Nils E. Øy. Anonymitetsrett og kildevern

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nils E. Øy. Anonymitetsrett og kildevern"

Transkript

1 Nils E. Øy Anonymitetsrett og kildevern Institutt for Journalistikk Fredrikstad

2 2

3 Innhold Forord side 5 Kapittel 1: Klargjøring av begrep og prinsipp side 7 Kapittel 2: Anonymitetsrettens forhistorie side 9 Kapittel 3: Anonymitetsrettens aktuelle historie side 23 Kapittel 4: Tolkning av gjeldende lov side 43 Kapittel 5: Oversikt over kildesakene side kildesaker , tabell-oversikt side 72 Kapittel 6: Aktuelle problemstillinger side 73 Kilder og litteratur side 101 Bilag: Høyesteretts kjennelse i Edderkoppen-saken side 103 Saksregister med Rt-henvisninger side 116 Norsk Redaktørforenings uttalelser side 118 Lovtekster; Straffeprosessloven om vitneplikt m v side 120 Tvistemålsloven om vitneplikt m v side 122 Straffeprosessloven om ransaking m v side 124 Straffeprosessloven om beslag m v side 125 3

4 Nils E. Øy - Institutt for Journalistikk ISBN Manuskriptet er utarbeidet med støtte fra Rådet for anvendt medieforskning/kulturdepartementet. Boka er publisert med støtte fra Pressens Faglitteraturfond Omslaget er tegnet av Per Christiansen. Trykk: «En Ret for Redaktørene til at hemmeligholde sine Forfatteres Navne forudsætter en stram Organisation inden Journaliststanden, Oprettelse af faste Æresdomstole og en høit udviklet Sans for den journalistiske Ære hos alle Medlemmer af Standen. Skal man vente med en Lovforandring, til alle disse Forudsætninger er opfyldt, vil der rinde meget Vand i Sjøen før Loven forandres.» T.D. i Aftenposten

5 Forord Kildevern - betyr det at journalister alltid skal hemmeligholde og skjule sine kilder? Man kan spørre. Mange journalister - og redaktører - har gjemt seg bak kildevernet når de er spurt om dokumentasjon av nyheter og påstander som publiseres. Det er enkelt å bruke kildevernet som dekke over svakt kildearbeid. Samtidig har kildevernet lange og sterke tradisjoner hos oss, det har en egen aura blant elementene som skaper vår yrkesrolle - men dessverre er det alt for mange i yrket som bare kjenner begrepet som sådan. Så blir absolutt kildevern en form for egenbeskyttelse, også fordi man ikke kjenner det reelle innhold. Journalistikken har det motsatte som første bud: Gjør ditt beste for å få alle kilder til å stå åpent fram: Leseren bør få vite dine kilder. Leseren skal ha mulighet for å tolke de informasjoner du gir. Kunnskap om kilden er blant de viktigste elementer for tolking av informasjon. Åpenhet om kilder øker din og mediets troverdighet. Spar kildevern til de saker hvor dette virkelig er nødvendig, og etter en særlig streng kildekritisk vurdering. Først da kan kilden eventuelt gis et løfte - og som skal holdes! ** Boka bygger på et kompendium utarbeidet til bruk i undervisningen ved Institutt for Journalistikk. Arbeidet med stoff og manuskript er støttet av Rådet for anvendt medieforskning/kulturdepartementet. Utgivelsen av manuskriptet i bokform skjer med støtte fra Pressens Faglitteraturfond. Tilegnes en som jeg fikk glede av å ha som inspirator, både når det gjelder kildevern og andre presseprinsipielle spørsmål, i over 20 år - Hans Andreas Ihlebæk. Fredrikstad oktober 1994 Nils E. Øy Årstall brukt i boka: I overskriften over omtale av kildevernsaker og i forskjellige registre er det brukt årstall som ikke stemmer overens med de hendelser som ligger til grunn for saken. Årsaken er at sakene registermessig er gitt årstall etter det år kildesaken ble avgjort, der dette er kjent. 5

6 6

7 Kapittel 1 Klargjøring av begrep og prinsipp Som hovedregel har vi alle vitneplikt for domstolene. Denne alminnelige vitneplikten gjelder bare overfor domstolen. Ingen har plikt til å forklare seg for politiet, bortsett fra å svare på enkelte spørsmål når politiet har uttrykkelig lovhjemmel. Normalt vil jo de fleste likevel forklare seg frivillig også overfor politiet. Nekter man å forklare seg for politiet, vil politiet normalt begjære rettslig avhør for forhørsretten. Det finnes enkelte unntak fra hovedregelen om vitneplikt for domstol, dels formet som forbud for domstolen mot å ta i mot vitnemål, dels som adgang til å nekte å avlegge vitnemål i visse situasjoner. Pressefolks kildevern er et slikt unntak fra hovedregelen om vitneplikt, formet som en adgang til å nekte å vitne om forfatterskap eller kilde til opplysninger i redaksjonelt arbeid. Domstolen kan likevel, etter gjeldende lov, i nærmere angitte tilfeller pålegge vitneplikt. Pressens kildevern er altså ikke et lovpåbud om kildebeskyttelse, men en adgang til å nekte å forklare seg for retten om slike spørsmål. Påbud om kildevern er derimot gitt som et etisk og integritetsmessig prinsipp i pressens Vær Varsom-plakat, punkt 3.1. Selv om vi her kaller pressens kildevern et unntak fra prinsippet om vitneplikt, er det viktig for forståelsen av regelen at den regnes som en «hovedregel» - ikke som et vanlig unntak. Det var Høyesterett som fastslo dette i Edderkoppen-saken i * * * Pressefolks rett til å nekte å gi forklaring er ikke gitt av hensyn til journalisten eller redaktøren. Det er en beskyttelse som samfunnet har innvilget den som vil være anonym forfatter eller kilde; i trykt skrift, i radio eller fjernsyn. Opprinnelsen til denne beskyttelsen er «anonymitetsretten». Dette var også det mest brukte begrepet tidligere. Det var en rett for ethvert menneske til å skrive anonymt i aviser, 7

8 blader og bøker, fra den tid da publisering av forskjellige personlige artikler var det vesentlige innhold i trykt skrift. Det vi i dag kaller «kildevern» kom først senere, ettersom journalistikken vokste fram med bruk av en eller flere kilder som ga opplysninger til journalistens reportasjer. Også kildene skulle etter hvert nyte godt av anonymitetsretten. Anonymitetsretten er altså primært en rett for den enkelte innbygger, og ses gjerne som en vesentlig del av ytrings- og trykkefriheten i et demokratisk samfunn. Når journalister og redaktører forvalter denne retten i forhold til domstolene er det egentlig ikke vår rett - vi er redskaper, verktøy både for den som vil bruke anonymitetsretten, og for samfunnet som gjennom lov har etablert denne sikkerhetsventilen i sitt demokratiske system. Lovverket har også regler om unntak fra hovedregel om vitneplikt for den som er siktet eller tiltalt. Også denne adgangen til å nekte å forklare seg har vært påberopt av pressefolk. I den historiske gjennomgang av eldre saker som følger i neste kapittel vil vi se at dette nektelsesgrunnlaget særlig ble brukt av pressefolk tidligere - før vi fikk den egentlige kildevernbestemmelsen i I dette bildet bør vi også ta med at lovverket har spesialregler for ransaking og beslag i redaksjonslokaler. Dette hører nøye sammen med anonymitetsretten, og er altså gitt for å sikre at denne retten ikke kan omgås gjennom ransaking og beslag. Samtidig er det også journalisten, redaktøren og medieselskapet som er pålagt ansvar for saklig bruk av ytringsfrihet under dette dekke av anonymitet. Vi «overtar» det straffeog erstatningsrettslige ansvar for det som publiseres. Det hersker mange misforståelser omkring kildevernet, både innenfor og utenfor pressen. Det er mange gode grunner for å gjenopplive begrepet «Anonymitetsretten», og sidestille det med begrepet «Kildevern». Det første begrepet gir klarere beskjed om det reelle innhold, og gir ikke på samme måte som det siste umiddelbare assosiasjoner til at det egentlig er journalisten som beskytter seg selv. I tillegg til de juridiske elementer i dette landskapet kommer selvsagt også de etiske og integritetsmessige sider ved anonymitetsrett og kildevern. Gjennom Vær Varsomplakaten har vi pålagt oss en ubetinget plikt til å beskytte forfattere og kilder, selv om domstolen skulle pålegge oss vitneplikt. Plakaten inneholder altså en klar oppfordring til ikke å bøye seg for norsk lov og norske domstoler. Mange har kalt dette sivil ulydighet. Det er viktig å understreke at Vær Varsom-plakaten stiller krav om kildevern overfor dem som vi har lovet anonymitet. Dette punktet i plakaten må ikke leses slik at kilder skal oppfordres til å være anonyme eller at enhver kilde skal beskyttes for en hver pris. Fremste siktemål må fortsatt være å få kildene til å stå fram. Anonymitetsretten er en sikkerhetsventil, en unntaksregel som vi kan bruke når der ikke finnes andre muligheter. 8 2.

9 Anonymitetsrettens forhistorie Det som vi i dag oftest kaller kildevern eller kildebeskyttelse oppsto under navnet anonymitetsrett. Den historiske bakgrunn må vi tilbake til det kongelige eneveldets dager for å finne, da keisere og konger bare tillot de privilegerte å skrive eller å trykke. Men noen ytrings- eller trykkefrihet var det jo ikke. Majesteten måtte ha kontroll med hvem som skrev og hvem som trykte. Lovverket ga derfor et anonymitetsforbud; enhver som forfattet noe måtte gjøre det under sitt fulle navn. Skulle boktrykkeren trykke noe ulovlig og forfatterens navn ikke ble oppgitt, vel - så var det boktrykkeren som fikk straffen. Her kan vi snakke om den første flik av et strafferettslig redaktøransvar, pålagt boktrykkeren. Senere ble dette ansvaret overført direkte til den som utga eller redigerte et skrift, utgiver eller redaktør. Første gang begrepet «redaktør» ble brukt i Danmark-Norges lovgivning var i de kongelige forordninger om trykkefrihetens innskrenkninger i Men selv om vi nå fikk redaktøransvaret på plass i lovverket, gjaldt fremdeles anonymitetsforbudet. Ingen hadde lov til å ytre seg anonymt eller under pseudonym. Boktrykker, utgiver og redaktør pliktet å oppgi hvem forfatteren var. Forandring i dette kom med Grunnloven på Eidsvoll i Fra da av regner vi med at anonymitetsretten ble innført i norsk rett. Når jeg bruker uttrykket «regner med», så er det fordi Grunnloven for så vidt ikke sier noen ting bokstavelig om akkurat dette. Men de rettslærde mener at Grunnlovens bestemmelser i 100 om ytrings- og trykkefrihet, samt opphevelse av 1799-forordninger og rettspraksis etterpå, ikke kan tolkes på annen måte. Folk måtte etter dette ha rett til å ytre seg også anonymt. (Se for øvrig Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse i brigadesjefsaken i Aftenposten side 13). Det synes også som bevisstheten om rett til anonyme ytringer var til stede allerede umiddelbart etter Samtidens debattglade sogneprest Bonnevie på Kongsberg skrev i et innlegg i Norsk Rigstidende allerede i 1817 at han for sin del ville ikke «betjene mig av anonymiteten». Den gang var det altså ikke snakk om å verne eller beskytte kilde, ettersom det var svært lite av journalistikk og kildebruk slik vi kjenner det i dag. Det var først og fremst de anonyme artikkelforfattere som skulle vernes. 9

10 Spørsmålet fikk for så vidt ingen aktuell betydning i første del av forrige århundre. Så langt vi vet var der ingen rettssaker hvor det var behov for slike tolkninger før omkring midten av 1800-tallet - men deretter kom sakene i en jevn strøm. Kjøpmannskritikk i Vestlandske Tidende i 1839 Den første Høyesterettssak vi har funnet i tilknytning til anonymt innlegg kom i 1839 i Vestlandske Tidende, der en anonym innsender rettet sterk kritikk mot en lokal kjøpmann. Kritikken ble forsterket etter at kjøpmannen selv besvarte kritikken, og dermed ble det sak. Spørsmålet om å oppgi forfatteren later likevel ikke til å ha vært et omtvistet spørsmål, for saken ble ført mellom kjøpmannen og redaktøren (boktrykker Krohn), og det spørsmål som Høyesterett fikk til behandling gjaldt redaktørens rett til å føre vitner i underretten, for å kunne føre sannhetsbevis. Her fikk redaktøren medhold. 10 Kildevern i 1845 (se sammenheng m avsn foran!) I februar 1844 brakte «Ugebladet for Fredrikstad, Sarpsborg og Omegn» en artikkel med kritikk av ikke navngitt kjøpmann i byen: «Når en handelsmann på auksjon kjøper gamle, forlagte varer, f eks tre år gamle tvebakker (kavringer) og igjen utselger disse som gode saker, er da dette på det nærmeste ei en kjeltringaktig ferd?» I den lille byen visste alle hvem det ble siktet til, og kjøpmann Peder Mossin gikk til rettssak. Bytingsprotokollen forteller at boktrykker Coudrio, som utga avisen, nektet å oppgi innsenderens navn - og sto selv opp for å ta det eventuelle ansvar. Dommen påla ham å betale 20 speciedaler i bot og 12 speciedaler i saksomksotninger. Da pressen fikk «egen» Høyesterett i 1850 En av norgeshistoriens mest spesielle pressesaker fikk sin begynnelse gjennom pressens kommentarer til en Høyesterettsdom i Dette året ble en kapteinløytnant J. G. Sigholt dømt til 6 månederes straffarbeid og embetsfortapelse i Høyesterett, og dagen etter tok han sitt eget liv. Morgenbladet skrev i sine kommentarer etter dommen at den var korrekt og rettferdig, og at avisen ikke hadde hørt noen innsigelser mot den. Dette vakte harme i enkelte miljøer, blant annet i Stavern. Redaktør i Staverns lokalavis «Nordstjernen» (senere Gjengangeren i Horten) var på den tid Iens Steenberg. Kort tid etter mottok han Morgenbladets kommentarer et anonymt innlegg i sin annonsekasse, og som han satte på trykk i sin avis 21. november Dette førte til at redaktør Steenberg ble satt under tiltale for «forsætligen og aabenbar Ringeagt mod Rigets Høiesteret», på grunn av følgende passus: «...Som sagt, alt hvad han (Sigholt) havde Haab til, tilintetgjorde hans Dommere, og havde ogsaa ædelt og godt Motiv til at sætte et vanzierende Stempel paa hans borgerlige Ære, som det sikreste Middel mod hans senere Optræden, thi man

11 ahnede, og det blev vist - at den Afdøde var for ærekjær til at modtage og udholde den Skamplet, som var sat paa ham ved Fru Justitias kolde Jernklør.» Steenberg ble pålagt å oppgi navnet på forfatteren av innlegget, men nektet dette. Følgelig overtok han det juridiske ansvar for innholdet, og ble i mars 1850 dømt til 64 dagers arrest av sorenskriveren i Larvik. Ved ankebehandling i Stiftsoverretten ble dommen i mai 1850 endret til 32 dagers fengsel på sedvanlig fangekost. Også denne dommen ble anket. Situasjonen var dermed at en dom om krenkelse av Høyesterett var påanket til Høyesterett. Og det gjaldt ikke bare Iens Steenberg i Nordstjernen. Lignende artikler med kritikk av Høyesteretts Sigholt-dom var også gjengitt av redaktør, cand. theol. Gotlieb Lidstow Eischendorff (38 år) i Drammens Adresse for 5. januar Han sto fram og erkjente sitt eget forfatterskap til denne artikkelen. Også i saken mot redaktør, præliminarist Georg P. C. Hammerstein i Frederikshalds Budstikke, gjaldt det en artikkel som redaktøren selv hadde skrevet; en almanakk for året Der skrev han slik i omtalen av november måned (fra gammelt kalt slaktemåned i Norge): «Retfærdigheten slagtes og nedlægges i Høiesterets Salttønde.» Samtlige tre ankesaker skulle dermed til Høyesterettsbehandling. Den ordinære Høyesterett vek derfor sete, og ved kongelig resolusjon av 24. august 1850 ble det oppnevnt en «Pressens Høiesteret». Dommene over samtlige tre ansvarshavende redaktører ble stadfestet og alle tre måtte sone sine fengselsstraffer: Redaktør Steenberg fikk fengsel i vanlig fangekost i 32 dager, redaktør Eischendorff fikk 96 dagers arrest, og redaktør Hammerstein 16 dager på vanlig fangekost. Saken vakte stor oppsikt, også utenfor landet, ettersom den var blant de første store rettssaker i den nyskapte norske presseverden. Debatten gikk høyt i lang tid etterpå. Det skulle etter hvert bli mange konfrontasjoner mellom pressen og domstolene i forfatter- og kildespørsmål. Jaabæk-kritikk i Adressebladet i 1876 I Adressebladet, som var et tillegg til Almuevennen, ble det trykt en anonym artikkel med kritisk gjennomgåelse av politikeren Søren Jaabæks kirkelige holdninger. Etter at Søren Jaabæk reiste sak mot redaktøren, sto den anonyme artikkelforfatter selv fram og tok ansvaret i rettssaken. Forfatteren, pers. kap. Julius Riddervold Berg, ble for øvrig frifunnet i Høyesterett. Underslagpåstand i Morgenbladet i 1876 I 1881 behandlet Høyesterett en ærekrenkelsessak mot redaktør Friele i Morgenbladet, med bakgrunn i en anonym artikkel i hans avis på ettersommeren 1876, signert Pq. Her ble politikeren og offiseren Albert Jacobsens liv nøye gjennomgått, i forbindelse med hans kandidatur til stortingsvalg. Etter at Jacobsen hadde truet med sak etter første artikkel, 11

12 kom en ny og enda sterkere artikkel fra samme signatur. Her ble Jacobsen konkret beskyldt for å være ansvarlig for manko på «500 Daler» i en militær kasse i forlegningen i Fredrikstad, og dessuten for ikke å ha betalt kjøpmannsgjeld for sine soldater, og som Jacobsen skulle ha trukket fra deres lønn. Den anonyme forfatter avsluttet sin andre artikkel slik: «Vi have selvfølgelig, Hr. Redaktør, intet imod at overtage det personlige Ansvar ligeoverfor det Injuriesøgsmaal, som ovenstaaende maaske tør blive anlagt, men vi antage rigtignok, at dette Ansvar ikke vil blive generende.» Redaktør Friele benyttet seg ikke av forfatterens tilbud. Han nektet å oppgi forfatterens navn, og åpenbart må Albert Jacobsen ha vært likeglad med det. Spørsmålet om å få avdekket forfatternavnet var ikke fremme for Høyesterett, som i 1881 avgjorde selve ærekrenkelsessaken. Friele ble dømt. Sedelighetssaken i Oslo i 1886 Boktrykker og redaktør Christian Holtermann Knudsen ble 4. august 1886 dømt av Oslo byrett til å betale 50 kroner i bot for «krenkelse av sedeligheten». Bakgrunnen var at han 20. februar samme år lot trykke en artikkel som agiterte for barnebegrensning, med bakgrunn i overbefolkningslæren. Politiet beslagla artikkelen og reiste tiltale mot Holtermann Knudsen, ettersom denne ikke ville oppgi forfatterens navn. Forfatteren hadde bedt om at hans navn ble hemmeligholdt. Holtermann Knudsen sonet dommen med 11 dager på vann og brød i På grunn av økonomiske vanskeligheter maktet han ikke å betale boten. Fengselssaken i Morgenbladet i april 1893 brakte Morgenbladet en artikkel fra Akershus Strafanstalt under overskriften «Fra fangelivet». Der ble det blant annet opplyst at fengselsledelsen hadde tatt i bruk spesielle virkemidler overfor en særdeles vanskelig fange, som ikke lot seg innordne med de vanlige disiplinærtiltak. Fengselsledelsen hadde strødd klorkalk over hele cellegulvet til fangen, og da han ble tatt ut og flyttet til en annen celle hadde han tydelige symptomer på forgiftninger. Fengselsdirektøren krevde rettslig granskning av saken, og journalist Thomas Vetlesen i Morgenbladet ble bedt om å forklare seg. Han nektet dette, og i Kristiania forhørsrett ba han om aksept på dette ettersom han eventuelt kunne straffes for innholdet i artikkelen. Forhørsretten godtok ikke dette, og kjennelsen ble påkjært. Høyesteretts kjennelse 16. juni 1893 godtok heller ikke generelt fritak fra forklaringsplikten. Mellom linjene kan det leses at man mente at journalisten måtte ha plikt til å forklare seg til sakens belysning, men at han eventuelt kunne nekte å forklare seg om forhold som konkret kunne få betydning for hans eget eventuelle straffeansvar. Anonyme forfattere ble røpet 12

13 I tre tilfeller i forrige århundre er forfatternes navn blitt oppgitt fra avisenes redaktører. Kildene forteller imidlertid ikke nærmere omstendighetene omkring disse tilfellene, heller ikke om forfatterskap ble oppgitt etter pålegg fra retten. Bakgrunnen kan jo ha vært at forfatterene har samtykket i dette. Det første tilfelle gjaldt en sak i Intelligenssedlerne som sto for retten i 1841, og det andre gjaldt en kritisk artikkel om Meråkerbanens utbygging i Aftenbladet i Trondheim, og som Høyesterett behandlet i Den tredje saken handlet om statsministeren og ble behandlet i 1894: Avisen Folketanken i Risør brakte 29. november 1893 en anonym artikkel der det ble spurt om det var riktig at statsminister Stang får « for å sitte som minister for det svenske underbruk». Det ble iverksatt etterforskning og i Risør forhørsrett 10. januar 1894 opplyste avisens redaktør at artikkelen var forfattet av «indrulleringsbetjent P. K. Rock». Den aller første sak for Høyesterett der selve forfatterbeskyttelsen sto helt sentralt, gjaldt en artikkel i Aftenposten i 1892: Brigadesjefsaken i Aftenposten i 1894 Under den nøkterne overskriften «Lidt Militærstatistik» skrev Aftenposten 19. juni 1892 også om et rykte som sirkulerte i Bergen. Det handlet om disposisjoner til en brigadesjef, og fikk avisen til å konkludere med at brigadesjefen viste liten forståelse for sin stillings ansvar. Brigadesjefen antok at det måtte stå militære kilder bak opplysningen, og ba derfor om å få oppgitt kilden - slik at det eventuelt kunne reageres med militær disiplin. Brigadesjefen understreket at han ikke ønsket å trekke avisens medarbeidere til ansvar, og regnet antakelig med at journalist eller redaktør dermed ikke kunne nekte på oppgi kilde. Redaktør Amandus Schibsted møtte selv i Kristiania byrett, der han erklærte at kilden ikke ville bli oppgitt, at han selv tok det fulle ansvar for innholdet. Han la dessuten til at kilden var en militær embetsmann, men ikke ansatt ved brigaden i Bergen... Forhørsretten fritok redaktør Schibsted fra å opplyse om kilden og påtalemyndigheten påkjærte kjennelsen. Høyesteretts kjæremålsutvalg kom til samme resultat som forhørsretten. Det ble slått fast at når det kun dreier seg om ansvaret for artikkelens innhold, hvor redaktøren kan overta det juridiske ansvar, er redaktøren ikke forpliktet til å oppgi kilde. Kjæremålsutvalget foretok her en tolkning av lovgivning og rettsutvikling fra forordningene i 1799 og frem til 1893 og konkluderte slik: «Den saaledes givne Tilladelse til anonymt Forfatterskab vilde ikke faa fuld 13

14 Betydning, saafremt det skulde paahvile dem, der har havt Befatning med Offentliggjørelsen, den Pligt som Vidne at meddele Forfatterens Navn, og der er derhos lidet tænkeligt, at Loven skulde have villet paalegge dem saadan Vidnepligt og samtidig belægge dem med Straf, hvis deres Vidnesbyrd ikke fører til Forfatterens Opdagelse og Fældelse. Ved i sit Blad at optage en anonym Artikel har Redaktøren gjort den til sin og stillet sig i første Række ansvarlig for dens Indhold; hvis Artikelens Indhold er strafbart, er det paa Forhaand uden videre givet, at han er at betragte som skyldig.» Mobiliseringssaken i Verdens Gang i 1895 Vinteren 1893 sendte Armékommandoen i Norge ut mobiliseringsregler til sine forskjellige avdelinger, med pålegg om taushetsplikt for innholdet. I Verdens Gang kom det 23. april 1895 en artikkel med opplysninger om disse mobiliseringsreglene. Armékommandoen antok at noen måtte ha brutt sin taushetsplikt og krevde derfor kilden oppgitt av avisen. Redaktør Thommesen nektet og saken kom opp for Kristiania forhørsrett. Her ble redaktøren pålagt å oppgi kilde, i det man ikke kunne finne at redaktøren i et slikt tilfelle kunne overta ansvaret for et brudd på taushetsplikt, og dermed nekte å oppgi hjemmelsmann. Thommesen påkjærte til Høysterett, men forhørsrettens pålegg ble stadfestet. Jaktrykter i Vestlandsposten i 1898 Høsten 1897 meldte Vestlandsposten om et rykte som fortalte at det på Klepp på Jæren skulle være skutt et sjeldent dyr, enten elg eller hjort. Redaksjonen nektet på spørsmål fra politiet å oppgi hjemmelsmann for ryktene, og redaksjonssekretær Sivert Sivertsen ble dermed innstevnet for forhørsretten. Han fastholdt nektelsen, ble pålagt å svare, og kjennelsen ble anket. Høysteretts kjæremålsutvalg konkluderte med at pressemannen måtte være pliktig til å svare «naar det av paatalemakten fordres». Utvandrersaken i Vestlandske Tidende i 1907 Redaktør Vemmestad i Vestlandske Tidende i Arendal ble i februar 1907 innstevnet som vitne i Arendals meddomsrett. Domstolen behandlet en injuriesak mellom en kjøpmann og en lærer, og man ville vite om avisen sommeren 1906 hadde fått et brev fra «en Del til Virginia udvandrede Unggutter». Dette svarte redaktøren ja til, men svarte nei på spørsmålet om brevet ble trykt i hans avis. Da redaktøren også ble spurt om hva brevet inneholdt og hvorfor han ikke tok det inn, nektet han videre forklaring med henvisning til pressens taushetsplikt og til at en av forfatterne fantes blandt de innstevnede vitner. Rettens pålegg om å gi forklaring ble påkjært til Høyesterett, som fastholdt forklaringsplikten: 14

15 «Loven gir ikke Pressemænd som saadanne nogen Anledning til at undslaa sig for at vidne.» Dementiene i Ørebladet 1907 Ørebladet i Kristiania brakte i 1907 en oppsiktsvekkene historie om en hest som var blitt skamfert på en opprørende måte av en kvinne. Da politiet forlangte nærmere opplysninger om mishandlingen, ønsket Ørebladet ikke å bistå. Saken kom ikke som kildesak for domstolen, etter at Ørebladet meldte at avisens kilde ikke lenger ville vedstå seg historien. Noe lignende skjedde med en artikkel som Sven Elvestad skrev i Ørebladet i august Etter at politiet reiste tiltale mot ham ble beskyldningene trukket tilbake uten at saken kom for domstolen. Lensmannssaken i Finnmarken i 1908 Vinteren 1908 gikk redaksjonssekretær Oscar Emil Ruud i Finnmarken til privat straffesak mot lensmann M. Hansen for ærekrenkende uttalelser i en artikkel i Vardøposten. Lensmannen hadde beskyldt journalisten for løgn i artikler som journalisten skrev om lensmannen, i bladet Finnmarken. Under rettssaken ble det krevd at journalisten skulle oppgi kilder for sine opplysninger om misligheter ved lensmannens føring av panteprotokoll, som forøvrig var bevist. Journalisten nektet å gi slik opplysning, og ble idømt en bot på 30 kroner. Høyesteretts kjæremålsutvalg var enig med journalisten i at han ikke hadde vitneplikt for dette spørsmål, først og fremst fordi opplysningen var uten betydning for hovedsaken. Høyesterett opphevet boten. Lensearbeidersaken i Glommen i 1908 En artikkel i avisen Glommen i Sarpsborg 10. juni 1908 om en lensearbeiderstreik ble av arbeidsgiverne oppfattet som oppfordring til lovbrudd. Tømmerdireksjonen i Fredrikstad gikk til anmeldelse av redaktør Georg Markus Nordraak, og politiet forsøkte forgjeves å få ham til enten å overta ansvaret for innholdet eller oppgi forfatter. Redaktøren ble til sist innstevnet for forhørsretten, der han fortsatt nektet å forklare seg, fordi han mente at artikkelen ikke hadde straffbart innhold. Forhørsretten svarte med å pålegge ham vitneplikt, som ble påkjært på stedet. Høyesteretts kjæremålsutvalg opphevet pålegget ettersom det ikke kunne utelukkes at redaktøren ville få status som siktet i saken. Jeppesen-saken i Arbeiderbladet i 1908 I 1908 mobiliserte Kristiania Journalistklubb i den første virkelig store kildesaken i vårt århundre. Bakgrunnen var en kjennelse i Høyesteretts kjæremålsutvalg 15. juni 1908 som påla redaktør Carl Christian Jeppesen i Social-Demokraten (Arbeiderbladet) å oppgi kilden for en del artikler som inneholdt beskyldninger mot en offentlig tjenestemann - en rittmester - for misligheter i tjenesten. Redaktøren nektet likevel å oppgi sine kilder, og 15

16 fikk bøter på 100 og 1000 kroner. Saken vakte stor oppsikt. I en resolusjon som ble oversendt Stortinget uttalte Kristiania Journalistklubb at «straffeprosessloven bør endres derhen, at en redaktør og hans medarbeidere ikke kan tvinges til å oppgi kilder eller forfatterskap til artikler i vedkommende blad». (Ot. prp. nr. 28, 1950, side 3.) Samtidig fikk Stortinget overlevert en resolusjon, vedtatt på et massemøte med 700 deltakere i den Social-demokratiske Forening dagen før (21. september), der man sterkt beklaget «den for rettsfølelsen støtende hensynsløshet» som Høyesterett hadde vist overfor redaktør Jeppesen. 16 I foreningens uttalelse het det blant annet: «Den frie offentlige kritikk hører med til et demokratisk statssamfunn og det betinges av den redaksjonelle hemmelighet, at redaktører ikke tvinges til å oppgi kilde. En underordnet må trygt kunne stole på, at når han f. eks. er bekjent med mangler i en administrasjon, som han av samfunnsmessige velferdshensyn ønsker rettet på, så prisgir ikke avisen hans navn og utsetter ham for de forfølgelser og ulemper som offentliggjørelsen av hans navn ville medføre.» Protestene førte, om ikke annet, til at Odelstinget oversendte spørsmålet til justiskomitéen i Stortinget, men som i sin tur ønsket Justisdepartementets syn på saken. (Innst. O. nr. 32, 1909.) Tre av komitémedlemmene avga likevel en umiddelbar kommentar til det prinsipielle spørsmål. Det var O. S. Åvatsmark (V); Kr. Friis Petersen (V) og Fredrik Stang (H), som uttalte: «Etter deres oppfatning vil det være til gavn for en fri og uavhengig presses arbeide, og derigjennom for viktige samfunnsinteresser, at pressefolk er fritatt for som vitne å oppgi kilde for mottatte og benyttede meldinger eller forfatter til artikler. Skal pressen være i stand til å øve en sunn og gavnlig kritikk, må den kunne benytte seg av opplysninger som enkeltmann av så mange hensyn ikke våger å meddele, dersom han ikke kunne stole på vedkommende pressemanns diskresjon. Hva som under taushetsløfte meddeles en pressemann er han æresforpliktet til å tie med, og det kan ikke innsees at det er noen offentlig interesse som gjør det påkrevet at han skal tvinges til å bryte sitt løfte, når redaktøren er ansvarlig for bladets innhold. De nevnte medlemmer av komitéen finner således en lovforandring i den her omhandlede retning ønskelig, uten at de for tiden kan uttale seg om i hvilken form den bør skje.» Skjenkekontrollsaken i hotellblad i 1911 Det gikk hele tre år før Jeppesen-saken kom tilbake til Odelstinget, og i mellomtiden behandlet Oslo forhørsrett en ny kildesak. Hotell-Restaurant og Turisttidende hadde 8. juni 1911 skrevet om «Spionagesystemet i vor by», som egentlig gjaldt politiets kontroll med skjenkestedene. Tre politifunksjonærer følte seg ærekrenket, men de tre redaktører av bladet nektet å oppgi forfatternavn. Redaktørene, Aug. E. Rud, Sev. Christoffersen og Fr. Kolstad ble anmeldt og saken sendt forhørsretten for rettslige avhør. Her hendte

17 det underlige at det ikke var pressefolkenes vitneplikt som kom i fokus, men tvertimot en politimanns. Overkonstabel Aarnæs ble fritatt for å vitne om forhold som gjaldt kritikk mot hans kolleger, og denne fritakelsen ble fastholdt av Høyesterett i Jeppesen-saken ble aktualisert igjen i Odelstinget i 1912, i forbindelse med revisjonen av straffeprosessloven. (Ot. med. nr. 2, 1912.) Og selv om departementet uttalte at Høyesteretts avgjørelse i Jeppesen-saken neppe var riktig, så verken departementet eller Stortinget noe behov for å innføre en særskilt begrensning av vitneplikten for pressefolk. Dette ble klart først i 1917, da Odelstinget behandlet en proposisjon (Ot. prp. nr. 49, 1916) med forskjellige lovforslag - men ingen om vitneplikten. Begrunnelsen både fra departement og justiskomité var at de alminnelige regler om vitneplikt var tilstrekkelige. Justiskomitéens flertall uttalte at «gjeldende lovgivning, rettelig forstått, hjemler pressefolks fritagelse for vitneplikt i den utstrekning dette kan være påkrevet og riktig. En videregående fritagelse ville bare kunne skje med tilsidesettelse av andre hensyn som måtte tilkjennes større vekt.» (Innst. O. XXIX, 1917.) I justiskomitéen var det bare én røst som talte pressens sak; Knut Sjølie (Soc.) Han følte seg ikke trygg på at domstolene også i fremtiden ville bruke den rettsoppfatning som Høyesterett hadde lagt til grunn i Jeppesen-saken. Han fant det særlig nødvendig at offentlige tjenestemenn måtte få adgang til å opptre helt anonymt når de fant grunn til å gi meddelelser til pressen. Det var redaktørens sak å avgjøre om han ville benytte seg av en slik meddelelse og selv påta seg hele ansvaret. Sjølie uttalte at påtale-myndigheten selvsagt burde ha samme rett overfor redaktører som overfor prester, sakførere osv. til å kreve opplysninger «hvor åpenbarelsesplikt er bestemt i lovgivningen» - det vil i det vesentlige si i de tilfelle hvor det ikke gjelder å oppdage en allerede begått forbrytelse, men å avverge en forbrytelse som truer. Sjølie konkluderte med å foreslå et tillegg til straffeprosesslovens 177 som imøtekom pressens krav til kildebeskyttelse. Innstillingen kom til behandling i Odelstinget samme år (Ot. forh. 1917, side ) Under debatten her fikk Sjølie støtte av Andreas Hansson og Anders Buen. - Pressens folk, sa Andreas Hansson (V), finner det å stride mot en redaktørs ære og forpliktelse å oppgi en forfatter som har skrevet i hans blad. Når en redaktør som plikter å gå nøyaktig gjennom artikkelen finner at han kan innta den i bladet, mener jeg at han har ansvar for at den er publisert, og domstolene har i de aller fleste tilfelle respektert dette. Når han så nekter å oppgi hjemmelsmann blir redaktøren satt under tiltale og i tilfelle dømt, om domstolen kommer til det resultat. Jeg mener dette må være riktig. En vitneplikt som den det her pålegges redaktøren strider mot, eller iallfall går betenkelig nær, Grunnlovens 100 om trykkefrihet. - Det er enstemmighet blant pressens folk om at den gamle praksis må avskaffes, sa 17

18 redaktør Anders Buen (Soc.), som støttet Sjølies forslag. Jeg tror det er en meget nødvendig foranstaltning for folkets skyld, ikke først og fremst for pressens skyld. Flertallet i Odelstinget var likevel ikke enig, og en rekke talere uttalte at man kan ikke «overlate all ting til pressen». Anders Buen uttalte før avstemningen: Blir ikke forslaget vedtatt i dag, er det av disse spørsmål som kommer igjen og igjen. Sjølies forslag ble så forkastet mot 17 stemmer. Resultatet var altså status quo: Pressefolk - som andre - kunne fritas for vitneplikten bl. a. når de ved å svare kunne utsette seg selv for straff. En rekke rettsavgjørelser i de følgende årene bare bekreftet at tilstanden sett fra pressens synspunkt var like lite tilfredsstillende. Den rettsoppfatning som departementet gjorde gjeldende - at Høyesteretts dom i Jeppesen-saken ikke var riktig - ble slett ikke akseptert. En av dem som gikk i mot departementets syn var lagmann Olaf Salomonsen, i en artikkel i Nordisk Tidsskrift for Strafferett i Han uttalte at pressefolks vitneplikt etter gjeldende rett var betydelig mindre innskrenket enn departementet ville ha det til. Og dermed fortsatte det med stadig flere kildesaker: Brevsaken i Fremover i 1915 Avisen Fremover i Narvik gjenga 2. februar 1915 kopi av brev fra en handelsmann i Nordland til det tyske generalkonsulat i Kristiania, samt kopi av et brev fra generalkonsulen til den tyske visekonsulen i Narvik. Visekonsulen anmeldte tyveri og rettsstridig bruk av brevene til politiet, og redaktør Waldemar Carlsen ble innstevnet som vitne. Han nektet å forklare seg, ettersom han mente at han kunne pådra seg straffeansvar. Forhørsretten aksepterte ikke dette, og påla ham vitneplikt. Høyesteretts kjæremålsutvalg kom til (med to mot én stemme) at Carlsen måtte fritas for vitneplikt, på grunn av han eventuelt kunne regne med å bli siktet. Leserbrevsaken i Helgeland i 1916 Redaktør John Gerhard Wulfsberg i bladet Helgeland ble stevnet for retten som vitne i en offentlig ærekrenkelsessak i Bakgrunnen var at en tidligere straffedømt hadde sendt et brev til Justisdepartementet med kraftige beskyldninger mot flere offentlige tjenestemenn, med bakgrunn i hans egen straffesak. I brevet til departementet opplyste han at tilsvarende brev ville bli sendt til alle aviser som hadde skrevet om saken hans. Det var dette siste redaktør Wulfsberg ble bedt om å forklare seg om, og han opplyste retten om at avisen Helgeland ikke hadde trykt noe leserbrev fra den tiltalte. Wulfsberg 18

19 ble så spurt om han var blitt bedt om å ta inn et slikt brev. Til det nektet redaktøren å svare. Han fant det uriktig som redaktør å besvare et sånt spørsmål, fordi publikum bør kunne gå ut fra at man kan betro redaktøren ting som ikke skal komme videre. Han sa at han var sikker på at tiltalte ikke ville ha noe imot at han svarte på spørsmålet, men han ville likevel nekte. Forhørsretten påla redaktøren å svare på spørsmålet. Kjennelsen ble påkjært, og Høyesteretts kjæremålsutvalg kom til samme standpunkt - men undret seg over at dette spørsmålet var nødvendig å stille, når man hadde fått svar på det første... Også i 1917 påla Høyesteretts kjæremålsutvalg en journalist å oppgi sin kilde. Saksforholdet er ikke nærmere beskrevet i Rettstidende, som bare har en lakonisk melding om at journalisten i kraft av sin stilling ikke kan nekte forklaring. Spritreseptsaken i Bergens Annonce Tidende1919 Høyesteretts kjæremålsutvalg behandlet både i 1918 og i februar 1919 en kildesak der redaktør Johan Nordahl-Olsen i Bergen Annonce Tidende nektet å forklare seg om utskriving av ulovlige legeresepter på sprit. Redaktøren var innkalt som vitne fordi han hadde sett to slike legeresepter, og dette bekreftet han for forhørsretten. På rettens «henstilling» nektet han imidlertid å oppgi navn på de personer som reseptene var utstedt til. Han påberopte seg at reseptene var forevist ham i egenskap av pressemann. Kjæremålsutvalget påla redaktøren å oppgi navnene. Sparebanksaken i Ofotens Tidende i 1926 I april 1926 ble det gjort bevisopptak i Narvik forhørsrett i en ærekrenkelsessak som Narvik Sparebank hadde anlagt mot Martin Johansen, Bodø. Redaktør Karl Nesje i Ofotens Tidende var innstevnet for å gi forklaring om en artikkel trykt 4. mai 1923, under overskriften «Omkring elektrisitetsverket», signert med bokstaven N. Redaktøren nektet å opplyse forfatterens navn, og ble pålagt å gi forklaring. Høyesteretts kjæremåls-utvalg opprettholdt pålegget om vitneplikt. Sarpen-saken i 1927 Redaktør Nils Funnemark i avisen Sarpen i Sarpsborg havnet i en kildesak i Han nektet å gi politiet navnet på forfatteren til en artikkel, og dermed gikk saken den vanlige veien via forhørsretten og helt fram til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Resultatet ble en bot på 200 kroner, men redaktøren nektet fortsatt - og Norsk Presseforbunds hovedstyre vedtok å betale boten for ham, samt å bestille en juridisk utredning om spørsmålet. En kildesak i 1933 førte til følgende uttalelse fra Høyesteretts kjæremålsutvalg: «Brudd på eventuell taushetsplikt som journalist kan ikke antas å bevirke tap av borgerlig aktelse, når taushetsplikten kommer i strid med vitneplikten.» Skotøyarbeidersaken i Arbeiderbladet i

20 Høyesterett opphevet i 1928 en avvisningsdom som Oslo byrett hadde avsagt i ærekrenkelsessak mot redaktør Martin Tranmæl i Arbeiderbladet, i forbindelse med kritikk mot en bedrifts behandling av skotøyarbeidere. Tranmæl oppga ikke forfattere til to av de aktuelle artiklene. Høyesterett uttalte blant annet: «Redaktørens ansvar for beskyldninger er helt selvstendig og ikke avhengig av om han pålegges å oppgi forfatter. Han kan eventuelt fri seg selv fra søksmål, når han ikke selv er forfatter, ved utvetydig å oppgi navnet til den fornærmede. Når dette ikke er gjort, må fornærmede ha rett til å fremme sak mot redaktøren.» Kokainsaken i Aftenposten i 1933 Aftenposten hadde våren 1933 en artikkel om politiets spor i etterforskningen av en sak om kokainsalg i hovedstaden. Riksadvokaten mente at journalisten her måtte ha en offentlig tjenestemann som kilde, og som eventuelt hadde brutt sin taushetsplikt. Etter at journalist Medbøe nektet å oppgi kilden til politiet, ble han innkalt til forhørsretten. Etter samme svar her, ble han pålagt å oppgi kilden - og påkjærte på stedet. Høyesteretts kjæremålsutvalg påla journalisten plikt til å opplyse hvorvidt han hadde fått informasjonen direkte eller indirekte fra en polititjenestemann, og «kun hvis han benekter dette kan han fritas for å oppgi sin hjemmelsmann». Utvalget mente at antagelsen om at det foreligger straffbart forhold kunne avklares ved et slikt svar fra journalistens side. Journalisten hadde anført at det var en alminnelig instruks i Aftenposten at kilder til meldinger i bladet ikke skulle oppgis, og at han ikke kunne bryte en slik instruks. Til dette uttalte kjæremålsutvalget at slik form for «forretningshemmelighet» ikke godkjennes som fritaksgrunn for vitneplikt. Jaktsaken i 1934 En journalist som omtalte påstander om ulovlig jakt i distriktet i sin avis i 1934, nektet å gi opplysninger til politiet om hvem som sto bak den ulovlige jakten. Journalisten hadde selv oppgitt at han kjente til hvem personene var. Da Høyesteretts kjæremålsutvalg behandlet saken, viste man bl a til Jaktryktesaken i Journalisten ble pålagt å oppgi kilde, men under dissens. Mindretallet mente at det ikke forelå noe straffbart forhold. Slagsmålssaken i Hålogaland i 1936 Avisen Hålogaland hadde 25. november 1935 en notis om fyll og bråk og om to ungdommer i slagsmål en lørdagskveld. Redaksjonssekretær Aksel Olsen fikk spørsmål om denne saken fra politiet, men nektet å forklare seg. Han fastholdt nektelsen da han ble innkalt til Trondenes forhørsrett. Han ønsket ikke å opptre som angiver, med de ubehageligheter dette kunne medføre. Han ble likevel pålagt å forklare seg om det andre punkt i notisen (slagsmålet), og påkjærte straks kjennelsen. 20

Redaktøransvaret. Faglig/etisk ansvar Lederansvar Rettslig ansvar

Redaktøransvaret. Faglig/etisk ansvar Lederansvar Rettslig ansvar Redaktøransvaret Faglig/etisk ansvar Lederansvar Rettslig ansvar Rettslig ansvar i media straff erstatning Den originære ytrer Journalister, fotografer og lignende. Medieforetaket Den bevisste (skyldige)

Detaljer

Besl. O. nr. 87. Jf. Innst. O. nr. 78 ( ) og Ot.prp. nr. 40 ( ) År 2000 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt

Besl. O. nr. 87. Jf. Innst. O. nr. 78 ( ) og Ot.prp. nr. 40 ( ) År 2000 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt Besl. O. nr. 87 Jf. Innst. O. nr. 78 (1999-2000) og Ot.prp. nr. 40 (1999-2000) År 2000 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om endringer i straffeloven og straffeprosessloven

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 14. juni 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Kallerud i

NORGES HØYESTERETT. Den 14. juni 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Kallerud i NORGES HØYESTERETT Den 14. juni 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Kallerud i HR-2017-1179-U, (sak nr. 2017/824), sivil sak, anke over kjennelse: Staten

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i HR-2014-00467-U, (sak nr. 2014/212), straffesak, anke over beslutning: I. A AS

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 16. april 2008 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Fødselsnummer 1 - et nummer til besvær

Fødselsnummer 1 - et nummer til besvær Fødselsnummer 1 - et nummer til besvær Dette er historien om 11 sifre til besvær, kokt sammen gjennom 30 år av Justisdepartementet, Finansdepartementet, Datatilsynet og Sentralkontoret for folkeregistrering,

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i

NORGES HØYESTERETT. Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i NORGES HØYESTERETT Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i HR-2011-01169-U, (sak nr. 2011/753), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

OSLO TINGRETT KJENNELSE. Avsagt: 03.05.2013 13-055599ENE-OTIR/01. Tingrettsdommer Ingmar Nestor Nilsen

OSLO TINGRETT KJENNELSE. Avsagt: 03.05.2013 13-055599ENE-OTIR/01. Tingrettsdommer Ingmar Nestor Nilsen OSLO TINGRETT KJENNELSE Avsagt: 03.05.2013 Saksnr.: Dommer: 13-055599ENE-OTIR/01 Tingrettsdommer Ingmar Nestor Nilsen Saken gjelder: Kildevern for en journalist etter straffeprosessloven 125 tredje ledd

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: 26.04.2012 Saksnr.: Dommere: 12-063457SAK-BORG/04 Carl August Heilmann Anne Ellen Fossum Anne Magnus Ankende parter fornærmede i straffesak mot Anders Behring

Detaljer

Ytring. Konfliktråd som vilkår for betinget dom en glemt mulighet? Bakgrunn. Seniorrådgiver Morten Holmboe

Ytring. Konfliktråd som vilkår for betinget dom en glemt mulighet? Bakgrunn. Seniorrådgiver Morten Holmboe Ytring Seniorrådgiver Morten Holmboe Konfliktråd som vilkår for betinget dom en glemt mulighet? Påtalemyndigheten avgjør i en del tilfeller straffesaker ved å overføre dem til konfliktråd. I saker som

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: 10.11.2011 Saksnr.: Dommere: 11-180900SAK-BORG/04 Lagdommer Lagmann Lagmann Kristel Heyerdahl Espen Bergh Erik Melander Siktet Anders Behring Breivik

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 28. september 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Normann, Ringnes og Arntzen i

NORGES HØYESTERETT. Den 28. september 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Normann, Ringnes og Arntzen i NORGES HØYESTERETT Den 28. september 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Normann, Ringnes og Arntzen i HR-2017-1846-U, (sak nr. 2017/485), straffesak, anke over dom: Den offentlige

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 11. oktober 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 11. oktober 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 11. oktober 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bergsjø i HR-2013-02131-U, (sak nr. 2013/1692), straffesak, anke over kjennelse: I.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 28. juni 2012 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2012-01332-A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, A AS (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/2185), straffesak, anke over kjennelse, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/2185), straffesak, anke over kjennelse, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 5. februar 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-00274-A, (sak nr. 2014/2185), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Ot.prp. nr. 59 ( )

Ot.prp. nr. 59 ( ) Ot.prp. nr. 59 (2000-2001) Om lov om endring i midlertidig lov 17. september 1999 nr. 73 om begrenset innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og registre (innsynsloven) Tilråding fra Justis- og politidepartementet

Detaljer

[17.04.12] RUTINER FOR VARSLING PERSONAL. Storfjord kommune

[17.04.12] RUTINER FOR VARSLING PERSONAL. Storfjord kommune [17.04.12] PERSONAL RUTINER FOR VARSLING Retningslinjer og rutiner for varsling ENDRINGSKONTROLL Rev./dato Avsnitt Beskrivelse av endring Referanse 17.09.08 ny 1. Lovbestemmelsen De nye bestemmelsene i

Detaljer

BARN BLIR LURT TIL Å ANGI SINE FORELDRE

BARN BLIR LURT TIL Å ANGI SINE FORELDRE Ulovlige dommeravhør av barn Publisert 2014-02-07 10:06 Foto: Illustrasjonsbilde BARN BLIR LURT TIL Å ANGI SINE FORELDRE I 2008 vedtok Stortinget en lov som kan synes å bryte med barnekonvensjonen - ved

Detaljer

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus Vitne i straffesaker Trondheim tinghus Vitne i retten Et vitne hva er det? Et vitne er en som har kunnskap om noe, eller har opplevd noe, som kan gi viktig informasjon i en retts prosess. Også den som

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) (bistandsadvokat Harald Stabell)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) (bistandsadvokat Harald Stabell) NORGES HØYESTERETT Den 10. november 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-02098-A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet B (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 16. april 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 16. april 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 16. april 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Bergsjø i HR-2015-00800-U, (sak nr. 2015/689), straffesak, anke over beslutning: A (advokat

Detaljer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Side 1 av 6 NTS 2014-1 Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Kilde: Bøker, utgivelser og tidsskrifter > Tidsskrifter > Nordisk tidsskrift for Selskabsret - NTS Gyldendal Rettsdata

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: Saksnr.: 18.06.2009 i Borgarting lagmannsrett, 09-079526SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagmann Sveinung Koslung Fredrik Charlo Borchsenius

Detaljer

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Kommentar Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Av Stein Owe* 1 Innledning Under behandlingen av en tvist om bl.a. midlertidig ansettelse er hovedregelen etter arbeidsmiljølovens

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: 21.11.2011 Saksnr.: Dommere: 11-168804SAK-BORG/04 Lagmann Lagdommer Lagdommer Espen Bergh Magne Spilde Tonje Vang Innklaget Politiets Sikkerhetstjeneste

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2007/1825), straffesak, anke, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2007/1825), straffesak, anke, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. april 2008 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2008-00581-A, (sak nr. 2007/1825), straffesak, anke, A (advokat Erik Keiserud) mot B (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 17. september 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Endresen og Bårdsen i

NORGES HØYESTERETT. Den 17. september 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Endresen og Bårdsen i NORGES HØYESTERETT Den 17. september 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Endresen og Bårdsen i HR-2014-01845-U, (sak nr. 2014/1508), straffesak, anke over

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/970), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/970), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 4. september 2017 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2017-1673-A, (sak nr. 2017/970), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: 08.12.2016 Sak nr.: Dommer: 16-111749ASD-BORG/02 Lagdommer Øystein Hermansen Lagdommer Jørgen Brunsvig Kst. lagmann Kjersti Buun Nygaard Ankende part Staten v/justis-

Detaljer

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING Utfylt skjema med eventuelle vedlegg sendes til: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker Postboks 8026 Dep N-0030 Oslo Dersom det er behov for hjelp til utfylling

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: Saksnr.: 27.03.2012 i Borgarting lagmannsrett, 12-046467SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagdommer Anne Magnus Carl August Heilmann Anne Ellen Fossum Ankende

Detaljer

Foreslo endringer i ny åndsverklov

Foreslo endringer i ny åndsverklov Foreslo endringer i ny åndsverklov Foreslo endringer i ny åndsverklov Norsk Redaktørforening foreslo flere endringer i åndsverkloven, med sikte på å forbedre mulighetene for nyhetsformidling og reportasje,

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 12. september 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01691-A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013)

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) 4.14-skvadronen MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) Mot ny rekord i antall 4.14-fellelser Antallet behandlede 4.14-klager så langt i år oppe i 42. Av disse har 25 endt med fellelse eller kritikk,

Detaljer

PFU-SAK NR. 051/16. Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE:

PFU-SAK NR. 051/16. Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE: PFU-SAK NR. 051/16 KLAGER: Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE: sga@holmenindustri.no PUBLIKASJON: Finansavisen PUBLISERINGSDATO: 05.12.2015 STOFFOMRÅDE: Næringsliv SJANGER: Leserinnlegg

Detaljer

Lokalavisen og politikken

Lokalavisen og politikken Lokalavisen og politikken På vegne av innbyggerne følger lokalavisen din den lokale politikken. Om rammevilkårene avisene arbeider innenfor. Utgiver: Landslaget for lokalaviser (LLA). Lokalavisen tar samfunnsansvar

Detaljer

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING Utfylt skjema med eventuelle vedlegg sendes til: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker Postboks 8026 Dep N-0030 Oslo Hvis du trenger hjelp til utfylling av skjemaet,

Detaljer

Endringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet - høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter

Endringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet - høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter UNIVERSITETET I OSLO DET JURIDISKE FAKULTET cd \f. Justis- og politidepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Dato: 30.juni 2009 Deres ref.: 200903106 ESNIL/HAJ/bj Vår ref.: 2009/8615-2 P.b.

Detaljer

PFU-SAK NR. 188/16 KLAGER: Sarpsborg kommune v. fung rådmann ADRESSE:

PFU-SAK NR. 188/16 KLAGER: Sarpsborg kommune v. fung rådmann ADRESSE: PFU-SAK NR. 188/16 KLAGER: Sarpsborg kommune v. fung rådmann ADRESSE: Postboks 237, 1702 Sarpsborg paal.nilsen@sarpsborg.com PUBLIKASJON: Byavisa Sarpsborg PUBLISERINGSDATO: 22.06.2016 STOFFOMRÅDE: Helse,

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 21. september 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Håvard Skallerud)

Detaljer

Ot.prp. nr. 72 ( )

Ot.prp. nr. 72 ( ) Ot.prp. nr. 72 (2000-2001) Om lov om endring i midlertidig lov 17. september 1999 nr. 73 om begrenset innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og registre (innsynsloven) - unntak fra innsynsrett Tilråding

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 1. november 2017 truffet vedtak i

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 1. november 2017 truffet vedtak i Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 1. november 2017 truffet vedtak i Sak nr: 17-080 (arkivnr: 17/939) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra advokat A på lagdommerne B, C og D ved X lagmannsrett.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. november 2007 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2007-01864-A, (sak nr. 2007/872), straffesak, anke, A (advokat Harald Stabell) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Kapittel IV. Om saksforberedelse ved enkeltvedtak.

Kapittel IV. Om saksforberedelse ved enkeltvedtak. Kapittel IV. Om saksforberedelse ved enkeltvedtak. 16. (forhåndsvarsling). Part som ikke allerede ved søknad eller på annen måte har uttalt seg i saken, skal varsles før vedtak treffes og gis høve til

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 8. juni 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Erik Førde) mot A (advokat Øystein

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle) NORGES HØYESTERETT Den 5. mars 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet II. B

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 30. august 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Berglund i

NORGES HØYESTERETT. Den 30. august 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Berglund i NORGES HØYESTERETT Den 30. august 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Berglund i HR-2017-1653-U, (sak nr. 2017/858) og (sak nr. 2017/1464), sivil sak, anke

Detaljer

Oppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo

Oppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo Oppgave gjennomgang metode 12 mars 2014 Tor-Inge Harbo Oppgavetekst «Fra rettskildelæren (metodelæren): 1. Analysér og vurdér rettskildebruken i HRs kjennelse Rt. 1994 s. 721. 2. Vurdér rekkeviden av kjennelsen.»

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Endringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter

Endringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter Justis- og politidepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep P.b. 6706 St. Olavs plass 0030 Oslo NO-0130 Oslo Cort Adelersgate 30 Telefon: +47 22 84 20 01 Telefaks: +47 22 84 20 02 Dato: 30.juni 2009

Detaljer

Sammendrag av sak 11/2579 11/2579 18.09.2013. Saksnummer: 11/2579. Lovgrunnlag: DTL 4 Dato for uttalelse:14.09.2012

Sammendrag av sak 11/2579 11/2579 18.09.2013. Saksnummer: 11/2579. Lovgrunnlag: DTL 4 Dato for uttalelse:14.09.2012 Vår ref.: Dato: 11/2579 18.09.2013 Saksnummer: 11/2579 Lovgrunnlag: DTL 4 Dato for uttalelse:14.09.2012 Sammendrag av sak 11/2579 A skulle 22.12.2011, sammen med sin søster og niese, spise på Kongensgate

Detaljer

PFU-SAK NR. 184/15 KLAGER: Amund Peder Teigmo ADRESSE: PUBLIKASJON: Ságat PUBLISERINGSDATO: STOFFOMRÅDE: Politikk SJANGER:

PFU-SAK NR. 184/15 KLAGER: Amund Peder Teigmo ADRESSE: PUBLIKASJON: Ságat PUBLISERINGSDATO: STOFFOMRÅDE: Politikk SJANGER: PFU-SAK NR. 184/15 KLAGER: Amund Peder Teigmo ADRESSE: teigmo@online.no PUBLIKASJON: Ságat PUBLISERINGSDATO: 23.04.2015 STOFFOMRÅDE: Politikk SJANGER: Nyhetsartikkel SØKERSTIKKORD: Kontroll av opplysninger,

Detaljer

Tvangsfullbyrdelse. Utleggstrekk i lønn

Tvangsfullbyrdelse. Utleggstrekk i lønn Tvangsfullbyrdelse. Utleggstrekk i lønn Utskriftsdato: 5.12.2017 12:26:55 Status: Gjeldende Dato: 12.12.2006 Nummer: HR-2006-2086-U Utgiver: Høyesterett Dokumenttype: Kjennelse Innholdsfortegnelse Tvangsfullbyrdelse.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/1572), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/1572), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) NORGES HØYESTERETT Den 28. januar 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00197-A, (sak nr. 2013/1572), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet II.

Detaljer

Ot.prp. nr. 107 (2002 2003)

Ot.prp. nr. 107 (2002 2003) Ot.prp. nr. 107 (2002 2003) Om lov om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningsloven) Tilråding fra Finansdepartementet av 15. august

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/2126), straffesak, anke over dom, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/2126), straffesak, anke over dom, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 8. mai 2012 avsa Høyesterett dom i HR-2012-00974-A, (sak nr. 2011/2126), straffesak, anke over dom, A (advokat Marius O. Dietrichson) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i

NORGES HØYESTERETT. Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i NORGES HØYESTERETT Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i HR-2013-00289-U, (sak nr. 2012/2134), straffesak, begjæring om omgjøring: A

Detaljer

Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo. Oslo, 2010-04-12. Høring om datalagringsdirektivet

Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo. Oslo, 2010-04-12. Høring om datalagringsdirektivet Pb 624 Sentrum, 0106 Oslo Tlf 22405050 Faks 22405055 - E-post: post@nored.no www.nored.no Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref: 09/585- HK Oslo, 2010-04-12 Høring om datalagringsdirektivet

Detaljer

Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder

Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 21. august 2007 fra A. A mener X AS (Selskapet) trakk tilbake et tilbud om

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 2. april 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NOTAT VEDRØRENDE SØKNADER OM TILLATELSE TIL Å FILME UNDER HOVEDFORHANDLING

NOTAT VEDRØRENDE SØKNADER OM TILLATELSE TIL Å FILME UNDER HOVEDFORHANDLING NOTAT Til Oslo tingrett Fra Frode Elgesem pva AUF Dato 2. februar 2012 Ansvarlig advokat Frode Elgesem NOTAT VEDRØRENDE SØKNADER OM TILLATELSE TIL Å FILME UNDER HOVEDFORHANDLING 1 BAKGRUNN OG FORMÅL Bakgrunnen

Detaljer

Klage på Bergens Tidende vedrørende VVP punkt 2.1. Den 14. september 2013 kunne Bergens Tidene fortelle sine lesere følgende:

Klage på Bergens Tidende vedrørende VVP punkt 2.1. Den 14. september 2013 kunne Bergens Tidene fortelle sine lesere følgende: Pressens Faglige Utvalg Postboks 46, Sentrum N-0101 Oslo Klage på Bergens Tidende vedrørende VVP punkt 2.1 Den 14. september 2013 kunne Bergens Tidene fortelle sine lesere følgende: Dette oppslaget som

Detaljer

HR U Rt

HR U Rt HR-2011-2062-U Rt-2011-1424 INSTANS: DATO: 2011-11-07 Norges Høyesteretts ankeutvalg Kjennelse. DOKNR/PUBLISERT: HR-2011-2062-U Rt-2011-1424 STIKKORD: SAMMENDRAG: Ekspropriasjon. Anken gjaldt spørsmålet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i

NORGES HØYESTERETT. Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i NORGES HØYESTERETT Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i HR-2011-02175-U, (sak nr. 2011/1850), sivil sak, anke over kjennelse: Frank Johansen

Detaljer

Lovvedtak 105. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 445 L ( ), jf. Prop. 147 L ( )

Lovvedtak 105. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 445 L ( ), jf. Prop. 147 L ( ) Lovvedtak 105 (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 445 L (2012 2013), jf. Prop. 147 L (2012 2013) I Stortingets møte 13. juni 2013 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i

Detaljer

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM FJERNMØTER OG FJERNAVHØR I STRAFFESAKER

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM FJERNMØTER OG FJERNAVHØR I STRAFFESAKER Høringsnotat Sivilavdelingen Mars 2011 S.nr. 201012053 FORSLAG TIL FORSKRIFT OM FJERNMØTER OG FJERNAVHØR I STRAFFESAKER Innhold 1 Hovedinnhold i høringsnotatet... 2 2 Bakgrunn... 2 3 Fjernmøter i straffesaker...

Detaljer

Begrenses kontrolladgangen ved mistanke om straffbare forhold? Av Marius Stub

Begrenses kontrolladgangen ved mistanke om straffbare forhold? Av Marius Stub Begrenses kontrolladgangen ved mistanke om straffbare forhold? Av Marius Stub 1. Problemstillingen Plan- og bygningsloven har flere bestemmelser om tilsyn 25-1 og 25-2: Tilsyn mens arbeidet pågår Kommunen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i

NORGES HØYESTERETT. Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i NORGES HØYESTERETT Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i HR-2015-00067-U, (sak nr. 2014/1941), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1386), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1386), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 28. januar 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-00191-A, (sak nr. 2012/1386), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet Bistandsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 14. oktober 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Webster, Bull og Arntzen i

NORGES HØYESTERETT. Den 14. oktober 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Webster, Bull og Arntzen i NORGES HØYESTERETT Den 14. oktober 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Webster, Bull og Arntzen i HR-2016-02153-U, (sak nr. 2016/1712), straffesak, anke over beslutning: A (advokat

Detaljer

Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett

Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett Innlevering og gjennomgang: Se semestersiden Våren og sommeren 2006 arrangerte norske og svenske nynazister felles demonstrasjoner i flere byer i Sverige.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 23. desember 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Endresen og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 23. desember 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Endresen og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 23. desember 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Endresen og Bull i HR-2014-02513-U, (sak nr. 2014/2015), straffesak, anke over kjennelse: Byggmester

Detaljer

REGLER FOR SAKSBEHANDLING

REGLER FOR SAKSBEHANDLING REGLER FOR SAKSBEHANDLING Veiledningsplikt: Forvaltningsorganene har innenfor sitt saksområde en alminnelig veiledningsplikt. Formålet med veiledningen skal være å gi parter og andre interesserte adgang

Detaljer

PFU-SAK NR. 068/12. Finnmarken hadde mandag 2. januar 2012 en artikkel med tittelen «Seks av ni bryter loven».

PFU-SAK NR. 068/12. Finnmarken hadde mandag 2. januar 2012 en artikkel med tittelen «Seks av ni bryter loven». PFU-SAK NR. 068/12 KLAGER: Arnt Bjarne Aronsen ADRESSE: Brodtkorbs gate 1, 9950 Vardø TELEFON/TELEFAX: PUBLIKASJON: Finnmarken PUBLISERINGSDATO: 02.01.2012 STOFFOMRÅDE: Forvaltning GENRE: Nyhetsartikkel

Detaljer

OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-129394ENE-OTIR/06. Dommer: Tingrettsdommer Hugo Abelseth

OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-129394ENE-OTIR/06. Dommer: Tingrettsdommer Hugo Abelseth OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: Dommer: Protokollfører: Saken gjelder: 11-129394ENE-OTIR/06 Tingrettsdommer Hugo Abelseth Dommeren Begjæring om

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 30. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Bull og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 30. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Bull og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 30. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Bull og Bergsjø i HR-2012-02033-U, (sak nr. 2012/1743), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 26. august 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Ringnes i

NORGES HØYESTERETT. Den 26. august 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Ringnes i NORGES HØYESTERETT Den 26. august 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Ringnes i HR-2015-01753-U, (sak nr. 2015/1526), straffesak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken

Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken Datatilsynet 11. februar 2013 Høyesterett avsa den 31. januar 2013 dom i Avfallsservice-saken (HR-2012-00234-A). Saken for Høyesterett gjaldt krav om oppreisning

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR S, (sak nr. 2008/1265), straffesak, anke over beslutning, (advokat Steinar Thomassen til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR S, (sak nr. 2008/1265), straffesak, anke over beslutning, (advokat Steinar Thomassen til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 19. desember 2008 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2008-02176-S, (sak nr. 2008/1265), straffesak, anke over beslutning, A (advokat Steinar Thomassen til prøve) mot Den offentlige

Detaljer

KAPITTEL 9 STRAFFEBESTEMMELSER

KAPITTEL 9 STRAFFEBESTEMMELSER KAPITTEL 9 STRAFFEBESTEMMELSER 1 GJELDENDE Disse straffebestemmelser gjelder for alle organisasjonsledd og medlemmer tilsluttet Norges Dartsforbund. Personer som er utestengt fra NDF behandles i utestengingsperioden

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: 19.08.2011 Saksnr.: Dommere: 11-130732SAK-BORG/04 Lagdommer Lagdommer Lagdommer Mette D. Trovik Hans-Petter Jahre Cecilie Østensen Ankende part Erik

Detaljer

Klage på Bergens Tidende vedrørende Vær Varsom-plakatens habilitetsregler i kapittel 2.

Klage på Bergens Tidende vedrørende Vær Varsom-plakatens habilitetsregler i kapittel 2. Pressens Faglige Utvalg Postboks 46, Sentrum N-0101 Oslo Klage på Bergens Tidende vedrørende Vær Varsom-plakatens habilitetsregler i kapittel 2. Den 14. september 2013 kunne Bergens Tidende fortelle sine

Detaljer

Nr. Vår ref. Dato G - 13/ /05144 D AKN/BM G RUNDSKRIV RETNINGSLINJER FOR PERSONUNDERSØKELSE I STRAFFESAKER

Nr. Vår ref. Dato G - 13/ /05144 D AKN/BM G RUNDSKRIV RETNINGSLINJER FOR PERSONUNDERSØKELSE I STRAFFESAKER Rundskriv Direktør kriminalomsorgsregion Fengselsleder Friomsorgsleder Direktør KRUS Direktør KITT Tingrett - Lagmanssretter/Høyesterett Påtalemyndighetens kontor Riksadvokaten Nr. Vår ref. Dato G - 13/2003-4

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet Deres ref.: 16/2002. Oslo 2. oktober 2016

Arbeids- og sosialdepartementet Deres ref.: 16/2002. Oslo 2. oktober 2016 Arbeids- og sosialdepartementet postmottak@sd.dep.no Deres ref.: 16/2002 Oslo 2. oktober 2016 Forslag til endringer i arbeidsmiljølovens regler om varsling Vi viser til høringsbrev av 20. juni. Norsk Journalistlag

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 24. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Noer i

NORGES HØYESTERETT. Den 24. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Noer i NORGES HØYESTERETT Den 24. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Noer i HR-2013-01108-U, (sak nr. 2013/516), straffesak, anke over beslutning: I. A (advokat

Detaljer

Høyesteretts ankeutvalgs kompetanse til å treffe realitetsavgjørelse under ankeprøvingen

Høyesteretts ankeutvalgs kompetanse til å treffe realitetsavgjørelse under ankeprøvingen JUSTITIARIUS I HØYESTERETT Justisdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Oslo, 23. juni 2010 Jnr. 8903/2010 Høyesteretts ankeutvalgs kompetanse til å treffe realitetsavgjørelse under ankeprøvingen Høyesterett

Detaljer

Forsikringsklagenemnda Skade

Forsikringsklagenemnda Skade Forsikringsklagenemnda Skade Uttalelse FKN-2009-331 11.11.2009 Gjensidige Forsikring Rettshjelp Rettshjelputbetaling med befriende virkning direkte til advokat. Advokaten fikk utbetalt kr 40.175 fra selskapet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, (advokat Øystein Hus til prøve) (advokat Inger Marie Sunde)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, (advokat Øystein Hus til prøve) (advokat Inger Marie Sunde) NORGES HØYESTERETT Den 2. desember 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, A v/verge B (advokat Øystein Hus til prøve) mot C (advokat Inger Marie Sunde)

Detaljer

Innst. 56 L. ( ) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. Dokument 8:143 L ( )

Innst. 56 L. ( ) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. Dokument 8:143 L ( ) Innst. 56 L (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen Dokument 8:143 L (2010 2011) Innstilling fra justiskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Frode Kielland

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 7. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Tønder i

NORGES HØYESTERETT. Den 7. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Tønder i NORGES HØYESTERETT Den 7. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Tønder i HR-2011-02062-U, (sak nr. 2011/1686), sivil sak, anke over kjennelse: Eidsvoll

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1945), straffesak, anke over dom, (advokat Marius O. Dietrichson)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1945), straffesak, anke over dom, (advokat Marius O. Dietrichson) NORGES HØYESTERETT Den 18. april 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00799-A, (sak nr. 2015/1945), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Lars Erik Alfheim) mot A

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01989-A, (sak nr. 2011/959), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) (advokat John Christian Elden)

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01989-A, (sak nr. 2011/959), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) (advokat John Christian Elden) NORGES HØYESTERETT Den 25. oktober 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01989-A, (sak nr. 2011/959), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Torunn Gran) mot A B (advokat

Detaljer

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING Utfylt skjema med eventuelle vedlegg sendes til: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker Postboks 8026 Dep N-0030 Oslo Dersom det er behov for hjelp til utfylling

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 22. juni 2016 truffet vedtak i. Klage fra A på tingrettsdommer B ved X tingrett

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 22. juni 2016 truffet vedtak i. Klage fra A på tingrettsdommer B ved X tingrett Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 22. juni 2016 truffet vedtak i Sak nr: 16-020 (arkivnr: 16/322) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer B ved X tingrett Unni Sandbukt

Detaljer

Sivilombudsmannen mottar jevnlig klager som gjelder offentlig ansattes ytringsfrihet. Temaet har blitt omtalt i flere av ombudsmannens årsmeldinger.

Sivilombudsmannen mottar jevnlig klager som gjelder offentlig ansattes ytringsfrihet. Temaet har blitt omtalt i flere av ombudsmannens årsmeldinger. Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger Stortingets ombudsmann for forvaltningen Uttalelse S 10M Sak: 2015/940 UNDERSØKELSE AV EGET TILTAK OFFENTLIG ANSATTES YTRINGSFRIHET Sivilombudsmannen mottar jevnlig

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1577), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Victoria Holmen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1577), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Victoria Holmen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 18. desember 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-02532-A, (sak nr. 2015/1577), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Victoria Holmen) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

INNSYN I OPPLYSNINGER OM LISTA FLYPARK AS FORSVARSDEPARTEMENTET

INNSYN I OPPLYSNINGER OM LISTA FLYPARK AS FORSVARSDEPARTEMENTET Sak: 2006/1616 INNSYN I OPPLYSNINGER OM LISTA FLYPARK AS FORSVARSDEPARTEMENTET Saken gjelder innsyn i tre dokumenter knyttet til Forsvarsdepartementets gjennomgang av regnskapene til Lista Flypark AS.

Detaljer

Rutiner for varsling om kritikkverdige forhold i Sjømannskirken

Rutiner for varsling om kritikkverdige forhold i Sjømannskirken Rutiner for varsling om kritikkverdige forhold i Sjømannskirken Vedtatt i Arbeidsmiljøutvalet 07.12.2010 Bakgrunn Fra 1. januar 2007 ble det innført nye regler for varsling av kritikkverdige forhold, jf

Detaljer