Markedsinformasjon om naturbaserte turister

Transkript

1 Rapport 2004:10 Markedsinformasjon om naturbaserte turister Mehmet Mehmetoglu Birgit Abelsen

2

3 Tittel : Forfattere : Markedsinformasjon om naturbaserte turister Mehmet Mehmetoglu og Birgit Abelsen Norut NIBR rapport : 2004: 10 ISBN : Oppdragsgiver : Prosjektleder : Oppsummering : Emneord : Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag Mehmet Mehmetoglu Alle reiseopplevelser innehar en form for natur i seg. For å bedre forstå det naturbaserte turistmarkedet, foreslås det en todelt klassifisering av naturbaserte turister: spesialister (de som kun reiser på grunn av natur) og generalister (de som ikke bare reiser for naturen). Rapporten presenterer resultatene fra to spørreskjemaundersøkelsene gjennomført ved Tromsø- og Pasvik villmarksentre. Studien bekrefter at den todelte klassifiseringen av turister som spesialister og generalister også kan gjelde naturbaserte turister som besøker naturbaserte attraksjoner i Norge. Dataene viser at det kun er 18 prosent av turistene som i realiteten kan defineres som den ekte naturbaserte turisten eller spesialisten, mens majoriteten faktisk representerer den mer generelle naturbaserte turisten. Rapporten gir en detaljert oversikt over disse to typer av naturbaserte turistene så vel som å gi en samlet oversikt over deres sosiodemografiske profiler, reisekarakteristikker, og ikke minst reisegrunner og aktiviteter. Basert på de statiske dataene og undersøkelsene, kommer rapporten med en del forslag i forhold til hvordan en naturbasert turist attraksjon kan gå fram i sin produktutvikling og markedsføring. naturbasert turist, turistmarked, turistprodukt Dato : Antall sider : 62 Pris : Utgiver : Norut NIBR Finnmark as Follums vei ALTA Telefon: Telefaks: E-post: fifo@fifo.no Norut NIBR Finnmark as 2003

4

5 FORORD Denne rapporten er utarbeidet av Norut NIBR Finnmark på oppdrag fra Landsdelsutvalget for Nord- Trøndelag og Nord-Norge. Rapporten er delvis finansiert av EU gjennom Europeisk regionalt utviklingsfond. Hensikten med rapporten var å kartlegge den generelle turisttrafikken til Nord- Trøndelag og Nord-Norge så vel som å generere markedskunnskap spesifikt om de som besøker naturbaserte turisme attraksjoner og/eller deltar i naturbaserte aktiviteter. I denne forbindelse ble både sekundær og primer data tatt i bruk for prosjektets mål. Sekundær data omfatter statistiske data som er hentet inn fra de eksisterende databasene hos Statistisk Sentralbyrå (SSB) og undersøkelser fra Transportøkonomisk Institutt (TØI) og Innovasjon Norge (IN). Utarbeidelsen av denne delen av rapporten (kapittel 4) har prosjektmedarbeider, seniorforsker Birgit Abelsen ved Norut NIBR Finnmark stått for. Resten av rapporten inklusiv besøksundersøkelsen og de statistiske analysene har prosjektleder, førsteamanuensis Mehmet Mehmetoglu ved Høgskolen i Finnmark stått for. Alta, Sveinung Eikeland Adm. direktør

6

7 SAMMENDRAG Denne rapporten presenterer først, statistiske data på turisttilstrømmingen til Nord-Trøndelag og Nord- Norge, og deretter, spesifikt informasjon om de naturbaserte turistene som ble intervjuet på Tromsøog Pasvik villmarksentrene. Rapporten er delt inn i seks kapitler. I innledningskapitlet forklares bakgrunnen for denne rapporten. Deretter i kapittel 2 blir det teoretiske perspektivet, som er valgt som utgangspunkt for rapporten, drøftet. Kort sagt, blir det i dette kapitlet forklart at alle reiseopplevelser innehar en form for natur i seg. Videre, foreslås det en todelt klassifisering av naturbaserte turister: spesialister (de som kun reiser på grunn av natur) og generalister (de som ikke bare reiser for naturen) for å bedre forstå det naturbaserte turistmarkedet. Etter å ha gjennomgått den metodiske tilnærmingen i kapittel 3, blir det i kapittel 4 presentert data på turisttilstrømmingen til Nord-Trøndelag og Nord- Norge. Her fremkommer det at turisttilstrømmingen til Nord-Trøndelag og Nord-Norge har holdt seg stabilt i det siste tiåret. Ferie- og fritidsmarkedet representer videre en betydelig andel av turistene som reiser i disse to regionene. I kapittel 5 presenteres resultatene fra de to spørreskjemaundersøkelsene gjennomført ved Tromsø- og Pasvik villmarksentre. Studien bekrefter at en slik klassifisering av turister som spesialister og generalister også kan gjelde naturbaserte turister som besøker naturbaserte attraksjoner i Norge. Dataene viser at det kun er 18 prosent av turistene som i realiteten kan defineres som den ekte naturbaserte turisten eller spesialisten mens majoriteten faktisk representerer den mer generelle naturbaserte turisten. Kapitlet gir en detaljert oversikt over disse to typer av naturbaserte turistene så vel som å gi en samlet oversikt over deres sosiodemografiske profiler, reisekarakteristikker, og ikke minst reisegrunner og aktiviteter. Basert på de statiske dataene og undersøkelsene, kommer rapporten i kapittel 6 med en del forslag i forhold til hvordan en naturbasert turist attraksjon kan gå fram i sin produktutvikling og markedsføring.

8

9 INNHOLDSFORTEGNELSE KAPITTEL 1. INNLEDNING... 1 KAPITTEL 2. DET TEORETISKE PERSPEKTIVET HVA ER NATURBASERT TURISME? HVA UTGJØR DET NATURBASERTE TURISME PRODUKTET? DET NATURBASERT TURISMEMARKEDET... 5 KAPITTEL 3. METODE OG DATAMATERIALET DATAMATERIALET DATAINNSAMLING... 7 KAPITTEL 4. TURISTTRAFIKKEN TIL NORD-TRØNDELAG OG NORD-NORGE KOMMERSIELLE OVERNATTINGER Overnattinger på hotell og andre overnattingssteder Overnattinger på campingplasser ATTRAKSJONSBESØK KAPITTEL 5. RESULTATER FRA BESØKSUNDERSØKELSEN HVEM ER DEN NATURBASERTE TURISTEN? Nasjonalitet Alder Utdanningsnivå Kjønn Sivilstatus Inntektsnivå HVORDAN REISER DEN NATURBASERTE TURISTEN? Formål med reisen Turens varighet Reisefølge Forbruk på reisen Transport Overnatting Informasjonskilder HVORFOR REISER DEN NATURBASERTE TURISTEN? HVA GJØR DEN NATURBASERTE TURISTEN PÅ REISEN/TUREN? HVOR FORNØYD ER DEN NATURBASERTE TURISTEN? REISER DEN NATURBASERTE TURISTEN KUN PÅ GRUNN AV NATUREN? HVA ER FORSKJELLENE MELLOM SPESIALISTER OG GENERALISTER? FORSKJELLEN MELLOM PAKKETUR - OG INDIVIDUELLE REISENDE KAPITTEL 6. KONKLUSJON OG IMPLIKASJONER LITTERATURLISTE VEDLEGG STATISTISKE ANALYSER SPØRRESKJEMA FOR BESØKSUNDERSØKELSEN I TROMSØ OG PASVIK... 59

10 FIGURER Figur 2-1 Eksemplifisering av ulike produkt aspekter ved en skutersafari...4 Figur 4-1 Antall overnattinger ved hotell og andre overnattingssteder. Fylker Figur 4-2 Andel overnattinger ved hotell og andre overnattingssteder med formål ferie/fritid. Fylker Figur 4-3 Antall overnattinger på hoteller og andre overnattingssteder per måned Figur 4-4 Antall overnattinger ved hotell og andre overnattingssteder. Fylker. Perioden juni-august Figur 4-5 Andel norske overnattinger ved hotell og andre overnattingssteder. Perioden juni-august Figur 4-6 Antall overnattinger på campingplasser Fylker Figur 4-7 Andel norske overnattinger på campingplasser. Fylker. Perioden juni-august Figur 5-1 De besøkendes nasjonalitet. N = Figur 5-2 Aldersfordelingen på besøkende. N = Figur 5-3 Utdanningsnivået på besøkende. N = Figur 5-4 De besøkendes kjønn. N = Figur 5-5 De besøkendes sivilstatus. N = Figur 5-6 De besøkendes formål med sine reiser. N = Figur 5-7 De besøkendes reise/tur lengde. N = Figur 5-8 De besøkendes reisefølge. N = Figur 5-9 De besøkendes forbruk per dag på reisen/turen. N = Figur 5-10 De besøkendes sekundære transport middel. N = Figur 5-11 De besøkendes overnatting. N = Figur 5-12 De besøkendes informasjonskilder. N = Figur 5-13 De besøkendes reisegrunner. N = Figur 5-14 De besøkendes reiseaktiviteter. N = Figur 5-15 De besøkendes tilfredshet med sine reiser/turer. N = Figur 5-16 Type naturbasert turist avhengig av naturens påvirkning på reiseavgjørelsen. N = Figur 5-17 Sammenligning av spesialister og generalister basert på reisegrunner...35 Figur 5-18 Sammenligning av spesialister og generalister basert på nasjonalitet. N = Figur 5-19 Sammenligning av spesialister og generalister i forhold til organisering av reise. N = Figur 5-20 Sammenligning av spesialister og generalister basert på formål med reisen. N = Figur 5-21 Sammenligning av pakketur - og individuelle reisende basert på reiseaktiviteter...39 TABELLER Tabell 4-1 Antall overnattinger på hotell og andre overnattingssteder fordelt på formål. Fylker Tabell 4-2 Antall overnattinger ved hotell og andre overnattingssteder fordelt på norske og utenlandske Tabell 4-3 De fem utenlandske nasjonalitetene med flest overnattinger på hotell og andre overnattingssteder. Fylker. Perioden juni-august Tabell 4-4 Antall overnattinger på campingplasser Fylker Tabell 4-5 Antall overnattinger på campingplass fordelt på norske og utenlandske. Perioden juni-august Tabell 4-6 Den største nasjonalitetsgruppen blant de utenlandske overnattingen på campingplasser. Perioden juni-august Tabell 4-7 Besøkstall for de 8 attraksjonene i Nord-Norge og Nord-Trøndelag som finnes på liste over de 50 best besøkte attraksjonene i Norge Tabell 5-1 De besøkendes seks hovedgrunner for reisen/turen...29 Tabell 5-2 De besøkendes fire hovedaktiviteter på reisen/turen...31 Tabell 5-3 Sammenligning av spesialister og generalister basert på reiseaktiviteter...36

11 KAPITTEL 1. INNLEDNING Naturbaserte turister er et voksende segment i reiselivsnæringen. Kunnskap om dette segmentet er derfor en viktig forutsetning for en bærekraftig utvikling av turisme i Nordlige periferi områder. Denne utviklingen omfatter blant annet utvikling av de naturbaserte turisme produktene, tilrettelegging osv. I perioden utviklet Landsdelsutvalget for Nord-Trøndelag og Nord-Norge i samarbeid med flere institusjoner fra Sverige, Skottland og Island et prosjekt finansiert av Interreg-programmet og partene selv. Et av prosjektets viktige mål er nemlig å fremskaffe kunnskap om det naturbaserte turisme markedet. På oppdrag fra Landsdelsutvalget har dette delprosjektet følgelig hatt som mål å generere markedskunnskap om naturbaserte turister i Nord-Trøndelag og Nord-Norge. Som det er skissert i teorikapitlet, har i utgangspunktet all turisme et element av naturen i seg. Dette gjelder særlig reisemål som Norge, som kjennetegnes med sin uberørte natur. Derfor har forskerne samlet inn informasjon om den generelle turisttilstrømmingen til Nord-Trøndelag og Nord-Norge ved å bruke de eksisterende statistiske databaser (sekundær data). I og med at en del av informasjonen som spesifikt omhandler de som deltar i naturbaserte aktiviteter ikke er tilgjengelig i disse databasene, har forskerne også valgt å samle inn egne data (primær data) om aspekter som reisekarakteristikk, reisegrunner og sosiodemografiske profiler osv. Den metodiske framgangsmåten som ble fulgt i fremskaffingen av både sekundære og primære data er skissert i kapittel 3. Før dette, blir det teoretiske perspektivet på prosjektet drøftet i kapittel 2. Det vil si, en definisjon av naturbasert turisme velges ut og foreslås som et utgangspunkt for forståelsen av ulike typer naturbaserte aktiviteter. I kapittel 4, blir sekundære data om turisttilstrømmingen til Nord- Trøndelag og Nord-Norge presentert og drøftet. Kapittel 5 tar deretter for seg de primære data basert på spørreskjemaundersøkelsen som ble gjennomført blant turistene på to ulike naturbaserte attraksjoner i Nord-Norge. 1

12 KAPITTEL 2. DET TEORETISKE PERSPEKTIVET 2.1. Hva er naturbasert turisme? Siden masseturismen ble etablert har nye typer turismeaktiviteter blitt utviklet. Paradoksalt nok var det masseturismen selv som tvang fram utviklingen av nye turismetyper som nettopp skulle gi en mulighet for noen av disse reisende til å komme seg vekk fra masseturistene. Denne typen turisme omtales under paraplybegrepet alternativturisme (Hawkins og Lamourex, 2001). Mens alternativturisme for to tiår siden var en type turismeaktivitet beregnet for spesielt interesserte, er den i dag blitt en vanlig form for aktivitet for mange turister. Under betegnelsen alternativturisme ble begreper som økoturisme, ansvarlig turisme, naturturisme, riktig eller god turisme utviklet. Det som kjennetegner de fleste av disse alternativturismeaktivitetene er at naturen spiller den viktigste rollen i reiseopplevelsen. Enten i form av at naturen er den primære grunnen til at turister velger å dra til et bestemt reisemål eller at naturen er en av de viktigste komponentene i turistenes reiseopplevelse. Per i dag kan det sies at naturen også spiller en rolle i masseturismen. Det vil si, mange av de tradisjonelle turistene etterspør også naturbaserte aktiviteter på sine respektive ferier. I den forstand kan det meste av turismen defineres som naturbasert (Valentine, 1992). Dette gjelder særlig de som ferierer på reisemål som for eksempel Norge som kjennetegnes med sin uberørte og varierte natur. Denne antagelsen kommer fram også i den følgende definisjonen av naturbasert turisme. Naturbasert turisme går primært ut på å ha direkte nytelse av noen relativt sett uberørte fenomener ved naturen (Valentine, 1992, s. 108). Hvor direkte turisten nyter naturen vil også bestemmes av i hvilken grad hans/hennes reiseopplevelse er avhengig av naturen. Valentine (1992) foreslår at det finnes tre typer aktiviteter som kan falle inn i denne definisjonen: a) de aktivitetene (opplevelsene) som er avhengig av naturen, 2

13 b) de aktivitetene (opplevelsene) som er utvidet av naturen, c) de aktivitetene (opplevelsene) der naturen spiller en tertiær rolle. Opplevelseseksempler under a) vil være skitur, skutersafari eller rafting som alle er direkte avhengig av en natursetting. Dette betyr at kjernen i denne type opplevelser er natursettingen som også ofte vil avgjøre i hvor stor grad produkttilbyderen lykkes med å tilfredsstille sine gjester. I alternativ b) derimot er natursettingen ikke direkte avgjørende, men den er med på å bidra til opplevelsen. Et eksempel på dette kan være camping, som ikke nødvendigvis krever en natursetting for noen, men camping i en natursetting vil mest sannsynlig likevel øke turistenes tilfredshet. Det tredje alternativet c) kan eksemplifiseres med en badetur i varmt vært der formålet er å avkjøle seg. I takt med avhengighetsgraden til naturen, finnes og utvikles det utallige typer turismeprodukter Hva utgjør det naturbaserte turisme produktet? Det finnes mange ulike definisjoner på et produkt. Følgende definisjon er omfattende nok til å gi oss et utgangspunkt for å kunne forklare hva som utgjør et naturbasert produkt. I følge Kotler (1997) er et produkt noe som tilfredsstiller et ønske eller behov hos konsumenten. Tross presiseringen av begrepet behov i denne definisjonen, er det dessverre ofte slik at dette med behov av ulike grunner blir oversett av produkttilbyderne. Dette gjelder også tilbyderne av naturbaserte opplevelser. Det vil si at et naturbasert produkt oppfattes ulikt av tilbyderen i forhold til hvordan konsumenten betrakter det. For eksempel vil tilbyderen av en skutersafari mest sannsynlig betrakte sitt produkt som bestående av skuteren, overnattingen, maten, utstyret, klærne, ruten, guiden osv. På den andre siden vil produktet ved en slik opplevelse for konsumenten ofte være det å oppfylle et behov (eks. det å mestre noe eller teste seg selv). Dette antyder at et naturbasert produkt omfatter mer enn hva tilbyderen synes produktet hans/hennes er. Et naturbasert produkt/opplevelse består dermed av flere elementer på flere nivåer (se figur 2.1). Et naturbasert produkt kan bestå av kjerne- (core), synlige- (tangible) og tilleggsaspektet (augmented). Kjerneaspektet gjenspeiler det mest essensielle ved et produkt som har til hensikt å oppfylle behovene 3

14 til kundemålgruppen. Det synlige aspektet er det konkrete som kundene vet de vil få mot deres betaling. Tilleggsaspektet representerer alt som kommer i tillegg til det synlige aspektet og som er med på å gjøre et produkt mer attraktivt for kunden, i dette tilfelle turisten (Middleton, 1998). Figur 2-1 Eksemplifisering av ulike produkt aspekter ved en skutersafari Kilde: Anvendt fra Kotler, 1997 Disse tre aspektene kan enklere forståes med det samme skutersafari eksemplet. Kjerneaspektet ved dette produktet er det som i første omgang har motivert turisten til å bestemme seg for å dra på en skutersafari. Det vil si behovene som ligger bak turistens motiv representerer kjerneaspektet. I dette tilfelle, behov som det å utfordre seg selv, mestre noe, få status eller prestige er noen av elementene som utgjør kjerneaspektet ved et produkt. Kort sagt, sier kjerneaspektet mer om turisten enn skutersafarien. I utgangspunktet, er det kjerneaspektet som bør ligge til grunn for utvikling av et hvilket som helst produkt og særlig reiselivsprodukter som naturbaserte opplevelser eller aktiviteter. Det synlige aspektet er det som tilbyderen reklamerer for i brosjyrer, kataloger på hjemmesider osv. I vårt eksempel, kan dette være bilder av skuterne, overnattingsstedene på turen, guidens kunnskaper osv. Med andre ord, alt som turisten ser han/hun betaler for. Det synlige produktet vil faktisk ofte danne grunnlaget for turistens valg av en skutersafari når han/hun skal velge blant ulike tilbydere. Det 4

15 er det synlige aspektet turisten først og fremst vil se etter når vedkommende endelig deltar på turen. Når det er sagt, er det ikke nødvendigvis det synlige produktet som vil bestemme i hvor stor grad turisten vil være fornøyd med skutersafarien. Det er derimot i hvor stor grad behovene, som i første omgang gjorde at turisten valgte å dra på skutersafarien, oppfylles som avgjør tilfredsheten med produktet. Tilleggsaspektet ved en skutersafari kan være elementer som forsikring, enkelhetsgraden (dvs. på en måte utfordrende men likevel lett å delta i), underholdning på turen osv. Disse er ofte ting som turisten ikke ser etter eller forventer men eksistensen av dem er med på hindre at turistens tilfredshet med turen synker. Det bør for øvrig presiseres at det alltid er en overlapping mellom disse tre aspektene ved et produkt, særlig mellom de synlige aspektene og tilleggsaspektene. Det viktigste for en tilbyder av et naturbasert produkt er å først kartlegge behovene (dvs. kjerneaspektet) til sine kunder og deretter tilrettelegge sitt synlige produkt og tilleggsproduktet etter disse behovene. Denne prosessen starter med å kjenne sitt marked, nemlig det naturbasert turismemarkedet Det naturbasert turismemarkedet Naturbasert turisme er et viktig segment i den voksende reiselivsnæringen (Priskin, 2003). Det finnes derimot ingen statistiske databaser som kartlegger spesifikt naturbaserte turister. En enkel grunn for dette er at dette markedet ikke er ensartet, noe som umuliggjør å få en oversikt over det. Dette blir enda mer forsterket når vi hevder at all turisme innehar et eller annet element av naturen. Flere forskere har antydet at antall turister som absolutt reiser på grunn av naturen (rene naturbaserte turister) ikke utgjør en stor gruppe. Dette antyder at det som sies å være voksende er nok den delen av masseturistene som vil ha en eller annen form for naturopplevelse i sine reiser. Det er derfor hensiktsmessig å operere med en todeling av naturbaserte turister: spesialister og generalister (Wight, 1996). Spesialister er de som kun søker etter naturopplevelser eller aktiviteter på sine reiser. Med andre ord, naturbaserte opplevelser som mest trolig vil oppfylle deres indre psykologiske behov. Denne type naturbasert turist kjennetegnes ved at de tar lengre reiser og er meget 5

16 kunnskapsrike om de naturopplevelsene de deltar i. Denne naturopplevelsen er den eneste grunnen (dvs. primærattraksjon) for hele reisen. De er derfor også langt mindre opptatt av luksusovernatting, mat eller nattliv. De prøver også å unngå bevisst naturopplevelser der det er mange deltakere. De vil med andre ord ikke få følelsen av å være en masseturist. Spesialistene er mer betalingsvillige i forhold til sine naturbaserte opplevelser og forventer dermed høy standard på opplevelseskvalitet. De er i tillegg meget aktive og ønsker ofte langvarige opplevelser. Et eksempel på dette vil være en tysker som kommer til Finnmark kun for å delta i en 10-dagers skitur for så å reise tilbake igjen. Generalistene er derimot de som deltar i eller ønsker naturopplevelser blant mange andre komponenter (eks. historie) i reiseopplevelsen sin. Med andre ord, naturen spiller ikke den viktigste rollen i deres avgjørelse om hvor, når og om de i det hele tatt skal reise. Naturopplevelsen for disse kan sees på som en sekundær eller tertiær attraksjon. De tar ofte kortere reiser, har mindre kunnskap om de naturbaserte aktivitetene/attraksjonene de deltar i eller besøker. De bryr seg mindre om antall deltakere i en naturbasert aktivitet og er mer opptatt av å lære om naturen og kulturen. De er med andre ord noe passive og ønsker å delta i kortvarige og enkle aktiviteter mens de allerede er på ferie. Et eksempel på dette kan være en tysker som allerede er i Finnmark på ferie som ønsker å dra på en to timers gåtur i et naturområde. Denne inndelingen av naturbaserte turister tyder også på at det vil være store forskjeller mellom spesialistene og generalistene når det gjelder deres alder, utdanningsnivå, inntektsnivå, reisegrunner, reiseaktiviteter osv. Det mest vesentlige for en tilbyder, er derfor å få kunnskap om disse. Basert på denne kunnskapen kan tilbyderen bestemme seg for hvilke av disse segmentene han/hun vil satse på. Denne rapporten er nettopp ment å bistå tilbyderne (dvs. naturbaserte turismeattraksjoner) i å nå dette målet. 6

17 KAPITTEL 3. METODE OG DATAMATERIALET 3.1. Datamaterialet Datamaterialet som danner grunnlaget for denne rapporten består av to typer data: sekundær og primær data. Sekundærdataene omfatter de statistiske dataene som er hentet inn fra ulike databaser hos Statisk Sentralbyrå (SSB) og undersøkelser gjennomført av Transportøkonomisk Institutt (TØI) og Innovasjon Norge (IN). Det sekundære datamaterialet gir en oversikt over overnattings- og attraksjonsbesøksstatistikken for Nord-Trøndelag og Nord-Norge. Dette fremkommer i kapittel 4. Når det gjelder det primære datamaterialet, består dette av to besøksundersøkelser gjennomført henholdsvis på Tromsø Villmarksenter og Pasvik Villmarksenter. Besøksundersøkelsen var basert på et 4-sider langt spørreskjema som inneholdt spørsmål om respondentenes (dvs. besøkendes) sosiodemografiske profiler (alder, kjønn, inntekter osv.), reisekarakteristikker (reisemåte, reiseformål osv.) så vel som reisegrunner, reiseaktiviteter osv. Målet med denne undersøkelsen var å generere mer spesifikk informasjon om de som besøkte naturbaserte attraksjoner da det ikke finnes en statistisk database som inneholder slik informasjon Datainnsamling I utgangspunktet var målet med spørreskjemaet å få inn flest mulig utfylte svar fra samtlige naturbaserte attraksjoner i Nord-Trøndelag og Nord-Norge som er involvert i Interreg-prosjektet hos landsdelsutvalget i Norge. I den forbindelse, ble det laget (på engelsk, norsk og tysk) og sendt ut 30 spørreskjema (ti av hvert språk) til hver av disse attraksjonene. Responsraten for denne undersøkelsen var dessverre ekstremt lavt. Derfor ble det bestemt å velge ut to attraksjoner i Nord-Norge hvor det ble sendt en feltassistent som selv leverte ut spørreskjemaene til turistene på stedet i siste halvdel av august måned i Dette viste seg å være en effektiv strategi, da feltassistenten til sammen på begge attraksjoner klarte å samle inn 170 spørreskjemaer fra 180 som ble spurt om å delta. Av disse kunne 162 utfylte spørreskjemaer brukes for denne undersøkelsens formål. 7

18 Når det gjelder utvelgingen av disse to attraksjonene, var det to faktorer som spilte en viktig rolle. Først, var begge utvalgte attraksjonene geografisk nære oppdragstakeren, noe som reduserte reise- og overnattingskostnader (bekvemmelighets utvelging). Den andre faktoren var at i dette prosjektet ville en sammenligning mellom pakketurreisende og individuelle reisende gi interessante informasjon om de ulike naturbaserte turistene (formålsutvelging). Mens Tromsø Villmarksenter genererte pakketurreisende, hadde Pasvik Villmarksenter de individueltreisende. Da det ikke ble brukt en sannsynlighetsutvelging i denne studien, bør resultatene (i kapittel 5) leses med noe forsiktighet. Det vil si, resultatene trenger ikke nødvendigvis gjelde alle andre naturbaserte turismeattraksjoner enn nettopp Pasvik- og Tromsø Villmarksenter. Når det er sagt, er det gode grunner for å anta at resultatene som er samlet inn blant naturbaserte pakketurreisende og individuelle reisende kan gi et noe mer korrekt bilde av tilsvarende reisende som besøker samme type attraksjoner. Til slutt ble dataene fra denne besøksundersøkelsen analysert ved hjelp av statistikkprogrammet SPSS. 8

19 KAPITTEL 4 TURISTTRAFIKKEN TIL NORD-TRØNDELAG OG NORD-NORGE 4.1 Kommersielle overnattinger Det finnes ingen samlet registrering av antall turister som besøker de fire nordligste fylkene i løpet av et år. I mange sammenhenger er det imidlertid nyttig å bruke overnattingsstatistikk fra hotell og andre overnattingssteder samt statistikk over overnattinger på campingplasser for å si noe om trafikken av reisende. I følge en utvalgsundersøkelse blant utenlandske forretnings- og feriereisende i Norge, overnattet 27 prosent på hotell, 18 prosent på campingplasser, 17 prosent i leid hytte mens de resterende overnattet privat hos slekt og venner i 2003 (Rideng og Dybedal, 2003). Nordmenn på reise i Norge, vil trolig ha et noe annerledes overnattingsmønster og vil antakelig i større grad overnatte hos slekt og venner. Statistisk sentralbyrå (SSB) fører statistikk over overnattingene på hotell og andre overnattingssteder samt campingplasser. På bakgrunn av denne kan man si noe om de tilreisende til de fire nordligste fylkene, men det er viktig å være klar over at store grupper reisende ikke synliggjøres gjennom denne statistikken Overnattinger på hotell og andre overnattingssteder Tabell 4.1 gir en oversikt over antall overnattinger på hotell og andre overnattingssteder fordelt på formålet med reisen i de fire fylkene i perioden Gjennom hele perioden har antallet av denne typen overnatting vært størst i Nordland og lavest i Nord-Trøndelag. Mens Nordland opplevde vekst mot midten av perioden og senere en utflating, har antall overnattinger holdt seg relativt stabilt både i Finnmark og Nord-Trøndelag. Troms har gjennom perioden opplevd noe vekst. 9

20 Tabell 4-1 Antall overnattinger på hotell og andre overnattingssteder fordelt på formål. Fylker Finnmark Kurs, konferanse Yrke Ferie, fritid Troms Kurs, konferanse Yrke Ferie, fritid Nordland Kurs, konferanse Yrke Ferie, fritid Nord-Trøndelag Kurs, konferanse Yrke Ferie, fritid Kilde: SSB Overnatting Antall Nord-Tøndelag Nordland Troms Finnmark Kilde: SSB Overnatting År Figur 4-1 Antall overnattinger ved hotell og andre overnattingssteder. Fylker Formålet med reisen som forårsaker denne typen overnattinger deles inn i kategoriene kurs/konferanse, yrkesreise og ferie/fritid. Fordelingen av overnattinger i henhold til disse kategoriene 10

21 har vært noe ulik i de fire fylkene. Flertallet av overnattingene i Finnmark skjer i forbindelse med ferie/fritid, mens denne andelen har vært lavere i de øvrige fylkene. Mens andelen i Troms og Nord- Trøndelag har ligget relativt stabilt rundt 40 prosent, har den krøpet noe oppover i Nordland. I 2003 ble flertallet av overnattingene i Nordland foretatt i forbindelse med ferie/fritid Prosent Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Kilde: SSB Overnatting År Figur 4-2 Andel overnattinger ved hotell og andre overnattingssteder med formål ferie/fritid. Fylker Figur 4.3 viser sesongvariasjonen i overnattinger i de fire fylkene i perioden I alle fylkene er antallet overnattinger høyest i sommermånedene juni, juli og august. Sesongvariasjonen synes å være minst i Troms og størst i Finnmark. 11

22 Finnmark Antall Måneder Troms Antall Måned Nordland Antall Måned Nord-Tøndelag Antall Kilde: SSB MåOvernatting ned Figur 4-3 Antall overnattinger på hoteller og andre overnattingssteder per måned. Måneder. Januar 1995-juli Tabell 4.2 viser antall overnattinger sommermånedene juni, juli og august i tiårsperioden fra I perioden har antall overnattinger i juni-august økt i Nordland og Troms, holdt seg relativt stabil i Nord-Trøndelag og gått noe ned i Finnmark. De fleste utenlandske overnattingene på hotell og andre overnattingssteder foregår i perioden juni-august. Dersom man ønsker å si noe om 12