Stemningsrapport og referat fra GF og kongress. 9th Annual Spring Meeting on Cardiovascular Nursing i Dublin Doktordisputas i Bergen Abstract

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Stemningsrapport og referat fra GF og kongress. 9th Annual Spring Meeting on Cardiovascular Nursing i Dublin Doktordisputas i Bergen Abstract"

Transkript

1 Fagtidsskrift for NSFs landsgruppe av kardiologiske sykepleiere NSF-LKS hjemmeside: nr årgang Stemningsrapport og referat fra GF og kongress i Oslo mai sidene th Annual Spring Meeting on Cardiovascular Nursing i Dublin Doktordisputas i Bergen Abstract sidene 30-32

2 NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere DIACOR AS LEVERER UTSTYR INNEN HJERTE-, LUNGE-, ANESTESI., INTENSIV- OG NUKLEÆRMEDISIN SAMT NEVROLOGI SCHILLER AT-10plus - Hvile EKG - Arbeids EKG - Spirometri - Strekkodeleser - Trådløs overføring til sykehusets nettverk DIACOR AS leverer: Hvile EKG - Arbeids EKG - Holter EKG - Spirometri - 24 t BT DIACOR AS Postboks 179 Alnabru, 0614 OSLO, Telefon: , Faks: , E-post: 2 Hjerteposten nr

3 NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere Hjerteposten ISSN Fagtidsskrift for NSF-LKS Kontakttelefon for Hjerteposten: Carina Alm mobil: Epost: Utgivelse 3 ganger årlig. Opplag Neste nr. november 2009 Medlemmer i NSF-LKS får Hjerteposten fritt tilsendt. Sats, layout og trykk: Høgskoleavisa Grafiske AS Sukkerhuset, E.C.Dahls gt. 2, 7012 Trondheim E-post: Tlf: Telefaks: Trykk: Teto Grafiske. Kvinners håndtering av smerter etter hjertekirurgi Innhold Sidene 8-9 Kongress og GF 2009 Sidene Fagdag på Levanger Sidene ANNONSE: DIACOR s 2 LEDER s 4 Verdens hjertedag 2009 «Work with heart» s 5 Styrets adresser s 5 Veiledning for artikkelforfattere i tidskriftet Hjerteposten Artikler og leserinnlegg kan leveres til Tidsskriftet Hjertepostens redaksjonskomité eller styremedlemmene i NSF-LKS. Manuskript leveres elektronisk, fortrinnsvis skrevet i Microsoft Word. Om annen programvare benyttes oppgi hvilken. Manuskriptet bør ikke overskride 7 A4 sider med bruk av Times New Roman skriftstørrelse 12 og enkel linjeavstand. Ved bruk av innrykk i tekst, bruk tabulator, og ikke mellomrom. Hjerteposten ser gjerne at det følger med tabeller, bilder eller illustrasjoner til manuskriptene. De kan legges direkte i teksten, eller leveres på separate filer, angi i så fall plasseringssted og eventuell bildetekst. Det er viktig at illustrasjoner er tydelige. Oppgi også referanseliste dersom det er benyttet. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og bearbeide manuskripter som skal trykkes. Overskrifter og undertitler tar redaksjonen seg av. Tidsskriftet Hjerteposten samarbeider nært med nettsiden til faggruppen av LKS for elektronisk publisering av aktuelle artikler og utvalgt fagstoff. Artikkelforfattere som ønsker å reservere seg mot evt. publisering på nettsiden, må oppgi dette ved innsending av manuskript til Hjerteposten. RETT FRA HJERTET: Møt Mariana Härmälä s 6-7 Marit Leegaard: Kvinners håndtering av smerter etter hjertekirurgi s 8-10 Retningslinjer enkle tiltak for å forebygge hjerte- og karsykdommer s 11 BOKANMELDELSE: Alle hjerters kokebok inspirasjon til sunnere livsstil s 12 ANNONSE: Orion Pharma Simdax s 13 Nye styremedlemmer i NSF-LKS s 14 Vårens stipendmottakere s 15 ANNONSE: Verveannonse LKS s 16 NSF-LKS kongress og GF 2009 i Oslo s ARBEIDSPLASSEN: Røros Rehabiliteringssenter s ANNONSE: Nasjonalforeningen for folkehelsen Hjertelinjen s 28 Skandinaviske thoraxkirurgiske sykepleiere foren dere! SATNU er etablert s 29 ANNONSE: Lipidforum s 29 INTERNASJONALT HJØRNE: 9th Annual Spring Meeting on Cardiovascular Nursing i Dublin Tove A. Hansen: Disputas i juni, Abstract s LOKALGRUPPENE: Fagdag i Nord-Trøndelag s Hjertesviktforum 2009 i Oslo s 35 LOKALGRUPPENE - adresser s 35 STIPENDUTLYSNING: NSF-LKS Høststipend s 36 Kongresskalender - etterlysning e-postadresser - dato for kongress i Trondheim s 37 ANNONSE: Merck - preparatomtale s 38 ANNONSE: Bergmann Diagnostics s 39 ANNONSE: Merck s 40 Nettadressen til NSF-LKS: 3

4 NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere Øivind Kristensen, leder i NSF-LKS Kjære LKS-medlemmer! Kongress 2009 Årets kongress er nå tilbakelagt. Tett oppunder 300 deltakere var samlet i Oslo i tre dager. Faglig sett var kongressen en stor suksess. Vi har fått mange tilbakemeldinger fra deltakere som var fornøyde med programmet. Jeg er spesielt stolt over at vi har så mange dyktige sykepleiere som forelesere. Ni frie foredrag, pluss åpningen og avslutningen, sto sykepleiere for. Dessverre var det en del rot med påmeldingen til både bli-kjent-kvelden og festmiddagen. Deltakere som trodde de hadde meldt seg på, var likevel ikke registrert. Vi klarte å ordne plass til de fleste på begge arrangementene, men ikke til alle. Styret i NSF-LKS beklager dette, men oppfordrer for fremtiden at alle sjekker at beløpet på giroen man får tilsendt, stemmer overens med det man har meldt seg på. I tillegg manglet betaling fra flere enn 50 deltakere ved kongresstart. Det er snakk om store beløp som kan bli avgjørende for om kongressen går i overskudd eller underskudd. Vi ber alle om å passe på at deltakeravgiften blir betalt, selv om det er arbeidsgiver som betaler. Generalforsamling Generalforsamlingen samlet denne gang rundt 60 delegater. Det var en rolig GF uten de store kontroversene. Av saker som ble vedtatt kan nevnes: Valgperioden for leder ble utvidet fra ett til to år for å sikre tilstrekkelig med tid til å komme godt inn i lederfunksjonen. Det skal dannes et rådgivende organ med blant annet tidligere ledere i NSF-LKS, som skal gi råd til styret i vanskelige saker. Det skal dannes et nasjonalt nettverk for forskning i kardiologisk sykepleie. Nettverket skal blant annet bidra til samarbeid på tvers av institusjoner og landsdeler. Nytt styre ble valgt og fordeling av funksjonsområder er gjort. Første styremøte vil være i slutten av juni, og styret vil blant annet arbeide for å styrke lokalgruppenes arbeid, følge opprettelsen av master i kardiologisk sykepleie og arbeide for at NSF-LKS fortsatt skal være synlig både nasjonalt og internasjonalt. Generalforsamlingen innebærer også at noen takker for seg. Både Anita Isaksen og Guri Gundersen har vært medlem av styret siden 2006 og har gjort en kjempegod jobb. Stor takk til dere. Nettsiden NSF har i år skiftet portal. Dette har medført at vår nettside har fått en ny utforming. For styret medfører dette økte muligheter. Vi skal blant annet kunne gå inn og sjekke vår medlemsmasse selv (i dag må det bestilles gjennom NSF medlemsservice). For dere NSF-LKS medlemmer, skal nettsiden bli enklere å bruke. Et portalskifte går aldri smertefritt og det har også denne gang medført problemer. Det å legge ut nye sider som vanligvis er en smal sak, har nå vist seg å være komplisert. Nettsiden har derfor de siste månedene ikke virket som den skal. NSF-LKS har heller ikke fått den opplæringen som vi skulle ha fått i forbindelse med portalskifte. Nå regner vi med at NSF er i ferd med å kvitte seg med barnesykdommene slik at vår nettside igjen kan fungere som den skal. Økonomi Etter kongressen i 2007 som gikk med underskudd, tok styret grep for å rette opp økonomien. I 2008 ble medlemsavgiften økt og styret brukte mindre midler ved blant annet å holde styremøtene i Oslo og bruke gratis møtelokaler hos NSF. Dette resulterte i et lite overskudd i Årets kongress ble avholdt på et kongressenter og ikke på hotell (som er atskillig dyrere), vi brukte et billigere kongressbyrå og vi har fortsatt med styremøter i Oslo. Dette vil medføre at vi sannsynligvis vil få et pent overskudd i 2009 og kan se trygt på aktivitetene i Styret i NSF-LKS ønsker med dette nummer av Hjerteposten alle sine medlemmer en god sommer. 4

5 World Heart Day er World Heart Federations viktigste arrangement for å øke publikums bevissthet om hjerteog karsykdommer, og fremme budskapet om at det nytter med forebyggende tiltak for å redusere forekomsten og dødeligheten av kardiovaskulær sykdom. Hvert år fokuseres det på et gitt tema og man ønsker flest mulig aktiviteter rundt om i verden som bygger opp under budskapet. For eksempel hjertemarsjer, hoppetaukonkurranser eller andre store arrangementer hvor man samler mange mennesker. Dagen er alltid plassert siste søndagen i september. I 2009 er tema for Verdens Hjertedag «Work with Heart». Med dette tema har man i år fokus på arbeidsplasser hvor mange mennesker i riktig alder kan nås med det forebyggende budskap. En sunnere leveførsel med mer fysisk aktivitet, et bedre kosthold og røykeslutt NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere «Work with heart» kan gjøre underverker. For noen vil det i tillegg være behov for forebyggende medikamenter. World Heart Federation er en medlemsorganisasjon med 180 medlemmer verden over, hovedsakelig nasjonale kardiologiselskap og frivillige hjerteorganisasjoner fra 100 land. I Norge er både Nasjonalforeningen for folkehelsen og Norsk Cardiologisk Selskap medlemmer. Dette nettverk skal styrke samarbeidet mellom de medisinske fagmiljøene og folkehelsearbeidet. Fokus er på lav- og middelinntektslandene, men alle medlemsland forventes å bidra for å forebygge hjerte- og karsykdommer verden over. Solidaritet med utviklingslandene som har dårlig økonomi, ikke godt nok utbygget helsevesen men økning i forekomst av hjerte- og karsykdommer er et viktig anliggende for WHF. Styret i NSF-LKS 2008/2009: Offisiell adresse: NSFs landsgruppe av kardiologiske sykepleiere (NSF-LKS) NSF-LKS Postboks 465 Sentrum 0104 Oslo Leder: Øivind Kristensen Hjerterehabiliteringen Aker Universitetssykehus HF Trondheimsveien Oslo Tlf a: Mob: Tlf p: E-post a: E-post p: Styremedlemmer: Carina S. Alm Nasjonalforeningen for folkehelsen Herregårdsveien 2A, 1168 Oslo Tlf a: Tlf p: Mob: E-post: nasjonalforeningen.no Irene Drotningsvik Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus Jonas Lies vei 65, 5021 Bergen Tlf a: Tlf p: Mob: E-post helse-bergen.no E-post p: Hilde Kristin Korbøl 2110 Slåstad Medisinsk poliklinikk Sykehuset Innlandet Kongsvinger Tlf p: Tlf m: E-post p: E-post a: sykehuset-innlandet.no Kirsten Seivaag Valhallagata 29 B 4632 Kristiansand S Mobil: HIE (Hjerte Intermediær Enhet) Kard lab/pol Kardiologisk seksjon Medisinsk avdeling. Sørlandet sykehus HF Kristiansand E-post p: E-post a: Siv Olsen Fridalsveien 35, 5063 Bergen Mobil: E-post p: E-post a: Varamedlemmer: Aase Ervik Kroppanmarka 133, 7075 Tiller Mobil: E-post p: E-post a: Rolf Arne Stein Medisinsk Overvåkning og Hjertepost Oslo Universitetssykehus HF, avd. Aker Trondheimsveien Oslo Mob: E-post p: E-post a: Valgkomite: Tone M. Norekvaal (leder) Tangen, 5177 Bjørøyhamn Tlf: Mobil: E-post: Kari Hanne Gjeilo Haldensgt 26B 7014 Trondheim Tlf a: / Mob: E-post a: E-post p: Lene Rognmo Langset Peersen Sørheia Rogne Sørlandet sykehus, Kristiandsand Mob: E-post p: Autorisert regnskapsfører: Økonomiavdelingen NSF Postboks 465 Sentrum 0104 Oslo Statsautorisert revisor: Kristin Danielsen Økonomiavdelingen NSF Postboks 465 Sentrum, 0104 Oslo Internasjonalt samarbeid: CCNAP Council on Cardiovascular Nursing and Allied Professions of the European Society of Cardiology Vice Chair: Tone M. Norekvål Core Committee of CCNAP Øivind Kristensen Arbeidsgruppe for kardiologiske sykepleiere i Norden: Marianne Sætrang Holm Lille Damsgårdsvei 44 A 5162 Laksevåg E-post: Øivind Kristensen Medlem Hjertesviktforum Merete Gulbrandsen Nordstad Storåsveien Oslo 5

6 NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere Møt Mariana Härmälä avdelingssykepleier ved hjertemedisinsk overvåkning, St. Olavs Hospital i Trondheim Intervjuet av Eli Grut, redaksjonskomiteen Hjertemedisinsk overvåkning, eller A8 på St. Olav, har til sammen 12 plasser, åtte hjerteintensiv- eller tunge overvåkningsplasser og fire plasser til overvåkning etter PCI. Det er til sammen 43,6 årsverk på avdelingen fordelt på 52 sykepleiere. 30 prosent av sykepleierne er intensivsykepleiere, én er spesialsykepleier i kardiologisk sykepleie og én er klinisk spesialist. Tunge pasienter Pasientene er akutte, kritisk syke hjertepasienter med hjertesvikt, multiorgansvikt, hjerteinfarkt eller hjertestans. Pasienter som har vært til hjertekirurgi og behøver respiratoravvenning, dialyse eller har andre postoperative komplikasjoner kommer også hit. Avdelingen har forandret seg fra overvåkning til en kombinasjon av hjerteintensiv og tung overvåkning, og de dårligste kardiologiske pasientene kommer nå hit, og ikke til intensivavdelingen. Det er mulig å ha to respiratorpasienter på avdelingen samtidig. Avdelingen kjennetegnes ellers av at det er en beredskapsavdeling med bare øyeblikkelig-hjelp-innleggelser, mye medisinsk teknisk utstyr og stor forskjell på liggetid. Noen har svært kort liggetid, mens andre blir lenge i avdelingen. Finsk utdannelse Mariana er som navnet tilsier finsk, og hun har sin sykepleieutdannelse derfra. Hun var ferdig utdannet i Før hun flyttet til Norge i 2002, rakk hun å ta videreutdanning i både intensiv og ledelse. I tillegg hadde hun jobberfaring fra kirurgi, lungemedisin og akuttmottak. Hun har jobbet både som vanlig sykepleier, spesialsykepleier og leder. Starten på yrkeskarrieren i Norge var på tung overvåkning på Lungeavdelingen på St. Olav, og fra 2004 har hun vært avdelingssykepleier på hjertemedisinsk overvåkning. Der har hun ansvar for personal, fag, kompetanse og økonomi. Kompetanse Tema eller områder som Mariana som leder først og fremst er opptatt av, er den generelle sykepleierkompe- 6

7 NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere tansen og helhetlig sykepleie. Det stilles krav til de som begynner på avdelingen om at de skal være intensivsykepleiere eller minimum ha to års erfaring, helst innenfor kardiologi. Utover det å heve den generelle kompetansen, legger hun også vekt på å heve kompetansen innenfor kardiologi og intensivmedisin. Alle som jobber på avdelingen skal blant annet gå hjerteskole som arrangeres på St. Olav. Det er laget en kompetanseplan for Klinikk for hjertemedisin, og denne blir fulgt. St. Olavs Hospital har fire kjerneverdier, og som leder har hun hatt mye fokus på hva hver enkelt sykepleier legger i disse verdiene. I tillegg er det blitt jobbet mye med målsettingen for avdelingen, og alle som jobber her må stå inne for det som står i målsettingen. Visjonær motivator På spørsmål om hvordan hun bruker lederrollen, og hvordan den bør brukes, legger Mariana stor vekt på at hun som leder må være tilstede, men samtidig på vei inn i fremtiden. Hun må ha kunnskap om hverdagen, men ikke bli oppslukt av drifta. Hun må kunne løfte blikket og være visjonær i tillegg til å motivere. Hun drifter avdelingen to dager i uka, og de andre dagene er det assisterende avdelingssykepleier Grethe Aas som tar seg av det. Det å være i avdelingen to dager er viktig både for å holde seg oppdatert og å bli bedre kjent med sykepleierne på avdelingen. Det er viktig å SE sykepleierne, tilby dem utfordringer, gi ros og veiledning. Det gjelder å kjenne hver enkelt godt. Et verktøy til dette er den årlige medarbeidersamtalen, der det blant annet lages en faglig handlingsplan for hver enkelt sykepleier. Det at alle pasientene nå har en fast sykepleier mener Mariana har bidratt til å bedre sykepleien og tjenestetilbudet til både pasient og pårørende. Det sikrer kontinuitet i sykepleietjenesten. Et annet tiltak er at avdelingen har begynt med stille rapport, og dette er noe som har ført til bedring av dokumentasjonen. Ellers ønsker Mariana økt fokus på forskning, og er opptatt av at det må legges bedre til rette for sykepleieforskning og skapes et miljø for dette på St. Olav. Nå holder en av avdelingens intensivsykepleiere, Kjerstin Tevik, på med sin masteroppgave om hjertesviktpasienten, ernæring og screeningsmetode. Kunnskapsheving på agendaen Mariana sier hun prioriterer arbeidet med å øke interessen for kompetanse- og kunnskapsutvikling høyt. Hun har som avdelingssykepleier det faglige ansvaret og tar dette på alvor. Den årlige virksomhetsplanen blir fulgt, og det er et godt samarbeid med undervisningssykepleierne Marit Husby og Grete Christoffersen. Avdelingen har faglig møte 15 minutter hver morgen, der det samme temaet går igjen hver dag hele uka for å nå flest mulig. Det skrives referat fra disse møtene. All informasjon sendes ut til alle gjennom «fredagsavisa». Det arrangeres tre temadager i året som alle er med på. Hvert øre av kurspenger som avdelingen har i budsjettet brukes opp, og sykepleierne sendes på ulike kurs og kongresser både innenlands og utenlands. A8 har en veiledergruppe der seks sykepleiere får sykepleiefaglig veiledning, og de har totalt 10 samlinger. Avdelingen prioriterer dessuten at personalet får hospitere på andre aktuelle avdelinger. Kursene blir satt inn i årsplanen. Hovedutfordringen med å lykkes med faglig utvikling og bedring av pasienttjenester, mener Mariana er å hele tiden holde fokus på fag og kompetanseheving. Ikke la alt drukne i økonomi. Jeg må som leder holde meg oppdatert på både fag og ledelse. Ha et klart kvalitetsmål som setter tydelige rammer for meg og min ledelse og ikke gi etter for disse. Jeg må passe på at vi hele tiden driver faglig forsvarlig, og holder oss innenfor lovverket. Ellers er det viktig å beholde det gode teamet med ass. avdelingssykepleier og undervisningssykepleier rundt meg. De både veileder og utfordrer meg som leder. Det å ha kolleger med høy eller ulik kompetanse som samarbeidspartnere fører til at vi oppnår en konstant vekst både som menneske og sykepleier, sier Mariana. På spørsmålet om NSF- LKS har et tilstrekkelig faglig fokus, svarer Mariana et klart ja. Når det gjelder faggruppens forhold til ledere, kjenner hun lite til det. Vi ledere må selv ta initiativ og ansvar for å holde oss oppdatert, avslutter en engasjert avdelingssykepleier. 7

8 NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere Kvinners håndtering av Marit Leegaard, PhD, CRNA, RN, 1. amanuensis, avd. for sykepleierutdanning, Høgskolen i Oslo Denne doktorgraden viser at kvinner ikke fulgte anbefalte retningslinjer for smertelindring etter tidlig utskriving fra åpen hjertekirurgi, selv om de rapporterte at smertene var sterke eller moderate. Smerter i brystbenet var som kvinnene forventet, de mest intense. Smerter i nakke, skuldre og rygg var uventet, og derfor mer bekymringsfulle. Smertene innvirket mest på søvn, generell aktivitet og husarbeid. Likevel var det ingen som ønsket å klage over smertefulle opplevelser. De ønsket å ta så lite smertestillende som mulig, eller ventet til smertene var uutholdelige. Egen håndtering av smerte var mer avhengig av kvinnenes tidligere kunnskaper og forventninger til smerter og smertelindring generelt, enn av rådene de fikk av helsepersonell. Pasienter trenger mer tilpasset informasjon og konkret undervisning om hvorfor god smertelindring er viktig for en vellykket rehabilitering etter tidlig utskriving, og for å unngå komplikasjoner senere i livet. Bakgrunn Studier viser at mange pasienter fortsatt opplever utilstrekkelig smertelindring etter hjertekirurgi til tross for økt oppmerksomhet rundt postoperative smerter og smertelindring (1; 2). Postoperative smerter etter sternotomi og venehøsting bør normalt sett være minimale 1-2 måneder etter operasjonen, men forskning viser at vedvarende smerter i sternum forekommer hos opp til 40 % av pasientene 1-3 år etter hjertekirurgi (3; 4). Vedvarende smerter samsvarer med intensiteten av postoperative smerter de første dagene og ukene etter operasjonen (5). Utilstrekkelig smertelindring kan føre til forlenget rehabilitering, reinnleggelse og utvikling av vedvarende smerteproblemer (6). Eksperimentelle og epidemiologiske smertestudier rapporterer at kvinner tåler mindre smerte enn menn. Kvinner har også rapportert om høyere smertescore enn menn postoperativt (7). Dette har blitt forklart ved at kvinner er flinkere til å beskrive smerteopplevelsene enn menn, og spesielt til unge kvinnelige sykepleiere (8). Sosiologiske forklaringer på smerte foreslår at smerte alltid foregår i en sosial kontekst og derfor blir uttrykt innenfor en gruppes tro og verdier. Dette har gitt nye forklaringer på smerte som et kjønnsrelatert fenomen og de allmenne antakelsene om at smerte er en naturlig egenskap hos kvinner og ikke hos menn, og at kvinner (som føder barn) tåler mer smerte ((9). Begrepet håndtering knyttes gjerne opp mot aktiviteter som bidrar til å skape orden og kontroll i folks liv, eller en pasients evne til å takle en situasjon (10). Tradisjonelt forventer pasienter at postoperative smerter er helsepersonell sitt ansvar når de er innlagt på sykehus (2; 11). Etter utskriving må de imidlertid håndtere denne oppgaven på egen hånd, og stadig tidligere utskriving etter åpen hjertekirurgi har gitt pasientene nye utfordringer når det gjelder adekvat smertelindring (12; 13). Problemstilling Helsepersonell trenger mer kunnskaper om kvinners erfaringer med postoperative smerter etter utskriving fra hjertekirurgi så de kan hjelpe pasientene til en mer adekvat håndtering av slike smerter når de skal klare seg selv. Dette førte til følgende problemstilling for denne doktorgraden: Hvordan beskriver kvinner sine erfaringer med smerte og håndtering av smerter de første ukene etter utskriving? Metoder Doktorgraden bygger på to studier: Studie 1 som er en syntese av 19 kvalitative studier som beskriver pasienters erfaringer etter koronar hjertekirurgi. Målet var å utforske om funn fra kvalitative studier kunne kombineres og integreres, og til slutt gi ny innsikt i pasienters postoperative erfaringer etter koronar hjertekirurgi (14). Studie 2 er en empirisk studie av 11 norske kvinner som har gjennomgått hjertekirurgi. Her er fokus på deres smerteopplevelser og håndtering av disse etter tidlig utskriving. Smerteopplevelsene ble beskrevet gjennom dagbøker de første to ukene etter utskriving, BPI (Brief Pain Inventory) og personlige intervjuer hjemme 8-14 dager etter utskriving. I intervjuene ble det snakket om daglig aktivitet og hvile, behov for hjelp, bruk av smertestillende, smertelindring og smerteerfaringer generelt hjemme og på sykehuset. Målet var å bruke ulike data for å få frem flere aspekter ved problemstillingen som var håndtering av postoperativ smerte (15-17). Funn Studie 1 utviklet 5 nøkkelerfaringer som karakteriserer opplevelsen av koronar hjertekirurgi: 8

9 NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere smerter etter hjertekirurgi Marit Leegaard ved sin poster på spring meeting i Dublin 1. En sammensatt opplevelse av ensomhet til tross for støtte fra de nærmeste. Dette viser hvor selvmotsigende pasientenes egne erfaringer var. Støtte fra pårørende, venner og andre pasienter var avgjørende for at livet skulle fortsette etter operasjonen. Samtidig var det å overleve selve operasjonen i seg selv en eksistensiell erfaring som det var vanskelig å dele med andre. 2. Forstyrrelser av egen oppfatning. Kroppslige forandringer etter hjertekirurgi ble beskrevet som overveldende. Disse funnene inkluderer beskrivelser fra rent fysiske forandringer etter sternumsplitten til hvordan operasjonen hadde ført til at de ikke lenger følte seg hjemme i sin egen kropp. 3. Tap. Denne nøkkelerfaringen sentrerer seg rundt funn som beskriver problemer med å få på seg vanlige klær grunnet smerter i skuldrene, og bekymringer over ikke lenger være i stand til å gjennomføre tidligere hverdagsoppgaver. Disse funnene var spesielt fremme i studier med kvinnelige informanter. 4. Frykt. Disse funnene beskriver opplevelser hvor frykten for hva fremtiden vil bringe var fremtredende. Kvinner engstet seg for å være til belasting for andre, mens menn fryktet at deres yrkesaktive karriere var over etter operasjonen. 5. Ønsket om å leve videre. Til tross for at koronar hjertekirurgi ble beskrevet som en intens opplevelse og større utfordring enn forventet, konsentrerte pasientene seg om å mestre hverdagen og å leve videre. De utrykte et sterkt ønske om å være fremtidsorienterte. I studie 2 var hovedfunnene: De 11 kvinnene beskrev intense smerter i brystkassen nesten hver dag etter utskriving, men disse smertene hadde de forventet. Smerter i nakke, skuldre og rygg varte lenger og bekymret dem mer fordi de ikke hadde forventet slike smerter. Kvinnene rapporterte om verste postoperative smerte som 5 eller høyere på en skala fra 0-10 (hvor 0 9

10 er ingen smerte og 10 er verst tenkelige smerte) de første to ukene etter utskriving, men i den andre uken var det færre kvinner som noterte i smertedagboken. Smertene i brystkassen ble beskrevet som en smerte de burde tåle, og ingen av kvinnene ønsket å klage over postoperative smerter i løpet av intervjuene. Forbruket av smertestillende varierte fra nærmest ingen piller og heller vente til smertene var uutholdelige, til det å ta smertestillende regelmessig hver 6. time. Paracetamol med kodein ble beskrevet som den mest effektive smertebehandlingen, men kvinnene hadde motstridende følelser når det gjaldt å bruke denne medisinen. De beskrev mye usikkerhet knyttet opp til å bruke smertestillende medikamenter generelt. Søvnproblemer gjorde smertene verre og førte til vansker med å komme i gang hver morgen. Kvinnene syntes informasjon om smertelindring på sykehuset var for generell og/eller vanskelig å huske etter utskriving. Kvinnene prøvde å følge rådene fra fysioterapeut om å gå tre korte turer hver dag etter utskriving og enkle øvelser for nakke og armer. Aktiviteten ble begrenset av det å føle seg sliten hele tiden. Samtidig var de mer oppmerksomme på betydningen av å gjøre disse øvelsene enn å ta smertestillende medikamenter regelmessig. Når det gjaldt smerters innvirkning på daglige aktiviteter kom det flest kommentarer til vasking av klærne og det å holde huset rent. Det var greit å få hjelp til husarbeid, men de ønsket å organisere arbeidet slik at for eksempel klærne ikke ble ødelagt i vasken. For enkelte var det problematisk at menn ikke ser støvet i huset. Konklusjon Hjertekirurgi kan påvirke pasienters liv i mange år etterpå. Håndtering av smerter etter tidlig utskriving fra hjertekirurgi var mer avhengig av kvinnenes allmenne kunnskaper og forventninger til postoperative smerter før innleggelse på sykehus, enn råd som ble gitt av helsepersonell. Informasjonen må være mer individuelt tilpasset og de må lære at god postoperativ smertelindring er viktig for en vellykket rehabilitering og for å unngå utvikling av fremtidige komplikasjoner. Kvinnene beskrev også at de trengte mer spesifikk hjelp for å vite hvilke valg de har når de skal håndtere egne smerter. Helsepersonell har store utfordringer når det gjelder å gjøre pasienter i stand til og motiverte for å håndtere postoperative smerter på egenhånd etter tidlig utskriving. Veien videre Det er behov for mer forskning og ny kunnskap for å kunne hjelpe pasienter med å håndtere postoperative smerter etter hjertekirurgi og tidlig utskriving. Her følger noen forslag: Det er viktig å utforske videre når det er best å gi pasienter informasjon om hva de kan forvente før, under og etter hjertekirurgi. Det trengs også større studier for å kunne vurdere om det finnes reelle kjønnsforskjeller på smerteopplevelser og evne til adekvat håndtering av smerter etter hjertekirurgi. Slike studier vil kunne bidra til mer skreddersydde undervisningsprogrammer for pasientene. Det er også foreslått å kombinere smerteundervisning for både pasienter og sykepleiere, slik at disse kan forsterke hverandre. Litteratur 1. Watt-Watson, J., Stevens, B., Katz, J., Costello, J., Reid, G. J., & David, T. (2004b). Impact of preoperative education on pain outcomes after coronary artery bypass graft surgery. Pain, 109, Apfelbaum, J. L., Chen, C., Mehta, S. S., & Gan, T. J. (2003). Postoperative pain experience: results from a national survey suggest postoperative pain continues to be undermanaged. Anesthesia And Analgesia, 97, Kehlet, H., Jensen, T. S., & Woolf, C. J. (2006). Persistent postsurgical pain: risk factors and prevention. Lancet, 367, Bruce, J., Drury, N., Poobalan, A. S., Jeffrey, R. R., Smith, W. C. S., & Chambers, W. A. (2003). The prevalence of chronic chest and leg pain following cardiac surgery: a historical cohort study. Pain, 104, Kalso, E., Mennander, S., Tasmuth, T., & Nilsson, E. (2001). Chronic poststernotomy pain. Acta anaesthesiologica Scandinavica, 45, Watt-Watson, J., McGillion, M., Stevens, B., & Costello, J. (2008). Patients' pain management following discharge home after cardiac surgery. European Journal of Cardiovascular Nursing, 7, S Miaskowski, C. (1997). Women and pain. Critical Care Nursing Clinics of North America, 9, Puntillo, K. & Weiss, S. J. (1994). Pain: its mediators and associated morbidity in critically ill cardiovascular surgical patients. Nursing Research, 43, Bernardes, S. F., Keogh, E., & Lima, M. L. (2008). Bridging the gap between pain and gender research: A selective literature review. European Journal of Pain, 12, Kralik, D., Koch, T., Price, K., & Howard, N. (2004). Chronic illness selfmanagement: taking acion to create order. Journal of Clinical Nursing, 13, Watt-Watson, J., Garfinkel, R., Gallop, P., Stevens, B., & Streiner, D. (2000). The impact of nurses' empathic responses on patients' pain management in acute care. Nursing Research, 49, Svennevig, J. L. (2007). Heart surgery in Norway Rikshospitalet, Oslo, Norway. 13. The European Association for Cardio-Thoracic Surgery (2005). Second Adult Cardiac Surgical Report UK: Dendrite Clinical Systems Ltd. England 14. Leegaard, M. & Fagermoen M. S. (2008). Patients key experiences after coronary artery bypass grafting: a synthesis of qualitative studies. Scandinavian Journal of Caring Sciences, 22, Leegaard, M., Nåden, D., & Fagermoen, M. S. (2008). Postoperative pain and self-management: women s experiences after cardiac surgery. Journal of Advanced Nursing, 63, Leegaard, M. & Fagermoen, M. S. (2008). Women s descriptions of postoperative pain and pain management after discharge from cardiac surgery. Journal of Clinical Nursing, 17, Leegaard, M., Rustøen, T., & Fagermoen, M. S. (2009). Interference of postoperative pain on women s daily life after early discharge from cardiac surgery. Pain Management Nursing, In press. Den 23. januar i år forsvarte Marit Leegaard sin avhandling «Self-management of postoperative pain: Women s experience after early discharge from cardiac surgery» ved Institutt for sykepleievitenskap og helsefag, og kan nå titulere seg philosophiae doctor. 10

11 Enkle tiltak for å forebygge hjerte- og karsykdommer Ved Carina Alm De lenge etterlengtede retningslinjene for individuell primærprevensjon som vi nevnte i forrige nummer av Hjerteposten, ble lansert i forbindelse med en pressekonferanse i Helsedirektoratet den 13.mai. De nye retningslinjene skal tilrettelegge for bedre individuell forebygging av personer i høy risiko for å få hjerte- og karsykdom. Hånd i hånd med å satse ekstra på høyrisikopersoner, må samfunnet legge til rette for de sunne valgene for alle mennesker. Noen vil trenge mer oppmerksomhet. Det gjelder dem som er arvelig belastet, det vil si kommer fra familier med mye hjerte- og karsykdom i ung alder (kvinner før fylte 65 år og menn før fylte 55 år), de som har diabetes og de som har flere av de andre risikofaktorene som høyt blodtrykk, høyt kolesterol, er inaktiv og/eller røyker. Det er fastlegen som pålegges ansvar for både å sjekke om vedkommende er i faresonen og også å følge opp med hjelp til endring av levevaner. Aller først står ikke medikamentelle tiltak som hjelp til røykeslutt (=absolutt viktigste tiltaket!), råd om et bedre kosthold og mer fysisk aktivitet og hjelp til vektnedgang. Hos noen vil det i tillegg være behov for medikamenter mot høyt blodtrykk, høyt kolesterol og eventuelt blodfortynnende. Arbeidsgruppen har vært bredt sammensatt og brukt nesten fem år på å bli enige om disse retningslinjene. Gruppen har bestått av sykehusspesialister på lipider og blodtrykk og allmennpraktikere som kanskje i utgangspunktet er mindre tilbøyelig til å «lage pasienter» av friske folk, eller medikalisere risikanter. At de har klart å bli enige er et godt signal om at disse retningslinjene har bred støtte og vil få stor tyngde fremover. Det blir gjort klart i retningslinjene at det er den enkeltes valg å ta imot hjelp. Poenget er at han skal gjøre det på et godt nok grunnlag, det vil si har fått forklart betydningen av hva man kan oppnå med hjelp av endring av levevaner og eventuelle medikamenter i tillegg. Retningslinjene finnes til nedlastning (også i en kortversjon) på: 11

12 Bokanmeldelse NSF s Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere Alle hjerters kokebok Inspirasjon til sunnere livsstil Tid til å spise, tid til å jobbe, tid til å leve. En bok for deg som vil ha det bra både på jobben og hjemme. Anmeldt av Irene A. Bjørndal, Spesialsykepleier i kardiologisk sykepleie To av de mest kjente svenske kokkene, Örjan Klein og Cecilia Magnusson har i samarbeid med klinisk ernæringsfysiolog, Anna Nylén, skrevet boka. Cecilia Magnusson har lang erfaring fra det japanske kjøkken. Hun forener gjerne det beste derfra med det svenske. Hun er en høyt aktet foreleser og holder kurs i matlaging. Örjan Klein har lagd mat i hele sitt liv. Han er opptatt av samspillet mat og helse. Begge kokkene legger vekt på det estetiske ved måltidet; vakker og fargerik mat som smaker godt. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) har kjøpt rettigheter til boken, og bruker noe plass i boka til å markedsføre og formidle sitt budskap. Hvem anbefales å lese boka? Alle mennesker som har lyst til å endre eller la seg inspirere til en sunnere livsstil anbefales å lese boka. Når en i det daglige mister motivasjonen for det «sunne liv», kan en åpne boka for så å bli inspirert igjen. Boka har vunnet priser i Sverige og i andre land Design og innhold Først og fremst er hele den 189 siders boka preget av mange, flotte, fargerike bilder og delikate bilder av matretter. Boka er lettlest og har et enkelt, allmennforståelig språk. Første del av boka er nærmest en oppmuntrende bruksanvisning i å leve sunnere. Det er en gjennomført helsetenking, og som etter min mening ikke virker moraliserende. Selv om innholdet er kjent, klarer ikke alle å leve slik i det daglige. Der er blant annet råd om å forebygge stress og planlegge måltider. Boka er også egnet som et supplement ved kost- og livsstilundervisning. Folk kan ha behov for enkle tips. Det er de som på lang sikt gir resultater. Leseren får en kort innføring i de forskjellige typer fett. Boka inneholder også faktatall, som for eksempel kolesterolverdier, anbefalt BMI(Body Mass Index ) og midjemål. Matoppskriftene Omtrent 140 sider består av enkle matretter og desserter som passer til travle mennesker i det moderne samfunn. Her finner en spennende drikker, sauser og diverse forslag på dip. Oppskriftene er lette, friske med overraskende kombinasjoner inspirert av mat utenfor Norges grenser. Sunne ingredienser som kesam og yoghurt naturell er mye brukt i oppskriftene. Oppskriftsregisteret er oversiktlig inndelt i grupper. Det gis gode råd om hvordan sette sammen en hjertevennlig meny. Under hver oppskrift er det et prikkesystem for hvor mye fett hver oppskrift inneholder. En grønn prikk tilsvarer 5 gram fett. Dette kan for noen være et nyttig verktøy da en del av befolkningen ønsker å redusere vekten. Bokfakta: Forfattere: Örjan Klein og Cecilia Magnusson Trykk: Haslum Grafisk, 2008 MOW Forlag og LHL, Første opplag, første trykking Oslo juni 2008 Oversatt av Marianne Perkis Nørstebø Fotograf er Gunnar Bergkrantz, MOW 12

13 Visste du at Simdax-behandling kan redusere antall liggedøgn på sykehus for dine hjertesviktpasienter?* Mer informasjon om Simdax og behandling ved akutt dekompensert hjertesvikt finner du på * Cleland JGF, Freemantle N, Coletta AP, et al. Eur J Heart Fail 2006;8: Orion Pharma AS Postboks 4366 Nydalen, 0402 OSLO Telefon: C Simdax Kalsiumsensitiserer. ATC-nr.: C01C X08 KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE 2,5 mg/ml: 1 ml inneh.: Levosimendan 2,5 mg, povidon 10 mg, vannfri sitronsyre 2 mg, vannfri etanol til 1 ml. Indikasjoner: Korttidsbehandling av akutt dekompensert alvorlig kronisk hjertesvikt (ADHF) i situasjoner hvor konvensjonell terapi ikke er tilstrekkelig og ved tilfeller hvor inotropisk støtte er hensiktsmessig. Dosering: Skal fortynnes før administrering. Kun til intravenøs bruk via perifer eller sentral infusjon. Dosering og varighet av behandlingen bør titreres individuelt ut i fra pasientens kliniske tilstand og respons. Administrering bør startes med en ladningsdose på 6-12 μg/kg kroppsvekt i løpet av 10 minutter fulgt av en kontinuerlig infusjon på 0,1 μg/kg/minutt. Nedre ladningsdose anbefales til pasienter som samtidig får intravenøse vasodilatorer eller inotrope substanser, eller begge deler, i starten av infusjonen. Pasientens reaksjon bør vurderes ved ladningsdosen eller innen minutter etter dosejustering. Hvis responsen synes for kraftig (hypotensjon, takykardi), kan infusjonshastigheten settes ned til 0,05 μg/ kg/minutt eller avbrytes. Hvis den initiale dosen tolereres og en økt hemodynamisk effekt er ønsket, kan infusjonshastigheten økes til 0,2 μg/kg/minutt. Til pasienter med akutt dekompensering av alvorlig kronisk hjertesvikt er det anbefalt at infusjonen varer i 24 timer. Ingen tegn på utvikling av toleranse eller «rebound»-effekt er observert etter avbrytelse av infusjonen. Se doseringstabellen som er vedlagt om infusjonshastigheter for ladningsdosen og kontinuerlig infusjon av en 0,05 mg/ml infusjonsoppløsning. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for levosimendan eller hjelpestoffene. Alvorlig hypotensjon og takykardi. Uttalt mekanisk obstruksjon som påvirker ventrikkelfylling/-tømming, alvorlig lever-/nyresvikt (kreatininclearance <30 ml/minutt). Tidligere «torsades de pointes». Forsiktighetsregler: Anvendes med forsiktighet ved mild til moderat nedsatt nyre- eller leverfunksjon. Bør anvendes med forsiktighet ved lavt systolisk eller diastolisk blodtrykk ved baseline, og ved risiko for hypotensjon. Et mer konservativt doseringsregime anbefales i slike tilfeller. Bør også anvendes med forsiktighet ved takykardi eller atrieflimmer med rask ventrikulær respons, eller potensielle livstruende arytmier. Alvorlig hypovolemi bør korrigeres før administrering. Ved uttalte endringer i blodtrykk eller hjerterytme bør infusjonshastigheten reduseres eller infusjonen stanses. Ikke-invasiv overvåking i minst 3 dager etter avsluttet infusjon, eller inntil pasienten er klinisk stabil anbefales. Ved mild til moderat nedsatt nyre- eller leverfunksjon anbefales overvåkning i minst 5 dager. Brukes med forsiktighet og under overvåking av EKG til pasienter med pågående koronar ischemi, langt QTc-intervall eller når det gis samtidig med legemidler som forlenger QTc-intervallet. Forsiktighet bør utvises ved ischemisk kardiovaskulær sykdom og samtidig anemi, da medikamentell behandling av hjertesvikt kan etterfølges av fall i hemoglobin- og hematokritverdier. Levosimendan kan forårsake et fall i kaliumkonsentrasjonen i serum, og nivået av kalium i serum bør overvåkes i løpet av behandlingen. Lave konsentrasjoner av kalium bør korrigeres før administrering av levosimendan. Begrenset erfaring med bruk ved akutt hjertesvikt relatert til en nylig oppstått tilstand av ikke kardialt omfang, vesentlig forverring av hjertesvikt etter kirurgi, eller alvorlig hjertesvikt hos pasienter som venter på hjertetransplantasjon. Begrenset erfaring med gjentatt bruk. Bør ikke anvendes til barn og unge under 18 år. Interaksjoner: Det foreligger kun begrensede data for administrering av vasoaktive midler, inkl. inotrope substanser (unntatt digoksin) sammen med levosimendaninfusjon. Slik administrering kan derfor ikke anbefales, og fordel/ risiko vurderes individuelt. Eliminasjonen av den aktive metabolitten er ikke fullstendig kartlagt, og ev. interaksjoner kan ikke forutsies. En interaksjon kan føre til mer uttalt og forlenget effekt på hjertefrekvensen. Graviditet/Amming: Overgang i placenta: Toksisk effekt på reproduksjonen er observert i dyrestudier. Bruk til gravide bør begrenses til tilfeller der fordelene veier tyngre enn den mulige risikoen for fosteret. Overgang i morsmelk: Ukjent. Bivirkninger: Svært hyppige (>1/10) bivirkninger er hodepine, ventrikulær takykardi og hypotensjon. Hyppige (>1/100): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, forstoppelse, diaré. Metabolske: Hypokalemi. Neurologiske: Svimmelhet. Psykiske: Søvnløshet. Sirkulatoriske: Ekstrasystole, atrieflimmer, takykardi, ventrikulær ekstrasystole, hjertesvikt, myokardischemi. Laboratorieverdier: Reduksjon av hemoglobinnivået. Overdosering/Forgiftning: Symptomer: Hypotensjon og takykardi. Høye doser (>0,4 μg/kg/minutt) og infusjon over 24 timer øker hjertefrekvens og er i blant forbundet med forlengelse av QTc-intervallet. Økt plasmakonsentrasjon av den aktive metabolitten som følge av overdosering, vil føre til mer uttalt og forlenget effekt på hjertefrekvensen. Behandling: Støttende behandling (vasopressorer, intravenøs væske). Kontinuerlig overvåking av EKG, elektrolyttnivået i serum og invasiv hemodynamikk. Egenskaper: Klassifisering: Kalsiumsensitiserer med positiv inotrop og vasodilaterende effekt hos hjertesviktpasienter. Virkningsmekanisme: Øker kontraksjonskraften, samt gir en reduksjon av både «preload» og «afterload» uten negativ påvirkning av den diastoliske funksjonen. Øker den koronare blodsirkulasjonen etter hjertekirurgi, og forbedrer myokardperfusjon ved hjertesvikt. Dette oppnås uten at oksygenforbruket i myokard øker signifikant. Forsterker sensitiviteten for kalsium i de kontraktile proteinene gjennom en kalsiumavhengig binding til kardialt troponin C. Åpner ATPsensitive kaliumkanaler i vaskulær glatt muskulatur som induserer vasodilatasjon av systemiske og koronare arterielle motstandskar, og systemisk venøse kapasitetskar. Proteinbinding: 97-98%, primært til albumin. 40% for den aktive metabolitten. Fordeling: Distribusjonsvolum ca. 0,2 liter/kg. Halveringstid: Ca. 1 time. Ca. 75 timer for metabolittene. Hemodynamisk effekt varer minst 24 timer, 7-9 dager for den aktive metabolitten. Clearance 3 ml/minutt. Metabolisme: Metaboliseres fullstendig, hovedsakelig ved konjugering. Ca. 5% i tarm. Terapeutisk aktiv metabolitt (OR-1896) dannes ved reabsorpsjon og acetylering av metabolitt i tarm. OR-1896 har hemodynamiske effekter tilsvarende levosimendan. Maks. plasmakonsentrasjon for den aktive metabolitten oppnås 2 dager etter avsluttet infusjon. Acetyleringsgraden er genetisk bestemt. Utskillelse: 54% i urin, 44% i fæces. Oppbevaring og holdbarhet: Oppbevares kaldt (2-8 C), må ikke fryses. Fortynnet infusjonsvæske skal anvendes umiddelbart. Ved fortynning under tilfredsstillende aseptiske forhold kan infusjonsvæsken oppbevares inntil 24 timer. Andre opplysninger: Tilberedning: Til konsentrasjonen 0,025 mg/ ml fortynnes 5 ml 2,5 mg/ml konsentrat med 500 ml glukoseinfusjonsvæske 50 mg/ ml. Til konsentrasjonen 0,05 mg/ml fortynnes 10 ml 2,5 mg/ml konsentrat med 500 ml glukoseinfusjonsvæske 50 mg/ml. Følgende legemidler kan gis samtidig med Simdax via sammenkoblede infusjonsslanger: Furosemid 10 mg/ml, digoksin 0,25 mg/ml, glyseroltrinitrat 0,1 mg/ml. Fargen på konsentratet kan under lagring endres til oransje. Dette påvirker ikke egenskapene. Rekvireringsregel: Bør kun brukes i sykehus der tilstrekkelig overvåkingsutstyr og ekspertise for bruk av inotrope legemidler er tilgjengelig. Utlevering: Til sykehus. Pakninger og priser: 1 5 ml kr 7335,80, 4 5 ml kr 29240,10. Sist endret: MT-innehaver Abbott 13

14 NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere Nye styremedlemmer i NSF-LKS: Aase Ervik Jeg er 44 år og kommer opprinnelig fra Volda, men har bodd i Trøndelag i over 20 år. Jeg bor i Trondheim, har mann og to barn. Mitt arbeidssted er klinikk for hjertemedisin St Olavs Hospital. Jeg vikarierer nå som Fagansvarlig sykepleier, men går tilbake til jobben som avdelingssykepleier til sommeren. Jeg liker godt, og finner det utfordrende og jobbe som leder. Jeg har hatt stor glede av å jobbe med både hjertekirurgiske og medisinske hjertepasienter, og det har vært en rivende utvikling i faget. Har aldri stagnert, med et brennende engasjement for faget og pasienten. Min største motivasjon er å skape inspirasjon og engasjement til mine medarbeidere, og ved selv å være faglig engasjert håper jeg dette vil engasjere mine medarbeidere. Våre pasienter fortjener sykepleiere som er stolte av jobben de gjør, med visshet om at de er faglig sterke. Og jeg håper at LKS vil være er sterk bidragsyter for dette arbeidet, og ønsker å være med å utvikle LKS videre. Siv Olsen Jeg ble ferdig utdannet sykepleier i Jeg har jobbet i akuttmottak, på medisinsk hjertepost og overvåkning. Jobber nå på hjerteintervensjonsavdelingen (HINT), hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus. Jeg har videreutdanning i veiledning fra 2005 og kardiologisk sykepleie fra Jeg har vært aktiv i LKS Hordaland siden 2007 og har sittet som leder det siste året. Jeg har hatt stort utbytte av å engasjere meg i NSF- LKS Hordaland. Det er flott å være en del av et pulserende og aktivt fagmiljø. Det har gitt meg en motivasjon til å bli en bedre sykepleier for hjertepasienten og de pårørende. Jeg er opptatt av informasjonsflyt og gleder meg over oppdraget fra NSF-LKS om å være ansvarlig for nettsiden. I tillegg har jeg et brennende engasjement for at flere sykepleiere skal være ansvarlig for pasientkontroller i poliklinikker. Vi er kompetente og vi er klare for det. Kirsten Seivaag Jeg arbeider på HIE (Hjerte Intermediær Enhet), Kard lab/pol, Kardiologisk seksjon ved Sørlandet sjukehus, HF Kristiansand. Jeg ble ferdig på Høgskolen i Bergen i 2008 med videreutdanning i kardiologisk sykepleie. Jeg startet opp og har vært leder av lokalgruppen i Aust- og Vest- Agder fra 2005 til årsmøtet i februar Fra endt utdanning i 1999 har jeg arbeidet med hjertepasienter i ulike faser. Denne pasientgruppen har gjort at jeg er brennende engasjert i så vel pasienten og pårørende, som det kardiologiske faget. Det har vært og skjer en rivende utvikling innen kardiologien, hvilket setter krav om høy faglig kompetanse. Som medlem av NSF-LKS og med mitt engasjement i lokalgruppen, har jeg erfart faggruppens arbeide med å bygge opp et nettverk for motivasjon og engasjement. Dette arbeidet gir muligheter for å styrke kompetansen gjennom kongress, kurs og erfaringsutveksling. Samarbeidet med videreutdanningen i kardiologi har gitt oss mulighet til å sikre utdannelse på høyt faglig plan. Dette har gitt meg inspirasjon og ønske om å få være med å bidra til videre utvikling og aktivitet, samt gjøre en innsats for landsgruppen av kardiologiske sykepleiere. Rolf Arne Stein Jeg arbeider på medisinsk overvåkning og hjertepost ved Oslo Universitetssykehus HF, avd. Aker. Jeg ble ferdig på Høgskolen i Bergen i 2008 med videreutdanning i kardiologisk sykepleie. Jeg er leder av lokalgruppen i Oslo/Akershus fra oktober Jeg ønsker å bidra til å fremme kompetansen faggruppen representerer, bidra til å øke kompetanseutvekslingen innad i faggruppen og øke synligheten til faggruppen både innad i NSF og eksternt. Jeg håper å kunne bidra til å styrke forholdet mellom faggruppen og de ulike videreutdanninger slik at tilbudet blir best mulig for kompetansehevning innen kardiologi i hele landet, og dermed tilrettelegge for at flest mulig av medlemmene i NSF-LKS kan få ett tilbud til faglig oppdatering. 14

15 NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere Siv Olsen og Øivind Kristensen på plass i Dublin. Tusen takk til NSF-LKS for stipendet og Hjerteavdelingen på Haukeland Universitetssykehus som gjorde det mulig å reise. Vårens stipendmottakere 2009 NSF-LKS tilbyr medlemmene stipender for å stimulere til aktivitet innenfor kardiologisk sykepleie. Stipendene tildeles sykepleiere som: skal presentere egne prosjekter eller holde foredrag ved norske/utenlandske seminarer/kongresser. ønsker å delta på seminarer/kongresser ønsker støtte til eget faglig prosjekt / utviklingsarbeid (ikke utdanning) ønsker hospitering ved sykehus/institusjoner innenlands/utenlands. I tillegg til egne stipendier deles også ut et Astra Zeneca-tipend på ,- til sykepleier som ønsker å delta på ESC-kongressen, og et stipend fra Diacor på kr ,- til sykepleier som ønsker opplæring/videreutdanning innen temaet hjertesvikt. I år er det delt ut følgende stipender: Spring Meeting i Dublin i april: Siv Olsen, Bergen LKS kongress i Oslo i mai: Jo Inge Norum, Levanger Elin Amrud, Lillehammer Baltisk kongress på Island i juni: Terje Hansen, Trondheim Diacor: Bjørg Heimdal, Levanger Astra Zeneca: Carina Alm, Oslo Generelle kriterier for tildeling: (unntatt Astra Zeneca-stipendet som har egne vedtekter) Medlemskap i NSF-LKS siste to år Medlemskontingent for siste og inneværende år skal være betalt Reiseregning med originalbilag leveres NSF-LKS etter gjennomført reise Rapport fra seminar/kongressdeltakelse utarbeides av stipendmottaker i etterkant i samråd med redaktør i Hjerteposten. Noen av referatene kan leses andre steder i dette nummer av Hjerteposten. Beslutning om tildeling av egne stipend treffes av styret i NSF-LKS. Astra Zeneca og Diacor vurderer selv søkerne. 15

16 Verv ti medlemmer og vinn tur til neste års kongress! Du som allerede er medlem jobber kanskje sammen med noen som ikke er det? Vet du at det er flotte vervepremier å vinne? Med mange medlemmer får vi større tyngde i mange fora; fagpolitisk i NSF, mot politikere, i media og i samfunnet ellers. Både enkeltmedlemmer og lokallag kan verve! Medlemsfordeler: Som medlem får du tre nummer i året av vårt eget fagtidsskrift, Hjerteposten Du får muligheter til å søke stipend Du får muligheter til å søke prosjektmidler fra NSF via NSF-LKS Du får rimeligere seminaravgift på vår årlige kongress Du møter et nasjonalt og internasjonalt nettverk av sykepleiere som jobber med hjertepasienter Du får støttemedlemskap i Norsk Cardiologisk Selskap (NCS) Du kan abonnere på Hjerteforum, tidsskriftet til NCS, for 200,- per år Du kan få gratisabonnement på Lipidforum Vervepremier deles ut i forbindelse med vårt årlige seminar eller sendes pr. post for de som ikke er til stede. Verving av: 3 medlemmer - reisemappe/visittkortmappe 5 medlemmer - badehåndkle 10 medlemmer - fri deltageravgift på kongressen i Trondheim mai For å melde deg inn trenger vi følgende informasjon: Navn Fødselsdato Medlemsnummer i NSF Postadresse Telefon E-post Arbeidssted Stilling Vervet av Medlemskontingenten er kr 300,- pr. år. Medlemskap i NSF-LKS forutsetter at du også er medlem i NSF. Sendes til NSF-LKS via e-post til: eller meld deg inn på vår nettside NB! All korrespondanse skjer via e-post 16

17 Stemningsrapport og referat fra Kongress og GF i Oslo mai 17

18 NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere Kongress GF 2009 tirsdag 5. mai «Det är nu som livet är mitt» Referat ved Jo Inge Norum Presis kl den 5. Mai 2009 fikk jeg, sammen med mange andre, med litt over normal interesse for vårt fascinerende organ uten skinn og bein, hjertet, denne følelsen av det var nå livet startet. «Och min längtan har fört mig hit» Hit helt til Oslo og samfunnssalen Oslo kongresssenter, og NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere sin årlige kongress, som i år fikk navnet «Empati og teknologi mangfold i kardiologi». Etter en storstilt åpning som gjorde at man fikk både hår i øyekroken og tårer på ryggen. Var det forresten en tanke at Stephen Brandt-Hansen spilte 100 prosent svenske låter til åpningen? Men det var det ingen som tenkte på, for etterpå ble norsk propaganda men en ekte Nor(d)mann. Vår kjære forbundsleder Lisbeth Normann sto nemlig for den storstilte åpningen av kongressen. Her fikk vi bekreftet at vi er av de beste i verden. I følge en spørreundersøkelse mener det norske folk at sykepleiere står for kvalitet og trygghet, vi er ikke gretne, og vi er, etter prestene, den yrkesgruppen som folk har mest tillitt til. Og 80 prosent mener at sykepleie er det viktigste yrke, foran lege og politi.. Dette var ord vi likte å høre, og selvfølgelig var helt enige i. Var det noen som sa det var typisk norsk å være selvgod? Forbundsleder Lisbeth Normann holdt åpningstalen til årets kongress i Samfunnssalen, Oslo kongressenter. Kompetanseheving Lisbeth hadde fokus på å tenke fremover. Selv om det i år trolig på grunn av finanskrisen, er en økning i antall søknader til sykepleiehøgskolene, hadde hun en påstand om at det de neste 20 årene vil være årsverk for lite i helse-norge. Og hva gjør man da, når man ikke klarer å produsere flere? Jo, da må vi heve kompetansen på dem vi har. Og dette er i tråd med NSFs punkter der utdanning har vært det viktigste i snart 100 år, og selvfølgelig harmoni som svenske toner, for oss som nettopp hadde tatt turen for faglig oppdatering disse dagene. Lisbeth avsluttet åpningen med oppfordringen om at flere bør engasjere seg politisk, det er en tankevekker at det bare er ca.1 prosent av sykepleierne som i dag gjør dette. «Vi skal beskrive virkeligheten, men vi kan designe framtida!» Møteledere for dagen var Irene Drotningsvik og Anita Isaksen. De loset oss gjennom dagen med Revmatoid artritt, fedmeepidemier, infarkttsunamier, stress og gentesting på en fremdragende måte. Så sluttet dagen der den startet; Med svenske toner. Ringen er sluttet. For de aller sprekeste tok turen langs Akerselva sammen med Carina, men vi som kanskje aller helst kunne trenge det, tok turen via Aker brygge «Jag vill känna att jag lever. All den tid jag har ska jag leva som jag vill.» 18

19 Kongress GF 2009 onsdag 6. mai Satelittsymposium om røykeslutt Elin Amrud, spesialsykepleier i kardiologisk sykepleie Det er slett ikke noe latmannsliv å dra på LKS kongress! Dag to inviterte Pfizer til frokostsymposium allerede Tidspunktet til tross var det mange som valgte å få med seg forelesningen om røyking og kardiovaskulær sykdom. Hjertet og tobakk er ett av LKS sine satsningsområder og en arena hvor flere kardiologiske sykepleiere må på banen. Røykeavvenning er et viktig forebyggende tiltak både hos de med etablert hjertesykdom og de som er i faresonen for å utvikle sykdom. Serena Tonstad, internasjonalt anerkjent professor innen preventiv kardiologi, hadde to mål med forelesningen; Å gi oss økt kunnskap om nikotinets påvirkning på hjernen og gi råd om hvordan helsepersonell kan hjelpe røykerne til røykeslutt. Hun viste klare og forståelige illustrasjoner om nikotinreseptorene i hjernen og dopaminets belønningseffekt. Dopaminfrigjøringssystemet som skal gi oss lykkefølelse når vi spiser, drikker og har sex, blir kapret av nikotin. Hun mente det viktigste spørsmålet helsepersonell kan og skal stille røykerne, er hvor lang tid det går fra de står opp om morgenen til de tar sin første sigarett. Dette gir en pekepinn på fysisk nikotinavhengighet. Går det under 30 minutter gir den første røyken en stor belønning og er et tegn på at den fysiske nikotinavhengigheten er stor. Går det over to timer er det mest en (u-)vane. Denne enkle kartleggingen er til god hjelp når intervensjon skal individuelt tilpasses. Rådgivning skal alltid være et tilbud fra helsepersonell. Når rådgivning gis sammen med medikamentell behandling dobles sjansene for å lykkes, man får størst røykesluttrate og best langtidseffekt. Sykepleierforedrag og postere Dagen var ellers viet frie foredrag og posterutstilling. Faglig engasjerte og dyktige sykepleiere la frem spennende og interessante kardiologiske temaer. Noen stod på talerstolen i store forsamlinger for første gang, andre hadde tidligere deltatt på internasjonale kongresser. Flere sykepleiere stilte ut informative, imponerende designet og profesjonelt utførte postere. Foredragene berørte ulike pasientkategorier og mange av sykepleiernes ansvarsområder som ga både inspirasjon og ettertanke. Inspirasjon til å sette i gang planleggingen av nye sykepleierdrevne behandlingstilbud eller prosjekter på egen arbeidsplass. Andre foredrag ga en vekker. Hvorfor og hvordan gjør vi det vi Fakta om røyk 70 prosent av alle som får kardiovaskulær sykdom har vært røykere Røyking har mer med trombose enn aterosklerose å gjøre. Den akutte hendelsen utløses av en blodpropp og kan ramme en med «rene» kransårer tre til fire sigaretter per dag øker faren for koronar hjertesykdom med 50 prosent 25 sigaretter per dag øker faren med 100 prosent Suksessrate for røykeslutt: 3-7 prosent klarer å slutte av seg selv 13 prosent klarer å slutte ved hjelp av rådgivning alene prosent klarer å slutte ved hjelp av rådgivning og et medikament Kilde: Serena Tonstad, avd. for preventiv kardiologi, Oslo Universitetssykehus, Ullevål. gjør, og hvilke konsekvenser kan det få for pasientene. Det ble for eksempel stilt spørsmål om et blodtrykk bare er et BT? Noe det beviselig nok ikke er. Dette er et typisk eksempel på at en prosedyre kan utføres med mange feilkilder om en ikke er bevisst sine handlinger. En annen tanke jeg sitter igjen med er at pasientene får ulikt tilbud avhengig av hvor i landet de bor. Det er ildsjeler som driver frem gode pasienttilbud, - det gjelder å ha noen på det sykehuset en tilhører. Det var høy kvalitet både på de muntlige fremleggene og posterne. Dagen viste at sykepleiere kan, vil og mestrer. Sykepleierne er, som NSF-mottoet, tydelige, modige og stolte. Redaktørens lesetips: Danaei G, Ding EL, Mozaffarian D, Taylor B, Rehm J, et al. (2009) The Preventable Causes of Death in the United States: Comparative Risk Assessment of Dietary, Lifestyle, and Metabolic Risk Factors. PLoS Med 6(4): e doi: /journal.pmed I denne ferske artikkelen fra USA har man sett på 12 forskjellige risikofaktorers betydning for mortalitet, og kan lese: «smoking was by far the leading cause of death in both men and women under 70 years». 19

20 Kongress GF 2009 onsdag 6. mai Styret under GF. Fra venstre Øivind Kristensen, Irene Drotningsvik, Hilde Kristin Korbøl, Maj Norum, Carina Alm og Guri Gundersen. Rapport fra årets generalforsamling Ved Kai Rune Glomså, spesialsykepleier i kardiologisk sykepleie og redaksjonsmedlem Generalforsamlingen til NSF LKS, fant sted i Samfunnssalen i Oslo, onsdag 6. mai Årets generalforsamling ble gjennomført på en ryddig og god måte, flott ledet av Line Orlund, hovedtillitsvalgt og medlem av fylkesstyret i Oslo. Alle hadde på forhånd blitt oppfordret til å laste ned sakspapirene fra nettsiden og i tillegg fantes det ekstra eksemplarer til de som hadde glemt å ta dem med. Regnskap og budsjett ble utdelt ved ankomst. Når man fulgte det program for generalforsamlingen som var oppsatt, så gikk alt helt «knirkefritt» fram til sak 6 om Regnskap og budsjett. På dette punktet var det undertegnede skrev seg på talerlisten og ønsket å få forandret til bruk av vanlige bankkontoer med sikkerhet, framfor dagens ordning med plassering i fond av midlene vi har på «bok». Bakgrunnen for mitt forslag var den usikkerhet jeg føler i forbindelse med finanskrisen. Jeg vet at pengene ikke kan tapes hvis de står på en bankkonto, men penger på en fondskonto «kan» tapes. Styret mente de hadde et sikkert fond, og at dette ga mye mer avkastning enn en bankkonto med dagens rentenivå, men at 20 det ble opp til generalforsamlingen å bestemme hvordan pengene forvaltes. Forslaget til undertegnede falt under avstemning, men det var enighet i styret etterpå at det må følges nøye med på utviklingen i pengemarkedet og at man til enhver tid skal vurdere hvor pengene er plassert. Under punktet, «Saker til GF» vedrørende vedtektsendringer, var det ingen innspill i forhold til foreslåtte vedtektsendringer. På punktet om «Innspill til Handlingsplan 2009», hadde styret laget forslag om at det skulle økes til to møter pr. år for lederne av lokalgruppene. Dette forslaget ble trukket av styret etter innspill fra generalforsamlingen om at man heller måtte ha mulighet til å ha to møter i året, men at dette ikke skulle være fast. Dette med bakgrunn i behovet, økonomien og at det er forskjellige behov i lokalgruppene. Målet for både sentralstyre og alle lokalgrupper er økt aktivitet og engasjement lokalt. Når vi så kom til valgene, så foregikk dette stort sett med akklamasjon. Viser for øvrig til protokollen fra generalforsamlingen som er å finne på nettsiden til LKS. Årsmelding, referat, strategiplan og nye vedtekter: Se nettsida

Handlingsplan 2015 NSF-LKS

Handlingsplan 2015 NSF-LKS Handlingsplan 2015 NSF-LKS Utformet på styremøte januar 2015 Revideres fortløpende på styremøter i 2015 1. INNSATSOMRÅDE: Økonomi - NSF-LKS har økonomistyring Mål: NSF-LKS skal tilstrebe en god økonomi

Detaljer

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Presentasjon av prosjekt Spesialfysioterapeut Marit Frogum NFF s faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi Seminar Stavanger 24.03.11 UNN Tromsø

Detaljer

nyhetsblad Kortere sykehusopphold med Simdax (levosimendan)

nyhetsblad Kortere sykehusopphold med Simdax (levosimendan) januar 213 nyhetsblad ORION PHARMA SCANDINAVIA CRITICAL CARE I DETTE NYHETSBLADET KAN DU LESE OM TO OMRÅDER: HJERTESVIKT OG SEDASJON. GOD LESNING! Kortere sykehusopphold med Simdax (levosimendan) Simdax

Detaljer

HJERTEREHABILITERING ERFARINGER FRA HJERTEREHABILITERING SYKEHUSET INNL. GJØVIK

HJERTEREHABILITERING ERFARINGER FRA HJERTEREHABILITERING SYKEHUSET INNL. GJØVIK ERFARINGER FRA HJERTEREHABILITERING SYKEHUSET INNL. GJØVIK BAKGRUNN: 20 års erfaring med undervisning og informasjon ukentlig Skriftlig informasjonsmatriale Utvikling: - kortere liggetid - nyere behandlingsrutiner

Detaljer

Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig av individuell respons kan dosen økes til maksimalt 40 mg daglig.

Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig av individuell respons kan dosen økes til maksimalt 40 mg daglig. Citalopram og risiko for QT-forlengelse PREPARATOMTALE citalopram 10, 20, 30 og 40 mg tabletter 4.2. Dosering og administrasjonsmåte Depresjon Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig

Detaljer

Kvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet

Kvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet Kvinners erfaringer med å rammes av TTC Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet Bakgrunn Sykdomsbilde Forveksles med hjerteinfarkt Brystsmerter og dyspnè Syncope, kardiogent

Detaljer

«Hjerter i utakt, taktfull sykepleie»

«Hjerter i utakt, taktfull sykepleie» Fagtidsskrift for NSFs landsgruppe av kardiologiske sykepleiere NSF-LKS hjemmeside: http://www.sykepleierforbundet.no/lks nr. 1-2010 - 12. årgang KONGRESS OG GF I TRONDHEIM 4. 6. MAI 2010 «Hjerter i utakt,

Detaljer

4.1 Indikasjoner Sporelementtilskudd for å dekke basale til moderat økte behov ved parenteral ernæring.

4.1 Indikasjoner Sporelementtilskudd for å dekke basale til moderat økte behov ved parenteral ernæring. PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN Addaven, konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Addaven inneholder: 1 ml 1 ampulle (10 ml) Kromklorid (6H2O) 5,33 mikrog

Detaljer

1. LEGEMIDLETS NAVN. Addex - Kaliumklorid 1 mmol/ml, konsentrat til infusjonsvæske 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

1. LEGEMIDLETS NAVN. Addex - Kaliumklorid 1 mmol/ml, konsentrat til infusjonsvæske 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1. LEGEMIDLETS NAVN Addex - Kaliumklorid 1 mmol/ml, konsentrat til infusjonsvæske 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Kaliumklorid 74,6 mg/ml, tilsvarende 1 mmol/ml Elektrolyttprofilen til 1 ml

Detaljer

Det er ingen grunn til at pasienter med hypertensjon skal plages av ankelødem. Zanidip har like god effekt som andre antihypertensiva, men gir

Det er ingen grunn til at pasienter med hypertensjon skal plages av ankelødem. Zanidip har like god effekt som andre antihypertensiva, men gir Det er ingen grunn til at pasienter med hypertensjon skal plages av ankelødem. Zanidip har like god effekt som andre antihypertensiva, men gir redusert ankelødem. 1 En sammenslåing av studier viser at

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Hjertesviktpoliklinikk- Sykepleieoppfølging av pasienter med kronisk hjertesvikt OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål: Sikre at pasienter med kronisk

Detaljer

Smerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi

Smerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi Smerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi Lise Husby Høvik Anestesisykepleier, MSc Anestesiavdelingen, St. Olavs Hospital HF Fast-track seminar 11.sept. 2014 1 Hypotese Kneproteseopererte med

Detaljer

Handlingsplan 2014-2015

Handlingsplan 2014-2015 Handlingsplan 2014-2015 Norsk sykepleierforbunds landsgruppe av intensivsykepleiere De enkelte nivåer i organisasjonen skal: - påvirke beslutningstakere - understøtte tillitsvalgte - yte medlemsservice

Detaljer

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre. Informasjonskort til pasienten: Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se pakningsvedlegget

Detaljer

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera Strattera er indisert til behandling av Attention Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD) hos barn,

Detaljer

Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie

Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie Hva er historien? Allerede på slutten av 1800 tallet startet sykepleiere å gi anestesi. Den gang var det kirurgen som hadde det medisinske

Detaljer

Hjelpestoffer med kjent effekt: sorbitol (256 mg/ml), metylparahydroksybenzoat (1 mg/ml) og etanol (40 mg/ml)

Hjelpestoffer med kjent effekt: sorbitol (256 mg/ml), metylparahydroksybenzoat (1 mg/ml) og etanol (40 mg/ml) PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN Solvipect comp 2,5 mg/ml + 5 mg/ml mikstur, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 ml mikstur inneholder: Etylmorfinhydroklorid 2,5 mg Guaifenesin 5

Detaljer

VELKOMMEN til hjerterehabilitering

VELKOMMEN til hjerterehabilitering VELKOMMEN til hjerterehabilitering Trenger du hjelp til å komme tilbake i arbeid? Er du redd for å være i fysisk aktivitet? Trenger du hjelp til vektreduksjon? Ønsker du å lære om hjertevennlig kosthold?

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal til koronar angiografi og/eller PCI

Pasientinformasjon til deg som skal til koronar angiografi og/eller PCI Pasientinformasjon til deg som skal til koronar angiografi og/eller PCI Innholdsfortegnelse Hva er koronar angiografi 3 Før undersøkelsen 5 Under undersøkelsen 5 Etter undersøkelsen 6 Mulige resultat av

Detaljer

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier

Detaljer

KONGRESS OG GF I OSLO 5. - 7. MAI

KONGRESS OG GF I OSLO 5. - 7. MAI Fagtidsskrift for NSFs landsgruppe av kardiologiske sykepleiere NSF-LKS hjemmeside: http://www.sykepleierforbundet.no/lks nr. 1-09 - 11. årgang KONGRESS OG GF I OSLO 5. - 7. MAI 2009 «Empati og teknologi

Detaljer

Ny livsstil mat og trivsel

Ny livsstil mat og trivsel Rehabilitering 2005/3/0336 "Ny livsstil mat og trivsel" Lars Gunnar Heggdalsvik Landsforeningen for hjerte og lungesyke Ny livsstil mat og trivsel Sluttrapport Forord Dette prosjektet ble opprinnelig tenkt

Detaljer

Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten

Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten Ved Kari Korneliussen, kardiologisk sykepleier ved hjertesviktpoliklinikken, SiV, Tønsberg Kari Korneliussen,

Detaljer

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Innhold VELKOMMEN TIL HOVEDINTENSIV... 3 BESØK... 3 MOBILTELEFON... 3 HYGIENE... 4 AKTIVITETER OG HVILETID...4 LEGEVISITT... 4 PÅRØRENDE...

Detaljer

Mobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost.

Mobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost. Mobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost. Sturle Grønbeck Led spes.spl MTU og intensivsykepleier, INTI1

Detaljer

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyrens overordnede mål er å gi anbefalinger til helsepersonell om hvordan fall hos voksne pasienter

Detaljer

1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong»

1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong» SMERTELINDRING Anne Watne Størkson Kreftsykepleier/ fagsykepleier Palliativt team. Seksjon smertebehandling og palliasjon, HUS og Kompetansesenter i lindrande behandling helseregion Vest Okt.2013 DEFINISJON

Detaljer

Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter.

Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter. SLUTTRAPPORT Prosjektnummer: 2007/3/0358 Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter. Søkerorganisasjon: Landsforeningen for hjerte

Detaljer

Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt. Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken

Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt. Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken Det ble startet opp i 1999 Fra høsten 2005 ble vi en egen poliklinikk underlagt medisinsk

Detaljer

Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007

Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007 Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007 Stein Samstad Klinikk for hjertemedisin 1 Akutt lungeødem Behandling Sviktleie (Heve overkropp/senke bena) Oksygen Morfini.v. Nitroglyserin sublingualt så i.v.

Detaljer

Hvem er dette heftet beregnet på?

Hvem er dette heftet beregnet på? Kronisk nyresvikt Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre til barn med kronisk nyresvikt.

Detaljer

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering

Detaljer

Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom

Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom Christin Lunner Olsen Fagsykepleier på 2Sør revmatologi Klinisk spesialist i sykepleie Mastergradsstudent i helsefagvitenskap ved Universitetet i Oslo Disposisjon

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Stemningsrapport fra NSF-LKS kongress i Stavanger Sidene 23-25

Stemningsrapport fra NSF-LKS kongress i Stavanger Sidene 23-25 Fagtidsskrift for NSFs landsgruppe av kardiologiske sykepleiere NSF-LKS hjemmeside: http://www.sykepleierforbundet.no/lks nr. 2-07 - 9. årgang HOVEDARTIKKEL: Syke kvinnehjerter trenger rehabilitering Sidene

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle.

I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle. Livsstilsklinikk Vektreduksjon og omlegging av livsstil er vanskelig! I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle.

Detaljer

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat Gruppesamling 4 Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat Forrige samling Hvorfor er det viktig å være fysisk aktiv? Hvor viktig er det for hele kroppen å være aktiv? Har du tro på

Detaljer

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift

Detaljer

Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde

Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med pasienter som nå er nær eller allerede

Detaljer

Lærings- og mestringstilbud KKT

Lærings- og mestringstilbud KKT Lærings- og mestringstilbud KKT Feil valuta Når jeg ser deg ligge der i senga kommer minnene fra forrige ferie Det hjelper lite å ha lommene fulle av norske kroner når US dollar er gjeldende valuta Nå

Detaljer

Avslutningsseminar Kull 1 Videreutdanning i kardiologisk sykepleie Høgskolen i Akershus 14.- 15.mai 2009

Avslutningsseminar Kull 1 Videreutdanning i kardiologisk sykepleie Høgskolen i Akershus 14.- 15.mai 2009 Avslutningsseminar Kull 1 Videreutdanning i kardiologisk sykepleie Høgskolen i Akershus 14.- 15.mai 2009 14. og 15. mai markerte avslutningen for det første kullet som har gjennomført videreutdanning i

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om intravenøse infusjoner i perifert venekateter (PVK) og sentralt venekateter (SVK). Formålet med prosedyren:

Detaljer

«Ingen snakker med meg om sex» - seksuell helse hos kvinner med hjertesvikt

«Ingen snakker med meg om sex» - seksuell helse hos kvinner med hjertesvikt «Ingen snakker med meg om sex» - seksuell helse hos kvinner med hjertesvikt Lene Søyland Markhus Kardiologisk Spesial Sykepleier Msc student i klinisk sykepleie Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus

Detaljer

Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi

Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi Lise Husby Høvik Fagutviklingssykepleier, MSc Anestesiavdelingen, St. Olavs Hospital 11.Februar 2015 1 Hypotese Kneproteseopererte med høy grad av preoperativ

Detaljer

Intensivsykepleie - videreutdanning

Intensivsykepleie - videreutdanning Intensivsykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Om videreutdanning i intensivsykepleie: Videreutdanningen i intensivsykepleie er et heltidsstudium på tre

Detaljer

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital Historien om KOLS Heim erfaringer så langt Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital 2005: 560 innleggelser pga forverring av KOLS (av ca 2700 innleggelser) 1,6 innleggelse

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.

Detaljer

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon Kommunal Kompetanse inviterer til Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon For hvem Bakgrunn for kurset Kursets mål Sykepleiere, ergoterapeuter, sosionomer, psykologer, leger, fysioterapeuter

Detaljer

PREPARATOMTALE. Aktiv ingrediens Mengde 1 ml rekonstituert Soluvit inneholder: Tiaminmononitrat 3,1 mg 0,31 mg (Tilsvarer Vitamin B1 2,5 mg)

PREPARATOMTALE. Aktiv ingrediens Mengde 1 ml rekonstituert Soluvit inneholder: Tiaminmononitrat 3,1 mg 0,31 mg (Tilsvarer Vitamin B1 2,5 mg) PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN Soluvit, pulver til infusjonsvæske, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 hetteglass Soluvit inneholder: Aktiv ingrediens Mengde 1 ml rekonstituert

Detaljer

Belastninger ved tilbakefall av myelomatose. Pasientseminar

Belastninger ved tilbakefall av myelomatose. Pasientseminar Belastninger ved tilbakefall av myelomatose Pasientseminar 1 Agenda 1. Utgangspunkt for Belastninger ved tilbakefall-programmet ved myelomatose 2. Valgt metode / tilnærming for eksplorativ undersøkelse

Detaljer

HJERTE- OG LUNGEFYSIOTERAPI

HJERTE- OG LUNGEFYSIOTERAPI HJERTE- OG LUNGEFYSIOTERAPI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse

Detaljer

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109113 Innhold 4 Årsak til hofteproteseoperasjon Hva er en hofteproteseoperasjon?

Detaljer

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol)

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende 2 Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende - Aripiprazole Innledning Du har fått diagnosen bipolar I lidelse av legen

Detaljer

1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN. Rheumocam 5 mg/ml injeksjonsvæske, oppløsning til storfe og gris. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN. Rheumocam 5 mg/ml injeksjonsvæske, oppløsning til storfe og gris. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Rheumocam 5 mg/ml injeksjonsvæske, oppløsning til storfe og gris. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING En ml inneholder: Virkestoff: Meloksikam 5 mg Hjelpestoff: Etanol

Detaljer

Røykfri. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke

Røykfri. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Røykfri Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Hvordan slutte å røyke? Hadde jeg visst at det var så enkelt å slutte, ville jeg gjort det for lenge siden! (En person med kols som har deltatt på røykesluttkurs)

Detaljer

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom BAKGRUNN Hjerte- og karsykdommer viktigste dødsårsak for både kvinner og menn Økende prevalens av overvekt og diabetes Ca 90% av all kardiovaskulær sykdom skyldes forhold ved våre levevaner som vi kan

Detaljer

Kols - prosjekt. Delprosjekt 1 kartlegging Delprosjekt 2 kompetanseheving Delprosjekt 3 kols team

Kols - prosjekt. Delprosjekt 1 kartlegging Delprosjekt 2 kompetanseheving Delprosjekt 3 kols team Kols - prosjekt Delprosjekt 1 kartlegging Delprosjekt 2 kompetanseheving Delprosjekt 3 kols team Kols prosjektet kartlegging Finne behovet Kompetanse- hevings program Resultatet av kartleggingen Kols-team

Detaljer

1 ml konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning inneholder 2 mg noradrenalintartrat tilsvarende 1 mg noradrenalin.

1 ml konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning inneholder 2 mg noradrenalintartrat tilsvarende 1 mg noradrenalin. 1. LEGEMIDLETS NAVN Noradrenalin Abcur 1 mg/ml konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 ml konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning inneholder 2 mg noradrenalintartrat

Detaljer

Eldre Det er ikke nødvendig å justere dosen ved behandling av eldre pasienter.

Eldre Det er ikke nødvendig å justere dosen ved behandling av eldre pasienter. 1. LEGEMIDLETS NAVN Glucosamin Orifarm 400 mg filmdrasjerte tabletter 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Glukosamin 400 mg (som glukosaminsulfatkaliumklorid). For fullstendig liste over hjelpestoffer

Detaljer

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109116 Operasjonsdato: Innhold 4 Årsak til kneproteseoperasjon Hva er en kneproteseoperasjon?

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Norcuron 10 mg pulver til injeksjonsvæske, oppløsning vekuroniumbromid

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Norcuron 10 mg pulver til injeksjonsvæske, oppløsning vekuroniumbromid PAKNINGSVEDLEGG 1 Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Norcuron 10 mg pulver til injeksjonsvæske, oppløsning vekuroniumbromid Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette

Detaljer

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering?

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Kan dette forsvares fra et helseøkonomisk ståsted? fra et

Detaljer

Eldre Det er ikke nødvendig med dosejustering ved behandling av eldre pasienter.

Eldre Det er ikke nødvendig med dosejustering ved behandling av eldre pasienter. 1. LEGEMIDLETS NAVN Gluxine 625 mg tablett, filmdrasjert 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hver tablett inneholder glukosaminsulfatnatriumkloridkompleks, tilsvarende 625 mg glukosamin eller 795

Detaljer

Forskriverveiledning for Xarelto (rivaroksaban)

Forskriverveiledning for Xarelto (rivaroksaban) Forskriverveiledning for Xarelto (rivaroksaban) NB: Fullstendig forskriverinformasjon finnes i godkjent preparatomtale Pasientkort Et pasientkort skal gis til hver enkelt pasient som får forskrevet Xarelto

Detaljer

Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo

Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo Tid: 7.juni kl 09.00-16.00 Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo Pris: kr 800,- Påmelding: Nordre

Detaljer

KONFERANSE. NSHs konferanse om MAT OG HELSE. Du blir hva du spiser...? Kosthold og psykisk helse Helsemessige konsekvenser Livsstilsendringer

KONFERANSE. NSHs konferanse om MAT OG HELSE. Du blir hva du spiser...? Kosthold og psykisk helse Helsemessige konsekvenser Livsstilsendringer KONFERANSE Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker / Astrid Hals NSHs konferanse om MAT OG HELSE Du blir hva du spiser...? Kosthold og psykisk helse Helsemessige konsekvenser Livsstilsendringer Torsdag

Detaljer

Nyfødt intensiv Ambulerende Sykepleie Tjeneste - NAST

Nyfødt intensiv Ambulerende Sykepleie Tjeneste - NAST Nyfødt intensiv Ambulerende Sykepleie Tjeneste - NAST Hvordan opplever mødre tidlig hjemreise med sitt premature barn? Masteroppgave i psykisk helsearbeid Grete Rønning Bakgrunn Mai 2012 prosjektet; Nyfødt

Detaljer

Bør bare brukes på gynekologiske- eller fødeavdelinger med nødvendig utrustning. Minprostin skal

Bør bare brukes på gynekologiske- eller fødeavdelinger med nødvendig utrustning. Minprostin skal 1. LEGEMIDLETS NAVN Minprostin 0,5 mg / 2,5 ml endocervikalgel 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Dinoproston (prostaglandin E2) 0,2 mg/ml For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt. 6.1.

Detaljer

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 1 Befolkningsutvikling SUS 2 Befolkningsutvikling SUS Demografi hvor stor og aktuelt er utfordringen?

Detaljer

1. Hva er prosedyrens overordnede mål i forhold til helsemessig effekt?

1. Hva er prosedyrens overordnede mål i forhold til helsemessig effekt? METODERAPPORT: MUNNSTELL TIL INTUBERTE BARN 1. Hva er prosedyrens overordnede mål i forhold til helsemessig effekt? Prosedyrens overordnede mål er å forbygge komplikasjoner og nosokominale infeksjoner

Detaljer

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R LUNGEAVDELINGENS REHABILITERINGSENHET A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R Utfordringer i forhold til KOLS Får ikke gjort det man ønsker/blir raskt trett frustrasjon/redusert selvbilde

Detaljer

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige

Detaljer

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD Margrete Klemmetsby onsdag 30.mai 2014 Pasientforløp Vestfold 1 sykehus; SiV 12 kommuner 2200.000 somatisk nedslagsfelt Prosjekteier: Rådmennene i kommunene Klinikksjef

Detaljer

Den Gode Ryggkonsultasjonen. Professor Even Lærum FORMI Formidlingsenheten Bevegelsesdivisjonen Ullevål Universitetssykehus 2013.

Den Gode Ryggkonsultasjonen. Professor Even Lærum FORMI Formidlingsenheten Bevegelsesdivisjonen Ullevål Universitetssykehus 2013. Den Gode Ryggkonsultasjonen Professor Even Lærum FORMI Formidlingsenheten Bevegelsesdivisjonen Ullevål Universitetssykehus 2013 1 Bakgrunn Kvaliteten på klinisk kommunikasjon kan ha betydelig innvirkning

Detaljer

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Utred framtidig tilrettelegging av lindrende omsorg og behandling ved livets slutt i institusjon og hjemmetjenester. 1 Bakgrunn Ut fra

Detaljer

Omsorg i livets siste fase.

Omsorg i livets siste fase. Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),

Detaljer

Hovedresultat: Sentrale undervisningsområder

Hovedresultat: Sentrale undervisningsområder forskning nr 3, 2011; X: X-X ORIGINALARTIKKEL > Hvilke kunnskaper trenger sykepleiere for å hjelpe pasienter til å håndtere smerter etter hjertekirurgi? Foto: Erik M. Sundt sammendrag Studiens bakgrunn:

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Hvordan kan vi arbeide for å måle kvalitet i sykepleien?

Hvordan kan vi arbeide for å måle kvalitet i sykepleien? Hvordan kan vi arbeide for å måle kvalitet i sykepleien? Fagdag 19. november 2010 Ragnhild Brå Vardehaug, Helsefaglig rådgiver Fagavdelingen Standarder i klinisk sykepleie - et bidrag i kvalitetsutviklingen?

Detaljer

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016 Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag Dagsseminar 28. januar 2016 Ullevål sykehus Dette er dagen du trenger for å få kunnskapen du trenger om bekkenleddsmerter, så du kan hjelpe pasientene best

Detaljer

Velkommen til kongress!

Velkommen til kongress! Velkommen til kongress! Fra redning til lindring. Den årlige kongressen til NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere Bergen 20.-22. April 2016 0 Onsdag 20. april Tidspunkt Foredrag Forelesere 10:00-12:30

Detaljer

PAKNINGSVEDLEGG Veraflox 60 mg og 120 mg tabletter til hund

PAKNINGSVEDLEGG Veraflox 60 mg og 120 mg tabletter til hund PAKNINGSVEDLEGG Veraflox 60 mg og 120 mg tabletter til hund 1. NAVN OG ADRESSE PÅ INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSE SAMT PÅ TILVIRKER SOM ER ANSVARLIG FOR BATCHFRIGIVELSE, HVIS DE ER FORSKJELLIGE Innehaver

Detaljer

Hvorfor er det så vanskelig for menn å snakke om egen seksuell helse?

Hvorfor er det så vanskelig for menn å snakke om egen seksuell helse? Hvorfor er det så vanskelig for menn å snakke om egen seksuell helse? Haakon Aars Spesialist i Spesialist i klinisk sexolog NACS. MPH Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi, Oslo n Jeg kom i 2011 ut

Detaljer

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå?

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå? Informasjon til deg med kronisk sykdom?! Snart voksen? Hva nå? Martin! Blir du med å spille basket? Alle de andre blir med!! Snakk med oss Hmm... hva skal jeg svare? Jeg har jo lyst, men vet ikke om jeg

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie

Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie Praksisperiode 2 / 3 Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie Læringsutbytte Har kunnskap om det å møte og samarbeide med pasienter og pårørende i deres eget hjem. Har kunnskap om hvordan ulike faktorer og

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Kurslederopplæring Kurs i mestring av depresjon -

Kurslederopplæring Kurs i mestring av depresjon - Fagakademiet inviterer til kurset Kurslederopplæring Kurs i mestring av depresjon - For hvem/målgruppe Sykepleiere, ergoterapeuter, sosionomer, psykologer, leger, fysioterapeuter og andre. Det er en fordel

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

Økt KOLS kompetanse. Lena Marie Haukom Prosjekt og e-læringskoordinator ved Sørlandet sykehus HF

Økt KOLS kompetanse. Lena Marie Haukom Prosjekt og e-læringskoordinator ved Sørlandet sykehus HF Økt KOLS kompetanse Lena Marie Haukom Prosjekt og e-læringskoordinator ved Sørlandet sykehus HF Behov for økt KOLS kompetanse 250 000-300 000 nordmenn har KOLS i dag Pasientgruppen er økende KOLS forverring

Detaljer

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Mann Kvinne Navn: Adresse: Postnummer: Poststed: Mobil: Telefon 2: E-post: Person nr. (11): Yrke: Er jeg klar for å ta kurset? The Lightning Process

Detaljer

Hypoglykemiske tilstander, f.eks. insulinkoma. Behov for parenteral karbohydrattilførsel.

Hypoglykemiske tilstander, f.eks. insulinkoma. Behov for parenteral karbohydrattilførsel. PREPARATOMTALE 1 1. LEGEMIDLETS NAVN Glukose B. Braun 50 mg/ml injeksjonsvæske, oppløsning Glukose B. Braun 500 mg/ml injeksjonsvæske, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 50 mg/ml. 1

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

Helsepersonell YERVOY. Brosjyre med. Viktig. ofte stilte. sikkerhetsinformasjon for helsepersonell. spørsmål

Helsepersonell YERVOY. Brosjyre med. Viktig. ofte stilte. sikkerhetsinformasjon for helsepersonell. spørsmål Helsepersonell YERVOY Brosjyre med Viktig ofte stilte spørsmål TM sikkerhetsinformasjon for helsepersonell Yervoy er under særlig overvåking for raskt å kunne identifisere ny bivirkningsinformasjon. Helsepersonell

Detaljer