Føringsinstruks. for. matrikkelen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Føringsinstruks. for. matrikkelen"

Transkript

1 Kartverket 3507 Hønefoss Føringsinstruks for matrikkelen Versjon: 2.8 Oppdatert dato: Forfatter: Godkjenner: Sti og filnavn: Matrikkelavdelingen //matrikkel/matrikkeldok/trunk/støttemateriell/føringsinstruks for matrikkelen versjon 2.7.docx

2 ENDRINGSLOGG FØR ENDRINGSLOGG ETTER Versjon Dato Utført av Endring Wenche Rognås Redigert kap ang.forretningstype Wenche Rognås Slettet hele kap. 9 Koding og presentasjon. Se Samla Systemspesifiakasjon/Hjelp i klienten Wenche Rognås Redigert kap Wenche Rognås Redigert kap. 5.5, 5.8, 5.8.1, 5.8.9, Wenche Rognås Slettet kap 1.3 GAB og DEK Wenche Rognås Nytt kap. 1.8 Samspill mellom matrikkelen og andre offentlige registre Wenche Rognås Nytt kap. 1.9 Dataoverføring til matrikkelen der datakildene er andre enn kommunene Wenche Rognås Nytt kap Opphev slettet seksjonering Wenche Rognås Redigert kap Arealer i matrikkelen Wenche Rognås Kap er splittet i 4 nye kapitler for underbrukstilfellene under Forretning over eksisterende matrikkelenhet Wenche Rognås Redigert hele kap. 6 Bygning Wenche Rognås Redigert kap Føring av jordskiftesaker Wenche Rognås Nytt kap Føring av jordskiftesaker Wenche Rognås Redigert kap Rekvirent av forretningen Wenche Rognås Redigert kap. 5.1, 5.4, , Wenche Rognås Redigert kap , Wenche Rognås Redigert kap , Wenche Rognås Nytt kap Riving av deler av bygg Wenche Rognås Redigert kap.4.2.4, 4.2.5, og Wenche Rognås Redigert kap Wenche Rognås Redigert kap Wenche Rognås Redigert kap og Wenche Rognås Oppdatert hele kap Wenche Rognås Redigert kap , 4.2.2, 4.2.3, 4.2.4, 4.2.5, , , , , , , , , og Wenche Rognås Redigert kap Registrere nytt Sefrak-minne Wenche Rognås Redigert kap , 6.1.9, , 6.2.1, 6.2.7, , Wenche Rognås Ny figur kap.1.8 Samspillet mellom matrikkelen og andre offentlige registre Wenche Rognås Redigert kap. 6.1, 6.2.7, , , Wenche Rognås Redigert kap , 4.2.3, , 4.6.5, , Wenche Rognås Nytt kap Aktiver utgått matrikkelenhet Wenche Rognås Nytt kap Sammenslåing av bygningsnummer Wenche Rognås Redigert kap 5.5, samt ny figur Wenche Rognås Ny figur kap Wenche Rognås Fiktive grenser er erstattet med Fiktive hjelpelinjer Wenche Rognås Eierløs teig er erstattet med Teig som mangler matrikkelnummer (Mnr mangler/mnr vann mangler) Wenche Rognås Oppdatert figurer/linker i kap.1.8 og 1.9 ang. adresser 2

3 Wenche Rognås Redigert kap , under punktet Våningshus Wenche Rognås Redigert kap Wenche Rognås Små endringer i kap , , , Wenche Rognås Redigert kap 6.3 og 9.4 ang. Næringsgruppering 3

4 INNHOLD 1 INNLEDNING Generell oppbygging av instruksen Lovgrunnlag Instruksens gyldighetsområde Tilgang til matrikkelen Datainnhold Historikk Kommunal tilleggsdel Samspillet mellom matrikkelen og andre offentlige registre Dataoverføring til matrikkelen der datakildene er andre enn kommunene DEFINISJONER Definisjon av begreper som finnes i matrikkelen ADMINISTRASJON AV BRUKERE Generelt om administrasjon av brukere Autorisasjonsroller Forvaltningsområder Funksjoner på kommunenivå Funksjoner på brukernivå Brukeradministrasjon Vis bruker Registrer ny bruker Endre bruker Slett adgang for bruker Gjenopprett adgang for bruker Endre passord Stengt brukerkonto Registrering av kurs for brukere Register nytt kurs Endre kurs Slette kurs MATRIKKELENHET Generelt om matrikkelenheter og føring av ulike forretninger Forretningstyper Registreringsbrev Midlertidig forretning Fullføring av midlertidig forretning Føring av ikke fullført oppmålingsforretning Fullføring av ikke fullført oppmålingsforretning Føring av mangel ved matrikkelføringskravet Føring av rettet mangel ved matrikkelføringskrav Forbedring av geometri Føring av jordskiftesaker Benedicte problematikk Kommunal tilleggsdel for matrikkelenhet Grunnforurensning Kulturminner Føring av matrikkelenheter

5 4.2.1 Opprett ny grunneiendom ved fradeling Opprett ny grunneiendom fra festegrunn Matrikuler eksisterende umatrikulert grunn som grunneiendom Opprett ny festegrunn Matrikuler eksisterende festegrunn Seksjonering Reseksjonering Feilretting av eierseksjoner Slett seksjonering Opphev slettet seksjonering Opprett ny anleggseiendom ved fradeling Matrikuler umatrikulert grunn som anleggseiendom Matrikuler anleggseiendom som betinger både fradeling og okkupasjon Omregistrer grunneiendom til anleggseiendom Opprett nytt jordsameie Register uregistrert jordsameie Oppløs registrert jordsameie Registrer aktuell eier /fester eller kontaktinstans Endre egenskap på matrikkelenhet Endre forretningsdata Matrikkelenhet utgår Ommatrikuler matrikkelenhet Kvalitetsheving for eksisterende matrikkelenhet Fullføring av midlertidig forretning DL Fullføring av ikke fullført oppmålingsforretning ML Retting av forretning Sammenslåing av matrikkelenheter Avbryt igangsatt sammenslåing Arealoverføring Grensejustering Endre matrikkelenhetstype Aktiver utgått matrikkelenhet Registrer samla fast eiendom Vedlikehold opplysninger om samla fast eiendom Slett samla fast eiendom Registrer jordskifte krevd Vedlikehold opplysninger jordskifte krevd Slett jordskifte krevd Erverv av grunn til veg eller jernbane Vedlikehold erverv av grunn til veg eller jernbane Slett erverv av grunn til veg eller jernbane Anmerkning av fremsatt klage Vedlikehold anmerkning av fremsatt klage Slett fremsatt klage Melding til tinglysing Forretninger rekvirert til og med 31.desember 2009 (delingsloven) Forretninger rekvirert fra og med 01. januar 2010 (matrikkellova) Kommunikasjon mellom kommune og tinglysing Hvordan gjøres dette i matrikkelklienten? Inne i brukstilfeller Endre forretningsdata Systemet setter tinglysingsstatus

6 4.3.8 Kommunen må endre tinglysingsstatus Generering av rapporten Sett kriterier for rapport Rekvirent av tinglysing Standard rekvirent Rekvirent av forretningen Vedlegg Ved arealoverføring Generer rapport Melding til tinglysing Fullføring av matrikkelføring Matrikkelføring som krever tinglysing Matrikkelføring som ikke krever tinglysing Klage på matrikkelføring Spesielle føringsproblemer for matrikkelenhet Føring og beregning i matrikkelkartet Forbedring av geometri i forbindelse med kartforretning eller oppmålingsforretning Uregistert jordsameie Teig med flere matrikkelenheter Matrikkelenheter med fiktiv geometri der bygning eller adresse ligger utenfor teig Føring av stripeerverv Føring av grenser i vann og vannkant Eksempler på føring av vannkant Uteareal til eierseksjon Oppdeling av store eller lange og smale teiger Føring av jordskiftesaker Geometri og egenskaper til geometri Egenskaper på geometri Kommunal tilleggsdel på geometri Hjelpelinjetype Reelle teiggrenser som følger terrengdetalj Skjæringsberegninger Arealer i matrikkelen ADRESSE Generelt om adresser Kretsopplysninger i matrikkelen Håndtering av de ulike typer kretser Rutiner for påføring av kretsopplysninger på adresse Oppdatering av digitale kretser Historikk i adressedelen Adressetilleggsnavn Produksjon av adressemerker Bruksnavn i matrikkelen Kommunal tilleggsdel Kommunal tilleggsdel for adresse Kommunal tilleggsdel for veg og krets Føring av adresser Etablering av ny vegadresse Etablering av ny matrikkeladresse Endre vegadressedata

7 5.8.4 Endre matrikkeladressedata Omadressere vegadresse Omadressere matrikkeladresse Endre matrikkeladresse til vegadresse Endre vegadresse til matrikkeladresse Slett adresse Splitt vegadresse Splitt matrikkeladresse Forskyv adressenummer i vegadresser Opprett ny krets Endre krets Slett krets Opprett ny veg Endre veg Slett veg Bestill adressemerker manuelt Vedlikehold kommunale kretstyper Spesielle føringsproblemstillinger for adresser Store boligbygg med svalgang Store boligbygg II Studentboliger Nummerering av bruksenheter i 1. etasje og 2. etasje Etasjetildeling i større bygg/boligblokker Felles trapp for boliger i andre etasje BYGNING Generelt om føring av bygning Bygningsnummer Bygningstype Næringsgruppe Behandling av byggesaker Definisjon av bygning Definisjon av bolig Tilbygg, påbygg, underbygg og ombygging Arealmåling av bygning Definisjon av etasje Bruksenhet Nummerering av bruksenheter Føring i bygningsdelen Nybygg, ny bygning - rammetillatelse Nybygg, ny bygning - igangsettingstillatelse Nybygg, eksisterende bygning - igangsettingstillatelse Nybygg, eksisterende bygning tatt i bruk Nybygg, eksisterende bygning - midlertidig brukstillatelse Nybygg, eksisterende bygning - ferdigattest Bygningsendring, ny bygningsendring - rammetillatelse Bygningsendring, ny bygningsendring - igangsettingstillatelse Bygningsendring, eksisterende bygningsendring - igangsettingstillatelse Bygningsendring, eksisterende bygningsendring tatt i bruk Bygningsendring, eksisterende bygningsendring, midlertidig brukstillatelse Bygningsendring, eksisterende bygningsendring - ferdigattest Søknad uten ansvarlig foretak, ny bygning - registrer tiltak

8 Søknad uten ansvarlig foretak, ny bygning - tiltak fullført Søknad uten ansvarlig foretak, eksisterende bygning - tiltak fullført Søknad uten ansvarlig foretak, ny bygningsendring - registrer tiltak Søknad uten ansvarlig foretak, ny bygningsendring - tiltak fullført Søknad uten ansvarlig foretak, eksisterende bygningsendring, tiltak fullført Registrer tiltak unntatt fra saksbehandling Endre bygningsdata Bygging avlyst Bygg utgått av andre årsaker Flytt bygning Riv bygning Godkjenn bygning for riving Slette feilregistrert bygg Bygg etableres som bygningsendring på annen bygning Tilbygg opprettes som egen bygning Etterregistrer gamle bygninger Opprett ny bygning på basis av eksisterende (kopiering) Splitt bygning Kommunal tilleggdel for bygning Spesielle føringsproblemer for bygg Boligblokk med forretninger, felles kjeller og underjordisk garasjeanlegg Bruksareal på fellesgarasje under rekkehus eller andre småhus (bygningstype 131, 136) Bygningsnummer på rekkehus med tilhørende garasjer i rekke Riving av deler av bygg Sammenslåing av bygningsnummer Eksempler på arealmåling av hus Arealmåling av enebolig (Bygningstype 111) Arealmåling av enebolig med hybelleilighet (Bygningstype 112) Arealmåling av horisontaldelte tomannsboliger (Bygningstype 122) Arealmåling av store boligbygg (Bygningstype ) SEFRAK Innledning Tilgang til SEFRAK Føring av SEFRAK-informasjon Registrere nytt SEFRAK-minne Endre eksisterende SEFRAK-minne Endre objektnummer på SEFRAK-minne Slett SEFRAK-objekt GENERELLE FØRINGSPROBLEM Personer med skjerma adresse Føring av knytninger mellom de ulike delene Representasjonspunkt for adresse og bygning ligger på feil flate VEDLEGG Melding til tinglysing Dokument Vedlegg Melding til tinglysing Bygningstyper (basert på NS 3457) kortversjon Bygningstyper (basert på NS 3457) - fullversjon Standard for næringsgruppering

9 1 INNLEDNING 1.1 Generell oppbygging av instruksen Føringsinstruksen er basert på versjon 2.8 av matrikkelsystemet. Denne versjonen skal benyttes til føring av saker etter matrikkellova og, i en overgangsfase, resterende saker etter delingsloven. Inndelingen av instruksen følger oppbyggingen av matrikkelsystemet. 1.2 Lovgrunnlag Føringsinstruksen bygger på matrikkellova, delingsloven og Samla systemspesifikasjon for Kartverkets oppdateringsklient. 1.3 Instruksens gyldighetsområde Denne instruksen gjelder all føring av informasjon i matrikkelen uavhengig av oppdateringsklient. Reglene i denne instruksen skal følges i all føring i matrikkelen. 1.4 Tilgang til matrikkelen Som sentral matrikkelføringsmyndighet er det Kartverket som står som ansvarlig for å gi tilgang til data fra matrikkelen. Kommunene kan gi egne ansatte tilgang til innsyn i matrikkelen etter avtale med Kartverket. For brukere som skal føre informasjon i matrikkelen kreves det godkjenning av sentral matrikkelmyndighet. Disse brukerne tildeles de nødvendige rettigheter av Kartverket. 1.5 Datainnhold Datainnholdet i matrikkelen er beskrevet i dokumentet Dataelementer og kodelister i matrikkelen, og dokumentasjon generert fra java-koden i systemet. 1.6 Historikk Det følger av arkivloven 9 at det ved endringer av informasjon i matrikkelen kreves dokumentert situasjonen før endring. Konkret innebærer dette at matrikkelfører skal ta vare på informasjonen slik den var før endringen, ved for eksempel skjermdump, rapport(er) eller koordinatliste som kan gjenskape førsituasjonen. Dette gjelder alle endringer som gjelder matrikkelenheter og bygninger. 1.7 Kommunal tilleggsdel NB! Kommunal tilleggsdel er ikke en del av den offisielle matrikkelen. Det medfører blant annet at informasjonen ikke kommer med i matrikkelbrev. 9

10 1.8 Samspillet mellom matrikkelen og andre offentlige registre Figuren viser hvilken rolle dataene i matrikkelen har i forhold til andre offentlige registre. Den skisserer hvordan matrikkelen avgir og mottar data til/fra eksterne offentlige registre. (Klikk på bildet for større figur) 10

11 1.9 Dataoverføring til matrikkelen der datakildene er andre enn kommunene Lista viser hvilke etater matrikkelen får data fra, hva slags data matrikkelen får, og hvor ofte dataene tilflyter matrikkelen. (Klikk på bildet for større figur) 1 Eierforholds kode: Det blir vist om det er hjemmelshaver, fester eller framfester Navn: Blir kun brukt der vi får løpenummer, for da blir det ikke kobling mot folkeregisteret. Forøvrig blir navn hentet fra Folkeregisteret. På juridiske enheter henter vi navnet fra Enhetsregisteret. 3 Sammenslåing: I matrikkelen blir eiendom som er under sammenslåing vist med lys rød farge. 4 Postadresse: Matrikkelen viser alltid postadressen dersom den er oppgitt. Hvis ikke, brukes bostedsadressen. 5 Status: Om en person er død (D), bosatt i Norge (B), aktiv person med D-nummer (K) + flere (til sammen 10 kodeverdier). Vises i objektinformasjonen i matrikkelen. 6 Daglig kobling: Betyr alltid mandag fredag. 7 Besøksadresse: Matrikkelen viser alltid postadressen dersom den er oppgitt. Hvis ikke, brukes besøksadressen (forretningsadressen). 11

12 2 DEFINISJONER Nedenfor er en del sentrale begrep som finnes i matrikkelen definert. 2.1 Definisjon av begreper som finnes i matrikkelen I tabellen nedenfor er en del fagtermer som er brukt i matrikkelen definert. Det er bare overordna begrep som er definert her. Definisjonene er listet opp alfabetisk. Fullstendig datainnhold i matrikkelen er beskrevet i dokumentet Dataelementer og kodelister i matrikkelen. Adresse Adressekode Adressenavn Adressenummer Andre Matrikkelenhetstyper Anleggseiendom Anleggsprojeksjonsflate Anleggsprojeksjonsgeometri Adresse inneholder de offisielle enkeltadressene innenfor kommunen. Adresser vil enten være veg- eller matrikkeladresser. Adressekode (tidligere gatekode) er et nummer som entydig identifiserer adresserbare gater, veger, stier, plasser og områder som er ført i matrikkelen. For hvert adressenavn skal det således foreligge en adressekode, jf. matrikkelforskriften 51. Adressenavn er definert i matrikkelforskriften 2 bokstav e som navn på gate, veg, sti, plass eller område, brukt som del av den offisielle adressen. Et adressenavn skal være entydig innenfor samme kommune. To gater kan således ikke ha samme navn i samme kommune. Dersom to eller flere kommuner har et felles adresseringsområde skal navnet være entydig innenfor alle de aktuelle kommunene. Dersom navnet er på flere enn 22 posisjoner, skal det i tillegg tildeles en offisiell forkortelse for navnet. Nærmere regler om tildeling av adressenavn framgår av matrikkelforskriften 51. Adressenummer er definert i matrikkelforskriften 2 bokstav f som et nummer og en eventuell bokstav som entydig identifiserer eiendommer, anlegg, bygninger eller innganger til bygninger innenfor en adresserbar gate, veg, sti, plass eller område. Adressenummeret kan peke til områder, plasser og objekter hvor det ikke finnes noe bygg. I bygning med flere boliger der disse har atkomst fra forskjellig ytre inngang, skal hver enkelt inngang tildeles eget adressenummer, jf. matrikkelforskriften 50 tredje ledd. Adressenummeret peker i alle tilfeller til adressens ytre atkomst. Nærmere regler om adressenummer framgår av matrikkelforskriften 52. Andre matrikkelenhetstyper enn de fem lovfesta matrikkelenhetstypene grunneiendom, festegrunn, eierseksjon, anleggseiendom eller jordsameie. Andre enheter som er registrert i grunnboken med egen registerbetegnelse etter tidligere lovgivning. Det kan være bruksretter, fallretter, sameieparter, med mer. Bygning eller konstruksjon, eller et avgrensa fysisk volum som er tillatt utbygget, og som er utskilt som egen eiendom. Avbildning på jordoverflata av en anleggseiendom (volum) som ligger over eller under bakken. Avgrenses av anleggsprojeksjonsgrenser. Anleggsprojeksjonsflater kan overlappe hverandre når de ligger i ulike nivå. Geometri som beskriver en anleggseiendoms utstrekning i planet. Anleggsprojeksjonsgeometrien er uavhengig av annen geometri, og flater på jordoverflaten tilhørende anleggseiendommer registreres som vanlige teiger. Det er ikke delt geometri for 12

13 Anleggsprojeksjonsgrense Anleggsprojeksjonspunkt Annen krets API Bebygd areal Beregnet areal Berørt Bruksenhet anleggsprojeksjonsgeometri, og samme objekt kan derfor være registrert flere ganger. Linjer som beskriver anleggseiendommens utstrekning i planet. Anleggsprojeksjonsgrenser avgrenses av anleggsprojeksjonspunkt, og danner anleggsprojeksjonsflater. På grunn av at avbildningen kan gjelde ulike anleggseiendommer på forskjellig nivå kan det finnes doble anleggsprojeksjonsgrenser. Tilsvarer teiggrensepunkt for vanlig geometri. Inngår i anleggsprojeksjonsgrenser, og kan være målt og markert på vanlig måte. Samme koordinat kan være registrert på ulike anleggsprojeksjonspunkt når de inngår i ulike anleggsprojeksjonsgrenser. Kretsbegrep som faller utenfor de offisielle kretsene. Tilhører den kommunale tilleggsdelen, og kan brukes fritt av hver kommune. Application Programming Interface. Grensesnitt mellom matrikkelen (selve databasen) og eksterne systemer. I dette tilfellet regnes også oppdateringsklientene som eksterne system. Bebygd areal er det arealet som en bygning dekker av terrenget. NS 3940 gir detaljerte regler for hva som regnes med i bebygd areal, åpent, overbygd areal som: Portrom, arkader, overbygde terrasser, svalganger, åpen garasje eller carport overbygd gårdsplass eller glassgård. Utkragede bygg med fri høyde over terreng mindre enn 3 m, bygg som er utkraget mer enn 1,5 m og har fri høyde over terreng mellom 3 og 5 m, bygg utenfor fasadeliv som er understøttet fra terreng Mål fra ytterveggenes utside brukes for beregninger. Dersom sokkelen er større enn bygget og ligger utenfor fasadelivet, gjelder målene for sokkelen. Til bebygd areal regnes ikke: Utvendig trapp ved inngang til bygg som ikke, eller bare ubetydelig, går over terrengnivå, for eksempel lyssjakt, utvendig kjellertrapp, terrasser, gårdsplass over kjelleretasje o.l. Åpne, takoverbygde arealer som carport og veranda regnes med, men ikke trapper, lyssjakter o.l. Bebygd areal kan benyttes ved beregning av grad av utnytting. Beregna areal er det areal som fremkommer på bakgrunn av registrert geometri om matrikkelenhet i matrikkelen. Når begrepet areal blir brukt er det beregnet areal som menes. Matrikkelenheter som er berørt av en forretning. Det vil i hovedsak si at de har minimum ett grensepunkt felles med aktuell teig for de matrikkelenhetene som forretningen gjelder. De som er berørt skal motta nabovarsel og innkalling til oppmålingsforretning. Berørte er uavhengig av fylkes- og kommunegrenser. Del av en bygning som er brukt som en enhet. Bruksenheter som er av type bolig, er også kalt boenhet eller bolig. Leilighet og lokale er andre betegnelser som har vært brukt på bruksenhet. Som bolig regnes enhver bruksenhet som har minst ett rom og egen inngang, og hvor man har adgang til vann og toalett uten å gå gjennom 13

14 Bruksenhetsnummer Bruksenhetstype annen bruksenhet. Matrikkelfører registrerer bruksenhetstyper. Disse er enten av typen Bolig, Ikke godkjent bolig, Annet enn bolig, Fritidsbolig eller Unummerert bruksenhet (se Bruksenhetstype). Bruksenhetsnummer er definert i matrikkelforskriften 2 bokstav g som en bokstav og fire siffer som entydig identifiserer den enkelte bruksenheten innenfor en adresserbar bygning eller bygningsdel (bolignummer). Når bruksenheten er en bolig, kan bolignummer brukes som synonymt begrep for bruksenhetsnummer. Bruksenhetsnummeret er en del av den offisielle adressen for vedkommende adresseobjekt, og er slik knyttet til det enkelte adresseobjekt. Regler for tildeling av bruksenhetsnummer framgår av matrikkelforskriften 53. Unummererte bruksenheter registreres samlet for hver atkomstadresse. Det er definert følgende bruksenhetstyper: Bolig Ikke godkjent bolig Fritidsbolig Annet enn bolig Unummerert bruksenhet Bruksnavn Bygg Bruksenhetstype Unummerert brukes til å ta vare på knytning fra bygning til matrikkelenhet og adresse. Brukes som en pekerhjelp, dersom adresse og/eller matrikkelenhet ikke er pekt til fra andre vanlige bruksenheter på bygningen. De vanlige bruksenhetene er Bolig, Ikke godkjent bolig, Fritidsbolig og Annet enn bolig. Bruksenhetstype Unummerert kan også brukes for å angi at det finnes en udefinert bruksenhet, dersom adresse og matrikkelenhet også er brukt fra andre vanlige bruksenheter på bygningen. Navn på matrikulert eiendom, jf. 8 i lov om stadnamn. Jf gårdsnavn. Omfatter bygninger og bygningsendringer. DL-forskr. (14.4) og plan- og bygningsloven omtaler bygg og bygninger uten å angi en definisjon. Utgangspunkt for definisjon av bygning er Eurostat sin definisjon: Kan anvendes separat, er oppført for et permanent formål, og er egnet eller beregnet til å beskytte mennesker, dyr eller ting. GAB-systemet har helt fra starten av vært knyttet til Norsk Standard NS 3940 Areal og volumberegning av bygninger som grunnlaget for arealberegning av bygninger. Dette prinsippet videreføres i matrikkelen. Arealbegrepet som skal benyttes er bruksareal slik det er beskrevet i standarden med tilnærminger i henhold til føringsinstruksen i matrikkelen. En forutsetning er imidlertid at bygget oppfyller kravene i standarden til måleverdighet. Ut fra disse regler har for eksempel carporter (åpen garasje), som kun omfatter åpent areal, falt utenfor. Det samme gjelder vanligvis tankanlegg, da slike byggverk normalt ikke er tilgjengelig via dør eller lignende. Indirekte er således byggverk definert i matrikkelen å omfatte byggverk som kan angis med bruksareal. Det er likevel åpnet for å kunne registrere bygg som ellers ikke er registreringspliktige. Arealet skal da ikke føres som bruksareal men som et alternativt areal. 14

15 Bygning Bygningsendring Datum Alle bygninger med bruksareal på 15 m 2 eller mer skal føres i matrikkelen, men mindre bygninger kan også føres inn. Bygning omfatter det som i GAB ble kalt hovedbygg. Dette er det opprinnelige bygget inkludert eventuelle bygningsendringer. Endringer i form av tilbygg, påbygg, underbygg eller ombygginger. Bygningsendringer føres inn fortløpende med løpenummer, og type bygningsendring går fram av matrikkelen i de enkelte tilfeller. Generelt: numerisk eller geometrisk størrelse eller sett av slike størrelser som danner utgangspunkt eller basis for andre størrelser. Eierseksjon Enhetsregisteret Horisontalt datum: sett av parametere som bestemmer en valgt ellipsoides beliggenhet i forhold til jordkroppen; jamfør norsk datum. Vertikalt datum: referanseflate som definerer utgangsnivået i et høydesystem. Vanligvis knyttet til havnivået på en nærmere definert måte. Flaten oppgis i forhold til et referansefastmerke (fundamentalpunkt). Også kalt høydedatum. Med eierseksjon forstås sameieandel i bebygd eiendom med tilknyttet enerett til bruk av en eller flere boliger eller andre bruksenheter i eiendommen. Jamfør eierseksjonslovens 1 første ledd annet punktum. Matrikkelnummer for eierseksjon skal inneholde seksjonsnummer, og kan ha festenummer. Enhetsregisteret inneholder grunndata om enheter som har registreringsplikt i NAV Aa-registeret, Merverdiavgiftsmanntallet, Foretaksregisteret, Statistisk sentralbyrås bedriftsregister, Skattemanntallet for etterskuddspliktige eller Stiftelsesregisteret. I tillegg er Konkursregisteret et tilknyttet register. Alle konkursbo blir registrert og tildelt organisasjonsnummer i Enhetsregisteret. Etablert dato For matrikkelenheter etablert etter ikrafttredelse av matrikkelloven 24 ( ) inneholder feltet dato for oppretting i matrikkelen slik: o Dato for føring i matrikkelen, dersom matrikkelenheten ikke er tinglyst. o Dato for tinglysing av matrikkelenheten dersom den er tinglyst. For matrikkelenheter etablert etter innføring av matrikkelen, men før ikrafttredelse av matrikkelloven, inneholder feltet dato for føring i matrikkelen. For matrikkelenheter etablert etter 1980, men før innføring av matrikkelen, inneholder feltet dato for tildeling av registernummer. Unntak for seksjoner der feltet inneholder dato for tinglysing. For matrikkelenheter etablert før 1980 inneholder feltet dato for dagbokføring. Egenskapen etableringsdato oppdateres med tinglysingsdato når 15

16 Etasje Festegrunn Fester Folkeregisteret Forretningsdata Geometrisk hjelpepunkt Gjenboer Grunnboka Grunneiendom Grunnforurensing Grunnkrets Gård Hjemmelshaver egenskapen tinglyst settes til Ja (ved mottatt melding fra tinglysingen). Etasje i bygning. Del av grunneiendom eller jordsameie som noen har festerett til eller som kan festes bort, eller som noen har en tilsvarende eksklusiv og langvarig bruksrett til. Inkluderer også punktfeste. Festegrunn skal ha festenummer som en del av matrikkelnummeret. Den (fysisk/juridisk person) som har inngått avtale om å feste en eller flere matrikkelenheter. Det sentrale folkeregisteret (DSF). Data som beskriver hendelser som er utført i matrikkelen knyttet til matrikkelenhet. Dato for føringen og signatur for den utfører føringen registreres. Det føres referanse og dato for forretningsdokumentet som ligger til grunn for føringen. Forretningstype velges og lagres for å skille mellom ulike hendelser. Involverte og berørte inngår som en del av forretningsdata. Punkt som blir generert der kurvatur (for eksempel vannkant/sti) møter annen teiggrense og det ikke er merket/målt inn noe grensepunkt. Geometrisk hjelpepunkt blir også benyttet der øyer eller fiktive teigavgrensinger biter seg i halen (knutepunkt fra DEK) eller tangerer annen teiggrense. Grensemerkenedsatt i er Ikke spesifisert i slike punkter. Gjenboer er eier eiendom og fester av festegrunn hvor kun en vei, gate, elv eller annet areal ligger imellom. Se plan- og bygningsloven 94 tredje punkt. Grunnboken er et register over rettigheter i fast eiendom. Den beskriver hjemmelsopplysninger, pengeheftelser, servitutter og grunndata. Både eksisterende og historiske opplysninger. Eiendom som er avgrenset ved eiendomsgrenser på jordoverflaten og, som med de avgrensninger som følger av at det eventuelt er opprettet anleggseiendom etter matrikkelloven eller volum etter tidligere lovgivning, strekker seg så langt nedover i grunnen og oppover i luften og utover i vann og sjø som privat eiendomsrett rekker etter alminnelige regler. Grunneiendom identifiseres med gårdsnummer og bruksnummer. Data om grunnforurensing i SFT-register Grunnforurensning. En kommune er delt inn i flere grunnkretser. En grunnkrets er den minste geografiske enhet SSB fører statistikk for. Grunnkrets består av fire siffer. Det to første siffer angir delområde, og de to siste grunnkrets. Gård er en samling av matrikkelenheter med samme gårdsnummer. Det må minst være en matrikkelenhet med gitt gårdsnummer for at gården kan eksistere. Den grunnboken utpeker som formell eier og eventuelt fester av en matrikkelenhet er hjemmelshaver og har grunnbokshjemmel. Vedkommende kan ha grunnbokshjemmel som eier eller fester. 16

17 Hovedetasje Hovedteig Høyde Ikke fullført oppmålingsforretning Involvert Jordsameie Kirkesogn Kjeller Kodeliste Kommune Kommuneliste Kontaktperson Koordinatsystem Krets For eierseksjoner vil hjemmelshaver være den som er registrert i grunnboka til å ha enerett til seksjonsnummeret. Et plan der underkant dekke er høyere enn 1,5m over planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen, og der den frie bredden i høyde 1,9m må minst være 1,9m. Når en matrikkelenhet består av en teig er det hovedteig. Består matrikkelenheten av flere teiger må en av teigene defineres som hovedteig. Begrepet "hovedteig" har kun betydning i forhold til geografiske analyser, statistikk med mer. Et punkts høyde over det til en hver tid gjeldende nullnivå. Opplysning om at oppmålingsforretningen ikke er fullført. Det er knyttet en frist for fullføring til denne opplysningen. ( 6 i matrikkellova) Dette er matrikkelenheter som er involvert i en forretning. Det vil si at de enten avgir elle mottar areal i forretningen. At et eller flere felles grensepunkt med berørt matrikkelenhet er oppmålt på nytt og har fått nye koordinater fører ikke til at matrikkelenheten blir involvert. Involverte er uavhengig av fylkes- og kommunegrenser. Grunnareal som ligger i sameie mellom flere grunneiendommer, og der sameiepartene inngår i grunneiendommene. Jordsameie er en særskilt type realsameie (en matrikkelenhet som eies av andre matrikkelenheter). En kommune er delt inn i ett eller flere kirkesogn, og et kirkesogn består som hovedregel av en samling grunnkretser. Kirkesognnummer består av bispedømme, prosti, prestegjeld og kirkesogn. Hvert enkelt av feltene er på to sifre. Et plan der underkant dekke eller himling er høyst 0,75m over planert terreng gjennomsnittsnivå rundt bygningen. Tabell med alle gyldige koder i matrikkelen. Inneholder alle kommunene i Norge. Kommuner som er utgått i kommunesammenslåinger er medregnet da disse fremdeles brukes blant annet i Sefrak-registreringene. Liste over kommuner i forbindelse med autorisasjon av brukere. Den som fører matrikkelen gis samme autorisasjon for alle kommuner i listen. Kommuner i listen behandles som en enhet. En person/organisasjon er kontaktperson når den har et kontaktsforhold mot en eller flere matrikkelenheter eller bygninger. Et system for å angi et punkts beliggenhet i planet eller rommet ved hjelp av tallstørrelser (koordinater). Vanligst brukt er rettvinklede (kartesiske, parallelle, ortogonale) koordinatsystemer og polarkoordinater. Det benyttes også geodetiske koordinatsystemer (lengde og bredde). Koordinatsystemene er ofte nært knyttet til et bestemt datum, men UTM-koordinatsystemene kan benytte ulike datum slik som ED50 og EUREF89 (WGS84). Kretser i kommunen. De offisielle kretsene i matrikkelen er kommune, 17

18 Kulturminne Kurvaturgrense Loft Mangel ved matrikkelføringskravet Matrikkeladresse Matrikkelenhet Matrikkelnummer grunnkrets, valgkrets, kirkesogn, tettsted og postnummerområde. Kretser etableres og forvaltes som digitale kretser gjennom matrikkelen. Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til ( 2 i lov om kulturminner). En rekke faste kulturminner fra oldtid og middelalder (inntil år 1537), samt samiske kulturminner eldre enn 100 år, er automatisk fredet, jf. kapittel II i kulturminneloven. At det finnes slike kulturminner på en eiendom må oppfattes som en heftelse på vedkommende eiendom. I kulturminneloven 3 heter det blant annet at ingen må sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje. Eiendomsgrense som ikke går fra grensemerke til grensemerke, men følger andre detaljer som vannkant, vegkant, bekker med mer. Kurvaturgrenser kan splittes der det er punkt med egenskaper (grensepunkt). Ved beregning av skjæring mellom kurvatur og vanlige teiggrenser settes grensepunkttypen for skjæringspunktet til Geometrisk hjelpepunkt, og kvaliteten arves fra kurvatur Et tilgjengelig rom over øverste alminnelige etasje som ikke oppfyller kravene til alminnelig etasje. Fri høyde må være større eller lik 1,9m i en bredde på minst 0,6 m. Loftsarealet måles til 0,6m utenfor høyde på minst 1,9m. Opplysning om at det er mangler ved krav om matrikkeføring, men at matrikkelmyndigheten likevel har tillatt føring i matrikkelen. Det er knyttet en frist for å rette manglene til denne opplysningen ( 22 i matrikkellova). Matrikkeladresse er definert i matrikkelforskriften 2 bokstav j. En matrikkeladresse er en adresse i form av et gårds- og bruksnummer og et eventuelt festenummer, eventuelt også et undernummer. En matrikkeladresse kan peke til et eller flere adresseobjekter. Matrikkeladresseformen benyttes inntil videre i noen kommuner i stedet for vegadresseformen. Samlebegrep for de fem typene eiendomsenheter som registreres med eget matrikkelnummer i matrikkelen. Det nummeret som identifiserer disse enhetene kalles matrikkelnummer og består av gårdsnummer og bruksnummer, eventuelt med tillegg av feste- og eller seksjonsnummer. De fem matrikkelenhetstypene er: Grunneiendom, festegrunn, eierseksjon, anleggseiendom og jordsameie. Den offisielle benevnelse for hver enkel matrikkelenhet. Unikt nummer innenfor kommune som brukes til å identifisere de enkelte matrikkelenhetene. For at nummereringen skal være entydig må kommunenummeret være en del av matrikkelnummeret. Matrikkelnummeret for grunneiendom, anleggseiendom og jordsameie skal bestå av et gårdsnummer og et bruksnummer. Bruksnummeret inngår i en fortløpende nummerering innenfor gårdsnummeret. 18

19 Melding til tinglysing Matrikkelnummer for festegrunn skal bestå av gårdsnummer, bruksnummer og festenummer. Festenummeret inngår i en fortløpende nummerering av festegrunn på vedkommende grunneiendom eller jordsameie. Matrikkelnummer for eierseksjon skal bestå av gårdsnummer, bruksnummer og seksjonsnummer. Dersom eierseksjonen ligger på festegrunn, skal festenummeret være en del av matrikkelnummeret. Seksjonsnummeret inngår i en fortløpende nummerering av eierseksjonene på vedkommende grunneiendom, anleggseiendom eller festegrunn. Ved melding til tinglysing etter forskrift av 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering 8 og 33 skal det brukes særskilt rapport for hver enkelt forretning produsert i matrikkelen. Med meldingen skal det i vedlegg følge med nødvendig informasjon for tinglysing av den enkelte sak. Melding fra tinglysing Alle meldinger fra tinglysing blir returnert pr. brev. I tillegg blir det sendt elektronisk melding til matrikkelen på alle forretninger unntatt reseksjonering og slett seksjonering. Nord-koordinat Nymatrikulert Offisiell adresse Ombygging Opprinnelseskode Person Postnummerområde Punktfeste Påbygg Et punkts beliggenhet i meter nord for et gitt origo. I NGO-systemet er det nord for 58 grader, og i Euref89 nord for ekvator. Opplysning om at matrikkelenheten er nymatrikulert, og har ingen avgivereiendom. Offisiell adresse er definert i matrikkelforskriften 2 bokstav d som den fullstendige adressen for en bygning, bygningsdel, bruksenhet, eiendom eller annet objekt som er registrert med adresse i matrikkelen. Med offisiell adresse menes m.a.o. en identifikasjon knyttet til adresseobjekt i kommunen. Den offisielle adressen kan enten være basert på en vegadresse eller en matrikkeladresse. Dersom det til samme vegeller matrikkeladresse er knyttet flere bruksenheter, f.eks. for en boligblokk, vil den offisielle adressen også omfatte et nummer (bruksenhetsnummer) som identifiserer bruksenheten. Den offisielle adressen kan i tillegg omfatte et adressetilleggsnavn (jf. matrikkelforskriften 54) eller et matrikkeladressenavn (jf. matrikkelforskriften 55). Den offisielle adressen angir en atkomst til et område, bygning, bygningsdel eller bruksenhet. Ombygging er en type bygningsendring som knyttes til en bygning. Ombyggingen er innenfor eksisterende bygningskropp. Viser hvordan en bygning er registrert i GAB eller matrikkelen. Person i matrikkelen kan være fysisk eller juridisk person. En person har eller har hatt en rolle i forhold til en eller flere matrikkelenheter eller bygninger. Postnummerområde defineres av Posten Norge. Et postnummerområde kan gå over flere kommuner. Punktfeste er en del av festegrunnbegrepet. Punktfeste skal pr. definisjon ikke ha grenser eller areal. Påbygg er en type bygningsendring som knyttes til en bygning. Påbygg 19

20 Pålegg Registrert jordsameie Samla fast eiendom SEFRAK er en bygningsendring som ligger over selve bygningen. Vedtak gjort av offentlig myndighet om bruken av bestemte eiendommer og bygninger. Matrikkellova 4, andre ledd. Jordsameier som er registrert med eget matrikkelnummer. Dette tilsvarer matrikkelenhetstypen Jordsameie. To eller flere matrikkelenheter som har samme eier og som blir benyttet under ett, og som i økonomisk sammenheng fremstår som én eiendom.(matrikkellova 20) Sekretariatet for registrering av faste kulturminner. I denne forbindelse snakker vi om registreringer tilknyttet bygninger og bygningsmessige anlegg. SEFRAK Informasjon Informasjon om SEFRAK-objekt som er konvertert fra GAB. Ikke alle SEFRAK-objekter har knytning til bygning, men er likevel registrert i matrikkelen. Seksjonert Skolekrets Teig Teig med flere matrikkelenheter Tettsted Tilbygg Tiltak Tiltakshaver Tinglyst Topologi Opplysning som forteller om en matrikkelenhet er seksjonert eller ikke. Inndeling som forteller hvilken skole adressen tilhører. En del av kommunal tilleggsdel En teig er et sammenhengende areal som avgrenses av en eller flere teiggrenser som danner et lukket polygon. Teiger skal ikke overlappe hverandre. Naboteiger skal ha delt geometri. Matrikkelenheter som består av flere areal som er sammenhengende i bare et punkt er teigdelt etter denne definisjonen. Teig som er relatert til flere matrikkelenheter, men hvor de interne grensene mellom disse er ukjente (i hvert fall ikke registrerte). Informasjon om at adressen ligger innenfor tettbygd område (tettsted). Informasjon om tettstedenes utstrekning finnes hos SSB og det er knytningen til disse tettstedsnumrene som ligger i matrikkelen. SSBs definisjon av tettsted er: Minst 200 mennesker bosatt, og avstand mellom husene skal normalt ikke overstige 50 m. Tilbygg er en type bygningsendring som knyttes til en bygning. Tilbygg er en bygningsendring som ligger "ved siden av" selve bygningen. I dette tilfellet gjelder det tiltak etter Plan og bygningsloven. Tiltakshaver etter plan og bygningsloven. (Er tidligere kalt byggherre.) Opplysning om at en matrikkelenhet eller forretning er tinglyst (ført i grunnboka) eller ikke. Topologi er benevnelsen på den del av matematikken som studerer de egenskaper ved geometriske former som holdes fast ved kontinuerlige transformasjoner. De fleste objekttypene i objektkatalogen har kun tematiske (ikke-geometriske egenskaper), samt en eller flere geometriegenskaper, og ingen topologiske egenskaper. Imidlertid finnes det objekttyper som i tillegg til tematiske og geometriske egenskaper også har topologiske egenskaper. Slike objekttyper finnes for eksempel innenfor 20

Føringsinstruks. for. matrikkelen

Føringsinstruks. for. matrikkelen Kartverket 3507 Hønefoss Føringsinstruks for matrikkelen Versjon: 3.6 Oppdatert dato: 2015.10.29 Forfatter: Godkjenner: Matrikkel- og stedsnavnavdelingen Sti og filnavn: ENDRINGSLOGG FØR 1.1.2011 ENDRINGSLOGG

Detaljer

1902 - TROMSØ 200 1059

1902 - TROMSØ 200 1059 Matrikkelrapport MAT0011 Matrikkelbrev For matrikkelenhet: Kommune: Gårdsnummer: Bruksnummer: 1902 - TROMSØ 200 1059 Utskriftsdato/klokkeslett: 22.11.2013 kl. 12:27 Produsert av: Gørill Karlsen - 1902

Detaljer

Føringsinstruks. for. matrikkelen

Føringsinstruks. for. matrikkelen Kartverket 3507 Hønefoss Føringsinstruks for matrikkelen Versjon: 3.4 Oppdatert dato: 2015.02.11 Forfatter: Godkjenner: Matrikkel- og stedsnavnavdelingen Sti og filnavn: ENDRINGSLOGG FØR 1.1.2011 ENDRINGSLOGG

Detaljer

1902 - TROMSØ 200 1304

1902 - TROMSØ 200 1304 Matrikkelrapport MAT11 Matrikkelbrev For matrikkelenhet: Kommune: Gårdsnummer: Bruksnummer: 192 - TROMSØ 2 134 Utskriftsdato/klokkeslett: 19.9.212 kl. 14:12 Produsert av: Guri Woll - 192 Attestert av:

Detaljer

0826 - TINN 52 1. Matrikkelrapport MAT0011 Matrikkelbrev. For matrikkelenhet: Kommune: Gårdsnummer: Bruksnummer:

0826 - TINN 52 1. Matrikkelrapport MAT0011 Matrikkelbrev. For matrikkelenhet: Kommune: Gårdsnummer: Bruksnummer: Matrikkelrapport MAT11 Matrikkelbrev For matrikkelenhet: Kommune: Gårdsnummer: Bruksnummer: 826 - TINN 52 1 Utskriftsdato/klokkeslett: 23.5.214 kl. 13:52 Produsert av: Else Marie Miland Attestert av: Tinn

Detaljer

1902 - TROMSØ 200 1064

1902 - TROMSØ 200 1064 Matrikkelrapport MAT0011 Matrikkelbrev For matrikkelenhet: Kommune: Gårdsnummer: Bruksnummer: 1902 - TROMSØ 200 1064 Utskriftsdato/klokkeslett: 10.04.2013 kl. 08:58 Produsert av: Gørill Karlsen - 1902

Detaljer

Føring av matrikkelenhet Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.3

Føring av matrikkelenhet Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.3 Føring av matrikkelenhet Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.3 Innhold Begrep Før vi starter Føring av ny grunneiendom oppgave M1, M2 og M3 Føring av ny festegrunn oppgave

Detaljer

http://www.seeiendom.no/services/matrikkel.svc/getdetailpage?type=property&knr=...

http://www.seeiendom.no/services/matrikkel.svc/getdetailpage?type=property&knr=... Matrikkel informasjon Side 1 av 1 Se eiendom Eiendomsinformasjon 826-111/7 Smedshus 12.1.215 Eiendomsinformasjon (1) Type Grunneiendom Areal/Oppgitt areal 9 878,8 Kommune 826 Tinn Arealmerknad Noen fiktive

Detaljer

1222 - FITJAR 90 1. Matrikkelrapport MAT0011 Matrikkelbrev. For matrikkelenhet: Kommune: Gårdsnummer: Bruksnummer:

1222 - FITJAR 90 1. Matrikkelrapport MAT0011 Matrikkelbrev. For matrikkelenhet: Kommune: Gårdsnummer: Bruksnummer: Matrikkelrapport MAT0011 Matrikkelbrev For matrikkelenhet: Kommune: Gårdsnummer: Bruksnummer: 1222 - FITJAR 90 1 Utskriftsdato/klokkeslett: 17.01.2013 kl. 09:26 Produsert av: Kristin Meland Attestert av:

Detaljer

Oppgave M1 Opprett ny grunneiendom ved fradeling

Oppgave M1 Opprett ny grunneiendom ved fradeling Matrikkelenhet Oppgave M1 Opprett ny grunneiendom ved fradeling Mål med oppgaven: La kursdeltager få kjennskap til hvordan en oppretter en ny grunneiendom ved fradeling. I oppgaven går vi gjennom hvordan

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Hva er matrikkelen?

Kurs i matrikkelføring. Hva er matrikkelen? Kurs i matrikkelføring Hva er matrikkelen? Innhold Innledning... 3 Formålet... 4 Innholdet... 5 Systemet... 10 Dataene... 11 Læringsmål... 11 Læringsmål Etter gjennomgang av Hva er matrikkelen skal du

Detaljer

Kurs i matrikkelføring Fra matrikkeldata oppstår til de blir ført

Kurs i matrikkelføring Fra matrikkeldata oppstår til de blir ført Kurs i matrikkelføring Fra matrikkeldata oppstår til de blir ført Innhold Sakstyper... 3 Matrikkelenhet... 3 Bygning... 4 Adresse... 4 Felles sakstyper for matrikkelenhet, bygning og adresse... 4 Sammenheng

Detaljer

0124 - ASKIM 58 52. Matrikkelrapport MAT0001 Samlet rapport for matrikkelenhet. For matrikkelenhet: Kommune: Gårdsnummer: Bruksnummer:

0124 - ASKIM 58 52. Matrikkelrapport MAT0001 Samlet rapport for matrikkelenhet. For matrikkelenhet: Kommune: Gårdsnummer: Bruksnummer: Matrikkelrapport MAT1 Samlet rapport for matrikkelenhet For matrikkelenhet: Kommune: Gårdsnummer: Bruksnummer: 124 - ASKIM 58 52 Utskriftsdato/klokkeslett: 23.2.215 kl. 9:19 Produsert av: May Britt Gåseby

Detaljer

Gjennomgang av lovgrunnlaget For sakstyper som er aktuelle ved heving av kvaliteten på grenser i matrikkelen

Gjennomgang av lovgrunnlaget For sakstyper som er aktuelle ved heving av kvaliteten på grenser i matrikkelen Gjennomgang av lovgrunnlaget For sakstyper som er aktuelle ved heving av kvaliteten på grenser i matrikkelen Eiendomsgrenser i matrikkelen Spidsbergseter, 10.september 2014 Innhold Grunnlaget for eiendomsgrenser

Detaljer

Samspillet matrikkel - grunnbok

Samspillet matrikkel - grunnbok Samspillet matrikkel - grunnbok Harstad og Tromsø 30. september og 1. oktober 2014 Registerførere Åge-Andre Sandum og Nina Josefine Halsne Innhold Temaer: Bakgrunn for matrikkelloven Grunnbokens innhold

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår en sak som skal føres i matrikkelen?

Kurs i matrikkelføring. Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår en sak som skal føres i matrikkelen? Kurs i matrikkelføring Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår en sak som skal føres i matrikkelen? Innhold Innledning... 3 Saker som oppstår i plan- og bygningsloven... 3 Saker som oppstår i eierseksjonsloven...

Detaljer

Oppgave M2 Opprett ny grunneiendom kvalitetsheving og fradeling

Oppgave M2 Opprett ny grunneiendom kvalitetsheving og fradeling 9/4/2015 Matrikkelenhet Oppgave M2 Opprett ny grunneiendom kvalitetsheving og fradeling Mål med oppgaven: La kursdeltager få kjennskap til hvordan legge inn ny geometri på eksisterende grenselinjer før

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR: Omnummerering av matrikkelenheter ved kommunesammenslåing og justering av kommunegrense

RETNINGSLINJE FOR: Omnummerering av matrikkelenheter ved kommunesammenslåing og justering av kommunegrense RETNINGSLINJE FOR: Omnummerering av matrikkelenheter ved kommunesammenslåing og justering av kommunegrense RETNINGSLINJE FOR: Omnummerering av matrikkelenheter ved kommunesammenslåing og justering av kommunegrense

Detaljer

Føringsinstruks. for. matrikkelen

Føringsinstruks. for. matrikkelen Kartverket 3507 Hønefoss Føringsinstruks for matrikkelen Versjon: 3.8 Oppdatert dato: 2016.05.31 Forfatter: Godkjenner: Matrikkel- og stedsnavnavdelingen Sti og filnavn: ENDRINGSLOGG FØR 1.1.2011 ENDRINGSLOGG

Detaljer

Rammer og retningslinjer for behandling og utlevering av informasjon om eiendommer og eiendomsskattetakst

Rammer og retningslinjer for behandling og utlevering av informasjon om eiendommer og eiendomsskattetakst Prosjekt 6501001 Dokumentnr. 004 Dato: 19.01.2011 Side 1 av 5 Rammer og retningslinjer for behandling og utlevering av informasjon om eiendommer og eiendomsskattetakst Prosjekt 6501001 Dokumentnr. 004

Detaljer

Matrikkelenhetens registerbetegnelse og adresse Matrikkelenhet: Gårdsnr 22, Bruksnr 128 Kommune: 1003 Farsund

Matrikkelenhetens registerbetegnelse og adresse Matrikkelenhet: Gårdsnr 22, Bruksnr 128 Kommune: 1003 Farsund Navn: Saksbehandler: ABCenter Eiendom AS, avd Farsund ELISABETHO Matrikkelutskrift Matrikkelenhetens registerbetegnelse og adresse Matrikkelenhet: Gårdsnr 22, Bruksnr 128 Kommune: 03 Farsund Adresse: Matrikkeladresse:

Detaljer

18. september 2015. Kurs i matrikkelføring. Oppgaver BYGNING

18. september 2015. Kurs i matrikkelføring. Oppgaver BYGNING 18. september 2015 Kurs i matrikkelføring Oppgaver BYGNING Innholdsfortegnelse Oppgave B1 Registrere nybygg med igangsettingstillatelse... 3 B2 Registrere nybygg med rammetillatelse...11 Oppgave B2.1 Registrere

Detaljer

Lovkrav. Krav til/kontroll av dokumentasjon før matrikkelføring. Matrikkel-fagdager i Trøndelag 2015 Arnulf Haugland

Lovkrav. Krav til/kontroll av dokumentasjon før matrikkelføring. Matrikkel-fagdager i Trøndelag 2015 Arnulf Haugland Lovkrav Krav til/kontroll av dokumentasjon før matrikkelføring Matrikkel-fagdager i Trøndelag 2015 Arnulf Haugland Skal snakke om.. 1. Hvilke krav stiller matrikkelloven til dokumentasjon 2. Kontroll

Detaljer

Mål med oppgaven: Vise ulike måter for å redigere geometri og bli kjent med kartverktøy som finnes i matrikkelklienten til Kartverket.

Mål med oppgaven: Vise ulike måter for å redigere geometri og bli kjent med kartverktøy som finnes i matrikkelklienten til Kartverket. 9/4/2015 Matrikkelenhet Oppgave M0 Gjennomgang av kartverktøy Mål med oppgaven: Vise ulike måter for å redigere geometri og bli kjent med kartverktøy som finnes i matrikkelklienten til Kartverket. Kontroller

Detaljer

EIERSEKSJONSLOVEN OG MATRIKKELLOVEN EIERSEKSJONER ELLER ANLEGGSEIENDOM? 1. Anleggseiendom som sekundær matrikkelenhetstype

EIERSEKSJONSLOVEN OG MATRIKKELLOVEN EIERSEKSJONER ELLER ANLEGGSEIENDOM? 1. Anleggseiendom som sekundær matrikkelenhetstype Seksjonering og andre eierformer i fast eigedom, NJKF Clarion Hotel Ernst Kristiansand 17 september 2014 Seniorrådgiver Hugo Torgersen Statens kartverk EIERSEKSJONSLOVEN OG MATRIKKELLOVEN EIERSEKSJONER

Detaljer

Føring av bygning 09.09.2015. Innhold. Plan- og bygningsloven Sakstyper

Føring av bygning 09.09.2015. Innhold. Plan- og bygningsloven Sakstyper Føring av bygning Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2015 Versjon 1.1 M/S Hydrograf, the Norwegian Hydrographic Service s survey vessel. Foto: Morten Brun Innhold Sakstyper i plan- og bygningsloven

Detaljer

RiksGAB Registreringsinstruks Revisjonsdato: 28.06.2004. _ Nytt-søk beliggenhet Retur hjelp TILLEGGSOPPLYSNINGER

RiksGAB Registreringsinstruks Revisjonsdato: 28.06.2004. _ Nytt-søk beliggenhet Retur hjelp TILLEGGSOPPLYSNINGER 4.6.2 Registrering av tilleggsdata Bildet kan benyttes til registrering av tilleggsopplysninger til bygg Det kreves ikke at kommunen registrerer disse opplysningene. Det er også opp til hver kommune hva

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Saksgang fellesregler - Klage

Kurs i matrikkelføring. Saksgang fellesregler - Klage Kurs i matrikkelføring Saksgang fellesregler - Klage Innholdsfortegnelse Innledning lovgrunnlag... 3 Hva det alltid kan klages på... 3 Utsatt matrikkelføring ved klage... 4 Klagebehandling... 4 Beregning

Detaljer

Fagdag med tema bygg i matrikkelen. Wenche Mork

Fagdag med tema bygg i matrikkelen. Wenche Mork Fagdag med tema bygg i matrikkelen Wenche Mork 5 dagers fristen. Rapportene fra tilsyn 2013 viser avvik i nesten alle kommunen på tidsfrist for føring av bygg Føring av bygningsopplysninger i matrikkelen

Detaljer

Oppgave M8 Arealoverføring til offentlig veg eller jernbane

Oppgave M8 Arealoverføring til offentlig veg eller jernbane 9/4/2015 Matrikkelenhet Oppgave M8 Arealoverføring til offentlig veg eller jernbane Mål med oppgaven: Vise hvordan man fører arealoverføring mellom matrikkelenheter etter en gjennomført oppmålingsforretning

Detaljer

Gardermoen 24-25 Fagsamling Bygning v/ Rolf E. Bakken. Sak7/11 aii Avvik i forhold til standarder/regelverk - Arealer

Gardermoen 24-25 Fagsamling Bygning v/ Rolf E. Bakken. Sak7/11 aii Avvik i forhold til standarder/regelverk - Arealer Gardermoen 24-25 Fagsamling Bygning v/ Rolf E. Bakken Sak7/11 aii Avvik i forhold til standarder/regelverk - Arealer INNHOLD I MATRIKKELEN PROFIL 3 Innhold i matrikkelen (1) Matrikkelen omfatter opplysninger

Detaljer

Type opplysninger Registrerte opplysninger Dato for registr.

Type opplysninger Registrerte opplysninger Dato for registr. Utskriftsdato: 14.01.2016 10:04:38 Brukernavn: BYB001 EIENDOMSREGISTERET Kilde og behandlingsansvarlig: EVRY Norge AS UBEKR. UTSKRIFT - SKJERM UTVIDET Enhet: 962 388 108 BERLEVÅG KOMMUNE Type opplysninger

Detaljer

10/21/2013. Innhold. Innledning For kommunen som matrikkelfører er det to vinklinger til tinglysing:

10/21/2013. Innhold. Innledning For kommunen som matrikkelfører er det to vinklinger til tinglysing: Kartverkets opplæring i føring av matrikkelen Tinglysing (v. 1.1) Sentral matrikkelmyndighet, 2013 1. Grunnbokutskrift 2. Hvordan forstå et grunnboksblad Innhold 3. Litt om servitutter 4. Urådighetserklæringer

Detaljer

Eksempelsak 6: Retting av matrikulering i feil kommune -

Eksempelsak 6: Retting av matrikulering i feil kommune - Eksempelsak 6: Retting av matrikulering i feil kommune - Versjon 1.0 19.11.2015 Gunnar Samuelsen, Norkart AS Side 1 av 11 I N N H O L D S F O R T E G N E L S E: 1 INNLEDNING... 3 1.1 Generelt om eksempelsakene...

Detaljer

Forskrift om utlevering, viderebruk og annen behandling av opplysninger fra grunnboken og matrikkelen

Forskrift om utlevering, viderebruk og annen behandling av opplysninger fra grunnboken og matrikkelen Forskrift om utlevering, viderebruk og annen behandling av opplysninger fra grunnboken og matrikkelen Fastsatt av Miljøverndepartementet 18. desember 2013 med hjemmel i lov av 6. juni 1935 nr 2 om tinglysing

Detaljer

Offi si el le adresser. Anita Høie

Offi si el le adresser. Anita Høie Offi si el le adresser Anita Høie Foto: Inger M. Kristiansen Hva er offisielle adresser? Hjemmelsgrunnlag matrikkellova, matrikkelforskriften Lokale forskrifter Stadnamnlova ( side 57 i adresseveilederen)

Detaljer

Kontroll Kort beskrivelse K22A Boligbygg uten bruksenhet Boligbygg er definert som hovedbygg med

Kontroll Kort beskrivelse K22A Boligbygg uten bruksenhet Boligbygg er definert som hovedbygg med Dokumentasjon av kvalitetsindikatorene for SSB-Matrikkelen Kontrollene omfatter alle aktive enheter i SSB-Matrikkelen. Det betyr at alle enheter som ligger uten utgaatt_dato_ssb i situasjonsuttakene blir

Detaljer

11.01.2016. Vegadresse er oppbygd av tre elementer Adressenavnet Adressekoden Adressenummeret

11.01.2016. Vegadresse er oppbygd av tre elementer Adressenavnet Adressekoden Adressenummeret Offisielle adresser Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 2.1 Foto: Inger M. Kristiansen OFFISIELLE ADRESSER To typer offisielle adresser: Vegadresser Matrikkeladresser Vegadresse:

Detaljer

Type opplysninger Registrerte opplysninger Dato for registr.

Type opplysninger Registrerte opplysninger Dato for registr. Utskriftsdato: 12.11.2015 16:35:41 Brukernavn: BYB001 EIENDOMSREGISTERET Kilde og behandlingsansvarlig: EVRY Norge AS UBEKR. UTSKRIFT - SKJERM UTVIDET Enhet: 943 505 527 DEANU GIELDA / TANA KOMMUNE Type

Detaljer

0822 - SAUHERAD 9 3. Matrikkelrapport MAT0011 Matrikkelbrev. For matrikkelenhet: Kommune: Gårdsnummer: Bruksnummer:

0822 - SAUHERAD 9 3. Matrikkelrapport MAT0011 Matrikkelbrev. For matrikkelenhet: Kommune: Gårdsnummer: Bruksnummer: Matrikkelrapport MAT11 Matrikkelbrev For matrikkelenhet: Kommune: Gårdsnummer: Bruksnummer: 822 - SAUHERAD 9 3 Utskriftsdato/klokkeslett: 5.1.212 kl. 12:12 Produsert av: Bård Rønningen Attestert av: Sauherad

Detaljer

Bygningsopplysninger. matrikkelen Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2015 Versjon 1.5 17.09.2015. Hva er en bygning?

Bygningsopplysninger. matrikkelen Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2015 Versjon 1.5 17.09.2015. Hva er en bygning? Bygningsopplysninger i matrikkelen Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2015 Versjon 1.5 Hva er en bygning? Eurostat: "Kan anvendes separat, er oppført for et permanent formål, og er egnet

Detaljer

Eksempelsak 2: Retting av Mnr på Teig med feil Mnr - Eksempel fra Lærdal

Eksempelsak 2: Retting av Mnr på Teig med feil Mnr - Eksempel fra Lærdal Eksempelsak 2: Retting av Mnr på Teig med feil Mnr - Eksempel fra Lærdal Versjon 1.0 03.12.2014 SIM_EksSak2: Retting av Mnr på Teig med feil Mnr Side 1 av 8 I N H O L D S F O R T E G N E L S E: 1 INNLEDNING...

Detaljer

Overgangsordning for matrikulering av umatrikulert offentlig vegog jernbanegrunn

Overgangsordning for matrikulering av umatrikulert offentlig vegog jernbanegrunn Overgangsordning for matrikulering av umatrikulert offentlig vegog jernbanegrunn Innledning Matrikkeforskriften 2 bokstav l definerer umatrikulert grunn som grunneiendom eller festegrunn som var lovlig

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Fellestema - Matrikkelen og publisitet

Kurs i matrikkelføring. Fellestema - Matrikkelen og publisitet Kurs i matrikkelføring Fellestema - Matrikkelen og publisitet Innholdsfortegnelse Hva er publisitet?... 3 Matrikkelen og kravet til publisitet... 3 Funksjonsdelingen mellom matrikkelen og grunnboken...

Detaljer

Nye begrep i Matrikkelloven -erfaring fra Tromsø kommune. Disposisjon

Nye begrep i Matrikkelloven -erfaring fra Tromsø kommune. Disposisjon Nye begrep i Matrikkelloven -erfaring fra Tromsø kommune Steinar Vaadal, Tromsø kommune Disposisjon Litt om Tromsø kommune Grensejustering kontra fradeling av tilleggsparsell Anleggseiendom Arealoverføring

Detaljer

Kom i gang med matrikkelklienten

Kom i gang med matrikkelklienten Kom i gang med matrikkelklienten Starte matrikkelklienten Mål med oppgaven: La kursdeltager få kjennskap til hvordan en starter matrikkelklienten til kartverket Matrikkelklienten til kartverket Føring

Detaljer

Introduksjon til kurset

Introduksjon til kurset Introduksjon til kurset Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2015 Versjon 1.4 Innhold Hvorfor er dere på kurs? Myndighetsroller Enkeltvedtak etter forvaltningsloven Tilgrensende lovverk Felleskomponenter

Detaljer

Eierseksjonsloven og kommunal saksbehandling

Eierseksjonsloven og kommunal saksbehandling Eierseksjonsloven og kommunal saksbehandling Kommunens veiledningsplikt Rutiner og sjekklister Forholdet til plan- og bygningsloven Tilleggsareal og forholdet til matrikkellova Leikny Gammelmo, Gran kommune

Detaljer

Samla systemspesifikasjon

Samla systemspesifikasjon Kartverket Postboks 600 Sentrum 3507 Hønefoss Matrikkelen Samla systemspesifikasjon Klient Dokumentnummer: MA--nnnn Versjon: 3.8 Oppdatert dato: 2016.05.26 Forfatter:

Detaljer

Registrering i GAB arealmåling og etasjedefinisjoner

Registrering i GAB arealmåling og etasjedefinisjoner Registrering i GAB arealmåling og etasjedefinisjoner En kortversjon om måleregler og arealberegninger i GAB 1. Er arealet måleverdig? En bygningsdel er måleverdig når den: -Har omsluttende vegger -Har

Detaljer

Matrikkelopplæring. Tinglysing

Matrikkelopplæring. Tinglysing Matrikkelopplæring Tinglysing Innledning... - 3 - Funksjonsdelingen mellom matrikkel og grunnbok... - 4 - Sammenhengen mellom matrikkel og grunnbok... - 4 - Særlig om arealoverføring... - 4 - Om melding

Detaljer

Bygningsopplysninger i matrikkelen

Bygningsopplysninger i matrikkelen Bygningsopplysninger i matrikkelen Når, Hvordan og Hvorfor Ellen Grønlund Eiendomsutvikler / Tronrud Eiendom AS Bygningsinformasjon i matrikkelen - Historikk Fra 1983 bygningsinformasjon i GAB Kommunene

Detaljer

Regler for utlevering av matrikkeldata. Karttreff i Rogaland 2014 Even S. Enger

Regler for utlevering av matrikkeldata. Karttreff i Rogaland 2014 Even S. Enger Regler for utlevering av matrikkeldata Karttreff i Rogaland 2014 Even S. Enger Innhold Generelt om utlevering av matrikkelopplysninger Lovhjemmel Utleveringsforskriften Utlevering av opplysninger fra matrikkelen

Detaljer

Adresseplan for Nord-Odal kommune

Adresseplan for Nord-Odal kommune Adresseplan for Nord-Odal kommune Vedtatt av Nord-Odal kommunestyre 24.11.10 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn...3 2. Lovgrunnlag...3 3. Fastsetting av offisiell adresse...3 3.1. Adressemyndighet...4 3.2.

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2009, sak 77/09, med virkning fra 1.1.2010 GEBYRREGULATIV 2010 PLAN-, DELINGS-, BYGGESAKS- OG MATRIKKELLOVSGEBYRER

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2009, sak 77/09, med virkning fra 1.1.2010 GEBYRREGULATIV 2010 PLAN-, DELINGS-, BYGGESAKS- OG MATRIKKELLOVSGEBYRER Vedtatt i kommunestyret 10.12.2009, sak 77/09, med virkning fra 1.1.2010 GEBYRREGULATIV 2010 PLAN-, DELINGS-, BYGGESAKS- OG MATRIKKELLOVSGEBYRER 0. GENERELLE BESTEMMELSER 2010 1. Alle gebyrer skal betales

Detaljer

Retningslinje for utlevering fra Matrikkelen

Retningslinje for utlevering fra Matrikkelen Retningslinje for utlevering fra Matrikkelen Veiledning til kommunene om hva som kan og ikke kan gis ut av informasjon og på hvilke vilkår, samt hvordan man håndterer registrering av brukere etter matrikkelforskriftens

Detaljer

Seksjonssameie med adresser Aktiv

Seksjonssameie med adresser Aktiv ÅLESUND* (1504, Møre og Romsdal) - 1504/32/177// Adresse: Nybøbakken 1A, 6011 ÅLESUND WE01119015 Seksjonssameie med adresser Matrikkel Kommune Gatedresse Husnr Matrikkeladresse Postadresse Formål Sameiebrøk

Detaljer

GEBYRREGULATIV ETTER MATRIKKELLOVEN / LOKAL FORSKRIFT Vedtatt av kommunestyret 09.12.2011 sak 83/10

GEBYRREGULATIV ETTER MATRIKKELLOVEN / LOKAL FORSKRIFT Vedtatt av kommunestyret 09.12.2011 sak 83/10 GEBYRREGULATIV ETTER MATRIKKELLOVEN / LOKAL FORSKRIFT Vedtatt av kommunestyret 09.12.2011 sak 83/10 Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) fastsettes som følger: 2010 2011

Detaljer

Kapittel 6. Beregnings- og måleregler

Kapittel 6. Beregnings- og måleregler Kapittel 6. Beregnings- og måleregler Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 11.07.2013 Kapittel 6. Beregnings- og måleregler Innledning Dette kapitlet omfatter beregnings- og måleregler. Kapitlet

Detaljer

GEBYRFORSKRIFTER ETTER MATRIKKELLOVEN 2015

GEBYRFORSKRIFTER ETTER MATRIKKELLOVEN 2015 GEBYRFORSKRIFTER ETTER MATRIKKELLOVEN 2015 Gebyrer for arbeider etter lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) 32 og forsift om eiendomsregistrering (matrikkelforsiften) 16, fastsettes som følger: 1.

Detaljer

SOSI Generell objektkatalog Eiendomsinformasjon

SOSI Generell objektkatalog Eiendomsinformasjon e: Standarder geografisk informasjon SOSI Generell objektkatalog Eiendomsinformasjon Versjon 4.5 januar 2014 Statens kartverk - oktober 2012 2 Fagområde: Eiendomsinformasjon - versjon 4.5 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Person Etternavn Fornavn Mellomnavn Alder Kjønn Status Fødselsdato BLAALID ELSA MARGRETHE 82 K Død 23.11.1932

Person Etternavn Fornavn Mellomnavn Alder Kjønn Status Fødselsdato BLAALID ELSA MARGRETHE 82 K Død 23.11.1932 Utskriftsdato: 03.07.2015 12:43:51 Brukernavn: UNL002 EIENDOMSREGISTERET Kilde og behandlingsansvarlig: EVRY Norge AS UBEKR. UTSKRIFT - SKJERM UTVIDET Person Etternavn Fornavn Mellomnavn Alder Kjønn Status

Detaljer

Personvern. Personopplysningsloven overordnet lovverk 10/23/2013. Matrikkelen og personvern. Innsyn i- og utlevering fra matrikkelen

Personvern. Personopplysningsloven overordnet lovverk 10/23/2013. Matrikkelen og personvern. Innsyn i- og utlevering fra matrikkelen Matrikkelen og personvern. Innsyn i- og utlevering fra matrikkelen Personvern Enkeltpersoners interesse i å ha kontroll med opplysninger som beskriver dem Kan selv velge å gi eller ikke gi opplysninger

Detaljer

Fra ide til salgsobjekt Kommunens arbeid med eiendomsdannelse

Fra ide til salgsobjekt Kommunens arbeid med eiendomsdannelse Fra ide til salgsobjekt Leikny Gammelmo fagleder oppmåling Gran kommune Gran kommune 2 3 Gran kommune ligger i søndre del av Oppland og er den største av hadelandskommunene. Kommunen har arealer på begge

Detaljer

Merknader til forskrift om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften)

Merknader til forskrift om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) Miljøverndepartementet 26. juni 2009 Merknader til forskrift om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) Innhold DEL 1 GENERELLE BESTEMMELSER... 3 KAPITTEL 1 INNLEDNING...3 Til 1 Sentral matrikkelstyresmakt...

Detaljer

Informasjon om offisiell vegadresse

Informasjon om offisiell vegadresse Informasjon om offisiell vegadresse Formålet med adresser og skilt er at de skal sørge for at alle på en lett og forståelig måte kan identifisere og finne fram til bygninger, atkomst til bygninger, boliger

Detaljer

3-4 Bebygd areal (BYA)

3-4 Bebygd areal (BYA) 3-4 Bebygd areal (BYA) Følgende endring er fastsatt ved forskrift av 26.01.2007 nr. 96 med ikraftredelse 01.07.2007: 3-4 Bebygd areal (BYA) Bebygd areal for bebyggelse på en tomt angis i m ² og skrives

Detaljer

Matrikkelen en koloss på leirføtter?

Matrikkelen en koloss på leirføtter? GeoNorge 2004 Lillestrøm 7. mai Matrikkelen en koloss på leirføtter? Asbjørn Borge Fredrikstad kommune Geodataavdelingen Skråblikk fra en kommuneansatt Leirføttene" Bakgrunn for utvikling NOU 1999:1 Kartverkets

Detaljer

Jordsameie fradeling fra uregistrert jordsameie

Jordsameie fradeling fra uregistrert jordsameie Jordsameie fradeling fra uregistrert jordsameie Registerførere Åge-Andre Sandum og Nina Josefine Halsne, Statens Kartverk Sameie Hva er et sameie? Definisjon: to eller fleire eig noko saman på ein slik

Detaljer

Registering av bygningsdata i GIS/LINE

Registering av bygningsdata i GIS/LINE Registering av bygningsdata i GIS/LINE Samspill mellom FKB Tiltak, Matrikkel og FKB Bygning Arne Brucksch NORKART AS 1 Registrering av Tiltak Samtidig ajourhold av Tiltak, matrikkel og Bygning Registrering

Detaljer

Samla systemspesifikasjon

Samla systemspesifikasjon Kartverket Postboks 600 Sentrum 3507 Hønefoss Matrikkelen Samla systemspesifikasjon Klient Dokumentnummer: MA--nnnn Versjon: 3.6 Oppdatert dato: 2015.10.05 Forfatter:

Detaljer

Vestby kommune Forskrift om gebyr for planlegging, byggesaksbehandling, oppmålingsforretning og seksjonering.

Vestby kommune Forskrift om gebyr for planlegging, byggesaksbehandling, oppmålingsforretning og seksjonering. Blankett nr 70-1010 Vestby kommune Forskrift om gebyr for planlegging, byggesaksbehandling, oppmålingsforretning og seksjonering. Fastsatt av kommunestyret 10.12.07 med senere endringer senest 07.12.2015,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG KVALSUND KOMMUNE Utviklingsutvalget

SAKSFRAMLEGG KVALSUND KOMMUNE Utviklingsutvalget SAKSFRAMLEGG KVALSUND KOMMUNE Utviklingsutvalget Saksbehandler: Oddbjørn Nilsen Arkiv: Arkivsaksnr.: 10/996 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 83/10 Utviklingsutvalget 20.12.2010 ANKE PÅ OPPMÅLINGSFORRETNING EIENDOM

Detaljer

Matrikkelen - Litt av hvert samt kvalitetsheving!

Matrikkelen - Litt av hvert samt kvalitetsheving! Matrikkelen - Litt av hvert samt kvalitetsheving! Bodil Borch Mietinen Statens Kartverk avd. Vadsø M/S Hydrograf, the Norwegian Hydrographic Service s survey vessel. Foto: Morten Brun Litt om Matrikkelsystemet

Detaljer

Gebyrene er tilpasset endringene i Plan- og bygningsloven 33.1 og gjøres gjeldende som forskrift.

Gebyrene er tilpasset endringene i Plan- og bygningsloven 33.1 og gjøres gjeldende som forskrift. D. Areal Gebyrene er tilpasset endringene i Plan- og bygningsloven 33.1 og gjøres gjeldende som forskrift. D.1 Gebyr etter plan- og bygningsloven 1.1 Generelle bestemmelser 1.1.a. 1.1.b. 1.1.c. 1.1.d.

Detaljer

Fellestema 11.01.2016. Personopplysningsloven overordnet lovverk. Matrikkelen og personvern. Personvern

Fellestema 11.01.2016. Personopplysningsloven overordnet lovverk. Matrikkelen og personvern. Personvern Fellestema Matrikkelen og personvern Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.5 Personvern Enkeltpersoners interesse i å ha kontroll med opplysninger som beskriver dem Kan selv

Detaljer

bygningsloven Plan- og byggesaksseminar, Tromsø

bygningsloven Plan- og byggesaksseminar, Tromsø bygningsloven Plan- og byggesaksseminar, Tromsø 7. Februar 2011 Lars Elsrud prosessanvsarlig matrikkel STEDSDATA Innhold 1. Overordnet innledning om matrikkellova 2. Overordnet innledning om matrikkelen

Detaljer

Gebyrregulativ for Enhet for plan- og byggesak 2015

Gebyrregulativ for Enhet for plan- og byggesak 2015 Gebyrregulativ for Enhet for plan- og byggesak 2015 Gebyrer med hjemmel i plan- og bygningsloven av 27.06.2008 33-1 lov om eiendomsregistrering (matrikkelloven) av 17.06.2005 32 første ledd forurensningsloven

Detaljer

Matrikkelen - del av DOK - «det offentlige kartgrunnlaget». Er kvaliteten god nok? 8. desember 2014 Hanna Sofie Nystad

Matrikkelen - del av DOK - «det offentlige kartgrunnlaget». Er kvaliteten god nok? 8. desember 2014 Hanna Sofie Nystad Matrikkelen - del av DOK - «det offentlige kartgrunnlaget». Er kvaliteten god nok? 8. desember 2014 Hanna Sofie Nystad «Er kvaliteten i matrikkelen god nok til å være del av det offentlige kartgrunnlaget?»

Detaljer

3. AVGIFTER OG EGENBETALING SEKSJON FOR MILJØ OG SAMFUNNSUTVIKLING

3. AVGIFTER OG EGENBETALING SEKSJON FOR MILJØ OG SAMFUNNSUTVIKLING 3. AVGIFTER OG EGENBETALING SEKSJON FOR MILJØ OG SAMFUNNSUTVIKLING KAP. A: ALMINNELIGE BESTEMMELSER A.1 Betalingsplikt Alle som får utført tjenester etter dette regulativ skal betale gebyr. Hvis en kunde

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Saksgang fellesregler. - Arkivering

Kurs i matrikkelføring. Saksgang fellesregler. - Arkivering Kurs i matrikkelføring Saksgang fellesregler - Arkivering Innholdsfortegnelse Arkivloven... 3 Arkivforskriften... 3 Offentlighetsloven... 4 Matrikkelloven om retting av opplysninger... 4 Matrikkelloven

Detaljer

Vedlegg 1a: Betalingsregulativ for plansaker, utslippssaker og byggesaker m.m. i Rakkestad kommune, Østfold

Vedlegg 1a: Betalingsregulativ for plansaker, utslippssaker og byggesaker m.m. i Rakkestad kommune, Østfold Vedlegg 1a: Betalingsregulativ for plansaker, utslippssaker og byggesaker m.m. i Rakkestad kommune, Østfold 1-1. Hjemmel Kapittel 1 - Generelle bestemmelser Med hjemmel i lokal forskrift vedtatt 22.03.2012

Detaljer

1 Generelle bestemmelser

1 Generelle bestemmelser Gebyrregulativ for kart og oppmåling 2015 Hjemmel Bruk av gebyr er hjemlet i matrikkellova 32, plan- og bygningsloven 33-1 og lov om eierseksjoner 7. Vedtak Molde kommunestyre 11. desember 2014, sak 94/14.

Detaljer

ETNEDAL KOMMUNE 1. GEBYRREGULATIV FOR ARBEID ETTER LOV OM EIENDOMSREGISTRERING (MATRIKKELLOVEN) 2. GEBYR FOR ARBEID ETTER EIERSEKSJONSLOVEN

ETNEDAL KOMMUNE 1. GEBYRREGULATIV FOR ARBEID ETTER LOV OM EIENDOMSREGISTRERING (MATRIKKELLOVEN) 2. GEBYR FOR ARBEID ETTER EIERSEKSJONSLOVEN 2016 1. GEBYRREGULATIV FOR ARBEID ETTER LOV OM EIENDOMSREGISTRERING (MATRIKKELLOVEN) 2. GEBYR FOR ARBEID ETTER Dette gebyrregulativ trer i kraft f.o.m. 1. januar 2016. Rammer for gebyrberegning: For enkelte

Detaljer

Matrikkel Årsmøter mars/april 2016

Matrikkel Årsmøter mars/april 2016 Matrikkel Årsmøter mars/april 2016 Foto : A.Rygg Matrikkel MF og MUF Bygg Adresse Matrikkel v 3.7 Endring i Matrikkelforskriften Sentral føringsenhet Kommunereformen Elektronisk tinglysing MF og MUF Kartverket

Detaljer

Gebyrregulativ matrikkelloven inklusiv vinterforskrift - 2012

Gebyrregulativ matrikkelloven inklusiv vinterforskrift - 2012 Gebyrregulativ matrikkelloven inklusiv vinterforskrift - 2012 LOPPA KOMMUNE 1. Gebyr for forvaltningsoppgaver etter Matrikkelloven 2. Lokal forskrift om unntak fra tidsfrister (vinterforskrift) Bakgrunn

Detaljer

PLAN-, DELINGS- og BYGGESAKER (plan- og bygningsloven) DELING AV LANDBRUKSEIENDOM (jordloven, konsesjonsloven)

PLAN-, DELINGS- og BYGGESAKER (plan- og bygningsloven) DELING AV LANDBRUKSEIENDOM (jordloven, konsesjonsloven) Vedtatt i kommunestyret den11.12.2014, sak 119/14, med virkning fra 1.1.2015. GEBYRREGULATIV 2015 PLAN-, DELINGS- og BYGGESAKER (plan- og bygningsloven) DELING AV LANDBRUKSEIENDOM (jordloven, konsesjonsloven)

Detaljer

Endelig rapport etter undersøkelse av Stor-Elvdal kommune som matrikkelmyndighet

Endelig rapport etter undersøkelse av Stor-Elvdal kommune som matrikkelmyndighet Endelig rapport etter undersøkelse av Stor-Elvdal kommune som matrikkelmyndighet Kommunens navn: Stor-Elvdal kommune Saksnummer: 15/00121 Virksomhetens adresse: Storgata 12, 2480 Koppang Tidsrom for undersøkelsen:

Detaljer

Matrikkelen. Eiendomsregistrenes samfunnsmessige betydning. Heming Herdlevær Statens kartverk. eiendomsinformasjonssystem

Matrikkelen. Eiendomsregistrenes samfunnsmessige betydning. Heming Herdlevær Statens kartverk. eiendomsinformasjonssystem Matrikkelen et nytt eiendomsinformasjonssystem Heming Herdlevær Statens kartverk 11/18/2008 1 Matrikkelen et nytt eiendomsinformasjonssystem Matrikkelloven og matrikkelen Status for innføring og utvikling

Detaljer

Eksempelsak 5: Håndtering av eksist. festegrunn ved fradeling av ny grunneiendom - Eksempel fra Vestre Slidre (Salg av Rebne Statskog)

Eksempelsak 5: Håndtering av eksist. festegrunn ved fradeling av ny grunneiendom - Eksempel fra Vestre Slidre (Salg av Rebne Statskog) Eksempelsak 5: Håndtering av eksist. festegrunn ved fradeling av ny grunneiendom - Eksempel fra Vestre Slidre (Salg av Rebne Statskog) Versjon 1.01 15.06.2015 Gunnar Samuelsen, Norkart AS Side 1 av 7 I

Detaljer

Grad av utnytting år 2000/2003 og i dag

Grad av utnytting år 2000/2003 og i dag Innherred samkommune år 2000/2003 og i dag Grunnflate og BYA 1 Kirstine Karlsaune, april 2015 Planavdelingen, Innherred samkommune Generelt Det er ikke adgang til å fravike byggteknisk forskrift (TEK10)

Detaljer

16. april 2015. Kurs i matrikkelføring. Adresseoppgåver

16. april 2015. Kurs i matrikkelføring. Adresseoppgåver 16. april 2015 Kurs i matrikkelføring Adresseoppgåver Innhold Oppgåve A1 Opprett ny veg... 3 Oppgåve A2 Etablering av ny vegadresse... 4 Oppgåve A3 Omadressering av adresse... 7 Oppgåve A4 Endre vegadressedata...

Detaljer

Gebyrregulativ for behandling av saker og utførelse av oppgaver etter:

Gebyrregulativ for behandling av saker og utførelse av oppgaver etter: GEBYRREGULATIV TEKNISK FORVALTNING, GJELDENDE FRA 01.02.2015 Satsene er vedtatt i kommunestyret 19.12.2014 Gebyrregulativ for behandling av saker og utførelse av oppgaver etter: plan- og bygningsloven

Detaljer

GEBYRREGULATIV 2016 VED BEHANDLING AV BYGGESAKER KART OG OPPMÅLINGSARBEIDER EIERSEKSJONERING BETALINGSSATSER VED ANNEN SAKSBEHANDLING, KONTROLLER O.

GEBYRREGULATIV 2016 VED BEHANDLING AV BYGGESAKER KART OG OPPMÅLINGSARBEIDER EIERSEKSJONERING BETALINGSSATSER VED ANNEN SAKSBEHANDLING, KONTROLLER O. GEBYRREGULATIV 2016 VED BEHANDLING AV BYGGESAKER KART OG OPPMÅLINGSARBEIDER EIERSEKSJONERING OG BETALINGSSATSER VED ANNEN SAKSBEHANDLING, KONTROLLER O.L UTSKRIFTER, KOPIER Aurskog-Høland kommune Teknisk

Detaljer

Eksempelsak 3: Registrering av Mnr på Teig som mangler Mnr - Eksempel fra Lærdal

Eksempelsak 3: Registrering av Mnr på Teig som mangler Mnr - Eksempel fra Lærdal Eksempelsak 3: Registrering av Mnr på Teig som mangler Mnr - Eksempel fra Lærdal Versjon 1.0 03.12.2014 SIM_EksSak3: Reg. av Mnr på Teig som mangler Mnr Side 1 av 8 I N H O L D S F O R T E G N E L S E:

Detaljer