Dystoni - En bevegelsesforstyrrelse. For pasienter, pårørende og helsepersonell
|
|
- Edvin Gundersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Dystoni - En bevegelsesforstyrrelse For pasienter, pårørende og helsepersonell
2 INNHOLD Hva er dystoni?... 3 Hva er galt?... 4 Symptomer... 5 Forskjellige former for dystoni... 6 Diagnostisering... 8 Behandling... 8 Å leve med dystoni Pårørende... 13
3 HVA ER DYSTONI? Dystoni er en medisinsk betegn else på en nevrologisk tilstand med mange ulike uttrykksformer. Den tilhører en gruppe sykdommer som går under betegnelsen bevegelsesforstyrrelser. Dystoni skyldes en forstyrrelse i hjernens styring av muskel aktiviteten. Dette kan gi gjentatte ufrivillige bevegelser som skjelvinger og muskeltrekninger og/eller unormal kroppsholdning. De ufrivillige bevegelsene kan skyldes sammentrekninger i én enkelt muskel, en gruppe av muskler, en del av kroppen, eller de kan omfatte hele kroppen. Dystoni kan da ramme muskler lokalt i ett kroppsområde, som for eksempel muskler rundt øynene, i halsen og nakken, i en arm eller en fot (fokal dystoni), eller muskler i en større region, for eksempel halsen og armene (segmental dystoni), armen og foten på samme side (hemidystoni), eller hele kroppen (generalisert dystoni). Dystoni kan oppstå i alle aldre, men er relativt sjelden hos barn og unge. Sykdommen regnes som kronisk. 3
4 HVA ER GALT? Årsaken til de aller fleste dystonier er ukjent. Men studier har vist at forekomsten av noen dystoniformer er høyere enn gjennomsnittet i bestemte familier, noe som tilsier en arvelig disposisjon for sykdommen. De fleste dystonier er såkalte «primære dystonier» hvor ingen andre nevrologiske sykdommer kan påvises. De gjentatte ufrivillige bevegelsene forårsakes av en forstyrret funksjon i en bestemt del av hjernen, basalgangliene, som styrer muskelkoordinasjonen ved aktivitet. Ved dystoni er det i dette området påvist biokjemiske forstyrrelser som fører til feil i signaloverføringen fra hjernen til musklene. Hver bevegelse vi gjør består av nøye planlagte sammentrekninger i mange ulike muskler og i en bestemt rekkefølge. Når det er «uorden» i den delen av hjernen som styrer bevegelsene, dras feil muskler sammen når en beveger seg, eller musklene arbeider uavhengig av egen vilje. Dette forårsaker spasmer eller ufrivillige bevegelser. Mens dystoni er en forstyrrelse av hjernens styring av våre bevegelser er andre hjernefunksjoner normale. Egenskaper som forstand, personlighet, hukommelse, følelser, syn, hørsel og seksualitet fungerer som ellers. Dystoni kan i sjeldne tilfeller oppstå ved andre nevrologiske sykdommer som multippel sklerose, Parkinsons sykdom, hjerneskade og som bivirkning av enkelte medisiner brukt mot kvalme, psykose, angst og depresjon. Når en har andre nevrologiske funn i tillegg til dystonien eller det er en påvisbar årsak til dystonien, betegnes den som «sekundære dystoni». 4
5 SYMPTOMER Symptomene ved dystoni spenner over et vidt spekter, alt etter hvilke kroppsdeler som er involvert. Det kan dreie seg om vridende, ufrivillige bevegelser, særlig i form av grimaser, sammenkniping av øynene, skeiv hodeholdning, «risting» av hodet og kramper. Symptomene er ofte ledsaget av smerter. Ved debut er gjerne de ufrivillige bevegelsene kun til stede i bestemte situasjoner, ved visse typer bevegelser (oppgavespesifikk - dystoni) eller ved flere typer bevegelser (aksjon - dystoni), men ikke i ro. Med økende alvorlighetsgrad vil dystonien i mange tilfeller også være tilstede i ro. Når dystonien skyldes bivirkning av et medikament, kan symptomene komme akutt og allerede etter første dose, men de kan også dukke opp etter at en har brukt medikamentet over lengre tid. De gjentatte muskelsammentrekningene kan være langsomme eller raske, men de er ofte vedvarende. Døgnvariasjon er ikke uvanlig ved dystoni. Symptomene er gjerne minst fremtredende om morgenen og øker utover dagen. Dystoni forverres av stress, tretthet og ved sterke følelser, men bedres ofte etter hvile. Symptomene kan forsvinne helt under søvn og hypnose. Tilstanden er ofte verre ved utendørsaktiviteter enn ved innendørsaktiviteter. 5
6 FORSKJELLIGE FORMER FOR DYSTONI Tvangsmessig dreining av hodet: Cervical dystoni Cervikal dystoni, også kalt spasmodisk torticollis, er lokalisert til halsen og nakkens muskler og er den mest vanlige av de fokale dystoniene. Tilstanden gjør det vanskelig for pasienten å holde hodet rett. Muskelsammentrekningene kan dreie hodet til en side (torticollis), fremover (anterocollis), bakover (retrocollis) eller hodet kan trekkes mot den ene skulderen (laterocollis). I tillegg til at hodet dreies kan en også få risting av hodet, såkalt tremor. Den unormale holdningen som fremtvinges av disse symptomene, kan medføre store smerter i nakke og skuldre, ofte kombinert med hodepine. Intensiteten av de ufrivillige bevegelsene kan reduseres ved at pasienten berører ansiktet eller støtter hodet. Dette kalles sensoriske triks. Noen kan oppnå bedring bare ved å forestille seg slike handlinger, men det hjelper ikke hvis en annen utfører dette sensoriske trikset. Øynene knipes sammen: Blepharospasme er en fokal dystoni som påvirker musklene rundt øynene. Tidlige symptomer er en tiltagende blunking og mysing, spesielt i sollys, og generelle problemer med å holde øynene åpne. Blunkingen og mysingen kan tilta i styrke og varighet, og øyelokkene knipes sammen ufrivillig. I praksis kan dette føre til at personenen i kortere perioder blir funksjonelt blind da en ikke kan holde øynene åpne. Synet fungerer imidlertid normalt da selve synssansen ikke er svekket. 6
7 Munn og underkjeve: Oromandibulær dystoni er en fokal dystoni som omfatter ufrivillige bevegelser i nedre del av ansiktet, kjeven, munnen og tungen. Symptomene kan være mimikkforstyrrelser, tvangsåpning og lukking av munnen og ufrivillige tungebevegelser. Hos noen vil talen bli forvrengt. Ansiktet: Kranial dystoni er en fellesbetegnelse for tilstander som affiserer panne, øyelokk, kjeve, ansikt og tunge. Dette kan oppfattes som en kombinasjon av blepharospasme og oromandibulær dystoni og kalles da også Meiges syndrom. Stemmebånd: Laryngeal dystoni er en fokal dystoni i stemmebåndsmusklene i strupehodet. Dette kan medføre endring i stemmestyrke og toneleie, men også talens rytme kan påvirkes og bli støtende. I verste tilfeller kan det bli umulig å snakke fordi luftpassasjen gjennom strupen hemmes av de sammenpressede stemmebåndene. Noen pasienter med kranial dystoni kan også i tillegg ha laryngeal dystoni. Hånd- og armdystonier deles inn i oppgavespesifikk dystoni og dystoni som ikke utløses av spesifikk aktivitet. Dystoni som utløses av en spesifikk motorisk aktivitet kalles også oppgavespesifikk fokal dystoni eller aktivitetsdystoni. Skrivekrampe er eksempel på en oppgavespesifikk dystoni, utløst av skriving. Andre kan ha hånd- og armdystoni knyttet til for eksempel spilling på piano, fiolin eller fløyte og kalles da spesifikk musikerdystoni. Symptomene kan inntreffe kun samtidig med utøvelse av den spesifikke motoriske oppgave, for eksempel skriving, eller de kan spesielt i senere stadier utløses av andre håndaktiviteter. Dystoni som ikke påvirkes av bevegelse opptrer vanligvis som et symptom ved generalisert dystoni (se nedenfor) eller annen sykdom. Hånd og armdystonier skiller seg fra den type krampe en får ved overbelastning eller utmatting av musklene. Generalisert dystoni er en sjelden men invalidiserende dystoni, hvor muskler i det meste av kroppen er rammet. Sykdommen kjenneteknes ved vridende og dreiende kroppsbevegelser og blir derfor også kalt «deformerende muskeldystoni»eller «torsjonsdystoni» (torsjon = vridning). Ved generalisert dystoni kan en ha problemer med å stå eller bevege seg. Generalisert dystoni oppstår i barndommen, eller i tidlige ungdomsår. 7
8 DIAGNOSTISERING baseres i hovedsak på en nevrologs kliniske undersøkelse og vurdering. Røntgen, magnettomografi, diverse blodprøver og andre undersøkelser kan være nødvendig i kompliserte tilfeller, blant annet for å utelukke andre lidelser. Mange pasienter har gått i lang tid med symptomer og plager, og kan også ha søkt ulik hjelp for sine problemer før diagnosen er blitt stilt. Pasienter med cervikal dystoni, som er den vanligste formen for dystoni, er ofte blitt diagnostisert med stiv nakke, stressnakke, skeiv nakke eller artrose, mens andre får beskjed om at de har nervøse rykninger. Dystoni er imidlertid ingen psykisk lidelse, men kan i noen tilfeller utløses av stressfaktorer hos disponerte pasienter. I tillegg kan sykdommen medføre psykososiale plager og problemer. BEHANDLING Da det ikke er kjent hvorfor dystoni oppstår, mangler det fortsatt behandling mot den underliggende årsaken til sykdommen. Fokus er derfor på symptombehandling, rettet mot å lindre problemene og gi en bedre hverdag. Botulinumtoksin - injeksjon Ved fokal dystoni - det vil si at bare en kroppsdel er angrepet, er innsprøytning med botulinumtoksin den foretrukne behandlingen. Botulinumtoksin er et stoff som hemmer overføringen av nerveimpulser fra hjernen til musklene. Musklene lammes effektivt, og dermed uteblir de plagsomme sammentrekningene. Virkningen kommer i løpet av en uke eller to, og behandlingen kan gjentas etter ca 3 måneder. Nøye utvelgelse av affiserte muskler, tilpasset dose og injeksjonssted for hver enkelt pasient er avgjørende for et godt behandlingsresultat. Behandling med botulinumtoksin har vist seg å passe godt for de fleste pasienter. Opptil 90% som forsøker denne behandlingen har effekt. Enkelte har fått visse bivirkninger ved begyn- 8
9 nelsen av behandlingen, men disse går normalt over etter kort tid. I dag finnes det tre kommersielt tilgjengelige preparater av botulinumtoksin A (Botox, Dysport og Xeomin) og ett botulinumtoksin B-preparat (Neuroblock). Dyp hjernestimulering (DBS) For pasienter som ikke har tilstrekkelig nytte av botulinumtoksin kan behandling med dyp hjernestimulering være et alternativ. Ved hjelp av avansert kirurgi og teknologi plasseres elektroder dypt inne i hjernen. Elektrodene er forbundet med et batteri som legges under huden på brystet eller på magen. Ved stimulering normaliseres pasientens bevegelsesmønster. Behandlingen er effektiv, gir få bivirkninger og de aller fleste pasientene opplever en markert bedring av motorisk funksjonsnivå og bedret livskvalitet. DBS operasjoner ved dystoni er nå en etablert behandling for pasienter med utbredte dystonier, men utføres bare ved Rikshospitalet, i Norge. Medikamentell støttebehandling Det er gjort lite forskning som viser klar effekt av annen medikamentell behandling uten at bivirkningene er over en akseptabel grense. Men aktuelle medika mentgrupper kan være smerte stillende, spasmedempende og stemningsregulerende medikamenter ved angst og depresjon. Noen pasienter har også effekt av levodopa som brukes i behandling av Parkinsons sykdom. Vurdering av behov for medikamentell støtte behandling gjøres i sam arbeid mellom fastlege og nevrolog. En må spesielt være observant på faren for vanedannende bivirkninger. 9
10 Fysioterapi Ved dystoni vil en bruke friske muskler til å kontrollere de ufrivillige bevegelsene og kompensere for nedsatt funksjon i de angrepne musklene. Konsekvensene kan bli vonde, slitne muskler og tiltagende dårlig funksjonsevne. Fysioterapi er rettet mot å avlære uhensiktsmessige kompensasjoner, forebygge spenninger i ikke angrepne muskler og styrke kroppens stabiliserende mekanismer. Det arbeides med avspenning, bevisstgjøring, trening av stabilitet, styrking og trening av bestemte muskler. Det er ikke anbefalt å manipulere dystone muskler direkte. Pasienter med dystoni vil ha ulik toleranse for fysioterapi og egenaktivitet. Behandlingen må derfor legges opp individuelt. Egentrening bør skje i samarbeid med fysioterapeut og bør unngås når en plages av sterke smerter eller spasmer. Når der føles at bedring er på gang, kan en begynne med en forsiktig form for trening sammen med sin fysioterapeut. Øvelser i vann har vist å redusere smerte og øke bevegelighet og balanse hos pasienter med cervical dystoni. Det gis rett til refusjon av utgifter ved fysioterapi. Alternative behandlingstilbud Det er ikke vist at behandling i form av akupunktur, homøopati, aromaterapi eller spesiell diett har gitt noen varig effekt på dystoni. Støttekrave for å rette opp nakken viser seg også å ha liten eller ingen effekt. God forståelse for pasientens situasjon, informasjon og hjelp til mestring av hverdagen må stå sentralt i all behandling av pasienter med dystoni. Sensoriske triks Intensiteten av de ufrivillige bevegelsene kan ofte reduseres ved at pasinten berører ansiktet eller støtter hodet, noe som kalles sensoriske triks. Noen kan oppnå bedring bare ved å forestille seg slike handlinger, men det hjelper ikke hvis en annen utfører dette sensoriske trikset. 10
11 Å LEVE MED DYSTONI Mange pasienter med dystoni sliter med problemer som følger med det å leve med en kronisk sykdom. En opplever økt tretthet, redusert energi, angst, depresjon og generelt redusert livskvalitet. Sterke vedvarende smerter, spasmer og vridninger kan hindre en i naturlig bevegelse og i å utføre ulike aktiviteter. I tillegg kan den unormalt høye muskelaktiviteten i ett område gi problemer i kroppens «friske» deler. En blir sliten og fortvilet og føler seg tappet for krefter. Abnorme bevegelser og stillinger av kroppsdeler eller hele kroppen fører til at mange med dystoni ikke vil vise seg offentlig, av redsel for å bli beglodd eller kommentert. En vegrer seg mot å være ute sammen med andre og isoleres. Men selv med en kronisk sykdom vil problemene og funksjonbegrensningene som dystonien fører med seg variere. Mange forhold virker inn på tilstanden. Det kan være nyttig å kartlegge forhold utenom eventuell medisinsk behandling som påvirker symptomene og ta godt vare på de beste periodene. I likhet med pasienter med andre kroniske lidelser rådes dystonipasienter til å holde seg i form ved hjelp av fornuftig daglig mosjon, spise sunt, sørge for tilstrekkelig søvn og å ta hensyn til sin psykiske helse. Stress over lang tid er en belastning som kan gjøre en dystoniker mye verre. Spesielt viktig for personer med dystoni er det også å unngå belastende og tungt arbeid og aktiviteter som krever gjentakende bevegelser. 11
12 12
13 PÅRØRENDE Dystoni påvirker ikke bare den som har sykdommen, men kan også ha store konsekvenser for de som står pasienten nær, som partner, foreldre, barn, venn eller kollega. Da dystoni gir seg uttrykk på svært forskjellige og individuelle måter vil type og omfang av dystonien være avgjørende for hvordan sykdommen påvirker pårørendes situasjon og hvilke krav og forventninger det stilles til de pårørende om tilpassing. For noen vil sykdommen innebære en stor inngripen i hverdagen med mange følelsesmessige belastninger i tillegg til funksjonstap, endring av roller og oppgaver. Både på diagnosetidspunktet og ved eventuell forverring av tilstanden kan både pasient og pårørende oppleve at «livet er ødelagt» og at «det aldri blir bra igjen». Tiden fra diagnosen stilles og frem til behandlingen er godt i gang og pasientens tilstand er stabilisert, kan oppleves som tung og lang. En veksler mellom håp og fortvilelse, og rollen som pårørende kan oppleves uoverkommelig. I slike situasjoner er det viktig å kjenne på egne grenser for hva en makter og om nødvendig be andre rundt seg eller personer i hjelpeapparatet om å hjelpe til, praktisk og eventuelt økonomisk. For at en som nær pårørende skal kunne være en ressurs for den som har dystoni må en sørge for å ta vare på seg selv og ikke la den andres liv styre all ens aktivitet. Det er viktig å prøve å leve så normalt som mulig, selv om hverdagen blir annerledes. Åpenhet mellom den som har sykdommen og pårørende er viktig for å utvikle og fortsette et godt forhold. Noen kan trenge hjelp til dette. Mange pårørende går alene med frustrasjoner, sorg og belastninger fordi det føles vanskelig å snakke om problemene som følger med sykdommen. Og den som har dystoni sliter ofte med spørsmål og tanker knyttet til belastningen som pårørende utsettes for, redsel for å være til bry og negative tanker om egen verdi. Mange har erfaring med at en åpen og ærlig dialog virker avlastende og frigjør krefter og muligheter til å se nye løsninger. Når foreldre til barn som fortsatt bor hjemme rammes av sykdom, står familien overfor særlige utfordringer. Både barna og de(n) voksne kan slite med dårlig sam- 13
14 vittighet overfor det en gjerne føler en skulle ha gjort men ikke makter å gjøre. Mange barn kan lide under foreldres sykdom, særlig hvis de får for mye ansvar. De blir for tidlig voksne, for hjelpsomme, for lite opptatt av aktiviteter, lek og moro. Barn som er blitt slik, trenger støtte til å utvikle en sunn egoisme, og å lære å leve sine egne liv. Ansvaret for dette ligger på de voksne som er rundt barnet. Følgende regler kan være retningsgivende for pårørende bidra til å opprettholde verdigheten og selvrespekten hos den som har dystoni legg vekt på mestring og selvstendighet og ton ned begrensningene tilstreb å bevare et jevnbyrdig forhold med gjensidig respekt gi rom for glede og samvær med familie og venner prøv å unngå at sykdommen fyller for mye av dagliglivet finn et hjelpe- og omsorgsnivå som du kan mestre uten for store omkostninger for eget liv be gjerne andre om hjelp og støtte prøv å snakke om det som er vanskelig, søk eventuelt hjelp søk kunnskap og informasjon hos helsetjenesten Hva gjør du - hvis du tror - du har dystoni? Om du har noen av de symptomer som er beskrevet, bør du oppsøke din lege. Ta med brosjyren. Dystoni er en relativt sjelden nevro logisk sykdom og ikke så godt kjent innen allmennmedisinen. Ikke alle fastleger vet hva dette er. Om legen er enig i at dette kan være diagnosen, vil han/ hun henvise deg videre til nevrolog. Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser (NKB) arbeider i disse dager med å utgi en nasjonal veileder for behandling av dystoni. Se NKB sine nettsider Noen av våre mål jfr strategiplanen: Å være et støttende nettverk for mennesker med dystoni Å være opplysende om rettigheter rundt sykdommen Å arbeide for et felles beste for alle med diagnosen dystoni Å gi medlemmer og andre interesserte informasjon om behandlingstilbud og medisinske fremskritt Å spre kunnskap om dystoni i samfunnet generelt, parallelt med et europeisk samarbeid med tilsvarende foreninger i andre land 14
15 Norsk dystoniforening arbeider målrettet for å søke de muligheter som finnes til å gi økt kunnskap om dystoni Gjennom medlemskap i vår pasientforening hjelper du til i arbeidet med forståelse, støtte og forhåpentligvis bedret behandling av mennesker med dystoni. Og til gjengjeld får du selv støtte fra en gruppe mennesker som virkelig vet hva det innebærer å ha dystoni. Sponset av Allergan AS Medisinsk kvalitetssikret av Dr. Prof. Emilia Kerty Sammenfattet av Jertrud Eikås Eide Illustert av Jertrud Eikås Eide Utgiver tar ikke ansvar for eventuelle feil KONTAKT Telefon: (+47) / E-post: kontakt@dystoniforeningen.no Nettside: NOTAT
16 NORSK DYSTONIFORENING 2009 Produsert: Allkopi AS, tel
Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som
Dystoni Selve ordet Dys-toni betyr feil spenning i muskulaturen og gir ufrivillige bevegelser Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som symptombeskrivelse. Dystoni skyldes endrede signaler fra
DetaljerHandlingsplan for dystoni
Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes
DetaljerDystoni. og dyp hjernestimulering
Dystoni og dyp hjernestimulering Hva er Dystoni? Dystoni skyldes forstyrrelser i hjernens styring av muskler, og pasienter med dystoni har gjentatte ufrivillige bevegelser, som skjelvinger eller mer vridende
Detaljerwww.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER
www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER Fibromyalgi Fibromyalgi hører til en gruppe sykdommer med diffuse muskel-skjelett smerter uten kjent årsak. Tilstanden er karakterisert ved langvarige,
DetaljerFibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene
Fibromyalgi er FIBROMYALGI hva er det? hvorfor får man det? hvilken behandling er effektiv? en vanligste årsak til kroniske muskel og leddsmerter blant kvinner 20-50 år smerter i muskler, sener og leddbånd
DetaljerFatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016
Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte
DetaljerPSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi
PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi Hva er psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi? Også kjent som psykomotorisk fysioterapi og basal kroppskjennskap Grunntanken er at kropp, tanke og følelser fungerer
DetaljerMestring av ryggsmerter
Informasjon fra fysioterapeutene Mestring av ryggsmerter i hverdagen Universitetssykehuset Nord-Norge Terapeutavdelingen, Seksjon for Fysioterapi 2012 Velkommen til oss! Dette informasjonsheftet er laget
DetaljerLegene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten:
Pasientbrosjyrer fra BMJ Group Schizofreni Å ha schizofreni betyr at du i perioder tenker og føler annerledes enn det du vanligvis gjør. Du kan miste kontakten med virkeligheten. Tilstanden kan være skremmende
DetaljerNår ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen
Når ryggen krangler Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15% - vi vet
DetaljerTemadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus
Temadag for helsesøstre 14.10.2015 Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Hodepine hos barn - hvordan kan vi hjelpe? Rollen til en helsesøster hos barn med
DetaljerLeve med kroniske smerter
Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt
DetaljerUtredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten
Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten Innledning Utviklingshemming er en tilstand med mangelfull utvikling på flere områder. Utviklingshemming gir forskjellige
DetaljerSymptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging
Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging MS-Attakk: behandling og oppfølging; Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Anne Britt Skår, Tori Smedal, Randi Haugstad, Lars Bø Behandlingsforløp
DetaljerPasientguide. Lymfødempoliklinikk
Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter
DetaljerHuntingtons er en arvelig sykdom som rammer sentralnervesystemet.
Huntingtons er en arvelig sykdom som rammer sentralnervesystemet. Sykdommen bryter vanligvis ut i 30-50-årsalderen. Den blir også kalt for arvelig Sanktveitsdans, Setedalsrykkja, Huntingtons Chorea og
DetaljerSøvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no
Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem
DetaljerFYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI
FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred
DetaljerSTRATEGIPLAN 2016-2019
STRATEGIPLAN 2016-2019 utarbeidet av styret i NORSK DYSTONIFORENING Vedtatt av Styret 29.01.2016 ORG.NR. 980 202 453 INNLEDNING HVOR STÅR NDF I DAG? Norsk Dystoniforening i 2015: NDF er en moderne mellomstor
DetaljerSmerter i ledd og muskler, men uten diagnose? Kanskje du har fibromyalgi?
FIBROMYALGI Smerter i ledd og muskler, men uten diagnose? Kanskje du har fibromyalgi? En informasjonsbrosjyre fra Norges Fibromyalgi Forbund EN REVMATISK LIDELSE? Fibromyalgi er ikke en livstruende sykdom.
DetaljerHva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang
Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis
Detaljerdepresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs
hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste
DetaljerHva er klasehodepine?
noen ord om KLASEHODEPINE (CLUSTER HEADACHE, HORTONS HODEPINE) NORSK NEVROLOGISK FORENING www.nevrologi.no Hva er klasehodepine? Klasehodepine er en anfallsvis og svært kraftig hodepine som har typiske
DetaljerFatigue usynlig og utfordrende. Mestring av fatigue. Usynlige symptomer kan ha stor betydning for:
Mestring av fatigue Spesialfysioterapeut Adnan Heric-Mansrud Usynlige symptomer kan ha stor betydning for: Livskvalitet Hverdagsmestring Sosial fungering Utbytte av helsetjenester Jobbdeltakelse Utbytte
DetaljerAttakkforløp HUS 27.05.15
Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Utarbeidet av Anne Britt Skår, Lars Bø, Randi Haugstad og Tori Smedal. Behandlingsforløpet ved multippel sklerose-attakker vil være forskjellig ulike steder
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal
DetaljerRevmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket
DetaljerNORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?
NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,
DetaljerUngdommers opplevelser
Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen
DetaljerFrisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad
Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger
DetaljerTIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON
TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er hypotyreose? Skjoldbruskkjertelhormonet
DetaljerTil deg som er barn. Navn:...
Til deg som er barn Navn:... 2 Mamma eller pappa har parkinson Hva er parkinson? Hjernen snakker med hele resten av kroppen gjennom utrolig mange nervetråder. Og kroppen sender beskjeder tilbake til hjernen
DetaljerSvnsykdommer www.svnforeningen.no
Svnsykdommer www.svnforeningen.no Svnproblemer/ svnsykdommer Av professor dr. med Bjrn Bjorvatn (Universitetet i Bergen og Bergen svnsenter) Svnplager er et stort problem for mange: Tall fra Norge og andre
DetaljerKorleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017
Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017 Laila Horpestad og Agathe Svela Depresjon, hva er det Depresjon hos voksne En depresjon er ikke det samme som å
Detaljer1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser
Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Manuellterapeut Gustav S. Bjørke 1. Unngåelse Anamnese: - Ofte definert debut - Mye utredning, sparsomme
DetaljerForebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom
Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom Solfrid Jakobsen Lunde Sykepleier og kvalitetsrådgiver Lungemedisinsk avdeling 2017 Kronisk obstruktiv lungesykdom
DetaljerUnderernæring og sykdom hos eldre
Underernæring og sykdom hos eldre God ernæring er viktig for god helse, og ved sykdom kan denne sammenhengen være avgjørende v/wenche Hammer Avansert geriatrisk sykepleier Læringsnettverk Forebygging av
DetaljerSamhandling med tjenesteapparatet- om å forstå og bli forstått: Søknadsprosessen
Samhandling med tjenesteapparatet- om å forstå og bli forstått: Søknadsprosessen Samling for voksne med Loeys-Dietz syndrom og foreldre til barn med diagnosen. 23.09.2016. Lillehammer Trond Haagensen Sosionom
DetaljerOperasjon ved Seneskade i Skulderen
Operasjon ved Seneskade i Skulderen Andre navn: Rotator cuff ruptur. Skade i rotatormansjetten. ( alle bilder: www.alltheweb.com ) Rotatorsenene i skulderen er 4 kraftige sener, som stabiliserer leddkulen
DetaljerAvspenning og forestillingsbilder
Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -
DetaljerHvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski
Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,
DetaljerPårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann
Pårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann 150619 Min kreft var også Turids kreft, selv om den ikke hadde trengt inn i hennes kropp. Christian Berge, 2008 Det er en illusjon å tro at en sykdom
DetaljerÅ leve med spastisitet Muskelstivhet/kramper Solutions with you in mind
Å leve med spastisitet Muskelstivhet/kramper Solutions with you in mind www.almirall.com HVA ER SPASTISITET I FORBINDELSE MED MS? Spastisitet innebærer at musklene er stive eller urørlige, ofte i forbindelse
DetaljerHAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI?
B Kort om epilepsi HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi
DetaljerPASIENTHEFTE CROHNS SYKDOM
PASIENTHEFTE CROHNS SYKDOM INNHOLDSFORTEGNELSE Hva er Crohns sykdom?... 5 Symptomer... 7 Diagnose... 9 Årsaker til Crohns sykdom... 11 Prognose... 13 Behandling... 15 3 Hva er Crohns sykdom? Crohns sykdom
DetaljerTips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no
Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.
DetaljerBehandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold
Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD
DetaljerKronisk obstruktiv lungesykdom(kols)
Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten
DetaljerInflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid
Inflammasjon Arrdannelse Remodellering Smertenivå Nervesystemet Forlenget smerte V.S. helingstid Smerteområder Kartlegging - Refleksjoner Har jeg smerter på et bestemt område? Har jeg smerter i flere kroppsdeler?
DetaljerHODEPINE HOS BARN. Utarbeidet av: Spesialist i barnesykdommer Johan H. Hagelsteen, Oslo
HODEPINE HOS BARN HODEPINE HOS BARN Utarbeidet av: Spesialist i barnesykdommer Johan H. Hagelsteen, Oslo Utgitt av GlaxoSmithKline AS januar 2003 3 HODEPINE Hodepine er et vanlig symptom i barnealderen.
DetaljerPedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge
Spesialsykehuset for epilepsi-ous Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge Om at hjelpe Søren Kierkegaard Naar man i sandhed skal lykkes at føre
DetaljerÅ leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus
Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir
DetaljerPSYKIATRISK OG PSYKOSOMATISK FYSIOTERAPI
PSYKIATRISK OG PSYKOSOMATISK FYSIOTERAPI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner
DetaljerParkinsonbehandling - med fokus på komplikasjonene
Parkinsonbehandling - med fokus på komplikasjonene Christofer Lundqvist, Prof/Overlege, Forskningssenteret/Nevrologisk avdeling, Ahus/UiO 1. Hva er Parkinsonisme? Hovedsymptomer: Skjelving spesielt i hvile
DetaljerTil pasienter og pårørende. Angstlidelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen
Til pasienter og pårørende Angstlidelser Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen HVA ER ANGSTLIDELSER? Aktiveringen som skjer i kroppen når vi har angst er i utgangspunktet en normal oppbygging av energi.
DetaljerNatalizumab (Tysabri )
Natalizumab (Tysabri ) Tysabri kan hindre funksjonsnedsettelse og anfall hos pasienter med multippel sklerose. Tysabri er et forholdsvis nytt legemiddel som brukes i behandlingen av pasienter med svært
DetaljerÅ være voksen med NF1
Å være voksen med NF1 Utgitt januar 2007 Denne brosjyren henvender seg til voksne med NF1, til leger og andre som møter denne gruppen gjennom sine profesjoner. Vi håper den kan medvirke til en bedre forståelse
DetaljerViktig informasjon til pasienter som starter på behandling med MAVENCLAD
Viktig sikkerhetsinformasjon MAVENCLAD 10 mg tabletter kladribin Pasientveiledning Viktig informasjon til pasienter som starter på behandling med MAVENCLAD Melding av bivirkninger Kontakt lege dersom du
DetaljerMestring og egenomsorg
Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 16.11.12 Irene Kråkenes Tyssen Stiftelsen Bergensklinikkene De fysiologiske, psykologiske og sosiale stressorene som følger av å ha et rusproblem i
DetaljerEn guide for samtaler med pårørende
En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle
DetaljerAngstlidelser. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen
Til pasienter og pårørende Angstlidelser Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Psykisk helsevern Vinderen - Diakonhjemmet Sykehus. 2012. Foto: Stock.xchng. HVA ER ANGSTLIDELSER? Aktiveringen som skjer i
DetaljerNår livet blekner om depresjonens dynamikk
Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn
DetaljerMestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene
Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 25.11.11 Unni Østrem Stiftelsen Bergensklinikkene Paal-Andr Andrè Grinderud: Ingen kan fåf noen andre til å slutte å drikke, hvis de ikke selv har tatt
DetaljerPlagene forverres ofte i overgangen mellom barne- og ungdomsskolen eller mellom ungdomsskolen og videregående.
Eks erter slår alarm om stress lager hos barn Av HILDE KRISTINE MISJE og FRODE HANSEN (foto) Hvert år tar Rikshospitalet imot barn med uforklarlige fysiske plager på grunn av stress og psykiske belastninger.
DetaljerSorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo
Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter
DetaljerBekkenløsning. NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter
Bekkenløsning NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter Foto: Reklamefotografene AS Illustrasjoner: Ellen Wilhelmsen Hva er bekkenløsning? Bekkenløsning er en
DetaljerInflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid
Inflammasjon Arrdannelse Remodellering Smertenivå Nervesystemet Forlenget smerte V.S. helingstid Eksempel forløp for langvarige smerter Trussel Skade/ ulykke Smerter, stivhet, hevelse Tilstedeværende trusler
DetaljerPasientveiledning Lemtrada
Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt
DetaljerJuvenil Dermatomyositt
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært
DetaljerPsykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog
Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som
DetaljerFRILUFTSLIV & HELSE. Friluftsliv og Helse / 1
FRILUFTSLIV & HELSE Friluftsliv og Helse / 1 FRILUFTSLIV ER GRATIS HELSE I NATUREN Fysisk aktivitet er bevegelse og bruk av kroppen. Fysisk helse handler om kroppen. God fysisk helse er en sunn og frisk
DetaljerKlinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet
Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet DET ER MANGE SOM HAR OPPLEVD FÅFENGTE UNDERSØKELSER OG UNØDVENDIGE SYKEMELDINGER. VI VIL GI DEG EN ANNEN HISTORIE Å FORTELLE.
DetaljerNeuroBloc Botulinumtoksin type B injeksjonsvæske, oppløsning 5000 E/ml
NeuroBloc Botulinumtoksin type B injeksjonsvæske, oppløsning 5000 E/ml NeuroBloc-veiledning for leger, utgave 1, august 2014 1 Viktig sikkerhetsinformasjon for leger Hensikten med denne håndboken er å
Detaljerwww.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell
www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell Innledning Dette heftet er utviklet for å øke folks bevissthet og kunnskap om trykksår, og for å
DetaljerHvem er dette heftet beregnet på?
Kronisk nyresvikt Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre til barn med kronisk nyresvikt.
DetaljerFotterapi og kreftbehandling
Fotterapi og kreftbehandling Autorisert fotteraput Karina Solheim Fagkongress Stavanger 2015 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse
DetaljerAvspenning. Å leve med tungpust 5
Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at
DetaljerSikling en tverrfaglig utfordring Disposisjon. Sjelden medisinsk tilstand (SMT) TAKO-senteret. Hvorfor TAKO-senteret?
Sikling en tverrfaglig utfordring Disposisjon Hilde Nordgarden tannlege dr. odont Pamela Åsten logoped Litt om Hva er sikling (ikke) Årsaker til sikling Behandling Oralmotorisk trening og stimulering Oppsummering
DetaljerSmertepasienten i primærhelsetjenesten: Hva kan fastlegen gjøre og hvordan samhandle bedre med spesialisthelsetjenesten?
Smertepasienten i primærhelsetjenesten: Hva kan fastlegen gjøre og hvordan samhandle bedre med spesialisthelsetjenesten? Fastlege, Re Legegruppe Leder, faggruppe for smertemedisin Trygve Skonnord Smertepasienten
DetaljerDepresjon BOKMÅL. Depression
Depresjon BOKMÅL Depression Depresjon Hva er depresjon? Alle vil fra tid til annen føle seg triste og ensomme. Vi sørger når vi mister noen vi er glade i. Livet går opp og ned og slike følelser er naturlige.
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro PAPA SYNDROM Versjon av 2016 1. HVA ER PAPA 1.1 Hva er det? Forkortelsen PAPA står for pyogen artritt (leddbetennelse), pyoderma gangrenosum og akne. Det er
DetaljerFYSIOTERAPI FOR ELDRE
FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse
DetaljerTte,Tema. Tema: Smertemestring. INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund
INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund Tte,Tema Tema: Smertemestring Smerter ved ryggbrudd (sammenfallsbrudd i ryggen) Selve sykdommen osteoporose gir ingen smerter. Det er først når det
DetaljerHOFTELEDDSDYSPLASI og andre skjelettsykdommer hos hund
HOFTELEDDSDYSPLASI og andre skjelettsykdommer hos hund I denne utgaven av Budstikka vil jeg forklare litt om hofteleddsdysplasi (HD) og andre skjelettsykdommer hos hund. Det er dessverre fremdeles mange
DetaljerPalliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon
Palliativ medisin og kommunikasjon Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon Definisjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort
DetaljerFYSIOTERAPI FOR ELDRE
FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets kropp, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,
DetaljerDepresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.
God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet
DetaljerHIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS)
HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) «Det jeg synes er vanskeligst med HS, er at man ikke finner særlig forståelse fordi folk flest ikke vet hva det er. Det er kjipt å være den som ikke klarer å delta og være
DetaljerDel 2.9. Når noen dør
Del 2.9 Når noen dør 1 Når noen dør døden en avslutning på livet «Døende» beskriver pasienter som lider av uhelbredelig sykdom og som har en begrenset tid igjen å leve døden inntreffer når personen ikke
DetaljerHva krever kronisk sykdom av helsevesenet?
Hva krever kronisk sykdom av helsevesenet? Kronisk sykdom handler om å leve et så friskt liv som mulig, så lenge som mulig. Det krever en langsiktig hjelpestrategi. TEKST Elin Fjerstad Torkil Berge Petter
DetaljerAtlasvirvelkorrigering Klassisk svensk massasje Muskelbehandling Triggerpunktbehandling Ansiktsmassasje Fot- og håndmassasje Stretchingprogram
Atlasvirvelkorrigering Klassisk svensk massasje Muskelbehandling Triggerpunktbehandling Ansiktsmassasje Fot- og håndmassasje Stretchingprogram Treningsprogram Kostholdsveiledning Mentaltrening Atlasvirvelkorrigering
Detaljer3 måneder senere får Lise brev fra sykehuset, med henvisning til nevrolog, med time om 3 måneder.
CASE 1 "LISE" FÅR PARKINSON I UNG ALDER - ER BOSATT I KOMMUNE X Lise 38 år oppdager tiltagende smerte i den ene skulderen. Småbarnsmoren tror smertene kommer av amming i feil stilling, eller kanskje at
DetaljerCFS/ME. Fotograf; Agnete Matre. Hanne Langseth Næss Overlege Seksjon smertebehandling og palliasjon
CFS/ME Fotograf; Agnete Matre Hanne Langseth Næss Overlege Seksjon smertebehandling og palliasjon HVORFOR CFS/ME PÅ SMERTEKURS? Ikke uvanlig med smerter hos pasienter med CFS/ME; muskel og leddsmerter,
DetaljerFrisk og kronisk syk Utfordringer for både pasient og lege psykologspesialist Elin Fjerstad
Frisk og kronisk syk Utfordringer for både pasient og lege 29.9.16 psykologspesialist Elin Fjerstad ENHET FOR PSYKISKE HELSETJENESTER I SOMATIKKEN 1. Akutttjeneste for inneliggende pasienter 2. Helsepsykologisk
DetaljerMeningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse
Meningokokksykdom Smittsom hjernehinnebetennelse Denne brosjyren er skrevet for å informere om meningokokksykdom, og gi enkle, praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke
DetaljerKlinikk for Alle Bedrift
Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet B E H A N D L I N G E R G R A T I S, S Y K E M E L D I N G K O S T E R! Kiropraktoren behandler i stedet for å sykemelde Hodepine,
DetaljerFATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM. Hva kan det gjøre med hverdagen din?
FATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM Hva kan det gjøre med hverdagen din? Balcova, Tyrkia 2015 ERFARINGSUTVEKSLING Tilbud om et møte til Erfaringsutveksling hvor dere bidrar med deres egne erfaringer
DetaljerSchizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som årlig rammer nordmenn.
Schizofreni Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som årlig rammer 500-600 nordmenn. Hva er schizofreni? Sykdommen debuterer vanligvis tidlig i livet (15 35 år), og fører ofte til problemer med utdanning,
DetaljerDin veileder til Lemilvo (Aripiprazol)
Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende 2 Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende - Aripiprazole Innledning Du har fått diagnosen bipolar I lidelse av legen
Detaljer