Medisinsk oppfølging ved dysmeli. Kirurgi. Klinisk undersøkelse og vurdering av tiltak

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Medisinsk oppfølging ved dysmeli. Kirurgi. Klinisk undersøkelse og vurdering av tiltak"

Transkript

1 1 Medisinsk oppfølging ved dysmeli Sist endret 4. mai 2015 Klinisk undersøkelse og vurdering av tiltak Grundig klinisk undersøkelse bør gjøres av lege (barnelege/ortoped) og eventuelt fysioterapeut, så tidlig som mulig og gjentas til man har god oversikt over hva som mangler, og hvilke muskler og ledd som er intakte. Det kan være vanskelig å vurdere knokkelfeil hos nyfødte. Det er viktig å avklare om det foreligger misdannelser i andre organsystemer. Avhengig av hvilke deler som mangler, må nytten av røntgenundersøkelser vurderes. Eksempel 1: Klassisk på tvers-dysmeli på underarm uten andre misdannelser: Røntgen vil ha liten nytte. Eksempel 2: Øvre del av lårben mangler (Proksimal Femur Dysplasi, PFD). Det er viktig å få kartlagt forholdene i bekken, hofte, lår og kne. Små barns skjelett består vesentlig av brusk. På røntgenbilder sees brusk dårlig, mens knokkelvev sees bedre. Nytten av røntgenbilder avhenger derfor av barnets alder og når knokkelkjerner blir synlige. Barnet bør tidlig henvises til en ortopedisk avdeling med dysmeliteam for vurdering. Du kan lese mer om dysmeliteamene her. Barnets foreldre og fagpersonene i dysmeliteamet og lokalt hjelpeapparat bør utarbeide en plan for oppfølging. Etter hvert som barnet vokser og lærer nye ting, må nytten av kirurgiske inngrep, annen behandling, tilpasning av protese og bruk av tekniske hjelpemidler revurderes ved behov. Kirurgi Noen kan ha nytte av kirurgiske inngrep. Det er viktig at familiene forstår hva man kan oppnå med de ulike inngrep og risikoen for negative konsekvenser som redusert følesans eller redusert bevegelse. Aktuelle inngrep kan være: Operasjoner for å forbedre grep Korrigerende inngrep/operasjoner (endring av stilling i del av en arm/finger eller ben/tå) Forlengelsesoperasjoner (oftest på ben) Operasjoner for å bedre benprotesetilpasning Eksempler på metoder: Fjerne eller dele sammenvokste fingre/tær Flytte tå til hånd for å bruke tåen som finger for å lage grep Snu finger til tommelposisjon for å lage grep (pollisasjon) Lukking av spaltehånd Flytte sener for å få bevegelse, styrke eller stabilitet Korrigere stilling i ledd sentralisering av hånd, fot eller kne Forlenge knokler I noen tilfeller av bendysmelier kan det være hensiktsmessig å fjerne deler som ikke har god funksjon, og som gir vanskeligheter ved tilpasning av protese, for eksempel fjerne rest av fot eller en rest av legg For å oppnå et vellykket resultat etter operasjoner, er det som regel behov for opptrening og oppfølging av fysioterapeut og/eller ergoterapeut.

2 2 Aktuelle problemstillinger Asymmetri og skoliose Armen/benet som er mangelfullt utviklet, kan i en del tilfeller ha mindre muskelanlegg. Muskulatur på dysmelisiden vil derfor ikke utvikles på samme måte som ikke-dysmelisiden, uansett hvor mye man trener. Asymmetrien vil være til stede hele livet. Barnet bør likevel stimuleres til å bruke de to kroppshalvdelene tilnærmet likt, slik at det blir best mulig symmetri og at den muskulaturen som er til stede blir så sterk som mulig. Asymmetrien mellom kroppshalvdeler vil kunne virke inn på resten av kroppen. Noen har skjev rygg, som kalles skoliose. Skoliose kan være til stede fra fødsel eller utvikles under vekst. Noen skjevheter i ryggen er myke, det vil si at de kan rettes ut for eksempel når det benet som er for kort bygges opp med en såle. Disse skoliosene kalles funksjonelle. Andre er stive og skjevheten er til stede i alle stillinger. Disse kalles strukturelle. Begge typer skolioser finnes blant personer med dysmeli, oftest hos de med store mangler som for eksempel luffelem (fokomeli). Årsaker til ryggskjevheten er ikke alltid kjent, men kan blant annet skyldes: Benlengdeforskjell Mangelfull utvikling av muskulatur i skulderbuen og/eller i ryggen Misdannelser i ryggvirvler Skjevhet i bekkenet Den vanligste formen for skoliose er, som i den øvrige befolkningen, idiopatisk skoliose. Det vil se at man ikke kjenner årsaken. Den utvikles som oftest rundt pubertetsalder. To studier av personer med overarmsdysmelier [1] (Samuelson 1997),[2] (Postema 2012), fant at de fleste av de undersøkte ikke hadde skolioser av klinisk betydning (det vil si skapte problemer for personen). Bruk av protese og trening av ryggmuskulatur og overkroppens muskler antas å motvirke ytterligere skjevhet. I noen få tilfeller der vinkelen på skoliosen øker raskt, eller når vinkelen er over 20 grader, bør personen henvises ortopedkirurg for vurdering av behandling med korsett eller operasjon. Smerter Flere av de voksne personene med armdysmeli som TRS har hatt kontakt med, forteller om smerter i muskler, sener og ledd. I en kvalitativ studie beskriver åtte kvinner med armsdysmeli økende funksjonstap og smerter etter hvert som de ble eldre [3] (Johansen m fl 2014). Smertene kan opptre enten i nakke og skulder på samme side som dysmelien, på motsatt side eller begge sider. Noen ganger er smertene kombinert med ryggsmerter og/eller hodepine. Personer med bendysmeli kan ha smerter i rygg og bekkenparti. Hjelpemidler som krykker kan i noen tilfeller avlaste og lindre, i andre tilfeller føre til økte smerteplager. Flere med bendysmeli har nytte av elektrisk rullestol for transport over lengre avstander. Det finnes pr i dag få studier som har undersøkt forekomst av smerte hos personer med dysmeli. I en norsk studie av voksne med dysmeli, rapporterte deltakerne høyere forekomst av kroniske muskel- og skjelettsmerter enn normalbefolkningen, mange rapporterte smerter på begge sider av kroppen [4] (Johansen m fl. 2015). Vi vet lite om årsakene til smertene. En forklaring kan være at smertene skyldes at man bruker musklene for mye uten avlastning eller hvile. Det kan også være at protesen oppfattes tyngre enn motsatt sides lem, slik at det er høyere spenning i musklene enn nødvendig. Delen av armen/benet som er til stede belastes slik at det blir for mye arbeid på for få ledd og muskler. Det kan synes rimelig at med mindre mulighet til tosidig lik belastning, vil det på sikt kunne føre til smerter i muskel/-skjelettsystemet. Symptomene bør utredes for å se om det er mulig å finne tiltak som kan gi smertelindring. Vurdering og utredning skal gjøres som ved andre smertetilstander i muskel/skjelettsystemet. Fysioterapi med vanlig bløtdelsbehandling, tøyning og trening kan gi smertelindring og økt styrke. Videre anbefales å tenke bedre tilrettelegging av hverdagen, se på den totale

3 3 belastningen i døgnet og vurdere bruk av tekniske hjelpemidler (se dagliglivet) (lenke dit). Det kan være nyttig å skrive ned sammenhenger mellom aktiviteter og smerte, for så å vurdere alternative måter å gjøre ting på som er bedre og mer skånsomme. Det finnes smerteklinikker og lærings- og mestringssentre som kan hjelpe til med utredning og utprøving av alternative mestringsstrategier for å håndtere smertene. Bedring av funksjon Tiltak i småbarnsperioden Barn med dysmeli har, som alle andre barn, oppfølging på helsestasjonen i kommunen. Helsestasjonen samarbeider gjerne med barnelegen på sykehuset og eventuelt dysmeliteamet og ortopeden. Motorisk utvikling Det er viktig at barnet får føle på, ta på og sutte på armer og ben slik de er. Personer med store mangler på armene bruker naturlig munnen, føttene og tærne der det ellers er naturlig å bruke hender og fingre. De som har fysiske forutsetninger for det tilegner seg vanlige ferdigheter til normal tid. I mange tilfeller vil barnet finne sine egne løsninger på de oppgavene som dysmelien gjør vanskelig. Det er viktig at barnet kan dra ting til seg, kjenne på det og slippe det på en eller annen måte. De fleste barn vil utvikle en forflytningsteknikk som er effektiv og hensiktsmessig. Hvis de ikke kan krabbe vil de for eksempel rulle eller rumpeake. Når en arm er kortere enn normalt og barnet øver på å sitte og gå, vil det gi mindre mulighet til å støtte eller ta seg for ved fall. Balansen vil hos noen i en periode være dårligere enn hos jevnaldrende. Dette vil variere avhengig av nivået på og omfanget av dysmelien og om de bruker protese. Hvis det er fysisk mulig vil barn med bendysmeli lære seg å stå og gå. Barnet vil gå på tå på et kort ben eller overføre tyngde fra et kort til et langt ben. Avslutningen på benet må danne en belastningsflate for å kunne ta vekt. Selv med mangelfull utvikling i foten, med liten eller bare delvis fot, klarer barnet å balansere. Der det er stor benlengdeforskjell og der belastningsflaten er liten, kan det være hensiktsmessig med en protese. Å gå med protese krever mer energi enn vanlig gange. Det kan være krevende å lære seg å balansere på protese. Protesen gir heller ikke føleimpulser fra variasjoner i underlaget, slik som ujevnheter, myk, hardt, vått glatt etc. Det vil være vanskelig å finjustere gangen uten å få disse impulsene. Noen barn vil ha en mer ustø gange i denne utviklingsfasen og de fleste vil ha en synlig rytmeforskjell i gangbevegelsen. Noen få barn har mangler i både armer og ben som gjør det vanskelig å gå med proteser og krykker. Barn som har store mangler i bena, får problemer med å gå over lengre distanser. De kan minske belastningen ved å veksle mellom å gå og bruke rullestol. Rullestolen bør tilpasses når barnet kan styre den, erfaringsmessig fra totil treårs alder. Elektrisk rullestol til utebruk gir barnet mulighet til å flytte seg rundt dit de ønsker. Det er også viktig å kunne holde følge med andre barn og få oppleve fart. Ortopediske hjelpemidler En protese er et hjelpemiddel som skal erstatte en manglende legemsdel og dennes funksjon så godt som mulig. En ortose er et hjelpemiddel som skal gi støtte, dempe smerte og bedre funksjonen i en eksisterende legemsdel. Undergrupper av ortoser er bandasjer og støtteskinner. Et korsett brukes for å holde stillingen i ryggen eller bremse utviklingen av skjev rygg, skoliose. Ortopediske sko er sko enten sydd til den enkelte etter avstøpning av foten eller prefabrikerte sko som kan tilpasses ved behov. Fotsenger og innleggssåler er innlegg til sko, enten laget etter avstøpning av foten eller prefabrikert. Ortopediske hjelpemidler brukes med to ulike mål:

4 4 1. For å rette opp en stilling, hindre eller bremse utvikling av feilstilling eller støtte opp deler av kroppen på grunn av manglende kraft. For mennesker med dysmeli kan dette være en støtte for mangelfullt utviklede ledd, eller korsett ved utvikling av skjev rygg. 2. For å bedre funksjon, eventuelt for å forebygge eller lindre smerte. I disse tilfellene må motivasjonen for bruken være hos personen med dysmeli eller foreldrene. I praksis vil voksne med dysmeli kun bruke hjelpemidler dersom nytten oppleves større enn ubehaget. Ortopediske hjelpemidler må derfor tilpasses i nært samarbeid med bruker, pårørende, ortoped og ortopediingeniør. For barn med underarmsdysmeli er det en fordel å lære seg å bruke myoelektrisk protese, slik at man senere i livet kan velge når protesen er nyttig. Proteser og protesetilvenning Armprotese brukes til støtte og stabilisering. Den gjør grep med to hender mulig, kan utjevne lengde- og vektforskjell og kan gi mer symmetrisk belastning av kroppen. Vurdering og tilpasning av armprotese bør starte i løpet av barnets seks første måneder. Barn med armdysmeli som senere vil kunne ha nytte av protese, bør få tilvenningsprotese for å lære å ha protese på seg. Tilpasning av myelo-elektrisk protese bør starte ved to- til treårsalder. Benprotese gjør det lettere å stå og gå ved å utjevne lengdeforskjell og gi større understøttelsesflate. Den kan utjevne lengde- og vektforskjell og gi symmetrisk belastning av kroppen. Tidlig tilpassing og tilvenning av proteser kan på sikt gi mindre plager i muskelog skjelettsystemet. Tilpasning av benprotese starter når barnet tar initiativ til å reise seg opp. Myoelektrisk protese Er en armprotese med grep, hvor batteri og motor ligger i underarmsdelen. Små elektroder inne i protesen registrerer når en muskel trekker seg sammen. Dette kan styre åpning og lukking av protesehånden. Den kan bygges med en bryter som kan låse grepet. Barn som har en stor del av underarmen til stede kan ikke bruke myoelektrisk protese, da teknologien krever mye plass. Hylsteret blir for stort og protesearmen for lang. Når det gjelder voksne er plassforholdene bedre slik at det lar seg gjøre teknisk. Protese med klo og snortrekk Protesen er festet med stropper over motsatt skulder, slik at musklene i rygg og skulder gir mekanisk drag for kloens åpning, mens en fjær holder den lukket. Proteser med klo og snortrekk kan være nyttig i situasjoner med behov for stor kraft. Klo kan også benyttes av mennesker med dysmeli på overarm. Kosmetisk protese Noen foretrekker en kosmetisk protese som gir liten funksjonell nytte bortsett fra støtte og utjevning av lengdeforskjell, men som gir et tilnærmet utseendemessig likt inntrykk av de to lemmer. Estetiske proteser er kosmetisk avanserte proteser. Disse kan dekkes av folketrygden etter spesielle kriterier. Benprotese Benproteser bygges for å kunne stå og gå. Avhengig av hvilke deler av benet/bena som mangler, vil man bygge protesen med de ledd og funksjoner som er nyttige. Stell av protese og hygiene De fleste proteser er festet til kroppen gjennom en hylse som holdes på plass ved hjelp av friksjon mellom huden og protesematerialet. Huden under protesen må stelles og passes for å tåle denne uvante belastningen. Protesen og hylsen må vaskes og vedlikeholdes. Dersom protesen trykker på et område kan det oppstå gnagsår. Slike sår vil ikke gro så lenge trykket vedvarer. Protesen må derfor justeres eller ny hylse må lages. Noen personer kan utvikle allergiske reaksjoner med utslett. Dette må tas opp med de som har laget protesen slik at det kan vurderes andre typer materiale, mer lufting

5 5 eller andre løsninger. Det er nødvendig å få opplæring i å ivareta stumpen og stelle protesen. Trening med protese Trening med protesen bør være lystbetont. Praktiske erfaringer viser at barn fort lærer seg å bruke protese og brytere dersom treningen gjøres som en lek. Alle barn som kan ha nytte av protese får tilbud om det. Dysmeliteamene har erfaring med tilpassing og trening i protesebruk og kan gi tips og råd om egnede aktiviteter. De samarbeider også med lokale fagpersoner som ergo- eller fysioterapeut om oppfølging hjemme og i barnehagen og skolen. Noe av treningen kan gjøres i barnehagen eller på skolen. Barn er lettere å motivere når det selv har vært med på å avtale når protesen skal brukes, for eksempel i aktiviteter de synes er spennende og nyttige. Noen ganger kan det være klokest å legge protesen bort for en stund. Tilvenningen kan da startes opp igjen når barnet er blitt eldre og mer modent. Barnet vil etter hvert være i stand til å vurdere bruken av protesen i ulike aktiviteter på en realistisk måte. Fritids- og treningsaktiviteter Valg av fritidsaktiviteter skal styres av interesse og vil ofte påvirkes av hva venner driver med. Med kreativitet og fantasi i tilretteleggingen, kan mange aktiviteter som i utgangspunktet synes umulige for personer med manglende deler av arm/ben, vise seg mulige. Spesialutstyr utvikles og lages i samarbeid med ortopediingeniør når behovet blir forklart. Det kan lages grepsløsninger som gjør det mulig å spille ulike spill, musikkinstrumenter, sykle, stå på ski eller benproteser som muliggjør løping og skigåing. Barn med hånddysmeli som vil stå i mål i fotball, får håndproteseløsninger til det, mens barn med bendysmeli som vil være utespillere får proteseløsninger som tåler den belastningen. Det har vist seg at bassengaktivitet og aktiv svømming er velegnet for personer med til dels store mangler i armer og ben. Aktivitetshjelpemidler (fritidshjelpemidler) dekkes av folketrygden (NAV hjelpemiddelsentral) for at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne delta i fysisk aktivitet. Det avgjørende er at hjelpemiddelet gjør brukeren i stand til å delta i fritidsaktiviteter eller organiserte aktiviteter, som sport eller idrett. Fra 2015 kan også personer over 26 år søke om dekning av aktivitetshjelpemidler. Opphold på helsesportssenter som Valnesfjord eller Beitostølen kan gi en fin anledning for både barn og voksne til å prøve ut mange alternative aktiviteter, hjelpemidler og treningsformer. Der vil det være mulig å få praktiske råd om aktivitetene og få tips om utstyr som kan egne seg. Helsesportssentrene forsøker å overføre erfaringene fra oppholdet, så vedkommende kan få oppfølging til aktiviteter i lokalmiljøet. Kommunens kulturkontor, konsulent for funksjonshemmede eller kommunal fysioterapeut har vanligvis oversikt over mulighetene i kommunen. Ved idrettsaktivitet i mer organisert form har idrettskretsene i de forskjellige fylkene integreringskonsulenter som har oversikt over aktivitetene som finnes. Treningsopphold over 3-5 uker vil for de fleste gi økt utholdenhet og styrke. Mange voksne føler at dette gir dem overskudd og stimulans til å fortsette treningen på egenhånd eller sammen med andre i lokalmiljøet. Daglig, fornuftig og tilpasset bruk av kroppen vil antakelig kunne forebygge smerter. Trening for å kunne vedlikeholde styrke og bevegelse bør foregå som vanlig fritidsaktivitet i størst mulig grad. Fastlegen kan søke opphold på helsesportssenteret. Generelt om fysioterapi Personer med dysmeli vil i større eller mindre grad ha behov for kontakt med og oppfølging av fysioterapeut i perioder i oppveksten og i voksen alder. Det kan dreie seg om intensiv behandling før og etter operasjoner, hjelp til protesetrening, oppfølging av skoliose-problematikk eller mer generell fysioterapi ved smerter i muskel- og skjelettsystemet. Uansett alder må alle behov for behandling vurderes individuelt og tilpasses den enkelte. I barnehagen og skolen vil det være nødvendig med samarbeid mellom foreldre og ulike fagfolk for å kunne gi et så godt tilbud til barnet som mulig. Ofte vil leken kunne brukes som en viktig

6 6 del av stimuleringen. Det er sjelden nødvendig å ta barnet ut fra fellesaktivitetene for å trene spesielt, men aktiviteten må kanskje planlegges litt ekstra. I skolen er det spesielt i kroppsøving og i praktiske aktiviteter det kan være behov for å tenke tilpasning. Det er da naturlig at lærer og fysioterapeut kan samarbeide om gode løsninger. Fysioterapi bør ikke erstatte kroppsøvingstimene. Det kan være nyttig å ha en fast fysioterapeut som kjenner en og kan bistå med veiledning og være en diskusjonspartner ved valg av tiltak. Referanser 1. Samuelseon L, Hermansson LL, Noren L, Scoliosis and trunk asymmetry in Upper Limb Transverse Dysmelia. Journal of orthopaedics. 17: Postema SG, van der Sluis CK, Waldenlöw K, Hermansson LL MN Body structurres and physical complaints in Upper Limb reduction deficiency: A 24- year follow-up study. PLoS ONE 7(11):e Doi: /journal.pone Johansen H, Andresen I-L, Thorsen K Mestring av funksjonstap og smerter hos kvinner med en-arms dysmeli. Ergoterapeuten. 5: Johansen H, Østlie K, Andersen LØ, Rand- Hendriksen S Adults with congenital limb deficiency in Norway: demographic and clinical features, pain and use of health care anv welfare services. A cross-sectional study. Disability and Rehabilitation.. 13: 1-7 (E-pub ahead of print)

Bedring av funksjon. skinner (ortoser) eller gips.

Bedring av funksjon. skinner (ortoser) eller gips. 1 Bedring av funksjon Sist redigert 29.08.13 Behandling og behandlingsmetoder Klinisk undersøkelse Grunnlaget for en god og målrettet behandling av et barn med AMC, er en grundig klinisk undersøkelse.

Detaljer

Innholdsfortegnelse: Sist revidert: 23.03.2012. s.3 Kort om dysmeli. s.4 Medisinsk informasjon. s.11 Undertyper av dysmeli. s.15 Psykologiske forhold

Innholdsfortegnelse: Sist revidert: 23.03.2012. s.3 Kort om dysmeli. s.4 Medisinsk informasjon. s.11 Undertyper av dysmeli. s.15 Psykologiske forhold Dysmeli 1 2 Teksten er skrevet av TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser og hentet fra www.sunnaas.no/trs. Du finner oppdaterte tekster og mer informasjon om diagnosen på disse nettsidene. Sist revidert:

Detaljer

Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA)

Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA) Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA) Frambu 22.mars 2012 Kaja Giltvedt, fysioterapeut Fysioterapioppgaver? Koordinator for ansvarsgruppen Ansvarlig for Individuell Plan Veiledning til foreldre, skole,

Detaljer

Barnehage og skole. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) Informasjon, åpenhet og dialog. Barnehage

Barnehage og skole. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) Informasjon, åpenhet og dialog. Barnehage 1 Barnehage og skole Noen barn med mindre omfattende dysmeli har lite behov for spesiell tilrettelegging i barnehage eller skole. Barn som har mer omfattende mangler på arm og/eller ben kan imidlertid

Detaljer

Bekkenløsning. NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter

Bekkenløsning. NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter Bekkenløsning NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter Foto: Reklamefotografene AS Illustrasjoner: Ellen Wilhelmsen Hva er bekkenløsning? Bekkenløsning er en

Detaljer

Til deg som har fått kneprotese

Til deg som har fått kneprotese Til deg som har fått kneprotese SØ-109117 3 Innhold Aktivitet etter operasjon Aktivitet etter operasjon 4 5 6 9 10 Hjelpemidler Å gå i trapper Øvelser Trening etter utreise Treningsprogram Det er viktig

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

Universitetssykehuset i Nord-Norge

Universitetssykehuset i Nord-Norge Universitetssykehuset i Nord-Norge Tromsø Til deg som skal få operert fremre korsbånd Informasjon og praktiske råd Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Kneleddet Kneleddet forbinder lår- og leggbenet. Leddet

Detaljer

Operasjoner på barn med cerebral parese. Per Reidar Høiness Barneortopedisk seksjon Rikshospitalet

Operasjoner på barn med cerebral parese. Per Reidar Høiness Barneortopedisk seksjon Rikshospitalet Operasjoner på barn med cerebral parese Per Reidar Høiness Barneortopedisk seksjon Rikshospitalet 2 GMFCS 3 GMFCS 4 GMFCS nivåer hos norske barn med CP 5 GMFCS og type operasjoner GMFCS 1 til 3: Operasjoner

Detaljer

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109116 Operasjonsdato: Innhold 4 Årsak til kneproteseoperasjon Hva er en kneproteseoperasjon?

Detaljer

Dagliglivet. Dysmeli hånd/arm. om dysmeli og artiklene Tilrettelegging av omgivelsene for personer med dysmeli og Tilpasning og bruk av proteser.

Dagliglivet. Dysmeli hånd/arm. om dysmeli og artiklene Tilrettelegging av omgivelsene for personer med dysmeli og Tilpasning og bruk av proteser. 1 Dagliglivet De fleste personer med dysmeli kan ha nytte av å få råd og veiledning som kan bidra til større forståelse av det som skjer i kroppen over tid. Noen kan trenge hjelp til å finne en bedre balanse

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Meniskskade Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet meniskskade i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om dagkirurgi på sykehuset.

Detaljer

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109113 Innhold 4 Årsak til hofteproteseoperasjon Hva er en hofteproteseoperasjon?

Detaljer

øvelser for deg som er brystkreftoperert

øvelser for deg som er brystkreftoperert øvelser for deg som er brystkreftoperert god bevegelighet i arm og skulder Redusert bevegelighet i arm og skulder, samt stivhet i ledd og muskler, er blant de vanligste plagene etter brystkreftbehandling.

Detaljer

Behandling av barn etter fremre korsbåndsskade

Behandling av barn etter fremre korsbåndsskade Behandling av barn etter fremre korsbåndsskade Håvard Moksnes, Spesialist idrettsfysioterapi, PhD Lars Engebretsen, Spesialist i ortopedisk kirurgi, Professor Innhold Hva er et korsbånd? Hva skjer ved

Detaljer

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER Fibromyalgi Fibromyalgi hører til en gruppe sykdommer med diffuse muskel-skjelett smerter uten kjent årsak. Tilstanden er karakterisert ved langvarige,

Detaljer

Fysisk aktivitet for barn og ungdom med barneleddgikt

Fysisk aktivitet for barn og ungdom med barneleddgikt Fysisk aktivitet for barn og ungdom med barneleddgikt Utarbeidet av spesialfysioterapeuter i barnerevmatologi ved Oslo universitetssykehus Generell sykdomsinformasjon Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk

Detaljer

Mestring av ryggsmerter

Mestring av ryggsmerter Informasjon fra fysioterapeutene Mestring av ryggsmerter i hverdagen Universitetssykehuset Nord-Norge Terapeutavdelingen, Seksjon for Fysioterapi 2012 Velkommen til oss! Dette informasjonsheftet er laget

Detaljer

Hvordan forebygge løpeskader? Kenneth Myhre - kennethmyhre@outlook.com

Hvordan forebygge løpeskader? Kenneth Myhre - kennethmyhre@outlook.com Hvordan forebygge løpeskader? Agenda Hva er en løpeskade? Noen viktige treningsprinsipper Innhold og oppbygning av program Løpeteknikk Noen enkle råd på veien Hva er en «løpeskade»? All trening er belastning.

Detaljer

Oppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge.

Oppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge. Oppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge. Heidi Johansen Inger-Lise Andresen Innledning Resultater fra kortvokststudien er nå publisert: Tre vitenskaplige artikler, en på engelsk og to

Detaljer

Tips til tilrettelegging i skolen for barn med dysmeli

Tips til tilrettelegging i skolen for barn med dysmeli Tips til tilrettelegging i skolen for barn med dysmeli Barn med dysmeli er forskjellige og har ulikt behov for tilrettelegging. Under er noen forslag til mulige løsninger ved ulike oppgaver og aktiviteter.

Detaljer

Psykologiske forhold. Foreldrereaksjoner

Psykologiske forhold. Foreldrereaksjoner 1 Psykologiske forhold Sist oppdatert 29.08.13 Det er stor variasjon i alvorlighetsgrad ved arthrogryposis multiplex congenita. Noen har en funksjonshemning som er lite synlig og som gir få begrensninger,

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Feilstilling av kneskjellet Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet feilstilling av kneskjellet. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Ryggoperasjon Dekompresjon ved spinal stenose Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført dekompresjon i rygg. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Nordisk tverrfaglig forum for Dysmeli og armamputasjoner Oslo 13. november 2014 Behandlingsapparat og -muligheter i Norge

Nordisk tverrfaglig forum for Dysmeli og armamputasjoner Oslo 13. november 2014 Behandlingsapparat og -muligheter i Norge Nordisk tverrfaglig forum for Dysmeli og armamputasjoner Oslo 13. november 2014 Behandlingsapparat og -muligheter i Norge Trine Sand Kaastad, Overlege dr. med. Ortopedisk avdeling, OUS - Rikshospitalet

Detaljer

Fotterapi og kreftbehandling

Fotterapi og kreftbehandling Fotterapi og kreftbehandling Autorisert fotteraput Karina Solheim Fagkongress Stavanger 2015 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Oppretting av skjevstilling i kneet Kneosteotomier Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført osteotomi i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Bruskkirurgi kne Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet bruskskader i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om dagkirurgi på sykehuset.

Detaljer

BEKKENBUNNEN. Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse

BEKKENBUNNEN. Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse BEKKENBUNNEN Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse HVA ER BEKKENBUNNEN? Bekkenbunnen består av tre lag muskler som ligger innvendig i bekkenet,

Detaljer

Biomekanikk NNH-Godkjent

Biomekanikk NNH-Godkjent Biomekanikk NNH-Godkjent HAUGESUND 2012-2014 Praktisk-teoretisk yrkesrettet deltidsutdanning over 2 år Yrkeskompetanse: Behandling av smerter og problemer i muskel- og skjelettsystemet Hva er Biomekanikk?

Detaljer

Operasjon ved Seneskade i Skulderen

Operasjon ved Seneskade i Skulderen Operasjon ved Seneskade i Skulderen Andre navn: Rotator cuff ruptur. Skade i rotatormansjetten. ( alle bilder: www.alltheweb.com ) Rotatorsenene i skulderen er 4 kraftige sener, som stabiliserer leddkulen

Detaljer

Operasjon med en hofte- eller kneprotese er en enestående suksesshistorie i kirurgien!

Operasjon med en hofte- eller kneprotese er en enestående suksesshistorie i kirurgien! Ortoped kirurg Operasjon med en hofte- eller kneprotese er en enestående suksesshistorie i kirurgien! it is one of the most dramatic life changing surgical procedures performed in medicine today. Etter

Detaljer

Knestående. Grunnleggende. Pølle. Høyre fot og høyre bein.

Knestående. Grunnleggende. Pølle. Høyre fot og høyre bein. Knestående. Grunnleggende. Knestående kan være teknisk vanskelig, dette fordi kroppsbygningen på den enkelte skytter har større påvirkning en på liggende og stående. Etter som det er så store forskjeller

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Artroskopisk behandling av hofte Denne folderen inneholder informasjon til pasienter som skal få utført artoskopisk behandling av hofte. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Meniskskade Denne foldaren inneholder informasjon til pasientar som skal få behandla meniskskade i kne. Sjå i tillegg foldar med generell informasjon om dagkirurgi på sjukehuset.

Detaljer

Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA)

Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA) Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA) Frambu 22. oktober 2014 Kaja Giltvedt, fysioterapeut Mål for fysioterapeutene Bidra til positive mestringserfaringer og bremse negative konsekvenser av sykdommen Gi

Detaljer

Rehabilitering ved multilevel kirurgi

Rehabilitering ved multilevel kirurgi Rehabilitering ved multilevel kirurgi hos ikke gående barn med cerebral parese (GMFCS nivå 4-5) Retningslinjer for fysioterapeuter og ergoterapeuter Generelle retningslinjer som må tilpasses individuelt

Detaljer

OPPLEVDE MULIGHETER OG BARRIERER FOR FYSISK AKTIVITET I UNGDOMSTIDA SPESIELLE FUNN KNYTTET TIL UNGDOM MED FUNKSJONSNEDSETTELSER

OPPLEVDE MULIGHETER OG BARRIERER FOR FYSISK AKTIVITET I UNGDOMSTIDA SPESIELLE FUNN KNYTTET TIL UNGDOM MED FUNKSJONSNEDSETTELSER OPPLEVDE MULIGHETER OG BARRIERER FOR FYSISK AKTIVITET I UNGDOMSTIDA SPESIELLE FUNN KNYTTET TIL UNGDOM MED FUNKSJONSNEDSETTELSER Tove Pedersen Bergkvist Forskningsmedarbeider Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Rehabilitering ved multilevel kirurgi hos gående barn med cerebral parese

Rehabilitering ved multilevel kirurgi hos gående barn med cerebral parese Rehabilitering ved multilevel kirurgi hos gående barn med cerebral parese Retningslinjer for fysioterapeuter, leger og ortopediingeniører Generelle retningslinjer som kan tilpasses noe individuelt POSTOPERATIVE

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Kneartroskopi Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført artoskopisk kirurgi i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om innleggelse eller

Detaljer

Hva skal jeg snakke om?

Hva skal jeg snakke om? Forebygging og behandling Åshild Bakketun 05.11.2014 Forekomst Risikofaktorer Forebygging Behandling Hva skal jeg snakke om? 1 Diabetes og føtter Diabetes fotsår er lokalisert under fotsålen eller på tærne

Detaljer

Spicheren Treningssenter

Spicheren Treningssenter 1 - Utfall til siden 1 siden. Før det aktive benet ut og legg tyngden av kroppen over til denne siden. Når foten treffer gulvet bremses bevegelsen. Ved sluttstilling er det aktive ben bøyd, og standbenet

Detaljer

Trekk skuldre bakover press

Trekk skuldre bakover press TRENINGSGUIDE 1 (Periode 06.01.11. 22.02.11.) Velkommen. - Satt av tid til å bruke på oss selv roe oss ned være her og nå. - Hold fokus på egen kropp og eget utgangspunkt! - Fokus på det du får til! Ikke

Detaljer

Tema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell

Tema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell 1 INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund Tte,Tema Tema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell RYGGBRUDD eller VERTEBRALE FRAKTURER Vertebrale frakturer (sammelfallsbrudd) er

Detaljer

Trening med Gyro Board

Trening med Gyro Board Trening med Gyro Board Gyro Board er et balanseapparat som kommer fra New Zealand. Gyro Board er en morsom og utfordrene måte å trene balanse og styrke på. Gyro Board brukes av idrettsutøvere, fysioterapeuter,

Detaljer

Voksne med dysmeli i Norge - smerter og arbeid

Voksne med dysmeli i Norge - smerter og arbeid Voksne med dysmeli i Norge - smerter og arbeid Fra studien : Å leve med dysmeli; utdanning, arbeid og hverdagsliv Heidi Johansen, Kristin Østlie Liv Øinæs Andersen, Svend Rand-Hendriksen TRS kompetansesenter

Detaljer

Bruks- og monteringsanvisning til Abilica Stretch Art. nr. 724 150

Bruks- og monteringsanvisning til Abilica Stretch Art. nr. 724 150 Bruks- og monteringsanvisning til Abilica Stretch Art. nr. 724 150 KOMPLETT DELELISTE Del nr. Beskrivelse Ant. 1 Hovedramme 1 2 Justeringsstag 1 3 Liggeplate 1 4 Hengsler 2 5 Håndtak 2 6 Støttestag 2 7

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 14 Ergonomi

Figurer og tabeller kapittel 14 Ergonomi Side 296 Riktig kroppsholdning minsker belastningen på sener og ledd. Med tyngdepunktet for langt fram eller bak øker belastningen på sener og ledd. Side 301 Type tungt arbeid Beskrivelse Eksempel Ergonomiske

Detaljer

CP og motorikk. Undervisning om CP for foreldre R1

CP og motorikk. Undervisning om CP for foreldre R1 CP og motorikk Hjernen utvikles ved bruk nevroplastisitet Vekst i dendritt-treet Økt myelinisering (bedre kabling) Endringer i transmittersubstansen Vekst i aksonet Forandringer i kjernen Evnen til å

Detaljer

MANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2009

MANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2009 MANUELLTERAPI Hva er en manuellterapeut? Manuellterapi er en offentlig videreutdanning som består av et toårig klinisk master program ved Seksjon for fysioterapivitenskap ved Universitetet i Bergen. Tilsvarende

Detaljer

Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet

Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet DET ER MANGE SOM HAR OPPLEVD FÅFENGTE UNDERSØKELSER OG UNØDVENDIGE SYKEMELDINGER. VI VIL GI DEG EN ANNEN HISTORIE Å FORTELLE.

Detaljer

Styrketrening nivå 1 og 2

Styrketrening nivå 1 og 2 Styrketrening nivå 1 og 2 Styrketrening er viktig for å forebygge skader og vondter, og for å mestre dagliglivets oppgaver. i blir anbefalt å trene styrke to ganger i uken. Dette er viktig informasjon

Detaljer

ER DET MYE SKADER? IDRETTSSKADER KAN DE UNNGÅS?

ER DET MYE SKADER? IDRETTSSKADER KAN DE UNNGÅS? ER DET MYE SKADER? IDRETTSSKADER KAN DE UNNGÅS? Fysioterapeut Hilde Stendal Robinson Spesialist i manuellterapi, MNFF Autorisert idrettsfysioterapeut, FFI FLERE SKADE-REGISTRERINGER BLANT IDRETTSUTØVERE

Detaljer

Helsmerter. Midtporsjons/ non insertional akillessmerter:

Helsmerter. Midtporsjons/ non insertional akillessmerter: Midtporsjons/ non insertional akillessmerter: Helsmerter Non insertional UL og klinikk Sklerosering gitt økt forståelse Eksentrisk trening 1.valg Tradisjonell kirurgi gir ikke normalisering av senen Operasjon:

Detaljer

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen)

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) RMN Bjørn Almåsbakk 2009 1 Styrke RUM / RLM Program 1 - Stabiliserende styrke for buk / rygg Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) En svak stabiliserende

Detaljer

Aktivitetsglede, medvirkning og venner

Aktivitetsglede, medvirkning og venner Aktivitetsglede, medvirkning og venner - BETYDNING FOR Å FORBLI AKTIV OGSÅ SOM UNGDOM aktivitet og deltakelse gjennom livet Berit Gjessing Beitostølen Helsesportsenter Beitostølen helsesportsenter N-2953

Detaljer

1.0 Hvordan kan en få støtte til aktivitetshjelpemidler? 2.0 Hvem kan få hjelpemidler til lek og sportsaktiviteter, og hva kan en få?

1.0 Hvordan kan en få støtte til aktivitetshjelpemidler? 2.0 Hvem kan få hjelpemidler til lek og sportsaktiviteter, og hva kan en få? Innholdsliste 1.0 Hvordan kan en få støtte til aktivitetshjelpemidler?... 2 2.0 Hvem kan få hjelpemidler til lek og sportsaktiviteter, og hva kan en få?... 2 3.0 Hva skjer etter at man har fått vedtak

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred

Detaljer

Biomekanikk. NNH-Godkjent HAUGESUND 2013-2015. Praktisk-teoretisk yrkesrettet deltidsutdanning over 2 år

Biomekanikk. NNH-Godkjent HAUGESUND 2013-2015. Praktisk-teoretisk yrkesrettet deltidsutdanning over 2 år Biomekanikk NNH-Godkjent HAUGESUND 2013-2015 Praktisk-teoretisk yrkesrettet deltidsutdanning over 2 år Yrkeskompetanse: Behandling av smerter og problemer i muskel- og skjelettsystemet Hva er Biomekanikk?

Detaljer

KIT - Sittestilling, funksjon og komfort

KIT - Sittestilling, funksjon og komfort KIT - Sittestilling, funksjon og komfort KITs unike design fokuserer på de spesifikke behovene til tenåringer og unge voksne med større utfordringer i sittende stilling. Bekkenstabilitet Den viktigste

Detaljer

MMC en sjelden tilstand

MMC en sjelden tilstand Deltagelse og aktivitet Hva fremmer og hva hemmer barnets mulighet for aktivitet og deltagelse i barnehagen, skole og SFO Fysioterapeut Tove Helland Spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi MMC en sjelden

Detaljer

Øvelser for Pivot C20 Multigym

Øvelser for Pivot C20 Multigym Øvelser for Pivot C20 Multigym C20 gir deg mulighet til å trene en rekke muskelgrupper, og billedserien som følger viser deg en del sentrale øvelser du kan gjøre og hvordan du stiller inn apparatet for

Detaljer

Seksjon for ortopedi Molde sjukehus

Seksjon for ortopedi Molde sjukehus Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Molde sjukehus Helse Nordmøre og Romsdal HF Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd

Detaljer

INSPIRASJONSHEFTE SITTEKONSEPT

INSPIRASJONSHEFTE SITTEKONSEPT INSPIRASJONSHEFTE SITTEKONSEPT www.balance.no Putene som STØTTER AVLASTER STABILISERER VARMER enhver kroppsdel Ved tusenvis av små luftfylte kuler oppnås en optimal tilpasning av enhver kroppsfasong. Enkelt

Detaljer

AKTUELLE STYRKEØVELSER: 1. Knebøy

AKTUELLE STYRKEØVELSER: 1. Knebøy Sterk og aktiv Etter hvert som vi blir eldre får vi mindre muskelmasse og dermed dårligere muskelstyrke, også benevnt som aldersrelatert muskelsvakhet. Svak muskulatur kan påvirke vår evne til å utføre

Detaljer

HOFTELEDDSDYSPLASI - behandling med Frejkas pute -

HOFTELEDDSDYSPLASI - behandling med Frejkas pute - HOFTELEDDSDYSPLASI - behandling med Frejkas pute - En informasjonsbrosjyre fra fysioterapiseksjonen Hofteleddsdysplasi. Ved hofteleddsdysplasi er den skålformede delen av hofteleddet grunn og steil, og

Detaljer

Universitetssykehuset Nord-Norge HEMIPROTESE I HOFTELEDD. Informasjon fra fysioterapeutene

Universitetssykehuset Nord-Norge HEMIPROTESE I HOFTELEDD. Informasjon fra fysioterapeutene Universitetssykehuset Nord-Norge HEMIPROTESE I HOFTELEDD Informasjon fra fysioterapeutene INNLEDNING Dette heftet er laget til deg som er operert med hemiprotese i hofteleddet. En hemiprotese erstatter

Detaljer

Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008

Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008 Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008 Berit Widerøe Njølstad Spesialergoterapeut Rikshospitalet Helseforetak Jeg vil bli frisk! Jeg vil være som før! Hvordan???

Detaljer

Fagkveld Foreningen for muskelsyke i Buskerud 18.09.14. Hjelpemiddelsentral Buskerud

Fagkveld Foreningen for muskelsyke i Buskerud 18.09.14. Hjelpemiddelsentral Buskerud Fagkveld Foreningen for muskelsyke i Buskerud 18.09.14 Hjelpemiddelsentral Buskerud 1 Mål for kvelden En presentasjon av HMS Buskerud og vår rolle Samarbeid med kommunen og kommunens rolle Lover og regler

Detaljer

Shape modeling system for POSISJONERING i et 24-timers perspektiv Produktliste v.2012.1

Shape modeling system for POSISJONERING i et 24-timers perspektiv Produktliste v.2012.1 Shape modeling system for POSISJONERING i et 24-timers perspektiv Produktliste v.2012.1 Tlf: 625 26 272 Faks: 625 21 211 E-post: post@togemo.no Grunnleggende prinsipper Målsettingene for en inngrepen i

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Åpen behandling av femoracetabulær impingement gjennom kirurgisk luksasjon av hofteleddet Se i tillegg folder med generell informasjon om innleggelse på sykehuset. Side 1 Totalprotese

Detaljer

Fysisk funksjon og aldersendringer. Spesialfysioterapeut Tove Helland

Fysisk funksjon og aldersendringer. Spesialfysioterapeut Tove Helland Fysisk funksjon og aldersendringer 1 Hva er fysisk funksjon? Selv om faktorer som arvelighet og sykdommer påvirker hvordan vi eldes, er det helt klart at regelmessig fysisk aktivitet og trening, både kan

Detaljer

Skuldersmerter forårsaket av skade på leddleppen

Skuldersmerter forårsaket av skade på leddleppen Skuldersmerter forårsaket av skade på leddleppen Anatomi: Leddet mellom skulderbladet og overarmsbenet har en liten leddskål og et stort leddhode. Dette gjør at skulderleddet er det mest bevegelige leddet

Detaljer

Trykkavlastning Muskelspenninger. Forebygging og behandling Liggesår

Trykkavlastning Muskelspenninger. Forebygging og behandling Liggesår Trykkavlastning Muskelspenninger Forebygging og behandling Liggesår -labben NORSKE PRODUKTER TIL FOREBYGGENDE BRUK OG BEHANDLING AV TRYKKSÅR Avlaster områder som er utsatt for trykk-/liggesår Bedrer mulighetene

Detaljer

K N E P R O T E S E. Informasjon ved operasjon kneprotese. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Betanien Hospital Skien

K N E P R O T E S E. Informasjon ved operasjon kneprotese. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Betanien Hospital Skien K N E P R O T E S E Betanien Hospital Skien Informasjon ved operasjon kneprotese 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien 2 KNEPROTESE Velkommen til 3. avdeling - Betanien Hospital. I forbindelse med kneproteseoperasjon

Detaljer

Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Universitetssykehuset Nord-Norge HF Universitetssykehuset Nord-Norge HF INFORMASJON TIL BARSELKVINNER FRA FYSIOTERAPEUTENE BEKKENBUNNSMUSKLENE Bekkenbunnsmusklene ligger innvendig i bekkenet og danner gulvet i kroppen. De omslutter urinrør,

Detaljer

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell Innledning Dette heftet er utviklet for å øke folks bevissthet og kunnskap om trykksår, og for å

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og

Detaljer

for å fremme restitusjonen etter harde muskulære belastninger Fysio- og manuellterapeut Bjørn Fossan

for å fremme restitusjonen etter harde muskulære belastninger Fysio- og manuellterapeut Bjørn Fossan FYSIOTERAPEUTISKE TILTAK for å fremme restitusjonen etter harde muskulære belastninger av Fysio- og manuellterapeut Bjørn Fossan olympiatoppen 1. desember 2009 side 1 Tiltak som antas å fremme restitusjonen

Detaljer

Rehabilitering av skulderplager

Rehabilitering av skulderplager Rehabilitering av skulderplager Fredrik Granviken Tverrfaglig Poliklinikk rygg-nakke-skulder Avd. for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering St Olavs Hospital Skulderplager er en av de mest vanlige muskelskjelettplagene

Detaljer

Barnehage og skole. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) Informasjon, åpenhet og dialog

Barnehage og skole. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) Informasjon, åpenhet og dialog 1 Barnehage og skole De fleste barn og unge med dysmeli har ikke behov for spesiell tilrettelegging verken i barnehage eller skole. Informasjon og åpenhet vil likevel være viktig. For barn som har mer

Detaljer

Informasjon fra fysioterapeutene. Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon

Informasjon fra fysioterapeutene. Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon Informasjon fra fysioterapeutene Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon Universitetssykehuset Nord-Norge Øye og Nevrokirurgisk avdeling 2011 Velkommen til avdelingen! Dette informasjonsheftet

Detaljer

Atlasvirvelkorrigering Klassisk svensk massasje Muskelbehandling Triggerpunktbehandling Ansiktsmassasje Fot- og håndmassasje Stretchingprogram

Atlasvirvelkorrigering Klassisk svensk massasje Muskelbehandling Triggerpunktbehandling Ansiktsmassasje Fot- og håndmassasje Stretchingprogram Atlasvirvelkorrigering Klassisk svensk massasje Muskelbehandling Triggerpunktbehandling Ansiktsmassasje Fot- og håndmassasje Stretchingprogram Treningsprogram Kostholdsveiledning Mentaltrening Atlasvirvelkorrigering

Detaljer

Kompresjonsbehandling

Kompresjonsbehandling Kompresjonsbehandling Råd og informasjon til pasienter med venesykdom Blodsirkulasjon Blodsirkulasjonen kan enklest forklares gjennom de tre hovedelementene: hjertet, arteriene og venene. Hjertet pumper

Detaljer

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter

Detaljer

Graviditet og fødsel hos kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer

Graviditet og fødsel hos kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer Graviditet og fødsel hos kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer Tromsø, 20.desember 2010 Kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer som planlegger å få barn, har ofte spørsmål vedrørende svangerskap

Detaljer

FAGDAG I AMPUTASJONSREHABILITERING. ved spesialfysioterapeut Inger Lise Rasmussen

FAGDAG I AMPUTASJONSREHABILITERING. ved spesialfysioterapeut Inger Lise Rasmussen FAGDAG I AMPUTASJONSREHABILITERING ved spesialfysioterapeut Inger Lise Rasmussen Kompresjonsbehandling Oppstart på sykehuset eller når pas kommer til AFR Hensikt: redusere ødem og forme stumpen til en

Detaljer

Betanien Hospital Skien. Informasjon ved operasjon hofteprotese. Ortopedisk avdeling - Betanien Hospital, Skien

Betanien Hospital Skien. Informasjon ved operasjon hofteprotese. Ortopedisk avdeling - Betanien Hospital, Skien H O F T E P R O T E S E Betanien Hospital Skien Informasjon ved operasjon hofteprotese Ortopedisk avdeling - Betanien Hospital, Skien 2 HOFTEPROTESE Velkommen til Ortopedisk avdeling Betanien Hospital.

Detaljer

ansvarlig for behandlingstilbud til personer over 65 år med bruddskader i fem bydeler utover sykehusets egen sektor, til sammen 330 000 innbyggere

ansvarlig for behandlingstilbud til personer over 65 år med bruddskader i fem bydeler utover sykehusets egen sektor, til sammen 330 000 innbyggere Diakonhjemmet Sykehus er et privat og ikke-kommersielt diakonalt sykehus som tilbyr behandling, pleie og omsorg på spesialisthelsetjenestenivå. Sykehuset er praksisplass for utdanning av leger, sykepleiere,

Detaljer

Hjelp og råd Til deg som har amputert et ben

Hjelp og råd Til deg som har amputert et ben Vi ønsker deg velkommen til enhet for ortopedisk rehabilitering ved Sørlandet sykehus HF Besøksadresse: Sørlandet sykehus HF, Medisinsk klinikk Enhet for ortopedisk rehabilitering Bispegra 40 4632 Kristiansand

Detaljer

STYRKETRENING MED STRIKK

STYRKETRENING MED STRIKK STYRKETRENING MED STRIKK Nå nærmer sommeren seg med ferie og herlige, late dager på hytta eller andre plasser dere velger å feriere. Dere har vært utrolig flinke til å trene jevnt og trutt gjennom hele

Detaljer

D A G K I R U R G I. Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Relieff - Elisabeth Helvin

D A G K I R U R G I. Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Relieff - Elisabeth Helvin D A G K I R U R G I Relieff - Elisabeth Helvin Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien 2 Velkommen til Ortopedisk avdeling, Betanien Hospital. Du skal

Detaljer

- direkte til din bedrift! www.muskelterapeuter.no

- direkte til din bedrift! www.muskelterapeuter.no - direkte til din bedrift! www.muskelterapeuter.no Bedriftsmassasje - et effektivt tiltak med umiddelbar virkning og langsiktig effekt!! Belastningslidelser er en tilstand i muskel- og skjelettsystemet,

Detaljer

- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE

- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE - som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE Aktuelle brukere psykiatri, smågruppe- og kompetansesentre, barnehager og skoler. Norsk Ergoterapeutforbund (NETF) godkjenner ergoterapispesialister

Detaljer

Treningstips. For deg som er benamputert

Treningstips. For deg som er benamputert Treningstips For deg som er benamputert 1. opplag/2007 Treningstips For deg som er benmaputert Innhold Innledning.............................................. 3 Basis balanseøvelser med protese............................

Detaljer

Aktivitetshjelpemidlers betydning for fysisk aktivitet og deltakelse i skole og fritid for barn og unge med fysisk funksjonsnedsettelse

Aktivitetshjelpemidlers betydning for fysisk aktivitet og deltakelse i skole og fritid for barn og unge med fysisk funksjonsnedsettelse Aktivitetshjelpemidlers betydning for fysisk aktivitet og deltakelse i skole og fritid for barn og unge med fysisk funksjonsnedsettelse Skole og fritid er viktige arenaer for barn og unges mulighet til

Detaljer

Raskere tilbake Arbeidsgivers bestridelse av sykmelding Kronisk syke arbeidstakere Forebyggings- og tilretteleggingstilskudd BHT-honorar

Raskere tilbake Arbeidsgivers bestridelse av sykmelding Kronisk syke arbeidstakere Forebyggings- og tilretteleggingstilskudd BHT-honorar Ælvespeilet 10 des 2014 Raskere tilbake Arbeidsgivers bestridelse av sykmelding Kronisk syke arbeidstakere Forebyggings- og tilretteleggingstilskudd BHT-honorar Raskere tilbake Side 2 NAV Telemark Raskere

Detaljer

Manualtrening BRYST. Flies

Manualtrening BRYST. Flies Manualtrening Manualtrening gir utallige muligheter for øvelser som styrker muskulaturen i kroppen. Her har vi valgt ut en del øvelser for ulike muskelgrupper. Merk også at mange av øvelsene som er vist

Detaljer

De lange ryggstrekkerne. De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer.

De lange ryggstrekkerne. De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer. 42 Muskelstyrke De lange ryggstrekkerne De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer. Ligg på magen med beina litt fra hverandre. Hold armene

Detaljer