsluttet i Kulturskolens Aula 18. august. Tor Hjalmar Rubach, kont. rektor september 2007 Innblikk 17

18 Sommerskole for flyktninger Akhlas Hashem Salman fra Irak og åtte andre elever fra seks ulike land har gått på sommerskole den siste uka av juli og de tre første ukene av august ved Voksenopplæringa i Tromsø. Sommerskolen er en del av den obligatoriske introduksjonsordningen for nybosatte flyktninger i Tromsø. Målet er at elevene både skal lære norsk og bli kjent i Tromsø. Jeg er på kurset for å lære norsk. Selvsagt er det vanskelig med grammatikk, men jeg har en del bakgrunn fra engelsk så det går greit. Når jeg har språket godt nok inne skal jeg studere videre ved Universitetet i Tromsø, sier Akhlas, som er utdannet lege i Irak. Veteraner og russiske gjester samlet på Tromsø gravlund ved minnesmerket for falne russiske soldater. Vennskaps besøk fra Russland Tromsø kommune hadde nylig besøk av 40 russere som var på rundreise i Finnmark og Troms med buss. I all hovedsak var dette medlemmer av foreningen «Venner av Norge» fra Moskva, men de hadde også med seg krigsveteraner fra andre verdenskrig som var i Nord-Norge og kjempet for frihet fra Nazi-Tyskland, sier kommunens internasjonale rådgiver Elisabeth Giæver-Many. Gruppen var i Norge for å knytte kontakter med søsterorganisasjoner i Norge, og de fikk møte representanter fra Norsk-Russisk Forening, Den Norske Kalott-komité og Tromsø militære samfunn. Sammenkomsten håper man har vært et utgangspunkt for videre samarbeid mellom russiske og norske foreninger, samt mellom kommunene. Foran f.v.: Lena Hveding (lærer) og Adhanet Abrah, Eritrea. Bak f.v.: Muse Boqurre, Somalia, Marita Pettersen (lærer), Nikolay A. Pavlouskij, Russland, Olga Ezhova, Russland, Alexey Palovskji, Russland, Nailja Oganezova, Kirgisistan, Mozgan Molaie, Afghanistan og Akhlas Hashem Salman, Irak. Gjorde nesten amerikaner av seg Benny Nyborg i Barneverntjenesten vendte hjem til Tromsø i mai 2007 etter et spennende år i Seattle med mye sang og musikk. Hun ble raskt kjent med masse norskætta folk og hadde knapt satt sine ben på amerikansk jord før hun ble kapra til koret The Norwegian Ladies. Siden gikk det slag i slag med blant annet kirkekonsert med norske julesanger og Grieg-konsert sammen med The Norwegian Male Chorus. I sommer var The Norwegian Ladies på turne i Nord-Norge og Trøndelag hvor Benny var med og sang og hadde gleden av å være lokalt vertskap der det falt seg naturlig. Her er et bilde fra Sverresborg museum i Trondheim hvor de hadde konsert. Benny foran, nummer tre fra venstre. Skapet med det rare i På Allmennlegetjenesten har de tatt vare på tidligere brukte instrumenter og annet utstyr i helsetjenesten. Her står blant annet den første mobiltelefonen som ble brukt av distriktslegene som reiste ut i distriktet med legeskyssbåten. Den store samleren er tidligere sykepleiesjef, Oddbjørn Jensen, nå helsekonsulent på Allmennlegetjenesten i kommunen. Her finnes det meste av tidligere tiders utstyr, og mye av dette utstyret er fra den tida da det ikke var engangsutstyr. Da måtte alt vaskes og steriliseres før bruk, sier enhetsleder ved Forebyggende helsetjenester, Greta Jentoft. Her finnes en gammel skrivemaskin fra tallet. Den tilhørte Tromsø helseråd og stadslegen i Tromsø som den gang hadde telefonnummer 8. Øverst på skapet står en førkrigsmodell av ei gammel barnevekt. Vi er veldig glad for at Oddbjørn er så glad i gamle ting og har tatt vare på alt som står her i skapet, sier Greta og føyer til at de som har lyst å ta en nærmere titt, er hjertelig velkommen til det. 18 Innblikk september 2007

19 Statsministeren åpnet Eidhaugen barnhage Cathrine Wang (5) og Joachim Hilmarsen (5) og alle de andre barna i Eidhaugen barnehage tok i mot statsminister Jens Stoltenberg med blomster og sang da han den 7. august foretok den offisielle åpningen av barnehagen. Stoltenberg lot seg imponere av den flotte velkomsten og hvor vakker og funksjonell den nye arkitekttegnede barnehagen var. Reinen Buljo kom tilbake Reinen som i fjor fant seg plass ved husveggen i Niseveien omsorgsboliger på Kvaløya, kom i sommer tilbake. Her har han lagt seg godt til rette midt opp i staudene som beboere, pårørende og ansatte har plantet... Kommunen rundt Klippet snoren: F.v. Joachim Hilmarsen (5), statsminister Jens Stoltenberg og Cathrine Wang (5). Fagansvarlig Kirsti Bangsund (t.v.) og enhetsleder Ann Bjørg Knutsten feiret den offisielle åpninga med kake. Gjorde suksess på Dissimilis-festival Blinklys og Alfheim Rockers gjorde braksuksess på den årlige Dissimilisfestivalen i Oslo juni. De to bandene som har sitt utspring ved Alfheim aktivitetshus, spilte til og med to dager. Det er første gang disse bandene har deltatt på festivalen. Vi har vært på mange arrangementer og turer opp gjennom årene, men dette er den flotteste turen vi har hatt, sier leder Lillian Sørem ved Alfheim aktivitetshus. Markerte friluftsloven Torsdag 28. juni feiret Fylkesmannen i Troms, politikere, barnehagebarn og ansatte fra miljøvernavdelinga i fylkeskommunen og ansatte i kommunen friluftsloven og lovfesting av vår allemannsrett som i år er 50 år. Feiringa foregikk i Telegrafbukta der Fylkesmannen stilte med kaffekjele og kaffe og Tromsø kommune bidro med vann, frukt, ved og kull. Det er viktig å markere frilufsloven fordi allemannsretten er fundamentet for det enkle og miljøvennlige friluftslivet. Dessuten lovfester friluftsloven allemannsretten, sier Tone Hammer og Lone Høgda. Jeanine Ringstad holdt en liten tale til de frammøtte og startet med å gratulere alle med dagen. Friluftsloven har preget oss alle og de opplevelser, ønsker og tanker jeg har hatt ble ekstra forsterket etter vår vandring rundt nåværende friluftssti som går rundt Lanes. Allemannsretten er på enkelte området litt truet - spesielt der bebyggelsen går helt ut i strandkanten, og her har vi som politikere en jobb å gjøre, sa Jeanine i sin tale og tilføyde at friluftsloven hjelper til med å sikre at allemannsretten blir overholt. Tanken er at det skal opparbeides en «ny» sti rundt Lanes som også er tenkt universelt utformet. En grønn oase i bakgården Brukerne av Tromsø dagsenter har i sommer benyttet seg av den grønne oasen som befinner seg i bakgården på Heracleum. Her har de kost seg i sola og grillet, hatt kaffekos med vafler og de har også spist rømmegrøt ute. Alle brukerne har i år plantet sine egne solsikker og det har utviklet seg til en liten konkurranse om hvem sin solsikke som blir høyest. Tilbudet ved dagsenteret er for personer med fysiske funksjonshemminger. Dagsenteret tilbyr ulike aktiviteter innenfor kunst og håndverk, musikk, data, sport, spill, hjelp til praktiske gjøremål, sosialt samvær, turer og lignende. Her sitter f v. Willy-Jan, Egil, Arvid og Dag. Bak sitter Øyvin Kristoffer sammen med Siv Hilde og styrer Rønnaug Sandvik. Foran sitter Grete P. Politikere, ansatte og barn fra Skogstua barnehage i glad dialog. Nye lekeplasser til skolestart I vår og sommer har Bydrift rustet opp lekeparker ved skoler og barnehager og Håkon Grønn (11) er fornøyd med de nye lekeapparater ved Ramfjord skole. Vaktmester Oddleif Grønn ved samme skole måtte stenge den gamle lekeparken for ett år siden. I fjor høst la han inn ønske til Bydrift om ny lekeplass, og han er svært fornøyd med resultatet. Jeg er kjempeglad på vegne av skolen. Lekeplassen har fått en flott beliggenhet og den er et skikkelig blikkfang når man kommer til skolen. Bydrift har gjort en kjempejobb. Det har vært super fremdrift i arbeidet etter at vi foreslo ny park til skolen, sier Oddleif Grønn. I tillegg har Krokelvdalen skole fått ny park i vår, og før skolestart var nye lekeapparater på plass ved Stakkevollan, Hamna og Kaldfjord skoler, samt Kvamstykket barnehage. september 2007 Innblikk 19

20 i fokus Navn: Morgan Lillegård Sivil Status: Gift, en sønn på 12 og en datter på 17 år. Alder: 45 Aktuell: Tar fatt på jobben som kommunikasjonssjef i Tromsø kommune 1. oktober. Utdannelse: Økonomi og bedriftskultur ved Høyskolen i Tromsø samt Coaching ved BI Tromsø. Hundre pros Bruk meg, oppfordrer den nye kommunikasjonssjefen i Tromsø kommune, Morgan Lillegård. Gnistene formelig flyr ut av ham når han snakker. Den nye kom munika sjonssjefen i Tromsø kommune har et rykte på seg for å være hundre prosent dedikert når han brenner for noe. Nå er det jobben han skal starte i 1. oktober som får blodet til å koke. Dette er drømmejobben, konstaterer Morgan Lillegård. Jeg gleder meg veldig, veldig, veldig mye til å starte. Det blir spennende å jobbe med én organisasjon. Jeg har alltid jobbet med kommunikasjon, og i jobben som kommunikasjonssjef vil jeg få bruk for all kompetansen jeg har. Og jobben i kommunen vil stille krav til at jeg videreutvikler meg innenfor mitt fag, sier han. Du har kanskje hørt eller lest navnet hans før. Lillegård har en mediefaglig bakgrunn som er like lang som den er bred. Pennen har vært hans verktøy i jobb for Bladet Tromsø, Nordlys, VG og Troms Folkeblad, mens mikrofonen fulgte ham i radiojobbing for Radio Sørreisa og Finnsnes Radio. Jeg har jobbet med TV også. Da jeg var i kinosjef i Velferden i militæret, fikk jeg intervjue storheter som brigadesjef Arne Pran og muskelmannen Torkel Ravndal til den lokale TV-stasjonen, smiler Morgan. I løpet av det siste året har han vært daglig leder for tromsøkontoret til Nordnorsk Kommunikasjon, og har fått erfaring med å utforme mediestrategi for bedrifter, og å arrangere kurs i blant annet medietrening og krisehåndtering. Erfaringen han har fått der, gleder han seg til å dele med sine nye kollegaer i kommunen. Stillingen hans er i utgangspunktet tett knyttet opp mot rådmannen, men selv tror han at også andre enheter i kommunen kan dra nytte av hans kompetanse. Ambisjonen er å være i forkant med kommunikasjon til media i stedet for å drive krisehåndtering. Det er viktig å ha et aktivt og positivt forhold til media. Når journalistene ringer, skal man ikke rope «Hjelp, media ringer», men «Hurra, media ringer», forteller Morgan. Hodet er allerede fullt av ideer om hvordan Tromsø kommune kan kommunisere bedre. Ikke bare til media. Minst like viktig er det å få en god toveis dialog med kommunens innbyggere. For noen år siden vant Tromsø kommune førsteprisen for landets beste kommunale nettside, men nå ligger ikke nettstedet helt i landstoppen. Tankene hans har allerede løpt langt inn i potensialet for kommunens kommunikasjonsfremtid. Rådmannen har sagt at vi igjen skal få landets beste 20 Innblikk september 2007

Kontaktinformasjon. Kontaktpersoner: Adresse: Aktivitetsskolen Prinsdal Øvre Prinsdalsvei 54 1263 Oslo

Kontaktinformasjon. Kontaktpersoner: Adresse: Aktivitetsskolen Prinsdal Øvre Prinsdalsvei 54 1263 Oslo Kontaktinformasjon Kontaktpersoner: AKS-leder: Baseleder: Vivian Smeby Ailin Elisabeth Osnes Adresse: Aktivitetsskolen Prinsdal Øvre Prinsdalsvei 54 1263 Oslo Vivian Smeby 23 19 18 01 Basen / Ailin E.

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Veileder Randi Nermo Leer, Prima AS. E-post: randi.leer@prima-as.no

Veileder Randi Nermo Leer, Prima AS. E-post: randi.leer@prima-as.no «NY JOBB!» Veileder Randi Nermo Leer, Prima AS E-post: randi.leer@prima-as.no Prima AS er en attføringsbedrift i Trondheim og ble stiftet i 1992. Den eies av Trondheim kommune med andelen 60% og Trondheim

Detaljer

Enhet Kultur & Skole skal til enhver tid levere kvalitetssikret og riktig informasjon.

Enhet Kultur & Skole skal til enhver tid levere kvalitetssikret og riktig informasjon. SERVICEERKLÆRING Enhet Kultur & Skole i Frosta kommune skal være en inspirator og støttespiller for kulturlivet i kommunen innenfor de politisk vedtatte økonomiske rammer. I tillegg skal vi drive en skole

Detaljer

Vårsemesteret har gått fort og det er allerede blitt mai. Det har vært en aktiv vår og det er mye som har skjedd. Her kommer noen smakebiter.

Vårsemesteret har gått fort og det er allerede blitt mai. Det har vært en aktiv vår og det er mye som har skjedd. Her kommer noen smakebiter. SMSO-NYTT Mai 2009 Blad1/09 E-mail: kontakt@smso-agder.no www.smso-agder.no VÅREN 2009 Vårsemesteret har gått fort og det er allerede blitt mai. Det har vært en aktiv vår og det er mye som har skjedd.

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Turnéplan: Fortellerstund - Lek og lær med ord og litteratur - vår 2016

Turnéplan: Fortellerstund - Lek og lær med ord og litteratur - vår 2016 Våren 2016 Tromsø bibliotek og byarkiv Grønnegt. 94, 9008 TROMSØ 77790900 Ons 2. mar. 2016 kl. 09:00 Tromsdalen skole 9020 TROMSDALEN 77791900 Svein Ole Eidesen svein.ole.eidesen@tromso.kommune.no Spillested

Detaljer

Turnéplan: BAMSEMALING - Bestillingstilbud 2.trinn

Turnéplan: BAMSEMALING - Bestillingstilbud 2.trinn Høsten 2016 Bjerkaker skole:, antall: 40 Borgtun skole:, antall: 31 Ekrehagen skole:, antall: 8 Ersfjordbotn skole:, antall: 6 Fagereng skole:, antall: 64 Gyllenborg skole:, antall: 50 Hamna skole:, antall:

Detaljer

VELKOMMEN TIL GAUSTADGRENDA BARNEHAGE

VELKOMMEN TIL GAUSTADGRENDA BARNEHAGE VELKOMMEN TIL GAUSTADGRENDA BARNEHAGE Gaustadgrenda barnehage er en (barne)hage der trygghet, samarbeid, likeverd og utvikling gror, og hvor barn og voksne trives, leker og lærer. VELKOMMEN TIL BARNEHAGEN

Detaljer

INFORMASJONSBREV JANUAR 2016

INFORMASJONSBREV JANUAR 2016 INFORMASJONSBREV JANUAR 2016 Vinn Industri Drammen AS Et riktig godt nytt år til alle På Vinn er vi godt i gang med et nytt spennende år og sender her ut informasjon for året som kommer. Her finner du

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Lærdom er langt mer verdt enn gull

Lærdom er langt mer verdt enn gull Lærdom er langt mer verdt enn gull Kinesisk ordtak know how to be your best Kjære leder. Kunnskapsutvikling er avgjørende for at din virksomhet lykkes. Samtidig tar det ofte unødig mye tid, penger og ressurser

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

Ingen vinner alene... Sørg for at ditt støtteapparat er det beste. Næringslivets støtteapparat

Ingen vinner alene... Sørg for at ditt støtteapparat er det beste. Næringslivets støtteapparat Ingen vinner alene... Sørg for at ditt støtteapparat er det beste. Næringslivets støtteapparat Næringslivets støtteapparat I Norengros jobber vi for at våre kunder skal lykkes. Vi ønsker å være gode på

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE

VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE 2011-2014 1 LYNGEN KOMMUNE VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE Trygge og aktive barn i alpekommunen Lyngen Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Presentasjon av barnehagene.... 3 2 Visjon og formål....

Detaljer

Til læreren. Tekst til diktater: Norsk på 1-2-3, Cappelen Damm

Til læreren. Tekst til diktater: Norsk på 1-2-3, Cappelen Damm Til læreren Disse diktatene kan du bruke i undervisningen. Lydfiler til diktatene er også lagt på samme nettside: www.norsk123.cappelendamm.no Kapittel 1. Diktat. Marek er fra Polen. Nå går han på norskkurs.

Detaljer

I tillegg har vi 1 lærekandidat i barne- og ungdomsarbeiderfaget, som skal være hos oss dette skoleåret:

I tillegg har vi 1 lærekandidat i barne- og ungdomsarbeiderfaget, som skal være hos oss dette skoleåret: 1 ÅRSPLAN 2011/2012. Presentasjon av personalet ved Kjøkkelvik skole. Gro Marie Bendixen Ann-Kristin Grimstad Anita Andersen Marny Askeland Ørjan Torsvik Sandy Fure Elin Haga Eva Mørner Anne Myksvoll Kristoffer

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

SØRVIK SKOLE SKOLEKATALOG 2015/2016 TELEFONNUMMER/ADRESSER:

SØRVIK SKOLE SKOLEKATALOG 2015/2016 TELEFONNUMMER/ADRESSER: SØRVIK SKOLE SKOLEKATALOG 2015/2016 TELEFONNUMMER/ADRESSER: Ekspedisjon 770 27800 Rektor 770 27802 Avd. leder 770 27807 Personalrom 770 27803 Arbeidsrom 770 27804 Arbeidsrom 770 27805 Arbeidsrom 770 27806

Detaljer

I Tromsø: Dyrisk bra levert

I Tromsø: Dyrisk bra levert I Tromsø: Dyrisk bra levert Elevene ved Steinerskolen tok oss med inn i en verden hvor dyr kan både synge og prate på nordnorsk. Allerede før sceneteppet gikk opp, sørget lydeffekter for å ta med publikum

Detaljer

IP-telefoni Brukerveiledning

IP-telefoni Brukerveiledning IP-telefoni Brukerveiledning 1 IP-telefoni fra Altibox - ett av markedets mest moderne 2 Kobling av analoge telefoner til hjemmesentralen 3 Telefonitjenester 3 1 IP-telefoni * fra Altibox - ett av markedets

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Formannskapssalen på rådhuset Møtedato: 28.04.2010 Tid: 09.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, NOVEMBER 2014. Hei alle sammen og takk for en flott måned preget av mye fantastisk kjekk lek som har ført til mye LÆRING og vennskaps dannelse. Denne måneden har vennskap

Detaljer

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG Utprøving av yrker i reiselivet ELEV I DAG DIN LÆRLING I MORGEN? Reiseliv Resepsjon Servitør Kokk REISELIVSNÆRINGEN 1 Rekruttering En investering i fremtiden!

Detaljer

Brukerhåndbok TNS Gallup Mediepanel

Brukerhåndbok TNS Gallup Mediepanel Brukerhåndbok TNS Gallup Mediepanel Innhold Velkommen til TNS Gallup Mediepanel... s. 3 Komme i gang... s. 4 Når og hvor skal jeg ha med meg Mediemeteret... s. 5 Bruk av Mediemeteret på reiser... s. 6

Detaljer

PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD DEL AV DEN SOSIALE LÆREPLANEN PRESTEHEIA SKOLE En skole for fremtiden gjennom trygghet og aktiv læring 2013 1 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD VED PRESTEHEIA

Detaljer

EN NY BARNEHAGEHVERDAG. Mer tid til det som er viktig

EN NY BARNEHAGEHVERDAG. Mer tid til det som er viktig EN NY BARNEHAGEHVERDAG Mer tid til det som er viktig En enklere hverdag mer tid til barna Når du henter i barnehagen ønsker du at barnet løper mot deg med et smil, og du skal være helt trygg på at barnet

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

SOMMER SAMMEN PROGRAM 2016. Informasjon og påmelding EN OPPLEVELSESRIK SOMMER MED AKTIVITETER

SOMMER SAMMEN PROGRAM 2016. Informasjon og påmelding EN OPPLEVELSESRIK SOMMER MED AKTIVITETER SOMMER SAMMEN PROGRAM 2016 Informasjon og påmelding EN OPPLEVELSESRIK SOMMER MED AKTIVITETER Avdeling Barn og Unge Fritid ved Kulturenheten i Harstad kommune, ønsker alle som vil oppleve en spennende og

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Foreldre er lei testmaset i skolen

Foreldre er lei testmaset i skolen FIKK PLASS: Mari Helland Bay går i første klasse på Oslo Montessoriskole, og var en av de 20 heldige som fikk plass ved skolen i fjor. I fjor fikk halvparten nei. I år vil det være enda flere. Foto: Victoria

Detaljer

12-kommunesamarbeidet i Vestfold (12k)

12-kommunesamarbeidet i Vestfold (12k) Svar på individuell oppgave 8. mars 2007 Individuell oppgave DETTE ER VI GODE PÅ Alle på konferansen har egne erfaring med temaet Brukerens hjem din arbeidsplass. Skriv ned stikkord om noe du syns dere

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Avisa vår. Våren 2014

Avisa vår. Våren 2014 Våren 2014 Avisa vår *Oppsett og informasjon om året hytte tur *Sjefens hjørne *Iddebo aktiviteter *Oppstart av besøksvenn med hund * 5 års jubileum solheim dagsenter * informasjon om bruker undersøkelsen

Detaljer

ÅRS- OG AKTIVITETSPLAN 2014/2015

ÅRS- OG AKTIVITETSPLAN 2014/2015 ÅRS- OG AKTIVITETSPLAN 2014/2015 FAGERLIDAL SFO Fagerlidal 9325 Bardufoss SFO avdeling kl 0715 1615 Tlf. 93468827 SFO leder kontor kl 0900 1445 Tlf 93468825 Sentralbord skolen kl 0800 1530 Tlf. 93468824

Detaljer

FJELLVOLLPOSTEN. Mars FJELLVOLLS KONTAKTBLAD 15.året 2014 FOR INFORMASJON OG SAMARBEID NR. 1

FJELLVOLLPOSTEN. Mars FJELLVOLLS KONTAKTBLAD 15.året 2014 FOR INFORMASJON OG SAMARBEID NR. 1 FJELLVOLLPOSTEN Mars FJELLVOLLS KONTAKTBLAD 15.året 2014 FOR INFORMASJON OG SAMARBEID NR. 1 Fjellvollposten er et informasjonshefte som kommer ut fire ganger i året. Alle ansatte, beboere, pårørende eller

Detaljer

Floristen januar 2014

Floristen januar 2014 1 Flora Barnehage Nyhetsavis Side 1 Tilbakeblikk på februar og mars 2 Også i februar har snøen glimret med sitt fravær, så syklene har vært flittig brukt. Likeså har det vært en del aktivitet i sandkassen.

Detaljer

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne

Detaljer

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten RENNESØY KOMMUNE Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en brukerundersøkelse

Detaljer

Rutiner for telefon- og mailhenvendelser for ansatte i Mandal kommune.

Rutiner for telefon- og mailhenvendelser for ansatte i Mandal kommune. Rutiner for telefon- og mailhenvendelser for ansatte i Mandal kommune. Bakgrunn: Prosjektgruppe, nedsatt i lederforum 31.2.08, har bestått av Jorunn Tryland, Trine M.Vasby, Ingrid Mydland, Thomas Skaalnes

Detaljer

ADMINISTRASJONEN, SFO, VAKTMESTRE

ADMINISTRASJONEN, SFO, VAKTMESTRE ADMINISTRASJONEN, SFO, VAKTMESTRE: Rektor Arve Stoveland, Skomo... 75 02 67 15 Uv.insp. Peder Pedersen, Jektskipperv. 12... 75 02 39 26 Avdelingsledere: - Anne Margrethe Lund, Toft... 75 02 32 78 - Gunvald

Detaljer

GRØNN BARNEBY Anita Nygaard Malmo anita.nygaard.malmo@tromso.kommune.no Rådhuset 9299 Tromsø Tlf: 77790084

GRØNN BARNEBY Anita Nygaard Malmo anita.nygaard.malmo@tromso.kommune.no Rådhuset 9299 Tromsø Tlf: 77790084 TROMSØ KOMMUNE GRØNN BARNEBY Anita Nygaard Malmo anita.nygaard.malmo@tromso.kommune.no Rådhuset 9299 Tromsø Tlf: 77790084 ALLE SKOLER I TROMSØ KOMMUNE 31.05.07 NB! LES ALT! Dette er ment å være endelig

Detaljer

BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER. Slik arbeider de beste

BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER. Slik arbeider de beste BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER Slik arbeider de beste Innholdsfortegnelse BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER SLIK ARBEIDER DE BESTE... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Kommunene... 3 1.3 Spørsmålene...

Detaljer

Kreativt, sosialt og nært- vi bruker det vi har lært

Kreativt, sosialt og nært- vi bruker det vi har lært Kreativt, sosialt og nært- vi bruker det vi har lært Formål: 1 Oppdal kommune eier og driver SFO ved alle de kommunale barneskolene. 2 SFO er et åpent tilbud for alle skolebarn fra 1. til 4.trinn. Innhold

Detaljer

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale.

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale. Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013 Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale Berit Westbye VÅRT PROSJEKT Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Detaljer

IP-telefoni Brukerveiledning

IP-telefoni Brukerveiledning IP-telefoni Brukerveiledning 1 2 Kobling IP-telefoni fra Altibox - ett av markedets mest moderne av analoge telefoner til hjemmesentralen 3 Telefonitjenester 2 1 IP-telefoni * fra Altibox - ett av markedets

Detaljer

Kommunikasjon i Gran kommune

Kommunikasjon i Gran kommune Kommunikasjon i Gran kommune 1. FORORD Gran kommune har arbeidet systematisk med informasjon og kommunikasjon de siste ti årene. I 2003 åpnet kommunetorget, og et par år etter startet arbeidet med å utvikle

Detaljer

Damsgård skolefritidsordning Årsplan

Damsgård skolefritidsordning Årsplan Damsgård skolefritidsordning Årsplan 1 Innhold Damsgård skolefritidsordning... 1 1. Informasjon... 3 1.1 Plasser og priser... 3 1.2 Telefonnummer til SFO:... 4 Ansatte på Sfo... 4 1.trinn... 4 2. trinn...

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til pårørende

Informasjonsbrosjyre til pårørende Informasjonsbrosjyre til pårørende Enhet for intensiv Molde sjukehus Telefon 71 12 14 95 Sentralbordet 71 12 00 00 Til deg som pårørende Denne brosjyren er skrevet for å gi deg som pårørende en generell

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Senter for IKT i utdanningen har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 1.12.2006-5.1.2007 Sendt til 2 456 personer (2 379 i 2005) Mottatt

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2008-8.1.2009 Sendt til 2 707 personer (2 703 i 2007) Mottatt

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

FLÅHEIMEN FLÅ KOMMUNE

FLÅHEIMEN FLÅ KOMMUNE FLÅHEIMEN FLÅ KOMMUNE Velkommen til Flåheimen Vi flyttet inn i nytt sykehjem/omsorgsboliger i 2003. Her har vi plass til 25 pasienter fordelt med 10 plasser på sykehjem/ dementavdeling og 15 plasser i

Detaljer

Lærlingeskolen. Informasjon til elever og foreldre. innen byggfag NORDNORSKE ENTREPRENØRERS SERVICE-ORGANISASJON SA

Lærlingeskolen. Informasjon til elever og foreldre. innen byggfag NORDNORSKE ENTREPRENØRERS SERVICE-ORGANISASJON SA Lærlingeskolen innen byggfag Informasjon til elever og foreldre NORDNORSKE ENTREPRENØRERS SERVICE-ORGANISASJON SA Lærlingeskolen innen byggfag Som en ordinær videregående skole fagbrev og GOD kompetanse

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET JANUAR 2013 Godt nytt år alle sammen I dette tilbakeblikket vil dere få et lite innblikk i hvordan desember var her på Sverdet og hva vi har gjort sammen i januar. Barna

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

VI SOM JOBBER PÅ STJERNEBARNA:

VI SOM JOBBER PÅ STJERNEBARNA: VI SOM JOBBER PÅ STJERNEBARNA: Soneleder: Anette Svendsen Pedagogisk leder: Rita Skoglund -80 % Fagarbeider: Gudrun Nilsen Fagarbeider: Bente Oliversen Roy jobber også hos oss i 80 % som ekstra assistent.

Detaljer

Skjema for fokusområder bibliotekarvandring

Skjema for fokusområder bibliotekarvandring Skjema for fokusområder bibliotekarvandring Fra Kongsvinger til Alvdal, mandag 11.11 til tirsdag 12.11. 1. Bibliotekrom Førsteinntrykk i bibliotekrommet Området rundt skranken er ganske åpent, og man blir

Detaljer

Lærlingeskolen. Informasjon til bedrifter. innen byggfag. NORDNORSKE ENTREPRENØRERS SERVICE-ORGANISASJON sa

Lærlingeskolen. Informasjon til bedrifter. innen byggfag. NORDNORSKE ENTREPRENØRERS SERVICE-ORGANISASJON sa Lærlingeskolen innen byggfag Informasjon til bedrifter NORDNORSKE ENTREPRENØRERS SERVICE-ORGANISASJON sa Skolens faglige innhold Lærlingene følger en samlingsbasert modell, og kan ta fagbrev i følgende

Detaljer

Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk?

Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk? Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk? Innovasjon og velferdsteknologi i kommunal sektor Konferanse på Lillestrøm 26. april 2013 Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2007-6.1.2008 Sendt til 2 503 personer (2 456 i 2006) Mottatt

Detaljer

Aksjon sommerjobb 2009

Aksjon sommerjobb 2009 Aksjon sommerjobb 2009 Kroken sykehjem, Undervisningssykehjemmet i Troms Kroken sykehjem skal være en framtidsrettet institusjon med et helhetlig syn på eldreomsorg Avdelingene; Lanes, Nerstranda, Bukta,

Detaljer

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen 1 INTRODUKSJON Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utviklet Kommunikasjonsstrategien

Detaljer

Hattfjelldal Kommune. Informasjonsplan

Hattfjelldal Kommune. Informasjonsplan Hattfjelldal Kommune Informasjonsplan Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Dato: 25.06.2014 Telefon: 75 18 48 00 WWW.hattfjelldal-kommune.no e-post: post@hattfjelldal-kommune.no

Detaljer

Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad

Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad Gjennomført av Perspektiv Analyse 29.03 15.04 2011 Antall besvarelser: 340 (36 %) Kjønn 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 75% 78% 30% 20% 10% 25% 22% % Mann Kvinne

Detaljer

Kanalstrategi og kanalvalg

Kanalstrategi og kanalvalg Veien videre Kanalstrategi og kanalvalg Espen Sunde kanalsjef NAV John Andrew Firing kommunikasjonssjef/virksomhetsleder Askim kommune Servicekonferansen 2014 Bakgrunn Ingen strukturert tilnærming til

Detaljer

Arrangørmal for: Frivillighet i sentrum

Arrangørmal for: Frivillighet i sentrum Arrangørmal for: Frivillighet i sentrum Formål med arrangementet Synliggjøre og hedre det arbeidet frivillige ildsjeler nedlegger for å skape gode oppvekstvilkår, felleskap og økt livskvalitet i lokalsamfunnet.

Detaljer

Fasit for diktater trinn 1. 1. Hvor er de fra?

Fasit for diktater trinn 1. 1. Hvor er de fra? Fasit for diktater trinn 1. 1. Hvor er de fra? Kommer du fra Norge eller fra Italia? Jeg heter Carlo, og jeg er fra Italia. Jeg bor i Norge. Bor du i Oslo? Nei, jeg bor i Trondheim, i Nygata. Hvem er det?

Detaljer

Lokale retningslinjer for elevpermisjoner

Lokale retningslinjer for elevpermisjoner Byråd for utdanning Forslag til Lokale retningslinjer for elevpermisjoner Forslag til vedtak: Forslag til lokale retningslinjer for elevpermisjoner vedtas. Retningslinjene gjøres gjeldende fra og med skoleåret

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

FJELLVOLLPOSTEN. Feb. FJELLVOLLS KONTAKTBLAD 17.året 2016 FOR INFORMASJON OG SAMARBEID NR. 1

FJELLVOLLPOSTEN. Feb. FJELLVOLLS KONTAKTBLAD 17.året 2016 FOR INFORMASJON OG SAMARBEID NR. 1 FJELLVOLLPOSTEN Feb. FJELLVOLLS KONTAKTBLAD 17.året 2016 FOR INFORMASJON OG SAMARBEID NR. 1 Fjellvollposten er et informasjonshefte som kommer ut fire ganger i året. Alle ansatte, beboere, pårørende eller

Detaljer

Noe for deg? Vil du gjøre en innsats for at Gjerdrum skal være ei god bygd å bo i for alle?

Noe for deg? Vil du gjøre en innsats for at Gjerdrum skal være ei god bygd å bo i for alle? Gjerdrum 22.05.13 Noe for deg? Vil du gjøre en innsats for at Gjerdrum skal være ei god bygd å bo i for alle? Frivilligsentralen er en møteplass som formidler kontakt mellom mennesker i lokalmiljøet. Som

Detaljer

Bidrar tjenestebeskrivelser og elektroniske skjema til bedre kvalitet, bedre styring og bedre service i kommunen?

Bidrar tjenestebeskrivelser og elektroniske skjema til bedre kvalitet, bedre styring og bedre service i kommunen? Bidrar tjenestebeskrivelser og elektroniske skjema til bedre kvalitet, bedre styring og bedre service i kommunen? Karine Engebretsen Halden kommune Utfordringer Kommunen hadde; enkle publiseringsløsninger

Detaljer

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming Foto: Eir Jørgen Bue Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming D e t s k a p e n d e u n i v e r s i

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR JUNI Furua

MÅNEDSBREV FOR JUNI Furua MÅNEDSBREV FOR JUNI Furua Så nærmer vi oss juni, og vi er i gang med barnehageårets siste månedsbrev dette året har gått utrolig fort! Men, de sier jo at tiden går fort når man har det gøy I mai har det

Detaljer

Velkommen til Ringebu Eldresenter

Velkommen til Ringebu Eldresenter Velkommen til Ringebu Eldresenter Adresse: Evjevegen 1, 2630 Ringebu. tlf. 61 28 33 50 Desember 2015 Vi ønsker deg velkommen som beboer og som pårørende ved Ringebu Eldresenter. Det å flytte er alltid

Detaljer

Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. Konklusjon: Mange barn og unge i Norge er ikke tilstrekkelig fysisk aktive.

Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. Konklusjon: Mange barn og unge i Norge er ikke tilstrekkelig fysisk aktive. Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. En ny undersøkelse blant norske 9-åringer viser at 75 prosent av jentene og 91 prosent av guttene oppfyller dette målet. Den samme undersøkelsen er gjort blant

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Med gode opplevelse, lek og fantasi, vil barna få en SFO å bli glad i!

Med gode opplevelse, lek og fantasi, vil barna få en SFO å bli glad i! Med gode opplevelse, lek og fantasi, vil barna få en SFO å bli glad i! FORORD Denne årsplanen er en plan over drift, mål og satsningsområder for Lerstad SFO 2014-2015. Planen bygger på Ålesund kommunes

Detaljer

Innledning. Audun Fiskvik Rådmann

Innledning. Audun Fiskvik Rådmann Ski kommunes kommunikasjonsstrategi 2015-2018 Innledning Kommunikasjonsstrategien er et viktig styringsdokument for Ski kommune. Innholdet i strategien skal gjenspeiles og preges i overordnede planarbeider,

Detaljer

GALLEBERG SKOLE VELKOMMEN TIL GALLEBERG SKOLE. Trygghet Mestring Kunnskap

GALLEBERG SKOLE VELKOMMEN TIL GALLEBERG SKOLE. Trygghet Mestring Kunnskap VELKOMMEN TIL Trygghet Mestring Kunnskap HVEM ER VI Rektor: Inspektør: Kontaktlærer: SFO-leder: Helsesøster: Barnevern: FAU-leder: Terje Larsen Anne-Liv Myhre Elisabeth Samnøy Marit Hole Anne Mari Skjørdal

Detaljer

Klar for eldrebølgen?

Klar for eldrebølgen? Alderdom i 2020 Klar for eldrebølgen? 11. juni 30. august Med støtte fra Helsedirektoratet Alderdom i 2020 Klar for eldrebølgen? 11. juni 30. august Innen 2035 vil Norge ha dobbelt så mange innbyggere

Detaljer

To år med ART i Arendal

To år med ART i Arendal To år med ART i Arendal AV THOMAS OWREN Vernepleier Thomas Owren (tow@hib.no) er høgskolelærer og masterstudent ved Høgskolen i Bergen. ART er smart. På Jovanntunet samordnete boliger i Arendal har seks

Detaljer

GALLEBERG SKOLE VELKOMMEN TIL GALLEBERG SKOLE. Trygghet Mestring Kunnskap

GALLEBERG SKOLE VELKOMMEN TIL GALLEBERG SKOLE. Trygghet Mestring Kunnskap VELKOMMEN TIL Trygghet Mestring Kunnskap HVEM ER VI Rektor: Inspektør: Elevråd: Kontaktlærer: SFO-leder: Helsesøster: Barnevern: FAU-leder: Terje Larsen Anne-Liv Myhre Vilde og Ida Cicilie Skjennum Marit

Detaljer

Velkommen. til Fantoft Omsorgssenter, Sykehjemmet. Øvre Fantoftåsen 56A 5072 Bergen

Velkommen. til Fantoft Omsorgssenter, Sykehjemmet. Øvre Fantoftåsen 56A 5072 Bergen Velkommen til Fantoft Omsorgssenter, Sykehjemmet Øvre Fantoftåsen 56A 5072 Bergen Velkommen til Fantoft Omsorgssenter! Omsorgssenteret består av: 48 serviceleiligheter (7 leiligheter brukes til bokoll

Detaljer

Harstad kommune DRIFTSPLAN 2015 HARSTAD VOKSENOPPLÆRING

Harstad kommune DRIFTSPLAN 2015 HARSTAD VOKSENOPPLÆRING side 1 Harstad kommune DRIFTSPLAN 2015 HARSTAD KSENOPPLÆRING side 2 1. VISJON OG HOVEDMÅL... 3 2. ENHETSPRESENTASJON, RESSURSRAMMER OG NØKKELTALL. 3 2.1 Enhetspresentasjon... 3 2.1.1 Informasjon om enheten

Detaljer