Møteinnkalling. Namsos kommunestyre. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Namsos Samfunnshus Dato: Tidspunkt: 18:30

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Namsos kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Namsos Samfunnshus Dato: Tidspunkt: 18:30 Medlemmer som ikke kan møte og har gyldig forfall, melder dette så snart som mulig på telefon. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. [Klikk her og skriv dato] Leder Brynhild Vemundvik sekretær

2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 21/07 Innhold Interpellasjon v/ Marit Haukø AP og Kjersti Tommelstad SV - Å rekruttere innbyggere med internasjonal kompetanse PS 22/07 Petter Øiens Legat - regnskap for PS 23/07 Christian Spillums Legat - regnskap for PS 24/07 wenche Elisabeth Johansens Minne - regnskap for PS 25/07 Alvhild Finsbergs Minne - regnskap PS 26/07 Klingenbergheimens fond - regnskap for PS 27/07 Høringsuttalelse - Biblioteksreformen PS 28/07 Lokal samarbeidsavtale - NAV Namsos 35 PS 29/07 Sluttrapport og regnskap for brannsikringstiltak ved Namsos Pensjonistsenter. PS 30/07 Kjøp av vaktbil brannvesenet - finansiering. 43 PS 31/07 Tilskudd til delfinansiering av KV-prosjektet 45 PS 32/07 NamNamdalen AS - invitasjon til aksjetegning 48 PS 33/07 Strategiplan for likestilling i Namsos kommune 50 PS 34/07 Kontrollutvalgets årsplan for PS 35/07 Kontrollutvalgets årsrapport for PS 36/07 Namsos kommune - Årsberetning PS 37/07 Årsregnskap for Namsos kommune 80 Side 1 37

4 Namsos kommune Ordføreren Saksmappe: 2007/ Saksbehandler: Kåre Aalberg Saksframlegg Interpellasjon v/ Marit Haukø AP og Kjersti Tommelstad SV - Å rekruttere innbyggere med internasjonal kompetanse Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos kommunestyre 21/ Interpellantenes innstilling Namsos kommunestyret vedtar: 1. At arbeidskulturen i kommunen skal preges av respekt for ulikhet og bevissthet rundt verdien av flerkulturelt mangfold. 2. At mål og virkemidler knyttet til arbeid med inkludering og rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn i Namsos kommune vedtas i tråd med forslagene i denne saken og tilbakemeldingen fra Framtidsverkstedet. 3. Minst en person med innvandrerbakgrunn skal kalles inn til jobbintervju når det er kvalifisert(e) person(er) blant søkerne. 4. Aktiviteter og resultater knyttet til mangfoldsarbeidet skal evalueres og rapporteres årlig.

5 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Interpellasjon Kjersti Tommelstad S Interpellasjon v/ Marit Haukø AP og Kjersti Tommelstad SV - Å rekruttere innbyggere med internasjonal kompetanse Saksopplysninger På et formannskapsmøte seint på høsten 2006 var det besøk fra innvandrerforeningene i Namsos. Det de spesielt uttrykte behov for var arbeidsplasser. I følge foreningene flyttet det folk sørover på grunn av mangel på arbeid. Disse erfaringene stemmer også overens med tilbakemeldingene fra Framtidsverkstedet. Nord-Trøndelag og Namsos trenger på sin side særlig to ting - flere innbyggere og mer arbeidskraft. Dette stiller krav om å ta i bruk den tilgjengelig arbeidskraft som allerede er i kommunen vår. Nord-Trøndelag er blant de tre dårligste fylkene i landet til å få arbeidsledige med innvandrerbakgrunn ut i jobb. Dette ser ut til å være et vedvarende problem, og NAV har dokumentert diskriminering av kvalifiserte søkere med innvandrerbakgrunn. De får vanskeligere jobb enn andre grupper i samfunnet. Framtidsverkstedet pekte også på: SOLIDARITETSPROSJEKT: Samarbeid mellom flere aktører i kommunen. Lære av hverandre. Kultur. Helse. Sosial bistand. (Samarbeid med Olav Duun videregående skole i tråd med deres utviklingsprosjekt) INTERNASJONAL KULTURCÀFE: Flerkulturelt møte: forberedt møte. Gjensidig kulturkommunikasjon, opplæring, underholdning, foredrag. Fast ukedag. TILTAK RETTA MOT KVINNER; Foreldrekurs. Besøksgrupper. Kvinner lærer kvinner. Språkopplæring,. Studiegrupper kveldstid. Rekruttere flere kvinner til politisk arbeid. ARBEIDSPLASSER: Nye arbeidsplasser i forbindelse mede nytt kjøpesenter og hotell. Kartlegge kvalifikasjoner faglig og språklig Samfunnet blir i stadig større grad preget av et kulturelt mangfold. Det er en utfordring i arbeidsgiversammenheng å sørge for at dette mangfoldet også gjenspeiles blant kommunens ansatte. Mye rekruttering til jobber skjer gjennom nettverk og kjente, og arbeidsplassen er en viktig arena for kontakt mellom mennesker og en viktig møteplass og integreringsarena. Kommunen representerer en stor og viktig arbeidsgiver i regionen, og bør gå foran som et godt eksempel i arbeidet for å motvirke diskriminering, verdsette ulikhet som en ressurs og ta i bruk den enkeltes kompetanse. I et framtidig Nord-Trøndelag peker regionalt utviklingsprogram på tre utviklingstrekk: Globalisering, teknologisk utvikling og et åpnere marked. Dette gjør et internasjonalt fokus viktig. Reiser, studier og internasjonal arbeidserfaring er viktige elementer i å bygge opp internasjonal kompetanse. Innvandrere sitter med nettopp denne kompetansen, og mulighetspotensialet som ligger i flerkulturelt mangfold må tas i bruk. Kommunen står overfor et stort personal- og kompetansebehov i fremtiden, og bør også av denne grunn utnytte den arbeidskraftreserven som personer med innvandrerbakgrunn representerer. Gjennom bevisst satsning på mangfold kan Namsos kommune både fremstå som en mer attraktiv arbeidsgiver og som en god rollemodell og samfunnsaktør i regionen. Et mangfoldig arbeidsliv bygger på forståelsen av ulikhet som en ressurs. Norge har hatt en lov om likestilling mellom kjønnene siden januar 2006 skjedde det en viktig endring i likestillings- og diskrimineringsarbeidet idet diskrimineringsloven trådte i kraft. Loven gir vern

6 mot etnisk og religiøs diskriminering på alle samfunnsområder. Den gir samme rett til beskyttelse mot etnisk diskriminering som likestillingsloven har når det gjelder kjønn. Fra sentralt hold har KS arbeidet for likestilling mellom etnisk norske og personer med etnisk minoritetsbakgrunn ved rekruttering til arbeidslivet. Arbeidskraft med variert etnisk og kulturell bakgrunn er en viktig faktor for å kunne bygge opp breddekompetanse, og vil kunne bidra til bedre og mer tilpassede tjenester. KS jobber for mangfold også i ledelse og i synlige nøkkelposisjoner. KS anbefaler at kommuner og fylkeskommuner har lokale mål for økt rekruttering av arbeidstakere med etnisk minoritetsbakgrunn. KS sentralstyre har i juni 2006 vedtatt å arbeide for likestilling mellom etnisk norske og personer med etnisk minoritetsbakgrunn ved rekruttering i arbeidslivet. Bakgrunnen for vedtaket er blant annet det store behovet for arbeidskraft i årene fremover og det faktum at det i minoritetsbefolkningen er store ubrukte arbeidsmarkedsressurser. Flyktningtjenestene i Namsos har gjort seg erfaringer med praksisplasser. Dette skaper nettverk og gir jobberfaring. Men det krever velvillige arbeidsgivere. I tillegg må kommunen følge opp statens initiativ via statsråd Bjarne Håkon Hansen om positiv kvotering av innvandrere. Dette kan skje gjennom stillingsannonser som oppfordre innvandrere til å søke jobb og ved å pålegge administrasjonene å ta inn minst en innvandrer til intervju når de ellers er kvalifisert. AP og SV er opptatt av å gi ulike mennesker like muligheter. Utfordringen for Namsos er å se mulighetene og utnytte de ressursene vi har gjennom å ta i bruk tilgjengelig arbeidskraften og sikre oss at folk blir boende.

7 Namsos kommune Stab Saksmappe: 2007/ Saksbehandler: Brynhild Vemundvik Saksframlegg Petter Øiens Legat - regnskap for 2006 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 35/ Namsos kommunestyre 22/ Rådmannens innstilling Namsos kommunestyre godkjenner det fremlagte regnskapet for Peter Øiens laget for Behandling i Namsos formannskap Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt av formannskapet som innstilling til kommunestyret. Innstilling i Namsos formannskap Namsos kommunestyre godkjenner det fremlagte regnskapet for Peter Øiens laget for 2006.

8 Dokumenter vedlagt: 1. Revisjonsberetning for 2006 av Regnskap Årsberetning 2006 Saksopplysninger: Regnskapet for Peter Øiens legat for 2006 er fremlagt med et overskudd på kr Fondets kapital er på kr Det er ikke utbetalt stipend i 2006.

9 Namsos kommune Stab Saksmappe: 2007/ Saksbehandler: Brynhild Vemundvik Saksframlegg Christian Spillums Legat - regnskap for 2006 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 34/ Namsos kommunestyre 23/ Rådmannens innstilling Namsos kommunestyre godkjenner det fremlagte regnskapet for Christian Spillums legat for Behandling i Namsos formannskap Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt av formannskapet som innstilling til kommunestyret. Innstilling i Namsos formannskap Namsos kommunestyre godkjenner det fremlagte regnskapet for Christian Spillums legat for 2006.

10 Dokumenter vedlagt: 1. Revisjonsberetning for 2006 av Regnskap Åreberetning 2006 Saksopplysninger: Regnskapet for Christian Spillums legat for Ungdom i Klinga er lagt frem med et overskudd på kr ,- Fondets kapital er på kr ,44. I h h til vedtak i styret for Christian Spillums Legat er det ikke utdelt stipend i 2006.

11 Namsos kommune Stab Saksmappe: 2007/ Saksbehandler: Brynhild Vemundvik Saksframlegg Wenche Elisabeth Johansens Minne - regnskap for 2006 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 36/ Namsos kommunestyre 24/ Rådmannens innstilling Namsos kommunestyre godkjenner der fremlagte regnskapet for Wenche Elisabeth Johansens Minne for Behandling i Namsos formannskap Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt av formannskapet som innstilling til kommunestyret. Innstilling i Namsos formannskap Namsos kommunestyre godkjenner der fremlagte regnskapet for Wenche Elisabeth Johansens Minne for 2006.

12 Dokumenter vedlagt: 1. Revisjonsberetning for 2006 av Regnskap Årsberetning 2006 Dokumenter ikke vedlagt: Ingen Saksopplysninger: Regnskapet for 2006 for Wenche Elisabeth Johansens Minne er fremlagt med et overskudd på 1.809,- kr. Det er i 2006 utdelt 1 stipend til formål A på kr og 1 stipend til formål B på kr Minnefondet har en kapital på ,16 kr.

13 Namsos kommune Stab Saksmappe: 2007/ Saksbehandler: Brynhild Vemundvik Saksframlegg Alvhild Finsbergs Minne - regnskap 2006 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 37/ Namsos kommunestyre 25/ Rådmannens innstilling Namsos kommunestyre godkjenner det fremlagte regnskap for Christian Spillums Legat for Behandling i Namsos formannskap Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt av formannskapet som innstilling til kommunestyret. Innstilling i Namsos formannskap Namsos kommunestyre godkjenner det fremlagte regnskap for Christian Spillums Legat for 2006.

14 Dokumenter vedlagt : 1. Revisjonsberetning for 2006 av Regnskap Årsberetning 2006 Saksopplysninger: Regnskapet for Alvhild Finsbergs Minne er lagt frem med et overskudd på kr Fondets kapital er på kr Formannskapet har vedtatt at det ikke skulle utdeles stipend i 2006.

15 Namsos kommune Stab Saksmappe: 2007/ Saksbehandler: Brynhild Vemundvik Saksframlegg Klingenbergheimens fond - regnskap for 2006 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 38/ Namsos kommunestyre 26/ Rådmannens innstilling Namsos kommunestyre godkjenner regnskapet for Klingenbergheimens fond for Behandling i Namsos formannskap Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt av formannskapet som innstilling til kommunestyret. Innstilling i Namsos formannskap Namsos kommunestyre godkjenner regnskapet for Klingenbergheimens fond for 2006.

16 Dokumenter vedlagt : 1. Revisjonsberetning for 2006 av Regnskap Åreberetning 2006 Saksopplysninger: Regnskapet for Klingenbergheimens fond er lagt frem med et underskudd på kr Fondets kapital er på kr Det er utbetalt et tilskudd på kr i 2006 (vedtak fra 2005)..

17 Namsos kommune Stab Saksmappe: 2007/ Saksbehandler: Tore Godager Saksframlegg Høringsuttalelse - Biblioteksreformen 2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Service 10/ Namsos kommunestyre 27/ Rådmannens innstilling Namsos kommunestyre vedtar følgende høringsuttalelse vedrørende Bibliotekreform 2014 : 1. Generell kommentar: Namsos kommune ser med stor forventning frem til gjennomføringen av hele ABM-reformen, (arkiv, bibliotek, museum). Kommunen støtter opp om visjonene for etablering av det digitale folkebiblioteket som kunnskaps- og kulturformidler. Namsos kommune er seg sitt eieransvar bevisst, og vil så langt det er økonomisk mulig oppfylle faglige og økonomiske forpliktelser. Dette forutsetter sterk statlig og regional medvirkning når det gjelder utvikling av faglig innhold, tekniske fellesløsninger og finansiering. 2. Kommentarer til forslagene: Namsos kommune støtter visjonen om at hele befolkningen skal ha samme mulighet for tilgang til og kvalitet på bibliotektjenester, uavhengig av bosted. For å få til det må det etableres mer robuste bibliotek- og kompetansemiljøer tilgjengelig for alle. Det må være en målsetting at det kan utvikles bredere, flere og bedre tjenester enn i dag, tjenester tilpasset et digitalt fremtidssamfunn. Vi ser særlig utfordringen i at folkebiblioteket skal være et naturlig ledd i et sammenhengende system for å styrke den digitale kompetansen i befolkningen, og at det skal være attraktiv møteplass i lokalsamfunnet og arena for kunnskaps-, kultur-, og litteraturformidling, ikke minst når det gjelder formidling gjennom Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle spaserstokken. Vi ser også at biblioteket i samspill med andre kulturinstitusjoner kan spille en sentral rolle ved gjennomføringen av Markeringsåret for kulturelt mangfold i Vi støtter reformens kvalitative målsettinger både i forhold til tilgjengelighet, kvalitet på tilbudet og det å styrke og fornye kompetansen sektoren. Kommunen er også opptatt av biblioteket som sosial og kulturell møteplass og en arena for læring, kunstformidling og integrering. Det er viktig for fremtidssamfunnet at en når målet om å være synlig der hvor brukerne er; på nettet, i forskningen og fysisk tilgjengelig på det lokale folkebiblioteket. Namsos kommune støtter forslagene om at bibliotekloven kan endres, om at det samordnes til et nasjonalt digitalt bibliotek, og vi vil delta aktivt ved en eventuell konsolidering innen biblioteksektoren i Namdalen (Namdalsbibliotekene).

18 Namsos kommune ser også utfordringen i høringsdokumentet vedrørende at utvikling av en samlet lokal og regional bibliotekplan må skje i nært samarbeid med kommunene og at det er avgjørende at det skapes aksept lokalt for at reformen er nødvendig. Vi har også merket oss formuleringen vedrørende at det i tillegg til satsing fra bibliotekenes eiere, er behov for en nasjonal innsats der staten bidrar med midler som kan stimulere til å gjennomføre reformen og samtidig heve og sikre kvalitet på tjenestene i de lokale bibliotekene. 3. Andre kommentarer: Oppsummert slutter Namsos kommune seg til hovedmålene, strategiene og tiltakene i Bibliotekreform 2014 og ser frem til å få ytterligere kunnskap om strategiske tiltak og finansieringsmodeller. Namsos kommune vil særlig følge med på det arbeid som gjøres for å digitalisere norsk populærmusikk. Behandling i Namsos Service Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt av Service som innstilling til kommunestyret. Innstilling i Namsos Service Namsos kommunestyre vedtar følgende høringsuttalelse vedrørende Bibliotekreform 2014 : 4. Generell kommentar: Namsos kommune ser med stor forventning frem til gjennomføringen av hele ABM-reformen, (arkiv, bibliotek, museum). Kommunen støtter opp om visjonene for etablering av det digitale folkebiblioteket som kunnskaps- og kulturformidler. Namsos kommune er seg sitt eieransvar bevisst, og vil så langt det er økonomisk mulig oppfylle faglige og økonomiske forpliktelser. Dette forutsetter sterk statlig og regional medvirkning når det gjelder utvikling av faglig innhold, tekniske fellesløsninger og finansiering. 5. Kommentarer til forslagene: Namsos kommune støtter visjonen om at hele befolkningen skal ha samme mulighet for tilgang til og kvalitet på bibliotektjenester, uavhengig av bosted. For å få til det må det etableres mer robuste bibliotek- og kompetansemiljøer tilgjengelig for alle. Det må være en målsetting at det kan utvikles bredere, flere og bedre tjenester enn i dag, tjenester tilpasset et digitalt fremtidssamfunn. Vi ser særlig utfordringen i at folkebiblioteket skal være et naturlig ledd i et sammenhengende system for å styrke den digitale kompetansen i befolkningen, og at det skal være attraktiv møteplass i lokalsamfunnet og arena for kunnskaps-, kultur-, og litteraturformidling, ikke minst når det gjelder formidling gjennom Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle spaserstokken. Vi ser også at biblioteket i samspill med andre kulturinstitusjoner kan spille en sentral rolle ved gjennomføringen av Markeringsåret for kulturelt mangfold i Vi støtter reformens kvalitative målsettinger både i forhold til tilgjengelighet, kvalitet på tilbudet og det å styrke og fornye kompetansen sektoren. Kommunen er også opptatt av biblioteket som sosial og kulturell møteplass og en arena for læring, kunstformidling og integrering. Det er viktig for fremtidssamfunnet at en når målet om å være synlig der hvor brukerne er; på nettet, i forskningen og fysisk tilgjengelig på det lokale folkebiblioteket. Namsos kommune støtter forslagene om at bibliotekloven kan endres, om at det samordnes til et nasjonalt digitalt

19 bibliotek, og vi vil delta aktivt ved en eventuell konsolidering innen biblioteksektoren i Namdalen (Namdalsbibliotekene). Namsos kommune ser også utfordringen i høringsdokumentet vedrørende at utvikling av en samlet lokal og regional bibliotekplan må skje i nært samarbeid med kommunene og at det er avgjørende at det skapes aksept lokalt for at reformen er nødvendig. Vi har også merket oss formuleringen vedrørende at det i tillegg til satsing fra bibliotekenes eiere, er behov for en nasjonal innsats der staten bidrar med midler som kan stimulere til å gjennomføre reformen og samtidig heve og sikre kvalitet på tjenestene i de lokale bibliotekene. 6. Andre kommentarer: Oppsummert slutter Namsos kommune seg til hovedmålene, strategiene og tiltakene i Bibliotekreform 2014 og ser frem til å få ytterligere kunnskap om strategiske tiltak og finansieringsmodeller. Namsos kommune vil særlig følge med på det arbeid som gjøres for å digitalisere norsk populærmusikk.

20 Dokumenter vedlagt: Type Dato Tittel Adressat I Høringsbrev - Biblioteksreformen 2014 S Høringsuttalelse - Biblioteksreformen 2014 Saksopplysninger: Kultur- og kirkedepartement Bibliotekutredningen Bibliotekreform 2014 ble levert Kultur- og Kirkedepartementet 25.september 2006 og har høringsfrist Utredningsarbeidet dekker hele bibliotekfeltet med folkebibliotek, skolebibliotek og fag- og forskningsbibliotek. Målsettingen for reformen er at: biblioteksektoren i 2014 skal bestå av et samhandlende nettverk av sterke og kompetente bibliotek, bibliotekene skal tilby gode, relevante og oppdaterte tjenester og tilføre brukerne kunnskap, kompetanse og kulturopplevelser, bibliotekene skal være synlige og gi gode og etterspurte tilbud på nettet, i forskningen og undervisningen og i lokalsamfunnet. Det medfører at bibliotekene i Norge står foran store utfordringer. Det stilles nye krav til omstilling i takt med endringer i samfunnet. Bibliotekene skal følge med i den teknologiske utviklingen og være aktive bidragsytere i utviklingen av kunnskapssamfunnet. Å gi tilgang til digitalt materiale er en stor utfordring. Bibliotekene skal sikre adgang til kunnskap og kultur for alle landets innbyggere og bidra til at brukerne skal kunne utnytte informasjonen til kunnskapsdannelse. De skal også være en kulturell og sosial møteplass, og ha et særlig fokus på litteratur- og aktivitetstilbud til barn og ungdom. I det flerkulturelle Norge har bibliotekene en viktig funksjon i integreringsarbeid og ved å tilby et mangfold av kulturuttrykk på ulike språk. Samarbeid er viktig for å kunne realisere bibliotekenes samlede potensiale til utvikling av gode bibliotektjenester. I høringsdokumentet innføres begrepet Norgesbiblioteket som betegnelse for et samarbeidende nettverk av alle bibliotektyper til beste for brukeren. Fjernlån av materiell mellom bibliotekene og digitalisering er stikkord.satsingsområdene skal bidra til realiseringen av Norgesbiblioteket. Hovedingrediensene er satsing på kvalitet og fornyelse i innhold og tjenester gjennom digitale fellestjenester og aktiv formidling, gjennomføring av en organisatorisk reform, og satsing på kompetanseutvikling og forskning. Realiseringen forutsetter samarbeid på nasjonalt, lokalt og regionalt nivå der alle forvaltningsnivåer, bibliotekeiere og bibliotek må bidra aktivt til å gjennomføre en samlet bibliotekreform. Bibliotekreform 2014 består av to deler: Del I: Strategier presenterer utfordringer for bibliotekene i Norge, og peker på behovet for endringer på ulike områder. Deretter presenteres overordnede strategiske grep med begrunnelser, det angis mål og foreslås prioriterte tiltak for å nå målene. En økonomisk oversikt

21 viser hva de foreslåtte tiltakene vil koste i form av nye statlige midler. Reformen krever tilsvarende satsing på regionalt og lokalt nivå. Del II: Norgesbiblioteket nettverk for kunnskap og kultur beskriver dagens biblioteklandskap og hvordan det kan eller bør utvikle seg ved hjelp av reformen til å bli den ressurs og det møtested for lokalsamfunnet som er nødvendig for å kunne fremme Norge som kunnskaps- og kulturnasjon. Til grunn for strategiene, målene og tiltakene i del I ligger undersøkelser og analyser av ulike sider ved bibliotekvirksomheten. Disse kan gjenfinnes i større bredde i del II. Vurdering: Bibliotekmiljøet mener at bibliotekreformen er nødvendig. Bibliotekreform 2014 gir en helt spesiell mulighet for styrking av biblioteksektoren. Det er store forskjeller i hva kommunene bruker på bibliotektjenesten i dag. Det er ikke å komme forbi at kommuner som det er naturlig å sammenligne seg med yter mer til bibliotek enn det Namsos kommune gjør, og dette gjenspeiler seg også i befolkningens bruk av bibliotekene. Dersom reformen skal kunne gjennomføres i Namsos, vil biblioteket både her og ellers i Norge trenge et økonomisk løft. Økt bruk av bibliotekene har stor verdi, både fordi bibliotekene er kilder til kunnskap og kulturopplevelser, og fordi bibliotekene underbygger demokrati og ytringsfrihet ved å tilby alle gratis adgang og tilgang. Det kan slås fast at bibliotekene spiller en stor rolle i dagens samfunn ved å sikre at befolkningen får en demokratisk rett til fri tilgang til informasjon og ved å gi alle gratis tilgang til oppdatert IKT-utstyr og kyndig veiledning bibliotekene er en viktig faktor i sosial utjamning, fremme formidlingen av litteratur og andre kulturuttrykk rundt om i landet, være en sentral del av utdanningssamfunnet og som en viktig faktor i grunnutdanning, høgre utdanning og i livslang læring, styrke det flerkulturelle Norge, stimulere leseferdigheter og gi alle både lesesvake og lesesterke tilgang til relevant materiale, sterkere og sterkere utgjøre globalt nettverk, tilby en attraktiv offentlig møteplass i lokalsamfunnet åpen for alle og som har universell tilgang. For at dette skal bli mulig foreslår reformen følgende hovedsatsinger: Målområde 1: Innhold og tjenester: En hovedsatsing er å utvikle og tilby digitalt innhold og nettbaserte tjenester. Målet er å skape et digitalt bibliotek som gir alle enkel tilgang til kunnskap og kultur. Digitalisering vil si informasjonsressurser i alle digitale former og formater, som for eksempel databaser med tekst, tall, grafikk, lyd og video, og gjøre disse tilgjengelige for publikum på nettet. For Namsos folkebibliotek og Namdalsbibliotekene vil det være av stor interesse for brukerne i dag og i framtida, at en digitaliserer lokalhistoriske foto og tekster, lydopptak og film. Dette vil være særlig aktuelt i den digitale delen av for eksempel i Rock City-prosjektet. Et operasjonelt mål som nevnes er at det skal være etablert et program for digitalisering av materiale i arkiv, bibliotek og museer i løpet av Utvikling av og tilgang til for eksempel digitalt arkiv for populærmusikk vil følge fra og med 2009/2010. Den andre hovedsatsingen skal fremme bibliotekene som ressurser for læring og kultur- og litteraturformidling. I tillegg til å være del av et nasjonalt nettverk driver folkebiblioteket

22 kunnskapsforvaltning på lokalt nivå. Det handler om å gjøre rett kunnskap eller informasjon tilgjengelig til rett tid, noe som inngår i kjerneområdet av bibliotekenes virksomhet. Det dreier seg om å velge ut og samle inn kunnskapsressursene, oppbevare og sikre ressursene, organisere ressursene for gjenfinning, kvalitetssikre ressursene, gi tilgang til ressursene og formidle innholdet i dem, bidra til gjenfinning av ressursene gi opplæring. Alle kan bruke folkebiblioteket som læringssentre, for egen personlig vekst og livskvalitet, for ferdigheter i fritid eller yrke eller som et skritt på veien tilbake til det formaliserte utdanningssystemet. Gjennom Kompetansereformen (NOU 1997: 25) ble folkebibliotekene framhevet som lokale opplæringsarenaer eller forankringspunkt for folk i etter- og videreutdanning. Informasjonskompetanse inngår i kjernen av bibliotekarers fagkunnskap. Bibliotekarer i folkebiblioteket bruker mye tid på å formidle medier, særlig litteratur, gjennom veiledningssamtaler med den enkelte bruker, gjennom kulturarrangementer, utstillinger, lese-tips på Internett og annen utadrettet virksomhet. I biblioteksammenheng er sentrale formidlingsoppgaver: å velge ut og kjøpe inn medier, å tilrettelegge for gjenfinning, å veilede brukerne, å skape møteplasser for folk og litteratur, å spre kunnskap om litteratur og andre kulturuttrykk, å skape leselyst. Fra en bibliotekfaglig synsvinkel er formidling knyttet opp til flere sentrale emner, blant annet samlingsutvikling, kulturpolitikk, litteratur/mediekunnskap og markedsføring. En stor del av folkebibliotekenes formidling er rettet mot grunnskolens elever, med klassebesøk der presentasjoner av et utvalg bøker, høytlesing og samtale om leseopplevelser er av de vanligste formidlingsformene. Bibliotekene skal også styrkes som bidragsytere til integrering og kulturelt mangfold. Bibliotekenes tjenester skal ha den nødvendige kvalitet og de skal gjøres lett tilgjengelige for hele befolkningen. Bibliotekarutdanningen er 3 år på høyskole hvor informasjonskunnskap, registrering, gjenfinning og formidling av alle typer materialer er sentrale emner. Bibliotekansatte må til enhver tid ha en viss variasjon av tilbud om etterutdanning på områdene pedagogikk og formidling. I Namsos er det relativt lavt budsjett til både medier og til lønn sammenlignet med andre kommuner. Det er ikke mulig å utføre tjenestene som inngår i reformen og å påta seg nye oppgaver på en skikkelig måte dersom ikke det økonomiske tilskuddet økes. Det er et stort behov for kompetanseheving og for flere fagutdannete bibliotekarer i Namdalen. Målområde 2: Struktur og organisering. Hovedsatsingen under dette målområdet er å reformere bibliotekstrukturen. Målet med reformen er å gi brukerne bedre bibliotektjenester, gjennom sterkere bibliotek og kompetanse-miljøer som er i stand til å utvikle flere og bedre tjenester og har større samlede ressurser som kan møte

23 framtidens utfordringer og utviklingsbehov med tilstrekkelig faglig nivå og omfang. Folkebibliotekene må utvikles slik at de over hele landet i større grad bidrar til stedsutvikling og økt livskvalitet for innbyggerne. Det betyr at de må styrkes som lokale møteplasser, som formidlingsarenaer for litteratur og andre kulturtilbud, som læringsarena for både den uformelle og formelle læringen hos alle aldersgrupper. Samtidig må innholdet og tjenestene utvikles. Bibliotekenes innhold og tjenester bør gjøres bedre kjent for innbyggerne. Å konsolidere betyr å samle og styrke. Reformen setter krav om bærekraftige bibliotek-enheter. Større bibliotek opprettes ved at flere kommuner innenfor et geografisk område samler sine bibliotekressurser til et nytt konsolidert bibliotek. Den nye organisasjonen skal ifølge forslaget ha en biblioteksjef med ansvar for bibliotekets samlede virksomhet. Det inkluderer ansvar for et samlet personale, økonomi, tjenestetilbud og driften av hoved-bibliotek, filialer, bokbuss m.m. Ulike organisasjonsmodeller for interkommunalt samarbeid om tjenester er utredet i Ot.prp. nr. 95 ( ). Antall kommuner som skal inngå i den enkelte enhet, må vurderes ut fra lokale forhold som folketall, geografi og kommunikasjons-muligheter. De nye bibliotekene må ifølge forslaget være så store at de dekker alle viktige kompetanseområder. Det må ifølge forslaget være minimum 6 8 årsverk i det enkelte bibliotek. Det betyr at de bibliotek som har færre enn 5 årsverk i dag, må konsolideres med bibliotek i andre kommuner, men det kan også være en organisasjonsform som omfatter kommunale folkebibliotek og statlige høgskoler (eller universitet), eller folkebibliotek og skolebibliotek. Kommunene og bibliotekene som skal gå sammen om å opprette konsoliderte bibliotek, må selv være aktive i arbeidet med å finne fram til egnede samarbeidsmodeller. I Namdalen er det få utdannete bibliotekarer. I de 14 kommunene som hører til Namdalen, er det til sammen 9 bibliotekarer, men ikke alle har full stilling som bibliotekar. Ingen av skolene har fagutdannet bibliotekar, mens HINT har 2. Det er store avstander og spredt bosetting. Det er vanskelig å tenke seg hvordan dette kan konsolideres til bærekraftige enheter. I perioden er alle 14 Namdalskommunenes folkebiblioteker med på prosjektet Namdalsbibliotekene. Det er en forsøksordning gjennom ABM-utvikling, Nord-Trøndelag fylkeskommune og Nord-Trøndelag fylkesbibliotek. Det nye i dette prosjektet er ansettelse av koordinatorer i 40% stilling i hver region (Ytre, Indre og Midtre Namdal) med hovedkoordinator på fylkesbiblioteket i Nord-Trøndelag. I 2006 har regionene hatt faste møter og i løpet av det første året så vi tydelig potensialet for samarbeid på stadig flere felter. I løpet av 2007 vil skolebibliotekene inviteres med. Prosjektet vil summeres opp i en felles bibliotek-plan for hele Namdalen. Samarbeidet ble manifestert i februar 2007 ved lansering av hvor alle folkebibliotekene er søkbare på nettet. Da prosjektet startet på høsten 2005, hadde 3 av de 14 bibliotekene mediebasen søkbar. Bibliotekene i Namdalen ønsker å bygge nettsiden videre til en felles portal for bibliotekene med bl.a., lokalhistorie med digitalisert materiale (f,eks.foto) og lokal kultur. Namdalsbibliotekenes nettside kan samle og tilby digitale og lokale læringsressurser som kan tas i bruk i undervisningssammenheng. Da vil det være naturlig å bruke museenes og historielagenes ressurser sammen med de lokale bibliotekene. Denne portalen vil kunne bli en del av det operasjonelle målet, en abm-portal for nettbasert tilgang til kultur og kunnskap skal være tilgjengelig på nettet i løpet av 2009 Videre er det behov for å etablere samsøk med de andre bibliotekene i Namdalen som eies av andre forvaltningsnivåer som HINT og de videregående skolene. (Operasjonelt mål: Felles søk i

24 norske bibliotekdatabaser skal være mulig i løpet av 2007). For at dette skal kunne bli et realistisk samarbeid med full utnyttelse av ressursene, trenger vi en transportordning som bringer materiale kostnadseffektivt mellom bibliotekene. Koordinatormodellen skal fungere som inspirator til samarbeid, kompetanseheving og videreutvikling av alle bibliotekene. Skolereformen Kunnskapsløftet skal gi elevene en bredere basiskompetanse og stille tydeligere krav til følgende grunnleggende ferdigheter: å kunne uttrykke seg muntlig å kunne lese å kunne regne å kunne uttrykke seg skriftlig å kunne bruke digitale verktøy. En kan ikke se at dette kan oppnås uten et vel fungerende skolebibliotek. Gode skolebibliotek er en forutsetning for å nå læringsmål, både generelle og fagspesifikke. De kan utvikle samlinger og tilrettelegge for bruk av gode digitale kilder tilpasset skolen og elevene, stimulere til lystbetont lesing og bruk av et mangfold av læremidler tilpasset elevenes nivå. Et velutstyrt skolebibliotek vil kunne fungere som en aktiv læringsarena og som en sosial og kulturell møteplass. Skolebibliotekene i Namsos har små stillinger og små ressurser til å møte disse utfordringene. En måte å styrke skolebibliotekene på er å knytte en skolebibliotek-koordinator til folkebiblioteket. Målområde 3: Kompetanse og forskning: Hovedsatsingen i dette målområdet er å styrke og fornye kompetansen i biblioteksektoren. Bibliotekforskningen skal gi ny kunnskap til praksisfeltet, og det skal være et samspill mellom disse. Målet er at bibliotekene skal ha bred og oppdatert kompetanse for dermed å kunne yte bedre bibliotektjenester. Det forventes at de konsoliderte bibliotekenhetene skal dekke flere spesialfelter for å kunne yte best mulig service til brukerne. Fagutdannete bibliotekarer og videreutdanning er nødvendig. Dagens situasjon i Namsos folkebibliotek er at fagutdannete bibliotekarer ofte ikke er i skranketjeneste og at de som møter publikum og besvarer spørsmål er uten fagutdanning. Referansetjenesten (innhenting og veiledning i informasjonsmengden) er basis for å imøtekomme publikums behov og vil i framtidas bibliotek være nødvendig. Eierskap og økonomiske konsekvenser: Bibliotekenes eiere skal fortsatt ha ansvar for utvikling av det enkelte bibliotek slik at det kan fylle sin plass i Norgesbiblioteket og bidra med kvalitet på samlinger og tjenester. Samtidig med den organisatoriske reformen vil det bli nødvendig med økonomisk satsing fra bibliotekenes eiere til fornyelse og omstilling i bibliotekene for å bringe dem opp på et kvalitativt høyere nivå. Uten en slik satsing vil Namsos folkebibliotek ikke kunne levere den nødvendige bredde og dybde i tjenestene som innføring av reformen vil kreve. Også de konsoliderte bibliotekene vil ha behov for økning i budsjettene. Kommunene som eiere av både folke- og skolebibliotek i grunnskolen har ansvar for utvikling av begge bibliotektypene. På samme måten som i museumsreformen er det behov for økte drifts- og investeringsmidler til bibliotekene. For folkebibliotekene må dette skje i et spleiselag mellom stat, kommune og fylke. Men det forventes at kommunene som er eierne - fortsatt skal ha hovedansvaret. Det er behov for satsingsprogram som kan heve bibliotekenes kvalitetsnivå etter et tiår der en må kunne slå fast at bevilgningene ikke har tatt høyde for nye behov til utvikling av kompetanse, samlinger og digitale tjenester.

25 Hovedsaklig vil konsekvensene for Namsos være Vedrørende konsolidering: Namdalen som eget område kan tenkes som en måte å konsolidere seg på. Men det er store geografiske avstander, spredt og liten bosetting (Namdalen dekker 4 % av Norges areal, men har bare 8 promille av befolkningen). Det er små stillinger i bibliotekene og få fagutdannete bibliotekarer. Å konsolidere kommunene etter krav om kompetanse, kan skape problemer for enkelte kommuner. En kan tenke seg at med en biblioteksjef for Namdalen, vil det meste av arbeidet vil falle på den lokalt tilsatte med lokalkunnskapen. Koordinatormodellen som er under utprøving frem mot 2008, har skapt et samarbeidsklima og muligheter for å kunne arbeide fram en felles bibliotekplan. I denne planen kan man tenke seg en plan for kompetanseheving, samarbeid om å gjøre biblioteket kjent for hele befolkningen, det er gjort forsøk med forfatterbesøk og det arbeides fram modeller for klassebesøk. Erfaringer deles og ideer skapes. Det er et alternativ å konsolidere hver region Indre, Midtre og Ytre Namdal. Namsos folkebibliotek kan konsolideres med skolebibliotekene, både i grunnskolene, i videregående skole og ved HINT. Det blir i så fall over flere forvaltningsnivå. Koordinatoren i Midtre Namdal skal i løpet av prosjektperioden opparbeide samarbeid med alle bibliotekene i Namsos for å se hvordan vi kan utnytte hverandres ressurser både materiell og kompetanse. Vedrørende økonomi: Gjennomføring av bibliotekreformen vil kreve økte bibliotekarressurser og styrking av arbeidskraften til digitalisering. Det vil også kreves økte bevilgninger til medier for å komme på nivå med landsgjennomsnittet og gjennomsnittet i fylket, økte bevilgninger til kompetanseutvikling, økt satsing på skolebibliotekene både stillingsressurser og media, skolebibliotekkoordinator knyttet til folkebiblioteket I høringsdokumentet er det satt opp en oversikt over hva staten kan tenke seg å bruke til formålet i form av nye statlige midler. Det forutsettes at reformen krever tilsvarende satsing på regionalt og lokalt nivå (høringsdokumentet side 6). I høringsdokumentet legges det opp til mulige endringer i bibliotekloven for å befeste nettverket på tvers av de ulike typer biblioteksom gjennom Norgesbiblioteket. Bibliotekene må samhandle på tvers av bibliotekenes egenart og eierstruktur slik at en kan synliggjøre alle typer offentlig bibliotekvirksomhet. Konklusjon: I høringsdokumentet side 31 står blant annet følgende: Reformen er nødvendig for at bibliotekene ikke skal bli hengende etter i samfunnsutviklingen, men kunne hevde seg som aktuelle og relevante institusjoner. En organisatorisk reform, sammen med en økonomisk satsing fra bibliotekenes eiere, er nødvendig for å kunne bringe bibliotekene opp på et høyere nivå. Vi oppfatter at det fremlagte forslag til bibliotekreform er en aktiv handling i forhold til regjeringens formulering i Soria Moria-erklæringen der det står at regjeringen vil føre en aktiv

26 politikk for å styrke folkebibliotekene over hele landet. I høringsdokumentet er det satt opp måltall for statlige tilskudd til ulike tiltak og for hvert år frem til Kulturenheten i Namsos vil alene eller i samarbeid med andre kommune i Namdalen komme tilbake med forslag til tiltak etter hvert som bibliotekreformen blir gjennomført. Noen nasjonale tiltak kan dekkes av ABMs ordinære driftsbudsjett, de fleste trenger økt bevilgning over statsbudsjettet slik at det i dag er vanskelig å beregne de økonomiske forhold i reformen. Samfunnet Norge har i en 5-6-årsperiode arbeidet systematisk med den såkalte ABM-reformen. Museumsstrukturen er i ferd med å falle på plass også i Namdalen. Nå kommer altså b-en i dette arbeidet, bibliotekene. Det er også startet et arbeid med a-en, det vil si arkivsituasjonen. Namsos folkebibliotek har i noen år vært i førersetet når det gjelder å utvikle prosjektet Namdalsbibliotekene bestående av bibliotekene i Midtre Namdal. Etter prosjekt-perioden, det vil si i løpet av 2008, vil det komme egen sak om hvordan den lovpålagte bibliotektjenesten skal videreføres og videreutvikles. En må kunne påstå at Namsos kommune har holdt tilskuddet til folkebiblioteket på en målbart lavt nivå sammenlignet med andre kommuner. En styrking av biblioteket og en utvikling slik at en kan nå faglige mål, vil avhenge av en mulig økonomisk styrking fra de tre forvaltningsnivåene. For Namsos kommune vil dette bli en utfordring knyttet til det årlige arbeidet med Handlingsprogram og økonomiplan. Det vises for øvrig til innstillingen.

27 Namsos kommune Personalavdelingen Saksmappe: 2007/ Saksbehandler: Egill Vatne Saksframlegg Lokal samarbeidsavtale - NAV Namsos Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 26/ Namsos kommunestyre 28/ Rådmannens innstilling Namsos kommunestyre vedtar vedlagte forslag Lokal samarbeidsavtale NAV Namsos som samarbeidsavtale mellom Namsos kommune og Arbeids- og velferdsetaten i Nord Trøndelag, gjeldende etablering og drift av felles NAV kontor i Namsos. Behandling i Namsos formannskap Kjersti Tommelstad fremmet følg tilleggsforslag på vegne av Sv : 2. Namsos kommunestyre vil understreke betydningen av at det utvikles godt samarbeid mellom det lokale NAV-kontoret, andre offentlige instanser og ikke minst det lokale arbeidslivet slik at intensjonene i reformen kan ivaretas best mulig. 3. Namsos kommunestyre vil uttrykke bekymring for at de lokale NAV-kontorene må avgi ressurser til å opprette spesialistenheter innenfor Nav Stat. Dette må ikke redusere de lokale kontorenes muligheter til å følge opp de oppgaver som de skal ivareta. Votering : 1. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt av formannskapet som innstilling til kommunestyret SV`s forslag vedtatt med 10 mot 1 st (Busch) som innstilling til kommunestyret. Innstilling i Namsos formannskap Namsos kommunestyre vedtar vedlagte forslag Lokal samarbeidsavtale NAV Namsos som samarbeidsavtale mellom Namsos kommune og Arbeids- og velferdsetaten i Nord Trøndelag, gjeldende etablering og drift av felles NAV kontor i Namsos. 2. Namsos kommunestyre vil understreke betydningen av at det utvikles godt samarbeid mellom det lokale NAV-kontoret, andre offentlige instanser og ikke minst det lokale arbeidslivet slik at intensjonene i reformen kan ivaretas best mulig.

28 3. Namsos kommunestyre vil uttrykke bekymring for at de lokale NAV-kontorene må avgi ressurser til å opprette spesialistenheter innenfor Nav Stat. Dette må ikke redusere de lokale kontorenes muligheter til å følge opp de oppgaver som de skal ivareta.

29 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat Vedlegg Lokal samarbeidsavtale - NAV Namsos Saksopplysninger Avtalen er utviklet gjennom flere utkast som i tur og rekkefølge har vært drøftet i prosjektgruppen med ansvar for etablering av NAV Namsos. Avtalen er drøftet med de berørte arbeidstakerorganisasjonene, som ikke har hatt merknader til den. Det endelige utkastet har vært til høring i koordineringsgruppen, som består av rådmannen i Namsos og NAV direktøren i Nord-Trøndelag. Innspillene fra koordineringsgruppen er tatt inn i avtalen. Utvalget Service har i sak 06/01751 gjort vedtak om hvilke tjenester som skal samorganiseres i det felles NAV kontoret. Disse er beskrevet i kapittel 8 i avtalen. Det er i kapittel 8 i avtalen også lagt inn en klausul om at flere kommunale tjenester om ønskelig kan samlokaliseres med det felles NAV kontoret i et tett naboskap i samme bygning, men ikke som en del av NAV kontoret. Helse- og sosialsjefen har dette spørsmålet under utredning. Vurdering Det fremlagte forslag til avtale har fått sin utforming gjennom en grundig prosess med representanter for alle de involverte parter, og rådmannen vil anbefale det fremlagte forslaget.

30 Namsos kommune Eiendomsavdelingen Saksmappe: 2007/ Saksbehandler: Svein Flasnes Saksframlegg Sluttrapport og regnskap for brannsikringstiltak ved Namsos Pensjonistsenter. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 25/ Namsos kommunestyre 29/ Rådmannens innstilling 1. Namsos kommunestyre vedtar sluttrapport og sluttregnskap for brannsikringstiltak ved Namsos pensjonistsenter til en totalkostnad på kr ,-. 2. Ubrukte lånemidler med kr ,- omdisponeres til vedtatte investeringer i Dette vil redusere kommunens låneopptak i Behandling i Namsos formannskap Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt av formannskapet som innstilling til kommunestyret. Innstilling i Namsos formannskap Namsos kommunestyre vedtar sluttrapport og sluttregnskap for brannsikringstiltak ved Namsos pensjonistsenter til en totalkostnad på kr ,-. 4. Ubrukte lånemidler med kr ,- omdisponeres til vedtatte investeringer i Dette vil redusere kommunens låneopptak i 2007.

31 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat X Sluttrapport for brannsikringstiltak ved Namsos Pensjonistsenter. Saksopplysninger Iverksetting av prosjektet ble gjort med kommunestyrets vedtak den , i sak 0059/05: 1. Namsos kommune innleder kontraktsforhandlinger med Aage Weider AS som entreprenør for sprinkleranlegg ved Namsos pensjonistsenter. Det delegeres til administrasjonen å undertegne endelig kontrakt dersom forhandlingene fører fram. 2. Namsos kommunestyre bevilger kr ,- til montering av sprinkleranlegg. 3. Investeringen finansieres med et låneopptak. 4. De økte rente- og avdragskostnadene på kr ,- pr år finansieres med økning av husleien fra i hht 4-2 i Husleieloven. Dette vil tilsvare ca. kr 70 pr. mnd. pr. boenhet og vil samlet utgjøre kr ,- pr. år. Nye husleiesatser fra vil bli ca. kr 4370,- pr. mnd. De resterende økte rente og avdragskostnadene på kr ,- pr. år innarbeides i økonomiplanen. Det ble i tråd med ovenstående vedtak inngått kontrakt med Aage Weider AS om montering av sprinkleranlegg i Namsos pensjonistsenter. Anlegget ble satt i drift i desember Vedtakets siste punkt om dekning med husleier er ikke fulgt opp slik det står her, men leiene er justert etter indeks i henhold til husleielovens 4-2, og er for 2007 kr ,- pr. mnd. Vurdering Brannsikringsanlegg ved pensjonistsenteret er montert og fungerer som forutsatt. Kommunen sparer med dette kostnader til nattevakt som forutsatt ved iverksetting av prosjektet.

32 1 SLUTTRAPPORT- BRANNSIKRINGSTILTAK PENSJONISTSENTER. Namsos januar 2007.

33 2 SLUTTRAPPORT- BRANNSIKRINGSTILTAK PENSJONISTSENTER Grunnlag for prosjektet... 2 Rådmannens arbeide... 3 Byggeprosessen... 3 Gjenstående arbeider /mangler... 3 Økonomi... 3 Konklusjon... 4 Grunnlag for prosjektet Namsos kommunestyre vedtok i møte den , sak 0093/04 følgende: Namsos kommunestyre vedtar å legge ut til anbud montering av sprinkleranlegg ved pensjonistsenteret i Resultatet av anbudsinnbydelsen behandles av kommunestyre så snart denne foreligger. Evt. finansieringsspørsmål behandles på samme måte. Bakgrunnen for vedtaket er brannsjefens krav om at bygningen skal ha fast nattevakt på grunn av at flere av personene som bor i bygningen har behov for assistert rømning. Nattevaktordningen er etablert og utgjør ca. 3,61 årsverk med en årskostnad på kr ,-. For å etableres en likeverdig overvåking til erstatning for nattevaktordningen er det fra brannsjefens side sagt at det kun er sprinkleranlegg ev. boligsprinkleranlegg i kombinasjon med brannalarmanlegg med varsel til nærboende hjemmevakt som kan godkjennes. Arbeidet med montering av sprinkleranlegg er sendt ut på anbud og det er innen anbudsfristen kommet inn 2 anbud. Siv.ing Gulling AS har vært engasjert som konsulent i forbindelse med anbudsutlysingen. De har gjennomgått og kontrollregnet anbudene. Siv.ing. Gulling AS har anbefalt at Aage Weider AS antas. Kommunestyret har i møte , sak 0059/05 fattet følgende vedtak: 1. Namsos kommune innleder kontraktsforhandlinger med Aage Weider AS som entreprenør for sprinkleranlegg ved Namsos pensjonistsenter. Det delegeres til administrasjonen å undertegne endelig kontrakt dersom forhandlingene fører fram. 2. Namsos kommunestyre bevilger kr ,- til montering av sprinkleranlegg. 3. Investeringen finansieres med et låneopptak. 4. De økte rente- og avdragskostnadene på kr ,- pr år finansieres med økning av husleien fra i hht 4-2 i Husleieloven. Dette vil tilsvare ca. kr 70 pr. mnd. pr. boenhet og vil samlet utgjøre kr ,- pr. år. Nye husleiesatser fra vil bli ca. kr 4370,- pr. mnd.

34 3 De resterende økte rente og avdragskostnadene på kr ,- pr. år innarbeides i økonomiplanen. Rådmannens arbeide Det ble i tråd med ovenstående vedtak inngått kontrakt med Aage Weider AS om montering av sprinkleranlegg i Namsos pensjonistsenter. Byggeprosessen Byggearbeidene foregikk i hovedsak i perioden fra august til og med desember. Anlegget ble satt i drift i desember Gjenstående arbeider /mangler Det gjenstår noe malingsflikk. Forøvrig er leveransen komplett. Økonomi Regnskapet viser pr 31/1/07 følgende: Prosjekt: 8181 Brannsikringstiltak Namsos pensjonistsenter Art Regnskap Budsjett inkl. endring Forbuk% Bygningsmessige arbeider/konstruksjoner VVS/VA Elektriske installasjoner/kabler Konsulenttjenester Merverdiavgift som kompenseres T o t a l t Med tillegg av én gjenstående postering på kr ,- blir kostnadsbildet slik sortert på hovedposter: Hovedpost Data Totalt Avvik 0 Marginer og reserver Sum av Beløp Sum av Budsjett Bygningsmessige arbeider Sum av Beløp Sum av Budsjett VVS vann, varme og sanitær Sum av Beløp Sum av Budsjett Elektro- anlegg Sum av Beløp Sum av Budsjett Prosjektadminstrasjon Sum av Beløp Sum av Budsjett

35 4 Totalt Sum av Beløp Totalt Sum av Budsjett Den reduserte kostnaden med fører at bruk av lån reduseres med kr ,-. Konklusjon Brannsikringsanlegg ved pensjonistsenteret er montert og fungerer som forutsatt. Kommunen sparer med dette kostnader til nattevakt som forutsatt ved iverksetting av prosjektet. Namsos kommune Svein Flasnes Eiendomssjef

36 Namsos kommune Teknisk sjef Saksmappe: 2007/ Saksbehandler: Ståle Ruud Saksframlegg Kjøp av vaktbil brannvesenet - finansiering. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 32/ Namsos kommunestyre 30/ Rådmannens innstilling Det bevilges kr til innkjøp av ny vaktbil for brann- og redningsvesenet. Det gjøres slik budsjettregulering: Prosjekt Vaktbil brannvesen Ansvar Tjeneste Art Beløp 6300 Brannstasjon Biler og maskiner Biler Brannstasjon Biler og maskiner Bruk av lån ( ) Det delegeres til rådmannen å gjennomføre innkjøpet. Behandling i Namsos formannskap Rådmannens innstilling vedtatt med 10 mot 1 st (Skogmo) som innstilling til kommunestyret. Innstilling i Namsos formannskap Det bevilges kr til innkjøp av ny vaktbil for brann- og redningsvesenet. Det gjøres slik budsjettregulering: Prosjekt Vaktbil brannvesen Ansvar Tjeneste Art Beløp 6300 Brannstasjon Biler og maskiner Biler Brannstasjon Biler og maskiner Bruk av lån ( ) Det delegeres til rådmannen å gjennomføre innkjøpet.