OSLO TINGRETT -----DOM Avsagt: Saksnr: Rettens leder: Meddommere: mot

Transkript

1 OSLO TINGRETT -----DOM Avsagt: Saksnr: Rettens leder: Meddommere: MED-OTIR/02 Dommerfullmektig Kjell Gunnar Heimark Ester Maria Rokne Fredrik Jadar m.alm.flm. Den offentlige påtalemyndighet Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby mot Beret Werner Advokat Cecilie Elisabeth Schjatvet Ikke begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse

2 DOM Beret Werner er født 15. september 1981 og bor i Oslo. Ved tiltalebeslutning utferdiget av Statsadvokatene i Oslo 1. februar 2008 er hun etter aktors rettelser under hovedforhandlingen satt under tiltale ved Oslo tingrett for overtredelse av: Straffeloven 390a for ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd å ha krenket en annens fred Grunnlag: Fra forskjellige steder i Oslo, daglig i tidsrommet lørdag 30. juni 2007 til mandag 6. august 2007, og ti ganger i tidrommet tirsdag 7. august til onsdag 5. september 2007, sendte hun tekstmeldinger til Terje Sjeggestad i Utlendingsnemnden med blant annet følgende innhold: 'Vi vil ikke gi oss. Vi vil holde deg ansvarlig. Denne saken kommer til å få konsekvenser for deg'. * * * Hovedforhandlingen ble holdt i Oslo tinghus over to rettsdager 11. og 12. mai Tiltalte møtte og erkjente seg ikke skyldig etter tiltalebeslutningen. Hun ga forklaring. Retten mottok forklaring fra til sammen fem vitner, hvorav to sakkyndige, og det ble foretatt slik dokumentasjon som framgår av rettsboken. Aktor nedla påstand om at tiltalte dømmes i samsvar med tiltalebeslutningen til bot på kroner, subsidiært fengsel i 20 dager hvis boten ikke betales og med fradrag av to dager for utholdt varetekt. Videre nedla aktor påstand om inndragning av Sony Ericsson Cyber-Shot mobiltelefon, samt at tiltalte idømmes sakskostnader etter rettens skjønn. Forsvarer nedla påstand om at tiltalte frifinnes, subsidiært at hun anses på mildeste måte og at kravet på inndragning ikke tas til følge. Rettens vurdering Straffesaken har bakgrunn i den såkalte Afghanersaken sommeren 2007, hvor en gruppe asylsøkere fra Afghanistan deltok i en marsj fra Trondheim til Oslo for å demonstrere mot vedtak om avslag på asyl og retur til Afghanistan. Støttegrupper, politikere, organisasjoner og enkeltpersoner engasjerte seg mot utsendelsene. Saken var kontroversiell og fikk bred dekning i media. Mange tok ordet i den offentlige debatten MED-OTIR/02

3 Tiltalte er Beret Werner. Hun engasjerte seg i saken i egenskap av å være tilknyttet Støttenettverket for afghanske flyktninger. Hun har bakgrunn som politiker i partiet Rødt (Rød Valgallianse) i Oslo. Fornærmede er Terje Sjeggestad, direktør i Utlendingsnemnda (UNE). Direktøren for Utlendingsnemnda er embetsmann og er utnevnt av Kongen i statsråd. Nemnda hadde fattet en rekke enkeltvedtak om avslag på asyl vis á vis afghanske asylsøkere. I kraft av stillingen som direktør var han ikke i besittelse av myndighet i enkeltsaker. UNE er et forvaltningsorgan med domstolspreg. Avgjørelsene i enkeltsakene fattes av uavhengige nemndmedlemmer. Direktøren anses å ha kompetanse til å suspendere utreiseplikten for grupper av saker, en kompetanse som fra tid til annen benyttes, dersom det foreligger en akutt forverret situasjon i et opprinnelsesland. Slik suspensjon skal følgelig ikke benyttes etter direktørens eget forgodtbefinnende eller etter politisk press rettet mot direktøren. Kompetansen til suspensjon skjer i samråd med gruppen av nemndledere som har fattet de aktuelle vedtak og skal være faglig fundert. Videre skal understrekes at suspensjon ikke innebærer at vedkommende søker gis rett til varig opphold i landet. Det underliggende vedtaket om avslag på asyl står ved lag inntil nemnda fatter annen beslutning. Saken gjelder den strafferettslige bedømmelsen av Werners stadige henvendelser per SMS til Sjeggestad for å påvirke ham til å beslutte stans i utsendelsen av afghanske asylsøkere fra Norge. Werner forklarte i retten at hun var av den overbevisning at Sjeggestad hadde selvstendig myndighet til å stanse utsendelsen av Afghanerne fra Norge. Det er på det rene at Werner i likhet med enkelte andre politikere ikke helt forsto direktørens rolle og myndighetsområde, og at hun tilla ham større selvstendig myndighet enn det han faktisk hadde. Saken etterlater inntrykk av at Werner med meningsfeller tilla Sjeggestad en politisk rolle en som på grunnlag av selvstendig overbevisning kunne snu de vedtak som allerede var fattet. Dette er følgelig feil, men det er likevel et strafferettslig grunnprinsipp at tiltalte skal bedømmes ut i fra sine egne kunnskaper og forutsetninger om faktiske forhold, jf. straffeloven 42 første ledd. Derfor kan mangelfull kjennskap til UNEs oppbygning og direktørens rolle vanskelig legges Werner til last. Hennes villfarelse om Sjeggestads myndighet kan kanskje forklares med hans relativt høye medieprofil og hans personlige offentlige engasjement på UNEs og egne vegne, noe retten skal komme særskilt tilbake til. Retten har derfor ikke funnet tilstrekkelig grunnlag for å underkjenne Werners forklaring om hvordan hun selv oppfattet Sjeggestads innflytelse på fattede vedtak. Retten understreker ovennevnte, da den som foretar stadige henvendelser til en offentlig tjenestemann med press og oppfordring om å handle i strid med det lovverk han forvalter vel vitende om at det er tjenesteforsømmelser som det oppfordres til lettere kan komme til å handle rettsstridig i straffelovens forstand MED-OTIR/02

4 Et sentralt bakteppe for rettens vurdering av de tekstmeldingene som Werner sendte til Sjeggestad er derfor hennes egen overbevisning om at Sjeggestad var rette adressat for påvirkning i sakens anledning. Etter bevisførselen har retten funnet det utvilsomt at følgende SMS ble sendt fra Werner til Sjeggestad (med angivelse av dato og klokkeslett): 30.juni Vi kommer til å følge med på hvordan afghanerne som du sendte ut i dag kommer til å få det. Skulle noe skje med dem vil vi holde deg personlig ansvarlig. Med hilsen Beret og Ida 1.juli Vi har ikke hørt noe fra vennene våre som du sende til Kabul i går. Jeg holder deg personlig ansvarlig hvis noe skjer med dem. Beret 2.juli Vi holder deg ansvarlig hvis noe skjer med våre afghanske venner. Beret 3.juli De ressursterke enslige UNGE menn som du sendte til Kabul ringte oss i dag. Gratulerer, du har klart å få dem til å blir redde og fortvila mennesker som ikke ser noe framtid. Ville bare minne deg på at jeg holder deg personlig ansvarlig hvis noe skjer med dem. Beret 4.juli Holder deg personlig ansvarlig hvis noe skjer med vennene våre i afghanistan. Beret 5.juli Du har nok en av Norges tøffeste jobber. Jeg misunner deg ikke det ansvare du bærer hver dag. "Jeg gjorde bare jobben min" er et kjent utsagn. Brukt av mange for å rettferdiggjøre sine handlinger. Men historien viser at de vi husker som store er de som tør å si nei. Som forhindrer at grusomheter skjer mot mennesker. Selv om det er jobben deres. Minner deg på at jeg holder deg ansvarlig hvis noe skjer med våre venner i Kabul. Beret 6.juli Jeg klarer ikke å forstå hvordan du kan mene at det er forsvarlig å sende folk tilbake til det krigsherjede Afghanistan. Det er ditt ansvar hvis noe skjer med våre venner. Beret 7.juli Hvordan klarer du å si gang på gang at du aldri har tatt feil i en eneste asylsak? Jeg klarer ikke å forstå avgjørelsen om å sende afghanerne tilbake nå. IOM-personalet advarer våre venner mot å gå ut på gata eller dra til hjemprovinsene. Hvordan kan du si det er trygt? Jeg holder deg personlig avnsvarlig hvis noe skjer med våre venner! Beret MED-OTIR/02

5 8.juli Regnet henger tungt over Oslo. Bekymringene vi har for våre venner som du sendte til Kabul er store og sorgen over å kanskje aldri se dem igjen er aller tyngst. Jeg holder deg personlig ansvarlig hvis noe skjer med dem. Beret 9.Juli Det er krig i Afghanistan. Muligheten for guttene som du sendte tilbake er veldig begrensa. Kanskje de må bli soldater for en at de mange sidene i denne krigen. Du gjør dem til mordere når alt de ber om er fred. Jeg holder seg personlig ansvarlig hvis noe skjer med dem. Beret 10.juli Du har vel fått med deg at IOM-personellet fraråder våre venner på det sterkeste å gå ut på gata. De kan heller ikke garanteres for deres sikkerhet etter at de må forlate mottaket. Da er detjo bra at DU kan garantere for deres sikkerhet. Du vet vi holder deg ansvarlig hvis noe skjer med våre venner i Kabul. Beret 11.juli Hvor mange mennesker må dø hver dag for at du kan si at du sted ikke er trygt å returnere til? Skjer noe med våre venner i Kabul holder jeg deg persomlig ansvarlig. Beret 12.juli Vi er glade for avgjørelsen til stornemda og forventer endringer i UNE sin praksis. Vi forventer også at du nå tar nødvendige grep for å hente tilbake de som allerede er sendt tilbake. UNHCR og IOM nekter å følge dem tilbake til hjemstedene deres fordi det er for utrygt. Stornemda har bestemt at man ikke skal gjøre folk til internflyktninger. Det gjør du nå med mindre du gjør det rette og henter dem tilbake til Norge. Gjør dette også for å unngå ditt -og vårt- største mareritt: at noe skjer med menneskene du har deportert til krig. Vi vil følge med på hva som skjer med våre venner og holde deg personlig ansvarlig. Beret 13.juli Krigsherrene som våre venner flyktet fra sitter igjen ved makten i Afghanistan. Du har sendt dem tilbake til sine mordere. Hvis noe skjer med våre venner holder jeg deg personlig ansvarlig. Beret 14.juli Er du virkelig sikker på at informasjonen om tryggheten i områdene du sender folk tilbake til er riktig? Hvor kommer denne informasjonen EGENTLIG fra? Vi holder deg personlig ansvarlig hvis det skjer noe med våre venner i Kabul. Beret 15.juli Jeg holder deg personlig ansvarlig hvis noe skjer med våre venner i Kabul. Beret 16.juli Tar du virkelig aldri feil? Hvis noe skjer med våre venner i Kabul holder vi deg personlig ansvarlig. Beret MED-OTIR/02

6 17.juli 18.juli Det finnes tre muligheter for våre venner som du har sendt tilbake til Kabul: Å bli drept Å bli soldat for en av de krigende partene Å flykte på nytt Vi holder deg personlig ansvarlig hvis noe skjer med dem. Beret Du gjør aldri feil i dine avgjørelser? Vi vet om tre som har blitt banket opp på åpen gate i Kabul fordi de var med på asylmarsjen. Vi vet om mange som har måttet flykte på nytt. Vi vet om en som har blitt henta av politiet på IOM-senteret og som nå sitter i fengsel. Vi vet at Malik har blitt drept av taliban i Ghazni. Vi vil holde deg ansvarlig for det som skjer med våre venner. Beret 19.juli Vi vil aldri gi opp å kjempe for våre venner. Og vi vil holde deg ansvarlig hvis noe skjer med dem. Beret 20.juli Hvordan klarer du å leve med de avgjørelsene du var hver dag? Å sende folk tilbake til krig og utrygghet? Tenker du aldri på dem? Når du ser deg i speilet eller når du legger deg om kvelden? Jeg tenker på dem hver dag. Vi vil holde deg ansvarlig hvis det skjer noe med våre venner. Beret 21.juli Hvis det skjer noe med våre venner i Kabul holder vi deg personlig ansvarlig. Beret 22.juli 23.juli Hvis du tror at vi kommer til å glemme våre venner som du har deportert tilbake til krig tar du feil. Aldri vil vi gemme disse fantastiske menneskene. Vi kommer til å følge med på hva som skjer med dem. Og holde deg personlig ansvarlig. Beret Hvorfor leter dere etter løgn og ikke etter sannhet? Hvorfor tror dere ikke på folk? Hvorfor kommer ikke tvilen flykningene til gode? Det er ikke kriminelt å flykte.å sende folk tilbake til krig er kriminelt. Det bryter med menneskerettighetene. Skjer noe med våre venner i Kabul vil vi holde deg personlig ansvarlig. Beret 24.juli 25.juli 26.juli Til og med tungt bevæpnete norske soldater dør i Afghanistan. Hvis noe skjer med våre venner som du har deportert vil vi holde deg personlig ansvarlig. Beret Om litt blir vennene våre i Kabul satt på gata. De vet ikke hva de skal gjøre etter det. Det er for farlig for dem å reise til hjemstedene. De vet ikke hvor familiene deres er. Det er du som har satt dem i denne situasjonen. Det er ditt ansvar hvis noe skjer med dem. Vi vil følge med. Beret Hvis noe skjer med våre venner i Afghanistan holder vi deg personlig ansvarlig. Beret MED-OTIR/02

7 27.juli Terje Sjeggestad du har et hjerte av stein. Hva er det du forsvarer? En umenneskelig flyktningepolitikk. Du knuser rettigheter, drømmer og liv hver dag. Hvor lenge vil du være bøddel? Eller gjør du jobben din med glede? Hvordan holder du ut, å vite at de sender folk tilbake til krig? At de kan bli drept når som helst? At du setter dem i fare? At deres sak ikke har fått en rettferdig behandling i Norge? Du vet. Og vi vil holde deg ansvarlig. Beret Hvis noe skjer med våre venner som du hadde så stor hastverk med å få sendt ut vil vi holde deg personlig avsnarlig. Beret Det er ditt ansvar hvis noe skjer med våre venner i Kabul. Og det vil vi aldri glemme. Beret 1/ Nå er våre venner på flukt igjen. I dag måtte de forlate IOMsenteret og nå vet de ikke hvor de skal. De kan ikke dra tilbake til hjemstedend sine fordi det er utrygt. Hadde du ikke sendt dem ut i all hast hadde nok mange fått opphold etter stornemdsvedtaket. Det er ditt ansvar at de er på flukt igjen. Vi vil følge med. Og holde deg ansvarlig. Beret Nå begynner ventinga. Uvissheten. Hva vil skje med dem denne gangen de flykter? Vil de klare seg? Komme over grensa? Illegale i sitt eget land, illegale i landet de drar til? Illegale for resten av livet? Hvor lenge vil de leve? Vil de noen gang finne trygghet noe sted i denne verden? Vil vi noen gang se våre kjære igjen? Vi vil aldri glemme dem. Vi vil aldri glemme ditt ansvar. Beret Ghazni er trygt? Tror du virkelig på det? Eller er det en kalkulert risiko å sende folk ditt? Dvs de har ikke mulighet til å dra til Ghazni en gang. Du har gjort dem til internflyktninger. Var det ikke det UNHCR sa at du ikke skulle gjøre? Vi holder deg personlig ansvarlig hvis noe skjer med dem. Beret Vi vil ikke gi oss. Vi vil holde deg ansvarlig. Denne saken vil få konsekvenser for deg. Beret At Norge gir beskyttelse til de som trenger det er en stor løgn. Vi følger med på hva som skjer med våre venner som føler konsekvensene av denne løgnen. Og løgneren vil vi holde ansvarlig. Beret Vet du hvordan det går med våre venner i Afghanistan? Hvis du vet det- hvorfor sendte du dem tilbake? Hvis du ikke vet det- hvorfor sendte du dem tilbake? Vi vil holde deg personlig ansvarlig. Beret Ta ansvar. Slutt å sende folk tilbake til krig! Vi holder deg personlig ansvarlig hvis noe skjer med de du sender tilbake til Afghanistan. Vi følger med. Beret MED-OTIR/02

8 Vi vil holde deg ansvarlig hvis noe skjer med våre venner. Beret Hent vennene våre som du har deportert og gjort til internflyktninger tilbake til Norge. Vi vil holde deg personlig ansvarlig hvis noe skjer med dem. Beret Vi vil holde deg ansvarlig hvis noe skjer med våre venner. Beret Det er krig i Afghanistan. Skjer noe med våre venner som du har deportert holder vi deg personlig ansvarlig. Beret Det er skikkelig uhøflig at du aldri svarer. Vi følger med hva som skjer med venne våre som du har deportert til krig- Vi vil holde deg ansvarlig hvis noe skjer med dem. Beret En 19 åring sitter på et hotel i Kabul. Han er helt alene og vet ikke hva han skal gjøre, hvor han skal dra. 19åringen er grå i håret og lurer på hvorfor livet er så urettferdig og vanskelig mot han. Han prøver å finne håp, et eller annet sted, men han finner bare fortvilelse. Hvorfor sendte du han tilbake til Afghanistan? Han har ingen der, ikke noe nettverk, ingen familie, han vet ikke hvor de er nå, har ikke hatt kontakt på mange år. Det er ditt ansvar hvis noe skjer med han. Hva har du tenkt å gjøre med hans situasjon? Vi vil holde deg ansvarlig. Beret Du har gjort store feil. som vi vil holde deg ansvarlig for, For vennene våre har det jævlig. Pga dine avgjørelser. Beret Vedtaket fra stornemda skal faktisk følges. Du har ingen rett til å sette deg eller UNE over dette. Vi følger med. Og vil holde deg ansvarlig. Beret Våre venner som du kidnappet og sendte tilbake til krig er i stor fare. Hvis noe skjer med dem vil vi holde deg personlig ansvarlig. Beret Som ovennevnte viser dreier det seg om til sammen 46 SMS, hvorav SMS ble sendt daglig i perioden 30. juni til 5. august I bevisvurderingen har retten lagt avgjørende vekt på fremlagte trafikkdata, samt Werners erkjennelse av de faktiske forhold. Retten skal ta stilling til om tekstmeldingene rammes av straffeloven 390 a. Straffebudet har følgende ordlyd: Den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd krenker en annens fred eller som medvirker hertil straffes med bøter 1 eller fengsel inntil 2 år. Offentlig påtale finner bare sted når det begjæres av fornærmede og finnes påkrevet av almene hensyn MED-OTIR/02

9 Straffebestemmelsen verner sinnets integritet den psykiske fred. Det er den hensynsløse atferd som rammes. Krenkelsen må fremstå som kvalifisert klanderverdig. I Ot.prp.nr.41 (1954) s. 23 annen spalte uttaler Straffelovrådet: Hensynsløs er en ganske sterk karakteristikk og vil iallfall som oftest forutsette at adferden helt klart er moralsk forkastelig. Avgjørelsen må foretas konkret, og omstendigheter som tid, sted og fornærmedes individuelle forhold vil få betydning ved bedømmelsen. Det skal mindre til for å karakterisere en plagsom opptreden som hensynsløs dersom den finner sted om natten enn om dagen, eller dersom den foretas overfor særlig sårbare personer, for eksempel gamle og svakelige, enn overfor unge og friske. Videre vil hensikten med handlingen spille en stor rolle ved avgjørelsen, jf. Ot.prp.nr.41 (1954) s. 24 første spalte. Retten skal foreta en konkret helhetsvurdering og det er den objektive karakteristikk av atferden som står sentralt i bedømmelsen. Hvordan fornærmede subjektivt har reagert på tekstmeldingene er relevant, men er ikke avgjørende. Bedømt ut i fra Werners overbevisning om at Sjeggestad var en nærliggende adressat for påvirkning, er hennes handlemåte kritikkverdig av tre årsaker. For det første har SMSmeldingene en utpreget personlig rettet og konfronterende stil. De er kompromissløse og åpner ikke for diskusjon. Det Werner oppfatter som Sjeggestads personlige ansvar hamres inn daglig. Selv om det aldri ble sendt mer enn én SMS per dag, må det samlede trykket, meldingene bedømt samlet og over lang tid, anses stort. Ingen av meldingene har et direkte truende innhold, men et personlig ansvar uten nærmere presisering er egnet til å gi utrygghet. For mottakeren er det grunn til å spørre seg om avsenderen med personlig ansvar har rettsstridige hensikter. For det andre flagger ikke Werner sin fulle identitet og gruppen hun representerer omtales kun som et ubestemt vi. Selv om Sjeggestad forsto at meldingene kom fra en person tilknyttet det norsk-afghanske miljøet, er nettopp denne ubestemte vi -formen egnet til å gi utrygghet. For mottakeren er det grunn til å spørre seg om vi er en gruppe med onde hensikter. For det tredje mottok Werner aldri noe svar på meldingene, hvilket burde ha gitt henne en pekepinn på at meldingene ikke foranlediget ønske om svar fra adressatens side. Sjeggestad hadde rett til å velge å unnlate å svare. Omfanget og hyppigheten av meldingene kunne utvilsomt virke unødig påtrengende. Retten vektlegger at Sjeggestad oppfattet meldingene som sjikanerende og truende. Han hadde de samme innvendingene som retten har beskrevet over. Men Sjeggestad forklarte videre at hans opplevelse av meldingene blant annet ble sett i sammenheng med at en dommer i migrasjonsdomstolen i Sverige var blitt angrepet av radikale ekstremister, samt at hans navn var nevnt på ytterliggående nettsider i Norge. Retten har stor forståelse for Sjeggestads bekymring, men vil samtidig understreke at Werners forsett må omfatte alle de faktiske omstendigheter som eventuelt måtte gjøre tekstmeldingene rettsstridige etter loven. Retten mangler overbevisende bevismessige holdepunkter for at Werner var klar over skjebnen til den svenske migrasjonsdommeren eller andre omstendigheter som var gjenstand for Sjeggestads bekymring. Dette må hensyntas til Werners fordel, jf. straffeloven 42 første ledd MED-OTIR/02

10 Utover dette er det imidlertid utvilsomt at Werner handlet forsettlig i selve utsendelsen av tekstmeldingene, herunder meldingenes innhold, og at hun handlet forsettlig for så vidt gjaldt hennes kjennskap til at det gjaldt en meget omstridt sak. Retten er etter en samlet helhetsvurdering kommet til at Werners atferd var kritikkverdig, men at den ikke rammes som hensynsløs atferd etter straffeloven 390 a. Retten skal peke på følgende momenter: Retten tar utgangspunkt i at offentlige tjenestemenn innenfor sitt saksområde til en viss grad må tåle mer eller mindre uberettigede ytringer fra misfornøyde personer uten at dette skal utløse strafferettslige reaksjoner. Retten viser til flertallets begrunnelse i Agder lagmannsretts dom av 30. mai 2006 (LA ). Et tilsvarende synspunkt er lagt til grunn hva gjelder forståelsen av ytringsfrihetsbestemmelsen i EMK artikkel 10. Retten viser til EMDs avgjørelse i sak Janowski mot Polen [No 25716/94] premiss 33, som gjaldt en polsk domfellelse for forulemping av offentlig tjenestemann. Menneskerettsloven av påbyr norske domstoler å ta hensyn til EMK ved anvendelsen av norsk lov. Fremlagte avisutklipp viser at Sjeggestad holdt en relativt høy og personlig medieprofil. Han har deltatt i den offentlige debatten, dels på UNEs vegne og dels på egne vegne. Han har offentlig ønsket velkommen personlige henvendelser fra stortingsrepresentanter og andre som har ønsket å bidra til best mulige avgjørelser. Han har offentlig tilkjennegitt det positive ved konflikter og meningsutvekslinger, jf. portrettintervju i Dagens Næringsliv 7. juli Retten har derfor en viss forståelse for at enkelte kan ha misforstått hans rolle og myndighetsområde innen UNE. Dette betyr ikke at offentlige tjenestemenn med høy medieprofil skal akseptere sjikane, men tjenestemenn som aktivt oppsøker mediene og den offentlige debatten har i alle fall overfor omverdenen tilkjennegitt en viss robusthet og mottakelighet for motforestillinger, også de uberettigede. Sjeggestad faller med andre ord ikke i kategorien sårbar person, som lovforarbeidene særlig understreker har krav på beskyttelse etter straffeloven 390 a. I forlengelsen av ovennevnte vektlegges at Sjeggestad sto oppført som kontaktperson i anledning Afghanersaken. Nummeret var offentlig tilgjengelig på UNEs internettsider og i pressemeldinger. Det er et tungtveiende at Werners henvendelser fant sted til Sjeggestads offentlige mobiltelefon. Ikke på noe tidspunkt tok hun kontakt via private telefonnummer, en atferd som klart ville ha virket mer invaderende av privatlivet. Sjeggestad forklarte i retten at han for sin del hadde valgt den tilgjengelige vei og at han i telefonbruken ikke opererte med et klart skille mellom arbeids- og privatliv. Hans tilgjengelige holdning er prisverdig, men medførte samtidig en økt og for ham påregnelig eksponering for henvendelser utenifra, også henvendelser som måtte anses som plagsomme MED-OTIR/02

11 Moderne kommunikasjonsteknologi gir muligheter for økt tilgjengelighet, men den samme teknologien gir tilsvarende muligheter for å gjøre seg utilgjengelig. Mobiltelefoner kan slås av og settes på lydløs. Plagsomme avsendere kan blokkeres. Disse mulighetene til å gjøre seg utilgjengelig fantes ikke da 390 a ble tilføyd i straffeloven i 1955, på bakgrunn av telefondommen i Høyesterett. Datidens telefoner hadde få eller ingen praktiske muligheter for frakobling og oppringeren var alltid ukjent da røret ble løftet av. Retten mener det i helhetsvurderingen er relevant å se hen til den fornærmedes muligheter til selv å begrense uønsket kontakt og til å verne om sitt eget privatliv. Retten legger derfor mindre vekt på at enkelte meldinger ble sendt etter arbeidstid og til dels sent på kvelden, da tekstmeldinger må anses mindre påtrengende enn regulære telefonoppringninger. Dette selv om det med styrke kan anføres at tekstmeldinger er en utpreget personlig kommunikasjonsform. Retten forsto Sjeggestads forklaring dit hen at en av begrunnelsene for å anmelde forholdet var at han anså tekstmeldingene som et angrep mot en tilgjengelig og åpen statsforvaltning. Til dette er det å bemerke at slike hensyn ligger utenfor det retten kan og skal ta stilling til. Saken gjelder kun spørsmålet om Werner på rettstridig måte har krenket en annens fred. Retten vektlegger at Sjeggestad aldri tilkjennega overfor Werner at kontakten var uønsket, selv om Werner selv burde ha forstått at Sjeggestad ikke ønsket å besvare henvendelsene. Sjeggestad forklarte at han ikke ville besvare meldingene som følge av usikkerhet om dette ville utløse ytterligere uønsket kontakt, eventuelt fra andre grupper. Retten har forståelse for Sjeggestads valg. Men det er etter rettens syn likevel grunn til å reagere strengere mot den atferd som finner sted mot en annens klart uttrykte vilje. Særlig må dette gjelde når det gjelder gjentatt atferd som strekker seg over lang tid, slik som i denne saken. Selv om det er grunnlag for å kritisere Werner for ikke å ha flagget sin fulle identitet og den gruppen hun representerte, er det likevel et moment til hennes fordel at hun tross alt sendte meldingene fra egen mobiltelefon hvis navn og telefonnummer lå tilgjengelig hos opplysningen, samt at hun signerte meldingene med eget fornavn. De skremselsvirkninger som måtte ledsages av mangelfull identitet og bruken av det ubestemte vi, måtte i alle fall til en viss grad anses avdempet ved at avsenderen ikke aktivt skjulte sin identitet. Sist men ikke minst tar retten hensyn til at samtlige av meldingene tross alt hadde en saklig tilknytning, nemlig utsendelsen av en gruppe afghanske borgere fra landet og at Werner i utsendelsen av meldingene hadde aktverdig hensikt, nemlig en overbevisning om hva som ville være til det beste for Afghanernes ve og vel. Saken skiller seg fra en rekke tidligere saker hvor gjerningsmannens hensikt kun kan ses å være hevn og ondskap, som det er liten grunn til å beskytte. Dette sammenholdt med at meldingene ikke hadde et direkte truende innhold. Når samtlige av Werners meldinger hadde saklig forankring, sammenholdt med at saken også var politisk kontroversiell, tilsier Grunnloven 100 om vern av ytringsfriheten at det skal mer til før saksforholdet rammes av bestemmelser om straff MED-OTIR/02

12 Etter dette blir Beret Werner å frifinne, da forutsetningene for straff ikke er til stede. Saksforholdet kvalifiserer ikke til karakteristikkene kvalifisert klanderverdig eller moralsk forkastelig. Werners tekstmeldinger ses først og fremst å være utfordrende mot Sjeggestads rolle som tjenestemann fremfor ham som privatperson. Frifinnelsen betyr ikke at det er fritt frem for andre å følge Werners eksempel. Utidige og pågående henvendelser kan avhengig av omstendighetene rammes av straffelovens forbud mot forulemping av offentlig tjenestemann ( 326 nr. 2), en straffebestemmelse som påtalemyndigheten ikke fant grunnlag for å anvende i denne saken. Dommen er enstemmig. SLUTNING Beret Werner født 15. september 1981, frifinnes. * * * Postforkynning Dommen postforkynnes for domfelte av retten. Mottakskvittering vil bli ettersendt til aktor i saken. Dersom mottakskvittering ikke er innsendt retten innen en uke etter angitt forkynningstidspunkt, vil dommen bli sendt politiet ved aktor for forkynning ved stevnevitne. Vedlagt dommen følger Rettledning til domfelte, opplysning om når dommen anses forkynt og opplysning om ankefrist. Retten hevet Fredrik Jadar Kjell Gunnar Heimark Ester Maria Rokne MED-OTIR/02