Markedsinformasjon om naturbaserte turister

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Markedsinformasjon om naturbaserte turister"

Transkript

1 Rapport 2004:10 Markedsinformasjon om naturbaserte turister Mehmet Mehmetoglu Birgit Abelsen

2

3 Tittel : Forfattere : Markedsinformasjon om naturbaserte turister Mehmet Mehmetoglu og Birgit Abelsen Norut NIBR rapport : 2004: 10 ISBN : Oppdragsgiver : Prosjektleder : Oppsummering : Emneord : Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag Mehmet Mehmetoglu Alle reiseopplevelser innehar en form for natur i seg. For å bedre forstå det naturbaserte turistmarkedet, foreslås det en todelt klassifisering av naturbaserte turister: spesialister (de som kun reiser på grunn av natur) og generalister (de som ikke bare reiser for naturen). Rapporten presenterer resultatene fra to spørreskjemaundersøkelsene gjennomført ved Tromsø- og Pasvik villmarksentre. Studien bekrefter at den todelte klassifiseringen av turister som spesialister og generalister også kan gjelde naturbaserte turister som besøker naturbaserte attraksjoner i Norge. Dataene viser at det kun er 18 prosent av turistene som i realiteten kan defineres som den ekte naturbaserte turisten eller spesialisten, mens majoriteten faktisk representerer den mer generelle naturbaserte turisten. Rapporten gir en detaljert oversikt over disse to typer av naturbaserte turistene så vel som å gi en samlet oversikt over deres sosiodemografiske profiler, reisekarakteristikker, og ikke minst reisegrunner og aktiviteter. Basert på de statiske dataene og undersøkelsene, kommer rapporten med en del forslag i forhold til hvordan en naturbasert turist attraksjon kan gå fram i sin produktutvikling og markedsføring. naturbasert turist, turistmarked, turistprodukt Dato : Antall sider : 62 Pris : Utgiver : Norut NIBR Finnmark as Follums vei ALTA Telefon: Telefaks: E-post: Norut NIBR Finnmark as 2003

4

5 FORORD Denne rapporten er utarbeidet av Norut NIBR Finnmark på oppdrag fra Landsdelsutvalget for Nord- Trøndelag og Nord-Norge. Rapporten er delvis finansiert av EU gjennom Europeisk regionalt utviklingsfond. Hensikten med rapporten var å kartlegge den generelle turisttrafikken til Nord- Trøndelag og Nord-Norge så vel som å generere markedskunnskap spesifikt om de som besøker naturbaserte turisme attraksjoner og/eller deltar i naturbaserte aktiviteter. I denne forbindelse ble både sekundær og primer data tatt i bruk for prosjektets mål. Sekundær data omfatter statistiske data som er hentet inn fra de eksisterende databasene hos Statistisk Sentralbyrå (SSB) og undersøkelser fra Transportøkonomisk Institutt (TØI) og Innovasjon Norge (IN). Utarbeidelsen av denne delen av rapporten (kapittel 4) har prosjektmedarbeider, seniorforsker Birgit Abelsen ved Norut NIBR Finnmark stått for. Resten av rapporten inklusiv besøksundersøkelsen og de statistiske analysene har prosjektleder, førsteamanuensis Mehmet Mehmetoglu ved Høgskolen i Finnmark stått for. Alta, Sveinung Eikeland Adm. direktør

6

7 SAMMENDRAG Denne rapporten presenterer først, statistiske data på turisttilstrømmingen til Nord-Trøndelag og Nord- Norge, og deretter, spesifikt informasjon om de naturbaserte turistene som ble intervjuet på Tromsøog Pasvik villmarksentrene. Rapporten er delt inn i seks kapitler. I innledningskapitlet forklares bakgrunnen for denne rapporten. Deretter i kapittel 2 blir det teoretiske perspektivet, som er valgt som utgangspunkt for rapporten, drøftet. Kort sagt, blir det i dette kapitlet forklart at alle reiseopplevelser innehar en form for natur i seg. Videre, foreslås det en todelt klassifisering av naturbaserte turister: spesialister (de som kun reiser på grunn av natur) og generalister (de som ikke bare reiser for naturen) for å bedre forstå det naturbaserte turistmarkedet. Etter å ha gjennomgått den metodiske tilnærmingen i kapittel 3, blir det i kapittel 4 presentert data på turisttilstrømmingen til Nord-Trøndelag og Nord- Norge. Her fremkommer det at turisttilstrømmingen til Nord-Trøndelag og Nord-Norge har holdt seg stabilt i det siste tiåret. Ferie- og fritidsmarkedet representer videre en betydelig andel av turistene som reiser i disse to regionene. I kapittel 5 presenteres resultatene fra de to spørreskjemaundersøkelsene gjennomført ved Tromsø- og Pasvik villmarksentre. Studien bekrefter at en slik klassifisering av turister som spesialister og generalister også kan gjelde naturbaserte turister som besøker naturbaserte attraksjoner i Norge. Dataene viser at det kun er 18 prosent av turistene som i realiteten kan defineres som den ekte naturbaserte turisten eller spesialisten mens majoriteten faktisk representerer den mer generelle naturbaserte turisten. Kapitlet gir en detaljert oversikt over disse to typer av naturbaserte turistene så vel som å gi en samlet oversikt over deres sosiodemografiske profiler, reisekarakteristikker, og ikke minst reisegrunner og aktiviteter. Basert på de statiske dataene og undersøkelsene, kommer rapporten i kapittel 6 med en del forslag i forhold til hvordan en naturbasert turist attraksjon kan gå fram i sin produktutvikling og markedsføring.

8

9 INNHOLDSFORTEGNELSE KAPITTEL 1. INNLEDNING... 1 KAPITTEL 2. DET TEORETISKE PERSPEKTIVET HVA ER NATURBASERT TURISME? HVA UTGJØR DET NATURBASERTE TURISME PRODUKTET? DET NATURBASERT TURISMEMARKEDET... 5 KAPITTEL 3. METODE OG DATAMATERIALET DATAMATERIALET DATAINNSAMLING... 7 KAPITTEL 4. TURISTTRAFIKKEN TIL NORD-TRØNDELAG OG NORD-NORGE KOMMERSIELLE OVERNATTINGER Overnattinger på hotell og andre overnattingssteder Overnattinger på campingplasser ATTRAKSJONSBESØK KAPITTEL 5. RESULTATER FRA BESØKSUNDERSØKELSEN HVEM ER DEN NATURBASERTE TURISTEN? Nasjonalitet Alder Utdanningsnivå Kjønn Sivilstatus Inntektsnivå HVORDAN REISER DEN NATURBASERTE TURISTEN? Formål med reisen Turens varighet Reisefølge Forbruk på reisen Transport Overnatting Informasjonskilder HVORFOR REISER DEN NATURBASERTE TURISTEN? HVA GJØR DEN NATURBASERTE TURISTEN PÅ REISEN/TUREN? HVOR FORNØYD ER DEN NATURBASERTE TURISTEN? REISER DEN NATURBASERTE TURISTEN KUN PÅ GRUNN AV NATUREN? HVA ER FORSKJELLENE MELLOM SPESIALISTER OG GENERALISTER? FORSKJELLEN MELLOM PAKKETUR - OG INDIVIDUELLE REISENDE KAPITTEL 6. KONKLUSJON OG IMPLIKASJONER LITTERATURLISTE VEDLEGG STATISTISKE ANALYSER SPØRRESKJEMA FOR BESØKSUNDERSØKELSEN I TROMSØ OG PASVIK... 59

10 FIGURER Figur 2-1 Eksemplifisering av ulike produkt aspekter ved en skutersafari...4 Figur 4-1 Antall overnattinger ved hotell og andre overnattingssteder. Fylker Figur 4-2 Andel overnattinger ved hotell og andre overnattingssteder med formål ferie/fritid. Fylker Figur 4-3 Antall overnattinger på hoteller og andre overnattingssteder per måned Figur 4-4 Antall overnattinger ved hotell og andre overnattingssteder. Fylker. Perioden juni-august Figur 4-5 Andel norske overnattinger ved hotell og andre overnattingssteder. Perioden juni-august Figur 4-6 Antall overnattinger på campingplasser Fylker Figur 4-7 Andel norske overnattinger på campingplasser. Fylker. Perioden juni-august Figur 5-1 De besøkendes nasjonalitet. N = Figur 5-2 Aldersfordelingen på besøkende. N = Figur 5-3 Utdanningsnivået på besøkende. N = Figur 5-4 De besøkendes kjønn. N = Figur 5-5 De besøkendes sivilstatus. N = Figur 5-6 De besøkendes formål med sine reiser. N = Figur 5-7 De besøkendes reise/tur lengde. N = Figur 5-8 De besøkendes reisefølge. N = Figur 5-9 De besøkendes forbruk per dag på reisen/turen. N = Figur 5-10 De besøkendes sekundære transport middel. N = Figur 5-11 De besøkendes overnatting. N = Figur 5-12 De besøkendes informasjonskilder. N = Figur 5-13 De besøkendes reisegrunner. N = Figur 5-14 De besøkendes reiseaktiviteter. N = Figur 5-15 De besøkendes tilfredshet med sine reiser/turer. N = Figur 5-16 Type naturbasert turist avhengig av naturens påvirkning på reiseavgjørelsen. N = Figur 5-17 Sammenligning av spesialister og generalister basert på reisegrunner...35 Figur 5-18 Sammenligning av spesialister og generalister basert på nasjonalitet. N = Figur 5-19 Sammenligning av spesialister og generalister i forhold til organisering av reise. N = Figur 5-20 Sammenligning av spesialister og generalister basert på formål med reisen. N = Figur 5-21 Sammenligning av pakketur - og individuelle reisende basert på reiseaktiviteter...39 TABELLER Tabell 4-1 Antall overnattinger på hotell og andre overnattingssteder fordelt på formål. Fylker Tabell 4-2 Antall overnattinger ved hotell og andre overnattingssteder fordelt på norske og utenlandske Tabell 4-3 De fem utenlandske nasjonalitetene med flest overnattinger på hotell og andre overnattingssteder. Fylker. Perioden juni-august Tabell 4-4 Antall overnattinger på campingplasser Fylker Tabell 4-5 Antall overnattinger på campingplass fordelt på norske og utenlandske. Perioden juni-august Tabell 4-6 Den største nasjonalitetsgruppen blant de utenlandske overnattingen på campingplasser. Perioden juni-august Tabell 4-7 Besøkstall for de 8 attraksjonene i Nord-Norge og Nord-Trøndelag som finnes på liste over de 50 best besøkte attraksjonene i Norge Tabell 5-1 De besøkendes seks hovedgrunner for reisen/turen...29 Tabell 5-2 De besøkendes fire hovedaktiviteter på reisen/turen...31 Tabell 5-3 Sammenligning av spesialister og generalister basert på reiseaktiviteter...36

11 KAPITTEL 1. INNLEDNING Naturbaserte turister er et voksende segment i reiselivsnæringen. Kunnskap om dette segmentet er derfor en viktig forutsetning for en bærekraftig utvikling av turisme i Nordlige periferi områder. Denne utviklingen omfatter blant annet utvikling av de naturbaserte turisme produktene, tilrettelegging osv. I perioden utviklet Landsdelsutvalget for Nord-Trøndelag og Nord-Norge i samarbeid med flere institusjoner fra Sverige, Skottland og Island et prosjekt finansiert av Interreg-programmet og partene selv. Et av prosjektets viktige mål er nemlig å fremskaffe kunnskap om det naturbaserte turisme markedet. På oppdrag fra Landsdelsutvalget har dette delprosjektet følgelig hatt som mål å generere markedskunnskap om naturbaserte turister i Nord-Trøndelag og Nord-Norge. Som det er skissert i teorikapitlet, har i utgangspunktet all turisme et element av naturen i seg. Dette gjelder særlig reisemål som Norge, som kjennetegnes med sin uberørte natur. Derfor har forskerne samlet inn informasjon om den generelle turisttilstrømmingen til Nord-Trøndelag og Nord-Norge ved å bruke de eksisterende statistiske databaser (sekundær data). I og med at en del av informasjonen som spesifikt omhandler de som deltar i naturbaserte aktiviteter ikke er tilgjengelig i disse databasene, har forskerne også valgt å samle inn egne data (primær data) om aspekter som reisekarakteristikk, reisegrunner og sosiodemografiske profiler osv. Den metodiske framgangsmåten som ble fulgt i fremskaffingen av både sekundære og primære data er skissert i kapittel 3. Før dette, blir det teoretiske perspektivet på prosjektet drøftet i kapittel 2. Det vil si, en definisjon av naturbasert turisme velges ut og foreslås som et utgangspunkt for forståelsen av ulike typer naturbaserte aktiviteter. I kapittel 4, blir sekundære data om turisttilstrømmingen til Nord- Trøndelag og Nord-Norge presentert og drøftet. Kapittel 5 tar deretter for seg de primære data basert på spørreskjemaundersøkelsen som ble gjennomført blant turistene på to ulike naturbaserte attraksjoner i Nord-Norge. 1

12 KAPITTEL 2. DET TEORETISKE PERSPEKTIVET 2.1. Hva er naturbasert turisme? Siden masseturismen ble etablert har nye typer turismeaktiviteter blitt utviklet. Paradoksalt nok var det masseturismen selv som tvang fram utviklingen av nye turismetyper som nettopp skulle gi en mulighet for noen av disse reisende til å komme seg vekk fra masseturistene. Denne typen turisme omtales under paraplybegrepet alternativturisme (Hawkins og Lamourex, 2001). Mens alternativturisme for to tiår siden var en type turismeaktivitet beregnet for spesielt interesserte, er den i dag blitt en vanlig form for aktivitet for mange turister. Under betegnelsen alternativturisme ble begreper som økoturisme, ansvarlig turisme, naturturisme, riktig eller god turisme utviklet. Det som kjennetegner de fleste av disse alternativturismeaktivitetene er at naturen spiller den viktigste rollen i reiseopplevelsen. Enten i form av at naturen er den primære grunnen til at turister velger å dra til et bestemt reisemål eller at naturen er en av de viktigste komponentene i turistenes reiseopplevelse. Per i dag kan det sies at naturen også spiller en rolle i masseturismen. Det vil si, mange av de tradisjonelle turistene etterspør også naturbaserte aktiviteter på sine respektive ferier. I den forstand kan det meste av turismen defineres som naturbasert (Valentine, 1992). Dette gjelder særlig de som ferierer på reisemål som for eksempel Norge som kjennetegnes med sin uberørte og varierte natur. Denne antagelsen kommer fram også i den følgende definisjonen av naturbasert turisme. Naturbasert turisme går primært ut på å ha direkte nytelse av noen relativt sett uberørte fenomener ved naturen (Valentine, 1992, s. 108). Hvor direkte turisten nyter naturen vil også bestemmes av i hvilken grad hans/hennes reiseopplevelse er avhengig av naturen. Valentine (1992) foreslår at det finnes tre typer aktiviteter som kan falle inn i denne definisjonen: a) de aktivitetene (opplevelsene) som er avhengig av naturen, 2

13 b) de aktivitetene (opplevelsene) som er utvidet av naturen, c) de aktivitetene (opplevelsene) der naturen spiller en tertiær rolle. Opplevelseseksempler under a) vil være skitur, skutersafari eller rafting som alle er direkte avhengig av en natursetting. Dette betyr at kjernen i denne type opplevelser er natursettingen som også ofte vil avgjøre i hvor stor grad produkttilbyderen lykkes med å tilfredsstille sine gjester. I alternativ b) derimot er natursettingen ikke direkte avgjørende, men den er med på å bidra til opplevelsen. Et eksempel på dette kan være camping, som ikke nødvendigvis krever en natursetting for noen, men camping i en natursetting vil mest sannsynlig likevel øke turistenes tilfredshet. Det tredje alternativet c) kan eksemplifiseres med en badetur i varmt vært der formålet er å avkjøle seg. I takt med avhengighetsgraden til naturen, finnes og utvikles det utallige typer turismeprodukter Hva utgjør det naturbaserte turisme produktet? Det finnes mange ulike definisjoner på et produkt. Følgende definisjon er omfattende nok til å gi oss et utgangspunkt for å kunne forklare hva som utgjør et naturbasert produkt. I følge Kotler (1997) er et produkt noe som tilfredsstiller et ønske eller behov hos konsumenten. Tross presiseringen av begrepet behov i denne definisjonen, er det dessverre ofte slik at dette med behov av ulike grunner blir oversett av produkttilbyderne. Dette gjelder også tilbyderne av naturbaserte opplevelser. Det vil si at et naturbasert produkt oppfattes ulikt av tilbyderen i forhold til hvordan konsumenten betrakter det. For eksempel vil tilbyderen av en skutersafari mest sannsynlig betrakte sitt produkt som bestående av skuteren, overnattingen, maten, utstyret, klærne, ruten, guiden osv. På den andre siden vil produktet ved en slik opplevelse for konsumenten ofte være det å oppfylle et behov (eks. det å mestre noe eller teste seg selv). Dette antyder at et naturbasert produkt omfatter mer enn hva tilbyderen synes produktet hans/hennes er. Et naturbasert produkt/opplevelse består dermed av flere elementer på flere nivåer (se figur 2.1). Et naturbasert produkt kan bestå av kjerne- (core), synlige- (tangible) og tilleggsaspektet (augmented). Kjerneaspektet gjenspeiler det mest essensielle ved et produkt som har til hensikt å oppfylle behovene 3

14 til kundemålgruppen. Det synlige aspektet er det konkrete som kundene vet de vil få mot deres betaling. Tilleggsaspektet representerer alt som kommer i tillegg til det synlige aspektet og som er med på å gjøre et produkt mer attraktivt for kunden, i dette tilfelle turisten (Middleton, 1998). Figur 2-1 Eksemplifisering av ulike produkt aspekter ved en skutersafari Kilde: Anvendt fra Kotler, 1997 Disse tre aspektene kan enklere forståes med det samme skutersafari eksemplet. Kjerneaspektet ved dette produktet er det som i første omgang har motivert turisten til å bestemme seg for å dra på en skutersafari. Det vil si behovene som ligger bak turistens motiv representerer kjerneaspektet. I dette tilfelle, behov som det å utfordre seg selv, mestre noe, få status eller prestige er noen av elementene som utgjør kjerneaspektet ved et produkt. Kort sagt, sier kjerneaspektet mer om turisten enn skutersafarien. I utgangspunktet, er det kjerneaspektet som bør ligge til grunn for utvikling av et hvilket som helst produkt og særlig reiselivsprodukter som naturbaserte opplevelser eller aktiviteter. Det synlige aspektet er det som tilbyderen reklamerer for i brosjyrer, kataloger på hjemmesider osv. I vårt eksempel, kan dette være bilder av skuterne, overnattingsstedene på turen, guidens kunnskaper osv. Med andre ord, alt som turisten ser han/hun betaler for. Det synlige produktet vil faktisk ofte danne grunnlaget for turistens valg av en skutersafari når han/hun skal velge blant ulike tilbydere. Det 4

15 er det synlige aspektet turisten først og fremst vil se etter når vedkommende endelig deltar på turen. Når det er sagt, er det ikke nødvendigvis det synlige produktet som vil bestemme i hvor stor grad turisten vil være fornøyd med skutersafarien. Det er derimot i hvor stor grad behovene, som i første omgang gjorde at turisten valgte å dra på skutersafarien, oppfylles som avgjør tilfredsheten med produktet. Tilleggsaspektet ved en skutersafari kan være elementer som forsikring, enkelhetsgraden (dvs. på en måte utfordrende men likevel lett å delta i), underholdning på turen osv. Disse er ofte ting som turisten ikke ser etter eller forventer men eksistensen av dem er med på hindre at turistens tilfredshet med turen synker. Det bør for øvrig presiseres at det alltid er en overlapping mellom disse tre aspektene ved et produkt, særlig mellom de synlige aspektene og tilleggsaspektene. Det viktigste for en tilbyder av et naturbasert produkt er å først kartlegge behovene (dvs. kjerneaspektet) til sine kunder og deretter tilrettelegge sitt synlige produkt og tilleggsproduktet etter disse behovene. Denne prosessen starter med å kjenne sitt marked, nemlig det naturbasert turismemarkedet Det naturbasert turismemarkedet Naturbasert turisme er et viktig segment i den voksende reiselivsnæringen (Priskin, 2003). Det finnes derimot ingen statistiske databaser som kartlegger spesifikt naturbaserte turister. En enkel grunn for dette er at dette markedet ikke er ensartet, noe som umuliggjør å få en oversikt over det. Dette blir enda mer forsterket når vi hevder at all turisme innehar et eller annet element av naturen. Flere forskere har antydet at antall turister som absolutt reiser på grunn av naturen (rene naturbaserte turister) ikke utgjør en stor gruppe. Dette antyder at det som sies å være voksende er nok den delen av masseturistene som vil ha en eller annen form for naturopplevelse i sine reiser. Det er derfor hensiktsmessig å operere med en todeling av naturbaserte turister: spesialister og generalister (Wight, 1996). Spesialister er de som kun søker etter naturopplevelser eller aktiviteter på sine reiser. Med andre ord, naturbaserte opplevelser som mest trolig vil oppfylle deres indre psykologiske behov. Denne type naturbasert turist kjennetegnes ved at de tar lengre reiser og er meget 5

16 kunnskapsrike om de naturopplevelsene de deltar i. Denne naturopplevelsen er den eneste grunnen (dvs. primærattraksjon) for hele reisen. De er derfor også langt mindre opptatt av luksusovernatting, mat eller nattliv. De prøver også å unngå bevisst naturopplevelser der det er mange deltakere. De vil med andre ord ikke få følelsen av å være en masseturist. Spesialistene er mer betalingsvillige i forhold til sine naturbaserte opplevelser og forventer dermed høy standard på opplevelseskvalitet. De er i tillegg meget aktive og ønsker ofte langvarige opplevelser. Et eksempel på dette vil være en tysker som kommer til Finnmark kun for å delta i en 10-dagers skitur for så å reise tilbake igjen. Generalistene er derimot de som deltar i eller ønsker naturopplevelser blant mange andre komponenter (eks. historie) i reiseopplevelsen sin. Med andre ord, naturen spiller ikke den viktigste rollen i deres avgjørelse om hvor, når og om de i det hele tatt skal reise. Naturopplevelsen for disse kan sees på som en sekundær eller tertiær attraksjon. De tar ofte kortere reiser, har mindre kunnskap om de naturbaserte aktivitetene/attraksjonene de deltar i eller besøker. De bryr seg mindre om antall deltakere i en naturbasert aktivitet og er mer opptatt av å lære om naturen og kulturen. De er med andre ord noe passive og ønsker å delta i kortvarige og enkle aktiviteter mens de allerede er på ferie. Et eksempel på dette kan være en tysker som allerede er i Finnmark på ferie som ønsker å dra på en to timers gåtur i et naturområde. Denne inndelingen av naturbaserte turister tyder også på at det vil være store forskjeller mellom spesialistene og generalistene når det gjelder deres alder, utdanningsnivå, inntektsnivå, reisegrunner, reiseaktiviteter osv. Det mest vesentlige for en tilbyder, er derfor å få kunnskap om disse. Basert på denne kunnskapen kan tilbyderen bestemme seg for hvilke av disse segmentene han/hun vil satse på. Denne rapporten er nettopp ment å bistå tilbyderne (dvs. naturbaserte turismeattraksjoner) i å nå dette målet. 6

17 KAPITTEL 3. METODE OG DATAMATERIALET 3.1. Datamaterialet Datamaterialet som danner grunnlaget for denne rapporten består av to typer data: sekundær og primær data. Sekundærdataene omfatter de statistiske dataene som er hentet inn fra ulike databaser hos Statisk Sentralbyrå (SSB) og undersøkelser gjennomført av Transportøkonomisk Institutt (TØI) og Innovasjon Norge (IN). Det sekundære datamaterialet gir en oversikt over overnattings- og attraksjonsbesøksstatistikken for Nord-Trøndelag og Nord-Norge. Dette fremkommer i kapittel 4. Når det gjelder det primære datamaterialet, består dette av to besøksundersøkelser gjennomført henholdsvis på Tromsø Villmarksenter og Pasvik Villmarksenter. Besøksundersøkelsen var basert på et 4-sider langt spørreskjema som inneholdt spørsmål om respondentenes (dvs. besøkendes) sosiodemografiske profiler (alder, kjønn, inntekter osv.), reisekarakteristikker (reisemåte, reiseformål osv.) så vel som reisegrunner, reiseaktiviteter osv. Målet med denne undersøkelsen var å generere mer spesifikk informasjon om de som besøkte naturbaserte attraksjoner da det ikke finnes en statistisk database som inneholder slik informasjon Datainnsamling I utgangspunktet var målet med spørreskjemaet å få inn flest mulig utfylte svar fra samtlige naturbaserte attraksjoner i Nord-Trøndelag og Nord-Norge som er involvert i Interreg-prosjektet hos landsdelsutvalget i Norge. I den forbindelse, ble det laget (på engelsk, norsk og tysk) og sendt ut 30 spørreskjema (ti av hvert språk) til hver av disse attraksjonene. Responsraten for denne undersøkelsen var dessverre ekstremt lavt. Derfor ble det bestemt å velge ut to attraksjoner i Nord-Norge hvor det ble sendt en feltassistent som selv leverte ut spørreskjemaene til turistene på stedet i siste halvdel av august måned i Dette viste seg å være en effektiv strategi, da feltassistenten til sammen på begge attraksjoner klarte å samle inn 170 spørreskjemaer fra 180 som ble spurt om å delta. Av disse kunne 162 utfylte spørreskjemaer brukes for denne undersøkelsens formål. 7

18 Når det gjelder utvelgingen av disse to attraksjonene, var det to faktorer som spilte en viktig rolle. Først, var begge utvalgte attraksjonene geografisk nære oppdragstakeren, noe som reduserte reise- og overnattingskostnader (bekvemmelighets utvelging). Den andre faktoren var at i dette prosjektet ville en sammenligning mellom pakketurreisende og individuelle reisende gi interessante informasjon om de ulike naturbaserte turistene (formålsutvelging). Mens Tromsø Villmarksenter genererte pakketurreisende, hadde Pasvik Villmarksenter de individueltreisende. Da det ikke ble brukt en sannsynlighetsutvelging i denne studien, bør resultatene (i kapittel 5) leses med noe forsiktighet. Det vil si, resultatene trenger ikke nødvendigvis gjelde alle andre naturbaserte turismeattraksjoner enn nettopp Pasvik- og Tromsø Villmarksenter. Når det er sagt, er det gode grunner for å anta at resultatene som er samlet inn blant naturbaserte pakketurreisende og individuelle reisende kan gi et noe mer korrekt bilde av tilsvarende reisende som besøker samme type attraksjoner. Til slutt ble dataene fra denne besøksundersøkelsen analysert ved hjelp av statistikkprogrammet SPSS. 8

19 KAPITTEL 4 TURISTTRAFIKKEN TIL NORD-TRØNDELAG OG NORD-NORGE 4.1 Kommersielle overnattinger Det finnes ingen samlet registrering av antall turister som besøker de fire nordligste fylkene i løpet av et år. I mange sammenhenger er det imidlertid nyttig å bruke overnattingsstatistikk fra hotell og andre overnattingssteder samt statistikk over overnattinger på campingplasser for å si noe om trafikken av reisende. I følge en utvalgsundersøkelse blant utenlandske forretnings- og feriereisende i Norge, overnattet 27 prosent på hotell, 18 prosent på campingplasser, 17 prosent i leid hytte mens de resterende overnattet privat hos slekt og venner i 2003 (Rideng og Dybedal, 2003). Nordmenn på reise i Norge, vil trolig ha et noe annerledes overnattingsmønster og vil antakelig i større grad overnatte hos slekt og venner. Statistisk sentralbyrå (SSB) fører statistikk over overnattingene på hotell og andre overnattingssteder samt campingplasser. På bakgrunn av denne kan man si noe om de tilreisende til de fire nordligste fylkene, men det er viktig å være klar over at store grupper reisende ikke synliggjøres gjennom denne statistikken Overnattinger på hotell og andre overnattingssteder Tabell 4.1 gir en oversikt over antall overnattinger på hotell og andre overnattingssteder fordelt på formålet med reisen i de fire fylkene i perioden Gjennom hele perioden har antallet av denne typen overnatting vært størst i Nordland og lavest i Nord-Trøndelag. Mens Nordland opplevde vekst mot midten av perioden og senere en utflating, har antall overnattinger holdt seg relativt stabilt både i Finnmark og Nord-Trøndelag. Troms har gjennom perioden opplevd noe vekst. 9

20 Tabell 4-1 Antall overnattinger på hotell og andre overnattingssteder fordelt på formål. Fylker Finnmark Kurs, konferanse Yrke Ferie, fritid Troms Kurs, konferanse Yrke Ferie, fritid Nordland Kurs, konferanse Yrke Ferie, fritid Nord-Trøndelag Kurs, konferanse Yrke Ferie, fritid Kilde: SSB Overnatting Antall Nord-Tøndelag Nordland Troms Finnmark Kilde: SSB Overnatting År Figur 4-1 Antall overnattinger ved hotell og andre overnattingssteder. Fylker Formålet med reisen som forårsaker denne typen overnattinger deles inn i kategoriene kurs/konferanse, yrkesreise og ferie/fritid. Fordelingen av overnattinger i henhold til disse kategoriene 10

21 har vært noe ulik i de fire fylkene. Flertallet av overnattingene i Finnmark skjer i forbindelse med ferie/fritid, mens denne andelen har vært lavere i de øvrige fylkene. Mens andelen i Troms og Nord- Trøndelag har ligget relativt stabilt rundt 40 prosent, har den krøpet noe oppover i Nordland. I 2003 ble flertallet av overnattingene i Nordland foretatt i forbindelse med ferie/fritid Prosent Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Kilde: SSB Overnatting År Figur 4-2 Andel overnattinger ved hotell og andre overnattingssteder med formål ferie/fritid. Fylker Figur 4.3 viser sesongvariasjonen i overnattinger i de fire fylkene i perioden I alle fylkene er antallet overnattinger høyest i sommermånedene juni, juli og august. Sesongvariasjonen synes å være minst i Troms og størst i Finnmark. 11

22 Finnmark Antall Måneder Troms Antall Måned Nordland Antall Måned Nord-Tøndelag Antall Kilde: SSB MåOvernatting ned Figur 4-3 Antall overnattinger på hoteller og andre overnattingssteder per måned. Måneder. Januar 1995-juli Tabell 4.2 viser antall overnattinger sommermånedene juni, juli og august i tiårsperioden fra I perioden har antall overnattinger i juni-august økt i Nordland og Troms, holdt seg relativt stabil i Nord-Trøndelag og gått noe ned i Finnmark. De fleste utenlandske overnattingene på hotell og andre overnattingssteder foregår i perioden juni-august. Dersom man ønsker å si noe om 12

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Forfattere: Eivind Farstad og Arne Rideng Oslo 2008, 53 sider Sammendrag: Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Denne studien dokumenterer forbruksutgiftene til utenlandske gjester i Norge i vinter-

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2001

Gjesteundersøkelsen 2001 TØI rapport 541/2001 Forfattere: Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2001, 54 sider Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2001 Gjesteundersøkelsen 2001 er tilnærmet heldekkende når det gjelder utlendingers reiser i

Detaljer

Gjestestatistikk 1998

Gjestestatistikk 1998 Sammendrag: Gjestestatistikk 1998 TØI rapport 416/1999 Forfattere: Jan Vidar Haukeland, Arne Rideng Oslo 1999, 46 sider Totaltrafikken Følgende tabell gir et bilde av hovedtrekkene ved den utenlandske

Detaljer

Gjestestatistikk 1999

Gjestestatistikk 1999 TØI rapport 475/2000 Forfattere: Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland Oslo 2000, 47 sider Sammendrag: Gjestestatistikk 1999 Totaltrafikken Tabellen nedenfor gir et bilde av hovedtrekkene ved den utenlandske

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2007

Gjesteundersøkelsen 2007 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2007 TØI-rapport 928/2007 Forfatter(e): Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland, Bente Heimtun Oslo 2007, 50 sider Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge Gjesteundersøkelsen

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2002

Gjesteundersøkelsen 2002 Forfattere: Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2002, 51 sider Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2002 Gjesteundersøkelsen 2002 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er bosatt utenfor

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2004

Gjesteundersøkelsen 2004 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2004 Forfattere: Arne Rideng, Petter Dybedal Oslo 2004, 53 sider Gjesteundersøkelsen 2004 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er bosatt

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2000

Gjesteundersøkelsen 2000 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2000 TØI rapport 496/2000 Forfattere: Jan Vidar Haukeland, Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2000, 51 sider Gjesteundersøkelsen 2000 er tilnærmet heldekkende når det gjelder

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2006

Gjesteundersøkelsen 2006 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2006 Forfattere: Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland Oslo 2006, 54 sider Gjesteundersøkelsen 2006 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er

Detaljer

MICE TURISTENE I NORGE

MICE TURISTENE I NORGE MICE TURISTENE I NORGE CH - Visitnorway.com INNOVASJON NORGE 2014 CH - Visitnorway.com Terje Rakke/Nordic life - Visitnorway.com Terje Rakke - Visitnorway.com CH - Visitnorway.com INNHOLD 1. OVERBLIKK

Detaljer

Nasjonal ferie- og forbruksundersøkelse sommeren 2008

Nasjonal ferie- og forbruksundersøkelse sommeren 2008 Sammendrag: Forfattere: Eivind Farstad og Petter Dybedal Oslo 2010, 43 sider asjonal ferie- og forbruksundersøkelse sommeren 2008 En gjennomsnittlig norsk innenlands sommerferietur varte en uke (7,1 overnattinger)

Detaljer

Reiselivsnæringen i Trøndelag. Status 2008

Reiselivsnæringen i Trøndelag. Status 2008 Reiselivsnæringen i Trøndelag Status 2008 Perspektiver Det samlede kommersielle overnattingsmarkedet gikk opp 0,5 prosent i 2008 Trøndelag vant markedsandeler i forhold til resten av landet Vekst på innenlandsmarkedet

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2009

Gjesteundersøkelsen 2009 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2009 Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge TØI-rapport 1045/2009 Forfatter(e): Eivind Farstad, Arne Rideng Oslo 2009, 49 sider Gjesteundersøkelsen 2009 omfatter

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Sommersesongen 2006

Reiselivsnæringen i Hedmark. Sommersesongen 2006 Reiselivsnæringen i Hedmark Sommersesongen 2006 Det kommersielle overnattingsmarkedet gikk ned 2,4 prosent Hedmark tapte markedsandeler i forhold til resten av landet Nedgang både på innenlandsmarkedet

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hardanger. Sommersesongen 2006

Reiselivsnæringen i Hardanger. Sommersesongen 2006 Reiselivsnæringen i Hardanger Sommersesongen 2006 Perspektiver Samlet kommersielt overnattingsmarked opp 4,9 prosent Vekst både på innenlandsmarkedet og på utenlandsmarkedet Hardanger tapte likevel markedsandeler

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2010

Gjesteundersøkelsen 2010 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2010 TØI-rapport 1135/2011 Forfatter(e): Eivind Farstad, Arne Rideng og Iratxe Landa Mata Oslo 2011, 66 sider Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge I 2010 kom

Detaljer

Italia 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Italia 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Italia 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

TURISTER INDENFOR REGIONENE

TURISTER INDENFOR REGIONENE TURISTER INDENFOR REGIONENE Terje Rakke / Nordic Life AS - Visitnorway.com INNOVASJON NORGE SOMMER 2014 CH - Visitnorway.com CH - Visitnorway.com CH - Visitnorway.com Sverre Hjørnevik - Visitnorway.com

Detaljer

Sammendrag: Utenlandsk bilturisme i det nordlige Norge 1998

Sammendrag: Utenlandsk bilturisme i det nordlige Norge 1998 Sammendrag: Utenlandsk bilturisme i det nordlige Norge 1998 rapport 439/1999 Forfatter: Jens Kristian Steen Jacobsen 1999, 82 sider Denne rapporten belyser utenlandsk bilturisme i det nordlige Norge sommersesongen

Detaljer

Tyskland 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Tyskland 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Tyskland 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

Reisevaneundersøkelsen for utenlandske besøkende 2012

Reisevaneundersøkelsen for utenlandske besøkende 2012 Sammendrag: Reisevaneundersøkelsen for utenlandske besøkende 2012 Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge TØI rapport 1295/2013 Forfatter(e): Eivind Farstad, Petter Dybedal og Iratxe Landa Mata

Detaljer

Innsikt Utsyn Sommerferien 2014. 11.Juni 2014

Innsikt Utsyn Sommerferien 2014. 11.Juni 2014 Innsikt Utsyn Sommerferien 2014 11.Juni 2014 Innhold Forventninger til sommerferien 2014 Nordmenns feriebudsjett Hva er viktig for en vellykket ferie? I hvilken grad er vi tilfredse? Charterstatistikken

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status januar-september 2006

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status januar-september 2006 Reiselivsnæringen i Hedmark Status januar-september 2006 Det kommersielle overnattingsmarkedet er om lag uendret i forhold til 2005 Men Hedmark har tapt markedsandeler i forhold til resten av landet Svak

Detaljer

Nasjonal ferie- og forbruksundersøkelse vinteren 2009

Nasjonal ferie- og forbruksundersøkelse vinteren 2009 Sammendrag: asjonal ferie- og forbruksundersøkelse vinteren 2009 TOURIMPACT rapport nr 2 TØI rapport 1119/2010 Forfatter(e): Eivind Farstad og Petter Dybedal Oslo 2010, 32 sider En gjennomsnittlig norsk

Detaljer

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som

Detaljer

Frankrike 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Frankrike 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Frankrike 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer Sammendrag: Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer TØI rapport 1148/2011 Forfatter: Susanne Nordbakke Oslo 2011 55 sider I den landsomfattende

Detaljer

Danmark 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Danmark 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Danmark 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

USA 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

USA 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB USA 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle gjestedøgn

Detaljer

Spania 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Spania 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Spania 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

Storbritannia 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Storbritannia 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Storbritannia 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

Russland 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Russland 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Russland 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010 www.fjordnorway.com Explore 2 Fjord Norway Fjord Norges markedsplan - Et felles verktøy for regionen Fjord Norges markedsplan skal være et nyttig

Detaljer

Sverige 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Sverige 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Sverige 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

Bjørnar Bjørhusdal. Statistikk 2011 www.fjordnorway.com

Bjørnar Bjørhusdal. Statistikk 2011 www.fjordnorway.com Bjørnar Bjørhusdal Statistikk 211 www.fjordnorway.com Innholdsfortegnelse Markedsutvikling per marked fra 21 til 211... 1 Fjord Norge og Norge i alt... 1 Markedsutvikling per marked for fylkene i Fjord

Detaljer

Reiselivet i Nord Norge. Hovedtrender og drivkrefter Forskningsleder Petter Dybedal, TØI

Reiselivet i Nord Norge. Hovedtrender og drivkrefter Forskningsleder Petter Dybedal, TØI Reiselivet i Nord Norge Hovedtrender og drivkrefter Forskningsleder Petter Dybedal, TØI Reiselivet i Nord Norge trender og drivkrefter Utvikling i kommersiell og annen overnatting Sesongproblematikken

Detaljer

Kina 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Kina 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Kina 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle gjestedøgn

Detaljer

Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009

Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009 Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009 www.fjordnorway.com Explore 2 Fjord Norway Fjord Norges markedsplan - Et felles verktøy for regionen Fjord Norges markedsplan skal være et nyttig

Detaljer

OPPSUMMERING AV VINTERSESONGEN 2015

OPPSUMMERING AV VINTERSESONGEN 2015 TURISTUNDERSØKELSEN - OPPSUMMERING AV VINTERSESONGEN 2015 HOVEDRAPPORT - SKITURISTENE Per Eriksson - Visitnorway.com Fredrik Schenholm - Visitnorway.com Kristin Folsland Olsen - Visitnorway.com 1 INNHOLD

Detaljer

Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag

Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Forfatter: Petter Dybedal Oslo 2003, 40 sider Sammendrag: Fylkesvise økonomiske av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Hovedtrekk i analyseverktøyet Med utgangspunkt i det nylig avsluttede

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2011

Gjesteundersøkelsen 2011 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2011 Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge TØI rapport 1166/2011 Forfatter(e): Eivind Farstad, Arne Rideng og Iratxe Landa Mata Oslo 2011, 67 sider I 2011 kom

Detaljer

Resultater fra undersøkelsen Sydenturistene brosjyrer samtale med reisebyrå-ansatte By-ferie i Europa Internett Ferie utenfor Europa Internett

Resultater fra undersøkelsen Sydenturistene brosjyrer samtale med reisebyrå-ansatte By-ferie i Europa Internett Ferie utenfor Europa Internett Ferieplanlegging og bruk av informasjonskilder, utdrag fra reiselivsundersøkelse i 2. Undersøkelsen inngår i et prosjekt støttet av reiselivsprogrammet i Norges Forskningsråd. Forfatter: Ingvar Tjøstheim,

Detaljer

Nederland 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Nederland 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Nederland 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

Vinterprosjektet i Finnmark

Vinterprosjektet i Finnmark Arbeidsnotat 2010:1006 Vinterprosjektet i Finnmark Birgit Abelsen 1 Innledning Dette notatet er skrevet på oppdrag fra Finnmark Reiseliv (nå NordNorsk Reiseliv AS) og er først og fremst en rapportering

Detaljer

NORGES TURISTBAROMETER. Sommersesongen 2014 Prognose for utenlandsk ferie- og fritidstrafikk til Norge

NORGES TURISTBAROMETER. Sommersesongen 2014 Prognose for utenlandsk ferie- og fritidstrafikk til Norge NORGES TURISTBAROMETER Sommersesongen 2014 Prognose for utenlandsk ferie- og fritidstrafikk til Norge Større optimisme enn på flere år. Kan nedgangen fra utlandet snu i sommer? Ved inngangen til sommersesongen

Detaljer

Markedsanalyse Haldenkanalen Regionalpark

Markedsanalyse Haldenkanalen Regionalpark Markedsanalyse Haldenkanalen Regionalpark Børre Berglund, BBR AS 19.11.14 Hva selger 3 Noe som er verdt å stoppe for 2 Noe som er verdt å ta en omvei for 1 Noe som er verdt å komme for Side 2 Oppdraget

Detaljer

Mat som en del av ferieopplevelsen Forbrukerundersøkelse i Tyskland omnibus Desember 2006

Mat som en del av ferieopplevelsen Forbrukerundersøkelse i Tyskland omnibus Desember 2006 Mat som en del av ferieopplevelsen Forbrukerundersøkelse i Tyskland omnibus Desember 2 Gjennomført for Innovasjon Norge og knyttet til arbeidet med den norske deltakelsen på Grüne Woche 27 i Berlin. Ytterligere

Detaljer

Hva er potensialet i det europeiske markedet for vandring?

Hva er potensialet i det europeiske markedet for vandring? Hva er potensialet i det europeiske markedet for vandring? Vandring som kommersielt reiselivsprodukt Lillehammer 21.-22.10. 2009 Rolf E. Akselsen, Kaizen AS/HiL Hva er vandring? Byvandring med guide Byvandring

Detaljer

Forsidefoto: Johan Wildhagen/Innovasjon Norge. Foto: Erik Jørgensen/Innovasjon Norge. Nøkkeltall 2007

Forsidefoto: Johan Wildhagen/Innovasjon Norge. Foto: Erik Jørgensen/Innovasjon Norge. Nøkkeltall 2007 Foto: Erik Jørgensen/Innovasjon Norge Forsidefoto: Johan Wildhagen/Innovasjon Norge Innovasjon Norge Akersgaten 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo Telefon: 22 25 tourist@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.no/reiseliv

Detaljer

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2006

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2006 Sammendrag: Økonomiske virkninger av reiseliv i 2006 Forfatter(e): Petter Dybedal Oslo 2007, 36 sider Overnatting: Turisme er mer enn hotell og camping Antallet turistovernattinger i i 2006 (overnattinger

Detaljer

Gjesteundersøking Explore Hardangerfjord

Gjesteundersøking Explore Hardangerfjord Gjesteundersøking Explore Hardangerfjord 2 0 07 Forord Sommeren 2007 ble den første gjesteundersøkelsen som omfatter hele Hordaland gjennomført. Målet var at reiselivsaktørene skal få bedre kunnskap om

Detaljer

Internett - turistenes viktigste informasjonskilde?

Internett - turistenes viktigste informasjonskilde? Internett - turistenes viktigste informasjonskilde? Seniorforsker Norsk Regnesentral Bygdeturismekonferansen 99 Valdres 26.oktober 1999 Slide 1 Informasjonskilder Redaksjonell omtale (litteratur); reisehåndbøker,

Detaljer

Denne rapporten utgjør et sammendrag av EPSI Rating sin bankstudie i Norge for 2015. Ta kontakt med EPSI for mer informasjon eller resultater.

Denne rapporten utgjør et sammendrag av EPSI Rating sin bankstudie i Norge for 2015. Ta kontakt med EPSI for mer informasjon eller resultater. Årets kundetilfredshetsmåling av bankbransjen viser at privatkundene i Norge har blitt vesentlig mer tilfreds i løpet av det siste året, og flertallet av bankene kan vise til en fremgang i kundetilfredsheten.

Detaljer

TURISTUNDERSØKELSEN - OPPSUMMERING AV 2014 HOVEDRAPPORT. Mattias Fredriksson/visitnorway.com. CH - Visitnorway.com. Øyvind Heen - Visitnorway.

TURISTUNDERSØKELSEN - OPPSUMMERING AV 2014 HOVEDRAPPORT. Mattias Fredriksson/visitnorway.com. CH - Visitnorway.com. Øyvind Heen - Visitnorway. TURISTUNDERSØKELSEN - OPPSUMMERING AV 2014 HOVEDRAPPORT Mattias Fredriksson/visitnorway.com CH - Visitnorway.com Fredrik Schenholm - Visitnorway.com Øyvind Heen - Visitnorway.com CH - Visitnorway.com INNLEDNING

Detaljer

Oslo, Norge Reiselivsåret 2015 og forventinger til 2016

Oslo, Norge Reiselivsåret 2015 og forventinger til 2016 Oslo, Norge Reiselivsåret 2015 og forventinger til 2016 Margrethe Helgebostad 1 Innhold 1. Reiselivsåret 2015 2. Økte interesse for Norge som ferieland 3. Sommersesongen 2015, Turistundersøkelsen 4. Prognose

Detaljer

Knowledge on economic impacts of tourism on regional and local levels as a platform for tourism policy strategies

Knowledge on economic impacts of tourism on regional and local levels as a platform for tourism policy strategies Tourimpact 2008-2011 Knowledge on economic impacts of tourism on regional and local levels as a platform for tourism policy strategies Transportøkonomisk institutt TØI Statistisk sentralbyrå SSB Centre

Detaljer

AKTIVE TURISTER I NORGE

AKTIVE TURISTER I NORGE AKTIVE TURISTER I NORGE Yngve Ask - Visitnorway.com INNOVASJON NORGE SOMMER 2014 Mattias Fredriksson - Visitnorway.com Mattias Fredriksson - Visitnorway.com Visitnorway.com CH - Visitnorway.com INNHOLD

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Reisevaneundersøkelse Lofotfergene og turisme i Lofoten

Reisevaneundersøkelse Lofotfergene og turisme i Lofoten KVU E10 Fiskebøl - Å Reisevaneundersøkelse Lofotfergene og turisme i Lofoten Foto: Ingrid Vaksvik August 2015 Sammendrag I forbindelse med KVU-Lofoten er det foretatt en intervjuundersøkelse av trafikanter

Detaljer

Makirng View. - Visitnorway.com TURISTUNDERSØKELSEN VINTERSESONGEN 2014 INNOVASJON NORGE

Makirng View. - Visitnorway.com TURISTUNDERSØKELSEN VINTERSESONGEN 2014 INNOVASJON NORGE Makirng View. - Visitnorway.com TURISTUNDERSØKELSEN VINTERSESONGEN 2014 INNOVASJON NORGE 1 Innhold 1 Leseveiledning Side 4 2 Sammendrag Side 5 3 Turistene i Norge vintersesongen 2014 Side 9 4 Turistene

Detaljer

Natursøkende turister i LOVEST regionen

Natursøkende turister i LOVEST regionen Natursøkende turister i LOVEST regionen Rapport fra spørreundersøkelsen sommeren 2011 Et delprosjekt av Opplevelser i Nord Kunnskapsbasert Verdiskaping finansiert av Norges Forskningsråd (NFR) gjennom

Detaljer

Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date

Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date Pressemelding 5.juli Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date Mange kan oppleve det å ta skrittet fra nett til date som nervepirrende. Derfor har

Detaljer

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2009

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2009 Sammendrag: Forfatter(e): Petter Dybedal og Eivind Farstad Oslo 2010, 42 sider Økonomiske virkninger av reiseliv i 2009 For 2009 er det beregnet at turister handlet varer og tjenester for om lag 2,15 milliarder

Detaljer

Gjesteundersøkelse Bergen

Gjesteundersøkelse Bergen Gjesteundersøkelse Bergen 2009 Forord Sommeren 2009 ble det gjennomført en gjesteundersøkelsen i de fem destinasjonene i Hordaland fylke som en oppfølging av tilsvarende undersøkelse i 2007. Arbeidet er

Detaljer

Turistundersøkelsen 2015 Ferie- og fritidsreiser

Turistundersøkelsen 2015 Ferie- og fritidsreiser Underlagt taushetsplikt Dato for utfylling: Turistundersøkelsen 2015 Ferie- og fritidsreiser 1. Har du overnattet på dette stedet i natt? Ja Gå til 2 Nei Avslutt 2. Hva er hovedformålet med denne reisen

Detaljer

Publikumsundersøkelsen 2008 Av Siri I. Vinje

Publikumsundersøkelsen 2008 Av Siri I. Vinje NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2008 Publikumsundersøkelsen 2008 Av Siri I. Vinje ROV-stolen i bruk i utstillingen «Teknologi i dypet en utstilling om Ormen Lange». Foto: NOM/Jan A. Tjemsland Fra og med driftsåret

Detaljer

Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012

Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012 Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012 Alle vil ha drømmejobben. Men hva betyr det i dag og hvilke typer jobber er det nordmenn drømmer mest om? INGENIØR ER DEN NYE DRØMMEJOBBEN Det er en jevn

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Reisepuls 2015. Hilde Solheim, direktør Reise Norge og Sverre McSeveny-Åril, direktør Reise Utland 10. februar 2015

Reisepuls 2015. Hilde Solheim, direktør Reise Norge og Sverre McSeveny-Åril, direktør Reise Utland 10. februar 2015 Reisepuls 2015 Hilde Solheim, direktør Reise Norge og Sverre McSeveny-Åril, direktør Reise Utland 10. februar 2015 Disposisjon Reiseåret 2014 Nordmenns ferieplaner 2015 Forventninger fra reisebransjene

Detaljer

Forbruksundersøkelse. Camping i Agder og Telemark. sommer 2009. Prosjekteiere:

Forbruksundersøkelse. Camping i Agder og Telemark. sommer 2009. Prosjekteiere: Forbruksundersøkelse sommer 2009 Prosjekteiere: Aust Agder Fylkeskommune Vest Agder Fylkeskommune Telemark Fylkeskommune Undersøkelsen er gjennomført av Camping i Agder og Telemark Forord Prosjektet er

Detaljer

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Januar 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innhold Innledning... 3 Gjennomføringsmetode... 3 Om rapporten... 3 Hvem reiser med bussen?... 5 Vurdering

Detaljer

Kartlegging av besøkstrafikkens betydning i Best of the Arctic - regionen

Kartlegging av besøkstrafikkens betydning i Best of the Arctic - regionen Kartlegging av besøkstrafikkens betydning i Best of the Arctic - regionen Utarbeidet av Senior rådgiver Gunnar Nilssen NHO Reiseliv Nord-Norge etter oppdrag fra Best of the Arctic Versjon per 21102010

Detaljer

Arbeidsnotat 2008-002. Turister på Røros. Lars-Erik Becken Einar Bowitz Karin Ibenholt

Arbeidsnotat 2008-002. Turister på Røros. Lars-Erik Becken Einar Bowitz Karin Ibenholt Arbeidsnotat 2008-002 Lars-Erik Becken Einar Bowitz Karin Ibenholt Lars-Erik Becken Einar Bowitz Karin Ibenholt Sammendrag Kulturminner som bidrag til den økonomiske utvikling i lokalsamfunn, har fått

Detaljer

Markedsplan Ferie & Fritid 2011

Markedsplan Ferie & Fritid 2011 Destinasjon Haugesund & Haugalandet AS Markedsplan Ferie & Fritid 2011 Kortversjon av markedsplan, dvs uten generell markedsinformasjon på hvert marked 01.11.2110 1 Situasjonsbeskrivelse: Haugesund har

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status 2005

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status 2005 Reiselivsnæringen i Hedmark Status 2005 Det kommersielle overnattingsmarkedet gikk opp 3,5 prosent Hedmark tapte litt marked i forhold til resten av landet Sterkere vekst på utenlandsmarkedet enn på innenlandsmarkedet

Detaljer

Statistikk 2010 www.fjordnorway.com

Statistikk 2010 www.fjordnorway.com www.fjordnorway.com Explore 2 Fjord Norway Gå ikke glipp av profilering gjennom Fjord Norge utnytt vår posisjon og kjente merkenavn! Fjord Norge Reiseguide Fjord Norge Reiseguide er beregnet på turister

Detaljer

Fritidsbåtturismen på Sørlandet Prosjektrapport nr. 12/ 2011 Line Grønstad og Elisabet S. Hauge

Fritidsbåtturismen på Sørlandet Prosjektrapport nr. 12/ 2011 Line Grønstad og Elisabet S. Hauge Fritidsbåtturismen på Sørlandet Prosjektrapport nr. 12/ 2011 Line Grønstad og Elisabet S. Hauge Framtidskyster Interreg IVA prosjektet Framtidskuster Hålbar utveckling i kustsamhälen, et samarbeid med

Detaljer

Kjennskapen til Telemark blant dansker. En kartlegging gjennomført sommeren 2012. Kaizen AS

Kjennskapen til Telemark blant dansker. En kartlegging gjennomført sommeren 2012. Kaizen AS Kjennskapen til Telemark blant dansker En kartlegging gjennomført sommeren 2012 Kaizen AS Forord På oppdrag fra Telemark fylkeskommune har Kaizen AS utarbeidet denne rapporten som innholder en kartlegging

Detaljer

Markedsrapport Kina 2014. www.innovasjonnorge.no

Markedsrapport Kina 2014. www.innovasjonnorge.no Markedsrapport Kina 2014 www.innovasjonnorge.no Innhold Fakta Målgrupper i det kinesiske feriemarkedet Kjennetegn på kinesiske ferieturister Valutakursutvikling Kommersielle gjestedøgn Kinesere i Norge

Detaljer

Nordmenn blant de ivrigste på kultur

Nordmenn blant de ivrigste på kultur Nordmenn blant de ivrigste på kultur Det er en betydelig større andel av befolkningen i Norge som de siste tolv måneder har vært på kino, konserter, museer og kunstutstillinger sammenlignet med gjennomsnittet

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status 2006

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status 2006 Reiselivsnæringen i Hedmark Status 2006 Perspektiver Det kommersielle overnattingsmarkedet gikk ned 0,4 prosent Hedmark tapte marked i forhold til resten av landet Sterkere nedgang på utenlandsmarkedet

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Finansiering av reiselivets fellesgoder

Finansiering av reiselivets fellesgoder Finansiering av reiselivets fellesgoder Hvorfor kan ikke vi gjøre som andre land? Ved prosjektleder for HA 04 Rammebetingelser: Bård Jervan, Mimir AS Foredrag på Konferansen om allemannsrettens og friluftslivets

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Trender og utviklingstrekk i reiselivet. Sigrid Oterholm Hoem Innovasjon Norge

Trender og utviklingstrekk i reiselivet. Sigrid Oterholm Hoem Innovasjon Norge Trender og utviklingstrekk i reiselivet Sigrid Oterholm Hoem Innovasjon Norge Hvilke trender påvirker reiselivet? Verdier; Hedonisme Demografi; Eldrebølge Kunder Økonomi; Finanskrise Leverandøre r Trender

Detaljer

Heller fornøyelsespark enn kulturattraksjoner? Av: Anniken Enger

Heller fornøyelsespark enn kulturattraksjoner? Av: Anniken Enger Heller fornøyelsespark enn kulturattraksjoner? Av: Anniken Enger Utfordringene: Turistene vet for lite om museenes tema og innhold! Kulturproduktene er ikke tilrettelagt ift. markedets behov Turistene

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning

Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Magnus Fodstad Larsen Vox 2010 ISBN 978-82-7724-147-0 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

Sykkelturisme Hva skal til for å lykkes? Tromsø, 3.6.2014 Rolf E. Akselsen Stiftelsen Sykkelturisme (STIN)

Sykkelturisme Hva skal til for å lykkes? Tromsø, 3.6.2014 Rolf E. Akselsen Stiftelsen Sykkelturisme (STIN) Sykkelturisme Hva skal til for å lykkes? Tromsø, 3.6.2014 Rolf E. Akselsen Stiftelsen Sykkelturisme (STIN) Hva er Stiftelsen Sykkelturisme (STIN)? Etablert av SND, Norges Turistråd, Statens landbruksbank

Detaljer

UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser

UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser En undersøkelse blant coaching utdannede i Norge februar 2007 Gro Ladegård Institutt for

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 2009

Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 2009 Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 200 TØI rapport /20 Forfatter(e): Inge Brechan, Liva Vågane Oslo 20, 2 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 200/20.

Detaljer

EPSI studie av kundetilfredsheten Offentlige tjenester i Norge, 2012

EPSI studie av kundetilfredsheten Offentlige tjenester i Norge, 2012 EPSI studie av kundetilfredsheten Offentlige tjenester i Norge, 2012 Årets studie av offentlige tjenester baserer seg på omtrent 20 intervjuer per telefon med nordmenn. Norstat Norge AS har stått for feltarbeidet

Detaljer

Rapport turistinformasjonen i Orkdal

Rapport turistinformasjonen i Orkdal Rapport turistinformasjonen i Orkdal Sommer 2012 Besøk/ henvendelser ved skranke juni 2012 Norge 989 1596 +607 Danmark 11 13 +2 Finland 6 1-5 Island 0 1 +1 Nederland 7 14 +7 Tyskland 33 20-13 Storbritannia

Detaljer

Livskvalitet hos RFA-pasientene

Livskvalitet hos RFA-pasientene Livskvalitet hos RFA-pasientene 1 INNLEDNING Hensikten med spørreundersøkelsen er å få mer kunnskap om hvilken grad av livskvalitet pasienter opplever seks måneder etter radiofrekvensablasjon, og hvor

Detaljer

Positiv reiselivsnæring foran årets sommersesong

Positiv reiselivsnæring foran årets sommersesong Positiv reiselivsnæring foran årets sommersesong Reiselivsdirektør Per-Arne Tuftin Presseseminar 05.06.2014 Foto: Johan Wildhagen, C H, Anders Gjengedal, www.visitnorway.com Agenda 1. Tilbakeblikk på 2013

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 2009

Reisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 2009 Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 200 TØI rapport /20 Forfattere: Inge Brechan, Liva Vågane Oslo 20 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 200/20.

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer