Suliskongen Odd Henriksen. side Hawaii i Varanger. side Kortreist mikro-øl. Utgivelse 1/2012. Vinterinvasjonen: Eksplosiv

Transkript

1 Suliskongen Odd Henriksen side Hawaii i Varanger side 6-7 Utgivelse 1/212 Kortreist mikro-øl side Vinterinvasjonen: Eksplosiv vekst i vinterturismen Inkludert: Nordnorsk Reiselivsstatistikk 211

2 leder Foto: Vidar Dons Lindrupsen Full fart fremover Tallenes tale for reiselivet i Nord-Norge er gode. Totaltrafikken for hotell, campingplasser/hyttegrender og vandrerhjem har økt med ni prosent det siste året, mens landet som helhet har hatt en økning på to prosent. Den gode utviklingen fortsetter inn i 212. I det langsiktige perspektiv er det også gode tall. I perioden har Nord-Norge hatt en økning på 12 prosent, mens Norge som helhet har hatt en nedgang på en prosent i totalt antall kommersielle overnattingsdøgn. Vi oppfatter den nasjonale reiselivsstrategien, Destinasjon Norge, som meget positiv sett med både norske og nordnorske øyne. Ønsket struktur på det vi omtaler som «markedsapparatet» er helt i tråd med de innspill NHO Reiseliv har kommet med i utarbeidelsen. Et sterkt landsselskap med færre og sterke destinasjonsselskap har i alle år vært vår målsetting. Selvsagt skal vi ta lokale og regionale hensyn hva gjelder destinasjonsselskap og turistkontor. Aldri har det vært tydeligere formulert i et offentlig dokument enn det regjeringen nå har lagt fram. Vi forventer at det følger med langsiktig finansiering, når nå næringen blir invitert med til dialog. At Charterfond Nord-Norge, som vi nå har jobbet iherdig med i to år, står spesielt nevnt i reiselivsstrategien, ser vi på som en stor fjær i hatten. Vi har sterk tro på at vi skal få charterfondet godkjent hos ESA i løpet av året, etter at våre tre fylker ga midler til at jobben skulle gjøres. Vi håper at fondet fylles opp og blir operativt i 213. Fra det nyetablerte Cruise Nord-Norge og Svalbard meldes det at årets cruisesesong vil bli den beste noensinne. Norge får cirka 3 prosent øking i cruisetrafikken i år, og det er gledelig å registrere at Nord-Norge og Svalbard tar sin andel av denne veksten. Vi slutter oss også helt til hva statsråden skriver i forordet; «Vi formulerer tre vesentlige mål for arbeidet med reiselivsnæringen.» n Økt verdiskaping og produktivitet i reiselivsnæringen. n Flere helårs arbeidsplasser og mer solide bedrifter, særlig i distrikts-norge. n Flere unike og kvalitativt gode opplevelser som tiltrekker seg flere gjester med høy betalingsvillighet. NHO Reiseliv Nord-Norge har også i år allerede gjennomført flere vellykkede arrangement, eksempelvis «Nord i Sør» i Oslo og årsmøtet i Harstad i tilknytning til vinterkonferansen Snow. Begge møteplasser ble meget godt besøkt og vitnet om sterkt engasjement i reiselivsnæringen i Nord-Norge. Det er godt å se. Regionstyret har diskutert hvordan bedre kontakten direkte mot de nær 4 medlemsbedriftene i nord. Et konkret tiltak er gjennom våre lokallag og anbefaling om at lokallagene tegner avtale med NHO Reiseliv Nord-Norge/Arena Nord AS om sekretærbistand. Dette har nå seks lokallag gjort i år i forbindelse med sine årsmøter; Alta, Tromsø, Målselv/ Bardu & Omegn, Harstad, Narvik og Bodø. Da gjenstår Vesterålen og Lofoten som vi håper å få på plass i løpet av våren. Da vil alle våre åtte lokallag være operative. Vi skal med tolv delegerte til et spennende landsmøte i Oslo i mai, hvor vi skal takke av sittende president og applaudere den nye. Vi venter nå med spenning hvordan årets sommersesong blir... NHO Reiseliv Nord-Norge Geir Solheim avdelingsdirektør kari Flesvik styreleder Foto: Vidar Dons Lindrupsen innhold Ser nye muligheter Møt den nye NHO-direktøren i Nordland, Odd Henriksen Nord i sør En liten minnebok fra årets arrangement. Ansvarlig utgiver: NHO Reiseliv Nord-Norge v/geir Solheim Redaktør: Arena Nord AS v/erik Joachimsen Layout: Krysspress Trykk: Lundblad Media AS Forsidefoto: Erik Joachimsen Kiting i Varanger Slik så det ut når snøkitere brukte Varangerhalvøya som lekegrind. Vanvittig vinter 14 prosent økning i antallet vinterturister er et imponerende tall for Tromsø. Også andre destinasjoner kan være fornøyde med vinteren. Macks lokale mikrobrygg Med lokale råvarer er Mack på spennende smaksjakt. 4 Kjekt å vite Nordnorsk reiselivstatistikk 5 Styrepresentasjon Våre medlemmer Bankgata 9-11, Pb 448, 9255 Tromsø Telefon Telefaks Geir Solheim avdelingsdirektør geir.solheim@nho.no Ellen Klaussen sekretær og økonomiansvarlig ellen.klaussen@nho.no Håvard A. Rendal distriktssjef Innkjøpskjeden Nordland samt Harstad havard.a.rendal@nhoreiseliv.no Heidi Ellefsen distriktssjef Innkjøpskjeden Troms, Finnmark og Svalbard Heidi.ellefsen@nhoreiseliv.no Arena Nord AS Bankgata 9-11, Pb 448, 9255 Tromsø Telefon Telefaks Arena Nord AS er en bedrift eid av NHO Reiseliv Nord-Norge. Geir Solheim daglig leder geir.solheim@nho.no Gunnar Nilssen seniorrådgiver gunnar.nilssen@nhoreiseliv.no Kristin L. Pettersen prosjektleder kristin.pettersen@nhoreiseliv.no Erik Joachimsen prosjektleder erik.joachimsen@nhoreiseliv.no Petter Markussen prosjektleder petter.markussen@nhoreiseliv.no Bianca Maria Johansen prosjektleder bianca.johansen@nhoreiseliv.no Kåre Hansen prosjektleder kare.hansen@nhoreiseliv.no 2 mai 212 mai 212 3

3 Bli den tiende vinneren! Det er jubileum i år, for NHO Reiseliv Nord-Norge skal dele ut prisen «Arktisk Verdiskaping» for Nord-Norges mest nyskapende matprodukt for tiende gang. Tradisjonen tro inviteres alle nordnorske matprodusenter til å konkurrere om førstepremien på 3. kroner. Som i fjor, deler vi også ut andreog tredjepremie på 1. og 5. kroner. Andre produkter som utmerker seg positivt, kan motta diplom med hederlig omtale. Alle deltakere vil få tilbakemelding på sitt produkt fra juryen. For å melde på ditt produkt, ta kontakt med prosjektleder Bianca M. Johansen, bianca. johansen@nhoreiseliv.no Nord i Sør 213: «Nord i Sør», konferansen hvor reiselivsnæringen møter politikerne, er tilbake på hurtigruteskipet «MS Midnatsol» torsdag 1. januar 213 i Oslo ved Akershus Festning. Følg oss på Facebook: «Nord i Sørkonferansen» Chablis & Bourgogne oktober 212: For medlemmer i NHO Reiseliv Nord-Norge og Svalbard har styret fulgt opp tradisjonen med å invitere foreningens medlemmer på studietur. Da påmeldingsfristen var ute 25. april hadde 45 meldt seg på. Slottsbesøk, prøvesmaking av viner, lekre lunsjer, vinfestival og utflukter. Vi gleder oss! Penger å spare på Innkjøpskjeden Gode bransjeavtaler i et stort fellesskap sikrer deg lavere pris på varer og tjenester. Innkjøpskjeden er NHO Reiselivs egen innkjøpskjede for frie og uavhengige bedrifter. Avdeling innkjøp er en selvfinansiert avdeling lagt innunder servicekontoret til NHO Reiseliv, men opererer forøvrig uavhengig av arbeidsgiver og interesseorganisasjonen NHO Reiseliv. Innenfor avtaleverket til Innkjøpskjeden vil du finne noen av bransjens beste innkjøpsavtaler på mat, drikke og non-food, samt flere andre relevante varer og tjenester. Enten du driver, hotell, restaurant, kafé, veikro, bar, pub, kantine, bakeri eller gatekjøkken etc., vil du garantert gjøre besparelser innenfor Innkjøpskjedens avtaleverk. Det eneste som kreves er et medlemskap i NHO systemet. I dag nyter cirka 17 medlemmer i hele Norge godt av sitt medlemskap hos Innkjøpskjeden til NHO Reiseliv. Det er ingen tvil om at mange av disse har spart mange penger på å være mer bevisste til sine innkjøpsordninger. Ta kontakt med NHO Reiseliv Innkjøpskjedens lokale distriktssjef for en prat om innkjøp du også. Det kan lønne seg! Arktisk Meny på ONS, Oljemessa i Stavanger august 212: ONS arrangeres annet hvert år og Arktisk Meny har også denne gangen ansvaret for servering på den felles nordnorske standen Xplore North i samarbeid med Macks Ølbryggeri. Heidi Ellefsen, Distriktssjef innkjøp SVALBARD Konkurransen går av stabelen i Bodø Spektrum, 19. september, under Nordnorsk Storhusholdningsmesse. Hovedråvarene til årets konkurranse er til forrett reinsdyr, laks i hovedretten og bringebær til dessert. Hovedråvarene har svært god forankring i Nord-Norge, det er råvarer av meget god kvalitet, og gjør grunnlaget for en god konkurranse. Se for mer informasjon og påmeldingsdetaljer. SORTLAND LOFOTEN BRØNNØYSUND NARVIK HAMMERFEST Cruise Nord-Norge & Svalbard - For å styrke satsningen på en stadig økende cruisetrafikk til Nord- Norge og Svalbard, har vi etablert CNNS. Vi vet at cruisepassasjerene ønsker å bruke mer penger på land. Derfor skal vi lage bedre utflukter. Og vi vet at rederiene synes det er langt å seile til vår region. Derfor skal vi få rederiene til å gjennomføre snuhavnoperasjoner, der passasjerer fly til eller fra havner her nord. Det er fremtiden for cruisetrafikken til Nord-Norge og Svalbard. Ble du nysgjerrig på cruise? Sjekk cnns.no Erik Joachimsen Daglig leder Cruise Nord-Norge & Svalbard Cruise Northern Norway & Svalbard erik.joachimsen@cnns.no NORDKAPP VARDØ KIRKENES Styret i NHO Reiseliv Nord-Norge Kari Flesvik (styreleder) Rica Hotel Alta kari.flesvik@rica.no Sigbjørn Sørensen (nestleder) Visit Bardu sigbjorn.sorensen@ visitbardu.no Sølvi Øgsnes Breidablikk Gjestehus post@breidablikk.no Pål A. Dørmænen Påls Matopplevelser post@paalsmat.no Mariette Verhage Destination Harstad mariette@ destinationharstad.no Fred Anton F. Ravneberg Radisson Blu Hotel, Bodø fred.a.ravneberg@ radissonblu.com Erik Taraldsen Thon Hotel Lofoten erik.taraldsen@ thonhotels.no Mona Jacobsen Saab (1. varamedlem) Hasvik Hotel ha-hotel@online.no Ove Bromseth (2. varamedlem) Rica Meyergården Hotell ove.bromseth@ meyergarden.no Styret i Arena Nord AS Geir Solheim (styreleder) NHO Reiseliv Nord- Norge Steinar Bang Hansen (nestleder) Bodø Spektrum Anne Grete Johansen Ungt Entreprenørskap Kristin Jensen Abrahamsen Alfa Omega Valgkomité Nils H. Opsahl (1. varamedlem) Nordic Management Marit Asbjørnsen (leder) SjøhusSenteret på Sortland sjoehus@online.no Jane Johansen Bios jane@bioscafe.no Tor-Arne Pettersen Best Western Nordlys Hotel Alta tor.arne@nordlyshotell.no Styreverv NHO Regionforeninger Lena Nielsen styremedlem NHO Finnmark Mariette Verhage styremedlem NHO Troms Hege Ruud Styremedlem NHO Nordland Nasjonale verv Tor-Ragnar Fjeldstad Hovedstyret NHO Reiseliv Sølvi Øgsnes Hovedstyret NHO Reiseliv (2. varamedlem) Jan B. Klev Tariffutvalget NHO Reiseliv Ingvild Turell Bransjeutvalg Overnatting og servering NHO Reiseliv Arne Kjell Nyheim Leverandør- og innkjøpsutvalget NHO Reiseliv Anne Berit Figenschau Bransjeutvalg Destinasjoner NHO Reiseliv Geir Arne Stokke Bransjeutvalg Opplevelses- aktivitetsbedrifter NHO Reiseliv Dag Høybakk Leder av valgkomitéen NHO Reiseliv NHO Reiseliv Lokallag Alta Knut Rydningen Thon Hotels Tromsø Poul Henrik Remmer Radisson Blu Hotel, Tromsø Målselv, Bardu & Omegn Jonny Johansen Jonnys Bistro Harstad Ole Fiske Eidslott Thon Hotel, Harstad Vesterålen Vegard Melchiorsen Vesterålen Hotell & Kongressenter Bodø og omegn Fred Anton F. Ravneberg Radisson Blu Hotel, Bodø Lofoten Erik Taraldsen Thon Hotel Lofoten Narvik Jan Ove Edvardsen Quality Hotel Grand Royal Styret i NordNorsk Reiseliv AS Hanne Østerdal styreleder Trond Øverås nestleder Kai Breivoll Gunnar Wilhelmsen Lena Nielsen Knut Sigurd Pettersen Solveig Svendsen Hans Hatle 1. varamedlem Bjørg Arntzen 2. varamedlem Elisabeth Müller ansattrepresentant Elisabeth Holseter vara (Generalforsamling i 212 er ikke avholdt) 4 mai 212 mai 212 5

4 Snøkitingens Hawaii Varangerhalvøya viste seg som den ultimate kitedestinasjon da 6 deltakere fra syv nasjoner møttes til verdens tøffeste konkurranse i langdistanse snøkiting i mars. RiN: Kari Bjørkli Thomassen Varanger er snøkitingens Hawaii, erklærer Benoit Tremblay fra Quebec i Canada. Varanger Arctic Kite Enduro (VAKE) ble i år arrangert for fjerde gang og har VM-status i 213. På Varangerhalvøya kan man kite fra det ene samfunnet til det andre gjennom vakre og utfordrende landskap. Det er helt unikt, samtidig som det er nært mellom flotte kitespots og overnattingssteder. Derfor mener jeg området egner seg utmerket for kitere som søker eksotiske kiteopplevelser, sier Tremblay. Han deltar i VAKE for første gang, er kiteprodusent og arrangør og deltaker i kiteevents og ekspedisjoner gjennom 2 år. Etter hans første møte med VAKE og Varanger konkluderer han med å ha møtt en destinasjon som er som skapt for snøkiting. Først i verden Dette potensialet oppdaget lokale entusiaster da VAKE ble arrangert for første gang i 29. VAKE var verdens første konkurranse i langdistanse snøkiting, og fikk i 211 VM-status som den første i historien. VAKE handler om å ta seg gjennom noen av Norges mest utilgjengelige områder ved hjelp av kite (en stor drage) og ski. I tomannslag har deltakerne med seg pulk med mat, klær og utstyr nødvendig for å leve ute i arktisk vinter i fem dager. Arrange mentet likner en ekspedisjon. Konkurransen starter i Berlevåg og ender opp i Vardø, og deltakerne må selv velge vei og navigere seg gjennom bestemte punkter i løypa som i luftlinje utgjør cirka 2 kilometer. Utveksling med Canada Nå baner VAKE vei for langdistanse snøkiting som konkurranseform i verden. Benoit Tremblay deltok i VAKE sammen med Hélène Philion som er arrangør for Challenge Mishkumi, en langdistanse snø kitekonkurranse som foregår på innsjøen Lac-St-Jean. Canadierne er imponerte over arrangementet. Varangerhalvøya er et vakkert og utfordrende landskap hvor snø- og vindforhold ligger godt til rette for snøkitere, sier Philion. VAKE er og en av de best organiserte konkurransene jeg har deltatt på. Det er en enorm logistikk- og sikkerhetsmessig jobb som ligger bak, og jeg er imponert over gjennomføringen, rapporterer han. fakta: Kiting er en form for ekstremsport der en person (en «kiter») styrer en drage (kite) og dermed bruker vinden som fremdrift. Kiteren har et trapés (bredt livbelte) rundt livet som er festet til en bar (styringspinne). Fra baren går det liner opp til kiten. Disse linene gjør at kiten styres når kiteren beveger på baren. Kiting kan utføres på vannet med ett kitebrett eller på snø om vinteren. Utøveren bruker her enten et snowboard, alpinski eller twin-tip ski. Norge har flere velegnede og populære steder («spots») for å utøve snowkiting. (Wikipedia) Foto: Ingerid Jordal 6 mai 212 mai 212 7

5 Nordnorsk Storhusholdningsmesse Bodø Spektrum september 212 Vinterturisme i nord Vinterinvasjonen Vinterturismen i Tromsø har økt med 14 prosent de siste fire årene, men ikke alle destinasjoner klarer å henge like godt med i konkurransen. Noen har også økning uten at det skyldes utenlandske feriereisende. Foto: Vidar Dons Lindrupsen Storhusholdningsmessa inkluderer: 1 leverandører av forskjellige tjenester og varer til hotell, restauranter og andre storhusholdninger i privat og offentlig regi. 2 besøker messen i løpet av messedagene. Arktisk Kokk Konkurransen og kåringen av Nord-Norges beste kokk skjer på messa! Arktisk Mattorg Bod med småskala produkter fra hele landsdelen. Arktisk Verdiskaping Vi kårer Nord-Norges mest nyskapende matprodukt. NHO Reiseliv Innkjøpskjeden svarer på dine spørsmål. Foto: Lyngsfjord Adventure 8 mai 212 mai 212 9

6 Vinterturisme i nord RiN Erik Joachimsen Statistikken (se egne grafer) tar utgangspunkt i utenlandske hotellovernattinger samt ferie- og fritidsovernattinger i de tre nordligste fylkene, og baserer seg på perioden oktoberfebruar helt fra 27 og frem til i dag. I tillegg har Reiseliv i Nord (RiN) vært i kontakt med vinterdestinasjonene; Bodø, Lofoten, Tromsø, Alta, Nordkapp og Kirkenes. Veksten de senere årene viser tydelige regionale forskjeller, og Tromsø er ikke overraskende den suverene vinneren. Størrelsesforholdet for veksten vises tydelig i de siste vintersesongenes tall: I var det 44. utenlandske gjestedøgn ved hotellene i byen, i var tilsvarende tall Altså en vekst på 14 prosent på fire år! Summerer man tallene for de fem andre destinasjonene i vår oversikt, så utgjør disse til sammen 65. døgn, altså 4. mindre enn Tromsø til sammen. Ishavsbyen har dermed en markedsandel på 44 prosent av ferie- og fritidstrafikken sett i forhold til resten av Nord-Norge basert på hotellstatistikk for vintermånedene. Det skyldes i hovedsak god infrastruktur og logistikk, med høy hotellkapasitet og fordelaktige flyruter. Nordlysturismen har økt til hele landsdelen, men det er de steder som har lettest tilgjengelighet som får størst økning. KNALLTALL I FEBRUAR Hotellene i Nord-Norge har per februar 212 en vekst på 36 prosent, mens Norge totalt har en vekst på åtte prosent. Det var overnattinger ved de nordnorske overnattingsbedriftene i februar 212, en økning på nesten 29. overnattinger fra 211. Dette innebærer en økning på 2 prosent, mens Norge som helhet hadde en økning på seks prosent i februar 212. Utenlandstrafikken til Nord-Norge har en formidabel økning på Vi er ikke så opptatt av overnattingsstatistikk, og teller heller antall gjester. Reiselivssjef Åse Lill Barstad, Nordkapp Reiseliv 51 prosent fra februar 211 til februar 212, noe som både kan tilskrives Hurtigrutens chartersatsning, samt individuelt reisende nordlysturister til landsdelen i sin helhet. Veksten kommer til tross for to faktorer som normalt sett ville virket mot en slik trend, nemlig høy kronekurs og en usikker økonomi i flere sentrale markeder. Dette burde indikere at de kundegrupper som tiltrekkes av vår landsdel, ikke er påvirket av noen av de to faktorene. Turister som søker eventyr i nord er kjøpesterke. KAN TAKKE HURTIGRUTA Kirkenes har hatt en jevn vekst i den utenlandske trafikken til hotellene siden 28, og har mye å takke Hurtigruten for. Stadig flere passasjerer reiser «halve rundreiser», hvilket skaper et marked for hotellovernattinger i Kirkenes. Dette gir også muligheter for å selge aktiviteter til de samme gjestene, ettersom gjestene selv velger hvor lenge de vil være i Kirkenes før de går om bord i Hurtigruta eller flyr hjem til kontinentet. Hele vår strategi er bygd opp på Hurtigrute-trafikken. 8 prosent av vår omsetning kommer fra denne kundegruppen. Det sier Kåre Tannvik, storyteller i Radius Kirkenes, og en av drivkreftene i turistutviklingen i regionen. Hans firma har bygd snøhotellet i Kirkenes, der han har solgt 2. overnattingsdøgn denne vintersesongen. Det er tall som ikke fremkommer i noen hotellstatistikk, for NHO Reiseliv bryr seg bare om hoteller, sier Tannvik lakonisk. Om dette er i konkurranse med hotellene i Kirkenes? Det er heller slik at vi tilfører hotellene ny trafikk, fastslår storytelleren. Overnattingen koster hele 2.3 kroner, og inkluderer treretters middag, frokost og bekledning. Ni av ti gjester ved snøhotellet kjøper aktiviteter i tillegg til overnattingen. De kan velge mellom kongekrabbefangst, nordlysjakt, scootertur eller hundekjøring. Hundekjøring Alle foto: Arena Nord/Erik Joachimsen er mest populært, og Tannvik opplyser at 5. gjester har deltatt på dette denne vintersesongen. Snøhotellet har hatt en økning på over 6 prosent i overnattingssalget i år, og på over 3 prosent i salget av aktiviteter. Vi er her på grunn av Hurtigruten, sånn er det bare, konkluderer Tannvik. TELLER IKKE OVERNATTINGER På Nordkapp snakker vi ikke så mye om overnattingsstatistikk, vi fokuserer heller på antall gjester på Nordkapphallen og andre aktiviteter, sier reiselivssjef Åse Lill Barstad hos Nordkapp Reiseliv. Dette støttes opp fra Hans Paul Hansen ved Nordkapphallen, som opplyser at 98 prosent av turistene er tyskere, briter og nordmenn som ankommer Honningsvåg med Hutigruten. Tyskerne er for øvrig i klart flertall. Nordkapphallen opplever en stor økning av vinterturister, blant annet som en følge av økt trafikk fra Hurtigruten samtidig som platået er gjort mer tilgjengelig for turister som ønsker å ta seg ut på Nordkapp også vinterstid. I 211 var det 2. turister på besøk på Nordkapp i vintermånedene, og dette utgjør cirka 1 prosent av årsbesøket for turistmagneten. Av disse kom hele 18. med Hurtigruta. Hadde det ikke vært for denne kundegruppen, ville det nok vært et tynt grunnlag for å holde vinteråpent på Nordkapp. CRUISER INN I Alta har profilert seg sterkt på nordlys de siste årene, og har hatt god suksess med det. Det som imidlertid er mindre kjent, er at vintercruise fra tre ulike britiske rederier har tilført Alta og omegn betydelig aktivitetsturisme denne vinteren. Dette er aktivitet som ikke synes i noen hotellstatistikk, ettersom disse har med seg hotellrommet i form av cruiseskip som har en gjennomsnittlig kapasitet på rundt 6 passasjerer. Henriette Bismo Eilertsen i North Adventure, som i mange år har jobbet for å få gjennomslag i dette markedet, opplyser at det ble solgt 6.85 utflukter til 3.7 passasjerer på til sammen seks anløp denne vinteren. Det har gitt en samlet omsetning på hele syv millioner kroner bare for landturene. I tillegg kommer havneavgift, drosjeturer, shopping og andre tjenester, for ikke å glemme at innsatsen fra North Adventure i Alta også har resultert i vinteranløp til Tromsø, Narvik, Harstad og Svolvær. Men som vinterdestinasjon for individuelt reisende, har ikke Alta fått det helt store gjennomslaget ennå. Riktignok har Alta hatt en betydelig økning i utenlandske hotelldøgn, men det skyldes utenlandske vegarbeidere og ikke turisme. Ferie og fritidstrafikken har vist økning, og forklaringene her ligger nok heller i stor suksess både med badeland og kjøpesenter. Med andre ord er det utenlandsk yrkestrafikk og regional fritidstrafikk som gir suksess i Alta. Mange aktivitetstilbydere ville nok følgelig hatt adskillig tøffere tider om ikke 3.7 cruisepassasjerer kom og kjøpte opplevelser i store volum denne vinteren. NORDLYS-INVASJON I At Tromsø er vinneren på vinterturisme i nord, er det ingen tvil om. Vi er faktisk litt overrasket selv også, sier informasjonsansvarlig Oda Kvaal Tanguay ved Visit Tromsø. Det har vært stort fokus på Tromsø og den høye nordlysaktiviteten i atmosfæren. At Washington Post omtaler dette på førstesiden, gir direkte utslag i besøk av amerikanere til Tromsø. Tromsø er «det letteste stedet i verden å reise til for å se nordlyset», og det Det virker som at mange reiser hit uten å ha planlagt helt hva de skal gjøre her når de kommer. Reiselivssjef Elisabeth Dreyer, Destinasjon Lofoten har nok sammenheng med flyforbindelser og relativt god hotellkapasitet. Fra Visit Tromsøs side fremheves det omfattende vinterprogrammet, med velutviklede aktivitetstilbud med faste avganger, lavt minimumsantall og kort bestillingstid for turene. I tillegg begynner online booking å få gjennomslag, selv om mange av bestillingene fortsatt skjer over disk. Også i Tromsø har det vært flere vintercruise enn tidligere, og på det meste var 14 busser med over 6 cruisepassasjerer på nordlysjakt samtidig. I tillegg har det vært en nesten ubegrenset strøm av individuelle, nordlyshungrige turister som har kunnet velge i et stort tilbud av nordlysjakt i mange varianter. En av leverandørene sier han leide en ekstra minibuss til før denne nordlyssesongen. Nå ser jeg på at jeg kanskje burde kjøpt den, sier Ivar Haugen i Natur i Nord. Neste år kommer til å bli en betydelig økning i kapasiteten for nordlysturer i Tromsø, sier han, og avslører at det kommer til å bli dannet et nytt felles selskap som skal investere i enda større busskapasitet. Anslag utført av NHO Reiseliv Nord-Norge antyder med stor sikkerhet at nordlysturismen i Tromsø nå skaper en omsetning på 1 millioner kroner. Vi tør nesten ikke håpe på en fortsatt vekst for vinterturismen i Tromsø. Men jeg tror faktisk det kommer til å skje, for etter en god nordlyssesong så kommer det alltid flere, sier Kvaal Tanguay. For Tromsøs del er det også flere festivaler som finner sted i en periode der hotellene tradisjonelt har strevd med å fylle sengene. Det er definitivt plass til flere hotellrom i Tromsø, konstaterer Kvaal Tanguay. JULEBORD MEST POP I LOFOTEN Reiselivssjef Elisabeth Dreyer i Destinasjon Lofoten innrømmer at Lofoten ikke har fått helt taket på vinterturistene. Vi har fundert mye på dette. 1 mai 212 mai

7 REISELIV ER SÅ MANGT Reiseliv i Nords oversikt over vinterturismen i nord, viser at det er mange faktorer som driver vinterturismen frem til den økningen vi nå ser, og at det ikke er utelukkende hotellstatistikk som dokumenterer denne vek- Vinterturisme i nord Det virker som at mange reiser hit uten å ha planlagt helt hva de skal gjøre når de kommer. Det er flott i Lofoten, og det er mulig at mange nøyer seg med det, for det har ikke vært den helt store boomen av salget av vinteraktiviteter. Utenlandske gjestedøgn i Lofoten har faktisk en nedadgående trend, dette til tross for at kapasiteten økte betydelig med Thon Hotel Lofoten. Paradoksalt nok er det akkurat dette hotellet som har ført til en stor innenlandsk fritidstrafikk til Lofoten, og det skyldes de etter hvert så sagnomsuste julebordene. For hittil i år har Lofoten nær doblet hotellovernattingene i vintermånedene. Det har vært fulle hus to dager i uken i månedene før jul, og slikt slår selvsagt direkte inn i statistikken. Også Lofoten nyter godt av Hurtigrutens vintersuksess, som bringer mange dagsturister til aktiviteter på sine overlandsturer. Dette merker blant annet Vikingmuseet godt. I VINDEN Visit Bodø har sammen med reiselivsnæringen og kommunen klart å bli mer synlig og tydelig som reisemål. Vi har jobbet målbevisst med synlighet både på nett og på trykk. Stadig flere får øynene opp for at Bodø og regionen rundt kombiner det urbane med storslåtte natur- og kulturopplevelser. Bodø er et tilgjengelig reisemål både sommer og vinter og er også et naturlig utgangspunkt for videre utforskning av Nordland, sier daglig leder i Visit Bodø, Ann-Kristin Rønning Nilsen. Men satser Bodø på utenlandske og norske vinterturister? Ja, dette er noe vi kommer til å ha et større fokus på framover. Sammen med besøksnæringen vil vi nå jobbe for å synliggjøre og videreutvikle attraktive vinteropplevelser. Det er tall som ikke fremkommer i noen hotellstatistikk, for NHO Reiseliv bryr seg bare om hoteller. Storyteller Kåre Tannvik, Radius Kirkenes sten. Nordkapp har for eksempel få tilgjengelige hotellrom om vinteren i forhold til sommer, men har likevel betydelig hurtigrute-trafikk til Nordkapp. For Altas del tilfører cruisetrafikken betydelig verdiskapning for opplevelsestilbyderene, mens et snøhotell i Kirkenes selger et par tusen overnattingsdøgn som aldri synes i noen SSB-statistikk. Tromsø vinner nordlys-turistene. Andre steder er det badeland, kjøpesentre og julebord som trekker opp tallene, som uansett viser en ting: Det går knakende godt for nordnorsk vinterturisme for tiden. Hoteller i Nord-Norge - gjestedøgn Utvikling i ferie- og fritidstrafikken Vinteren 27/28 til 211/212 (perioden oktober-februar) dra i samme retning LA KOLLEGAENE DINE FÅ OPPLEVE NORD-NORGE Overgå forventningene med spennende aktiviteter utenom det vanlige. Vi har 12 flotte hoteller i Nord-Norge, alle i inspirerende omgivelser og de fleste med flotte kurs- og konferansefasiliteter. La oss skreddersy ditt arrangement slik at det blir en opplevelse alle vil huske! Få mer inspirasjon på thonhotels.no/nord-norge eller ring Tromsø Kåret til årets vekstbedrift i Nord Norge i 211 FOTO: XXLofoten Hoteller i Nord-Norge - gjestedøgn Utvikling i utenlandstrafikken Vinteren 27/28 til 211/212 (perioden oktober-februar) Telefon: Faks: E-post: post@karlsfiskogskalldyr.no TOTALLEVERANDØR AV FISK OG SKALLDYR Bodø Lofoten Tromsø Alta/Loppa Nordkapp Porsanger Sør-Varanger Tana Bodø Lofoten Tromsø Alta/Loppa Nordkapp Porsanger Sør-Varanger Tana 27/28 28/29 29/21 21/ /212 27/28 28/29 29/21 21/ / mai 212 mai

8 Portrett: Odd Henriksen Foto: Inger-Gunn Sande NHOs nye regiondirektør i Nordland: Suliskonge som ser muligheter Vår landsdel har fram til i dag vært et slags barometer på hva Norge er uten olje. Vi har hatt veldig liten næringsaktivitet knyttet til oljen, og vi har klart oss godt. Foto: Ronny Lien 14 mai 212 mai

9 RiN: Inger-Gunn Sande, Nordnorsk Kommunikasjon Vi bor i en landsdel full av muligheter det er overhodet ingen grunn til å sutre! Regiondirektøren i NHO Nordland ser overbevisende og energisk ut, der han sitter på kontoret sitt i fjerde etasje i Sandgata fem i Bodø og skuer utover heisekranene som jobber med det nye og omstridte Kulturkvartalet i byen. Snart mister han utsikten til havet og hurtigruta. Men det klager han i hvert fall ikke over, opptatt som han er av å få ting til å skje. Odd Henriksen overtok direktørstolen i NHO Nordland i fjor sommer, og har etter eget utsagn brukt tida til å sette seg inn i organisasjonen og lære seg sysakene: Jeg har kommet til en meget velfungerende organisasjon, noe som er en smule uvant for meg, humrer han. Trigges av utfordringer Opp gjennom årene har han vært med på å bygge opp eller få på beina - flere bedrifter, blant annet et boligbyggelag i Fauske som bygde omsorgsboliger, attføringsbedriften Galvano, energiselskapet Sjøfossen Næringsutvikling i Beiarn og Gildeskål, Indre Salten Opplæringskontor og han var også med på å opprette avisa Saltenposten. Jeg trigges av å få til ting, erklærer han. Førstesida i VG Odd Henriksen er utdannet jurist, og praktiserte som advokat i åtte år før samfunnsengasjementet overtok og han fikk lyst til å bygge gode strukturer i samfunnet, som han kaller det. Henriksen er født og oppvokst i Arbeiderparti-bastionen Sulitjelma. Likevel presterte han å bli Fauskes aller første Høyreordfører noensinne under valget i 27. Under valgkampen sa han nei til å få sentrale Høyre-politikere på besøk. Høyre lå med brukket rygg og hadde elendig oppslutning, så jeg syntes det var helt greit å klare seg uten dem. Det var jo de lokale folkene og de lokale sakene vi ville fronte, mener han. Det førte til førstesideoppslag i VG og stor ståhei, noe han noterer som god erfaring. Tillitsmann fra Sulis Jobben som regiondirektør i NHO Nordland er interessant, og Henriksen tror hans bakgrunn både fra næringsliv og politikk er en god ballast. Egentlig har jeg en tillitsmannsjobb nå. Jeg skal jobbe for å skaffe bedriftene i Nordland bedre kår. Henriksen slår ut med armene og lener seg fram i stolen. Vår landsdel har fram til i dag vært et slags barometer på hva Norge er uten olje. Vi har hatt veldig liten næringsaktivitet knyttet til oljen, og vi har klart oss godt. Stort sett alt vi produserer, eksporteres, enten det er fisk, malm, ferrosilisium, energi og så videre. Det betyr også at vi er konjunkturutsatt. Vi merker finanskriser og uro i Europa med en gang. Heldigvis handler vi mest med de to sterkeste økonomiene i Europa, Sverige og Tyskland, sier Odd Henriksen. Innlandsbonde forelsket i Helgeland Nordland er også det største reiselivsfylket i nord. Hvis sjefen din, John G. Bernander, kom på besøk, hva ville du vise fram? Henriksen ser bedende på meg. Foto: Terje Rakke, Nordic Life DH Nordland er jo så utrolig mye! Jeg kan ikke ta bare en ting! Men hvis det er fjell og fjellheim, da tar jeg han med heim til Sulis. Ingen tvil. Så går vi på ski, både bortover og nedover. Kysten hmmm Jeg er jo en innlandsbonde som faktisk er litt redd på havet. Men jeg må ta han med til Helgelandskysten. Det går ikke an å få det finar! Til og med kristiansanderen hadde skjønt at det er finar her, utbryter Henriksen entusiastisk. Ordentlige produkter Hva er de største utfordringene for reiselivet i nord, slik du ser det? Jeg tror vi må huske på at det faktisk er dyrt å feriere i Norge. Hvis vi skal lykkes og folk skal være villig til å betale, må produktene være ordentlige de må stå i stil til prisen. Vi ser gode tendenser til at næringen lykkes, for eksempel i Troms og Finnmark der de selger nordlyset. Det er så spektakulært at folk betaler for det. Det må være en «match» mellom det vi skal selge og det vi tilbyr, og vi må styre markedsføringen mot de vi skal nå. Kronglete kommunikasjoner Lofoten har i flere tiår allerede vært reisemål nummer en i Nordland. Helgeland har nå blitt mer populært, både på grunn av NRKsuksessen Himmelblå, men også gjennom mer satsing i reiselivet. På Helgeland er utfordringen å få kommunikasjonene i øyriket til å fungere, slik at du ikke må ha grunnfag i reiseliv for å finne ut av det. Det må være lett å finne fram, også for utlendinger, slår NHO-direktøren fast. Dessuten må Helgelendingene bestemme seg for hva som skal være innfallsporten til Helgeland, hvis utlendingene skal lokkes dit. Den sentrale flyplassen må være med i pakken hvis utlendingene skal fristes, mener Henriksen. Fårikål og ferskfisk Odd Henriksen liker å ferdes ute i friluft, og ser også sånn ut, brunfrisk i fjeset etter noen dager på hytta hjemme altså i Sulis. Han går i fjellet, mye på ski, sykler, jogger. Men setter helst ikke sine bein innomhus på helsestudio. Han er for utålmodig til å fiske. Får han ikke napp på andre kastet, erklærer han det for svart hav. Han liker actionfilmer og krimbøker, norsk musikk, fårikål og ferskfisk med lever og rogn. Snill og energisk, sier medarbeiderne om 47-åringen. Odd Henriksen har for øvrig heis i bygget men bruker han den? Overhodet ikke. Her jogges opp trappene. En friskus som altså lukker øynene for helsestudio og heiser men når han åpner dem, ser han bare en ting: Muligheter. På Helgeland er utfordringen å få kommunikasjonene i øyriket til å fungere, slik at du ikke må ha grunnfag i reiseliv for å finne ut av det. Helgelendingene må bestemme seg for hva som skal være innfallsporten til Helgeland, hvis utlendingene skal lokkes dit. Den sentrale flyplassen må være med i pakken hvis utlendingene skal fristes. NÅ BLIR DET STORFLYPLASS PÅ HELGELAND Dette er noe folket og næringslivet på Helgeland har ventet på i 3 år, sier daglig leder i Polarsirkelen Lufthavnutvikling AS Henrik Johansen. Avinors innstilling for Nasjonal Transportplan inkluderer en flyplass med lang rullebane i Mo i Rana. Kort transporttid med bedre veier og gode kollektiv forbindelser gjør dette til et virkemiddel for vekst for hele regionen, fortsetter Johansen. Neste steg på veien mot storflyplass på Helgeland vil være en positiv innstilling fra regjeringen og vedtak i Stortinget. Noe Johansen er overbevist om er innen rekkevidde. For mer informasjon se 16 mai 212 mai

10 En viktig støttespiller Nordnorsk Reiselivsstatistikk for utvikling av reiselivsnæringen i Nord-Norge Kom innom din lokalbank eller kontakt oss på telefon 2245 Bank. Forsikring. Og deg. ASKO er stolt hovedleverandør til NHO Reiseliv Innkjøpskjeden. Vi tilbyr hele bredden av varer til storhusholdningsmarkedet. Hos oss kan du handle alt på ett sted, fra kolonialvarer, ferskvarer, meieriprodukter og non food til hele spekteret innenfor drikkesegmentet. Velkommen til ASKO - Norges mest kundeorienterte og effektive logistikkmaskin. Foto: Gian-Rico Willy/Hurtigruten Tel mai 212 mai

11 Innhold Nordnorsk Reiselivsstatistikk 2 Reiselivet som system 21 Oppsummering 21 Reiselivsnæringens 22 økonomiske betydning Trafikkutvikling 22 Samlet utvikling overnatting 23 Totaltrafikken 23 Utenlandstrafikken 23 Benchmarking Nordkalotten 24 Hotell 25 Kapasitetsutvikling 25 Totaltrafikken 26 Utenlandstrafikken 26 Segmentfordeling / overnatting etter formål 27 Kapasitetsutnyttelse 28 Prisutvikling 29 RevPAR-utvikling 29 Campingplasser/hyttegrender og vandrehjem 3 Kapasitetsutvikling 3 Totaltrafikken 3 Utenlandstrafikken 31 Luftfart 32 Cruise 32 Hurtigruten 33 Attraksjoner 34 Referanser 34 Regioninndeling 34 Definisjoner 35 8Reiselivsnæringen er karakterisert som en av de landbaserte næringer i Nord-Norge med størst verdiskapingspotensial, med en beregnet verdiskaping på 6,5 milliarder kroner i 211 (ekskl. verdi skaping av reiselivsrelatert shopping). 2 mai mai 212 Nordnorsk Reiselivsstatistikk For 12. år på rad har NHO Reiseliv Nord-Norge utarbeidet «Nordnorsk Reiselivsstatistikk.» Statistikken viser reiselivets betydning for Nord-Norge direkte og indirekte, og med de ringvirkninger næringen utløser. I tillegg presenteres trafikkutvikling for sentrale aktører i den nordnorske reiselivsnæringen. Siden 29 har Landsdelsut valget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag vært en viktig langsiktig samarbeidspartner for å få bearbeidet og utgitt statistikk for reiselivet i landsdelen. Det er vårt ønske at dette samarbeidet kan videreføres med fylkeskommunene i Nordland, Troms og Finnmark. Som grunnlag for analysearbeidet har det vært benyttet over nattingsstatistikk fra SSB tilrettelagt gjennom vårt samarbeid med Statistikknett.com, samt satelittregnskap for turisme og struktur-/ omsetningsstatistikk fra SSB. Opp daterte syssel settingsdata fra SSB er innhentet fra NORUT. Deler av den økonomiske analysen bygger på beregninger basert på undersøkelser utført av Transportøkonomisk Institutt (TØI). Vi håper at statistikken kan bidra til å klargjøre hvilken betydning reiselivet har for landsdelen, både økonomisk og syssel settingsmessig. Videre håper vi undersøkelsen og utviklingstrendene kan være grunnlag for både offentlig og privat planlegging og beslutninger. Statistikken finnes også i sin helhet på: Spesifisert statistikk for Nord-Norge finnes også på NHO Reiseliv /Arena Nord AS Geir Solheim avdelingsdirektør geir.solheim@nho.no Gunnar Nilssen seniorrådgiver gunnar.nilssen@nhoreiseliv.no Landsdelsutvalget Eirik Fiva direktør fiva@lu.no Reiselivet som system Definisjonen av reiselivet: Reiselivet er ingen entydig næring, men et system av ulike tilbud og funksjoner, som sammen gir den reisende en opplevelse, det vil si et helhetsprodukt. Reiselivet retter seg både mot nasjonale og internasjonale markeder, og det særegne er at kundene kommer til produktet og at dette konsumeres på produksjonsstedet, det vil si in situ. Markedsmessig kan man dele reiselivet inn i geografiske segmenter, som w lokal- og regionalmarkedet w det nasjonale markedet w de internasjonale markeder Samtidig segmenterer man markedet inn etter typer trafikk, som er w ferie- og fritidstrafikk w yrkestrafikk w kurs- og møtetrafikk Det er samspillet mellom de ulike segmenter som gir reiselivets totalbilde, og som gir økonomisk grunnlag for reiselivsvirksomheten. De mest sentrale aktørene innenfor reiselivet er: - overnattings- og serveringsvirksomheter - transportbedrifter, flyplasser og havner - formidling reisebyrå og turoperatører - attraksjoner, aktiviteter, kultur og opplevelser - handels- og servicebedrifter - kommunene, som aktører og forvalter - fellesorganisasjonene innen reiselivet Samlet bidrar disse til at reiselivet som system fungerer, og som gjennom profesjonell samhandling og utnyttelse av mulighetene skaper økonomiske effekter for den enkelte aktør og lokalsamfunnet. Ringvirkninger Det oppstår ringvirkninger når reiselivsbedriftene kjøper inn varer og tjenester fra andre næringer. Dette gjelder eksempelvis mat og drikkevarer, strøm, forsikringer, rekvisita, drivstoff for transportselskapene, reklametjenester, utstyr og forbruksartikler, håndverkstjenester etc. Skatter og avgifter De ansatte innenfor reiselivsrelatert virksomhet og de ansatte i bedrifter som leverer varer og tjenester til reiselivet, betaler årlig skatt til landsdelens kommuner. Det betales videre inn merverdiavgift til staten av den delen av omsetningen som er momsbelagt og moms på de varer og tjenester som leveres til reiselivsbedriftene. Disse er ikke medregnet i den reiselivsmessige totalomsetningen i denne oppstillingen. Oppsummering Reiselivet er en viktig næring i Nord-Norge. Samlet produksjon i næringen i 211 inkl. anslag for tilreisendes konsum relatert til shopping er beregnet til 18,6 milliarder kroner, hvorav overnattings- og serveringsbransjen utgjør 5,4 milliarder kroner. Inklusiv anslag for andel sysselsatte i varehandelen sysselsatte næringen personer i personer var sysselsatt innen over nattings- og serveringsbransjen i 21. Reiselivsnæringen stod for 7,3% av sysselsettingen i Nord-Norge i 21. Til sammen ligning var sysselsettingsandelen innen primærnæringene (inkl. fiskeforedling) og industrien hhv. 7,% og 6,3%. 211 ble et nytt godt år for reiselivet i Nord-Norge. Analysen av trafikkutviklingen viser at de fleste piler peker oppover, både når det gjelder siste års utvikling fra 21 til 211 og når vi ser på utviklingen de 5 siste årene fra 27 til 211. Totaltrafikken for hotell, campingplasser/hyttegrender og vandrehjem har økt med 9% det siste året, mens landet som helhet har hatt en økning på 2%. Desember måned var den 17. måneden på rad med økning av totaltrafikken til Nord-Norge. Utviklingen i Nord-Norge er bedre enn Norge som helhet på alle områder, og ingen andre landsdeler har hatt en bedre utvikling enn Nord-Norge i 211 sammenlignet med 21. Det er også gledelig å registrere at nordnorske overnattingsbedrifter fortsetter å øke sin markedsandel på Nordkalotten, både på helårsbasis og når det gjelder utviklingen av utenlands trafikken vinterperioden fra oktober til april. Nord-Norge opplever sterk vekst fordi vi i 211 har hatt en økning i alle hovedsegmentene. Etter noen års stagnasjon og nedgang i forretningstrafikken har stor aktivitet innen både privat og offentlig sektor gitt en økning i forretningstrafikken på 8%, samtidig som det har vært en økning av ferie- og fritidstra fikken med 12%. Overnattingsstatistikken fra SSB viser at det er til dels store regionale forskjeller i utviklingen. De største byene har gjennomgående en mer positiv utvikling enn distriktene, men det er også landdistrikter som har hatt en fin trafikkutvikling. Grunnet manglende innrapportering fra noen bedrifter i Lofoten og Vesterålen er det også grunn til å tro at disse områdene og Nordland har en større økning enn det som framkommer i SSB-statistikken. Utviklingen av RevPAR (inntekt per disponibelt rom) er en god indikator på lønnsomheten innen hotellnæringen. På tross av en positiv RevPAR-utvikling det siste året er forbedret lønn somhet fortsatt den største utfordringen for hotellnæringen. Regnskaps statistikk fra SSB underbygger at hotellenes lønnsomhet er for dårlig. Hotellenes høye personalkostnader i fht. omsetningen er hovedårsaken til dette. Campingnæringen som er mindre personalintensiv og som har mulighet til å stenge bedriften i lavsesong viser bedre lønnsomhet. SSB-statistikken viser også lave driftsmarginer innen serveringsbransjen. En analyse av aktivitets- og opplevelsesbedriftene som NHO Reiseliv Nord-Norge gjennomførte i forkant av Reiselivsdagene i 21 viser også at denne del av næringen sliter med å skape lønnsomhet. En viktig faktor for å øke lønnsomheten er økt besøksvolum til bedriftene. NHO Reiseliv Nord-Norge ser NordNorsk Reiseliv AS som et viktig redskap i å øke besøksvolumet og har stor tro på at de mål, strategier og planer som ligger til grunn for dette selskapets virksomhet skal bidra positivt i en forbedring av lønnsomheten innen reiselivsnæringen. mai mai

12 Reiselivsnæringens økonomiske betydning Kartleggingen av reiselivets økonomiske betydning bygger i hovedsak på SSBs satelittregnskap for turisme, struktur- og omsetningsstatistikk fra SSB og sysselsettingsdata fra NORUT. Beregninger basert på undersøkelser utført av Transportøkonomisk Institutt (TØI) ligger til grunn for anslag over sysselsetting og omsetning relatert til de reisendes konsum av andre varer/ tjenester, samt tabellen som viser segmentfordelt omsetning på type trafikk. I og med at det er anslag og beregninger som ligger til grunn for den økonomiske analysen, vil vi indikere at feilmarginen for totaltallene i denne del av analysen er +/- 5 %. Vi gjør oppmerksom på at vi i denne rapportens økonomiske analyse primært kartlegger reiselivsnæringenes produksjon inkl. reisendes konsum av andre varer/tjenester, mens TØIs kartlegging av fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv (gjennomført på oppdrag fra LU annethvert år fra og med 22 og i samarbeid med NHO Reiseliv Nord-Norge i 21-utgaven) kartlegger konsum til de som er på reise i landsdelen. Dette medfører at de tall som framkommer i denne rapporten og TØIs kartlegging ikke er direkte sammenlignbare. Differansen mellom vår kartlegging av produksjon inkl. reisendes konsum av andre varer/ tjenester og TØIs kartlegging av direkte turistkonsum, kan svært forenklet sies å være lokalbefolkningens forbruk av tjenester produsert av reiselivsnæringene. Sysselsetting og omsetning fordelt på de ulike næringer Antall Omsetning sysselsatte i mill. kroner Luftfart Sjøfart Annen transport Samlet transporttjenester Overnatting Servering Samlet overnatting og servering Reisebyrå/turoperatører/bilutleie Kultur/attraksjoner/museer/sportsaktiviteter Sum reiselivsnæringen Shopping-turistkonsum Sum totale næringer Lokalt marked Sum totale næringer ekskl. lokalt marked Sysselsetting og omsetning fordelt på de enkelte fylker Antall Omsetning sysselsatte i mill. kroner Finnmark Troms Nordland Sum Nord-Norge Segmentfordelt omsetning på type trafikk Omsetning i mill. kroner 211 Ferie/fritid utlendinger Forretningstrafikk utlendinger 385 Sum utlendinger Ferie/fritid nordmenn 5 57 Sum lokalmarked som ikke er på reise Forretningstrafikk nordmenn Sum nordmenn Samlet utvikling overnatting Totaltrafikken Antall kommersielle overnattinger hoteller, camping plasser/hyttegrender og vandrehjem fylkesvis fordeling Nordland Troms Finnmark Sum Nord-Norge Nordland ,4% 5,4% Troms ,4% 12,7% Finnmark ,8% 11,7% Sum Nord-Norge ,7% 8,8% Sum Norge ,4% 1,9% Nord-Norges andel 9,7% 9,9% 1,% 1,% 1,6%,9%,6% -poeng -poeng Med kommersielle overnattinger i 211 har Nord-Norge hatt en økning i samlet antall overnattinger siste året på 8,8%, mens Norge som helhet har hatt en økning på 1,9%. Av fylkene er det Troms som har den største økningen på 12,7%. Finnmark har hatt en økning på 11,7%, og Nordland har hatt en økning på 5,4%. Hotell ,4% 1,3% Hytte/vandrehj ,9% 2,2% Sesongcamp ,7% 3,1% Telt/vogn ,5% 17,1% Bobil ,7% 12,1% Sum Nord-Norge ,7 % 8,8 % Hotell sto for 66% av samlet antall kommersielle overnattinger i Nord-Norge i % av overnattingene skjedde i hytter/ vandrehjem. Resterende antall overnattinger er jevnt fordelt på telt/vogn og bobiler. I fht. 21 har antall hotellovernattinger i Nord-Norge økt med 1,3%, og det har også vært en økning på 14,4% i antall hotellovernattinger fra 27 til 211. Også antall hytte- og bobilovernattinger har utviklet seg positivt med en økning på hhv. 14,9% og 8,7% fra 27 til 211. Utenlandstrafikken Antall kommersielle utenlandske overnattinger hoteller, camping plasser/hyttegrender og vandrehjem fylkesvis fordeling Foto: Erik Joachimsen 8TØI har beregnet indirekte virkninger av reisende konsum i landsdelen til 3,9 milliarder kroner i mai mai 212 Trafikkutvikling De trafikkdata som benyttes i denne del av rapporten er hentet fra Statistisk Sentralbyrås offisielle statistikker tilrettelagt gjennom vårt samarbeid med Statistikknett, samt opplysninger fra Avinor, Cruise Norway, Hurtigruten, Svalbard Reiseliv og enkeltbedrifter. I forhold til benchmarking med de nordlige deler av Sverige og Finland har vi også innhentet statistisk materiale fra SSBs søsterorganisasjoner i disse landene. For nærmere definisjoner av de ulike begreper knyttet til overnattingsstatistikken henvises til oversikt på side 35. Private overnattinger og trafikk som ikke er offisielt registrert (hoteller med færre enn 2 senger og campingplasser/hyttegrender med færre enn 8 boenheter) er ikke med i denne statistikken. I perioden fra 27 til 211 har Nord-Norge hatt en økning i samlet antall kommersielle overnattinger på 11,7%, mens Norge som helhet har hatt en økning på 1,4%. Også her er det Troms som har hatt den største økningen med 19,4 %. Finnmark har økt med 1,8% og Nordland har hatt en økning på 7,4%. Antall kommersielle overnattinger for hotell, camping plasser/hyttegrender og vandrehjem etter type overnattinger Hotell Hytte/ vandrehjem Sesongcamp Telt/vogn Bobil Nordland Troms Finnmark Sum Nord-Norge Nordland ,8%,8% Troms ,6% 14,6% Finnmark ,6% 14,7% Sum Nord-Norge ,% 7,7% Sum Norge ,8% -,7% Nord-Norges andel 1,7% 1,9% 11,% 11,1% 12,1% 1,4% 1,% -poeng -poeng På utenlandske overnattinger har Nord-Norge hatt en økning siste året på 7,7%, mens Norge som helhet har hatt en nedgang på,7%. Finnmark som har hatt størst økning med 14,7%. Troms har økt med 14,6% og Nordland med,8%. I perioden fra 27 til 211 har Nord-Norge hatt en økning i samlet antall utenlandske overnattinger på 6,%, mens Norge som helhet har hatt en nedgang på 5,8%. Det er Troms som har hatt størst økning med 3,6%. Finnmark har økt med 8,6%, mens Nordland har hatt en nedgang på 5,8%. MAI mai

13 Antall komersielle utenlandske overnattinger hoteller og campingplasser/hyttegrender - regionvis fordeling Brønnøysund-region ,7 % 23,8 % Mosjøen-region ,4 %,4 % Mo/Nesna/Sandnessjøen ,3 % -,5 % Bodø-region ,5 %,7 % Fauske-region ,6 % 5,4 % Narvik-region ,1 % 6,7 % Lofoten ,9 % -5,2 % Vesterålen ,5 % -3,5 % Harstad ,6 % -31,3 % Målselv ,6 % -1,2 % Finnsnes-region , % -5, % Tromsø ,5 % 28,3 % Nord-Troms ,9 % 15,8 % Svalbard ,5 % -14, % Alta/Loppa ,5 % 18,9 % Karasjok/Kautokeino , % -,4 % Se side 34 for nærmere informasjon om hvilke kommuner som inngår i regioninndelingen. Antall overnattinger ved overnattingsstedene på Svalbard - nasjonvis foredeling Benchmarking Nordkalotten Samlede kommersielle overnattinger - benchmarking Nordkalotten Nord-Norge Norrbotten Lapland Sum Nordkalotten Nord-Norge ,7 % 8,8 % Norrbotten ,6 % 3,8 % Lapland ,8 % 2,8 % Sum Nordkalotten ,6 % 5,5 % Nord-Norges andel 39,2 % 39,3 % 39,8 % 4,2 % 41,5 % 2,3 % 1,3 % -poeng -poeng Nord-Norge har hatt en økning i samlet antall utenlandske overnattinger siste året på 7,7%, mens Lappland og Norrbotten har hatt en økning på hhv. 8,5% og 5,7%. Dette gir Nord-Norge en økning i markedsandel på,1 %-poeng. I perioden fra 27 til 211 har Nord-Norge hatt en økning i samlet antall utenlandske overnattinger på 6,%. Norrbotten har hatt en økning på 1,6%, mens Lapland har hatt en nedgang på 1,5%. Nord-Norge har i perioden økt sin markedsandel med,6 %-poeng. Utenlandske kommersielle overnatt inger i vinterperioden - benchmarking Nordkalotten fra vinteren 25/6 til vinteren 21/211 (oktober-april) / 26 26/ 27 27/ 28 28/ 29 29/ 21 / 211 Hotell Kapasitetsutvikling Hotell sto for 66% av samlet antall kommersielle overnattinger i Nord-Norge i % av overnattingene skjedde i hytter/vandrehjem. Resterende antall overnattinger er jevnt fordelt på telt/ vogn og bobiler. I fht. 21 har antall hotellovernattinger i Nord- Norge økt med 1,3%, og det har også vært en økning på 14,4% i antall hotellovernattinger fra 27 til 211. Også antall hytte- og bobilovernattinger har utviklet seg positivt med en økning på hhv. 14,9% og 8,7% fra 27 til 211. Hotellkapasitet i Nord-Norge (anlegg med 2 senger eller mer) Ant. hotell Ant.senger Ant. rom Gj. snitt i året Nordland Troms Finnmark Sum Nord-Norge Sum Norge Nord-Norges andel 15,3% 15,3% 1,8% 1,9% 11,1% 11,2% I Nord-Norge var det per 3. juni flere hotell i drift med flere senger og flere rom, enn det var ved utgangen av året Norsk Utenlandsk Sum Svalbard Norsk ,9 % 15,4 % Utenlandsk ,5 % -14, % Sum Svalbard ,8 % 7,2 % Nord-Norge har hatt en økning i samlede kommersielle overnattinger siste året på 8,8%, mens Norrbotten og Lapland har hatt en økning på hhv. 3,8% og 2,8%. Dette gir Nord-Norge en økning i markedsandel på 1,3 %-poeng. I perioden fra 27 til 211 har Nord-Norge hatt en økning i samlet antall kommersielle overnattinger på 11,7%. Lapland har hatt en økning på 1,8%, og Norrbotten har hatt en økning på 1,6%. Nord-Norge har i perioden økt sin markedsandel med 2,3 %-poeng. Samlede kommersielle utenlandske overnattinger - benchmarking Nordkalotten Nord-Norge Norrbotten Lapland Sum Nordkalotten 25/ 26/ 27/ 28/ 29/ 21/ Nord-Norge ,1% 16,4% Norrbotten ,3% 2,9% Lapland ,8% 6,2% Sum Nordkalotten ,4% 6,9% Nord-Norges andel 9,1% 11,% 11,1% 11,2% 13,5% 14,7% 5,6% 1,2% -poeng -poeng I fht. vinterperioden fra oktober til april har Nord-Norge hatt en økning i samlet antall utenlandske overnattinger siste året på 16,4%. Lapland og Norrbotten har i samme periode hatt en økning på hhv. 6,2% og 2,9%. Dette gir Nord-Norge en økning i markedsandel på 1,2 %-poeng. Finnmark har pr et gjennomsnitt på 46 rom pr hotell, i Troms er gjennomsnittet på 7 rom, mens det i Nordland er 52 rom i gjennomsnitt pr hotell. For Norge totalt er det et gjennomsnitt på 78 rom pr hotell. At Troms ligger tett opp til landsgjennomsnittet skyldes at byene Tromsø og Harstad med flere store hotell står for 77,8% av romkapasiteten i Troms per Både Finnmark og Nordland har forholdsvis færre byhotell og flere landhotell. Hotellromkapasitet i Nord-Norge (anlegg med 2 senger eller mer) Nordland Troms Finnmark Nord-Norge Norge Nord-Norges andel ,9 % , % ,9 % ,1 % ,2 % Endr. 1/11 3,6 % 5,5 % -,4 % 3,3 % 1,9 % Endr. 7/11 1,2 % 19,1 % 26,7 % 16,6 % 13, % Antall overnattinger ved overnattingsstedene i Longyearbyen, inkl. overnattinger på campingplassen var i 211 totalt Dette er en økning på 7,2% ifht. 21. Den norske trafikken har økt med 15,4%, mens utenlandstrafikken har gått ned med 14,%. I perioden fra 27 til 211 har det vært en nedgang i trafikken på 3,8%. Norske overnattinger har økt med 11,9%, mens utenlandske overnattinger har gått ned med 35,5%. 55,3% av overnattingene i 211 var relatert til ferieog fritidstrafikken, mens kurs/konferansetrafikken og yrkestrafikken stod for henholdsvis 25,7% og 19,% av overnattingene. 24 MAI mai Nord-Norge Norrbotten Lapland Sum Nordkalotten Nord-Norge , % 7,7 % Norrbotten ,6 % 5,7 % Lapland ,5 % 8,5 % Sum Nordkalotten ,4 % 7,4 % Nord-Norges andel 37,1 % 36,5 % 35,6 % 37,6 % 37,7 %,6 %,1% -poeng -poeng I perioden fra vinteren 25/26 til vinteren 21/211 har Nord-Norge hatt en økning i samlet antall utenlandske overnattinger på hele 99,1%. Norrbotten og Lappland hatt en økning på hhv. 32,3% og 11,8%. Nord-Norge har i perioden økt sin markedsandel med 5,6 %-poeng. Dersom vi tar med oss utenlandske overnattinger på Hurtigruten og Svalbard er Nord-Norges markedsandel av utenlandske overnattinger på Nordkalotten 3% i vinterperioden fra oktober 21 til april 211. Dette representerer en økning i markedsandel på 2%-poeng i fht. vinteren 29/21. Det har siden 27 vært en økning i gjennomsnittlig antall rom i løpet av året i Nord-Norge på 16,6%, mens landet som helhet har økt romkapasiteten med 13,%. I Nord-Norge er det Finnmark som har hatt størst kapasitetsøkning med 26,7%, mens Troms og Nordland har hatt en kapasitetsøkning på hhv. 19,8% og 1,2%. Det er gledelig å registrere at nordnorske overnattingsbedrifter fortsetter å øke sin markeds andel på Nordkalotten, både på helårsbasis og når det gjelder utviklingen av utenlandstrafikken i MAI vinterperioden fra oktober til april.

14 Totaltrafikken Antall hotellgjestedøgn totalt - fylkesvis fordeling Nordland Troms Finnmark Sum Nord-Norge Nordland ,2% 6,4% Troms ,7% 13,7% Finnmark ,% 12,8% Sum Nord-Norge ,4% 1,3% Sum Norge ,7% 4,4% Nord-Norges andel 9,6% 9,7% 1,% 1,1% 1,6% 1,%,5% -poeng -poeng Nord-Norge har hatt en økning i totale hotellgjestedøgn siste året på 1,3%, mens Norge som helhet har hatt en økning på 4,4%. I Nord-Norge er det Troms som har den største økningen på 13,7%. Finnmark og Nordland har økt med hhv. 12,8% og 6,4%. I perioden fra 27 til 211 har Nord-Norge hatt en økning i totale hotellgjestedøgn på 14,4%, mens Norge som helhet har hatt en økning på 3,7%. Også her er det Troms som har hatt den største økningen med 2,7%. Finnmark og Nordland har økt med hhv. 12,% og 1,2%. Antall hotellgjestedøgn totalt -regionvis fordeling Brønnøysund-region ,6 % 14,3 % Mosjøen-region ,2 % -,2 % Mo/Nesna/Sandnessjøen ,2 % 7,7 % Bodø-region ,1 % 8,6 % Fauske-region , % -15,4 % Narvik-region ,2 % 17,1 % Lofoten ,1 % 8,7 % Vesterålen ,7 % -1,2 % Harstad , % -1,8 % Målselv ,5 % 4,7 % Finnsnes-region ,2 % 2,1 % Tromsø ,7 % 18,4 % Nord-Troms ,4 % -1,2 % Troms-rest , % 26,2 % Alta/Loppa , % 31, % Karasjok/Kautokeino ,2 % -2,3 % Hammerfest-region ,1 % -2,4 % Nordkapp/Porsanger ,4 % 11,6 % Varanger/Nordkyn/Måsøy ,4 % 19,2 % Sør-Varanger/Tana ,4 % 4,4 % 24 MAI mai 212 Utvikling av utenlandstrafikken Antall utenlandske hotellgjestedøgn - fylkesvis fordeling Nordland Troms Finnmark Sum Nord-Norge Nordland ,9% 2,1% Troms ,1% 23,9% Finnmark ,2% 18,9% Sum Nord-Norge ,5% 13,5% Sum Norge ,3% 2,1 % Nord-Norges andel 8,9% 8,7% 8,6% 9,% 1,% 1,1% 1, % -poeng -poeng Nord-Norge har hatt en økning i utenlandske gjestedøgn siste året på 13,5%, mens Norge som helhet har hatt en økning på 2,1%. Av fylkene er det Troms som har den største økningen på 23,9%, mens Finnmark og Nordland har økt med hhv. 18,9% og 2,1%. I perioden fra 27 til 211 har Nord-Norge hatt en økning i utenlandske gjestedøgn på 8,5%, mens Norge som helhet har hatt en nedgang på 3,3%. Troms har hatt den største økningen med 35,1 %. Finnmark har en økning på 1,2%, mens Nordland har en nedgang på 8,9%. Foto: Svalbard Reiseliv as Antall utenlandske hotellgjestedøgn totalt - regionvis fordeling Brønnøysund-region ,9 % 56,2 % Mosjøen-region ,5 % -14,8 % Mo/Nesna/Sandnessjøen ,2 % 13,4 % Bodø-region ,1 %, % Fauske-region ,1 % 4,9 % Narvik-region ,4 % -1,4 % Lofoten ,9 % 7,6 % Vesterålen ,5 % -15,7 % Harstad ,1 % -7,8 % Målselv ,2 % -73,3 % Finnsnes-region ,9 % 13,2 % Tromsø ,5 % 33,7 % Nord-Troms ,6 % 36,5 % Troms-rest ,7 % 35,4 % Alta/Loppa ,3 % 37,8 % Karasjok/Kautokeino , % 5,3 % Hammerfest-region ,3 % -5,9 % Nordkapp/Porsanger ,4 % 27,9 % Varanger/Nordkyn/Måsøy ,7 % 36,4 % Sør-Varanger/Tana ,5 % -,5 % Segmentfordeling/ overnatting etter formål Antall hotellgjestedøgn ferie- og fritid - fylkesvis fordeling Nordland Troms Finnmark Sum Nord-Norge Nordland ,9% 1,% Troms ,1% 2,5% Finnmark ,7% 5,6% Sum Nord-Norge ,4% 12,4% Sum Norge ,2% 5,3% Nord-Norges andel 8,9% 9,2% 9,5% 1,1% 1,8% 1,2%,7% -poeng -poeng Nord-Norge har hatt en økning i ferie- og fritidsgjestedøgn siste året på 12,4%, mens Norge som helhet har hatt en økning på 5,3%. Av fylkene er det Troms som har den største økningen med 2,5%, mens Nordland og Finnmark har økt med hhv. 1,% og 5,6%. I perioden fra 27 til 211 har Nord-Norge hatt en økning i ferieog fritidsgjestedøgn på 3,4%, mens Norge som helhet har hatt en økning på 7,2%. Troms har hatt den største økningen med 54,1%. Nordland og Finnmark har en økning på hhv. 22,9% og 15,7%. Antall hotellgjestedøgn ferie- og fritid - regionvis fordeling Brønnøysund-region ,3 % 16, % Mosjøen-region ,8 % -1,5 % Mo/Nesna/Sandnessjøen ,8 % -3, % Bodø-region ,1 % 23,1 % Fauske-region ,7 % -17,1 % Narvik-region ,2 % 9,2 % Lofoten ,1 % 15,7 % Vesterålen ,8 % 13,3 % Harstad ,5 % 5,5 % Målselv ,5 % -19,9 % Finnsnes-region , % 5,7 % Tromsø ,2 % 25, % Nord-Troms ,9 % 1,1 % Troms-rest ,8 % 75,5 % Alta/Loppa ,2 % 24,2 % Karasjok/Kautokeino ,8 % 3,7 % Hammerfest-region ,1 % -28,5 % Nordkapp/Porsanger ,3 % 15,7 % Varanger/Nordkyn/Måsøy ,5 % 22,6 % Sør-Varanger/Tana ,4 % -18,7 % Antall hotellgjestedøgn kurs- og konferanse - fylkesvis fordeling Nordland Troms Finnmark Sum Nord-Norge Nordland ,9 % 8, % Troms ,4 % 7,6 % Finnmark ,9 % 34,1 % Sum Nord-Norge ,7% 11,5% Sum Norge ,3% 1,5% Nord-Norges andel 9,6% 9,1% 9,% 8,1% 8,9% -,7%,8 % -poeng -poeng Nord-Norge har hatt en økning i kurs- og konferansegjestedøgn siste året på 11,5%, mens Norge som helhet har hatt en økning på 1,5%. Av fylkene er det Finnmark som har størst økning med 34,1%, mens Nordland og Troms har hatt en økning på hhv. 8,% og 7,6%. MAI mai

15 I perioden fra 27 til 211 har Nord-Norge hatt en nedgang i kursog konferansegjestedøgn på 7,7%, mens Norge som helhet har hatt nedgang på,3 %. Finnmark har hatt en økning på 15,9%, mens Troms og Nordland har hatt en nedgang på hhv. 17,4% og 3,9%. Antall hotellgjestedøgn yrke - fylkesvis fordeling Kapasitetsutnyttelse Kapasitetsutnyttelsen av rom (i prosent) -fylkesvis 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Nordland Troms Finnmark Sum Nord-Norge Prisutvikling Oppnådd pris per rom på hotell og andre overnattingsbedrifter (i kroner) -fylkesvis Nordland Troms Finnmark Sum Nord-Norge Nordland ,2 % 3, % Troms , % 7,9 % Finnmark ,2 % 12,4 % Nord-Norge ,2 % 6,9 % Norge ,4 % 2,5 % Utviklingen i inntekt per tilgjengelig rom er en svært god indikator på utviklingen av bedriftens lønnsomhet. Nord-Norge har hatt en økning av RevPAR på 6,9% siste året, mens Norge som helhet har hatt en økning på 2,5%. Av fylkene har Finnmark hatt størst økning med 12,4%, mens Troms og Nordland øker med hhv. 7,9% og 3,%. I perioden fra 27 til 211 har Nord-Norge hatt en nedgang i RevPAR på 2,2%, mens Norge som helhet har hatt en nedgang på 1,4%. Nordland har hatt en økning på 2,2%, mens Finnmark og Troms har en nedgang på hhv. 11,2% og 2,%. Nordland Troms Finnmark Sum Nord-Norge Nordland ,6% 1,7% Troms ,2% 9,% Finnmark ,9% 2,4% Sum Nord-Norge ,2% 7,5% Sum Norge ,7% 4,3% Nord-Norges andel 1,6% 1,6% 11,% 1,7% 11,1%,5%,4% -poeng -poeng Nord-Norge har hatt en økning i yrkesgjestedøgn siste året på 7,5%, mens Norge som helhet har hatt en økning på 4,3%. Av fylkene har Finnmark hatt den største økningen med 2,4%, mens Troms og Nordland har hatt en økning på hhv. 9,% og 1,7%. I perioden fra 27 til 211 har Nord-Norge hatt en økning i yrkesgjestedøgn på 5,2%, mens Norge som helhet har hatt en økning på,7%. Troms har hatt størst økning med 1,2% mens Finnmark og Nordland har en økning på hhv. 5,9% og,6%. Nordland 5,5 49,5 48,6 49,5 51,2,7 %-poeng 1,7 %-poeng Troms 6,8 58,2 57,1 56,5 6,4 -,5 %-poeng 3,8 %-poeng Finnmark 48,8 45,2 43,2 38,4 43,1-5,6 %-poeng 4,7 %-poeng Nord-Norge 53,5 51,4 5,1 49,1 52,3-1,1 %-poeng 3,2 %-poeng Norge 56,8 55,3 5,7 5,9 52,4-4,4 %-poeng 1,5 %-poeng Kapasitetsutnyttelsen av rom i Nord-Norge har økt med 3,2 %-poeng fra siste året, mens Norge som helhet har hatt en økning på 1,5 %-poeng. Av fylkene er det Finnmark som har størst økning med 4,7 %-poeng, mens Troms og Nordland øker med hhv. 3,8 %-poeng og 1,7 %-poeng. I perioden fra 27 til 211 har Nord-Norge en nedgang på 1,1 %-poeng, mens Norge som helhet har hatt en nedgang på 4,4 %-poeng. Nordland har en økning på,7 %-poeng, mens Finnmark og Troms har en nedgang på hhv. 5,6 %-poeng og,5 %-poeng. Nordland ,7 % -,4 % Troms ,3 % 1, % Finnmark ,4 %,1 % Nord-Norge ,1 %,2 % Norge ,9 % -,5 % I fht. pris per solgt rom har Nord-Norge en økning på,2% siste året, mens Norge som helhet har hatt en nedgang på,5%. Av fylkene har Troms og Finnmark økt med hhv. 1,% og,1%, mens Nordland har hatt en nedgang på,4%. I perioden fra 27 til 211 har Nord-Norge en nedgang på,1%, mens Norge som helhet har hatt en nedgang på 2,9%. Nordland og Finnmark har en økning på hhv.,7% og,4%, mens Troms har hatt en nedgang på 1,3%. RevPAR-utvikling Inntekt pr tilgjengelig rom på hotell og andre overnattingsbedrifter (i kroner) - fylkesvis 5 Inntekt per tilgjengelig rom på hotell og andre overnattingsbedrifter (i kroner) - benchmarking landsdeler Indre Østland Oslofjord Sørlandet Fjord-Norge Midt-Norge Nord-Norge Indre Østland ,4 % -,2 % Oslofjord ,2 %,8 % Sørlandet ,9 % -2,8 % Fjord-Norge ,2 % 2,7 % Midt-Norge ,5 % 5,2 % Nord-Norge ,2 % 6,9 % Som det framgår av ovenstående tabell /diagram er Nord-Norge den av landsdelene som har hatt best utvikling av RevPAR det siste året med en økning på 6,9%. Når det gjelder perioden fra 27 til 211 er det Nord-Norge som har hatt minst nedgang med en nedgang på 2,2% MAI mai 212 Foto: NordNorsk Reiseliv AS Nordland Troms Finnmark Sum Nord-Norge MAI mai

16 Inntekt pr tilgjengelig rom på hotell og andre overnattingsbedrifter (i kroner) - regionvis Campingplasser/hyttegrender og vandrehjem Brønnøysund-region , % 7,1 % Mosjøen-region ,6 % -1,5 % Mo/Nesna/Sandnessjøen ,3 % 7,3 % Bodø-region ,8 % 6,5 % Fauske-region ,8 % -9,9 % Narvik-region ,2 % 14,7 % Lofoten ,4 %,4 % Vesterålen ,2 % -9,4 % Harstad ,5 % 4,9 % Målselv ,4 % 44,6 % Finnsnes-region ,6 % -1,6 % Tromsø ,2 % 7,2 % Nord-Troms ,7 % -3, % Troms-rest ,7 % 1, % Alta/Loppa ,1 % 2,9 % Karasjok/Kautokeino ,1 %,1 % Hammerfest-region ,6 % 39,5 % Nordkapp/Porsanger ,6 % 21,2 % Varanger/Nordkyn/Måsøy ,7 % 22,5 % Sør-Varanger/Tana ,2 % 2, % Kapasitetsutvikling antall campingplasser/ hyttegrender Nordland Troms Finnmark Nord-Norge Norge Nord-Norges andel ,8 % ,8 % ,8 % ,9 % ,8 % Endr. 1/11-3,4 % -2,2 %, % -2,5 % -1,5 % Endr. 7/11 4,9 % 1, % -3,6 % 4,7 % -2,1 % Utvikling antall hytter og rom på campingplasser/hyttegrender Nordland Troms Finnmark Nord-Norge Norge Nord-Norges andel ,8 % ,9 % ,6 % ,1 % ,2 % Endr. 1/11-7,6 % -4, % -1,7 % -5,7 % -,8 % Endr. 7/11 3,3 % 6,5 % -5,5 % 1,8 % -,2 % Sum overnattinger camping, hyttegrender og vandrehjem Nordland ,9 % 4, % Troms ,2 % 9,5 % Finnmark ,1 % 9, % Sum Nord-Norge ,9 % 6, % Sum Norge ,6 % -2,7 % Nord-Norges andel 9,7% 1,2% 1,% 9,8% 1,7% 1,%,9% -poeng -poeng Nord-Norge har hatt en økning i antall overnattinger på campingplasser/hyttegrender og vandrehjem siste året med 6,%, mens Norge som helhet har hatt en nedgang på 2,7%. I Nord-Norge er det Troms som har hatt størst økning med 9,5%, mens Finnmark og Nordland har hatt en økning på hhv. 9,% og 4,%. Foto: Erik Joachimsen Utenlandstrafikken Antall utenlandske overnattinger på campingplasser/ hyttegrender og vandrehjem - fylkesvis fordeling Foto: Arena Nord AS / Erik Joachimsen 3 MAI mai 212 Ovenstående tabeller viser at nordnorske campingplasser/ hyttegrender har hatt større kapasitetsøkning de siste årene enn Norge som helhet. Antall campingplasser/hyttegrender i Nord- Norge har økt med 4,7% og antall hytter og rom har økt med 1,8% fra 27 til 211. Tilsvarende tall for Norge er en nedgang på hhv. 2,1% og,2%. Økningen i Nord-Norge har skjedd fram til 28. Det har det siste året vært en nedgang i tilbudt kapasitet på campingplassene/hyttegrendene i Nord-Norge. Totaltrafikken Antall overnattinger campingplasser/hyttegrender og vandrehjem totalt - fylkesvis fordeling Nordland Troms Finnmark Sum Nord-Norge I perioden fra 27 til 211 har Nord-Norge hatt en økning i overnattinger på campingplasser/hyttegrender og vandrehjem på 6,9%, mens Norge som helhet har hatt en nedgang på 2,6%. Troms har hatt størst økning med 15,2%, mens Finnmark og Nordland har hatt en økning på hhv. 8,1% og 3,9%. Antall overnattinger på campingplasser/hyttegrender totalt - regionvis fordeling Totalt Brønnøysund-region ,2 % 7,1 % Mosjøen-region ,6 % 11,3 % Mo/Nesna/Sandnessjøen ,2 % 8,3 % Bodø-region ,4 % 2,7 % Fauske-region ,6 % -4,5 % Narvik-region ,6 % 7,3 % Lofoten ,8 % -3,5 % Vesterålen ,9 % 7,4 % Harstad-region , %-1, % Sør-Troms ,1 % 22,3 % Målselv ,2 % 51,6 % Finnsnes-region ,5 % 5,7 % Tromsø ,7 % 18,1 % Tromsø-region , % -16,4 % Nord-Troms ,6 % 16,4 % Alta ,1 % -2,2 % Karasjok/Kautokeino ,6 % -4,9 % Hammerfest/Nordkapp/ Kvalsund , % 23,8 % Porsanger ,2 % 1,7 % Tana/Lebesby ,6 % 6,3 % Sør-Varanger/Vadsø , % #DIV/! 1 5 Nordland Troms Finnmark Sum Nord-Norge Nordland ,4% -,1% Troms ,7% 1,8% Finnmark ,2% 9,1% Sum Nord-Norge ,5% 2,1% Sum Norge ,6% -5,1% Nord-Norges andel 13,5% 14,3% 14,5% 14,4% 15,5% 2, %- 1,1% -poeng -poeng Nord-Norge har hatt en økning i antall utenlandske overnattinger på campingplasser/hyttegrender og vandrehjem siste året på 2,1%, mens Norge som helhet har hatt en nedgang på 5,1%. I Nord-Norge har Finnmark og Troms hatt en økning på hhv. 9,1% og 1,8%, mens Nordland har hatt en minimal nedgang på,1%. I perioden fra 27 til 211 har Nord-Norge hatt en økning i antall utenlandske overnattinger på campingplasser/hyttegrender og vandrehjem på 3,5%, mens Norge som helhet har hatt en nedgang på 9,6%. Troms har hatt en økning på hele 23,7%. Finnmark har hatt en økning på 6,2%, mens Nordland har hatt en nedgang på 3,4%. MAI mai

17 Antall utenlandske overnattinger på campingplasser/ hyttegrender totalt regionvis fordeling Brønnøysund-region ,8 % 18, % Mosjøen-region ,7 % 11,2 % Mo/Nesna/Sandnessjøen ,3 % -7,4 % Bodø-region , % 1,2 % Fauske-region ,7 % 5,5 % Narvik-region ,5 % 17,7 % Lofoten , % -14,4 % Vesterålen ,5 % 16,8 % Harstad-region , %-1, % Sør-Troms ,1 % 7,8 % Målselv ,1 % 156,4 % Finnsnes-region ,4 % -8, % Tromsø ,9 % 1,5 % Tromsø-region ,5 % -8, % Nord-Troms ,3 % 3,7 % Alta ,5 % 4,5 % Karasjok/Kautokeino ,4 % -1,5 % Hammerfest/Nordkapp/ Kvalsund ,5 % 6,7 % Porsanger ,7 % 1,8 % Tana/Lebesby ,4 % 4,4 % Sør-Varanger/Vadsø , % #DIV/! Foto: Destination Narvik AS 8Campingnæringen har bedre lønnsomhet enn hotell - nær ingen fordi de er mindre personal intensiv og kan stenge bedrifter i lavsesongen. 32 mai mai 212 Luftfart Brønnøysund ,8 % 21,3 % Sandnessjøen , % 7,4 % Mo i Rana ,1 % 3, % Mosjøen ,6 % 5,5 % Bodø ,3 % 7,7 % Røst ,8 % 24, % Værøy ,5 % -1,9 % Leknes ,4 % 4,7 % Svolvær ,6 % 12, % Stokmarknes ,8 % 6,1 % Narvik ,4 % -4,3 % Harstad/Narvik , % 8,4 % Andøya ,6 % 4,1 % Sum Nordland ,9 % 8, % Bardufoss ,2 % 2,1 % Tromsø ,1 % 9,1 % Sørkjosen , % 7,6 % Sum Troms ,1 % 8,4 % Hasvik ,5 % 1, % Alta ,3 % 3,4 % Hammerfest , % 19,5 % Lakselv ,5 % 14,5 % Honningsvåg ,5 % -8,5 % Mehamn ,8 % 4,4 % Berlevåg ,3 % 3,8 % Båtsfjord ,5 % 3,5 % Vadsø ,6 % 5,2 % Vardø ,1 % 5,9 % Kirkenes ,8 % 7, % Sum Finnmark ,3 % 7, % Sum Nord-Norge ,5 % 7,9 % Svalbard ,3 %,5 % Sum Norge ,8 % 9,7 % Total passasjertrafikk, inkludert transfer, på ved flyplassene i Nord-Norge i 211 er en økning på 7,9% i fht. 21. Norge hadde totalt en økning på 9,6% fra 21 til 211. Antall passasjerer ved Svalbard Lufthavn var i 211, en økning på,5% i fht. 21. I perioden fra 27 til 211 hadde de nordnorske flyplassene en økning i passasjertrafikken på 12,5%, mens Svalbard hadde en nedgang på 2,3% i samme periode. Norge hadde en økning på 15,8% fra 27 til 211. Cruise Totalt var det 271 anløp av cruisebåter i Nord-Norge i 211. Dette er en nedgang på 1,6% i fht. 21, mens passasjerer til havn representerer en nedgang på 6,3%. Alle norske cruisehavner hadde samlet en økning på 1,5% i antall anløp og 11,7% i antall passasjerer til havn. I perioden fra 27 til 211 har antall anløp i de nordnorske havnene gått ned med 16,9%. Økningen i antall passasjerer til havn er på 41,1%. Tilsvarende tall for Norge som helhet er en økning på hhv. 15,8% og 61,5%. Antall passasjerer per skip er fortsatt økende. For første gang på flere år opplevde Nord-Norge og Svalbard i 211 en nedgang i antall passasjerer. Prognosene for 212 viser at dette er en kortvarig nedgang. Cruise antall anløp Alta ,7% 12,% Bodø ,%,% Brønnøysund ,% -4,% Hammerfest ,% 33,3% Harstad ,% -4,% Lofoten/Leknes & Svolvær ,8% -19,1% Narvik ,% -33,3% Nordkapp ,% -17,5% Sortland 5 1 Tromsø ,6% -8,7% Øst-Finnmark/Vardø&Kirkenes Sum Nord-Norge ,9% -1,6% Spitsbergen ,% -1,6% Sum Oslo ,1% 15,2% Sum Fjord-Norge ,7% 5,1% Sum Norge ,8 % 1,5% Cruise antall passasjerer Alta ,6 % Bodø ,7% Brønnøysund , % Hammerfest ,6 % 19,4 % Harstad ,8 % Lofoten/Leknes & Svolvær ,8% -7,8% Narvik ,4% -21,7% Nordkapp ,3% -1,5% Sortland Tromsø ,1% -12,2% Øst-Finnmark/Vardø&Kirkenes ,1% Sum Nord-Norge ,1% -6,3% Spitsbergen ,3% -6,6% Sum Oslo ,8% 2,7% Sum Fjord-Norge ,4% 14,4% Sum Norge ,5% 11,7% Antall passasjerer per anløp Nord-Norge ,8% 4,8% Spitsbergen ,3% 4,5% Oslo ,7% 4,7 % Fjord-Norge ,6% 8,8% Norge ,5% 1,% Svalbard hadde 42 anløp av cruiseskip i 211 mot 47 anløp i 21. Dette er en nedgang på 1,6%, mens antall passasjerer til havn gikk ned med 6,6% fra passasjerer i 21 til passasjerer i anløp på Svalbard i 211 var identisk med antall anløp i 27. I samme periode var det en økning i antall passasjerer til havn på 4,3%. Hurtigruten Hurtigruten hadde totalt passasjerer om bord i 211 mot i 21. Dette er en økning på,2%, mens antall passasjerer til fra fordelt på de nordnorske havnene viser en nedgang på,7% i samme perioden. Sammenlignet mot passasjerantallet i 27 har det vært en nedgang i det totale passasjerantallet på 4,1%, mens antall passasjerer i de nordnorske havnene har gått ned med 8,%. Av Hurtigrutens rundreiseprogram over 11 døgn går 7 døgn i Nord-Norge. En økning i totalt antall gjestedøgn om bord på Hurtigruten på 2,6% det siste året og en økning 8,9% i perioden fra 27 til 211 viser at det er distansetrafikken som har hatt en nedgang de siste årene. Antall passasjerer til/fra fordelt på de enkelte havnene Brønnøysund ,1 % -12,4 % Sandnessjøen ,2 % -9,9 % Nesna ,9 % -13,8 % Ørnes ,5 % -7, % Bodø , % -3,3 % Stamsund ,5 % -4,8 % Svolvær ,3 % -2,5 % Stokmarknes ,3 % -1,9 % Sortland ,3 % -9,9 % Risøyhamn ,1 % -11,4 % Sum Nordland ,2 % -5,3 % Harstad , % -5,9 % Finnsnes ,1 % 3,5 % Tromsø ,4 % -1,3 % Skjervøy ,2 % -6,7 % Sum Troms ,2 % -2,5 % Øksfjord ,3 % 34,5 % Hammerfest ,2 %,2 % Havøysund ,3 % -13,9 % Honningsvåg ,3 % -,7 % Kjøllefjord ,2 % -11,3 % Mehamn ,9 % -2,4 % Berlevåg ,8 % 1,8 % Båtsfjord ,9 % 5,1 % Vardø ,6 % -4,7 % Vadsø ,7 % -5,9 % Kirkenes , % 6,7 % Sum Finnmark ,8 % 4, % Sum Nord-Norge , % -,7 % Sum Vestl./Tr.lag ,9 % 1,6 % Totalt ,1 %,2 % mai mai

18 Attraksjoner Besøksutvikling opplevelser/ attraksjoner i Nord-Norge Nordlandsbadet, Bodø ,2% 4,7% Torghatten, Brønnøysund ,% -1,% Lofotr, Vikingmuseet på Borg ,2% 3,4% Galleri Harr/Lofotens Hus, Henningsvær ,9% -4,5% Hurtigrutemuseet, Stokmarkenes ,2% Lofotakvariet, Storvågan ,8% 1,8% Norsk Luftfartsmuseum, Bodø ,6% -3,6% Sund Fiskerimuseum, Ramberg ,9% -12,9% Norsk Fiskeværsmuseum, Å i Lofoten ,%,% Hamsunsenteret, Hamarøy ,7% Sum Nordland ,5% -14,8% Grottebadet, Harstad ,5%,8% Polaria, Tromsø ,3% 3,4% Fjellheisen, Tromsø ,9% 4,3% Ishavskatedralen, Tromsø ,% -5,% Polarbadet, Bardufoss ,5% -3,3% Tromsø Museum, Tromsø ,1% -8,2% Polarmuseet, Tromsø ,% 1,9% Trondenes Historiske Senter, Harstad ,5% 2,9% Polar Zoo, Bardu ,1 % -3,1% Trondenes Kirke, Harstad ,3% 6,3% Sum Troms ,%,5% Nordkapphallen, Nordkapp ,7% 1,4% Nordlysbadet, Alta Isbjørnklubben, Hammerfest ,7% -9,8% Alta Museum ,7%,% Varanger Museum/ Grenselandsmuseet ,9% -6,6% Juhl`s Sølvsmie, Kautokeino ,7% -4,6% Säpmi, Karasjok ,3% 12,5% Gjenreisningsmuseet, Hammerfest ,6% -44,9% Nordkappmuseet, Honningsvåg ,5% -2,1% De samiske samlinger, Karasjok ,% -1,% Stabbursnes Naturhus og Museum ,1% 4,1% Sum Finnmark ,7% 23,4% Sum Nord-Norge ,3% 1,9% I og med at bl.a. museumsstrukturen er blitt endret de siste årene er ikke alle tall direkte sammenlignbare. * Noen av bedriftene har kun angitt tall for sommersesongen. 32 mai mai 212 Referanser Avinor AS Cruise Norway Hurtigruten NordNorsk Reiseliv AS Svalbard Reiseliv Statistikcentralen, Finland Statistisk Sentralbyrå Statistiska Centralbyrån, Stockholm Statistikknett.com/nord-norge Transportøkonomisk Institutt SSB rapport 29/32. «Norsk reiselivs økonomiske rolle» - En analyse basert på satelittregnskapet for turisme v/ Anne Mari Auno og Knut Ø. Sørensen. Regioninndelingene Samlet overnatting Brønnøysund Omfatter kommunene Brønnøy, -region: Bindal, Sømna, Vevelstad og Vega. Mosjøen-region: Omfatter kommunene Vefsn, Grane og Hattfjelldal. Mo/Nesna/ Omfatter kommunene Rana, Sandnessjøen: Alstadhaug, Dønna, Hemnes, Herøy, Leirfjord, Lurøy, Nesna og Træna. Bodø-region: Omfatter kommunene Bodø, Rødøy, Meløy, Gildeskål, Beiarn og Steigen. Fauske-region: Omfatter kommunene Fauske, Saltdal, Sørfold og Hamarøy. Narvik-region: Omfatter kommunene Narvik, Tysfjord, Lødingen, Tjeldsund, Evenes og Ballangen. Lofoten: Omfatter kommunene Røst, Værøy, Flakstad, Vestvågøy, Vågan og Moskenes. Vesterålen: Omfatter kommunene Hadsel, Bø, Øksnes, Sortland og Andøy. Harstad: Omfatter hotellene i Harstad kommune pluss campingplasser og hyttegrender i kommunene Harstad, Kvæfjord, Skånland, Bjarkøy og Ibestad. Finnsnes-region: Omfatter kommunene Lenvik, Sørreisa, Dyrøy, Tranøy, Torsken og Berg. Målselv: Omfatter Målselv kommune. Tromsø: Omfatter Tromsø kommune. Nord-Troms: Omfatter kommunene Nordreisa, Skjervøy, Kvænangen og Kåfjord. Alta /Loppa: Omfatter hotellene i Alta kommune og Loppa kommune. pluss campingplasser og hyttegrender i Alta kommune. Karasjok/ Omfatter kommunene Karasjok Kautokeino: og Kautokeino. Hotell Brønnøysund Omfatter kommunene Brønnøy, -region: Bindal, Sømna, Vevelstad og Vega. Mosjøen-region: Omfatter kommunene Vefsn, Grane og Hattfjelldal. Mo/Nesna/ Omfatter kommunene Rana, Sandnessjøen: Alstadhaug, Dønna, Hemnes, Herøy, Leirfjord, Lurøy, Nesna og Træna. Bodø-region: Omfatter kommunene Bodø, Rødøy, Meløy, Gildeskål, Beiarn og Steigen. Fauske-region: Omfatter kommunene Fauske, Saltdal, Sørfold og Hamarøy. Narvik-region: Omfatter kommunene Narvik, Tysfjord, Lødingen, Tjeldsund, Evenes og Ballangen. Lofoten: Omfatter kommunene Røst, Værøy, Flakstad, Vestvågøy, Vågan og Moskenes. Vesterålen: Omfatter kommunene Hadsel, Bø, Øksnes, Sortland og Andøy. Harstad: Omfatter Harstad kommune. Målselv: Omfatter Målselv kommune. Finnsnes-region: Omfatter kommunene Lenvik, Sørreisa, Dyrøy, Tranøy, Torsken og Berg. Tromsø: Omfatter Tromsø kommune. Nord-Troms: Omfatter kommunene Nordreisa, Skjervøy, Kvænangen og Kåfjord. Troms-rest: Omfatter kommunene Skånland, Kvæfjord, Bjarkøy, Ibestad, Gratangen, Lavangen, Bardu, Salangen, Balsfjord, Karlsøy, Lyngen og Storfjord. Alta/Loppa: Omfatter kommunene Alta og Loppa. Karasjok/ Omfatter kommunene Karasjok Kautokeino: og Kautokeino. Hammerfest Omfatter kommunene Hammerfest, -region: Hasvik og Kvalsund. Nordkapp/ Omfatter kommunene Nordkapp Porsanger: og Porsanger. Varanger/ Omfatter kommunene Nesseby, Nordkyn/Måsøy: Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg, Lebesby, Gamvik og Måsøy. Sør-Varanger/Tana: Omfatter kommunene Sør-Varanger og Tana. Campingplasser og hyttegrender Brønnøysund -region: Mosjøen-region: Mo/Nesna/ Sandnessjøen: Bodø-region: Fauske-region: Narvik-region: Lofoten: Vesterålen: Omfatter kommunene Brønnøy, Bindal, Sømna, Vevelstad og Vega. Omfatter kommunene Vefsn, Grane og Hattfjelldal. Omfatter kommunene Rana, Alstadhaug, Dønna, Hemnes, Herøy, Leirfjord, Lurøy, Nesna og Træna. Omfatter kommunene Bodø, Rødøy, Meløy, Gildeskål, Beiarn og Steigen. Omfatter kommunene Fauske, Saltdal, Sørfold og Hamarøy. Omfatter kommunene Narvik, Tysfjord, Lødingen, Tjeldsund, Evenes og Ballangen. Omfatter kommunene Røst, Værøy, Flakstad, Vestvågøy, Vågan og Moskenes. Omfatter kommunene Hadsel, Bø, Øksnes, Sortland og Andøy. Harstad-region: Omfatter kommunene Harstad, Skånland, Kvæfjord, Bjarkøy og Ibestad. Sør-Troms: Omfatter kommunene Gratangen, Lavangen, Bardu og Salangen. Målselv: Omfatter Målselv kommune Finnsnes-region: Omfatter kommunene Lenvik, Sørreisa, Dyrøy, Tranøy, Torsken og Berg. Tromsø: Omfatter Tromsø kommune. Tromsø-region: Omfatter kommunene Balsfjord, Karlsøy, Lyngen og Storfjord. Nord-Troms: Omfatter kommunene Nordreisa, Skjervøy, Kvænangen og Kåfjord. Alta: Omfatter Alta kommune. Karasjok/ Omfatter kommunene Karasjok Kautokeino: og Kautokeino. Hammerfest/ Omfatter kommunene Hammerfest, Nordkapp/ Nordkapp og Kvalsund. Kvalsund: Porsanger: Omfatter Porsanger kommune. Tana/Lebesby: Omfatter kommunene Tana og Lebesby. Sør-Varanger/ Omfatter kommunene Sør-Varanger og Vadsø. Vadsø: Definisjoner Hotellstatistikken omfatter alle hotell og liknende overnattingsbedrifter med 2 senger eller mer. Campingstatistikken omfatter alle plassene med en kapasitet på enten minst åtte hytter eller en totalkapasitet på minst 5 enheter. Hyttegrendstatistikken omfatter alle hyttegrendene med en kapasitet på tre hytter eller mer. Statistikken for Norske Vandrerhjem gjelder alle overnattingsbedriftene som er medlemmer i Norske Vandrerhjem. Det offentliggjøres ikke tall dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for ei celle i tabellen. Årsaken er fare for identifisering ved at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver. Særlig gjelder dette ved offentliggjøring av tall på lavt geografisk nivå, f.eks. fylker i camping og hyttegrendstatistikken utenfor sommersesongen. Foto: Arena Nord AS / Erik Joachimsen mai mai

19 Macks lokale microbrygg Arktisk Meny er et nettverk som består av 33 entusiastiske spisesteder i Nord-Norge og på Svalbard, samt en produsent. Formålet med nettverket er å fremme bruken av lokal mat og drikke på spisestedene. Arktisk Meny jobber for å gjøre Nord- Norge til en matdestinasjon. Foto: Valeri Belov I 135 år har Macks Ølbryggeri forsynt tilreisende og lokalbefolkning i Nord-Norge med øl brygget i landsdelen. Nå brygges det også øl med råvarer høstet i regionen. RiN: Bianca Maria Johansen Mack er første produsent som er medlem i Arktisk Meny, og ønsker med sitt øl brygget på lokale råvarer å kunne tilby produkter med et ekte regionalt tilsnitt. Uten filter I Macks mikrobryggeri har Bryggerimester Rune Lennart Andreassen fritt spillerom til å brygge frem nye spesialiteter. Annenhver måned settes et nytt brygg. Alt ølet som brygges her er ufiltrert og upasteurisert, forklarer Andreassen. Dette gjør at ølet ikke er helt klart slik filtrert øl er, men beholder fylde og smak som fjernes i filtreringsprosessen. Samtidig gjør det at ølet har bedre holdbarhet sammenlignet med filtrert og pasteurisert øl, da ølet inneholder levende gjær som motvirker Klippfisk av sei trukket i Bokøl Bryggerimester hos Macks Ølbryggeri, Rune Lennart Andreassen tester brygg fra Microbryggeriet. Øl er godt både til mat, og i mat. Arktisk Menys kokk Petter Markussen, har laget en rett som kombinerer to tradisjonelle nordnorske produkter, øl og klippfisk. Nok til fire personer. oksidering. På de vel 3 mikrobryggeriene som finnes i Norge i dag, er det primært ufiltrert øl som tappes. Mens bryggerimesteren tidligere har brygget stout med krøkebær, er det nå brown ale med mjødurt som befinner seg på kranene merket «Bryggerimesterens spesial». Mjødurt er ikke et spesielt kontroversielt valg av tilsetning til øl. Som navnet viser til har det i lange tider vært brukt i brygging av mjød og øl. Planten inneholder salisylsyre som har n 8 g ferdig utvannet Klippfisk av Sei fra Halvors Tradisjonsfisk n Bokøl fra Mack n 3 fedd hvitløk n 4 ts balsamico-eddik n 25 g usaltet smør n 2 g sopp n 1-12 gode cherrytomater n Frisk basilikum n Mandelpoteter n Sjalottløk n En bunt asparges n 4 skiver Tindskinke både smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende egenskaper. At den i tillegg er en antioksidant og er bra for magen gjør den desto mer egnet til å tilsettes øl, men viktigst av alt er at det smaker godt. Nyslått høy Mjødurt inneholder kumarin, som gjør at ølet lukter friskt av nyslått høy. Smaken på ølet er også frisk, og overaskende lett til å være en brown ale, som kjennetegnes av å Skjær mandelpoteten i skiver cirka 8 mm tykke, vendes i olje, salt og pepper, legges så lagvis med sjalottløk og et spyd tres igjennom for å holde fasongen. Stekes i ovn cirka 3-35 min ved 18. La kullsyren koke ut av ølet og ta bort skummet. Skru ned varmen og la klippfisken trekke (ikke koke) i ølet cirka 1 minutter, til den flaker seg. Ta den ferdige fisken opp av pannen. Fres finhakket hvitløk og ha over cirka 1,5-2 dl av ølet fisken har trukket i og balsamico eddik, kok litt inn. Pisk inn usaltet smør Foto: Arena Nord/Erik Joachimsen være et mørkere øl, forklarer bryggerimesteren. Mjødurten tilsatt i ølet som på utsalgsstedene har fått det velklingende navnet «Odins påskebrygg», er hentet fra Judiths Urter i Kabelvåg. Vi har ønsket å bruke mikrobryggeriet til nettopp dette, å kunne eksperimentere med lokale smaker fra urter og bær, legger den dyktige og entusiastiske bryggerimesteren til. (viktig at sausen ikke blir for varm etter at smøret er pisket inn), ha i strimlet basilikum rett før servering. Kutt soppen og stek den i olje, smak til med salt og pepper. Tomatene pensles med olje og krydres med salt og pepper, stekes i ovn ved 18 cirka 6 min. Kok opp en kjele med vann, ha i 2 ss smør, en teskje salt, en spiseskje sukker. Trekk aspargesen i vannet i tre minutter. Stek Tindskinka i ovn på 18 grader i 2-3 minutter. Medlemmer Arktisk Meny: l Bios, Storslett l Brasseri Nansen, Longyearbyen l Clarion Hotel Bryggen, Tromsø l Corner, Honningsvåg l De 4 Roser, Harstad l Ekspedisjonen Restaurant og Kafebar, Myre l Fauske Hotell l Fru Haugans Hotell, Mosjøen l Funktionærmessen Restaurant, Longyearbyen l Hamarøy Hotell, Markens Grøde, Innhavet l Handelstedet Forvik, Vevelstad l Holmvik Brygge, Myre l Hotell Maritim Skjervøy l Kjerringøy Gård, Bodø l Kobbelv Vertshus, Engan l Lofotmat AS, Henningsvær l Løvold Kafeteria, Bodø l Macks Ølbryggeri, Tromsø l Ongajoksetra, Alta l Polmakmoen Gjestegård, Tana l Quality Hotel Grand Royal, Narvik l Restaurant Isqueen, Vesterålen Hotell og Kongressenter, Stokmarknes l Restaurant Smak, Bodø l Rica Hotel Alta l Rica Hotel Hammerfest l Rica Hotel Honningsvåg l Rica Hotel Karasjok l Rica Hotel Kirkenes l Rica Hotel Vadsø l Rica Meyergården Hotell, Mo i Rana l Røkenes Gård og Gjestehus, Harstad l Thon Hotel Lofoten, Svolvær l Restaurant Bojer, Svolvær l VertsHuset Skarven, Tromsø Arktisk Meny Prosjektledere Bianca Maria Johansen Kristin Pettersen Petter Markussen 36 mai 212 mai

20 Møtested for nordnorske politikere og reiselivsaktører Alle foto: Arena Nord/Erik Joachimsen Arne O. Holm, møteleder for andre året på rad. Binder sammen konferansen og leder debatten med stødig hånd eller stemme kanskje? 2 Petter Markussen fra Arktisk Meny serverer fiskesuppe til Anni Skogman, varaordfører i Tromsø kommune. 3 Knut-Eirik Dybdal snakket om Arctic Race of Norway med stort engasjement. Vi venter i spenning på om det blir sykkelrace i Nord-Norge i fremtiden. 4 Marte Steinnes og Trine Fjellstad, lærlinger fra henholdsvis Scandic Hotel Tromsø og Polaria, hadde ansvar for sekretariatet. Ellen Klaussen fra NHO Reiseliv Nord-Norge har tråden i det meste. 5 Nils Opsahl fra Nordic Management og stortingsrepresentant Elisabeth Aspaker var fornøyd med dagen. 6 Nordnorsk Markedsføringspris gikk til Hurtigruten. Hurtigruten - minutt for minutt er én av årsakene til dette. 7 Olav Fjell mottar prisen, som er et bilde av Dagfinn Bakke. Her sammen med våre hovedsamarbeidspartnere Eirik Fiva fra LU, Hans Olav Karde fra Sparebank1 Nord-Norge og Geir Solheim fra NHO Reiseliv Nord-Norge. 8 Deltagere var fra venstre: Marit Helene Pedersen, NHO Finnmark, Kari-Anne Opsal, Troms Fylkeskommune, stortingsrepresentantene Ingrid Heggø og Frank Bakke Jensen, Arne Trengereid, adm.dir. i NordNorsk Reiseliv AS og Geir Solheim, NHO Reiseliv Nord-Norge. 9 Geir Solheim brenner for reiselivet i Nord-Norge. 9 1 Elin Aas sterke historie fra dokumentaren «Ingen grenser» grep forsamlingen. 11 Olav Thon, en nestor i norsk reiselivsnæring, snakket om muligheter i nord. 12 Kay Somby og Harald Devold med ÀJA åpnet årets konferanse med en bekk av lyder og stemninger. Musikken er mystisk, suggererende og fengende. 13 Mimmi Tamba har gitt ut egen plate og underholdt for oss med sin vakre stemme. 14 Inger Gunn Sande, presseog kommunikasjonsansvarlig, sørget for at vi fikk pressedekning. Hittil i Nord i Sørs historie «best ever!» 15 John G. Bernander, adm. dir. i NHO, en meget god foredragsholder som setter sakene i perspektiv, også sett fra sør. 38 mai 212 mai