Nr 8/2013 Årgang 22. i Privat Praksis

Transkript

1 Nr 8/2013 Årgang 22 i Privat Praksis

2 Formthotics Den ultimate fotkomfort. Formthotics kan hjelpe ved belastningslidelser i underekstremitetene som f.eks. hallux valgus, plantarfascitt, achillesproblemer, benhinnebetennelse og lidelser rundt kneet. Formthotics varmes opp i skoen og tilpasses den enkelte fot for optimal støtte og komfort. Er du interessert i å kunne tilby Formthotics-såler til dine pasienter? Vår fysioterapeut/selger kommer til deg og har en uforpliktende gjennomgang av vårt sålesystem Formthotics. Kontakt Dag Grindheim på mail dag@alfacare.no eller tlf for avtale. Vi arrangerer en rekke kurs innen Kinesio Taping, såletilpasning, og taping av fot. Se kurskalender på: AlfaCare har et bredt utvalg av hjelpemidler til fotplager og fotproblematikk. Se mer på: Helge Eriksen, fysioterapeut for skiskytterlandslaget For at løperne skal ha best mulig grunnlag for å prestere på høyt nivå er vi avhengig av at alle detaljer er på plass. Formthotics er et av elementene som er viktig for oss. Formthotics bidrar til å justere feilstillinger som igjen bidrar til økt stabilitet og forebygging av skader. AlfaCare AS, Heddalsveien 11 bygg Notodden Tlf: Faks: post@alfacare.no

3 Innhold Leder Behandling av dislokasjon i AC-leddet og SR-leddet...4 Klinkerens hjørne: Partiell ruptur achilles...6 Nociceptisk innervasjon av den smertefulle hoften...8 Trening av cervicalcolumna for å redusere kroniske nakkesmerter Kongressprogram Vil trimme hvis legen sier det Idrettsmedisinsk høstkongress et sikkert og godt novembertegn Skulderplager blant mannlige elite-håndballspillere Eldre menn og kvinners fysiske form er det forskjeller? PRP ved Jumper s knee? Leverpatologi kamuflert som nerve-muskel-skjelettsykdom Senesutur eller fysioterapi ved rotatorcuffruptur? PFF som fredsmegler Kurs Min fysioterapiklinikk ligger i Ålesund. Den er helprivat (vi fikk aldri driftstilskudd og nå vil vi ikke ha det heller). Praksisen har et godt fysioterapitilbud, 5 faste fysioterapeuter, 12 innleide fysioterapeuter på kveldstid, og vi driver treningssenter i samme lokalene. Vi har store bedriftskunder, mange treningskunder og fulle pasientlister, ja, på mange måter en suksesshistorie, men likevel opplever jeg at det ofte kan være vanskelig å drive eget. Vi skal lønne mange mennesker, betale husleien, investere i nytt utstyr, Redaktør Hilde Stette pusse opp, arrangere julebord, dra på kurs for å oppdatere oss, og så mye mer. ALT koster penger. Ingenting er mer givende enn å få til noe man har drømt om lenge, men oppturene går ofte hånd i hånd med motstanden. Slik er det bare. Det sies at bedrifter bruker 3 år på å komme seg fra oppstartfasen til driftsfasen. I oppstarten er det ikke en selvfølge at man har muligheter til å ta ut lønn i det hele tatt. Det blir på en måte viktigere å få i stand dusjen i garderoben. Og jobbe ja, det gjør man jo hele døgnet. I slike faser er det greit å stå på litt ekstra for å nå sine mål, men det går en grense et sted. Nå er vår bedrift vel og merke over denne fasen, vi er trygge og etablerte det tok flere år. Hadde jeg vært ung og uerfaren, hadde jeg nok gitt opp lenge før jeg hadde fått etablert en trygg praksis. Staten har i alle år skrytt av gründere og oppmuntret til videre kreativitet og vekst, men utover det har det vært lite å hente fra dem. Vi som driver eget trenger ikke bare oppmuntring og skryt, vi trenger konkret handling som lavere skatter, lavere arbeidsgiveravgifter, etablererhjelp. Dette vet nok dere alt om. Vi vil belønnes for at vi skaper arbeidsplasser og et helt nødvendig tilbud for lokalmiljøet, og skal vi belønnes for dette, da mener jeg ikke bare med et klapp på skulderen. Men vi har jo driftstilskuddet? Ja det har vi! Jeg er fortsatt imot driftstilskuddet, men absolutt for etablererhjelp. En øremerket og tidsbegrenset oppstartshjelp for de mange nyetablerte fysioterapeutene. Ikke en hjelp gjennom hele yrkeslivet for noen få, slik som driftstilskuddet er i dag. Det nærmer seg jul og nyttår, og jeg er spent på hva det nye året vil bringe. Jeg gleder meg til å følge både faget, forskningen og ikke minst fagpolitikken. PFF vokser i medlemsmasse, og flere enn noensinne ser forbundets veg. Dette kan fort bli veldig gøy! Vår journalist Audun har valgt å takke for seg som skribent for bladet, til redaksjonens store sorg. Tusen takk for god hjelp, Audun! Du er en kunnskapsrik og strålende fyr. Velkommen tilbake når du måtte ønske det! Da gjenstår det bare for meg og de andre i Fysioterapi i privat praksisredaksjonen å ønske alle våre kollegaer og lesere en riktig GLEDELIG JUL OG GODT NYTT ÅR! Hilde Stette Redaktør Fysioterapi i Privat Praksis Nr

4 Behandling av dislokasjon i AC-leddet og SR-leddet Skader i mediale og laterale ende av kraveben er relativt hyppig forekommende skade hos mange utøvere med aktiv fritid så vel som profesjonelle atleter. Vi ønsker å rette oppmerksomheten på behandlingsmuligheten for denne type lidelser som kan sikre et videre høyt aktivitetsnivå. Vi vil gjennomgå våre erfaringer med anatomisk rekonstruksjon av AC-ledd med Gracilis graft hos 30 pasienter operert ved NIMI sykehus i perioden januar 2009 til juni 2012 og vil også presentere vellykket stabilisering av sternoklavikularleddet hos to idrettsutøvere hvor begge ble påført traumatisk dislokasjon med vedvarende kronisk instabilitet. Det ble anvendt en operasjonsmetode med ligament/kapsel rekonstruksjon med Gracilis graft. Pasientene ble operert i perioden oktober 2012 til februar I gruppen 30 pasienter operert for AC-ledd dislokasjon grad 3-5, er det oppnådd full stabilitet og tilnærmet normalt aktivitetsnivå hos alle pasientene. Dette er vesentlig bedre resultat enn ved annen metodikk. Ved Weaver-Dunn prosedyre og operasjon med Endo button er det er rapportert svikt i nær 30% av tilfellene. I gruppen 2 pasienter operert etter dislokasjon av SC- ledd er begge utøvere tilbake til normalt aktivitetsnivå med tung belastning uten vesentlige plager innen 6 mnd. etter operasjon. Konklusjon Vi anser at denne operasjonsmetode er et velegnet alternativ ved operasjon av dislokasjon av SC-ledd hos alle som ønsker seg tilbake til høyt aktivitetsnivå. Kilde: Behandling av dislokasjon i acromionclavikularledd og sternoclavikulærledd hos pasienter med krav om høyt funksjonsnivå. Arne Christian Tysland, Henrik Hofgaard Nimi sykehuset 2013 Bildet viser en rekonstruksjon av AC-ledd med senegraft fra underarm. Redaksjonens kommentar: Det er spennende å se at det utvikles alternative operasjonsteknikker ved AC-leddskader. En del av de fiksasjonsmetodene som tidligere er presentert omfatter store funksjonsproblemer etter operasjon. Metodikken hvor man blant annet bruker platefiksasjon gir store endringer i biomekanikken til skulderen og brukes i dag kun ved store plager hos normalpopulasjonen. Weaver-Dunn teknikken som kirurgene fra NIMI refererer til, omfatter større inngrep i skulder ved disseksjon av AC leddet og fiksasjon av clavikula ned mot processus coracoideus. Ved å bruke en teknikk der man forsøker å rekonstruere ligamentet slik det normalt skal fungere er interessant på mange måter. Omfattende dislokasjon av AC-leddet er forbundet med dårlig sjanse for tilbakeføring til tidligere idrettsaktivitet hvis idretten innebærer store krav til skulderfunksjon. Skader på SC-leddet er mer sjeldent, men at det lages teknikker også for rekonstruksjon av dette leddet er også viktig å merke seg. Kommentert av Kjetil Nord-Varhaug 4 Fysioterapi i Privat Praksis Nr

5 ProMed Online Sikker tilgang til ditt pasient og journalsystem - alltid! Med ProMed Online kan du få.. - Tilgang til ProMed - overalt - Automatisk oppgradering og oppdatering av ProMed - Enklere support enn noen sinne - Tilgang til Libre Office (eller ditt eget Office-verktøy) - SMS-utsendelse - Online Booking - Mulighet for tilkobling til helsenettet - Drift av andre applikasjoner og systemer Priser fra kun kr. 300,- pr mnd! (eks mva) Med ProMed Online blir din programvare og database installert på en server som settes opp, administreres, driftes og oppdateres av anerkjent leverandør, som også er partner med Norsk Helsenett. For deg som bruker fremstår programmet på samme måte som ved en lokal installasjon, men man blir altså tilgjengelig på mange ulike plattformer. Forskjellen ligger først i at dine data ligger installert sammen med ditt program hos en profesjonell leverandør, som tar seg av sikker lagring, drift og oppgradering av ditt administrasjonssystem. Ideelt for deg som ønsker å bruke mer tid til dine pasienter! Unisoft AS og Programvareforlaget AS er etablerte partnere med Norsk Helsenett, og arbeider kontinuerlig med tilpasning av sine løsning til den enhver tid gjeldende norm for informasjonssikkerhet. Programvareforlaget AS post@pvf.no Tlf Fysioterapi i Privat Praksis Nr

6 Klinikerens hjørne Partiell ruptur achilles av Kjetil Nord-Varhaug Hva er betegnelsen på en partiell ruptur? Begrepet partiell ruptur varierer noe basert på hvilket bildediagnostiske format som benyttes. På en ultralydundersøkelse av en achilles vil en ruptur opptre som et ekkofattig (mørkt) område i senen der det normalt skal være ekkorike (lyse) kollagenfibre. Hvis områdene med skadet vev befinner seg mot senens ytterkant, kan det bety at det foreligger en rift i senen, og den totale styrken til senen er derfor betydelig svekket sammenliknet med en frisk sene. Hvis de ekkorike områdene befinner seg som små «øyer» midt inne i senen, vil dette også representere skadet kollagenvev og hevelse, men senens totale styrke er da normalt sett ikke like nedsatt sammenliknet med skader mot senens ytterkant. Akutt partiell ruptur Akutt partiell ruptur forekommer der belastningen som senen utsettes for overstiger vevets toleransegrense når det kommer til elastisitet og kraft. Ved f. eks. løping, fordeles energien fra løpesteget over på både leggmuskelen og achillessenen. Senen vil kunne briste helt eller delvis avhengig av de kreftene som påføres ved skadetidspunktet. Ved en partiell ruptur, beholder man evnen til å sparke fra med foten, men det kan være vanskelig å bære hele kroppsvekten på den ene foten. Når man palperer (trykker) på senen kan man merke at den er hoven men intakt hele veien fra muskel til helbein. Det vil kun i sjeldne tilfeller være mulig å palpere en defekt i senen da kollagenskaden som regel ligger på innsiden av senehinnen som omslutter achillessenen, også kalt paratenon. Achilles ruptur 1 og achilles ruptur 2 Kronisk partiell ruptur En partiell ruptur kan komme gradvis over tid som et resultat av overbelastning i forbindelse med trening og annen aktivitet. En kronisk degenerativ ruptur ses ofte hos overvektige eller personer som normalt sett er inaktive. Dynamisk undersøkelse Ved bruk av MR er det umulig å ta bilder av skadet sene under bevegelse. Med ultralyd kan man derimot bevege vevet på flere måter. Både ved å sette senen på strekk samt å bruke ultralydproben til å presse ned på vevet for å vurdere kvalitet og stabilitet. Bruk av elastografi gjør det også mulig å få datamaskinen i ultralydskanneren til å sette farge på vevet alt etter hvor elastisk det oppfører seg. Dette gir undersøkeren verdifull informasjon om grad av skade. Ved bruk av ultralyd kan også kontrast injeksjoner gi enda mer informasjon om skaden, om det skulle være nødvendig. Via en tynn injeksjonsnål kan man sette inn sterilt saltvann for å se hvordan væsken fordeler seg i vevet rundt og inne i skadet område. Skader som ellers ikke avsløres på standard undersøkelser kan avdekkes på denne måten. Achilles ruptur tverrsnitt Skadens plassering har betydning Skadens plassering ser ut til å ha betydning når det kommer til valg av konservativ behandling eller operasjon. Rupturer som rammer festet på helbeinet (calcaneus) vil erfaringsmessig ikke gro sammen igjen tilstrekkelig ved konservativ behandling, mens skader som rammer senebuken ofte har bedre resultat. Inaktivitet som årsak til achillesruptur Inaktivitet kan for mange være en like stor risiko for utvikling av achillesskade som overaktivitet. Spesielt om man går fra en periode med mye aktivitet til lite aktivitet, for så å starte opp igjen med for stor grad av progresjon i treningen/ aktivitetsnivå. Senevev svekkes raskt ved inaktivitet. Når aktivitet gjenopptas bruker sener og ligamenter lengre tid på å tilpasse seg de nye kravene sammenliknet med f. eks. muskel eller lunge/ sirkulasjonssystem. 6 Fysioterapi i Privat Praksis Nr

7 Hvordan oppleves en partiell ruptur En partiell ruptur oppleves ofte som en achillessenebetennelse, men mange vil kunne fortelle om små stikk eller episoder hvor de føler senen gir litt etter ved belastning. Muskelen i leggen kan krampe seg og føre til endret gangmønster. Skaden gir normalt sett ikke smerter i hvile, men trappegange eller gange i motbakke oppleves som smertefullt. Løping gir smerter som blir verre og verre utover i økten, ofte så mye at man til slutt må avbryte treningen. Behandlingsmuligheter Internasjonal forskning tilsier at færre pasienter enn de som blir operert i dag burde vært operert. Statistikk fra Norden viser at man i Norge i 2013 anbefalte 73 % av de med achilles ruptur til operasjon, mens det ellers i Skandinavia var mellom 9-18%. Resten av pasientene ble anbefalt konservativ behandling. Allikevel ser vi at noen av de som velger konservativ behandling får dårlig resultat med manglende sammenvoksing av senestumpene. Dette er spesielt aktuelt der senen ryker helt av. Rett seleksjon av pasienter er avgjørende for godt resultat enten skaden er komplett eller partiell. Konservartiv behandling av totalruptur Konservativ behandling av totalruptur innebærer gipsing av foten i 30 graders plantarfleksjon slik at senestumpene kommer så tett på hverandre som mulig. Pasienten får ikke belaste beinet i denne perioden. Etter 4-6 uker får pasienten en skinne (Walker) på foten i nøytral stilling for å hindre at senevevet skades under vektbelastning. Med skinnen kan pasienten igjen belaste beinet i gange uten å stå i fare for at senen ryker. Normalt brukes også denne skinnen 4-6 uker før man kommer i gang med opptrening hos fysioterapeut. Antall uker kan variere fra pasient til pasient. Det finnes også noen variasjoner mellom sykehusene når det kommer til denne prosedyren. Konservativ behandling av partiell ruptur - Prosedyren Konservativ behandling av partiell ruptur avhenger av grad av skade og varigheten av plagene. Om det er omfattende degenerasjon av senen i kombinasjon med retraksjon av deler av senen, vil pasienten sannsynligvis ikke lykkes med opptrening hos fysioterapeut alene. Injeksjonsterapi vil som oftest ende opp med totalruptur, og metoder som reswt, og laser klarer ikke å få denne formen for skade til å lege seg. Ved å kombinere elementer fra operasjon, konservativ opptrening og skinnebehandling, har vi laget et opplegg som fungerer for mange av de med partielle skader på senen. Undersøkelsen innebærer en dynamisk ultralydundersøkelse med elastografi som avdekker områder i senen der kollagenvevet er sterkt svekket eller hvor det foreligger partiell ruptur av senen. Områder med normalt senevev behandles ikke. Der hvor vevet er skadet, gjennomføres det en dry needling under lokalbedøvelse og sonografisk veiledning for å få området til å blø. Dette skaper en ny tilhelningsprosess som gjør det mulig for å få senen til å gro sammen igjen. Dry needling kan i visse tilfeller suppleres med en ABI (Autolog Blood Injection) eller en PRP (Platelet Rich Plasma) for å øke blodplatekonsentrasjonen i skadestedet for å stimulere tilhelningen ytterligere. Etter inngrepet får pasienten tilpasset en Donjoy Walker støvel som hindrer dorsalfleksjon i forbindelse med gange. Denne støvelen gjør at pasientens sene stimuleres i hele perioden, og denne brukes i 4 uker før en ultralydundersøkelse gjennomføres for å se på grad av tilhelning i området. Ved behov kan støvel brukes i 2-4 uker til. Når støvel seponeres, legges det inn en forhøyning i hælen på ca. 2 cm for å begrense strekk på senen under gange, og opptrening settes samtidig i gang med veiledning fra fysioterapeut. I hele perioden etter inngrepet kan pasienten benytte ergometersykkel flere ganger i uken for å trene. Walker må sitte på foten også under trening og tas kun av ved dusjing. Fysioterapi i Privat Praksis Nr

8 Nociceptisk innervasjon av den smertefulle hoften Vår forståelse av årsaken til hoftesmerte i degenerative tilstander i hoften, inkludert slitasjegikt, avaskulær nekrose og femoractebalura impingement (FAI), er begrenset. Oppsummert og kommentert av Kjetil Nord-Varhaug Vi gjennomførte en histologisk undersøkelse av nociceptisk innervasjon av acetabular labrum, ligamentum teres og leddkapselen til hofteleddet. Dette ble gjort for å se nærmere på smerte og leddsans markører. Disse strukturene ble isolert hos 57 pasienter som hadde fått gjennomført elektiv operasjon av hoften (44 labrum, 33 ligamentum teres, 34 kapsel prøver. Hos 19 pasienter ble det høstet fra alle 3 strukturer). Totalt ble histologiske seksjoner gjort klar og undersøkt for evt. innhold av proteinet S-100, 68 kda neurofilament, neuropetide Y, nociceptin and substance P. Vevene ble undersøkt 6 forskjellige områder. I labrum ble det funnet smerte-assosierte frie nerveendringer primært ved basen, og i synkende grad mot perifere del av labrum. I ligamentum teres ble det funnet høyest konsentrasjon av smertefibre i midten av ligamentet. I hoftekapsel var fordelingen av smertefibre homogent fordelt i hele kapselveggen. Studien viste karakteristisk distribusjon av nociceptiske og smerterelaterte nervefibre, noe som kan bidra til å forstå årsaken bak hoftesmerte. Kilde: The distribution of nociceptive innervation in the painful hip: a histological investigation. Haversath M, Hanke J, Landgraeber S, Herten M, Zilkens C, Krauspe R, Jäger M. Bone Joint Journal Redaksjonens kommentar: Kunnskap om hvordan hofteleddet og andre ledd i kroppen er innervert av smertefibre kan gi oss verdifull innsikt i leddenes funksjon og endret funksjon ved smerte. Denne kunnskapen er også viktig ved tolkning av kliniske tester, da vi i stor grad støtter oss på gjenkjenning av smerte i den kliniske undersøkelsen. Stadig mer forskning viser at kunnskap om biomekanikk og smertemønster gir bedre forståelse og suksess innen diagnostikken sammenliknet med kjennskap til en rekke navngitte tester. Testene gir derimot informasjon videre til neste ledd i utredningen av pasienten slik at eventuelle tester kan gjennomføres på nytt for å bekrefte eller avkrefte en diagnose. I journalføring av en undersøkelse kan det derfor fortsatt være relevant å dokumentere hvilke tester som er positive og hvilke som er negative. Men i den diagnostiske drøftingen må vi ta høyde for at de oppgitte tall for sensitivitet og spesifisitet for den enkelte test ofte viser seg å være avvikende fra virkeligheten. Mye forskning antyder at flere tester tolket sammen gir bedre spesifisitet. Vi ønsker mer basalforskning velkommen inn i fysioterapifaget slik at vi på en bedre måte kan forstå de mekanismer vi jobber med i pasientbehandlingen. Dette gir oss også en bedre forståelse av pasientens smerter, noe som gjør det enklere å designe både behandling- og rehabiliteringsopplegg for den enkelte pasient. En bedre forståelse av smerteinnervasjon av hofteleddet gjør det også lettere for oss å videreformidle hvorfor pasienten får smerte ved belastning av en skadet struktur i hofteleddet. Dette kan bidra til å avdramatisere smerten. For noe smerte må de fleste pasienter lære å leve med. Både når de gjennomgår konservativ behandling og for dem som ender opp med forskjellige former for inngrep. 8 Fysioterapi i Privat Praksis Nr

9

10 tema: TRENING Trening av cervicalcolumna for å redusere kroniske nakkesmerter Flere studier har sett på om styrketrening og generell trening kan redusere smerter og øke funksjonsnivået hos pasienter med kroniske smerter. Denne artikkelen tar for seg de mest relevante studiene som innbefatter dette. Av: Manuellterapeut MSc Audun Smeby Lorentsen Styrketrening viser god effekt på reduksjon av alvorlige uspesifikke nakkesmerter En større studie har sett på sammenhengen mellom styrketrening og reduksjon av alvorlige nakkesmerter hos kvinner (Andersen et al., 2013). Her forsøkte man å analysere dose-respons av styrketrening for å redusere smertene hos 118 kvinner. Alle kvinnene hadde smerter tilsvarende 30 mm på VAS eller mer, og samtlige var utrente fra tidligere. Begrepet er ikke nøyaktig definert i studien, men inklusjonskriteriet om man leser studien var at kvinnene ikke skulle være aktive med trening eller ha aktiv treningserfaring individuelt eller fra lag siste året. Deltakerne i studien ble randomisert inn i to grupper; en kontrollgruppe og en gruppe som mottok 20 uker med spesifikk styrketrening for nakke- skulder. Målingene fra baseline og oppfølging etter et halvt år viste at det var signifikant mindre smerter hos kvinnene som hadde fulgt et spesifikt styrketreningsopplegg for nakke-skulder. Gjennomsnittlig smertereduksjon målt med VAS viste en nedgang på hele 70 % (!). Men ser man nærmere på tallene, ser man at dette tilsvarer en gjennomsnittlig endring på 35 mm på VAS. Man må ha in mente at minste målbare kliniske endring på VAS er 2 målepunkter. Altså er det klinisk og statistisk signifikante resultater, men man skal ikke hoppe i været for forfatternes valg av prosent som presentasjon av sitt materiale. Optimal dose-respons i forhold til smertelette ble oppnådd ved 1-2 økter hver uke i 20 uker, til sammen ca. 30 økter. Dette ga ifølge forfatterne optimal treningsrespons (Andersen et al., 2013). Styrketrening kan redusere smerter i nakke-skulder relatert til arbeidsbelastning En annen middels stor studie har sett på effekten av et spesifikt styrketreningsprogram for 55 danske F16-piloter. Denne yrkesgruppen rapporterer om mye nakke-skuldersmerter både ukentlig og årlig, og man har tidligere hypotetisert rundt det faktum at pilotene utsettes for sterke G-krefter som gir nakkeslenglignende bevegelser på alle tokt der man benytter jagerflyene opp til MACH-1 3 (Lange et al., 2013). Deltakerne ble delt opp i to grupper; den ene gruppen mottok ingen behandling mens intervensjonsgruppen fikk 24 ukers spesifikk trening med 3 økter pr. uke av inntil en times varighet. Treningen var sammensatt, og foruten de store muskelgruppene over nakke, skulder og skulderbue ble også de dype nakkemusklene trent. Det primære utfallsmålet var reduksjon av smerter i nakke og skulderområdet (skulder og skulderbue). Smerte ble målt på en NPRS Box-test (med 11 punkter fra 0-10) og med palpasjon av «ledd og muskler» samt at man målte nakkefleksjonsstyrke og en prestasjonsrettet funksjonell test. Oppfølging etter 3 måneder viste klinisk og statistisk signifikant mindre smerter i intervensjonsgruppen enn i kontrollgruppen ifølge forfatterne. Metodisk kan man si at verken palpasjon, nakkefleksjonstest eller retrospektiv evaluering av egen smerte møter gullstandard for denne typen studier. Man har også selektert en gruppe på forhånd som absolutt ikke er representativ for den jevne danske. Altså har man seleksjonsbias fra første stund samt tester som ikke viser noen god intra- 10 Fysioterapi i Privat Praksis Nr

11 tema: TRENING eller intertesterreliabilitet som kriterer for evaluering av oppnådd sekundære utfallsmål. Skal man se strengt på det, har Lange et al (2013) funnet ut at for jagerpiloter og jagerpiloter alene med nakke- og skuldersmerter kan spesifikk trening gjennom 24 uker (med 3 økter i uka) gi signifikant mindre smerter. Skal man pirke ytterligere, kan man si at med 72 behandlinger kan man komme langt med alle tiltak på denne typen pasienter. Tilsvarende studie er gjort på helikopterpiloter, og der fant man omtrent samme resultater (Ang et al., 2009). Forfatterne av denne studien mener at prevalens og insidens av nakkesmerter hos helikopterpiloter er et stort medisinsk problem uten at det foreligger større rapporteringer på dette. I nevnte studie gjorde man en oppfølging etter intervensjonsperioden, etter 6 uker og etter 12 måneder. Helikopterpilotene ble randomisert inn i treningsgruppe med fokus på styrketrening eller kontrollgruppe uten spesifikk intervensjon (Ang et al., 2009). Generell styrketrening predikerte således lavere prevalens av nakkesmerter hos helikopterpiloter i det svenske forsvaret. Årsak virkning av treningsintervensjoner mot kronisk pregede nakkesmerter To studier har sett på hypotesen om hvorvidt eleverte skuldre over tid kan ha noe med saken å gjøre kan styrketrening fungere for yrkesgrupper som har statisk arbeid over tid med tendens til elevasjon av skuldrene fordi det reduserer tendensen til statisk elevasjon over tid? (Andersen et al., 2008a, Larsen et al., 2009). Man finner ingen direkte korrelasjon mellom graden av elevasjon av skuldrene, øvelser for å motvirke dette og graden av smerter i nakke- og skuldre. Studiene er begrensede i omfang (Larsen et al., 2009) og har kun sett på aktivitet i øvre trapezius (Andersen et al., 2008, Larsen et al., 2009). På tross av manglende konkret informasjon om årsaksmekanismene bak, ser man at styrketrening for nakke-skulderkomplekset har en preventiv effekt for redusert prevalens av nakkesmerter hos yrkesgrupper som har utpregede statiske yrker. Nok en studie har sett på sammenligning av treningsformer mot nakkesmerter (Andersen et al., 2008b). Her fant man statistisk og klinisk signifikant Fysioterapi i Privat Praksis Nr

12 tema: TRENING forskjell mellom generell trening og spesifikk styrketrening av nakke-skulder i favør av spesifikk styrketrening. Tilsvarende har man vurdert hvorfor spesifikk styrketrening fungerer bedre enn annen trening og man har ikke sett at spesifikk styrketrening har endret den motoriske signaturen til de involverte muskelgruppene selv om smertene er reduserte (Falla et al., 2008). Før dette gikk man i dybden for å se på om sittende kroppsholdning kunne ha noe med problemene å gjøre (Falla et al., 2007). Her fant man at arbeidstakere med nakkesmerter inntok en mer kyfotisk preget sittende holdning, og at de hadde problemer med å holde en mer opprettet stilling over tid. Likevel har man ingen holdepunkter for hva som er årsak/- virkning her; er det smertene som gjør at arbeidstakerne inntar en mer kyfotisk holdning, eller er det kroppsholdningen som gjør at sjansene er større for smerter i nakke-skulderkomplekset? Forskere har også sammenlignet stretching og spesifikk styrketrening mot en kontrollgruppe (Ylinen et al., 2006). Man fant her at både stretching og spesifikk styrketrening ga reduksjon i nakkesmerter både på kortere og lengre sikt. Spesifikk styrketrening ga likevel en signifikant høyere reduksjon i nakkesmerter sett opp mot stretching (Ylinen et al., 2006). En stor studie med 218 deltakere sammenlignet TENS, trening og infrarød lysbehandling med måleperiode 6 uker og 6 måneder etter intervensjonsperioden (Chiu et al., 2005). Her fant man statistisk signifikante resultater for TENS-behandling og spesifikk styrketrening mot kroniske nakkesmerter. Man har også sett på reduksjon i nakkesmerter etter et aerobt program sammenlignet med styrketrening av spesifikk karakter og så har man oppsummert i forhold til blant annet McKenzie-metodikken (Clare et al., 2004, Oldervoll et al., 2001). Igjen finner man at spesifikk intervensjon, det være seg spesifikk styrketrening eller McKenzie-relaterte øvelser har best effekt både på kortere og lengre sikt sammenlignet med utholdenhetstrening og generell trening. Konklusjon Flere av studiene på smerter i nakkeskulderregionen viser positive resultater i favør spesifikk styrketrening. Samtidig skal man være klar over at flere av studiene som er publisert på dette området ikke tar høyde for diverse intervensjonseffekter på arbeidsplassene. Med bakgrunn i blant annet Hawthorne-effekten vet man at uansett hva slags tiltak man innfører på en arbeidsplass for å redusere smerter eller øke funksjon, arbeidskapasitet, resultater eller annet, så fungerer alle tiltak på kort sikt - uansett. De fleste studiene som er omtalt er gode metodisk sett i forhold til hva de konkret undersøker. Flere av de største studiene på området har justert for Hawthorne-effekten ved å foreta en oppfølging etter 6 og / eller 12 måneder etter intervensjonsperioden. Disse studiene veier tyngst i den totale vurderingen og gjør at man med sikkerhet bør benytte spesifikk styrketrening mot kroniske nakkesmerter. Kliniske implikasjoner For oss som manuellterapeuter og fysioterapeuter ser man at spesifikke tiltak må prioriteres for pasienter med kronisk pregede nakkesmerter. Spesielt kan man med belegg hevde at spesifikk styrketrening har en preventiv og rehabiliterende effekt og bør prioriteres i et behandlingsopplegg for pasienter med langvarige, uspesifikke nakkesmerter. Reference List Andersen C H, Andersen L L, Pedersen M T, Mortensen P, Karstad K, Mortensen O S, Zebis M K, Sjogaard G. Dose-response of strengthening exercise for treatment of severe neck pain in women. J Strength Cond Res Andersen L L, Andersen C H, Zebis M K, Nielsen P K, Sogaard K, Sjogaard G. Effect of physical training on function of chronically painful muscles: a randomized controlled trial. J Appl Physiol (1985 ) 2008a; 105(6): Andersen L L, Kjaer M, Sogaard K, Hansen L, Kryger A I, Sjogaard G. Effect of two contrasting types of physical exercise on chronic neck muscle pain. Arthritis Rheum 2008b; 59(1): Ang B O, Monnier A, Harms-Ringdahl K. Neck/shoulder exercise for neck pain in air force helicopter pilots: a randomized controlled trial. Spine (Phila Pa 1976 ) 2009; 34(16): E544-E551. Chiu T T, Hui-Chan C W, Chein G. A randomized clinical trial of TENS and exercise for patients with chronic neck pain. Clin Rehabil 2005; 19(8): Clare H A, Adams R, Maher C G. A systematic review of efficacy of McKenzie therapy for spinal pain. Aust J Physiother 2004; 50(4): Falla D, Jull G, Hodges P. Training the cervical muscles with prescribed motor tasks does not change muscle activation during a functional activity. Man Ther 2008; 13(6): Falla D, Jull G, Russell T, Vicenzino B, Hodges P. Effect of neck exercise on sitting posture in patients with chronic neck pain. Phys Ther 2007; 87(4): Lange B, Toft P, Myburgh C, Sjogaard G. Effect of targeted strength, endurance, and coordination exercise on neck and shoulder pain among fighter pilots: a randomized-controlled trial. Clin J Pain 2013; 29(1): Larsen M K, Samani A, Madeleine P, Olsen H B, Sogaard K, Holtermann A. Short-term effects of implemented high intensity shoulder elevation during computer work. BMC Musculoskelet Disord 2009; 10: 101. Oldervoll L M, Ro M, Zwart J A, Svebak S. Comparison of two physical exercise programs for the early intervention of pain in the neck, shoulders and lower back in female hospital staff. J Rehabil Med 2001; 33(4): Ylinen J J, Takala E P, Nykanen M J, Kautiainen H J, Hakkinen A H, Airaksinen O V. Effects of twelve-month strength training subsequent to twelve-month stretching exercise in treatment of chronic neck pain. J Strength Cond Res 2006; 20(2): Fysioterapi i Privat Praksis Nr

13

14 Kongressprogram mars 2014 Er kroppen mer enn ledd og muskler? Vi tar et dypdykk inn i smertefysiologiens verden. Forklaringsmodeller og behandlingsmetoder. Finnes det flere løsninger på smertelindring enn vi bruker i vår kliniske hverdag? Fredag 14. mars Fingerlunsj i foyaeen blant utstillerne Registrering Smertemodeller. Betydning i klinisk praksis Barrierer mot bedring. Hvordan fasilitere positiv forventning? sigurd Mikkelsen, manuellterapeut og faglig ansvarlig «Momentum helse» i Fredrikstad Pause med utstillerbesøk Sigurd Mikkelsen fortsetter Pause med utstillerbesøk Neurodynamic release grete Holmstøl Mellingen, fysioterapeut og underviser i Kinetic Control og Neuro Dynamic Release Middag Søndag 16. mars Frokost Kosthold og muskel-skjelettplager knut T Flytlie, Lege med Privat klinikk i Vejle Pause med utstillerbesøk Flytlie fortsetter utsjekking fra rommet Bruker vi tilgjengelig teknologi godt nok? audun Lorentzen, Manuellterapeut PFF leder Kjetil Nord-Varhaug: takk for i år og utdeling av deltakerbevis Lunsj Lørdag 15. mars Frokost Registrering dagens ankomne Kinesiotaping. Frank Tore Jacobsen, fysioterapeut og fag ansvarlig «Klinikk for alle» Majorstuen Pause m/utstillerbesøk Fascia Research hilde Gydding Fra «Body in movement» København Lunsj Osteopatiens tilnærming til smerte harald Garberg, osteopat Årsmøte pause med utstillerbesøk, noe bespisning «Spis deg glad og tren deg glad» hvordan formidler vi vårt budskap? irene Mårdalen, komunikasjonsveileder vi tar som vanlig en treningsrunde. Husk treningstøy! 2100 Middag og fest Vi tar forbehold om endringer. Velkommen! 14 Fysioterapi i Privat Praksis Nr

15 Gleden med sunnhet! TRAVEl hverdag? Solaray Mega-b-stress inneholder alle b- vitaminer samt C-vitamin og magnesium som bidrar til å redusere tretthet og utmattelse og til å opprettholde normal hud og hår. Solaray Magnesium består av et magnesiumkompleks med ulike bindinger for best mulig opptak. Magnesium bidrar blant annet til en normal nerve- og muskelfunksjon. Kjøpes i helsekostbutikker og utvalgte apotek. PRøV OGSå FOR IMMUNFORSVARET Solaray Sink med organisk bundet sink og mineralrike urter bidrar til immunsystemets normale funksjon. Solaray Sambu- Actin består av svarthyllbær og C-vitamin for et sterkere immunforsvar. økt VANNlATINGSbEhOV? Solaray GPh ProstActin kan avhjelpe hyppig vannlatingsbehov om natten, en tilstand som rammer et flertall av menn over 50 år. GPh ProstActin inneholder dvergpalmebær med garantert 136 mg fytosteroler og fettsyrer per kapsel. VED lett blærekatarr Solaray CranActin-serien med AF tranebærekstrakt og C-vitamin bidrar til å forebygge og behandle lett blærekatarr. Solaray CranActin & Mannose inneholder i tillegg d-mannose for en tosidig virkning. Au Naturel (UK), Inc. Norway. Kjelsåsveien 168, 0884 Oslo Tlf E-post: firmapost@solaray.no

16 tema: TRENING Vil trimme hvis legen sier det Legens råd veier tungt. Halvparten av oss sier at vi vil bli mer fysisk aktive hvis rådet kommer fra legen, viser ny undersøkelse. Legene bør anbefale trim oftere, mener Friluftslivets Fellesorganisasjon. Av Kjetil Nord-Varhaug 52 prosent sier legens råd spiller en viktig rolle for at de skal bli mer fysisk aktive, viser en undersøkelse Ipsos MMI har gjort for Friluftslivets Fellesorganisasjon (FRIFO). Dette viser at legen er en kjempeviktig budbringer til bedre folkehelse, men vi tror de kan bli flinkere til å anbefale fysisk aktivitet til sine pasienter. Det kan være vanskelig å komme i gang med trim, men folk hører tydeligvis på legen sin, sier generalsekretær Lasse Heimdal i FRIFO. Legens påvirkningskraft øker med alderen. Mens 44 prosent i aldersguppen år sier legens anbefaling er viktig, mener 61 prosent av de over 60 år det samme. Det er ofte lite som skal til. For et inaktivt menneske er det kun en halvtimes aktivitet om dagen som skal til for å få generell helseeffekt, som å gå en tur man blir litt svett av, sier Heimdal. De vil sannsynligvis trene mer om fysioterapeuten anbefaler det Siden halvparten av befolkningen kommer til å øke grad av fysisk aktivitet om rådet kommer fra legen, så kan vi drøfte litt rundt hvilke tall vi kunne oppnå om fysioterapeuten gikk mer systematisk inn for å øke aktivitetsgraden til pasientene sine. Nå skal det være sagt at de aller fleste fysioterapeuter allerede har høyt fokus på dette området, og skal ha kreditt for det arbeidet de gjør med å motivere og veilede pasientene over i en mer aktiv hverdag. Fysioterapeuten har mer tid sammen med pasienten. Man kan da over tid drive motivasjonsarbeid på et annet nivå enn fastlegen klarer i sin praksis. Det er naturlig at legens råd om å øke fysisk aktivitet ved f. eks. hjertelidelse skaper en endring hos pasienten. Men for alle de pasientene med andre plager som ikke nødvendigvis er dødelige kan fysioterapeuten bidra med å få befolkningen i bevegelse. Vår tid med pasienten gir oss også muligheten til å veilede pasienten i rett trening og sette opp konkrete mål og treningsplaner som skaper endringer som er varige. Ikke bare skippertaktrening basert på et besøk hos fastlegen som antyder at man kanskje må ta av 15 kg for å få bedre helse. Fysioterapeuter møter også pasienter i flere livsfaser. Vi møter 14-åringen med ryggplager som ikke er aktiv i idrett. Vi møter 25-åringen som alltid har vært slank, men inaktiv. Vi møter de som opplever at smerter hemmer dem i å være så aktive som de ønsker. Dette er mennesker vi kan hjelpe over i en aktiv livsstil. Virkemidlene og kunnskapen har vi. Kan legene få pasienten i trening så kan vi også Fysioterapi i Privat Praksis Nr

17 Shockwave behandling DJO takker alle sine norske kunder som har tillit til oss som leverandør av trykkbølgeapparater. DJO eier produksjonen av utstyr fra Chattanooga for oss er det viktig at våres kunder alltid opplever support og nærhet fra våre produktspesialister. I Norge er Altiusgruppen AS gitt ansvar for kundeoppfølgingen og Darren er tilgjengelig for å formidle informasjon om våre produkter støttet av medisinsk forskning og evidens baserte studier. UNIK RAMP UP FUNKTION * V-Actor kompatibel. BEMÆRK valgfri. * Ramp Up funktion Gradvis trykstigning for behagelig behandling. Chattanooga Intelect RPW Intelect RPW gir deg en av markedets beste Shockwave behandlinger med 5 bars trykk og 21hz frekvens, opgraderbar software og et vel av andre muligheter. I tillegg har Intelect RPW et brukervennlig display med touchskjerm og anatomiske bilder som gjør det enkelt å velge behandlingsform. NYHETER Chattanooga Mobile RPW: Med en vekt på 9 kg, innbygget kompressor og et integrert bærehåndtak til chassiset, er den blitt mange terapeuters favoritt i hverdagen. Det er lansert en rekke forbedringer, hvor ergonomi står i sentrum for deg som i terapeut. Forbedret arbeidsmiljø; lydisoleret kompressor Økt frekvensgang 21Hz (tidligere 15Hz) Spar dine hender! V-Actor kompatibel ingen vedlikeholdsomkostninger (Vibrerende massasje-håndsett MERK valgfritt) En enklere betjening: ny finjustering av trykk. DJO er et global firma, som siden 1978 har tilbudt løsninger for muskel-og skjelettplager, vaskulær problemer og smertebehandling. I dag har vi godt kjente, og i mange tilfeller verdensledende merkevarer innen en rekke områder, slik som ortoser, elektrostimulatorer og behandlingsbenker. SHOCKWAVE gir resultater! 30 dagers full kunde fornøyd garanti FORNØYD Er du ikke fornøyd med resultatene for dine Shockwave patienter i løpet av prøvetiden på 30 dager har du full rett til retur av produktet. Chattanooga ShockWave leverer resultater! (Kunde står for returfrakten). Dette tilbud gjelder frem til den 15. januar by Distribuert i Norge av: Altius Gruppen AS info@altiusgruppen.no tlf:

18 tema: TRENING Idrettsmedisinsk høstkongress et sikkert og godt novembertegn Like sikkert som at det er mørkt og kaldt i november måned, er det også Idrettsmedisinsk høstkongress. Kongressen har blitt en stor suksess og aldri før har så mange mennesker deltatt. Som vanlig fikk vi alt vi kom for: gode foredrag, forskningsoppdatering, kongresstemning, god mat og drikke, og sosial omgang med nye og gamle ansikter. Vi gleder oss allerede til Tromsø Tekst Hilde Stette Park Hotell Sandefjord og arrangementskomiteen for kongressen sørget for at hele 650 kunnskapssugne og feststemte mennesker ble ivaretatt gjennom den givende helgen. Noe var nytt, noe var kanskje ikke så nytt, men bekreftende. Vi trenger alt. Bankettmiddagen ble avsluttet med en felles revedans ledet av ingen ringere enn forsker Karim Khan og det med reveører. Vi gleder oss til neste år, for Idrettskongressen er en sikker innertier hvert år. Noen av studiene er nevnt i dette bladet. Skulderplager blant mannlige elite-håndballspillere er det en sammenheng mellom skulderplager, skulderbevegelighet og muskelstyrke? Håndballspillere utsetter skulderleddet for stor belastning, og studier har vist en høy forekomst av skulderplager i sporten. Munk R, Clarsen B, Myklebust G, Senter for idrettsskadeforskning, Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole, Oslo Det foreligger ingen studier som belyser prevalensen av skulderplager blant mannlige utøvere, og lite forskning er gjort for å kartlegge risikofaktorer. Formålet med studien var å redegjøre for prevalensen av skuldersmerter blant mannlige håndballspillere i den norske toppserien, samt å belyse en mulig sammenheng mellom skulderplager, skulderbevegelighet og muskelstyrke. Alle mannlige håndballspillere i den norske toppserien (n=206) ble inkludert i kohortstudie. Før sesongen 2011/2012 testet utøverne skulderrotasjonsbevegelighet med et digitalt inklinometer og skulderrotasjons- og abduksjonsstyrke 18 Fysioterapi i Privat Praksis Nr

19 Eldre menn og kvinners fysiske form er det forskjeller? God fysisk form er essensielt for eldre individers evne til å utføre fysisk aktivitet, som igjen er svært avgjørende for mestring av dagliglivets funksjoner. tema: TRENING Lohne-Seiler H, Hansen BH, Anderssen SA, Universitetet i Agder, Fakultet for helse- og idrettsvitenskap, Kristiansand, Norge, Norges Idrettshøgskole, Seksjon for idrettsmedisinske fag, Oslo, Norge Det finnes få norske data som har undersøkt fysisk form blant eldre i Norge. Formålet med denne undersøkelsen var derfor å undersøke balanse, muskelstyrke og bevegelighet hos eldre i Norge, og å studere forskjellen mellom kvinner og menn. Undersøkelsen var en del av kartleggingsundersøkelsen «Fysisk aktivitetsnivå og fysisk form blant voksne og eldre», hvor 162 tilfeldig valgte personer i alderen år (85 kvinner og 77 menn) deltok. Statisk balanse ble registrert som antall sekunder deltagerne klarte å balansere på et bein (one leg standing), muskelstyrke ble registrert som beste av tre forsøkt (kg) målt ved dynamometer (hand grip), og bevegelighet ble registrert i antall cm deltakeren klarte å strekke seg fremover på en kasse (sit and reach). Independent sample t-test ble brukt til å sammenligne gruppene. Gjennomsnittsalderen (SD) var 71.9 (5,7) år for kvinner og 71,8 (5,3) år for menn. Ingen signifikante forskjeller ble funnet i one leg standing mellom kvinner og menn, henholdsvis 18,6 (19.9) og 20,5 (19,8) sekunder. Signifikante forskjeller ble funnet i hand grip (SD) mellom kvinner og menn, henholdsvis 25,6 (6,0) og 42,4 (10,5) kg, p<0,001. signifikante forskjeller ble også funnet i sit and reach mellom kvinner og menn, henholdsvis 20,5 (10,3) g 13,4 (10,8) cm, p<0,001. Resultatene viser at norske eldre menn har signifikant bedre gripestyrke sammenlignet med jevngamle kvinner. Norske eldre kvinner har derimot signifikant bedre bevegelighet sammenlignet med jevngamle eldre menn, når det gjelder statisk balanse var det ingen signifikante kjønnsforskjeller. Disse funn samsvarer med andre internasjonale studier. med et håndholdt dynamometer. I tillegg svarte de på et spørreskjema angående tidligere eller nåværende skuldersmerter. For registrering av skulderplager gjennom sesongen, ble et belastningsskadeskjema sendt via epost hver 14. dag. Forskjeller mellom utøvere med og uten skulderplager ble vurdert med uavhengig t-test. Studien viste at 75 % av utøverne hadde tidligere eller nåværende skuldersmerter ved baseline (VAS>0). Det ble vist en sammenheng mellom skulderplager og redusert totalrotasjonsbevegelighet (p<0,05), samt en antydning til sammenheng mellom skulderplager og redusert eksternrotasjonsstyrke. Studien viste altså en høy prevalens av skuldersmerter blant mannlige håndballspillere i den norske toppserien. Sammen med andre studier på feltet tydeliggjør det et problem som bør bli tatt på alvor. Det var en sammenheng mellom skulderplager og redusert totalrotasjonsbegevelighet, samt en mulig sammenheng mellom skulderplager og redusert eksternrotasjonsstyrke. Det er usikkert om økt toralrotasjonsbevegelighet bør implementeres i en forebyggende intervensjon. I første omgang må resultatet bekreftes av lignende studier, og konsekvensene ved en tøyningsintervensjon må avdekkes. Økt eksternrotasjonsstyrke bør implementeres i en forebyggende intervensjon. Fysioterapi i Privat Praksis Nr

20 tema: TRENING PRP ved Jumper s knee? Platelet-rich plasma (PRP) er en autolog kilde til oppkonsentrerte trombocytter. Trombocyttene frigjør gjennom degranulering flere vekstfaktorer og andre cytokiner som stimulerer tilhelning av ben- og bløtvev. Oppsummert og kommentert av Kjetil Nord-Varhaug Hensikten med denne prospektive kohortstudien var å evaluere pasienter med Jumper s knee (patellar tendinopati) som gjennomgikk behandling med PRP kombinert med tung, langsom styrketrening. Materiale og metode Sytten pasienter (tre med begge knær affisert) ble fulgt prospektivt i tiden etter injeksjon. Inklusjonskriteriet var den kliniske diagnosen Jumper s knee verifisert av UL/doppler. Det var ingen spesifikke eksklusjonskriterier. Pasientene fikk tre injeksjoner med PRP, med lavt leukocytt-innhold, proksimalt i og rett under patellarsenen med veiledning av UL/doppler. Injeksjonene ble gitt med en ukes mellomrom. Pasientene ble evaluert før og etter endt behandling med et funksjonsspørreskjema for Jumper s knee, VISA. Resultater: Det var en høysignifikant bedring i funksjon (VISA) fra baseline til posttest (VISA baseline 43.7 ± 12.8 til posttest 79.7 ± 14.3, p<0, ). Gjennomsnittlig oppfølgingstid var på 231 dager. En cut-off ved 150 dager oppfølgingstid ga liknende resultater sammenliknet med hele pasientgruppen (VISA baseline 45.0 ± 10.6 til 78.3 ± 15.9, p<0,0005). Det var ingen rapporterte bivirkninger. Konklusjon: Pasientene som fikk PRP- behandling kombinert med tung, langsom styrketrening ved Jumper s knee viste en høysignifikant bedring i funksjon (VISA) fra baseline til posttest. Resultatet kan sammenlignes med annen injeksjonsbehandling som for eksempel sklerosering og trening alene (tung, langsom styrketrening/eksentrisk trening). Det bør utføres randomiserte kontrollerte studier for å avklare om PRP har effekt ved Jumper s knee. Kilde: Injeksjon av platelet-rich plasma ved Jumper s knee Torgalsen A, Torgalsen T, Bølstad K NIMI, NAR, Stud.med. UiO 2013 Redaksjonens kommentar: Det er frem til i dag gjennomført for få studier av høy kvalitet til å kunne konkludere noe med tanke på bruk av PRP ved senepatologier. Men de kliniske erfaringene begynner etter hvert å bli rimelig gode. Som Torgalsen med fler trekker frem i sin konklusjon, trengs det studier på nivå med RCT for å se hvordan effekten med PRP i kombinasjon med tung styrketrening/eksentrisk trening er sett opp mot en gruppe som kun gjennomfører treningen. Om en slik RCT studie med stort antall pasienter viser signifikant effekt til fordel for PRP og trening i kombinasjon, vil dette åpne for mer bruk av metoden i klinikker rundt omkring i Norge. Et ankepunkt er at metoden for å høste disse blodplatene fortsatt er såpass dyr at vi trenger mer kunnskap om effekten for å kunne si mer om hvordan dette bør brukes. I tillegg må det utvikles metoder som er billigere enn det vi har i dag for at metoden skal bli mer utbredt. Det kunne vært interessant å sette opp en 3. pasientgruppe som mottar dry needling av patellasenen i kombinasjon med treningsopplegget. I forbindelse med en PRP injeksjon må det benyttes en kanyle for å få plassert blodplatene i skadet vev. Da får man, enten man vil eller ikke, en needling av senen. Om injeksjonen settes som en bolusinjeksjon, blir naturligvis påvirkningen til nålen mindre enn om man benytter en vifteformet injeksjonsteknikk. De potensielle biologiske responsene knyttet til PRP er unektelig spennende og et området vi vil følge med argusøyne også i fremtiden etter hvert som studier publiseres om temaet. 20 Fysioterapi i Privat Praksis Nr