PRESENTASJON AV PROSJEKTER I PARALLELLSESJONER 1* Prediction of ADHD in boys compared to girls based on data from cognitive tests and rating scales

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PRESENTASJON AV PROSJEKTER I PARALLELLSESJONER 1* Prediction of ADHD in boys compared to girls based on data from cognitive tests and rating scales"

Transkript

1 PRESENTASJON AV PROSJEKTER I PARALLELLSESJONER 1* Prediction of ADHD in boys compared to girls based on data from cognitive tests and rating scales Erik Winther Skogli 1), Martin Teicher 2), Per Normann Andersen 1), Kjell Tore Hovik 1), Merete Øie 1, 3). 1) Innlandet Hospital Trust Lillehammer, Division Mental Health Care, Norway, 2) Harvard Medical School, Boston, USA, 3) Department of Psychology, University of Oslo, Norway Introduction: Highly discrepant male-to-female ratios in community (3 to 1) and clinical samples (9 to 1) of children with ADHD indicate that girls with ADHD may be consistently underidentified and underdiagnosed. Less disruptive behaviour in females may contribute to referral bias causing underidentification and lack of treatment for girls with ADHD. Objective: In the current study we examined the importance of ADHD symptoms, cognition and co-existing symptoms to predict ADHD status in boys compared to girls in a clinical sample. Method: Thirty-seven females with ADHD, 43 males with ADHD, and 50 healthy controls (32 boys) between 8 and 17 years were included. None of the subjects had ever been medicated with stimulants. Executive Functions (EF) were assessed with a neuropsychological test battery and parent ratings of executive skills in everyday situations (Behavior Rating Inventory of Executive Function). Co-existing symptoms were assessed with self-report scales (Mood and Feelings Questionnaire, Revised Children s Manifest Anxiety Scale, State-Trait Anxiety Inventory for Children) and parent ratings (Child Behaviour Checklist). Variables were explored with Random Forest Classifications (Breiman, 2001) with the advantage of very high classification accuracy. Results: ADHD symptoms better predicted ADHD status in girls than in boys. Coexisting physiological anxiety was a key predictor for ADHD status in females. Rule breaking was a key predictor for ADHD status in males. Neuropsychological tests showed no significant gender differences in the predictive accuracy of ADHD. Parent ratings of dysexecutive skills predicted significantly better ADHD status in males than females. Conclusion: A gender sensitive ADHD profile was characterized by greater impact of ADHD symptoms in girls and functional impairment in boys. * se nummerering i programmet

2 2 Arbeidsminne og læring hos barn og unge med Asperger s syndrom sammenliknet med ADHD Per Normann Andersen 1, Kjell Tore Hovik 1, Erik Winther Skogli 1, Jens Egeland 2 and Merete Øie 1,2 1 Sykehuset Innlandet HF, Divisjon Psykisk Helsevern, BUP Lillehammer, 2 Universitetet i Oslo, Psykologisk institutt Bakgrunn: Både Asperger s syndrom (AS) og Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD) er assosiert med arbeidsminnevansker og vansker med innlæring og hukommelse. Mange barn med AS har også symptomer på ADHD. Ingen tidligere studier har sett på arbeidsminnets betydning for læring og hukommelse hos barn og unge med AS sammenlignet med barn/unge med ADHD. Mål: Målet var å studere forholdet mellom auditivt arbeidsminne, læring og hukommelse hos barn/unge med AS sammenlignet med ADHD og friske kontroller (HC), for å på sikt lettere kunne identifisere og tilrettelegge for vanskene. Metode: Barna i AS gruppen (n= 39, 32, 7), ADHD gruppen (n=79, 44, 35) og HC gruppen (n=50, 32, 18) var mellom 8-17 år. Auditivt arbeidsminne ble målt med deltesten bokstav/tall sekvensiering fra WISC-IV. Evne til innlæring og hukommelse/gjenkalling ble målt med Hopkins Verbal Learning Test Revised. Resultater: Barn med AS og ADHD presterte signifikant svakere enn barn i HC gruppen på auditivt arbeidsminne, innlæring og utsatt gjenkalling. Det var ingen signifikante forskjeller mellom AS og ADHD. Auditivt arbeidsminne var høyere korrelert med innlærings og gjenkallingsvansker hos AS enn hos ADHD. Arbeidsminnevanskene forklarte det meste av den diagnoserelaterte variansen i innlæring og gjenkalling ved AS sammenlignet med HC, mens for ADHD gruppen så det ut til vanskene med innlæring og hukommelse ikke var en konsekvens av arbeidsminnevanskene alene. Konklusjon: Vansker med arbeidsminne medierer i større grad innlæringsvansker hos barn og unge med AS enn hos barn med ADHD

3 3 Dissociable inhibitory control in Tourettes Syndrome compared to Attention Deficit Hyperactivity Disorder Kjell Tore Hovik 1) Kerstin J. Plessen 2) Erik Winther Skogli 1) Per Normann Andersen 1) Merete Øie 1,3) 1) Innlandet Hospital Trust Lillehammer, Norway 2) Centre for Child and Adolescent Psychiatry, Denmark, 3) University of Oslo, Norway Background/Objective: Tourette Syndrome (TS) and Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD) are two neurodevelopmental disorders associated with impaired control of behaviour. This study investigates first, whether the ability to suppress a motor or verbal response to visual stimuli discriminates well between children with TS and ADHD; and second, whether their performance on either task relates to parental reports of everyday problem behaviours. Method: Nineteen children and adolescents with TS, 78 with ADHD, and 50 healthy controls (HC) (8-17 years) were included after examination with a diagnostic interview (K-SADS). Neuropsychological measures included D-KEFS Color-Word Interference Test (verbal response), Conners Continuous Performance Test (motor response), and ratings of disinhibitory behaviour supplied by the parent with the Inhibition subscale of the Behavior Rating Inventory of Executive Function (BRIEF). Results: In the verbal response task, youth with TS committed fewer errors, and youth with ADHD more compared with HC. Accuracy in the motor response task did not differentiate between the groups. Moreover, participants with ADHD had longer reaction times compared to the TS and HC in both tasks. Parental ratings of inhibition difficulties, however, did not distinguish between participants with TS and with ADHD; both groups showed higher scores compared to HC. Lastly, inhibition problems reported by parents correlated modestly to performance by all subjects on motor task, but not on verbal task. Discussion/Conclusion: Participants with TS overinhibit compared to those with ADHD and HC when asked to inhibit a prepotent verbal response, resulting in better accuracy. Participants with ADHD were slower and less accurate on the verbal response task compared to those with TS and HC, reflecting a more sluggish, impulsive response tendency. Inaccuracy on motor response task was more predictive of everyday dysinhibitory behaviour than inaccuracy on the verbal task.

4 4 Miljøfaktorer og psykiske symptomer i ungdomstid assosiert med senere utvikling av psykotisk lidelse- en kasus-kontroll-studie. Unni Bratlien¹, Merete Glenne Øie¹, ², Elisabeth Haug¹, Lars Lien¹, ², Ingrid Melle², Ole A. Andreassen². ¹Sykehuset Innlandet, ²Universitetet i Oslo Bakgrunn: Etiologien av psykoselidelser (schizofreni og bipolar lidelse) er kompleks og forstås som en gjensidig påvirkning mellom genetiske og miljømessige risikofaktorer. Det er en sterk genetisk komponent, men miljøfaktorers viktige rolle er funnet i studier på schizofreni ved f. eks store geografiske variasjoner i insidens. Kjente miljøfaktorer er forhold i graviditet, fødselskomplikasjoner, urbanisitet, migrasjon, cannabisbruk og muligens tidlige traumatiske erfaringer. Mål/hensikt: Studien er en delstudie i Tematisk Område Psykose ( TOP - prosjektet); et stort forskningsprosjektet på psykoselidelser i Norge. Vi ville undersøke egenopplevde miljøfaktorer i ungdomsårenes betydning for senere utvikling av psykoselidelser, hvilke egenrapporterte psykiske symptomer som var til stede i ungdomstid, og om det var forskjeller i 16 års alder mellom de som utviklet psykoselidelse og frisk kontrollgruppe. Materiale og metode: Vi tok utgangspunkt i unike selvrapporterte data på fysisk og psykisk helse fra Ungdomshelsestudiene hos Folkehelseinstituttet med over 90 % deltagelse fra en årshohort av 16-åringer. Vi undersøkte klinisk de som hadde utviklet psykoselidelse i Oslo (TOP-senteret) og i Innlandet innen 2010, og som samtykket i at data fra TOP ble koblet til deres folkehelsedata anononymt. 30 pasienter kunne inkluderes og ble utredet klinisk med TOP-studiens mal for demografiske opplysninger, diagnostikk, symptomevaluering og nevrokognitive undersøkelser friske personer kunne medtas som kontroller (fra et opprinnelig antall på nesten med mye missing data). Resultater/konklusjon: Data er ikke helt ferdig analysert. Det kan antydes at i 16 års alder er antall venner, akademiske ambisjoner, å ha vært utsatt for vold, foreldres økonomiske status, hjelpsøking for psykiske problemer og bruk av psykisk helsevern signifikant forskjellig mellom senere syke og friske personer.

5 5 Samhandlingsprosjekt mellom alderspsykiatrisk avdeling, SI og kommunale sykehjem - SAM-AKS Wenche Nordengen 1), Irene Røen 1), Elin Lillehovde 1), Oskar Sommer 1), Birger Lillesveen 1,2), Geir Selbæk 1,3) 1) Alderspsykiatrisk forskningssenter, SI 2) Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse 3) Akershus Universitetssykehus Bakgrunn: Flertallet av pasientene i sykehjem har demenssykdom. Mange har nevropsykiatriske symptomer (NS) som svekker deres livskvalitet, øker belastningen for omsorgspersonene og krever behandling i spesialisthelsetjenesten. Pasientene er sårbare, flytting medfører ofte komplikasjoner slik at utredning og behandling bør foregå i sykehjemmene. Mål: Bedre undersøkelse og behandling av pasienter i sykehjem gjennom å utvikle en modell for spesialisthelsetjenestens oppfølging av pasienter i sykehjem. Intern kompetanseheving i sykehjemmene. Bedre kommunikasjon mellom sykehjem og spesialisthelsetjeneste. Innføre standardisert prosedyre for undersøkelse ved innleggelse, i tråd med nasjonale retningslinjer. Bedre kompetanse i spesialisthelsetjenesten angående eldres helse i kommunal helsetjeneste. Bidra til forskning i sykehjem. Materiale og metode: Prosjektet startet september kommuner i Oppland fylke deltok fra oppstart. Alderspsykiater, vernepleier og sykepleiere jobber i prosjektet, og har jevnlig kontakt med sykehjemmene. Hvert sykehjem har prosjektmedarbeidere og kontaktgruppe som prosjektsykepleierens faste samarbeidspartnere. Alderspsykiater oppretter kontakt med sykehjemslege der rutiner for diagnostisering og behandling drøftes. Resultat: Ved start av prosjektet ble ca 700 pasienter inkludert. Veiledning, undervisning og planlegging av fagutviklingstiltak er igangsatt. Nettverk for sykehjemslegene planlegges. Preliminære data fra første datainnsamling vil bli presentert. Konklusjon: Prosjektet går over tre år. Hvis evalueringen er tilfredsstillende vil prosjektet kunne bidra til en modell for spesialisthelsetjenestens rolle i oppfølgingen av pasienter i kommunene.

6 6 The course of neuropsychiatric symptoms in patients with dementia in Norwegian nursing homes Sverre Bergh 1), Knut Engedal, 1,2,3), Irene Røen 1), Geir Selbæk 1) Innlandet Hospital Trust, Centre for Old Age Psychiatric Research 2) Norwegian Centre of Dementia Research, Oslo University Hospital, Ullevaal, Norway 3) University of Oslo, Oslo, Norway 1, 2) Background: Neuropsychiatric symptoms (NPS) are common in patients with dementia, and cause distress for patients. Studies on the prevalence, incidence, persistence and resolution of NPS in patients living in nursing homes are sparse. The aim of this study was to evaluate the course of NPS in patients with dementia living in Norwegian nursing homes. Methods: 169 patients from seven Norwegian nursing homes were assessed five times over a period of 16 months with the Neuropsychiatric Inventory (NPI). The severity and the frequency of the NPI were analyzed. Results: 91.7% of the patients had at least one clinically significant NPS at one or more assessments over the 16 months. Irritability (63.5%), agitation (51.0%) and disinhibition (50.0%) had the highest cumulative prevalence, while irritability (42.6%), disinhibition (37.8%) and depression (31.5%) showed the highest cumulative incidence. Delusion, agitation and irritability were enduring symptoms while the other symptoms had high resolution rates. The severity of the NPS did not vary significantly over time. Conclusion: Almost every patient in Norwegian nursing homes had at least one clinically significant NPS over 16 months, but individual NPS show a fluctuating course. This should influence how we monitor and treat NPS in patients with dementia.

7 7 A double blind, randomized placebo controlled discontinuation trial of antidepressants in persons with dementia and neuropsychiatric symptoms the DESEP study Sverre Bergh 1), Geir Selbæk 1), Knut Engedal 2, 3, 4) 1) Innlandet Hospital Trust, Centre for Old Age Psychiatric Research 2) Oslo University Hospital 3) The Norwegian Centre for Dementia Research 4) University of Oslo, Medicine Objective: Forty percent of nursing home residents in Norway are prescribed antidepressants, but the indications for their use are often unclear. The evidence for the efficacy of antidepressants for Neuropsychiatric Symptoms is weak. Design: A twenty-five week double-blind placebo controlled antidepressant discontinuation trail in 128 Patients with Alzheimer disease dementia or vascular dementia was performed. The patients had neuropsychiatric symptoms but no depressive disorder, and had been prescribed escitalopram, citalopram, sertraline or paroxetin for three months or more. Antidepressants were discontinued over one week in 50% of the patients, and continued in the rest of the patients. The patients were assessed at baseline, four, seven, 13 and 25 weeks. Main outcome: The primary outcomes were differences between the groups in the Cornell Scale of Depression in Dementia score and the 10-items version of the Neuropsychiatric Inventory score after 25 weeks. Results: According to a linear multi level model analysis there was a significant difference after 25 weeks in the Cornell Scale of Depression in Dementia score between the discontinuation group and the continuation group in favor of the continuation group, difference -2.89, 95% Confidence Interval = (-4.76, -1.02), p= The non-significant difference in mean total score for the Neuropsychiatric Inventory-10 at 25 weeks was in favor of the continuation group, difference -5.96, 95% Confidence Interval (-12.35, 0.44), p= A non-response analysis (>30% worsening on the Cornell Scale of Depression in Dementia) confirmed these results, as significantly more patients in the discontinuation group (54.2%), worsened compared to the continuation group (29.3%), p= No statistically significant differences between the groups were found for secondary outcomes. Conclusions: Patients in the discontinuation group experienced more depressive symptoms assessed by the Cornell Scale of Depression in Dementia and the Neuropsychiatric Inventory.

8 8 Nukleærmedisin og demensdiagnostikk Gert Zinger, Sissel Steien og Jan Aaseth Sykehuset Innlandet HF Bakgrunn: Demensdiagnosen stilles etter en klinisk utredning og vurdering. I de senere årene har nukleærmedisin med SPECT fått økende betydning som supplerende undersøkelser. Dette skyldes tekniske framskritt og bruk av nye ligander som ved hjelp av den radioaktive substansen, 99m-Tc, kan visualisere blodsirkulasjon og spesifikke reseptorer i regioner av hjernen. Hensikten med denne presentasjonen er å vise nukleærmedisinens økende betydning, og legge til rette for en prospektiv studie. Materiale og metode: Pasienter fra alderspsykiatriske eller geriatriske avdelinger er undersøkt suksessivt. I de fleste tilfeller er den radioaktive substansen (99m-Tc) bundet til HMPAO før injeksjon. Dette komplekset visualiserer blodsirkulasjonen i avsnitt av hjernen ved undersøkelsen med emisjons tomografi i et gammakamera. I noen tilfeller er TRODAT brukt som 99m-Tc-ligand for å visualisere dopaminreseptorer i basalgangliene. Resultater: Vi viser eksempler: Ved Alzheimers sykdom blir blodsirkulasjonen nedsatt parietalt og temporalt, og i avanserte tilfeller involveres frontalcortex. Ved frontallapsdemens sees en mer karakteristisk symmetrisk defekt i frontalcortex. Ved multiinfarktdemens sees spredte defekter svarende til områdene med sviktende sirkulasjon. Ved Lewy body demens, som ofte er assosiert med Parkinsons sykdom, sees sviktende opptak av TRODAT, særlig i putamen. Diskusjon: Nytten av nukleærmedisinske undersøkelser i utredningen av pasienter med antatt demensdiagnose kan vises gjennom eksempler. En prospektiv studie i samarbeid med klinisk enhet kan ytterligere belyse nytten av slik utredning i diagnostikk og vurdering av progresjon av demenstilstander.

9 9 Teamarbeid i Sykehuset Innlandet HF er vi gode nok? Anne Vifladt 1,2), Bjørg Ø. Simonsen 1 1,3), Stian Lydersen 4) og Per G. Farup 1,2) 1) Enhet for anvendt klinisk forskning, NTNU, Trondheim. 2) Forskningsavdelingen, Sykehuset Innlandet HF, 3) Stabsområde Helse, Sykehuset Innlandet HF, 4) RBUP, NTNU, Trondheim. Bakgrunn: En god kultur for teamarbeid er en forutsetning for et velfungerende helsevesen. Hensikt: Studere teamarbeidskulturen hos personalet i Sykehuset Innlandet med direkte pasientkontakt og faktorer som påvirker denne. Materiale og metode: I 2008/2009 kartla Sykehuset Innlandet pasientsikkerhetskulturen ved 16 avdelinger (akutt medisinsk avdeling, barneavdelingen, gynekologisk avdeling, kirurgisk avdeling, medisinsk avdeling og øre-nese-hals avdeling) ved seks divisjoner. Spørreskjemaet Hospital Survey on Patient Safety Culture (HSOPSC), som er et internasjonalt anerkjent skjema validert i norsk oversettelse, ble benyttet. Det består av 44 spørsmål, hvorav 4 måler teamarbeidskulturen. Svarene på utsagnene dikotomiseres (positiv/negativ) og > 70% positive svar er tilfredsstillende, < 50% positive svar tyder på at teamarbeidskulturen bør forbedres. Bare leger, sykepleiere, jordmødre, vernepleiere og hjelpepleiere ble inkludert i denne studien. I tillegg til teamkulturen var følgende variabler med i analysene: Kjønn, alder, yrke, divisjon, avdeling, ansiennitet i nåværende avdeling og i fagområdet. Materialet er analysert med deskriptiv statistikk, bivariatanalyser og ordinal logistisk regresjon. Resultater: Total 636 personer (81% kvinner) er med i dette materialet. Gjennomsnitt skor var 79% (SD 28%). Hverken kjønn, alder, yrke eller ansiennitet i faget var assosiert med endringer i teamkulturen. Det var statistisk signifikante forskjeller mellom divisjonene hvor gjennomsnitt skor varierte fra 63-85% (p=0.009) og mellom avdelingene hvor gjennomsnitt skor varierte fra 73-91% (p=0.04). Det var en ikke signifikant trend til bedre teamkultur hos personer med lang ansiennitet i avdelingen (p=0.06). Tre enheter hadde gjennomsnittskor < 70%. Konklusjon: Studien viser at teamarbeidskulturen i Sykehuset Innlandet er gledelig god. Selv om teamarbeid bare er en av mange faktorer som påvirker pasientsikkerhetskulturen som igjen en av mange indikatorer på kvaliteten i helsetjenesten, er det grunn til å glede seg over resultatet. Bare tre enheter hadde skor som ikke var helt tilfredsstillende, men det kan være tilfeldig p.g.a. utvalget som deltok ved disse avdelingene.

10 10 Legemiddelkompetanse hvor forskjellig er den mellom nyutdannede og erfarne sykepleiere? En tverrsnittsundersøkelse Bjørg Ø. Simonsen 1,2), Gro I.K. Dæhlin 3) Inger Johansson 3,4) og Per G. Farup 1,2) 1) Sykehuset Innlandet HF, 2) NTNU, 3) Høgskolen i Gjøvik, 4) Karlstad Universitet Bakgrunn: Det er tidligere presentert resultater på IHF fra en tverrsnittsundersøkelse av lagemiddelkompetansen hos sykepleiere, som konkluderte med behov for å øke kompetansen, spesielt i legemiddelhåndtering. For å undersøke om grunnutdanningen trenger å styrkes eller om det er bedre oppfølging og kompetanseutvikling i jobbsituasjon som må til, var det relevant å sammenligne kompetansen hos nyutdannede og erfarne sykepleiere. Mål/Hensikt: Å sammenligne kunnskap og sikkerhet på legemiddelområdet hos 3. års bachelorstudenter og offentlig godkjente sykepleiere. Materiale og metode: Tredje års bachelorstudenter i avsluttende semester og sykepleiere med gjennomsnittlig 12 års arbeidserfaring gjennomgikk en flervalgstest i farmakologi, legemiddelhåndtering og legemiddelregning: 3x14 spørsmål med 3-4 svaralternativer (skår 0-42). Sikkerhet på egne kunnskaper (skår 0-3, 0-1 indikerte behov for hjelp) ble registrert for hvert svar. Risiko ble skåret 1-3, 3=sikker på at galt svar var rett. Resultatene presenteres som gjennomsnitt og (SD). Resultater: 243 nyutdannede (29 menn), 28.2(7.6) år og 203 erfarne sykepleiere (16 menn), 42.0(9.3) år deltok i studien. Jobbstørrelsen var hhv (0.21) og 0.86 (0.16) (p<0.001). Erfarne sykepleiere utførte alle legemiddelrelaterte oppgaver hyppigere enn nyutdannede (p<0.001). Sykepleierne hadde bedre kunnskaps- og sikkerhetsskår enn studentene, og lavere risiko for feil, både totalt og for hvert delområde, (alle p<0.01): Kunnskap Skår 0-14 (Totalt: 3x14=42) Studente Sykepleier r e Sikkerhet på svar Skår 0-3 (3=meget sikker) Studente Sykepleier r e Risikoskår Skår 1-3 (3=høy risiko) Studente r Sykepleier e Totalt 25.8(3.3) 29.0(3.4) 1.7(0.4) 1.9(0.4) 1.8(0.1) 1.7(0.1) Farmakologi 9.9(1.6) 10.3(1.6) 1.6(0.5) 1.8(0.5) 1.7(0.2) 1.6(0.2) Legemiddelhåndterin 6.0(1.6) 7.5(1.6) 1.6(0.6) 1.9(0.5) 2.0(1.2) 1.9(0.2) g Legemiddelregning 10.0(1.9) 11.2(2.0) 1.8(0.5) 2.0(0.6) 1.6(0.2) 1.5(0.3) Konklusjon: Denne studien viser at legemiddelkompetansen hos nyutdannede er dårligere enn hos erfarne sykepleiere. Siden det tidligere er vist at kompetansen hos erfarne sykepleiere er utilstrekkelig for sikker legemiddelhåndtering, tyder resultatene på at er det behov for å styrke fagområdet i bachelorstudiet.

11 11 Decision Aids linked to recommendations in GRADE guidelines to improve shared decision making in clinical consultations Øyvind Haugen Lie 1), Annette Kristiansen 1), Linn Brandt 1), Anja Fog Heen 1), Per Olav Vandvik 1), Pablo Alonso 2), Elie Akl 3), Frederick Spencer 4), Ignacio Neumann 4), Gordon Guyatt 4). 1) Sykehuset Innlandet HF, divisjon Gjøvik, avd for indremedisin, 2) Iberoamerican Cochrane Centre, Barcelona, Spain, 3 University at Buffalo, NY, USA, 4) McMaster University, Hamilton, Canada Background: Communicating information needed for patients to participate in shared decision making is challenging. This process can be facilitated by the use of decision aids. The production of such tools is time consuming, and little is known about factors affecting understanding, uptake and implementation at the point of care. In SHARE IT (Sharing evidence to Inform Treatment decisions) we will develop a new approach to shared decision making. Objectives: To develop optimized presentation formats of decision aid cards directly linked to recommendations in electronic GRADE guidelines for use during clinical consultations, and to develop a model for automated production of these tools. Methods: This study builds on the Decision aid model pioneered by Montori and colleagues, and is performed within the DECIDE project with methodology combining brainstorming, user-testing and stakeholder feedback. We are concurrently developing a prototype of an electronic guideline authoring tool that will allow automated production of decision aid cards using existing guideline content. Results: We have developed prototypes of electronic decision aids.from actual guideline recommendations and piloted these in Norway and the US. Revised presentation formats and a model for automated production of cards will be presented at the meeting. Discussion: Our decision aids have the potential to greatly improve the process of shared decision making. We will continue our research to develop optimized formats and evaluate their effect on decision making outcomes. Implications for GL developers and users: Our model provides a practical approach to the incorporation of tools for shared decision making into guidelines.

12 12 Development of optimal presentation formats of guidelines for health care professionals Linn Brandt 1, Annette Kristiansen 1, Pablo Alonso-Coello 2, David Rigau 2, Elie Akl 3, Fred Spencer 4, Ignacio Neumann 4, Gordon Guyatt 4, Per Olav Vandvik 1 1 Sykehuset Innlandet HF, divisjon Gjøvik, avd for indremedisin, 2 Iberoamerican Cochrane Centre, Barcelona, Spain, 3 University at Buffalo, NY, USA, 4 McMaster University, Hamilton, Canada. Background: Recommendations about diagnosis and treatment can promote evidence-based practice at the point of care. Guidelines provide such recommendations but often have shortcomings both in content and presentation. Objectives: To optimize the presentation formats of health care recommendations. Methods: Following brainstorming workshops, we developed an initial prototype based on a guideline created using GRADE methodology (ACCP Antithrombotic Guidelines, 9 th ediition) The prototype was developed to allow multilayered presentation of guidelines in a wide variety of outputs including web, smartphones or electronic medical records. We gathered user feedback through user testing, employing a think-aloud protocolin a sample of physicians with different clinical backgrounds. We collect stakeholder feedback via . We produced successive iterations of the prototype, following the rounds of feedback. Results: Our resulting prototype builds on a top layer format, the information in the guideline that we judge to be an absolute minimum for point-of-care decisions. This includes a structured recommendation and its strength, a key information section (benefits and harms, confidence in effects, values and preferences, and resource considerations) and a rationale (description of the guideline panels judgments in moving from evidence to recommendations). Discussion: Although not conclusive, our preliminary format concept may overcome some previous deficiencies of recommendation presentations. Further work includes testing optimized presentation formats in real-life guidelines and evaluating its effect on decision making outcomes. Implications for guideline developers/users: Optimal presentationof guideline content is crucial to allow clinicians to act on the recommendations. Our format has the potential to improve this process.

13 13 Hvordan forberede unge mennesker med juvenil idiopatisk artritt på voksenlivet? Ingrid Landgraff Østlie 1), Astrid Aasland 2) 1) Høgskolen i Gjøvik, 2) Oslo Universitetssykehus Bakgrunn: Overgangen fra barndom til voksent liv med juvenil idiopatisk artritt (JIA) innebærer kritiske prosesser der den unge må lære å mestre sin kroniske sykdom og samtidig mestre utviklingen til voksent liv. Hensikt: Belyse helsepersonells rådgivning og veiledning til ungdom med JIA med fokus på overgangen til voksent liv. Metode: Studien har en kvantitativ design og bygger på individuelle telefonintervjuer med lukkede og åpne spørsmål blant 51 informanter med JIA. Deskriptiv statistikk ble anvendt i analysen av kvantitative data. Data fra de åpne spørsmålene ble kategorisert og kvantifisert manuelt. Resultater: Flere enn 55% av informantene svarte at de i noen/stor grad hadde fått informasjon om diagnose og behandling, at de var tatt med på råd om behandlingen og at de hadde fått råd vedrørende mestring av dagliglivets aktiviteter. Flere enn 70% svarte nei på spørsmål om de hadde fått veiledning vedrørende fritid, sosialt samvær, rusmidler og seksualitet, egen bolig og økonomi, og graviditet, fødsel og småbarnsforeldrerollen, 58,8% svarte at de ikke hadde fått veiledning vedrørende valg av utdanning og yrke, og 70,6% svarte at de ikke var blitt forberedt på overføringen til voksenavdeling. Konklusjon: Rådgivning og veiledning til unge mennesker med JIA bør formaliseres og fokusere på både sykdomsrelaterte og psykososiale konsekvenser av deres kroniske sykdom.

14 14 Both High- and Low Levels of Procollagen type 1 Amino-terminal Propeptide (PINP) are Associated with Hip Fracture in Elderly Women. Norwegian Epidemiologic Osteoporosis Studies (NOREPOS) Trine. E. Finnes 1,2, Cathrine M. Lofthus 2,3, Haakon E. Meyer 4,5, Erik Fink Eriksen 3, Grete S. Tell 6, Kristin Holvik 6,7 1 Department of Internal Medicine, Innlandet Hospital Trust, Hamar 2 Faculty of Medicine, University of Oslo 3 Department of Endocrinology, Oslo University Hospital 4 Division of Epidemiology, Institute of Public Health 5 Institute of Health and Society, Faculty of Medicine, University of Oslo 6 Department of Public Health and Primary Health Care, University of Bergen 7 Surgical Department, Diakonhjemmet Hospital Background: Boneturnover markers (BTMs) may predict increased fracture risk. Because of the biological variability of the BTMs, the predictive value is limited in clinical settings. N-terminal propeptide of type 1 collagen (P1NP) is shown to have less biologic variability compared to other markers. Studies evaluating the usefulness of P1NP in predicting future hip fractures have not been conducted in the high incidence area of Norway. Aim: The study aimed to investigate the relation between the levels of P1NP and the risk of subsequent hip fractures in elderly women. Materials and methods: Women born who participated in The Hordaland Health Study (HUSK) and The Oslo Health Study (HUBRO) , were followed up regarding hip fractures from date of inclusion until end of 2007 in HUBRO and until end of 2008 in HUSK. Serum P1NP was determined by Multigamma radioimmunoassay kit (Orion Diagnostica, Espoo, Finland) at the Hormone Laboratory at Oslo University Hospital, in serum samples collected at baseline and stored at 80 C. The study was designed as a case-cohort study, including identified hip fracture patients (n=306) and a random sample of 9% of women in the same cohort (n=311). Cox proportional hazards regression with inverse probability weighting and robust variance with serum P1NP as explanatory variable was performed. Results: A U-shaped relation between P1NP and hip fracture was suggested. Compared to the lowest quartile of P1NP, the hazard ratio (HR) in the 2nd quartile was: 0.68 (95% CI: ), and in the 4th quartile: 1.04 (95% CI: ). Adjusting for covariates or excluding participants using medication known to lower P1NP did not alter the results. A spline analysis showed a significant U-shaped relation. Conclusion: A U-shaped relation between P1NP and hip fractures was found, suggesting both low and high levels of P1NP confer increased risk of hip fractures.

15 15 Time trends in excess mortality after hip fracture in Oslo, Norway, Trine E. Finnes 1,2, Haakon E. Meyer 3,4, Jan A. Falch 3, Asle W. Medhus 5, Tore Wentzel-Larsen 6,7,8, Cathrine M. Lofthus 2,5 1 Department of Internal Medicine, Innlandet Hospital Trust, Hamar 2 Faculty of Medicine, University of Oslo 3 Division of Epidemiology, Norwegian Institute of Public Health 4 Department of Community Medicine, Faculty of Medicine, University of Oslo 5 Department of Medicine, Oslo University Hospital 6 Biostatistics and Epidemiology Unit, Oslo University Hospital 7 Centre for Child and Adolescent Mental Health, Eastern and Southern Norway 8 Norwegian Centre for Violence and Traumatic Stress Studies, Oslo Background: Hip fractures are associated with high mortality and morbidity. Few studies on secular trends and changes in excess mortality after hip fractures over a prolonged period are available. Aim: We aimed to study time trends and duration of excess mortality after hip fracture in Oslo in the period of Material and methods: Hip fracture patients (n=5180) aged 50 years, identified in incidence studies from Oslo in 1978/79, 1988/89, and 1996/97 were followed with respect to death of all causes until Sex- and age-specific one yearmortality rates for the population of Oslo from were used to calculate expected survival curves. Standardized mortality ratio (SMR) was calculated as the ratio between the patient mortality and the mortality in the background population with respect to time period, sex, and year of birth. Results: The one-year SMR ranged from 3.64 ( ) to 4.53 ( ) in men and from 2.78 ( ) to 3.60 ( ) in women. The SMRs were higher in those aged years than in those aged 85 years. In patients aged 85 years, a reduction in SMR from 1978/79 to 1996/97 was evident in the 6-months and 1-year interval. Conclusion: Hip fracture patients have a considerably higher mortality than the background. Over the decades, a reduced excess mortality was only seen in patients aged 85 years, suggesting that specific efforts intending to improve treatment of osteoporotic fractures in the youngest elderly are required.

16 16 Duration of excess mortality after hip fracture in Oslo, Norway, Trine E. Finnes 1,2, Haakon E. Meyer 3,4, Jan A. Falch 3, Asle W. Medhus 5, Tore Wentzel-Larsen 6,7,8, Cathrine M. Lofthus 2,5 1 Department of Internal Medicine, Innlandet Hospital Trust, Hamar 2 Faculty of Medicine, University of Oslo 3 Division of Epidemiology, Norwegian Institute of Public Health 4 Department of Community Medicine, Faculty of Medicine, University of Oslo 5 Department of Medicine, Oslo University Hospital 6 Biostatistics and Epidemiology Unit, Oslo University Hospital 7 Centre for Child and Adolescent Mental Health, Eastern and Southern Norway 8 Norwegian Centre for Violence and Traumatic Stress Studies, Oslo Background: Few studies on secular trends and changes in excess mortality after hip fractures over a prolonged period are available and the results are conflicting. Furthermore the duration of the period with excess mortality is uncertain. Aim: The aims of the study were to estimate the duration of excess mortality following hip fractures, and to investigate if the duration has changed over the past decades in Oslo, Norway. Material and methods: Hip fracture patients identified in previous incidence studies from three decades (1978/79, 1988/89, and 1996/97) in Oslo, were followed with respect to all causes of mortality until Age- and sex-specific mortality rates for the general population of Oslo from were provided by Statistics Norway. Expected survival curves stratified for sex and predefined age groups were estimated for each of the three cohorts. Time framed Kaplan-Meier curves for 5 years intervals were compared with the corresponding expected survival curves. One sample log rank tests were used to test for differences between the observed and expected curves. Results: The longest duration of excess mortality was observed in women aged years, and lasted nearly 20 years in the cohort. In contrast, the duration of excess mortality lasted for only three years for women aged > 85 years in the cohort. Men had all over a shorter duration of excess mortality than women. Except for in women aged >85, there was a trend towards a shortening of the period with excess mortality. Conclusion: A trend towards shorter duration of excess mortality during the decades was observed. However, the excess mortality after hip fracture still lasts for up to 10 years in hip fracture patients aged Studies focusing on modifiable risk factors for mortality after hip fractures are warranted.

17 17 The long and winding road: Utvikling av nye legemidler. Jonas Hallén Boehringer Ingelheim Utvikling av nye legemidler er en lang, krevende og kostbar prosess. Det tar omkring år og koster omkring 1 milliard dollar fra et lovende molekyl identifiseres til en eventuell godkjennelse som medisin foreligger. I gjennomsnitt er det bare ett av en million undersøkte molekyler som senere vil prøves ut i kliniske studier og som til sist blir tilgjengelig for pasienter. Boehringer Ingelheim er et forskningsdrevet legemiddelfirma som er involvert i alle disse fasene av legemiddelutvikling. En av Boehringers største suksesser de siste årene har vært den blodfortynnende medisinen Pradaxa. I denne seansen vil de forskjellige fasene i utviklingen av nye legemidler presenteres med noen eksempler fra forskningsprogrammet til Pradaxa.

18 18 Biologiske legemidler Merete Ekmark Amgen Biologiske legemidler omfatter ulike behandlingsalternativer avledet fra levende organismer, og inkluderer blant annet terapeutiske proteiner (for eksempel vekstfaktorer), DNA-vaksiner, monoklonale antistoffer, peptibodies (fusjonsproteiner sammensatt av peptid og deler av antistoff), samt mer eksperimentelle terapiformer som genterapi, stamcellebehandling, anti-sense nukleotider og terapeutiske virus. Mange biologiske legemidler er proteiner. Proteiner er biologiske molekyler og består av lange kjeder av aminosyrer som foldes i kompliserte 3D-strukturer. Rekkefølgen på aminosyrene bestemmes av DNA-koden i genet som koder for proteinet, og avgjør molekylets tredimensjonale struktur. Proteiner produseres naturlig i levende celler og er helt essensielle for alle cellefunksjoner, inkludert kommunikasjonen mellom celler. Ved utvikling av et biologisk legemiddel benyttes cellebiologiske metoder og DNA-teknologi til å fremstille det ønskede proteinet ved dyrkning av levende, genmodifiserte celler. Således skiller metodene seg fra kjemisk syntese av tradisjonelle, farmasøytiske legemidler. Innenfor mange terapiområder tilbys allerede biologiske legemidler som et nytt og bedre behandlingsalternativ til pasienter. Amgen er et av bioteknologiselskapene som tilbyr flere slike legemidler.

19 19 Er det uetisk å forske på barn? Hanne Wessel Lund, Elin Westerheim MSD (Merch Sharp & Dome) Barn er ikke små voksne i legemiddelsammenheng. Barn er i vekst og utvikling, og vil derfor kunne oppleve andre bivirkninger enn voksne. Likevel gis det medisiner til barn som kun er godkjent for voksne. Man anslår at 50 % av legemiddelbehandlingen på barn (0-18 år) i sykehus ikke har klinisk dokumentasjon. For premature barn og nyfødte (- 3 mnd til + 14 dager) er det nær 0 % dokumentasjon. I USA blir det innlagt > 2 millioner personer pga alvorlige bivirkninger og det registreres > dødsfall årlig. Barn innlagt på sykehus i USA pga alvorlige bivirkninger utgjør ca. 7 % av alle ø-hjelp innleggelser. I Norge anslår man at ca. 100 barn innlegges årlig pga legemiddelbivirkninger. Vi ønsker alle at barn skal få sikre og effektive medisiner og ta del i nye medisinske fremskritt. Det er derfor en uttrykt målsetning både i Norge og internasjonalt å øke dokumentasjonsgraden for legemiddelbruk hos barn. Et sentralt virkemiddel i denne sammenhengen er kliniske utprøvninger. Samtidig ønsker vi at barn ikke utsettes for unødig risiko ved deltakelse i kliniske studier. I 2007 ble det gjort et vedtak i EU som pålegger farmasøytisk industri å ha en plan for utprøvning av nye legemidler i den pediatriske populasjonen, en såkalt Pediatric Investigational Plan (PIP). Dette kravet gjelder også ved endret bruksområde for eksisterende legemidler. Som en konsekvens av dette ble det etablert et klinisk forskningsnettverk i Europa for legemiddelutprøvning på barn. Norske myndigheter har samtidig ønsket en langsiktig strategi for gjennomføring av kliniske utprøvinger for legemidler brukt til barn. Etter oppdrag fra Helsedirektoratet har "Kompetansenettverk for Legemidler til Barn" utarbeidet et nasjonalt strategidokument "Kliniske studier, Legemidler og Barn" ref. Målsettingen i dag er å stimulere til pediatrisk forskning og fokus er derved endret til å beskytte barn gjennom kliniske studier. Som legemiddelfirma ønsker MSD å bidra til denne forskningen ved å etablere samarbeid med helsepersonell som kan gjøre kliniske pediatriske studier av god kvalitet slik at vi i fremtiden kan sikre effektiv, trygg og kunnskapsbasert bruk av nye og eksisterende legemidler, også for barn. Spørsmålet må heller være Er det uetisk ikke å forske på barn?.

20 20 Resultater fra PLATO-studien Ole-Christian Skare AstraZeneca PLATO studien1 var en multisenter, dobbeltblind, randomisert studie hvor ticagrelor* (180 mg startdose, 90 mg to ganger daglig) og klopidogrel* (300 til 600 mg startdose, 75 mg daglig) ble sammenliknet hos pasienter med akutt koronar sykdom. I Norge ble 159 pasienter randomisert ved 17 sykehus, hvorav 61 pasienter ved sykehuset innlandet (41% av total inklusjon i Norge). Koordinerende utprøver var Dr.med. Frederic Kontny, VOLVAT medisinske senter AS. Etter 12 måneder var det primære endepunktet (kombinert endepunkt; død fra vaskulære årsaker, hjerteinfarkt eller hjerneslag) med en forekomst hos 9,8% av pasientene som fikk ticagrelor sammenlignet med 11,7% av dem som fikk klopidogrel. De sekundære endepunkter viste signifikante forskjeller i favør av ticagrelor* (hjerteinfarkt, død fra vaskulære årsaker og død uansett årsak), men ikke slag alene. Ingen signifikant forskjell i forekomst av større blødninger ble observert, men ticagrelor* var assosiert med en høyere forekomst av større blødninger som ikke er relatert til kirurgiske inngrep. Dette inkludert også flere tilfeller av dødelig intrakraniell blødning. * I kombinasjon med ASA Referanser: 1) Lars Wallentin et al. Ticagrelor versus Clopidogrel in Patients with Acute Coronary Syndromes. N Engl J Med 2009; 361:

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens.

Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens. Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens. Irene Røen Sykepleier, MSc, PhD kandidat Alderspsykiatrisk forskningssenter SI, UiO Resource use and disease course in Dementia -

Detaljer

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Ass Professor Lars Erik Kjekshus and Post doc Trond Tjerbo Department of Health Management and Health Economics

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

Det er lagt inn en sesjon med rundebordskonferanser hvor innholdet er av mer praktisk art rettet mot forskere og forskningsinteresserte.

Det er lagt inn en sesjon med rundebordskonferanser hvor innholdet er av mer praktisk art rettet mot forskere og forskningsinteresserte. Innlandets Helseforskningskonferanse 2012 - Scandic Hamar 11. og 12. september 2012 Den eldre pasienten med fokus på medisinske, samfunnsmessige, organisatoriske og teknologiske utfordringer er det overordnede

Detaljer

Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie

Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie PhD student Ingunn Mundal Allmennmedisinsk forskningsenhet /ISM Institutt for nevromedisin, DMF, NTNU

Detaljer

Kognitiv og emosjonell utvikling hos barn og unge med ADHD

Kognitiv og emosjonell utvikling hos barn og unge med ADHD Kognitiv og emosjonell utvikling hos barn og unge med ADHD Erik Winther Skogli Psykolog/PhD Sykehuset Innlandet HF erik.skogli@sykehuset-innlandet.no Design Baseline (2009) Follow-up (2011) ADHD/TD ADHD/TD

Detaljer

INNLANDETS HELSEFORSKNINGSKONFERANSE

INNLANDETS HELSEFORSKNINGSKONFERANSE INNLANDETS HELSEFORSKNINGSKONFERANSE Hamar 11. og 12. september 2012 Den eldre pasienten med fokus på medisinske, samfunnsmessige, organisatoriske og teknologiske utfordringer er det overordnede temaet

Detaljer

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013 Eiendomsverdi The housing market Update September 2013 Executive summary September is usually a weak month but this was the weakest since 2008. Prices fell by 1.4 percent Volumes were slightly lower than

Detaljer

Demens/kognitiv svikt - mistanke om

Demens/kognitiv svikt - mistanke om Demens/kognitiv svikt - mistanke om Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 1 database Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte

Detaljer

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et effek/vt redskap? Lars Lien, leder Nasjonal kompetansetjeneste for sam

Detaljer

2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder

2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder 2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder Hans Langeveld, postdok. stip. Nettverk for klinisk psykoseforskning Helse-vest 1 Prosjektgruppe

Detaljer

Overvekt og fedme- et økende problem i Innlandet og i Norge?

Overvekt og fedme- et økende problem i Innlandet og i Norge? Overvekt og fedme- et økende problem i Innlandet og i Norge? Haakon E. Meyer Professor Avdeling for samfunnsmedisin Universitetet i Oslo & Nasjonalt folkehelseinstitutt Andel (%) med fedme 40-42 år gamle

Detaljer

Antidepressiva virker ikke på alt!

Antidepressiva virker ikke på alt! Antidepressiva virker ikke på alt! Sverre Bergh, Forsker/stipendiat Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Bakgrunn Når er børen tung nok? Hva kan vi ta

Detaljer

Delirium. Maria Krogseth Lege, PhD Førsteamanuensis II

Delirium. Maria Krogseth Lege, PhD Førsteamanuensis II Delirium Maria Krogseth Lege, PhD Førsteamanuensis II Oslo Delirium Research Group, Geriatrisk avdeling, OUS Alderspsykiatrisk Forskningsnettverk, Sykehuset i Telemark og Sykehuset i Vestfold Høgskolen

Detaljer

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Finn Gjertsen 1, 2 26 1 Seksjon for selvmordsforskning og forebygging,

Detaljer

Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen

Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Malin Eberhard-Gran, professor, dr.med. Norwegian Institute of Public Health Division of Mental Health

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE (Tverrsnittstudie, spørreundersøkelse, survey) FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene? Hva forteller resultatene? Kan resultatene være til

Detaljer

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger Lavkarbo-effekterog - bivirkninger Mange går pådiett -lavkarboer populært 17 % har gått (siste år) eller går pådiett 640 000 nordmenn 280 000 går eller har gått pålavkarbo, 100 000 følger myndighetenes

Detaljer

Kunnskapsutvikling & endringsarbeid i praksis

Kunnskapsutvikling & endringsarbeid i praksis Kunnskapsutvikling & endringsarbeid i praksis Eksternkurs, St. Olavs Hospital 20.mai 2014 Hilde Strøm Solberg, seksjonsleder fysioterapi / PhD kandidat Oversikt Føringer for kunnskapsutvikling og endringsarbeid

Detaljer

ANGST FOR Å FØDE: - en oppfølgingsstudie av gravide og fødende på Akershus universitetssykehus. it t Malin Eberhard-Gran, lege og senior forsker

ANGST FOR Å FØDE: - en oppfølgingsstudie av gravide og fødende på Akershus universitetssykehus. it t Malin Eberhard-Gran, lege og senior forsker Ahus Birth Cohort ABC ANGST FOR Å FØDE: ÅRSAKER OG KONSEKVENSER - en oppfølgingsstudie av gravide og fødende på Akershus universitetssykehus it t Malin Eberhard-Gran, lege og senior forsker BAKGRUNN: Inntil

Detaljer

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning Styrke- og utvalgsberegning Geir Jacobsen, ISM Sample size and Power calculations The essential question in any trial/analysis: How many patients/persons/observations do I need? Sample size (an example)

Detaljer

Disposisjon. Fysisk form, trenbarhet og psykiatriske lidelser hos rusmisbrukere. Bakgrunn for prosjektet. Bakgrunn. Min rolle i prosjektet

Disposisjon. Fysisk form, trenbarhet og psykiatriske lidelser hos rusmisbrukere. Bakgrunn for prosjektet. Bakgrunn. Min rolle i prosjektet Disposisjon Fysisk form, trenbarhet og psykiatriske lidelser hos rusmisbrukere Bakgrunnen for prosjektet Min rolle i prosjektet Hva som ble gjort Resultater Fysisk form Trenbarhet Reduksjon av psykiatriske

Detaljer

LOW INTENSITY COGNITIVE BEHAVIORAL THERAPY (CBT) FOR INTERNALIZING YOUTH MENTAL- HEALTH PROBLEMS

LOW INTENSITY COGNITIVE BEHAVIORAL THERAPY (CBT) FOR INTERNALIZING YOUTH MENTAL- HEALTH PROBLEMS LOW INTENSITY COGNITIVE BEHAVIORAL THERAPY (CBT) FOR INTERNALIZING YOUTH MENTAL- HEALTH PROBLEMS A multi-site randomized controlled trial Program for klinisk forskning, NFR 3 september 2013 FORSKNINGS

Detaljer

Forebyggende behandling

Forebyggende behandling Forebyggende behandling Odd Mørkve Senter for internasjonal helse Universitetet i Bergen Landskonferanse om tuberkulose 24. mars 2011 Latent tuberkulose (LTBI) Hva er LTBI? Hva er gevinsten ved å behandle

Detaljer

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools The Visions Conference 2011 UiO 18 20 May 2011 Kirsten Palm Oslo University College Else Ryen

Detaljer

Registrering av barnehoftesykdommene Nasjonalt Barnehofteregister

Registrering av barnehoftesykdommene Nasjonalt Barnehofteregister 1 Registrering av barnehoftesykdommene Nasjonalt Barnehofteregister Ola Wiig, Overlege PhD, Ortopedisk avdeling, Seksjon for barneortopedi og deformitetskirurgi, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet

Detaljer

Trening i svangerskapet

Trening i svangerskapet Trening i Katrine M. Owe, PhD, Postdoc Nasjonal kompetansetjeneste for Kvinnehelse, Oslo universitetssykehus Divisjon for Psykisk helse, Folkehelseinstituttet Norwegian Institute of Public Health Fysisk

Detaljer

Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling. land? nye PPT-mal. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør

Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling. land? nye PPT-mal. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør Konferanse om bedre oppgavedeling i sykehus 10. september Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten Kunnskapsesenterets i Norge og andre land? nye PPT-mal Gro Jamtvedt,

Detaljer

Depresjon og ikke medikamentell behandling

Depresjon og ikke medikamentell behandling Depresjon og ikke medikamentell behandling Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 2 databaser Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 6 databaser Treff i 3 databaser Kunnskapsbaserte

Detaljer

Kunnskapsesenterets nye PPT-mal

Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Dagens Medisin Arena 6. Mars 2013 Om nye metoder for å beregne risiko og nytte og en ny generasjon faglige retningslinjer Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Per Olav Vandvik Jeg har ingen finansielle interessekonflikter,

Detaljer

Grunnkurs D, Kongsberg 10.05.2016

Grunnkurs D, Kongsberg 10.05.2016 Grunnkurs D, Kongsberg 10.05.2016 Presentasjon av PhD prosjekt Sven Eirik Ruud Lege Allmennlegevakten i Oslo PhD stipendiat UIO Legevakten i Oslo 2 «Karriere»! 2006-2014 lege/skiftleder Allmenn LV 2009-2011

Detaljer

Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization

Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization (Fenotyper av alvorlige psykiske lidelser assossiasjon med genetiske varianter) Vidje Hansen Forskningsleder, Psykiatrisk forskningsavdeling,

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

Lyme nevroborreliose. Diagnostikk og behandling

Lyme nevroborreliose. Diagnostikk og behandling Lyme nevroborreliose Diagnostikk og behandling Bakgrunn Mangler diagnostisk gullstandard Mangler gode behandlingsstudier Mål 1. Å undersøke om peroral doksysyklin er et adekvat behandlingsalternativ ved

Detaljer

Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben

Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben Arnstein Mykletun Prof dr psychol Seniorforsker Nasjonalt folkehelseinstitutt, Bergen & Oslo Antall individer Hva er en psykisk lidelse? Symptomer

Detaljer

Hva forklarer frafall i videregående skoler?

Hva forklarer frafall i videregående skoler? Funn fra bruk av eksperimentelle variabler, personlighetskarakteristikker og familiebakgrunn Ingvild Almås, Alexander Cappelen, Kjell G. Salvanes, Erik Sørensen and Bertil Tungodden Norges Handelshøyskole

Detaljer

Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering. Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI

Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering. Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI Vaksinedagene 2015 Influensapandemien 2009/ 2010 RegFlu - Registerbaserte influensastudier Meldesystemet for smittsomme

Detaljer

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Til konferanse «Jobbnærvær, mangfold og inkludering», Bodø, 27. oktober 2014 Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Kristine Pape, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Sosial epidemiologi, arbeid og

Detaljer

Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) - barn og unge

Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) - barn og unge akuttnettverket.no Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) barn og unge Bilde av enheten Rapport fra kollegaevaluering: ** dato 2015 Prosjektleder: Simon R. Wilkinson akuttnettverket.no

Detaljer

Nord Norge. Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg. Nettverksmøte Bodø 121112

Nord Norge. Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg. Nettverksmøte Bodø 121112 Nord Norge Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg 1 Barn og unge Diabetes, Helse og Livskvalitet 2 Hva vet vi? Insidens 32/100000 Alvorlige komplikasjoner kort sikt, lang sikt Psykososial belastning Vi oppnår

Detaljer

Bodø 22.mai 2012 KLAR, FERDIG, GÅ! Lena Heitmann, prosjektleder og psykiatrisk sykepleier Linnéa Rosell Olsson, prosjektmedarbeider og psykolog

Bodø 22.mai 2012 KLAR, FERDIG, GÅ! Lena Heitmann, prosjektleder og psykiatrisk sykepleier Linnéa Rosell Olsson, prosjektmedarbeider og psykolog Bodø 22.mai 2012 KLAR, FERDIG, GÅ! Lena Heitmann, prosjektleder og psykiatrisk sykepleier Linnéa Rosell Olsson, prosjektmedarbeider og psykolog Agenda Bakgrunnen for JobbResept? Metode Praktisk gjennomføring

Detaljer

Presentasjon, KORFOR konferanse, Stavanger 06.12.11. Anne Bolstad, sr psykologspesialist Avdeling for rusmedisin, Haukeland Universitetssykehus

Presentasjon, KORFOR konferanse, Stavanger 06.12.11. Anne Bolstad, sr psykologspesialist Avdeling for rusmedisin, Haukeland Universitetssykehus En fordypning i internasjonal og nasjonal forskningslitteratur om foreldres innflytelse på ungdoms bruk av rusmidler (med særlig fokus på alkoholrelaterte foreldreregler) Presentasjon, KORFOR konferanse,

Detaljer

Prosjekt 29 Ny organisering i oppfølging av pasienter med Bekhterevs sykdom ved revmatologisk avdeling SSK

Prosjekt 29 Ny organisering i oppfølging av pasienter med Bekhterevs sykdom ved revmatologisk avdeling SSK Prosjekt 29 Ny organisering i oppfølging av pasienter med Bekhterevs sykdom ved revmatologisk avdeling SSK Prosjektleder: Prosjektgruppen: Glenn Haugeberg Glenn Haugeberg, Hanne Vestaby, Eli Jensen I dette

Detaljer

Kunnskapssenteret - hva kan vi tilby psykisk helse feltet?

Kunnskapssenteret - hva kan vi tilby psykisk helse feltet? Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Kunnskapssenteret t - hva kan vi tilby psykisk helse feltet? Fagseminar DM 11.november 2010 Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Visjon: God kunnskap

Detaljer

Hvem er de alvorligste syke og hvor mange er de?

Hvem er de alvorligste syke og hvor mange er de? Hvem er de alvorligste syke og hvor mange er de? Gunnar Morken Professor Inst for Nevromedisisin, Med Fak, NTNU Overlege, leder Avd for forskning og utvikling, Psykisk Helsevern, St Olavs Hospital Hvem

Detaljer

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helhetlig pasientforløp i hjemmet Molde Trondheim Orkdal Molde sykehus

Detaljer

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar? Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH Tema i forelesningen Hvilke pasienter

Detaljer

Rusmiddelforgiftninger 2003. Akutte rusmiddelforgiftninger i Oslo Behandling ved Legevakten og oppfølging etterpå

Rusmiddelforgiftninger 2003. Akutte rusmiddelforgiftninger i Oslo Behandling ved Legevakten og oppfølging etterpå Oslo kommune Legevakten Akutte rusmiddelforgiftninger i Oslo Behandling ved Legevakten og oppfølging etterpå Odd Martin Vallersnes Legeskiftleder/Stipendiat Spesialist i allmennmedisin Allmennlegevakten

Detaljer

Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015

Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015 Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015 Hva vet vi? Mulige årsaker Får pasienter med psykiske lidelser mindre behandling enn

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

Hva bør komme ut av Norsk hjertestansregister?

Hva bør komme ut av Norsk hjertestansregister? Hva bør komme ut av Norsk hjertestansregister? Trondheim 16 mars 2015 Pe3er Andreas Steen Prof. emeritus, Univ i Oslo 1. Flere overlevere som lever lenger med god hjerne e3er hjertestans 2. Flere overlevere

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

Å veie eller ikke veie?

Å veie eller ikke veie? Å veie eller ikke veie? -om årsaker til manglende registrering av vekt. -Av: Anne Helene Mortensen Bakgrunns informasjon 30-60% av pasientene som behandles ved Norske og Danske sykehus er underernærte

Detaljer

Hvordan Kunnskapsesenterets

Hvordan Kunnskapsesenterets Foredrag på seminaret Rehabilitering av brystkreftpasienter, 11. mars 2009 Hvordan Kunnskapsesenterets jobber vi med en systematisk nye PPT-mal oversikt Lene K. Juvet, (prosjektleder) Forsker, PhD. Hvorfor

Detaljer

Marc V Ahmed Geriatrisk avdeling, Medisinsk klinikk Oslo universitetssykehus Ullevål Epost: marahm@ous-hf.no

Marc V Ahmed Geriatrisk avdeling, Medisinsk klinikk Oslo universitetssykehus Ullevål Epost: marahm@ous-hf.no Marc V Ahmed Geriatrisk avdeling, Medisinsk klinikk Oslo universitetssykehus Ullevål Epost: marahm@ous-hf.no .As death has become less common in our daily lives, it has become harder to consider our own

Detaljer

SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD) adapted to Norwegian companies in a model consisting of six main components.

SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD) adapted to Norwegian companies in a model consisting of six main components. Hovedoppgave Masteroppgave ved ved IMM Høsten 2013 Lean Product Development Stability Drivers. Identifying Environmental Factors that Affect Performance. SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD)

Detaljer

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar? Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH Tema i forelesningen Hvilke pasienter

Detaljer

Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge:

Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge: Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge: En kontrollert behandlingsstudie gjennomført innenfor polikliniske rammer i Helse Midt-Norge. Robert Valderhaug, dr.philos. Psykologspesialist

Detaljer

Anne Marie Mork Rokstad Aldring og helse Høgskolen i Molde

Anne Marie Mork Rokstad Aldring og helse Høgskolen i Molde Anne Marie Mork Rokstad Aldring og helse Høgskolen i Molde Det grunnleggende er å bevare synet på personen med demens som en unik person gjennom hele sykdomsforløpet Demens innebærer en kombinasjon av:

Detaljer

Influensavaksinasjon av helsepersonell for pasientenes skyld

Influensavaksinasjon av helsepersonell for pasientenes skyld Influensavaksinasjon av helsepersonell for pasientenes skyld Smittevernkurs Sandefjord 05.11.13 Per Espen Akselsen Seksjon for pasientsikkerhet/ Regionalt kompetansesenter i sykehushygiene for Helse vest

Detaljer

Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye

Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye Bakgrunn og mål MEDCED Modeling and Evaluating evidence based Continuing

Detaljer

Adult ADHD Self-Report Scale-V1.1 (ASRS-V1.1) Symptoms Checklist from WHO Composite International Diagnostic Interview

Adult ADHD Self-Report Scale-V1.1 (ASRS-V1.1) Symptoms Checklist from WHO Composite International Diagnostic Interview Adult ADHD Self-Report Scale-V1.1 (ASRS-V1.1) Symptoms Checklist from WHO Composite International Diagnostic Interview World Health Organization 2007 All rights reserved. Based on the Composite International

Detaljer

TIPS-studien: Ti års oppfølging. Wenche ten Velden Hegelstad

TIPS-studien: Ti års oppfølging. Wenche ten Velden Hegelstad TIPS-studien: Ti års oppfølging Wenche ten Velden Hegelstad 2 studier sammenlikning tidlig versus vanlig oppdagelse prediktorer av ikke-remisjon 1: Sammenlikning tidlig versus vanlig oppdagelse Jan Olav

Detaljer

Perinataldag 7. mai 2015

Perinataldag 7. mai 2015 Svangerskapsretningslinjen - hvordan avdekke vold Kjersti Kellner, rådgiver Avd. Allmennhelsetjenester Helsedirektoratet Bakgrunn Regjeringen la i mars fram Meld. St. 15 (2012-2013), Forebygging og bekjempelse

Detaljer

Behandling av depresjon i sykehjem

Behandling av depresjon i sykehjem Behandling av depresjon i sykehjem Kristina Riis Iden Fastlege i Stavanger Sykehjemslege PhD stipendiat AFE, UNI Helse, Bergen Bodø,12. november 2013 Disposisjon Prevalens Diagnose Behandling Sykehjemspasienten

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

Hjemmeboende personer med demens og deres pårørende livskvalitet, mestring og psykososial støtte

Hjemmeboende personer med demens og deres pårørende livskvalitet, mestring og psykososial støtte WWW.HARALDSPLASS.NO Hjemmeboende personer med demens og deres pårørende livskvalitet, mestring og psykososial støtte Frøydis Bruvik Haraldsplass Diakonale Sykehus Kavli senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus

Detaljer

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital Historien om KOLS Heim erfaringer så langt Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital 2005: 560 innleggelser pga forverring av KOLS (av ca 2700 innleggelser) 1,6 innleggelse

Detaljer

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt

Detaljer

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen The Future of Academic Libraries the Road Ahead Roy Gundersen Background Discussions on the modernization of BIBSYS Project spring 2007: Forprosjekt modernisering Process analysis Specification Market

Detaljer

Forekomst, varighet og intensitet.

Forekomst, varighet og intensitet. Forekomst, varighet og intensitet. Tore Kr. Schjølberg Høgskolen i Oslo, Videreutdanning i kreftsykepleie. 1 Bakgrunn Kreftpasienter er stort sett godt orienterte. Kunnskaper om fatigue er annerledes enn

Detaljer

The building blocks of a biogas strategy

The building blocks of a biogas strategy The building blocks of a biogas strategy Presentation of the report «Background report for a biogas strategy» («Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi») Christine Maass, Norwegian Environment

Detaljer

BEST in Akureyri, Island Hildigunnur Svavarsdóttir Director, Akureyri Hospital. BEST network meeting Bergen * Norway * 10.

BEST in Akureyri, Island Hildigunnur Svavarsdóttir Director, Akureyri Hospital. BEST network meeting Bergen * Norway * 10. BEST in Akureyri, Island Hildigunnur Svavarsdóttir Director, Akureyri Hospital BEST network meeting Bergen * Norway * 10. November 2014 Topics to be covered Our BEST activities in the last 2 years Results

Detaljer

Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes

Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes -en delstudie av Norsk Barnediabetesregister Line Wisting, Dag Helge Frøisland, Torild Skrivarhaug, Knut Dahl-Jørgensen & Øyvind Rø Regional

Detaljer

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Bjørg Ulvik Høgskolen i Bergen Sentrale begrep Livskvalitet: Subjektivt velvære eller tilfredshet med livet som helhet (Wilson and Cleary, 1995) Helse-relatert

Detaljer

COST-EFFECTIVENESS OF ASTHMA EDUCATION - A RANDOMISED CONTROLLED TRIAL

COST-EFFECTIVENESS OF ASTHMA EDUCATION - A RANDOMISED CONTROLLED TRIAL COST-EFFECTIVENESS OF ASTHMA EDUCATION - A RANDOMISED CONTROLLED TRIAL Frode Gallefoss Seksjonsoverlege Sørlandet Sykehus Kristiansand e-mail: frode.gallefoss@sshf.no Introduction: A PudMed Medline search

Detaljer

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas, forsker Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ❹ Vurdér søkeresultatet og endre evt.

Detaljer

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten Bardo Driller, lege på palliativt team Målet med behandling pleie og omsorg ved livets slutt Bedre symptomlindring

Detaljer

ICF anvendt i forskning

ICF anvendt i forskning ICF anvendt i forskning Eksempler fra egen forskning Regional ICF konferanse Skien 3. november 2004 Sigrid østensjø Funksjon i dagliglivet hos barn med cerebral parese (CP) Formålet er å gi en flerdimensjonal

Detaljer

Kan kvalitetsforskjeller forklare forskjellene i produktivitet mellom sykehusene i Norden?

Kan kvalitetsforskjeller forklare forskjellene i produktivitet mellom sykehusene i Norden? Kan kvalitetsforskjeller forklare forskjellene i produktivitet mellom sykehusene i Norden? Sverre A.C. Kittelsen, Frisch Centre, Oslo Kjartan S. Anthun, SINTEF & NTNU, Trondheim Fanny Goude, Karolinska

Detaljer

Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU

Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU Helse i Utvikling 12, Oslo 1. november 2012 1 Nasjonale faglige retningslinjer - Behandling og rehabilitering ved hjerneslag (Helsedirektoratet,

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

Salting of dry-cured ham

Salting of dry-cured ham Salting of dry-cured ham Controlled by CT scanning Torunn Thauland Håseth Skjervold-symposium 2005 Hamar, June 3rd. - en del av Matalliansen NLH - Matforsk - Akvaforsk To give you a different aspect of

Detaljer

Nasjonal kompetansetjeneste TSB

Nasjonal kompetansetjeneste TSB Oppgaver bidra til kompetanseutvikling delta i forskning og etablering av nasjonale forskningsnettverk Bidra i relevant opplæring og undervisning Etablere og drifte faglige nettverk Ha oversikt over behandlingsog

Detaljer

Betydningen av foreldreterapeut

Betydningen av foreldreterapeut Betydningen av foreldreterapeut allianse i PMTO Nasjonal Fagkonferanse 14. november, 2012 Silje Hukkelberg 1/25 Agenda Alliansebegrepet Hva er det med allianse? Den store psykoterapidebatten PMTO Formål

Detaljer

Registerdata versus RCT: Kjerrevei kontra høyhastighetstog?

Registerdata versus RCT: Kjerrevei kontra høyhastighetstog? Registerdata versus RCT: Kjerrevei kontra høyhastighetstog? Vinjar Fønnebø Professor, forebyggende medisin Direktør, NAFKAM UiT Norges arktiske universitet Seniorrådgiver, SKDE Klinisk forskning i det

Detaljer

Er det farlig å være tynn når man er gammel?

Er det farlig å være tynn når man er gammel? Er det farlig å være tynn når man er gammel? Ole Martin Steihaug Lege i spesialisering i geriatri ved Haraldsplass diakonale sykehus phd student universitetet i Bergen osteihaug@gmail.com @OleSteihaug

Detaljer

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Psykologiske faktorer assosiert med rusmiddelbruk: Forskningsresultater fra den generelle befolkningen og pasienter med rusavhengighet Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Regional samhandlingskonferanse, 01.11.2011

Detaljer

Kan vi identifisere friske overvektige barn blant syke overvektige? Rønnaug Ødegård Barneklinikken/RSSO St Olavs Hospital LBK/NTNU

Kan vi identifisere friske overvektige barn blant syke overvektige? Rønnaug Ødegård Barneklinikken/RSSO St Olavs Hospital LBK/NTNU Kan vi identifisere friske overvektige barn blant syke overvektige? Rønnaug Ødegård Barneklinikken/RSSO St Olavs Hospital LBK/NTNU 1 The metabolically healthy but obese - 20 30% av fedmepopulasjonen? 2

Detaljer

Kan fastlegen ta oppfølgingskontrollene etter operasjon med dren i trommehinnen? En retrospektiv studie fra Midt-Norge

Kan fastlegen ta oppfølgingskontrollene etter operasjon med dren i trommehinnen? En retrospektiv studie fra Midt-Norge 1 Kan fastlegen ta oppfølgingskontrollene etter operasjon med dren i trommehinnen? En retrospektiv studie fra Midt-Norge spesialist i allmennmedisin, Sjøsiden Legesenter i Trondheim, stipendiat NTNU 2

Detaljer

Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Forslag om nasjonale faglig retningslinjer for utredning og behandling av personer med demens og deres pårørende Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Demens

Detaljer

Petroleumsundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (PUSSH)

Petroleumsundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (PUSSH) Petroleumsundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (PUSSH) Pål Molander Direktør, Prof. Dr. www.pussh.org Agenda Litt om bakgrunnen og bakteppet for prosjektet Hvem er det som har besluttet at det foreligger

Detaljer

Brukermedvirkning i forskning og innovasjon

Brukermedvirkning i forskning og innovasjon Brukermedvirkning i forskning og innovasjon Maiken Engelstad, D Phil, MPH Avd. dir. Seksjon for forskning og utvikling November 2011 Langsiktig satsing på forskning NFR, RHF, FHI, AFE, Omsorg Stort forskningsfinansierende

Detaljer

Analyse og rapportering fra nasjonale helseregistre

Analyse og rapportering fra nasjonale helseregistre Seminar 8. november 2011, Lysebu Analyse og rapportering fra nasjonale helseregistre Erfaringer med offentliggjøring Liv H. Rygh, seniorrådgiver Disposisjon Kunnskapssenterets utgangspunkt- kvalitetsindikatorer:

Detaljer

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille Epidemiologi - en oppfriskning Epidemiologi Deskriptiv beskrivende Hyppighet og fordeling av sykdom Analytisk årsaksforklarende Fra assosiasjon til kausal sammenheng Ikke skarpt skille Viktige begreper

Detaljer

Miljøpåvirkning og legemiddelgodkjenning Hva sier regelverket? Steinar Madsen Statens legemiddelverk

Miljøpåvirkning og legemiddelgodkjenning Hva sier regelverket? Steinar Madsen Statens legemiddelverk Miljøpåvirkning og legemiddelgodkjenning Hva sier regelverket? Steinar Madsen Statens legemiddelverk Klasser av medisiner Substitusjon og tilskudd Vitaminer, mineraler, hormoner Medisiner som påvirker

Detaljer

Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø?

Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Anette Fosse, Mo i Rana Fastlege, spesialist i allmennmedisin Sykehjemslege Forsker på døden i sykehjem, Uni Helse Bergen Medlem i Nasjonalt råd for

Detaljer