Skjelettets modning og vekst

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skjelettets modning og vekst"

Transkript

1 Skjelettets modning og vekst

2 Skjelettet Rigid støtte for kroppen Beskytter organer Feste for muskler og sener Vektstang for musklene Mineralreserve (kalsium og fosfor) Inneholder beinmarg som produserer røde blodceller og lymfocytter.

3 Skjelettet Består av kompakt og spongiøst bein, svært spesialiserte typer bindevev. Kompakt bein utgjør ca tre fjerdedeler av kroppens benmasse. Den resterende fjerdedelen er trabeklene innenfor det corticale skallet. For å gi kroppen en ramme som både er lett og sterk, er beina hule.

4 Histologi Mesenchymalceller Vev som kan omdannes til flere andre vevstyper. Chondrocytter Modnede bruskceller Osteoblaster Bendannende celler Kan ikke dele seg. Fanger seg selv i benmatrisen den har lagd og blir til osteocytter Osteocytter Modnede benceller Kan ikke dele seg De viktigste cellene i benvev. Opprettholder vevets daglige metabolisme Osteoklaster Benresorberende celler Store celler dannet av fusjon mellom opptil 50 monocytter, en type hvite blodceller Har kraftige lysosymale enzymer som ødelegger benmatrise (resorpsjon)

5 Kompakt bein Danner ytre lag i alle kroppens bein Beskytter og støtter opp de lange rørknoklene Har en sterk og tett arkitektur som kun brytes opp av smale nutrisjonskanaler Har en konsentrisk ringstruktur Cortex - innfestningssteder for sener og muskler

6 Kompakt bein forts. Nutrisjonskanaler Blodårer, lymfeårer og nerver fra periosteum, koblet med tilsvarende i marghulen Tverrgående Sentrale kanaler (Haversian canal) Langsgående Lamellae Ringer av hard, kalsifisert matrise rundt sentral kanal Lacunae Små hulrom mellom lamellae Inneholder osteocytter

7 Kompakt bein forts. Canaliculi Bittesmå kanaler som projiserer ut i alle retninger fra lacunae Fylt med extracellulær væske og tynne utvekster fra osteocytter Kobler lacunaene og de sentrale kanalene sammen Osteon (Haversian system) Benevnelse på en sentral kanal med omgivende lamellae, lacunae, osteocytter og canaliculi

8 Er i stedet for osteoner organisert i trabekler Trabeklene er intrikat sammenvevde stenderverk av ben Inni trabeklene ligger osteocytter i lacunae mellom lamellae Blodårer ligger mellom trabeklene og gir direkte næring til osteocyttene Spongiøst bein

9 Spongiøst bein Trabekelverket er organisert i mønstre som gir maks styrke. Hulrommene mellom trabeklene inneholder fettet eller hematopoietisk marg De fleste korte,flate og irregulære beina, det meste av epifyser i lange rørknokler og en smal kant rundt marghulen i lange rørknokler

10 Typer bein i ekstremiteter Lange rørknokler (femur og humerus) Korte knokler (os lunatum, os naviculare) Irregulære bein (ryggvirvler, ansiktsben) Sesambein i sener og leddkapsler Ligger i sener på steder utsatt for betraktelig friksjon, tensjon og belastning Beskytter senene mot slitasje Varierer i størrelse og antall fra person til person Patella, kroppens største sesambein

11 Rørknokler En rørknokkel i vekst består av følgende segmenter: Diafyse Metafyse Fyse Epifyse Lange rørknokler har epifyser i begge ender Korte rørknokler har epifyser kun i en ende, typisk i enden med størst leddbevegelse

12 Diafyse Benets skaft Består av en sentral kavitet og en cortical vegg Hos barn i vekst inneholder kavitetene i de lange rørknoklene bloddannende marg (for eksempel femur og tibia) (Hos voksne - pelvis, kraniet, vertebraler og sternum)

13 Metafyse Metafysen er den brede delen av en lang knokkel mellom epifysen og den smale diafysen. Regnes som en del av vekstsonen, altså delen av beinet som vokser i barndommen. Vaskulær struktur

14 Fyse Sted for aktiv vekst Typisk sted for manifestasjon av metabolske forandringer Komplikasjon av sykdom og behandling Vaskulær struktur. Disponerer endene av lange rørknokler for infeksjon Svak struktur SH skademønster

15 Epifyse Sekundært ossifikasjonssenter direkte relatert til et ledd Avgrenset av leddbrusk på den ene siden og fysen på den andre Ingen sentral kavitet

16 Apofyse Sekundært ossifikasjonssenter uten direkte relasjon til et ledd Benet utvekst som dannes der muskelsener utgår eller fester Ossifikasjonssenteret som oppstår fusjonerer etter hvert med inntilliggende bein Bidrar ikke til lengdevekst

17 Osteogenese Bein vokser ved å tillegge nytt vev på eksisterende overflater Resorpsjon av uønsket bein er et nødvendig komponent i skjelettets vekst. Netto bein nydannet er lik netto bein resorbert. Normalt bein dannes gjennom en kombinasjon av to prosesser Endochondral ossifikasjon Intramembranøs ossifikasjon Begge prosessene går ut på å erstatte allerede eksisterende bindevev med beinvev

18 Intramembranøs ossifikasjon Intramembranøs = inni en membran Bein dannes direkte uten å gå via et bruskstadie Clavicula og de flate og uregelmessige beina i kraniet Står for den apposisjonale dannelsen av periostalt bein rundt skaftene av rørknoklene, bidrar derfor til å øke beinets bredde Også aktiv innvendig i beinet på indre cortexoverflate og innsiden av næringkanalene

19 Intramembranøs ossifikasjon Intramembranøs ossifikasjon starter i flate, fibrøse membraner Mesenchymalceller i disse membranene differensierer og blir til osteoblaster Osteoblastene klumper seg sammen og danner det primære ossifikasjonssenteret Osteoblastene utskiller osteoid - en ikkeorganisk mineralmatrise- rundt seg selv

20 Intramembranøs ossifikasjon De innerste osteoblastene blir fanget i matrisen og får nedsatt næringstilførsel (næringen kommer via diffusjon som hindres av matrisen) Dette gjør at osteoblastene differensierer til osteocytter Osteocyttene er modne beinceller som smelter inn med matrisen Matrisen kalsifiseres og blir hard

21 Intramembranøs ossifikasjon Hele tiden differensierer flere mesenchymalceller til osteoblaster som videre danner mer matrise, som videre kalsifiseres. Ovennevnte prosess skjer i uorganiserte former rundt små blodkar som også er i ferd med å dannes Strukturen som oppstår er trabekler

22 Intramembranøs ossifikasjon I ytterkantene av trabeklene pakkes mesenchymalcellene tettere sammen og kollagenfibre kommer til. Sammen differensierer disse til å bli periosteum Kompakt bein erstatter trabeklene ytterst mot periosteum I kavitetene mellom trabeklene dannes rød beinmarg som står for hematopoiese Osteoblaster finnes på benets overflate under periosteum og står i beredskap hvis fremtidig remodellering behøves

23 Endochondral ossifikasjon Endochondral = inni brusk Det meste av skjelettet (alt nedenfor hodet, bortsett fra clavicula) er dannet av EO EO er en prosess som danner bruskvev (hyalinbrusk) ut ifra mesenchymalceller. Bruskvevet erstattes så av beinvev. Bidrar i hovedsak til lengdevekst Foregår i fysen Ses normalt ikke etter at fysen er lukket

24 Endochondral ossifikasjon Når fosteret er ca 7 uker gammelt påvirkes noen av mesenchymalcellene av visse «faktorer» på stedet slik at de omdannes til chondrocytter (bruskceller) Bruskcellene deler seg selv hurtig og danner til slutt en modell for det blivende beinet. Bruskcellene skiller i tillegg ut en geléaktig ekstracellulær matrise rundt seg selv. Modellen omgis av en hinne perichondrium

25 Endochondral ossifikasjon Perichondrium blir så vaskularisert I perichondrium finnes mesenchymalceller som pga vaskulariseringen differensierer til osteoblaster. Osteoblastene skiller ut osteoid som er umineralisert benmatrise Benmatrisen legger seg inntil bruskmodellens skaft og danner til slutt en benkrage som omgir bruskmodellen. Pga at perichondrium nå kan produsere ben kalles den periosteum

26 Endochondral ossifikasjon Benkragen sender et signal til chondrocyttene i midten av bruskmodellen (det primære ossifikasjonssenteret), og dette gjør at de sveller opp. Cellene som sveller skiller ut stoffer som fører til at matrisen de har lagd rundt seg selv forkalkes. Den forkalkede matrisen lukker bruskcellene inne og umuliggjør diffusjon av næringsstoffer til bruskcellene i midten, som begynner å dø en sakte død og svinner hen. I områdene hvor bruskceller har dødd og svunnet hen oppstår kaviteter. Den forkalkede matrisen står igjen rundt kavitetene. Benkragen støtter opp benet når kavitetene dannes Chondrocyttene som er i ferd med å dø sender ut et «rop om hjelp»

27 Endochondral ossifikasjon Hjelpen kommer i form av periosteal bud et blodkar som sprenger seg igjennom benkragen og når inn til kavitetene i det primære ossifikasjonssenteret Åpningen i benkragen kalles nutrisjonskanal. Med blodet følger også osteoblaster og osteoklaster Osteoblastene omdanner den forkalkede bruskmatrisen til spongiøst bein. Osteoklastene bryter ned noe av det nydannede spongiøse beinet i midten så en marghule dannes.

28 Endochondral ossifikasjon I de lange rørknoklene sprer ossifikasjonen seg utover i begge retninger fra midten. Når «ossifikasjonsfronten» nærmer seg bruskmodellens ende prolifererer bruskcellene før de blir hypertrofiske og dør. Endebrusken skyves dermed litt ut. Endebrusken kalles fyse eller vekstskive. I umodne bein er det her lengdevekst foregår. Fysen består av flere lag hvor hvert lag har en rolle i proliferasjon, modning og kalsifisering av chondrocytter som til slutt avsettes i diafysen som benceller. Med dette forlenges beinet.

29 Fysens ulike lag

30 Endochondral ossifikasjon I det siste stadiet av beindannelsen kalsifiseres de såkalte sekundære ossifikasjonssentrene sentralt i epifysene Induseres av at blodkar og osteoblaster tar seg inn i området og omdanner brusk til spongiøst bein. Litt brusk blir igjen på benets ender og utgjør leddbrusken. Helt opp til sen ungdomsalder består brusken i vekstskiven Så lenge fysen er i stand til å produsere chondrocytter fortsetter beinet å vokse Når produksjonen av chondrocytter stopper erstattes brusken i fysen av bein

31 Periosteum Barns periosteum er tykkere enn hos voksne og støtter/beskytter det myke benet Løsere festet hos barn Ligamentfester, senefester eller ledd omsluttes ikke av periosteum Spiller en viktig rolle i breddevekst, reparasjon og næringstilførsel

32 Breddevekst Apposisjonal vekst er prosessen hvor eldre bein som kler innsiden av marghulen resorberes samtidig som at nytt beinvev vokser på utsiden av beinet under periosteum. Med dette økes beinets diameter. Breddeveksten foregår samtidig med lengdeveksten Starter når mesenchymalcellene i periosteum differensierer til osteoblaster Bein kan øke i diameter etter at longitudinal vekst har stoppet.

33 Fysiologisk subperiostal nydannelse av bein Et normalt funn hos friske barn og er en manifestasjon av normal vekst Fysiologisk subperiostal nydannelse av bein langs diafysen i lange rørknokler hos et barn (1-5 mnd) kommer oftest av hurtig benvekst uten at det nye beinet rekker å feste seg på nærliggende cortexoverflate. Diafysært, jevnt og 2mm eller mindre i tykkelse. Oftest symmetrisk. Vanligst i tibia, femur og humerus.

34 Fysiologisk subperiostal nydannelse av bein Mange patologier forårsaker subperiostal nydannelse av bein. Disse må differensieres fra normalvarianten. Traumatisk subp. nydannet bein tenderer å være Asymmetrisk Metafysært Tykkere enn normal variant. Irregulært sammenlignet med normal variant

35 Anatomiske varianter Mange epifyser og apofyser fremstår uregelmessige og fragmenterte i tidlige utviklingsstadier Normale uregelmessigheter i metafysekanter Sesambein Aksessoriske ossikler

36 Anatomiske varianter Enostose/benøy/compactaøy Næringskanaler

37 Skulderen 2 sekundære ossifikasjonssentre i proximale humerus Det første: Mediale halvdel av epifysen ved ca 2 ukers alder Det andre: Lateralt i tuberculum majus i 2. halvdel av 1. leveår Den proksimale fysen blir etterhvert «teltet» Kan i ulike roterte posisjoner simulere fraktur Vær obs på ossifikasjonssenteret i acromion og clavicula lateralt. (ha med dette) Ossifikasjonssentrene som ossifiseres aller sist er claviculas mediale epifyse. De dukker opp ved 17 års alder og fusjonerer ved 25.

38 Albuen Ossifikasjonssenteret i trochlea og olecranon kan fremstå svært irregulært Ossifikasjonssenteret i olecranon er ofte todelt (bifid)

39 CRITOE Hva ossifiseres? Capitellum Radial head Internal epicondyle (radial) Trochlea Olecranon External epicondyle (ulnar) Og når? 8 mnd 3 4 år 5 år 7 år 9 år 11 år

40 Håndledd Rekkefølge carpal ossifikasjon Capitatum Hamatum Triquetrum Lunatum Trapezium 1 år Scaphoideum Trapezoid Pisiforme 4 år 7 år 11 år

41 Hånd 1. metacarp har lengdevekst proximalt metacarp har lengdevekst distalt Pseudoepifyser

42 Anatomiske varianter Elfenbensepifyser Kjegleepifyser Bifide epifyser

43 Hofte Ossifikasjonssentrene i caput femoris dukker opp ved 6 måneders alder. En liten forskjell i timingen av ossifikasjon, størrelse på ossifikasjonssentrene eller begge på en gang er normalt. Ossifikasjonssentrene kan være være både irregulære ha avflatet utseende før de er helt utfylte. 6 mnd 7 mnd

44 Kne/legg Breddeforøkelse av epifysen i distale femur skjer svært raskt når barnet er mellom 2 og 6 år. Resultatet kan bli at i en periode ser epifysene svært irregulære og frynsete ut. Det samme gjelder for epifysen i proksimale tibia.

45 Kne/legg Tuberositas tibia kan ha en skarp horisontal «kløft» i sideplan. Bipartit patella

46 Ankel Sekundære ossifikasjonssentre ses ofte i både mediale og laterale malleoler. Differensialdiagnoser er avulsjonsfrakturer. Ikke lett å skille disse. Eldre avulsjoner kan være umulig å differensiere fra normalvarianter. Normalvarianter er vanligere medialt enn lateralt.

47 Fot Ossifikasjonssenteret i calcaneusapofysen kan fremstå påfallende fragmentert og sclerotisk. Calcaneus primære ossifikasjonssenter er også vanligvis svært taggete dorsalt. Ikke uvanlig at ossifikasjonssenteret i os naviculare har sclerotisk utseende

48 THE END

EKSAMENSOPPGAVE INKL. SENSORVEILEDNING

EKSAMENSOPPGAVE INKL. SENSORVEILEDNING AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE INKL. SENSORVEILEDNING Utdanning : Høgskolen i Bergen, Institutt for Radiografi Kull : R-09 Emnekode/-navn/-namn : BRE103. Radiografi som kunnskapsområde

Detaljer

Skjelettet 208-212 knokler og ca. 17% av kroppsvekten Alle 24 navn på figuren skal læres (x)

Skjelettet 208-212 knokler og ca. 17% av kroppsvekten Alle 24 navn på figuren skal læres (x) Skjelettet 208-212 knokler og ca. 17% av kroppsvekten Alle 24 navn på figuren skal læres (x) Oppgave: (x) Reisverk holder kroppen oppreist og gir feste til organer Beskytte - gir mekanisk beskyttelse

Detaljer

Anatomisk Radiologi - Thorax og Skjelett

Anatomisk Radiologi - Thorax og Skjelett Anatomisk Radiologi - Thorax og Skjelett Arve Jørgensen, Konst. Overlege Klinikk for Bildediagnostikk og Institutt for Sirkulasjon og Bildediagnostikk St. Olavs Hospital og NTNU 04.03.16 1 Hensikt Man

Detaljer

Skjelettet og Musklene. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU

Skjelettet og Musklene. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU Skjelettet og Musklene v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU Skjelettet 1 Kroppens reisverk Beskytter de indre organene, bidrar til bevegelse og viktig lager for kalsium og fosfat

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 8 Bevegelse

Figurer og tabeller kapittel 8 Bevegelse Side 158 Hodeskalle Kragebein Skulderblad Overarmsbein Brystbein Ribbein Virvelsøyle (ryggrad) Albuebein Spolebein Hoftebein Korsbein Håndrotsbein Mellomhåndsbein Fingerbein Lårbein Kneskjell Leggbein

Detaljer

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 19. april Bokmål

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 19. april Bokmål Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 19. april 2018 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Ingen hjelpemidler tillatt Antall sider inkludert denne: 10 Klargjøring

Detaljer

CASE 1. Inneholder 2 bilder

CASE 1. Inneholder 2 bilder HOTSEAT CASE 1 Inneholder 2 bilder Falt fra egen høyde og slått høyre hofte. FCF? KLINISK PROBLEMSTILLING BILDER BESKRIVELSE Det foreligger en udislosert medial collumfemoris fraktur i høyre proximale

Detaljer

Osteonekrose. Osteonekrose terminologi. Osteonekrose. Osteonekrose. Osteonekrose. Osteonekrose - inndeling

Osteonekrose. Osteonekrose terminologi. Osteonekrose. Osteonekrose. Osteonekrose. Osteonekrose - inndeling Osteonekrose Nils Vetti Muskelskjelettseksjonen Radiologisk avdeling HUS Osteonekrose Nils Vetti Overlege / 1. amanuensis Radiologisk avdeling HUS Helse-Bergen Osteonekrose Osteonekrose aseptiske nekroser

Detaljer

BIOMEKANIKK: Litt om.

BIOMEKANIKK: Litt om. BIOMEKANIKK: Litt om. Olav A. Foss Ortopedisk avdeling, St. Olavs Hospital Forelesning, IB 12.02.2015 Kjenn din plass i historien flagellat glassmanet mygg Avgrensning Bevegelsesapparatet hos mennesker

Detaljer

SKJELETTRADIOLOGI Rigmor Lundby Klinisk stipendiat, Bilde- og intervensjonsklinikken Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF og Universitetet i Oslo

SKJELETTRADIOLOGI Rigmor Lundby Klinisk stipendiat, Bilde- og intervensjonsklinikken Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF og Universitetet i Oslo SKJELETTRADIOLOGI Rigmor Lundby Klinisk stipendiat, Bilde- og intervensjonsklinikken Rikshospitalet-Radiumhospitalet Radiumhospitalet HF og Universitetet i Oslo Skjelett. Epifyse Fractur Bruskholdig epifyseskive

Detaljer

Anatomi II. Skjelettsystemet. Organsystemer. Organ Organsystem: Skjelettsystemet: Oppbygning Funksjon (ledd) Svein Ove Husnes

Anatomi II. Skjelettsystemet. Organsystemer. Organ Organsystem: Skjelettsystemet: Oppbygning Funksjon (ledd) Svein Ove Husnes Svein Ove Husnes Anatomi II Organ Organsystem: Skjelettsystemet: Oppbygning Funksjon (ledd) Muskelsystemet Oppbygning Funksjon (muskler) Nervesystemet Oppbygning Funksjon Organsystemer Skjelettsystemet

Detaljer

Anatomi og fysiologi

Anatomi og fysiologi Anatomi og fysiologi Anatomi og fysiologi hva betyr det? Anatomi: Gresk= Ta ifra hverandre Læren om hvordan kroppen er satt sammen av ulike organer og vev. Anatomi og fysiologi hva betyr det? Fysiologi:

Detaljer

MultiMotion. Dynamisk korrigerende ortosesystem for både ekstensjon og fleksjon

MultiMotion. Dynamisk korrigerende ortosesystem for både ekstensjon og fleksjon Dynamisk korrigerende ortosesystem for både ekstensjon og fleksjon NO Et dynamisk korrigerende ortosesystem som sikrer en rask, effektiv og adekvat behandling av kontrakturer forårsaket av nevrologiske

Detaljer

Ultralyd et nyttig verktøy for revmatologer. Hilde Berner Hammer Revmatologisk avd, Diakonhjemmet sykehus

Ultralyd et nyttig verktøy for revmatologer. Hilde Berner Hammer Revmatologisk avd, Diakonhjemmet sykehus Ultralyd et nyttig verktøy for revmatologer Hilde Berner Hammer Revmatologisk avd, Diakonhjemmet sykehus Litt basalt om ultralyd Ultralyd-bølger sendes ut fra en probe, reflekteres i vevet, kommer tilbake

Detaljer

Hilde Berner Hammer Ass.avd.overlege, dr.med., Revmatologisk avd, Diakonhjemmet sykehus

Hilde Berner Hammer Ass.avd.overlege, dr.med., Revmatologisk avd, Diakonhjemmet sykehus Hilde Berner Hammer Ass.avd.overlege, dr.med., Revmatologisk avd, Diakonhjemmet sykehus Hva er ultralyd? Lydbølger med høye frekvenser Hørbar lyd = 20 20.000 Hz (0.02-2 khz) Medisinsk UL = 1000.000-20.000.000

Detaljer

Behandling av barn etter fremre korsbåndsskade

Behandling av barn etter fremre korsbåndsskade Behandling av barn etter fremre korsbåndsskade Håvard Moksnes, Spesialist idrettsfysioterapi, PhD Lars Engebretsen, Spesialist i ortopedisk kirurgi, Professor Innhold Hva er et korsbånd? Hva skjer ved

Detaljer

Seminar 12.03.12 Fredrik Isachsen, Kst. Overlege NLSH Bodø Forekomst Ca 9000 hoftebrudd i Norge pr år Ca 80% er kvinner Ca 18 % av alle kvinner får lårhalsbrudd i løpet av livet. Menn ca 6 % Gjennomsnittsalder

Detaljer

STØRRELSER: * smith&nephew ANBEFALT PROSEDYRE VED BRUK AV LASKE VED 5. METACARP FRAKTUR FIKSERINGSBIND

STØRRELSER: * smith&nephew ANBEFALT PROSEDYRE VED BRUK AV LASKE VED 5. METACARP FRAKTUR FIKSERINGSBIND BRUK AV LASKE VED 5. METACARP FRAKTUR Ta mål med et fikseringsbind fra tuppen av lillefinger til midt på underarmen. Ikke strekk bindet når du tar mål av armen, slik unngår du å få for kort gipslaske.

Detaljer

Repetisjonsoppgaver samling 1 Cellen

Repetisjonsoppgaver samling 1 Cellen Repetisjonsoppgaver samling 1 Cellen 1) Tegn og forklar hvordan cellemembranen er oppbygd? 2) Hvordan er mitokondrier oppbygd og hvilke funksjoner har de? 3) Hva kan vesikler/blærer i cytoplasma inneholde?

Detaljer

Nummer 1. Smerter i skulderregionen bilateralt. Poliklinisk pasient. Hvilke bilder vil du ta?

Nummer 1. Smerter i skulderregionen bilateralt. Poliklinisk pasient. Hvilke bilder vil du ta? Kasuistikker Nummer 1 Smerter i skulderregionen bilateralt. Poliklinisk pasient. Hvilke bilder vil du ta? Høyre Venstre Beskrivelse Nummer 1 Begge skuldre: Ingen undersøkelse til sammenligning. Høyre

Detaljer

a) Muskler som er ansvarlige for lateralfleksjon og ekstensjon av Columna vertebralis:

a) Muskler som er ansvarlige for lateralfleksjon og ekstensjon av Columna vertebralis: Oppgave 1 a) Muskler som er ansvarlige for lateralfleksjon og ekstensjon av Columna vertebralis: M. Erector spinae (den store ryggstrekker). Den er delt i to deler, en på hver side av ryggsøylen. Dersom

Detaljer

Et aktivt liv for hund og katt

Et aktivt liv for hund og katt Et aktivt liv for hund og katt 2 Leddene er skjelettets hengsler Bevegelsesapparatet består av muskler, bein, brusk og leddbånd. Dette gir kroppen stabilitet til å stå støtt på fire bein, samtidig som

Detaljer

Fibrøs dysplasi medisinsk informasjon

Fibrøs dysplasi medisinsk informasjon Frambu 11.12.2017 Fibrøs dysplasi medisinsk informasjon Lena Lande Wekre Teamlege Hva er fibrøs dysplasi? Først beskrevet av Louis Lichtenstein i New York, 1938, «Archives of surgery» Forekomst: 1: 100

Detaljer

Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet?

Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet? Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet? Vi vet at bare en eneste w h i p l a s h - u l y k k e k a n forårsake langvarige smerter og plager hos mennesker. H u n d e n s a n a t o m

Detaljer

Røntgen thorax Av Sven Weum

Røntgen thorax Av Sven Weum Røntgen thorax Av Sven Weum Da Wilhelm Röntgen oppdaget røntgenstrålene for over hundre år siden var dette en diagnostisk revolusjon. Thorax med sine store kontraster mellom luft, bløtdeler og bein skulle

Detaljer

*Wsmith&nephew Profix. Operasjonsteknikk

*Wsmith&nephew Profix. Operasjonsteknikk *Wsmith&nephew Profix Operasjonsteknikk Tilgang og åpning av femurkanalen Figur 1 Figur 2 Figur 3 Tilgang oppnås gjennom et standard midtlinje hudsnitt, etterfulgt av en medial parapatellar insisjon som

Detaljer

Dyreceller. - oppbygning. - celleånding

Dyreceller. - oppbygning. - celleånding Dyreceller - oppbygning - celleånding Du skal kunne Beskrive og tegne hvordan dyreceller er bygd opp og hvordan de fungerer. Skille mellom de tre ulike typene av celler, og gi eksempler på forskjeller

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. 1BA 115 - Naturvitenskapelige perspektiver på idrett 1 basal anatomi

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. 1BA 115 - Naturvitenskapelige perspektiver på idrett 1 basal anatomi BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012 Individuell skriftlig eksamen i 1BA 115 - Naturvitenskapelige perspektiver på idrett 1 basal anatomi Onsdag 12. oktober 2011 kl. 10.00-13.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven

Detaljer

Inflammasjon / Artritt

Inflammasjon / Artritt FINGERLEDDSARTROSE ARTROSE Degenerativ tilstand- aldersbetinget eller pga feilbelastning. Tidlig stadium: ikke inflammatorisk destruksjon av hyalin leddbrusk. Avsmalning av leddspalten p.g.a bruskreduksjon.

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 7 Kroppens oppbygning og overflate

Figurer og tabeller kapittel 7 Kroppens oppbygning og overflate Side 140 Rød blodcelle Nervecelle Muskelcelle Cellene kan variere mye i form etter den funksjonen de har i kroppen. Side 141 jernemembran ellemembran ellekjerne rvestoff (DNA) itokondrie ndoplasmatisk

Detaljer

Kapittel 4. Kroppen min

Kapittel 4. Kroppen min Kapittel 4 Kroppen min Kroppen vår har også et ytre og et indre. Hver kroppsdel har sin egen oppgave. 4. Dette er kroppen min. A. Utsiden av kroppen min Utsiden av kroppen din forandrer seg hele tiden.

Detaljer

Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA)

Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA) Versjon av 2016 1. HVA ER JUVENIL SPONDYLARTRITT/ENTESITT RELATERT ARTRITT (SpA-ERA) 1.1 Hva er

Detaljer

Flersvarsoppgaver THP Overarmskast

Flersvarsoppgaver THP Overarmskast Seksjon 1 Flersvarsoppgaver THP 101 2019 Overarmskast Ved et overarmskast i håndball vil man gjøre en horisontal adduksjon av skulderleddet. Hvilken muskel nedenfor vil kontrollere denne bevegelse med

Detaljer

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter

Detaljer

1. utgave, 2011, Haugesund ISBN 978-82-303-1612-2

1. utgave, 2011, Haugesund ISBN 978-82-303-1612-2 Arve Fahlvik Refleksologi til hjemmebruk Innhold Forord...3 Terminologi...4 Innledning...5 Behandling av mage...6 Behandling på hånden...10 Behandling av immunforsvar...14 Behandling på ører...16 Behandling

Detaljer

2. Histologiske utviklingsstadier av placentatotter

2. Histologiske utviklingsstadier av placentatotter 4 2. Histologiske utviklingsstadier av placentatotter Fra 6. til 40. gestasjonsuke skjer det en betydelig forgrening, vekst og modning av placentatottene. Overflate-arealet blir på denne måten forstørret.

Detaljer

TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN

TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN MÅL: Forklare transport gjennom cellemembranen ved å bruke kunnskap om passive og aktive transportmekanismer Cellemembranen - funksjon - beskytte innholdet i cellen kontroll

Detaljer

Det uskadde benet plasseres nedenfor det skadde benet, eller i benholder.

Det uskadde benet plasseres nedenfor det skadde benet, eller i benholder. Leiring: Pasienten plasseres i ryggleie på strekkbord. Adduser det skadde benet for bedre tillgang til trochanter major/margkanalen og flekter 15-30 grader i hofta. Det uskadde benet plasseres nedenfor

Detaljer

Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA)

Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA) Versjon av 2016 2. FORSKJELLIGE TYPER BARNELEDDGIKT 2.1 Hvilke typer finnes? Det er flere former for barneleddgikt.

Detaljer

Ord å lære: Skjelett knokkel ryggrad. Inne i kroppen har vi mange bein. Beina kaller vi knokler. Vi har 206 knokler. Knoklene danner skjelettet.

Ord å lære: Skjelett knokkel ryggrad. Inne i kroppen har vi mange bein. Beina kaller vi knokler. Vi har 206 knokler. Knoklene danner skjelettet. Inne i kroppen har vi mange bein. Beina kaller vi knokler. Vi har 206 knokler. Knoklene danner skjelettet. Knoklene er festet til hverandre ved hjelp av sener og muskler. Dette gjør at vi kan gå og løpe.

Detaljer

Overekstremitets fracturer I. Lars G. Johnsen Overlege traumeseksjonen Ortopedisk avdeling St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim

Overekstremitets fracturer I. Lars G. Johnsen Overlege traumeseksjonen Ortopedisk avdeling St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim Overekstremitets fracturer I. Lars G. Johnsen Overlege traumeseksjonen Ortopedisk avdeling St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim Overekstremitetsfracturer I. 1. Scapula. 2. Clavicula. 3.Proximale

Detaljer

Bachelorutdanning i sjukepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 19. april Nynorsk

Bachelorutdanning i sjukepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 19. april Nynorsk Bachelorutdanning i sjukepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 19. april 2018 Nynorsk Eksamenstid 4 timar Kl. 9.00 13.00 Ingen hjelpemiddel tillatne Tal på sider inkludert denne: 10 Klargjering

Detaljer

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 9. august 2018 Bokmål

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 9. august 2018 Bokmål Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 9. august 2018 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Ingen hjelpemidler tillatt Antall sider inkludert denne: 11 Klargjøring

Detaljer

Helsmerter. Midtporsjons/ non insertional akillessmerter:

Helsmerter. Midtporsjons/ non insertional akillessmerter: Midtporsjons/ non insertional akillessmerter: Helsmerter Non insertional UL og klinikk Sklerosering gitt økt forståelse Eksentrisk trening 1.valg Tradisjonell kirurgi gir ikke normalisering av senen Operasjon:

Detaljer

Strålebiologisk grunnlag for strålevern. Del 1: Akutte, deterministiske effekter på vev og foster

Strålebiologisk grunnlag for strålevern. Del 1: Akutte, deterministiske effekter på vev og foster Strålebiologisk grunnlag for strålevern. Del 1: Akutte, deterministiske effekter på vev og foster Forelesning i FYSKJM4710 Eirik Malinen Deterministiske effekter Celler kan miste sin reproduktive kapasitet

Detaljer

Virvellegee er det kompakte benet som holder strukturen i en ryggvirvel. Det kompakte benet.

Virvellegee er det kompakte benet som holder strukturen i en ryggvirvel. Det kompakte benet. Eksamen kroppsøving Oppgave 1 a) M. erector spina (stor ryggstrekker) er spesielt ansvarlig for ekstensjon og lateralfleksjon i ryggen. Siden m. erector spina går over hele ryggen er det tosidig kontraksjon

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015. Utgått individuell skriftlig eksamen. IDR 115- Basal anatomi. Onsdag 14. oktober 2015 kl

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015. Utgått individuell skriftlig eksamen. IDR 115- Basal anatomi. Onsdag 14. oktober 2015 kl BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015 Utgått individuell skriftlig eksamen i IDR 115- Basal anatomi Onsdag 14. oktober 2015 kl. 10.00-13.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert

Detaljer

Sansecelle er spesialisert til å omdanne bestemte stimuli til elektriske signaler som kan sendes og behandles av nervesystemet.

Sansecelle er spesialisert til å omdanne bestemte stimuli til elektriske signaler som kan sendes og behandles av nervesystemet. 1 Sansecelle er spesialisert til å omdanne bestemte stimuli til elektriske signaler som kan sendes og behandles av nervesystemet. De kan inngå i et sanseorgan eller ligge mer spredt rundt i kroppen. er

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Bruskkirurgi kne Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet bruskskader i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om dagkirurgi på sykehuset.

Detaljer

Gips. Teknikker og faremomenter. Av Gips og Operasjonsteknikker Thorbjørn Torp

Gips. Teknikker og faremomenter. Av Gips og Operasjonsteknikker Thorbjørn Torp Gips Teknikker og faremomenter Av Gips og Operasjonsteknikker Thorbjørn Torp Introduksjon All gipsbehandling må bestemmes av hvilket hjelpemiddel som disponeres Gipstyper Ortosetyper Rigid eller myk applikasjon

Detaljer

Underekstremitets fracturer I. Lars G. Johnsen Overlege traumeseksjonen Ortopedisk avdeling St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim

Underekstremitets fracturer I. Lars G. Johnsen Overlege traumeseksjonen Ortopedisk avdeling St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim Underekstremitets fracturer I. Lars G. Johnsen Overlege traumeseksjonen Ortopedisk avdeling St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim Underekstremitetsfracturer 1: 1. Femur skaft fracturer.

Detaljer

TEKNOMAT ER DET SÅ ENKELT?

TEKNOMAT ER DET SÅ ENKELT? TEKNOMAT ER DET SÅ ENKELT? Tor Lea Gruppe for molekylær cellebiologi Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap 2111 2005 Innhold Dagens situasjon Alternativ kjøttproduksjon In vitro- kjøtt/laboratoriekjøtt

Detaljer

Hvem er dette heftet beregnet på?

Hvem er dette heftet beregnet på? Kronisk nyresvikt Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre til barn med kronisk nyresvikt.

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. 1BA 115- Basal anatomi. Mandag 25. februar 2013 kl

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. 1BA 115- Basal anatomi. Mandag 25. februar 2013 kl BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2012/2013 Utsatt individuell skriftlig eksamen i 1BA 115- Basal anatomi Mandag 25. februar 2013 kl. 10.00-13.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert

Detaljer

De vanligste barnesykdommene

De vanligste barnesykdommene De vanligste barnesykdommene Heldigvis er de aller fleste vanlige barnesykdommene i Norge nokså ufarlige, og mot de sykdommene som kan ha et alvorlig forløp velger man som regel å la barna bli vaksinert.

Detaljer

SÅR SOM IKKE VIL GRO

SÅR SOM IKKE VIL GRO SÅR SOM IKKE VIL GRO Forhold i såret Fysiologisk miljø husk ph i såret, og smerter og stress ved sårstell Fibrin, nekroser, tørt eller oppbløtt sår Bakterievekst, infeksjon, virus, sopp Fremmedlegemer

Detaljer

Trykksår. Avdelingssykepleier Tove Knudsen Fagutviklingssykepleier Eva S. Engebrigtsen

Trykksår. Avdelingssykepleier Tove Knudsen Fagutviklingssykepleier Eva S. Engebrigtsen Trykksår Avdelingssykepleier Tove Knudsen Fagutviklingssykepleier Eva S. Engebrigtsen NPUAP-EPUAP: Definisjon Et trykksår er en avgrenset skade på huden og/eller underliggende vev, vanligvis over et benfremspring,

Detaljer

Skader og forebyggende trening for unge fotballjenter

Skader og forebyggende trening for unge fotballjenter Skader og forebyggende trening for unge fotballjenter Benedicte Sæter-Mehmeti 10.09.2016 Typiske skader Mer skader hos voksne enn barn 3-4 alvorlige skader blant 16-årige jentespillere. Kne- og ankelskader

Detaljer

Nanocellulose naturens eget nanomateriale; Fra innerst i kroppen til havets bunn (Kristin Syverud, PFI)

Nanocellulose naturens eget nanomateriale; Fra innerst i kroppen til havets bunn (Kristin Syverud, PFI) Nanocellulose naturens eget nanomateriale; Fra innerst i kroppen til havets bunn (Kristin Syverud, PFI) Kan det finnes en sammenheng mellom økt oljeutvinning og reparasjon av ødelagte kroppsdeler? Ja!

Detaljer

Kroppens struktur og funksjon

Kroppens struktur og funksjon Kroppens struktur og funksjon av Benjamin Latir Fye Kroppene våre har mange forskjellige størrelser og fasonger, men i bunn og grunn så er vi alle bygd på samme måte. Gjennom denne teksten skal vi snakke

Detaljer

Et annerledes syn på hov mekanismen

Et annerledes syn på hov mekanismen Et annerledes syn på hov mekanismen En artikkel av James Welz, publisert i vår/sommer 2007 nummeret av The Horse s Hoof Oversatt av Rolf Fries med tillatelse av forfatteren. Bilder og plansjer er utlånt

Detaljer

UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Ingvild Koren Lobmaier Overlege avd. for Patologi OUS

UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Ingvild Koren Lobmaier Overlege avd. for Patologi OUS DEKALSINERING UTFORDRINGER OG MULIGHETER 1 Ingvild Koren Lobmaier Overlege avd. for Patologi OUS UTREDNING AV PASIENTER HVA GJØR PATOLOGEN Ved spørsmål og kreft eller annen sykdom hos pasienter kan man

Detaljer

Utredning og behandling og oppfølging av sarkomer. Ole-Jacob Norum Avdelingsleder, Ortopedisk Klinikk OUS Sarkomgruppen på Radiumhospitalet

Utredning og behandling og oppfølging av sarkomer. Ole-Jacob Norum Avdelingsleder, Ortopedisk Klinikk OUS Sarkomgruppen på Radiumhospitalet 1 Utredning og behandling og oppfølging av sarkomer Ole-Jacob Norum Avdelingsleder, Ortopedisk Klinikk OUS Sarkomgruppen på Radiumhospitalet 2 Vellykket sarkombehandling krever godt samarbeid 3 Seksjon

Detaljer

Figurer kap 6: Menneskets immunforsvar Figur s. 156

Figurer kap 6: Menneskets immunforsvar Figur s. 156 Figurer kap 6: Menneskets immunforsvar Figur s. 156 kjemiske forbindelser bakterie røde blodceller fagocytt kapillæråre Huden blir skadet, og mikroorganismer kommer inn i kroppen. Mange fagocytter beveger

Detaljer

Barneortopedi. Kongress for sykepleiere med interesse for ortopedi NFSO-NSF kongress. Anne Kristin Reve LIS i D-grenstilling PhD kandidat

Barneortopedi. Kongress for sykepleiere med interesse for ortopedi NFSO-NSF kongress. Anne Kristin Reve LIS i D-grenstilling PhD kandidat Barneortopedi Kongress for sykepleiere med interesse for ortopedi NFSO-NSF kongress Anne Kristin Reve LIS i D-grenstilling PhD kandidat orthos = strak, rett paidion = barn 1741 - Nicolas Andry, fransk

Detaljer

Effektene av å bli mer fysisk aktiv

Effektene av å bli mer fysisk aktiv Effektene av å bli mer fysisk aktiv Fysisk aktivitet har svært mange helsefremmende effekter. Det kan føre til at funksjonene i kroppen blir bedre, som for eksempel styrke og kondisjon. Generelt sett vil

Detaljer

BIOS 1 Biologi

BIOS 1 Biologi . Figurer kapittel 10: Menneskets immunsystem Figur s. 281 En oversikt over immunsystemet og viktige celletyper.> Immunsystemet Uspesifikt immunforsvar Spesifikt immunforsvar Ytre forsvar: hindrer mikroorganismer

Detaljer

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 11. april Bokmål

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 11. april Bokmål Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 11. april 2019 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Ingen hjelpemidler tillatt Antall sider inkludert denne: 11 Klargjøring

Detaljer

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 18. desember Bokmål

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 18. desember Bokmål Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 18. desember 2017 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Ingen hjelpemidler tillatt Antall sider inkludert denne: 10 Klargjøring

Detaljer

P 0036-04 13.02.2004. Mottatt 22.01.2004: 1 kadaver av ulv Innsender: Direktorat for Naturforvaltning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim

P 0036-04 13.02.2004. Mottatt 22.01.2004: 1 kadaver av ulv Innsender: Direktorat for Naturforvaltning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim Direktoratet for Naturforvaltning Tungasletta 2 7005 TRONDHEIM P 0036-04 13.02.2004 Mottatt 22.01.2004: 1 kadaver av ulv Innsender: Direktorat for Naturforvaltning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim OBDUKSJONSRAPPORT

Detaljer

Grøndalen T 1974. Osteochondrosis and arthrosis in pigs. I. Incidence in animals up to 120 kg live weight. Acta Veterinaria Scandinavica 15, 1-25.

Grøndalen T 1974. Osteochondrosis and arthrosis in pigs. I. Incidence in animals up to 120 kg live weight. Acta Veterinaria Scandinavica 15, 1-25. Kan datatomografen (CT) brukes til å kvantifisere osteokondrose og egenskapen brukes i avlsprogrammet på gris? TORUNN AASMUNDSTAD¹,2, JØRGEN KONGSRO 1, NILS IVAR DOLVIK 3 OG ODD VANGEN 2 ¹Norsvin, ²Institutt

Detaljer

Generelt om. trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning

Generelt om. trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning Generelt om trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning Trening: All form for fysisk aktivitet kan ha positive effekter på fysisk, psykisk og sosial måte. Trening kan imidlertid deles inn

Detaljer

Dere ønsket. Vi lyttet! BlueROCKER. www.camp.no. 17 Years As The World Leader In Carbon Composite AFO Solutions. ToeOFF 2.

Dere ønsket. Vi lyttet! BlueROCKER. www.camp.no. 17 Years As The World Leader In Carbon Composite AFO Solutions. ToeOFF 2. BlueROCKER Dere ønsket Vi lyttet! 2.0 Addition Beige 2.0 Addition Svart 17 Years As The World Leader In Carbon Composite AFO Solutions www.camp.no Familien Introduksjon -familien er en unik serie produkter

Detaljer

Anatomi. Organsystemer Skjelettsystemet. Funksjonell muskelanatomi. Organ Organsystem: Skjelettsystemet: Oppbygning Funksjon (ledd)

Anatomi. Organsystemer Skjelettsystemet. Funksjonell muskelanatomi. Organ Organsystem: Skjelettsystemet: Oppbygning Funksjon (ledd) Anatomi Organ Organsystem: Skjelettsystemet: Oppbygning Funksjon (ledd) Muskelsystemet Oppbygning Funksjon (muskler) Funksjonell muskelanatomi Plan retninger og bevegelser Musklene på overeks. Musklene

Detaljer

Stabilitet viktigst. Coronoid frakturer 50% regelen 24.10.2014. 1. Coronoid < 50% = ustabil, uansett radius hode, MCL eller LUCL

Stabilitet viktigst. Coronoid frakturer 50% regelen 24.10.2014. 1. Coronoid < 50% = ustabil, uansett radius hode, MCL eller LUCL Stabilitet viktigst 1. Coronoid < 50% = ustabil, uansett radius hode, MCL eller LUCL Torstein Husby Oslo Universitetssykehus Ortopedisk avdeling Seksjon for overekstremitetskirurgi LUCL 2. LUCL = posterolat

Detaljer

Foten roten til alt vondt?

Foten roten til alt vondt? Foten roten til alt vondt? Hege Erichsen Godheim Idrettsfysioterapeut Løp- og Idrettsklinikken Program Funksjonell anatomi og biomekanik Rygg Bekken benlengdeforskjell Knær Naviculare dropp Artrose/slitasje

Detaljer

Grunnleggende cellebiologi

Grunnleggende cellebiologi Grunnleggende cellebiologi Ann Kristin Sjaastad Sert. yrkeshygieniker, Dr. Philos HMS-seksjonen, NTNU Tema Cellens oppbygning Transportmekanismer Arvestoff og proteinsyntese Mutasjoner og genotoksisitet

Detaljer

SE-HÖRA-GÖRA BILDER. diagnose bilder. Se Høre Gjøre bildene

SE-HÖRA-GÖRA BILDER. diagnose bilder. Se Høre Gjøre bildene SE-HÖRA-GÖRA BILDER diagnose bilder Se Høre Gjøre bildene Presentasjon AV Se Høre Gjøre bildene, diagnose bilder Hvitt blodlegemet (liten og stor) Denne cellen ser ut som en soldat, har grønn hjelm og

Detaljer

Pause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter.

Pause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter. Styrkeprogram nivå 2 Dette styrketreningsprogrammet kan utføres hjemme eller på treningssenter. Øvelsene gjøres enklere ved å redusere bevegelsesutslaget (hvor langt ned/ut man går). De gjøres tyngre ved

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Oppretting av skjevstilling i kneet Kneosteotomier Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført osteotomi i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Musklene. Samling 5 dag 1

Musklene. Samling 5 dag 1 Samling 5 dag 1 1 Musklene Det er viktig å behandle musklene som hjelper å holde ryggen oppe og gi oss smidighet. En rygglidelse er ofte et problem som kan løses ved å behandle musklene. 2 Institutt for

Detaljer

ILA sykdomsutvikling Opptak og spredning av virus i fisken

ILA sykdomsutvikling Opptak og spredning av virus i fisken ILA sykdomsutvikling Opptak og spredning av virus i fisken Workshop for kontroll med ILA på Radisson Blu, Værnes, 3-4 april 2017 Maria Aamelfot ILA sykdomsutvikling Opptak og spredning av virus i fisken

Detaljer

Smidighetstrening/Uttøying

Smidighetstrening/Uttøying Øvelsesutvalg LITT OM ØVELSENE Samtidig som bevegelighet kanskje er et av de viktigste momentene i håndball, er det kanskje også det momentet som det syndes mest mot. Vi er generelt alt for lite flinke

Detaljer

Hoftelidelser hos barn HOFTELIDELSER HOS BARN. Congenital hofteleddsdysplasi CDH = DDH. - Hofteleddsdysplasi - Coxitt

Hoftelidelser hos barn HOFTELIDELSER HOS BARN. Congenital hofteleddsdysplasi CDH = DDH. - Hofteleddsdysplasi - Coxitt Hoftelidelser hos barn John Asle Bjørlykke Seksjon for Barn Radiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus HOFTELIDELSER HOS BARN - Hofteleddsdysplasi - Coxitt - Bakteriell coxitt - Serøs coxitt -

Detaljer

MediLenk. For myke og smidige muskler og ledd

MediLenk. For myke og smidige muskler og ledd MediLenk For myke og smidige muskler og ledd 2 dilenk MediLenk motiv.indd bok NO.indd 1 1 29.07.13 04.07.13 12.37 13.2 2 2 MediLenk bok NO.indd 2 29.07.13 12.37 Produktinformasjon Innhold Hva er MediLenk?

Detaljer

Arthrex-plater DFU-0192 NY VERSJON 5

Arthrex-plater DFU-0192 NY VERSJON 5 Arthrex-plater DFU-0192 NY VERSJON 5 A. UTSTYRSBESKRIVELSE Platene er tilgjengelige i ulike former, størrelser og retninger (f.eks. venstre og høyre). Platene har spesifikke hullstørrelser for å gi fikseringsmuligheter.

Detaljer

SPILKA TANGO Profilbeskrivelse og monteringsanvisning Revidert 28.04.14

SPILKA TANGO Profilbeskrivelse og monteringsanvisning Revidert 28.04.14 Profilbeskrivelse og monteringsanvisning Revidert 28.04.14 Pos Komponenter Pos Komponenter 1 TERSKELSKINNE ALUMINIUM 8 ESPAGNOLETT 2 STÅLKAPPE TERSKELSKINNE 9 VRIDERSPERRE STOPPER 3 ENDEKLOSS TERSKELSKINNE

Detaljer

IDR106 1 Funksjonell anatomi

IDR106 1 Funksjonell anatomi IDR106 1 Funksjonell anatomi Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 Art humeri (20 poeng) Skriveoppgave Manuell poengsum 2 Bevegelsesanalyse (12 poeng) Skriveoppgave Manuell poengsum 3 Biomekk. (28 poeng) Skriveoppgave

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning : Radiografi Kull : R-10 Emnekode og navn/namn : BRA120 Anatomi, fysiologi, mikrobiologi og farmakologi Eksamensform : Skriftlig

Detaljer

Skuldersmerter forårsaket av skade på leddleppen

Skuldersmerter forårsaket av skade på leddleppen Skuldersmerter forårsaket av skade på leddleppen Anatomi: Leddet mellom skulderbladet og overarmsbenet har en liten leddskål og et stort leddhode. Dette gjør at skulderleddet er det mest bevegelige leddet

Detaljer

BELASTNINGSSKADER OG SKADEBEHANDLING

BELASTNINGSSKADER OG SKADEBEHANDLING Bærum Turnforening BELASTNINGSSKADER OG SKADEBEHANDLING Barn som driver idrett, kan også få belastningsskader. Årsaken er som regel å finne i uttrykket too much, too fast, too soon. Ved belastningsskader

Detaljer

Brukerhåndbok - Sikkerhetspresenning manuell med skinner

Brukerhåndbok - Sikkerhetspresenning manuell med skinner 1. Godkjent person sikring Tåler noe snøbelastning 2. Manuell opprulling med sveiv eller tau hvor utrekkstanga føres med støttehjul 3. Hele presenningen trekkes manuelt ut med tau 4. Dekker ovale, runde

Detaljer

Sensorveiledning Undervisningen bygger på boken: Regeziet al, Oral pathology, clinicalpathologiccorrelations. 7.utg, 2017

Sensorveiledning Undervisningen bygger på boken: Regeziet al, Oral pathology, clinicalpathologiccorrelations. 7.utg, 2017 Sensorveiledning Undervisningen bygger på boken: Regeziet al, Oral pathology, clinicalpathologiccorrelations. 7.utg, 2017 Fordyce spots Gulhvite flekker i kinnslimhinnen Talgkjertler (utviklingsforstyrrelse)

Detaljer

Arm- og skulderortoser. www.camp.no

Arm- og skulderortoser. www.camp.no www.camp.no Albue-/hælbeskytter Heelbo Elastisk strømpe med trykkavlastende uttagbar gelplate. Beskytter huden på albuen og forebygger trykksår. Art. nr. Farge Størrelse Mål Pk. 53600 Gul Small 15-20 cm

Detaljer

Radiologisk utredning av mann, 72 år, ortopediradiologi (IIC) Forfatter

Radiologisk utredning av mann, 72 år, ortopediradiologi (IIC) Forfatter Radiologisk utredning av mann, 72 år, ortopediradiologi (IIC) Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Arve Jørgensen ISB Bildediagnostikk arve.jorgensen@ntnu.no 92283914 Eksaminatorer

Detaljer

Foten ved CMT ortopediske aspekter. Per Reidar Høiness Overlege dr.med. Barneortopedisk seksjon

Foten ved CMT ortopediske aspekter. Per Reidar Høiness Overlege dr.med. Barneortopedisk seksjon Foten ved CMT ortopediske aspekter Per Reidar Høiness Overlege dr.med. Barneortopedisk seksjon Charcot Marie - Tooth Jean-Martin Charcot 1825-1893 Fransk nevrolog og anatomisk patolog Pitié-Salpetriere

Detaljer

OPPSPENNING AV LERRET. tekst og foto An Doan Nguyen. Kunstnernes Eget Materialutsalg Brenneriveien 9 B 0182 Oslo tel. 23 32 69 40 www.kem.

OPPSPENNING AV LERRET. tekst og foto An Doan Nguyen. Kunstnernes Eget Materialutsalg Brenneriveien 9 B 0182 Oslo tel. 23 32 69 40 www.kem. OPPSPENNING AV LERRET tekst og foto An Doan Nguyen Kunstnernes Eget Materialutsalg Brenneriveien 9 B 0182 Oslo tel. 23 32 69 40 www.kem.no 1. Sørg for at utstyret er lett tilgjengelig. Oppspenningstang,

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. 1BA 115- Basal anatomi. Mandag 8. oktober 2012 kl

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. 1BA 115- Basal anatomi. Mandag 8. oktober 2012 kl BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2012/2013 Individuell skriftlig eksamen i 1BA 115- Basal anatomi Mandag 8. oktober 2012 kl. 10.00-13.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert forsiden

Detaljer