FN-Veteranenes Landsforbund

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FN-Veteranenes Landsforbund"

Transkript

1 FN-Veteranenes Landsforbund Organ for FN-Veteranenes Landsforbund nr Erfaringer fra Irak s. 4 5 Norsk konsept suksess i UNIFIL s. 6-7 USA ut av Irak? s Somalia 1995, et ti års minne s Det vil helst gå godt, Balkan 1995 s

2 Fra Presidenten Tanker ved et jubileum Når dette leses er vi tett opp til 24. oktober, den dagen FN ble grunnlagt i San Francisco for 60 år siden med nordmannen Trygve Lie som verdensorganisasjonens aller første generalsekretær. Han kom til å sitte i stillingen i seks år og hadde bl.a. ansvaret for å bygge opp FNs hovedkvarter på Manhatten i New York Han var også verdensorganisasjonens generalsekretær da FN med makt valgte å stanse videre aggresjon i Korea i 1951.FNs hovedmål var og fortsatt er å sikre verdensfreden. siden sist Så er det sagt Ide 60 årene som FN har eksistert har riktignok noen prosjekter slått feil, men organisasjonen har også oppnådd en lang rekke resultater som fortjener å bli husket. Her synes det riktig å nevne noen av dem samtidig som FN gratuleres med jubileet! Side 1945 har FN fått æren av å ha meglet frem fredelige løsninger på hele 172 regionale konflikter. I tillegg har verdensorganisasjonen også hjulpet frem frie og demokratiske valg i over 45 land. Eksempler på dette er blant annet Kambodsja, Namibia og Øst-Timor. Mange internasjonale avtaler og konvensjoner som beskytter menneskerettigheter er kommet i stand nettopp ved FNs hjelp, og FN har spilt og spiller fortsatt en viktig rolle for å minisere trusselen om atomkrig i verden gjennom IAEA (The International Atomic Energy Agency).Mange hundretalls millioner mennesker har fått og fortsatt får hjelp gjennom FNs forskjellige organisasjoner. Eksempler på disse er UNHCR (FNs Høykommissær for Flyktninger), UNICEF (FNs barnefond,) UNRWA (FNs organisasjon for hjelp til Palestinaflyktninger i Midt-Østen), WHO (Verdens Helseorganisasjon) og WFP (Verdens matvareprogram) Side 1945 har FN hatt tusenvis av sivile og militære ute i forskjellige FN-operasjoner rundt om i hele verden. Rundt norske kvinner og menn har deltatt i internasjonal tjeneste, og tilnærmet alltid under et FN-mandat. Tidlig på 1990-tallet deltok vi årlig med ca militære i forskjellige fredsbevarende operasjoner. I dag deltar vi med ca 650, hovedtyngden av disse i Afghanistan i NATO-regi, men med et FN-mandat. Norges deltakelse i forskjellige fredsbevarende operasjoner har ikke vært forgjeves, men det har kostet oss dyrt. Til sammen har 42 nordmenn mistet livet i ulike operasjoner siden I tillegg til dette har et stort antall personer kommet hjem med store problemer,tallet kan være mange tusen. De soldater som Norge har sendt ut, har vært blant de best utdannende og utrustede. Men, hvordan har vi tatt imot dem etter endt tjeneste? Når vi hører hva de selv har å fortelle, må det være tillatt å si at det fortsatt er en lang vei å gå, eller hva? Odd Helge Olsen Lederen av Stortingets forsvarskomite, Marit Nybakk i VG Debatt 31/7 om Forsvarsministerens innlegg samme sted 21/7. Foto: Arkivfoto/FF Det hender selvsagt at det er uenighet i enkeltsaker, men å gi inntrykk av uenighet om norsk NATO-medlemskap i den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjon vi befinner oss, er uklokt. Det er likevel noen områder hvor Arbeiderpartiet er uenig med Høyre. Vi ønsker eksempelvis å trekke stabsoffiserene hjem fra Irak. Vi har videre et mye klarere fokus på FN, vi ønsker å styrke FNs krisehåndtering og involvere oss mer i FNs egne operasjoner.all deltakelse i internasjonale operasjoner må være klart og entydelig forankret i folkeretten. Konstruktivt arbeid i NATO betyr ikke nødvendigvis at vi vil omfavne alt som kommer fra USA. Gode venner og allierte må tåle kritikk når det trengs. Forsvaret har de senere år vært gjennom en stor omlegging. Gjennom to brede forlik, er Forsvaret omdannet fra et stort invasjons- og mobiliseringsforsvar til små mobile og robuste enheter med høy kvalitet og stor dyktighet. Omleggingen er nødvendig og riktig. I en omleggingsperiode er det ekstra viktig at både de ansatte og det norske folk har tillit til Forsvaret som instituasjon. Dessverre har siste års økonomiske rot bidratt til å svekke Forsvarets omdømme. VG 31/7-05 Forsiden: «Kontrast». Foto: Kjell Edvard Olsen

3 KOMMENTAREN Organisasjoner som har suksess over lang tid kjennetegnes ved at de har noen grunnleggende verdier som deles av medlemmene og som ikke endres over tid. AV: ARVE NILSEN Arve Nilsen Visepresident/FNVLF Vi må bry oss! Visjon er ofte et bilde av noe vi ønsker eller en situasjon vi ønsker skal inntreffe, ytre sett er en visjon et utrykk for et ønske. En sterk visjon er et uttrykk for våre dypeste verdier, håp og drømmer! Visjoner mobiliserer og de største nyvinninger i verdenshistorien er gjennomført av mennesker som har hatt visjoner. President Kennedy proklamerte at USA en dag skulle sende mennesker til månen og også få de hjem igjen. Dette som for mange var en utopi ble en realitet! Visjoner er ikke noe nytt og eksotisk, det er en naturlig del av livet akkurat som en dagdrøm vi har når vi sitter på bussen hjem fra arbeidet. Ønsket om en ferietur til varmere verdensdeler midt på vinteren er en visjon, det å bla i feriekataloger er en visualisering av drømmen. Det er da det ofte ender med at ønsket situasjon inntreffer og så er vi der vi drømte om! For å komme dit måtte vi aktivisere oss og delta aktivt. Det er det samme vi gjør når vi sitter på et årsmøte og stemmer for en aktivitetsplan, de som utarbeidet forslaget hadde en visjon om at dette kan vi få til om vi bare samarbeider. Vi kommer med ideer, forslag til løsninger, hvilke mål vi har og hvilke handlingsplan vi må legge for å komme i mål. Langtidsplan er også et viktig redskap, dette er med å synliggjør en langtidig visjon, hvor årets aktivitetsplan er et viktig redskap på vegen. Samfunnet rundt oss endrer seg raskt og den gangen organisasjonen vår ble stiftet tenkte vi ikke så mye på det kanskje ikke ville være så mange som kom til å tjenestegjøre under FN blått. Allerede på slutten av 90 årene var det noen som klart forsto at dagens navn ville være ekskiuderende og foreslo at vi måtte se på navneendring. Vi måtte få et navn som var inkluderende uansett hvilke type tjeneste og luefarge den enkelte hadde tjenestegjort med. Hvorfor dette? Jo for dem så betydningen av verdinormen i våre vedtekter som klart påpekte at vi skulle ivareta kameratskapet fra tjenesten. De hadde en klar visjon på at dette måtte endres og det viser jo også de endringer som så mange av våre lokalforeninger de siste år selv har gjort. Et lokalt mål med en felles visjon som de har konkretisert med navneendring. Noen av våre visjoner er at våre folkevalgte skal se at den nye Lov om Veteranerstatning på langt nær er rettferdig; At vi etter å ha benyttet viktige år av våre liv på vegne av det norske felles skapet mange ganger gjør at vi kommer flere år etter i det private. Vi som organisasjon har et unikt verktøy for å nå de mål og visjoner som landsmøtet har fattet vedtak om! Dette verktøyet er deg og alle de nesten 7000 andre som er medlemmer! Vi utgjør en medlemsmasse med en utrolig både livsog yrkesmessig bakgrunn. Det var jo også dette som gjorde oss så utrolig bra den gang vi utførte vår utenlandstjeneste. Dette verktøyet må vi bruke, jeg har en drøm om at alle blir med på å ta et ansvar med en periode i «styre og stell» og benytter de kunnskapene de besitter for å fremme og videreutvikle organisasjonen både lokalt og sentralt! At vi i løpet av perioden får et emblem/logo som forteller hvem vi er og hva vi står for. At vi skal greie å doble antall betalende medlemmer, noe som vil styrke oss både lokalt og sentralt. At våre medlemmer ser at bruken av våre vedtekter, brukt på rett måte, er et av det viktigste verktøy vi har sammen med aktivitetsplan for å skape fremgang. En visjon kan på mange måter sammenlignes med en drøm, men det må ikke bare bli med drømmen! FN-Veteranenes Landsforbund Nr ISSN: Organ for FN-veteranenes Landsforbund (FNVLF) Postboks 1635, Vika, 0119 Oslo Tlf.: Forbundets høye beskytter: HM Kong Harald V Ansvarlig redaktør: Lars Reiermark President: Odd Helge Olsen Alkeveien Kristiansand S Mob Tlf / Arb.: Informasjonssjef: Lars Reiermark, tlf Ekspedisjon Jan Steen Tlf Leder kameratstøtte: Knut Østbøll Tlf Forbundssekretær: Berit Magnussen tlf / Ansvarlig utgiver: FN-Veteranenes Landsforbund Bygn. 22 Akershus Oslo-Mil/Akershus 0015, Oslo Tlf , faks Trykk: Aktietrykkeriet a.s, Fetsund er et upolitisk sivilt/militært fagblad for alt norsk personell i internasjonal tjeneste for FN, NATO, EU og/- eller i internasjonale, humanitære organisasjoner. Opplag: Se forbundets hjemmesider: Web-master: Fred Gallefoss Weblishtech Ltd Tlf E-post: Husk å melde adresseforandring til FNVLF telefon eller faks E-post:

4 Erfaringer fra Irak Bagdad tur retur Forfatteren er nå vel hjemme igjen i tredemøllen, og i daglig tjeneste ved Joint Warfare Centre i Stavanger. Sine erfaringer fra Irak har han fra tjenesten der i 2004/2005, da han, som han selv sier det; var en av de heldige som trakk vinnerloddet om et tre måneders opphold i Bagdad for å overføre NATO-lærdom til det irakiske offiserskorpset. Artikkelen er med velvillig tillatelse sakset fra «Fløytesnora», husorgan for militærpolitiforeningen. AV OBLT GUNNAR AARSETH Arrangøren av denne opplevelsesreisen var en tysk general på Jåttå, som selv ikke kunne delta fordi hans regjering ikke tillot det, men siden «min» regjering hadde sagt ja, (dog uten å informere meg på noen måte), kunne generalen opplyse at jeg hadde å pakke sekken og komme meg av gårde jo før jo heller. Han ville gi meg hele ni dagers forberedelsestid og dermed tid nok til å gjennomføre nasjonal utsjekk. Eventyret begynner Siden ingen offiserer i våre sentrale stabsledd i Oslo syntes å ta noe ansvar for denne turen, ble det til at jeg selv på eget initiativ tok meg en tur til det som tidligere het FIST H, og som etter det jeg har hørt, nå heter noe helt annet. Uansett hva avdelingen heter, en meget imøtekommende sjømilitær kapteinløytnant som jobbet i Hæren, på Elverum tok ansvar for meg, og jeg ble i løpet av seks timer (inklusiv kjøring tur-retur Gardermoen Elverum) klarert for internasjonal tjeneste. At det i dag visstnok finnes egne utklaringsprosedyrer, kurs og forberedelser for slike opplevelsesreiser, ja det får jeg heller ha til gode til en annen gang. En del sprøytestikk i kroppen, som sykestuas ansatte på Madla velvillig tok ansvaret for, gjorde at jeg ble klar til deployering iht plan. Jeg var dog noe motvillig siden det ikke var jeg som hadde tatt initiativet til denne reisen, snarere politikerne i Oslo som hadde sagt ja, uten at de hadde kommet på ideen å varsle sine militære venner i samme bygg. Det er bra at integreringen virker i praksis, men siden jeg også har tjenestegjort i Oslo, vet jeg jo at avstandene ofte kan være lange der borte og jeg kan faktisk skjønne at det ikke bare er å krysse en korridor slik i utide for å prate tjeneste. On my way Jeg etterlot ca 50% av det utleverte utstyret hjemme i Sandnes, for jeg fikk utlevert det meste både til hverdag og fest. Likevel måtte jeg av egen lomme betale 2000 kroner i overvekt til SAS. Flyselskapene er hjelpsomme på den måten når det gjelder å få pengene til å sirkulere. Vi kom på vingene, og først gikk turen til Napoli. Der skulle vi kurses i hele tre dager. Vi fikk bl.a. vite at nå skulle vi til en krigssone, og at alt var bare død og fordervelse i Bagdad. Ja, det var så farlig der fikk vi vite, at vi alle måtte levere testamentet før vi dro for det var sannsynlig at flere av oss ikke kom levende tilbake. Selv hadde jeg jo startet reisen og hadde ingen umiddelbare planer om å returnere til Sandnes for å føre noe slikt dokument i pennen, men for enkelte ble en slik melding kort og godt for mye. Vi fikk også leksjoner i hvordan man «trodde» det var der nede, og da hvordan amerikanerne hjemme i USA ville ha håndtert problemene. Imidlertid, siden mange av instruktørene var mer opptatt av å forklare hvilken bakgrunn de hadde, i stedet for å fokusere på nåtid og erfaring fra Bagdad, ble de tre dagene alt annet enn utbytterike. Det var derfor en befrielse å kunne sette seg på flyet og ta av for det egentlige oppdraget som var trening av irakerne. Ordet trening må i denne sammenheng utdypes. Jeg kan beroligere leserne med at jeg under mitt opphold i Irak også utførte fysisk trening opp til mange ganger i uken, men den treningen som det her er snakk om i forhold til irakerne er noe annet. Her er det snakk om stabstrening rettet mot fellesoperative stabsprosesser inkludert de rutiner man har innenfor en militær kommando, og da er det ikke snakk om særlig mye anaerob kapasitet; det vet de fleste! Møtet med Irak Vi ankom Bagdad en sen kveld, etter først å ha tilbrakt en dag på flyplassen på Oblt Gunnar Aarseth, ex Norbatt 1-UNIFIL i Bagdad sammen med britisk MP offiser Simon Wilson. Foto: Arkivfoto/Fløytesnora

5 Daglig syn i Bagdad; Amerikansk MP folk i vakt-og sikringsrollen i den type oppdrag som ofte betegnes som en krig etter krigen Foto: Mikhail Mezel/AP basen i Balad nord for Bagdad. Der ble vi utsatt for de første BK-nedslagene, og det var ikke akkurat hyggelig å bli ønsket velkommen på den måten. Det er heller ikke særlig oppløftende å sitte i et helikopter i en time i stekende varme, med rotorene i gang og i absolutt mørke mens flystripa utsettes for rakett og BKbeskytning. Hjelm og vest på, ja vel, men hva hjelper det om elendigheten treffer deg, I en slik stund retter en varme tanker til Forsvarsstaben hjemme som forut for vår misjon senket risikotillegget i Irak med flere tusen kroner, angivelig for det var så mye bedre der nå! Slikt varmer innenfor ørkenuniformen og kevlar hjelmen. Mon tro hvilke kvikke figurer som anbefaler noe slikt? De er sikkert vel informert om hva som skjer i Bagdad, siden jeg under mit opphold der nede overholde ikke fikk noe svar på de meldinger jeg sendte til Oslo. De vet vel best de som sitter lengst fra situasjonen! Vel, vi kom frem og vi fikk til og med tak over hodet og amerikansk forpleining i tre måneder. Jeg kan nå alt om å tilberede mat i frityr, sirup til frokost, betydningen av egg, bacon og pannekaker til frokost og at iskrem er et must til middag likeså selvfølgelig som at Cola inngår i et hvert måltid. Jeg ser derfor nå frem til en hverdag med grovt brød og norsk meierismør, for ikke å snakke om fisk med norske gener. Hva så med jobben? Jeg skal ikke plage leserne med dyptgående skildringer fra det virkelige liv, men oppholdet har gitt erfaringer som jeg ikke ville ha vært foruten. Jeg har fått mange gode venner i det irakiske militære, likeledes har jeg fått venner i Irak blant dem som arbeidet for oss som tolker og innen andre støttefunksjoner. Først litt om offiserene, de er som alle andre lands offiserer stolte av sin organisasjon, sin historie og det folk de tjener. At de har jobbet i et regime som ikke var like populært er en annen sak, men de var likevel stolte av sin profesjon. Jeg opplevde at mange av disse offiserene var skeptiske til den koalisjon som fortsatt kriger i Irak. De spurte ofte om Norge deltok, og jeg svarte da at vi ikke lenger hadde styrker i Irak. Det er vel strengt tatt å betegne som en liten omskrivning av fakta, men likevel en akseptabel forklaring siden de få offiserer som vi fortsatt har der, neppe kan kalles en styrke i militær sammenheng. Norge og de europeiske nasjoner som ikke deltar i koalisjonen er meget populære i Irak, bare så det er sagt. Irakerne er klar over at Norge har hatt et ingeniørkompani der nede, men da jeg sa at dette kompaniet ikke deltok direkte i koalisjonen, men hadde et humanitært fokus, ble dette flere ganger kommentert på en munter måte. Irakiske offiserer opp til og med generalsnivå hadde ikke fått med seg at noen var der og at andre nasjoner egentlig ikke var der, men var der likevel. For dem var alle i uniform utenfor NATO og FN tilhørende koalisjonen. Vi kan vel alle huske hvordan dette temaet ble diskutert, forklart og bortforklart for en tid tilbake. De nordmennene som var der gjorde helt sikkert en bra jobb og jeg mener at de fortjener all ære for den innsatsen de gjorde, men de som sendte dem av gårde kan vel neppe sies å ha brukt bare gode argumenter for hvorfor det var så viktig å delta i Irak. Vi som offiserer er temmelig tafatte i forhold til å ha egne meninger til de beslutninger som ble tatt. Jeg vet sannelig ikke om det var riktig eller galt. En ting er å være lojal til de beslutninger som angår din egen nasjon, noe helt annet er det å være blind i forhold til de mekanismer som verdenssamfunnet bruker, eller misbruker for å hevde «sære» politiske synspunkter. Treningen var en daglig aktivitet. Jeg ble selv ansvarlig for det som het «Training Division» på nynorsk. Her ble jeg innhentet av skjebnen, for jeg dro ikke dit som sjef, men for å være instruktør. Så er det som kjent slik at den enes død blir ofte den andres brød, så også i Bagdad. Siden min britiske offiserskollega ikke kom seg gjennom helsesjekken med Forts. side

6 Nyttige erfaringer i UN Norsk mob konsept suksess i Libanon Forfatteren, Kjell Edvard Olsen, major og tidligere NK i Nor Maint Coy fortsetter her sin beretning om sine og kompaniets erfaringer i Libanon. Del I stod i forrige utgave av Det norske verkstedkompaniet Nor Maint Coy i Tibnin, opererte i 20 år etter samme konsept som man tidligere hadde utviklet og praktisert i tjenesten i Norge i Brig N. De justeringer som var nødvendig var stort sett rent tekniske forbedringer etter hvert som tjenesten utviklet seg og man også fikk noe nytt utstyr, men selve oppsetning og oppgavene var som tidligere utprøvd i Norge og bidro sterkt til det faglige miljø som festet seg i den lille byen Tibnin. AV KJELL EDVARD OLSEN Jeg avsluttet forrige episode med å beskrive avdelingen utstyr og oppsetning i Norge,og det var med den vanlige norske oppsetningen med personell og materiell (noe redusert) at kompaniet stilte til FN-tjeneste i UNIFIL våren Teknisk kompani i FN-tjeneste Det var med stor forventning jeg møtte til FN-tjeneste som troppsjef i reparasjonstroppen i kontingent V i Troppen fungerte som et Lett Mobilt Verksted (LMV)som jeg kjente igjen fra Brigaden i Nord-Norge. Troppen var organisert i lag og reiste rundt til avdelingene i UNIFIL for å inspisere og reparere kjøretøyer. De kjøretøyene som ikke kunne repareres ute ble tauet inn til hovedverkstedet i Camp Scorpion i Tibnin. Også andre tropper satte opp sine spesielle inspeksjon- og reparasjonslag. Sambandstroppen på radio og kommunikasjonsutstyr, instrumentseksjonen på kikkerter og lignende, og ingeniør-og spesialtroppen på aggregater og kjølemateriell. Inne i verkstedområdet var det tre store verksteder; ett for store kjøretøyer, ett for små og mellomstore kjøretøyer, en spesialtropp som tok seg av all sveisning og platearbeid samt reparasjon av aggregater og kjølemateriell. All denne tjenesten ble ko-ordinert av et verkstedkontor og verkstedoffiser med sitt administrative personell. Lagertroppen var en viktig del av denne tjenesten. 'Troppen tok hånd om alle bestillinger og henting av deler til verkstedene. Det beste var at troppen til enhver tid hadde et så stort lager som praktisk mulig av nesten alle typer deler til UNIFILs kjøretøyer og annet utstyr; hadde man det ikke så skaffet man det Ettersom årene gikk og nytt personell kom til kompaniet, kom det også nye ideer og andre måter å utføre tjenesten på. Materiell som var slitt og ikke mulig å reparere ble kondemnert. Det ble opprettet en egen lagringsplass for alt dette materiellet som fikk navnet «skroten». Denne plassen virket som en magnet på mange som hadde bruk for brukte deler, så plassen ble etter hvert inngjerdet og administrert av verkstedkontoret, Inspeksjons- og reparasjonslagene var og ble kompaniets ansikt utad. Mye av materiellet ute ved avdelingene fikk en noe røff behandling på grunn av manglende kjennskap til materieliet. Ukyndig behandling ble etter hvert et problem, og derfor fikk lagene et utvidet mandat til også å drive med instruksjon og lære opp personell til å kunne bruke materiellet forskriftsmessig. Mine tanker går da i første rekke til bruk og stell av aggregatene i et ellers strøm løst UNIFIL- område. Verkstedkompaniet (Nor Maint Coy) Kompaniet som sådan var sammensatt med personell fra alle forsvarsgrener og dette viste seg å fungere utmerket i dette spesielle fagmiljøet. Gode fagfolk blant befal og mannskaper gjorde at det ble mange fine faglige miljøer på verkstedene. Arbeidet gikk lett fra hånden,og det var utrolig hva man klarte å reparere/produsere. Spøkefullt sagt; Ingen ting var umulig for Gud og «Spessen» (Spesialseksjonen). En annet fagmiljø var stabstroppen, hvor bl.a. kjøkkensjefen og kokkene befant seg, samt velferdsoffiser. I tillegg var kompaniet oppsatt med egen prest. Alle disse gode menn og etter hvert også noen kvinner bidro med god mat og trivsel i kompaniet. Jeg vil spesielt nevne Camp Scorpion sett fra Tibnin. Foto: Kjell Edvard Olsen Flaggene vaiet over campen. Foto: keo

7 IFIL de mange hyggelige grillkvelder, besøk av showgrupper fra Norge og permisjonsreiser verden rundt for dem som ville det. Hva kan vi så lære av dette? Jo, at ingen avdeling fungerer uten et godt internt nettverk, et lim som holder avdelingen sammen, det hadde vi! Kompaniet med ca personer ble sammensveiset som en stor familie. Hver kveld kl 2200 ble portene lukket og stengt, vakter ble utsatt og da ble vi liksom overlatt til oss selv. Personellets sikkerhet mot inntrengere utenfra var satt i høysetet. Etter hvert føyde også nye bunkere og tilfluktsrom seg inn i rekkene av våre allerede sterke nærforsvarsområder hele veien rundt kompaniets område. Det er i år 25 år siden jeg møtte til FN-tjeneste ved kompaniet. Det gir grunn til ettertanke. Innledningsvis sa jeg at jeg har hatt et minnerikt liv i kongens klær i en årrekke. Jeg har hatt gleden av å få være med på å bygge opp en teknisk vedlikeholdsavdeling i Hæren, først under strabasiøse forhold ved Brigaden i Nord-Norge, så i utlandet. Noe av det mest gledelige både mine kolleger og jeg erfarte var at det egentlig ikke var noe problem å ta kompaniet til fjerne himmelstrøk. Vi bygde Over: Stort arbeidspress på aggregatverkstedet. Det ble nærmest 3 skift i døgnet. Foto: Privat. Til høyre: Inspeksjon av lastebil før inntak på verkstedet. Foto: Privat. på våre erfaringer fra mob.hæren i Norge og den organisasjon vi tok med oss hjemmefra, og det viste seg å holde. Det er jeg stolt av! Personlig var jeg så heldig å få oppleve tjenesten med kompaniet både som troppsjef, verkstedoffiser og nestkommanderende i kompaniet. Jeg sier «Takk for laget og vel blåst» til alle dem som fikk gleden av å tjenestegjøre i Camp Scorpion forlagt ved Tibnin by i Sør-Libanon. Årene gikk; Kompaniets administrasjonsbygning med spisesal og kjøkken på grunnplanet og med stabstroppens kontorer ovenpå, men nå har trærne vokst (Sammenlign med bildet av samme bygning i nr 4/05) Foto: Kjell Edvard Olsen

8 Internasjonale Noen viktige definisjoner Generaladvokat Arne Willy Dahl er cand.jur fra Han har undervist ved krigsskolen, vært Krigsadvokat for Østlandet samt Statsadvokat og sjef for Juridisk Avdeling ved tidligere Forsvarets Overkommando. Med internasjonale eller eksterne fredsoperasjoner menes operasjoner hvor militære styrker brukes i utlandet eller overfor fremmed stat med mulighet for bruk av væpnet makt uten at det foreligger væpnet konflikt. Hvis situasjonen eskalerer til væpnet konflikt, vil denne være internasjonal. «Internasjonal» må i denne sammenheng holdes adskilt fra «multinasjonal», som står for at det er flere stater som går sammen om en felles operasjon. Det man vanligvis tenker på som «internasjonale fredsoperasjoner» er fredsstøttende operasjoner i mer eller mindre fjerne kriseområder. Disse er vanligvis også multinasjonale, men behøver i prinsippet ikke å være det. Her gjennomgås de aktuelle rettsregler uavhengig av om operasjonen er multinasjonal, eller ikke. Det som er spesielt for multinasjonale operasjoner som sådan, uavhengig av om operasjonen skjer som fredsoperasjon eller som væpnet konflikt, vil bli behandlet senere. AV ARNE WILLY DAHL Dersom militære styrker brukes nær Norge i en situasjon som er truende for Norge, er det ikke naturlig å kalle operasjonen for en «fredsoperasjon». Man taler da heller om krisehåndtering. De rettslige prinsipper vil likevel være de samme, noe som for så vidt også indikeres ved at NATO regner «Peace Support Operations» som en form for «Crisis Response Operations» Fredsstøttende operasjoner Internasjonale fredsstøttende operasjoner styrer i utgangspunktet ikke av reglene for væpnet konflikt. I forhold til andre stater som er parter i den aktuelle konflikten, vil en fredsstyrkes stilling være nærmest å sammenlikne med en nøytral stats. Det vil si at man kan bruke våpenmakt i selvforsvar og mot forsøk på å trenge inn på tildelt område, på overtakelse av observatørposter mog på tilsvarende handlinger som er egnet til å hindre utførelsen av oppdraget. I et mandat fra FNs sikkerhetsråd kan det ligge autorisasjon til bruk av makt ut over dette, for eksempel til håndhevelse av embargo eller til implementering av punkter i en fredsavtale. I forhold til den stedlige befolkning vil fredsstyrken kunne ha oppgaver som ligger nær politiets. Den løpende daglige virksomheten vil vanligvis være preget av vakthold og kontroll på objekter og kommunikasjonsakser, pågripelse av mulige krigsforbrytere og avvæpning av uroelementer, eskortetjeneste og patruljering, håndtering av en urolig folkemengde og andre oppgaver som av og til kan medføre at man må bruke våpenmakt, men som har lite til felles med stridshandlinger. I likhet med politiet, er styrken bundet av internasjonale menneskerettigheter som gir vern om liv, frihet, eiendom og privatliv. Norge har forpliktelser iht Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen av 1950 (EMK), i utgangspunktet for all virksomhet som ledd i utøvelse av offentlig myndighet, uansett hvor i verden man befinner seg. Man kan diskutere hvorvidt det er å «utøve jurisdiksjon» dersom man på nødrettslig grunnlag treffer tiltak til opprettholdelse av offentlig orden uten å ha klar hjemmel i et mandat eller annet sted. Men i forhold til menneskerettsforpliktelser må svaret antagelig være at man er bundet når man subjektivt opptrer og utad fremtrer som utøver av offentlig myndighet selv om hjemmelsgrunnlaget måtte være fraværende eller endog diskutabelt. Det gjelder heller ingen begrensning til EMK - området. Vi er videre tilsluttet konvensjonen om sivile og politiske rettigheter av 1966 (sivpol). Så lenge man befinner seg under terskelen for væpnet konflikt, gjelder prinsippet om minimum bruk av makt, særlig overfor sivile. Lov om tjenestegjøring i internasjonale fredsoperasjoner av 23.februar 1996 definerer slike operasjoner som «humanitære hjelpeaksjoner, konfliktforebyggende, fredsbevarende, fredsopprettende og andre liknende operasjoner i utlandet, som krever bruk av militære styrker» Begrepene i loven skal forstås på samme måte som beskrevet i kap 4 i Stortingsmelding nr 46 ( ). Begrepsbruken baserer seg på NATOs planleggingsdokumenter for deltakelse og støtte til FNs fredsoperasjoner og er også i tråd med prinsippene i FNs begrepsbruk. Det oppstilles ikke noe krav om at oprasjoner skal ha et bestemt mandat fra, eller må foregå i regi av bestemte internasjonale organisasjoner. En «fredsoperasjon» forutsetter i utgangspunktet at Norge ikke er i krig eller væpnet konflikt. En felles betegnelse er «fredsstøttende» (peace supporting) operasjoner. Krisehåndtering i Norge eller Norges nærområde. «Krisehåndtering» kan stå for et vidt spekter av situasjoner, fra håndtering av ulykker med større eller mindre politiske eller militære sider som forliset av den russiske U-båten «Kursk» i Barentshavet eller nedstyrtingen av det sovjetiske rekognoseringsflyet på Hopen for en del år siden, til direkte truende situasjoner hvor man kan stå overfor et mulig krigsutbrudd. Det som skal behandles her, er situasjoner hvor bruk av væpnet makt er en nærliggende mulighet. Det rettslige utgangspunktet er at enhver stat har en sedvanerettslig forankret rett til suverenitetshevdelse, til å verne om statens territorielle integritet. Enhver har dessuten rett til selvforsvar, noe som kan være aktuelt for militære enheter også utenfor statsterritoriet eller territorialfarvannet. Episoder med nedskyting av feilnavigerte passasjerfly, bl.a. ved Sakhalin i 1983 og på Kola noen år tidligere, aktualiserer spørsmålet om hvorvidt denne retten til å verne om territoriell integritet er absolutt. Sett opp mot retten til liv, som er forankret i flere menneskerettighetsinstrumenter, må det antagelig stilles et krav om proporsjonalitet, det vil si at krenkelsen må være av en farlighetsgrad som rettferdiggjør det tap av liv som man må regne med at de aktuelle mottiltak vil medføre. I en slik vurdering vil det være nødvendig å ta hensyn til bl.a. den generelle politiske og militære situasjonen, hva slags fly, fartøyer eller andre enheter som står for krenkelsen, om de opererer i større antall, om de berører eller er i ferd med å berøre særlige sensitive områder. I en periode rundt 1980 var Norge og Sverige plaget med at fremmede undervannsbåter tok seg inn i våre territorialfarvann. Et militært fartøy som tar seg inn i en annen stats farvann uten tillatelse og uten å gi seg til kjenne, bør det i prinsippet være adgang til å senke. Spørsmålet kan imidlertid stille seg tvilsomt, og det bør ikke være noen automatikk i at man går for senking uansett omstendighetene

9 fredsoperasjoner Det har forekommet at amerikanske undervannsbåter har befunnet seg i Sovjetisk territorialfarvann, blitt oppdaget og presset, men ikke senket. Den 19. august 1957 befant den konvensjonelle undervannsbåten USS Gudgeon seg utenfor Vladivostok, innenfor territorialgrensen på 12 nautiske mil som sovjeterne gjorde krav på, muligens også innenfor 3- milsgrensen som amerikanerne anerkjente. Etter å ha blitt oppdaget, ble båten jaktet på i to døgn, inntil den måtte opp til overflaten for åfå luft. Amerikanerne ble nødt til å gi seg til kjenne og meddelte at de skulle seile til Japan, hvoretter russerne takket for øvelsen. Suverenitetshevdelse Mens suverenitetshevdelse er en form for statlig selvforsvar, som ikke nødvendigvis medfører personlig risiko for dem som er satt på oppgaven, har man også en rett til selvforsvar i den enkelte enhet, i form av fly, fartøy, hæravdeling eller endog for enkeltperson, overfor trusler som er rettet mot vedkommende selv. Denne retten er i prinsippet den samme i Norges nærområde som under fredsstøttende operasjoner. På grunn av de mulige politiske implikasjoner, vil det være minst like stor grunn til å holde en generell restriktiv linje og ønske om tett kontroll fra høyere myndigheter i slike situasjoner på eller nær norsk område som ved operasjoner i fjernere strøk. Man har imidlertid en stående ordre ROE (Rules of Engagement/Regler for maktanvendelse) i den såkalte «Plakaten på veggen» Forskrift om militære befalingsmenn og militære sjefer ved væpnet angrep på Norge, gitt ved Kgl res. av 10. juni I forskriftens pkt 3 er «væpnet angrep» definert som enhver uhjemlet inntrening over norsk land-, sjø- og luftterritorium av væpnede styrker fra fremmed makt, når de åpenbart har fiendtlige hensikter eller når de bruker makt mot norske styrker som vil stanse dem. Det er således ikke enhver uhjemlet tilstedeværelse, overflygning eller lignende som tilsier bruk av makt etter denne resolusjonen. Rettsgrunnlag for fredsoperasjoner Forskjellige typer operasjoner En fredsoperasjon kan skje etter samtykke fra de berørte parter eller etter bindende pålegg fra FNs sikkerhetsråd. Når det foreligger samtykke fra de berørte parter, behøves ingen hjemmel fra FN eller annen internasjonal myndighet. Et eksempel på en slik operasjon er MFO (Multinational Force of Observers) i Sinai. Styrken bygger på avtale inngått i Camp David, USA mellom Israel og Egypt etter Yom - Kippur krigen i Det er imidlertid vanlig at denne type operasjoner organiseres av FN. Dersom en operasjon som bygger på samtykke fra partene, skjer i FN regi, kalles det en «Kapittel VI-operasjon» etter FN paktens kapittel VI om fredlige løsning av tvister. FNpakten har ingen bestemmelser som direkte regulerer slike operasjoner, men man har lang tradisjon og erfaring fra bl.a. utplassering av ubevæpnede observatører for overvåking av en våpenhvile og med bruk av lettbevæpnede militære styrker til besettelse av en buffersone mellom to parter i en fredsprosess, da som enfredsbevarende (peace-keeping) styrke. Norge var i perioden som kjent en viktig bidragsyter til en slik styrke i Syd-Libanon (UNIFIL). Likeledes har vi hatt betydelige engasjement i bl.a. Gaza i UNEF I i og i Kongo i begynnelse av 1960-tallet samt i Bosnia ( UNPROFOR ). Samtykke under kapittel VI-operasjoner krever strengt tatt kun samtykke fra den stat på hvis territorium styrken er utplassert. Under en periode på 1990-tallet sto en mindre FN-styrke i staten Makedonia (FYROM) som såkalt «preventiv deployment» i grenseområdet mot Jugoslavia, da etter ønske fra makedonske myndigheter. Utsikten til å lykkes vil imidlertid vanligvis være sterkt influert av hvorvidt andre parer i områder er innforstått med FNs tilstedeværelse, det være seg uttrykkelig eller stilltiende. En samtykke kan trekkes tilbake. Dette skjedde fra egyptisk side i 1967, kort tid før utbruddet av 6-dagers krigen. FN-styrken i Gaza (UNEF I) ble da trukket ut. Kroatia trakk i mars 1995 tilbake samtykke til UN- PROFOR, med den følge at FNs engasjement i Kroatia måtte omstruktureres. Prinsippet for maktbruk i slike operasjoner, er at makt skal kun brukes i selvforsvar. Vi har imidlertid også noe vi kaller for Kapittel VII operasjoner. FNs sikkerhetsråd kan ta beslutning om foreløpige tiltak for å forhindre en forverring av en situasjon. (art 40) En fredsbevarende operasjon som bygger på artikkel 40, kan gis mandat til å gjennomføre slike provisoriske tiltak med makt. Sikkerhetsrådet kan besluttet bruk av tvangstiltak som ikke innebærer bruk av væpnet makt (art 41). Dette kan for eksempel være brudd i handelsforbindelsene med vedkommende land som tiltakene retter seg mot. En slik beslutning er bindende for alle medlemsland. Gjennomføring i norsk rett gjøres i medhold av lov av 7.juni 1968 nr 4 til gjennomføring av bindende vedtak av De Forende Nasjoners Sikkerhetsråd. Loven er en fullmaktslov, og gir Regjeringen hjemmel til for eksempel å pålegge norske borgere å delta i handelsaksjoner mot en aggressor. Som det mest vidtrekkende virkemiddel for Sikkerhetsrådet står tvangstiltak som innebærer bruk av makt (art 42). Den ordning man opprinnelig så for seg, var at slike operasjoner skulle skje direkte i FNs regi, men dette viste seg umulig da forholdet mellom stormaktene kjølnet til «kald krig» rundt Korea-krigen må her sees på som et helt spesielt tilfelle, som ikke har dannet presedens. Fra og med Gulf- krigen i 1991 har praksis vært at FNs sikkerhetsråd med hjemmel i art. 42 autoriserer bruk av væpnet makt. Operasjonen blir i så fall å gjennomføre som en internasjonal væpnet konflikt. Hjemlene i FN paktens kapittel VII brukes også til å autoriserefredsopprettende (peace enforcement)operasjoner. I det tidligere Jugoslavia er dette blitt gjort, etter et «påtvunget samtykke» fra de lokale parters side, for eksempel i Bosnia fra 1996 IFOR, senere SFOR. I Kosovo fra 1999, KFOR.Sikkerhetsrådets vedtak innebærer at samtykket ikke kan trekkes tilbake, og at de utplasserte styrker har mandat til å bruke våpenmakt ikke bare i selvforsvar, men til oppfyllelse av mandatet i videste forstand. Så lenge alt går som forutsatt, vil en slik operasjon være en fredsoperasjon i folkerettslig forstand., Hvis det derimot skulle bryte ut regulære kamper mellom fredsstyrkene og en lokal part, kommer bestemmelsene om internasjonal væpnet konflikt til anvendelse. Endelig har vi så FN-paktens kapittel VIII-, om regionale ordninger eller organer som FN kan bruke til å fremme fred. FN-pakten gir imidlertid ikke slike enheter hjemmel til å autorisere bruk av makt på egen hånd. Er NATO en slik regional ordning eller organ? (Hva med EU og EUs sikkerhetsstyrker i rollen som fredsbevarende styrker?) NATO har holdt fast ved en selvforståelse om at man er en organisasjon for kollektivt selvforsvar som rapporterer hvilke selvforsvarstiltak som blir iverksatt, men ikke innhenter autorisasjon på forhånd. Militære operasjoner i forsvar mot et væpnet angrep er behandlet i NATO-traktatens artikkel 5, og omtales derfor i NATO som artikkel 5- operasjoner. Operasjonene mot Al Qaida i Afghanistan som reaksjon på angrepet mot World Trade Center og Pentagon 11. september 2001 er første gang artikkel 5 har vært aktivisert. NATO er ellers en lukket organisasjon og tar beslutninger basert på concensus, dvs alle medlemmene må være enige. NATO er derfor lite egnet til å håndtere konflikter medlemmene imellom ( Eksempel; Cypern konflikten mellom NATO-partnere Hella og Tyrkia hvor man fikk en FN styrke og et FN mandat) Når NATO går ut over grensene for selvforsvar, vil man imidlertid i en viss forstand dekke en tilsvarende funksjon som en slik regional ordning. NATO har da også sagt seg villig til å støtte «peacekeeping activities on a case- by case basis» Det skal bli interessant å se hvilke internasjonale operasjoner Norge i fremtiden vil delta i etter Stortingets uttalelse om at Norge under ingen omstendigheter i fortsetningen vil delta i noen form for internasjonale operasjoner med mindre de er sanksjonert av FN. Artikkelen er hentet fra hans bok «Håndbok i militær folkerett som kom på Cappelens Forlaget i 2003 og som er norske soldaters «bibel» i internasjonale operasjoner

10

11 Frimodige ytringer USA ut av Irak? Hurtig tilbaketrekning er den langsomste vei Amerikanernes krig i Irak har overraskende mange likheter med britenes besettelse av Irak i årene, mener denne måneds forfatter som til daglig er professor i historie ved Harvard University Han påpeker spesielt at i motsetning til britene for 85 år siden, så har ikke USA noen stor mannskapsreserve tilgjengelig for å kunne løse oppdraget innen rimelig tid. Mye tyder derfor på at en forhastet tilbaketrekning eller hurtig uttrekning fra Irak ikke er den riktig vei å gå. Han går i denne artikkelen så langt som å hevde at begrepet asymmetrisk krigføring faktisk er meget symmetrisk, og hva kan vi lære av det? AV NIALL FERGUSON Det kan stadig gå galt. Dette uttalte en amerikanske offiser i Bagdad i mai og ga dermed motstanderne av Irak-krigen grunn til å fryde seg, især dem som håper på en hurtig tilbaketrekning. Med de skal være varsomme med å rope for høyt om tilbaketrekning nå! Historien gir nemlig god grunn til å tro at en hurtig amerikanske tilbaketrekning fra Irak kan utvikle seg til en ren katastrofe. Hvis vi slipper grepet om opprøret, sa en annen anonym offiser, så risikerer vi at landet bryter sammen og kastes tilbake i borgerkrig og kaos! Som mange av krigens motstandere synes å ha glemt, er kaos og borgerkrig ofte resultatet når amerikanske militære styrker trekker seg tilbake etter en intervensjon. Det skjedde ikke bare i Vietnam og i Kambodja, men også i Libanon i 1983 og i Haiti i Overfladisk snakk om «å finne en vei ut av Irak», som om det kun er snakk om å praie en drosje og kjøre til lufthavnen i Bagdad, er i beste fall en undervurdering av faren for en blodig, gjensidig ødeleggende konflikt blant kurdere, sunnier- og shiamuslimer. I stedet for å kaste at hva vi har i hendene i et anfall av uansvarlig desperasjon, bør vi ta lærdom ikke bare av fortidens katastrofer, men også av historiske seire over opprørsstyrker Historiske erfaringer I 1917 invaderte britiske styrker det daværende Mesopotamia dvs store deler av det nåværende Irak. De rykket frem til Bagdad, veltet det osmanniske styre og søkte med den britiske general Sir Stanley Maudes ord, å bli folkets befriere. Storbritannias tilstedeværelse i Irak var i overensstemmelse med internasjonal lov og ble betegnet som et mandat fra FNs forløper, nemlig det daværende Folkeforbundet og som et minimum av demokrati. Det ble holdt folkeavstemning blant lokale sheiker for å stadfeste opprettelsen av et konstitusjonelt monarki av britisk tilsnitt med en konge innsatt av britene. Tilsynelatende var alt rolig, i hvert fall på overflaten. Men tross alt dette kom det i 1920 til et omfattende og landsdekkende opprør mot den fortsatte britiske tilstedeværelse. Noen vil muligens hevde, at dagens krigføringen er noe helt annet enn for 85 år siden. Men det som slår en når man sammenligner historien fra den gang i 1920 og slik den utvikler seg i dag, er hvordan den tids hendelser ligner nåtidens begivenheter. Begrepet «asymmetrisk krigføring» er i virkeligheten meget symmetrisk. Et opprør handler om å utnytte fordelene av den lokale viten og kunnskap til å iverksette overraskelsesangrep på og mot inntrengerne som for øyeblikket har besatt landet. Et øyeblikk kan vise seg å være langt. Hvis det er snakk om asymmetri, skyldes det at opprørerne nyter visse fordeler. Det krever mange ressurser å trene og utruste en amerikansk soldat, mens livet er tragisk lite Skulle amerikanske styrker i Irak i dag ha samme odds som britene i 1920,dvs samme muligheter for å lykkes som britene, så måtte USAs styrker i landet økes til ca. 1 million mann. En slik mannskapspool har ikke USA, og hva er så løsningen? Foto: Laura Rauch/AP

12 I stedet for seiersmeldinger kommer det dessverre stadig vekk, nærmeste daglig, rapporter i radio og T/Vfra Irak om nye katastrofer og nye tap av menneskeliv, både amerikanske soldater og sivile irakere. Foto US Army verd for unge menn fra Bagdad og Fallujah. Selv om opprørerne mister ti mann hver gang de dreper en av besettelsesmakten, så vinner de likevel til slutt. Ikke minst skyldes dette at USA tar sine tap så mye tyngre enn irakerne. Hvordan lykkes det da britene å slå opprører ned i 1920? Det er særlig tre faktorer som er verd å nevne. For det første vil det bestandig være et spørsmål om manpower. For 85 år siden hadde britene nok menn, dette i motsetning til amerikanerne i Irak i dag. I perioden hadde Storbritannia på det meste omkring mann i Irak, hvorav mann var kamptropper. For det annet er det bestandig et spørsmål om tilgang på ytterligere ressurser, kall det gjerne tilgjengelige reserver. Under opprøret i 1920 ble ytterligere mann tilkalt som forsterkninger. Dette er tilfeldigvis omtrent det samme antall tropper som de amerikanske styrker i Irak i dag, dvs ca mann. For det tredje er det betydningen av forholdstallet mellom partene. I 1920 utgjorde Iraks befolkning kun 3 millioner, mens den i dag utgjør ca 24 millioner. Slik sett var det derfor i irakere for hver britisk soldat, mens det i dag er 174 for hver amerikansk soldat. Skulle man i dag hatt det samme størrelsesforholdet (23: 1), ville det kreve en million amerikanske soldater. I tillegg står USA overfor to andre problemer som Storbritannia ikke skulle slåss mot for 85 år siden. Britene kunne tillate seg å være nådeløse i sin krigførsel uten å bry seg om hva media mente. De tok heller ikke bestandig hensyn til krigens lover, men benyttet seg av luftangrep og raids som kollektiv straff overfor sivile i byer og tettsteder som støttet opprørerne. Amerikanske erfaringer USA har ikke holdt seg for god til leilighetsvis å anvende brutale metoder i Irak, men ydmykelse og tortur av fanger har ikke vært til gavn for amerikanerne som også har opplevd at USAs omdømme har lidd skade. Endelig har ikke USA hatt hell med seg når det gjelder tidsplan og forventninger til det nye regimet i Irak. USAs forsvarsminister Donald Rumsfeld har sagt at amerikanske styrker skulle arbeide mot en tidsplan, hvor 10 dager skulle være tilstrekkelig til å innvadere og styrte en «ondt regime», de neste 30 dager tilstrekkelig for å skape ro og orden og ytterligere 30 dager til å forberede seg på neste militære skritt. Jeg går fullt og helt inn for en tidsplan, forutsatt at det er tale om år, ikke dager. Slik det i dag ser ut i Irak, så kan det godt hende at det tar 10 år å skape ro, ytterligere 30 år å skape et rettssamfunn og endelig ytterligere 30 år for å skape et stabilt demokrati. Hva ligger i fremtiden? De amerikanske offiserer som mener at det kan ta år å skape resultater i Irak, har derfor etter min mening fullstendig rett. Bush regjeringen har kun tre og et halv år tilbake ved makten. Er det sannsynlig at amerikanske styrker fortsatt vil være til stede i Irak i ytterligere fire år fremover? Det mener opprørerne ikke. De mener bestemt at det amerikanske demokratiet taler til deres fordel, og at kravet om å få soldatene hjem vil øke. Også her er motsetningen til den britiske erfaringen lærerik. Selv om Irak offisielt ble selvstendig i 1932, var britene til stede i landet til sist på 1950 tallet Hvis man erkjenner at amerikanerne ganske enkelt ikke har tiden på sin side, slik britene hadde det, og heller ikke kan være tilsvarende ubarmhjertelige, kan de så i det hele tatt øke antallet av amerikanske soldater i Irak? Det offisielle svar fra Washington er at irakiske sikkerhetsstyrker snart vil være ferdig utdannet og klar til å ta effektivt del i overvåkingen av ro og orden. Imidlertid, det er få som har sett disse lokale styrker i aksjon som vil betrakte denne strategien som realistisk. Men hva så med amerikanernes egne resurser? Det er stort sett ingen, minst av alle Forsvarsdepartementet som ønsker å gjeninnføre verneplikten. Kan den nåværende styrken som utelukkende består av frivillige, på en eller annen måte utvides til det dobbelte? Heller ikke dette virker sannsynlig selv om det gjeldende system allerede har vist klare tegn på stress og overbelastning i takt med at det stilles stadig større krav til de såkalte «week-end krigere» dvs Nasjonalgarden og andre reserver. I desember 2004 meldte Nasjonalgarden at rekrutteringen i de foregående to måneder dvs i oktober/november 2004 var 30% mindre enn det mål man hadde satt seg. Mange medlemmer av reserven har protestert på Hærens rett til å innkalle dem til ytterligere tjeneste. Finnes det en fasit? Hvordan klarte britene mannskapsproblemene i 1920? Jo, ved å tilkalle soldater fra India. Indian Army utgjorde på et tidspunkt 87 prosent av styrkene i kampen mot opprørerne. Kanskje er det største problemet for vår tids engelsktalende imperium USA såre enkelt ;Storbritannia hadde den indiske hær, det har USA ikke. Og midt oppe i dette så er det jo skjebnes ironi at den eneste militære styrke av noen betydning som står på USAs side, er den engelske. En forhastet amerikansk tilbaketrekning fra Irak er ikke ønskelig. Det vil antagelig være begynnelsen til et blodbad med etnisk utrenskning og sekterisk vold med uungåelige og uanede følger med bl.a. mulig intervensjon fra nabolandene. I stedet bør man erkjenne hvor presset de amerikanske styrker er i Irak, men i erkjennelsen må det også være en vilje til å gjøre noe for å komme problemet til livs; enten ved å finne nye allierte eller for eksempel ved å gi innvandrere som slutter seg til USAs væpnede styrker ennå bedre sjanser til å oppnå statsborgerskap, eller ved å slakke på de historiske høye utdanningskrav som stilles til rekruttene. Som den anonyme offiseren sa det, så kan Bushs politikk i Irak fortsatt slå feil. Men alt for få i det liberale USA synes å forstå hvor høy prisen kan bli hvis så skjer, og heller ikke flertallet av USAs allierte synes å forstå hva som står på spill. Har forsvarsministeren forstått det? Hvis han bekymrer seg om tallene , så er jeg alvorlig redd for at han ikke har forstått. De tall som gjelder nå er 174: 1. Det er imidlertid ikke bare spørsmål antall irakere i forhold til amerikanske soldater; det hele begynner i skremmende grad å likne oddsene for amerikansk suksess i Irak

13 I Somalia klarte ikke FN å finne en varig politisk løsning på de kompliserte konfliktene i det krigsherjede landet, og ble derfor nødt til å trekke seg ut. Paradoksalt nok bidro optimismen angående FNs fremtidige rolle til å svekke organisasjonens troverdighet, fordi den var med på å skape forventninger som ikke kunne innfries. UNOSOM II SOMALI Et 10 års minne om en mislykket operasjon Etter at USA 4.desember 1992 tilbød FN støtte til nødhjelpsarbeidet i Somalia , fikk vi «Operation Restore Hope» som skulle være en multinasjonal operasjon. Kjernen var amerikanske tropper, hvorav plassert på havet forsterket med ytterligere mann fra 20 land. Til sammen utgjorde de United Task Force (UNITAF) med oppdrag å sikre havner og kommunikasjonsruter i Somalia slik at den internasjonale nødhjelpen kunne komme frem over alt i landet, og endelig som avslutning på oppdraget skulle styrken overføre alt nødhjelpsarbeid til FNs fredsbevarende styrker. AV PER SKOV-CHRISTENSEN Amerikanske tropper gikk i land på stranden ved Mogadishu allerede 9. desember 1992, og i midten av mars hadde UNITAF, etter at man hadde kommet frem til en våpenhvile med de enkelte politiske fraksjoner, fått opprettet ni store humanitære nødhjelpssektorer, som dekket ca 40% av landet. Innenfor disse sektorgrenser var det rimelig sikkert å ferdes, og her nådde også som regel nødhjelpen frem tross sporadiske skuddveksling. Utenfor disse områder rådet imidlertid void og uro med herjende røverbander. FN vurderte situasjonen slik at det ville være nødvendig å avbevæpne de

14 Norge deltok i FN-operasjonen i Somalia, UNOSOM II, med et stabskompani til hovedkvarteret i Mogadishu. Avdelingen var utplassert om lag et år, og ble trukket tilbake samtidig med at hovedtyngden av de vestlige land trakk seg fra operasjonen i mai mars 1995 var det hele over. det slik at UNOSOM II kunne være mindre enn UNITAF, da man antok at man allerede hadde brutt den største motstand. Samtidig ble en forsterket etterretningsinnhenting iverksatt for å kunne varsle om potensielle voldshandlinger. USA lovet å stille en hurtig reaksjonsstyrke til rådighet for FN i området. Noen amerikanske styrker skulle fortsatt bli i området som egne selvstendige nasjonale enheter, mens alle andre land som deltok i UNITAF, aksepterte å bli i området som del av UNOSOM II. Generalsekretæren bemerket ved denne anledning, at UNO- SOM II kunne betraktes som den første riktige humanitære intervensjonsstyrke i FNs historie. A enkelte fraksjoner, spesielt måtte militsens tunge våpen fjernes. Generalsekretæren anmodet derfor Sikkerhetsrådet om at en FN styrke måtte sendes til området snarest. Dette resulterte i FNs resolusjon 814 av 26. mars 1993 som dermed ble mandatet for å gjennomføre en fredshåndhevende operasjon. Styrken fikk navnet UNOSOM II. Mandat Styrken skulle forebygge og om nødvendig med makt håndheve det etablerte våpenhvile. Den skulle ytterligere delvis avvæpne klanene og kontrollere noen av de tunge våpnene inntil de kunne endelige ødelegges eller eventuelt overføres til en ny nasjonal somalisk hær. I tillegg skulle styrken opprettholde lokal ro og orden inntil en ny nasjonal politistyrke kunne overta, samt fortsette de militære operasjoner med å sikre nødhjelp, nødhjelpslagrene og selve distribueringen av nødhjelpen. Styrken skulle også stå for et undervisningsprogram om miner og mineryddig, og forestå repatriering av flyktninger og gjenhusing av tvangsforflyttede. Det personellmessig «tak» ble satt til mann, hvorav til logisktiske og administrative funksjoner. En hjelpepolitistyrke skulle frigjøre den til rent militære oppgaver. FN vurderte Geografien Operasjonsområdet var på den sydlige Hararsletta i den tettest befolkede del av landet. Det er et ørkenaktig steppeland med landbruk langs kysten ved Mogadishu og Khismayo hvor der hovedsakelig dyrkes bananer, sukkerrør og bomuld. På steppene og høylandet inn mot Etiopia lever folk som er nomader. Klimaet er ekvatorialt med få graders forskjell på kaldeste og varmeste måned, og generelt meget varmt. Nedbørsmengden er liten og sterkt varierende. Infrastrukturen er dårlig og ofte ikke eksisterende. Terrenget og vekster er slik at bander og militser har gode muligheter for å kunne bevege seg på bakken skjult og uten innsyn. Operasjoner Den formelle overdragelsen, hvor jeg var tilstede, fant sted 4. mai 1993 i Mogadishu. Nødhjelpsområdene ble reorganisert i fire UNOSOM-områder kalt Kismayo, Baidoa, MercaMogadishu og Belet Weyne-Jalalasi. I slutten av juli var styrken opp i godt tropper fra 29 land, og det høyeste antall ble nådd i oktober 1993 med nesten mann. Hertil kom amerikanske soldater som var stasjonert i Somalia som US Joint Task Force under ren amerikansk kommando. En del av denne styrken, nemlig senere redusert til 1.175, ble tilbudt stilt til rådighet som en hurtig reaksjonsstyrke for FN etter anmodning i hvert enkelt tilfelle. Styrken besto av en infanteribataljon, en blandet helekopterbataljon, et brigadehovedkvarter og noen støtte- Forts. side

15 Veteraner fra Internasjonale Operasjoner Har du mottatt Forsvarets medalje for Internasjonale Operasjoner for din deltakelse i internasjonale militære operasjoner i utlandet? Medaljen tildeles alt norsk personell som har deltatt i norske internasjonale militære operasjoner av minst 6 mnd varighet eller en kontingent. FNVLF administrerer medaljen til veteraner. Forsvarets faste personell får medaljen via Forsvaret. Du vil få tilsendt et enkelt bestillingsskjema ved henvendelse til Forbundets kontor tlf eller e-post: eller til en av våre lokalavdelinger som du finner på Forbundets hjemmeside Forsvarets medalje for Internasjonale Operasjoner. Be om bestillingsskjema. FN-Veteranenes Landsforbund The Norwegian Association of UN Veterans Forsvarssjefens Medaljeråd har meddelt at rådet på møte 30. oktober 2003 enstemmig har gått inn for at FNVL kan fortsette tildelingen av medaljen i ytterligere tre år fra 1. januar 2004, og at Forsvarssjefen har sluttet seg til rådets tilrådning. Det betyr at alle dem som ikke allerede har fått medaljen, fortsatt kan henvende seg hit; til prosjektansvarlig Nils Kallar på tlf INT OPS RINGEN INT OPS RINGEN i gull med sort emalje med logo som for Forsvarets medalje for Internasjonale Operasjoner. Ringen kan bare kjøpes av personell som har fått tildelt medalje for internasjonale operasjoner. Ved bestilling av ringen vedlegges dokumentasjon (kopi av diplom eller kontingent nummer) Det må oppgis ringmål som tas hos gullsmed. Ringen leveres som herrering og damering, i åpen eller lukket utførelse. Inntektene går til FNVLFs reservefond. Bestilling sendes til: Norsk Kunstforum, postboks 49 Røa, 0701 Oslo, tlf Bestilling kan også sendes til følgende e-postadresse: Lev.tid er 7 8 uker. Prisene nedenfor er inkl mva. Porto/oppkrav kommer i tillegg. FN-Veteranenes Landsforbund The Norwegian Association of UN Veterans Bestilling Antall... Herre åpen (1980. )... Herre lukket (2220, )... Dame åpen (1750, )... Dame lukket (2040, ) Navn:... Ringmål:... Adresse:... Postnr.: Underskrift KUNSTFORUM HAR EN ÅPEN ORDRETELEFON: Her kan du foruten å ringe inn din bestilling også henvende deg hvis du har spørsmål om ringen eller din bestilling

16 Prosjekt «Forum for yngre medlemmer» Forbudstyremedlem Anja Dahl har en ide. Ved juletider 2004 fikk Sivert W. Svane, Dan-Viggo Bergtun og jeg i oppdrag fra FNVLF å kartlegge og registrere behovet for «forum for yngre medlemmer» i lokalforeningene og sentralt. Vi skulle utarbeide retningslinjer for forumet lokalt og sentralt. Herunder lage et forslag til aktivitetsplan, rekruttringsmetodikk og organisering/tilhørighet/representasjon ANJA DAHL STYREMEDLEM FNVLF Gruppen arbeidet med grunnarbeid undersøkelse i henhold til mandat, i løpet av januar og februar -05, og benyttet telefon og internett for koordinering av dette. Forslag ble hentet inn fra andre unge medlemmer som tidligere har vist interesse for lignende arbeid. Det ble til slutt avholdt et møte i Bergen hvor en del retningslinjer ble satt, og en endelig rapport ble gjort ferdig i uke 14 av Dan-Viggo Bergtun. Denne rapporten ble lagt frem på Landsmøtet Kartlegging og registrering av behovet Utgangspunktet til gruppen var at vi trenger en fornyelse av en del områder i forbundet totalt. Vi valgte å utarbeide forumet som en separat del integrert i forbundet for ikke å forstyrre eksisterende drift. Vi har registrert at nye misjoner har gjort at nye grupperinger, slik som NATO soldater og kommende EUsoldater, ikke føler eller vil føle tilhørigheten som kunne ønskes. Videre har vi registrert et generelt alderssprik mellom engasjerte i forbundet/lokalforeningene og disse nye misjonsdeltagerne. Behovet for å knytte den yngre gruppen opp mot forbundet er meget stort og vitalt, om forbundet skal overleve inn i fremtiden. Dette gjelder sentralt og lokalt. Vi har definert den yngre gruppen til aldersgruppen opp mot år. Løsningen For å finne en grei løsning, og for å løse disse problemene, har gruppen søkt å gjøre det enkelt, samt forta en gradvis implementering. Vi valgte da å se på organiseringen først. Det mest praktiske ville være at en representant fra forbundsstyret var ansvarlig for den yngre gruppe, og at en representant fra hver lokalforening videre var ansvarlig i sitt lokalmiljø for denne gruppe. På denne måten ville man integrere organiseringen av aktiviteter med de eksisterende, både sentralt og lokalt. Videre ville denne nye grupperingen kunne respondere raskt på behov fra yngre medlemmer, både når det gjelder aktivitet og støtte. Ved å profilere denne organiseringen ville dette gi signaleffekter til den yngre garde at forbundet vil og kan gjøre noe også for dem og dermed bli mer attraktivt. Gruppen ser for seg et stort ansvar når det gjelder rekruttering. Vi ser at denne prosessen bør starte allerede før utreise, fortsette ute i misjonsområde og ved hjemkomst. Det er stort sett yngre som drar ut og ved at de yngre deltar i verveprosessen, vil dette gjøre aldersspriket mindre og gjøre det lettere å «forstå hverandre». Mye energi og økonomi bør legges på dette området for å plukke opp nye medlemmer i en kontinuerlig prosess. Investering i form av skolering, vervematriale, stands og reiseutgifter. Aktiviteter Vi ser at kommunikasjonen foregår for det meste blant de yngre medlemmene via e- mail, internett og SMS. Gruppen ser det som en viktig del at en webside utvikles med informasjon, chat og diverse forum for folk ute i tjeneste og hjemme. Sekundært ser gruppen det som ønskelig at et magasin, eller annen skriftlig info rettet mot den yngre gruppen, kommer ut ved jevne mellomrom. Selvfølgelig med en yngre profil for å «treffe den yngre garde». Vi har valgt å ikke konkretisere aktiviteter da vi mener at den yngres representant i forbundsstyret, i samarbeid med de yngres representanter i lokalforeningen, bør sette ned et yngres utvalg som konkretiserer aktivitetene. Vi vil likevel komme med noen tips og ideer: Sentralt Et stort årlig landsstevne med en yngre profil med både forsvars- og yngrerelatert innhold. Årlig nordisk treff med deltagerne fra de skandinaviske land. Også her med en yngre profil. Årlig besøk på en tidligere misjonsplass. Lokalt Et yngre arrangement pr. mnd. med for eksempel konsert, militært relaterte aktiviteter og IT-kommunikasjonsaktiviteter. Etablere en yngre gruppe som kan engasjere seg i lokale saker som f eks. utvikling av et godt miljø i nærområder: herunder deltagelse i kampanjer mot kriminalitet og narkotika, vaktoppdrag osv. Gruppen ser det som viktig å vite at deltagere i misjoner har større erfaring enn den gjennomsnittelige nordmann og derfor bør brukes i samfunnsrelaterte oppgaver. Dette vil gi bedre selvfølelse, større engasjement for den enkelte, og vil bidra til god PR for forbundet og lokalforeningen. Gruppen vil påpeke, at det som driver interesse, er tildeling av ansvar. Brukes dette som et verktøy vil de yngre medlemmene finne vårt forbund attraktivt.i og med den organiseringen vi har lagt opp til, henstiller vi til styret så snart som mulig å utpeke en representant som kan utvikle dette videre med utgangspunkt i følgende arbeidsoppgaver: Organisering sentralt og lokalt Opprettelse av yngres utvalg Utarbeide fremdriftsplan Utarbeide aktivitetsplan Konklusjon Gruppen har sett på arbeidet som meget lærerikt og vi har tro på at vårt bidrag, dersom det blir gjennomført, vil gjøre vårt forbund sterkere og gi yngre medlemmer en mulighet til å delta i en attraktiv forening med glød og interesse

17 Psykiske senskader Da det har vist seg at mange fortsatt ikke synes å være informert om hvorledes forskrift om psykiske senskader fra 1. januar 2005 virker i praksis, tillater vi oss å gjengi den orientering som forbundet fikk fra Statens Pensjonskasse. Hvis det fortsatt skulle være noen som er i tvil om reglene eller hva som er rett fremgangsmåte, vennligst ta kontakt. AV KNUT ØSTBØLL LEDER KAMERATSTOTTEORDNINGEN ERSTATNING FOR PSYKISKE BELASTNINGSSKADER Del I. Forskrift om erstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner. Fastsatt av Forsvarsdepartementet 2. desember 2004 med hjemmel i Stortingens årlige budsjettvedtak 1 FORMÅL Forskriftens formål er å yte økonomisk støtte til personer som får psykiske belastningsskader som følge av tjenestegjøring i internasjonale operasjoner. 2 FORSKRIFTENS VIRKEOMRÅDE Forskriften gjelder for personell som har tjenestegjort i en internasjonal operasjon, herunder personell som har utført tilsvarende tjeneste forut for denne forskrifts ikrafttredelse. Som internasjonal operasjon regnes enhver operasjon som krever bruk av militære styrker, og som er godkjent av norske myndigheter. Reglene får tilsvarende anvendelse for politipersonell som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner. Som internasjonal operasjon regnes i denne sammenheng også operasjoner som ikke krever bruk av militære styrker. Reglene får tilsvarende anvendelse for personell på tjenestereise til internasjonale operasjoner. 3 VILKÅR FOR ERSTATNING Erstatning gis til personer som er påført en psykisk belastningsskade som følge av tjenestegjøring i en internasjonal operasjon. Den psykiske belastningsskaden må i tillegg medføre en varig medisinsk invaliditet tilsvarende 15% eller mer. 4 ERSTATNINGENS STØRRELSE Ved 100% varig medisinsk invaliditet ytes erstatning tilsvarende seks (6) ganger folketrygdens grunnbeløp. Ved lavere medisinsk invaliditet reduseres erstatningen tilsvarende. Erstatning ytes ned til 15% varig medisinsk invaliditet. Ved beregning av erstatningsbeløpet legges folketrygdens grunnbeløp på oppgjørstidspunktet til grunn. 5 ERSTATNING TIL ETTERLATTE I tilfelle erstatningssak etter denne forskrift er fremmet, men erstatningen ikke er kommet til utbetaling før vedkommende dør, utbetales erstatning til de efterlatte i h t 3 og 4. Som etterlatte regnes i denne forskrift, a. Ektefelle b. Registrert partner c. Samboere dersom de har bodd sammen i ekteskapslignende forhold og det dessuten fremgår av Folkeregisteret at de har hatt samme adresse de siste to (2) årene. For samboere som har felles barn og felles bolig gjelder ikke krav til to årsfelles samboerskap på samme folkeregistrert adresse. d. Barn under 20 år. Disse skal ha minst 40% av erstatningsbeløpet selv om det finnes etterlatte som nevnt i bokstavene a, b eller c 6 FRADRAG FOR ANDRE YTELSER Erstatning etter denne forskrift kommer i tillegg til lovbestemte trygdeytelser og utbetaling av private forsikringer. Erstatning etter denne forskrift reduseres kronefor krone dersom det er utbetalt erstatning på annet rettslig grunnlag fra staten for den påførte skade. Allerede utbetalt erstatning etter denne forskrift kommer til fradrag kronefor krone i erstatning som utbetales etter andre erstatningsrettslige ansvarsgrunnlag fra staten. 7 SAKSBEHANDLINGSREGLER Søknad om erstatning etter denne forskrift kan påklages til særskilt nemnd utpekt av Forsvarsdepartementet. For øvrig gjelder forvaltningsloven av februar 1967 kap. VI så langt det passer. 8 FORELDELSE Psykiske belastningslidelser som er påført for denne forskrifts ikrafttredelse foreldres tidligst tre år etter denne ikrafttredelse. For øvrig gjelder Lov om foreldelse av fordringer av 18. mai IKRAFTTREDELSE Forskriftene trer i kraft 1. januar 2005 SAMMENDRA G Hvem omfattes av forskriften? Ordningen omfatter militært personell og polititjenestemenn som har tjenestegjort i internasjonale fredsoperasjoner, og som følge av denne tjenestegjøringen har pådratt seg en psykisk belastningsskade Vilkår for å få erstatning Du kan få erstatning dersom du har fått varig psykisk medisinsk invaliditet på minst 15% forårsaket av forhold under tjeneste i en internasjonal operasjon. Erstatningens størrelse Maksimal erstatning er seks ganger folketrygdens grunnbeløp (G) ved 100% varig medisinsk invaliditet. Ved lavere medisinsk invaliditet reduseres erstatningen tilsvarende. Erstatning gis ikke til medisinsk invaliditet under 15% Erstatning til etterlatte Dersom du er innvilget erstatning etterforskriften, men dør for erstatningen utbetales, går erstatningen til de etterlatte. Hvordan søke? Du kan søke om erstatning ved å sende brev til Statens Pensjonskasse vedlagte Dokumentasjon på tjenestegjøring med angivelse av hvor og når tjenestegjoringen fant sted Dokumentasjon på medisinsk invaliditet fastsatt av spesialist. Søknaden behandles av Statens Pensjonskasse Søknad sendes: Statens Pensjonskasse Postboks 5364 Majorstuen 0304 Oslo

18 Dag Hammarskjöld på besøk i DANOR Bn III-UNEF I juli i år var det 100 år siden Dag Hammarskjöld ble født. Han var FNs generalsekretær fra april 1953 til han omkom i en flyulykke i daværende Kongo i Afrika i Omkring nyttår 1957/58 var Hammarskjöld på besøk i Stabskompaniet/HQ for DANOR BN III. Bataljonene stabskompani lå da ved landsbyen Beit Hanun, den siste palestinske landsbyen før grensa mot Israel på veien fra Gaza til Askalon der det var installert i en tidligere landbruksskole fra våren 1957 da FN-styrkene overtok vaktholdet i Gaza-stripen. TEKST OG FOTO: JOHNNY GRØTHE På bildet ser vi Dag Hammarskjöld bli ledsaget av sjef DANOR BN III, Dansk oberstløytnant Pedersen. Til venstre sees svensk UNEF MP. Bak generalsekretæren skimtes hans sivile rådgiver i sivil dress sammen med hans svenske sjåfør i khaki. Helt til høyre sees Force Commander/UNEF, general Burns fra Canada. Innkjøringen til stabskompaniet/danor Bn ved landsbyen Beit Hanun på veien fra Gaza til Askalon i Israel. Her var stabskompaniet og bataljonsstaben forlagt fra våren 1957 da FN overtok vaktholdet i Gaza før man senere flyttet til Hill 88 utenfor Gaza by. Det danske og norske flagget på halv stang markerer en tragisk ulykke der en norsk soldat på vakt ble drept av lyn-nedslag. Vaktholdet ved besøket var styrket med mannskaper bl.a. fra den indiske kontingenten, på bildet representert ved en fargerik sikh-soldat

19 En russisk general ønsket i samarbeid med serbiske enheter å drepe to norske politimenn sammen med to andre FN-kolleger. Artikkelen er sakset fra Politiforum som kan som først medium fortelle om dramaet som kunne ha kostet to norske politifolks liv. AV OLE MARTIN MORTVEDT 23. april 1995 vil alltid stå spikret i Arne Gerrit Halvorsens minne. Politimannen var på jobb for FN som militærpoliti i det tidligere Jugoslavia da dramatikken oppsto. Halvorsen var sjef for en gruppe som jobbet med spesialetterforskning mot FN-personell som drev med svartebørshandel og kontrabande i Kroatia. Svindel på høyt nivå Etterforskningen avdekket mistanke mot en russisk og ukrainsk general som underslo store mengder drivstoff, våpen og ammunisjon fra ukrainske og russiske bataljoner i sektor øst og nord. Generalen i sektor øst var under mistanke for å ha stått ledtog med serbiske enheter for å ramme FN-personell slik at de selv ikke skulle komme i søkelyset. Da de skulle etterforske drap på en russisk soldat, stengte generalen hele området, slik at FNs militærpoliti ikke kom inn i området, og fikk gjort nødvendig etterforskning. Den russiske generalen stod også for tyveri av liter drivstoff som ble solgt til serbere, han organiserte bordeller og det siste han gjorde før avskjedigelse i FN, var å utplassere tanks av serbisk opprinnelse i en FN-sektor. Det var snakk om store penger. Både russiske og serbiske generaler samarbeidet i ei røre av offisielle oppdrag og kriminelle aktiviteter for å melke FN for store ressurser i en svært uoversiktlig situasjon. Noe stemte ikke 23. mai skulle Halvorsen utføre et etterforskningsoppdrag i sektor øst sammen med nordmennene Trond Albert Fure, i dag oberstløytnant i Forsvaret, Arthur Nordby, i dag politiførstebetjent i Troms PD og franskmannen Lut Le Craz, i dag i det franske Gendarmerie. De skulle gjøre en kryssinginn i sektor Øst, noe som de hadde gjort en rekke ganger tidligere, uten problemer. Posten var kontrollert av serbisk politi. Jeg forsto med en gang at det var noe som ikke stemte. Vi ble avvæpnet, og eskortert inn i et hus i nærheten som ledelsen disponerte. Der ble vi plassert i en mørk kjeller uten noen form for informasjon eller begrunnelse, og jeg følte at vi satt der som gisler, forteller Halvorsen. Etter fire timer ble de tatt opp i dagslys og transportert til Vukovar politistasjon, hvor de ble fremstilt for politistasjonssjefen, som Halvorsen hadde møtt en rekke ganger tidligere. FNs sivile politi var da kommet til stedet, og de innledet forhandlinger med stasjonssjefen. Etter kort tid løste det hele seg opp, og de fikk både våpen og ID-kort tilbake, De serbiske politifolkene forklarte at de trodde Halvorsen og kollegene var sivile militærpoliti, og at de derfor ikke hadde lov til å bære våpen. Men jeg så at politistasjonssjefen løy til oss, og at dette bare var en forklaring han fabrikkerte. Jeg tror at det hele var satt i scene av den russiske generalen Alexander Perelyakin, sier Halvorsen til Politiforum. Situasjonen blir alvorlig I Vukovar gjennomførte patruljen en rekke arbeidsoppgaver, og de bestemte seg for å krysse ut av sektoren ved stedet som betegnes som Nemetin Crossing i retning mot Osijek i Kroatia. På nytt ble vi stoppet av de serbiske politifolkene, og det var tydelig at noe var på ferde. Det ble stor aktivitet, men bommen foran oss ble ikke hevet. De serbiske politifolkene forlot sine poster, og løp ned i bunkerne. Vi kunne se over til den russiske FN-posten, men soldaten der gjorde ikke noe for å hjelpe til med å få opp bommen. Vi følte at noe alvorlig var på ferde. En annen FN-bil fikk lov til å krysse inn i sektoren, men vi fikk ikke krysse ut. Jeg fikk låne radioen i denne bilen, og jeg klarte å få-kontakt med UNCIVPOL FNs sivile politi. Der snakket jeg med dansken Jørgen Rasch Møller som umiddelbart forstod faren vi var kommet opp i. Han lovet å komme til unnsetning så snart som mulig, sier Halvorsen. Politifolk sk

20 Dramatiske minutter Etter kort tid-kom det en patrulje med fem serbiske militærpoliti som parkerte rett bak FN-bilen. Halvorsen forteller: De var én mer enn oss. Sjefen beordret vår bil bort fra veibanen, så jeg rygget ut på et jorde, 90 grader på veien slik at jeg lett kunne komme inn på veien igjen. Den serbiske sjefen hindret meg i å bruke sambandet, og vi fikk aldri i gang noen dialog. Serberen ga kun ordrer uten å ville snakke med oss. I stedet omringet de bilen, og vi kunne se at de fikk ordre om å lade sine AK 47-våpen. Jeg følte situasjonen som livstruende. Det gjorde at jeg selv ladet eget våpen. Hvis noe skjedde, bestemte jeg meg for å skyte soldaten som stod utenfor min bildør gjennom døren, og jeg la våpenet i fanget med løpet pekende mot ham. Soldaten som sto rett foran bilen bestemte jeg meg for å kjøre rett ned. Inne i bilen sa vi ikke noe til hverandre, men vi fulgte spent med, og det ble det gjort stille avtaler om hvem som skulle skyte hvem. Det eneste som hørtes var motorens stille lyd på tomgang. Hele tiden tilkjennegav serberne at de var klare til å skyte oss. Minuttene sneglet seg av sted Jeg var ikke i tvil om at det ville ende med skyting. Arthur Nordby husker ennå den ene setningen som falt fra Fure: «Vi overgir oss ikke»! Danske forsterkninger Vi satte straks kursen mot Nemetin etter Halvorsens oppkall, og vi hadde ca. 15 km å kjøre, forteller Jørgen Rasch Møller til Politiforum. Underveis fikk vi nok et oppkall og vi kunne høre at situajsonen var meget anspent. Da vi ankom Nemetin så vi at en serbisk paramilitær enhet hadde tvunget Halvorsens kjøretøy ut på en grusvei. Det stod en serber på hvert hjørne og pekte med avsikret AK-47 på personene i kjøretøyet. Jeg hadde i min egenskap av sektorsjef hatt flere møter med lederne av serberne, en selvutnevnt kaptein. Sammen med tolken gikk jeg direkte til ham og ga ham hånden samtidig med at jeg spurte han hva han drev med. Han kom med noe uforståelig. Men jeg tror at min direkte rett i ansiktet strategi og vår overatall virket. Etter et par minutter ga han ordre til alle soldatene om at de skulle sette seg inn i et kjøretøy, og de forlot stedet, forteller Møller. Først senere ble FN-poltifolkene klar over at dette var et bestillingsarbeid. Den russiske genralen som var commanding offiser» for sektor øst, var kort tid i forveien sparket av FN for kourrupsjon og bedrageri. Etter han ble sparket, ble han værende igjen i området som rådgiver for serberne. Når jeg tenker tilbake er det ingen tvil om at Arne og hans kolleger skulle drepes. For meg så det ut til at de skulle tvinges ut i et minefelt som var bak bilen, og det hele skulle se ut som en hendig uhell, sier Møller. ulle drepres

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

Innhold Del A Generelle spørsmål

Innhold Del A Generelle spørsmål Innhold Del A Generelle spørsmål............................. 21 Del B Internasjonal væpnet konflikt.................... 39 Del C Intern væpnet konflikt (borgerkrig).............. 282 Del D Internasjonale

Detaljer

Intervensjon i konflikter

Intervensjon i konflikter Intervensjon i konflikter SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 6. november 2003 Tanja Ellingsen Definisjon intervensjon (av lat. intervenire, komme mellom), det

Detaljer

St.prp. nr. 80 (2001-2002)

St.prp. nr. 80 (2001-2002) St.prp. nr. 80 (2001-2002) Finansiering av norsk militær deltagelse i Afghanistan Tilråding fra Forsvarsdepartementet av 30. august 2002, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II) Kap. 1792

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003

Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003 Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003 Jan Petersen: Trusselbilde: NATO: Petersen sier at terroranslagene i USA i

Detaljer

Innhold. Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14

Innhold. Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14 Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14 1 Drømmen om Sion... 17 Begynnelsen... 20 Jødene i Romerriket... 21 Situasjonen for jødene i Europa... 23 Oppblussingen av den moderne antisemittismen...

Detaljer

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002»

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Internasjonal politikk 61 [2] 2003: 235-240 ISSN 0020-577X Debatt 235 Kommentar «Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Stein Tønnesson direktør, Institutt for fredsforskning (PRIO) Hvorfor mislyktes Norge

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2012. Agdesiden Garnisons Compagnie. Kristiansand Veterankompani. Veterankompaniene ved NATO Joint Warfare Center, Jåttå.

ÅRSRAPPORT 2012. Agdesiden Garnisons Compagnie. Kristiansand Veterankompani. Veterankompaniene ved NATO Joint Warfare Center, Jåttå. ÅRSRAPPORT 2012 Veterankompaniene ved NATO Joint Warfare Center, Jåttå. Agdesiden Garnisons Compagnie Kristiansand Veterankompani Kompaniet har i året hatt 14 trenings/sosiale kvelder på Odderøya. Medlemstallet

Detaljer

Konflikter i Midt-Østen

Konflikter i Midt-Østen Konflikter i Midt-Østen Israel-Palestina-konflikten (side 74-77) 1 Rett eller feil? 1 I 1948 ble Palestina delt i to og staten Israel ble opprettet. 2 Staten Palestina ble også opprettet i 1948. 3 Erklæringen

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Representantforslag 18 S

Representantforslag 18 S Representantforslag 18 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken Dokument 8:18 S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun

Detaljer

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 2 Minst 60 sivile ble drept i løpet av fem ulike bombeangrep av NATO-fly i Libya, ifølge undersøkelser gjort av Human Rights Watch. Norge blir bedt om

Detaljer

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse I dette opplegget skal elevene lære mer om FN og FNs menneskerettighetskonvensjoner, med særlig fokus på konvensjonen om personer med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Tjenester til støtte for veteraner med psykiske helseplager

Tjenester til støtte for veteraner med psykiske helseplager logistikkorganisasjon Tjenester til støtte for veteraner med psykiske helseplager Jon G. Reichelt Institutt for militærpsykiatri (IMP) Tidligere kjent som KPS Forfatter Prosjektittel 29.11.12 1 Veteranbegrepet

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET 09.05.11 RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET Retningslinjene er forankret i Arbeidsmiljøloven. Retningslinjene godkjennes av AMU. Retningslinjene evalueres etter at de har vært i bruk

Detaljer

Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015

Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015 Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015 Brigader Henning A. Frantzen, Forsvarsdepartementet Ordførere, veteraner, pårørende av veteraner, Kjære alle sammen! La meg først få overbringe

Detaljer

NORD- OG SØR-KOREA INNGIKK

NORD- OG SØR-KOREA INNGIKK ALLSANG: Nils S. Egelien ble hedret med en ærepris under årsmøtet til Norsk-Koreansk vennskapsforening i forrige uke. 77-åringen takket for prisen ved å få forsamlingen til å synge med på den koreanske

Detaljer

«En kriger løser oppdraget. Uansett forutsetninger. Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid.» Slik lød vårt motto i Forsvarets

«En kriger løser oppdraget. Uansett forutsetninger. Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid.» Slik lød vårt motto i Forsvarets 2014 J.M. Stenersens Forlag AS Skrevet i samarbeid med Irina Lee Omslagsdesign: Teft design Omslagsbilde: Jeton Kacaniku Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-7201-581-6 J.M. Stenersens Forlag Stortingsg.

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Tvang og juss. Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN

Tvang og juss. Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN Tvang og juss Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN Velferdstjenester og rettssikkerhet Velferdstjenester skal tildeles under hensyntaken til den enkeltes behov og interesser, og

Detaljer

VEILEDNING FOR MILITÆR INSPEKSJON OG RANSAKING. Gitt av Generaladvokaten dato 29. mars 2008

VEILEDNING FOR MILITÆR INSPEKSJON OG RANSAKING. Gitt av Generaladvokaten dato 29. mars 2008 VEILEDNING FOR MILITÆR INSPEKSJON OG RANSAKING Gitt av Generaladvokaten dato 29. mars 2008 1. Innledning. Militær inspeksjon av militære bygninger og rom, effekter m.v. har vært praktisert så langt tilbake

Detaljer

MILITÆRHISTORISK SAMLING

MILITÆRHISTORISK SAMLING MILITÆRHISTORISK SAMLING GAUSDAL MILITÆRHISTORISK SAMLING GAUSDAL Bakgrunn Jeg vokste opp i nærheten av Sola flyplass der det etter krigen i flere tiår fremover var stor militær aktivitet. Dette vekket

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på møter (folkemøter, i partier, foreninger osv.), særlig da om vedtak av politisk natur.

Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på møter (folkemøter, i partier, foreninger osv.), særlig da om vedtak av politisk natur. Rebekka Jynges blogginnlegg fra FNs Generalforsamling i New York: 18. oktober 2012: Resolusjon, mottakelse og barns rettigheter: Fra det norske leksikon: Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Hvor hender det? FN-operasjonen UNAMID beskytter sivile i Darfur, Sudan.

Hvor hender det? FN-operasjonen UNAMID beskytter sivile i Darfur, Sudan. Hvor hender det? 15. september 2014 Årgang: 2014 Red.: Ivar Windheim Nr. 28 Folkerett før og under krig Geir Ulfstein De siste tiårene har vært preget av væpnete konflikter der folkerett og folkerettslige

Detaljer

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Sivilt-militært samarbeid Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Forsvarets ni hovedoppgaver 1. Utgjøre en forebyggende terskel med basis i NATOmedlemskapet 2. Forsvare Norge

Detaljer

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29)

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som er kalt sammen av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået og har trådt sammen

Detaljer

Å krige krever sterk etikk

Å krige krever sterk etikk Å krige krever sterk etikk Han frykter det er en selvmordsbomber, men er i tvil. Ber afghaneren om å stoppe, men ignoreres. Skyter et varselskudd, men mannen fortsetter. Hvor sikker skal soldaten være

Detaljer

KAPITTEL 5. HANDLINGSPLAN MOT VOLD

KAPITTEL 5. HANDLINGSPLAN MOT VOLD KAPITTEL 5. HANDLINGSPLAN MOT VOLD Mål : å bidra til å forebygge voldssituasjoner å kunne gi trygghet for at det blir iverksatt tiltak for å hjelpe den som utsettes for vold å hjelpe og ansvarliggjøre

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015.

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. 17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. Kjære alle sammen, Gratulerer med dagen! Vi møtes her i dag for å minnes at det er 75 år siden kampene i Haugsbygd. Vi møtes akkurat her,

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

FNs konvensjon om barnets rettigheter

FNs konvensjon om barnets rettigheter Barnas egne menneskerettigheter: FNs konvensjon om barnets rettigheter Barn har behov for spesiell beskyttelse, derfor må de ha sine egne rettigheter. Det er grunnen til at Norge og de aller fleste andre

Detaljer

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer leseser ie Bokmål Julius Cæsar Norsk for barnetrinnet slaget Ved alesia Den mest berømte av Cæsars motstandere i gallerkrigen var gallerhøvdingen Vercingetorix.

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Sortland Rotary Klubb. Ukeavisen 22.05.2012. Vi minnes Jan 3-minutt v/terje Solvoll Parkprosjektet v/karl Glad Nordahl. Varden på Bøblåheia

Sortland Rotary Klubb. Ukeavisen 22.05.2012. Vi minnes Jan 3-minutt v/terje Solvoll Parkprosjektet v/karl Glad Nordahl. Varden på Bøblåheia Sortland Rotary Klubb Ukeavisen 22.05.2012 Vi minnes Jan 3-minutt v/terje Solvoll Parkprosjektet v/karl Glad Nordahl Varden på Bøblåheia Til minne Jan Gunnar Christiansen Vår kjære rotarykamerat, måtte

Detaljer

Sigmund Freud - Grunnleggeren av psykoanalysen

Sigmund Freud - Grunnleggeren av psykoanalysen Sigmund Freud - Grunnleggeren av psykoanalysen Psykisk helsevernloven 3-1. Legeundersøkelse Tvungent psykisk helsevern kan ikke etableres uten at en lege personlig har undersøkt vedkommende for å bringe

Detaljer

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2013/4

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2013/4 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2013/4 Klager: X Innklaget: DNB Markets Postboks 1600 0021 Oslo Saken gjelder: Klage på at DNB Markets megler angivelig skal ha gitt misvisende opplysninger/unnlatt å gi

Detaljer

Straflbare handlinger begått av utenlandsk militært personell i Norge og av norsk militært personell i utlandet - noen jurisdiksjonsspørsmål

Straflbare handlinger begått av utenlandsk militært personell i Norge og av norsk militært personell i utlandet - noen jurisdiksjonsspørsmål Rundskriv Del II-nr. 2/1999 fra Oslo, 10. august 1999 Riksadvokaten Ra 96-272 046.5 555.0 Statsadvokatene, politimestrene, overvåkingssjefen og sjefen for Kriminalpolitisentralen Straflbare handlinger

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

KONVENSJON NR. 179 OM REKRUTTERING OG ARBEIDSFORMIDLING AV SJØFOLK

KONVENSJON NR. 179 OM REKRUTTERING OG ARBEIDSFORMIDLING AV SJØFOLK KONVENSJON NR. 179 OM REKRUTTERING OG ARBEIDSFORMIDLING AV SJØFOLK Den internasjonale arbeidsorganisasjons generalkonferanse, som Styret for Det internasjonale arbeidsbyrå har sammenkalt i Genève, og som

Detaljer

FolkogforsVar. for fred frihet & demokrati

FolkogforsVar. for fred frihet & demokrati FolkogforsVar for fred frihet & demokrati folk og forsvar 72 Medlemsorganisasjoner Representantskap styret Består av ni medlemmer, hvorav to fra LO (Landsorganisasjonen i Norge), to fra NHO (Næringslivets

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Europarådet. pass. til dine rettigheter

Europarådet. pass. til dine rettigheter Europarådet pass til dine rettigheter Europarådet pass til dine rettigheter 1 Velkommen til en spennende ferd Livet er en eventyrlig reise. På vår ferd treffer vi mange andre mennesker, og alle ønsker

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

SIOPS- Skadde i internasjonale operasjoner. Skandinavisk akuttmedisinkonferanse 19.03.14

SIOPS- Skadde i internasjonale operasjoner. Skandinavisk akuttmedisinkonferanse 19.03.14 SIOPS- Skadde i internasjonale operasjoner Skandinavisk akuttmedisinkonferanse 19.03.14 Erfaringer fra skadde veteraner Som den eneste bruker- og interesseorganisasjon for skadde veteraner og deres pårørende

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

Innføring av Allmenn verneplikt i Norge

Innføring av Allmenn verneplikt i Norge Innføring av Allmenn verneplikt i Norge Innledning 2014 er et år av stor historisk betydning i norsk sammenheng. For 200 år siden fikk Norge sin egen grunnlov, og med den ble prinsippet om verneplikt fastsatt.

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse

Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse Alt i alt, hvor godt eller dårlig inntrykk har du av det norske Forsvaret?

Detaljer

Reisebrev nr. 3. 26.02.2012

Reisebrev nr. 3. 26.02.2012 Reisebrev nr. 3. 26.02.2012 Første uka i alle nye prosjekt er alltid spennende, ny organisasjon, nye folk, nytt sted. Alt skal analyseres og det viktigste av alt, vi må finne vår naturlige plass i systemet

Detaljer

Lokal forskrift for ordensreglement for SFO i Nedre Eiker kommune Vedtatt i hovedutvalg for Oppvekst & kultur 17.juni 2015

Lokal forskrift for ordensreglement for SFO i Nedre Eiker kommune Vedtatt i hovedutvalg for Oppvekst & kultur 17.juni 2015 Lokal forskrift for ordensreglement for SFO i Nedre Eiker kommune Vedtatt i hovedutvalg for Oppvekst & kultur 17.juni 2015 HJEMMEL SFO er ikke en del av skoletida og omfattes derfor ikke av opplæringsloven

Detaljer

Retningslinjer for håndtering av konflikter ved UiO

Retningslinjer for håndtering av konflikter ved UiO Retningslinjer for håndtering av konflikter ved UiO Innhold 1 Formål... 1 2 Virkeområde for retningslinjene for håndtering av konflikter ved UiO... 1 3 Ansattes ansvar for å unngå at konflikter oppstår...

Detaljer

Det ondes problem. Et kristent svar på. Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD!

Det ondes problem. Et kristent svar på. Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD! Et kristent svar på Det ondes problem Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD! Utgangspunktet i den kristne tro er at Gud er en levende og personlig

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 07/1474-13-KIM 13.03.2008

Vår ref. Deres ref. Dato: 07/1474-13-KIM 13.03.2008 Til rette vedkommende Vår ref. Deres ref. Dato: 07/1474-13-KIM 13.03.2008 Anonymisert uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A som møtte opp på ombudets kontor 12. september

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Innhold. Viktige datoer og hendelser i boken... 14. Anslag... 18 Hvorfor denne boken?... 18 Om boken... 20 Hvorfor VG?... 21

Innhold. Viktige datoer og hendelser i boken... 14. Anslag... 18 Hvorfor denne boken?... 18 Om boken... 20 Hvorfor VG?... 21 Innhold Viktige datoer og hendelser i boken... 14 Anslag... 18 Hvorfor denne boken?... 18 Om boken... 20 Hvorfor VG?... 21 Kapittel 1 Nyhetsdekning av krigen i Irak: Journalistikk, propaganda eller psykologisk

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer

Godtgjøringer gjeldende fra 1. januar 2015

Godtgjøringer gjeldende fra 1. januar 2015 Godtgjøringer gjeldende fra 1. januar 2015 AFGHANISTAN (ISAF) GRUNNLAG kr 200 000 LIBANON (UNTSO og UNIFIL) GRUNNLAG kr 205 000 KAPT-TILSV kr 422,81 kr 12 684 MAJ-TILSV kr 469,79 kr 14 094 OBLT/OB-TILSV

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Tale NOREPS 27.november Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Kjære alle sammen - velkommen til Innovasjon Norge og denne årlige faste møteplassen i regi av nettverket NOREPS The Norwegian Emergency Preparedness

Detaljer

Innspill til barnevernslovutvalget

Innspill til barnevernslovutvalget Innspill til barnevernslovutvalget April 2015 Innspill til barnevernslovutvalget Barneombudet takker for anledningen til å gi innspill til barnevernlovsutvalget. Utvalget har et viktig og sammensatt mandat,

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN Kongeriket Norges regjering og Den islamske republikk Afghanistans regjering (heretter kalt «partene»), som

Detaljer

TRUSSELVURDERING 2008

TRUSSELVURDERING 2008 Politiets sikkerhetstjenestes (PST) årlige trusselvurdering er en analyse av den forventede utvikling innenfor PSTs hovedansvarsområder, med fokus på forhold som kan påvirke norsk sikkerhet og skade nasjonale

Detaljer

Kontroll over kvernetanker og vedvarende grubling

Kontroll over kvernetanker og vedvarende grubling Kontroll over kvernetanker og vedvarende grubling Torkil Berge og Arne Repål 1 Å sitte uvirksom i selskap med tunge tanker er en stor energityv. Under en depresjon blir negative «kvernetanker» som kvikksand

Detaljer

Håp gjennom en god frokost

Håp gjennom en god frokost 2. søndag i påsketiden (27 april) Hovedtekst: Joh 21,1-14 GT tekst: Jes 43,10-13 Epistel tekst: 1 Kor 15,12-21 Barnas tekst: Joh 21,1-14 Håp gjennom en god frokost 60 S ø n d a g e n s t e k s t T E K

Detaljer

Veiviseren. Sammendrag, Veiviseren

Veiviseren. Sammendrag, Veiviseren Sammendrag, Veiviseren Webmaster ( 10.09.04 16:34 ) Ungdomsskole -> Norsk -> Filmreferat -> 10. klasse Målform: Bokmål Karakter: 6 Veiviseren Filmens navn: Ofelas/Veiviseren Utgivelsesår : 1987 Produksjonsland:

Detaljer

Innhold. Forberedelser

Innhold. Forberedelser Spillet forsøker å gjenskape en berømt rømning i 1672 da rundt 30 pirater rømte fra den angivelig uinntagelige festningen Cartagena. Det er blitt sagt at ikke lenge etter denne utrolige flukten ble et

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

Personvern bare for voksne?

Personvern bare for voksne? Personvern bare for voksne? Stian Lindbøl Prosjektleder, trygg mediebruk for barn og unge Personvernkommisjonen 6. mars 2008 Kort om trygg bruk-prosjektet Skal fremme trygg bruk av interaktive digitale

Detaljer

Den lengste krigen. Sosiologi, statsvitenskap og politikk : Den lengste krigen. Om boka

Den lengste krigen. Sosiologi, statsvitenskap og politikk : Den lengste krigen. Om boka Den lengste krigen Afghanistan er et krigsherjet land som de siste trettifem årene har opplevd kupp, borgerkrig og to invasjoner. Norge deltar i den siste invasjonen, og mer enn 4000 norske soldater har

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Rapport fra Oslo redaktørforening

Rapport fra Oslo redaktørforening NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Kommunestyret Fra: Rådmannen Saksbehandler: Sigrid Kvam Østmark Dato: 3.11.2014 Rapport fra Oslo redaktørforening Oslo Redaktørforening har utarbeidet en rapport om etiske

Detaljer

RETNINGSLINJER for. Natteravnene i Grødem

RETNINGSLINJER for. Natteravnene i Grødem Natteravnene i xxx Side 1 av 9 Retningslinjer RETNINGSLINJER for Natteravnene i Grødem November 2008 Natteravnene i xxx Side 2 av 9 Retningslinjer Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 INNLEDNING...3

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

2012 Den europeiske union EU

2012 Den europeiske union EU 1 2012 Den europeiske union EU Dersom det blir en oppløsning av EU vil ekstremistiske og nasjonalistiske krefter få større spillerom. Derfor vil vi minne folk i Europa på hva som kan gå tapt hvis prosjektet

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Parti nr 8: fredspolitikken i Rødt

Parti nr 8: fredspolitikken i Rødt Gjennomgang av Rødt sitt program for Valg 9 Parti nr 8: fredspolitikken i Rødt Konvensjonell nedrustning og atomnedrustning Bakgrunn for indikator: Behovet for konvensjonell og ikke-konvensjonell nedrustning

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER

ETISKE RETNINGSLINJER ETISKE RETNINGSLINJER for ULLENSAKER KOMMUNE Vedtatt av Ullensaker herredstyre 29.06.99 i sak 36/99. Sist endret 03.09.07 i HST sak 76/07. 1 Verdigrunnlag og formål Ullensaker kommune legger stor vekt

Detaljer

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Mann Kvinne Navn: Adresse: Postnummer: Poststed: Mobil: Telefon 2: E-post: Person nr. (11): Yrke: Er jeg klar for å ta kurset? The Lightning Process

Detaljer

Om EthicsPoint. Om EthicsPoint Rapportering - Generelt Rapportering - Sikkerhet og fortrolighet Tips og beste praksis

Om EthicsPoint. Om EthicsPoint Rapportering - Generelt Rapportering - Sikkerhet og fortrolighet Tips og beste praksis Om EthicsPoint Rapportering - Generelt Rapportering - Sikkerhet og fortrolighet Tips og beste praksis Om EthicsPoint Hva er EthicsPoint? EthicsPoint er et omfattende og konfidensielt rapporteringsverktøy

Detaljer

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening Cecilie Ystenes Mental styrketrening Om forfatteren: CECILIE CARLSEN YSTENES er mental trener for toppidrettsutøvere, ledere og medarbeidere i norsk næringsliv. Hun er gründer av RAW performance AS, holder

Detaljer