101 BLADET. 101 Bladet «tar av» 101-bladet tar av Tariffoppgjøret 2005 Forsvaret på 3 søyler. side 2 side 4 side 7

Transkript

1 101 BLADET for sivile og vervede medlemmer i Landsforening 101 Forsvaret Nr Bladet «tar av» 101-bladet tar av Tariffoppgjøret 2005 Forsvaret på 3 søyler side 2 side 4 side 7

2 Redaktøren 101 bladet «tar av» Med den nye redaktøren fra en flystasjon kunne man jo tro det, men den største forandringen er et nytt utseende på bladet. For selv om redaktøren kommer fra en flystasjon med operativ flydrift, er jeg «heldigvis» ansatt på bakken. Det er med den største ydmykelse og spenning jeg takket ja til vervet som ny redaktør for 101 bladet. Jeg føler det vel nærmest som å skulle «hoppe etter Virkola» med hensyn til å ta over vervet etter Birgit, som har utført denne jobben på en utrolig profesjonell måte. Nå har jeg vært så heldig å få med meg Tom-Rune Klemetsen og Lena Bakke fra Landsforeningens kontor samt Roy Ulvmoen grenader fra Luftforsvarets stasjon Mågerø. Disse og undertegnede utgjør det nye redaksjonsutvalget som i fremtiden skal forsøke å lage et blad for medlemmene, med aktuelt medlemsstoff fra vårt langstrakte land. Siden det verken er tid eller resurser til å drive oppsøkende journalistisk virksomhet fra vår side, er vi avhengig av innspill og stoff fra dere der ute. Som dere ser fant vi det riktig å foreta noen endringer i bladet. Bladet kommer i en ny «drakt» med ny forside og litt endringer på oppbygging av innhold. Noen vil vel hevde at «ny krefter» alltid må endre på noe som er bra fra før. Det er ikke vår mening å endre for å endre, men siden vi nå er en ny gruppe som skal sy sammen bladet, følte vi at tiden var moden for å foreta noen endringer i utseende. Det blir selvfølgelig opp til dere og vurdere om vi har «bommet». Vi er mottagelig for ris og tilbakemeldinger fra dere som lesere, det er heller ikke å forakte med ros der hvor det måtte passe. Dette skal jo uten tvil være et blad for dere som medlemmer, og ikke et for oss som lager det. Sitter i skrivende stund med et lite hefte og et brev i fra sjefen i FLO/Driftsdivisjonen i hånden, overskriften er «kjære medarbeider i Driftsdivisjonen» og «FLO Våre verdier i en utfordrende tid». Dette brevet og det lille heftet er tydeligvis sendt hjem til alle ansatte i FLO/ driftsdivisjonen. Slik at for de av oss som skulle være i tvil, vi er i en omstillingssituasjon. Vi får redegjort for dette og blir gitt noen tips om hva som er viktig i disse tider. Det blir skrevet om FLO s verdier: Nærhet, glede, Kompetanse og I Forkant, videre om hvor viktig det er å ta vare på hverandre i disse tider. Noen vil nok å driste seg til å mene at dette ikke er verdt papiret det er trykket på, men uansett hva vi måtte mene så tror i alle fall jeg at i disse tider og i fremtiden er det viktig at man står sammen og at vi tar vare på hverandre. Samhold og felleskap tror jeg er nøkkelord uansett om man er ansatt i FLO, andre enheter i forsvaret, eller Forsvarsbygg. For å sitere en ukjent kilde «det er i alle fall en ting som er sikkert, det er at det er usikkert». Versegod her har dere det første 101 bladet i 2005, «pakket i ny drakt», men forhåpentligvis med innhold som faller i smak. Ønsker samtidig alle en riktig god påske. 101 BLADET Adresse: 101-bladet, NTL Landsforening 101, Postboks 8788, Youngstorget, 0028 Oslo Redaktør: Vidar Hansen, Moaveien 28, 1719 Greåker, vidhanse@online.no, Mobil: Redaksjonsutvalget: Vidar Hansen, Lena Bakke, Tom-Rune Klemetsen og Roy Ulvmoen Redaksjonen avsluttet: 8. mars 2005 Produksjon: Stiftelsen Aktuell Opplag: 7500 eks Adresse-endring for medlemmer av 101-bladet: NTL, Møllergt 10, 0179 Oslo Frist for stoff til neste nummer: 12. mai Sendes til Landsforeningen. Forsidebildet: Forsvarets digitale bildearkiv BLADET NR

3 Lederen Hvor skal det ende? Det går en vekkelsesbølge over landet. Den heter New Public Management, og innebærer at stadig mer av samfunnsutviklingen overlates til markedskreftene. Den er bakgrunnen for privatiseringsiveren til Forsvarsledelsen. Den er også bakgrunnen for Forsvarets fokus på kjerneoppgaver. Dette igjen er årsaken til mange av de problemene Forsvaret har hatt den senere tiden. Det har vært en ensidig fokus på det operative med tilsvarende nedvurdering av viktige støttefunksjoner og forvaltningsoppgaver. Resultatet ser vi nå. Den ene skandalen avløser den andre: Først vil ikke Riksrevisjonen godkjenne Forsvarets regnskap for Deretter blir vi presentert et megautunderskudd på regnskapet for 2004: 941 millioner! Hvordan kan sånt skje? Det er nok ikke et enkelt svar på dette, men en vesentlig årsak er etter min mening at Forsvaret la ned de lokale regnskapskontorene og kvittet seg med helt nødvendig kompetanse lokalt før det nye regnskapssystemet var tilstrekkelig utprøvd. Det har også helt tydelig manglet regnskapsforståelse og budsjettdisiplin hos en del sjefer: om dette skyldes manglende opplæring eller er et resultat av en ukultur skal være usagt. Det må uansett tas tak i, og det raskt, da det er Forsvarets troverdighet som står på spill. Men hva skjer? I stedet for å ta tak i problemstillingen, og seriøst undersøke hva som egentlig har skjedd, opplever vi nå en alles kamp mot alle. I stedet for å ta det ansvaret de vitterlig har, skyver Forsvarsminister og Forsvarssjef ansvaret nedover i organisasjonen. GIH og Sjef FLO får beskjed gjennom media i at de må gå. GIH nedsetter et eksternt utvalg som skal granske årsakene til overskridelsene i hæren. Rapporten, som peker på en del viktige årssakssammenhenger, blir raskt karakterisert som et bestillingsverk som skal frikjenne GIH. En stund så det ut til at Forsvarsministeren måtte gå av på grunn av regnskapsrotet i Forsvaret. Og ikke sitter jeg på fasiten når det gjelder hvem som har informert hvem i denne prosessen. Men en ting vet jeg Hun er iallfall sterkt medskyldig når det gjelder tempo og omfang av omstillingsprosessen. Hadde hun hørt på advarselene som har kommet fra flere av Forsvarets sjefer og ikke minst fra tjenestemannsorganisasjonene, ville hun vært spart for det råkjøret hun nå blir utsatt for! NTL 101 på Forsvarets intranett Nå kan du også følge med på hva som skjer via NTL 101s nye sider på Forsvarets intranet. På denne siden finner du relevante lover og avtaler, avdelingskontakter, informasjon om kurs, oversikt over tillitsvalgte og aktuell informasjon om det som foregår i Forsvaret for tiden. Du finner sidene på: Dette er dessverre kun tilgjengelig for de som jobber i FMO og som har tilgang til FisBasis, men vi håper at vi snart også skal få anledning til å legge ut egne sider for Forsvarsbygg. 101-BLADET NR

4 Tariffoppgjøret 2005 TONE RØNOLDTANGEN NTLs tariffpolitiske uttalelse: I februar vedtok landsstyret i NTL sin tariffpolitiske uttalse, som er styrende for forbundet i det kommende mellomoppgjøret. Blant annet gir den føringer for forbundsledelsen videre arbeid opp mot LO, og LO s prioritering i de innledende forhandlingene. Uttalelsen kan leses i sin helhet på NTLs hjemmsider, her følger et lite utdrag: Økonomiske betraktninger og utfordringer Hovedutfordringen for lønnsoppgjøret i år 2005 er å sikre medlemmene en rettmessig andel av verdiskapingen og sikre lik lønn for likeverdig arbeid. Fagbevegelsen må fortsatt kjempe en felles kamp for å opprettholde et høyt velferdsnivå. Utviklingen vi nå har mot et lavere velferdsnivå er resultat av bevisste politiske valg. NTL tar sterk avstand fra en slik utvikling som er med på å redusere kvaliteten på det generelle velferdstilbudet og presser fram tariffdumping. NTL krever at alle tariffavtaler må inneholde tjenestepensjonsordninger, og forventer at dette er på plass før dagens tariffperiode går ut. Tjenestepensjon må behandles separat til våren, uavhengig av behandlingen av øvrige tema i pensjonsreformen. Likelønn NTL arbeider for lik lønn for likt og likeverdig arbeid, og vi vil fjerne lønnsforskjeller som skyldes kjønn, etnisk bakgrunn, tradisjoner, status eller tilfeldigheter. Tall fra Teknisk beregningsutvalg viser en svak forbedring på likelønnsutviklingen mellom kvinner og menn. Innenfor NTL sine største tariffområder, Staten og NAVO, har likelønnsutviklingen stagnert. Likelønn er derfor et høyt prioritert krav fra NTL ved årets tariffoppgjør. Lønnsutvikling For NTL er det et mål at ingen voksne arbeidstakere skal ha en inntekt under 85 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn (ca ). NTL vil kreve at lønnsoppgjøret må innrettes slik at skjevhetene rettes opp for grupper som har et lavt lønnsnivå, eller har hatt dårligere lønnsutvikling enn sammenlignbare grupper. Dette må kombineres med kravet om lik lønn for arbeid av lik verdi. Erfaringer viser at den mest rettferdige og utjevnende lønnsdannelsen skjer ved generelle tillegg og justeringer, og ved at hoveddelen av lønnsdannelsen skjer der konfliktretten er. Dette vil derfor være NTLs utgangspunkt for årets oppgjør. I det statlige tariffområdet kan disse målsettinger best ivaretas ved at hoveddelen av lønnsdannelsen skjer sentralt og ved kombinasjon av krone og prosenttillegg eller ved å kombinere kronetillegg med lønnstrinnsendringer. Neste trinn i tariffoppgjøret er LOs representantskap som vedtar hvilke hovedlinjer LO skal jobbe etter i det kommende lønnsoppgjøret. Selv om LO ikke forhandler direkte for statsansatte, er disse hovedlinjene også styrene for våre oppgjør. Representantskapet vedtok blant annet følgende krav til det kommende oppgjøret: Det skal legges spesiell vekt på lavlønte og likelønn Lønnsvekst hos ledere må ikke avvike fra andre grupper Det må opprettes flere tiltaksplasser for arbeidsledige, samt iverksettes tiltak som får arbeidsledigheten ned Undersysselsetting og uønsket deltid må bort Sosial dumping må motarbeides Brutaliseringen av arbeidslivet må everseres Alle arbeidstakere må sikres en god tjenestepensjon. Turid Lilleheie og Gerd Liv Valla. (Foto: Nina Hanssen) BLADET NR

5 Grødegaard A/S blir en del av ISS BJØRG MATHISEN HTV FOR NTL I GRØDEGAARD Foto: Anne-Grete Lossius Salget av Grødegaard AS til ISS, 100 %, er et faktum som ingen kan gjøre noe med. Ingen kan heller gjøre noe med at det er vemodig for mange ansatte. Vi har jo tross alt drevet kantiner i 57 år. Begynnelsen til slutten startet vel , ved den første store omstillingen, da vi gikk fra å være forvaltningsorgan til statsforetak, 100 % eid av Staten v/forsvarsdepartementet. I desember 2000 ble vi overført fra Forsvarsdepartementet til Næringsdepartementet. I januar 2001 ble vi så omgjort til AS samtidig som vi byttet navn fra Statens Kantiner til Grødegaard AS. Stortinget hadde på det tidspunktet startet en prosess med å selge ut statlige bedrifter. Noen lurte på hvorfor Staten skulle drive kantiner, og dermed var det duket for salg. Medlemskapet i Statens Pensjonskasse (SPK) ble videreført da Statens Kantiner ble Grødegaard AS. Det viste seg etter hvert at kostnadene ved dette medlemskapet var mye høyere for aksjeselskapet Grødegaard enn det tidligere statsforetaket. En periode var gjelda til Statens Pensjonskasse oppe i ca 56 millioner kroner, og Grødegaard i realiteten teknisk konkurs. Jeg har vanskelig for å forstå hvorfor Grødegaard AS måtte belastes hele regningen, da SPK ikke hadde gjort jobben sin og startet de nye beregningene to år på etterskudd. Hvis Grødegaard AS skulle overleve måtte noe gjøres med pensjonsordningen. Det er nå ISS kommer inn. Direktør Bjørn Nilsen i ISS sa i en artikkel i Dagens Næringsliv at ISS var med på å berge Grødegaard AS i Jeg må få korrigere dette. Fakta er at ISS satt på gjerdet og ventet til fagforeningene (les: NTL) hadde forhandlet fram ny pensjonsordning. Det var betingelsen for at de skulle kjøpe bedriften. Etter min mening var det NTL som berget Grødegaard AS fra skifteretten. Det var snakk om timer før bedriften av konkurs. Det ble oppnådd enighet om ny pensjonsavtale, og ISS kjøpte 48 % av aksjene fra Næringsdepartement. Den opprinnelige avtalen var at ISS kunne kjøpe resten av aksjene ved utgangen av Etter en imponerende innsats fra administrasjonen, med opprydding i kontraktene, og ikke minst innsatsen fra de ansatte ute i kantinene, som har vært med i alle omstillingene,(det har gått fort i svingene til tider), har Grødegaard AS gått fra et underskudd i 2001 på ca 29 millioner til et overskudd på over 11 millioner. Nå har det skjedd at salget av de siste 52 % foretas et par år tidligere enn beregnet. Ny avtale ble undertegnet Virksomhetsoverdragelsen ble først satt til , men er nå endret til Alle ansatte skal overføres til ISS. De individuelle avtalene overføres automatisk, men de kollektive avtalene (lønnsvilkår osv) kan videreføres etter forhandlinger. Forbundet har startet prosessen med å kreve disse videreført ut tariffperioden, som går ut Livet går ellers som vanlig fram til overdragelsen, med lønnsforhandlinger og lignende. Ledelsen informerer fortløpende, og er opptatt av å følge Hovedavtalen (for en gangs skyld). Likevel vil det være usikkerhet ute blant de ansatte, og som tillitsvalgt merker jeg en økning av henvendelser. Og jeg oppfordrer folk til å ta kontakt hvis det er noe de lurer på. Jeg svarer så godt jeg kan, og det jeg ikke kan, finner jeg ut av andre steder. Men vitsene mine får du: Modig gjort - Jeg har stått ansikt til ansikt med en løve en gang, skrøt mannen til en kollaga på jobben. - Nei, er det sant? sa kollegaen. - Ja, og jeg var helt ubevæpnet. - Men, hva gjorde du? - Hva kunne jeg gjøre? Jeg stirret den først rett inn i øynene, og da den begynte å bevege seg mot meg, rygget jeg tilbake. Men den fortsatte å komme mot meg... - Men hvordan kom du deg vekk? - Jeg beveget meg over til apeburet. Trykk på knappen Gamle Ola hadde bodd på landet i hele sitt liv og kom en tur til Oslo. Utenfor en dør så han et skilt med «Trykk på knappen» - og gjorde som skiltet sa. Ut kom en herre med høytidelig mine og spurte, «Nå, hva ønsker De?» «Ikke noe» sa Ola «Jeg bare gjorde som det stod på skiltet». Mannen så overlegent på han og sa, «På landet dukker tydeligvis idiotene opp av marken» «Mulig det» svarte Ola «Og her i byen kommer de frem bare man trykker på en knapp!» 101-BLADET NR

6 Nytt fra Forsvarsbygg Arbeid med ny struktur ANN BERIT SAGEDAL Konserntillitsvalgt Det er nedsatt en gruppe bestående av enkelte ledere, ansatte og tillitsvalgte som skal komme med en anbefalt organisering av overordnet struktur i Forsvarsbygg. Gruppen kalles POC, og møtene avholdes på Oscarsborg. Gruppen har nå lagt frem et foreløpig forslag til ny struktur som det nå skal jobbes videre med. Endelig anbefaling vil bli forhandlet utpå vårparten. Etter at hovedstrukturen er på plass, skal de enkelte divisjoner gå i gang med en tilsvarende prosess for å se på en optimal organisering av den enkelte divisjon. Det vil nå bli arbeidet videre med grenseoppganger mellom enhetene, organisering av stabsstruktur og detaljert implementeringsplan. Dette vil bli behandlet i møte i POC 14/3. Foreløpig forslag til ny organisasjonsstruktur for Forsvarsbygg Forsvarsbyggs verdier Forsvarsbygg har også laget et verdigrunnlag som det er forventninger om at kan bli et levende dokument i virksomheten. Verdiene er: Fokusert Nytenkende Gjensidig tillit og respekt Helhetlig mangfold Status i omstillingen Forsvarsdepartementet har satt som mål at Forsvarsbygg skal ha 1320 årsverk pr Det har vært relativt stor frivillig avgang i virksomheten, og det kan se ut som om måltallet kan nås uten oppsigelser (la oss håpe det). Det siste tallet jeg har fått presentert er at det gjenstår ca 60 årsverk for å nå måltallet. Det antas at noen flere vil slutte fordi de går over i andre jobber, og at flere vil takke ja til tilbud om AST (Avgangsstimulerende tiltak). I forbindelse med tilbud om AST er jeg noe bekymret, da Forsvarsdepartementet i sitt direktiv for AST nærmest åpner for at arbeidsgiver kan gi tilbud til ansatte de ikke «ønsker». Jeg vil derfor henstille til tillitsvalgte om å være på vakt i forhold til forsøk på å presse ansatte ut av jobbene ved å tilby fratreden med AST. Det er også viktig at våre medlemmer melder ifra til tillitsvalgte dersom de får et tilbud som de ikke ønsker, og føler seg presset. ADFB STAB EIENDOMS- STYRING Asset Management (E) BYGGING (P) UTLEIE Property Management (AE) NASJONALE FESTNINGS- VERK (P) SKIFTE EIENDOM Salg (P) FORSVARS SPESIFIKK RÅDGIVNING (P) FELLES- TJENESTER (A) EIENDOMS- SERVICE Facility Management (P) Oscarsborg. Foto: Torbjørn Kjosvold BLADET NR

7 Forsvaret på 3 søyler Det er ikke mange år siden Forsvarssjefen (FSJ) sa at han ville styre Forsvaret via 3 søyler. Det ble lansert som den fremtidige styringsmodellen. Nå skulle det hele deles opp i operativ virksomhet, utdanning og logistikk. ASBJØRN JOSEFSEN Siden lanseringen er mye gått galt, i hvert fall hva styringssystemene angår. Forslaget virket tilsynelatende fornuftig. Den tidligere organiseringen av Forsvaret, kunne neppe fortsette. Det hele minnet om et konglomerat, med småkonger over alt, hvor alle skulle styre innenfor sitt spesielle område. I ettertid har vi sett at fullt så enkelt var det ikke å samle styring og ansvar, for å få et mer helhetlig Forsvar med en samordnet marsj mot et nytt felles mål. Men hva har så gått galt? Kort sagt er vel mye av omstillingsplanene basert mer på ønsketenkning enn realiteter. Det ble lagt opp til innføring av nye systemer uten at disse var godt nok utviklet, personell ble plassert i stillinger de langt fra hadde nok kompetanse til å fylle. Og mange oppdaget undervegs at deres makt ble redusert eller helt forsvant. Flere utspill er kommet etter hvert gjennom militærfaglige utredninger (MFU), Stortingsvedtak og iverksettingsbrev (IVB) og direktiver. Men så begynner konsekvensene av omstillingene å komme for en dag. Det blir å gå fra vondt til verre: Forsvaret henviser til hva Stortinget har bestemt. Stortinget har bestemt det Forsvaret anbefalte minus politisk hestehandling. Statsråden sier det som FD mener ligger i Stortingets vedtak. Forsvaret kommer med innspill til IVB som må ta hensyn til hva Stortinget har vedtatt eller ikke vedtatt, til FD sin tolkning av det Stortinget har vedtatt eller ikke vedtatt, samt til Forsvaret sine egne behov eller var det tidligere presenterte målsettinger som nå trengte harmonisering. Ja, hvem vedtok egentlig hva når og hvordan? Vi opplever altså at FD gjentar og gjentar hvem som har ansvaret, brev skrives og spørsmål besvares og enda flere føler seg «lurt». Så kommer Forsvarskomiteen med forklaringer, brev sendes til statsråden og til lokale politikere. Det prøves opprydding i uklarhetene, og det meste blir enda mer uklart. Om ikke det er nok så reiser FSJ rundt og presiserer at aldri har man vært så gode som man er nå. Nedbemanningen går slik Stortinget har vedtatt. Forsvaret produserer og leverer som aldri før og kostnadene, ja hva med dem? Det ble visst ikke nevnt! Men det irriterte statsråden at FSJ sjelden var å se på kontoret. Og hvor er departementsråden? Ja, si det forvirringen synes total. Eksemplene er uendelig mange på at situasjonen er uoversiktlig. Men politisk handlekraft skal vises, koste hva det koste vil. Prisen begynner å bli høy. Kort fortalt, slik er det i dag. Forsvaret styres helt riktig via 3 søyler: Stortinget bestemmer, Statsråden har ansvaret og Forsvarssjefen produserer styrker - til FN-tjeneste, eller var det til bushkrig? Så enkelt er det. Fra NTLs prinsipp- og handlingsporgram «Privatisering, konkurranseutsetting og outsourcing kan ikke løse utfordringene samfunnet står overfor» (NTLs prinsipp- og handlingsprogram , Prioriterte politiske satsningsområder - krav overfor myndighetene) «Oppsplitting av virksomheter medfører pulverisering av arbeidsgiveransvaret og svekket medbestemmelse» (NTLs prinsipp- og handlingsporgram , Faglig del - krav overfor arbeidsgiver) «Velferdsstaten skal organiseres med utgangangspunkt i likeverdige tjenestetilbud uansett bosted, sosial bakgrunn og økonomisk evne» (NTLs Prinsipp- og handlingsprogram , Visjon for samfunnet) 101-BLADET NR

8 Styremøte i NTL Forsvaret januar 2005 Noen aktuelle saker fra møtet Styremøtet i 101 ble denne gangen avholdt på LOs kurs og konferansesenter på Sørmarka utenfor Oslo. To av styremedlemmene hadde søkt fritak og det måtte gjennomføres suppleringsvalg til styret. Styremedlem og redaktør Birgit Stav ble på LO Stats representantskapsmøte i november valgt til LO Stats distriktssekretær i Hordaland. På bakgrunn av dette søkte hun seg fritatt fra verv som styremedlem og redaktør for 101 bladet. Vara til styret, Reidulf Høybakken, har blitt innvilget avgangspakke fra Forsvaret og sluttet 1. januar Med bakgrunn i dette meddelte han styret om at han måtte trekke seg fra sitt verv som vara. Begge søknader om fritak ble innvilget av styret. Kim Johnsen la fra innstillingen fra den særskilte valgkomiteen for styret og følgende personer ble valgt: Vidar Hansen, Rygge ble valgt til nytt styremedlem og redaktør av 101- bladet. Sølvi Thomassen, Porsanger ble valgt som ny 2. vara (Sølvi vil forøvrig bli presentert i neste nummer av 101 bladet). I tillegg til fritak og valgssakene så hadde også styret fått inn søknader om økonomisk støtte og bevilget følgende beløp til solidaritetsarbeid og prosjekter: 4000 kr til Solidaritetsarbeidet i Eritrea kr til Norsk Folkehjelps arbeid i Sudan kr til Norsk Folkehjelps arbeid i Flomkatastrofen. Lederen Tone Rønoldtangen takker av Birgit Stav.... og Reidulf Høybakken. Nestleder Per-Håvard Osmark ønsker Birgit lykke til med nye oppgaver. Avtroppende redaktør og styremedlem Birgit Stav og varamedlem Reidulf Høybakken BLADET NR

9 101-bladets nye redaksjon Tom-Rune Klemetsen, Roy Ulvmoen, Vidar Hansen og Lena Bakke. (Foto: Tore Ryssdalsnes.) Den nye redaksjonsutvalget var den 3. februar på besøk i Stiftelsen Aktuell sine lokaler i Møllergata 10 i Oslo. Vi ble her godt tatt i mot av «sjefen» og noen av hans stab. Vi fikk innsikt i organiseringen av Aktuell som profesjonell aktør innen produksjon av forskjellige blader og aviser hovedsakelig for organisasjoner i Staten. Vi fikk også tips og hint ift hvordan vi kunne utvikle 101 bladet og hva man må passe på når man skal lage et blad. For oss i redaksjonskomiteen var dette veldig nyttig siden ingen av oss har veldig mye «ballast» verken som journalister eller fotografer. Vi ble vel ikke utdannet «papparatsier», men fikk veldig mange tips og ideer som vi tok med oss og som forhåpentligvis kan benyttes i 101 bladet. Videre fikk vi omvisning i lokalene og så på trykkeriet, der blant annet det bladet du nå holder i hånden blir trykket og bearbeidet. Vi fikk god dialog med vår kontakt i huset, så etter en fin formiddag følte vi at nå var det klart for å ta fatt på oppgavene. Vidar Hansen Vi ønsker stoff til bladet fra dere som medlemmer eller tillitsvalgte For å kunne dele problemer, glede eller annet med leserne av 101 bladet er det fint visst dere der ute kan sende inn ting dere vil ha på trykk. Det være seg frustrasjoner rundt jobb eller andre relaterte saker. Det er også veldig hyggelig visst noen har en «solskinnshistorie» eller flere dere ønsker å dele med oss andre. Stoff til neste nummer av 101 bladet må sendes landsforeningen senest 12. mai. 101-BLADET NR

10 Ny arbeidsmiljølov en lov for hvem? Regjeringen la fredag 25. februar 2005 fram sitt forslag til ny arbeidsmiljølov, i Stortingsproposisjon nr 49 ( ). LENA BAKKE Hvordan arbeidsmiljøloven er utformet er av meget stor betydning for den enkelte arbeidstaker. Med denne artikkelen forsøker vi å belyse en del punkter omkring dette forslaget til ny lov. Først og fremst må det presiseres at innstilingen fra regjeringen kun er et forslag så langt, og at denne enda ikke er vedtatt. Innstillingen må opp i Stortinget til behandling før den eventuelt kan bli til en ny lov. Arbeidervernlovenes historie De første arbeidervernlovene kom allerede mot slutten av 1800-tallet. Disse lovene var ikke for arbeidsfolk flest, men var først og fremst rettet mot vern av industriarbeidere når det gjaldt ulykker og helsefare i fabrikker og industri. Den første arbeidervernloven som i stor grad dekket alle arbeidsforhold ble innført i I denne loven fikk blant annet arbeidstakerne rett til ferie og et vern mot usakelig oppsigelse. Loven var i stor grad uforandret fram til 1956 da en ny lov ble vedtatt som blant annet gav oppsigelsesvern ved sykemelding og regler om organisert vernearbeid. Dagens arbeidsmiljølov ble innført i Arbeidslivslovsutvalget Det er arbeidslivslovsutvalget som har jobbet med å lage en ny arbeidsmiljølov. Dette utvalget ble satt ned av regjeringen Stoltenberg i august LO støttet også tanken om en ny arbeidsmiljølov. Via egne kampanjer og utredninger hadde man funnet at økende press, stress og tempo i arbeidet, og krav om fleksibilitet var utfordringer som gjorde at det var behov for å styrke loven. LO ønsket på denne bakgrunnen et lovverk som pekte framover og hvor arbeid, helse og vernet av arbeidstakerne skulle stå i sentrum i forhold til de økte kravene til enkeltmennesker i forhold til kompetanse, fleksibilitet og omstillingsevne. Innstilling til ny arbeidsmiljølov Arbeidsmiljøloven som ble innført i 1977 var en lov til beskyttelse av arbeidstakeren fordi denne ble ansett som den svake parti i arbeidslivet. Med arbeidsmiljøloven på «sin side» ville arbeids-takeren bli mer jevnbyrdig med arbeidsgiver. I forslaget til ny lov ser man allerede i formålsparagrafen en stor endring. Det foreslås å utvide 1 med en tekst som sier at loven skal bidra til et «inkluderende arbeidsliv som på best mulig måte ivaretar arbeidstakernes, virksomhetenes og samfunnets behov». Med denne formuleringen i formålsparagrafen til loven blir det tydelig at denne loven ikke lenger er arbeidstakernes lov, dette er en lov for arbeidslivet som ikke bare skal ivareta arbeidstakeren men også i stor grad ivareta virksomhetens og samfunnets behov. Den nye loven gir større mulighet for midlertidig ansette enn det dagens arbeidsmiljølov har. Det gis mulighet for generell adgang til midlertidig ansettelse i 6 måneder med mulighet for forlengelse i inntil 6 måneder. Det blir også et forbud mot forskjellsbehandling av deltids- og midlertidig tilsatte, og dette forbudet gjelder både ansettelsesvilkår, arbeidsvilkår og lønn. Deltidsansatte skal få en lovfestet rett til utvidet stilling framfor at det foretas nyansettelse i virksomheten, forutsatt at de deltidsansatte er kvalifisert. Det særlige oppsigelsesvernet for statsansatte er foreslått fjernet, og tjenestemenn skal i følge forslaget omfattes av arbeidsmiljølovens bestemmelser fullt ut. Det samme gjelder regler om prøvetid. Hovedregelen om retten til å fortsette i stillingen videreføres men hovedregelen speilvendes dersom oppsigelsen kjennes gyldig og påankes. Dvs at hvis arbeidstaker blir oppsagt og går til sak mot arbeidsgiver får arbeidstaker stå i stilling til saken er avgjort i første rettsinstans. Hvis utfallet i første rettsinstans er at oppsigelse kjennes gyldig, og arbeidstaker anker saken til neste rettsinstans får han/hun ikke lenger lov til å stå i stilling i påvente av avgjørelse herfra. Hvem mener hva om den nye loven? Noen av de store «kampområdene» i den nye loven vil bli utvidet adgang til midlertidige tilsettinger og svekkelsen av arbeidstakeres stillingsvern. Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er mot utvidet rett til midle rtidige ansettelser på bakgrunn av at dette gir arbeidstakeren svekkede rettigheter og gir mer makt til arbeids-giverne. De mener at økt bruk av midlertidige ansettelser og fjerningen av rett til å stå i stilling vil føre til et råere og tøffere arbeidsliv, og flere utrygge arbeidsforhold. Hva mener NTL? Det er her forsøkt å gi en forholdsvis saklig framstilling av det som nå foregår i for BLADET NR

11 bindelse med temaet ny arbeidsmiljølov slik at den enkelte selv skal kunne gjøre seg noen tanker omkring dette. NTL som en del av LO deler selvfølgelig LOs bekymringer når det gjelder en del vesentlige områder i forslaget til ny lov. Statsansatte har mulighet for midlertidige ansettelser i dag i inntil 6 mnd. I Forsvaret ser vi nå til stadighet at Tjenestemannsloven brytes på dette punktet, og selv når NTL påpeker at loven brytes og det kreves at tilsetting gjøres i henhold til lov så etterkommer arbeidsgiver ofte ikke dette. Det er dessverre ingen grunn til å tro at dette vil bli noe annerledes hvis det åpnes for midlertidige ansettelser i samfunnet for øvrig. Arbeidsmiljøloven er godt nok formulert på dette området i dag, og det er ingen grunn til å vedta lovendringer som i det lange løp mest sannsynlig vil medføre at hoved-regelen om fast ansettelse svekkes. Det er også meget bekymringsfullt hvis forslaget skal gå igjennom og stillingsvernet svekkes i forbindelse med tvist om urettmessig oppsigelse. Omstillingshastigheten er høy både i Forsvaret og samfunnet for øvrig. Arbeidsgivere er ofte så fokusert på å spare og effektivisere i en slik hast at de tar en del snarveier for å nå til mål. Dette vil mest sannsynlig medføre at man i fremtiden vil se et større behov for å rettsprøve de oppsigelsene som kommer, og det er da meget viktig at arbeidstakeren har rett til å stå i sin stilling til saken endelig er avgjort. Denne artikkelen ble innledet med å si at forslaget til ny arbeidsmiljølov har meget stor betydning for den enkelte arbeidstakers liv. Det er nå viktigere enn noensinne å følge med på hva de politiske partiene mener om denne og andre saker, slik som f.eks. pensjonsspørsmålet. Denne artikkelen avsluttes derfor med en oppfordring den enkelte av dere til å sette dere litt inn i programmene til de enkelte politiske partiene, og se på hva de mener på punkter som arbeidsliv, pensjon, sykelønn saker som er veldig viktige for alle. Ved valget til høsten vil nemlig nettopp DU ha mulighet til å stemme for det arbeidslivet og det samfunnet som du ønsker deg. En distriktssekretærs hverdag Siden Birgit Stav ga seg som redaktør og styremedlem i NTL 101 forsvaret har hun gått inn i det nye vervet som distriktssekretær i LO stat Hordaland. Her kommer et lite utdrag fra «dagboken» til den nyvalgte distriktssekretæren. Jeg har reist litt rundt i Sogn og fjordane i det siste, og besøkte tillitsvalgte i Postkom da de hadde tillitsvalgtsamling på Skei. Deretter dro jeg på arbeidsplassbesøk for å informere om prosjekt 2005 til medlemmer og tillitsvalgte ved Sandane lufthavn, trygdekontoret i Sandane, likningskontoret i Nordfjordeid, Florø lufthavn, Førde lufthavn Bringeland, NRK-kontoret i Førde og LO-kontoret i Førde (som hjalp til med å kopiere opp flere svarskjemaer). (Takk til «guide» og tillitsvalgt Rune Loftesnes fra Sogndal, for ellers hadde jeg nok kjørt feil mange ganger på veien.) Det ble mange mil etter hvert, men heldigvis var været bra, og det var en positiv opplevelse å få møte så mange hyggelige tillitsvalgte og medlemmer. Tilbake i Bergen var det bare å bytte koffert og reise til Stjørdal på IA-konferanse. Moderniseringsdepartementet har invitert til flere IA-konferanser rundt omkring i landet, og vi var 3 deltakere fra Fylkeskartellene i Hordaland og Sogn og fjordane som reiste til Stjørdal, ettersom konferansen i Stavanger kolliderte med NTL-dagen i Bergen. Av ca 100 deltakere var det mange som hadde positive erfaringer med IA, og man ser jo nå at sykefraværet reduseres i bedrifter med IA-avtale. Vi får bare håpe at ordningen videreføres også etter Jeg har også vært på kort visitt hos NTL-medlemmer ved FRA, og det var veldig hyggelig å treffe tillitsvalgte, tidligere kolleger og kjente fra Haakonsvern, og se at de har det bra. Kontorlokalene var lyse og fine, og det var positivt at ledelsen var opptatt av helse og trivsel på arbeidsplassen. Det scannes å registreres ca 1000 fakturaer hver dag ved FRA og både systemet og rutinene fungerer bra. Spørsmålet er om det fungerer like bra ute på avdelingene når det ofte er utskifting/fravær av personell som skal attestere. Men det var godt å merke at innkjøringsstresset i FRA var over, og at folk trivdes og så frem til sosiale aktiviteter som torskeaften mm. Dagene går ellers til forberedelse av et 2-dagers kurs i «håndtering av media» i neste måned, for mange av våre tillitsvalgte får plutselig besøk av journalister, og det er ikke alltid lett å takle. Jeg skal også delta/hjelpe til på forskjellige kurs og konferanser i LO og LO Stats regi i tiden fremover, så det er nok å gjøre i tillegg til administrasjon og andre fagforeningssaker. Nå ble jeg ufrivillig «logget ut» av intranettet i LO Stat, og det er et teknisk problem som kan være frustrerende til tider, for på serveren i Oslo ligger både mail og dokumenter. I morgen er det NTL-dag og jeg har en del jeg skal ordne før dagen er slutt. Håper jeg får se mange 101-medlemmer på kurs, konferanser eller på arbeidsplassen i tiden fremover. Det blir nok fortsatt mange utfordringer med omorganisering og nedbemanning i Forsvaret, så da er det nyttig å møte tillitsvalgte fra andre etater og diskutere felles problemer og kanskje finne nye løsninger. God påske, hilsen Birgit. 101-BLADET NR

12 På tide med et generasjonsskifte? Den siste tids negative medieoppmerksomhet rundt Forsvaret sliter på personellet. Det er faktisk så ille at det kommer tilbakemeldinger på at enkelte blir mobbet eller sjikanert på grunn av alt det negative fokuset. EGIL KVITNE Forsvarets assisterende hovedverneombud Aviser og andre media er fulle av spekulasjoner om manglende styring og mistillit til både Forsvarsminister og Forsvarets øverste ledere. De som lider under denne krisen er alle ansatte som er mer eller mindre et offer for Stortinget og regjerings politikk og ambisjon om et bedre og mer rasjonelt Forsvar. Omstillingen eller rettere sagt nedbemanningen tærer voldsomt på de som er berørt og det er vi jo alle i større eller mindre grad. Hva var det vi sa? Det er lett å gå tilbake å lese i referater om advarsler om for høyt tempo og for rask nedbemanning der konsekvensene blir kompetansetap og systemkollaps. Ja hva var det vi sa? Dette kunne det sikkert skrives side opp og ned om, men det hjalp ikke da og det hjelper sikkert ikke nå heller. Å lære av andres feil er vanskelig men å lære av egne er jo komplett umulig heter det i et berømt sitat. Stortingspolitikere er for tiden mest opptatt av å finne nok negativt til å plassere ansvaret på Forsvarsministeren. De må ikke glemme at alt det som skjer rundt omstillingen er vedtatt av de samme politikere. Som ansatt i Forsvaret blir det belastende å være en del av et system som blir så til de grader berørt av den kampen som nå pågår. For egen del oppleves det hele som en maktkamp mellom generaler, byråkrater og politisk ledelse i Forsvarsdepartementet. For oss vanlige arbeidstakere virker det som om det er om å gjøre å fraskrive seg mest mulig ansvar i alle ledd. Forsvarets øverste ledelse er også opptatt av å finne «syndebukker» å plassere ansvaret på. Er det betimelig å stille spørsmålstegn ved beslutningen om iverksettelsesdato for de nye datasystemene før de var gjennomprøvd og alle «barnesykdommer» var luket ut? Det manglet ikke på advarsler. Tusenkronersspørsmålet blir nå hvordan komme ut av denne «gjørma». I følge siste nummer av Forsvarets forum slutter de aller fleste i den øverste ledelsen i løpet av våren. Er dette et tap for Forsvaret eller en det en gyllen mulighet til å etablere nye koster med en annen kultur og ledelsesstil. Det er mye som tyer på at spenningsnivået mellom enkelte sentrale aktører er så høyt at det er på tide med nye koster. Den og de som overtar har en formidabel utfordring med å etablere tillit til både Storting og ikke minst til alle de som er berørt av omstillingen. Nytt Iverksettingsdirektiv - Virkemidler ved omstillingen av Forsvaret og forvaltning av overtallige Direktivet er gjeldende fra 1 januar 2005 Endringene i direktivet ble i det alt vesentlige skissert i brev fra Forsvarsdepartementet til Forsvarsstaben 1. oktober i år. De vesentligste endringene i forhold til gjeldende direktiv er at tildeling av avgangstimulerende tiltak (AST) ikke lenger skal skje etter søknad, men som et tilbud fra arbeidsgiver. Direktivet legger opp til en målrettet bruk av AST i omstillingen, noe som medfører et større ansvar for sjefene i Forsvaret, mht. bruk av dette virkemiddelet i Videre er vilkårene for ekstra vederlag endret slik at denne kun kan tildeles dersom tilbud om AST aksepteres innen en måned og fratreden skjer innen utgangen av Også utmålingsreglene for sluttvederlag og studiestønad er noe endret. Sakset fra Forsvarets intranett BLADET NR

13 40-åringen «40-årsmerket må da være en glimrende anledning til å skifte fast lege», tenkte jeg da jeg var på tur inn til min nye sådanne for noen dager siden. Han hadde da allerede foretatt allehånde tester på mitt fysiske legeme, tester av både fysisk og kjemisk art. Etter å ha lest gjennom helserapporten smilte han til meg og sa at jeg var... «i forholdsvis bra form». Litt bekymret over at ikke ovasjonene var tydeligere enn som så, klarte jeg ikke å motstå fristelsen til å spørre om han trodde jeg kom til å oppleve min egen 80-årsdag. «Tja...», svarte han, «Du røyker altså ikke, ikke en gang en festsigar?» - «Nei» «Og du nyter ikke større mengder alkohol?» Jeg måtte da si som sant var, at jeg nøt sorten, men ikke i store mengder. «Består menyen din av store deler stekte koteletter, oksesteik, saftige biffer, grillribbe og lignende typer mat?» -«Å nei», svarte jeg, «- man har jo tross alt lest om at rødt kjøtt kan være skadelig!» «Oppholder du deg mye i sola, og spiller golf eller driver med seiling, ballongflyging, fjellklatring eller lignende?» - «Nei, nei», var det naturlige svaret, «risikosport har aldri vært min greie» Nytt spørsmål. «Spiller du poker eller andre typer pengespill som kan sette deg i økonomisk forlegenhet?» - «Nei er du på styr!» måtte jeg måpende replisere. «Har du, og benytter du motorsykkel, snøscooter eller åpne sportsbiler?» - «Nei dessverre», og nå sank motet litt, «jeg har så langt ikke fått anledning til det...» «Lever du et utflytende liv, rent seksuelt da?» avbrøt doktor'n... Med rett rygg og fast blikk kunne jeg fastslå at det hadde jeg ALDRI bedrevet! Han kikket på meg over brillekanten, og nå var blikket hans nesten sørgmodig; - «Kan du da fortelle meg hvorfor du i det hele tatt bryr deg om å bli 80?» Kilde ukjent Medlemsfordeler: Medlemstelefon: Fax: E-post: post@lofavor.no Jan-Erik Støstad Velferd til salgs Hf. kr 269,- Til salgs i bokhandelen, eller på: ordre@forlaget-aktuell.no «Tegner framtidens norske velferdsstat» DAGSAVISEN «Boken skisserer en ny, offensiv fellesskapsmodell for helse, omsorg og skole» FAGBLADET «en lettfattelig og pedagogisk innføring i venstresidas argumentasjon.» DAGBLADET 101-BLADET NR

14 Vervede i Forsvaret: Nye uniformer Vervede speakers corner Her kommer noen synspunkter fra cat walken på Horten.. dette kommer fra KNM Narvik. Vi synes først og fremst at det ikke skulle være noen som helst grunn til skifte av uniformer, dette blir jo en ekstra kostnad oppe i det allerede trange budsjettet. Samtidig så byttet vi uniformer for 2 år siden. Kunne egentlig tenkt meg og sett kostnadene for bytte av uniformene, samlet på det som har skjedd på 2 år! Hvorfor ikke bare bruke den uniformen vi har og heller få nye distinksjoner? (Menig førstegangstjeneste rødt, vervede gull.) Synes det skal være mer klare skiller mellom KVM, vervede og menige mannskaper også i uniformsveien ikke bare i distinksjoner. Synes det skal være større forskjell mellom menig og vervedes distinksjoner, Blir litt rart at en menig begynner som gast blir ulm = visekonstabel og får 1 vinkel så søker han kontrakt og går tilbake til ingen vinkler. Samtidig så går vervede uten vinkler, synes vervede burde ha 2 vinkel og heller bruke ansinitet stripen som indikator på rang. Ellers så ble det diskutert at menige bruker røde vinkler og vervede bruker gull. Dette for og få et skille mellom vervede og menige. Samtidig så kan en vervet med 5 års ansinitet faktisk gå med bare to striper mens en menig kan gå med 1 vinkel! Messer og drift Skal menige visekonstabler ha tilgang til det som i dag heter matrosmessen fordi de har høyere grad en den vanlige menig? Etter rang ordning burde han det, men tror ikke det blir så godt mottatt da vi har eget messestyre, skjenkebevilgning osv! Menig som blir KVM må da også få bruke befalsmessen. Menige på førstegangs tjeneste burde også få lønn som KVM da han er tilsatt i den stillingen! Vervede som har ingen vinkel, skal han da bruke mannskapsmessen? Etter OR nivået burde han det! Synes dette høres helt bak mål ut. Vi kan ikke basere oss på og følge grads nivå til land der de ikke har verneplikt! Det må være et større skille mellom vervede og menig! Som sagt ved et rødt og gull vinkelsystem er jo dette løst. Det har også vært mye snakk om status heving av vervede vi føler dette som status senking! Hvordan skal rekruttering skje når en ulm = visekonstabel går ned i rang ved verving en det han var i førstegangstjenesten. Samtidig så er dagens vervede OR 4 eller 5 i utenlandstjeneste. Så det er heller ikke noen forskjell der! Dette anser vi som et meget dårlig forslag for å kunne få flere vervede i forsvaret, (rekruttering). Har snakket med mange som viser misnøye over dette forslaget. Mange kommer til meg og sier at de ikke har hjerte til å anbefale menige og søke kontrakter pga alt som skjer fortiden. Støtter de fult og helt på dette område! Samtidig kan en menig bli ansatt i en KVM stilling ved særlige behov er det ikke mer lønt og bruke vervede til dette som kanskje sitter på mer erfaring fra den spesifikke plassen? Som jeg forstod så kunne en menig bli KVM uten noen form for kurs, mens vervede måtte ha 3 mnd kurs for og kunne bli KVM! Blir feil og følge et system som England og USA, disse har ikke verneplikt, synes heller vi burde se mer på Danmark og Sverige som har samme system som oss! Dagens menig uniformer bærer heller ikke respekt, ta dere en tur ut blant folk i Stavanger, Trondheim, Oslo og Bergen og hør hva dagens ungdommer sier!! Uniformen er på langt nær respektert!! Tror dere virkelig at en mann eller kvinne på vil gå med T1 (Gakk, Gakk)? OR nivået tror jeg ikke en menig/vervet bryr seg spesielt om han er 1 eller 4! Lønna og rettighetene dine er lik uansett! Hvorfor ble ikke fagforeningene koblet inn, eller gitt informasjon om dette! Fryktet dere at det skulle bli for vanskelig for dere? Samtidig ser vi en negativ trend spesielt her på fartøy! Dere vil fjerne b-45 tillegge vårt, dere vil ha oss på fast lønn, fjerne bonusen. Så skulle vervede som er forsørger få flere hjemreiser. 10 % av de vervede har dette ansvaret! Vervede er selvsagt på båt for pengenes skyld! Vervede vil aldri få mer enn seks års kontrakt pga stipend ordningen dere må gi oss, så hvorfor skal vi da ha ti års kontrakter! Erik Brohjem Matros, KNM Narvik NTL-kurs med søknadsfrist i april mai Kurs for tillitsvalgt som leder Kurs for sekretærer Kurs for studieledere Søknadsfrist: 1. april juni Brutalisering og utstøtning av arbeidslivet Søknadsfrist:29. april 2005 Mer info internett: Kontorsekretær: Britt Barlie Telefon: e-post: britt.barlie@ntl.no BLADET NR

15 Forsikringer Vilkårene for de ulike forsikringene finner du på LOfavørs hjemmesider. Priser pr. 1. desember Skal du melde fra om skade, vennligst ring SpareBank 1, Skadetelefonen Kollektiv Hjemforsikring Gjelder for alle forbundets medlemmer som ikke reserverte seg før 1. juli Dekker tap og skader på innbo og løsøre. Premien betales sammen med foreningskontingenten med kr 63,- pr. mnd. (2005). Reiseforsikring Gjelder for fritidsreiser i hele verden. Reisen må ha minst en overnatting og ikke vare mer enn 45 dager sammenhengende. Forsikringen dekker hele familien, uansett om familien reiser sammen eller hver for seg. Avbestillingsforsikring er inkludert. Tegnes individuelt ved henvendelse til MedlemsTelefonen og koster kr 658,- pr. år (2005). Barneforsikring Forsikringen dekker ved medisinsk invaliditet som følge av ulykke eller sykdom. Det kreves ingen helseerklæring. Som medlem i forbundet har også besteforeldre og fosterforeldre adgang til å kjøpe forsikringen. Tegnes individuelt ved henvendelse til MedlemsTelefonen og koster kr 1198, - pr. år. Husforsikring Forsikring med fullverdigaranti som tilsier at du får erstattet hva det koster å bygge huset opp igjen. Blir au atisk indeksregulert. Pris blir beregnet med utgangspunkt i arealet på huset. Tegnes individuelt ved henvendelse til Spare Bank 1, Medlemstelefonen Ulykkesforsikring Forsikring for hele familien som dekker ulykker som skjer i fritiden. Gir erstatning ved medisinsk invaliditet og dødsfall. Tegnes individuelt ved henvendelse til Medlemstelefonen og koster kr 374,- pr. år. Forsikringsbeløp og premie kan dobles etter ønske. Samleforsikring Gjelder alle medlemmer som reiser på forbundets eller fagforeningens regning. Premien betales av LO. Har du ytterligere spørsmål om forsikringene, ber vi deg henvende deg til SpareBank 1, MedlemsTelefonen eller sentralbord Du kan også sende en e-post til: post@sparebank1.no NTL Landsforening 101 Forsvaret Leder Tone Rønoldtangen Sekretariat Lena Bakke, org.sekr. Tom-Rune Klemetsen, org.sekr. Tove Verket, kontormedarbeider Postadresse P.b Youngstorget, 0028 Oslo Tlf. mil.: Tlf. siv.: Fax mil.: Fax siv.: E-post: ntl101@online.no Områdetillitsvalgte NORD-NORGE (1/1 stilling) Asbjørn Josefsen Sætermoen Garnison, Postboks 49, 9365 Bardu Tlf: Faks: Mobil: E-post: ajosefsen@mil.no. HORDALAND OG ROGALAND (1/1 stilling) Edvin Erntsen Postboks 82, Haakonsvern, 5886 Bergen. Tlf: Fax: Mobil: E-post: eerntsen@mil.no ØSTRE ØSTLAND (1/1 stilling) Alf Grødem KAMPUKS, 2405 Elverum Tlf: Fax: Mobil: E-post: agrodem@mil.no NORDLAND UTEN BJERKVIK (1/2 stilling, 100% i like uker) Gunnar Karlsen Bodø Hovedflystasjon, 8047 Bodø Tlf: Faks: Mobil: E-post: gukarlsen@mil.no TRØNDELAG & MØRE (1/2 stilling, 100% i like uker) Merete Fagerbekk Bygning 9, Persaunet Leir T-MIL, 7004 Trondheim Tlf: Faks: Mobil: E-post: mfagerbekk@mil.no HTV-NTL GRØDEGAARD AS (1/1 stiling) Bjørg Mathisen Grødegaard AS Schweigaardsgate 34 E, 0191 Oslo Tlf: Faks: Mobil: Mobil: E-post: bjorg.mathisen@ grodegaard.no Omstillingstillitsvalgte OMTV FORSVARSBYGG I NORD-NORGE (1/1 stilling) Bjørn Markussen Forsvarsbygg, MO Bardufoss, Postboks 90, 9327 Bardufoss Tlf: Fax: E-post: bjorn.markussen@ forsvarsbygg.no OMTV FORSVARSBYGG I SØR-NORGE (1/1 stilling) Alf Kaspersen Forsvarsbygg, MO Værnes Tlf: Fax: Mobil: E-post: alf.kaspersen@ forsvarsbygg.no OMTV ØSTLANDET (50%) Dag Agledal LSTN Mågerø Postboks 85, 3165 Tjøme Tlf: Fax: Mobil E-post: dagledal@mil.no Konserntillitsvalgt FORSVARSBYGG (1/1 stilling) Ann Berit Sagedal Forsvarsbygg, 4738 Evjemoen Tlf: Fax: Mobil: E-post: ann.berit.sagedal@ forsvarsbygg.no FLO I NORD-NORGE (1/1 stilling) Per-Håvard Osmark Bjerkvik Tekniske Verksted, 8530 Bjerkvik Tlf: Faks: Mobil: E-post: posmark@mil.no Besøk NTL 101s hjemmeside via og lenker, eller direkte på BLADET NR

16 B-blad Returadresse: Pb. 8788, Youngstorget 0028 OSLO Den nye redaktøren Hællæ, jeg er den ny redaktøren i 101 bladet. For å være litt mer konkret jeg er Vidar Hansen nyvalgt redaktør og styremedlem i landsforening 101 forsvaret. Jeg måtte ha en liten tenkepause før jeg endelig takket ja til vervet. Når jeg fikk «lovnader» om at medlemmer til redaksjonsutvalget allerede hadde meldt sin interesse, følte jeg det lettere å si ja til et nytt krevende verv. Jeg er født 8. august 1966, vokst opp og bosatt på Greåker som ligger midt mellom Sarpsborg og Fredrikstad. Skulle muligens hatt «Harry» som mellomnavn siden veien er kort til Svinesund, kjøtt, bacon og tobakk. Her bor jeg sammen med min kone Rita og vi har to «rabbagaster» Aleksander og Vegard på henholdsvis 7 og 11år. Jeg er opprinnelig utdannet bilelektriker og tok fagbrev før jeg dro på rekruttskole til Gardermoen flystasjon i 1988, jeg avtjente resten av førstegangstjenesten som sjåfør og mekanikker på Rygge Hovedflystasjon. Som jeg bruker og si, siden den gang har de ikke blitt kvitt meg. Jeg ble etter førstegangstjenesten ansatt midlertidig som ekstrahjelp på verkstedet og som brøytesjåfør i vinterhalvåret. Fra 1990 og frem til 1996 var jeg grenader og tjenestgjorde som trekkvogn og maskinfører da også ved bilskvadronen på Rygge Hovedflystasjon. «Karrieren» forsatte med et år som transportleder på Luftverntaktisk skole også på Rygge. Så ville tilfeldighetene at forsyningstjeneste var neste fagområde. Har jobbet med forsyning og logistikk siden Har i løpet av denne perioden vært heldig og fått med meg litt videreutdannelse i forsvaret både på dagtid og kveldstid. Har tatt fagbrev som sjåfør tunge kjøretøy, Bedriftsøkonomi, regnskapslære og generell studiekompetanse. Jeg ble organisert i NTL i Ble i 1996 valgt inn i styret i NTL avd Rygge Flystasjon. Satt i tre år som styremedlem før jeg ble valgt inn som leder av lokal avdelingen. Har siden det, av en eller annen grunn blitt sittende som leder av lokalavdelingen. Årsmøtet for 2005 er i skrivende stund enda ikke avholdt, så vi får se hva resultatet blir av dette. Vi har som tradisjon at lederen også er hovedtillitsvalgt, det betyr at man får god innsikt i det som skjer og er med på de møter, drøftinger og forhandlinger som rører seg på stasjonen. Tilfeldighetene ville også at jeg i 2000 ble valgt som Hovedverneombud på Rygge flystasjon. Det ligger da i kortene at tiden til min egentlige jobb som lagerleder, ved forsyningsskvadronen i noen tilfeller må nedprioriteres noe, da ingen av vervene er på heltid/frikjøpte. Det er i alle fall utrolig spennende oppgaver og utfordringene står som regel i kø, dette gjør at ingen dager blir like og det er i alle fall noe jeg trives med. Siden jeg har familie, hus og hjem som skal ivaretas, er det ikke mangler på oppgaver på fritiden heller. Har også noen verv, både i lokal idrettsforening og utvalg i idrettsråd. Siden vi bor forholdsvis nærme kysten og vannet, så har hele familien en «lidenskap» og det er sjøliv på sommeren. Vi har allerede begynt å klø i fingrene etter å starte vårpussen på vår «Tanja» som er en 29 fot plastsnekke. Det er i den vi tilbringer mye av fritiden på sommeren, i helger og ferien. Jeg skal i alle fall forsøke å bidra med mitt til at det bladet du nå holder i hånden skal bli så bra som vi klarer, og at innholdet blir så innholdsrikt så mulig og gir dere som lesere informasjon om hva som rører seg i forsvars- Norge og medlemsinf o r m a s j o n knyttet til NTL. GOD PÅSKE! BLADET NR