TEMA: Pasientundervisning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TEMA: Pasientundervisning"

Transkript

1 Fagblad f o r l u n g e s y k e p l e i e r e Nr TEMA: Pasientundervisning AV INNHOLDET: Leder: Kjære NSF FLU medlemmer 2 Hvordan tilrettelegge for pasientundervisning? 4 Pasientopplæring ved utredning for lungtransplantasjon 7 ERS Wien Møte i ERS sykepleiergruppe, sept Kurs og konferanser 10 Kurs i respirasjonsfysiologi og måleteknikk Program for kurset 12 Fagmøte og 20-års jubileum for NSF FLU i Bergen, juni Påmelding til fagmøtet i Bergen 16 Program for fagmøtet i Bergen 17

2 LEDER KJÆRE NSF FLU MEDLEMMER! De siste årene har det blitt økende fokus på at sykepleien skal bygge på forskning og ikke bare på tidligere erfaring og overleverte prosedyrer. Ord som kunnskapsbasert praksis og evidence based mediscin blir stadig mer brukt. Dette kravet om å bygge praksis på forskning tror jeg er riktig. I alt for mange år har vi lært nye sykepleiere de samme prosedyrene som vi selv lærte da vi var nyansatt, uten å vurdere om dette er riktig måte og gjøre det på. Jeg har selv i mange år barbert pasientene kvelden før de skal til operasjon. Forskning har for lenge siden vist at slik barbering øker antall postoperative infeksjoner. Dersom håret skal fjernes preoperativt så skal det klippes, og en evt. barbering skal gjøres umiddelbart preoperativt. Det å basere praksis på forskning er viktig, men det å gjøre dette tar tid. Det tar tid både å lære seg å søke etter forskningsartikler og å lese artiklene. For ikke å forglemme, så tar det tid å lære seg å vurdere kvalitet og holdbarhet på aktuell forskning. Hvor mye tid setter så arbeidsgiver av for at sykepleierne skal søke etter og Trine Oksholm, leder NSF FLU lese aktuell litteratur? Dette varierer nok litt rundt i landet, men svært mange lungesykepleiere forteller at de ikke får noe tid til faglig oppdatering. De får heller ikke lenger dra på kurs pga økonomiske innsparinger. Det å fjerne mulighetene til faglig oppdatering stemmer lite overens med kravet om kunnskapsbasert praksis. Her må vi sykepleiere stille mer krav. Det å få mulighet til faglig oppdatering på jobb er viktig, men dersom vi sykepleiere har tenkt å videreutvikle faget må vi nok regne med å bruke tid til å lese forskning hjemme. Det er urealistisk å tro at alle faglige oppdateringer skal skje i arbeidstiden. I framtiden må vi både stille krav til arbeidsgiver om mulighet til faglig oppdatering, samtidig som vi må bruke litt tid hjemme til å holde oss faglig oppdatert. Jeg tror dette må til for å gi pasientene den kvaliteten på pleie, omsorg og undervisning som de fortjener. Trine Oksholm Informasjon fra kasserer For å få utbetalt kursstøtte fra NSF FLU, er det viktig at du fyller ut reiseregning som du laster ned på vår nettside. Husk bankkonto og signatur. Originalkvitteringer må legges ved som bilag. Kasserer har ikke anledning til å rette på manglende utfylte reiseregninger, og kan dermed ikke utbetale pengene til deg. Har du spørsmål, så kontakt kasserer: 2

3 INNHOLD Utgitt av: NSFs Faggruppe av lungesykepleiere. (NSF FLU) Internett: Styret består av: Leder: Trine Oksholm Rikshospitalet Tlf.: E-post: Side Leder: Kjære NSF FLU medlemmer 2 Hvordan tilrettelegge for pasientundervisning? 4 Pasientopplæring ved utredning for lungtransplantasjon 7 ERS Wien Møte i ERS sykepleiergruppe, sept Kurs og konferanser 10 Kurs i respirasjonsfysiologi og måleteknikk Program for kurset 12 Fagmøte og 20-års jubileum for NSF FLU i Bergen, juni Påmelding til fagmøtet i Bergen 16 Program for fagmøtet i Bergen 17 Nestleder: Geir Kristian Gotliebsen Seksjon for behandlingshjelpemidler, Harstad Tlf.: E-post: Sekretær: Marit Fredriksen Granheim Lungesykehus SIHF Tlf.: E-post: Redaktør Fagblad for lungesykepleiere: Anny Sekkingstad Haukeland universitetssykehus Tlf.: E-post: Nettredaktør: Anita Lindgren Sykehuset i Telemark Tlf.: E-post: Kasserer: Eli Johansen Narvik kommune, Narvik Tlf.: E-post: Lokalgruppelederansvarlig: Heidi Bjørgvik Distriktsmedisinsk senter Stjørdal Tlf.: E-post: Adresseforandringer sendes til: Marit Fredriksen Sletten, 2656 Follebu Søknadsfrister for kursstøtte er den 1. mars. Søknad sendes til: Marit Fredriksen Sletten, 2656 Follebu eller til: epost: Repro og trykk: Østfold Trykkeri AS, Askim. Tlf.: Fax Frister for innlevering av stoff til Fagblad for lungesykepleiere: Nr. 1-10: 10. des Utgivelsesdato: medio januar Nr. 2-10: 20. april-10 Utgivelsesdato: medio mai Annonsepriser: Format 4 farger Sort/hvitt 1/1 side 4.800,- +mva 2.500,- +mva 1/2 side 2.500,- +mva 1.500,- +mva Redaktøren har ordet! Har dere et godt opplegg for pasientundervisning på din arbeidsplass? I dette nummeret fokuserer vi på dette tema, og får noen gode eksempler på hvordan det kan gjøres. Sett deg godt til rette med bladet og en kopp kaffe (eller te), og bruk litt av din tid på å lese bladet grundig. Styret i NSF FLU har vært på ERS i Wien, og vi vil dele noen opplevelser derfra med deg. Ellers får du litt informasjon om Resp.fys.kurset i november, og 20- årsjubileet vårt i Bergen neste år. Har du ny e-postadresse? Send den til vår sekretær, Marit, så kan du få viktig informasjon fra oss direkte. Husk å besøke vår nettside! Anny Sekkingstad ISSN Forsidebildet: Christine Råheim Borge presenterer flott poster på ERS i Wien. 3

4 PASIENT-INFO HVORDAN TILRETTELEGGE FOR PASIENTUNDERVISNING? Trine Oksholm, Rikshospitalet Sykepleierne har et lovpålagt ansvar for at pasientene får nødvendig informasjon under sykehusoppholdet og før hjemreise. Alle sykepleiere vet dette, men ofte blir det likevel ikke gjort. Forskning viser at manglende informasjon er det pasienter er mest misfornøyd med under et sykehusopphold, spesielt informasjon om hva de kan forvente når de kom hjem (1-5). Vi lungesykepleiere har omsorg for mange kronisk og alvorlig syke pasienter, som pasienter med lungekreft eller alvorlig KOLS. Det å forberede dem på hvordan livet kan bli etter at de f. eks har hatt cellegiftbehandling, eller hvordan de best mulig kan leve med en kronisk sykdom er viktige sykepleieroppgaver. Det er viktig at sykepleiere har kunnskap både om hvilket innhold undervisningen skal ha, metoder for undervisning og hvordan tilrettelegge for undervisning. Hvilken informasjon trenger pasienten? Sykepleier trenger kunnskap om hvilken informasjon pasienter trenger i ulike situasjoner. Da vi på lungemedisinsk avdeling på Rikshospitalet skulle utarbeide et informasjonsopplegg for pasienter som var operert for lungekreft, ble det satt ned en tverrfaglig gruppe. Vi fant ut gjennom søking i litteratur, egen erfaring og ved samtaler med pasienter, at de trengte informasjon om mange forskjellige ting. De trengte informasjon om hvilken behandling de hadde gjennomgått, hvilke plager som var vanlig etter en operasjon og når de burde kontakte lege (2-4). Videre trengte de praktisk informasjon om hvordan sår og suturer skulle behandles, hva som var forventet forløp, mengde fysisk aktivitet som anbefales, mulige komplikasjoner og om forbygging av disse (4;6;7). De ønsket også kunnskap om smertestillende, mat, drikke, ubehag etter operasjonen og om kontaktpersoner ved evt. problemer (7;8). I tillegg til dette hadde de behov for informasjon om sosiale og økonomiske forhold, mange opplevde at slik informasjonen manglet (9). Pasienter og pårørende hadde også behov for kontakt med andre kreftrammede og mulighet til å ta opp og diskutere alternativ behandling (3). En del av de tema som kom fram når vi snakket med pasientene og søkte i litteratur, var tema som vi opprinnelig ikke hadde tenkt på, så det er viktig å innhente informasjon fra flere kilder. Metoder for informasjon Pasienten har ofte kort liggetid på sykehus. Informasjonen bør derfor være kort, konsis og i et omfang som pasienten kan absorbere. Det er viktig at informasjonen planlegges og at dette blir sett på som en viktig sykepleieoppgave. Sykepleierne må også bli mer konkret når de gir informasjon, da forskning tyder på at måten sykepleieren snakker på gjør at pasienten ikke forstår at de får informasjon (6;10). De kan f. eks si: Jeg har informasjon til deg om hvordan du skal ta medisinene dine. Et tverrfaglig samarbeid bedrer informasjonen til pasienten. En artikkel som oppsummerer kunnskap om pasientinformasjon har konkludert med at et bedre samarbeid mellom lege og sykepleier gav bedre pasientomsorg, bedre trivsel og lavere kostnader (11). Jeg har i flere år arbeidet tverrfaglig med informasjonsopplegg og erfart at den informasjonen som vi utarbeider i fellesskap blir mye bedre enn de en yrkesgruppe kan utarbeide alene. Hvordan gi pasientinformasjon? Flere studier viser at pasientene har best nytte av en kombinasjon av skriftlig og muntlig informasjon (5;12). Pasienter som fikk skriftlig informasjon om hva som kunne skje med dem postoperativt var mindre usikker og hadde færre bekymringer når de dro hjem (12;13). Pasientene har ulikt informasjonsbehov og behøver både individuell informasjon og standard informasjonsopplegg (5;6). Selv om standardisering er viktig må undervisningen alltid tilpasses pasientens behov, det nytter ikke å gjennomføre samme informasjonsopplegg til alle. Vi har flere ganger opplevd at pasienten ikke har lest skriftlig informasjon. Da vi har lurt på hvorfor, har det vist seg at de ikke klarte å lese informasjonen, enten pga dårlig syn eller fordi de ikke kunne lese. En pasient jeg skulle informere preoperativt ønsket ikke å vite noe om hva som skulle skje fordi hun var så redd. Da måtte jeg bare ta opp de viktigste tingene som pasienten måtte vite. Det er også viktig når og hvordan informasjonen blir gitt. Pasienter er misfornøyd dersom informasjonen blir gitt på gangen/ i fellesareal og på feil tidspunkt (1). Tilrettelegge for undervisning Forskning viser at det ikke er nok å pålegge helsepersonell å undervise, forholdene må også legges til rette. Forhold som kan redusere pasientundervisning er mangel på tid, kunnskap, rom, ressurser, støtte og manglende prioritering fra ledelsen (10;14-16). Hvordan er det så i helsevesenet når det gjelder tid, kunnskap, rom, res- 4

5 surser, støtte og prioritering fra ledelsen? Når det gjelder tid til å undervise er min erfaring at mange sykepleiere opplever at de mangler tid til å gi pasientene nødvendig undervisning. Pasientene blir stadig flere og sykere, og ofte har man så vidt tid til å stelle dem og å dele ut mat. Når det gjelder tilgang til undervisningsrom er vel forholdene forskjellig rundt om i landet, men min erfaring er at det er stor mangel på rom til pasientsamtaler og undervisning. Vi er vel flere som har måttet gi pasientundervisning på et pasientrom med en medpasient som kommenterer alt som blir sagt. Det vil være en dårlig undervisningssituasjon der pasientene ikke har mulighet til å stille personlige spørsmål. For å unngå dette er det viktig å tenke kreativt. Kanskje det finnes noen rom som ikke brukes på kveldstid, eller det er mulig å be nabopasienten gå ut. Når det gjelder kunnskap så tror jeg at de fleste sykepleiere vet hvordan pasientundervisning bør være, men jeg er ikke sikker på at alle sykepleiere er klar over konsekvensene av manglende undervisning. Informasjon gitt gjennom samtaler og undervisning reduserer stress og bedre mestring hos pasienter (4;13;17). Informasjon kan redusere utgiftene til framtidig helsehjelp (18). Informasjonen er også viktig for pasientens opplevelse av trygghet og håp, og manglende informasjon fører til usikkerhet og frykt (5). En studie har vist at pasienter som fikk informasjon før hjemreise i ettertid har rapportert at de er mer fornøyde med sykehusoppholdet, og mestret utfordringene de møtte hjemme bedre enn de som ikke fikk informasjon (12;13). Når det gjelder ressurser og støtte for å styrke undervisningen så tror jeg at det viktigste er at sykepleierne på avdelingen støtter hverandre. I et miljø der pasientundervisning blir sett på som en prioritert oppgave er det lettere for sykepleier å ta seg tid til dette enn i et miljø der det blir sett på som lite viktig. Hvordan kan da pasientinformasjonen forbedres? Forskning viser at helsepersonell synes at det å gi informasjon til pasient var viktig, men at dette likevel ikke ble prioritert (6;10;16). Fordi pasienter selv ofte tar lite initiativ for å få informasjon er det behov for at helsepersonell tar initiativ til, effektiviserer og kvalitetssikrer informasjonen, slik at pasientene får nødvendig informasjon. Hvordan skal vi få dette til? En norsk studie viste at systematisering av skriftlig og muntlig informasjon førte til bedret pasientinformasjon (13). Andre studier viser imidlertidig at selv om det utvikles et strukturert informasjonsprogram så er det vanskelig å få til endring av praksis (14;15;19) Utarbeidelse og innføring av et informasjonsprogram vil derfor ikke nødvendigvis føre til at informasjon gis av helsepersonell. Hvordan endre praksis? Det å endre praksis kan være vanskelig og ta tid. Det kan være vanskelig å endre rutiner, og manglende kunnskap om hvorfor praksis børe endres gjør at dette ikke blir prioritert. Flere ulike faktorer er viktig for å få til endring av praksis. Flere forskningsrapporter viser at undervisning, konferanser og utsending av informasjon til helsepersonell fører til liten endring av praksis (19;20). For å få til en endring trengs det at man jobber mot endring på flere måter som ved bruk av opinionsledere, lokale besøk og interaktiv workshop (19-21). For å få til endring må altså noen sykepleiere eller andre ansatte arbeide målbevist mot dette, det trengs rett og slett noen ildsjeler og pådrivere. Da vi innførte et informasjonsopplegg med skriftlig og muntlig informasjon til pasientene var alle sykepleierne veldig entusiastiske da de fikk informasjon om opplegget. Likevel oppdaget jeg etter kort tid at en del pasientene verken fikk skriftlig eller muntlig informasjon. Heldigvis var det noen sykepleiere som var opptatt av undervisningsopplegget og spurte de andre sykepleierne om pasientene hadde fått det. Etter noen måneder begynte opplegget og fungere. PASIENT-INFO Oppsummering Hva skal så til for at pasientene skal få mer informasjon? For det første må sykepleierne vite om hva og hvordan de skal undervise og hvor viktig slik undervisning er for pasienten. Helst bør det utvikles et systematisk pasientundervisningopplegg. For det andre må forholdene legges til rette i forhold til tid og rom. I tillegg må leder synes at dette er viktig og det må være en prioritert oppgave i sykepleiergruppen. Reference List (1) Eriksson U, Chiappe I, Sellstrom E. Att vardas pa sjukhus. Vad ar patienter missnojda med? Vård i Norden 2003;23(2):36-9. (2) Fagermoen MS, Hamilton G. Preparing patients for urological surgery. Int J Nurs Stud 2003;40(3): (3) Isaksen ASCP, Thuen FDP, Hanestad BDP. Patients with cancer and their close relatives: experiences with treatment, care, and support. Cancer Nurs 2003;26(1):68. (4) Jacobs V. Informational needs of surgical patients following discharge. Applied nursing research: ANR 2000;13(1):12. (5) Kvalvaag Grønnestad B. Blystad A. Pasienters opplevelse av informasjon i forbindelse med en operasjon. En kvalitativ studie Vård i Norden 2004;24(4):4-8. (6) Drew A, Fawcett TN. Responding to the information needs of patients with cancer. Professional Nurse (London, England) 2002;17(7):443. (7) Galloway SC, Graydon JE. Uncertainty, symptom distress, and information needs after surgery for cancer of the colon. Cancer Nurs 1996;19(2):112. (8) Fagermoen MS, Hamilton G. Urological Patients' Perceptions of Nurses' Information before and after Surgery. Vard Nord Utveckl Forsk 2002;22(4): (9) Wang Y, Yao J-F, Yang J-Y. Effect of rehabilitation exercises on the recovery outcomes of lung function in postoperative patients with lung cancer. Chinese Journal of Clinical Rehabilitation 9(24)()(pp 66-68), 2005 Date of Publication: 28 Jun ;(24):66-8. (10) Selmer AW. Pasientinformasjon undervisning En utfordring for sykepleierne. Vård i Norden 1997;17:11-7. (11) Zwarenstein M, Bryant W. Interventions to promote collaboration between nurses and doctors. Cochrane database of systematic reviews (Online) 2000;(2). (12) Johnson A, Sandford J. Written and verbal information versus verbal information only for patients being discharged from acute hospital settings to home: systematic review. Health Education Research 20[4], Oxford Univ Press. Ref Type: Generic 5

6 PASIENT-INFO (13) Fagermoen MS, Hamilton G. Patient information at discharge-a study of a combined approach. Patient Educ Couns 2006;63(1-2): (14) Flottorp S, Oxman AD. Identifying barriers and tailoring interventions to improve the management of urinary tract infections and sore throat: a pragmatic study using qualitative methods. BMC Health Services Research 2003;3(1):3. (15) Flottorp S, Havelsrud K, Oxman AD. Process evaluation of a cluster randomized trial of tailored interventions to implement guidelines in primary carewhy is it so hard to change practice? Family Practice 20[3], Oxford Univ Press. Ref Type: Generic (16) Olsen MNOL. Pasientundervisning : slik pasienter og sykepleiere ser det. I: En reise i pasienters og sykepleieres verdener. Berit Johannessen (red.). Tano Aschehoug; (17) Faller H, Bulzebruck H, Drings P, Lang H. Coping, distress, and survival among patients with lung cancer. Archives of General Psychiatry 56[8], Am Med Assoc. Ref Type: Generic (18) Tougaard L, Krone T, Sorknaes A, Ellegaard H. Economic benefits of teaching patients with chronic obstructive pulmonary disease about their illness. The PASTMA Group. Lancet 1992;339(8808):1517. (19) Oxman A, Davis D, Haynes RB, Thomson MA. No magic bullets: a systematic review of 102 trials of interventions to help health professionals deliver services more effectively or efficiently. Can Med Assoc J 1995;153: (20) O`Brien MA, Freemantle N, Oxman AD, Wolf F, Davis DA, Herrin J. Continuing education meetings and workshops: effects on professional practice and health care outcomes (Review). Cochrane Database of Systematic Reviews 2001;1-35. (21) Doumit G, Gattellari M, Grimshaw J, O'Brien MA. Local opinion leaders: effects on professional practice and health care outcomes. Cochrane database of systematic reviews (Online) 2007;(1). LOKALGRUPPELEDERE NSF FLU Fylke Lokalgruppeleder Arbeidssted E-postadresse Telefon Oslo Hedmark Ellen Henriksen Kive Kristin Degnes Neerland Diakonhjemmet Sykehuset innlandet Elverum Oppland Inger Mari Prestrud Granheim Karin Helen Sykehuset Asker og Akershus Danielsen Bærum, Med.hjertelungepost sy.no ehuset-innlandet.no et-innlandet.no Vestfold Anette Holtvedt Østfold Hanne Fjæll Larsen Sykehuset Østfold, Moss lungepol Buskerud Telemark Aust-og Vestagder p.t.ikke aktiv Tina Rusdal Heidi Fedeng Jakobsen Sykehuset Telemark, Skien Sørlandet sykehus o Lungeseksjonen Rogaland Marianne Bakkevig Lund Stavanger universitetssykehus Haukeland Hordaland Gerd Gran universitessykehus Sogn-og Grete berg Grimelid Florø Fjordane Sør- Konstituert St.Olavs hospital, Trøndelag Synnøve Sunde Trondheim Nord- Trøndelag Malene Lie Skei Sykehuset Levanger / / a p Nordland Kjetil Aaseby Troms Carla Fagerli Tromsø Finnmark Møre- og Romsdal P.t.ikke aktiv P.t.ikke aktiv 6

7 PASIENT-INFO PASIENTOPPLÆRING VED UTREDNING FOR LUNGETRANSPLANTASJON Kirsten Kongshaug, transplantasjonssykepleier, OUS Rikshospitalet, Lungemedisinsk avdeling Den første lungetransplantasjonen fant sted i mars For sykepleietjenesten kom det nye behandlingstilbudet som lyn fra klar himmel. Ansvarlig ledelse tok grep om situasjonen, og høsten 1990 reiste vi på studiebesøk til England. Sykepleietjenesten brukte i overkant av et år på å etablere kunnskap og forståelse for den nye pasientgruppen. Og i mars 1992 ble avdelingens sykepleieverktøy, en Intervju-guide (IG) med tilhørende sjekkliste for opplæring og informasjon ved utredning, tatt i bruk. Akkurat i tide, fordi en da betraktet lungetransplantasjon som etablert behandling. Frem til da hadde ansvarlig overlege for transplantasjonsvirksomheten, Øystein Bjørtuft, vært alene om all pasientinformasjon. IG var laget etter oppskrift fra studiebesøk i England, og arbeidet med å tilpasse den engelske modellen til norske forhold var en god investering. IG bidro til nødvendige sykepleiedata om pasienten, og ga også en samlet oversikt over opplæring og informasjon. Det ble også utarbeidet en veiledning til IG. Hensikten var tosidig: 1. Opplæring av sykepleierne. 2. Å kvalitetssikre opplæring og informasjon til den enkelte pasient. Sjekklisten blir løpende evaluert i hht kunnskap og erfaring og er fremdeles det viktigste redskapet i prosessen rundt pasientopplæringen. Som konsekvens av transplantasjonsaktiviteten ble det i 1993 opprettet en stilling som transplantasjonssykepleier. I dag er vi 2,6 stillinger. Opplæring og informasjon ved utredning til lungetransplantasjon I løpet av den knapt 2 uker lange utredningen skal pasienten ta inn en betydelig mengde kunnskap og informasjon. Det er kunnskap rettet mot å være transplantasjonskandidat og informasjon om en ikke tidfestet hendelse, dvs selve transplantasjonen og livet etter transplantasjon. Det medisinske siktemål med utredning er å kartlegge at intet foreligger som utgjør en risiko for resultatet av transplantasjonen. Sosialmedisinsk - og psykosomatisk vurdering inngår i utredningen. Utredningen er preget av tverrfaglighet, og teamarbeid hvor sykepleietjenesten/transplantasjonssykepleier utgjør limet og har ansvar for pasientopplæring. Målsetting med informasjon og opplæring kan oppsummeres i tre punkter. 1. At pasienten skal mestre ventetiden best mulig og å komme frem til transplantasjon i best mulig fysisk og psykisk tilstand. 2. At pasient og pårørende skal få realistiske forventninger til resultatet av transplantasjonen på kort og lang sikt. 3. At pasienten har kunnskap om og forståelse for at han er det viktigste medlemmet i teamet som arbeider for at han skal få et best mulig resultat av transplantasjonen. Hvem gjør hva? Siden 1992 har vi hatt flere modeller rundt ansvar og oppgavefordeling ved pasientopplæring. I mange år var det sykepleierne i avdelingen som hadde ansvar for både innkomstnotat og opplæring og informasjon. Imidlertid var det sjelden den sykepleier som tok imot pasienten som fikk anledning til å følge opp med opplæring og informasjon. Med stadig knappere ressurser, ble det nødvendig å organisere denne viktige sykepleieoppgaven på en annen måte. Målet var kvalitet og effektivitet. Pasientopplæring og informasjon har alltid vært en prioritert oppgave i Lungemedisinsk avdeling. Med dagens organisering er transplantasjonssykepleierne ansvarlig for mottak, pasientopplæring og oppsummerende samtale med pasient og pårørende ved utreise. Målet er at den av oss som tar i mot pasienten, følger ham gjennom hele utredningen. Kontinuitet er nyttig både for pasienten og Lungemedisinsk avdeling og fremmer godt samarbeid. SAMARBEID mellom pasient og Lungemedisinsk avdeling er et nøkkelord gjennom hele transplantasjonsprosessen. Lungetransplanterte pasienter er livsløpspasienter i avdelingen, slik transplantasjonsprosessen har vært til nå. Transplantasjonsprosessen, hva er nå det? Utredning, ventetid og livet etter transplantasjon omtales gjerne som transplantasjonsprosessen. Tx er et annet begrep dere mulig har hørt? Kort forklart så benyttes forkortelsen Tx, i norske sykehus, for transplantasjon. Hva er det pasienten får informasjon og opplæring om? Pasienter som utredes skal gjennom en betydelig mengde informasjon om ventetid og livet etter transplantasjon. Det hele starter ved innleggelse. Da får pasienten en informasjonsperm som dekker aktuelle tema. Jeg vil spesielt nevne at pasienten informeres om Transplantasjonslov, hjernedødsbegrep, donasjon/donorsykehus og at en er forsiktig i omgang av transplantasjonsdato av hensyn til donors pårørende. 7

8 PASIENT-INFO Pasienten motiveres sterkt til å lese gjennom informasjonspermen i løpet av utredningen. Hva den enkelte pasient har av krefter og konsentrasjon til å lese varierer selvfølgelig. Men det viser seg at når en tar pasienten med på laget så gjør han sitt beste. Det er alltid mulig å klare litt. Og litt, er BRA nok. Å samarbeide med pasienten om opplæring og informasjon er spennende. Det gir gode muligheter for å bli kjent med hverandre og er nyttig for å etablere godt samarbeid. Samarbeid handler om mangt. Å avklare felles forventninger og å ha tillit til hverandre er helt nødvendig. Samarbeidet skal vare livet ut. Pasienten får beskjed om at han er det viktigste medlemmet i teamet som arbeider for at han skal klare seg best mulig fram til transplantasjon. Denne beskjeden gjelder selvfølgelig etter transplantasjon også. Jeg har en gang lest at den som får ansvar, også får en form for myndighet. Å ha myndighet i eget liv er viktig og nødvendig. Vi som arbeider i helsetjenesten må ikke ta ansvar fra pasienten, da mister han kontroll i egen situasjon. I tillegg til at transplantasjonssykepleier har ansvar for mottak av pasienten så har vi to informasjonstimer med pasienten som avsluttes med oppsummerende samtale. Her er pårørende tilstede. Transplantasjonssykepleier har siden 1994 hatt oppsummerende samtale med fokus på pårørende. Dette er i tråd med at forskning viser det er nødvendig å erkjenne pårørendes betydning i transplantasjonsprosessen. I praksis betyr det at sykepleiere, i større grad, må spørre om og lytte til pårørendes behov og inkludere pårørende i omsorgen for pasienten. Å vente på transplantasjon er å vente på en ikke tidfestet hendelse Det settes krav til egen aktivitet og ansvar i ventetiden på passende organ. Målet er å være optimalt tilgjengelig for transplantasjon og i best mulig helsetilstand på transplantasjonstidspunktet. Pasienten må ha kunnskap om og forståelse for hvordan han best kan ta vare på egen helse, både fysisk og psykisk. Stor vekt leggs på egenkontroll og tidlig detektering av infeksjon og endring i tilstanden. Det blir transplantasjon den dagen det kommer et organ som passer pasienten. Pasienten vet at det innebærer at organet må passe ham i størrelse/høyde og blodtype. Vevstype er ikke av betydning ved lungetransplantasjon. Ventetiden kan variere fra dager til år, og pasientens ansvar er å være tilgjengelig for Rikshospitalet til enhver tid. Under utredning har pasienter og pårørende mottatt mye informasjon om ventetid og hva som da er viktig: 1. Alle lærer at infeksjoner skal behandles raskt. 2. Jo mindre Prednisolon benyttes, jo bedre er det. Høydose Prednisolon betyr at pasienten ikke er transplantabel. 3. Aktivitetsnivå og muskelstyrke må holdes ved like for å opprettholde rehabilitringspotensiale. 4. Problem/sykdom utenfor lungene må tas høytidelig. Det betyr at nytilkomne problem må tas hånd om umiddelbart og meldes til Lungemedisink avdeling. For pasienter som venter på transplantasjon er god kontakt med fastlege og lokalsykehus helt nødvendig. Vi som helsearbeidere har en utfordring i møtet med disse pasientene. Utfordringen ligger i å ha nødvendig kunnskap når vi møter pasienter som venter på passende organ og har håp om et lengre og bedre liv! Det er nødvendig å ha lav terskel for behandling av infeksjoner. Skrekkscenariet er at pasienten ved tilbud om organ har gått altfor mange dager med ubehandlet infeksjon, dvs en har avventet utviklingen. Dette innebærer at pasienten ikke kan transplanteres, og ingen vet når nytt organ blir tilgjengelig! En slik situasjon er dramatisk for pasient og pårørende. Pasienter som venter på transplantasjon kan mye om hva som er viktig når en venter på transplantasjon, og de kjenner sin kropp/tilstand. Det er alltid lurt å lytte til pasientens oppfatning av situasjonen. At pasienter i ventetiden har det best mulig både fysisk og psykisk er av betydning for resultatet av transplantasjonen. Tiltak må settes inn ved angst og depresjon. En deprimert pasient trekker seg tilbake og neglisjerer sin helse. Alle vet at dette er farlig. Mangel på søvn, over tid, er heller ikke gunstig. Jeg bruker å si at å vente på passende organ for lungetransplantasjon kan sammenlignes med å vente på en ikke tidfestet hendelse. Ut fra lokalt helsevesens ståsted har Kari Kihle, i sin oppgave ifm intensivutdanning i 1996, beskrevet det slik: ventetid på passende organ (lunge) er å betrakte som ei preoperativ fase av ukjent lengd. Målet er at pasienten til ei kvar tid er i stand til å gjennomgå eit stort kirurgisk inngrep ved at han er i optimal ernæringstilstand og væskebalanse og at han er infeksjonsfri. Det er lokalt helsevesen som har det hele og fulle behandlingsansvar i ventetiden på passende organ. Rikshospitalet er kun ansvarlig for kontroll hver 4. måned, samt månedlig telefonoppfølging fra ventelisteansvarlig sykepleier. Litteratur: Progress in Transplantation. 2009; 19: (Forfatter(e) og artikkelnavn mangler dessverre, men artikkelen ligger i skrivende stund på jobben.) Artikkelen tar for seg pårørendes betydning i transplantasjonsprosessen. Moloney S., Cicutto, L., Hutcheon, M., Singer L. ( 2007). Deciding about lung transplantation: informational needs of patients and support persons, Progress in Transplantation, 17(3): Taylor, J. L. mfl. (2008). Coping and quality of life in patients awaiting lung transplantation, Journal of Psychosomatic Research, 65: Yorke, J. og Cameron-Traub,E. (2008). Patients perceived care needs whilst waiting for a heart or lung transplant, Journal of Clinical Nursing, 17 (5):

9 ERS ERS WIEN Geir Kristian Gotliebsen, nestleder, NSF FLU Her kommer en liten rapport fra styret i forbindelse med ERS i Wien. Seks av styrets syv medlemmer deltok på ERS. Vi seks som dro nedover har hatt et meget godt utbytte av årets ERS, både faglig og sosialt, og har knyttet kontakter i lungemiljøet internasjonalt. Programmet var meget spennende og omfattende, med mange parallellsesjoner, abstracts og posters. Det er jo vanskelig å få med seg alt, men vi i styret jobber med litt forskjellige ting hjemme, og dermed delte vi oss på forskjellige forelesninger, ut fra egen arbeidssituasjon, og egen interesse. Jeg konsentrerte meg om søvn og søvnrelaterte pusteforstyrrelser, og om oksygenbehandling oksygen og toksisitet. Søvnrelaterte pusteforstyrrelser Når det gjelder søvn så ble det lagt frem nye studier om behandling og behandlings mål. Nye retningslinjer for diagnostisere søvnrelaterte pusteforstyrrelser ble også presentert. Der de forrige retningslinjene krevde full PSG (Polysomnografi) for å kunne diagnostisere, har man nå moderert seg til å bare kreve PG (Polygrafi). Når det gjelder behandling og behandlingsmål ble det lagt frem studier som viste at bare ca 70% av de som hadde fått diagnosen OSAS hadde effekt av CPAP-behandling. De resterende 30% hadde mer avanserte Fellesmiddag med sykepleiere fra flere land. former for pusteforstyrrelser, som krevde mer avansert behandling, enten med BiLevel CPAP eller med mer avanserte BiLevel CPAP, for eksempel CS2 eller Auto SV. Det man ser er at stadig flere blir diagnostisert med Cheyne stokes respirasjon, og med andre diagnoser som har sentrale pustestopp (for eksempel etter slag). Dette er pusteforstyrrelse som krever mer avansert behandling. Det noen av studiene viste var at pasienter med sentrale pustestopp, som ble behandlet med CPAP, fikk flere sentrale pustestopp, og at disse varte lengre. Pasientene hadde gjort en søvnregistrering, startet med CPAP- behandling, og kom til kontroll etter kort tid der man gjorde en ny søvnregistrering, mens pasienten brukte sin CPAP. Teorien bak dette er at CPAP - behandlingen ikke tar sentrale pustestopp. Når pasienten stopper å puste, fortsetter CPAPen å blåse, dermed utvider lungene seg, slik at strekkreseptorene i lungene gir beskjed til pustesenteret i hjernen om at her er det nok luft, IKKE pust, og dermed varer pustestoppene lengre. Noe som var like interessant var at pasienter som fortsatte behandlingen med CPAP, på tross av nye funn, stabiliserte seg, og at de sentrale pustestoppene gikk tilbake, og pustestoppenes varighet gikk ned. Man fikk dermed ikke noen entydig konklusjon på behandling, men man måtte vurdere vært enkelt tilfelle. Oksygenbehandling Når det gjelder oksygenbehandling ble BTS Guidelines lagt frem, med nye og presiserte behandlingsmål. Det foreleseren som la frem disse retningslinjene var helt klar på var at: Leger og sykepleiere hadde altfor liten kunnskap om oksygen og oksygenbehandling. Det andre var at oksygenbehandling 9

10 ERS skulle forordnes av lege, akkurat som all annen medisin. Behandlingsmål var for lungefriske pasienter en saturasjon på 94-98%, når man hadde nådd dette, så skulle oksygenet skrus ned slik at pasienten var stabil der. For KOLS pasienter som retinerer CO2, er målet for oksygenbehandlingen en saturasjon på 88-92%, men ved diskusjon og spørsmål etter forelesningen modererte han seg litt og sa at et mål kanskje burde være 85 % til man fikk tatt en blodgass. Ved tilgang til blodgass var målet 88-92% Dette ble begrunnet med at pulsoksymeter kunne vise noen % feil, og at andre feilkilder også kunne være tilstedet, for eksempel kalde fingre. Noe som også ble lagt frem var at oksygen kunne ha en toksisk effekt på En smilende leder på messeområdet. Styremøte i en av pausene. vevet, om man ga det uten grunn. For eksempel ved mistanke om hjerteinfarkt og/eller slag. Man skulle bruke pulsoksymeter, og om pasienten lå mellom 94-98% var det ingen grunn til å gi oksygen i store mengder, det kunne som sagt ha en toksisk effekt på vevet. Inntil 28 % oksygen på nesekateter var greit, det tilsvarer ca. 2 liter. Noe som også ble sagt, og det er kanskje allerede kjent, er at om man gir oksygen på maske må man gi minimum 5 liter. Om man gir lavere flow vil ikke CO2 vaskes ut av masken og pasienten vil retinere CO2. Maske med reservoar må ha minimum 8-10 liter. Møte i ERS sykepleiergruppe Alle forelesningene og fremlagte studier ligger på ERS sine hjemme sider om noen har lyst til å lese mer utfyllende. Kurs og konferanser Resp.fys.kurs Bergen november 2009 e-post: EAACI (European Academy of Allergy and Clinical Immunology) London juni Elise Austegard takket for seg etter 3 år som leder, og presenterte den nye lederen Debbie Field. Antall medlemmer i sykepleiergruppen er nå 80. Medlemskap koster 50 euro årlig. Elise oppfordrer sykepleiere til å sende inn abstract direkte til sykepleiergruppen, i stedet for til de andre gruppene i ERS. De fikk bare 15 abstracts i år, mot fysioterapeutene som fikk 110. Hvis du lurer på om din abstract er god nok, kan du sende den inn og få den vurdert av sykepleiergruppen, slik at du kan forbedre den og lettere få den godkjent. Det ble bestemt at sykepleiergruppen skal ha egen middag under ERS, på lørdagskvelden som i år. Da har man også en uformell møteplass, og kan knytte kontakter på tvers av landegrenser. e-post: Leder: Debbie Field: Sekretær: Stella Hrafrikelsdottir: ATS (American Thoracic Society) New Orleans mai NSF FLU Fagmøte Bergen juni 2010 e-post: ERS (European Respiratory Society) Barcelona sept

11 KURS KURS I RESPIRASJONSFYSIOLOGI OG MÅLETEKNIKK Bergen, 26. og 27. november 2009 Har du behov for å perfeksjonere allerede eksisterende kunnskap eller lære noe nytt? NSF FLU inviterer igjen til kurs i RESPIRASJONSFYSIOLOGI og MÅLETEKNIKK. Kurset er spesielt nyttig for sykepleiere, fysioterapeuter, bioingeniører og andre som arbeider i poliklinikker og utfører respirasjonsfysiologiske målinger. Kurset kan imidlertid også være nyttig for helsearbeidere som møter lungesyke i sin praksis. Kurset søkes godkjent av NSF som meritterende til klinisk spesialist. NSF FLU HÅPER AT KURSET ER AV INTERESSE OG AT VI FÅR TO FINE FAGDAGER SAMMEN I BERGEN! I år arrangeres kurset på Haukeland hotell ved Haukeland universitetssykehus, Bergen. Se også foreløpig program for kurset. Deltakeravgift: Medlem NSF FLU: kr Ikke medlem kr Deltakeravgift inkluderer lunsj begge dagene og kaffe/te og forfriskninger i pausene. Vi legger også opp til felles middag torsdag den 26. november, mer informasjon vil komme vedrørende denne. Når det gjelder overnatting må den enkelte kursdeltaker bestille hotellrom selv, pr. telefon eller e-post og står da selv ansvarlig for bestillingen. Aktuelle overnattingsteder er: Haukeland hotell, kr. 625,- pr. natt med frokost tlf. nr Bergen vandrerhjem Montana, kr. 425,- pr.natt med frokost tlf.nr Er det spørsmål vedrørende overnatting er kontaktperson i Bergen: Gerd Gran, E-post: For mer informasjon om kurset kontakt: Heidi Øksnes Markussen, Lungeavdelingen, Haukeland Universitetssykehus i Bergen Tlf E-post: Kursansvarlig: NSFs FAGGRUPPE AV LUNGESYKEPLEIERE i Hordaland. Påmeldingsskjema finner du på nettsiden vår. NB! Begrenset antall plasser. PROGRAM se neste side. 11

12 KURS PROGRAM FOR KURS I RESPIRASJONSFYSIOLOGI OG MÅLETEKNIKK Bergen, 26. og 27. november 2009 STED: Haukeland hotell, Ingebjørg, møterom Loftet og Lungeavdelingen, HUS. TORSDAG 26. NOVEMBER KL Registrering og besøk i utstillingene KL Informasjon og praktiske opplysninger KL Lungenes anatomi og fysiologi v/seksjonsoverlege Sverre Lehmann KL Spirometri og reversibilitetstesting v/ seksjonsoverlege Sverre Lehmann KL Lunsj og besøk i utstillingene KL Gassdiffusjonsmåling v/overlege Jon Hardie KL Kroppspletysmografi v/overlege Jon Hardie KL Pause med besøk i utstillingene FREDAG 27. NOVEMBER KL Provokasjonstesting v/overlege Jon Hardie KL Måling av ekshalert NO v/overlege Birger Lærum KL Pause med besøk i utstillingene KL Blodgassanalyse v/ ass.lege Hilde Tjora KL KL KL Lunsj og besøk i utstillingene Belastningstester Ergospirometri v/overlege Jon Hardie Gangtest v/ fysioterapeut Katrine Mikkelson Pause med besøk i utstillingene KL KL og KL Metoder og kvalitetssikring v/overlege Jon Hardie Praktisk gjennomgang av: Spirometri Gassdiffusjonsmåling v/sykepleier med videreutdanning i lungesykepleie Line Lærum Bodyboks m/ spirometri v/ overbioingienør Lene Svendsen MIDDAG KL KL Differensialdiagnoser Vocal Cord Dysfunction v/ fysiolog og spes.fysioterapeut Ola Drange Røksund Avslutning Med forbehold om endringer i programmet. 12

13 INVITASJON JUBILEUM VELKOMMEN TIL FAGMØTE OG 20-ÅRS JUBILEUM FOR NSF FLU I BERGEN JUNI 2010 Norske lungesykepleieres interesseforening, NLIF, ble stiftet i Bergen i I 1993 ble NLIF inkludert som faggruppe i NSF og navnet ble endret til NSF FLU. Faggruppens 10 års jubileum ble arrangert i Bergen i 2000 og i 2010 har vi igjen gleden av å invitere dere til Bergen på Fagmøte og 20-års jubileum. Arbeidsgruppen er nå godt i gang med forberedelsene til neste års Fagmøte. Det foreløpige faglige programmet ligger vedlagt. Vi tilstreber også en hyggelig sosial ramme rundt arrangementet. Vi har valgt Radisson SAS Hotel Norge (www.radissonsas.com ) som konferansehotell. Hotellet ligger sentralt og det har gode fasiliteter for arrangementet. Flybussen stopper ved hotellet ( ). Vi håper på god oppslutning og mange deltakere på Fagmøtet. Og til tross for de økonomiske nedgangtidene håper vi også at mange medisinske firma og andre utstillere vil finne det interessant å delta på Fagmøtet. Våren i Bergen er spesielt fin og vi håper at været vil vise seg fra sin beste side. Det er viktig at dere setter av datoene allerede nå. Søk kursstøtte og permisjon i god tid. Vi vil oppdatere informasjonen på NSF sin nettside se link og i de kommende Fagbladene for lungesykepleiere! Arbeidsgruppen ønsker dere hjertelig velkommen og ser fram til å treffe dere i Bergen! For program og påmelding se side 16 og

14 INVITASJON JUBILEUM Påmelding til Fagmøte og 20-års jubileum for NSF FLU i Bergen juni 2010 Navn: Arbeidssted og adresse: Adresse Privat: Tlf.: E-post: Medlem NSF FLU: Deltakeravgift: Deltakeravgift t.o.m Medlem NSF FLU: kr Ikke medlem kr Deltakeravgift etter Medlem NSF FLU: kr Ikke medlem kr Deltakeravgiften inkluderer kurs, bevertning i pauser og lunsj alle dager. Lørdag 12. juni avslutter vi før lunch. Vennligst kryss av om du vil spise lunch lørdag. Ja Nei NB! De 50 første som melder seg på er med i trekning av 3 premier. (Dette vil du vel ikke gå glipp av?) Sosialt: Torsdag: 9/6: Byvandring egenandel kr.: 50,- Middag egenandel kr.: 100,- Ønsker å delta på byvandring Ønsker å delta på middag: Ja Nei Fredag 10/6: Festmiddag Radisson SAS Hotell Norge : Egenandel kr.:300,- Ønsker å delta på festmiddag: Ja Nei Overnatting må dere selv bestille og betale direkte til det hotellet dere ønsker å bo på. For de av dere som ønsker å bo på konferansehotellet har vi reservert rom på: Radisson SAS Hotell Norge. ( Tlf.: ) Pris: Enkeltrom: 1345,- Pris: Dobbeltrom: 1545,- Ref.nr.: Ved bestilling: Ring og referer til Norsk Sykepleierforbund For å være sikret plass på hotellet må dere bestille innen Link til andre hotell: NB! PÅMELDINGEN ER BINDENDE! VIKTIG: Dere må lagre utfylt påmeldingsskjema og så sende det på e-post, som vedlegg til: Kurset søkes godkjent av NSF som meritterende for godkjenning til klinisk spesialist i sykepleie/spesialsykepleie. Informasjon om betaling vil bli tilsendt på e-post. Husk å påføre navn ved betaling i nettbank. NB: Kvittering for betalt deltakeravgift må vises ved registrering. Har dere spørsmål kan dere kontakte: Gerd Gran Tlf.: / E-post: Gunvor Mo Norstein Tlf / E-post: Sølvi Flaten Tlf.: / E-post: 16

15 INVITASJON JUBILEUM NSF FLU FAGMØTE i Bergen, juni 2010 Foreløpig program Torsdag 10.juni: Velkommen/orientering ( kl ) Utvikling av lungefaget Faggruppen og lungesykepleie gjennom 20 år Lungekreft gjennom 50 år Pause med utstilling Samhandlingsreformen: muligheter og utfordringer for lungesykepleie "KOLS heim " samarbeidsprosjekt 1. og 2. linjetjenesten Lunsj med utstilling Fagkritisk perspektiv Skam og skyld, lydighet hos lungesyke Pause med utstilling Etikk - når er nok nok? Hvilken rolle har lungesykepleieren i det tverrfaglige team Pause med utstilling Årsmøte NSF FLU Fredag 11.juni: Forskning innen lungesykepleie KOLS: "Multiple symptoms in COPD" Lungekreft Pause med utstilling Røykeavvenning: Livet etter røykestopp Livskvalitet hos hjemmerespiratorpasienter Kols, livskvalitet, rehabilitering Lunsj "Å mestre maska" Det gode stellet Pause med utstilling Parallell sesjon 1 Palliasjon innen lungefaget Presentasjon av "Pusterom" ved Lungeavdelingen HUS Palliativ team ved HUS - samarbeid med Lungeavdelingen,HUS Pause Nye behandlingstilbud innen lungekreft Livskvalitet hos pasienter med inoperabel lungekreft Parallell sesjon 2 Erfaringer fra etablering av Respiratorisk Overvåkningsenhet - ROE ved Lungeavdelingen, HUS Nasjonale retningslinjer for ernæring - betydning for lungesykepleie? Erfaringer fra arbeid som kontaktsykepleier for hjemmerespiratorbrukere ved HUS Pause Beredskap ved gass og kjemikalieulykker- lungesykepleiers rolle Tolkning av syre - base Lørdag 12.juni: Å leve med en kronisk sykdom Helsepedagogiske utfordringer i møte med mennesker med kronisk sykdom Pause med utstilling Presentasjon nasjonalt KOLS register Fremtidige utfordringer - lungefaget om 10 år Avslutning av Fagmøtet 2010 Lunsj 17

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Presentasjon av prosjekt Spesialfysioterapeut Marit Frogum NFF s faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi Seminar Stavanger 24.03.11 UNN Tromsø

Detaljer

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon. Den total smerte hvordan kan vi best hjelpe?

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon. Den total smerte hvordan kan vi best hjelpe? Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon. Den total smerte hvordan kan vi best hjelpe? Kurset arrangeres ved Clarion Ernst Hotel, Kristiansand Dato: 20.-21. april 2015

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon, lindring ved livets slutt.

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon, lindring ved livets slutt. Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon, lindring ved livets slutt. Bedre livskvalitet, hvordan oppnår vi det? Hvilke utfordringer står vi overfor? Kurset vil arrangeres

Detaljer

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R LUNGEAVDELINGENS REHABILITERINGSENHET A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R Utfordringer i forhold til KOLS Får ikke gjort det man ønsker/blir raskt trett frustrasjon/redusert selvbilde

Detaljer

KONFERANSE. PASIENTOPPLÆRING Pasientopplæring som behandling Mestring av endret livssituasjon

KONFERANSE. PASIENTOPPLÆRING Pasientopplæring som behandling Mestring av endret livssituasjon KONFERANSE PASIENTOPPLÆRING Pasientopplæring som behandling Mestring av endret livssituasjon Onsdag 3. og torsdag 4. desember 2003 Oslo Kongressenter, Folkets Hus, Oslo Tverrfaglig samarbeid gir gode løsninger!

Detaljer

Dokumentasjon av systematisk litteratursøk

Dokumentasjon av systematisk litteratursøk Dokumentasjon av systematisk litteratursøk Spørsmål fra PICO skjema: Problemstilling: Hva er beste måte å administrere oksygenbehandling til voksne, ikke tracheostomerte innlagte pasienter på? Delspørsmål:

Detaljer

KONFERANSE MEDISINSK KONTORFAGLIG VIRKSOMHET. Motivasjons- og innspillskonferanse Hvordan selv påvirke til gode løsninger!

KONFERANSE MEDISINSK KONTORFAGLIG VIRKSOMHET. Motivasjons- og innspillskonferanse Hvordan selv påvirke til gode løsninger! KONFERANSE MEDISINSK KONTORFAGLIG VIRKSOMHET Motivasjons- og innspillskonferanse Hvordan selv påvirke til gode løsninger! Kontorfagpersonell som premissleverandør og pådriver Kommunikasjon i fokus Torsdag

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

Norsk akademi for habiliteringsforskning inviterer til 6. Nasjonale forskningskonferanse i habilitering Bodø 29. oktober 2015

Norsk akademi for habiliteringsforskning inviterer til 6. Nasjonale forskningskonferanse i habilitering Bodø 29. oktober 2015 Norsk akademi for habiliteringsforskning inviterer til 6. Nasjonale forskningskonferanse i habilitering Bodø 29. oktober 2015 Velkommen til årets konferanse! 6. Nasjonale forskningskonferanse i habilitering

Detaljer

PASIENTSIKKERHET EN UTFORDRING FOR UTDANNINGEN?

PASIENTSIKKERHET EN UTFORDRING FOR UTDANNINGEN? Norsk Dansk Fagkonferanse 7. 8. mai 2015 CLARION HOTEL ADMIRAL, BERGEN PASIENTSIKKERHET EN UTFORDRING FOR UTDANNINGEN? Vi lever i en tid med internasjonalisering. Mange mennesker flytter på seg og søker

Detaljer

NFSS. Habiliteringstjenestene i Norge. Nettverk: Funksjonshemmede, seksualitet og samliv. Årskonferanse

NFSS. Habiliteringstjenestene i Norge. Nettverk: Funksjonshemmede, seksualitet og samliv. Årskonferanse NFSS Habiliteringstjenestene i Norge Nettverk: Funksjonshemmede, seksualitet og samliv Årskonferanse Scandic hotell Prinsen i Trondheim 10. 12. mars 2009 PROGRAM Tirsdag 10. mars. Kl. 1000-1100 Registrering

Detaljer

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon Kommunal Kompetanse inviterer til Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon For hvem Bakgrunn for kurset Kursets mål Sykepleiere, ergoterapeuter, sosionomer, psykologer, leger, fysioterapeuter

Detaljer

Norsk akademi for habiliteringsforskning inviterer til 6. Nasjonale forskningskonferanse i habilitering Bodø 29. oktober 2015

Norsk akademi for habiliteringsforskning inviterer til 6. Nasjonale forskningskonferanse i habilitering Bodø 29. oktober 2015 Norsk akademi for habiliteringsforskning inviterer til 6. Nasjonale forskningskonferanse i habilitering Bodø 29. oktober 2015 Velkommen til årets konferanse! 6. Nasjonale forskningskonferanse i habilitering

Detaljer

Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune. InnoMed. NSF FLU Fagmøte i Bergen 10.

Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune. InnoMed. NSF FLU Fagmøte i Bergen 10. KOLS Heim Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune og InnoMed NSF FLU Fagmøte i Bergen 10. juni 2010 Synnøve Sunde Prosjektleder synnove.sunde@stolav.no Bakgrunn

Detaljer

INVITASJON TIL HØSTMØTE 2011

INVITASJON TIL HØSTMØTE 2011 N o r s k D y s t o n i f o r e n i n g www.dystoni.no INVITASJON TIL HØSTMØTE 2011 LØRDAG 05. OG SØNDAG 06.NOVEMBER 2011 RICA NIDELVEN HOTEL, TRONDHEIM VI HAR DEN GLEDE Å INVITERE DEG MED LEDSAGER TIL

Detaljer

lungekreftoperasjon Lungeavdelingen

lungekreftoperasjon Lungeavdelingen Rehabilitering etter lungekreftoperasjon v/ Trine Oksholm, stipendiat Lungekreft i Norge: Lungekreft er blant de vanligste kreftsykdommene, med omtrent 2000 nye tilfeller i året i Norge Operasjon foretrukne

Detaljer

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital Historien om KOLS Heim erfaringer så langt Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital 2005: 560 innleggelser pga forverring av KOLS (av ca 2700 innleggelser) 1,6 innleggelse

Detaljer

Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling. land? nye PPT-mal. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør

Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling. land? nye PPT-mal. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør Konferanse om bedre oppgavedeling i sykehus 10. september Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten Kunnskapsesenterets i Norge og andre land? nye PPT-mal Gro Jamtvedt,

Detaljer

KONFERANSE. KVINNER, MENN OG HELSE - de små og store forskjeller

KONFERANSE. KVINNER, MENN OG HELSE - de små og store forskjeller KONFERANSE KVINNER, MENN OG HELSE - de små og store forskjeller Hvordan preger dette helsetjenesten Konsekvenser for behandling, prioritering og informasjon Makt, ledelse og innflytelse Torsdag 11. og

Detaljer

Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten

Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten Ved Kari Korneliussen, kardiologisk sykepleier ved hjertesviktpoliklinikken, SiV, Tønsberg Kari Korneliussen,

Detaljer

Konferanse. Effektive pasientforløp og samhandling. Foreslå årets helseleder!

Konferanse. Effektive pasientforløp og samhandling. Foreslå årets helseleder! Foreslå årets helseleder! www.nsh.no innen 10. november Norsk sykehus- og helsetjenesteforening Konferanse Effektive pasientforløp og samhandling Regional satsing for å sikre faglig kvalitet i behandlingen

Detaljer

FFO Aust-Agder, FFO Buskerud, FFO Telemark, FFO Vestfold og FFO Vest-Agder. Invitasjon til vårens store konferanse 2013 i Langesund.

FFO Aust-Agder, FFO Buskerud, FFO Telemark, FFO Vestfold og FFO Vest-Agder. Invitasjon til vårens store konferanse 2013 i Langesund. FFO Aust-Agder, FFO Buskerud, FFO Telemark, FFO Vestfold og FFO Vest-Agder Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Invitasjon til vårens store konferanse 2013 i Langesund. Tema: Rehabilitering/Habilitering

Detaljer

Handlingsplan for dystoni

Handlingsplan for dystoni Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes

Detaljer

ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS

ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon Medisinsk klinikk Haraldsplass 6/6-13 Kir G, Haraldsplass Diakonale Sykehus Mangler evnen til å klare minst en ADL 80% 1

Detaljer

Samtalegrupper for personer med kols

Samtalegrupper for personer med kols Samtalegrupper for personer med kols - erfaringer fra pilotstudie i Tysvær. Heidi B. Bringsvor. Januar 2015. Piloten inngår i et forskningsprosjekt: Helsefremmende kompetanse, livskvalitet og mestring

Detaljer

Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie

Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie Hva er historien? Allerede på slutten av 1800 tallet startet sykepleiere å gi anestesi. Den gang var det kirurgen som hadde det medisinske

Detaljer

2. INNKALLING TIL LANDSMØTE

2. INNKALLING TIL LANDSMØTE 2. INNKALLING TIL LANDSMØTE OG INVITASJON TIL 10års JUBILEUM MED SKIKKELIG BURSDAGSFERING! Norsk cøliakiforenings ungdom post@ncfu.no www.ncfu.no VELKOMMEN PÅ LANDSMØTE - OG NCFUs 10års BURSDAGSFEIRING!

Detaljer

Bedriftshelsetjenesten Roller og oppgaver i utvikling

Bedriftshelsetjenesten Roller og oppgaver i utvikling NETTVERKSKONFERANSEN 2015 Bedriftshelsetjenesten Roller og oppgaver i utvikling Radisson Blu Royal Garden Hotel 18. 19. mars 2015. NSFs landsgruppe av bedriftssykepleiere, og NSFs lokalgruppe av bedriftssykepleiere

Detaljer

INVITASJON TIL HØSTMØTE 2012

INVITASJON TIL HØSTMØTE 2012 N o r s k D y s t o n i f o r e n i n g www.dystoni.no INVITASJON TIL HØSTMØTE 2012 LØRDAG 27. OG SØNDAG 28. OKTOBER PÅ SCANDIC NEPTUN HOTEL, BERGEN VI HAR DEN GLEDE Å INVITERE DEG MED LEDSAGER TIL HØSTMØTE.

Detaljer

TEMA: Kurs og stipender

TEMA: Kurs og stipender Fagblad f o r l u n g e s y k e p l e i e r e Nr. 1 2010 TEMA: Kurs og stipender AV INNHOLDET: Leder: Kjære NSF FLU medlemmer 2 Nasjonalt KOLS-råd på KOLS-dagen 4 Tilbakemelding fra kurs i respirasjonsfysiologi

Detaljer

SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS

SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS LUNGEDAGENE 2014 SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS Kari Tau Strand Oanes, spesialist i allmennmedisin Stavanger Medisinske Senter Spirometri En pustetest som utreder lungefunksjon Betydning for behandling Nødvendig

Detaljer

NFSS. Habiliteringstjenestene i Norge. Nettverk: Funksjonshemmede, seksualitet og samliv

NFSS. Habiliteringstjenestene i Norge. Nettverk: Funksjonshemmede, seksualitet og samliv NFSS Habiliteringstjenestene i Norge Nettverk: Funksjonshemmede, seksualitet og samliv Målgruppe: Alle ansatte i habiliterings- og rehabiliteringstjenestene Årskonferanse Grand Terminus hotell Bergen 23.-25.

Detaljer

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS ¾ deler av helseutgifter relatert til kroniske sykdommer kronisk syke utgjør ca 70% av polikliniske besøk Helsetjenester i hovedsak

Detaljer

KONFERANSE. NSHs konferanse for MEDISINSK KONTORFAGLIG HELSEPERSONELL 2005

KONFERANSE. NSHs konferanse for MEDISINSK KONTORFAGLIG HELSEPERSONELL 2005 KONFERANSE NSHs konferanse for MEDISINSK KONTORFAGLIG HELSEPERSONELL 2005 Faglig oppdatering Personlig utvikling Nye impulser Arbeidsmiljø og arbeidsglede Mandag 30. mai og tirsdag 31. mai 2005 M/S Color

Detaljer

KONFERANSE NASJONAL HØRINGSKONFERANSE. Distriktsmedisinske senter DMS. Torsdag 6. og fredag 7. november 2003 Oslo Kongressenter, Folkets Hus, Oslo

KONFERANSE NASJONAL HØRINGSKONFERANSE. Distriktsmedisinske senter DMS. Torsdag 6. og fredag 7. november 2003 Oslo Kongressenter, Folkets Hus, Oslo KONFERANSE NASJONAL HØRINGSKONFERANSE Distriktsmedisinske senter DMS Torsdag 6. og fredag 7. november 2003 Oslo Kongressenter, Folkets Hus, Oslo Tverrfaglig samarbeid gir gode løsninger! NORSK SYKEHUS-

Detaljer

Velkommen til NSFLOS seminardager

Velkommen til NSFLOS seminardager Velkommen til NSFLOS seminardager Ibsenhuset Skien sentrum, 2. 4. september 2010 Temaet for seminaret er: Samhandling og organisering i spesialisthelsetjenesten med fokus på operasjonssykepleie, utdanning,

Detaljer

Økt KOLS kompetanse. Lena Marie Haukom Prosjekt og e-læringskoordinator ved Sørlandet sykehus HF

Økt KOLS kompetanse. Lena Marie Haukom Prosjekt og e-læringskoordinator ved Sørlandet sykehus HF Økt KOLS kompetanse Lena Marie Haukom Prosjekt og e-læringskoordinator ved Sørlandet sykehus HF Behov for økt KOLS kompetanse 250 000-300 000 nordmenn har KOLS i dag Pasientgruppen er økende KOLS forverring

Detaljer

INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft

INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft MOT TARMKREFT ELSER K FOREBYGGENDE UNDERSØ INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft MOT TARMKREFT ELSER K FOREBYGGENDE UNDERSØ Kreftregisteret og Sørlandet Sykehus Kristiansand tilbyr deg

Detaljer

Kurslederopplæring Kurs i mestring av depresjon -

Kurslederopplæring Kurs i mestring av depresjon - Fagakademiet inviterer til kurset Kurslederopplæring Kurs i mestring av depresjon - For hvem/målgruppe Sykepleiere, ergoterapeuter, sosionomer, psykologer, leger, fysioterapeuter og andre. Det er en fordel

Detaljer

Norsk Simulator Forum inviterer til årsmøte og fagdag på Stjørdal i samarbeid med Høgskolen i Nord-trøndelag (HiNT)

Norsk Simulator Forum inviterer til årsmøte og fagdag på Stjørdal i samarbeid med Høgskolen i Nord-trøndelag (HiNT) Norsk Simulator Forum inviterer til årsmøte og fagdag på Stjørdal i samarbeid med Høgskolen i Nord-trøndelag (HiNT) Til alle simulatorinteresserte! Styret i Norsk Simulator Forum har herved gleden av å

Detaljer

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Program Velkommen, Arnt Egil Ydstebø Stokka sykehjem Utviklingssenter for sykehjem Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Presentasjon av prosjektet, Aart Huurnink prosjektleder og Ingrid

Detaljer

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon Kommunal Kompetanse inviterer til Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon For hvem Bakgrunn for kurset Kursets mål Sykepleiere, ergoterapeuter, sosionomer, psykologer, leger, fysioterapeuter

Detaljer

PFF-kongressen 2013: Diagnostikk og behandling Lumbalcolumna

PFF-kongressen 2013: Diagnostikk og behandling Lumbalcolumna PFF-kongressen 2013: Diagnostikk og behandling Lumbalcolumna Har du ennå ikke meldt deg på årets PFF-kongress, er det på tide nå. Hold av helgen 8-10. mars 2013. Kongressen holdes på Thon Hotell Oslo Airport,

Detaljer

Erfaringer med bruk i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2012

Erfaringer med bruk i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2012 Erfaringer med bruk i Norge Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2012 NYHET LCP er En tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende kan brukes ved alle forventede dødsfall Bakgrunn

Detaljer

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter

Detaljer

1. Sykdom og behandling

1. Sykdom og behandling Tittel: ISAK GRINDALEN Stikkord: CPAP APVS Kopi til: Fylkeslegen i Akershus Advokat Anders Flatabø Children's Hospital Boston's European Congenital Heart Surgeons Foundation Versjon: 01 Forfatter/dato

Detaljer

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om intravenøse infusjoner i perifert venekateter (PVK) og sentralt venekateter (SVK). Formålet med prosedyren:

Detaljer

JOBBKLAR OG FERDIGUTDANNET?

JOBBKLAR OG FERDIGUTDANNET? Fagkonferanse 26. 27. mai 2014 LOFOTEN THON HOTEL SVOLVÆR JOBBKLAR OG FERDIGUTDANNET? Formålet med konferansen er å belyse det viktige spørsmålet om hvor godt forberedt en nyutdannet sykepleier er til

Detaljer

10.Nordiske kongress i Faglig veiledning. 3. og 5. november 2010 Scandic Hotel Hamar

10.Nordiske kongress i Faglig veiledning. 3. og 5. november 2010 Scandic Hotel Hamar 10.Nordiske kongress i Faglig veiledning 3. og 5. november 2010 Scandic Hotel Hamar ARRANGEMENTETS HJEMMESIDE: http://www.sykepleierforbundet.no/konferanser VELKOMMEN Nærvær, refleksjon og estetikk i mangfoldets

Detaljer

Foto: Szacinski/Oslo Museum. Invitasjon. MS sykepleierens fremtidige rolle 13. 14. mars 2013, Hotel Bristol, Oslo

Foto: Szacinski/Oslo Museum. Invitasjon. MS sykepleierens fremtidige rolle 13. 14. mars 2013, Hotel Bristol, Oslo Foto: Szacinski/Oslo Museum Invitasjon MS sykepleierens fremtidige rolle 13. 14. mars 2013, Hotel Bristol, Oslo FOREDRAGSHOLDERE INGVARD WILHELMSEN Ingvard Wilhelmsen er professor ved Institutt for indremedisin,

Detaljer

HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING

HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING 10.sept 2008, sist rev juli 2013 Hospitering er en del av nettverkets kompetanseplan hvor det anbefales at nye ressurssykepleiere

Detaljer

FAGERNESSEMINAR FOR LEDERE 29.-31. januar 2014 på Quality hotell & resort Fagernes. Tema: Gleden ved å lede muligheter og utfordringer

FAGERNESSEMINAR FOR LEDERE 29.-31. januar 2014 på Quality hotell & resort Fagernes. Tema: Gleden ved å lede muligheter og utfordringer FAGERNESSEMINAR FOR LEDERE 29.-31. januar 2014 på Quality hotell & resort Fagernes Tema: Gleden ved å lede muligheter og utfordringer Kort presentasjon av seminarets forelesere Jon Morten Melhus er blant

Detaljer

HELSEFAGARBEIDERE Oslo, onsdag 20. og torsdag 21. mai 2015

HELSEFAGARBEIDERE Oslo, onsdag 20. og torsdag 21. mai 2015 INVITASJON TIL NASJONAL FAGKONFERANSE FOR HELSEFAGARBEIDERE Oslo, onsdag 20. og torsdag 21. mai 2015 Vi ønsker med dette velkommen til vår fjerde nasjonale konferanse for helsefagarbeidere. Konferansen

Detaljer

Når pasienten er i sentrum for samhandling: Connect 2.0

Når pasienten er i sentrum for samhandling: Connect 2.0 Når pasienten er i sentrum for samhandling: Connect 2.0 Deede Gammon, Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning, OUS, og Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin, UNN De skjulte helsetjenester

Detaljer

INVITASJON TIL ÅRSMØTE OG 20-ÅRS JUBILEUM 2013

INVITASJON TIL ÅRSMØTE OG 20-ÅRS JUBILEUM 2013 N o r s k D y s t o n i f o r e n i n g www.dystoni.no INVITASJON TIL ÅRSMØTE OG 20-ÅRS JUBILEUM 2013 LØRDAG 09. OG SØNDAG 10. MARS PÅ THON HOTEL ARENA, LILLESTRØM VI HAR DEN GLEDE Å INVITERE DEG MED LEDSAGER

Detaljer

Akuttbehandling av KOLS

Akuttbehandling av KOLS Akuttbehandling av KOLS Denne behandlingslinjen er laget for akuttbehandling av KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom) Ved å følge behandlingslinjen får pasient og pårørende den beste behandling, pleie,

Detaljer

NFSS. Habiliteringstjenestene i Norge. Nettverk: Funksjonshemmede, seksualitet og samliv. Årskonferanse

NFSS. Habiliteringstjenestene i Norge. Nettverk: Funksjonshemmede, seksualitet og samliv. Årskonferanse NFSS Habiliteringstjenestene i Norge Nettverk: Funksjonshemmede, seksualitet og samliv Årskonferanse Thon hotell Opera i Oslo 4.-6. mars 2008 PROGRAM TIRSDAG 4. mars 2008 Kl 10 00 11 00 Registrering med

Detaljer

Omsorg på en misforstått måte?

Omsorg på en misforstått måte? Omsorg på en misforstått måte? Marit Kirkevold NB. Et par av slidene, med figurer fra Zoffman-studien om personer med diabetes er ikke gjort tilgjengelig her, fordi de ikke ennå er publisert. Artikkelen

Detaljer

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten Bardo Driller, lege på palliativt team Målet med behandling pleie og omsorg ved livets slutt Bedre symptomlindring

Detaljer

Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no

Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no Kreftklinikken: Praksiskonsulent Eivind A Wik, 20 % e post eivind.a.wik@ous-hf.no

Detaljer

Medisinsk klinikk, Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) Nye Pluss hivpositives landsforening HIV14

Medisinsk klinikk, Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) Nye Pluss hivpositives landsforening HIV14 Medisinsk klinikk, Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) og Nye Pluss hivpositives landsforening HIV14 Nasjonal pasient/brukerkonferanse for hivpositive og helsepersonell torsdag 18. søndag 21. september

Detaljer

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon Kommunal Kompetanse inviterer til Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon For hvem Bakgrunn for kurset Kursets mål Sykepleiere, ergoterapeuter, sosionomer, psykologer, leger, fysioterapeuter

Detaljer

Lyskebrokk og lårbrokk

Lyskebrokk og lårbrokk Lyskebrokk og lårbrokk Ingen treff Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 1 database Treff i 3 databaser Treff i 3 databaser Treff i 3 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer

Detaljer

Implementere e- læringskurs i Bergen kommune

Implementere e- læringskurs i Bergen kommune Implementere e- læringskurs i Bergen kommune Et prosjekt om å øke kunnskap om ernæringsbehandling Elona Zakariassen sykepleier Prosjektleder USHT - Hordaland Prosjektperiode Planlegging 14. Januar - Pilot

Detaljer

PROGRAM. Invitasjon til VA-seminaret VAnndammen 2013 5. 6. november, Høgskolen i Narvik

PROGRAM. Invitasjon til VA-seminaret VAnndammen 2013 5. 6. november, Høgskolen i Narvik PROGRAM 2013 Invitasjon til VA-seminaret VAnndammen 2013 5. 6. november, Høgskolen i Narvik Et nord-norsk møtested for offentlige VA-virksomheter, VA-leverandører og VA-studenter Velkommen til Narvik,

Detaljer

Velkommen til Ledersamling. for hjelpekorps 2015 6. - 8. november

Velkommen til Ledersamling. for hjelpekorps 2015 6. - 8. november Velkommen til Ledersamling Kjære Røde Korser. for hjelpekorps 2015 6. - 8. november Radisson Royal Hotel, Bryggen Hver 3 deltaker er gratis! Det er en stor glede for Distriktsråd Hjelpekorps å kunne ønske

Detaljer

Invitasjon til OMSORGSSAMLING. 6-8. november 2015 Bryggen, Bergen. Påmeldingsfrist: 28 september 2015

Invitasjon til OMSORGSSAMLING. 6-8. november 2015 Bryggen, Bergen. Påmeldingsfrist: 28 september 2015 Invitasjon til OMSORGSSAMLING 2015 6-8. november 2015 Bryggen, Bergen Påmeldingsfrist: 28 september 2015 Velkommen til Omsorgssamling 2015 6. - 8. november Radisson Royal Hotel, Bryggen Hver tredje deltaker

Detaljer

SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS. Lungedagene 2012. Knut Weisser Lind/Anita Jakobsen

SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS. Lungedagene 2012. Knut Weisser Lind/Anita Jakobsen SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS Lungedagene 2012 Knut Weisser Lind/Anita Jakobsen HVORFOR SKAL VI KUNNE DETTE Riktig diagnose: ASTMA eller KOLS? Riktig behandling og så krever også myndighetene det.. Har legekontorene

Detaljer

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Implementering av HPH Viktige faktorer for utfallet i vårt materiale:

Detaljer

KOMPETANSEREKKE FOR KUNNSKAPSPARKEN HJELPEAPPARATETS MØTE MED KREFTPASIENTER HELGELAND

KOMPETANSEREKKE FOR KUNNSKAPSPARKEN HJELPEAPPARATETS MØTE MED KREFTPASIENTER HELGELAND KUNNSKAPSPARKEN HELGELAND KOMPETANSEREKKE FOR HJELPEAPPARATETS MØTE MED KREFTPASIENTER MO I RANA o 21. JANUAR HJELPEAPPARATETS MØTE MED KREFTPASIENTEN o 2. FEBRUAR KREFTSYKDOMMER OG BEHANDLINGSMETODER

Detaljer

GERIATRISK KOMPETANSE FOR FREMTIDENS ELDREOMSORG

GERIATRISK KOMPETANSE FOR FREMTIDENS ELDREOMSORG NSF FGD Landskonferanse 2012 GERIATRISK KOMPETANSE FOR FREMTIDENS ELDREOMSORG 15.-16. mars 2012 Radisson Blu Royal Garden, Trondheim NSF FGD inviterer til Landskonferanse Mange eldre er friske og har ikke

Detaljer

Epilepsi og autisme 2. og 3. febr 2015

Epilepsi og autisme 2. og 3. febr 2015 Illustrasjonsfoto Epilepsi og autisme 2. og 3. febr 2015 Kurs for foreldre, andre pårørende og nærpersoner Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme, Lærings- og mestringssenteret Epilepsi og

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Hjertesviktpoliklinikk- Sykepleieoppfølging av pasienter med kronisk hjertesvikt OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål: Sikre at pasienter med kronisk

Detaljer

Hva gjør sykepleier på lungepoliklinikken? NSF`s Fagkafe torsdag 5 mai 2011 Ved Sykepleier: Janne Wolden og Anita Lindgren

Hva gjør sykepleier på lungepoliklinikken? NSF`s Fagkafe torsdag 5 mai 2011 Ved Sykepleier: Janne Wolden og Anita Lindgren Hva gjør sykepleier på lungepoliklinikken? NSF`s Fagkafe torsdag 5 mai 2011 Ved Sykepleier: Janne Wolden og Anita Lindgren LUNGESEKSJONEN Norges tryggeste arbeidsplass Presentasjon av Lungeseksjonen Lungepoliklinikk

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Presentasjon a v av R OE ROE respiratorisk overvåkningsenhet Lungesykepleier Øystein E eg Eeg og sykepleier Hilde K ristin Kristin Tveit

Presentasjon a v av R OE ROE respiratorisk overvåkningsenhet Lungesykepleier Øystein E eg Eeg og sykepleier Hilde K ristin Kristin Tveit Presentasjon av ROE respiratorisk overvåkningsenhet Lungesykepleier Øystein Eeg og sykepleier Hilde Kristin Tveit Bakgrunn Lungeavdelingen 2002: Lunge post 1 og 3 Lunge post 1 : - 22 sengeplasser -pasientgruppe:

Detaljer

Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT

Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for prosedyren om Blodsukkermåling, og dokumentene Generelt om blodsukkermåling, Hypoglykemi og hyperglykemi og Generelt om diabetes.

Detaljer

Avbrudd i immunmodulerende behandling; en multisenterstudie av pasienter med multippel sklerose (MS)

Avbrudd i immunmodulerende behandling; en multisenterstudie av pasienter med multippel sklerose (MS) Avbrudd i immunmodulerende behandling; en multisenterstudie av pasienter med multippel sklerose (MS) UNN-Universitetssykehuset Nord-Norge St.Olavs hospital Trondheim Haukeland Universitetssykehus Rikshospitalet-

Detaljer

Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus

Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus Bergen 28.januar 2009 Tover Røsstad, overlege Trondheim kommune Søbstad helsehus Undervisningssykehjemmet i Midt-Norge Hvorfor etterbehandlingsavdeling i

Detaljer

INVITASJON TIL Todagers kurs i renholdsledelse

INVITASJON TIL Todagers kurs i renholdsledelse INVITASJON TIL Todagers kurs i renholdsledelse God renholdsledelse betyr å jobbe og lede smartere. I fremtiden vil nytt og forbedret utstyr og bedre produkter modernisere renholdet, men det menneskelige

Detaljer

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Informasjonshefte til pasienter og pårørende Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Innholdsfortegnelse Velkommen til sengepost B4.... side 2 Telefonnummer til avdelingen..

Detaljer

Invitasjon til fagseminar og generalforsamling NBLF

Invitasjon til fagseminar og generalforsamling NBLF Invitasjon til fagseminar og generalforsamling NBLF Haugesund 24.-26. mai 2013 Rogaland brannbefalslag inviterer på vegne av Norsk brannbefals landsforbund til interessant fagseminar og generalforsamling

Detaljer

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Et strategisk verktøy Bergen 09.09.2010 Disposisjon Hvorfor behandlingslinjer Hva er en behandlingslinje Utarbeiding av Behandlingslinje

Detaljer

Prioritering, koordinering og monitorering v Anita Schumacher, fagdirektør SiV

Prioritering, koordinering og monitorering v Anita Schumacher, fagdirektør SiV Prioritering, koordinering og monitorering v Anita Schumacher, fagdirektør SiV Mål: Styrke kvalitet og pasientsikkerhet i kreftbehandlingen Møte oppdragsdokumentets krav og forventninger Være i stand til

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helhetlig pasientforløp i hjemmet Molde Trondheim Orkdal Molde sykehus

Detaljer

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge - En undersøkelse for Nordisk Ministerråd - August/september 200 Innholdsfortegnelse Om undersøkelsen Akseptable

Detaljer

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016 Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag Dagsseminar 28. januar 2016 Ullevål sykehus Dette er dagen du trenger for å få kunnskapen du trenger om bekkenleddsmerter, så du kan hjelpe pasientene best

Detaljer

Invitasjon. OSLO 5.-6. september 2016. konferanse. hukommelsesklinikker 25 års jubileum. www.aldringoghelse.no. Foto: OUS / Anders Bayer

Invitasjon. OSLO 5.-6. september 2016. konferanse. hukommelsesklinikker 25 års jubileum. www.aldringoghelse.no. Foto: OUS / Anders Bayer Invitasjon konferanse hukommelsesklinikker 25 års jubileum Foto: OUS / Anders Bayer 5.-6. september 2016 www.aldringoghelse.no Hukommelsesklinikker 25 års jubileum Det er i år 25 år siden hukommelsesklinikken

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Fakta Formål å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier Generelt om nettverket Historie Nettverket ble etablert i 1993 som et samarbeid mellom Kreftforeningen og Rådgivningsgruppen for alvorlig syke og døende

Detaljer

Høstmøtet 2011. 27. og 28. oktober Radisson Blu Scandinavia hotell, Oslo. www.legeforeningen.no/indremedisin

Høstmøtet 2011. 27. og 28. oktober Radisson Blu Scandinavia hotell, Oslo. www.legeforeningen.no/indremedisin 27. og 28. oktober Radisson Blu Scandinavia hotell, Oslo www.legeforeningen.no/indremedisin Velkommen til! Høstmøtet er Norsk indremedisinsk forenings viktigste møteplass! Her møtes erfarne indremedisinere

Detaljer

PROGRAM. Invitasjon til VA-seminaret VAnndammen 2012 6. 7. november, Høgskolen i Narvik

PROGRAM. Invitasjon til VA-seminaret VAnndammen 2012 6. 7. november, Høgskolen i Narvik PROGRAM november 2012 Invitasjon til VA-seminaret VAnndammen 2012 6. 7. november, Høgskolen i Narvik Et Nord-norsk møtested for offentlige VA-virksomheter, VA-leverandører og VA-studenter Velkommen til

Detaljer

Fagblad. TEMA: Kurs og kongresser. f o r l u n g e s y k e p l e i e r e AV INNHOLDET: NSF FLU stand på sykepleierkongressen

Fagblad. TEMA: Kurs og kongresser. f o r l u n g e s y k e p l e i e r e AV INNHOLDET: NSF FLU stand på sykepleierkongressen Fagblad f o r l u n g e s y k e p l e i e r e Nr. 3 2012 TEMA: Kurs og kongresser AV INNHOLDET: NSF FLU stand på sykepleierkongressen 2012 4 ERS 5 Referat fra NSF FLU fagmøte 2012 6 Faglig tilbakemelding

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Palliation i en international kontekst

Palliation i en international kontekst 1 PRC European Palliative Care Research Centre Palliation i en international kontekst Hvad sker der på internationalt niveau, hvad kan vi lære af det og hvordan spiller tiltagene i Danmark sammen med de

Detaljer

A) Obligatoriske opplysninger. Bakgrunn/begrunnelse. Prosjektets relevans, formål og problemstilling

A) Obligatoriske opplysninger. Bakgrunn/begrunnelse. Prosjektets relevans, formål og problemstilling Nevrologisk avdeling Molde Vår ref: krh Dato: 09.06. 2013 Prosjektsøknad A) Obligatoriske opplysninger Prosjektets navn Jobbglidning fra Nevrolog til sykepleier vedrørende oppfølging av pasienter med epilepsi

Detaljer

Velkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Velkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Velkommen! Regional nettverkssamling innen rehabilitering av personer med lungesykdom Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Regional nettverkssamling innen

Detaljer