GEOFORSKNING STRAND- FLATEN. ett skritt nærmere en løsning på gåten. Foto: Halfdan Carstens

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "GEOFORSKNING STRAND- FLATEN. ett skritt nærmere en løsning på gåten. Foto: Halfdan Carstens"

Transkript

1 STRAND- FLATEN ett skritt nærmere en løsning på gåten Foto: Halfdan Carstens 48 GEO September 2014

2 .NO SNART BESØKT AV Grunnlaget for dannelsen av strandflaten ble lagt da det i trias og jura hersket et varmt og fuktig klima i det landområdet som senere skulle bli Norge. Strandflaten er en av landets mest karakteristiske landformer. Men dannelsen har lenge vært en geologisk gåte. Nye geofysiske data bringer oss imidlertid nærmere svaret på hvordan og når det spesielle landskapet ble dannet. Dataene stammer fra samarbeidsprosjektet TWIN (Tropical Weathering In Norway) (GEO 01/2011; «Forvitret grunnfjell gir både problemer og muligheter») med Oljedirektoratet og Norges geologiske undersøkelse (NGU) som deltakere. De gir oss ny innsikt som indikerer at grunnlaget for dannelsen av strandflaten kan ha blitt lagt da dinosaurene ruslet omkring i det flate landskapet som senere skulle bli Norge. EN BRED BREM Strandflaten er navnet på en brem av lavt land og grunt hav («paddemarka» eller «støvelhavet») som strekker seg fra Stavanger i Rogaland i sør til Magerøya i Finnmark i nord. Strandflaten fremstår som en vidstrakt flate. Ute i havet stikker det opp båer, skjær og holmer som gjør farvannet utrygt for sjøfarende, og inn i mellom troner høye fjell som bryter monotonien. Landemerket Træna er et eksempel på det siste. På land karakteriseres strandflaten av en steil overgang til fjellområdene innenfor. Fjellrekken De syv søstre sør for Sandnessjøen eksemplifiserer dette landskapstrekket. Strandflaten er best utviklet langs kysten av Trøndelag og Helgeland. Her er den er opp til 50 km bred og gir både fiskefelter og jordbruksland til befolkningen (GEO 03/2010: «Strandflaten kystbefolkningens livsgrunnlag»). Bredest er strandflaten på kysten av Trøndelag og Helgeland. Bildet er tatt fra Torghatten med utsikt mot sør. En del av strandflaten, Vegaøyan i Nordland, står i dag på UNESCOs verdensarvliste. I øyriket utenfor Vega danner strandflaten grunnlaget for det unike kulturlandskapet som har blitt beholdt av fiskere og bønder gjennom 1500 år. Lenge før NGUs profilerte direktør på slutten av 1800-tallet, Hans Henrik Reusch ( ), og senere Fridtjof Nansen ( ), begynte å forske på denne landskapsformen, har geologer undret seg over hvordan strandflaten har oppstått. I boka Landet blir til (2013) oppsummeres kunnskapen. Vi blir forklart at strandflaten ble til da kysten under istidene var isfri gjennom lange perioder. Svabergene ble «utsatt for frostforvitring ved at sjø og sjøsprøyt trengte ned i sprekker og sprengte løs steinblokker. Forvitringsmaterialet ble fjernet fra stranda av bølger, og seinere av isbreer». Denne forklaringen står seg langt på vei den dag i dag, men vi tror at kjemisk forvitring i et varmt klima før kvartærtiden har spilt større rolle enn mekanisk forvitring i et kaldt klima i kvartærtiden. Ny kunnskap gir grunnlag for å modifisere den gamle teorien. SURE SUMPER OG LØS JORD I trias og jura lå Norge, som var en del av kontinentet Baltikum, mye lengre sør enn det gjør i dag. I det varme og våte tropiske klimaet, som spesielt hersket i sen trias, ble berggrunnen sterkt forvitret. Denne antakelsen støttes av studier på kontinentalsokkelen som viser at sedimentære berg arter avsatt på denne tiden inneholder uvanlig mye forvitringsmineraler, som for eksempel kaolinitt. Det er altså god grunn til å anta at den norske berggrunnen var sterkt forvitret mot slutten av jura. Den bestod derfor ikke av hardt fjell. Vi finner en parallell til denne formen for tropisk forvitring over store områder i Mellom-Amerika, Amazonas, Afrika sør for Sahara, India, Sørøst-Asia og Australia. Forklaringen er at det i sumpområder i tropiske GEO September

3 DYPFORVITRING I UKRAINA Det ukrainske skjoldet av i dag er en god analog til Det fennoskandiske skjoldet i tiden fra karbon til jura. De to områdene har tilhørt samme tektoniske plate siden prekambrium. De har derfor i stor grad beveget seg gjennom de samme klimasonene. Men en vesentlig forskjell finnes. Mens Skandinavia har gjennomgått ca. 40 større og mindre istider, har den sørligste delen av det ukrainske skjold vært upåvirket av isens herjinger. Under den fruktbare svartjorden i Ukraina finner en derfor bevart forskjellige typer dypforvitring som er utviklet i ulike tidsperioder og under forskjellige klimatiske forhold. Ukrainerne produserer olje fra grusforvitring i gneisundelaget langs flankene til det sen-devonske Dnieper-Donets bassenget. Reststeiner (corestones) og grusforvitring i en proterozoisk granitt i Donetskregionen. Dypforvitringen er mellom fem og ti meter tykk, mens noen av reststeinene er tre meter høye. Dette er en flateforvitring som strekker seg over store områder i Ukraina. Samme type proterozoiske granitt som i bildet ovenfor. Granitten direkte under forvitringsfronten brytes som bygningsstein og markedsføres under navnet 'Rose of Azov'. Grensen mellom forvitret og uforvitret granitt er derfor skarp. Kalkstein av karbon alder opptrer over dypforvitringen på en lokalitet noen kilometer unna. Grusforvitringen brukes lokalt til veibygging på samme måte som i Norge. Foto: Odleiv Olesen Foto: Odleiv Olesen strøk kan dannes ekstremt surt vann fra organisk materiale. Over tid blir bergartene under sumpene utsatt for kjemisk forvitring og smuldrer opp til jord (saprolitt). Vi finner restene etter den tropiske forvitringen flere steder i strandflatelandskapet. Enkelte massetak, som tidligere ble tatt for å være løsmasser avsatt etter istiden, viser seg å være saprolitt. Saprolitt har andre fysiske egenskaper enn vanlig berggrunn. Jordarten leder elektrisitet, har lavere seismisk hastighet, lavere tetthet og er mindre magnetisk enn friske bergarter. Gjennom målinger av elektrisk motstand, seismisk hastighet og magnetisme, er store mengder saprolitt på det viset kartlagt både på strandflaten og høyereliggende platåer i Lofoten og Vesterålen. Geologiske og geofysiske observasjoner viser at dypforvitring opptrer på to forskjellige måter: enten som flatedekkende omvandling av berggrunnen med noen titalls meter mektighet, eller langs forkastninger og sprekkesoner der forvitringen ofte går ned til flere hundre meter. Den flatedekkende typen er observert bare noen få steder i Norge: Kjose i Vestfold, Vestvågøya i Lofoten, Hadseløya i Vesterålen, Andøya og Hamarøya i Nordland. Såkalt lineær forvitring langs forkastinger og sprekkesoner er derimot funnet en rekke steder i Norge. Det var en utbredt oppfatning på 70- og 80-tallet at kartlagte løsmasser i sprekkesoner skyldtes hydrotermal omvandling, og de var derfor interessante for malmleting. K-Ar-datering av slike omvandlinger på Østlandet og Sørlandet ga ofte en sen trias alder, og det er derfor mer naturlig å assosiere dem med dypforvitring. Geofysiske målinger viser at de fortsetter til dyp på mer enn 200 m. Andre steder i verden, som for eksempel i Ukraina og Australia, er det funnet dypforvitring på tusen meters dyp. UTFYLLER TIDLIGERE TEORIER Det har versert ulike teorier om hvordan og når strandflaten ble dannet. Mens Reusch (1894) pekte på at bølgeerosjon hadde formet området i tertiær, mente Nansen (1922) at frostforvitring under de kvartære istidene var årsaken. Den nye teorien om dannelsen av strandflaten, hvor vi trekker inn dypforvitring som en viktig faktor, utfyller hypotesene som Reusch og Nansen la fram. Vi tror nå at berggrunnen ble utsatt for 50 GEO September 2014

4 GEOFORSKNING.NO SNART BESØKT AV Strandflate Strandflate Tertiær/kvartær NGU Inselberg NGU Perm Dypforvitring Gneisunderlag oppsprukket/friskt Tegnforklaring Tegnforklaring Granittisk bergart Marmor og glimmerskifer Glimmergneis Granittisk bergart Karsthule Utviklingsmodell for den ytre strandflaten i Nordland. I kritt-tiden ( millioner år siden) sto hav nivået m høyere enn i dag, og sedimentære berg arter ble avsatt innover et dypforvitret grunnfjell langs norskekysten. I siste del av tertiær sank havnivået, og fastlandet ble hevet. Dermed ble landområdene utsatt for erosjon. I kvartærtiden, og spesielt de siste årene, førte de mange nedisingene til økt erosjon og ytterligere landhevning. De sedimentære lagene og underliggende dyptegnforklaring forvitrede bergarter ble dermed skråstilt og avkuttet langs kysten. Bredden av strandflaten avhenger av 1) fallvinkelen på grenseflata mellom gneisunderlaget og de overliggende sedimenter, 2) intensitet og Granittisk bergart dyp av forvitringen og 3) alder på hevningen og erosjonen. Eventuelle forkastninger langs kysten kan og glimmerskifer bidra til å redusere bredden på strandflaten (slik som utenfor Stad og Lofoten) eller økemarmor bredden (f.eks. Glimmergneis i Trøndelag) avhengig av hvor og hvordan forkastningene opptrer. dypforvitring gjennom trias og jura. Resultatet var at det ble dannet løsmasser som var lettere å erodere enn fast fjell. Dermed kunne både bølger og is erodere og flytte løsmassene ut i havet etter hvert som landet ble hevet. Grunnlaget for dannelsen av strandflaten har dermed startet lengre tilbake i tid enn både Reusch og Nansen hadde forutsetning for å anta. I kvartær herjet isen med det norske landskapet. Store mengder leir, sand og grus ble flyttet fra kysten og ut på sokkelen og førte Marmor og glimmerskifer Dypforvitringsfront Glimmergneis Sand- og gruskanal Dypforvitri Sand- og g Karsthule Dypforvitringsfront Sand- og gruskanal til differensiell last på jordskorpen. Mens kystområdene ble hevet som følge av avlasting, ble områdene utaskjærs utsatt for økt last og innsynkning. Dermed ble de sedimentære lagene og underliggende dypforvitrede bergarter skråstilt hevet ved kysten, og innsunket lengre ut. På grunn av at kysten buler opp, dannes det sprekker i fjellgrunnen. Satellittmålinger (GPS og InSAR) og analyser av jordskjelv viser at nord-sør-gående sprekker stadig utvides. Erosjonen medførte at de mesozoiske og Karsthule 3D-modell for utviklingen av den innerste delen av strandflaten i Nordland. Marmor og glimmerskifer forvitrer lettere enn gneiser og granitter i trias og jura. Daler utvikles derfor i disse bergartene. De lave områdene fyltes med leir- og slamstein da havnivået steg i kritt. I kvartær tid ble de løse sedimentene og en stor del av dypforvitringsproduktene erodert og transportert ut på dypere vann. Fjorder, strandflater, U-daler og brebotner ble dannet. Kystfjellene i Nordland, som var begravd i mesozoiske sedimenter, kom også fram i lyset på nytt. GEO September

5 Mesozoisk erosjonsflate er angitt med rød pil på den seismiske linjen fra Stavangerplattformen utenfor Karmøy. Den forvitrede linjen er overlagret av sen jura og kritt bergarter. På Utsirahøyden, som ligger lengre ut på sokkelen, er det funnet olje i grovkornete, forvitrede bergarter av samme type som finnes på strandflaten i Nordland. Fra Lars Nørgaard Jensen i Statoil. SAPROLITT Løs, forvitret bergart. Opptrer som et jordaktig og leirrikt omvandlingsprodukt dannet på stedet ved kjemisk forvitring av berggrunnen og har gjerne rødlig eller brunlig farge. Norsk Geologisk Ordbok, 2013 vitringen har nådd dypere, i de gamle sprekke sonene, opptrer som sund og fjorder og utgjør den typiske skjærgården. De ufor vitrede bergartene blir stående over havnivå som øyer og holmer og dominerer derfor landskapet. Selve dypforvitringen er vanligvis skjult for det blotte øyet, men dypforvitringsrester kan observeres flere steder på strandflaten, for eksempel i Lofoten, i Vesterålen, på Hamarøya og langs den nordligste delen av Helgelandskysten. Det var likevel prosessene i tertiær og kvartær som skapte flaten. Det var da, etter at landet ble hevet, at de dypforvitrede massene ble eksponert og kunne eroderes vekk. ODLEIV OLESEN, Norges geologiske undersøkelse tidlig-tertiære lagene ble avkuttet langs kysten. Dypforvitringssonen kan dermed sees som et lag med bløtere bergarter som er skråstilt og avkuttet på samme måte som de sedimentære lagene utenfor strandflaten. Tilbake står den brede strandflaten som vi ser i dag. Det store antallet forvitringssoner hvor GRUNNLAGET VAR LAGT Ny forskning viser at grunnlaget for dannelsen av strandflaten ble lagt for omtrent millioner år siden. Dypforvitring, på en tid da klimaet var betydelig varmere enn det er nå, smuldret fjellet opp og gjorde at de ytre kreftene på et senere tidspunkt lettere kunne erodere. Referanser: Nansen, F. 1922: The strandflat and isostasy. Skrifter Videnskapsselskapet i Kristiania. Matematisk-Naturvitenskaplig klasse 2, Reusch, H.H. 1894: Strandflaten, et nyt trek i Norges Geografi. Norges geologiske undersøkelse 14, PUBLISERT I NJG Materialet er publisert i siste nummer av Norwegian Journal of Geology volum 93, hefte 3-4: Deep weathering, neotectonics and strandflat formation in Nordland, northern Norway. Forfatterne er Odleiv Olesen, Marco TAKK TIL GODE KOLLEGAER Jeg takker følgende personer for verdifulle innspill: Dag Bering, Marco Brönner, Einar Dalsegg, Ola Fredin, Tormod Henningsen, Halfdan Kierulf, Brönner, Einar Dalsegg og Ola Fredin fra NGU, Halfdan Pascal Kierulf fra Kartverket og Terje Solbakk fra Oljedirektoratet. Alexander Kitchka, Christian Magnus, Peter Midbøe, Yuriy Maystrenko, Jan Steinar Rønning og Terje Solbakk. LITTERATUR GEO 08/2011; «Reservoaranalog inne i skauen» GEO 01/2011; «Forvitret grunnfjell gir både problemer og muligheter» GEO 02/2010; «Strandflaten kystbefolkningens livsgrunnlag» 52 GEO September 2014

NGU FOKUS AKTSOMHETSKART FOR TUNNELPLANLEGGING

NGU FOKUS AKTSOMHETSKART FOR TUNNELPLANLEGGING NGU FOKUS AKTSOMHETSKART FOR TUNNELPLANLEGGING Kartet viser soner der det sannsynligvis er svakhetssoner i fjellet, som er forårsaket av dypforvitring. Det er et hjelpemiddel for planlegging av tunneler,

Detaljer

Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy. av Helge Askvik

Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy. av Helge Askvik Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Rapportsammendrag Det er utført en undersøkelse for å

Detaljer

NATURGRUNNLAGET I SKI

NATURGRUNNLAGET I SKI NATURGRUNNLAGET I SKI BERGGRUNNEN: Berggrunnen i Ski er en del av det prekambriske skjoldet som strekker seg videre inn i Sverige, Finland og Russland. Gamle bergarter, preget av mange platekollisjoner.

Detaljer

Øvelse 11. Kyst og hav

Øvelse 11. Kyst og hav GEO-1001 Innføring i geologi G. D. Corner/IG/UiTø/2006 Øvelse 11. Kyst og hav Materiale - Stereopar W42N, W43N - Lommestereoskop - Vedlagte figurer - Atlas of Landforms som støttelesning Oppgaver 1. Bølgebrytning

Detaljer

GEOLOGI PÅ RYVINGEN. Tekst, foto og tegninger: MAGNE HØYBERGET

GEOLOGI PÅ RYVINGEN. Tekst, foto og tegninger: MAGNE HØYBERGET GEOLOGI PÅ RYVINGEN Tekst, foto og tegninger: MAGNE HØYBERGET magne.hoyberget@mandal.kommune.no 1 RYVINGENS GEOLOGISKE HISTORIE: Jordas nytid NEOGEN Fra i dag til 24 mill. år siden En lang rekke istider

Detaljer

FRA SMÅ FORTELLINGER TIL STORSLAGNE MONUMENTER: GEOSTEDER SOM RESSURS FOR SAMFUNNET. Tom Heldal

FRA SMÅ FORTELLINGER TIL STORSLAGNE MONUMENTER: GEOSTEDER SOM RESSURS FOR SAMFUNNET. Tom Heldal FRA SMÅ FORTELLINGER TIL STORSLAGNE MONUMENTER: GEOSTEDER SOM RESSURS FOR SAMFUNNET. Tom Heldal Der du setter foten når du går på tur... Der du raster og spiser matpakka... Der du kjører forbi... Det dreier

Detaljer

Fjellskred. Ustabil fjellhammer med en stor sprekk i Tafjord. Fjellblokka har et areal på størrelse med en fotballbane og er på over 1 million m 3.

Fjellskred. Ustabil fjellhammer med en stor sprekk i Tafjord. Fjellblokka har et areal på størrelse med en fotballbane og er på over 1 million m 3. Fjellskred Store fjellskred har ført til noen av de verste naturkatastrofene vi kjenner til i Norge. På nordlige deler av Vestlandet viser historisk dokumentasjon at det har vært 2-3 store katastrofer

Detaljer

Færder nasjonalpark. Berggrunn- og kvartærgeologi Et særpreget landskap! Ved Rolf Sørensen, NMBU, Ås

Færder nasjonalpark. Berggrunn- og kvartærgeologi Et særpreget landskap! Ved Rolf Sørensen, NMBU, Ås Færder nasjonalpark Berggrunn- og kvartærgeologi Et særpreget landskap! Ved Rolf Sørensen, NMBU, Ås Seminar Bolærne, 24. april 2014 Geologiske undersøkelser i Færder nasjonalpark 2013-2014 Berggrunn: Sven

Detaljer

Havlandet. De flate partiene av Norges kystområder

Havlandet. De flate partiene av Norges kystområder 10 NORSKEKYSTEN Havlandet Norskekystens mange ansikter foto OG TEKST: Orsolya Haarberg og Erlend Haarberg Norskekysten regnes som unik i verdenssammenheng både i form av sin skjønnhet og store variasjon.

Detaljer

INFORMASJON OG INNSPILL TIL KONSEKVENSUTREDNINGER I FORBINDELSE MED EN MULIG UTVIDELSE AV ØVRE ANARJOHKA NASJONALPARK

INFORMASJON OG INNSPILL TIL KONSEKVENSUTREDNINGER I FORBINDELSE MED EN MULIG UTVIDELSE AV ØVRE ANARJOHKA NASJONALPARK Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelingen Statens hus 9815 VADSØ Deres ref.: 2009/3214 Trondheim 08.02.10 Vår ref.: 09/00227-6 Prosjekt: Saksbehandler Morten Often INFORMASJON OG INNSPILL TIL KONSEKVENSUTREDNINGER

Detaljer

Kjerne. Mantel. Jord- og havbunnskorpe

Kjerne. Mantel. Jord- og havbunnskorpe Undervisningsopplegg/naturveiledning Roddenes geologiske natursti er laget for å gi et innblikk i områdets geologiske historie. Postene som dere finner langs stien består av bilder med beskrivende tekst.

Detaljer

Ullsfjorden Geologi og landskap som ressurs. Verdiskapning - Urørt natur!

Ullsfjorden Geologi og landskap som ressurs. Verdiskapning - Urørt natur! Ullsfjorden Geologi og landskap som ressurs Verdiskapning - Urørt natur! Foto: Steffen Bergh 2008 Lyngen og Ullsfjord et unikt alpint kyst/fjordlandskap i Troms Ullsfjordområdet har mange av de samme geologiske

Detaljer

G.O. SARS avslører geologiske hemmeligheter i 10 knops fart

G.O. SARS avslører geologiske hemmeligheter i 10 knops fart G.O. SARS avslører geologiske hemmeligheter i 10 knops fart Under en 500 km lang transportetappe fra Troms III til Nordland VI har MAREANOprosjektet samlet inn kunnskap om de øvre lagene under bunnen.

Detaljer

KVARTÆRGEOLOGISKE UNDERSØKELSER I VEST-AGDER. Astrid Lyså og Ola Fredin. Foto: A. Lyså

KVARTÆRGEOLOGISKE UNDERSØKELSER I VEST-AGDER. Astrid Lyså og Ola Fredin. Foto: A. Lyså KVARTÆRGEOLOGISKE UNDERSØKELSER I VEST-AGDER Astrid Lyså og Ola Fredin Foto: A. Lyså INNHOLD Litt om NGU Innføring i kvartærgeologi Hva er gjort av kvartærgeologisk kartlegging i Vest- Agder LITT OM NGU

Detaljer

Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet

Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og

Detaljer

Risikoseminaret Geologi og petroleumsvirksomhet i Barentshavet. Oljedirektoratet

Risikoseminaret Geologi og petroleumsvirksomhet i Barentshavet. Oljedirektoratet Risikoseminaret 24.01.18 Geologi og petroleumsvirksomhet i Barentshavet Oljedirektoratet Bente Jarandsen, Stig-Morten Knutsen, Fridtjof Riis, Tom Andersen Petroleumsgeologi, hvilke faktorer er mest relevante

Detaljer

Geologiske faktorer som kontrollerer radonfaren og tilnærminger til å lage aktsomhetskart.

Geologiske faktorer som kontrollerer radonfaren og tilnærminger til å lage aktsomhetskart. Geologiske faktorer som kontrollerer radonfaren og tilnærminger til å lage aktsomhetskart. Mark Smethurst 1, Bjørn Frengstad 1, Anne Liv Rudjord 2 og Ingvild Finne 2 1 Norges geologiske undersøkelse, 2

Detaljer

Ditt nærmiljø en geotop

Ditt nærmiljø en geotop Ditt nærmiljø en geotop Hva finnes der? Michael Heim Inst. for miljøvitenskap - NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås Geotop-arbeid på flere nivå Grunnleggende inventar Berggrunn Løsmasser

Detaljer

Hva skjedde med isbreen?

Hva skjedde med isbreen? Hva skjedde med isbreen? 1 Isbredetektiven NORDENSKIÖLDBREEN 1896-2015 Oppdrag: Nordenskiöldbreen 1896-2015 Sted: Nordenskiöldbreen, Adolfbukta, Billefjorden, Svalbard Hendelse: Mistenkelige spor observert

Detaljer

Øvelser GEO1010 Naturgeografi. Løsningsforslag: 7 - BØLGER, KYST OG VIND - LITTORALE PROSESSER OG FORMER

Øvelser GEO1010 Naturgeografi. Løsningsforslag: 7 - BØLGER, KYST OG VIND - LITTORALE PROSESSER OG FORMER Øvelser GEO1010 Naturgeografi Løsningsforslag: 7 - BØLGER, KYST OG VIND - LITTORALE PROSESSER OG FORMER BØLGER Oppgave 1 a) Bølger kan dannes på tre måter: 1. Bølger oppstår vanligvis som følge av friksjon

Detaljer

Hva vet geologene om fortidens klima?

Hva vet geologene om fortidens klima? Illustrasjon: Neethis / celestiamotherlode.net Helga Engs hus, Universitetet i Oslo 17. oktober, kl. 11.00 Viktig og populær forskningsformidling Forskningsformidling har blitt et stadig viktigere og mer

Detaljer

Ingen av områdene er befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene.

Ingen av områdene er befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.009 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Alstadhaug kommune Forfatter: Morland

Detaljer

RAPPORT 01.01.92 BEMERK

RAPPORT 01.01.92 BEMERK Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.036 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Øksnes kommune Forfatter: Morland G. Fylke:

Detaljer

RAPPORT 01.01.92 BEMERK

RAPPORT 01.01.92 BEMERK Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.027 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Tysfjord kommune Forfatter: Morland G.

Detaljer

Prosjekt Troll,ell Geopark. Anna Bergengren

Prosjekt Troll,ell Geopark. Anna Bergengren Prosjekt Troll,ell Geopark Anna Bergengren Prosjekt Troll,ell Geopark Startet som VRI-prosjekt for å formiddle geologi i Leka, Vega og Brønnøy Et turistprosjekt som er en del av reiselivsstrategien på

Detaljer

Norge og nære havområder - en kort beskrivelse av havbunnen

Norge og nære havområder - en kort beskrivelse av havbunnen Nr.3 2003 I FOKUS Norge og nære havområder - en kort beskrivelse av havbunnen Fra dyphav til fjordbunn Norske havområder består av vidt forskjellige miljøer - fra dyphavet via kontinentalskråningen og

Detaljer

Hullet gjennom Torghatten

Hullet gjennom Torghatten Hullet gjennom Torghatten Jakob Johan Møller og Per Tore Fredriksen Hullet gjennom Torghatten er et unikt naturfenomen som hver sommer besøkes av tusener av turister. Disse stiller seg undrende til hvordan

Detaljer

Nye metoder for forundersøkelser

Nye metoder for forundersøkelser Nye metoder for forundersøkelser Guri Venvik Ganerød og Jan Steinar Rønning NGU Oversikt Storskala kartlegging av soner - flymålinger Eksempler av 2D resistivitet fra tunneler Lieråsen jernbanetunnel Romeriksporten

Detaljer

SKREDTYPER I NORGE, MED FOKUS PÅ KVIKKLEIRESKRED

SKREDTYPER I NORGE, MED FOKUS PÅ KVIKKLEIRESKRED SKREDTYPER I NORGE, MED FOKUS PÅ KVIKKLEIRESKRED Inger-Lise Solberg Inger-lise.solberg@ngu.no NTNU Realfagkonferansen 2017 Innhold Skredtyper i Norge Kvikkleireskred Litt om leire Avsetning av leire og

Detaljer

Reinheimens geologi Berggrunn

Reinheimens geologi Berggrunn Reinheimens geologi Berggrunn Berggrunnen innen Reinheimen nasjonalpark er delt inn i tre hovedgrupper. Underst ligger det prekambriske grunnfjellet. Over disse opptrer det områder med tynne soner av stedegne

Detaljer

GEOLOGI I NORSKE HAVOMRÅDER

GEOLOGI I NORSKE HAVOMRÅDER GEOLOGI I NORSKE HAVOMRÅDER TROMSØ Isgrense for 20 000 år siden Andøya Lofoten BODØ Istidene var nådeløse med området som i dag er blitt landet Norge. Isbreer, skred, veldige elver og et stormfullt arktisk

Detaljer

Indre Maløya. Geologi og landskap på øya. Berggrunn

Indre Maløya. Geologi og landskap på øya. Berggrunn Indre Maløya Geologi og landskap på øya. Berggrunn Berggrunnen på Indre Maløya er røttene av en ca. 1000 millioner år gammel fjellkjede. Fjellene er i dag tæret bort og det vi nå ser på overflaten er bergarter

Detaljer

NGU Rapport 2008.046. Undersøkelse av grusforekomst i Vuku, Verdal kommune

NGU Rapport 2008.046. Undersøkelse av grusforekomst i Vuku, Verdal kommune NGU Rapport 2008.046 Undersøkelse av grusforekomst i Vuku, Verdal kommune Norges geologiske undersøkelse 491 TRONDHEIM Tlf. 3 90 40 00 Telefaks 3 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2008.046 ISSN 0800-3416 Gradering:

Detaljer

Trollfjell Geopark. Hvis stener kunne snakke. Mo i Rana 17. oktober 2013 Audhild Bang Rande Sør-Helgeland Regionråd

Trollfjell Geopark. Hvis stener kunne snakke. Mo i Rana 17. oktober 2013 Audhild Bang Rande Sør-Helgeland Regionråd Trollfjell Geopark Hvis stener kunne snakke Mo i Rana 17. oktober 2013 Audhild Bang Rande Sør-Helgeland Regionråd Leka Torghatten Vega Et geologisk eventyr på verdens vakreste og mest velutviklete strandflate

Detaljer

dypforvitring: fortidens Klima Gir tunnelproblemer

dypforvitring: fortidens Klima Gir tunnelproblemer dypforvitring: fortidens Klima Gir tunnelproblemer av odleiv olesen og jan steinar rønning en rekke norske tunnelskandaler har vært langt framme i nyhetsbildet i de siste ti årene. Steinrasene i oslofjord,

Detaljer

Undersøkelse av grunnforholdene på Stokkenes, Eid kommune

Undersøkelse av grunnforholdene på Stokkenes, Eid kommune Eivind Sønstegaard Kaupangsv. 11 6854 Kaupanger Tlf. 40416786 Det planlagte byggefeltet Stokkenestunet sees som et lyst felt sentralt i bildet. Undersøkelse av grunnforholdene på Stokkenes, Eid kommune

Detaljer

Øvelser GEO1010 Naturgeografi. Bakgrunnsteori: 4 Berggrunn og landformer

Øvelser GEO1010 Naturgeografi. Bakgrunnsteori: 4 Berggrunn og landformer Øvelser GEO1010 Naturgeografi Bakgrunnsteori: 4 Berggrunn og landformer NORGES BERGGRUNN I det følgende blir det gitt en kort forklaring til kartet "Berggrunn - Norge med havområder" (Sigmond 1992), og

Detaljer

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Kommune: Herøy. Området er ikke befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene.

Kommune: Herøy. Området er ikke befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.008 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Herøy kommune Forfatter: Morland G. Fylke:

Detaljer

Last ned Øylandet - Inga Elisabeth Næss. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Øylandet Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Øylandet - Inga Elisabeth Næss. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Øylandet Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Øylandet - Inga Elisabeth Næss Last ned Forfatter: Inga Elisabeth Næss ISBN: 9788281042346 Antall sider: 330 Format: PDF Filstørrelse: 11.66 Mb ØYLANDET handler om nordnorsk kystkultur, om dagligliv

Detaljer

Kommune: Seljord. I Seljord kommune er det flere store løsavsetninger langs vassdragene som gir muligheter for grunnvannsforsyning.

Kommune: Seljord. I Seljord kommune er det flere store løsavsetninger langs vassdragene som gir muligheter for grunnvannsforsyning. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.078 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Seljord kommune Forfatter: Klempe H.,

Detaljer

Nansen Environmental and Remote Sensing Center. Vann og mat konferansen, Grand, 18. oktober 2012 Jan Even Øie Nilsen

Nansen Environmental and Remote Sensing Center. Vann og mat konferansen, Grand, 18. oktober 2012 Jan Even Øie Nilsen Om 100 år Sannsynlige rammer for stigning av havnivå i et 100 års-perspektiv, i cm relativt til land. Drange, H., J.E.Ø. Nilsen, K. Richter, A. Nesje (2012). Oppdatert framskriving av havstigning langs

Detaljer

TEKTONISKESTRUKTURERSCM BFIZØRERWEF9FJEIISDISTRIK 1-ET(SE KARTBILAG I)

TEKTONISKESTRUKTURERSCM BFIZØRERWEF9FJEIISDISTRIK 1-ET(SE KARTBILAG I) ladministrasjonen TEKTONISKESTRUKTURERSCM BFIZØRERWEF9FJEIISDISTRIK 1-ET(SE KARTBILAG I) En strukturell tolkning av området Nord Hedmark - Oppland med Folldals distriktet i sentrum gir en oversikt over

Detaljer

Laila Brenden, Liv Anne Slagsvold Vedum og Trond Vidar Vedum. Den store boken om. norsk natur

Laila Brenden, Liv Anne Slagsvold Vedum og Trond Vidar Vedum. Den store boken om. norsk natur Laila Brenden, Liv Anne Slagsvold Vedum og Trond Vidar Vedum Den store boken om norsk natur For lenge, lenge siden Tenk deg en dag for 30 000 år siden. En stor flokk med dyr beiter rolig på en fjellslette.

Detaljer

Tanaelva Lett seismisk undersøkelse i elv. Prosjekt nr Dato utarbeidelse av rapport

Tanaelva Lett seismisk undersøkelse i elv. Prosjekt nr Dato utarbeidelse av rapport Humleveien 11 9514 Alta Tanaelva Lett seismisk undersøkelse i elv Prosjekt nr 15069 Dato utarbeidelse av rapport 28.09.2015 Oppdragsgiver: Tana Kommune Geonord AS, Humleveien 11, 9514 Alta Innholdsfortegnelse

Detaljer

Bergartenes kretsløp i voks

Bergartenes kretsløp i voks Bergartenes kretsløp i voks 1. Innledning Overalt i Bodø ser man stein og fjell. Vi klatrer i fjell, studerer mønster på fjellvegg, kaster flyndre, samler stein: glatte stein, stein som glitrer, stein

Detaljer

DEN GEOLOGISKE ARVEN I HAFS

DEN GEOLOGISKE ARVEN I HAFS DEN GEOLOGISKE ARVEN I HAFS Sommeren 1822 var dårlig. I alle fall juli måned, da Carl Friedrich Naumann dro på tur oppover kysten. Han reiste nordover "i storm og regn", og opplevde at i en sådan sterk

Detaljer

Rapport nr..: 2002.069 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Geologien på kartbladene Vinje 1514 3, Songavatnet 1414 1,Sæsvatn 1414,2

Rapport nr..: 2002.069 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Geologien på kartbladene Vinje 1514 3, Songavatnet 1414 1,Sæsvatn 1414,2 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr..: 2002.069 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Geologien på kartbladene Vinje 1514 3, Songavatnet

Detaljer

RAPPORT. Leka kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet.

RAPPORT. Leka kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.095 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Leka kommune Forfatter: Hilmo B.O., Storrø

Detaljer

I berggrunnen finnes også naturlige radioaktive stoffer. Radongass er helsefarlig, og er et miljøproblem noen steder.

I berggrunnen finnes også naturlige radioaktive stoffer. Radongass er helsefarlig, og er et miljøproblem noen steder. Berggrunnen som ressurs og miljøfaktor Malmer og mineraler er viktige industrielle råvarer som utvinnes av berggrunnen. Også selve bergartene kan være etterspurt. For eksempel granitt, marmor og skifer.

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE Bokmål og Nynorsk

EKSAMENSOPPGAVE Bokmål og Nynorsk Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Bokmål og Nynorsk Eksamen i: GEO-1001 Innføring i geologi Dato: Torsdag 8. desember 2016 Klokkeslett: Kl 09:00 13:00 Sted: Åsgårdveien 9 Tillatte

Detaljer

Grunnvann i Tvedestrand kommune

Grunnvann i Tvedestrand kommune Grunnvann i Tvedestrand kommune NGU Rapport 92.056 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

Grunnvann i Ås kommune

Grunnvann i Ås kommune Grunnvann i Ås kommune NGU Rapport 92.089 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om de

Detaljer

Grunnvann i Grimstad kommune

Grunnvann i Grimstad kommune Grunnvann i Grimstad kommune NGU Rapport 92.062 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

RAPPORT BEMERK

RAPPORT BEMERK Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.014 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Dønna kommune Forfatter: Morland G. Fylke:

Detaljer

Parken med Askerpyramiden er siste etappe i et tretrinns prosjekt, "Torget, Strøket, vannet", som ble påbegynt i november 1990.

Parken med Askerpyramiden er siste etappe i et tretrinns prosjekt, Torget, Strøket, vannet, som ble påbegynt i november 1990. Bakerløkka 2 Parken med Askerpyramiden er siste etappe i et tretrinns prosjekt, "Torget, Strøket, vannet", som ble påbegynt i november 1990. Prosjektet, som omfatter de viktigste offentlige uteområdene,

Detaljer

REFLEKSJONSSEISMIKK - METODEBESKRIVELSE

REFLEKSJONSSEISMIKK - METODEBESKRIVELSE REFLEKSJONSSEISMIKK - METODEBESKRIVELSE Refleksjonsseismikk anvendt på løsmasser er tilpasning og modifisering av konvensjonelle refleksjonsseismiske teknikker. I mange tilfeller kan refleksjonsseismikk

Detaljer

NGU Rapport 2009.027. Geologi og bunnforhold i Andfjorden og Stjernsundet/Sørøysundet

NGU Rapport 2009.027. Geologi og bunnforhold i Andfjorden og Stjernsundet/Sørøysundet NGU Rapport 2009.027 Geologi og bunnforhold i Andfjorden og Stjernsundet/Sørøysundet Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2009.027 ISSN

Detaljer

Rapport_. Verdal kommune. OPPDRAG Planområde Lysthaugen syd. EMNE Forundersøkelse, geoteknisk vurdering, prøvegraving DOKUMENTKODE 416282 RIG RAP 01

Rapport_. Verdal kommune. OPPDRAG Planområde Lysthaugen syd. EMNE Forundersøkelse, geoteknisk vurdering, prøvegraving DOKUMENTKODE 416282 RIG RAP 01 Rapport_ Verdal kommune OPPDRAG Planområde Lysthaugen syd EMNE Forundersøkelse, geoteknisk vurdering, prøvegraving DOKUMENTKODE 416282 RIG RAP 01 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter

Detaljer

Steinprosjektet. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Steinprosjektet. Merethe Frøyland Naturfagsenteret Steinprosjektet Merethe Frøyland Naturfagsenteret Studer steinene Hva er de forskjellige i? Dere har observert steiner Og beskrevet deres egenskaper Steinene dere har studert er mineraler NOS begrep Mineraler

Detaljer

RAPPORT. Snåsa kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet.

RAPPORT. Snåsa kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.100 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Snåsa kommune Forfatter: Hilmo B.O., Storrø

Detaljer

NGU Rapport 2008.046. Undersøkelse av grusforekomst i Vuku, Verdal kommune

NGU Rapport 2008.046. Undersøkelse av grusforekomst i Vuku, Verdal kommune NGU Rapport 2008.046 Undersøkelse av grusforekomst i Vuku, Verdal kommune Innhold 1. Innledning... 4 2. Grusforekomstens oppbygning og valg av metode... 4 3. 2D-resistivitetsmålinger... 5 Metode... 5

Detaljer

Grunnvann i Askøy kommune

Grunnvann i Askøy kommune Grunnvann i Askøy kommune NGU Rapport 92.130 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om

Detaljer

NGU Rapport Grunnvann i Osen kommune

NGU Rapport Grunnvann i Osen kommune NGU Rapport 91.129 Grunnvann i Osen kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.129 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann

Detaljer

Læreplan i geofag - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i geofag - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i geofag - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

NGU Rapport 91.116. Grunnvann i Snillfjord kommune

NGU Rapport 91.116. Grunnvann i Snillfjord kommune NGU Rapport 91.116 Grunnvann i Snillfjord kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.116 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel:

Detaljer

Vurdering av risiko for Jord- og snøskred og steinras ifm med reguleringsplan på G.Nr. 118 Br. Nr 1, Kjerland, 5736 Granvin, Oktober 2006.

Vurdering av risiko for Jord- og snøskred og steinras ifm med reguleringsplan på G.Nr. 118 Br. Nr 1, Kjerland, 5736 Granvin, Oktober 2006. Vurdering av risiko for Jord- og snøskred og steinras ifm med reguleringsplan på G.Nr. 118 Br. Nr 1, Kjerland, 5736 Granvin, Oktober 2006. Av Cato Erichsen Cand Scient Geologi 1 Oppsummering Potensielt

Detaljer

Refraksjonsseismiske undersøkelser Bykaia Longyearbyen havn, Svalbard.

Refraksjonsseismiske undersøkelser Bykaia Longyearbyen havn, Svalbard. . RAPPORT Prosjekt 18221-2 Side 2 av 7 INNHOLD: Side 1. Innledning 3 2. Sammendrag 3 3. Måleprogram 3 4. Feltarbeid 4 5. Utstyr 4 6. Prosessering og tolkning av data 4 7. Nøyaktighet 4 8. Resultat 6 TEGNINGER:

Detaljer

GEOLOGI. En reise til jordas indre. På Sagaøya Leka

GEOLOGI. En reise til jordas indre. På Sagaøya Leka GEOLOGI - En reise til jordas indre Bli med på en spennende reise til jordas indre, og lær om de geologiske prosessene som har formet jorda! På Sagaøya Leka 29.04 01.05 2016 KURSINNHOLD 16 timers opplegg

Detaljer

Kulepunktene viser arbeidsstoff for én økt (1 økt = 2 skoletimer)

Kulepunktene viser arbeidsstoff for én økt (1 økt = 2 skoletimer) Terra mater Årsplan På de neste sidene ligger et forslag til fordeling av lærestoffet i Terra mater gjennom ett skoleår; en årsplan. Vi understreker at dette bare er et forslag, men vil presisere at alle

Detaljer

Langs Nordlandskysten er det små jordskjelv hele tiden

Langs Nordlandskysten er det små jordskjelv hele tiden Bli abonnent Meny Viten annonse Langs Nordlandskysten er det små jordskjelv hele tiden CONRAD LINDHOLM, SENIORFORSKER, NORSAR ODLEIV OLESEN, SENIORFORSKER, NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSER OPPDATERT: 12.DES.2016

Detaljer

MAGIN Marine grunnkart i Norge

MAGIN Marine grunnkart i Norge MAGIN Marine grunnkart i Norge Njål Tengs Abrahamsen Direktør Marin Infrastruktur Erik Werenskiold: Vannkikkere, Nasjonalmuseet MAGIN KMD gav Kartverket i oppdrag å arbeide frem et satsningsforslag til

Detaljer

Kommune: Inderøy. Inderøy kommune er en A-kommune i GiN-sammenheng. Vurderingen er basert på studier av eksisterende geologiske kart og feltbefaring.

Kommune: Inderøy. Inderøy kommune er en A-kommune i GiN-sammenheng. Vurderingen er basert på studier av eksisterende geologiske kart og feltbefaring. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.202 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Inderøy kommune Forfatter: Hilmo B.O.

Detaljer

Grunnvann i Vestby kommune

Grunnvann i Vestby kommune Grunnvann i Vestby kommune NGU Rapport 92.090 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

1 11.12.2012 Rapport: Kartlegging av alunskifer 9 KM PHe WAA Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av

1 11.12.2012 Rapport: Kartlegging av alunskifer 9 KM PHe WAA Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av Rapport Oppdrag: Emne: E16 Eggemoen - Olum Kartlegging av alunskifer Rapport: Oppdragsgiver: Statens Vegvesen Oppdrag / Rapportnr. Tilgjengelighet 122674-SI-RIG-RAP-00003 Begrenset Utarbeidet av: Kjetil

Detaljer

Jordartstyper og løsmasskoder brukt i marin arealdatabase og på maringeologiske kart

Jordartstyper og løsmasskoder brukt i marin arealdatabase og på maringeologiske kart 1 Jordartstyper og løsmasskoder brukt i marin arealdatabase og på maringeologiske kart Nærmere forklaring til definisjoner og hvordan enkelte jordarter ble dannet, er å finne i artikkelen Kvartærgeologisk

Detaljer

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. 10 LANDSDELER I NORGE I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. Her er navnene på Norges fem landsdeler: Nord-Norge 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet

Detaljer

MAREAN O -programmet

MAREAN O -programmet MAREANO status 2007 MAREANO-programmet har som mål å kartlegge og gjennomføre grunnleggende studier av havbunnens fysiske, biologiske og kjemiske miljø og systematisere informasjonen i en arealdatabase

Detaljer

NGU Rapport Los Angeles-verdi for grus- og pukkforekomster. Grunnlag for fastsettelse av krav for tilslag til betong.

NGU Rapport Los Angeles-verdi for grus- og pukkforekomster. Grunnlag for fastsettelse av krav for tilslag til betong. NGU Rapport 2014.050 Los Angeles-verdi for grus- og pukkforekomster. Grunnlag for fastsettelse av krav for tilslag til betong. INNHOLD FORORD... 4 1. Grunnlagsdata og begrensninger... 5 2. Landsoversikt...

Detaljer

Geologisk kartlegging og seismisk tolking av de nye områdene i Barentshavet sørøst

Geologisk kartlegging og seismisk tolking av de nye områdene i Barentshavet sørøst Geologisk kartlegging og seismisk tolking av de nye områdene i Barentshavet sørøst Tore Høy 12. juni 2013 Foto fra Persfjorden Barentshavet sørøst Omriss av områdene som åpnes for petroleumsvirksomhet

Detaljer

Grunnvann i Moland kommune

Grunnvann i Moland kommune Grunnvann i Moland kommune NGU Rapport 92.053 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

ØVRE SOLBERG -GJENBRUK AV MASSER

ØVRE SOLBERG -GJENBRUK AV MASSER Beregnet til: Liv Svare Dokument type Notat Dato 19-06-2015 ØVRE SOLBERG -GJENBRUK AV MASSER 2 3 Ref. G-not-001-1350010552-Øvre Solberg Revisjon Dato 19.06.2015 Utført av Stein Heggstad og Endre Nerhus

Detaljer

Teksten under er hentet fra «Illustrert Vitenskap». Bruk teksten når du svarer på oppgavene som kommer etterpå.

Teksten under er hentet fra «Illustrert Vitenskap». Bruk teksten når du svarer på oppgavene som kommer etterpå. Teksten under er hentet fra «Illustrert Vitenskap». ruk teksten når du svarer på oppgavene som kommer etterpå. Jorda hadde to måner En gang hadde vår måne en liten makker som også kretset rundt jorda,

Detaljer

Rapport nr.: 2003.024 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Labradoriserende anortositt ved Nedre Furevatnet, Hellvik, Rogaland

Rapport nr.: 2003.024 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Labradoriserende anortositt ved Nedre Furevatnet, Hellvik, Rogaland Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.024 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Labradoriserende anortositt ved Nedre Furevatnet,

Detaljer

Trollfjell Geopark. - H v i s s t e n e r k u n n e s n a k k e

Trollfjell Geopark. - H v i s s t e n e r k u n n e s n a k k e Trollfjell Geopark - H v i s s t e n e r k u n n e s n a k k e D a H e s t m a n n e n f o r s t o a t h a n i k k e k u n n e n å h e n n e i g j e n, l ø p r a s e r i e t a v m e d h a m. H a n s p

Detaljer

Vil gravstøtten min stå til evig tid? Test geofaglige hypoteser ute i felt

Vil gravstøtten min stå til evig tid? Test geofaglige hypoteser ute i felt Vil gravstøtten min stå til evig tid? Test geofaglige hypoteser ute i felt På gamle kirkegårder finner vi gravstøtter består av mange forskjellige Årstall er inngravert i disse gravstøttene. Dette gir

Detaljer

Øra, Kunnsundet. Meløy kommune

Øra, Kunnsundet. Meløy kommune Øra, Kunnsundet Meløy kommune Skredfarevurderinger for planlagt hyttefelt Harald Rostad Ingeniørgeolog Bakgrunn Det planlegges å etablere et nytt hyttefelt ved Øra, tett sør av Kunnasundet i Meløy kommune.

Detaljer

Med ny seismikk og friske øyne

Med ny seismikk og friske øyne Med ny seismikk 36 GEO Mai 2014 og friske øyne GEO Mai 2014 37 Det seismiske programmet UtStord 3D (5080 km 2 ) dekker østlige del av Utsirahøgda og strekker seg videre inn i Stordabassenget. Nærliggende

Detaljer

Geologi i Mjøsområdet Johan Petter Nystuen Mai 2005. Geologi i Mjøsområdet JPN Mai 2005 1

Geologi i Mjøsområdet Johan Petter Nystuen Mai 2005. Geologi i Mjøsområdet JPN Mai 2005 1 Geologi i Mjøsområdet Johan Petter Nystuen Mai 2005 Geologi i Mjøsområdet JPN Mai 2005 1 Grunnfjell Mjøsområdet Hovedtrekk: Nordligste delen av Osloriften Sørligste delen av Sparagmittområdet Lagrekke

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Særtrekk ved norsk vassdragsnatur

Særtrekk ved norsk vassdragsnatur Særtrekk ved norsk vassdragsnatur Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/ferskvann/elver-og-innsjoer/sartrekk-ved-norsk-vassdragsnatur/ Side 1 / 7 Særtrekk ved norsk vassdragsnatur Publisert

Detaljer

RAPPORT. Narvik. Narvik 01.01.92

RAPPORT. Narvik. Narvik 01.01.92 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.003 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Narvik kommune Forfatter: Morland G. Fylke:

Detaljer

RAPPORT Ingen av områdene er befart. BEMERK

RAPPORT Ingen av områdene er befart. BEMERK Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.018 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Træna kommune Forfatter: Morland G. Fylke:

Detaljer

Geotermisk energi for Svalbard

Geotermisk energi for Svalbard Geotermisk energi for Svalbard Kirsti Midttømme 1, Nalân Koç 2, Yngve Birkelund 3,Ole Øiseth 4, Alvar Braathen 5,6, Magnus Eriksson 7, Volker Oie 8 1 Christian Michelsen Research 2 Norsk Polarinstitutt,

Detaljer

BERGGRUNNSGEOLOGIEN PÅ LYNGENHALVØYA

BERGGRUNNSGEOLOGIEN PÅ LYNGENHALVØYA BERGGRUNNSGEOLOGIEN PÅ LYNGENHALVØYA - Et stykke havbunnsskorpe i de nord-norske kaledonider Av konservator Per Bøe, Geologisk avdeling, Tromsø museum, Universitetet i Tromsø Mesteparten av Lyngenhalvøya

Detaljer

Geokonsulent Perry O. Kaspersen AS Praktisk Geo-konsulent Siv.ing. / Berg ing. / M.Sc. / QP Økonomisk geologi, alle tings begynnelse Side 1 av 5

Geokonsulent Perry O. Kaspersen AS Praktisk Geo-konsulent Siv.ing. / Berg ing. / M.Sc. / QP Økonomisk geologi, alle tings begynnelse Side 1 av 5 Geokonsulent Perry O. Kaspersen AS Side 1 av 5 Halle Midthun Mosvold 16 8150 Ørnes Sund, 21.10.14 Vurdering av mulige rasforhold på eiendom 67/21 ved Markvatnet i Meløy kommune med tanke på bruk til hytteområde.

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE

KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE DESEMBER 2013 KRISTOFFER LOE & SØNNER AS KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE TEMA DELTEMA NATURRESSURSER GRUNNVANN FAGRAPPORT ADRESSE COWI AS Sandvenvegen 40 5600

Detaljer

Grunnvann i Frogn kommune

Grunnvann i Frogn kommune Grunnvann i Frogn kommune NGU Rapport 92.085 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om

Detaljer

EKSAMENSOPPGÅVE I GEO-1001

EKSAMENSOPPGÅVE I GEO-1001 1 EKSAMENSOPPGAVE I GEO-1001 EKSAMENSOPPGÅVE I GEO-1001 Eksamen i : GEO-1001 Innføring i geologi Eksamensdato : 15. desember 2011 Tid : 09.00 13.00 Sted : Åsgårdvegen 9 Tillatte hjelpemidler : Ingen Oppgavesettet

Detaljer

Hvorfor trenger vi store seismiske innsamlinger?

Hvorfor trenger vi store seismiske innsamlinger? Hvorfor trenger vi store seismiske innsamlinger? Jan Helgesen Fisk og Seismikk, 5-6 april 2017 Dette skal jeg snakke om Hvorfor trenger vi seismikk? Effektive innsamlinger store versus små Kort innføring

Detaljer