Innledningsvis bemerkes at Tolldirektoratets tidligere innspill til forskriftsutkastets 3 «geografisk område», er tatt til følge.

Transkript

1 Tolldirektoratet Toll - og vareførselsavdelingen Rettsseksjonen Vår ref: 16/ Arkivkode : 008 Vår dato: Deres d ato: Deres ref: 2016/28969 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Svar på høring om forslag til ny forskrift om innførsel, utførsel, reutførsel, overdragelse eller besittelse av truede arter av vill flora og fauna (CI TES) Tolldirektoratet viser til Miljødirektoratets høring av 31. mars 2016 om ovennevnte. Vi viser også til e - post fra Deres Liv - Stephanie Bantle av 29. juni d.å. hvor det ble innvilget fristforlengelse til 14. juli d.å. 1. Generelle kommentarer Innledningsvis bemerkes at Tolldirektoratets tidligere innspill til forskriftsutkastets 3 «geografisk område», er tatt til følge. Forskriften er forankret i naturmangfoldloven som er et svært omfattende rege lverk. Miljødirektoratet har forsøkt å kombinere inn - og utførselsregelverket med nye bestemmelser for innenlands omsetning, hold og oppdrett. Forskriften synes derfor kompleks og lite tilgjengelig. Gjennomgående bør det i forskriften benyttes samme ordlyd /terminologi konsekvent når det er snakk om det samme. For eksempel er kontrollmyndighet, ansvarlig kontrollmyndighet og ansvarlig myndighet brukt om hverandre i både forskriftsforslaget og høringsnotatet. Det samme gjelder begrepene eksemplarer, arter og eksemplarer av arter. Dersom det siktes til det samme kan dette bli forvirrende. Begrepsbruken anbefales følgelig rettet opp. Ved gjennomgangen av forskriftsutkastet har vi merket oss at en del paragrafhenvisninger er feil; dette skyldes sikkert at forskriftsutkastet har blitt endret flere ganger før det ble sendt på høring, se eksempelvis paragrafhenvisning i 17 tredje ledd (h envisning til 7 må vel være 6?). Vi anbefaler derfor en generell gjennomgang av hele forskriftsutkastet m.h.t. paragrafhenvisninger før vedtakelse. Videre viser vi til en skrivefeil i 24 annet ledd («endes» skal være «endres»). Forskriftsforslaget benytter begrepet «reutførsel». I tolletatens regelverk brukes konsekvent begrepet «gjenutførsel» istedenfor «reutførsel». Begrepet er såled es kjent og innarbeidet, og er Postadresse : Besøksadresse : Org.nr: Vår saksbehandler: Postboks 8122 Dep Schweigaards gate 15 E - post: post@toll.no Else Ø. Høstmark Løve 0032 OSLO Oslo Internett: Tlf. direkte: Sentralbord:

2 Vår ref.: 16/ Side 2 også knyttet til tollprosedyrer og prosedyrekoder. Vi foreslår derfor at «reutførsel» byttes ut med «gjenutførsel». Da vurderinger i forbindelse med oppfyllelse av vilkår, alternativ dokumentasjon med videre, ligger utenfor Tolletatens kompetanse, må disse vurderingene gjøres av Miljødirektoratet. Forvaltningsmessig må Miljødirektoratet i hvert enkelt tilfelle definere om kravet til dokumentasjon er oppfylt. Tolletaten må underrettes om krav til dokumentasjon er oppfylt eller bortfaller, og om hvilke kontrollmessige tiltak som eventuelt forventes iverksatt ved inn- eller utførsel. Tolldirektoratet kommenterer nedenfor primært de bestemmelsene som vi forvaltningsmessig kommer i berøring med. 2. Kommentarer til de enkelte paragrafene Til forskriftsutkastets 2: «Introduksjon fra det åpne hav». Vi er usikker på hva som menes med ordet «introduksjon». Kan begrepet byttes ut med «innførsel» eller har man tenkt på «ilandføring» som er foreslått regulert i 6? Hvis det er sistnevnte man sikter til, foreslår vi «introduksjon» byttet ut med «ilandføring». Til forskriftsutkastets 4 og 5: Beskrevet dokumentasjon kan kontrolleres av Tolletaten. Eventuelle tilleggskrav og vurderinger (se 4 og 5 hhv. annet og tredje ledd) ligger utenfor vår kompetanse og må derfor vurderes av Miljødirektoratet. Til forskriftsutkastets 6: Her benyttes både «registrert» og «flaggstat» i f.m. fartøy. Hva er riktig? Når norskregistrerte fartøyer høster de nevnte eksemplarene i internasjonalt farvann og ilandfører disse i utlandet, har Tolletaten ingen mulighet til å kontrollere tillatelser, da dette ikke deklareres for Tolletaten. Til forskriftsutkastets 7: Faglige vurderinger knyttet til anbefalinger og tolkninger av konvensjonen i tilknytning til stater som ikke er part i avtalen, ligger utenfor Tolletatens kompetanseområde og må forvaltes av Miljødirektoratet.

3 Vår ref.: 16/ Side 3 Til forskriftsutkastet 11: I forslaget legges det opp til at reisende på visse vilkår kan medbringe personlig reisegods uten å legge frem dokumentasjon/tillatelse. Vi bemerker at Tolletaten ikke har noen mulighet til å kontrollere riktigheten av opplysningene dersom noen medbringer eksemplarer og oppgir at dette er personlig reisegods i henhold til vilkårene i 11. Tolletaten fører ikke register med tidspunkt for innførsel, hva som blir innført eller varigheten av et opphold i Norge. I slike tilfeller kan Tolletaten ikke stanse eller holde tilbake eksemplarer. Bestemmelsen i 11 kan således åpne for omgåelser av regelverket og vil i praksis ikke være mulig å kontrollere etterlevelsen av dersom det ikke fastsettes for eksempel tilhørende dokumentasjonskrav. Til forskriftsutkastet 17: 17 første ledd viser til «CITES- eller tilsvarende utførselsdokumentasjon». Det bør tydeliggjøres hva som menes med «tilsvarende utførselsdokumentasjon», da dette ikke er opp til Tolletaten å vurdere. I 17 annet ledd tredje setning står det: «Sendinger lagret på tollager eller frisone anses ikke som å være i transitt.» I høringsnotatet står det imidlertid motsatt, dvs. at sendinger lagret på tollager eller frisone anses å være i transitt. Tolldirektoratet legger til grunn at det er riktig det som står i høringsnotatet, hvilket innebærer at ordet «ikke» i 17 annet ledd tredje setning må tas ut. Dette harmonerer i så fall med tolletatens oppfatning av begrepet transitt. En vare på tollager (eller frisone, hvilket per i dag ikke finnes i Norge) kan etter vår oppfatning anses som å være i transitt dersom det av transportdokumenter og andre relevante dokumenter (faktura, CITES dok. osv.) fremgår at avsender og mottaker er hjemmehørende utenfor Norge og at varen som sådan aldri er tenkt for innførsel til Norge. Her vil typisk prosedyrekode 14 (Utførsel av ufortollet vare fra tollager A og B) bli brukt ved deklarering av uttak fra tollager for å videreforsende varen til endelig bestemmelsessted utenfor Norge. Varen anses å være under tollmyndighetenes kontroll så lenge den ligger på tollager. Lagring på tollager kan være en påkrevd prosedyre i Norge for en vare som av transportmessige årsaker (transitt) transportens gjennom Norge på vei fra et avgangssted og til et bestemmelsessted utenfor Norge, f.eks. i forbindelse med omlasting. Varen legges på tollager etter lossing i påvente av opplasting til nytt transportmiddel for transport ut av Norge. Tillatelse til lossing kan f.eks. gis ved innlegg på tollager. Miljødirektoratet bruker begrepet «direkte transitt» i høringsnotatet (avsnitt 4.4.8), som etter vår oppfatning har en noe uklar betydning. Det var blant annet årsaken til at tolletaten valgte å fjerne begrepet ved den siste oppdateringen av prosedyrekodene i TVINN. Dette begrepet finnes heller ikke tollovgivningen. Tradisjonelt har forståelsen vært at varen ikke er bestemt for Norge og at den heller ikke går via tollager i Norge, men som av transportmessige årsaker transporteres gjennom Norge. (I dag brukes i disse tilfellene prosedyrekode 81 ved deklarering

4 Vår ref.: 16/ Side 4 ut fra Norge.) I neste avsnitt i høringsnotatet snakkes det kun om transitt. Vi anbefaler at begrepet «transitt» brukes, slik at en går bort ifra begrepet «direkte transitt». 17 annet ledd siste setning lyder: «Transitt omfatter også omlasting av skip». Vi finner bruken av «av» uheldig, fordi det ikke er skip som omlastes, men varene. Videre er ikke omlasting kun begrenset til skip, men gjelder alle type transportmidler. Vi foreslår derfor at «av skip» byttes ut med «mellom transportmidler». I 17 tredje ledd er «reutførsel» nevnt som et alternativ. 17 regulerer transitt, mens reutførsel forutsetter at varen har vært innført. Vi reiser derfor spørsmålet om gjenutførsel her er aktuelt, særlig tatt i betraktning at det er tale om arter ilandført i h.t. 6. I 17 fjerde ledd nevnes inspeksjon av skip. Hva med andre transportmidler som bil og fly? Det er ansvarlig myndighet som kan inspisere. Hvem er ansvarlig myndighet? Til forskriftsutkastets 25: Bestemmelsen i 25 er noe vanskelig tilgjengelig, både når det gjelder oppbygging og innhold. Forslaget omhandler kontrollmyndighet, myndighet til tilbakehold av eksemplarer av arter og tilsynsmyndighet. Det er ikke klart definert hva kontrollmyndigheten skal gjøre og hva tilsynsmyndigheten skal gjøre og det kan synes som om disse skal gjøre noe av det samme, eventuelt føre tilsyn med sin egen kontrollvirksomhet. Den vekslende bruken av «kontrollmyndighet» og navn på spesifikk myndighet gjør det enda vanskeligere, se eksempelvis 25 fjerde ledd, 1. og 2. setning. Bestemmelsen slik den er foreslått, benytter kontrollmyndighet og ansvarlig kontrollmyndighet om hverandre. Det foreslås å benytte kun ett begrep. Til 25 første ledd: Det bør framkomme hvordan kontrollen utføres. Forslag til tilføyelse i første setning: «ved å påse at gyldig dokumentasjon fremlegges.» Fiskeridirektoratet er kontrollmyndighet ved ilandbringelse fra «det åpne hav». Vi opplyser at også Tolletaten vil kunne være kontrollmyndighet her, knyttet til bestemmelsene i tolloven 3-1, 3-3, 3-4 og 4-10 avhengig av hvordan/ på hvilket fartøy varene kommer til landet. Til 25 tredje ledd: Ordet «grensepasseringen» foreslås byttet ut med «deklareringen», fordi nødvendige tillatelser for inn- og utførsel som hovedregel sjekkes når varene deklareres for tollmyndighetene. Dette vil innebære at attestasjon av dokumentet knyttes opp mot en sporbar prosedyre

5 Vår ref.: 16/ Side 5 (deklarasjonens eksp.- og løpenr.). Det foreslås videre at «kontrollmyndigheten» endres til «tollmyndighetene». Til 25 fjerde ledd: I fjerde ledd er det foreslått en undersøkelsesrett for kontrollmyndigheten. Det bør klargjøres hvilke tiltak som kan iverksettes i forbindelse med en undersøkelse. Det er videre kun tollmyndighetene som tilsynelatende har tilbakeholdelsesrett. Dersom dette stemmer oppstår spørsmålet om hva Sysselmannen, Politidistriktet i Nordland og Fiskeridirektoratet skal gjøre dersom kravene i forskriften ikke er oppfylt. Det står ingenting i høringsnotatet om hvor og hvordan tilbakehold av eksemplarer skal skje. Ettersom det kan være snakk om levende arter som kan være avhengig av spesielle omgivelser og temperaturer vil det være vesentlig for Tolldirektoratet å vite hvordan vi skal forholde oss til det. Praktiske rutiner for håndtering av levende dyr bør avklares i dialog med Mattilsynet. Adgangen til å få dekket kostnader ved tilbakehold, jf. forslagets fjerde ledd siste setning, gjelder så vidt vi kan se kun pålegg som er gitt i medhold av nml. 69 første ledd eller 70 annet ledd, jf. nml. 71, og vil derfor ikke gjelde for blant annet tollmyndighetene. Vi antar at håndtering av tilbakeholdte varer vil kunne medføre ikke ubetydelige kostnader. I f.m. tilbakeholdelse må det fremkomme at eventuelle kostnader til lagerleie osv., er et forhold mellom eksportør/importør og Miljødirektoratet og er Tolletaten uvedkommende. Sammenholdt med høringsnotatet (s. 39) forstår vi det slik at tilbakehold etter bestemmelsen skal gjøres i medhold av tollovens hjemler, og at forskriften da egentlig bare henviser til/gjentar en eksisterende rett etter annet regelverk. Det er Tolldirektoratets oppfatning at anvendelse av tolloven 4-2, jf. tollforskriften ikke kan bli riktig for de her omhandlede tilfellene, bl.a. fordi Tolletatens regler om tvangssalg mv. i tolloven 4-2 (2) står i direkte motstrid til den foreslåtte 25 fjerde ledd. Tolletaten handler her på vegne av Miljødirektoratet, og det er derfor ønskelig med en ny og klar hjemmel for tilbakehold, særlig m.h.t. at tilbakehold av de aktuelle varene som nevnt kan innebære høye kostnader. Det fremgår av tredje setning at Tolletaten har hjemmel til å tilbakeholde «dersom innførselen ikke tilfredsstiller forskriftens dokumentasjonskrav». Når vi leser denne setningen i sammenheng med andre setning, blir vi i tvil om tredje setning også gjelder ved utførsel, og ikke bare ved innførsel. Tilsvarende spørsmål reises for fjerde setning. Hele 25 er vel ment å gjelde både for innførsel, utførsel og gjenutførsel? Til annet, tredje og femte ledd: Det kan synes som om forslaget ikke tar høyde for at virksomheter skal deklarere elektronisk i TVINN. Miljødirektoratet gjøres oppmerksom på at det for Tolletaten kan være vanskelig å fange opp denne typen forsendelser, men dersom de deklareres vil de ofte være deklarert under prosedyrekode 49 (redusert avgiftsgrunnlag). De vil slikt sett kunne fanges opp. Til Deres orientering opplyses at det kan være vanskelig å legge inn kontrollmasker på denne typen vare,

6 Vår ref.: 16/ Side 6 fordi de kan klassifiseres mange forskjellige steder. Etter det vi kjenner til har Miljødirektoratet ikke spilt inn vareomfang for eventuell registrering av restriksjon i TVINN. I den grad forsendelser med CITES varer blir deklarert og tatt ut til kontroll, vil disse kunne håndteres som andre dokumenter i forbindelse med kontroll. Dette innebærer at deklaranten må bidra til at dokumentene blir fremlagt for Tolletaten, hvilket kan ta noe tid gjennom ordinær postgang. Deklarasjonen godkjennes ikke før originale dokumenter foreligger. Dette kan selvfølgelig være en utfordring når det er snakk om levende organismer, men vi legger til grunn at løsningen finnes via avklaring med Miljødirektoratet. Til Deres orientering opplyses at Tolletaten ikke nødvendigvis vil motta opplysninger om CITES-varer i transitt. Men vi forstår det altså slik at 25 ikke gjelder ved transitt. Dersom varer er i transitt gjennom Norge, skal den som er ansvarlig for varen ikke fremvise disse for kontrollmyndigheten, da transitt ikke er likestilt med innførsel, utførsel og gjenutførsel i tredje ledd? Til femte ledd: I femte ledd er kun innførsel og utførsel nevnt, ikke gjenutførsel, men det kan synes som om bestemmelsen skal omfatte også gjenutførsel da det er inntatt i høringsnotatet på s. 39. Etter vår forståelse er det kun Tolletaten som kan være kontrollmyndighet her. Hvis dette er riktig, foreslår vi at «ansvarlig kontrollmyndighet etter første ledd» byttes ut med «tollmyndighetene». Til sjette ledd: I sjette ledd er "innenlands hold og omsetning" benyttet, mens det i forslag til 2 heter "innenlands overdragelse og besittelse". Forskjellig terminologi kan bety forskjellige ting, innebære at forskjellige regler får anvendelse og kan innebære forskjellige sanksjonsalternativer. Dersom det siktes til det samme, foreslår Tolldirektoratet at samme terminologi benyttes gjennom hele forskriften av hensyn til klarhet, tydelighet og god regelteknikk, eventuelt at ulikhetene klargjøres. Sysselmannen er foreslått som kontrollmyndighet på Svalbard, mens det er miljøvernmyndighetene i Svalbardmiljøloven 4 (Kongen, departementet, direktoratet eller Sysselmannen) som skal være tilsynsmyndighet. Sysselmannen skal tilsynelatende føre tilsyn og utføre kontroll. Nordland politidistrikt er både kontroll- og tilsynsmyndighet på Jan Mayen. Bestemmelsen sier ingenting om tilsynsmyndighet ved ilandføring fra det åpne hav eller grensekontroll. Vi har merket oss at Fiskeridirektoratet forespørres om tilsvarende kontroll ved ilandføring fra det åpne hav (se høringsnotatet s. 39). Hvem er tilsynsmyndighet der hvor tolletaten er kontrollmyndighet?

7 Vår ref.: 16/ Side 7 Alt i alt er 25 vanskelig tilgjengelig når kontrollmyndigheter omtales i ett ledd og tilsynsmyndigheter i ett annet ledd i samme bestemmelse når det ikke fremgår hva som er forskjellen eller hva de forskjellige myndighetene skal gjøre. Til forskriftsutkastet 35: Slik bestemmelsen er foreslått skal overtredelser straffes etter nml. 75. Det tilsier at kontrollmyndigheten, når den avdekker en overtredelse, skal skrive en anmeldelse til politiet som så står for den videre straffesaksprosessen. I punkt ellevte ledd i høringsnotatet står det "Ved manglende CITES-dokumentasjon vil kontrollmyndigheten utarbeide en rapport og utstede forelegg eller foreta andre administrative sanksjonsmuligheter." Adgangen til å utferdige forelegg er forbeholdt påtalemyndigheten, og forelegg er ikke en administrativ sanksjon. Tollmyndighetene har adgang til å ilegge bot ved forenklet forelegg, men kun for visse overtredelser av tolloven, jf. toll Det vil si at tollmyndighetene ikke kan foreta bøtelegging ved forelegg eller forenklet forelegg ved brudd på forskriftsbestemmelsene. Forskriftsforslaget gir ikke kontrollmyndigheten adgang til å ilegge administrative sanksjoner, og kontrollmyndigheten kan følgelig ikke gjøre det. Bestemmelsen, slik den er foreslått, samt kommentarer i høringsnotatet korresponderer ikke med hverandre. Heller ikke praksis rundt anmeldelse er beskrevet i høringsnotatet. Er det slik at kontrollmyndigheten skal anmelde overtredelser direkte til politiet eller utarbeide en rapport som skal oversendes miljømyndighetene som videre anmelder overtredelsen til politiet? 3. Avsluttende kommentarer Tolldirektoratet ser at det i forskriften er definert særskilte regler for merking av varer. Til orientering kan vi opplyse om at Tolletaten er utstyrt med microchiplesere (Mattilsynet). Dersom disse er kompatible med det merkesystem Miljødirektoratet benytter, har vi mulighet til å foreta kontroll. Samarbeidet er forankret i vår felles samarbeidsavtale. Med hilsen Ellen Cathrine B. Haugen fung. seksjonssjef Else Øglænd Høstmark Løve seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent.