Norsk Journalistlags arbeidsmiljøundersøkelse blant journalister som jobber flermedialt eller med kontinuerlig deadline 2007.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norsk Journalistlags arbeidsmiljøundersøkelse blant journalister som jobber flermedialt eller med kontinuerlig deadline 2007."

Transkript

1 Norsk Journalistlags arbeidsmiljøundersøkelse blant journalister som jobber flermedialt eller med kontinuerlig deadline «Takk Gud for Skup, la NJ holde den faglige debatten hellig, og måtte utbyttekåte blåruss brenne i troen på at det ikke er noen forskjell på en pølsebod og en avis. Ellers har jeg det bra!» Kommentar fra en av de spurte.

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 3: Innledning Side 4: Hovedtendenser og konklusjoner Side 7: Organisering Side 10: Belastninger Side 14: Kvalitet og etikk Side 17: Fysisk arbeidsmiljø Side 19: Hvem er de spurte? Side 20: Metoderapport Vedlegg: Rapport med tabeller og kommentarer fra meningsmålingsinstituttet Synovate. 2

3 Innledning Spørsmålet Har internett kommet for å bli? er blitt en ironisk bemerkning, en latterliggjøring av nittitallets etternølere, de som ikke tok fremtidsutsiktene på alvor. Norske mediefolk var aldri egentlig blant skeptikerne. Det var kanskje noen få her og der som satte spørsmålstegn ved World Wide Webs framtid, men jevnt over var det blankpolert fremtidsoptimisme. Vi har bejublet både muligheten til å bringe nyheter i ny kanal, og muligheten til å benytte nettet som et arbeidsverktøy. Medieeiere har investert i den nye publiseringskanalen og journalistene har kontinuerlig utviklet nettjournalistikken. Norske journalister har sågar vært i forkant når det gjelder å utvikle og utnytte Internett som kommunikasjons- og informasjonskanal. Da journalistene på NRKs distriktskontorer begynte å produsere både for tv, radio og tekst-tv i 1993, fantes knapt ordet flermedial i det norske vokabularet. 15 år etter er flermedialitet hverdagen i hele NRK, og alle reportere har nettvakter i turnusen. De siste tre-fire årene er flermedialitet og nettpublisering ikke lenger er forbeholdt nasjonale og regionale mediehus. Det er ikke lenger bare de store aktørene som legger om driften til kontinuerlig publisering i flere kanaler. Stadig flere små og mellomstore mediebedrifter gjør det også. I løpet av et drøyt tiår med forandring er viktige spørsmål om journalisters arbeidsforhold blitt relansert. Man har begynt å snakke høyere om forholdet mellom krav til produksjonstempo og arbeidsmiljø. Man har begynt å snakke mer om forholdet mellom produktivitet og kvalitet. Det er et behov for å fokusere enda sterkere på dette nå. Det må jobbes mer fokusert for de medlemmene som er midt oppi denne utviklingen. Landsmøtet i 2007 ga blant annet NJs ledelse i oppdrag å utføre en arbeidsmiljøundersøkelse for å stille noen viktige spørsmål til disse medlemmene. Denne rapporten gir noen viktige svar. Med vennlig hilsen Cecilie Klem, Hege Lyngved Odinsen, Eivind Molde, Mona Askerød 3

4 Hovedtendenser og konklusjoner: ET JA TIL MER KVALITET Det er en markant avstand mellom arbeidsforholdene til journalister som jobber flermedialt eller med kontinuerlig deadline og den øvrige arbeidsstokken i det norske samfunnet. NJ må styrke lokallag og klubbers evne til å påvirke arbeidsforholdene med sikte på å sikre arbeidsmiljøet, bedre arbeidsforholdene og opprettholde den journalistiske kvaliteten. Det er noen av konklusjonene etter gjennomføringen av NJs Arbeidsmiljøundersøkelse for journalister som jobber flermedialt og/eller med kontinuerlig deadline. (Denne gruppen journalister vil heretter bli omtalt som hovedgruppen eller de spurte. Undersøkelsen omfatter også en kontrollgruppe. Den nevnes der det er hensiktsmessig å sammenligne hoved- og kontrollgruppe.) TIDSPRESS Vår undersøkelse: Samtidig som et flertall av de spurte opplever at arbeidsmengden har økt som følge av de nye arbeidsmåtene, oppgir over halvparten at kravene til produksjonsmengde svekker kvaliteten på det de leverer. Så mange som 58 prosent sier i tillegg at de har større arbeidsoppgaver enn de har tid til å utføre. I kontrollgruppen er tilsvarende tall 42 prosent. Det utgjør en signifikant avstand statistisk. I Statistisk Sentralbyrås Levekårsundersøkelse fra 2006 oppgir kun 28 prosent at de ikke har tid til å utføre arbeidet skikkelig. 53 prosent sier at de i svært høy eller høy grad kan bestemme arbeidstempo selv. OMSKIFTELIG HVERDAG Vår undersøkelse: 51 prosent i hovedgruppen sier de føler seg presset til å yte mer enn de kompenseres for. Tilsvarende tall i kontrollgruppen er 40 prosent. Det er igjen en signifikant forskjell i statistikken. 76 prosent oppgir at det blir forventet at de er fleksible utover oppsatt vaktplan. Levekårsundersøkelsen: Hele 37 prosent oppgir at de daglig har mulighet til å velge når arbeidsoppgaver skal gjøres, og i hvilket tempo. GJØR TING DE IKKE KAN Vår undersøkelse: 29 prosent mener de blir presset til å påta seg oppgaver som ikke er innenfor deres kompetanseområde. Levekårsundersøkelsen: Kun 3 prosent oppgir at de daglig må utføre oppgaver uten god nok opplæring. 4

5 YRKESRELATERTE PSYKISKE PLAGER Vår undersøkelse: 43 prosent er delvis eller helt enig i at arbeidet deres er psykisk belastende. I kontrollgruppen svarer 38 prosent det samme. 15 prosent oppgir at de har hatt plaget med nervøsitet og angst som kan relateres til deres arbeidssituasjon det siste halve året. 16 prosent oppgir utbrenthet som en arbeidsrelatert plage. Andre undersøkelser: I Levekårsundersøkelsen oppgir kun 2 prosent at de har vært plaget av angst relatert til yrket. 1 prosent har vært plaget av depresjon eller følt seg nedtrykt. I en undersøkelse fra 2007, utført av det svenske statistisk sentralbyrå, oppgir cirka 10 prosent at de har hatt plager på grunn av stress eller andre psykiske belastninger. Et flertall av de spurte mener privatliv og jobb er en dårlig kombinasjon. Her er det ingen signifikant forskjell mellom hoved- og kontrollgruppe. YRKESRELATERTE FYSISKE PLAGER Vår undersøkelse: Cirka 37 prosent melder om plager i nakke, skuldre eller øvre del av ryggen. 31 prosent melder om hodepine. Levekårsundersøkelsen: 11 (15) prosent sier de har plager i nakke, skuldre og øvre del av ryggen. 4 (3) prosent melder om hodepine (tall for mennesker med kontoryrker.) ENTUSIASME I MØTE MED DE NYE PRODUKSJONSFORMENE Samtidig liker de spurte å jobbe flermedialt og/eller med kontinuerlig deadline: - De fleste mener det preger forholdet til kollegene på en positiv måte. - De fleste mener det bedrer forholdet til sjefen. - De fleste har godt tilpasset arbeidsverktøy. - De fleste trives ikke dårligere i jobben som følge av de nye arbeidsmåtene. Det et flertall av deltakerne i undersøkelsen etterlyser er arbeidsforhold som gjør det mulig å lage enda bedre journalistikk: - De ønsker bedre bemanning. - De ønsker mer faglig diskusjon. - De ønsker anledning til å fordype seg i egne og selvvalgte saker - De ønsker bedre rutiner for tilbakemeldinger og evaluering. - De ønsker mer tid til redaksjonelt samarbeid med kolleger. MER FERIE OG BEDRE OVERTIDSBETALT: I tillegg mener 27 til 38 prosent at arbeidsforholdene ville blitt bedre hvis de fikk: - Kompensasjon for ulemper ved flermedial produksjon. - Fysioterapi i arbeidstida. - Mulighet til å jobb hjemme - Mer ferie. - Forebygging av arbeidsrelaterte plager. - Bedre overtidsbetalt. - Mer fritid. 5

6 MELLOMLEDERKLEMMA Undersøkelsen bekrefter at NJ har en jobb å gjøre for mellomlederne i denne delen av mediebransjen. Urovekkende mange mellomlederne som jobber flermedialt sier at flermedialitet har gjort jobben som mellomleder vanskelig. Ser man på totaltallet for hvor mange som ofte får motstridende beskjeder fra sine overordnete, tegnes det et bilde av en krevende mellom barken og veden -posisjon. FOTOJOURNALISTIKKEN I FARE Fotografenes arbeidsforhold kan sies å være en lakmustest på redaksjonell kvalitet. Fotojournalistikk krever både tid og ressurser. Det undersøkelsen gir av tall for fotografer og videojournalister gir et skremmende bilde på hva som er i ferd med å skje med arbeidsforholdene for denne yrkesgruppen. 6

7 { ORGANISERING AV ARBEIDET Jeg har for mye å gjøre. Jeg er sjef. Fra en av kommentarene i undersøkelsen. Ikke godt nok organisert Ny mediehverdag krever nye organisasjonsformer som ikke forringer arbeidsforholdene. Det må bli mulig for flere mellomledere å gjøre en god jobb. Undersøkelsen viser at den nye mediehverdagen er hakket mer forvirrende og dårlig organisert enn den gamle: Bare halvparten av de spurte mener arbeidet er godt organisert. Mellomlederne mener flermedialitet og kontinuerlig deadline gjør lederjobben vanskelig. 43 prosent av de spurte får ofte motstridende beskjeder fra sine nærmeste ledere. Til sammenlikning: I Statistisk Sentralbyrås levekårsundersøkelse fra 2006 meldte bare 9 prosent at de ofte/alltid fikk motstridende forespørsler fra to eller flere personer. Omlegging til flermedial produksjon eller kontinuerlig deadline har ført til store og gjentatte omorganiseringer i små og store mediebedrifter. Det siste året har det pågått omfattende prosesser blant annet i Aftenposten, Drammens Tidende og NRK. Også Dagbladet står foran organisatoriske endringer på veien til et mer integrert avishus. Svarene fra mellomlederne i undersøkelsen reiser spørsmålet om hvor vellykket omorganiseringene har vært. Det kan se ut som om mellomlederne får trøkket når mediehusene bruker prøve- og feilemetoden for å tilpasse terrenget ifølge det nye mediekartet. Å jobbe mer hjelper ikke nødvendigvis den pressete mellomlederen. Jo mer mellomledere jobber, jo vanskeligere synes de det er med flermedial produksjon. KONKLUSJON Organiseringen av flermediale mediehus har åpenbart forbedringspotensial. Det må være et mål at organisering av arbeidet i flermediale og kontinuerlige redaksjoner ikke skal forringe arbeidsforholdene. Det er ikke tilfredsstillende at bare halvparten av de spurte er fornøyd med hvordan arbeidet er organisert. 7

8 Fra undersøkelsen: Flermedial produksjon gjør jobben som mellomleder vanskelig 46,5 Kontinuerlig deadline gjør jobben som mellomleder vanskelig Jeg får ofte motstridende beskjeder fra ulike ledere. 43 Alt i alt er arbeidet godt organisert i min avdeling Hovedgruppen Lyspunkt: Følelsen av trøbbel med mellomlederjobben på grunn av flermedialitet synker jo flere års erfaring med flermedialitet mellomlederen har. 8

9 Kommentarer fra de spurte Ser at andre jobber/sliter hardt, og ser også at jeg selv får stadig mer å gjøre i den redaksjonelle mellomlederjobben. Det er blitt veldig krevende å jobbe i et mediehus som er ambisiøst, men samtidig sparer på alle kanter ( ). Jeg jobber ikke flermedialt. Jeg har for mye å gjøre. Jeg er sjef. Tall-detaljer FLERMEDIAL PRODUKSJON GJØR JOBBEN SOM MELLOMLEDER VANSKELIG. Snitt enig: 47 % Enda mer enig: Mellomleder i avis: 68 % Nord-Norge: 63 % KONTINUERLIG DEADLINE GJØR JOBBEN SOM MELLOMLEDER VANSKELIG. Snitt enig: 33 % Enda mer enig: Avis: 60 % 5-9 års erfaring i mediebransjen: 47 % JEG FÅR OFTE MOTSTRIDENDE BESKJEDER FRA ULIKE LEDERE. Snitt: 33 % Enda mer enig: De som kun periodevis jobber med kontinuerlig deadline: 47 % ALT I ALT ER ARBEIDET GODT ORGANISERT I MIN AVDELING Snitt enig: 51 % Enda mer enig: - De som går i kvelds- og nattturnus: 83 % (har alle de som lager kaos gått hjem?). - De med over 10 års erfaring med flermedialitet: 59 % 9

10 { BELASTNINGER følelse av mestring, av å levere et godt produkt, er kanskje den viktigste psykologiske faktoren på en arbeidsplass. Dette blir truet av at man blir pålagt flere oppgaver enn man klarer å gjøre skikkelig Fra en av kommentarene i undersøkelsen UAKSEPTABELT STRESSNIVÅ Journalistisk virke i en ny medieverden ser ut til å være uforenlig med middels god livskvalitet. 58 prosent av de spurte mener at de ofte har arbeidsoppgaver som ikke lar seg løse i løpet av den tiden de har til rådighet. Tallet for flermediale redaksjoner er hele 65 prosent. Blant de som jobber tradisjonelt (kontrollgruppen) er tallet kun 42 prosent. Til sammenligning viser Levekårsundersøkelsen fra 2006 at de ikke har tid til å utføre arbeidet skikkelig. En undersøkelse i dansk arbeidsliv fra 2006 viser at kun 25 prosent oppgir at de sjelden eller aldri har nok tid til sine arbeidsoppgaver. RIMELIG TIDSPRESS Tidspress er ikke et negativt fenomen i seg selv. Tidspress og høyt produksjonstempo definerer journalistikk som fag. Men en rimelig balanse mellom produksjon og tid til produksjon, skal ikke bare sikre kvaliteten på det som publiseres. Den skal sikre gode arbeidsforhold. HVA ER STRESS? Å ha oppgaver som må gjøres, men ikke lar seg løse, er en av mange definisjoner på stress innenfor arbeidspsykologien. Stressproblemet øker når medarbeiderens ambisjonsnivå er høyere enn muligheten til å etterleve det. I tillegg vil denne typen stress bli verre hvis det å mislykkes har store konsekvenser. Fordi mange journalister produserer signerte åndsverk ment for offentliggjøring, vil det å mislykkes være en stor belastning. Når jobben i tillegg er vanskelig å kombinere med privatlivet for tre av ti, blir det en døgnkontinuerlig utfordring å bevare livskvaliteten. HARDE TAK I tillegg får bare halvparten av de spurte tilfredsstilt behovet for journalistfaglige utfordringer, og hele 45 % mener arbeidet er psykisk belastende. KONKLUSJON At godt over halvparten ofte opplever negativt stress i arbeidssituasjonen, og at nesten halvparten mener arbeidet er psykisk belastende, betyr at de nye journalistenes arbeidsvilkår er langt fra akseptable. 10

11 Fra undersøkelsen Jeg har ofte arbeidsoppgaver som er større eller mer omfattende enn jeg synes jeg behersker innenfor den gitte tidsrammen 58 Det blir forventet at jeg er fleksibel utover oppsatt vaktplan/ ordinær arbeidstid Lyspunkt: Erfaring har en positiv effekt på mestringsfølelsen. Bare 43 prosent av de med mer enn 20 års medieerfaring sier de har for store arbeidsoppgaver. Arbeidsforholdene lar seg fint kombinere med mitt privatliv 58 Jeg føler meg presset til å yte mer enn jeg kompenseres for. 51 Mitt arbeid er psykisk belastende Også oppsiktvekkende: - Fotografer og videojournalister dårligere enn de andre spurte på grunn av flermedial produksjon, henholdsvis 35 og 26 % % er uenig i at de alltid rekker å ta lunsjpause. Overrepresentert: De som alltid har kontinuerlig deadline, journalister i flermediale redaksjoner, radiojournalister, fotografer og videojournalister. 11

12 Kommentarer fra de spurte Problemet består i alle hovedsak i underbemanning i forhold til arbeidsmengde i redaksjonen. Mer tid når man jobber flermedielt. Det tar mer tid å lage radio, tv og nett enn bare radio - og man skal omstille seg til de forskjellige mediene. Vår redaksjon preges av jakten på unike brukere og klikk - vi har liten mulighet til å legge langsiktige planer og strategier. Størst er savnet etter å få jobbet i fred med større saker man fordyper seg i. Faglig og sosialt trives jeg veldig godt. ( ) Arbeidsoppgavene har blitt flere og mer krevende, men vi er færre folk enn før Maskineriet går på 120% kontinuerlig og vi har altfor tynn bemanning i forhold til de sendeflatene vi skal produsere. Vi er underbemannet ( ). Man tenker på alle sidene som skal fylles, og hvor få som skal gjøre det. Man må kort og godt ha en god dag hver dag, og det er slitsomt. ( ) følelse av mestring, av å levere et godt produkt, er kanskje den viktigste psykologiske faktoren på en arbeidsplass. Dette blir truet av at man blir pålagt flere oppgaver enn man klarer å gjøre skikkelig innen en gitt tidsramme. Bra at NJ følger med på denne problemstillingen! Kort oppsummert: For mye å gjøre hver eneste dag. For stort arbeidspress. For få ansatte i redaksjonen ( ) Hadde jeg vært yngre, hadde jeg funnet på noe annet å gjøre. Hvis dette kjøret fortsetter, vil det få følger for rekrutteringen til yrket ( ). Kravene øker. Bemanningen synker. Yrket blir mindre attraktivt på grunn av økende arbeidsmengde og store forventninger. har ikke tid til dette, det skulle si det meste 12

13 Talldetaljer JEG HAR OFTE ARBEIDSOPPGAVER SOM ER STØRRE/MER OMFATTENDE ENN DET JEG SYNES JEG BEHERSKER INNENFOR DEN GITTE TIDSRAMMEN. Snitt enig: 58 prosent. Enda mer enige: Flermediale: 60 % Kontinuerlig deadline i perioder: 60 % Radio: 63 % Flermedial red.: 65 % Vaktsjef/deskleder etc.: 60 % Vj : 72 % De som jobber 50 t eller mer: 69 % LYSPUNKT: Erfarne medarbeidere med 20 år eller mer i bransjen: 43 % helt/delvis uenig i påstanden (mot totaltall uenig 34 %). NRK: 64 % enig i påstanden. TV2: 46 % JEG REKKER ALLTID Å TA LUNSJPAUSE Snitt: 58 % uenig Enda mer uenige: De som alltid har kontinuerlig deadline Journalister i flermediale redaksjoner Radiojournalister Fotografer: 72 % Videojournalister: 79% JEG TRIVES DÅRLIGERE I JOBBEN PGA AV FLERMEDIAL PRODUKSJON Snitt enig: 16 Mer enig: Fotografer og videojournalister: 35 og 26 %. De som jobber over 50 t: 26 % NRK: 23 % FLERMEDIAL PRODUKSJON PÅVIRKER FORHOLDET TIL KOLLEGENE POSITIVT Snitt uenig: 16 NRK: 28 %. 13

14 { KVALITET OG ETIKK ( ) ledelsen er mer opptatt av å publisere på mest mulig plattformer, enn hva vi publiserer. Fra en av kommentarene. BLÅTT LYS FOR KVALITETEN Det fires på kravene til journalistisk kvalitet i den nye mediehverdagen. Skremmende mange av de spurte mener produksjonsmengde prioriteres på bekostning av kvaliteten. 73 prosent av de spurte mener at kravet om høy produksjonsmengde svekker kvaliteten på det redaksjonelle produktet. Et nesten like stort flertall sier de ville brukt flere kilder hvis de hadde hatt tid. Under halvparten rekker å utøve kildekritikk i den grad de ønsker. Over halvparten av de spurte mener produksjon for flere mediekanaler eller kontinuerlig deadline svekker kvaliteten på arbeidet. 73 prosent i gruppen journalister/reportere bruker færre kilder enn de ønsker. SÆRLIG DE SOM JOBBER I FLERMEDIALE REDAKSJONER ER BEKYMRET FOR KVALITETEN: 69 % mener at produksjon for flere mediekanaler svekker kvaliteten. 75 % mener krav om høy produksjon svekker kvaliteten 75 % mener de ofte ender opp med å bruke færre kilder enn de ønsker Presseorganisasjonene i Norge har sammen laget Tekstreklameplakaten og Vær Varsom-plakaten.. Disse etiske retningslinjer setter opp noen kriterier for journalistisk kvalitet. I lys av undersøkelsen er flere av disse under sterkt press: Mangfoldighet i kildebruk, tid til uavhengig journalistisk vurdering, samt tid og kunnskap til å stå imot press fra en stadig større informasjonsbransje. Denne undersøkelsen er ikke en kvantitativ måling av journalistisk kvalitet i de nye mediene. Tallene viser journalistenes egen vurdering av det de produserer. Det gjør ikke tallene mindre sterke. Når journalistisk kvalitet diskuteres ligger definisjonsmakten først og fremst i bransjen. Det er forutsetningen for en fri presse. KONKLUSJON Tendensene i undersøkelsen tyder på at de nye journalistene selv mener kvaliteten på det de lager er for lav, og at det de mangler er tid og bemanning. Problemet gjelder både journalistfaglig kvalitet og etikk. 14

15 Fra undersøkelsen Produksjon for flere mediekanaler svekker kvaliteten på arbeidet jeg gjør 53 Produksjon med kontinuerlig deadline svekker kvaliteten på arbeidet jeg gjør 55 Krav om høy produksjonsmengde svekker kvaliteten på arbeidet jeg gjør 73 Jeg ender ofte opp med å bruke færre kilder enn ønsket p.g.a. tidspress NRK måler oppsiktvekkende dårlig: 72 prosent mener at prod. for flere kanaler svekker kvaliteten. 72 prosent mener at kontinuerlig deadline svekker kvaliteten. 85 prosent mener at kravet om høy produktivitet svekker kvaliteten. 80 prosent mener de ofte ender opp med å bruke færre kilder enn ønsket. Journalister/reportere bekymret for etikk og kildebruk Det er ikke løpende etiske diskusjoner i min redaksjon Jeg ender ofte opp med å bruke færre kilder enn ønsket p.g.a. tidspress Hovedgruppen Journalister og reportere 15

16 Kommentarer fra de spurte Stort sett fornøyd, men tempoet er høyt. Det skal produseres mye stoff av få journalister. Dette kan gå utover kvaliteten på produktet. Altfor stort fokus på klikk, og alt for lite på kvalitet ( ). Kommersielle interesser er langt viktigere enn kvalitet i denne bedriften. Kvaliteten på innholdet blir lavt prioritert i en hverdag med fokus på trafikktall ( ). ( ) Takk Gud for Skup, la NJ holde den faglige debatten hellig, og måtte utbyttekåte blåruss brenne i troen på at det ikke er noen forskjell på en pølsebod og en avis. Ellers har jeg det bra! Jobben er utfordrende og på mange måter tilfredsstillende, men ledelsen er mer opptatt av å publisere på mest mulig plattformer, enn hva vi publiserer. Talldetaljer PRODUKSJON FOR FLERE MEDIEKANALER SVEKKER KVALITETEN Snitt enig: 53 % NRK: 72 % Fotografer: 70 % Flermediale redaksjoner: 69 % De som jobber dag, kveld, natt: 63 % PRODUKSJON MED KONTINUERLIG DEADLINE SVEKKER KVALITETEN Snitt enig: 55 % Radio: 70 % Desk: 77 % Dag,kveld,natt: 59 % NRK: 72 % KRAV OM HØY PRODUKSJONSMENGDE SVEKKER KVALITETEN Snitt enig: 71 NRK: 85 % De som jobber i flermediale redaksjoner: 82 % Nord-Norge: 81 % Flermediale: 75 % De som har kontinuerlig deadline (alltid og av og til): 75 % JEG ENDER OFTE OPP MED Å BRUKE FÆRRE KILDER ENN JEG ØNSKER Snitt enig: 62 % Radio: 82 % NRK 80 % Bedrifter under 40 ansatte: 76 % Flermediale redaksjoner. 75 % Journalister/reportere: 73 % Nettredaksjoner: 70 % De med under 5 års erfaring i bransjen. 69 % De som produserer flermedialt: 68 % 16

17 { FYSISK ARBEIDSMILJØ Forby åpne kontorlandskap ( ) man får aldri fred og ro til å konsentrere seg/gjøre jobben sin skikkelig. Fra kommentarene i undersøkselsen. PLAGET PÅ ARBEIDET Journalister vinner antagelig konkurransen om hvem i landet som har mest hodepine og smerter i skuldrene. Hele 38 prosent av de spurte har arbeidsrelaterte smerter i armer og eller skuldre. Det er ti prosent høyere enn for dem som jobber på gamlemåten og fire ganger høyere enn i arbeidslivet for øvrig. I Levekårsundersøkelsen fra 2006 oppga 11 prosent smerter i nakke og skuldre. 5 prosent oppga smerter i armene. 1 av 10 sier de har vært sykmeldt på grunn av arbeidsrelaterte plager det siste halve året. Det er et høyt tall. I Levekårsundersøkelsen fra 2006 melder kun 7 prosent om det samme. Nettredaksjonene melder om dårligere fysisk arbeidsmiljø enn resten av de spurte. HVEM ER MEST SYKEMELDT? De som har over ti års erfaring med å produsere flermedialt. De som alltid har kontinuerlig deadline. Journalister i flermediale redaksjoner. Oppsiktvekkende mange (48 prosent) melder om en arbeidsplass preget av støy, ugunstig temperatur og plassmangel. I kommentarene i undersøkelsen nevner mange åpent landskap som et arbeidsmiljøproblem. De spurte er plaget av støy og manglende mulighet til å jobbe skjermet og uforstyrret. Til sammenlikning melder 6 prosent i Levekårsundersøkelsen om støyplager. KONKLUSJON Summen av svarene for både fysiske plager grunnet arbeidet og journalistenes fysiske omgivelser, er oppsiktsvekkende både på generelt grunnlag og sett i forhold til hvordan det er i norsk arbeidsliv for øvrig. 17

18 Fra undersøkelsen Har du opplevd fysiske og/eller psykiske plager det siste halve året som kan relateres til din arbeidssituasjon? I så fall hvilke? Smerter i armer og skuldre. Nakkesmerter Tretthet Hodepine Søvnvansker Sviende øyne Ryggsmerter Utbrenthet Nervøsitet/angst Mitt fysiske arbeidsmiljø preges av: Støy 48 Ugunstig temperatur 32 Trange arbeidsplasser Dårlig tilpassete lokaler Dårlig belysning

19 { HVEM HAR VI SPURT? De nye journalistene har lang og bred erfaring fra mediebransjen. De har høy utdannelse og har en snittalder på 39. HVOR ER DE ANSATT? Nettredaksjon: 33 % Jobber flermedialt eller med kontinuerlig deadline i avisredaksjon: 25 % Flermedial redaksjon: 23 % Jobber flermedialt eller med kontinuerlig deadline i TV: 12 % HVILKE MEDIEKANALER PRODUSERER DE FOR? Nett: 93 % Avis: 56 % TV: 42 % Radio: 27 % Wap/mobil: 25 % Ukeblad: 3 % TURNUS? 49 % har turnus med dag- og kveldsvakter. UTDANNING: 68 % har universitets- eller høyskoleutdanning på bachelornivå. HVILKEN ERFARING HAR DE? 70 % av de spurte har 5-19 års erfaring fra mediebransjen. 44 % har mellom fire og 14 års erfaring med flermedial produksjon og/eller kontinuerlig deadline, hvorav hele 26 prosent har fem til ni års erfaring. SIVILSTAND OG ALDER: Snittalderen er 39 år og litt under halvparten er gift. KJØNN: I hovedgruppen er 62 % menn og 38 % kvinner. I kontrollgruppen er 58 % menn og 42 % kvinner. I tillegg viser arbeidsgruppens uformelle undersøkelse at det er en overveldende andel menn i sjefsstillingene både på redaktør og mellomledernivå. Dessuten viser arbeidsgruppens uformelle undersøkelse at det er en overveldende andel menn i sjefsstillingene både på redaktør og mellomledernivå. HVEM ER HVEM? Hovedgruppen utgjør 78 % av de spurte, kontrollgruppen 22 %. Halvparten av kontrollgruppen jobber i TV2. I hovedgruppen er 70 % reportere/journalister. 89 % er fast ansatt. 19

20 { RAPPORT ARBEIDSMETODE Arbeidsmiljøundersøkelsen blant journalister som jobber flermedialt eller med kontinuerlig deadline er gjennomført på oppdrag fra NJs landsmøte Den er utført i samarbeid mellom meningsmålingsinstituttet Synovate og Norsk Journalistlag. En arbeidsgruppe bestående av Hege Lyngved Odinsen i NJs landsstyre/vg.no, Eivind Molde i NRK, Mona Askerød i sekretariatet i NJ og Cecilie Klem fra NJs landsstyre/kk har ledet arbeidet med undersøkelsen. I tillegg har en referansegruppe jobbet med innhold, forankring og kvalitetssikring i utformingen av undersøkelsen. Den har bestått av Arve Uglum fra NRK Sogn og Fjordane, Linda Stølen fra kk.no, Stein Sneve fra Avisa Nordland. Innsamlingen av mottakere av undersøkelsen er utført av Mona Askerød og Cecilie Klem. Etter undersøkelser utført på epost og telefon, ble det hentet inn epostadresser til journalister som jobber flermedialt eller med kontinuerlig deadline fra alle aktuelle typer mediebedrifter i hele Norge. Utvalget av mediebedrifter spenner vidt, fra NRK og VG til småaviser med helt ned til under ti ansatte. Synovate har levert tabellversjon og rapport med grafikk. Arbeidsgruppen har levert konkluderende og oppsummerende rapport som tolker resultatet av undersøkelsen og gir konkrete forslag til tiltak. Materialet vil i sin helhet bli lagt ut på NJs nettsider og sendt til klubber og lag ved forespørsel. Det legger dessuten grunnlag for en muntlig fremføring til bruk på tillitsråd og i andre fora i organisasjonen. 20

Arbeidsmiljø blant journalister med kontinuerlig deadline og flermedial produksjon

Arbeidsmiljø blant journalister med kontinuerlig deadline og flermedial produksjon Arbeidsmiljø blant journalister med kontinuerlig deadline og flermedial produksjon Gjennomført for Norsk Journalistlag Rapport fra Synovate Januar 2008 Prosjektinformasjon På vegne av Norsk Journalistlag

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

SAK 10 NOTAT FRA ELIN FLOBERGHAGEN

SAK 10 NOTAT FRA ELIN FLOBERGHAGEN SAK 10 NOTAT FRA ELIN FLOBERGHAGEN Tiltaksplanen status desember 07 1. Journalistisk kvalitet NJ skal fremme journalistisk kvalitet på alle plattformer. NJ vil aktivt jobbe mot at døgnkontinuerlig produksjon

Detaljer

Smått er godt - kanskje

Smått er godt - kanskje Smått er godt - kanskje Småredaksjonsutvalgets innstilling 29. januar 2007 09.03.2007 Side 1 Innledning Småredaksjonsutvalget ble nedsatt etter klare innspill på lokallagslederkonferansen våren 2006. ene

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 1.12.2006-5.1.2007 Sendt til 2 456 personer (2 379 i 2005) Mottatt

Detaljer

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Disposisjon Mobbing Vold og trusler om vold - Forekomst og utbredelse i Norge - Forekomst og utbredelse

Detaljer

Innkomne forslag til landsmøtet med landsstyrets innstilling

Innkomne forslag til landsmøtet med landsstyrets innstilling Forslag Innkomne forslag til landsmøtet med landsstyrets innstilling Nr 31, 32, 33 Landsmøtet 2013 12.-14. mars, Gardermoen TIL LM Innkomne forslag til landsmøtet med landsstyrets innstilling Forslag til

Detaljer

Hvor ble medlemmene av og hvor kan vi finne nye?

Hvor ble medlemmene av og hvor kan vi finne nye? NOTAT Til: Landsstyret Dato: 09.10.2012 Saksnummer: 12-533 Rekruttering strategi 2012 Hvor ble medlemmene av og hvor kan vi finne nye? Antallet medlemmer i NJ økte jevn og trutt frem til 2009. Man så opplevde

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2008-8.1.2009 Sendt til 2 707 personer (2 703 i 2007) Mottatt

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

Styret 2008-2009 Styret i Oppland Journalistlag (OJ) har i arbeidsåret hatt denne sammensetning:

Styret 2008-2009 Styret i Oppland Journalistlag (OJ) har i arbeidsåret hatt denne sammensetning: Årsmelding 2008-2009 Styret 2008-2009 Styret i Oppland Journalistlag (OJ) har i arbeidsåret hatt denne sammensetning: Leder: Karine Bogsti, GD Nestleder: Dag Kessel, NRK Kasserer: Arve Danielsen, Fjuken

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2007-6.1.2008 Sendt til 2 503 personer (2 456 i 2006) Mottatt

Detaljer

SD2 3 0 0 1 1. Ikke skriv i felt merket: 7 X KODE. Utdanning etter avsluttet høgskoleutdanning

SD2 3 0 0 1 1. Ikke skriv i felt merket: 7 X KODE. Utdanning etter avsluttet høgskoleutdanning SD2 3 0 0 1 1 ID-NUMMER Dette skjemaet skal leses maskinelt, det må derfor ikke brettes. Bruk blå / svart penn. Tallene skal se slik ut: 6 7 8 9 0 Sett kryss slik: Ikke slik: Eliminere feil avkryssing

Detaljer

Er det farlig å arbeide?

Er det farlig å arbeide? Er det farlig å arbeide? Helsefremmende arbeidsplasser Lillestrøm 6-7 nov 2002 Hans Torvatn SINTEF 1 Presentasjon av foredragsholder! Seniorforsker ved SINTEF, Ny praksis! Jeg har forsket på! Arbeidsmiljø!

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen UiS 2008

Medarbeiderundersøkelsen UiS 2008 Medarbeiderundersøkelsen UiS 2008 Bakgrunnsinformasjon A Alder 19-30 31-40 41-50 51-62 Over 62 B Kjønn Kvinne Mann C Antall år tilsatt ved UiS/AM 0-1 2-4 5-10 11-15 16-20 Mer enn 20 år D Hvilke type stilling

Detaljer

Side 1 av 5 Hedmark og Oppland ØNSKER DEBATT: Professor ved Høgskolen i Lillehammer, Rolf Rønning, mener undersøkelsen hans om sykefravær bør føre til debatt om dagens sykemeldingsordning. Foto: Reidar

Detaljer

NOTAT. Undersøkelsen er gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), med seniorforsker Asbjørn Grimsmo som faglig ansvarlig.

NOTAT. Undersøkelsen er gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), med seniorforsker Asbjørn Grimsmo som faglig ansvarlig. NOTAT Til: Fra: Landsstyret Arbeidsmiljøutvalget Dato: 21.01.2013 Saksnummer: 11-529 Rapport fra Arbeidsmiljøutvalget Forslag til tiltak Her følger Arbeidsmiljøutvalgets rapport til Landsstyret med en

Detaljer

Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening Den store kvalitetsundersøkelsen 2015 (Journalistdelen)

Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening Den store kvalitetsundersøkelsen 2015 (Journalistdelen) Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening Den store kvalitetsundersøkelsen 015 (Journalistdelen) Harald Sørgaard Djupvik, TNS Gallup februar 015 Om undersøkelsen Undersøkelsen ble send ut til 791 journalister

Detaljer

Undersøkelse om unge og utdanningsog yrkesvalg. Gjennomført av Opinion, Desember 2007

Undersøkelse om unge og utdanningsog yrkesvalg. Gjennomført av Opinion, Desember 2007 1 Undersøkelse om unge og utdanningsog yrkesvalg Gjennomført av Opinion, Desember 2007 Om undersøkelsen Det er gjennomført 1003 intervjuer med et landsdekkende og representativt utvalg av ungdom mellom

Detaljer

PERSONALBISTAND Når arbeidslivet byr på vanskeligheter

PERSONALBISTAND Når arbeidslivet byr på vanskeligheter Et unikt tilbud til virksomheter i Mosseregionen Arbeidsplassen er en viktig arena for utvikling og selvrealisering. Her møter vi gleder og sorger, her får vi ris og ros og her knytter vi viktige sosiale

Detaljer

3. Arbeidsvilkår, stress og mestring

3. Arbeidsvilkår, stress og mestring 3. Arbeidsvilkår, stress og mestring Barometerverdien for arbeidsvilkår, stress og mestring har steget jevnt de tre siste årene. Hovedårsaken til dette er at flere har selvstendig arbeid og flere oppgir

Detaljer

Myter om nettjournalisten Av Marius Jørgenrud, 11.01.2012

Myter om nettjournalisten Av Marius Jørgenrud, 11.01.2012 Myter om nettjournalisten Av Marius Jørgenrud, 11.01.2012 Jeg er journalist i IT-bransjens nettavis digi.no, som også er Norges første nettavis uten en papirutgave i ryggen. Før det var jeg webansvarlig,

Detaljer

Stort psykisk arbeidspress læreryrket

Stort psykisk arbeidspress læreryrket LæremesarbeidsmiljØSamfunnsspeilet 4/95 Stort psykisk arbeidspress læreryrket Lærerne er av de yrkesgrupper med høyest levealder. Men de har storre arbeidspress enn andre og er oftere psykisk utslitt etter

Detaljer

FASE 1 BEHOVET: JOBBANALYSE

FASE 1 BEHOVET: JOBBANALYSE FASE 1 BEHOVET: JOBBANALYSE Stilling Avdeling Dato Beskrivelse av stillingen Mål Mål/formål med stillingen? (i dag og om 1-2 år) Resultatkrav Krav til resultater? (kvalitativt/kvantitativt) Oppgaver e

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET Ved hvert spørsmål skal du sette kryss i det svaralternativet som stemmer best med din oppfatning av spørsmålet. Du har mulighet til å besvare spørsmål

Detaljer

Eksempler på tabeller som lett kan lages for å underbygge problemstillinger utvalget diskuterer eller ønsker belyst.

Eksempler på tabeller som lett kan lages for å underbygge problemstillinger utvalget diskuterer eller ønsker belyst. Eksempler på tabeller som lett kan lages for å underbygge problemstillinger utvalget diskuterer eller ønsker belyst. Hvor mange ganger i løpet av én måned jobber du vanligvis på kveldstid (minst to timer

Detaljer

NJs program 2007-2009

NJs program 2007-2009 NJs program 2007-2009 Forslag fra AU 27.02.2007: NJs formål og uavhengighet 1. Norsk Journalistlag skal ivareta medlemmenes økonomiske, sosiale, faglige og ideelle interesser. NJ vil aktivt forsvare organisasjonens

Detaljer

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 OM DEG OG DITT ARBEID De første spørsmålene handler om deg og ditt arbeid.

Detaljer

Landsmøtet 2007. Forslag til Tiltaksplan 2007-2009

Landsmøtet 2007. Forslag til Tiltaksplan 2007-2009 Landsmøtet 2007 Forslag til Tiltaksplan 2007-2009 Landsstyrets forslag til tiltaksplan 2007-2009 1. Flermedialitet og kontinuerlig publisering NJ vil arbeide for å bedre arbeidsvilkår for journalister

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Dato 172/2014 Fylkesrådet 26.08.2014

Saksnummer Utvalg/komite Dato 172/2014 Fylkesrådet 26.08.2014 Journalpost:14/32602 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Dato 172/2014 Fylkesrådet 26.08.2014 Høring - NRK-plakaten Sammendrag Kulturdepartementet har sendt NRK-plakaten på høring. Fylkesrådet i Nordland

Detaljer

Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker?

Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker? Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker? Finnes det risikoutsatte grupper i petroleumssektoren? Seminar Petroleumstilsynet 4. Desember 08 Steinar

Detaljer

Åpen post: innmeldte saker og aktuelle saker

Åpen post: innmeldte saker og aktuelle saker Åpen post: innmeldte saker og aktuelle saker KURS ATV-VGO 15.-16.3.2011 Kurs ATV-VGO 24.-25.mars 2010, Tromsø E-post og sikkerhet Seniortiltak Medlemstall og verving Medlemsundersøkelsen Ny e-postløsning

Detaljer

Dette har IJ gjort SWOT-analyse Brukerundersøkelser. Strategiarbeid IJ. SWOT 2006: Dette er IJs svakheter: SWOT 2006: Dette er IJs styrke:

Dette har IJ gjort SWOT-analyse Brukerundersøkelser. Strategiarbeid IJ. SWOT 2006: Dette er IJs svakheter: SWOT 2006: Dette er IJs styrke: Strategiarbeid IJ IJ-styret jobber med ny strategi for instituttet Avsluttes desember 06 LS/LR-innspill september/november Brukerundersøkelser/dybdeintervju + swotanalyse Dette har IJ gjort SWOT-analyse

Detaljer

AFF FRA 1952 TIL 2012

AFF FRA 1952 TIL 2012 AFF FRA 1952 TIL 2012 AFFS LEDERUNDERSØKELSER TEMA Hva er ledere i dag opptatt av og hva utfordres de på? noen myter om ledere AFFs LEDERUNDERSØKELSE 2011 Utgangspunktet for et representativt utvalg av

Detaljer

Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og helse

Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og helse Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og helse norske lærere sml. med øvrige yrkesaktive Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse (NOA) Tom Sterud Disposisjon Kort om rapportserien Psykososiale

Detaljer

Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse Handlingsplan 2015-2017

Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse Handlingsplan 2015-2017 Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse Handlingsplan 2015-2017 Til behandling på SKUPs årsmøte 20. mars 2015 Visjon og målsetting Stiftelsens formål er å inspirere til undersøkende journalistikk.

Detaljer

Medarbeiderundersøkelse i staten 2010 for Difi/FAD. Tabellbilag. Rambøll Management Consulting

Medarbeiderundersøkelse i staten 2010 for Difi/FAD. Tabellbilag. Rambøll Management Consulting undersøkelse i staten 21 for Difi/FAD Tabellbilag Rambøll Management Consulting 1. Frekvenser med OM DEG OG DITT ARBEID 1. Hvilken type etat arbeider du i nå? Departementene Direktorat, tilsyn, o.a. 133

Detaljer

Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-12-03 AJ

Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-12-03 AJ Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-12-03 AJ Sak 2013-69: Høringssaker NR-styret gjorde i sitt møte 3. november 2013 følgende vedtak: «Sekretariatet får fullmakt til å avgi høringsuttalelse om rapportering

Detaljer

Revisjon av Tekstreklameplakaten. Innstilling fra Teksreklamekomiteen juni 2007

Revisjon av Tekstreklameplakaten. Innstilling fra Teksreklamekomiteen juni 2007 1 Revisjon av Tekstreklameplakaten Innstilling fra Teksreklamekomiteen juni 2007 2 Revisjon av Tekstreklameplakaten: Bakgrunn: Norsk Journalistlag har lagt fram forslag om endringer i flere punkter i Tekstreklameplakaten.

Detaljer

Akademikere logger ikke av

Akademikere logger ikke av Akademikere logger ikke av De er akademikere eller ledere, er midt i yrkeslivet, bor i større byer og logger ikke av selv om de går hjem. De blir oppringt, sjekker og svarer på e-post eller holder seg

Detaljer

MEDIEBEDRIFTENES LANDSFORENING

MEDIEBEDRIFTENES LANDSFORENING MEDIEBEDRIFTENES LANDSFORENING i samarbeid med NJ NORSK JOURNALISTLAG Veiledning for utfylling av lønnsstatistikk for redaksjonelle medarbeidere 08.01.2016 bruk-1 Mediebedriftene Veiledning for utfylling

Detaljer

Mediefolk og sosiale medier

Mediefolk og sosiale medier Mediefolk og sosiale medier En undersøkelse om journalister og redaktørers forhold til sosiale medier i Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland. Sommerkonferansen 28. august 2010 Undersøkelsen Questback-undersøkelse

Detaljer

Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon

Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon Norsk Redaktørforening Styremøte 2013-06-11 AJ Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon Norsk Journalistlag (NJ) tok i april initiativet til et møte mellom de ulike medieorganisasjonene,

Detaljer

TRE S S. på arbeidsplassen. Gjør noe med det!

TRE S S. på arbeidsplassen. Gjør noe med det! TRE S S på arbeidsplassen Gjør noe med det! Har du det bra på jobben? De aller fleste arbeidstakere i Norge opplever arbeidsmiljøet som noe positivt. Godt samarbeid og trivsel gir effektivt arbeid som

Detaljer

HIHM MU 2012 STILLING

HIHM MU 2012 STILLING HIHM MU 2012. stilling Antall svar: 230 Svarprosent: 77 HIHM MU 2012 STILLING RESULTATER PER 01 HOVEDOMRÅDE Nedenfor vises resultatene på undersøkelsens hovedområder. Hvert hovedområde består av flere

Detaljer

7 X. Tilbakeblikk på den utdanningen du var i gang med våren 2001 SD2 3 7 0 1 1. Har ikke fullført denne utdanningen

7 X. Tilbakeblikk på den utdanningen du var i gang med våren 2001 SD2 3 7 0 1 1. Har ikke fullført denne utdanningen SD2 3 7 0 1 1 ID-NUMMER Dette skjemaet skal leses maskinelt, det må derfor ikke brettes. Bruk blå / svart penn. Tallene skal se slik ut: 6 7 8 9 0 Sett kryss slik: Ikke slik: Eliminere feil avkryssing

Detaljer

STRESSRELATERTE PLAGER

STRESSRELATERTE PLAGER STRESSRELATERTE PLAGER Mestring av helseplager 27 % Psykososialt arbeidsmiljø 5 % Prestasjonsfremmende ledelse 0.3 % Mestring av arbeidet 0.2 % Internt samarbeid 0.2 % Ekstern samhandling 0.3 % Mobbeforebygging

Detaljer

DRAP OG DIAGNOSER HVEM DREPER OG HVORFOR? OG HVEM ER OFRENE? NRKS GRANSKNING OG KARTLEGGING AV TI ÅR MED DRAP

DRAP OG DIAGNOSER HVEM DREPER OG HVORFOR? OG HVEM ER OFRENE? NRKS GRANSKNING OG KARTLEGGING AV TI ÅR MED DRAP DRAP OG DIAGNOSER HVEM DREPER OG HVORFOR? OG HVEM ER OFRENE? NRKS GRANSKNING OG KARTLEGGING AV TI ÅR MED DRAP Av: Ståle Hansen, Marit Higraff, Ellen Borge Kristoffersen og Anne Vinding NRK Nyheter og NRK

Detaljer

Studieplan. Innhold. Innledning. Mål. 1. semester

Studieplan. Innhold. Innledning. Mål. 1. semester Studieplan Innledning Journalistikk er et studium som er opprettet i samarbeid mellom NKS og avdeling for Journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag ved Høgskolen i Oslo. Studiet er godkjent til 60 studiepoeng

Detaljer

HIHM MU 2015 STILLING

HIHM MU 2015 STILLING Antall svar: 30 Svarprosent: 81 HIHM MU 2015 STILLING RESULTATER PER HOVEDOMRÅDE 01 Nedenfor vises resultatene på undersøkelsens hovedområder. Hvert hovedområde består av flere enkeltspørsmål, og fremgår

Detaljer

Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening Den store kvalitetsundersøkelsen 2013 (Journalistdelen)

Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening Den store kvalitetsundersøkelsen 2013 (Journalistdelen) Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening Den store kvalitetsundersøkelsen 013 (Journalistdelen) Harald Sørgaard Djupvik, TNS Gallup februar 013 Om undersøkelsen Undersøkelsen ble send ut til 7146

Detaljer

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser

Detaljer

Konsekvenser av konkurranseutsetting av offentlige tjenester for lønns- og arbeidsvilkår

Konsekvenser av konkurranseutsetting av offentlige tjenester for lønns- og arbeidsvilkår Konsekvenser av konkurranseutsetting av offentlige tjenester for lønns- og arbeidsvilkår Ann Cecilie Bergene Forskningsleder og seniorforsker Arbeidsforskningsinstituttet, HiOA www.afi.no Arbeidsforskningsinstituttet

Detaljer

KHIO arbeidsmiljøundersøkelse 2009

KHIO arbeidsmiljøundersøkelse 2009 KHIO arbeidsmiljøundersøkelse 2009 Publisert fra 04.03.2009 til 22.03.2009 199 respondenter 1. Jeg arbeider ved 2. Min primære arbeidsplass 1 2 3. Min funksjon 4. Ansettelsesforhold 3 5. Stillingsbrøk

Detaljer

QuestBack eksport - Redaktørundersøkelsen 2008

QuestBack eksport - Redaktørundersøkelsen 2008 Redaktør 8 Publisert fra.8.8 til 4..8 64 respondenter (64 unike) Sammenligning: : Kjønn. Utviklingen innen medier og journalistikk. Hvor enig eller uenig er du i utsagnene nedenfor? Den kritiske journalistikken

Detaljer

RAPPORT ETTER ARBEIDSHELSESAMTALER

RAPPORT ETTER ARBEIDSHELSESAMTALER RAPPORT ETTER ARBEIDSHELSESAMTALER Bedrift: Sykehusapoteket Dato: 9.-19. juni Kopi: Verneombud UTFØRT AV: ANNE KRISTINE MACDOUGALL TIDSROM FOR SAMTALER: 9-19.januar AVDELING: Alle TOTALT ANT. SAMTALER:

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2010. Noen funn Seminar i R5 16.04.10 Jan Lervik, Difi

Medarbeiderundersøkelsen 2010. Noen funn Seminar i R5 16.04.10 Jan Lervik, Difi Medarbeiderundersøkelsen 2010 Noen funn Seminar i R5 16.04.10 Jan Lervik, Difi Populasjonen 2591 av 4132 deltok i undersøkelsen 1344 kvinner, 1247 menn 2259 medarbeidere (87%), 332 ledere (13%) Svarprosent:

Detaljer

Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og helse

Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og helse Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og helse et fokus på fylkeskommunen Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse (NOA) Tom Sterud Disposisjon Del 1: Hovedrapporten Arbeidsmiljø og helse samlet

Detaljer

StudData SD1-3. Skjema for personer med høgskoleutdanning. Høgskoleutdanningen din. Har ikke fullført denne utdanningen

StudData SD1-3. Skjema for personer med høgskoleutdanning. Høgskoleutdanningen din. Har ikke fullført denne utdanningen StudData SD1-3 913 1 ID-NUMMER Dette skjemaet skal leses maskinelt, det må derfor ikke brettes. Bruk blå / svart penn. Tallene skal se slik ut: 1234567890 Sett kryss slik: Ikke slik: Eliminere feil avkryssing

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2010. Resultater for Lillehammer kommune sett under ett

Medarbeiderundersøkelsen 2010. Resultater for Lillehammer kommune sett under ett Medarbeiderundersøkelsen 2010 Resultater for Lillehammer kommune sett under ett Endringer i forhold til tidligere år Tatt i bruk ny undersøkelse og nytt verktøy (bedrekommune.no fra KS/KF) Ikke grunnlag

Detaljer

NOTAT. Innspill fra mellomledergruppa til Landsmøtet 07 og NJs arbeid i perioden 2007 09:

NOTAT. Innspill fra mellomledergruppa til Landsmøtet 07 og NJs arbeid i perioden 2007 09: NOTAT Til: Landsmøtet 07 Dato: 13.03.2007 Saksnummer: 05-247 Mellomlederutvalgets rapport Innspill fra mellomledergruppa til Landsmøtet 07 og NJs arbeid i perioden 2007 09: Endringsforslag til NJs program:

Detaljer

Bakteppet: Eldre og frivillighet

Bakteppet: Eldre og frivillighet Bakteppet: Eldre og frivillighet Dag Wollebæk UNI Rokkansenteret Frivillig arbeid: Like mange årsverk, men færre deltar 1997 29 Fulltidsårsverk (1) 115 1 15 Andel av økonomisk aktiv befolkning b 4,5% 4,1%

Detaljer

Rapport fra del 1 av organiseringsprosjekt i Oslo Journalistklubb

Rapport fra del 1 av organiseringsprosjekt i Oslo Journalistklubb Rapport fra del 1 av organiseringsprosjekt i Oslo Journalistklubb 1. Bakgrunn På årsmøtet i OJ 12/10 2011 ble det vedtatt en tilføying til handlingsplanen med tittel «Verving og organisasjonsbygging».

Detaljer

DISTRIKTSKONTORENE PÅ NETT OG MOBIL SAMMENLIGNET MED LOKALE AKTØRER. NRK November 2014

DISTRIKTSKONTORENE PÅ NETT OG MOBIL SAMMENLIGNET MED LOKALE AKTØRER. NRK November 2014 DISTRIKTSKONTORENE PÅ NETT OG MOBIL SAMMENLIGNET MED LOKALE AKTØRER NRK November 2014 Fra hele landet til hele landet NRK har 13 distriktskontorer landet rundt. Disse kontorene har igjen små og større

Detaljer

PRESSENS FAGLIGE UTVALG Hovedstatistikk 1. halvår 2007-2015

PRESSENS FAGLIGE UTVALG Hovedstatistikk 1. halvår 2007-2015 PRESSENS FAGLIGE UTVALG Hovedstatistikk 1. halvår 2007-2015 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Innkomne klager 168 141 156 144 145 194** 186*** 207**** 259***** Behandlede klager 137 156 156

Detaljer

Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom)

Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom) Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom) Kurs om yrkesskader og yrkessykdommer Norsk Trygdemedisinsk Forening Trondheim 5.-6.11.2009 Bjørn Hilt Arbeidsmedisinsk

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Undersøkende journalistikk i dag. Steen Steensen, Journalistutdanningen, HiO, 13. januar 2011

Undersøkende journalistikk i dag. Steen Steensen, Journalistutdanningen, HiO, 13. januar 2011 Undersøkende journalistikk i dag Steen Steensen, Journalistutdanningen, HiO, 13. januar 2011 Hva skal dette handle om? En undersøkelse av SKUP-prosjekter på 2000- tallet Vilkårene for undersøkende journalistikk

Detaljer

Egenvurdering. Ressurser og muligheter

Egenvurdering. Ressurser og muligheter Egenvurdering Ressurser og muligheter // Egenvurdering Hvilke ressurser har jeg? Hvordan kan jeg best gjøre bruk av min kunnskap og erfaring? Hvordan og når kan jeg komme i ønsket arbeid eller aktivitet?

Detaljer

ARBEIDSPLASS I UBALANSE?

ARBEIDSPLASS I UBALANSE? ARBEIDSPLASS I UBALANSE? Har du innflytelse over hvordan jobben skal gjøres? Blir arbeidet tilrettelagt ved sykdom? Hvem går du til for å ta opp problemer på jobben? Hvis ansatte har for liten innflytelse,

Detaljer

KLIKK MOTOR Brukerundersøkelse gjennomført av Innsikt v/ Marta Holstein-Beck Desember 2008

KLIKK MOTOR Brukerundersøkelse gjennomført av Innsikt v/ Marta Holstein-Beck Desember 2008 KLIKK MOTOR Brukerundersøkelse gjennomført av Innsikt v/ Marta Holstein-Beck Desember 2008 Om undersøkelsen Undersøkelsen ble gjennomført på web lagt ut som sak og annonse på klikk.no/motor Undersøkelsen

Detaljer

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014)

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014) Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (01) ««Å lese Frisk Nakke har gitt meg stor tro på at jeg kan mestre nakkeplagene mine, og noen kraftfulle verktøy for å bli kvitt dem. Boken er spekket med relevant

Detaljer

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og

Detaljer

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold v/generalsekretær Geir Riise Side 1 Disposisjon Noen sammenhenger - innledningsvis

Detaljer

Arbeidsavhengighet. - utfordring til organisasjonen og menneskene. B. Aase Sørensen

Arbeidsavhengighet. - utfordring til organisasjonen og menneskene. B. Aase Sørensen Arbeidsavhengighet - utfordring til organisasjonen og menneskene. B. Aase Sørensen Arbeidsmiljøloven -formål 1.1 a Lovens formål er: å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt

Detaljer

Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU

Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU Barndommens tid og foreldres arbeidsliv Brita Bungum NTNU Forskning om familie og arbeid har hatt hovedfokus på hvordan foreldre opplever å kombinere

Detaljer

Landsstyremøte i Norsk Journalistlag 13-06-2006

Landsstyremøte i Norsk Journalistlag 13-06-2006 Landsstyremøte i Norsk Journalistlag 13-06-2006 Landsstyremøtet ble avviklet i NJs lokaler 13-06-2006 kl. 10:00 til 14:30. Dagsorden Sak 1 Landsstyresak 173 Åpning Sak 2 Landsstyresak 174 Politisk situasjonsrapport

Detaljer

Likheter og ulikheter mellom dykkere offshore eller oljerelatert og kai og anleggsdykkere

Likheter og ulikheter mellom dykkere offshore eller oljerelatert og kai og anleggsdykkere Teknisk rapport Dykkerstudien 2011, nr. 2. Likheter og ulikheter mellom dykkere offshore eller oljerelatert og kai og anleggsdykkere Data til denne sammenligningen er hentet fra «Dykkerstudien 2011». Vi

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse * Hva er bedriftshelsetjeneste(bht)? - lov og forskrift * Hvorfor BHT? - forebygge og overvåke arbeidsmiljø og arbeidshelse * Hvordan

Detaljer

Journalistisk kvalitet hvilken rolle spiller arbeidsmiljøet i redaksjonen?

Journalistisk kvalitet hvilken rolle spiller arbeidsmiljøet i redaksjonen? AFI-rapport 12/2014 Asbjørn Grimsmo og Hanne Heen Journalistisk kvalitet hvilken rolle spiller arbeidsmiljøet i redaksjonen? Sammenhengen mellom redaksjonens sosiale kapital og journalistisk kvalitet,

Detaljer

Kan flere velge nærvær framfor fravær? (rapporten bestilles ved henvendelse til: Eva Troye tlf. 55142031)

Kan flere velge nærvær framfor fravær? (rapporten bestilles ved henvendelse til: Eva Troye tlf. 55142031) 1 Kan flere velge nærvær framfor fravær? (rapporten bestilles ved henvendelse til: Eva Troye tlf. 55142031) Hva har skjedd i Statoil DST/FPL? SYKEFRAVÆR I 1997: Fraværskultur Kilde til konflikt/forhandling

Detaljer

Introduksjon til friskhjulet

Introduksjon til friskhjulet Introduksjon til friskhjulet Hvor kommer nakkeplagene fra? Og hvorfor forsvinner de ikke? Det er så frustrerende å ikke få svar. Eller, kanskje får du altfor mange svar. Kanskje får du vite at det «sitter

Detaljer

Oversendte forslag fra landsmøtet

Oversendte forslag fra landsmøtet NOTAT Til: Landsstyret Dato: 28.05.2009 Saksnummer: 09-290 Fra: Elin Floberghagen Oversendte forslag fra landsmøtet - med innstilling fra AU Etter- og videreutdanning 1. Fra NJ i Schibsted Moderniser Institutt

Detaljer

Uttalelse fra Schibsted til Mediestøtteutvalget i forbindelse med høring 4. februar 2010

Uttalelse fra Schibsted til Mediestøtteutvalget i forbindelse med høring 4. februar 2010 Uttalelse fra Schibsted til Mediestøtteutvalget i forbindelse med høring 4. februar 2010 I Norge har vi i en årrekke hatt forutsigbare rammebetingelser for pressen: Merverdiavgiftens (momsens) 0-sats på

Detaljer

Stress meg ikke jeg vil arbeide. Samarbeid om reduksjon av stress på arbeidsplassen

Stress meg ikke jeg vil arbeide. Samarbeid om reduksjon av stress på arbeidsplassen Stress meg ikke jeg vil arbeide Samarbeid om reduksjon av stress på arbeidsplassen 1 Bakgrunn Det er inngått en avtale mellom europeiske arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner om stress på arbeidsplassen.

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Vestfold var første fylke med egen Ungdata- rapport på fylkesnivå Vestfold fylkeskommune var pådriver for å gjennomføre undersøkelsen, og ansvarlig

Detaljer

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008.

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Ledelsen trakk fram noen særlig viktige faktorer som kjennetegner organisasjonskulturen

Detaljer

10. Tidsbruk blant aleneboende

10. Tidsbruk blant aleneboende Aleneboendes levekår Tidsbruk blant aleneboende Odd Frank Vaage 10. Tidsbruk blant aleneboende Mindre tid går til arbeid og måltider, mer til fritid og søvn Aleneboende bruker mindre tid på arbeid enn

Detaljer

ANALYSE AV SYKEFRAVÆRET 2007

ANALYSE AV SYKEFRAVÆRET 2007 ANALYSE AV SYKEFRAVÆRET 2007 Saksbehandler: Arbeidsgruppe med Even Næss, dekan, Patrick Murphy, verneombud, Unn Storheil, HMS koordinator. SAMMENDRAG: Det totale sykefravær ved Høgskolen i Nesna var i

Detaljer

Tiltaksplan 2007-2009

Tiltaksplan 2007-2009 Landsstyret forslag til Tiltaksplan 2007-2009 1. Flermedialitet og 24/7-journalisten NJ arbeider for å fremme journalistisk kvalitet og for å sikre journalistene gode avtaleog arbeidsordninger, uavhengig

Detaljer

Kommunal- og regionaldepartementet

Kommunal- og regionaldepartementet Nærvær og sykefravær Hva virker? Kristen Dalby, ressursgruppa Løten 23.04.13 Kort status på hva vi vet noe om Den foreliggende kunnskapsstatusen k t viser at man vet; Mye om risikofaktorer, altså hvilke

Detaljer

Er det belastende å gi omsorg til nære pårørende? Sammenhenger mellom å yte pleie og mental helse og livskvalitet

Er det belastende å gi omsorg til nære pårørende? Sammenhenger mellom å yte pleie og mental helse og livskvalitet Er det belastende å gi omsorg til nære pårørende? Sammenhenger mellom å yte pleie og mental helse og livskvalitet Thomas Hansen (han@nova.no), Britt Slagsvold & Reidun Ingebretsen Definisjoner Omsorgsgiving

Detaljer

DEN NYE ARBEIDSPLASSEN. Arbeid, helse og deltagelse i det nye arbeidslivet

DEN NYE ARBEIDSPLASSEN. Arbeid, helse og deltagelse i det nye arbeidslivet DEN NYE ARBEIDSPLASSEN Arbeid, helse og deltagelse i det nye arbeidslivet Modum Bad 2011 År: 2005 2007 2009 2011 Ant. Besvarelser 191 178 194 159 Ant. Ansatte 241 265 269 275 Svarprosent: 79 % 67 % 72

Detaljer

Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt

Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt Levekår på Svalbard Befolkningen i har gjenomgående færre helseplager enn befolkningen på fastlandet. Kun 1 prosent i vurderer egen helsetilstand som dårlig

Detaljer

Karriereveiledning i Norge 2011

Karriereveiledning i Norge 2011 Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning

Detaljer

Oppsummering Temperaturmåler Sykehjem

Oppsummering Temperaturmåler Sykehjem Oppsummering Temperaturmåler Sykehjem Bakgrunn Gjennomføre kartlegging som gir grunnlag for videreutvikling av arbeidsmiljøet Metode Spørreskjemaet "Temperaturmåleren" ble brukt i kartlegginga. Temperaturmåleren

Detaljer

Landsstyremøte i Norsk Journalistlag 8. 9. november 2011

Landsstyremøte i Norsk Journalistlag 8. 9. november 2011 Landsstyremøte i Norsk Journalistlag 8. 9. november 2011 Landsstyremøtet ble avviklet i NJs lokaler 8. november kl. 10.00 til 17.00 og 9. november kl. 10.00 til kl. 14.30. Dagsorden Sak 1 Landsstyresak

Detaljer

Alltid best med arbeid. Arbeidsmiljø. Arbeidsmiljø II 14.11.2012. Ledelse, medarbeiderskap og arbeidsmiljø som felles utfordring

Alltid best med arbeid. Arbeidsmiljø. Arbeidsmiljø II 14.11.2012. Ledelse, medarbeiderskap og arbeidsmiljø som felles utfordring Alltid best med arbeid Ledelse, medarbeiderskap og arbeidsmiljø som felles utfordring Peter Chr Koren Arendal 13. november 2012. Uansett hvor man er i arbeidslivet: om man sammenlikner helsa i en gruppe

Detaljer

Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon?

Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon? kunnskap gir vekst Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon? Monica Martinussen Leder FF ved UiT Oversikt

Detaljer