Budsjettdokumentet 2017 Økonomi- og handlingsplan Årsbudsjett 2017

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Budsjettdokumentet 2017 Økonomi- og handlingsplan Årsbudsjett 2017"

Transkript

1 Budsjettdokumentet 2017 Vedtatt av kommunestyret i møte k-sak 91/16

2 Side 2

3 Side 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. RÅDMANNENS INNLEDNING 4 2. KOMMUNESTYRETS VEDTAK 5 3. SAMMENDRAG 9 4. OVERORDNEDE STYRINGSSIGNALER HOVEDPUNKTER FRA FORSLAGET TIL STATSBUDSJETT FOR BEFOLKNINGSUTVIKLING STATUS-/ OG MULIGHETSANALYSE (SWOT) DIALOGKONFERANSER OVERORDNEDE MÅL KOMMUNAL PLANSTRATEGI KOMMUNEPLANENS OVERORDNEDE MÅL BALANSERT MÅLSTYRING KOMMUNAL TJENESTEPRODUKSJON BARNEHAGENE TRØGSTADSKOLEN SOSIALE TJENESTER HELSE OG BARNEVERN OMSORGSTJENESTER FUNKSJONSHEMMEDE KULTUR TEKNIKK OG NÆRING INTERKOMMUNALE TJENESTER ØKONOMISK HANDLEFRIHET - PRIORITERINGER GENERELLE ØKONOMISKE UTFORDRINGER FOR ÅRSBUDSJETT 2017 OG ØKONOMIPLAN ØKONOMISKE FORUTSETNINGER - ÅRSBUDSJETT 2017 OG ØKONOMIPLAN FINANSFORVALTNING AKTIVA OG PASSIVA BESPARELSER, OMPRIORITERINGER OG EFFEKTIVISERINGSTILTAK SPESIELLE UTFORDRINGER ØKONOMIPLAN FOR PERIODEN DRIFTSBUDSJETTET ØKONOMIPLAN FOR PERIODEN INVESTERINGSBUDSJETTET HANDLINGSPLAN FOR DEN ENKELTE VIRKSOMHET BO- OG DAGTILBUD FUNKSJONSHEMMEDE - VIRKSOMHETSLEDER BERIT A. ENGER BÅSTAD BARNEHAGE - VIRKSOMHETSLEDER ANNE H. SKOFSRUD BÅSTAD SKOLE OG SFO - VIRKSOMHETSLEDER RAGNAR BUER HAVNÅS OPPVEKSTSENTER - VIRKSOMHETSLEDER BJØRN BRUSTUGUN HELSE OG BARNEVERN - VIRKSOMHETSLEDER BODHILD LANG NAV TRØGSTAD - VIRKSOMHETSLEDER WENCHE HVIDSTEN PLEIE OG OMSORG - VIRKSOMHETSLEDER SISSEL R. YTREHUS SKJØNHAUG BARNEHAGE - VIRKSOMHETSLEDER HANNE-SOFIE HAFSTAD SKJØNHAUG SKOLE OG SFO - VIRKSOMHETSLEDER ELISABETH ASPLUND TEKNIKK OG NÆRING VIRKSOMHETSLEDER DAG ARNE LIER TRØGSTAD UNGDOMSSKOLE - VIRKSOMHETSLEDER ELLEN L. BØRRESEN RÅDMANNENS STAB OG FELLESUTGIFTER KIRKELIG FELLESRÅD ARBEIDSFORM OG ORGANISERING ARBEIDSFORM I TRØGSTAD KOMMUNE ORGANISERING ORGANISASJONSFAKTA PR POLITISK ARBEIDSFORM OG ORGANISERING ØKONOMISKE OVERSIKTER OBLIGATORISKE OVERSIKTER BUDSJETT ØKONOMIPLAN BUDSJETTRAMMER PR. VIRKSOMHET VEDTEKTER EIENDOMSSKATT (VEDLEGG 1) 82

4 Side 4 1. RÅDMANNENS INNLEDNING Juni 2016 vedtok kommunestyret i Trøgstad at Trøgstad skal fortsette som egen kommune. Det betyr at vi må jobbe videre for at kommunen skal oppleves som en solid og attraktiv kommune både for innbyggere og ansatte. Det er påbegynt et omfattende arbeid med rullering av kommuneplanen. Planen vedtas i Endringer i kommuneplanen vil medføre endringer i øvrig planverk. Dette påvirker også budsjettdokumentet for Trøgstad kommune er en inntektssvak kommune, og det er helt avgjørende å ha god økonomisk kontroll. Helhetstenkning og langsiktighet vil være nødvendig for å kunne møte utfordringene og redusere risikofaktorene. Kommunen er i gang med en dreining mot mer forebygging og tidlig innsats. Målet er at dette skal oppleves positivt for den enkelte, samtidig som det på sikt forventes å redusere behovet for de mest kostnadskrevende tjenestene. Når det gjelder sykehjemsplasser og behov utover det som kan dekkes på eget sykehjem, er det fortsatt et godt grep at kommunen leier supplerende plasser ved behov. Over tid har det vært investert relativt lite i Trøgstad kommune, og gjeldsbyrden har vært lav. Nå skal flere store prosjekter gjennomføres. Rehabilitering av ungdomskolen er sluttført. Bygging av ny barneskole med kulturarena og idrettshall er påbegynt. Det er anbudsprosesser i gang i forhold til bygging av ny barnehage i Båstad og dagsenter, personalbase og omsorgsboliger. I 2017 skal det også iverksettes tiltak på sykehjemmet. På selvkostområdet er det igangsatt og skal påbegynnes store og nødvendige nyanlegg innenfor vann og avløp. Dette er investeringer som er av stor betydning for Trøgstadsamfunnet. Rådmannen er samtidig bekymret for dette ambisiøse investeringsprogrammet og den økonomiske risikoen dette innebærer. Det blir viktig å ha et våkent blikk på renteutviklingen og fortløpende nedbetale gjeld med tilgjengelig kapital. Kommunen må være svært restriktiv med nye låneopptak i planperioden. God oppfølging av bygge- og anleggsprosjektene er vesentlig. Det er stort press på enkelte ansatte i organisasjonen relatert til dette. En viktig suksessfaktor for å lykkes er tett og god dialog mellom politisk og administrativt nivå. Trøgstad kommune er avhengig av samarbeid på tvers av kommunegrensene for å løse enkelte oppgaver hvor det er stort behov for spisskompetanse. Det er uro rundt en del av de interkommunale samarbeidene, og rådmann er bekymret for hvilke konsekvenser eventuelle endringer kan få for Trøgstad kommune. Sykefraværet i kommunen er fortsatt for høyt. Administrativt legges det vekt på god ledelse som har fokus på tilstedeværelse og medarbeiderskap. Høsten 2016 ble det igangsatt et utviklingsprogram for ledere og ansatte med tittelen Helsefremmende arbeidsplasser i Trøgstad kommune. Dette skal det jobbes videre med i 2017, og målet er å styrke jobbnærværet. Det er høy aktivitet i Trøgstad innenfor svært mange tjenesteområder. Dette utfordrer organisasjonen. Samtidig ser rådmannen at det bringer energi inn i virksomheten og gir framtidstro. Rådmann er opptatt av at kommunen er i kontinuerlig utvikling for å møte innbyggernes behov for tjenester. Ikke minst i forhold til å ta i bruk de muligheter som ligger i elektroniske løsninger og digitale verktøy. Rådmannen kan med trygghet si at Trøgstad kommune preges av å ha utviklingsorienterte ansatte som i tillegg til faglig dyktighet også har høy arbeidskapasitet og stor arbeidsglede. Det kan ikke sies for ofte de ansatte er denne kommunens viktigste ressurs. Trøgstad, 30. oktober 2016 Betty S. Hvalsengen Konst. rådmann

5 Side 5 2. KOMMUNESTYRETS VEDTAK Rådmannens forslag til og ble presentert og delt ut til politiske representanter o.a. ved offentliggjøringen 1. november KOMMUNESTYRETS VEDTAK: Rådmannens forslag til og ble i kommunestyrets møte vedtatt slik det foreligger i Budsjettdokumentet 2017, kapittel 2, med følgende presiseringer og tillegg: A: Økonomi- og handlingsplanen : 1. Det tas til orientering at administrasjonen viderefører arbeidet med å avstemme balansen mellom kommunens inntekts- og utgiftsside for generelt å kunne bedre kommunens økonomiske handlefrihet utover i planperioden. 2. Det legges opp til følgende satser for eiendomsskatt i planperioden, som fortsatt øremerkes investeringstiltak og økt vedlikehold: Bolig- og fritidseiendommer (faste eiendommer i hele kommunen unntatt verker og bruk og annen næringseiendom): Beregnet eiendomsskatt: mill. 12 mill. 12 mill. 12 mill. Det vises for øvrig til pkt. 4 i vedtaket for årsbudsjett Av eiendomsskatten på 12 mill. kroner økes bruken i 2017 med kr Kr settes av til fond og øremerkes ekstra vedlikehold. Eiendomsskatten er etter dette inntektsført i sin helhet for å bidra til dekning av økte utgifter til renter og avdrag i forbindelse med vedtatte utbyggingsprosjekter og ekstra vedlikehold. 4. Kommunestyret vil søke å nedbetale gjeld fortløpende i økonomiplanperioden fremfor å bygge nye fondsreserver. Målet er en mulig reduksjon i eiendomsskatten før utgangen av økonomiplanperioden. B: : 1. Trøgstad kommune og den enkelte virksomhets budsjett for 2017 vedtas slik det framkommer av kapittel 12: - Budsjettskjema 1A drift inkl. noter - Budsjettskjema 2A investering - Budsjettskjema 1B - drift - Budsjettskjema 2B investering Sum fordelt til drift utgjør kr , og investeringer i anleggsmidler kr Kommunale egenbetalinger, gebyrer/avgifter prisjusteres med 2,5 % med virkning fra Følgende områder avviker fra dette: a) Foreldrebetaling for full plass i barnehage settes lik sentralt fastsatt makspris - kr 2.730,- pr. måned for full plass, kr 2.340,- for 80% plass og kr 1.795,- for 60% plass. Matpenger kommer i tillegg med kr 350,- pr. måned ved full plass, kr 280,- ved 80% plass og kr 210,- ved 60% plass. b) Husleie i kommunale utleieboliger reguleres med 3,7 %. c) Følgende satser for hjemmehjelp, trygghetsalarm, vask av tøy og mat for hjemmeboende gjøres gjeldende:

6 Side 6 Opphold sykehjem Timepris Abonnement pr. måned Økning Trygghetsalarm etabl. Kr 435,- Kr 500,- Kr 65,- Trygghetsalarm leie Kr 195,- Kr 220,- Kr 25,- Middag pr. porsjon Kr 69,- Kr 75,- Kr 6,- Middag halv porsjon Kr 53,- Kr 60,- Kr 7,- Søn- / helligdagsmiddag Kr 79,- Kr 83,- Kr 4,- Søn- /helligdagsm. halv porsjon Kr 73,- Kr 76,- Kr 3,- Grøt Kr 36,- Kr 39,- Kr 3,- Frokost / kveldsmat Kr 35,- Kr 35,- Kr 0,- Kaffemåltid Kr 15,- Kr 15,- Kr 0,- Full pensjon pr. dag Kr 115,- Kr 130,- Kr 15,- Halv pensjon pr. dag Kr 86,- Kr 93,- Kr 7,- Bofellesskapet kost pr. mnd. Kr 3.400,- Kr 3.950,- Kr 550,- Transport mat pr. gang Kr 15,- Kr 15,- Kr 0,- Vask av tøy, kilopris Kr 38,- Kr 40,- Kr 2,- Korttid dag / natt Kr 80,- Kr 80,- Kr 0,- Korttid døgn Kr 150,- Kr 155,- Kr 5,- Hjemmehjelp under 2 G Kr 190,- Kr 200,- Kr 10,- Hjemmehjelp 2-3 G Kr 196,- Kr 260,- Kr 64,- Hjemmehjelp 3-4 G Kr 207,- Kr 260,- Kr 53,- Hjemmehjelp 4-5 G Kr 230,- Kr 260,- Kr 30,- Hjemmehjelp over 5 G Kr 240,- Kr 260,- Kr 20,- Hjemmehjelp under 2 G Kr 190,- Kr 200,- Kr 10,- Hjemmehjelp 2-3 G Kr 765,- Kr 950,- Kr 185,- Hjemmehjelp 3-4 G Kr 1.205,- Kr 1.400,- Kr 195,- Hjemmehjelp 4-5 G Kr 1.645,- Kr 1.850,- Kr 205,- Hjemmehjelp over 5 G Kr 2.080,- Kr 2.300,- Kr 220,- d) Kommunale gebyrer og utleiepriser for teknikk og næring prisjusteres slik det framgår av eget gebyrregulativ som følger saken som vedlegg. Alle satser er ekskl. merverdiavgift. Der hvor tjenesten er merverdiavgiftsbelagt kommer merverdiavgiften i tillegg. 3. Ved salg av ledige kommunale tomter i 2017 justeres prisene på bolig- og næringstomter med 2,5 %. kvadratmeterprisen avrundes til nærmeste hele krone for vei/vann og asfalt/gatelys avrundes prisen til nærmeste kr 500,- 4. For eiendomsskatt gjelder: 1. Det innkreves eiendomsskatt for 2017 i hht. lov om eiendomsskatt av 6. juni og 3, samt endringer i samme lov (siste gang med virkning fra ). 2. Med hjemmel i eiendomsskattelovens 3g innkreves eiendomsskatt for faste eiendommer i hele kommunen unntatt verker og bruk og annen næringseiendom. 3. Med de unntak som er nevnt under vedtakets punkt 5 skal skatteøre i Trøgstad kommune være 4, jfr. eiendomsskattelovens 11, 1. ledd. 4. Det gis et bunnfradrag på kr pr. selvstendig boenhet i boliger og fritidsboliger, jfr. eiendomsskattelovens 11, 2. ledd. 5. Med hjemmel i eiendomsskattelovens 7 kan følgende eiendommer fritas for eiendomsskatt: a) Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten. b) Bygning som har historisk verde. 6. Eiendomsskatten skal betales i 2 terminer, jfr. eiendomsskattelovens De vedlagte eiendomsskattevedtekter vedtas, jfr. eiendomsskattelovens 10.

7 Side 7 5. Følgende nye låneopptak foretas i 2017: Sum låneopptak Investeringstiltak Nedbetalingstid Kr Overføringsledning til Eidsberg 40 år Kr Omlegging av avløpsstrøm fra Skjønhaug til Eidsberg 40 år Kr Pilotprosjekt trykkavløp 40 år Kr Utskifting avløp og overvann Festningsveien 20 år Kr Bytte av 2 pumpestasjoner (Båstad og Langsæther) 20 år Kr Avløpsledning Havnås Eidsberg 40 år Kr Vannledning for overføring fra Eidsberg til Trøgstad 20 år Kr Reservevann fellesprosjekt Askim/Eidsberg/Trøgstad 40 år Kr Vannproduksjon og vannbehandling Sandstangen 20 år Kr boliger for personer med behov for heldøgns pleie og omsorgs-tjenester, personalbase og dagsenter 30 år Kr Ny barneskole Skjønhaug 30 år Kr Tilbygg flerbrukshall 30 år Kr Ny barnehage i Båstad 30 år Kr Sprinkling og branntekniske tiltak Trøgstadheimen bo- og services. 20 år Kr boliger for personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester i Skoleveien 30 år Kr Startlån for videre utlån - Rådmannen har i gjeldende finansreglement (K-sak 52/16) fullmakt til å godkjenne lånenes rentebetingelser. 6. Driftsjustering og omprioriteringer realiseres som beskrevet for hver virksomhet i kapittel Kommunestyret skal etter forslag fra Kirkelig Fellesråd fastsette nedenstående avgiftsøkninger fra , jfr. gravferdsloven 21, annet ledd: Leie av kirke ved gravferd for utenbygdsboende og ikke-medlemmer kr 3.880,- Graving av kistegrav for utenbygdsboende kr 2.150,- inkl. mva. Nedsettelse av urne for utenbygdsboende kr 840,- inkl. mva. Festeavgift forhåndsfeste av grav kr 155,- pr. år pr. grav Gjenfeste av grav kr 155,- pr. år pr. grav 8. Alle virksomheter skal gjennomføre brukerundersøkelser på hele eller deler av sitt tjenestetilbud hvert annet år. 9. Rådmannen gis fullmakt til å; som ledd i praktisering av gjeldende KOSTRA-forskrifter å foreta nødvendige tekniske budsjettendringer dersom det skulle oppstå avvik i forhold til gjeldende forskrifter gjennom budsjettåret 2017 foreta intern ressursfordeling mellom skolene fordele avsatte midler og føre bruk av fondsmidler til kompetanseheving for lærere foreta intern fordeling av 3,9 årsverk mellom barnehagene til barn med nedsatt funksjonsevne fordele 1,35 mill. kr fra eiendomsskatten til vedlikehold av bygg og veier 10. Driftsbudsjettets punkt 18 løftes over streken og finansieres ved omfordeling av ekstraordinære vedlikeholdsmidler finansiert fra eiendomsskatt. 11. Investeringsbudsjettets punkt 19, Trøgstadheimen bo- og servicesenter, prosjektering, fremskyndes fra 2019 til Punkt 19 ledsages av følgende: Administrasjonen bes i forkant av prosjektering utrede situasjonen ved Trøgstadheimen bo- og servicesenter ved å se på ulike fremtidsscenarioer og investeringsbehov med utgangspunkt i revidert plan for institusjon, boliger og hjemmebaserte tjenester. En slik utredning bør se på: Rehabilitering av eksisterende bygningsmasse, evt. med tilbygg. Rivning og nybygg. Eventuelt andre alternativer som anses fornuftig i en slik gjennomgang. Utredningen skal ta utgangspunkt i at primæromsorgen skal foregå i hjemkommune. Det forutsettes at man i utredningsfasen bruker mest mulig egenkompetanse. Administrasjonen bes under arbeidet med sprinkling av deler av Trøgstadheimen bo- og servicesenter vurdere arbeidet med tanke på fremtidige investeringsbehov og løsninger.

8 Side Det bevilges kr fra reservefondet til oppgradering av Vevstua/Telegrafsentralen på Skjønhaug. Fra før er det satt av kr til dette formålet. 13. Administrasjonen bes legge fram sak vedr. oppgradert nettilgang for Havnås oppvekstsenter innen utgangen av april Streaming av kommunestyrets møter innføres i løpet av første halvår Det legges til grunn en forenklet løsning som finansieres fra reservefondet. 15. Kommunens administrasjon er i en presset situasjon rent ressursmessig. Ved behov gis rådmannen fullmakt til å ansette prosjektmedarbeider finansiert gjennom prosjektene for å sikre en kvalitetsmessig god gjennomføring. Kommunestyrets vedtatte drifts- og investeringstiltak er gjengitt i tabellene på side 49 og 50 (kap. 9.6 og 9.7). De obligatoriske oversiktene i kap. 12 er oppdatert i henhold til kommunestyrets vedtak. Konkret resulterer endringene fra rådmannens forslag til årsbudsjett for 2017 i følgende justeringer: Ansvar Art Funk Tekst Kirkelig fellesråd Budsjett endret Fra Til Merutgifter/ mindre inntekt Overføring til andre (private) Kommunale utleieboliger Vedlikehold bygninger Merinntekt/ mindre utgift Bruk av disposisjonsfond Skatt og rammetilskudd Avsetning til disposisjonsfond SUM DRIFT

9 Side 9 3. SAMMENDRAG Budsjettdokumentet for 2017 starter med en innledning fra rådmann, fulgt av rådmannens forslag til vedtak for økonomi- og handlingsplanperioden og årsbudsjett for I kap. 4 gis det et sammendrag av sentrale føringer i statsbudsjettet og statistikk knyttet til befolkningsutvikling. Kap. 5 inneholder en status- og mulighetsanalyse for bokommunen Trøgstad og kommunal tjenesteproduksjon. I kap. 6 gis det en kort beskrivelse av dialogmøtene mellom kommunestyret og rådmannens ledergruppe m.fl., mens kap. 7 benyttes til å knytte budsjettdokumentet sammen med kommuneplanen og den kommunale planstrategien. Kap. 8 beskriver kommunens tjenesteproduksjon og interkommunale samarbeid. I kap. 9 gis en beskrivelse av kommunens økonomiske situasjon med oversikt over nye drifts- og investeringstiltak, mens kap. 10 gjengir hver virksomhets status- og mulighetsanalyse, prioritere utviklingsaktiviteter og utvikling i virksomhetens økonomiske rammer. Her gir også Trøgstad Kirkelige Fellesråd en beskrivelse av sin økonomi- og handlingsplan og årsbudsjett. En oversikt over administrativ og politisk organisering vises i kap. 11, og i kap. 12 samles de obligatoriske økonomiske oversiktene og økonomiplan. Siste kapittel er et vedlegg som viser vedtektene for eiendomsskatten, mens oversikt over kommunale gebyrer og utleiepriser for teknikk og næring følger saken i eget vedlegg. Budsjettarbeidet startet med at alle virksomheter fikk tildelt en foreløpig budsjettramme på bakgrunn av vedtatt budsjett Budsjettrammen ble korrigert for lønns- og prisvekst, og det er innarbeidet enkelte nye tiltak som følge av politiske vedtak og statlige føringer. Den økonomiske situasjonen tilsier at det bare i liten grad har vært mulig å møte nye behov og ønsker fra virksomhetene. Dette innebærer at nødvendige endringer i stor grad må finne sin løsning gjennom omprioriteringer og effektivisering. For å oppnå balanse i budsjettet har det på samme måte som de siste årene vært nødvendig å benytte fondsmidler til finansiering av enkelte tiltak. Dette gjelder bl.a. finansiering av kjøp av sykehjemsplasser utenfor kommunen og ressurser til barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagene. Dette er ikke bærekraftig over tid. Når fondene er oppbrukt må kommunen finne rom for tjenestene innenfor ordinære driftsrammer. Dette vil være en realitet utover i planperioden. Trøgstad kommune har gjennom flere år hatt lav lånegjeld sammenlignet med andre kommuner. Det er nå igangsatt store investeringsprosjekter, både i kommunale bygg og innenfor vann- og avløpsområdet. Summen av de vedtatte investeringene er betydelige, og kommunen vil når de planlagte investeringene er gjennomført ha en svært høy lånegjeld. Lånebyrden vil avta noe når Husbanktilskudd og spillemidler er mottatt, og deler av lånegjelden er nedbetalt. Det bidrar positivt at flere av de planlagte investeringene vil føre til reduksjoner i løpende driftsutgifter. Samtidig er investeringene i omsorgsbygg et godt grep i forhold til at antall eldre øker. Oppgradering og nybygg innenfor skoler, kultur, idrettshall og barnehage gir en betydelig økt attraktivitet for bokommunen Trøgstad, og legger godt grunnlagt for å tiltrekke seg flere barnefamilier. Dette er en ønsket utvikling både i forhold til befolkningsvekst og en bedre alderssammensetning blant innbyggerne. Dette store investeringsprogrammet gjør at det ikke er rom for nye investeringer finansiert ved låneopptak i denne planperioden. Unntaket er prosjekter som er selvfinansierende gjennom avgifter og tilskudd eller tiltak som vil føre til innsparinger i drift. Endringene etter revidering av inntektssystemet slår samlet sett negativt ut for Trøgstad. Dette skyldes i hovedsak innføring av gradert basistilskudd. Det er varslet at kriteriet psykisk utviklingshemmede over 16 år skal vurderes nærmere, og at det kan komme endringer fra En nedvekting av dette kriteriet vil gi et inntektstap for Trøgstad, siden kommunen har en overvekt av innbyggere innenfor dette kriteriet. Det oppleves uro og endringer i enkelte interkommunale samarbeid i Indre Østfold. Dette kan føre til at kommunen må finne nye samarbeidsløsninger. Dette skaper usikkerhet både i forhold til økonomi og fag. Politisk og administrativt er det viktig å bidra til å sikre Trøgstad kommune en bærekraftig utvikling. I dette ligger at dagens forbruk og investeringer ikke skal svekke innbyggernes muligheter til å få dekket sine behov for kommunale tjenester i framtida. Dette krever god planlegging og stram økonomistyring også framover.

10 Side OVERORDNEDE STYRINGSSIGNALER Kommunal virksomhet finansieres hovedsakelig ved brukerbetaling, skatteinntekter, rammetilskudd og øremerkede tilskudd. De mest inntektsbringende postene for kommunene generelt er det statlige rammetilskuddet og skatteinntektene, som for Trøgstad utgjør 73 % av samlede inntekter. Stortinget er enerådende mht. å fastsette nivået på disse overføringene, hvilket tilsier at Trøgstad kommune er svært sårbar mht. endringer i overordnede styringssignaler og ressurstildelinger. 4.1 HOVEDPUNKTER FRA FORSLAGET TIL STATSBUDSJETT FOR 2017 Rådmannens forslag til økonomi- og handlingsplan for årene og årsbudsjett for 2017 er utarbeidet på bakgrunn av Solberg-regjeringens forslag til Statsbudsjett for Nedenfor følger utdrag fra Statsbudsjettets kap. 1.2 Hovedprioriteringer i 2017 under overskriften Kommuneøkonomi : En god og forutsigbar kommuneøkonomi er viktig for at kommunene og fylkeskommunene skal kunne ivareta sine oppgaver. Regjeringens forslag til kommuneopplegg for 2017 legger til rette for at kommunene og fylkeskommunene kan tilby flere og bedre tjenester. Opplegget gir blant annet rom for økt velferd for pleietrengende og et bedre tilbud til personer med rusproblemer. Forslaget innebærer en realvekst i kommunesektorens frie inntekter på knappe 4,1 mrd. kroner og i samlede inntekter på 3,4 mrd. kroner. Styrkingen av kommuneøkonomien i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2016 videreføres i inntektsgrunnlaget i Veksten i frie inntekter er høyere enn øvre grense i det varslede vekstintervallet i Kommuneproposisjonen 2017, mens veksten i samlede inntekter er innenfor det signaliserte intervallet. Innenfor veksten i frie inntekter er enkelte formål særskilt ivaretatt. For kommunene begrunnes 300 mill. kroner av veksten med en satsing på rusomsorg, 100 mill. kroner med opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering, 150 mill. kroner med tidlig innsats i grunnskolen og 50 mill. kroner med en styrking av helsestasjoner og skolehelsetjenesten. Veksten i frie inntekter er høyere enn det som er nødvendig for å dekke formålene ovenfor og anslåtte demografi og pensjonskostnader. Av veksten i fylkeskommunenes frie inntekter begrunnes 200 mill. kroner med opprusting og fornying av fylkesvegene. Regjeringen foreslår å bevilge 650 mill. kroner i engangstilskudd til vedlikehold i kommuner på Sør- og Vestlandet. Formålet er å bidra til økt aktivitet i regioner som er rammet av høy ledighet. Dette kommer i tillegg til veksten i kommunenes inntekter. Også på andre kommunale og fylkeskommunale ansvarsområder legger Regjeringen til rette for flere og bedre tjenester. Innenfor de kommunale helse- og omsorgstjenestene foreslår Regjeringen blant annet flere dagaktivitetsplasser for hjemmeboende med demens og flere heldøgns omsorgsplasser. For å bidra til at antallet heldøgns omsorgsplasser øker i årene som kommer, vil Regjeringen gradvis legge om dagens tilskuddsordning slik at det fra og med 2021 kun vil gis tilskudd til plasser som bidrar til netto tilvekst av plasser. Innenfor samferdselssektoren foreslår Regjeringen blant annet økt tilskudd til statlig delfinansiering av større kollektivprosjekter i byene. Regjeringen mener det er rom for mer effektiv ressursbruk i kommunesektoren, noe også produktivitetskommisjonen viser. Tjenestetilbudet vil kunne forbedres utover det som følger av inntektsveksten såfremt kommunene og fylkeskommunene klarer å effektivisere ressursbruken. Dersom kommunesektoren setter et effektiviseringskrav til egen virksomhet på 0,5 pst., tilsvarer det 1,2 mrd. kroner i 2017 som kan brukes til styrking av tjenestene i tillegg til det som følger av inntektsveksten. Regjeringen vil fornye og forbedre kommunestrukturen, slik at kommunene kan løse framtidens velferdsoppgaver bedre. Parallelt gjennomføres en regionreform etter vedtak i Stortinget hvor målet er om lag ti nye folkevalgte regioner. Det legges opp til at kommunereformen og regionreformen gjennomføres samtidig, slik at nye kommuner og nye regioner kan tre i kraft fra 1. januar Det foreslås å bevilge midler til å dekke engangskostnader i kommuner og fylkeskommuner hvor det i 2017 fattes nasjonale vedtak om sammenslåing.

11 Side BEFOLKNINGSUTVIKLING Innbyggertall Trøgstad totalt Innbyggertall i tettstedene Skjønhaug Heiås Havnås Statistisk sentralbyrå (SSB) lager ulike alternativer for befolkningsutviklingen i Norge. I disse alternativene er det lagt inn forskjellige forutsetninger for de komponentene som bestemmer folketallsutviklingen; fruktbarhet, levealder, flytting og netto innvandring. Mellomalternativet, MMMM, er SSB sitt hovedalternativ. Der er det lagt til grunn middels utvikling i både fruktbarhet, levealder, innenlandske flyttinger og innvandring. Den bratte linjen i figuren over viser befolkningsutviklingen i Trøgstad kommune fram til 2040 basert på dette alternativet. Den stiplede linjen i samme figur indikerer SSB s MM00-alternativ, som beskriver en tenkt situasjon der det ikke flytter noen ut eller inn i kommunen, men der befolkningsendringen kun skjer på grunnlag av dagens innbyggere. Dette alternativet viser en svak nedgang i befolkningen de nærmeste årene, og en noe større nedgang mot slutten av perioden. Figuren med innbyggertall i tettstedene viser at Skjønhaug har størst øking i antall innbyggere fra år 2005 og fram til 2015, mens Heiås har høyest prosentvis vekst i samme periode. Antall innbyggere i Havnås har vært relativt stabilt. SSB har ikke publisert nye tall for Havnås for 2015, noe som tilsier at det i tettstedet nå bor under 200 personer. Fra 2010 til 2016 har folketallet i Trøgstad økt med 251 innbyggere. Figurene nedenfor viser befolkningsutvikling og befolkningsprognoser innenfor gitte aldersgrupper. Framover indikerer SSB s MMMM-alternativ at antall innbyggere i alderen 1-5 år vil synke med 36 fram mot 2020, for deretter å stige igjen. Antall barn i grunnskolealder vil øke med 31 de neste 4 årene, aldersgruppen år vil øke med 49, år øker med 88, mens antall innbyggere over 80 år vil synke med 9. Samlet ligger det an til en økning i folketallet med 123 personer fram til år Innbyggertall 0-5 år Innbyggertall 6-15 år Innbyggertall år Innbyggertall år Innbyggertall over 80 år

12 Side STATUS-/ OG MULIGHETSANALYSE (SWOT) En SWOT-analyse er en metode som har til hensikt å identifisere organisasjonens sterke og svake sider, og om disse sidene ved organisasjonen er av en slik karakter at de kan benyttes for å møte de utfordringer og endringer som finner sted internt og eksternt. Nedenfor følger en overordnet vurdering av Trøgstad kommune, mens det under kapittel 10 fremkommer en tilsvarende analyse for hver virksomhet. Nåtid Styrker bokommunen Trøgstad - Kultur- og fritidstilbud med stor aktivitet og mange bidragsytere - Mange frivillige bidrar i lokalsamfunnet - Et moderne nytenkende landbruk - Unik god vannforsyning i hele Trøgstad - Kommunen har et tjenestetilbud av god kvalitet - Et godt oppvekstmiljø for barn og unge - Nye moderne lokaler innenfor skole, idrett og kultur - Servicetorg med god service og godt omdømme - Stort arbeidsmarked i pendleavstand fra min. - Nærhet til handel og kultur - Tilgang på boligtomter av god kvalitet - Gode muligheter for friluftsliv - Aktivt folkehelsearbeid - Samarbeid med og bruk av Helsehuset - Prioriterer vedlikehold av kommunale bygninger, veier og andre anlegg Styrker organisasjonen Trøgstad kommune - Fokus på kompetansebygging - Gjennomgående god fagkompetanse hos medarbeidere - Myndiggjorte og ansvarsbevisste medarbeidere - Fokus på tverrfaglig samarbeid - Et godt omdømme som arbeidsgiver - Aktivt arbeid for helsefremmende arbeidsplasser - Samarbeid med andre kommuner, lag og foreninger Forbedringsbehov bokommunen Trøgstad - Økte næringsetableringer - Etablere møteplasser for innbyggerne - Tilgang til lettere / enklere arbeidsoppgaver for de som står utenfor ordinært arbeidsliv - Iverksette elektroniske løsninger, som vil øke innbyggernes opplevelse av kommunen som god og effektiv tjenesteleverandør - Offentlig kommunikasjon Forbedringsbehov organisasjonen Trøgstad kommune - Redusere sårbarheten ved ansattes fravær - Det er investert i store IKT-verktøy som bidrar til å automatisere interne rutiner, men det er utfordrende å sette av tilstrekkelig med ressurser til å kunne implementere mulighetene som ligger i verktøyene fullt ut Framtid Muligheter bokommunen Trøgstad - Synliggjøre Trøgstad som en god bokommune med et rikt kultur- og fritidstilbud både lokalt og i regionen - Identitetsbygging vise fram Trøgstad og regionen som en utviklingsorientert kommune og region - Med røtter i fortiden og blikk for fremtiden - Nye næringsarealer og satsing på næringsutvikling - Videreutvikle samarbeidet med frivillige for å etablere godt tilpassede tilbud for mange grupper - Tilrettelegge for utøvelse av musikk og allmenne kulturopplevelser - Rette større innsats mot forebyggende arbeid - Implementere utviklingsprosjektene i drift - Økt offentlig og privat samarbeid Muligheter organisasjonen Trøgstad kommune - Fortsatt fokus på evne til fornying og forbedring av tjenestene - Utvikle og rekruttere relevant kompetanse - Fortsette interkommunalt samarbeid og samarbeid med andre aktører for å løse eksisterende og nye utfordringer - Bruk av ny teknologi i tjenesteproduksjonen - Kommunen vil ha god effekt av å videreutvikle samarbeidet på tvers av virksomheter og fagområder - Praksisplasser for flyktninger og arbeidssøkere Spesielle utfordringer bokommunen Trøgstad - Integrering av flyktninger og innflyttere i lokalsamfunnet Spesielle utfordringer organisasjonen Trøgstad kommune - Tilpasse tjenesteproduksjonen til trange økonomiske rammer - Kapasitetsutfordringer innenfor pleie og omsorgstjenestene - Endring i interkommunale samarbeid kan medføre vanskeligheter med å få oppgaver gjort innenfor dagens økonomiske rammer - Sikre langsiktig solid økonomi - Gjennomføring av utviklingsprosjekter mens daglig drift pågår - Økte formalitets- og kompetansekrav i tjenesteutøvelsen - Flere personer med store og sammensatte hjelpebehov - Et økende antall barn i oppvekstsektoren med spesielle behov - Boliger for flyktninger i tråd med kommunestyrets vedtak om bosetting

13 Side DIALOGKONFERANSER Trøgstad kommune er opptatt av at det er tett og god dialog mellom kommunens politisk ledelse ved kommunestyret og kommunens administrasjon. Dialogkonferansene er med på å sikre dette. Konferansene åpner for refleksjon og fordypning. Antall konferanser i handlingsplanperioden avklares årlig etter aktualitet og opplevde behov. Det er påtenkt tre til fire konferanser i året, en oppvekstkonferanse, en omsorgskonferanse og. en årlig budsjettkonferanse i forkant av rådmannens budsjettpresentasjon. I tillegg kommer konferanser knyttet til revidering av kommuneplan i de årene hvor det er aktuelt. Andre aktuelle tema kan være folkehelse og en konferanse med fokus på teknikk og næringsområdet. 7. OVERORDNEDE MÅL 7.1 KOMMUNAL PLANSTRATEGI Den kommunale planstrategien er lovpålagt og gir en oversikt over hvilke planer som skal utarbeides, revideres eller oppheves i inneværende kommunestyreperiode. Kommunestyret skal også ta stilling til om kommuneplanen, eller deler av den, skal revideres. Gjeldende kommunale planstrategi ble vedtatt av kommunestyret. Den nye planstrategien dreier plansystemet i en retning av færre planer. Til gjengjeld blir flere føringer lagt inn i kommuneplanen. Dette vil frigjøre ressurser fra planarbeid senere, men gir større krav til gode prosesser for å finne og gi eierskap til mål og strategier i det pågående kommuneplanarbeidet. Den kommunale planstrategien peker på følgende fokustema i kommuneplanarbeidet:

14 Side 14 Øvrige planer som skal utarbeides i tidsrommet : Plan- og utredningsbehov Ansvarlig virksomhet Kommuneplan P P Rådmann Kommuneplanens arealdel P P Rådmann, teknisk Beredskapsplan med ROS P P Stab SPS Klimatilpassing U H Teknisk Vannmiljø og klimatilpassing P Teknisk, stab SPS Kulturminner P P Stab SPS Fysisk aktivitet for alle H H H H Stab SPS Trafikksikkerhet H H Stab SPS, teknisk SLT-arbeid H Stab SPS Mestringsplan (Psykisk helse, rus, fattigdom) P/H Helse Folkehelse H Stab SPS Kreft P Pleie og omsorg Rehabilitering P Pleie og omsorg Botilbud for mennesker med behov for heldøgns omsorgstjenester H BODAF, pleie og omsorg, helse Botilbud for flyktninger H NAV, teknisk Vold i nære relasjoner H Helse Demens P Pleie og omsorg Kultur H Stab SPS Reguleringsplan gangvei Rv 22 n for Skjønhaug Teknisk 7.2 KOMMUNEPLANENS OVERORDNEDE MÅL Kommuneplanens langsiktige del er kommunens overordnede plandokument. Gjeldende kommuneplan har en planperiode fram til 2023 og ble vedtatt i K-sak 47/11 den Ny kommuneplan er under utarbeidelse og forventes vedtatt juni Nedenfor beskrives mål og strategier i gjeldende kommuneplan: Regionalt fokus overordnet strategi Kommuneplanen befester kommunens regionale tenkning, og setter fokus på Trøgstads plass i regionen og hva det kan tenkes felles rundt. Styrking av regionen Indre Østfold Strategi: Aktiv pådriver og partner i samarbeid kommunen og regionen er tjent med. Mål for befolkningsutvikling Folketallet skal øke med minimum 0,5 % i året til rundt i 2023 Antallet barn i alderen 6-12 år skal øke med 1,0 % i året til rundt i 2023 Prosentvis folketallsvekst skal være størst i kommunesenteret Skjønhaug Strategier/satsingsområder: Gjøre kommunens bokvaliteter bedre kjent Videreutvikle fritids- og kulturliv, kulturskole, tettstedsutvikling, botilbud, omdømme og estetiske kvaliteter 1 Utgangspunkt 1/1-2010: innbyggere. 2 Utgangspunkt 1/1-2010: 430 barn i alderen 6-12 år.

15 Side 15 Ansvar for måloppnåelse: Hovedansvar: Stabsenhet for service, personal og samfunn. Delansvar: Alle virksomheter. Mål for bærekraftig utvikling Alle kommunens virksomheter er miljøfyrtårnsertifisert innen 2014 og 10 private bedrifter i kommunen er miljøfyrtårnsertifisert innen 2023 Klimagassutslippene skal innen 2020 reduseres med 20 % i forhold til 2007-nivå og det totale energiforbruket innen 2020 reduseres med 20 % i forhold til 2007-nivået Hæra naturreservat skal innen 2020 igjen ha en artsrikdom på 1970-nivå og framstå som et spennende besøksmål Biologisk mangfold skal ikke forringes Nedbygging av dyrket og dyrkbar mark unngås med mindre nytten er høy for samfunnet Alt åpent vann i Trøgstad skal være egnet til bading og fisking Strategier/satsingsområder: Satse på miljøsertifisering, klimatiltak, restaurering av Hæra naturreservat, kartlegge naturtyper, jordvern, avløpssektoren og oppfølging av vanndirektivet. Hovedansvar for måloppnåelse: Virksomhet for teknikk- og næring og stabsenhet for service, personal og samfunn. Mål og strategier for levekår og folkehelse Opplevelse av god livskvalitet for alle som bor i Trøgstad Mål for Trøgstadskolen o Oppvekstområdet skal gi Trøgstad-samfunnet et godt omdømme o Skolen er det sentrale kommunale innsatsområde for oppvekst o Elevene i Trøgstadskolen skal ha høyere faglige resultater enn landsgjennomsnittet o Elevene i Trøgstadskolen skal ha bedre resultater enn landsgjennomsnittet i nasjonale elevundersøkelser o En større andel elever fra Trøgstadskolen skal ta faglig utdannelse eller høyere utdannelse etter videregående skole. Mål for Trøgstadbarnehagen o Barnehagene er et pedagogisk tilrettelagt tilbud som skal gi alle barn i Trøgstad et godt sted å være. o Alle barn gis mestringsmuligheter o Barnehagene har fokus på natur, friluftsliv og helse o Barnehagene er en del av utdanningssystemet o Barnehagene har kvalifisert personale o Barnehagene skal ha bygningsmessig standard etter lover/forskrifter Utdanningsnivået i Trøgstad skal opp på gjennomsnittet for Østfold innen 2023 Trafikk og holdninger o Ingen alvorlig ulykker i Trøgstad (0-visjonen) o Alle elever skal ha en trygg skolevei o Gode holdninger skal fremme god atferd i trafikken o Alle boligfelt skal føles trygge for alle beboere, både små og store. Det bør på sikt etableres fysiske tiltak i alle boligfelt der hastighet på ferdsel ikke har et trygt og forsvarlig nivå.

16 Side 16 o o Kommunen skal aktivt utøve press på de rette instanser med mål om satsing på flere sikre gang- og sykkelveier Trøgstad kommune skal aktivt utøve press på fylke og statlige etater for utbygging/oppgradering av veinettet Strategier/satsingsområder: Folkehelsearbeid, Trøgstadskolen, barnehagene, ungdom, utdanning, SLT-arbeid i forhold til ungdom og trafikk, krysningspunkt over riksvei 22 i Båstad. Hovedansvar for måloppnåelse: Virksomheter for skoler og barnehager, teknikk- og næring, helse, samt stabsenhet for service, personal og samfunn. Mål for næringsutvikling og arbeid Vekst i antall arbeidsplasser regionalt. Trøgstingene skal ha et variert arbeidstilbud regionalt. Dreie fokus over fra Oslo til IØ. Skjønhaug har et levende forretningssentrum som dekker innbyggernes daglige innkjøps- og servicebehov Båstad og Havnås skal være gode lokalsentre Kommunen har god grobunn for næringsutvikling Arbeidskraftintensive næringsarealer på regionalt næringsområde på Brennemoen Lokal utvikling mulig på næringsarealer i Trøgstad (mindre, lokale bedrifter i vekst) Infrastrukturen i kommunen dekker behovet til næringsliv og innbyggere Tilfredsstillende bussforbindelse til Askim og Mysen kveldstid og i helger og mot Oslo Kortere pendleravstander Styrket gründerånd. Enkelt å starte næring på eget bruk Bredbånd til alle Strategier/satsingsområder: Arbeidsplasser i Indre Østfold, sentrumsutvikling på Skjønhaug, kommunikasjon (kollektivtrafikk, mobildekning, bredbånd), vekstvilkår for næringsliv, gründertanker i skolen, lærlingeplasser i kommunen. Hovedansvar for måloppnåelse har virksomhet for teknikk og næring. Mål og strategier for kommuneøkonomi og tjenester God og stabil tjenesteyting og verdiforvaltning 3 Sunn kommuneøkonomi Kommuneorganisasjonen er en attraktiv arbeidsplass Strategier/satsingsområder: Vedlikeholde en god kultur og rolleforståelse hos og mellom politikere og administrasjon, verdibasert mål og rammestyring, nivå for tjenesteyting, bedre årsrapportering, nytenking, tverrfaglig samarbeid, økonomistyringssystemer, kommunesamarbeid og forebyggende helsearbeid. Ansvar for måloppnåelse: Hovedansvar: Stabsenhet for økonomi. Delansvar: Alle virksomheter og resten av staben. 3 Med verdiforvaltning menes god ressursutnyttelse, høy effektivitet og at bygg og anlegg ikke forringes.

17 Side BALANSERT MÅLSTYRING BMS har som formål å gi ledelsen et verktøy for gjennomføring av virksomhetens strategi og måle resultatoppnåelsen av strategiske målsettinger. Dette gjøres blant annet ved å utvide det tradisjonelle fokuset på økonomiske måleindikatorer til i lang større grad å identifisere og følge opp «driverne» bak de økonomiske resultatene. Benyttet riktig vil BMS gi: Bedre operasjonalisering av strategi Mer konkrete og kvantifiserbare mål Økt felles forståelse av mål og strategi i hele organisasjonen Bedre kobling mellom daglige aktiviteter og langsiktige målsettinger BMS blir med andre ord et bindeledd mellom strategi og handling og bidrar til at virksomheten lykkes i å nå sine strategiske mål. Trøgstad kommune har benyttet BMS som styringssystem i mange år. Vi har over noe tid sett at målstyringssystemet har sine svakheter slik vi bruker det i dag, og ser behov for å omarbeide det slik at det blir mer brukervennlig og tverrsektorielt. Kommuneplanens samfunnsdel er kommunens overordnede styringsdokument. Den tar stilling til mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Med sine langsiktige målsettinger vil samfunnsdelen også gi føringer for hvilke utfordringer og muligheter som betraktes som de viktigste i planarbeidet. Vi tenker oss en direkte forbindelse fra fokusområder/hovedstrategier til mål og videre til strategier for å nå målene. Til sist vil vi ende opp i resultatene som viser måloppnåelsen. For kommunen som tjenesteyter, forvaltningsorgan og samfunnsutvikler er det viktig at våre politikere får et godt styringsverktøy og at innbyggerne kjenner seg igjen i de mål og strategier vi arbeider etter. Dette innebærer at våre fokusområder/hovedstrategier, mål og strategier skal være gjennomgripende i våre planverk, og dermed blir sett i et brukerperspektiv uavhengig av administrativ organisering. Det er ikke innarbeidet målstyringstabeller i budsjettdokumentet for Dette fordi ny kommuneplan for perioden er under utarbeidelse, og at det i denne forbindelse utarbeides nye mål og strategier og endring i måten det presenteres på. Det vil likevel bli rapportert på bl.a. sykefravær, medarbeidertilfredshet, brukerundersøkelser, resultater fra nasjonale prøver og aktuell statistikk i forbindelse med tertialrapporter og årsmelding.

18 Side KOMMUNAL TJENESTEPRODUKSJON Kommunesektoren har en sentral rolle i løsning av store samfunnsoppgaver innenfor bl.a. oppvekst, kunnskap og omsorg. Et av regjeringens fremste mål er å styrke velferdstjenestene lokalt. Økt velferd betyr bedre skole, tilpassede pleie- og omsorgstjenester og helsetjenester, barnehageplass for alle og innsats innen miljø- og kultursektoren. Kommunene har i tillegg til å være leverandør av velferdstjenester også oppgaver som utviklingsaktør og myndighetsforvalter. 8.1 BARNEHAGENE Barnehagen er et pedagogisk tilrettelagt tilbud som skal gi alle barn i Trøgstad et godt sted å være. I kommuneplanen for Trøgstad er det et mål at Alle barn gis mestringsmuligheter Barnehagene har fokus på natur, friluftsliv og helse Barnehagene er en del av utdanningssystemet Barnehagene har kvalifisert personale Barnehagene skal ha en bygningsmessig standard etter lover/forskrifter Antall barn i barnehage Kommunale Private Totalt Tall for 2016 er pr Barnehagene legger også til rette for at barna skal oppleve mestring i hverdagen. «Barns medvirkning» og lek i barnehagehverdagen er satsningsområder. Et eksempel på dette kan være hvordan barnehagene tar utgangspunkt i barnas interesser, for så å knytte det til pedagogiske situasjoner hvor læring og mestring står sentralt og gode lekemiljøer skapes. Barnehagene legger vekt på natur, friluftsliv og helse. Den fysiske beliggenheten til barnehagene er et godt utgangspunkt for aktivitet og turer. Alle barnehagene bruker nærmiljøet aktivt, og natur og friluftsliv står sentralt. Barnehagene er en del av utdanningssystemet. Regjeringen har en egen strategi som er kalt Språkløyper: Nasjonal strategi for språk, lesing og skriving ( ). Dette er en strategi som er felles for hele utdanningsløpet fra barnehage til videregående. ( Rekruttering av kvalifisert personale må fortsatt være et satsningsområde i Trøgstad. Alle pedagogiske ledere har krav på tid til planlegging i løpet av arbeidsuka. For å få dette til, må det ses på den totale bemanningssituasjonen i barnehagene. Dette for å overholde bemanningsnormen som sier noe om hvor mange barn vi kan ha på avdelingen pr. pedagogisk leder. Det er gjort enkle bygningsmessige grep i Havnås barnehage for å lage mer tjenlige rom i forhold til økningen i antall barn på en av avdelingene. Naturbarnehagen på Skjønhaug er nå full. Ny barnehage i Båstad er i en anbudsprosess, og det blir lagt vekt på godt samarbeid med brukere og ansatte fram til nytt bygg står ferdig. I det langsiktige folkehelsearbeidet er barnehagens fokusområder og pedagogikk av stor viktighet. Trøgstadbarnehagene har vedtatt å jobbe for å bli sertifiserte som helsefremmende barnehager. Tilbudet «Musikk i barnehagen», et samarbeid med kulturskolen, videreføres. Dessuten arbeides det målrettet og systematisk med overgangen fra barnehage til skole.

19 Side TRØGSTADSKOLEN Trøgstadskolen er organisert i fire virksomheter: Trøgstad ungdomsskole, Båstad, Havnås og Skjønhaug skoler. Figuren nedenfor viser elevtallsutviklingen og fordelingen i løpet av de siste 6 åra. Skole 2011/ / / / / /17 Båstad skole Havnås skole Skjønhaug skole Trøgstad ungdomsskole Totalt Tall pr (GSI) Trøgstad kommune har i Kommuneplanen vedtatt følgende mål for Trøgstadskolen: Skolen er det sentrale kommunale innsatsområdet for oppvekst. Oppvekstområdet skal gi Trøgstad-samfunnet et godt omdømme. Elevene i Trøgstadskolen skal ha høyere faglige resultater enn landsgjennomsnittet. Elevene i Trøgstadskolen skal ha bedre resultater enn landsgjennomsnittet i nasjonale elevundersøkelser. En større andel elever fra Trøgstadskolen skal ta faglig utdannelse eller høyere utdannelse etter videregående skole. Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad Rapporten legges fram til politisk behandling høsten Den gir innblikk i læringsresultater, læringsmiljø og lærerårsverk. På samme måte som forrige år har den enkelte skole laget sin egen tilstandsrapport som legges inn som vedlegg til samlerapporten for Trøgstad kommune. Dette for at skoleeier skal ha en enda bedre mulighet til å komme tettere på den enkelte virksomhet. Minoritetsspråklige elever Det er fra tid til annen tilflytting av elever som ikke snakker norsk. Rett til grunnskoleopplæring har alle i grunnskolealder, når det er «sannsynlig at de skal være i Norge mer enn 3 måneder» (Opplæringsloven 2-1). Kravet om tilpasset opplæring gjelder for alle. Dette kan igjen føre til at disse elevene har rett til særskilt norskopplæring. Utfordringen dette gir handler om ressurser: Å skaffe hjelpemidler og lærere for å lære norsk, samt at utfordringen må løses innenfor den økonomiske rammen man har. Enslige mindreårige asylsøkere (EMA) Høsten 2015 ble det etablert et omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere på Krageviken i regi av Olivia Norge. I løpet av høsten var 24 EMA fra Afghanistan, Syria, Eritrea og Marokko bosatt i Trøgstad, og Trøgstad ungdomsskole fikk ansvaret for norskopplæringen. På grunn av ombygging på ungdomsskolen, var det knapt med plass og et særskilt opplæringstilbud under Trøgstad ungdomsskole ble etablert på Krageviken. Skoletilbudet er nå flyttet til ungdomsskolen. Ungdommene har fått sine søknader om oppholdstillatelse i Norge godkjent og er i ferd med å flytte til sine vertskommuner. Det er pr i dag 13 EMA igjen i Trøgstad. Om ikke behovet for plasser igjen øker, vil sannsynligvis omsorgssenteret bli lagt ned i løpet av Da vil alle guttene ha flyttet til sine vertskommuner. Rehabilitering Trøgstad ungdomsskole (Tusk) Ved skolestart 2016 var Trøgstad ungdomsskole tilnærmet ferdig rehabilitert. Administrasjonsbyggets første etasje er helrenovert. Her er det kun tidligere ventilasjonsanlegg som er igjen, og vinduene som for hele skolen ble skiftet 2009/10. I administrasjonsbygget er det særlig lærerarbeidsplassene som har blitt prioritert. Underetasjen i administrasjonsbygget har fått en mindre oppussing. Teorifløyas første etasje er helrenovert med nye elevtoaletter, en annen inndeling av klasserommene og med flere grupperom. Her har andre etasje fått en mindre oppussing. Skolens tilbygg og storstue, er elevenes fellesareal. Et flott rom på vel 300 m². Her hygger elevene seg i friminuttene når det ikke er

20 Side 20 aktuelt å gå ut, og arealet brukes til gruppearbeider i timene. En hyggelig møteplass både i og noe utenfor skoletida. Nye Skjønhaug skole Etter at første spadetak ble tatt i mars 2016 ser vi nå at byggingen av Nye Skjønhaug skole og ny hallflate er godt i gang. Etter planen skal ny hall stå klar i januar 2017 og skolen skal være klar til skolestart 2017/2018. Skolens personale er i inneværende skoleår delaktig på områder som innredning, kunst og praktisk tilrettelegging før ny skole tas i bruk. Skolens personale er positive og ser fram til å ta i bruk et nytt og moderne skolebygg. Den digitale Trøgstadskolen Kommunestyret vedtok å sette av kr til innkjøp av elevmaskiner til Trøgstadskolene. Dette legger et godt grunnlag for skolene å videreutvikle den grunnleggende digitale ferdigheten hos elevene. Infrastrukturen er noe ulik fra skole til skole, noe som er til hinder for noen skoler enn så lenge. For øyeblikket er forholdene gode på TUSK og Båstad, mens Skjønhaug vil få dette løst med nybygget. Da er det Havnås som gjenstår. Lesing Forrige skoleår startet skolene i Trøgstad en felles satsning for å øke elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing. I den anledning ble det iverksatt et prosjekt med leseveiledere, der en lærer med videreutdanning innen lesing er koordinator. I tillegg satser skolene på prosjektet «Språkløyper» ( noe som passer veldig godt sammen med leseveiledersatsingen. SFO Antall barn som benytter seg av SFO i Trøgstad er ca 200. SFO gir et viktig og godt tilbud til elever på 1.-4.trinn. Det er et godt samarbeid mellom Båstad, Skjønhaug og Havnås SFO, bl.a. ved sommerferieavvikling. Åpningstidene er fra kl. 06:30 om morgenen til 16:45 på ettermiddagen. Videreutdanning av lærere Dette skoleåret er det 5 lærere som tar videreutdanning gjennom ordningen «Kompetanse for kvalitet». Siden skoleåret 12/13 har 22 lærere tatt videreutdanning (inkl. årets 5). Dette er noe som er med på å heve kompetansen i Trøgstadskolen. Skoleår Antall 2012/ / / / /17 5 Barneskolene er i budsjettforslaget for 2017 tilført midler til å dekke helårseffekt av økt satsing på naturfag trinn fra Videre er barneskolene tilført midler til å styrke arbeidet med tidlig innsats i skolen. Tidlig innsats innebærer å fange opp utfordringer hos elever og følge dem opp raskt. Regjeringen tar sikte på at den samlede styrkingen av kommunene knyttet til tidlig innsats vil bli økt i SOSIALE TJENESTER Sosialtjenesten skal fremme økonomisk og sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til økt likeverd og likestilling samt forebygge sosiale problemer. Tjenesten tilbyr råd og veiledning med tanke på å forebygge at problemer oppstår eller løse eksisterende problemer. Økonomisk bistand skal sikre at alle har nok midler til livsopphold, og gis til brukere som ikke har andre muligheter til å forsørge seg selv. Ytelsen er ment å være midlertidig. Økonomisk stønad blir

21 Side 21 ofte gitt i kombinasjon med råd og veiledning, og hjelpen som gis skal bidra til å gjøre brukeren økonomisk selvhjulpen. Antall sosialhjelpsmottakere har de siste årene ligget på ca (Antall sosialklienter telles uavhengig av hvor mye stønad som er utbetalt til den enkelte bruker). Mange av brukerne vi har i vår portefølje, har sammensatte problemer og krever mye ressurser. I perioder er det mange unge som tar kontakt med oss, og dette er en brukergruppe som har stort fokus ved NAV Trøgstad. Gjeldsrådgivning er et virkemiddel for å forhindre økning i antall sosialhjelpsmottakere. NAV-kontoret har god kompetanse på dette området. Kvalifiseringsprogrammet er regjeringens satsing mot fattigdom i Norge. I programmet skal brukeren ha en aktivitetsplan/ukeplan på 37,5 timer. Innholdet i planen skal være tilpasset den enkelte bruker. Brukeren har rett til kvalifiseringsstønad når han/hun deltar i programmet. Kvalifiseringsstønaden utgjør to ganger grunnbeløpet (pr kr ,-). Pr. august 2016 har vi 2 brukere som deltar i slikt program. I Norge har det over tid vært en økning i arbeidsledigheten, men dette er nå i ferd med å stabilisere seg. I Trøgstad er det fortsatt lav ledighet. Mye av årsaken til dette er at vi er «tett på» brukerne, og stiller krav til aktivitet samt krav til at brukerne må påregne reisevei for å komme til/fra jobb eller tiltak (mobilitetskravet). Vi følger utviklingen nøye. Økning i arbeidsledigheten kan utfordre sosialbudsjettet. Ved utgangen av august hadde Trøgstad en ledighet på 1,9 %. Ledigheten i Østfold var på 3,3 % og landet som helhet hadde en ledighet på 3,1%. Flyktningeområdet (gjelder voksne flyktninger med eller uten barn). Kommunestyret har fattet vedtak om at kommunen skal bosette 12 flyktninger i 2016, og at det skal bosettes barnefamilier i minst to av boligene. Det er jevnlig kontakt med IMDI (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet), og bosetting er planlagt gjennomført i løpet av høsten Det er foreløpig vedtatt mottak av tre flyktninger i I mars i år ble det arrangert en samling for flyktningene. Til denne samlingen var lag og foreninger invitert. Målet var å informere om «Trøgstadsamfunnet» og hvilke aktiviteter som er tilgjengelige for flyktningene, samt bygge relasjoner. Kirken v/presten deltok også. Samlingen ble meget vellykket, og det planlegges å ha en samling hvert halvår. NAV er i budsjett 2017 tilført kr knyttet til lovfestet aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år. 8.4 HELSE OG BARNEVERN Helsestasjonens- og skolehelsetjenesten arbeider helsefremmende og forebyggende for barn og unge og deres familier. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester regulerer arbeidet sammen med forskrifter, retningslinjer og veiledere. Styrkingsmidlene som har blitt tilført gjennom de siste årene har gitt et bedre tilbud til befolkningen. I 2016 ble det ansatt psykolog i 100%stilling, likt fordelt mellom helsestasjon og psykisk helse- og rusteam. Psykologen skal ha hovedfokus på gravide, småbarn og familier med barn under skolealder, og er sentral i arbeidet med «forsterket helsestasjon» som retter seg mot de risikoutsatte minste barna og deres familier. Psykologen bidrar med veiledning til ansatte i helsestasjon- og skolehelsetjenesten, og i andre tverrfaglige fora som har med barn og unge å gjøre. I helsestasjons- og skolehelsetjenesten legger vi vekt på å tenke helhetlig rundt barn og unge sin situasjon og vi har jordmor, helsesøstre, psykisk helsearbeider, psykolog og fysioterapeut. Vi vektlegger kompetanseheving og formidling av kunnskap til foreldre gjennom informasjonsarbeid og kurs, bl.a. kurs for foreldre i Trygghetssirkelen, foreldregrupper i forbindelse med samtalegruppe

22 Side 22 for barn som har opplevd samlivsbrudd og deltakelse i rusforebyggende informasjonsarbeid for foreldre med elever på ungdomstrinnet Kommunefysioterapeut gjennomfører videreutdanning i fysioterapi for barn. Permisjon under utdanning vil føre til noe redusert kapasitet så lenge utdanningen varer, men prioriterte oppgaver og oppfølginger vil gjennomføres. Barneverntjenesten er regulert av lov om barneverntjenester. Barnevernet skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får hjelp og omsorg til rett tid, og å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstkår. Med barn menes personer under 18 år. I Norge er omsorg for og oppdragelse av barn foreldrenes rett og plikt. Foreldre kan likevel ha behov for hjelp til å ivareta dette ansvaret i korte eller lengre perioder. Barnevernet må ta utgangspunkt i hva som er til beste for barnet. Barneverntjenestens arbeid er en blanding av støtte og kontroll. Den skal først og fremst gi hjelp og støtte slik at foreldrene selv skal kunne makte å ivareta sitt omsorgsansvar. Slik hjelp og støtte kan gis i form av ulike former for hjelpetiltak i hjemmet. Barneverntjenesten i Trøgstad opplever et stadig økende antall bekymringsmeldinger. For å sikre barn og unge nødvendig hjelp og gode oppvekstsvilkår må familiene tilbys forsvarlige tjenester. Barneverntjenesten vil ha fokus på å utarbeide et variert utvalg av hjelpetiltak som kan benyttes i hjemmet for å styrke foreldrene i sitt omsorgsansvar for barnet. Åssiden bofellesskap er et botilbud for enslige mindreårige asylsøkere i alderen år. I 2015 vedtok kommunestyret at driften i Åssiden skulle opprettholdes med sine fem plasser. Åssiden driftes med døgnbemanning i medlever turnus. Det er barneverntjenesten som fatter vedtak ved bosetting av nye barn, og det er også barneverntjenesten som utarbeider tiltaksplaner i samarbeid med avdelingen. Vårt mål er å sørge for at bosatte ungdommer får en god plattform å bygge videre på inn i den selvstendig voksentilværelsen som venter på dem ved 20 års aldersgrense. Åssiden skal i løpet av høsten 2016/våren 2017 motta tre ungdommer. Dette vil føre til behov for økt bemanning i en periode. Åssiden har ansatt leksehjelp 4 timer pr uke. Med flere nye ungdommer er det økt behov for leksehjelp, og miljøarbeiderne på huset har ikke kapasitet/kompetanse til å møte denne utfordringen. Home-Start Familiekontakten er et familiestøtteprogram som baserer seg på frivillig innsats. Kommunen har en koordinator i 40% stilling, som har ansvar for å kurse og veilede frivillige. Vi har to frivillige og to familier som har Home-Start. Tilbakemeldingene er positive, og flere familier har henvendt seg og ønsker tilbudet.. Home-Start er et viktig forebyggende tilbud. Det er utfordrende å rekruttere frivillige, og vi håper på å rekruttere flere. Psykisk helse- og rusteam er kjernepunktet innenfor kommunens psykisk helse- og rusarbeid. Teamet er delt i tre tjenesteområder; individuell oppfølging og behandling, praktisk bistand i dagliglivet og aktivitetssenter. Psykisk helse- og rusteam jobber ambulant. Vi har fokus på individuelle ressurser og mestring. Arbeidet er basert på Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 og kap. 10, Pasient- og brukerrettighetsloven og Helsepersonelloven. Veileder i lokalt psykisk helse- og rusarbeid for voksne, Sammen om mestring, og retningslinjene for LAR (legemiddelassistert rehabilitering) og ROP (rus og psykiatri) er førende for vårt arbeid. Utfordringen for Psykisk helse- og rusteam er å jobbe forebyggende og samtidig ivareta det stadig økende behovet flere brukere har for langvarig oppfølging. I 2016 har vi ansatt psykolog i 50% stilling, som skal jobbe med kortvarig terapi til mennesker med lettere psykiske problemer og rusproblemer er siste året med rusprosjektet LAR og ROP. I etterkant av prosjektet foreslås det etablert 100% fast stilling som ruskonsulent fra Trøgstad kommune er godt i gang med kartlegging i Brukerplan, som er et verktøy for å se livssituasjonen til psykisk syke og rusavhengige, som mottar tjenester fra kommunen. Dette vil gi godt grunnlag for videre planlegging. I tillegg har prosjektet ført til et bedre samarbeid mellom kommunale helse- og omsorgstjenester, fastlege, apotek og spesialisthelsetjenesten ift LAR-medisin. Det lages nå en samarbeidsavtale for å videreføre dette. En ansatt har tatt videreutdanning i «Vold i nære relasjoner». Vi vil videreføre nye gruppetilbud KiD, sinnemestring, kvinnegruppe. Tjenesten vil også videreføre og videreutvikle bruken av ACT-teamet.

23 Side 23 Fengselshelsetjenesten: Samarbeidsavtalen med Eidsberg kommune er revidert og videreføres vil være preget av oppstart av ny og utvidet helsetjeneste ved avdeling Eidsberg. Avdelingen utvides fra 17 til 102 plasser og medfører betydelig økning av tilskudd fra Helsedirektoratet. Ansettelse av nye medarbeidere og innkjøring av rutiner og samhandling med kriminalomsorgen gjøres i god tid før nye innsatte kommer i midten av juni Tilskuddsordningen til helsetjeneste i fengsler er endret. Tildelingen skal regnes ut etter antall fengselsplasser uavhengig av soningsforhold, og avd. Trøgstad vil fram til 2019 få en gradvis økning av tilskuddet. Fastleger og fysioterapeuter: Virksomheten har også det kommunale ansvaret for fastleger og privatpraktiserende fysioterapeuter, og har samarbeidsutvalg for å ivareta dialogen. Skjønhauglegene har flytt inn i nye lokaler, og dermed er det kort avstand mellom de to legesentrene. Det har vært dialog med fastlegene om å opprette ny fastlegehjemmel, men det er ikke pasientgrunnlag for en hel ny hjemmel slik det er i dag. Virksomhet helse og barnevern er tilført kr til en 100% stilling som ruskonsulent. Stillingen har tidligere vært finansiert av prosjektmidler. Videre er det lagt inn kr til 20 % stilling som jordmor. Det er planlagt at stillingen skal økes med ytterligere 15% i Kommunen vil etter dette ha hjemmel for 60% jordmorstilling, noe som er nødvendig for å ivareta lovens krav til jordmortjenester. 8.5 OMSORGSTJENESTER Pleie og omsorg skal gi nødvendig helsehjelp og praktisk bistand til innbyggere som har behov for disse tjenestene. Virksomheten tilbyr tjenester etter BEON prinsippet (beste effektive omsorgsnivå). Behovet for tjenester behandles etter søknad. Formålet med tjenestene er at innbyggere i Trøgstad skal ha mulighet til å bo hjemme og være selvhjulpne så lenge som mulig. De skal oppleve trygghet og omsorg uavhengig av hvilket omsorgsnivå de befinner seg på. Pleie og omsorg har fokus på livskvalitet og en meningsfylt hverdag. Sykehjemmet har 48 plasser, hvorav 12 plasser i skjermet enhet og 8 plasser i egen korttidsavdeling. Trøgstad kommune kjøper også 4 sykehjemsplasser i Marker kommune og 2 plasser i Eidsberg kommune. Sykehjemspasientene har stort pleiebehov og et sammensatt sykdomsbilde. Det oppleves et stort press på skjermet enhet, og avdelingen er i behov av ekstra bemanning på kvelder og helger. Sykehjemmet har 3 planlagte dobbeltrom, disse benyttes til langtidspasienter. Avlastning kan tilbys både i institusjon og i hjemmet etter hva som er behovet. Hjemmetjenesten har ansvar for hjemmesykepleie og praktisk bistand for hjemmeboende. Utviklingen i hjemmetjenesten er at aktiviteten øker, som betyr at flere pasienter skrives inn og ut. Antall pasienter holder seg stabilt. Etter omorganisering av hjemmehjelpstjenesten er det nå et tettere samarbeid med hjemmesykepleien, og mindre sårbarhet ved fravær. Dette har ført til en mer rasjonell drift og en bedre tjeneste. Bofellesskap for lettere demente med 6 plasser er et rasjonelt og godt tilrettelagt botilbud. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) og omsorgslønn er et behov som varierer over tid. Det benyttes nå mindre ressurser til BPA, mens omsorgslønn øker som følge av flere nye vedtak. Dagtilbud for hjemmeboende er et attraktivt og godt tilbud. Dagtilbud for hjemmeboende demente driftes i samarbeid med frivillige. Tilbudet har som mål å forebygge og utsette behovet for institusjonsplass og avlaste pårørende. Omsorgsboligene i nærheten av sykehjemmet gir mulighet for å bo i tilrettelagt bolig med tett oppfølging fra hjemmetjenesten. Den gunstige beliggenheten reduserer behovet for institusjonsplass.

24 Side 24 Kjøkkenet produserer mat primært til alle sykehjemspasientene. De leverer også varm mat til hjemmeboende, ca. 24 pasienter hver dag. I tillegg leveres brødmat, catering og de har ansvar for kantine i kommunehuset. Hjelpemidler er en tjeneste som er lovpålagt og krever mer ressurser enn tidligere etter innføring av samhandlingsreformen. Hovedutfordringene for pleie og omsorg er gruppen demente med utfordrende adferd, pasienter med spesielle behov og utskrivningsklare pasienter fra sykehuset. Flere demente er i behov av et spesialtilpasset tilbud med nødvendig kompetanse. De utskrivningsklare pasientene er mer komplekse, og de medisinske utfordringene er sammensatte. Virksomheten registrerer også at antall kreftpasienter er økende både hos unge og eldre. Disse krever god kompetanse og oppfølging. Kompetanseutvikling i forhold til pasientsikkerhet vil også ha fokus i neste budsjettår. Utfordringen er å tilrettelegge og organisere denne undervisningen slik at alle ansatte kan delta. Ny organisering innen virksomheten er gjennomført, og en ser positive resultater. Det jobbes med arbeidsmiljø på en avdeling, en utviklingsprosess som vil fortsette i Inntak av pasienter blir styrt i tråd med gjeldende lovgivning. Etter innføring av samhandlingsreformen blir utskrivningsklare pasienter prioritert. Endringen i ny reform har gjort at flere oppgaver er overført til kommunen på et langt tidligere tidspunkt enn tidligere. Her kan nevnes intravenøs behandling. Helsehuset er et godt tilbud til Trøgstad s befolkning og blir benyttet til øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter. Virksomhet pleie og omsorg er tilført kr for å kompensere for økt kommunal egenandel i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende brukere. Videre er det gitt kr i kompensasjon for å dekke nye vedtak om omsorgslønn, og det er lagt inn en inntekt på kr knyttet til avvikling av diagnoselisten for fysioterapi. 8.6 FUNKSJONSHEMMEDE Bo- og dagtilbud for funksjonshemmede (BODAF) gir individuell tjeneste til barn, unge og voksne med nedsatt funksjonsevne. Tilbudet gis etter Helse- og omsorgstjenesteloven, hvor formålet blant annet er å «sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre». BODAF yter personlig assistanse i form av: praktisk bistand og opplæring til personer med heldøgns omsorgstjenester aktivitetstilbud avlastningstiltak støttekontakter BODAF har nesten 100 ansatte. De siste årene er det arbeidet med myndiggjøring av medarbeiderne, med fokus på kommunikasjon og samarbeid. Hovedutfordringen fremover vil fortsatt være å yte forsvarlige helse- og omsorgstjenester på en kostnadseffektiv måte. Antall brukere Kirkeng Parkveien Trøgstad dagsenter Endringen fra 2016 til 2017 skyldes at tjenestebehov har endret seg og ivaretas på andre måter enn tidligere.

25 Side 25 Tiltak funksjonshemmede Vedtak 2016 Timer/uke 2016 Vedtak 2017 Timer/uke 2017 Totalt Aktive Vedtak Aktive Totalt Aktive Vedtak Aktive Støttekontakt Avlastning Årsaken til «passive» vedtak til støttekontakt og avlastning, er sammensatt. Det skyldes blant annet mangel på støttekontakter og avlastningsplasser og at enkelte ikke ønsker tjenesten p.t. Virksomhet bo- og dagtilbud for funksjonshemmede er tilført kr for å kompensere for økt kommunal egenandel i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende brukere. 8.7 KULTUR Allmenn kultur: Kultur for alle skal være målet når aktiviteter og tilbud på kulturområdet utvikles. Samarbeid med lag og foreninger er viktig for å tilby et godt og variert kulturtilbud. Det skal i 2017 jobbes videre med å utvikle og gjennomføre en Trøgstadfestival. Dette vil gjøres i samarbeid med frivillighet og næringslivet for å sette Trøgstad på kartet. Det er ønskelig å fortsette et tverrfaglig samarbeid i kommunen hvor kultur er en naturlig samarbeidspartner for å gi gode opplevelser til våre innbyggere og brukere av tjenester. Trøgstadkonserten bidrar til en positiv omdømmebygging av kulturkommunen Trøgstad, og har blitt et arrangement det både er attraktivt å delta på, samt å være publikum på. Seniorkafèen har etablert seg som et populært tilbud en gang i måneden. Dette tiltaket finansieres via den lokale kulturelle spaserstokken og videreføres i Påskeharen er fortsatt populær i Trøgstad og arrangement på påskeaften og påskeharens sykkelløp i august/ september videreføres i Kulturskole: Kulturskolen har som mål å kunne gi opplæring av høy faglig og pedagogisk kvalitet til alle barn og unge som ønsker det. Kulturskolen ønsker også å være et lokalt ressurssenter og en samarbeidende aktør i grunnopplæringen og i kulturlivet i kommunen. Dans, musikk og visuell kunst er de disiplinene Trøgstad kulturskole tilbyr undervisning i. Kulturskolen står for opplæring av nye korpsaspiranter i Skjønhaug, Båstad, og Havnås skolekorps. Tidligere har det i hovedsak vært Skjønhaug og Båstad som har hatt det tette samarbeidet med kulturskolen. Det siste året har også Havnås ønsket at aspirantopplæringen skal foregå gjennom kulturskolen. Dette er positivt, men utfordrer kulturskolens økonomiske rammer. «Musikk i skolen» er et samarbeid mellom Båstad hornmusikkorps, Båstad skole og kulturskolen, der den tradisjonelle musikkundervisningen erstattes med undervisning på korpsinstrumenter. Kulturskolen bidrar med lærerressurser. Etter flere år med dette tilbudet, ser man nå en økt rekruttering til Båstad hornmusikkorps, samt en holdningsendring blant elever og foreldre til det å spille i korps. Kulturskolen samarbeider også med alle barnehagene i kommunen. Andre samarbeidspartnere er Trøgstadheimen og Trøgstad dagsenter. Ukentlig er en musikkpedagog fra kulturskolen der og har allsangtilbud. Tilbudet på Trøgstadheimen finansieres av Helselaget. Videreføring forutsetter støtte fra Helselaget og avgjøres årlig. Elever på kulturskolens ventelister er lavere enn tidligere, men på noen instrumenter må man i verste fall vente i 2-3 år. Kulturskolen bestreber seg på å gjøre ventetiden til maksimalt 1 år. Vi har også åpnet for muligheten for friplasser, slik at kulturskolens tilbud er tilgjengelig for alle.

26 Side 26 Den nye rammeplanen «Mangfold og fordypning» utløser behov for økning i budsjettet som følge av krav til undervisning i grunn-, kjerne- og fordypningsprogram. Det krever en økning i lærerressurser. Kompetansekravene har også blitt hevet, og dette blir vanskelig å gjennomføre med dagens ramme. SLT-koordinator/ungdomskontakt: Fra januar 2016 ble ulike oppgaver innenfor kulturområdet slått sammen til en 100% stilling. SLT-koordinator/ kriminalitetsforebyggende ungdomsarbeid, ungdomskontakt med drift av fritidsklubb, sekretær i Ungdomsrådet og samt lagskoordinator og koordinator for spillemidler inngår i stillingen. Fritidsklubben har flere ulike tilbud: tirsdagsklubb for 6. og 7. klasse, ungdomsklubb og bakgårdslomma. Tirsdagsklubben har vært spesielt populært og godt besøkt. Aktivitetstilbudene i bakgårdslomma finansieres delvis av eksterne midler og antall og type aktiviteter vil være avhengig av dette. Det er ansatt lærer i 8% og tilbudet skal videreføre og videreutvikles i Det har vært et stort engasjement og mange ungdommer som deltar i Ungdommens Kulturmønstring og målet er at Trøgstad fortsatt skal utmerke seg her. Utvikling av unge talenter står sentralt både i kulturskolen og ungdomsarbeidet generelt. Bibliotek: Utvikling av biblioteket og dets tjenester vil fortsatt være prioritert, med vekt på arrangementer og aktiviteter. Biblioteket publiserer nå halvårsprogram med variert innhold og er aktive på Facebook. Trøgstad bibliotek er med i Bibliotekutvikling Østfold, hvor det legges opp til flere samlinger og kurs i fellesskap. Det er etablert et godt samarbeid mellom kultur/kulturskole/bibliotek når det gjelder arrangementer og aktiviteter. Om sommeren er biblioteket med i en lesekampanje for barn gjennom en felles digital løsning, som koordineres via Bibliotekutvikling Østfold. Dette bidrar til å opprettholde og utvikle barns lesekompetanse betraktelig og dette videreføres. Arbeidet med gårds- og slektshistorie videreføres i Arbeidet (registrering og skanning av materiale) koordineres av en nå fast ansatt i 30 % stilling. Selve arbeidet utføres for øvrig på frivillig basis (Tirsdagsklubben) og består i hovedsak av digitalisering av kirkebøker og skanning/digitalisering av bilder/foto. Vi tar sikte på å få til minst to lokalhistoriske arrangement i året, bl.a. for å synliggjøre det arbeidet som gjøres. Fengselsbibliotektjeneste flyttes i løpet av våren 2017 over til Eidsberg kommune. Virksomheten dekkes i sin helhet av tilskudd fra staten. Dette har kommet Trøgstad kommune til gode ved at en del utgifter til medieinnkjøp, kopimaskin og bibliotektransport har blitt delt mellom fengselsbibliotektjenesten og Trøgstad bibliotek. Biblioteksjefen har fått i oppdrag å gå i gang med et prosjekt som tar sikte på å finne mer sentral lokasjon og en oppgradering av biblioteket, slik at det tilfredsstiller dagens behov og funksjoner. Dersom det blir vedtatt å investere i oppgradering og flytting av bibliotek, blir dette en prioritert oppgave i Hovedlinjene for budsjett 2017: Hovedlinjene er å videreføre et godt kulturtilbud med fokus på kultur for alle. 1,1 mill. kr er øremerket støtte til lag og foreninger. Arbeidsformen med tverrfaglig samhandling både internt i kommunen og ut mot frivillige lag og foreninger forsterkes og videreføres i Overføring av fengselsbiblioteket til Eidsberg kommune vil føre til noe økte kostnader. Det jobbes med ny lokalisering for biblioteket. Ny arena for kultur og kulturskolen vil muligens medføre behov for nytt utstyr som ikke budsjettert. Forventninger og krav knyttet til rammeplan for kulturskolen krever mer ressurser og er vanskelig å gjennomføre innenfor dagens rammen. 8.8 TEKNIKK OG NÆRING Teknikk og næring har sine hovedoppgaver innen teknisk aktivitet, som vannforsyning og avløpsrensing, vei- og tomteutbygging, vedlikehold av veier og friområder, bygninger, samt kart og oppmåling. Det utføres også vaktmester- og renholdsoppgaver, utleie av bad og idrettshall,

27 Side 27 håndtering av kommunale gebyrer, byggesaksbehandling og regulering, samt brann- og redningstjenester. I tillegg drives næringsrettet arbeid som inkluderer landbruksforvaltning. Virksomheten har også boligkontoret med utleie av kommunale boliger og saksbehandling av startlånordningen for Husbanken. Når det gjelder virksomhetens tjenesteproduksjon vil vi nevne den gode vannforsyningen vi tilbyr bygdas innbyggere. Fra grunnvannskilden på Sandstangen, hvorfra vannet kan leveres ubehandlet og forsyner hele bygda med førsteklasses vann gjennom et omfattende ledningsnett. Sandstangen produserer også vann til Eidsberg kommune, samt Enebakkneset, og to grender i Aurskog-Høland kommune. Ledningsnettet er også knyttet sammen med Askim kommune slik at Askim også kan få vann fra Sandstangen, i framtida vil også Askim kunne levere vann til Trøgstad ved behov. Vår kommune var tidlig ute med å bygge separate anlegg for avløp i tettstedene, og å få etablert kloakkrenseanlegg. Renseanlegget er gammelt og holder ikke kravene til framtidig rensing. Derfor har Trøgstad kommune inngått avtale om framtidig rensing av avløpsvannet med Eidsberg kommune. Bygging av overføringsledningen fra Trøgstad til Mysen renseanlegg startet høsten 2016 og ferdigstilles i Behovet for vedlikehold og fornyelse er stort både når det gjelder kommunens veier og bygninger. Kommunen fikk en ekstra bevilgning til asfalt i 2016 og fikk asfaltert en god del, men fortsatt er det mange veier i boligområdene trenger ny asfalt, en del grusveier rundt i bygda har behov for grøfter og forsterkning. Det er også et stort behov for utskifting av vann- og avløpsledninger i de gamle boligfeltene og der hvor dette følger veiene, legges det ikke ny asfalt før vi er ajour med det som ligger i bakken. Vi har nå startet med Festningsåsen hvor vann og avløpsledninger er skiftet ut og ny asfalt er lagt. Planen er å fortsette dette arbeidet i Festningsveien. Bygningene trenger i stor grad oppussing, og det er behov for omfattende tiltak, som utskifting av vinduer, og rehabilitering av fyringsanlegg. Tiltak som etterisolering og energistyring vil også være påkrevd for å redusere energibruken. Tiltak som står for tur i 2017 er blant annet utvendig og innvendig vedlikehold Trøgstadheimen og Heimlia, innvendig vedlikehold Båstad skole, bytte av lysarmaturene i svømmehallen, pusse og lakke hallgulv i Trøgstadhallen, vedlikehold av kommunale boliger og borettslagsleiligheter og male den gamle telefonsentralen (vevstua). Investeringsbudsjettet for de neste to årene er betydelig, med investeringstiltak på 270 mill. kroner. Det er viktig å nevne at Husbanken og spillemidler bidrar med ca. kr 62 mill. for ny idrettshall, omsorgsboliger og sprinkling av Trøgstadheimen. Prosjektene omfatter blant annet ny kloakkrenseløsning med overføringsledning til Mysen renseanlegg, ny vannledning fra Eidsberg til Trøgstad, trykkavløp i spredt bebyggelse, utvidelse av vannverket på Sandstangen, ny personalbase for hjemmebaserte tjenester med nytt dagsenter (erstatning Hølandsveien 22) og omsorgsboliger, ferdigstille ny barneskole med kantine og kulturdel, ny idrettshall, ny barnehage i Båstad, sprinkling og branntekniske tiltak på Trøgstadheimen, ny avløpsledning fra Havnås til Eidsberg grense, ny gang- og sykkelvei langs Rv 22 nordover fra Skjønhaug og flere mindre prosjekter. Vår administrative aktivitet drives i vesentlig grad mot eksterne brukere. Her kan nevnes byggesaksbehandling, kart og oppmåling, samt forebyggende brannvern. Vi har et godt tilbud på veiledning og bistand til landbruket. Dette resulterer i god uttelling av regionale midler, fra blant annet Innovasjon Norge, og miljømidler fra Staten. Vi ser det som viktig å prioritere dette arbeidet, for å øke verdiskapningen i bygda. Vi representerer også kommunen som aktiv medspiller i Stiftelsen Trøgstad næringsfond hvor vi stiller med sekretær. Fra 1. januar 2016 har brannvesenet og dets oppgaver vært utført i regi av Indre Østfold Brann og redning IKS. En omfattende administrativ oppgave er å håndtere alle abonnenter/kunder innen vann, avløp, renovasjon, feiing og eiendomsskatt. Vi har også innkreving av festeavgift for boliger i Festningsåsen, hvor kommunen har kjøpt et område av Opplysningsvesenets Fond (OVF). De fleste festerne har kjøpt ut sin tomt, men noen velger å feste videre av kommunen.

28 Side 28 I henhold til vedtatt vannmiljøplan har vi ansatt en saksbehandler til å utarbeide handlingsplan og gjennomføre saneringen av over 600 anlegg med spredt avløp i Trøgstad. Kommunen har startet et pilotprosjekt med trykkavløp i området fra Skjønhaug til Sandstangen på vestsiden av Rv 22. Det skal også legges fiber for bredbånd fram til hver husstand i samme grøft. Pilotprosjektet blir ferdigstilt i 2017 og ønskes videreført andre steder i kommunen der det er hensiktsmessig. Brukerundersøkelser og tilbakemeldinger viser at vår virksomhet gjør en god jobb både mot eksterne og interne brukere. Virksomheten er en god arbeidsplass med motiverte medarbeidere med høy kompetanse. Årets forslag til driftsbudsjett er nøkternt, men med mål om videreføring av tjenestene vi har hatt i Midlene som er avsatt fra eiendomsskatt til ekstraordinært vedlikehold gjør at vi kan fortsette vedlikehold av bygg og anlegg og innhenting av vedlikeholdsetterslepet. Virksomhet teknikk og næring er tilført kr for å dekke økte kostnader ved ny organisering av ettersøk etter skadet vilt. 8.9 INTERKOMMUNALE TJENESTER På områder hvor kommunene hver for seg er for små til å kunne levere gode kvalitetsmessige tjenester er det både hensiktsmessig og nødvendig med samarbeid på tvers av kommunegrensene. Det er etablert mange interkommunale samarbeid mellom kommunene i Indre Østfold, i tillegg til enkelte større samarbeid hvor flere Østfold-kommuner deltar. Felles for samarbeidene er en ambisjon om å kunne ta ut både effektiviserings- og kvalitetsmessige gevinster i forhold til om kommunene skulle ha løst de samme oppgavene på egen hånd. Samtidig opplever kommunen at utgiftene for mange interkommunale samarbeid øker langt mer enn lønns- og prisvekst, uten at kommunen klarer å hente inn tilsvarende innsparinger lokalt. Det er gjennomført en ressursgjennomgang av mange av de interkommunale selskapene i Indre Østfold for å vurdere mulighetene for en mer effektiv drift, og enkelte selskap har iverksatt ulike endringstiltak. Det er for tiden uro rundt enkelte interkommunale samarbeid. Dette har sin bakgrunn i endringer som følge av kommunereformen, men også at enkelte kommuner mener å kunne oppnå bedre kvalitet eller billigere leveranser gjennom å produsere tjenestene selv eller inngå nye samarbeidsløsninger. Mulige endringer skaper usikkerhet i budsjettarbeidet for Budsjettet er likevel som tidligere enten utarbeidet på grunnlag av tilsendte budsjetter for samarbeidene eller gjennom en prisjustering av inneværende års betaling. Under følger særskilt omtale av de største interkommunale samarbeidsprosjektene / selskapene: Pedagogisk-psykologisk tjeneste for Indre Østfold I henhold til opplæringslovens 5-6 skal hver kommune ha en pedagogisk-psykologisk tjeneste. Kommunene Eidsberg, Marker, Rakkestad og Trøgstad har organisert en felles interkommunal pedagogisk psykologisk tjeneste som et interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27. Tjenesten har sine kontorer på Mysen. Mortenstua skole IKS Mortenstua skole er et interkommunalt samarbeid mellom 8 kommuner i Indre Østfold. Mortenstua skole ligger på Mysen, og skolen gir opplærings- og skolefritidstilbud til barn med sammensatte funksjonshemninger. Skolens styrke ligger i kompetansemiljøet i forhold til denne elevgruppen. Avlastningshjemmet IKS Avlastningshjemmet er et interkommunalt samarbeid som eies av 6 kommuner i Indre Østfold. Avlastningshjemmet er lokalisert på Brennemoen i Eidsberg, og er et tilbud til foresatte med barn og unge med psykisk og fysisk funksjonshemming.

29 Side 29 Indre Østfold Medisinske Kompetansesenter IKS (Helsehuset) Indre Østfold Medisinske Kompetansesenter IKS eller Helsehuset er et interkommunalt selskap eid av 7 kommuner i Indre Østfold. Selskapet skal ivareta tjenester innenfor områdene legevakt og samfunnsmedisin i tillegg til drift av øyeblikkelig hjelp senger og døgnplasser for utskrivningsklare pasienter fra sykehus. Helsehuset ligger i Askim. Indre Østfold Renovasjon IKS (IØR) IØR er et interkommunalt selskap som eies av kommunene Askim, Eidsberg, Hobøl, Marker, Spydeberg, Skiptvet og Trøgstad. Selskapet sørger for innsamling og behandling av husholdningsavfall for de 7 eierkommunene, og ligger i Askim. Driften av selskapet finansieres gjennom renovasjonsgebyrer fra medlemskommunene. Driftsassistansen i Østfold IKS (DaØ) Driftsassistansen i Østfold er et interkommunalt selskap som eies av 18 kommuner i Østfold, og er beliggende i Fredrikstad. Selskapets hovedoppgave er å bistå eierkommunene med rådgivende tjenester og teknisk assistanse innen fagfeltet vann- og avløp. Formålet er å bidra til bedre og mer stabil drift av avløpsanleggene. Indre Østfold Krisesenter IKS Krisesenteret ligger i Eidsberg, og er et interkommunalt selskap som eies av 9 kommuner i Indre Østfold. Senteret er et lavterskeltilbud uten krav til henvisning, og skal ivareta kvinner og barn som har vært utsatt for mishandling og vold. Kommunen er pålagt å ha et tilsvarende tilbud for menn. Denne tjenesten kjøpes fra Fredrikstad kommune. Indre Østfold Data IKS Indre Østfold Data er et interkommunalt selskap eid av 6 kommuner i Indre Østfold. Selskapet er deltakerkommunenes drifts- og innkjøpsselskap i tillegg til faglig instans for eiernes informasjons- og kommunikasjonsteknologiske løsninger. Samarbeidet kan tilby de samme tjenester til kommunale foretak og interkommunale selskaper som kommunene er medeiere i. Selskapet er lokalisert i Askim. Indre Østfold Brann og Redning IKS Indre Østfold Brann og Redning ble stiftet , og er eid av kommunene Askim, Eidsberg, Spydeberg, Hobøl, Skiptvet, Marker og Trøgstad. Selskapet består av ca. 120 hel- og deltids brannmannskap. Dagberedskapen er plassert i Askim, med deltidsstasjoner i Spydeberg/Hobøl, Skiptvet, Eidsberg, Marker og Trøgstad. Det administrative, forebyggende avdeling og feiere holder til på Mysen. I tillegg til å være innsatsstyrke ved brann og andre akutte ulykkessituasjoner, består oppgavene til selskapet bl.a. av brann- og ulykkesforebyggende arbeid, feiing og tilsyn med fyringsanlegg, informasjonstiltak og beredskapsmessige oppgaver i krisesituasjoner. Østfold interkommunale arkivselskap IKS IKA Østfold er et interkommunalt selskap med 17 deleiere, beliggende i Sarpsborg. Selskapet skal medvirke til at eldre arkiver blir tatt vare på, ordnet, katalogisert og gjort tilgjengelig for offentlig virksomhet, forskning og andre formål. Selskapet bistår kommunene/fylkeskommunen i arbeidet med å utvikle gode og rasjonelle rutiner for dokumenthåndtering og arkivskapende virksomhet, og driver informasjons- og opplæringsvirksomhet i arkivfaglige spørsmål. Innovi AS 4 Innovi AS ble etablert som en VTA-bedrift (varig tilrettelagt arbeid) i Trøgstad i Bedriften er senere utvidet med avdelinger i Marker og Eidsberg og en APS-avdeling (arbeidspraksis i skjermet virksomhet). Innovi eier bl.a. Fagmøbler på Mysen AS og Innovi Monteringsring AS, noe som bidrar til et bredere tilbud til målgruppen. Bedriften er et aksjeselskap som eies av kommunene Trøgstad, Eidsberg og Marker samt en privatperson. 4 Innovi AS er innarbeidet i oversikten etter innspill fra politisk nivå.

30 Side 30 Deltagruppen AS Deltagruppen er en jobb- og kompetansebedrift som har attføring og opplæring som primært virksomhetsområde. Bedriften er et aksjeselskap, og er eid av 8 kommuner i Indre Østfold og Østfold fylkeskommune. Bedriften er et aksjeselskap med hovedkontoret i Askim. I tillegg er det avdelinger i Mysen og Sarpsborg. Felles skatteoppkreverkontor Kommunene Eidsberg og Trøgstad etablerte i 2009 et felles skatteoppkreverkontor for de to kommunene lokalisert i Eidsberg. Kontoret er organisert som et vertskommunesamarbeid. Samarbeidet gir effekter i form av økt kompetanse, redusert sårbarhet og et mer attraktivt fagmiljø med mulighet for spesialisering. Felles innkjøpskontor Det er etablert et interkommunalt samarbeid i Indre Østfold knyttet til innkjøpsområdet med Eidsberg kommune som vertskommune. Innkjøpskontoret betjener i 2016 ni deltakerkommuner etter at Askim kommune har trukket seg fra samarbeidet. Hobøl kommune vil tre ut av samarbeidet fra Innkjøpskontoret har ansvar for inngåelse av felles rammeavtaler for kjøp av varer og tjenester. I tillegg skal innkjøpskontoret bistå med opplæring i kommunene, informasjon om regelverket, rådgiving og kvalitetssikring av dokumenter i anbudsprosesser. Oppfølging av leverandører og avtaler er en viktig del av arbeidet. Innkjøpskontoret har en innkjøpskoordinator i hver kommune som er kontaktperson og bindeledd mellom innkjøpskontoret og kommunene.

31 Side ØKONOMISK HANDLEFRIHET - PRIORITERINGER 9.1 GENERELLE ØKONOMISKE UTFORDRINGER FOR ÅRSBUDSJETT 2017 OG ØKONOMIPLAN Kommuner og fylkeskommuner er selvstendige, folkevalgte forvaltningsnivåer som har ansvaret for grunnleggende velferdstjenester som blant annet barnehage, skole, barnevern og helse- og omsorgstjenester. Kommuner og fylkeskommuner skal også ivareta roller knyttet til samfunnsutvikling, myndighetsutøvelse og som demokratisk arena for innbyggerne. Kommunene har forskjellig befolkningssammensetning, geografi og størrelse. Dette gir ulike behov for organisering av tjenester, og innebærer at kommunene må ha rom til å finne gode løsninger som er tilpasset lokale forhold. Regjeringen legger derfor til grunn at kommunesektoren i stor grad skal være rammefinansiert. Rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner fordeles gjennom inntektssystemet. Den overordnede målsettingen med inntektssystemet er å utjevne kommunenes økonomiske forutsetninger, slik at forholdene legges best mulig til rette for et likeverdig tjenestetilbud i hele landet. Ved behandlingen av kommuneproposisjonen for 2017 ga Stortinget sin tilslutning til Regjeringens forslag til nytt inntektssystem for kommunene. De viktigste endringene i inntektssystemet er: Kostnadsnøklene er oppdatert for å fange opp endringer i befolkningssammensetning, levekår, reiseavstander og andre strukturelle forhold. Fra 2017 vil sektorvektingen i kostnadsnøkkelen for kommunene oppdateres årlig. Sektorene som inngår er barnehage, sosialhjelp, grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, barnevern, landbruk, administrasjon og miljø. Det innføres et nytt bosettingskriterium basert på reiseavstander for å differensiere mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper på kommunenivå. Dette innebærer at basistilskuddet, som i hovedsak skal dekke utgifter til administrasjon, differensieres avhengig av om kommunen har ufrivillige avstandsulemper eller ikke. Dette bidrar til å gjøre inntektssystemet mer nøytralt med hensyn til kommunestruktur. Regionalpolitiske tilskudd skal fortsatt være en viktig del av inntektssystemet. De regionalpolitiske tilskuddene knyttes tettere opp til den øvrige distriktspolitikken og gjør disse tilskuddene mer nøytrale med hensyn til kommunesammenslutninger. Det innføres en ny tilskuddsordning som vil omfatte mellomstore kommuner som slår seg sammen, og som dermed utgjør et sterkere tyngdepunkt i sin region. I 2016 gis det veksttilskudd til kommuner som har hatt en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst høyere enn 1,5 pst. de siste tre årene. Fra 2017 reduseres grensen til 1,4 pst. Dette innebærer at flere kommuner kommer med i ordningen. I kommuneproposisjonen for 2017 ble det varslet at enkelte problemstillinger knyttet til den nye kostnadsnøkkelen i inntektssystemet for kommunene skal vurderes nærmere: Departementet vil foreta ytterligere utredning av om kommunale veier kan inkluderes i kostnadsnøkkelen og legge fram en vurdering for Stortinget senest i kommuneproposisjonen for Departementet vil foreta ytterligere utredninger av verdien på kriteriet for psykisk utviklingshemmede i kostnadsnøkkelen for pleie og omsorg. I påvente av denne utredningen beholdes vektingen av dette kriteriet uendret. Departementet vil arbeide videre med å utvikle et kriterium for rus og psykisk helse som kan fange opp variasjoner i utgifter til blant annet barnevern og sosialhjelp. Videre ble det i kommuneproposisjonen også varslet en utredning av hvordan de regionalpolitiske tilskuddene kan målrettes bedre mot kommunenes reelle distriktspolitiske utfordringer. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med saken på egnet måte.

32 Side 32 Regjeringen legger i statsbudsjettet for 2017 opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 3,4 mrd. kroner eller 0,7 %. Videre legger Regjeringen opp til en realvekst i frie inntekter på nærmere 4,1 mrd. kroner. Dette tilsvarer en realvekst på 1,2 %. Årsaken til at veksten i samlede inntekter er lavere enn veksten i frie inntekter, er at øremerkede tilskudd foreslås redusert. Veksten i frie inntekter fordeles med ca. 3,6 mrd. kroner til kommunene og 450 mill. kroner til fylkeskommunene. Av veksten i frie inntekter begrunnes 150 mill. kroner med tidlig innsats i grunnskolen, 300 mill. kroner med opptrappingsplanen på rusfeltet, 100 mill. kroner med opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering og 50 mill. kroner med økt satsing på skolehelsetjenester og helsestasjoner. Trøgstad kommune er en inntektssvak kommune, som gjennom mange år har befunnet seg i en krevende økonomisk situasjon grunnet manglende balanse mellom oppgaver og inntekter. Innføring av nytt inntektssystem gir kommunen noe over 1,6 mill. kroner lavere rammeoverføring når det sammenlignes med en framskriving av inntektssystemet for 2016 (beregning fra KS). Kommunen taper ca. 3,7 mill. kroner på innføring av gradert basistilskudd. Gradert basistilskudd har regjeringen innført som et virkemiddel for å få kommuner i tett befolkede områder til å slå seg sammen. Foreløpig kommer kommunen positivt ut av de nye kostnadsnøklene. Hvorvidt dette vil vedvare er avhengig av framtidig vekting av kriteriet psykisk utviklingshemmede over 16 år. Det oppleves et konstant press på mange av kommunens tjenesteproduserende virksomheter. Dette gjelder særlig innenfor pleie og omsorgsområdene, hvor utgiftsbehovet hvert år øker mer enn veksten i de frie inntektene. Det er liten grunn til å tro at dette presset vil avta i årene fremover, selv om antall eldre over 80 år går noe ned de nærmeste årene. Det vil dermed fortsatt være behov for strenge prioriteringer, effektiv tjenesteyting og stram økonomistyring. Kommunen har gjennom flere år lagt planer for store investeringsprosjekter. Etter innføring av eiendomsskatten er det mulighet for å realisere en del av disse. Eiendomsskatten er øremerket investeringstiltak. I tillegg er det åpnet for å øke driftsnivået noe knyttet til vedlikehold for å ivareta kommunens verdier. Mer arealeffektive bygg vil gi innsparinger til energi og renhold, og nye bygg vil kreve lite vedlikehold de nærmeste årene. Den planlagte utbyggingen vil legge til rette for bedre samordning av tjenestetilbudene, og derigjennom bidra til mer effektiv drift. Samtidig må kommunen foreta store låneopptak for å gjennomføre disse investeringene, noe som gjør kommunen svært utsatt ved eventuelle framtidige rentehevinger. Kommunen har store økonomiske utfordringer framover, bl.a. som følge av at rammeoverføringene fra staten ikke er tilstrekkelige til å møte alle utfordringer knyttet til demografiendringer, pensjonskostnader, nye tjenestetilbud, vedlikeholdsetterslep og behov for nyinvesteringer. Nedenfor beskrives noen av utfordringene og usikkerhetsmomentene: Kommunen er i gang med å gjennomføre en rekke større investeringer. I tillegg er det vedtatt bygging av boliger for personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester i kommunal regi. Nye driftskostnader relatert til tjenesteproduksjon vil innebære økt press på rasjonalisering og effektivisering i annen drift, om ikke nye inntekter kan tilføres. Kommunen vil også måtte mellomfinansiere omsorgsboligene inntil prosjektene er ferdigstilt og tatt i bruk. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har varslet at de vil foreta ytterligere utredninger av verdien på kriteriet for psykisk utviklingshemmede over 16 år i kostnadsnøkkelen for pleie og omsorg. En evt. lavere vekting av dette kriteriet vil slå negativt ut for Trøgstad, fordi kommunen har en betydelig høyere andel innbyggere innenfor dette kriteriet enn landsgjennomsnittet. Dersom høringsforslaget til nytt inntektssystem hadde blitt vedtatt, ville Trøgstad kommunes rammetilskudd blitt redusert med nærmere 2,3 mill. kr årlig. Framtidig vekting av dette kriteriet vil dermed ha stor betydning for kommunens inntektsrammer. Statsbudsjettet ivaretar ikke i tilstrekkelig grad kommunens behov innenfor områdene rus / psykiatri, barnevern og ressurskrevende brukere. Kommunen opplever fortsatt et større press på sine pleie- og omsorgstjenester enn hva man kan forvente ut fra befolkningssammensetningen. Det er i statsbudsjettet lagt fram forslag om at refusjonsordningen for kommunale barnevernstiltak til enslige mindreårige flyktninger skal legges om til en ordning med et fast tilskudd pr. enslig mindreårig flyktning. Endringen er en forenkling av dagens regelverk, men det vil være vanskelig å tilpasse driften av et lite bofellesskap innenfor de foreslåtte rammene. I tillegg vil et fastbeløp ikke ta hensyn til at de enslige mindreårige har ulike behov.

33 Side 33 Prognose fra KLP viser at kommunens pensjonsutgifter vil øke framover, særlig mot slutten av planperioden. Dette må kommunen finne dekning for innenfor egne driftsrammer, med mindre merutgiftene blir kompensert gjennom økte overføringer fra statlig hold. Kommunens pensjonskostnader Årlig pensjonspremie skal utgiftsføres i kommuneregnskapet. I tillegg beregnes årets premieavvik, som er differansen mellom den pensjonspremien som betales inn til pensjonsordningene, og årets regnskapsmessig beregnede netto pensjonskostnad. Det er årets netto pensjonskostnad som har resultateffekt i kommuneregnskapet. I tillegg kommer resultateffekten knyttet til at tidligere års premieavvik skal amortiseres. Det er mulig å amortisere premieavviket over ett år, men de fleste kommunene valgte å benytte muligheten som ble etablert i 2002 til å amortisere premieavviket over 15 år. Resultatet av en slik praksis er at kommunene har skjøvet en "pensjonsregning" foran seg. For å demme opp for dette kom det nye regler om at amortiseringstiden for årlig premieavvik fra 2011 skulle reduseres til 10 år. For å dempe veksten i premieavvik ytterligere er amortiseringstiden for premieavvik oppstått i 2014 og senere satt til 7 år. Disse endringene bidrar til raskere amortisering av premieavvik enn det som fulgte av tidligere regler. Beregning fra Statens pensjonskasse (SPK) viser en økning i samlet pensjonskostnad på ca. kr fra 2016 til Tilsvarende beregninger fra Kommunal Landspensjonskasse (KLP) viser at kommunen vil få ca. kr i økte pensjonskostnader for 2017 sammenlignet med Videre har KLP har utarbeidet en prognose som viser at kommunens samlede pensjonskostnader vil øke fra 25,2 mill. kr i 2017 til ca. 31 mill. kr i En slik utvikling innebærer at kommunen framtidig må avsette en større andel av sine inntekter til dekning av pensjonskostnader. Pensjonsutgiftenes belastning på driftsbudsjettet dempes gjennom inntektsføring av 1/10 av premieavvik avsatt i 2012 og 2013, og 1/7 av premieavvik avsatt i Premieavviksfondet vil ved utgangen av 2016 ha en beholdning på 16,9 mill. kr, som skal inntektsføres med ca. 2,9 mill. kr årlig til og med år KLP s prognose for økonomiplanperioden viser at Trøgstad kommune vil ha store positive premieavvik for årene Om mulig bør det positive premieavviket løpende avsettes til fondet for inntektsføring parallelt med at det amortiserte premieavviket forfaller til betaling. Videreføring av denne praksis vil dempe pensjonskostnadens årlige belastning på driftsregnskapet. Dersom det lave rentenivået vedvarer over tid, vil det få en innvirkning på kommunens årlige pensjonspremier fordi pensjonsselskapene da vil få mindre avkastning på sine plasseringer i markedet.

34 Side ØKONOMISKE FORUTSETNINGER - ÅRSBUDSJETT 2017 OG ØKONOMIPLAN Kommunal virksomhet finansieres ved brukerbetaling, skatteinntekter, rammetilskudd og øremerkede tilskudd. De mest inntektsbringende postene for kommunene er det statlige rammetilskuddet og skatteinntektene. For Trøgstad kommune utgjør dette hhv. 42,1 % og 31,1 % av kommunens samlede inntekter i Budsjettert eiendomsskatt utgjør 3 % av inntektene. Resterende inntekter er tilknyttet driften av kommunens spesifikke enheter, og omfatter bl.a. overføringer, tilskudd og såkalte gebyrinntekter. Dette være seg vann- og kloakkavgifter, foreldrebetaling i barnehager, betaling for opphold i institusjon eller egne tilskudd knyttet til driften. 130 Skatteinntekter Rammetilskudd Brukerbetalinger og salgs- og leieinntekter P P B SKATTEINNTEKTER Utviklingen i skatteinntekter fra 2010 fremkommer av figuren ovenfor. Trøgstad kommune ligger for 2016 an til en skatteinngang på 121,5 mill. kr (mot budsjettert 118,1 mill. kr). Dette utgjør en vekst på 5,7 % i forhold til faktisk skatteinngang i Det er for 2017 budsjettert med en skatteinntekt på 124,1 mill. kroner. Dette innebærer en økning på 2,1 % i forhold til forventet skatteinngang i 2016 og 5,1 % i forhold til budsjettert skatteinngang Det er i statsbudsjettet fortsatt lagt til grunn at den kommunale skattøren skal fastsettes ut fra en målsetting om at skatteinntektene for kommunene skal utgjøre 40 % av de samlede inntektene. Ut fra dette er det foreslått å holde den kommunale skattøren for 2017 uendret på 11,8 %. Kommunen har den siste tiden hatt noe bedre skatteinngang enn tidligere, og skatteanslaget er beregnet med utgangspunkt i gjennomsnittet av kommunens skattenivå de siste tre årene. I kommuneproposisjonen for 2016 ble det foreslått at kommunene skulle få tilbakeført en andel av selskapsskatten fra og med I kommuneproposisjonen for 2017 ble det varslet at forslaget utsettes, og at regjeringen vil komme tilbake til saken i kommuneproposisjonen for Skatteanslaget inkluderer naturressursskatten for kraftverkene Solbergfoss I og II, som ble innført i 1998 og utgjør ca. kr Skatten fastsettes på grunnlag av et gjennomsnitt (1/7) av den samlede produksjonen av elektrisk kraft for inntektsåret, samt for de 6 foregående år. Kommunen har for 2017 budsjettert med kr ,- i inntekter fra salg av konsesjonskraft. Beløpet er uendret sett i forhold til budsjett EIENDOMSSKATT Trøgstad kommunestyre vedtok i 2013 innføring av eiendomsskatt. Eiendomsskatt er en frivillig kommunal beskatningsform, og inngår ikke i inntektsutjevningssystemet for kommunene. Det innebærer at kommunen får beholde alle inntektene fra denne skatten lokalt. Eiendomsskatten må vedtas for hvert enkelt skatteår, og vedtaket skal treffes i forbindelse med budsjettbehandlingen året forut for skatteåret. Kommunestyret må vedta satser innenfor lovens rammer, og velge hvilke eiendommer som skal omfattes av skatten. Eiendomsskattesatsene skal være mellom 2 og 7 av skattegrunnlaget.

35 Side 35 Rådmannens budsjettforslag for 2017 viderefører som planlagt en utskriving av eiendomsskatt på all fast eiendom i kommunen med unntak av næringseiendommer og verker og bruk. Eiendomsskatten gjelder dermed for alle bolig- og fritidseiendommer. Det er lagt opp til følgende satser og inntekter fra eiendomsskatten i økonomiplanperioden: Satser Beregnet inntekt fra eiendomsskatt 12. mill. kr 12. mill. kr 12 mill. kr 12 mill. kr Det er i forbindelse med budsjettarbeidet gjort en vurdering av nivået på eiendomsskatten. Med de store investeringene som er planlagt de nærmeste årene finner rådmann det ikke riktige å anbefale en nedjustering av eiendomsskatten nå. Mot slutten av planperioden vil de store investeringene være gjennomført, og nivået på eiendomsskatten kan da vurderes på nytt STATLIG RAMMETILSKUDD Inntektssystemet for kommunene er normalt gjenstand for en større gjennomgang hvert fjerde eller femte år. Etter en høringsrunde har regjeringen har lagt fram forslag om endringer i inntektssystemet. Forslaget har fått tilslutning i Stortinget og skal iverksettes fra Regjeringens begrunnelse for endringene har vært å sikre et inntektssystem som ivaretar gode tjenester i hele landet og fjerne hindringer for kommunereformen. Ordningen med løpende inntektsutjevning fortsetter. Dette innebærer at oppdaterte skattetall legges til grunn for beregning av rammetilskuddet. Dersom Trøgstad kommune får en skatteinngang under landsgjennomsnittet kompenseres dette i form av økt rammetilskudd og motsatt. Summen av skatteinntekter og rammetilskudd skal dermed være relativt forutsigbar, forutsatt at skatteinngangen på landsbasis blir som planlagt. Tabellen nedenfor viser forventet inntekt i rammetilskudd, skjønnstilskudd og inntektsutjevning på bakgrunn av Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017: Rammetilskudd ekskl. inntektsutj. Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr ,- Ordinært skjønnstilskudd Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr ,- Netto inntektsutjevning Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr ,- Sum rammetilskudd: Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr ,- Rammetilskuddet viser en nedgang fra 2017 til 2018 som i hovedsak skyldes en nedgang i antall psykisk utviklingshemmede over 16 år. Øvrige forandringer skyldes oppgaveendringer ØREMERKEDE TILSKUDD Øremerkede tilskudd er midler som skal benyttes i tråd med formålet som er angitt for bevilgningen. På nasjonalt nivå utgjør andelen øremerkede tilskudd 5,7 % av de samlede inntektene. Økt andel av frie inntekter gir større rom for lokale prioriteringer, og er i utgangspunktet positivt forutsatt at inntektsbortfallet kompenseres fullt ut.

36 Side BRUKERBETALINGER SALGS- OG LEIEINNTEKTER (GEBYRINNTEKTER) Kommunale brukerbetalinger og avgifter foreslås justert generelt med 2,5 % for å kompensere for beregnet lønns- og prisvekst. Vann, avløp, slamtømming, renovasjon og feiing/tilsyn I medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter og forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer, har kommunen vedtatt prinsippet om selvkost for vann, avløp, slamtømming, renovasjon og feiing/tilsyn (K-sak 59/04). Kommunale avgifter faktureres 4 ganger pr. år. Kommunale gebyrer og utleiepriser for teknikk og næring prisjusteres slik det framgår av eget gebyrregulativ som følger budsjettdokumentet i eget vedlegg. Alle satser er ekskl. merverdiavgift. Der hvor tjenesten er merverdiavgiftsbelagt kommer merverdiavgift i tillegg. Betaling for pleie og omsorgstjenester Det viser seg at Trøgstad kommune har lave priser på mange av sine tjenester innenfor pleie og omsorgsområdet sammenlignet med nabokommunene. Det koster like mye for vår kommune å produsere disse tjenestene. Satsene er derfor foreslått økt utover lønns- og prisvekst. Siden prisforskjellene er relativt store, er det valgt en gradvis opptrapping av satsene. Det er også foreslått en forenkling ved at alle tjenestemottakere med inntekt over 2G betaler samme timepris for hjemmehjelp. Prisene i abonnementsordningen er fortsatt differensiert. Det er budsjettert med følgende priser for 2017: Opphold sykehjem Timepris Abonnement pr. måned Økning Trygghetsalarm etablering Kr 435,- Kr 500,- Kr 65,- Trygghetsalarm leie Kr 195,- Kr 220,- Kr 25,- Middag pr. porsjon Kr 69,- Kr 75,- Kr 6,- Middag halv porsjon Kr 53,- Kr 60,- Kr 7,- Søn- / helligdagsmiddag Kr 79,- Kr 83,- Kr 4,- Søn- /helligdagsm. halv porsjon Kr 73,- Kr 76,- Kr 3,- Grøt Kr 36,- Kr 39,- Kr 3,- Frokost / kveldsmat Kr 35,- Kr 35,- Kr 0,- Kaffemåltid Kr 15,- Kr 15,- Kr 0,- Full pensjon pr. dag Kr 115,- Kr 130,- Kr 15,- Halv pensjon pr. dag Kr 86,- Kr 93,- Kr 7,- Bofellesskapet kost pr. mnd. Kr 3.400,- Kr 3.950,- Kr 550,- Transport mat pr. gang Kr 15,- Kr 15,- Kr 0,- Vask av tøy, kilopris Kr 38,- Kr 40,- Kr 2,- Korttid dag / natt Kr 80,- Kr 80,- Kr 0,- Korttid døgn Kr 150,- Kr 155,- Kr 5,- Hjemmehjelp under 2 G Kr 190,- Kr 200,- Kr 10,- Hjemmehjelp 2-3 G Kr 196,- Kr 260,- Kr 64,- Hjemmehjelp 3-4 G Kr 207,- Kr 260,- Kr 53,- Hjemmehjelp 4-5 G Kr 230,- Kr 260,- Kr 30,- Hjemmehjelp over 5 G Kr 240,- Kr 260,- Kr 20,- Hjemmehjelp under 2 G Kr 190,- Kr 200,- Kr 10,- Hjemmehjelp 2-3 G Kr 765,- Kr 950,- Kr 185,- Hjemmehjelp 3-4 G Kr 1.205,- Kr 1.400,- Kr 195,- Hjemmehjelp 4-5 G Kr 1.645,- Kr 1.850,- Kr 205,- Hjemmehjelp over 5 G Kr 2.080,- Kr 2.300,- Kr 220,- Grunnbeløpet (G) er pr. 1. mai 2016 på kr Hjemmehjelp betales for ca. 53 % av brukerne i form av abonnement. Satsene pr. time benyttes kun for brukere som har så lavt timeantall pr. måned at timepris lønner seg. Dvs. at abonnementsprisen blir et øvre tak for brukerbetaling pr. måned. For tiden betaler ca. 44 % av brukerne etter laveste abonnementssats.

37 Side 37 Betaling for opphold i barnehager Egenbetaling for full plass i de kommunale barnehagene settes lik regjeringens foreslåtte maksimalpris på kr 2.730,- pr. måned. Det gis 30 % søskenmoderasjon for barnehageplass til barn nr. 2, og 50 % for barn nr. 3 eller flere. I tillegg er det etablert to moderasjonsordninger for familier med lav inntekt. Dette innebærer at ingen skal betale mer enn 6 % av husholdningens samlede inntekt for en barnehageplass, og at alle 3-, 4- og 5-åringer og barn med utsatt skolestart har rett til 20 timers gratis oppholdstid dersom husstandens samlede inntekt er lavere enn kr (sats for barnehageåret 2016/2017). Fra endres denne inntektsgrensen til kr Statistisk Sentralbyrås konsumprisindeks for matvarer viser en økning på 3,3 % siste 12 måneder (august 2015 til august 2016). Barnehagene vektlegger sunn og næringsrik mat i barnehagene, og barnehagene bruker mer til innkjøp av mat enn hva som dekkes av foreldrebetalingen. Dette er ment å være et selvkostområde, og ut fra ovenstående foreslås det å øke matprisene noe utover prisvekst Plass 2016 Mat 2017 Plass 2017 Mat Økning plass Økning mat 100 % plass Kr 2.655,- Kr 330,- Kr Kr 350,- Kr 75,- Kr 20,- 80 % plass Kr 2.275,- Kr 265,- Kr Kr 280,- Kr 65,- Kr 15,- 60 % plass Kr 1.745,- Kr 195,- Kr Kr 210,- Kr 50,- Kr 15,- Betaling for opphold i SFO Det ble i budsjettvedtaket for 2016 bedt om en økonomisk analyse av hva det vil innebære å innføre søskenmoderasjon på SFO på 20% for barn nr. to, slik som i barnehagene. Dette skal også gå på tvers av SFO og barnehagene. Det er beregnet at en slik ordning vil gi en årlig mindreinntekt på ca. kr Dette tilsvarer 74 % assistentstilling. Kostra-tallene for 2015 viser at Trøgstad kommune allerede prioriterer en høy andel av sine netto driftsutgifter til skolefritidstilbudet. Vår kommune bruker kr 9.008,- pr. innbygger i alderen 6-9 år, mens landsgjennomsnittet ligger på kr og snittet for kommunene i Østfold kr Kostra-tallene viser også at en høy andel (75,9 %) av innbyggerne i aldersgruppen 6-9 år benytter skolefritidstilbudet. Tilsvarende andel for landet er 61,5 % og Østfold 58,9 %. Trøgstad kommune har lav egenbetaling i SFO sammenlignet med nabokommunene. Etter en samlet vurdering legges det fram forslag om at nåværende foreldrebetaling i de kommunale skolefritidsordningene videreføres, og at prisene økes med 2,5 %, tilsvarende forventet lønns- og prisvekst. Dette gir følgende satser pr. måned for 2017 inkl. mat: Økning 100 % plass Kr 2.370,- Kr 2.430,- Kr 60,- 80 % plass Kr 2.000,- Kr 2.050,- Kr 50,- 60 % plass Kr 1.550,- Kr 1.590,- Kr 40,- 50 % plass Kr 1.320,- Kr 1.355,- Kr 35,- 40 % plass Kr 1.080,- Kr 1.105,- Kr 25,- 20 % plass Kr 610,- Kr 625,- Kr 15,- Enkeltdager Kr 190,- Kr 195,- Kr 5,- Husleier For år 2017 foreslås det at husleiene i de kommunale utleieboligene justeres med 3,7 %. Dette er i samsvar med økning i konsumprisindeks fra juni 2015 til juni 2016.

38 Side ØVRIGE GENERELLE STATSTILSKUDD M.M. Øvrige generelle statstilskudd omfatter refusjon knyttet til investeringskostnader for grunnskolereformen (R97), rentekompensasjon for skolebygg og kompensasjonstilskudd for utgifter til renter og avdrag knyttet til bygging av omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Investeringskompensasjon grunnskolereformen Tilskuddsordningen ble etablert for å kompensere kommunene for merutgifter til investering i skoleanlegg i forbindelse med skolestart for seksåringer. Med utgangspunkt i den enkelte kommunes fastsatte investeringsramme kompenseres kommunen for utgifter tilsvarende renter og avdrag på lånerammen. Kompensasjonsbeløpet er beregnet ut fra en nedbetalingstid på 20 år for bygninger, og 10 år for inventar. Kompensasjonen er avhengig av rentenivået det enkelte år. For 2017 er det budsjettert med en investeringskompensasjon på kr Dette er siste året med kompensasjon etter denne ordningen. Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg Trøgstad kommune har benyttet seg av statlige finansieringsordninger med kompensasjon for renteutgifter knyttet til nybygg og utbedring av skoleanlegg. Ordningene innebærer at Staten dekker rentekostnadene for et lån på 20 år med en kompensasjon tilsvarende den til enhver tid flytende rente i Husbanken. Trøgstad kommune ble første gang ordningen ble lansert tildelt en investeringsramme på ca. 12,5 mill. kroner, midler som i sin helhet ble anvendt. I statsbudsjettet for 2009 ble ordningen utvidet med en ny investeringsramme for Trøgstad kommune på 12,5 mill. kroner over en periode på 8 år. Kommunen fikk i 2009 og 2010 godkjent rentekompensasjon i forbindelse med rehabilitering av Trøgstad ungdomsskole (trinn 1 og 2). Det er videre gitt godkjenning for rentekompensasjon til utbedring av tak og ventilasjonsanlegg og universell tilpasning på Båstad skole, og i 2015 er gitt tilsagn om rentekompensasjon for ventilasjonsanlegg i svømmehall, garderober og biblioteket. Det ble etter søknad gitt godkjenning om utbetaling av resterende rentekompensasjon i forbindelse med rehabilitering av Trøgstad ungdomsskole, men kompensasjonsordningen ble avsluttet før prosjektet var ferdigstilt. Det er for 2017 budsjettert med en rentekompensasjon på kr Kompensasjonstilskudd for utgifter til renter og avdrag for bygging av omsorgsboliger Kommunen mottar kompensasjonstilskudd til dekning av renter og avdrag i forbindelse med bygging av omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Forutsetning for denne kompensasjonen var at prosjektene ble startet etter , og at de utløste oppstartingstilskudd fra Husbanken. For omsorgsboliger på Havnås, Kirkeng 3, Liveien, Parkveien 11, samt i alt 27 sykehjemsplasser er tilskuddet for 2017 beregnet til kr KOMMUNAL DEFLATOR I 2017 Deflator angir veid samlet prisendring i kommunesektoren i prosent fra året før. I deflatoren inngår endringer i lønnskostnader, produktinnsats og bruttoinvesteringer. Lønns- og prisveksten for kommunesektoren er i statsbudsjettet for 2017 anslått til 2,5 %, hvorav lønnsveksten er beregnet til 2,7 % og prisveksten 2,2 %. Lønnsoppgjøret for 2017 er et mellomoppgjør med både sentrale og lokale forhandlinger. Det er avsatt kr til dekning av neste års lønnsoppgjør. Det er i avsetningen tatt høyde for kompensasjon til virksomheter med ansatte som får lønnsopprykk etter gjennomført videreutdanning. Budsjettanslagene for perioden er fastsatt i 2017-priser AVSKRIVNINGER For avskrivninger følger kommunen inndeling og avskrivningsplan i henhold til regnskapsforskriftens 8. Motposten til avskrivninger er budsjettert inn på hvert enkelt bevilgningssted. Avskrivningene får dermed ingen resultateffekt for den enkelte virksomhets budsjett.

39 Side FINANSFORVALTNING AKTIVA OG PASSIVA Kommunens reglement for finansforvaltning sist revidert (K-sak 52/16). Reglementet regulerer forvaltning av både låneportefølje (passiva) og kommunens likvide midler (aktiva) FORVALTNING AV KOMMUNENS LÅNEPORTEFØLJE (PASSIVA) Trøgstad kommune har gjennom mange år hatt en lånegjeld som har vært lav sammenlignet med landsgjennomsnittet. Dette er en følge av at kommunen pga. trange økonomiske rammer har hatt liten investeringsevne. Unntaket har vært investeringer som er selvfinansierende gjennom avgifter, refusjoner og tilskudd i tillegg til mindre investeringer som er realisert ved bruk av lån eller fond. Etter innføringen av eiendomsskatt er det vedtatt rehabilitering av Trøgstad ungdomsskole, bygging av ny barneskole på Skjønhaug m/kulturarena, ny hallflate og ny barnehage i Båstad. Dette er investeringer som skal holdes innenfor en låneramme på 150 mill. kr og finansieres gjennom årlige inntekter fra eiendomsskatten. Det er samtidig planlagt store investeringer innenfor vann- og avløp, som påvirker kommunens samlede lånegjeld selv om investeringene i stor grad betjenes av gebyrinntekter. Parallelt med ovenstående investeringsprosjekter ble det planlagt bygging av boliger til personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester og lokaler til dagsenter, personalbase mm. i privat regi. Dette prosjektet er i ettertid overtatt av kommunen pga. mye uro og stor usikkerhet rundt den planlagte gjennomføringen. Utbyggingen må dermed finansieres med kommunalt låneopptak. Prosjektet vil få tilskudd fra Husbanken når byggene er ferdigstilt og tatt i bruk. Videre skal prosjektet finansieres med inntekter fra salg av boligene, evt. husleieinntekter, og noe bruk av fond. Disse byggeprosjektene kommer i tillegg til tidligere planlagte investeringer, og vil fram til boligene er solgt og tilskudd fra Husbanken er mottatt påføre kommunen en ekstra økning av lånegjelden. Konsekvensene av dette ambisiøse investeringsprogrammet er en lånegjeld langt over anbefalt nivå. Dette gjør kommunen sårbar ved eventuelle renteøkninger eller reduksjon av årlige inntekter. Situasjonen vil bedre seg mot slutten av planperioden, når boligene er solgt og tilskuddene fra Husbanken er utbetalt. Kommunestyret vedtok under behandling av budsjettet for 2007 å iverksette avdragsutsettelse med til sammen kr for å skjerme foreslåtte reduksjoner på skolene og gi et ekstra årsverk til pleie og omsorg. For å få budsjett 2008 i balanse var det nødvendig å øke avdragsutsettelsen med ytterligere kr Resultatet av disse grepene er at kommunen har et lån på nærmere 40,9 mill. kroner som kun betjenes med renter. Lånet forfaller i sin helhet i 2032, og kommunen må finne rom for å starte nedbetaling av lånet. En mulig løsning kan være at midlene fra salget av 49 % av aksjene i Trøgstad Elverk benyttes som delfinansiering av nye skolelokaler og arenaer for idrett og kultur. På den måten vil midlene fra elverkssalget komme hele Trøgstadsamfunnet til gode. De frigjorte lånemidlene fra byggeprosjektene vil da kunne gi rom for å begynne nedbetaling av det gamle lånet gjennom bruk av en andel av eiendomsskatten. Alternativt kan Elverksmidlene beholdes, og benyttes til å innfri lånet i sin helhet ved forfall. Årlig avkastning på Elverksmidlene sett opp mot årlige renteutgifter på lånet bør legges til grunn når disse alternativene vurderes. Lånegjeld Lånegjeld pr. innb. Renter og avdrag Millioner kroner Mill.kr Renter Avdrag

40 Side 40 Det er alltid en viss usikkerhet knyttet til utviklingen i rentenivået. Fra 2009 har kommunens lån med flytende rente vært vesentlig billigere enn tidligere på grunn av uro i verdensøkonomien. Som følge av at kommunen nå vil få betydelig høyere lånegjeld enn tidligere, har det vært nødvendig å rentesikre en større andel og kommunen har pr. oktober 2016 ca. 46 % av sitt låneopptak ekskl. startlån på fast rente. Dette er med på å dempe renterisikoen de nærmeste årene. Størrelsen på kommunens lånegjeld vil likevel innebære en betydelig renterisiko, en risiko som vil øke kraftig når lånegjelden økes ytterligere i 2017 og Med beregnet lånevolum pr og nåværende rentesikring vil hvert prosentpoeng lånerenten øker påføre Trøgstad kommune ca. 1,7 mill. kroner i økte årlige renteutgifter. Etter at planlagte låneopptak for 2017 er gjennomført vil hvert prosentpoeng økt rente innebære en merutgift på ca. 3,5 mill. kr når dagens rentesikring er hensyntatt. Dette gjør kommunen ekstremt sårbar for rentehevinger. En del av lånene er imidlertid sikret gjennom at rentene dekkes opp av personer som innehar startlån, gebyrinntekter og rentekompensasjon fra Husbanken knyttet til skolebygg, sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Kommunen har inngått fastrenteavtale med bindingstid i 6 år på et lån på 74 mill. kr som ble tatt opp i august Kommunen har et fastrentelån i Kommunalbanken på ca. 7,4 mill. kr og noen mindre fastrentelån i Husbanken med utløpsdato sommeren 2017, og omtrent tilsvarende lånevolum med fastrente som har utløp i Ved estimering av kommunens lånerente framover er det mange usikkerhetsfaktorer. Det er likevel 3 hovedelementer som kan legges til grunn; Norges Banks styringsrente, risikopåslaget i pengemarkedet og bankenes utlånsmarginer. Norges Banks styringsrente danner rentegulvet i det norske markedet, og har fra mars 2016 vært på 0,5 %. Det er grunn til å anta at renten vil holde seg Lån Lånegjeld pr Andel rentesikret Husbanken (startlån) 29,4 mill.kr 0 % Husbanken (øvrige lån) 8,9 mill.kr 99,4 % Kommunalbanken 196,3 mill.kr 40,9 % KLP Kommunekreditt 9,7 mill.kr 0 % Nye låneopptak ,5 mill. kr 0 % Sum 267,8 mill.kr 36,9 % lav både i 2017 og 2018, men at man må påregne en svak renteoppgang fra 2019 og fremover. Det er ut fra disse signalene, og fordi det er planlagt en større andel fastrente enn tidligere, lagt til grunn en renteøkning på 0,5 prosentpoeng de tre siste årene i økonomiplanperioden. Det er tidligere vurdert ulike rentesikringsinstrumenter for å dempe den finansielle risikoen. Valget falt på en modell hvor det ble etablert et eget renteutjevningsfond, som opprinnelig var ment som et alternativ til å øke fastrenteandelen opp mot 50 %. Saldo på fondet er ca. 7,7 mill. kroner. Med planlagte låneopptak er dette ingen stor buffer mot en eventuell renteoppgang. Som følge av dette må kommunen framover velge fastrente på en høy andel av sine lån som et supplement til den bufferen som ligger i rentesikringsfondet. Dette innebærer at kommunens renteutgifter vil øke, siden fastrente er dyrere enn flytende rente. Likevel vil et slikt grep gi bedre forutsigbarhet i forhold til framtidige rentehevinger. Nedenfor følger en oversikt som gir et anslag for gjeldsutviklingen i planperioden. Det er i oversikten hensyntatt nye lån som er planlagt tatt opp, avdrag som nedbetales, tilskudd som kommer inn og inntekt fra salg av boliger. Det er ikke mulig å si sikkert når Husbanktilskuddene vil bli utbetalt, men det er i oversikten lagt til grunn at noe tilskudd vil bli utbetalt i 2018 og hovedandelen i Pr Pr Pr Pr Pr Lånegjeld Kr Kr Kr Kr Kr Herav VAR Kr Kr Kr Kr Kr Startlån kommer i tillegg med ca. 30 mill. kr Vekting av kommunale anleggsmidler Kommunelovens 50 nr. 7 sier at kommunens anleggsmidler skal vektes for å avklare om budsjetterte avdrag på lån dekker de krav som loven stiller. Gjenstående løpetid for kommunens samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for kommunens anleggsmidler ved siste årsskifte. Bestemmelsen om låneavdrag bygger på et prinsipp om at det skal være sammenheng mellom levetid på kommunens eiendeler av varig verdi og den gjennomsnittlige løpetid på kommunens innlån. Lånegjelden skal avdras jevnt og planmessig.

41 Side 41 Lånegjeld som benyttes i denne vektingen er summen av ordinære lån knyttet til investeringer. Ikke-avskrivbare driftsmidler med tilhørende gjeld, holdes utenfor beregningen. Eventuelle ekstraordinære avdrag skal ikke regnes med. Dvs. at kun avdrag som føres i driftsregnskapet skal tas med i beregningen. Kommunen kan vedta å betale mer i årlige avdrag enn minimumsgrensen, men aldri mindre. Minimumsgrensen er beregnet til kr ,- ut fra restverdi på kommunens anleggsmidler pr For økonomiplanperioden er det innbakt følgende nye låneopptak; Tall i kr Formål Overføringsledning til Eidsberg Omlegging av avløpsstrøm fra Skjønhaug til Eidsberg Pilotprosjekt trykkavløp Utskifting avløp og overvann Festningsveien Utskifting avløp og overvann, nye områder Vann og avløp til Gravsåsen Bytte av 2 pumpestasjoner (Båstad og Langsæther) Avløpsledning Havnås Eidsberg Vannledning for overføring fra Eidsberg til Trøgstad Reservevann fellesprosjekt Askim/Eidsberg/Trøgstad 500 Vannproduksjon og vannbehandling Sandstangen boliger for personer med behov for heldøgns pleie og omsorgstjenester, personalbase og dagsenter Ny barneskole Skjønhaug Tilbygg flerbrukshall Ny barnehage i Båstad Sprinkling og branntekniske tiltak Trøgstadheimen bo- og services Ombygging Parkveien Trøgstadheimen bo- og servicesenter, prosjektering boliger for personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester i Skoleveien Startlån for videre utlån FORVALTNING AV KOMMUNENS LEDIGE LANGSIKTIGE MIDLER Utviklingsfondet representerer en stor andel av de ledige likvide midlene Trøgstad kommune har til rådighet. Et enstemmig kommunestyre vedtok (K-sak 68/01) å legge til grunn følgende basiskriterier ved disponering av midler fra utviklingsfondet ; UTVIKLINGSFONDET er opprettet av Trøgstad kommune for å sikre at midler som kommunen tilføres ved salg av eierandeler i energiverk, skal kunne tjene innbyggerne på lang sikt. Utviklingsfondets formål er bidra til å realisere investeringer, hvor kulturformål står sentralt, som har til hensikt å skape en positiv utvikling og sikre gode levekår i lokalsamfunnet Trøgstad. Grunnkapital og eventuelt senere tillagt tilleggskapital må aldri angripes. Hvis utviklingsfondet har sunket i verdi slik at grunnkapital og tilleggskapital er angrepet, kan årlig utbetaling ikke finne sted før grunnkapital og tilleggskapital er oppfylt. Utviklingsfondet skal hvert år tillegges et beløp som er tilstrekkelig til at fondet opprettholder sin realverdi. Den øvrige avkastningen kan brukes det enkelte år i tråd med disse basiskriterier, eller tillegges et rentefond som kan benyttes senere år. Fram til 2004 ble avkastningen av utviklingsfondet i sin helhet tilbakeført fondet i tråd med kommunestyrets vedtak i K-sak nr. 60/00 anvendelse av midler fra salg av eierandeler i Trøgstad Elverk AS. Dette prinsippet ble fraveket fra 2005, da en svært anstrengt økonomisk situasjon førte til at deler av avkastningen ble tatt til inntekt for å finansiere kommunens driftsutfordringer. Sistnevnte har vært videreført til og med økonomiplanperioden , slik at utviklingsfondets opprinnelige formål således ikke oppfylles. De avsatte midlene beløper seg pr til 40,9 mill. kr, hvorav om lag 7,9 mill. kr er plassert i bank. Etter revisjon av kommunens finansreglement (K-sak 52/16) er det fastsatt følgende rammer for forvaltning av utviklingsfondet:

42 Side 42 Aktivaklasse Min % Normal posisjon Maks % Referanseindeks 5 Renteeksponering Bankinnskudd / pengemarkedet 0 % 50% 100 % ST2X Obligasjonsfond 0 % 50% 90 % ST3X = sum 0 % 100% 100 % En ren renteeksponering gir lavere avkastning enn tidligere, og 2015 ble et særdeles dårlig år for midlene plassert i pengemarked- og obligasjonsfond. Budsjett 2016 ble av den grunn satt til kr Avkastningen hittil i 2016 er ca. kr Det er en god del svingninger i resultatet fra måned til måned, og det er derfor valgt å budsjettere med et utbytte på kr for Årlig utbytte fra Trøgstad Elverk AS for kommunens 51 % eierandel er i budsjettforslaget for 2017 budsjettert med kr , noe som er kr mer enn budsjett Dette er et betydelig høyere utbytte enn normalt, og kan ikke påregnes videreført på samme nivå RENTEINNTEKTER Kommunen har sine innskudd i Trøgstad Sparebank. Rentenivået er lavt, og det er for 2017 videreført en budsjettert renteinntekt på 2 mill. kr. Det er ved beregningen tatt hensyn til planlagt bruk av fond i forbindelse med bygging av dagsenter, personalbase mm og ny barnehage i Båstad ØKONOMISKE RESULTATMÅL FOR PERIODEN Kommunelovens økonomibestemmelser bygger på det hovedprinsipp at løpende inntekter skal finansiere løpende utgifter, sparing (avsetninger) og investeringer (kapitalutgifter). Kapitalinntekter skal kun finansiere kapitalutgifter (investeringer). Bakgrunnen for en slik grensedragning er at en kommune for sin alminnelige drift ikke skal etablere et aktivitetsnivå som den ikke kan finansiere av de løpende inntektene. Det har de seneste årene fremkommet med stor tydelighet at Trøgstad kommune står ovenfor store utfordringer knyttet til å kunne presentere et budsjett i balanse uten at dette resulterer i kostnadskutt som berører våre brukere. Til tross for at sentrale myndigheter har hatt forbedret kommuneøkonomi som et satsingsområde, er heller ikke regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017 tilstrekkelig til å finansiere den volumveksten Trøgstad kommune har på enkelte tjenesteområder. Budsjettet som legges fram bærer preg av et svært stramt økonomisk opplegg som fremlegges til behandling for økonomiplanperioden. Dette sett i lys av nye driftstiltak og økte utgifter til renter og avdrag som følge av en betydelig andel nye investeringer i planperioden. Selv om eiendomsskatten gir kommunen inntekter som bidrar sterkt til å finansiere tiltak på investeringssiden og noe økt vedlikehold, mangler det fortsatt finansiering av betydelige beløp som må løses gjennom driftsreduksjoner eller økte inntekter. Enkelte av utbyggingsprosjektene vil gi til dels betydelige tilskudd gjennom spillemidler og støtte fra Husbanken. Tilskuddene bør fortløpende benyttes til nedbetaling av lån for å dempe utgiftene til renter og avdrag. Tall i kr Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Overskudd (-) / underskudd Nødvendige driftsreduksjoner el. økning i frie disponible inntekter Referanseindeks viser hvilken indeks porteføljen skal sammenlignes med.

43 Side 43 Netto driftsresultat angir forholdet mellom driftsinntekter og driftsutgifter medregnet netto renteutgifter og låneavdrag, og er den primære indikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren. Netto driftsresultat viser hvor mye som kan avsettes til framtidig bruk og til egenfinansiering av investeringer, og er et uttrykk for kommunens økonomiske handlefrihet. For at kommunen skal være i stand til å sette av midler til egenfinansiering av investeringer og oppnå sunn økonomistyring på sikt, har det tidligere vært en regel om at netto driftsresultat over tid skal ligge på om lag 3 %. Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi kom i november 2014 med en ny vurdering av anbefalingen sett i lys av at momskompensasjon knyttet til investeringer fra 2014 skal føres i investeringsregnskapet. Utvalget konkluderte med at det anbefalte nivået for netto driftsresultat nedjusteres til 2 % av inntektene, fordelt med 1,75 % for kommunene og 4 % for fylkeskommunene. Trøgstad kommune vil ha et noe dårligere driftsresultat fordi en del av driftstiltakene er basert på avkastning fra Trøgstad elverk, midler fra utviklingsfondet og at enkelte tiltak er finansiert gjennom bruk av fond. 1,75 % av driftsinntektene tilsvarer ca. 7 mill. kr sett i forhold til budsjetterte driftsinntekter for Netto driftsresultat for 2017 er minus 0,50 % eller kr Dette er et svakere resultat enn for Uten eiendomsskatt ville netto driftsresultat vært minus 3,61 %. Kommunen vil for resten av planperioden ha et negativt netto driftsresultat som er marginalt bedre enn 2017-nivået. Dvs. at kommunen i disse årene bruker av sin kapital til å dekke løpende utgifter. En slik utvikling må ses i sammenheng med at kommunen har betydelige midler på disposisjonsfond (pr ca. 20 % av brutto inntekter). Fondsbeholdningen vil reduseres betydelig gjennom planlagt bruk av fond til delfinansiering av ny barnehage, dagsenter og personalbase, samt nødvendig bruk til finansiering av tjenester som det ikke er dekning for innenfor ordinære driftsrammer (f.eks. sykehjemsplasser). Videreføring av en slik praksis avhenger av at kommunen oppnår positive regnskapsresultat også framover, som muliggjør nye fondsavsetninger som kan bidra til å dekke merutgifter innenfor løpende drift. Alternativet vil være en kraftig innstramming i årlige driftsrammer. Retningsgivende mål De retningsgivende målsettingene fra tidligere økonomi- og handlingsplaner ble vedtatt endret ved behandling av økonomi- og handlingsplanen for årene Dette ble gjort ved at det ikke lenger er tallfestet noe beløp mht. ønsket størrelse på reservefondet. Målsetting 1. Reservefondet skal styrkes for å kunne brukes til nødvendige investeringer. Måloppnåelse Pr har fondet en saldo på ca. 8,9 mill. kr. Fondet er et generelt disposisjonsfond som skal være en reserve til dekning av uforutsette eller ikke budsjetterte utgifter. Dette er en positiv utvikling i forhold til , hovedsakelig som følge av at fondet ble tilført en andel av regnskapsoverskuddet for Kommentarene i avsnittet er justert i samsvar med kommunestyrets vedtak.

44 Side AVSETNING / BRUK AV FOND Nedenfor følger en oversikt over de av kommunens disposisjonsfond som har størst beholdning: Utviklingsfondet Utbytte Trøgstad Elverk Flyktningfondet Eiendomsskattefondet Utviklingsfondet er et investeringsfond med en saldo på 4,2 mill. kr pr Kommunen har lånt av fondet for å løse inn festetomter i Festningsåsen. Inntektene fra salg av tomtene blir løpende tilbakeført til fondet. Pr er det solgt fire tomter for kr , som vil bli tilført fondet inneværende år. Fortsatt gjenstår salg av ni tomter, mens fem ønsker å videreføre festeavtalen. Det ble etter utbetaling av ekstraordinært utbytte fra Trøgstad Elverk i 2009 opprettet et eget disposisjonsfond. Fondet er vedtatt benyttet ved framtidige utbyggingsprosjekter, og har pr en saldo på 8 mill. kr. Flyktningfondet har pr en saldo på ca. 6,0 mill. kr. Det er for 2016 planlagt brukt til sammen ca. 1,2 mill. kroner til dekning av kommunens netto utgift ved drift av bofellesskapet for enslige mindreårige flyktninger i Åssiden 2. Fondets saldo vil etter dette være ca. 4,8 mill. kr. En stor andel av inntektene fra eiendomsskatt er foreløpig avsatt til fond. Fondet har pr en saldo på nærmere 21,5 mill. kr etter at årets budsjetterte avsetning på 1,1 mill. kr er bokført. Fond sykehjemsplasser Det er avsatt midler til å finansiere kjøp av sykehjemsplasser i andre kommuner. Pr har fondet en beholdning på ca. 8,2 mill. kr. Det er planlagt bruk av om lag halvparten av disse midlene i 2016, og budsjettert med bruk av 1,3 mill. kr i 2017 til kjøp av to sykehjemsplasser. Dette er usikkert om dette vil være tilstrekkelig, da pleie og omsorg fortsatt leier seks plasser i andre kommuner. Premieavviksfondet Fond dagsenter Rentesikringsfondet Kommunen har pr ca. 19,8 mill. kr i fondsreserver til dekning av premieavvikene som oppsto i årene Midlene skal inntektsføres med ca. 2,9 mill. kr pr. år fram til 2021, dvs. parallelt med at det oppståtte premieavviket belaster regnskapet. Restmidlene etter brannen i Hølandsveien 22 skal benyttes som del av finansieringen av nytt dagsenter med tilhørende fellesarealer på Skolejordet. Fondet har pr en beholdning på 4,4 mill. kr, som skal benyttes til delfinansiering av nye lokaler. Som ledd i rentesikring har kommunen gjennom flere år bygget opp et renteutjevningsfond. Saldo på fondet er ca. 7,7 mill. kr. Dette er ingen stor reserve sett i forhold til kommunens lånegjeld. For fullstendig fondsoversikt henvises det til det avlagte regnskapet for Disposisjonsfondene er å finne i balanseregnskapet og har kontonummer som starter med FYLKESMANNENS LOVLIGHETSKONTROLL Fylkesmannen opererer med enkelte tommelfingerregler i forhold til finansieringsformer, driftsresultater o.a. Vi anser at den økonomiske situasjonen i Trøgstad kommune totalt sett balanserer på grensen av det akseptable. Dette forsterkes av den store økningen i lånegjeld de neste årene. Den økonomiske utviklingen må følges nøye framover, og det må arbeides kontinuerlig med for å iverksette tiltak som kan bedre resultatene og sikre overskudd. Skattedekningsgraden Skatte- og rammetilskuddsgrad Netto resultatgrad Kapitalutgiftsgrad viser hvor stor del av driftsutgiftene som dekkes av skatteinntektene. Desto lavere denne prosentsatsen er desto mer avhengig er kommunen av andre inntekter. En skattedekningsgrad på 31,6 % er resultatet av forslaget til årsbudsjett / økonomiplan. Dette er marginalt høyere enn i budsjettdokumentet for Medregnet eiendomsskatten blir skattedekningsgraden 34,6 %. viser hvor stor del av driftsutgiftene som dekkes av skatteinntektene og rammetilskuddet. Dekningsgraden ligger på 74,4 % for 2017, 74,3 % for 2018 og 74,4 % for resten av økonomiplanperioden. er et måletall på at netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene over tid bør være minst 1,75 %. Dette tallet viser hvor stor del av driftsinntektene som kan benyttes til finansiering av investeringer og avsetninger. Denne prosentsatsen skal være positiv, hvis ikke benytter kommunen sin arbeidskapital til å dekke løpende driftsutgifter. I forslaget til årsbudsjett for 2017 er netto resultatgrad minus 0,50 %, minus 0,21 % i 2018, minus 0,21 % i 2019 og minus 0,16 % i viser hvor stor del renter og avdragsutgifter utgjør av de samlede driftsinntektene. Kommunens netto rente- og avdragsutgifter bør ikke legge beslag på mer enn ca. 7 % av kommunens samlede driftsinntekter (ekskl. renter). For Trøgstad ligger kapitalutgiftsgraden på 5,9 % for 2017, 6,2 % i 2018 og 2019 og 6,1% i Med økning i rentenivået vil kapitalutgiftsgraden forverres, mens en nedgang i rentenivå vil bedre kapitalutgiftsgraden.

45 Side BESPARELSER, OMPRIORITERINGER OG EFFEKTIVISERINGSTILTAK Innsparing og effektivisering må ha kontinuerlig fokus som følge av stramme økonomiske rammer fra statlig hold, stort press på enkelte tjenesteområder og nye investeringer. Rådmann la ved budsjettarbeidet for 2016 inn en reduksjon i brutto driftsrammer på 0,5 % for samtlige virksomheter. Budsjettmidlene til interkommunale selskaper og samarbeid ble holdt utenom, da kommunen i liten grad kan påvirke driftsutgiftene for disse. Unntatt ble også tjenester som driftes med øremerkede tilskudd, f.eks. fengselshelsetjenesten, fengselsbiblioteket og hovedandelen av bofellesskapet for enslige mindreårige flyktninger. Det er for 2017 lagt ut budsjettrammer uten pålegg om innsparinger. Enkelte virksomheter har likevel gjort enkelte interne omprioriteringer for å tilpasse budsjettet til endringer i behov. Disse endringene er nærmere beskrevet i kommentarene til hver virksomhets beskrivelse av utviklingen i økonomiske rammer (kap. 10). Der gis det også en beskrivelse av hvilken kompensasjon virksomhetene er gitt i forbindelse med årets lønnsoppgjør, og tilførsel av midler til nye tiltak eller kompensasjon for inntektsbortfall. 9.5 SPESIELLE UTFORDRINGER Bosetting av flyktninger Det er betydelige utgifter forbundet med mottak av flyktninger. De 5 første årene etter bosetting mottar kommunen et statlig integreringstilskudd. Tilskuddet er maksimalt kr første år (enslige voksne) og trappes gradvis ned til kr det femte året. Disse midlene benytter kommunen til utbetaling av introduksjonsstønad og dekning av utgifter til bolig, livsopphold mm. Kommunen mottar et eget tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Formålet med dette tilskuddet er å bidra til at kommunen oppfyller sin plikt til å tilby opplæring i norsk og samfunnskunnskap til de med rett og plikt eller bare rett til opplæring etter introduksjonsloven. Opplæringen vil styrke innvandrernes mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet og deres økonomiske selvstendighet. Høsten 2015 kom det store flyktningstrømmer til Norge, og Trøgstad kommune skal i 2016 ta imot flere nye flyktninger enn på lenge. Det er vanskelig å beregne hvilke merutgifter kommunen vil få i 2017 ved å motta så vidt mange flyktninger samtidig. Budsjettforslaget er derfor i hovedsak videreført på 2016-nivå. Kommunen har fortsatt en reserve i flyktningfondet (ca. 4,8 mill. kr etter årets planlagte bruk). Om nødvendig vil det bli gjennomført en budsjettjustering i 2017 med tilleggsfinansiering fra fondet. Som følge av denne tilnærmingen og fordi inntekten fra integreringstilskudd vil være spesielt høy i 2017, er det ikke budsjettert med bruk av flyktningfondet i budsjettforslaget for Med det antall flyktninger vi kjenner til i dag vil integreringstilskuddet reduseres med ca. 1,5 mill. kr i 2018 og ytterligere 1,5 mill. kr i Eventuelt mottak av nye flyktninger utover de tre som allerede er vedtatt mottatt i 2017 vil påvirke integreringstilskuddet i positiv retning, men vil også ha en utgiftsside. Med det høye antall flyktninger som ankommer kommunen er det særdeles viktig å komme raskt i gang med språkopplæring og kvalifiserende, arbeidsrettede tiltak, slik at flyktningene kan bli mest mulig selvhjulpne. Dersom kommunen ikke lykkes i sitt integreringsarbeid kan flyktningene bli avhengige av kommunale bidrag til livsopphold, noe som vil belaste framtidige kommunale sosialhjelpsbudsjetter. I 2010 bosatte Trøgstad kommune 5 enslige mindreårige flyktninger i bofellesskap i Åssiden 2. Bofelleskapet ble etablert ut fra en forutsetning om at staten skulle fullfinansiere tilbudet. Fra 2014 endret staten reglene og påla kommuner som hadde tatt denne ekstra oppgaven en egenandel på 20 % av driftsutgiftene. Dette påførte Trøgstad kommune en betydelig merutgift. Etter effektivisering av driften i bofellesskapet har kommunens egenandel vært ca. kr pr. barn pr. år. Egenandelen finansieres i 2016 gjennom bruk av flyktningfondet for ikke å belaste annen kommunal drift. Det er i statsbudsjettet for 2017 lagt fram forslag om at refusjonsordningen for kommunale barnevernstiltak til enslige mindreårige flyktninger skal legges om til en ordning med et fast tilskudd pr. enslig mindreårig. Det er foreslått to satser, kr pr. person til og med 16 år og kr fra år. Det nye tilskuddet vil ikke være avhengig av at det fattes barnevernvedtak. Dette vil kreve en lovendring, som foreløpig ikke er gjennomført. Det særskilte tilskuddet til bosetting av enslige mindreårige flyktninger og

46 Side 46 asylsøkere videreføres ikke, mens det midlertidige engangstilskuddet på kr ved mottak av enslige mindreårige opprettholdes i Omleggingen fører til en forenkling av dagens regelverk, men tar ikke hensyn til at utgiftene kan variere mye fra ungdom til ungdom. De faste satsene vil på langt nær dekke behovet for tilbud til de mest utsatte og traumatiserte barna. Det vil også være vanskelig for et lite bofellesskap å tilpasse driften innenfor de foreslåtte økonomiske rammene. Dette vil forsterkes ytterligere dersom kommunen ikke får tilført nye ungdommer til ledige plasser. Pr i dag er det ikke en utfordring. Det er sett på muligheter for endringer i driften for å få bedre samsvar mellom utgifter og inntekter fremover, slik at kommunens egenandel til bofellesskapet ikke blir høyere. Den økonomiske usikkerheten for kommunen med hyppige endringer i finansieringen gjør at det er stadig behov for å se på driftstilpasninger. Dette skaper uro som er svært uheldig for beboerne og ansatte. Rådmannen vil legge frem en politisk sak der det redegjøres for anbefalinger om driften videre når statsbudsjettet er vedtatt. Samhandlingsreformen Etter innføring av samhandlingsreformen har sykehusene endret sin utskrivningspraksis. Dette oppleves fortsatt krevende for kommunens pleie- og omsorgstjeneste. For å møte endringene ble virksomhet pleie og omsorg fra 2014 tilført ressurser til etablering av 3 nye sykehjemsplasser ved korttidsavdelingen på Trøgstadheimen bo- og servicesenter. I tillegg benyttes plassene for utskrivningsklare pasienter ved Indre Østfold Lokalmedisinske Kompetansesenter (Helsehuset) i stor grad. Øremerkede midler til øyeblikkelig hjelp døgnopphold ble fra 2016 innlemmet i rammetilskuddet til kommunene. Tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp for pasienter med somatiske sykdommer ble fra samme tid en lovfestet plikt for kommunene. Kommunene vil fra 2017 få en tilsvarende plikt innenfor områdene psykisk helse og rus. Det ses på en løsning i samarbeid med andre kommuner i Indre Østfold på hvordan et slik tilbud kan organiseres. Stort press på tjenesteområder Kommunen har gjennom mange år opplevd stort press på enkelte tjenesteområder, spesielt gjelder dette pleie og omsorgssektoren og barnevernet. Det har i det framlagte budsjettforslaget ikke vært mulig å kompensere virksomhetene for alle meldte behov. De virksomhetsvise budsjettene inneholder heller ingen reserver i forhold til evt. nye behov som oppstår i løpet av året, så som nye brukere med store hjelpebehov eller nye omsorgsovertakelser i barnevernet. Slike utgifter må dermed søkes løst ved besparelser innenfor den øvrige løpende driften i virksomhetene. Dette er krevende, og fordrer fortløpende konsekvensvurdering og rapportering. Trøgstad kommune har gjennom flere år hatt 2,5 årsverk innenfor barnevernet som er finansiert via Fylkesmannen i Østfold (statlige midler). Det er ukjent hvor lenge kommunen får beholde disse tilskuddsmidlene, men stillingene er foreslått videreført i statsbudsjettet for Det er i statsbudsjettet foreslått endringer i toppfinansieringstilskuddet for ressurskrevende brukere. I 2017 øker innslagspunktet til kroner. Endringen påfører Trøgstad kommune et inntektstap på 0,5 mill. kr, og dette er de aktuelle virksomhetene kompensert for i budsjettforslaget. Pleie og omsorg har i flere år vært i behov av å kjøpe sykehjemsplasser i nabokommuner, til tross for at antall eldre over 80 år har avtatt noe de siste årene og kommunen har en høyere andel institusjonsplasser i forhold til antall eldre over 80 år enn både sammenlignbare kommuner, Østfold fylke og landet. Pleie og omsorg har budsjettert med fortsatt kjøp av 2 sykehjemsplasser finansiert av fond. Fondet for kjøp av sykehjemsplasser ble tilført 5,7 mill. kr fra regnskapsoverskuddet for Etter planlagt bruk vil det ved utgangen av 2016 gjenstå ca. 4 mill. kr på fondet. Dette gir rom for kjøp av inntil seks sykehjemsplasser i 2017, men fondet vil med et slikt forbruk være tømt innen utgangen av året. En reduksjon i antall leide sykehjemsplasser vil gi mulighet for noe fondsfinansiert kjøp av plasser også i Kjøp av sykehjemsplasser er økonomisk sett en fleksibel løsning, siden man raskt kan tilpasse bruken dersom behovene endrer seg. Etter omlegging av inntektssystemet har regjeringen signalisert at kriteriet psykisk utviklingshemmede 16 år og over skal vurderes nærmere før en evt. endring fra Det vil få stor betydning for Trøgstad kommune dersom dette kriteriet vektes ned, siden kommunen har et høyt antall psykisk

47 Side 47 utviklingshemmede i forhold til landsgjennomsnittet. I regjeringens høringsutkast tapte Trøgstad ca. 2,3 mill. kr på endringsforslaget. Bruk av fond for å finansiere løpende drift Kommunens økonomiske handlefrihet er begrenset, og kommunen har de siste årene valgt å finansiere enkelte tjenestetilbud gjennom bruk av fond. Dette som alternativ til reduksjoner i annen drift. Fondsbruk til kjøp av sykehjemsplasser i andre kommuner er beskrevet ovenfor. I tillegg benyttes bundet driftsfond fra skjønnsmidler til barnehage til å finansiere ekstra ressurser til barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagene. Utfordringen vil være å finne rom for disse tiltakene innenfor ordinære driftsmidler når fondene er oppbrukt. Dette krever kontinuerlig fokus på mer effektive måter å drifte på, og stram økonomistyring også framover. Vedlikehold av bygninger og veier Det er vel kjent at godt vedlikehold er økonomisk lønnsomt i et lengre perspektiv. Trøgstad har som mange andre kommuner prioritert for lite midler til vedlikehold, slik at det over tid har oppstått et vedlikeholdsetterslep. En økning av kommunens innsats knyttet til vedlikehold vil bidra til bedre forhold for brukerne, samtidig som det på sikt kan frigjøres midler som kan brukes til økt tjenesteyting i kommunen. Vedlikeholdet er styrket etter innføring av eiendomsskatten, og det er i rådmannens forslag til budsjett for 2017 lagt opp til en videreføring av vedlikeholdspotten ved at en andel på 1,4 mill. kr av eiendomsskatten og 1,6 mill. kr i ekstraordinære vedlikeholdsmidler settes av til vedlikeholdsfond. Nye byggeprosjekter Kommunen er i gang med å gjennomføre flere store byggeprosjekter, og det er parallelt gjort vedtak om store investeringer innenfor vann- og avløpsområdet. Selv om deler av investeringene vil være selvfinansierende gjennom gebyrinntekter og bruk av fond innenfor VAR-området, vil summen av disse investeringene innebære at kommunen i løpet av planperioden vil opparbeide et lånevolum som gjør kommunen ekstremt sårbar ved en renteoppgang. Dette innebærer at kommunen er nødt til å rentesikre en høyere andel av sine låneopptak. Dette gjelder spesielt for byggeprosjektene, siden disse ikke er sikret på andre måter. Det vil også være klokt å nedbetale så mye gjeld som mulig mens renta er lav. Framtidens behov for tjenester har betydelige konsekvenser for driftsbudsjettet. For å møte disse tjenestebehovene på en så effektiv og arbeidsbesparende måte som mulig, er det svært viktig at investeringsprosjektene planlegges helhetlig for å oppnå mest mulig rasjonell drift samtidig som tjenestene er tilstrekkelig gode for brukerne som mottar dem. Dette vil bidra til å sikre best mulige driftsrammer innenfor alle kommunale tjenesteområder i årene som kommer. Dette er store løft for en liten kommune som Trøgstad, men legger et godt grunnlag for framtidig drift. Boliger og dagsenter legger til rette for effektiv tjenesteproduksjon for eldre og funksjonshemmede med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester. Nye skolelokaler, barnehage og idrettsarealer vil gi kommunen økt attraktivitet, og bør være et viktig bidrag med tanke på å få flere innbyggere. Det vil bli en stor vekst i antall eldre i årene som kommer, og kommunen vil særlig trenge å tiltrekke seg barnefamilier og en yngre befolkning for å få en bedre balanse i befolkningssammensetningen. Regjeringen har i statsbudsjettet for 2017 foreslått å styrke investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser for å gi kommunene bedre muligheter til å fornye og øke tilbudet av omsorgsplasser for personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester, uavhengig av alder, diagnose eller funksjonsnedsettelse. Fordi det i årene som kommer vil være behov for å øke kapasiteten av heldøgns omsorgsplasser i kommunene har regjeringen foreslått å endre investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser, slik at det kun gis støtte til prosjekter som øker det totale antallet plasser i kommunen fra og med Det legges opp til en gradvis innfasing av den nye ordningen i budsjettene for 2017, 2018, 2019 og I disse årene vil det fortsatt være mulig å benytte deler av tilskuddsordningen til utskiftning og renovering.

48 Side 48 Barnehageområdet Retten til barnehageplass er fra juni 2016 utvidet slik at barn som fyller ett år i september eller oktober, etter søknad har rett til å få plass i barnehage fra den måneden barnet fyller ett år. Barnet har rett til plass i barnehage i den kommunen hvor barnet bor, og kommunen bestemmer søknadsfristen til opptaket. Barn som fyller ett år i september eller oktober, kan velge å starte i barnehagen allerede i august eller i den måneden barnet fyller ett år. Befolkningsframskriving etter Statistisk Sentralbyrå sitt middelalternativ viser en nedgang i antall barn i alderen 1-5 år i planperioden. En slik utvikling vil påvirke kommunens rammetilskudd i negativ retning. Dersom dette blir en realitet må kommunen evne å tilpasse sin barnehagekapasitet til endrede barnetall. Dette kan også bli en utfordring for de private barnehagene i kommunen. Det er behov for ressurser til barn med nedsatt funksjonsevne både i kommunale og private barnehager. Ressursbruken varierer noe fra år til år, men den generelle opplevelsen er at flere barn enn tidligere er i behov av ekstra innsats. Tilbudet har gjennom mange år vært delfinansiert gjennom bruk av fond fra skjønnsmidler barnehage. Med dagens forbruk vil fondet være tømt mot slutten av planperioden. For gradvis å innpasse disse utgiftene i ordinær drift, er fondsbruken i budsjettforslaget for 2017 justert ned fra kr til kr De private barnehagene mottar kommunalt tilskudd ut fra kommunens 2 år gamle regnskap korrigert for bl.a. lønns- og prisvekst og pensjonskostnader og tillagt et administrasjonspåslag på 4,3 %. Kommunen betaler også et kapitaltilskudd etter satser fastsatt av departementet. De nasjonale satsene pr. heltidsplass er differensiert ut fra barnehagens byggeår. Det er bestemt at kommunen skal fatte vedtak om satser for påfølgende tilskuddsår senest Følgende satser er lagt til grunn for 2017: Driftstilskudd forslag til satser 2017 Satser Barn 0-2 år (kommunal sats) Kr Barn 3-6 år (kommunal sats) Kr Kapitaltilskudd pr. barn (nasjonal sats) byggeår tom (Kirkestallen) Kr Kapitaltilskudd pr. barn (nasjonal sats) byggeår (Kirkestua) Kr Det er barnetallet i årsmelding pr og pr det enkelte år som skal legges til grunn for utmåling av tilskuddet. I tillegg må det avsettes midler til dekning av søskenmoderasjon, øvrige moderasjonsordninger og ressurser til barn med nedsatt funksjonsevne i de private barnehagene, både i og utenfor egen kommune. Disse utgiftene er i budsjettforslaget for 2017 videreført på samme nivå som for Naturbarnehagen på Trøgstad Fort

49 Side ØKONOMIPLAN FOR PERIODEN DRIFTSBUDSJETTET Driftstiltak med finansiering Kommunestyrets vedtak til prioritering av DRIFTstiltak Nr. DRIFTSTILTAK KOMMUNESTYRETS VEDTAK FINANS.KILDE % ruskonsulent etter avsluttet prosjektperiode Drift 2. Viltforvaltning ny organisering av ettersøk etter skadet vilt Drift 3. Endret organisering av barnevernvakt Drift 4. Styrking av helsestasjon/skolehelsetjeneste 20 % økning jordmor (35% fra 2018) Drift 5. Helårseffekt av økt satsing på naturfag trinn fra Drift 6. Tidlig innsats i skolen i hht. statsbudsjettet Drift 7. Tidlig innsats i skolen økt lærerinnsats trinn med statlig tilskudd Statstilskudd 8. Økt omsorgslønn som følge av nye vedtak Drift 9. Økt antall lærlinger, delvis finansiert gjennom tilskudd fra KS, jfr. inngått intensjonsavtale Drift / tilskudd 10. Kompensasjon for økt kommunal andel i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende brukere Drift 11. Lovfestet aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år Drift 12. Avsatt til evt. leie av biblioteklokaler Drift 13. Avsatt til evt. innkjøp av inventar og utstyr i nye biblioteklokaler 500 Drift / fond 14. Det er mitt valg 100 Drift 15. Generelt vedlikeholdstilskudd Kirkelig Fellesråd Drift 16. Oppgradering av Vevstua / Telegrafsentralen Reservefond 17. Økte tjenester i hjemmet for brukere med særskilte behov Drift 18. Oppgradering av linjetilgangen til Havnås oppvekstsenter Behov for heldøgns omsorgstilbud innenfor pleie og omsorg Finansiering av automatisk ringeanlegg Trøgstad Kirke Styrket bemanning innenfor teknikk og næring Utvidet dagtilbud med 50 % stilling for å kunne ha åpent 5 dager i uka % saksbehandlerstilling i administrasjon Styrket budsjett til støttekontakter og avlastere endring i ansettelsesforhold Økt bemanning i oppvekstområdet (skoler og barnehager) % styrerassistent i Skjønhaug barnehage Aktivitetsutstyr, inventar og utstyr til Trøgstad ungdomsskole 300 Driftstiltak uten finansiering Konsekvensjusteringer i planperioden Med konsekvensjusteringer menes vedtatt aktivitet, statlige pålegg eller konsekvenser av andre forhold som ikke er med i vedtatt budsjett for år Dette kan være driftsmessige konsekvenser av investeringsprosjekter som er igangsatt eller vedtatt på inneværende års budsjett, eller lovpålagte endringer og pålegg, samt konsekvenser av andre forhold. For planperioden har en korrigert for følgende forhold; Økonomisk konsekvens Tall i kr Konsekvens Kommentar 1. Valgavvikling ikke valgavvikling i Administrative kostnader til valgavviklingen. 2. Økte vann- og avløpsgebyrer for kommunens Økte avgifter som følge av store investeringer virksomheter innenfor vann- og avløpsområdet. 3. Benytte Husbanktilskudd og spillemidler til Lavere gjeld vil redusere utgiftene til renter og avdrag nedbetaling av lån fra 2018 og framover. 4. Reduserte utgifter til renhold og oppvarming i nye skolelokaler Forventet effekt etter investering i nye skolebygg. 5. Økte pensjonskostnader inkl. arbeidsgiveravgift I henhold til prognose fra KLP 6. Investeringskompensasjon L Kompensasjonen opphører fra Kompensasjonstilskudd pleie og omsorg, Reduserte tilskudd som følge av årlig nedbetaling av rentekomp. skoleanlegg lånegjelden knyttet til disse formålene. Sum totalt effektiviseringsbehov Nr. 15 er innarbeidet ihht. kommunestyrets vedtak pkt. 10, og finansieres ved en omfordeling av ekstra vedlikeholdsmidler fra eiendomsskatten. 8 Nr. 16 er innarbeidet ihht. kommunestyrets vedtak pkt. 12, og finansieres gjennom bruk av fond.

50 Side ØKONOMIPLAN FOR PERIODEN INVESTERINGSBUDSJETTET Investeringstiltak med finansiering Kommunestyrets vedtak til prioritering av INVESTERINGstiltak Nr. INVESTERINGSTILTAK KOMMUNESTYRETS VEDTAK FINANS.KILDE 1. Overføringsledning til Eidsberg (merverdiavgift er trukket fra) Lån/avgift 2. Omlegging av avløpsstrøm fra Skjønhaug til Eidsberg (merverdiavgift er trukket fra) Lån/avgift 3. Lån/anleggsbidrag Pilotprosjekt trykkavløp (merverdiavgift er trukket fra) /avgift 4. Utskifting avløp og overvann Festningsveien (merverdiavgift er trukket fra) Lån/avgift 5. Utskifting avløp og overvann, nye områder (merverdiavgift er trukket fra) Lån/avgift 6. Vann og avløp til Gravsåsen 3 (merverdiavgift er trukket fra) Lån/avgift 7. Bytte av to pumpestasjoner (Båstad / Langsæther) Lån/avgift 8. Avløpsledning Havnås Eidsberg Lån/avgift 9. Vannledning for overføring fra Eidsberg til Trøgstad (merverdiavgift er trukket fra) Lån/avgift 10. Reservevann fellesprosjekt Askim/Eidsberg/Trøgstad (merverdiavgift er trukket fra) 500 Lån/avgift 11. Vannproduksjon og vannbehandling Sandstangen (merverdiavgift er trukket fra) Lån/avgift boliger for personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester, Lån/tilskudd personalbase og dagsenter 13. Ny barneskole Skjønhaug Lån/tilskudd 14. Tilbygg flerbrukshall Lån 15. Ny barnehage Båstad Lån/fond 16. Reguleringsplan for boliger i Gravsåsen (nedre del) 250 Tomtefond 17. Sprinkling og branntekniske tiltak Trøgstadheimen bo- og servicesenter Lån/tilskudd 18. Ombygging av Parkveien Lån 19. Trøgstadheimen bo- og servicesenter, prosjektering Lån boliger for personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester i Lån/tilskudd Skoleveien 21. Gang og sykkelvei riksvei Sideveismidler Pkt. 12: Investering i 24 boliger for personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester, personalbase og dagsenter har en kostnadsramme på 83,2 mill. kr, hvorav ca. 6,7 mill. kr er planlagt dekket av midler fra erstatning etter brannen i Hølandsveien 22 og salg av eiendom og tomtegrunn. Tilskudd fra Husbanken blir utbetalt når bygget er ferdigstilt og tatt i bruk. Beregnet tilskudd er 31,5 mill. kr for boligdelen og 16,4 mill. kr for lokaler til personalbase og dagsenter. Tilskuddene og inntekter fra solgte leiligheter vil bli benyttet til nedbetaling på lånet. Renter og avdrag til evt. leiligheter i kommunens eie vil kunne dekkes av husleieinntekter. Det er planlagt opptak av et avdragsfritt lån, og at renter belastes investeringsprosjektet i byggeperioden. Pkt. 16: Gjennomføring forutsetter at det er tilstrekkelig med midler på tomtefondet til å finansiere tiltaket. Pkt. 17: Husbanken har gitt tilsagn om ca. 4 mill. kr i tilskudd til sprinkling og branntekniske tiltak på Trøgstadheimen. Tilskuddet utbetales når prosjektet er fullført, og vil bli benyttet til nedbetaling av lånet. Pkt. 20: Investering i 4-6 boliger for personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester i Skoleveien har en kostnadsramme på 15,2 mill. kr. Tilskudd fra Husbanken vil bli mottatt når bygget er ferdigstilt og tatt i bruk. Renter ved låneopptaket vil bli belastet investeringsprosjektet i byggeperioden (avdragsfritt lån). Tilskudd og inntekter fra solgte leiligheter vil bli benyttet til å nedbetale lånet. Pkt. 21: Gang og sykkelvei langs riksvei 22 skal finansieres av sideveismidler fra Statens Vegvesen. Det må påregnes noe lån fra kommunens ledige likviditet ved gjennomføring av prosjektet, men jevnlige à konto utbetalinger fra Statens Vegvesen vil redusere dette behovet. I nedenstående tabell er det gjort en vurdering av skillet mellom vedlikehold og påkostning (drifts- og investeringsbudsjettet) for hvert enkelt prosjekt/budsjettområde som er prioritert i investeringsbudsjettet for Tiltak nr. KRS nr. 4 Avgrensning mellom drifts- og investeringsbudsjettet 1, 2, 3, 6, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, Investering jmf. KRS kap. 3.1 Anskaffelse av vesentlig verdi til varig eie 17, 19, 20, 21 4, 5, 7, 18 Investering/påkostning jmf. KRS kap Øke til en bedre standard enn opprinnelig utvidet bruk/økt funksjon 9 Nr. 19 er fremskyndet fra 2019 til 2018, jfr. kommunestyrets vedtak pkt. 11.

51 Side HANDLINGSPLAN FOR DEN ENKELTE VIRKSOMHET Dette kapitlet inneholder handlingsplaner utarbeidet av den enkelte virksomhetsleder. Det er lagt til grunn en felles struktur, hvor alle skal inneholde en status-/og mulighetsanalyse, prioriterte utviklingsaktiviteter og utvikling i virksomhetens økonomiske rammer. Det er ikke lagt vekt på å samordne språkdrakt, fremstilling og innhold, da det synes riktig at den enkelte virksomhetsleder selv presenterer egne utfordringer og ambisjoner. I kommentarene til utviklingen i virksomhetenes økonomiske rammer er det gitt en beskrivelse av kompensasjonen for siste års lønnsoppgjør og eventuell tilførsel av midler for nye tiltak. Det er for samtlige virksomheter lagt til grunn en prisvekst på 2,2 % for løpende driftsutgifter og driftsinntekter BO- OG DAGTILBUD FUNKSJONSHEMMEDE - VIRKSOMHETSLEDER BERIT A. ENGER STATUS-/OG MULIGHETSANALYSE (SWOT) I 1-2 ÅRS PERSPEKTIV Nåtid Styrker Godt individuelt bo- og dagtilbud til dagens brukere Godt støttekontakt- og avlastningstilbud Faglig dyktige ansatte Samarbeid med frivillige organisasjoner og andre virksomheter gir brukerne flere varierte aktiviteter Prosjekt «Hverdagen ordner vi sammen» styrker samarbeidet mellom virksomheter Engasjerte pårørende Brukermedvirkning Forbedringsbehov (prioritert) Stort behov for nye omsorgsboliger med heldøgns omsorgstjeneste Sikre at rutiner for journalføring og dokumentasjon blir fulgt Redusere og forebygge sykefravær Framtid Muligheter (prioritert) Gi tjenester til nye brukere Videreutvikle medarbeiderskap og samarbeid I prosjekt «Hverdagen ordner vi sammen» er det etablert arbeidsgrupper som ser på mulighetene for nye dagaktiviteter Samarbeid med høyskolen i Østfold om å forske på effekten av prosjekt «Hverdagen ordner vi sammen» Nytt bygg vil gi møterom og kontorplasser samlet for flere virksomheter. Dette vil ivareta krav etter AML og gi muligheter for lettere utveksling av fagkompetanse Nye boliger vil gi økt bostandard Nye lokaler til dagaktiviteter vil gi økt standard med muligheter for et mer variert tilbud til brukerne Dra nytte av hverandres kompetanse Læringsnettverket «Pasient- og brukersikkerhet» gir oss metoder for å sikre kvaliteten på tjenestene Spesielle utfordringer (prioritert) Tilrettelegging for ansatte med redusert arbeidsevne, gir økt arbeidspress på ansatte med stort arbeidsnærvær Høyt sykefravær og lave vikarbudsjetter gir utfordringer i forhold til å gi nødvendige tjenester til brukerne jf. lovverket Rekruttere kvalifiserte menn i ledige stillinger Til enhver tid ha medarbeidere med kompetanse etter behovene, faglig og sosialt PRIORITERTE UTVIKLINGSAKTIVITETER INNEN EGEN VIRKSOMHET FOR 2017 Virksomhet BO- og DAgtilbud for Funksjonshemmede (BODAF) vil for 2017 ha spesielt fokus på: Kvalitetssikring og brukersikkerhet. Deltakelse i prosjekt- og arbeidsgrupper i forbindelse med bygging av nye boliger. Kartlegging og planlegging av tjenestetilbud til fremtidige brukere. Fortsette arbeidet med myndiggjøring av medarbeiderne, kommunikasjon og samarbeid. Deltakelse i prosjektet «Hverdagen ordner vi sammen» fortsettere. Det gjelder utvikling av framtidig dagaktivitetstilbud i samarbeid med flere virksomheter. Mulighet for å organisere støttekontakttjenesten i grupper vurderes i de tilfellene det kan være aktuelt. Deltakelse i læringsnettverket «Pasientsikkerhetsprogrammet».

52 Side UTVIKLINGEN I VIRKSOMHETENS ØKONOMISKE RAMMER Driftsutgifter / - inntekter Regnskap Rev. budsjett Økonomiplanperioden (faste 2017-priser) Årsverk 47,02 45,82 45,82 45,82 45,82 45,82 Brutto driftsutgifter Inntekter Netto driftsutgifter Kommentarer: 1. Virksomheten er gitt en kompensasjon for siste års lønnsoppgjør på kr Virksomheten vil i 2017 gi noe tjenester til en ny bruker innenfor dagens økonomiske rammer. 3. Vi vil i løpet av de nærmeste årene gi tilbud til flere nye brukere som har behov for heldøgns omsorgstjenester. Dette vil gi økte driftsutgifter som ikke er beregnet. Arbeid med ved på Trøgstad fort

53 Side BÅSTAD BARNEHAGE - VIRKSOMHETSLEDER ANNE H. SKOFSRUD STATUS-/OG MULIGHETSANALYSE (SWOT) I 1-2 ÅRS PERSPEKTIV Nåtid Styrker Ny Båstad barnehage Visjonen Stort å være liten i Båstad barnehage Engasjert og lærevillig personalgruppe Barnehagelærere i alle stillinger med krav om dette Engasjert foreldregruppe Forbedringsbehov (prioritert) Meld.St.24 Framtidens barnehage; 1 voksen pr. 6 barn o/3år, 1 voksen pr. 3 barn u/3 år. Varierende tall for Trøgstad avhengig av antall søkere i hovedopptak og suppleringsopptak. Framtid Muligheter (prioritert) Drive godt pedagogisk tilbud til tross for standarden på nåværende lokaler Fagutvikling gjennom felles prosjekter; tilvenning, språkløyper Øke fokus på god folkehelse Båstad barnehage ønsker å bli sertifisert som helsefremmende barnehage. Spesielle utfordringer (prioritert) Plutselige endringer av ressursbehov vedr. barn som får sakkyndig vurdering fra PPT og oppfølging av disse. Opprettholde god kvalitet i barnehagen innen de tildelte økonomiske rammene. Jobbnærvær PRIORITERTE UTVIKLINGSAKTIVITETER INNEN EGEN VIRKSOMHET FOR 2017 Virksomhet Båstad barnehage vil for 2017 ha spesielt fokus på: En god prosess for brukere og ansatte fram mot ny Båstad barnehage. Sertifisering som helsefremmende barnehage. Fokus på nye og lengre tilvenningsrutiner for nye barn og foreldre. Språkløyper felles prosjekt for barnehage og skole UTVIKLINGEN I VIRKSOMHETENS ØKONOMISKE RAMMER Driftsutgifter / - inntekter Regnskap Rev. budsjett Økonomiplanperioden (faste 2017-priser) Årsverk 13,8 12,8 12,5 12,5 12,5 12,5 Brutto driftsutgifter Inntekter Netto driftsutgifter Kommentarer: 1. Virksomheten er gitt en kompensasjon for siste års lønnsoppgjør på kr Varierende antall barn i forskjellige år, andelen ansatte tilsvarende. Båstad barnehage

54 Side BÅSTAD SKOLE OG SFO - VIRKSOMHETSLEDER RAGNAR BUER STATUS-/OG MULIGHETSANALYSE (SWOT) I 1-2 ÅRS PERSPEKTIV Nåtid Styrker Dyktige, motiverte og utviklingsorientert personale med høy arbeidsmoral. Godt arbeidsmiljø. Engasjert foreldregruppe. Flinke til å bruke nærområde. To lærere som tar videreutdanning Bruker kompetansen til de som har tatt videreutdanning Forbedringsbehov (prioritert) Økt bemanning. SFO har liten garderobeplass Behov for maling innvendig, både elevområder og kontorer Behov enkel oppussing av elevtoaletter Lydisolering av møterom Framtid Muligheter (prioritert) Økt digital kompetanse hos elever og ansatte. Videreføre påbegynt utviklingsarbeid og jobbe med dette over tid. Tettere samarbeid mellom skolene i kommunen. Motivere nye til å ta videreutdanning og fortsette å utnytte denne kompetansen. Videreutvikle arbeidet med minoritetsspråklige elever. Spesielle utfordringer (prioritert) Endringer i ressursbehov i løpet av skoleåret. Tilstrekkelig bemanning for tilpasset opplæring. Rekruttere kvalifiserte menn til ledige stillinger Redusere korttidsfraværet PRIORITERTE UTVIKLINGSAKTIVITETER INNEN EGEN VIRKSOMHET FOR 2017 Båstad skole og SFO vil for 2017 ha spesielt fokus på: Overordnet mål er Kommuneplanens målsettinger for for Trøgstadskolen, med fokus på trivsel, mestring og resultater. Fokus på lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag. Skolen deltar i Språkløyper dette året (noe som er en nasjonal satsing). Dette blir hovedfokuset i vårt arbeid. I tillegg prioriterer vi å satse på lesekurs for elevene. Arbeid med sosial kompetanse skolen har utarbeidet egen plan for sosial kompetanse som det arbeides med gjennom hele året. Skoleåret er her delt opp i ulike arbeids-/temaperioder. Satsing på arbeid med digitale ferdigheter digitale verktøy, systemer, ferdigheter og enheter skal sys sammen til et helhetlig produkt. Her blir Office365 den grunnleggende faktoren i dette arbeidet. Kommunestyret har lagt til rette for at skolen skal ha oppdatert maskinpark UTVIKLINGEN I VIRKSOMHETENS ØKONOMISKE RAMMER Driftsutgifter / - inntekter Regnskap Rev. budsjett Økonomiplanperioden (faste 2017-priser) Årsverk 17,65 18,05 18,46 18,46 18,46 18,46 Brutto driftsutgifter Inntekter Netto driftsutgifter Kommentarer: 1. Virksomheten har fått en kompensasjon for siste års lønnsoppgjør på kr (inkl. korrigering for reduksjon i arbeidsgivers andel av pensjonspremie til Statens Pensjonskasse). Skolen har fått tilført kr til økt satsing på naturfag trinn og tidlig innsats i skolen gjennom økt lærerinnsats på trinn. 2. Økningen i antall årsverk skyldes bemanning knyttet til gjesteelever samt avsatte midler fra sentralt hold for økt lærertetthet på trinn.

55 Side HAVNÅS OPPVEKSTSENTER - VIRKSOMHETSLEDER BJØRN BRUSTUGUN STATUS-/OG MULIGHETSANALYSE (SWOT) I 1-2 ÅRS PERSPEKTIV Nåtid Styrker Vi har et solid foreldreengasjement i barnehage og skole. Vi har godt samarbeid med FAU Vi har gode rutiner for samarbeid mellom barnehage og skole Vi har gode rutiner for overgang barnehage skole Vi har god dekning av faglærte medarbeidere både i barnehagen og på skolen. Vi har fleksible og engasjerte medarbeidere Vi har et flott uteområde, både nært og fjernt, som vi benytter planmessig fra barnehage/skole. Vi har etablert et solid FYSAK arbeid. Forbedringsbehov (prioritert) Vi har et stort behov for å bedre tilgangen vår til internett. Vi får ikke utnyttet mulighetene som finnes slik dette er i dag. Framtid Muligheter (prioritert) Vi ser en økning i antall gjesteelever. Dette gir oss en mere sammensatt elevgruppe, og behov for samarbeid med ulike instanser. Vi er i ferd med å utvikle samarbeidet mellom barnehage og skole ytterligere. Vi starter opp arbeidet med «språkløyper» i både barnehage og skole. Dette er et opplegg / nettsted som er utviklet av Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning (Lesesenteret) og Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking (Skrivesenteret). Nettstedet er en del av strategien Språkløyper Nasjonal strategi for språk, lesing og skriving Spesielle utfordringer (prioritert) Vi er i ferd med å stange i taket kapasitetsmessig i barnehagen. Vi har en jevn økning i antall barn. Dette er flott, men vi trenger plass! Vi må ta i bruk kreative løsninger for å utnytte plassen i barnehagen bedre. Gi elevene den tilpassede undervisningen de har krav på. Opprettholde god kvalitet i barnehage og skole innenfor de rammene vi har PRIORITERTE UTVIKLINGSAKTIVITETER INNEN EGEN VIRKSOMHET FOR 2017 Virksomhet Havnås oppvekstsenter vil for 2017 ha spesielt fokus på: Vi vil ha fokus på lesing og lesestrategi i alle fag. Vi jobber for å opprettholde og videreutvikle gode resultater. Vi jobber med å videreutvikle kvaliteten på overgangen barnehage skole UTVIKLINGEN I VIRKSOMHETENS ØKONOMISKE RAMMER Driftsutgifter / - inntekter Regnskap Rev. budsjett Økonomiplanperioden (faste 2017-priser) Årsverk 21,94 21,94 21,44 21,44 21,44 21,44 Brutto driftsutgifter Inntekter Netto driftsutgifter Kommentarer: 1. Virksomheten har fått en kompensasjon for siste års lønnsoppgjør på kr (inkl. korrigering for reduksjon i arbeidsgivers andel av pensjonspremie til Statens Pensjonskasse). Skolen har fått tilført kr til økt satsing på naturfag trinn og tidlig innsats i skolen gjennom økt lærerinnsats på trinn. 2. Endringen i årsverk skyldes at skolen har hatt en overtallighet som er løst gjennom naturlig avgang.

56 Side HELSE OG BARNEVERN - VIRKSOMHETSLEDER BODHILD LANG STATUS-/OG MULIGHETSANALYSE (SWOT) I 1-2 ÅRS PERSPEKTIV Nåtid Styrker Gode erfaringer med tverrfaglige løsninger og møteplasser. Bedret samarbeidskultur innad i virksomheten og med andre virksomheter Forsterket helsestasjon er etablert og tilbudet utvikles Gruppetilbud og kurs til barn og unge, foreldre og andre voksne Jordmorstilling midlertidig utvidet med 15% ut 2017 gir økt tilbud om hjemmebesøk. Psykolog i helsestasjon og psykisk helse og rusteam Etablert samarbeid og nye tilbud i «Hverdagen ordner vi sammen» Samarbeidsavtale om å drifte fengselshelsetjeneste i nye Eidsberg fengsel og bemanningen økes Kompetanseutveksling på tvers og etablert felles kompetanseplan Samarbeidsavtale med NAV når EMA fyller 20 år og flytter ut leksehjelp i Åssiden Barneverntjenesten har ansatte med ønsket erfaring og kompetanse og tjenesten bidrar i tverrfaglig arbeid Økt henvendelse av familier som ønsker seg Home start Oppnevnt koordinator og ressursgruppe har påbegynt arbeidet med handlingsplanen; Vold i nære relasjoner. Forbedringsbehov (prioritert) Nye krav i barselomsorgen kan ikke imøtekommes med nåværende bemanning og organisering. Muligheter for interkommunalt samarbeid bør vurderes. Behovet er 60% stilling for å kunne ivareta kravene i loven Videre styrking av kompetansen hos ansatte i Åssiden Utvikle flere tiltak innen barnevern Økt behov for psyk sykepleier i psykisk helse og rusteam pga økt antall brukere(samhandlingsreformen) Endre barnevernsvaktens drift i samarbeid med IØ kommunene Forbedre dataprogrammet på barnevernet Framtid Muligheter (prioritert) Videreutvikle tverrfagligsamarbeid med andre virksomheter, herunder Trøgstadmodellen, Brukerplan, gruppetilbud, ØPP og LOS. Prioritere forebyggendearbeid, med fokus på førskolebarn Folkehelsearbeid Beholde kvalifisert personale og videreutvikle barnverntjenesten Ruskonsulent fast ansatt Benytte Brukerplan i flere virksomheter og bruke til planlegging av tjenestetilbudet inne psykisk helse og rus. Kursing av veiledere i trygghetssirkelen gir et bedre tilbud til småbarnsforeldre Gruppetilbud i form av kurs for voksne med psykisk og/eller rusavhengige Ansette en med egen brukererfaring psykisk helse og rusteam Rekruttere flere frivillige til Home start Implementere tiltak som er utarbeidet og vedtatt i interkommunalt barneverns prosjekt «Kvalitet og kostnad». Dette vil gi kvalitetsforbedring og frigi personellressurser. Videreføre dialogen om muligheten for 1 eller 2 barnverntjenester i IØ. Spesielle utfordringer (prioritert) Øyeblikkelig hjelp døgnopphold for psykisk helse og rus fra 2017 Betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og rus fra 2018 Høye kompetansekrav som følge av økt kommunalt ansvar for ulike brukergrupper Brukere i psykisk helse og rusteam med behov for oppfølging utover ordinær arbeidstid( samhandlingsreformen) Behov for økt formal kompetanse på Åssiden Mottak av 3 nye ungdommer vil kreve økt bemanning en periode, finansieres med engangstilskudd med pr nye ungdom første året. Mangel på egnede kontorlokaler for barnevern og Home start PRIORITERTE UTVIKLINGSAKTIVITETER INNEN EGEN VIRKSOMHET FOR 2017 Virksomhet Helse og barnevern vil for 2017 ha spesielt fokus på: Felles for virksomhet Helse og barnevern: Videreutvikle tverrfaglig samarbeid rundt barn og unge og økt samarbeid på tvers av brukergrupper. Prosjekt forsterka helsestasjon. Kompetanseheving. I tillegg til felles utviklingsaktiviteter har hver tjeneste sine områder: Barneverntjenesten Videreutvikle fagmiljøet med stabil bemanning av kompetente fagpersoner. Arbeide med å implementere rutiner og kvalitetssikring av det faglige arbeidet opp mot lover og forskrifter. Styrke tilbudet om, og kvaliteten på, hjelpetiltak i hjemmet.

57 Side 57 Fengselshelsetjeneste Bygge opp et godt fungerende team ved nye avdeling Eidsberg. Videreføre og videreutvikle samarbeidsrutiner med øvrige etater i Indre Østfold fengsel. Psykisk helse- og rusteam Innføring av kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold for psykisk syke og rusavhengige. Planlegge kommunes ansvar for utskrivningsklare pasienter rus og psykiatri fra Ansette en med egen brukererfaring. Søke om prosjektmidler til dette. Fokus på barn som pårørende til psykisk syke og rusavhengige. Foreldresamtaler med psykolog, der foreldre mottar psykisk helsetjeneste/rustjeneste hos oss, og samtidig har barn. Sette i gang samtaler hvor fokuset er hvordan foreldrenes sykdom påvirker barna. «Hverdagen ordner vi sammen» - prosjektet, samtidig med fokus på fellesbruk av nytt bygg. Åssiden: Mottak av nye ungdommer, bli kjent og få en god start i bofellesskapet og i skole. Helsestasjon og skolehelsetjeneste: Forsterket helsestasjon er fortsatt i støpeskjeen, og vi vil ha fokus på å opparbeide erfaringer, evaluere og videreutvikle denne måten å jobbe på med familier i særlig risiko. Hjemmebesøk av helsesøster innen to uker etter fødsel skal være på landsgjennomsnittet med 82 %. Jordmorstillingen er midlertidig økt ut Tidlig hjemmebesøk av jordmor etter hjemkomst vil ha høy prioritet og vil kunne gjennomføres etter gjeldende retningslinjer i noen tilfeller. Økningen vil gi større rom for å komme tidlig inn med råd og veiledning i svangerskapet og følge opp kvinnens helse etter fødsel. Målet er å ha 60% fast stilling UTVIKLINGEN I VIRKSOMHETENS ØKONOMISKE RAMMER Driftsutgifter / - inntekter Regnskap Rev. budsjett Økonomiplanperioden (faste 2017-priser) Årsverk 33,83 35,28 34,98 34,98 34,98 34,98 Brutto driftsutgifter Inntekter Netto driftsutgifter Kommentarer: 1. Virksomheten har fått en kompensasjon for siste års lønnsoppgjør på kr Sistnevnte inkluderer økning til fosterhjemsgodtgjørelse, tilsynsførere og avlastning. 2. Virksomheten er tilført kommunale midler til 100% fast stilling som ruskonsulent (tidligere finansiert med prosjektmidler) og 20% styrking av jordmortjenesten. 3. Endring i årsverk knyttet til reduksjon med 0,3 prosjektleder rus og 0,2 miljøarbeider rus. 4. Det er omprioritert innenfor barnverntjenesten ved at det er avsatt mer ressurser i hjemmet enn til plasserte barn.

58 Side NAV TRØGSTAD - VIRKSOMHETSLEDER WENCHE HVIDSTEN STATUS-/OG MULIGHETSANALYSE (SWOT) I 1-2 ÅRS PERSPEKTIV Styrker Nåtid Helhetlig tilnærming God samhandling med de andre kommunale virksomheter Tilgang til ulike tiltak/tjenester både kommunale og statlige God fagkompetanse Leksehjelp for flyktninger Samarbeid med frivillige organisasjoner Forbedringsbehov (prioritert) Integrere flyktninger i lokalsamfunnet i samarbeid med lokale lag og foreninger Markedsarbeid Framtid Muligheter (prioritert) Forbedre samarbeidet ytterligere med de kommunale virksomhetene Dagsenterprosjektet og aktuelle tiltaksarrangører samarbeid vedr. aktivitet for sosialhjelp Raske avklaringer i forhold til det ordinære arbeidsmarked KVP kvalifiseringsprogrammet gir muligheter Brukermedvirkning Fokus på KVALITET Løsningsfokuserte Veiledningsprosjektet Spesielle utfordringer (prioritert) Tiltaksplasser for brukere uten statlig ytelse, jfr. aktivitet for sosialhjelp Mange brukere med sammensatte problemer/utfordringer tett oppfølging mot arbeid og aktivitet. Krever mye ressurser Boliger til flyktninger i tråd med kommunestyrets vedtak om bosetting Redusert tilgang på «lettere arbeid» for brukere med ulike utfordringer (både fysisk, psykisk og/eller sosialt) PRIORITERTE UTVIKLINGSAKTIVITETER INNEN EGEN VIRKSOMHET FOR 2017 Virksomhet NAV vil for 2017 ha spesielt fokus på: Tett oppfølging av brukerne ungdom er en prioritert gruppe. Flyktninger: Tett og god oppfølging av flyktningene. Godt samarbeid med Delta VO. Tilstedeværelse på skolen en halv dag hver 14.dag. Ytterligere samarbeid med lokale lag og foreninger slik at flyktningene blir integrert i lokalsamfunnet. Gjeldsrådgivning virkemiddel mot fattigdom. Kvalifiseringsprogrammet. Stort fokus på markedsarbeid. Behov for gode relasjoner med næringslivet for å få jobbsøkere ut i arbeid. Dette er fokusområder som videreføres fra 2016, og som har gitt gode resultater for virksomheten UTVIKLINGEN I VIRKSOMHETENS ØKONOMISKE RAMMER Driftsutgifter / - inntekter Regnskap Rev. budsjett Økonomiplanperioden (faste 2017-priser) Årsverk 5,4 5,4 5,4 5,4 5,4 5,4 Brutto driftsutgifter Inntekter Netto driftsutgifter Kommentarer: 1. Virksomheten har fått en kompensasjon for siste års lønnsoppgjør på kr Regnskapet for 2015 omfatter tilskudd til NAV-veileder i Indre Østfold fengsel med kr Beløpet er samtidig en utgift i 2015 til dekning av lønn, reiseutgifter mm. 3. Andre inntekter: Refusjon forskudd av sosialstønad i påvente av statlig ytelse; ca. kr Virksomheten er kompensert med kr knyttet til forslag om lovfestet aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år.

59 Side PLEIE OG OMSORG - VIRKSOMHETSLEDER SISSEL R. YTREHUS STATUS-/OG MULIGHETSANALYSE (SWOT) I 1-2 ÅRS PERSPEKTIV Nåtid Styrker God kommunikasjon og godt samarbeid på tvers i PO Godt arbeidsmiljø Attraktiv arbeidsplass Kreative og løsningsorienterte medarbeidere Lojale og ansvarsbevisste medarbeidere Raske beslutningsprosesser Lærlinger, elever og personer gjennom NAV Samarbeid med frivillige, barnehagen og kulturskolen Lagt til rette for kompetanseheving internt Helsehuset Forbedringsbehov (prioritert) Eldre sykehjem gir driftsutfordringer Kjøkkenet har plassmangel Midlertidig bofellesskap er fortsatt i drift. Mangler tilfredsstillende dusj og toalettforhold. Øke grunnbemanning i hjemmetjenesten og sykehjemmet. Framtid Muligheter (prioritert) Fortsatt godt omdømme Benytte kompetanse på tvers i PO og Trøgstad kommune Forebyggende hjemmebesøk for alle over 75 år: Kartlegging og om nødvendig forebyggende tiltak og tjenester. Forebyggende arbeidsform med fokus på pasientens ressurser og mestring Tilbud om utdanning/videreutdanning via kompetanseløftet Velferdsteknologi: Videreutvikle elektronisk meldingsutveksling og utvikle velferdsteknologi i samarbeid med nabokommuner Innfasing av håndholdte terminaler i hjemmetjenesten Nye omsorgsboliger med heldøgns omsorg Felles organisering av dagtilbud og virksomhetene Helse, BODAF og Pleie og omsorg Ansatte med ulik kompetanse er en ressurs Saksbehandling i samarbeid med Eidsberg kommune Frivillige som ressurs Spesielle utfordringer (prioritert) Kjøp av sykehjemsplasser Dobbeltrom og plassmangel Pasientgruppen er endret: 1. Stiller større krav til kompetanse og ajourhold 2. Dårligere funksjonsnivå og økt ressursbruk pr pasient 3. Behov for flere takheiser 4. Flere pasienter med spesielle behov krever annet botilbud med bemanning og spesialkompetanse Tilstrekkelig med kompetanse og bemanning 24/7 Kort tid til planlegging i hht. plass, kompetanse og ressurser jfr. Samhandlingsreformen PRIORITERTE UTVIKLINGSAKTIVITETER INNEN EGEN VIRKSOMHET FOR 2017 Virksomhet Pleie og omsorg vil for 2017 ha spesielt fokus på: Et godt liv i egen bolig. o Forebyggende hjemmebesøk. o Brukerens ressurser og mestring i et forebyggende perspektiv. o Tverrfaglig samarbeid. Ny arbeidsform med håndholdte terminaler i hjemmetjenesten. Pasientsikkerhet. Relasjonsbygging i sykehjemmet. Utvikle dagsenterdriften. Kompetanseheving ift. utfordrende adferd, miljøtiltak og bruk av tvang. Redusere kjøp av institusjonsplasser.

60 Side UTVIKLINGEN I VIRKSOMHETENS ØKONOMISKE RAMMER Driftsutgifter / - inntekter Regnskap Rev. budsjett Økonomiplanperioden (faste 2017-priser) Årsverk 85,71 86,27 84,80 84,80 84,80 84,80 Brutto driftsutgifter Inntekter Netto driftsutgifter Kommentarer: 1. Virksomheten har fått en kompensasjon for siste års lønnsoppgjør på kr , kr til dekning av merutgifter til omsorgslønn og kr knyttet til at toppfinansieringsordningen for ressurskrevende brukere øker utover lønns- og prisvekst. 2. Inntektstap kr , hvorav ca kr mindre vederlag sykehjem og reduserte statlige overføringer BPA. Virksomheten registrerer lavere inntekter for pasienter som får innvilget sykehjemsplass. 3. Pris og lønnsvekst er ikke lagt inn konsekvent, men vurdert opp mot erfaringstall. 4. Redusert ferievikarbudsjettet med ca kr Redusert vikarbudsjett permisjoner med ca kr Praktisk bistand har 3 vedtak på timer som kan benyttes i løpet av 2017, økt med kr Kjøkkenet har lagt inn økte priser på mat, da informasjon fra kommunene i Indre Østfold ift. prisnivå viser at våre priser er betydelig lavere. 8. Statsbudsjettet legger opp til en avvikling av diagnoselisten for fysioterapi. Dette vil gi kommunen høyere inntekter fra egenbetaling for fysioterapi; i budsjettforslaget anslått til kr Det er satt av kr til innføring av håndholdte terminaler. Rasjonaliseringsgevinsten på ca kr vil bli benyttet til forebyggende hjemmebesøk og ellers generell forebygging med fokus på pasientens ressurser og mestring. Fra sansehagen

61 Side SKJØNHAUG BARNEHAGE - VIRKSOMHETSLEDER HANNE-SOFIE HAFSTAD STATUS-/OG MULIGHETSANALYSE (SWOT) I 1-2 ÅRS PERSPEKTIV Nåtid Styrker Førskolelærere i alle pedagogiske lederstillinger Førskolelærer med spesialpedagogikk i barnehagen Høy pedagogtetthet En faglig, fleksibel og «raus» personalgruppe Engasjert foreldregruppe Forbedringsbehov (prioritert) Fortsette å jobbe systematisk med nærværet St. meld 24 - jobber mot 6 barn over 3 år pr. voksen og 3 barn under 3 år. pr voksen Trenger å sette inn kjøkkenvifter på alle avdelinger, da dette ikke ble gjort ved bygging Framtid Muligheter (prioritert) Videreføre påbegynt utviklingsarbeid å være en helsefremmende barnehage «Hospitering» på ulike avdelinger, for å styrke samarbeid, samhold og fagkompetanse mellom personalet og avdelingene Tettere samarbeid mellom barnehage / skole og satsningsområder i kommunen oppvekstområdet Spesielle utfordringer (prioritert) Jobbnærvær Opprettholde god kvalitet innenfor tildelte rammer Endringer i ressursbehov, «gråsone» barn, som faller mellom 2 stener og som PPT anbefaler allmennpedagogisk styrking i gruppe til PRIORITERTE UTVIKLINGSAKTIVITETER INNEN EGEN VIRKSOMHET FOR 2017 Virksomhet Skjønhaug barnehage vil for 2017 ha spesielt fokus på: Jobbnærvær. Helsefremmende barnehage; fysisk aktivitet, psykisk helse og ernæring. Barns trivsel voksnes ansvar. Språklig kompetanse. Kompetanseheving av personalet UTVIKLINGEN I VIRKSOMHETENS ØKONOMISKE RAMMER Driftsutgifter / - inntekter Regnskap Rev. budsjett Økonomiplanperioden (faste 2017-priser) Årsverk 17,40 20,40 20,40 20,40 20,40 20,40 Brutto driftsutgifter Inntekter Netto driftsutgifter Kommentarer: 1. Virksomheten har fått en kompensasjon for siste års lønnsoppgjør på kr Lek i Skjønhaug barnehage

62 Side SKJØNHAUG SKOLE OG SFO - VIRKSOMHETSLEDER ELISABETH ASPLUND STATUS-/OG MULIGHETSANALYSE (SWOT) I 1-2 ÅRS PERSPEKTIV Nåtid Styrker Godt arbeidsmiljø med mye raushet og ønske om å gjøre hverandre gode Mange lærere som har videreutdannet seg de siste årene Stor vilje til utvikling i personalgruppa. Lærerne er opptatt av den enkelte elevs læringsutbytte Forbedringsbehov (prioritert) Sikre alle elever tilpasset opplæring Sikre fremmedspråklige god opplæring i norsk Økt bemanning knyttet til elever med spesielle behov Framtid Muligheter (prioritert) Ny skole til skolestart august 2017 Utvikle en pedagogisk plattform og et læringsmiljø som sikrer alle elever en best mulig opplæring faglig og sosialt Løp og spis prosjektet som et viktig bidrag i folkehelsearbeidet Utvikling av Skjønhaug skolene Spesielle utfordringer (prioritert) Sikre gode rutiner og avtaler for sambruk av mange rom på ny skole Finne gode rutiner og måter å jobbe på i ny bygningsmasse IKT i skolen. Systemer som ikke fungerer PRIORITERTE UTVIKLINGSAKTIVITETER INNEN EGEN VIRKSOMHET FOR 2017 Skjønhaug skole og SFO vil i 2017 ha spesielt fokus på Løp og spis prosjektet. Dette året vil vi videreføre varm mat en gang i uka og frukt/ grønt hver dag. Gjennom året vil vi ha enda mer fokus på fysisk aktivitet. Læring gjennom aktivitet gjennomføres på alle trinn. Lekepatruljen har ansvar for aktiviteter i storefriminuttet hver dag. Vi kjøper også inn skritteller til alle som vi skal benytte på ulike måter for å få både barn og voksne mer aktive. Arbeid med pedagogisk plattform og identitetsbygging med tanke på ny skole. Vi avslutter arbeidet med å lage en logo og visjon for skolen. Styrke og sikre full implementering av satsningsområder vi har hatt de siste årene. Dette omfatter blant annet områdene fagplanarbeid med fokus på mål, vurdering for læring og grunnleggende ferdigheter, sosial kompetanse, det er mitt valg, løp og spis, klasseledelse og utvikling av den profesjonelle læreren. Praktisk og pedagogisk planlegging i forbindelse med innflytting i nye Skjønhaug skole UTVIKLINGEN I VIRKSOMHETENS ØKONOMISKE RAMMER Driftsutgifter / - inntekter Regnskap Rev. budsjett Økonomiplanperioden (faste 2017-priser) Årsverk 25, Brutto driftsutgifter Inntekter Netto driftsutgifter Kommentarer: 1. Virksomheten har fått en kompensasjon for siste års lønnsoppgjør på kr (inkl. korrigering for reduksjon i arbeidsgivers andel av pensjonspremie til Statens Pensjonskasse). Skolen har fått tilført kr til økt satsing på naturfag trinn og tidlig innsats i skolen gjennom økt lærerinnsats på trinn.

63 Side TEKNIKK OG NÆRING VIRKSOMHETSLEDER DAG ARNE LIER STATUS-/OG MULIGHETSANALYSE (SWOT) I 1-2 ÅRS PERSPEKTIV Nåtid Styrker Leverer tjenester av god kvalitet Lokalkunnskap og god tilgjengelighet for brukerne Stabil god arbeidskraft Bevilget mer ressurser til vedlikehold etter innføring av eiendomsskatt Forbedringsbehov (prioritert) Personavhengig, ikke overlappende personal innenfor fagområdene, sårbare ved sykdom, ferieavvikling osv Vedlikeholdsetterslep på bygg, vei, vann og avløp (ekstramidler fra eiendomsskatt brukes til bygg og vei nå, sterkt behov for videreføring) Framtid Muligheter (prioritert) Økt samarbeid med nabokommuner kan bidra til større fagmiljøer og mindre sårbarhet Ta vare på verdiene ved økt vedlikehold (har startet, men sterkt behov for videreføring) Flere stillingsressurser for å dekke uløste oppgaver Spesielle utfordringer (prioritert) Renseanlegget går på overtid og vi håper å unngå store påkostninger før ny løsning er på plass Mange krav og komplisert regelverk medfører behov for økt kompetanse PRIORITERTE UTVIKLINGSAKTIVITETER INNEN EGEN VIRKSOMHET FOR 2017 Teknikk og næring vil for 2017 ha spesielt fokus på: AVLØP og RENSEANLEGG Kloakkrensing - samarbeid Eidsberg, bygge overføringsledning til Eidsberg. Tiltak for å forhindre/forebygge innlekk på aldrende avløpsnett. Dyrt å sende overvann til Mysen for rensing. Klimatilpasning utbedring av overvannsnettet for å håndtere store nedbørsmengder. Spesielt ledningen fra Grav industrifelt til Tveten i VANN Sandstangen vannverk utvide vannverket for økt vannproduksjon, ferdigstilles Vannsamarbeid med Askim og Eidsberg, sikrere vannforsyning (reservevann). Ny ledning mellom Skjønhaug og Mysen i Saneringsplan og oppgradering av et aldrende vannforsyningssystem. VEDLIKEHOLD av BYGG og VEIER Ferdigstille nye Skjønhaug skole og Båstad barnehage. Reguleringsplan for bygging av gang- og sykkelvei langs Rv 22 nord for Skjønhaug. Bygging av omsorgsboliger, nytt dagsenter og base for hjemmetjenester. Vedlikeholdsplan og utføre vedlikeholdsoppgaver etter planen. Brannsikringstiltak og utbedring av avvik. Spesielt Trøgstadheimen. Reasfaltering av kommunale veier. RENHOLD Vedlikeholde renholdsmaskiner og utvikle bruk av disse. Opprettholde den dyktige staben ved nyrekruttering og ivaretakelse av seniorer. NÆRING Opprettholde god service og dialog med landbruket. Bidra til utvikling og samhandling for Trøgstads næringsliv. BOLIGKONTORET Kontroll og oppfølging av kommunens utleieenheter. Ivareta lånesøknader og statlig bostøtte innenfor gjeldende regelverk. BYGGESAK og OPPMÅLING Rask og korrekt saksbehandling innenfor gjeldende regelverk.

64 Side UTVIKLINGEN I VIRKSOMHETENS ØKONOMISKE RAMMER Driftsutgifter / - inntekter Regnskap Rev. budsjett Økonomiplanperioden (faste 2017-priser) Årsverk 39,11 37,28 37,03 37,03 37,03 37,03 Brutto driftsutgifter Inntekter Netto driftsutgifter Kommentarer: 1. Virksomheten har fått en kompensasjon for siste års lønnsoppgjør på kr Den økonomiske rammen er redusert med kr fordi 10 % stilling til beredskapsarbeid er overført fra virksomhet teknikk og næring til servicetorget. Samtidig er virksomheten tilført kr til dekning av merutgifter knyttet til ny fallviltordning. 3. Fra 2015 til 2016 er 2,03 årsverk flyttet til Indre Østfold brann og redning IKS. 4. Teknikk og næring kjøper 40 % stilling fra Askim kommune innen kart- og geodata. Illustrasjon av nye Skjønhaug skole 10 Budsjettet er styrket med kr til oppgradering av Vevstua/Telegrafsentralen, jfr. kommunestyrets vedtak pkt. 12.

65 Side TRØGSTAD UNGDOMSSKOLE - VIRKSOMHETSLEDER ELLEN L. BØRRESEN STATUS-/OG MULIGHETSANALYSE (SWOT) I 1-2 ÅRS PERSPEKTIV Nåtid Styrker Passe stor og oversiktlig skole; passe store klasser/grupper Dyktige og motiverte medarbeidere; godt faglig samarbeid og styrking av kompetansen Godt arbeidsmiljø; jf medarbeiderundersøkelsen Godt elevmiljø;jf elevundersøkelsen. Aksept for ulike forutsetninger og resultater. Forbedringsbehov (prioritert) Gi alle elevene tilpasset opplæring gjennom bl.a. økt tilrettelegging med utgangpunkt i elevenes interesser og muligheter Framtid Muligheter (prioritert) Holde fokuset på elevenes læring, mestring og trivsel Styrke medarbeidernes kompetanse gjennom skolebasert kompetanseutvikling og videre- og etterutdanning Utvikling av Skjønhaugskolene og Trøgstadskolen Spesielle utfordringer (prioritert) Ha til enhver tid medarbeidere med faglig og spesialpedagogisk kompetanse etter behov, samt god kjønnsfordeling PRIORITERTE UTVIKLINGSAKTIVITETER INNEN EGEN VIRKSOMHET FOR 2017 Virksomhet Trøgstad ungdomsskole vil for 2017 ha spesielt fokus på: Målene i Kommuneplanen for Trøgstadskolen med vekt på gode elevresultater. Videreutvikle personalet som en lærende organisasjon gjennom samarbeid og kompetanseutvikling. Dette med vekt på elevenes utvikling i grunnleggende ferdigheter som lesing og skriving og lærernes rolle som klasseleder. Styrke tilpasset opplæring ved å videreutvikle valgfagmulighetene i trå med elevenes interesser. Tilrettelegge for samarbeid med nye Skjønhaug barneskole og kulturskolen og felles prosjekter innenfor Trøgstadskolen UTVIKLINGEN I VIRKSOMHETENS ØKONOMISKE RAMMER Driftsutgifter / - inntekter Regnskap Rev. budsjett Økonomiplanperioden (faste 2017-priser) Årsverk 24, Brutto driftsutgifter Inntekter Netto driftsutgifter Kommentarer: 1. Virksomheten har fått en kompensasjon for siste års lønnsoppgjør på kr (inkl. korrigering for reduksjon i arbeidsgivers andel av pensjonspremie til Statens Pensjonskasse). 2. Noe variasjoner i årsverk, inntekter og utgifter skyldes i stor grad variasjon i antall gjesteelever og deres ulike behov. Skoletur til Fredriksten festning

66 Side RÅDMANNENS STAB OG FELLESUTGIFTER STATUS-/OG MULIGHETSANALYSE (SWOT) I 1-2 ÅRS PERSPEKTIV Staben: Nåtid Styrker Utviklingsorientert og effektiv stab Engasjerte og myndiggjorte ansatte Bemanning med høy fagkompetanse med god bredde God serviceinnstilling og godt samhold Fleksible medarbeidere og aktivt tverrfaglig samarbeid Godt fysisk og psykososialt arbeidsmiljø God kommunikasjon med virksomhetene og politisk miljø Kontinuerlig utvikling av elektroniske verktøy Ansvar for naturreservatene Forbedringsbehov (prioritert) Bemanningssituasjonen er svært sårbar Økt kapasitet gjennom tilførsel av ressurser Kultur: Nåtid Styrker Dyktige og engasjerte medarbeidere Kultur- og fritidstilbudet i bygda er aktivt og variert Kulturskolen underviser lokalt på alle skolene. Tett samarbeid med skolekorpsene. «Bakgårdslomma» - et gratis tilbud for ungdom etter skoletid Godt samarbeid om arrangementer med engasjerte frivillige i lag og foreninger Mange og varierte tilbud for de over 60 Stor aktivitet ved bibliotekets lokalsamling Halvårsprogram for biblioteket med variert innhold Tverrfaglig samordning kultur og bibliotek rundt enkelte arrangementer Lesekampanje for barn i sommermånedene i samarbeid Bibliotekutvikling Østfold Forbedringsbehov Bedre samarbeid skole/kulturskole Dagens biblioteklokaler har for lite areal og usentral plassering med lite parkeringsmuligheter Tettere samarbeid kultur og pleie- og omsorg Framtid Muligheter (prioritert) Optimal utnyttelse av IKT-verktøy Videreutvikle servicetorget som hjertet i kommunen" Interkommunalt samarbeid for å redusere sårbarhet Økt satsing på folkehelse og forebyggende tiltak Videreutvikle samarbeidet med frivillige for å etablere gode tilbud for innbyggerne Synliggjøre Trøgstad som bokommune Flere Trøgstinger Spesielle utfordringer (prioritert) Stabsressursene er samlet sett for lave og enkelte ansatte har for stor arbeidsbyrde For liten kapasitet til utviklingsarbeid Sikre nødvendig spisskompetanse til enhver tid Framtid Muligheter Videreutvikle kulturtilbudet i bygda «kultur for alle» Ny arena for kultur og idrett ferdig i 2017 Kulturskolens nye rammeplan skal tas i bruk høsten 2017 Videreutvikle tilbudet på fritidsklubben ved utvidede åpningstider, kafé og ungdomsskolebibliotek Samarbeid om ungdomsarbeid og kultur på tvers av virksomheter Økt utadrettet virksomhet - omdømmebygging Mobilisere til samarbeid for økt frivillighet Legge til rette for at biblioteket skal fungere som møteplass og kulturarena og inkludere flere målgrupper Videreutvikle arrangementer og aktiviteter på biblioteket Utvikle Trøgstad fort til kulturarena, videreutvikle friluftsområdet og vise frem fortet i et historisk lys Spesielle utfordringer Ny rammeplan for kulturskolen forutsetter økte bevilgninger Økt aktivitet og utvikling av biblioteket som møteplass og kulturarena krever egnede lokaler med funksjonelt og oppdatert inventar Aktivitetstilbud for barn og unge som ikke er med på organiserte tilbud i dag. Utvidelse av tilbudet på bakgårdslomma og fritidsklubben med flere dager krever økte bevilgninger. De fleste prosjekter innen kultur er helt avhengig av ekstern finansiering. Lite midler til utvikling

67 Side PRIORITERTE UTVIKLINGSAKTIVITETER INNEN EGEN VIRKSOMHET FOR 2017 Rådmannens stab vil for 2017 ha spesielt fokus på: Utnytte mulighetene i eksisterende elektroniske verktøy. Videreutvikle gode arbeidsrutiner tilpasset nytt sak-/arkivsystem, bl.a. Svar Ut. Endringer i rådmannsteam og stab. Styrke kompetansen for kommunens innkjøpere. Ferdigstille kommuneplan for perioden Utvikle målstyring med utgangspunkt i vedtatt kommuneplan. Inkludere folkehelse og kultur i kommuneplan. Det utarbeides egne handlingsplaner for folkehelse, SLT, kultur m.fl. Koordinering og ajourhold av kommunens beredskapsplaner inkl. ROS-analyse. Videreføring av arbeidet med restaurering av Hæra naturreservat. Kultur vil for 2017 ha spesielt fokus på: Utvikle kulturtilbudet og sette Trøgstad på kartet. Styrke biblioteket som kulturell møteplass. Utvikle kulturskolen i forhold til den nye rammeplanen, jf. Grunnprogrammet. Satsning på senioraktiviteter f.eks. Seniorkafé. Inkludere flere barn- og unge i aktiviteter UTVIKLINGEN I VIRKSOMHETENS ØKONOMISKE RAMMER Driftsutgifter / - inntekter Regnskap Rev. budsjett Økonomiplanperioden (faste 2017-priser) Årsverk 37,4 38,5 42,1 42,1 42,1 42,1 Brutto driftsutgifter Inntekter Netto driftsutgifter Kommentarer: 1. Området er kompensert for siste års lønnsoppgjør med til sammen kr Endringene i årsverk er knyttet til flere lærlingeplasser, prosjektstilling folkehelse, endringer innenfor kulturområdet og overføring av beredskap fra virksomhet teknikk og næring til servicetorget. 3. Det er satt av kr til avvikling av Stortingsvalg i Den økonomiske rammen er økt med kr fordi 10 % stilling til beredskapsarbeid er overført fra virksomhet teknikk og næring til servicetorget. 5. Det er inngått en intensjonsavtale med Østfold fylkeskommune om økt inntak av lærlinger. Avtalen innebærer en intensjon om 2 læreplasser pr innbyggere i valgperioden. Det er for 2017 budsjettert med 8,8 lærlinger, mot 6,5 i budsjett Økningen er delvis finansiert gjennom tilskudd fra KS. 6. Innenfor felles skoleressurser er det avsatt kr til Det er mitt valg. Det er inntektsført kr i statlig tilskudd til tidlig innsats i skolen. Hver barneskole er kompensert med sin respektive andel av tilskuddet. Samlet sett er utgiftene noe redusert, i hovedsak som følge av endringer i refusjon til Mortenstua skole. 7. Det er budsjettert med 3,9 årsverk til barn med nedsatt funksjonsevne i kommunale barnehager. Bruk av fond fra skjønnsmidler barnehage er redusert med kr Dette som ledd i en gradvis nedtrapping for å tilpasse utgiftene til barnehagebarn med særskilte behov til ordinære driftsrammer. Ved fortsatt bruk på 2017-nivå vil fondet være tømt mot utgangen av planperioden, og utgiftene vil fra da fullt og helt belaste kommunens ordinære driftsbudsjett. 8. Tilskudd til Indre Østfold Krisesenter IKS er økt med kr utover lønns- og prisvekst til dekning av Trøgstad kommunes andel av merutgifter Eidsberg kommune påføres som vertskommune for senteret. Dette er i henhold til vedtatt eieravtale for krisesenteret. Videre er det avsatt kr til endret organisering av barnevernvakt, og kr til evt. leie av nye lokaler for biblioteket. 9. Tilskuddet til Kirkelig Fellesråd er økt med 2,5 % eller kr Dette er i samsvar med lønns- og prisvekst for kommunal sektor i statsbudsjettet for Budsjettet er styrket med kr til økt vedlikeholdstilskudd Trøgstad Kirkelige Fellesråd, jfr. kommunestyrets vedtak pkt. 10.

68 Side KIRKELIG FELLESRÅD 20 og budsjett 2017 for Trøgstad kirkelige fellesråd Målsetting for fellesrådet: Kvalitetssikre og drifte forvaltning av kirkelige eiendommer, anlegg og virksomhet. Tilby barnehageplasser i Menighetsbarnehagen. Være en god arbeidsgiver som vektlegger kompetanseheving for de ansatte. Inneværende år: Året 2016 har vært et normalt driftsår uten spesielle nye tiltak. Det har vært noen utfordringer med tilpassing av de nye styringssystemene for varmeanleggene i kirkene, men dette er i ferd med å gå seg til. Budsjett 2017 Tildelt ramme til kirkelig virksomhet fra rådmannen for 2017 er kr ,-. Dette innebærer en økning på 2,5% ifht 2016 for å dekke pris- og lønnsvekst. Fellesrådet har lagt inn en prisøkning på våre tjenester med 2,2%. Det er ikke lagt inn noen kutt i budsjettet, men i realiteten blir det kutt på de postene der vi ikke har funnet rom for å legge inn prisvekst på innkjøp av varer og tjenester. Det er lagt inn en økning på kr ,- på kirkenes budsjett fordi vi skal legge inn bredbånd med fiber til kirkene. Utgiften deles med menighetshusene v/ barnehagen. Kommunal bevilgning til Trøgstad kirkelige fellesråd (kirkelig virksomhet) pr. innbygger i 2016 var kr 723 inkl. tjenesteytingsavtaler (i 2015 kr 710, i 2014 kr 701, i 2013 kr 664, i 2012 kr 639, i , i , i , i , i 2007 kr 522, i ). Tallet inneholder også tilskudd til den lånefinansiering fellesrådet har av sine tiltak. Rammen tildelt fellesrådet av rådmannen for 2017 betyr en bevilgning pr. innbygger på kr. 741,- inkl. tjenesteytingsavtaler (Befolkningstall i 2016 på 5343 personer i Trøgstad kommune.) Prioriterte satsingsområder mål og tiltak for planperioden Generelt vedlikeholdstilskudd: Fellesrådet har i sin vedlikeholdsplan lagt vekt på at det burde vært et litt større generelt vedlikeholdstilskudd til kirkene årlig. Prioriteres dette, vil man ikke behøve å be om tilskudd til mindre tiltak. Fellesrådet ber derfor om at det årlige vedlikeholdstilskuddet økes med kr ,- For 2018 er det lagt inn et ønske om finansiering av automatisk ringeanlegg i Trøgstad kirke som er stipulert til kr ,- Vedlikeholds- og investeringsplan: Fellesrådet dekker inn mindre tiltak på kirkene gjennom oppsparte midler fra årlig vedlikeholdstilskudd. Det begrenses for øvrig ved at årlig tildeling er så vidt lav, og midler må spares opp over flere år før tiltak kan gjennomføres. Oppsummering: Fellesrådet ber om økt generelt vedlikeholdstilskudd til kirkene med kr ,- årlig i økonomiplanens fireårsperiode. Fellesrådet foreslår at kommunestyret gjør vedtak om festeavgift pr år/pr grav med kr 155,- i Fellesrådet ber om at det kan legges inn finansiering av automatisk ringeanlegg i Trøgstad kirke i Trøgstad Gunnlaug Brenne, kirkeverge

69 Side ARBEIDSFORM OG ORGANISERING 11.1 ARBEIDSFORM I TRØGSTAD KOMMUNE Nedenfor følger noen grunnelementer som vi arbeider etter i Trøgstad kommune: - Mål- og resultatorientering med felles målområder og resultatmåling for både virksomheter og stabsenheter. Metoden Balansert målstyring ble innført i Vi har over noe tid sett at målstyringssystemet har sine svakheter slik vi bruker det i dag, og ser behov for å omarbeide det slik at det blir mer brukervennlig og tverrsektorielt. Dette arbeidet er påbegynt i forbindelse med rullering av kommuneplan Bruk av styringsinformasjon fra økonomirapportering, brukermålinger og medarbeidermålinger gir et grunnlag for forbedringsarbeid og læring. Styringsinformasjonen skal anvendes for å definere ønsket tjenestekvalitet og å utvikle bedre tjenestekvalitet samtidig som ressursbruken ikke nødvendigvis økes. Dog er omfanget av brukermålinger et administrativt ressursspørsmål. - Fokus på helhetlig styring i organisasjonen og forpliktende samspill på tvers av virksomhetene, spesielt hvor flere virksomheter samarbeider om tjenesteleveransen til felles brukere. - Selvstendig ansvar for virksomhetslederne innen tjenesteproduksjon/-kvalitet, økonomi og forvaltning/utvikling av personalressurser. Dette er forankret i en individuell lederavtale med rådmann. - Selvstendig ansvar og delegering av rådmannens myndighet til virksomhetsledere, skal bl.a. bidra til raskere beslutninger nærmere brukeren ORGANISERING Følgende organisering er gjeldende: - 11 virksomheter hvor virksomhetsleder rapporterer direkte til rådmann, og som har selvstendig ansvar for tjenesteproduksjon/-kvalitet, økonomi og personalressurser. Se organisasjonskart. Organisasjonskart pr

MØTEPROTOKOLL. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Tilstede på møtet: Funksjon Navn Forfall Møtende varamedlem

MØTEPROTOKOLL. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Tilstede på møtet: Funksjon Navn Forfall Møtende varamedlem MØTEPROTOKOLL Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtested: Møterom Havnås Møtedato: 12.11.2012 Tid: 15.00 Tilstede på møtet: Funksjon Navn Forfall Møtende varamedlem Leder Sigmund Snøløs Medlem

Detaljer

Trøgstad kommune MØTEPROTOKOLL. Eldreråd. Møtested: Trøgstadheimen bo- og servicesenter Møtedato: 12.11.2012 Tid: Kl. 10.00

Trøgstad kommune MØTEPROTOKOLL. Eldreråd. Møtested: Trøgstadheimen bo- og servicesenter Møtedato: 12.11.2012 Tid: Kl. 10.00 MØTEPROTOKOLL Eldreråd Møtested: Trøgstadheimen bo- og servicesenter Møtedato: 12.11.2012 Tid: Kl. 10.00 Tilstede på møtet: Funksjon Navn Forfall Møtende varamedlem Leder Kjell Grav Medlem Johan. A. Ekhaugen

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne

MØTEPROTOKOLL. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne MØTEPROTOKOLL Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtested: Møterom Havnås Møtedato: 18.11.2013 Tid: 16.00 Tilstede på møtet: Funksjon Navn Forfall Møtende varamedlem Leder Sigmund Snøløs Medlem

Detaljer

Trøgstad kommune MØTEPROTOKOLL. Eldreråd. Møtested: Trøgstadheimen bo- og servicesenter Møtedato: Tid: 10.00

Trøgstad kommune MØTEPROTOKOLL. Eldreråd. Møtested: Trøgstadheimen bo- og servicesenter Møtedato: Tid: 10.00 MØTEPROTOKOLL Eldreråd Møtested: Trøgstadheimen bo- og servicesenter Møtedato: 18.11.2013 Tid: 10.00 Tilstede på møtet: Funksjon Navn Forfall Møtende varamedlem Leder Kjell Grav Medlem Johan A. Ekhaugen

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Livsløpsutvalget

MØTEPROTOKOLL. Livsløpsutvalget Møtested: Møterom Skjønhaug Møtedato: 19.11.2013 Tid: 19.00 MØTEPROTOKOLL Livsløpsutvalget Tilstede på møtet: Funksjon Navn Forfall Møtende varamedlem Leder Marianne Larsen Nestleder Olav Mansaas Bleie

Detaljer

Trøgstad kommune MØTEPROTOKOLL. Teknikk- og naturutvalget. Møtested: Møterom Havnås Møtedato: Tid: Kl

Trøgstad kommune MØTEPROTOKOLL. Teknikk- og naturutvalget. Møtested: Møterom Havnås Møtedato: Tid: Kl Møtested: Møterom Havnås Møtedato: 13.11.2012 Tid: Kl. 19.00 MØTEPROTOKOLL Teknikk- og naturutvalget Tilstede på møtet: Funksjon Navn Forfall Møtende varamedlem Leder Wenche Aaser Torp Ann Kristin Sæther

Detaljer

Trøgstad kommune. Budsjettdokumentet 2017 Økonomi- og handlingsplan Årsbudsjett 2017

Trøgstad kommune. Budsjettdokumentet 2017 Økonomi- og handlingsplan Årsbudsjett 2017 Budsjettdokumentet 2017 Rådmannens forslag Fremlagt 01.11.2016 Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. RÅDMANNENS INNLEDNING 3 2. RÅDMANNENS FORSLAG 4 3. SAMMENDRAG 7 4. OVERORDNEDE STYRINGSSIGNALER 8 4.1 HOVEDPUNKTER

Detaljer

MØTEINNKALLING. Møtested: Ungdomsskolen - Aulaen Møtedato: Tid: 18.00

MØTEINNKALLING. Møtested: Ungdomsskolen - Aulaen Møtedato: Tid: 18.00 EIDSBERG KOMMUNE Formannskapet MØTEINNKALLING 14.11.2012/TOA Møtested: Ungdomsskolen - Aulaen Møtedato: 22.11.2012 Tid: 18.00 Eventuelle forfall meldes til Tone Åsrud Reime innen tirsdag 20.11.12 kl 13.00

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Budsjettdokumentet 2016 Økonomi- og handlingsplan Årsbudsjett 2016

Budsjettdokumentet 2016 Økonomi- og handlingsplan Årsbudsjett 2016 Budsjettdokumentet 2016 Vedtatt av kommunestyret i møte 15.12.2015 k-sak 104/15 Side 2 Side 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. RÅDMANNENS INNLEDNING 4 2. RÅDMANNENS FORSLAG 6 3. SAMMENDRAG 10 4. OVERORDNEDE STYRINGSSIGNALER

Detaljer

Budsjettdokumentet 2018 Økonomi- og handlingsplan Årsbudsjett 2018

Budsjettdokumentet 2018 Økonomi- og handlingsplan Årsbudsjett 2018 Budsjettdokumentet 2018 Vedtatt av kommunestyret i møte 12.12.2017 K-sak 99/17 Økonomi- og handlingsplan 2017-20 Årsbudsjett 2017 Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. RÅDMANNENS INNLEDNING 3 2. KOMMUNESTYRETS

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen Budsjett 2019 Økonomiplan Rådmannens presentasjon i administrasjonsutvalg

Levanger kommune Rådmannen Budsjett 2019 Økonomiplan Rådmannens presentasjon i administrasjonsutvalg Budsjett 2019 Økonomiplan 2019-2022 s presentasjon i administrasjonsutvalg 29.08.18 Presentasjon av budsjett 2019 - Levanger 29.08.18 - Arnstein Kjeldsen, økonomisjef 1 Utfordringsbildet Høy befolkningsvekst

Detaljer

Handlings- og økonomiplan med budsjett

Handlings- og økonomiplan med budsjett Handlings- og økonomiplan med budsjett 2018-2021 Rådmannens forslag FSK 22. november 2017 Agenda Prosessen Handlings- og økonomiplan 2018-2021 del I Budsjettprofil Omstillingsbehov og tiltak i kommunalområdene

Detaljer

Ørland kommune Arkiv: /1011

Ørland kommune Arkiv: /1011 Ørland kommune Arkiv: 150-2015/1011 Dato: 09.11.2015 Saksbehandler: Gaute Ivar Krogfjord SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 15/5 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt 13.11.2015 funksjonsevne 15/6 Eldrerådet

Detaljer

Oslo 7. desember Resultater budsjettundersøkelse 2017 basert på rådmannens budsjettforslag

Oslo 7. desember Resultater budsjettundersøkelse 2017 basert på rådmannens budsjettforslag Oslo 7. desember 2016 Resultater budsjettundersøkelse 2017 basert på rådmannens budsjettforslag Store variasjoner i oppgavekorrigert vekst 2016 2017 Landssnitt Kommunene er sortert stigende etter innbyggertall

Detaljer

Kommunedirektørens forslag Kortversjon 25. oktober 2019 Handlings- og økonomiplan

Kommunedirektørens forslag Kortversjon 25. oktober 2019 Handlings- og økonomiplan Kommunedirektørens forslag Kortversjon 25. oktober 2019 Handlings- og økonomiplan 2020-2023 Politisk behandling av Handlings- og økonomiplan 2020-2023 Formannskapet i Stavanger 28. november Kommunestyret

Detaljer

ØKONOMIPLAN RØMSKOG KOMMUNE

ØKONOMIPLAN RØMSKOG KOMMUNE ØKONOMIPLAN RØMSKOG KOMMUNE 3.3.16 God kobling mellom samfunnsdel og økonomiplan To prinsipielt forskjellige måter å bygge opp handlingsdel med økonomiplan i forhold til samfunnsdelens satsingsområder

Detaljer

Budsjettdokumentet 2015 Økonomi- og handlingsplan 2015-18 Årsbudsjett 2015

Budsjettdokumentet 2015 Økonomi- og handlingsplan 2015-18 Årsbudsjett 2015 Budsjettdokumentet 2015 Vedtatt av kommunestyret i møte 16.12.2014 k-sak 77/14 Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. RÅDMANNENS INNLEDNING 3 2. KOMMUNESTYRETS VEDTAK 5 3. OVERORDNEDE STYRINGSSIGNALER 9 3.1 HOVEDPUNKTER

Detaljer

Budsjett 2017 Økonomiplan Vedtak fra kommunestyret

Budsjett 2017 Økonomiplan Vedtak fra kommunestyret Budsjett 2017 Økonomiplan 2017-2020 Vedtak fra kommunestyret 15.12.2016 Kommunestyret vedtar formannskapets innstilling til budsjett for 2017 og økonomiplan for 2017-2020 med vedtatte endringer. 1. Kommunestyret

Detaljer

OVERORDNET STYRINGSKORT 2017 PS 75/16 - vedtatt i kommunestyret

OVERORDNET STYRINGSKORT 2017 PS 75/16 - vedtatt i kommunestyret OVERORDNET STYRINGSKORT 2017 PS 75/16 - vedtatt i kommunestyret 06.09.16 PRIORITERTE HOVEDMÅL FRA KOMMUNEPLANEN: OPPDRAG FOR 2017 Samfunn: 1. Legge til rette for trivsel og god folkehelse i kommunen 2.

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Resultat: Innstilling m/ tillegg vedtat Arkiv: 150 Arkivsak: 15/5138-6 Titel: SP - BUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN

Detaljer

Trøgstad kommune MØTEINNKALLING SAKSLISTE 35/13 13/808 REFERATSAKER. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Møterom Havnås Møtedato: 28.11.2013 Tid: 09.

Trøgstad kommune MØTEINNKALLING SAKSLISTE 35/13 13/808 REFERATSAKER. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Møterom Havnås Møtedato: 28.11.2013 Tid: 09. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Møterom Havnås Møtedato: 28.11.2013 Tid: 09.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 69 82 44 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

Budsjett Økonomiplan

Budsjett Økonomiplan Budsjett 2018 - Økonomiplan 2018-2021 Arkivsaknr: 17/1163 Nome Jnr.: Arkiv Saksbehandler kommune 2017014498 K1-150 Roar Lindstrøm Forvaltningsorgan: Dato Sak nr. Driftsutvalget Formannskapet 15.11.2017

Detaljer

Planstrategi for Spydeberg kommune

Planstrategi for Spydeberg kommune Planstrategi for Spydeberg kommune Kommunestyreperiode 2015-2019 Formannskapets innstilling Vedtatt av Kommunestyret 22.06.16 i sak 48/2016. Innholdsfortegnelse 1.0 BAKGRUNN OG PROSESS... 3 2.0 KOMMUNENS

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017 Handlings- og økonomiplan 2017-2020 og budsjett 2017 Formannskapets forslag KST 12. desember 2016 Agenda Prosessen Handlings- og økonomiplan 2017-2020 del I Budsjettprofil Investering Driftsrammer Oppsummering

Detaljer

Vedlegg til investeringstiltak Trøgstad kommune Årsbudsjett 2019 Økonomiplan

Vedlegg til investeringstiltak Trøgstad kommune Årsbudsjett 2019 Økonomiplan Vedlegg til investeringstiltak Trøgstad kommune Årsbudsjett 2019 Økonomiplan 2019-2022 Prosjekt 7214 Trykkavløp pilotprosjekt Ferdigstillelse av prosjekt som startet i 2015. Budsjett 2019 er en rebudsjettering

Detaljer

VEDTAKSPROTOKOLL. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 26.11.2013 Tid: 10.00 Innkallingsmåte: Skriftlig

VEDTAKSPROTOKOLL. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 26.11.2013 Tid: 10.00 Innkallingsmåte: Skriftlig EIDSBERG KOMMUNE Eldrerådet 27.11.2013/MSL VEDTAKSPROTOKOLL Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 26.11.2013 Tid: 10.00 Innkallingsmåte: Skriftlig Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Eva B. Svendstad

Detaljer

Saksframlegg. Årsbudsjett, avgifter og gebyrer 2019 og økonomiplan Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Ståle Ruud FE /2475

Saksframlegg. Årsbudsjett, avgifter og gebyrer 2019 og økonomiplan Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Ståle Ruud FE /2475 EIDSBERG KOMMUNE Saksframlegg Årsbudsjett, avgifter og gebyrer 2019 og økonomiplan 2019-2022 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Ståle Ruud FE-151 18/2475 Kode Tittel SaksNummer Møtedato ELD Eldrerådet UNG

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 7. mars 2019 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte 12. mars 2019 mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2020 1 Sammendrag I forbindelse

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017 Handlings- og økonomiplan 2017-2020 og budsjett 2017 Formannskap 12. oktober 2016 Agenda 1. Oppsummering av budsjettprosessen hittil 2. Budsjettdokumentet del I hovedutfordringer og strategier i planperioden

Detaljer

Planrammer og forutsetninger Handlingsprogram Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 17/

Planrammer og forutsetninger Handlingsprogram Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 17/ Planrammer og forutsetninger Handlingsprogram 2018-2021 Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 17/01620-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet 14.06.2017 Rådmannens innstilling: 1. Prosessen med

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 60/14 Formannskapet 20.11.2014 66/14 Formannskapet 04.12.2014 / Kommunestyret / Arbeidsmiljøutvalget / Partsammensatt utvalg

Saksnr. Utvalg Møtedato 60/14 Formannskapet 20.11.2014 66/14 Formannskapet 04.12.2014 / Kommunestyret / Arbeidsmiljøutvalget / Partsammensatt utvalg Side 1 av 6 SÆRUTSKRIFT Alvdal kommune Arkivsak: 14/768 SAMLET SAKSFREMSTILLING - BUDSJETT 2015 Saksnr. Utvalg Møtedato 60/14 Formannskapet 20.11.2014 66/14 Formannskapet 04.12.2014 / Kommunestyret / Arbeidsmiljøutvalget

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2018

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2018 Handlings- og økonomiplan 2018-2021 og budsjett 2018 Formannskap 18. oktober 2017 Agenda 1. Prosess og involvering hittil 2. Forslag til statsbudsjett 2018 3. Finansutgifter - investeringsnivået 2018-2021

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017 Handlings- og økonomiplan 2017-2020 og budsjett 2017 Felles komitemøte 17. oktober 2016 Agenda 1. Oppsummering av budsjettprosessen hittil 2. Budsjettdokumentet del I hovedutfordringer og strategier i

Detaljer

Møteprotokoll for Eldrerådet

Møteprotokoll for Eldrerådet EIDSBERG KOMMUNE Møtedato: 25.11.2014 Møtested: Formannskapssalen - Heggin 1 Møtetid: 10:00-12:00 Møteprotokoll for Eldrerådet Til stede Medlemmer: Arvid Stanghelle, Eivind Roger Tvedt, Eva Bohem Svendstad,

Detaljer

Trøgstad kommune. Budsjettdokumentet 2015 Økonomi- og handlingsplan Årsbudsjett 2015

Trøgstad kommune. Budsjettdokumentet 2015 Økonomi- og handlingsplan Årsbudsjett 2015 Budsjettdokumentet 2015 Rådmannens forslag Fremlagt 04.11.2014 Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. RÅDMANNENS INNLEDNING 3 2. RÅDMANNENS FORSLAG 5 3. OVERORDNEDE STYRINGSSIGNALER 8 3.1 HOVEDPUNKTER FRA FORSLAGET

Detaljer

Saksprotokoll. Representanten Knut-Magne Bjørnstad (Ap) fremmet følgende forslag:

Saksprotokoll. Representanten Knut-Magne Bjørnstad (Ap) fremmet følgende forslag: Saksprotokoll Utvalg Kommunestyret Møtedato 07.12.2017 Sak 48/17 Resultat Annet forslag vedtatt Arkivsak 17/2861 Tittel BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN 2018-2021 Behandling Følgende hadde ordet i saken: Knut-Magne

Detaljer

Handlingsplan

Handlingsplan Arkivsak-dok. 18/03264-1 Saksbehandler Hilde Lind Saksgang Møtedato Sak nr. Formannskapet 2015-2019 07.06.2018 Bystyret 2015-2019 21.06.2018 Handlingsplan 2019-2022 Innstillingssak. Medsaksbehandlere:

Detaljer

Trøgstad kommune MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Møtested: Møterom Havnås Møtedato: Tid: 09.00

Trøgstad kommune MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Møtested: Møterom Havnås Møtedato: Tid: 09.00 Møtested: Møterom Havnås Møtedato: 28.11.2013 Tid: 09.00 MØTEPROTOKOLL Formannskapet Tilstede på møtet: Funksjon Navn Forfall Møtende varamedlem Ordfører Ole André Myhrvold Varaordfører Christian Granli

Detaljer

OVERORDNET STYRINGSKORT 2016 PS 84/15 - vedtatt i kommunestyret

OVERORDNET STYRINGSKORT 2016 PS 84/15 - vedtatt i kommunestyret OVERORDNET STYRINGSKORT PS 84/15 - vedtatt i kommunestyret 08.09.15 PRIORITERTE HOVEDMÅL FRA KOMMUNEPLANEN: OPPDRAG FOR Samfunn: 1. Legge til rette for trivsel og god folkehelse i kommunen 2. Rask og sikker

Detaljer

Forslag til statsbudsjett for 2016

Forslag til statsbudsjett for 2016 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Forslag til statsbudsjett for 2016 Statssekretær Kristin Holm Jensen Arbeid, aktivitet og omstilling Urolig økonomi med oljeprisfall og lavere inntekter til staten

Detaljer

Vedtatt av Møtedato Saksnr Formannskapet /18 Kommunestyret. Arkiv: FE - 151

Vedtatt av Møtedato Saksnr Formannskapet /18 Kommunestyret. Arkiv: FE - 151 Sør-Odal kommune Handlingsplan med økonomiplan 2019-2022 Vedtatt av Møtedato Saksnr Formannskapet 04.12.2018 069/18 Kommunestyret Saksanv.: Frank Hauge Saksbeh.: Arkiv: FE - 151 Arkivsaknr 18/1792-10 1.

Detaljer

Bjerkreim kommune. Budsjett for 2017 og økonomiplan Rådmannen sitt forslag til vedtak: Saksbehandlar ArkivsakID: 16/421 Arkivkode: FE - 150

Bjerkreim kommune. Budsjett for 2017 og økonomiplan Rådmannen sitt forslag til vedtak: Saksbehandlar ArkivsakID: 16/421 Arkivkode: FE - 150 Bjerkreim kommune Saksbehandlar ArkivsakID: 16/421 Arkivkode: FE - 150 Tore Spangen økonomisjef Budsjett for 2017 og økonomiplan 2017-2020 Saksnummer Utval Møtedato 013/16 Felles råd for eldre og funksjonshemma

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

Statsbudsjettet 2017 det økonomiske opplegget for kommunesektoren

Statsbudsjettet 2017 det økonomiske opplegget for kommunesektoren Kommunal- og moderniseringsdepartementet Statsbudsjettet 2017 det økonomiske opplegget for kommunesektoren fylkesmennenes økonomirådgivere 5. oktober 2016 Flere jobber, bedre velferd, trygg hverdag Styrker

Detaljer

Budsjettdokumentet 2014 Økonomi- og handlingsplan 2014-17 Årsbudsjett 2014

Budsjettdokumentet 2014 Økonomi- og handlingsplan 2014-17 Årsbudsjett 2014 Budsjettdokumentet 2014 Vedtatt av kommunestyret i møte 17.12.2014 k-sak 61/13 Side 2 Innholdsfortegnelse 1. RÅDMANNENS INNLEDNING 3 2. KOMMUNESTYRETS VEDTAK 5 3. OVERORDNEDE STYRINGSSIGNALER 10 3.1 HOVEDPUNKTER

Detaljer

VEDTAKSPROTOKOLL. Av 5 medlemmer møtte 4 medregnet møtende vararepresentanter.

VEDTAKSPROTOKOLL. Av 5 medlemmer møtte 4 medregnet møtende vararepresentanter. EIDSBERG KOMMUNE Råd for funksjonshemmede 30.11.2012/MSL VEDTAKSPROTOKOLL Møtested: Heggin III Møtedato: 28.11.2012 Tid: 18.00 Innkallingsmåte: Skriftlig Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Anne Grete

Detaljer

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN Økonomiplan for Halden kommune 2013-2016 Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne Forord Halden kommune er i en vanskelig økonomisk situasjon,

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 5. mars 2018 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2019 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Handlings- og økonomiplan på nett. 25. oktober 2018 En kort innføring

Handlings- og økonomiplan på nett. 25. oktober 2018 En kort innføring Handlings- og økonomiplan på nett 25. oktober 2018 En kort innføring Naviger deg fram eller bruk søkefeltet Kapittel Naviger i kapittelet fra menyen og scroll nedover for å lese Klikk på + tegnet for å

Detaljer

FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2019-2030 Vedtatt for utleggelse til offentlig ettersyn av formannskapet 11.12.18, sak nr. 187/18 Datert: 15.11.18 Innhold Bakgrunn... 3 Om arbeidet...

Detaljer

Rådmannens forslag til økonomiplan

Rådmannens forslag til økonomiplan Rådmannens forslag til økonomiplan 2019-2022 Presentasjon for HSO-komiteen 13. november 2018 14.11.2018 1 Oppsummering budsjett 2019 konsern Ny kommune fra 2020 Lavere befolknings- og inntektsvekst: Svak

Detaljer

Budsjett Økonomiplan

Budsjett Økonomiplan Budsjett 2017 - Økonomiplan 2017-2020 Arkivsaknr: 16/1955 Nome Jnr.: Arkiv Saksbehandler kommune 2016014231 K1-150 Roar Lindstrøm Forvaltningsorgan: Dato Sak nr. Driftsutvalget Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Handlings- og økonomiplan med budsjett Rådmannens forslag

Handlings- og økonomiplan med budsjett Rådmannens forslag Handlings- og økonomiplan med budsjett 2016-2019 Rådmannens forslag 25.11.2015 Agenda Prosessen Kommunens handlingsplan Budsjettprofil Investering Driftsrammer Oppsummering Innstilling til vedtak Prosessen

Detaljer

Informasjon og opplæring om dialogprosessen 2013. Onsdag 27. februar 2013

Informasjon og opplæring om dialogprosessen 2013. Onsdag 27. februar 2013 Informasjon og opplæring om dialogprosessen 2013 Onsdag 27. februar 2013 1 NYTT I 2013 Økonomiplan 2014-2017 vedtas av bystyret i juni Budsjett 2014 vedtas av bystyret i desember 2 TIDSPUNKTENE Dialogmøtene

Detaljer

Budsjett 2016 Økonomiplan Rådmannens forslag

Budsjett 2016 Økonomiplan Rådmannens forslag Budsjett 2016 Økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag Innhold Prosess for budsjettarbeid 2016 Generelt om rådmannens forslag Budsjettmål i henhold til KST sak 17/15 Budsjettforslaget Foreslåtte tiltak

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2016

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2016 Handlings- og økonomiplan 2016-2019 og budsjett 2016 Utvidet formannskap 23.09.2015 23.09.2015 1 Gjennomføring og agenda TEMAER: Vedtak KST 07.09.2015 Framskrevet og konsekvensjustert budsjett Investeringsnivået

Detaljer

Statsbudsjettet Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Statsbudsjettet Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet Statsbudsjettet 2017 Flere jobber, bedre velferd, trygg hverdag Styrker velferden i dag og trygger Norge for fremtiden Kommuneøkonomien 2016 Skatteanslaget oppjustert

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

Kommuneproposisjonen Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommuneproposisjonen Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommuneproposisjonen 2018 Et godt kommuneopplegg er nødvendig for å realisere regjeringens ambisjoner En skole som gir muligheter for alle Gode helse- og omsorgstjenester

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Camilla Vågan Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 18/756-8 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Camilla Vågan Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 18/756-8 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Camilla Vågan Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 18/756-8 Klageadgang: Nei Årsbudsjett 2019 og økonomiplan 2019-2022 Administrasjonssjefens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

Budsjett 2019 på 1-2-3

Budsjett 2019 på 1-2-3 SKAUN KOMMUNE SKAUN KOMMUNE AKTIV & ATTRAKTIV Foto: Trond Håkon Hustad, vinner av instagramkonkurransen på #mittskaun med tema «høst» Budsjett 2019 på 1-2-3 Rådmannen har nettopp lagt fram sitt budsjettforslag

Detaljer

Økonomiplan gjennomføring, vekst og utvikling. Presentasjon for formannskapet og politiske partier

Økonomiplan gjennomføring, vekst og utvikling. Presentasjon for formannskapet og politiske partier Økonomiplan 2016-2019 - gjennomføring, vekst og utvikling Presentasjon for formannskapet og politiske partier 16.11.2015 Målsettinger Etablere handlingsrom (resultatmål) som sikrer en forsvarlig økonomisk

Detaljer

Båtsfjord kommune budsjett og økonomiplan 2018 til Felles framtid og felles ansvar. Kommentarer i forhold til foreslått budsjett.

Båtsfjord kommune budsjett og økonomiplan 2018 til Felles framtid og felles ansvar. Kommentarer i forhold til foreslått budsjett. Båtsfjord kommune budsjett og økonomiplan 2018 til 2021. Felles framtid og felles ansvar. Kommentarer i forhold til foreslått budsjett. Innledning: Båtsfjord kommune er inne i en positiv trend med tanke

Detaljer

Møteinnkalling for Hovedutvalg for helse og velferd. Saksliste

Møteinnkalling for Hovedutvalg for helse og velferd. Saksliste EIDSBERG KOMMUNE Møteinnkalling for Hovedutvalg for helse og velferd Møtedato: 01.09.2015 Møtested: Heggin 3, 3. etasje Møtetid: 18:00 Forfall meldes til Tone Åsrud Reime innen fredag 28.08.15. Varamedlemmer

Detaljer

Tilleggsdokument Rådmannens forslag til kommuneplanens handlings- og økonomiplan Budsjett 2013

Tilleggsdokument Rådmannens forslag til kommuneplanens handlings- og økonomiplan Budsjett 2013 Tilleggsdokument Rådmannens forslag til kommuneplanens handlings- og økonomiplan 2013-2016 Budsjett 2013 Foto: Carl-Erik Eriksson Fotomontasje: Carl-Erik Eriksson Kommuneplanens fire hovedmål Foto: Carl-Erik

Detaljer

Trøgstad kommune. Budsjettdokumentet 2014 Økonomi- og handlingsplan Årsbudsjett 2014

Trøgstad kommune. Budsjettdokumentet 2014 Økonomi- og handlingsplan Årsbudsjett 2014 Budsjettdokumentet 2014 Rådmannens forslag fremlagt 05.11.2014 Side 2 Side 3 Innholdsfortegnelse 1. RÅDMANNENS INNLEDNING 4 2. RÅDMANNENS FORSLAG 6 3. OVERORDNEDE STYRINGSSIGNALER 9 3.1 HOVEDPUNKTER FRA

Detaljer

Møteprotokoll for Livsløpsutvalget

Møteprotokoll for Livsløpsutvalget Trøgstad kommune Møtedato: 15.11.2016 Møtested: Kommunestyresalen Møtetid: 19:00-20:30 Møteprotokoll for Livsløpsutvalget Til stede Medlemmer: Hilde Sørby Haakaas, Jan Roar Evensen, John Øyvind Langstad,

Detaljer

Møteprotokoll for Rådet for funksjonshemmede

Møteprotokoll for Rådet for funksjonshemmede EIDSBERG KOMMUNE Møtedato: 24.11.2014 Møtested: Heggin 3, 3. etasje Møtetid: 18:00-20:00 Møteprotokoll for Rådet for funksjonshemmede Til stede Medlemmer: Anne Grete Løken Bredholt, Marianne Eklund, Kari

Detaljer

Strategidokument

Strategidokument Strategidokument 2017-2020 14.11.2016 1 Utgangspunktet er politisk vedtatt Må legge til grunn at gjeldende økonomiplan er en ferdig politisk prioritert plan, både hva gjelder mål, tiltak og økonomi. Det

Detaljer

Rådmannens forslag til økonomiplan Satsingsområder, mål og tiltak for 2018

Rådmannens forslag til økonomiplan Satsingsområder, mål og tiltak for 2018 Rådmannens forslag til økonomiplan 2018-2021 Satsingsområder, mål og tiltak for 2018 Økonomisjef Toril V. Sakshaug Rådmann Trude Andresen 1.11.17 Endring rundt oss = vi må endre oss Øvre Eiker har besluttet

Detaljer

Økonomisk rapport pr , Drift. Saksnr. 18/1530 Journalnr. 9833/18 Arkiv 153 Dato:

Økonomisk rapport pr , Drift. Saksnr. 18/1530 Journalnr. 9833/18 Arkiv 153 Dato: Økonomisk rapport pr. 30.4.2018, Drift Saksnr. 18/1530 Journalnr. 9833/18 Arkiv 153 Dato: 06.06.2018 1 Bakgrunn Rådmannen legger «Økonomisk rapport pr. 30.4.2018 Drift» fram for vedtak i formannskapet

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

Frogn kommune Handlingsprogram Rådmannens forslag 19. oktober 2017

Frogn kommune Handlingsprogram Rådmannens forslag 19. oktober 2017 Frogn kommune Handlingsprogram 2018-2021 Rådmannens forslag 19. oktober 2017 Økte inntekter Netto driftsresultat Høye ambisjoner Effektivisering Tjenester omfang og kvalitet Disposisjonsfond Strukturendringer

Detaljer

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Statsbudsjettet Statssekretær Paul Chaffey. Fredrikstad, 13. oktober

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Statsbudsjettet Statssekretær Paul Chaffey. Fredrikstad, 13. oktober Kommunal- og moderniseringsdepartementet Statsbudsjettet 2017 Statssekretær Paul Chaffey Fredrikstad, 13. oktober Flere jobber, bedre velferd, trygg hverdag Styrker velferden i dag og trygger Norge for

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN

STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN 2018-2021 Rådmannen 1. november 2017 Innholdsfortegnelse... 1 Forord... 3 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet... 4 Budsjettskjema

Detaljer

Rådmannens forslag til. Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015

Rådmannens forslag til. Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015 Rådmannens forslag til Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015 Flesberg kommune, 6. novemer 2014 Plansystemet Befolkningsutvikling 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Endring Endring 1.7.

Detaljer

Møteprotokoll for Livsløpsutvalget

Møteprotokoll for Livsløpsutvalget Trøgstad kommune Møtedato: 14.11.2017 Møtested: Kommunestyresalen Møtetid: 19:00-22:00 Møteprotokoll for Livsløpsutvalget Til stede Forfall Administrasjonen Medlemmer: Jan Roar Evensen, John Øyvind Langstad,

Detaljer

Statsbudsjettet Statssekretær Anne Karin Olli. Rakkestad, 9. oktober Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Statsbudsjettet Statssekretær Anne Karin Olli. Rakkestad, 9. oktober Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet Statsbudsjettet 2019 Statssekretær Anne Karin Olli Rakkestad, 9. oktober 2018 Satsinger og prioriteringer Omstille norsk økonomi Oppfylle Norges klimaforpliktelser

Detaljer

OVERORDNET STYRINGSKORT 2015 PS 71/14 - vedtatt i kommunestyret

OVERORDNET STYRINGSKORT 2015 PS 71/14 - vedtatt i kommunestyret OVERORDNET STYRINGSKORT PS 71/14 - vedtatt i kommunestyret 09.09.14 PRIORITERTE HOVEDMÅL FRA KOMMUNEPLANEN: OPPDRAG FOR Samfunn: 1. Legge til rette for trivsel og god folkehelse i kommunen 2. Rask og sikker

Detaljer

Halsa kommune. Saksframlegg. Budsjett 2018 og økonomiplan

Halsa kommune. Saksframlegg. Budsjett 2018 og økonomiplan Halsa kommune Arkiv: 150 Arkivsaksnr: 2017/342-10 Saksbehandler: Odd Eirik Hyldbakk Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Halsa formannskap 85/17 28.11.2017 Halsa kommunestyre 14.12.2017 Halsa driftsstyre

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Halsa formannskap 89/ Halsa kommunestyre

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Halsa formannskap 89/ Halsa kommunestyre Halsa kommune Arkiv: 150 Arkivsaksnr: 2016/297-12 Saksbehandler: Odd Eirik Hyldbakk Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Halsa formannskap 89/16 29.11.2016 Halsa kommunestyre 15.12.2016 Halsa kommunes

Detaljer

Frogn kommune Handlingsprogram

Frogn kommune Handlingsprogram Frogn kommune Handlingsprogram 2017-2020 Rådmannens forslag 27. oktober 2016 Økte inntekter Netto driftsresultat Høye ambisjoner Effektivisering Tjenester omfang og kvalitet Disposisjonsfond Strukturendringer

Detaljer

Handlingsprogram. Med budsjett og økonomiplan

Handlingsprogram. Med budsjett og økonomiplan Handlingsprogram Med budsjett og økonomiplan 2018-2021 Aller først: Handlingsprogrammet er framtidsrettet Summer av 2000 Summer av 2001 Summer av 2002 Summer av 2003 Summer av 2004 Summer av 2005 Summer

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2017 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2018 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Presentasjon i kommunestyre Administrasjonens forslag til Handlingsplan og budsjett 2019

Presentasjon i kommunestyre Administrasjonens forslag til Handlingsplan og budsjett 2019 Presentasjon i kommunestyre 08.11.2018 Administrasjonens forslag til Handlingsplan 2019-2022 og budsjett 2019 Prosess - handlingsplan og budsjett «Løypemeldinger» gjennom året (hovedtall/rapporteringer)

Detaljer

RÅDMANN. Nøkkeltall 2017

RÅDMANN. Nøkkeltall 2017 RÅDMANN Nøkkeltall 2017 Politisk organisering Bystyret 53 representanter 10 møter 168 saker Formannskapet 13 representanter 29 møter 166 saker Det er ikke alltid så lett å vite hvordan ting henger sammen

Detaljer

Rådmannens forslag til

Rådmannens forslag til Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2014 2017 Budsjett 2014 21. oktober 2013 Innhold i dokumentet Kommuneplan og prioriterte mål for perioden Folkehelse og bolyst Næringsutvikling og arbeidsplasser

Detaljer

Arbeidet med forslaget til økonomiplan

Arbeidet med forslaget til økonomiplan Arbeidet med forslaget til økonomiplan Forslaget er forankret i politisk plattform, veivalgsdokumentet og signaler fra fellesnemnda Budsjettet er utarbeidet med et overordnet perspektiv og må ses på som

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017 Handlings- og økonomiplan 2017-2020 og budsjett 2017 Kommunestyremøtet 24. oktober 2016 Agenda 1. Oppsummering av budsjettprosessen hittil 2. Statsbudsjettet 2017 3. Investeringsnivået i planperioden 4.

Detaljer

Revidert handlingsplan 2015-2018 og budsjett 2015

Revidert handlingsplan 2015-2018 og budsjett 2015 Saksnr.: 2014/3566 Dokumentnr.: 14 Løpenr.: 174163/2014 Klassering: 124 Saksbehandler: Yvonne Meidell Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 20.11.2014 195/14 Bystyret 04.12.2014 131/14

Detaljer

Økonomisk rapport pr , Investeringer. Saksnr. 16/4408 Journalnr /16 Arkiv 153 Dato:

Økonomisk rapport pr , Investeringer. Saksnr. 16/4408 Journalnr /16 Arkiv 153 Dato: Økonomisk rapport pr. 31.10.2016, Investeringer Saksnr. 16/4408 Journalnr. 17739/16 Arkiv 153 Dato: 07.12.2016 Investeringer Rådmannen legger «Økonomisk rapport pr. 31.10.2016 Investeringer» fram for vedtak

Detaljer

Eldrerådet. Møteinnkalling

Eldrerådet. Møteinnkalling Eldrerådet Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Stuevika, Rådhuset Dato: 16.11.2010 Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 51 17. Anser noen at de er ugilde i en sak,

Detaljer

Handlings- og økonomiplan

Handlings- og økonomiplan Handlings- og økonomiplan 2018-2021 Presentasjon for utvidet formannskap 23.08.2017 Agenda 1. Vedtatt handlingsplan 2018-2021 2. Investeringsnivå 2018-2021 3. Prognoser i drift for 2017 4. Fremskrevet

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1142-22 145 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPLAN 2015-2018/ ÅRSBUDSJETT 2015

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1142-22 145 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPLAN 2015-2018/ ÅRSBUDSJETT 2015 2015 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.11.2014 Sak: 164/14 Resultat: FS tilråding tilrådd Arkivsak: 14/114222 145 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPLAN 2015 2018/ ÅRSBUDSJETT 2015 Behandling:

Detaljer

OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Datert: 18.07.19 Vedtatt i kommunestyret 03.09.19, sak nr. 89/19 Innhold Bakgrunn... 3 Visjon, verdier og satsningsområder... 4 Overordnede

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet /15 Kommunestyret

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet /15 Kommunestyret Østre Toten kommune Sakspapir Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 02.12.2015 108/15 Kommunestyret 16.12.2015 Avgjøres av: Kommunestyret Journal-ID: 15/20684 Saksbehandler:

Detaljer