Kartlegging av mulighetene for en fusjon eller utvidet samarbeid mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kartlegging av mulighetene for en fusjon eller utvidet samarbeid mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder"

Transkript

1 Kartlegging av mulighetene for en fusjon eller utvidet samarbeid mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder 7. april 2011

2 2 Høgskolen i Telemark (HiT) Organisasjon: Avdelinger Avdeling for allmennvitenskapelige fag Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Avdeling for helse- og sosialfag Avdeling for teknologiske fag Nøkkeldata: Virksomhet på følgende studiesteder Bø og Porsgrunn Notodden, Porsgrunn, Rauland og Drammen Porsgrunn Porsgrunn Registrerte studenter (egenfin.) per : Studiepoengproduksjon 2010 (egenfin.): Antall tilsatte (årsverk) 2010: 553, hvorav 52 % kvinner. Totale driftsinntekter 2010: 554,2 mill. kroner. Historikk: HiT ble etablert i Telemark distriktshøgskole i Bø, Telemark lærerhøgskole på Notodden/Rauland, Telemark sykepleierhøgskole i Skien og Telemark ingeniørhøgskole i Porsgrunn ble én institusjon. Den nye institusjonen ble delt i seks avdelinger. I Bø og Notodden var det to avdelinger på hvert sted. I 1997 ble de to avdelingene i Bø slått sammen og i 2000 skjedde det samme på Notodden. HiT har i dag fire avdelinger. Universitet i Agder (UiA) Organisasjon: Fakulteter Virksomhet på følgende campus Fakultet for helse- og Grimstad og idrettsvitenskap Kristiansand Fakultet for humaniora og Kristiansand og pedagogikk Grimstad Fakultet for kunstfag Grimstad og Kristiansand Fakultet for teknologi og Grimstad og realfag Kristiansand Fakultet for økonomi og Grimstad og samfunnsvitenskap Kristiansand Lærerutdanningene ved UiA er organisert på tvers av fakultetene. Nøkkeldata: Registrerte studenter (egenfin.) per : Studiepoengproduksjon 2010 (egenfin.): Antall tilsatte (årsverk) 2010: 919, hvorav 48,4 % kvinner. Totale driftsinntekter 2010: 902,6 mill. kroner. Historikk: HiA ble etablert i Agder distriktshøgskole i Kristiansand, Kristiansand lærerhøgskole, Agder musikkonservatorium i Kristiansand, Kristiansand sykepleierhøgskole, Agder ingeniør- og distriktshøgskole i Grimstad/Arendal, og Arendal sykepleierhøgskole ble én institusjon. HiA fikk åtte avdelinger, og lærerutdanningene organisert på tvers av avdelingene. UiA ble etablert som universitet 1. september UiA har i dag fem fakulteter, og er samlet i to campusanlegg i Kristiansand og Grimstad.

3 3 Forord Innledning og sammendrag Utredningsarbeidet MANDAT DRØFTING AV MANDATET UTREDNINGSARBEIDET MÅLERKLÆRINGER Institusjonenes oppdrag Strategiplanene Utfordringer for høyere utdanning og forskning Profesjonsutdanningene Hva slags fusjonert institusjon? Hva slags framtid? Sektor og samfunn UTVIKLINGSTREKK INNEN HØYERE UTDANNING I NORGE OG INTERNASJONALT Internasjonale utviklingstrekk Historisk utvikling Utviklingen i nordiske land Strukturelle endringer i norsk høyere utdanning Hva slags universiteter og høyskoler? ARBEIDS- OG NÆRINGSLIV I TELEMARK OG AGDERFYLKENE Utviklingstrekk Utvikling i bransjer og sektorer Industriutviklingen Regionale variasjoner Utdanningsnivå i næringslivet Nyskaping og innovasjon i næringslivet Oppsummering HIT OG UIAS ROLLE MED TANKE PÅ INNOVASJON OG KOMPETANSEBASERT VERDISKAPNING Rammer og muligheter Tilbud og etterspørsel etter utdannet arbeidskraft Utfordringer og muligheter OPPSUMMERING OG VURDERING Faglig virksomhet DE TO INSTITUSJONENE Utdanning Fagkompetanse og forskning Forskerutdanning DE ENKELTE FAGOMRÅDENE Helse- og sosialfag Humaniora Idrett, friluftsliv og kroppsøving Kunstfag og estetiske fag Lærerutdanning og pedagogikk Naturvitenskap og realfag Samfunnsvitenskap og økonomi Teknologi og IKT UIA/HITS POSISJON SAMLET SETT Utdanning Forskning Økonomi Samlet institusjonsprofil Hovedtrekk UiA/HiTs posisjon samlet sett OPPSUMMERING OG VURDERING... 87

4 4 5. Utadrettet virksomhet INTERNASJONALISERING EKSTERNT FINANSIERT VIRKSOMHET SAMFUNNSINTERAKSJON OPPSUMMERING OG VURDERING Faglig organisering FORMELT GRUNNLAG HOVEDPRINSIPPER HISTORIE OG NÅSITUASJON SAMMENLIGNING STYRING OG LEDELSE ANDRE INSTITUSJONER OPPSUMMERING OG VURDERING Administrativ organisering DAGENS ADMINISTRASJONSORDNINGER Organisering ved HiT Organisering ved UiA Sammenlikning av administrasjonsordningene ved HiT og UiA MULIGHETER OG UTFORDRINGER I ULIKE OMRÅDER AV ADMINISTRASJONEN Bibliotek Drift IT Personalområdet Økonomi Studieadministrasjon Forskningsadministrasjon Servicetorg og førstelinjetjenester Arkiv PLANSYSTEM, ØKONOMISTYRING OG ØKONOMISK STATUS Plansystem og økonomistyring Økonomisk status OPPSUMMERING OG VURDERING Personalpolitikk og medvirkning TILSATTES RETTIGHETER OG PLIKTER VED OMSTILLING OG FUSJON Stillingsvern og arbeidsoppgaver Arbeidssted Lønns- og arbeidsforhold MEDVIRKNINGSORDNINGER I UIA OG HIT MEDVIRKNING OG MEDBESTEMMELSE FOR STUDENTER OG ANSATTE I EN FUSJONSPROSESS KONSEKVENSER AV FUSJON FOR MEDVIRKNING FOR TILSATTE OG STUDENTER OPPSUMMERING OG VURDERING Muligheter og begrensninger FAGLIG VIRKSOMHET ORGANISERING, STYRING OG LEDELSE STUDIESTEDSSTRUKTUR ØKONOMISKE KONSEKVENSER AV FUSJONSPROSESS OG FUSJON Fusjon eller samarbeid ALTERNATIV 1: MER FORPLIKTENDE SAMARBEID ALTERNATIV 2: NÆRMERE UTREDNING AV MULIG FUSJON Vedlegg

5 5 Forord Styringsgruppen for utredningsarbeidet om mulighetene for en fusjon eller utvidet samarbeid mellom Høgskolen i Telemark (HiT) og Universitetet i Agder (UiA) legger med dette fram sin rapport. Styringsgruppen vil benytte anledningen til å takke alle som har bidratt i arbeidet med utredningen. 9 arbeidsgrupper, med samlet mer enn 100 medarbeidere ved HiT og UiA, har i løpet av en hektisk senvinter, innenfor hver sine fag- og tjenesteområder levert en grundig vurdering av muligheter og utfordringer ved et tettere samarbeid eller en fusjon mellom de to institusjonene. En referansegruppe med dekaner og pro-/viserektorer, tillitsvalgte for tjenestemannsorganisasjonene og studentene, og de eksterne representantene Nikolai Boye (regiondirektør i NHO Telemark) og Hans Antonsen (ordfører i Grimstad), har brukt av sin tid for å gi verdifulle innspill i løpet av utredningsprosessen. NIFU ved Svein Kyvik, og Telemarksforskning ved Knut Vareide, har levert velskrevne bidrag til arbeidet. Også Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste har levert viktig bakgrunnsmateriale. Tidligere rektor ved Högskolan i Kalmar, Agneta Bladh, og seniorrådgiver ved Universitetet i Tromsø, Lisbeth Trollvik, har fulgt arbeidet, og gitt nyttige innspill underveis. Agneta Bladh har helt i sluttfasen av arbeidet gitt en lengre vurdering av utredningen. Denne vurderingen er vedlagt rapporten. I tillegg til disse vil styringsgruppen også takke utredningsgruppen, som i noen hektiske måneder har samlet materialet, organisert møtevirksomhet og skrevet ut den endelige rapporten. Uten alle disse bidragene hadde utredningsarbeidet ikke vært mulig. Det er allikevel styringsgruppen som står ansvarlig for rapportens innhold, vurderinger, konklusjoner og anbefalinger. Styringsgruppen står enstemmig bak utredningsarbeidet som nå legges fram. Høgskolen i Telemark / Universitetet i Agder 7. april 2011 Dag K. Bjerketvedt rektor HiT (leder av styringsgruppen) Torunn Lauvdal rektor UiA Nils Røttingen høgskoledirektør HiT Tor A. Aagedal universitetsdirektør UiA Håvard Haukvik tjenestemannsrepresentant HiT Kjell Erik Skaug tjenestemannsrepresentant UiA Børge Alexander Aunan Studentrepresentant HiT Irene Bredal Studentrepresentant UiA

6 6

7 7 1. Innledning og sammendrag Utredningen om muligheter for en fusjon eller et utvidet samarbeid mellom Høgskolen i Telemark (HiT) og Universitetet i Agder (UiA) ble satt i gang på bakgrunn av styrebehandling ved HiT og UiA høsten Utredningen er gjort gjennom en periode fra årsskiftet fram til månedsskiftet mars/april UiA og HiT inngikk i desember 2008 en avtale om institusjonelt nettverkssamarbeid 1. Avtalen initierte og videreførte et samarbeid mellom de to institusjonene, men var samtidig åpen for andre universiteter, nasjonalt og internasjonalt. Nettverkssamarbeidet var ment å medvirke til videreutvikling av UiA som universitet og underbygge og fremme HiTs universitetsambisjoner. Avtalen peker ut hovedområder for samarbeidet, formene samarbeidet skal ha, og de faglige satsingsområdene institusjonene så for seg ved inngåelsen av avtalen. Bakgrunnen for avtalen var utfordringene UiA og HiT så at høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner står overfor. Det gjelder økte krav til kvalitet, relevans og effektivitet, og en betydelig skjerpet konkurranse om studenter, personale, oppdrag og økonomiske ressurser. Et institusjonelt nettverkssamarbeid, der geografisk nærliggende og faglig beslektede institusjoner formaliserer og inngår et forpliktende samarbeid, ble sett på som et godt virkemiddel for å møte denne situasjonen. Når styret ved HiT knappe to år etter inngåelsen av denne avtalen ba UiA delta i en utredning om et tettere samarbeid, og eventuelt en fusjon, var det knyttet til at det de siste årene har vært mange steder i Norge der universiteter og høyskoler har inngått avtaler eller intensjonsavtaler om fusjon, eller diskuterer fusjoner. Sentrale myndigheter oppfordrer også sterkt til nærmere samarbeid, bedre arbeidsdeling og faglig konsentrasjon blant utdannings- og forskningsinstitusjonene. Samtidig må det konstateres at selv om samarbeidet mellom UiA og HiT på mange områder har fungert godt og har utviklet seg positivt, har ikke intensjonene med avtalen blitt oppfylt i tråd med alle ambisjoner. Målet for denne utredningen har vært å gi styrene for HiT og UiA et grunnlag for å kunne realitetsbehandle spørsmålet om det skal arbeides videre med sikte på fusjon, eller om prosessen bør føres videre med sikte på et nærmere samarbeid uten sammenslåing nå. Utredningen omtaler muligheter og begrensninger en fusjon eller et mer forpliktende samarbeid mellom de to institusjonene kan gi for den faglige virksomheten og når det gjelder organisering og infrastruktur. Muligheter og utfordringer vurderes i forhold til institusjonenes samfunnsoppdrag og strategiske planer. Institusjonslandskapet for høyere utdanning og forskning i de siste årene har vært preget av at et universitetsdominert system i de fleste land i Europa har utviklet seg til et binært system, der flerfaglige universiteter og høyskoler har litt ulike oppgaver og ulike fullmakter. I USA har det utviklet seg en stratifisert modell, der de høyere utdanningsinstitusjonene vurderes i et hierarkisk system, et rangeringssystem. Også i Europa 1 Avtalen er i sin helhet lagt på

8 8 er det de senere årene tatt noen initiativ for å skape et mer lagdelt høyere utdanningssystem. Eliteuniversiteter diskuteres både i Sverige, Finland og Danmark. I Norge har Stjernø-utvalget 2 satt søkelys på at mange av utdanningsinstitusjonene, studiestedene og fagmiljøene er små og sårbare. Det legges fra sentrale myndigheter opp til en frivillig prosess for samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon i sektoren, og det oppfordres til fusjoner mellom institusjoner. Sektoren preges mer og mer av konkurranse mellom institusjonene, både nasjonalt og internasjonalt, om studenter, faglig kompetanse og finansiering. Ved en utvikling mot færre universiteter og høyskoler i Norge vil både UiA og HiT kunne bli små institusjoner, også målt i studenttall. Telemark og Agder har en næringsstruktur og en næringsutvikling nær gjennomsnittet i Norge. Men det er betydelige forskjeller innad i fylkene. Kristiansandregionen er blant regionene i landet med høyest vekst i folketall, arbeidsplasser og bedrifter de siste årene. Øst- Telemark har opplevd nedgang i sysselsetting og næringsliv. Undersøkelser tyder på at eksistensen av høyere utdanningsinstitusjoner i en region har betydning for regionens attraktivitet når det gjelder folkevekst, næringsetableringer og innovativ aktivitet. Utviklingen av en sterkere konkurranse mellom utdannings- og forskningsinstitusjoner nasjonalt og internasjonalt gjør at ikke minst de nye universitetene må legge stor vekt på hvordan attraktivitet for studenter og akademisk omdømme bygges opp. Både UiA og HiT er i norsk sammenheng relativt store utdanningsinstitusjoner. Av 60 akkrediterte høyskoler og universiteter i 2010 var UiA den sjette største og HiT den ellevte største, målt i egenfinansierte heltidsekvivalente studenter. Både UiA og HiT har et relativt bredt faglig tilbud. UiA har sine fleste studenter på samfunnsvitenskapelige og økonomiskadministrative fag, ingeniørutdanning og annen teknologisk utdanning, lærerutdanninger, helse- og sosialfaglige utdanninger og humanistiske fag. HiT har sine største studentgrupper i lærerutdanningene, samfunnsvitenskapelige fag, helse- og sosialfagutdanningene og ingeniørutdanningene. De 8 faggruppene som har sett på de respektive fagmiljøene, og vurdert mulige områder der nærmere samarbeid eller fusjon ville kunne bidra til vekst og utvikling innenfor studietilbud og FoU-arbeid, er ganske samstemte om at et økt, og mer forpliktende, samarbeid på mange områder kan bidra til positiv utvikling for begge institusjonene. De fleste som har sagt noe om det, mener at de mulige faglige gevinstene like godt kan hentes ut ved samarbeid som ved fusjon. Det synes å være en god del skepsis mot sammenslåing, bl.a. med organisatoriske begrunnelser. Men noen trekker også fram fordeler, bl.a. at det gir større stabilitet enn enkeltavtaler om samarbeid, og at en ny institusjon vil få betydelig større tyngde. Det pekes også på at universitetsstatusen vil være av betydning for utviklingsmuligheter og attraktivitet for studiene og fagmiljøene i Telemark. Et fusjonert universitet av HiT og UiA vil bli blant de større høyere utdanningsinstitusjonene i Norge, i studenttall på linje med Universitetet i Bergen. Innenfor flere av de store profesjonsutdanningene vil UiA/HiT bli størst eller blant de største i landet. Det gjelder utdanningene til grunnskolelærer, førskolelærer, ingeniør og sykepleier, og også innenfor 2 NOU 2008:3: Sett under ett. Ny struktur i høyere utdanning. Innstilling avgitt til Kunnskapsdepartementet 22. januar 2008.

9 9 økonomisk/administrative fag. På forskningssiden vil institusjonen, med sine nåværende tall, være mer beskjedent plassert. En fusjonert institusjon vil få betydelig tyngde innenfor norsk høyere utdanning og forskning. Størrelsen vil trolig i seg selv gi vekstpotensial, fordi attraktiviteten for kompetent personale og studenter øker, og fordi en vil konkurrere bedre om eksterne midler og oppdrag av ulike slag. En institusjon av en slik størrelse vil også kunne ha betydelig påvirkningskraft på norsk utdannings- og forskningspolitikk. HiT og UiA har på mange måter en nokså lik tilnærming til internasjonaliseringsarbeidet. Det er allikevel forskjeller i organisering, ressursavsettinger og prioriteringer. UiA har noe flere utreisende studenter enn innreisende, ved HiT er forholdet motsatt. Geografiske avstander og forskjeller i type aktiviteter, ulik praksis og ulikt servicenivå oppfattes som utfordrende på kort sikt ved en eventuell fusjon. UiA har eksterne inntekter som utgjør i underkant av 15 % av universitetets totale budsjett. HiT har en betydelig mindre andel av budsjettet i slike inntekter, i underkant av 4 %. På dette området vil en større institusjon, eller institusjoner som kan opptre som en samlet aktør, ha et interessant potensial og økte muligheter overfor både offentlig og privat etterspørsel etter FoU-arbeid, og etter- og videreutdanning. Ikke minst overfor EU og forskningsråd vil en større institusjon kunne være en mer interessant aktør. Både HiT og UiA ser på seg selv som institusjoner som skal bidra aktivt i samfunnsutvikling og samfunnsdebatt. Mange av studiene er lagt opp slik at studenter og faglig ansatte involveres i læringsprosesser med arbeids- og samfunnsliv. Begge institusjonene er opptatt av entreprenørskap og innovativ virksomhet. UiA og HiT har organisert sin faglige virksomhet på relativt ulike måter. Ulikhetene vil skape utfordringer, særlig i en prosess som tar sikte på fusjon. Et nærmere institusjonelt samarbeid vil ikke i samme grad skape behov for endringer og tilpasninger i institusjonene. Men også her vil ulikheter i organisering kunne skape vansker, for eksempel ved at fagområder kan være plassert i ulike organisatoriske sammenhenger og ved at beslutningsprosessene i forbindelse med samarbeidsprosjekter vil være ulike. Ved en fusjon må det gjøres nye vurderinger av inndelingen i fakulteter og institutter. Den nye institusjonen må velge mellom delt og enhetlig ledelse på institusjonsnivå. Ledelses- og styringsform på fakultetsnivå må besluttes. Behov for endringer er ikke nødvendigvis et motargument mot fusjon. Endringsprosesser kan riktignok være vanskelige og ressurskrevende, og kan i noen tilfeller, mens fusjonsprosessen foregår, redusere måloppnåelsen. Men de kan også åpne nye muligheter og bidra til nyskaping og vekst. En eventuell fusjon må være strategisk og faglig begrunnet, og ikke initiert fordi man ser for seg administrative gevinster. HiT og UiA er i dag noe ulikt organisert administrativt, men har i hovedsak det samme tjenestetilbudet. Noen områder kan effektiviseres og noen må bygges ut i en ny organisasjon, for eksempel forskningsadministrasjon, karrieresenter og pedagogisk utviklingssenter, som er mer utbygd ved UiA enn ved HiT. Geografiske avstander vil medføre utfordringer både for tjenestetilbudet og effektivitet, men det er mulig å finne løsninger som

10 10 kan fungere. Gitt at faglige og strategiske vurderinger fører til fusjon, må administrasjonen gjennomgås med en langt mer omfattende utredning. En eventuell fusjon vil gi utfordringer når det gjelder å skape virksomme medvirknings- og medbestemmelsesordninger. Dette må også tematiseres i en videre utrednings- og planleggingsprosess. Denne utredningen søker å gi et grunnlag for å kunne svare på det som kan samles i to spørsmål: Vil en samling av HiT og UiA gi et universitet som oppfyller sine oppgaver på en bedre måte enn HiT og UiA vil kunne gjøre hver for seg? Vil HiT og UiA kunne fortsette å oppfylle sine oppgaver på en god måte som egne institusjoner i framtiden? Et samlet UiA/HiT vil bety noe for institusjonens og fagmiljøenes størrelse. Størrelse er viktig for den posisjonen en institusjon får. Det gjelder nasjonalt, men ikke minst i en global sammenheng. Det betyr mye for studenters oppmerksomhet, muligheter for å bygge opp faglig attraktivitet, og lokal, nasjonal og internasjonal finansiering av virksomheten, ikke minst forskning på høyt kvalitetsnivå. Størrelse er også viktig for de faglige mulighetene til kvalitetsmessig oppbygging, og ikke minst tverrfaglige tilnærminger, en finner i en institusjon. Et samlet UiA/HiT vil også få et betydelig hjemmeområde. I konkurransen om oppmerksomhet og gjennomslag i politiske sammenhenger er det å ha en større region bak seg av betydning. Men en fusjon er også en prosess som i betydelig grad vil påvirke fokus på institusjonens primæroppgaver. UiA og HiT er ulike institusjoner på mange måter, som har utviklet ulike interne kulturer og ulike syn på en rekke sentrale spørsmål omkring utvikling av fag og institusjoner. Også innad i HiT og UiA er det motstridende syn og ulike kulturer, mange av dem fortsatt preget av høgskolene fra før En fusjonsprosess som møter betydelig motstand innad i institusjonene vil være hemmende for den faglige utviklingen i fusjonsprosessen, og med risiko for ettervirkninger i mange år framover. Utredningen viser også at geografisk avstand mellom studiestedene i en samlet institusjon vil være utfordrende. Et universitet, og også en høyskole, slik tanken var da de ulike profesjonshøyskolene ble samlet i 1994, er nettopp å samle ulike fag og utdanninger i større akademiske fellesskap. Universitetet er en tro på mangfoldet, at ulikhet er berikende for alle. Samtidig må fagmiljøer samles for å være sterke nok og robuste nok i en hard konkurransesituasjon. Geografisk spredning gjør det vanskelig både å samle fag og bygge tverrfaglige miljøer. Denne utredningen gir ikke entydige svar. Men den gir forhåpentlig et bedre grunnlag for styrene ved HiT og UiA å vurdere hva det er fornuftig å gjøre nå, i en situasjon der begge institusjonene arbeider hardt for å bygge opp virksomheten både i omfang og kvalitet, der

11 11 tilgjengelige ressurser er begrenset, og der den nasjonale og internasjonale konkurransen ser ut til å skjerpes betydelig. Utredningen konkluderer med at det vil kunne høstes faglige gevinster for begge institusjoner, og for regionen, ved at virksomheten ses i sammenheng enten gjennom fusjon eller gjennom institusjonelt forankret samarbeid. Utredningen har ikke kommet i mål når det gjelder å trekke opp hovedprinsipper for styring, ledelse og organisering av en eventuelt fusjonert institusjon. Dette er spørsmål som må utredes nærmere før en kan fastslå at en slik institusjon ville kunne bli styrings- og funksjonsdyktig. Når det gjelder studiestedstruktur, er spørsmålet om framtidige endringer ikke relatert til fusjonsspørsmålet, men vil avgjøres av bl.a. studiestedenes attraktivitet for tilsatte og studenter. Styringsgruppen forutsetter at det skal være studiesteder i alle fylkene, og at eventuelle endringer i studiestedstrukturen må ha klare begrunnelser i andre forhold enn i en fusjon. Også eventuell omfordeling av virksomhet mellom studiesteder må være meget godt begrunnet. Selv om flere forhold peker i retning av fusjonsalternativet, både knyttet til mulighetene for å realisere faglige samarbeidsgevinster og til utviklingen i sektoren generelt, har styringsgruppen kommet til at det er for tidlig å trekke en endelig konklusjon om en videre prosess skal ta sikte på fusjon eller ikke. Det skyldes at utredningen ikke i tilstrekkelig grad belyser fusjonskostnader og hvordan en fusjonert institusjon vil kunne bli godt styrbar og styringsdyktig, og kunne holdes organisatorisk sammen over tid. Det skyldes også at styringsgruppen er usikker på om den oppslutning og aksept innad i institusjonene som er nødvendig for en vellykket fusjon, er til stede i dag. Styringsgruppen ser det altså ikke som aktuelt å foreslå et fusjonsvedtak nå. Samtidig har utredningen dokumentert et så betydelig potensial for faglige gevinster ved nærmere samarbeid, at status quo heller ikke er et ønskelig alternativ. Styringsgruppen skisserer to alternative veier videre, og ledelsen ved de to institusjonene vil gi sin anbefaling til styrene etter at høringsprosessen er gjennomført. Alternativene er beskrevet i kapittel 10, og er i korte trekk: Alternativ 1: UiA og HiT inngår et mer forpliktende og institusjonelt forankret samarbeid, med sikte på å utvikle og realisere flere konkrete fellestiltak. Et hovedmål må være å styrke og utvikle profesjonsutdanningene og universitetsfunksjonene videre både i Agder og i Telemark. Det settes i gang et prosjekt over 3 år for å oppnå dette. Institusjonene oppretter et samarbeidsorgan som får et felles mandat og myndighetsområde fastsatt av de to institusjonsstyrene. Samarbeidsorganet skal ta initiativ til, godkjenne og følge opp samarbeidsprosjekter, og kan få tildelt budsjettmidler for å stimulere samarbeidstiltak. Alternativ 2: Det gjennomføres en andre utredningsfase med sikte på å avklare om fusjon vil kunne gi en styringsdyktig og velfungerende institusjon og hvordan den nye institusjonen i så fall må organiseres. Denne utredningsfasen må munne ut i et klart råd om fusjon eller et videreutviklet samarbeid er den beste løsningen.

12 12 2. Utredningsarbeidet 2.1. Mandat Styringsgruppen fastsatte dette mandatet for utredningen: 1) Målet med utredningen er å gi styrene for HiT og UiA grunnlag for å kunne realitetsbehandle spørsmålet om fusjon mellom de to institusjonene, eventuelt om et utvidet forpliktende samarbeid. 2) Utredningen skal kort redegjøre for utviklingstrekk innen høyere utdanning i Norge og internasjonalt, med særlig vekt på omstruktureringer som skjer innen universitets- og høyskolesektoren i Norge. 3) Utredningen skal beskrive arbeids- og næringsliv i Telemark og Agderfylkene med aktuelle utviklingstrekk, og gi en vurdering av hvilken rolle HiT/UiA bør spille med tanke på innovasjon og kompetansebasert verdiskapning. 4) Utredningen skal gi oversikt over hovedtrekk ved den faglige virksomheten ved de to institusjonene, herunder a) studietilbud, rekruttering og resultater, b) forskning og publisering, c) faglig kompetanse, d) internasjonalisering, e) eksternt rettet virksomhet, herunder HiTs og UiAs samfunnsinteraksjon. 5) Utredningen skal omtale og sammenligne hovedtrekk ved organisering og infrastruktur ved de to institusjonene, herunder a) faglig og administrativ organisering, b) studiesteder og bygninger, c) støttetjenester (IT, bibliotek, drift, studentvelferd), d) plansystem, økonomistyring og økonomisk status. 6) Utredningen skal inneholde en strategisk del som omtaler muligheter og begrensninger på feltene som er nevnt i punkt 4 og 5 ved fusjon eller forpliktende samarbeid mellom de to institusjonene. Det skal særlig legges vekt på a) potensial for faglig styrking og vekst ved samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon på hvert av de større fagområdene og mulige endringer i fagporteføljen, b) hovedprinsipper for og hovedtrekk i framtidig organisering, styring og ledelse, og mulige overgangsordninger, c) hovedprinsipper for og hovedtrekk i framtidig studiestedsstruktur, deriblant mulige følger for virksomheten HiT har i Buskerud, d) økonomiske konsekvenser av fusjonsprosess og fusjon. 7) På grunnlag av det som kommer fram i utredningen, skal styringsgruppa tilrå om styrene for de to institusjonene bør gå inn for fusjon, og i tilfelle på hvilke vilkår og under hvilke forutsetninger, eller om prosessen bør føres videre med sikte på et nærmere institusjonelt samarbeid uten sammenslåing. Fristen for arbeidet ble satt til utgangen av mars 2011.

13 Drøfting av mandatet Mandatet er relativt detaljert, og gir i store trekk en mal for oppbyggingen av utredningen. Det reiser heller ikke tolkningsproblemer av vesentlig art. I forbindelse med første møte i referansegruppen ble det imidlertid reist spørsmål om forståelsen av punkt 1 i mandatet. Det ble derfor presisert fra styringsgruppens side at formuleringen ikke er slik å forstå at det tas sikte på å fatte endelig avgjørelse om fusjon eller ikke i juni Temaet da vil være om det skal arbeides videre med sikte på fusjon, eller om prosessen bør føres videre med sikte på et nærmere samarbeid uten sammenslåing. Endelig konklusjon vil først kunne trekkes etter en ny grundig utrednings- og høringsprosess. Mandatet er i sin ordlyd også meget ambisiøst, og det var klart helt i starten av utredningsfasen at det med den tiden som sto til rådighet, ikke ville være mulig å gå så dypt ned i alle de spørsmålene mandatet reiser, som et fusjonsvedtak ville kreve. Dette var heller ikke styringsgruppens forventning. Det er derfor flere av punktene i mandatet som kunne ha vært grundigere utredet. Det gjelder både spørsmålet om økonomiske konsekvenser og ikke minst om hovedtrekk i framtidig studiestedsstruktur, organisering, styring og ledelse (mandatets punkt 6.b, c og d). Dette ville ha krevd betydelig utredningsarbeid og analyser, bl.a. sammen med fagmiljøene, for å kunne skissere godt begrunnede modeller. På disse områdene er det derfor reist problemstillinger og pekt på utfordringer og muligheter, men ikke utformet forslag til konkrete løsninger. Likevel bør utredningen, slik den foreligger, være et godt utgangspunkt for beslutninger om en videre prosess. Styringsgruppen står ansvarlig for utredningen i sin helhet Utredningsarbeidet Med forankring i styret tok HiT i brev til UiA i mars 2010 opp spørsmålet om nærmere samarbeid eller fusjon. UiA svarte i april, med grunnlag i foreløpig styrebehandling, at en var åpen for en nærmere utredning av dette spørsmålet. Etter styrebehandling i oktober 2010 ved HiT og i november ved UiA ble det så igangsatt et felles utredningsprosjekt. Ledelsen ved de to institusjonene fikk fullmakt til å organisere og fastsette mandat for arbeidet. Det ble oppnevnt en felles styringsgruppe, som utformet mandatets ordlyd og organiserte den videre utredningsprosessen. Det vises i denne sammenheng til referat fra det første møtet i styringsgruppen Arbeidet har vært ledet av styringsgruppen, som har hatt slik sammensetning: Rektor Dag K. Bjerketvedt, HiT (leder) Rektor Torunn Lauvdal, UiA 3

14 14 Høgskoledirektør Nils Røttingen, HiT Universitetsdirektør Tor A. Aagedal, UiA Tjenestemannsrepresentant Håvard Haukvik, HiT Tjenestemannsrepresentant Kjell Erik Skaug, UiA Studentrepresentant Børge Alexander Aunan, HiT, fra Studentrepresentant Irene Bredal, UiA, fra Henning Hanto (HiT) har vært gruppens sekretær. Leder for utredningsgruppen, Helge Simon Møll (UiA) har også deltatt i styringsgruppens møter. Styringsgruppen har hatt det overordnede ansvaret for framdriften i og ressurser til utredningsarbeidet, og for at arbeidet har blitt utført i samsvar med mandatet. Styringsgruppen har engasjert en utredningsgruppe som har stått for det praktiske utredningsarbeidet. I utredningsgruppen har disse deltatt: Seniorrådgiver Helge Simon Møll (UiA) (leder) Seniorrådgiver Heidi K. Reppen (UiA) Seniorrådgiver Henning Hanto (HiT) Seniorrådgiver Åshild Kise (HiT) Økonomidirektør John W. Viflot (HiT) Utredningsgruppen har hatt 7 møter, der noen har vært videomøter, og ett fellesmøte med styringsgruppen. Til å bidra med vurderinger fra de ulike fagmiljøene ble det oppnevnt 8 faggrupper som har sett på fagmiljøene og studietilbudene ved de to institusjonene og faglige samarbeidsmuligheter. I tillegg ble det oppnevnt en gruppe for administrasjon og støttetjenester, som har vurdert hvordan et nærmere samarbeid eller fusjon mellom HiT og UiA kan gi muligheter for kvalitetsheving og effektivisering. En rekke administrativt tilsatte ved HiT og UiA har også levert informasjon og utarbeidet delutredninger, særlig på områdene internasjonalisering og personalpolitikk. Det har også vært oppnevnt en referansegruppe som har fått orientering om arbeidet og har gitt råd til styringsgruppen. I referansegruppen har pro- og viserektorene ved de to institusjonene, alle dekanene, to studentrepresentanter og tre representanter for tjenestemannsorganisasjonene fra hver institusjon vært med, i tillegg til to eksterne representanter: Nikolai Boye, regiondirektør i NHO Telemark, og Hans Antonsen, ordfører i Grimstad. Referansegruppen har hatt tre møter i utredningsperioden. Det er dermed et stort antall tilsatte, over 100, og i tillegg studentrepresentanter, som har vært aktive bidragsytere i arbeidet. Det er dessuten innhentet bidrag og delutredninger fra eksterne instanser, nemlig Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning, Telemarksforsking og Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Agneta Bladh, tidligere rektor ved Högskolan i Kalmar, og Lisbeth Trollvik, seniorrådgiver ved Universitetet i Tromsø, har også gitt nyttige innspill til arbeidet.

15 Målerklæringer Utredningen skal omtale muligheter og begrensninger en fusjon eller et mer forpliktende samarbeid mellom HiT og UiA kan gi innenfor den faglige virksomheten og når det gjelder organisering og infrastruktur. Det skal bl.a. legges vekt på potensialet for faglig styrking og vekst ved samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon på hvert av de større fagområdene Institusjonenes oppdrag Universitetene og høyskolenes oppdrag er å tilby høyere utdanning og utføre forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå, samt formidle kunnskap om virksomheten og utbre forståelse for prinsippet om faglig frihet og anvendelse av vitenskapelige og kunstneriske metoder og resultater (Universitets- og høyskoleloven (UHL) 1-1). Institusjonene skal gjøre dette ved å tilby forskningsbasert høyere utdanning, drive FoUvirksomhet, og bidra til formidling, innovasjon og verdiskapning. Institusjonene skal ha en effektiv ressursforvaltning, delta i samfunnsdebatten, og samarbeide med andre institusjoner og organisasjoner (UHL 1-3). De avgjørende spørsmål knyttet til alle strategiske vurderinger av virksomheten må knyttes til virksomhetenes oppdrag. Vil en sammenslåing av HiT og UiA innebære at institusjonenes samfunnsoppdrag kan bli ivaretatt på en bedre måte? En fusjonert institusjon skal kunne tilby mer og bedre høyere utdanning enn HiT og UiA hver for seg. En fusjonert institusjon skal kunne utføre mer og bedre forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid enn HiT og UiA hver for seg. En fusjonert institusjon skal i større grad og på en bedre måte kunne bidra til innovasjon og verdiskapning enn HiT og UiA hver for seg. En fusjonert institusjon skal i større grad og på en bedre måte kunne delta i samfunnsdebatten enn HiT og UiA hver for seg. En fusjonert institusjon skal være bedre i stand til å bidra til at utdanningene og forskningen følger den internasjonale forskningsfronten og utviklingen av høyere utdanningstilbud. En fusjonert institusjon skal i større grad og på en bedre måte kunne samarbeide med andre universiteter og høyskoler og tilsvarende institusjoner internasjonalt, lokalt og regionalt samfunns- og arbeidsliv, offentlig forvaltning og internasjonale organisasjoner enn HiT og UiA kan hver for seg. En fusjonert institusjon skal i større grad og på en bedre måte kunne tilby etter- og videreutdanning enn HiT og UiA hver for seg. En fusjonert institusjon skal på en bedre måte kunne forvalte de tilførte ressursene og bedre få tilført eksterne ressurser enn HiT og UiA kan hver for seg.

16 Strategiplanene UiA og HiT har vedtatt strategiske planer som beskriver målene for virksomheten fram mot 2014/2015, også på et ganske konkret nivå. På samme måte som når det gjelder institusjonenes overordnede oppdrag, må spørsmålet om fusjon ses i forhold til institusjonenes strategiske målsettinger Utfordringer for høyere utdanning og forskning Utviklingen i den globale økonomien har de siste tiårene ført med seg betydelige endringer i utdannings- og forskningspolitikken i hele den vestlige verden. Som Stjernø-utvalget peker på, gjør den økende globale konkurransen i næringslivet at den delen av verden som ikke kan konkurrere når det gjelder arbeidslønn, må konkurrere med nye tjenester, nye produkter og nye, mer effektive produksjonsprosesser. Det innebærer større krav til høyt utdannet arbeidskraft, og større vekt på forskning, utviklingsarbeid, innovasjon og entreprenørskap. Disse utfordringene gjelder selvsagt også innad i det enkelte land. En region som ikke produserer eller tiltrekker seg høyt utdannet arbeidskraft, og som ikke har gode miljøer for innovasjon og utvikling, klarer ikke å opprettholde og utvikle det lokale nærings- og arbeidslivet. Sterke og konkurransedyktige utdannings- og forskningsinstitusjoner blir derfor viktige for den økonomiske utviklingen, og dermed den sosiale og kulturelle utviklingen, i en region. Et viktig mål på om en fusjon eller et nærmere samarbeid mellom HiT og UiA vil virke positivt, er derfor om en samlet institusjon vil stå seg sterkere i den nasjonale og internasjonale konkurransen om gode studenter, dyktige fagfolk og forskningsmidler enn en eller begge institusjonene hver for seg. Stjernø-utvalget peker på at det er for mange små og lite robuste utdannings- og forskningsmiljøer i Norge. Også UiA og HiT har små og lite robuste fagmiljøer og utdanninger. En fusjonert institusjon må gi sterkere fagmiljøer og utdanninger, og dermed styrke Agder og Telemark i konkurransen om ressursene Profesjonsutdanningene Kunnskapsdepartementet regner med en utvikling i arbeidsmarkedet fram mot som tilsier et særlig stort behov for lærere, arbeidskraft med naturvitenskapelig og teknisk utdanning, inkludert ingeniører, og arbeidskraft med høyere økonomisk-administrativ utdanning. Innenfor de andre, store utdanningsgruppene ser ikke departementet for seg et økende behov, men det blir allikevel nødvendig å holde utdanningsnivået på et høyt nivå. Et samlet universitet av UiA og HiT vil i studenttall bli blant landets største innenfor lærerutdanningene (2 650 studenter) og sykepleie (1 150 studenter), og ikke minst for ingeniørutdanningene (2 000 studenter). UiA er allerede nå landets tredje største utdanningsinstitusjon innenfor økonomisk-administrative fag (1 150 studenter), bare Handelshøyskolen BI og Norges Handelshøgskole er større. 4 Tilbud og etterspørsel etter høyere utdannet arbeidskraft fram mot Kunnskapsdepartementet, rapport desember 2010.

17 17 Vil størrelsen på disse utdanningene, selv om en ser for seg at grunnutdanningene vil være fordelt mellom de to Agderfylkene og Telemark, gjøre at en fusjonert institusjon vil bli mer attraktiv for studenter og dyktige fagfolk, og gi institusjonen bedre muligheter for å få tilført eksterne ressurser til FoU og fagutvikling? Hva slags fusjonert institusjon? En fusjonert institusjon vil i seg selv ikke kunne gi bedre fagmiljøer og bedre studier. Men den kan gi bedre muligheter til å utvikle fagmiljøene og studiene. Institusjonen som oppstår ved en sammenslåing av HiT og UiA, vil bli et universitet. I vurderingen av om en fusjon mellom de to institusjonene er ønskelig, kommer en derfor ikke unna spørsmålet om hva er et universitet, til forskjell fra en høyskole? Det kan være spørsmålet om ambisjoner når det gjelder høyere grads utdanninger, forskning og forskerutdanning. Det kan handle om identitet og kultur i institusjonen, hvordan institusjonen selv og omgivelsene oppfatter universitetet eller høyskolens rolle som leverandør av kvalifisert arbeidskraft, kritisk samfunnsinstitusjon og kunnskapsformidler Hva slags framtid? Kvalitet og omfang av virksomheten ved HiT og UiA er i betydelig grad om ikke bestemt av, så i alle fall sterkt påvirket av, valg som ble gjort for mange år siden. På samme måte vil form og aktivitet på disse områdene 10 til 15 år fram i tid være sterkt avhengig av hvilke beslutninger som tas nå. Et vedtak om en sammenslåing av de to institusjonene vil på mange områder være avgjørende for forskning og høyere utdanning i denne delen av landet i lang tid framover. Det samme vil en beslutning om ikke å fusjonere. Men beslutningene må også tas innenfor et handlingsrom. Strategiske valg tas innenfor rammebetingelser og muligheter i dagens situasjon, og med forventninger om utviklingen av konkurransebetingelser og muligheter i framtiden. Også disse forholdene må trekkes med i vurderingen av om fusjon eller tettere samarbeid vil bidra til en positiv utvikling av virksomheten. Både HiT og UiA har sin største del av studiene sine innenfor de store profesjonsutdanningene. En fusjonert institusjon av HiT og UiA vil bli et universitet med en betydelig tyngde på disse områdene.

18 18 3. Sektor og samfunn 3.1. Utviklingstrekk innen høyere utdanning i Norge og internasjonalt Internasjonale utviklingstrekk Det er betydelige forskjeller på hvordan ulike land organiserer høyere utdanning. Det skyldes både ulike historiske tradisjoner og ulike politiske valg. I Europa har Bologna-prosessen gjort at det finnes visse felles utviklingstrekk, selv om prosessen så langt ikke har tatt sikte på å uniformere institusjonsstrukturen. Med utgangspunkt i P. Scott 6 har Svein Kyvik 7 beskrevet ulike systemmodeller i høyere utdanning. I de universitetsdominerte systemene er universitetene og enkelte spesialiserte høyskoler på universitetsnivå de eneste høyere utdanningsinstitusjonene. Skoler for kortere yrkesrettet utdanning, som lærerutdanning, teknisk utdanning og sykepleierutdanning blir ikke regnet som høyere utdanningsinstitusjoner. Dette var den vanlige modellen i Europa fram til begynnelsen av 1960-tallet. I todelte systemer er majoriteten av de kortvarige yrkesrettede studiene anerkjent som høyere utdanning. Det skilles mellom en universitetssektor og en høyskolesektor, men universitetene har et klart hegemoni. Høyskolesektoren er splittet opp i en lang rekke små institusjoner med ulike kulturer og regelsett. Denne modellen, med mange små og spesialiserte skoler som tilbyr to- eller treårige yrkesrettede utdanninger, var vanlig på og 1970-tallet. Forbindelsen mellom de ulike skolene var svak på regionalt nivå, men desto sterkere på nasjonalt nivå gjennom en felles profesjonsidentitet og et felles regelverk. Slike todelte systemer avløste i mange land den universitetsdominerte modellen. Binære systemer ble i Europa først etablert i Storbritannia på midten av 1960-tallet som en organisatorisk løsning på den kraftige studentveksten og endringer i samfunnets behov for kvalifisert arbeidskraft. Det ble etablert en egen høyskolesektor som et alternativ til de tradisjonelle universitetene, bl.a. ved sammenslåing av mindre høyskoler til større flerfaglige polytechnics. Formålet var å tilby en mer yrkesrettet utdanning enn universitetene, men samtidig en likeverdig utdanning med hensyn til gradsstrukturen. I tillegg til at en velutbygd 5 Avsnittet om utviklingstrekk og strukturelle endringer i høyere utdanning bygger i det vesentlige på et notat utredningen bestilte fra Nordisk institutt for forskning om innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), skrevet av seniorforsker Svein Kyvik. Notatet er i sin helhet og opprinnelige form tilgjengelig på 6 Scott, P.: Unified and binary systems of higher education in Europe. I A. Burgen (red.), Goals and purposes of higher education in the 21 st century (s ). London: Jessica. Kingsley Publishers Kyvik, S.: Endringsprosesser i høgskolesektoren i Vest-Europa. Arbeidsnotat 7/ NIFU STEP 2006 og Kyvik, S.: The Dynamics of Change in Higher Education. Expansion and Contraction in an Organisational Field. Dordrecht: Springer

19 19 høyskolesektor i større grad enn universitetene ville kunne ivareta behovene for yrkesrettet høyere utdanning, var et viktig premiss for reformen å beskytte universitetene mot en uønsket yrkesretting. En viktig forskjell mellom todelte og binære systemer er at høyskolesektoren i den binære modellen er underlagt et felles regelsystem. I den todelte modellen består dessuten høyskolesektoren vanligvis av mange små og spesialiserte institusjoner basert på et funksjonelt organisasjonsprinsipp. I den binære modellen er høyskolesektoren vanligvis organisert i flerfaglige sentra etter geografiske kriterier. I enhetlige systemer kalles det overveiende antallet høyere utdanningsinstitusjoner for universiteter. I det britiske systemet ble høyskolene (polytechnics) oppgradert til universiteter. I det spanske systemet ble høyskolene innlemmet i nærliggende universiteter, som egne avdelinger. Endelig beskriver Kyvik stratifiserte systemer. Her finnes det ikke to klart avgrensete utdanningssektorer, men et hierarki av høyere utdanningsinstitusjoner. Dette systemet er først og fremst kjennetegnet ved det nordamerikanske, hvor det skilles mellom ulike typer universiteter, høyskoler og såkalte community colleges på bunnen av hierarkiet. I USA har det stratifiserte høyere utdanningssystemet vært institusjonalisert gjennom den såkalte Carnegieklassifiseringen av ulike typer læresteder. Carnegie-klassifiseringen har i praksis fungert som et rangeringssystem av universiteter og høyskoler, og mange enkeltinstitusjoner har arbeidet for å forbedre sin status innenfor dette hierarkiet. Et hierarkisk system muliggjør, i større grad enn binære og enhetlige systemer, en differensiering mellom institusjonstyper og enkeltinstitusjoner når det gjelder formål, kvalitet, finansieringsstruktur og personalets kvalifikasjoner Historisk utvikling Før 1960 hadde alle vesteuropeiske land universitetsdominerte systemer. Gradvis gikk så de fleste land over til todelte systemer gjennom oppgradering av profesjonsskoler til høyskoler og ved å etablere alternative utdanningsinstitusjoner til universitetene. På midten av 1960-tallet etablerte Storbritannia et binært system, og på og 1990-tallet fulgte mange andre land etter ved å fusjonere små høyskoler på regionalt nivå, på samme måte som i den norske høyskolereformen i Danmark etablerte et binært system først etter årtusenskiftet. I Øst-Europa har mange land gjennomgått den samme utviklingen i de senere årene. Hovedtendensen i Europa har således gått i retning av å oppgradere yrkesrettet utdanning til høyskoleutdanning, og å slå sammen små profesjonsskoler til store flerfaglige høyskoler. Bare Spania og Storbritannia har så langt gått over til et enhetlig system. Internasjonalt kan en lett forenklet si at det i dag er tre konkurrerende modeller for organisering av høyere utdanning; den binære modellen (som er den dominerende modellen i Europa), den enhetlige modellen (Spania og Storbritannia), og den stratifiserte modellen (USA). Et spørsmål er om flere europeiske land kommer til å etablere et enhetlig system, eller om den binære modellen vil holde stand mot press fra høyskolesektoren om å bli oppgradert

20 20 til universitetsstatus. Et annet spørsmål er om den stratifiserte modellen vil få innpass i Europa som et alternativ til den binære modellen og den enhetlige modellen. Stjernø-utvalget foreslo å etablere et mer helhetlig system for høyere utdanning i Norge, gjennom integrasjon av høyskolene i de etablerte universitetene. Men selv om det i en rekke land finnes eksempler på høyskoler som har fått universitetsstatus, synes det binære systemet å ligge ganske fast i Europa Utviklingen i nordiske land I Sverige ble hele den høyere utdanningssektoren, inklusive universitetene, i 1977 omdøpt til högskolan. Grensene mellom universiteter og høyskoler ble mindre tydelige, og en rekke profesjonsutdanninger, særlig lærerutdanning og sykepleierutdanning, ble flere steder lagt inn under universitetene. Universitetene og høyskolene fikk allikevel hovedsakelig ulike oppgaver. Høyskolene skulle være undervisningsinstitusjoner, forskning og forskerutdanning skulle være en universitetsoppgave. På samme måte som i Norge startet imidlertid høyskolene med forskningsvirksomhet, de fikk opprettet utdanningstilbud på mastergradsnivå, og også doktorgradsutdanning på utvalgte områder. I 1999 fikk tre statlige høyskoler universitetsstatus etter langvarige politiske prosesser. I 2005 ble en fjerde høyskole oppgradert til universitet. I 2010 fusjonerte så Högskolan i Kalmar med Växjö Universitet, til Linné-universitetet. Sverige har altså hatt en relativt lik utvikling som Norge på dette området. De nye universitetene har mange likhetstrekk med de nyopprettede universitetene i Norge. På samme måten får de langt mindre ressurser til forskning enn de tradisjonelle universitetene. I Sverige vil den nåværende regjeringen, både av økonomiske og utdannings- og forskningspolitiske grunner, ikke godkjenne at flere høyskoler blir universitet. Finland valgte på 60- og 70-tallet å etablere en rekke mindre universiteter, i motsetning til Norge, som opprettet distriktshøyskoler for å desentralisere høyere utdanning. Finland har i dag 20 universiteter og 28 yrkesrettede høyskoler. Det foreligger ingen planer om å endre det binære systemet, men det er et mål å redusere antallet universiteter og høyskoler. I Danmark ble universitets- og høyskolesektoren totalt reorganisert etter årtusenskiftet. Ca. 100 små og spesialiserte profesjonsskoler ble først slått sammen til en rekke centre for videregående uddannelse, som fra 2008 av er redusert til 7 professionshøjskoler. Antall universiteter er gjennom fusjoner redusert til 7. I tillegg finnes det flere vitenskapelige høyskoler med unversitetsstatus. Profesjonshøyskolene har bare utdannelser på bachelornivå og driver i liten grad med forskning. Danmark har således etablert et klart binært system. Både i Danmark, Finland og Sverige diskuteres tanken om eliteuniversiteter. Danmark har gått lengst i denne retningen og bruker betegnelsen superuniversiteter eller eliteuniversiteter om de tre største universitetene (Københavns Universitet, Aarhus Universitet og Danmarks Tekniske Universitet). I Europa er det tatt flere initiativ for å skape et mer lagdelt eller hierarkisk høyere utdanningssystem. Denne utviklingen er dels et resultat av de internasjonale

21 21 universitetsrangeringene. For å nå opp i konkurransen med de amerikanske eliteuniversitetene ser mange det som nødvendig å styrke et mindre antall universiteter på bekostning av andre. Det foreligger et konkret forslag om å innføre en europeisk variant av den amerikanske Carnegie-klassifiseringen 8. Det europeiske klassifiseringssystemet skal, heter det, avspeile mangfoldet blant høyere utdanningsinstitusjoner. Det vil allikevel kunne brukes til rangering av institusjonene, og brukes f.eks. som grunnlag for finansieringsordninger Strukturelle endringer i norsk høyere utdanning I Norge har utviklingen i universitets- og høyskolesektoren stort sett vært lik utviklingen i flesteparten av landene i Vest-Europa. Det har vært en overgang fra et universitetsdominert til et todelt system på slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 1970-tallet, og etableringen av et binært system ved gjennomføringen av høyskolereformen i I Norge har en i større grad lagt forholdene til rette for overgang til et enhetlig system. Felles lov- og regelverk, felles stillingsstruktur, felles gradssystem, felles finansieringssystem, felles råd og utvalg og fleksible ordninger for studentmobilitet på tvers av institusjonstyper har gradvis bygget ned forskjellene mellom universiteter og høyskoler. Fram til 1980-tallet var utviklingen i institusjonsstrukturen i Norge kjennetegnet av fragmentert ekspansjon. Det ble opprettet stadig nye selvstendige institusjoner. Ekspansjonen var særlig stor i høyskolesektoren, med etablering av et stort antall spesialinstitusjoner for lærerutdanning, ingeniørutdanning, maritim utdanning, sykepleierutdanning osv., og fra slutten av 1960-tallet en lang rekke distriktshøyskoler. Perioden etter Hernes-utvalgets innstilling preges av horisontal integrasjon, institusjoner på samme nivå fusjoneres. Høyskolereformen i 1994 gjorde 100 regionale høyskoler til 26 statlige høyskoler. Prosessen formaliserte et binært høyere utdanningssystem, med et klart skille mellom universiteter og statlige høyskoler. Mjøs-utvalgets innstilling førte til dagens system, der høyskolene kan bli akkreditert som universitet ut fra et sett av kriterier og en vurdering. I den nye universitets- og høyskoleloven av 2003 ble skillet mellom universiteter og høyskoler ytterligere bygget ned. Fasen er preget av vertikal integrasjon. Ulike prosesser drar her sammen. Bologna-prosessen resulterte i felles gradsstruktur og karaktersystem. Kvalitetsreformen førte bl.a. til innføringen av felles kvalitetssikringssystemer og felles finansieringssystem. Høyskolene fikk utvidete muligheter til å opprette mastergradsog doktorgradsprogrammer gjennom akkrediteringsordningen. Stjernø-utvalget ble opprettet for å se på om strukturen av universiteter og høyskoler sikrer god ressursutnyttelse og møter samfunnets behov, i et års perspektiv. Utvalget kritiserte utviklingen i høyere utdanning, og konkluderte bl.a. med at all statlig høyere utdanning burde konsentreres i 8-10 flercampusuniversiteter. Utvalget gikk altså inn for å etablere et enhetlig system i sektoren. Løsningsforslagene til Stjernø-utvalget fikk liten tilslutning. Utvalget drøftet bl.a. ikke spørsmålet om geografisk avstand mellom studiestedene i den foreslåtte institusjonsstrukturen. Kunnskapsdepartementet ønsket ikke å tvinge gjennom store fusjonsprosesser, men utviklet en 8 F.A. van Vught: Mapping the higher education landscape. Towards a European classification of Higher Education. Dordrecht: Springer

22 22 politikk for mer samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) i sektoren. Institusjonene blir gitt muligheter til å søke statlige SAK-midler for å stimulere samarbeids- og fusjonsprosesser. Av de opprinnelige 26 statlige høyskolene som ble etablert i 1994 har 4 fått universitetsstatus, og flere arbeider aktivt eller utreder mulighetene for å oppnå slik status, hovedsakelig ved å fusjonere med andre institusjoner 9. Fra flere hold, også politisk, blir det stilt spørsmål om grensen for universitetsetableringer i Norge er nådd. NOKUT og Kunnskapsdepartementet har strammet inn kriteriene for akkreditering av doktorgradsprogrammer, jf. punkt nedenfor. Det vil bety at mulighetene for universitetsstatus blir dårligere for de fleste høyskolene Hva slags universiteter og høyskoler? Stjernø-utvalgets beskrivelse av utfordringene i norsk høyere utdanning knytter seg i stor grad til at mange av institusjonene, studiestedene og fagmiljøene er små og sårbare. Utvalgets forslag om å gjennomføre sammenslåinger av institusjoner til 8-10 flercampusuniversiteter kan framstå som et forslag om å etablere "forsknings- og høyere utdanningsregioner", mer enn å gjøre studiestedene og fagmiljøene mer robuste og attraktive. Spørsmålene om geografisk samling av fagmiljøer gjenstår, men overlates til den enkelte "region" å ta stilling til og ansvar for. En står altså overfor de samme problemstillingene om fusjoner, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon gjøres til en frivillig prosess. Det vil være behov for arbeidsdeling og konsentrasjon også innenfor et flercampus-universitet, samtidig som de sentrale grunnutdanningene, bl.a. av hensyn til studentrekrutteringen, må tilbys på flere av campusene. Geografiske avstander kan spille inn som hindringer for utviklingen av gode fagmiljøer, ikke minst for utviklingen av tverrfaglige og flerfaglige miljøer. Utviklingen av de elektroniske kommunikasjonsmediene, gjør allikevel at disse hindringene blir stadig mindre. En samling i 8-10 flercampus-universiteter vil skape institusjoner på mellom i underkant av studenter (et samlet universitet i Nordland) og studenter (Universitetet i Oslo), 9 Høgskolen i Stavanger ble universitet fra UiA ble universitet fra Høgskolen i Molde ble vitenskapelig høgskole i logistikk Høgskolen i Tromsø ble fusjonert med Universitetet i Tromsø fra Høgskolen i Bodø ble universitet Universitetet for miljø- og biovitenskap skal fusjonere med Veterinærhøgskolen innen Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus skal fusjonere Den nye høgskolen vil arbeide for å oppnå universitetsstatus. Høgskolen i Vestfold, Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Østfold (høyskolene i Oslofjordalliansen) har fått godkjent sin søknad om å gå videre med sin fusjonsprosess. Ambisjonen er på sikt å oppnå universitetsstatus. Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Hamar har lenge arbeidet for å fusjonere. Formålet er å etablere Innlandsuniversitetet. Universitetet i Stavanger har rettet en forespørsel til Høgskolen Stord/Haugesund om mulig fusjon. Høgskolen i Sør-Trøndelag har tidligere foreslått fusjon med NTNU, men uten å lykkes. Høgskolen i Bergen har foreslått fusjon med Universitetet i Bergen, men framstøtet førte ikke fram. Et utvalg oppnevnt av Kunnskapsdepartementet foreslo i 2010 at Høgskolen i Narvik og Høgskolen i Nesna burde fusjonere med Høgskolen i Bodø og inngå i Universitetet i Nordland. Forslaget førte ikke fram. I etterkant av fusjonen mellom Høgskolen i Tromsø og Universitetet i Tromsø foregikk det forhandlinger om mulig integrering av Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Finnmark i det nye Universitetet i Tromsø. Forhandlingene førte ikke fram. Høgskolene i Møre og Romsdal (Volda, Ålesund og Molde) har utredet mulighetene for samarbeid og eventuell fusjon. Formålet var på sikt å etablere et eget universitet i fylket. UH-nett Vest er et formelt nettverkssamarbeid mellom Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Høgskulen i Volda og Høgskolen Stord/Haugesund. Dette nettverket er basert på at de fem institusjonene opprettholdes som selvstendige læresteder.

23 23 litt avhengig av hvilke institusjoner som inngår i de ulike enhetene. UiA ville bli blant de minste universitetene i en slik konstellasjon, og HiT ville kunne bli det minste. Spørsmålet om sammenslåing mellom institusjoner vil derfor ikke bare bli en vurdering av gevinstene for de to institusjonene og Agder/Telemark-regionen isolert sett. Utviklingen i resten av sektoren vil være helt avgjørende for hva som blir framtidsrettede og nødvendige avgjørelser også i denne delen av landet Arbeids- og næringsliv i Telemark og Agderfylkene 10 I dette avsnittet beskrives hovedtrekk i utviklingen i arbeids- og næringsliv i de tre fylkene Telemark, Vest-Agder og Aust-Agder. Telemark Aust-Agder Vest-Agder Folketall per 1 jan Vekst i folketall fra i prosent 1,9 % 6,2 % 9,4 % Antall arbeidsplasser 4 kvartal Antall arbeidsplasser i næringslivet Antall arbeidsplasser i offentlig sektor Vest-Agder er det største fylket i folketall og arbeidsplasser i dag, etter at fylket passerte Telemark i 2009 med hensyn til folkemengde, og i 2002 når det gjelder antall arbeidsplasser. Aust-Agder er mindre enn de andre fylkene Utviklingstrekk Antall arbeidsplasser er en sentral størrelse når vi skal beskrive utviklingstrekk. Utviklingen i antall arbeidsplasser i de tre fylkene har vært ganske forskjellig de siste ti årene, som vist i figuren under. 10 Avsnittet er skrevet av Knut Vareide, Telemarksforsking.

24 24 Figur 3.2.1: Utvikling i antall arbeidsplasser i Norge, Telemark og Agderfylkene indeksert slik at nivået i 2000=100. Vest-Agder har hatt en sterk vekst i antall arbeidsplasser de ti siste årene. Selv etter en liten nedgang i antall arbeidsplasser fra 2008 til 2009, har veksten i antall arbeidsplasser i Vest- Agder vært på 19,6 %. På landsbasis har veksten vært 10,4 % i samme periode. Veksten i antall arbeidsplasser i Vest-Agder har dermed vært nesten dobbelt så sterk som veksten på landsbasis. Aust-Agder har hatt noe lavere vekst i antall arbeidsplasser enn landsgjennomsnittet. I Aust- Agder var det 8,2 % flere arbeidsplasser i 2009 enn i Telemark har hatt mye lavere vekst i antall arbeidsplasser enn de andre fylkene. Veksten i antall arbeidsplasser i Telemark fra 2000 til 2009 har bare vært på 3,9 % Utvikling i bransjer og sektorer Gjennom å bryte ned endringene i antall arbeidsplasser i ulike bransjer og sektorer, kan vi analysere årsakene til at fylkene har utviklet seg forskjellig. Figur 3.2.2: Endring i antall arbeidsplasser fra 2000 til 2009 i ulike bransjer i privat sektor og i offentlig sektor. Fylkene har hatt svært forskjellig utvikling i industrien. Telemark har hatt en nedgang på 4211 industriarbeidsplasser fra 2000 til Vest-Agder har hatt en vekst på 551 industriarbeidsplasser i samme periode. Aust-Agder har hatt en nedgang på 1528 industriarbeidsplasser. Industriarbeidsplassene representerer basisarbeidsplasser som har ringvirkninger inn i øvrig næringsliv. Den sterke nedgangen i antall industriarbeidsplasser i Telemark har derfor påvirket andre bransjer som bygg og anlegg og tjenesteyting negativt. I Vest-Agder har veksten i industrien gitt vekstimpulser til de samme næringene. Når arbeidsplassveksten har vært så ulik, har dette også påvirket befolkningsveksten. Vest-Agder har fått stimulert sin befolkningsvekst og dermed har også antall arbeidsplasser i handel og kommunal sektor blitt stimulert.

25 25 Den sterke veksten i Vest-Agder har dermed sin årsak i at industrien har vokst, mens veksten i Telemark og Aust-Agder har blitt hemmet på grunn av nedgang i industrien Industriutviklingen Fylkenes forskjellige utvikling i industrien er nøkkelen til å forklare hvorfor veksten har vært så forskjellig mellom fylkene i Telemark og Agder. Det er derfor interessant å se nærmere på utviklingen i de enkelte industribransjene. Figur 3.2.3: Endringer i antall arbeidsplasser i ulike industribransjer mellom 2000 og Den svake utviklingen i Telemark skyldes nedgangen i prosessindustrien. Noen virksomheter er lagt ned, som papir- og magnesiumsproduksjon. Andre har rasjonalisert kraftig i perioden. Strukturrasjonaliseringen i prosessindustrien forklarer dermed den svake veksten i Telemark. Aust-Agder har også gjennomgått strukturelle endringer i verkstedindustrien. Produksjonen i bransjen radio, TV og teleapparat har blitt lagt ned i perioden. Samtidig har virksomheten innen verftsindustrien blitt kraftig redusert. Vest-Agder har hatt en kraftig vekst i verkstedindustrien, som har økt antall arbeidsplasser med 1503 fra 2000 til Veksten har vært særlig sterk i Kristiansand, som har hatt mange vekstbedrifter innen utstyr til olje- og gassutvinning.

26 Regionale variasjoner Det er forskjeller i utviklingen mellom de ulike regionene 11 i Agder og Telemark. Figur 3.2.4: Utvikling i antall arbeidsplasser i privat sektor i regionene i Telemark og Agder. Det er to regioner som skiller seg sterkt ut gjennom å ha svært høy vekst i næringslivet. Kristiansandregionen og Mandalsregionen har begge hatt en vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet på omtrent 25 % fra 2000 til 2009, selv etter nedgang i det siste året. Østre Agder har hatt en vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet som er litt over landsgjennomsnittet, mens Setesdal har litt lavere vekst. Regionene i Telemark har lavere vekst enn regionene i Agder. Øst-Telemark skiller seg negativt ut gjennom å ha hatt nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet fra 2000 til Regioner etter Statistisk Sentralbyrås (SSBs) inndeling: Grenland: Siljan, Porsgrunn, Skien, Bamble Kristiansandregionen: Songdalen, Søgne, Vennesla, Kristiansand, Iveland, Birkenes, Lillesand Lister: Kvinesdal, Lyngdal, Farsund, Flekkefjord, Sirdal, Hægebostad Mandalsregionen: Lindesnes, Audnedal, Åseral, Mandal, Marnardal Midt-Telemark: Nome, Sauherad, Bø Setesdal: Bykle, Valle, Bygland, Evje og Hornnes Vestmar: Kragerø, Drangedal Vest-Telemark: Kviteseid, Vinje, Tokke, Nissedal, Seljord, Fyresdal Østre Agder: Tvedestrand, Åmli, Froland, Vegårshei, Risør, Grimstad, Arendal, Gjerstad Øst-Telemark: Tinn, Notodden, Hjartdal

27 Utdanningsnivå i næringslivet Utdanningsnivået i næringslivet varierer ganske mye mellom fylkene. Figur 3.2.5: Andel av ansatte i næringslivet med høyskoleutdanning i Oslo og Akershus har høyest utdanningsnivå i næringslivet. I Vest-Agder hadde 18,4 % av de som var sysselsatt i næringslivet utdanning på høyskole- eller universitetsnivå. Dette rangerte Vest-Agder som nummer sju av 19 fylker. Aust-Agder og Telemark er nummer ti og elleve blant fylkene når det gjelder utdanningsnivå i næringslivet. Utdanningsnivået i næringslivet i Agder og Telemark er dermed omtrent som middels av fylkene i landet Nyskaping og innovasjon i næringslivet NHO har i sin publikasjon Nyskapingsbarometeret 2010 rangert fylkene med hensyn til nyskaping. Fylkene er rangert med hensyn til etablering av nye bedrifter, og i henhold til innovasjonsgraden i eksisterende næringsliv. Både Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder ble rangert under middels av fylkene med hensyn til innovasjon i eksisterende næringsliv. Målingen av innovasjon i næringslivet er basert på SSBs innovasjonsundersøkelse. Møre og Romsdal hadde høyest innovasjon i næringslivet ifølge denne undersøkelsen.

28 28 Figur 3.2.6: Fylkenes rangering med hensyn til etablerings av nye bedrifter og innovasjon i eksisterende næringsliv. Vest-Agder har mange nyetableringer, og er nummer fire av fylkene på etableringsindeksen. Aust-Agder og Telemark er nummer 11 og 13 med hensyn til nyetableringer. Næringslivet i Agder og Telemark har dermed et forbedringspotensial når det gjelder innovasjonsevnen i næringslivet. Aust-Agder og Telemark har et forbedringspotensial når det gjelder etableringsaktiviteter Oppsummering Telemark og Agder har i sum en næringsstruktur og utvikling nært gjennomsnittet av Norge. Innad i landsdelen er det kontraster i utviklingen, hvor Kristiansandregionen er blant regionene med høyest vekst i landet mens Øst-Telemark er blant regioner med nedgang i næringslivet. Forskjellene kan best forklares med ulik næringsstruktur, der enkelte regioner har hatt mye prosessindustri som har blitt utfaset, mens Kristiansandregionen har hatt mange bedrifter i offshoreindustri som har hatt et voksende marked. Utdanningsnivået i næringslivet i Agder og Telemark er omtrent som middels av fylkene i landet, med Vest-Agder litt foran de to andre. Alle de tre fylkene ligger under gjennomsnittet med hensyn til innovasjon i eksisterende næringsliv. Vest-Agder er blant de fremste fylkene i landet når det gjelder nyetableringer, mens både Aust-Agder og Telemark ligger under gjennomsnittet.

29 HiT og UiAs rolle med tanke på innovasjon og kompetansebasert verdiskapning Rammer og muligheter Utviklingen i folketall, endringer i nærings- og arbeidsliv, innovasjoner og nyetableringer er i større grad rammebetingelser universitetene og høyskolene må forholde seg til, enn en utvikling institusjonene kan forme og påvirke. Rammebetingelsene gir allikevel muligheter for utdannings- og forskningsinstitusjonene. Om mulighetene blir grepet, kan de gjøre at institusjoner som HiT og UiA medvirker til den økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen. Både HiT og UiA uttrykker i sine strategiske planer at institusjonene skal bidra aktivt i de regionale nettverk og innovasjonssystemer. Det skjer, og kan i økende grad skje, med utvikling av gode etterutdannings- og videreutdanningsprogrammer. Ikke minst kan det skje ved at fokus på verdiskapning og innovasjon styrkes i de ordinære studieprogrammene. Utviklingen i arbeidslivet i Agder og Telemark de siste 10 årene understreker hvor komplisert det er for en utdanningsinstitusjon å tilpasse sine studieprogrammer til de akutte samfunnsbehovene. Utdanning er langsiktig, og endringene i samfunn og arbeidsliv skjer raskt. Det er derfor avgjørende å bygge opp robuste fagmiljøer og studieprogram, som i nær kontakt med arbeidslivet kan justere innhold og sammensetting, men som samtidig har de langsiktige perspektivene i behold. Nettopp de relativt hyppige skifter i arbeidsmarked og næringsliv, skiftende konjunkturer og nye utviklingsretninger i økonomi og samfunnsliv, gjør at behovet for å styrke fagmiljøene, i størrelse og i kvalitet, er påtrengende for mange av institusjonene i universitets- og høyskolesektoren Tilbud og etterspørsel etter utdannet arbeidskraft Overordnede perspektiver Rapporten 12 om tilbud og etterspørsel etter utdannet arbeidskraft konkluderer med at det særlig er behov for å øke utdanningskapasiteten i lærerutdanningene (særlig grunnskolelærerutdanningene), i teknologiske og naturvitenskapelige utdanninger (blant annet ingeniører), og høyere økonomisk-administrative utdanninger. Også innenfor andre utdanningsretninger kan det være mer regionale behov, f.eks. når det gjelder førskolelærere i områder med sterk tilflytting. Departementet sier i sin rapport at de vil vurdere hvilke studiesteder som har god rekruttering, samtidig som det skal tas hensyn til at en ønsker å redusere geografiske forskjeller i studietilbøyeligheten, når midler til økt studiekapasitet skal fordeles. Regionale perspektiver Rapporten understreker at et desentralisert utdanningstilbud har stor betydning for studietilbøyeligheten i seg selv. Det er nær sammenheng mellom hvor studenter rekrutteres fra, hvor de studerer og hvor de senere søker arbeid og bosetter seg. Den desentraliserte 12 Tilbud og etterspørsel etter høyere utdannet arbeidskraft fram mot Kunnskapsdepartementet, rapport desember 2010.

30 30 utdanningsstrukturen i Norge har medført at det i Norge er mindre geografiske forskjeller i utdanningsnivå enn en finner i de fleste andre land. Ulike utdanninger har imidlertid ulik betydning for arbeidsmarkedet lokalt. Enkelte studietilbud er utformet som svar på lokale kompetansebehov. Også utdanninger som finnes over hele landet, som de store 3-4-årige profesjonsutdanningene, dekker lokale eller regionale arbeidskraftsbehov. Andre utdanninger rekrutterer i mindre grad lokalt, og de ferdige kandidatene bosetter seg også i mindre grad i nærheten av studiestedet. Sivilingeniørutdanningene ved NTNU er eksempel på en slik utdanning. Andre studier igjen kan rekruttere nasjonalt (og internasjonalt), mens kandidatene i store grad sysselsettes i regionen studiestedet ligger. Medisinerutdanningene i Tromsø og petroleumsstudiene ved Universitetet i Stavanger blir nevnt som eksempler på slike effekter. Etter- og videreutdanningstilbud er også viktige for den regionale kompetanseutviklingen. I tillegg til å være av stor betydning for utdanningen av kvalifisert arbeidskraft, vil et sterkt universitet eller høyskole gi positive stimulanser til næringsutviklingen på flere andre måter. For det første er UiA og HiT store og viktige institusjoner i seg selv, med mer enn ansatte og nærmere studenter. De ansatte har høy utdanning, og utdanningsinstitusjonene bidrar dermed til å heve kompetansenivået i befolkningen i landsdelen. Denne effekten er rimeligvis stor i områder med forholdsvis lavt folketall. I Notodden/Bø utgjorde de tilsatte ved høgskolen 11,5 % av befolkningen med høyere utdanning i Men også i mer sentrale områder som Trondheim og Tromsø utgjør de ansatte ved de høyere utdanningsinstitusjonene mer enn 10 % av de sysselsatte med høyere utdanning. De mange arbeidsplassene og studentene er med på å generere et større arbeidsmarked og større etterspørsel. Studentene skaper også liv rundt de ulike campusene i landsdelen. Det er høy utflytting av unge voksne fra Agder og Telemark til Oslo og de større byene. Et velfungerende universitet kan være et virkemiddel for å bremse denne utflyttingen. Et sterkt og voksende universitet vil bidra til vekst i landsdelen. Høgskolene og universitetene har også spisskompetanse på noen felt, som næringslivet kan gjøre seg nytte av. Eksempler på slik kompetanse kan være kunnskaper innenfor innovativ virksomhet og entreprenørskap, organisasjons- og ledelsesfag, kunnskaper om økonomisk styring, eller mer spesialisert spisskompetanse innenfor teknologiske fag. Undervisningspersonell og forskere vil kunne bistå næringslivet på disse områdene. Også i offentlig sektor er det i høy grad behov for innovasjon og faglig videreutvikling, og det vil være en sentral oppgave for de høyere utdannings- og forskningsinstitusjonene å bidra til dette. Det gjelder ikke minst de store profesjonsutdanningene knyttet til velferdsstatens yrker, i helse-, sosial- og utdanningssektorene. En sterkere satsing på profesjonsrettet forskning og utvikling, som både UiA og HiT er i gang med, til dels i samarbeid, vil styrke dette samfunnsbidraget. 13 Den regionale betydningen av universiteter og høgskoler. Lasse Sigbjørn Stambøl, Statistisk sentralbyrå 2011.

31 31 Agder og Telemark har et utdanningsnivå som er omtrent som middels av fylkene 14, og under middels innovasjonsgrad i næringslivet. På disse områdene har landsdelen et åpenbart forbedringspotensial. Et sterkt universitet som bidrar til å øke utdanningsnivået i landsdelen, og som utvikler kompetanse det er behov for i samfunns- og arbeidsliv, vil være et viktig virkemiddel for å forbedre innovasjonsevnen i både næringsliv og forvaltning. Samtidig reiser betydelig flere av landsdelens ungdom ut for å studere andre steder i landet, eller i utlandet, enn det er studenter fra andre landsdeler og andre land som velger HiT eller UiA som studiested 15. Vest-Viken (Telemark, Vestfold og Buskerud) og Agder er blant områdene i Norge der lavest andel av åringene tar høyere utdannelse i egen region. Det innebærer også at HiT (og UiA) kan ha et betydelig potensial for å rekruttere studenter fra denne regionen. Tabell : Antall studenter i og fra region Studenter Studenter i fra regionen regionen Antall år 2010 Studenter i regionen/ antall år Studenter i regionen/ studenter fra regionen Øst-Viken ,39 1,2 Innlandet ,27 0,8 Vest-Viken ,18 0,6.. herav Telemark ,26 0,8 Sørlandet (Agder) ,24 0,9 Vestlandet ,29 0,9 Trøndelag ,55 1,6 Nord-Norge ,32 0,9 Sum ,33 1,0 Kilde: Tilbud og etterspørsel etter høyere utdannet arbeidskraft fram mot Rapport Kunnskapsdepartementet desember DBH. SSB-utdanningsstatistikk. Manglende opplysninger om enkelte studenters opprinnelse gir noe avvik i summene Utfordringer og muligheter HiT og UiA er utdannings- og forskningsinstitusjoner i en landsdel med stort behov for den kompetansen uteksaminerte kandidater og fagmiljøene ved institusjonene har. En større andel av regionens ungdom (og andre) bør i de nærmeste årene søke høyere utdanning. Den andelen av studerende i landet som velger HiT og UiA bør også bli høyere. 14 I Telemark og Agderfylkene var andelen av befolkningen over 16 år som hadde høyere utdanning klart lavere enn for gjennomsnittet i befolkningen. Ser en bort fra universitetsfylkene er imidlertid Agder blant fylkene med høyest utdanningsnivå. Telemark har en befolkning med lavt utdanningsnivå, fylket kommer på 14. plass av de 19 fylkene når det gjelder andel av befolkningen over 16 år med høyere utdanning. (Tall fra 2009, SSBs utdanningsstatistikk). 15 Utdanningsstatistikken fra SSB oppgir både for Agderfylkene og Telemark at det er omtrent 20 % flere studenter fra disse fylkene i Norge, enn det er studenter i fylkene.

32 32 Det er ikke overraskende at de fleste studenter velger de store universitetene og de store byene som studiesteder. Det er her studentmiljøet gir flest muligheter, og det er her valgmulighetene av fag er størst. De store institusjonene har, med rette eller urette, et godt omdømme når det gjelder studienes og den faglige virksomhetens kvalitet. Det gjør universitetene attraktive både for studenter og akademikere som søker stillinger innen høyere utdanning og forskning. Dette handler om attraktivitet når det gjelder studieportefølje, når det gjelder stedskvaliteter der institusjonene ligger, og når det gjelder kvaliteten og kraften i fagmiljøene og studentmiljøene Oppsummering og vurdering Norge, og store deler av verden ellers, har de siste årene opplevd en eksplosjon i tilbud og etterspørsel etter høyere utdanning. Forskning og faglig utviklingsarbeid har fått en betydning for arbeidsliv og samfunn som vanskelig kan overvurderes. Samtidig som betydningen av høyere utdanning, kunnskapsutvikling og FoU i samfunnet har økt, skjer selve produksjonen av ny kunnskap og forskningsaktivitetene ikke lenger bare ved universiteter og høyskoler. Det har utviklet seg et tettere samarbeid og nærmere kontakt mellom utdanningsog forskningsinstitusjoner, samfunn og næringsliv. Politisk kommer dette til uttrykk bl.a. i opprettelsen av Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), som skal opprettes ved alle høyere utdanningsinstitusjoner, eller i fellesskap av flere institusjoner 16. Dette har ført med seg store endringer i institusjonsstrukturene i universitets- og høyskolesektoren. Nye institusjoner er kommet til. Institusjonene slås sammen til større og sterkere enheter. Nye rammebetingelser, både formelle og mer markedsmessig betingede rammer, utvikler seg. Blant de viktige for den institusjonelle utviklingen er finansieringsordningene. Forholdet mellom institusjonene er preget av konkurranse om studenter, faglig kompetanse og forskningsfinansiering. Også samarbeidstiltak er i mange tilfeller et resultat av konkurransen universiteter og høyskoler imellom. En antar at et universitet er mer attraktivt for studenter, for faglig tilsatte, for forskningsmidler, for samfunnet rundt institusjonen, enn en høyskole er. Selv om det kan være kompliserte sammenhenger, ser det bl.a. ut til at utviklingen i sysselsettingen, og ikke minst sysselsettingen av arbeidstakere med høyere utdanning, i vesentlig grad påvirkes av om det er høyere utdanningsinstitusjoner, og i særlig grad universiteter, i en region 17. Ønsket om å skape sterkere institusjoner, og bygge opp høyskolene til universiteter, er derfor i mindre grad akademisk forfengelighet enn et virkemiddel for regional samfunnsbygging. 16 Se St.m.44 ( ) Utdanningslinja, 17 Notatet Den regionale betydningen av universiteter og høgskoler (Lasse Sigbjørn Stambøl, SSB) er skrevet til Kompetansearbeidsplassutvalget, som leverte sin innstilling til Kommunal- og regionaldepartementet (NOU 2011:3). Undersøkelsen viser at universitetsregionene både har fått en vekst i arbeidsplasser for høyt utdannede, og for arbeidstakere uten høyere utdannelse. Innflyttingen av høyt utdannede er større enn utflyttingen av høyt utdannede i disse regionene. Høgskoleregioner, der høgskolen utgjør en betydelig del av kompetansearbeidsplassene i regionen, kan ikke vise en liknende utvikling. Her er utflyttingen av høyt utdannet arbeidskraft større enn innflyttingen. Se

33 33 En slik utvikling forsterker konkurransen mellom institusjonene i Norge. Også universitetene, både de som ble etablert i forrige århundre og århundret før det, og de nyere universitetene, må delta i denne konkurransen om å utvikle institusjonene og studieprogrammene, gjøre universitetsbyene til populære studiesteder, og fagmiljøene attraktive for dyktige fagfolk. Kanskje særlig de nye universitetene må være opptatt av denne konkurransen, der offentliggjøring av søkning til studiene, forskningspublisering og ulike universitetsrangeringer er med på å påvirke institusjonenes omdømme. En kan ikke se bort fra at universitetsrangeringene også vil få formell betydning etter hvert, ved at den offentlige finansieringen knyttes til slike rangeringer. Kvalitet i studieprogrammer og forskning, studenttall og vurderingen av konkurransen nasjonalt og internasjonalt vil derfor være av særlig betydning for institusjonene som relativt nylig har fått universitetsstatus, og som skal bygge opp sitt akademiske omdømme.

34 34 4. Faglig virksomhet 4.1. De to institusjonene Som tabellen under viser, har HiT studenter fordelt på 4 de studiestedene Bø, Notodden, Porsgrunn og Rauland i tillegg til Drammen, der HiT tilbyr førskolelærerutdanning. HiT har i dag 4 avdelinger og 12 institutter. En av avdelingene, Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning, har stor og fast virksomhet ved 3 av studiestedene i fylket, og har samtidig et institutt på et annet studiested enn avdelingens hovedlokalisering. Studiested Porsgrunn har virksomhet knyttet til alle de 4 avdelingene. HiTs lærerutdanning er matriseorganisert, men mellom institutter innenfor rammen av en avdeling. UiA har et vesentlig større omfang på den faglige virksomheten enn HiT, med studenter fordelt på de 2 studiestedene Kristiansand og Grimstad. UiA har 5 fakulteter og 18 institutter. For alle fakultetene går inndelingen på tvers av de to studiestedene. Med unntak av Fakultet for helse- og idrettsvitenskap er imidlertid instituttene i det vesentlige organisert bare ved ett studiested. De fleste utdanningene ligger innenfor rammen av ett fakultet. Dette fravikes imidlertid særlig når det gjelder lærerutdanningene som går på tvers av fakultetene og koordineres av en egen avdeling. HiT og UiA er ulike både i omfang og i organisering av den faglige virksomheten. Det betyr bl.a. at de forskjellige fagområdene er fordelt ulikt mellom avdelinger og fakulteter ved hhv. HiT og UiA. Den største forskjellen knytter seg til lærerutdanningene, se punkt nedenfor. Forskjellene gjør det vanskelig å sammenligne studenttall på de enkelte studieprogrammer og undervisnings- og forskningsressurser knyttet til de ulike fagområdene og studiestedene. Det vises forøvrig til kapittel 7 om faglig organisering. Tabell 4.1a Antall registrerte studenter ved HiT, både egen- og eksternt finansierte Beregning: Studenter (totalt), kategori studenter. Fordelt etter studiested (anslag) Bø Notodden Porsgrunn Rauland Drammen Annet / uspesifisert H SUM Tabell 4.1b Antall registrerte studenter ved UiA, både egen- og eksternt finansierte Beregning: Studenter (totalt), kategori studenter. Fordelt etter campus (anslag) Kristiansand Grimstad Annet / uspesifisert SUM H Kilde for sumtall, avrundet: DBH. Fordelingen på campus / studiested er et anslag. I disse tabellene teller vi det totale antallet "hoder", både heltids- og deltidsstudenter, og uavhengig av studieprogrammenes finansiering. Tallene gir bare grunnlag for en grov sammenligning av studiestedenes relative størrelse.

35 Utdanning Både HiT og UiA ble etablert som et resultat av høyskolereformen i Institusjonenes studieportefølje er derfor bred og mangfoldig, og bærer preg av sitt grunnlag delvis i de store profesjonsutdanningene, og delvis i de disiplinorienterte studiene fra de tidligere distriktshøyskolene. HiT og UiA tilbyr begge utdanninger innen lærerutdanning og pedagogikk, helse- og sosialfag, idretts-, kroppsøvings- og friluftslivsfag, kultur- og humanistiske fag, kunst, design og tradisjonskunst, teknologi og IKT, naturvitenskap og realfag samt samfunnsvitenskap og økonomi. I tillegg til profesjonsutdanningene og andre yrkesrettede utdanninger (særlig økonomiske og administrative fag), særpreges HiTs studieportefølje av fagområdene for de 4 godkjente og/eller planlagte doktorgradsutdanningene (helse, kultur, teknologi og økologi). I tillegg nevnes forfatterstudiet i Bø og tradisjonskunststudiene på Rauland, som er nokså enestående i nasjonal sammenheng. Også UiA har store profesjonsutdanninger og andre yrkesrettede utdanninger (særlig økonomiske-administrative fag og ledelsesfag). UiA fikk status som universitet i 2007, og har nå totalt 11 doktorgradsutdanninger innenfor samtlige fakulteters fagområder. Også UiA har studietilbud som er relativt unike i Norge, nemlig fagene matematikkdidaktikk, mekatronikk og rytmisk musikk. UiA har en langt større portefølje innen samfunnsvitenskapelige fag og innen de klassiske realfagene enn HiT. Oversiktene nedenfor viser studentene ved UiA og HiT fordelt på fakultet/avdeling, og studenter på lærerutdanningene ved UiA skilt ut i egen kolonne. Tabell 4.1.1a Antall registrerte, egenfinansierte studenter ved UiA. Beregning: Heltidsekvivalenter, egenfinansierte. Kategori: Studenter. Høstsemestrene Fakultetsvis og totalt for UiA. Helse- og idrettsvitenskap Humaniora og pedagogikk Kunstfag Teknologi og realfag Økonomi og samfunnsvitenskap Lærerutdanning Uspesifisert SUM H H H Tabell 4.1.1b Antall registrerte, egenfinansierte studenter ved HiT. Beregning: Heltidsekvivalenter, egenfinansierte. Kategori: Studenter. Høstsemestrene Avdelingsvis og totalt for HiT. Allmennvitenskapelige fag Estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Helse- og sosialfag Teknologiske fag Uspesifisert SUM H H H Kilde: DBH. I disse tabellene telles heltidsekvivalenter. Heltidsekvivalenter blir beregnet ut fra studieprogrammene, om disse er heltids- eller deltidsstudier.

36 36 Tabell 4.1.1c Antall nye egenfinansierte 60-studiepoengsenheter ved UiA, i kalenderårene , kategori studenter. Fakultetsvis og totalt for UiA. Helse- og idrettsvitenskap Humaniora og pedagogikk Kunstfag Teknologi og realfag SUM Tabell 4.1.1d Antall nye egenfinansierte 60-studiepoengsenheter ved HiT, i kalenderårene , kategori studenter. Avdelingsvis og totalt for HiT. Økonomi og samfunnsvitenskap Allmennvitenskapelige fag Estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Helse- og sosialfag Teknologiske fag Kilde: DBH. Studiepoengproduksjon, fordelt etter studieprogrammene der de enkelte studentene er aktive på eksamenstidspunktet. Emner på doktorgradsnivå og på videregående skoles nivå inngår ikke. Merk følgende for UiA: P.g.a. matriseorganiseringen av lærerutdanningene produserer alle studentene tilknyttet Avdeling for lærerutdanning sine studiepoeng på de enkelt fakultetene. Det produseres dermed ingen studiepoeng ved Avdeling for lærerutdanning. Lærerutdanningsprogrammene tilknyttet denne avdelingen står i 2010 for ca. 934 egenfinansierte 60- poengsenheter, det vil si ca. 15 % av UiAs egenfinansierte studiepoengproduksjon. SUM Fagkompetanse og forskning I tabellene nedenfor er det presentert noen tall om hvordan årsverkene i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger fordeler seg på stillingskoder ved UiA (tabell 4.1.2a) og ved HiT (tabell 4.1.2b). Videre gis det oversikt over produserte publiseringspoeng i 2009 ved hhv UiA (tabell 4.1.2c) og HiT (tabell 4.1.2d) 18. UiA har om lag 533 faglige stillinger, hvorav om lag 296 er første-/toppstillinger. Totalt rapporterte UiA 294,6 publiseringspoeng i 2009, hvorav 8,8 % var på nivå 2. Størst andel første-/toppstillinger har UiA innenfor fagområdene til Fakultet for humaniora og pedagogikk med om lag 85 første-/toppstillinger. Fakultetet rapporterte i ,4 publiseringspoeng, hvorav 10,5 % på nivå 2. Tilsvarende tall for Fakultet for teknologi og realfag er 73 første-/toppstillinger og 115,5 publiseringspoeng, hvorav 4,4 på nivå 2. For Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap er tilsvarende tall 77 første-/toppstillinger og 58, 4 publiseringspoeng, hvorav 13,9 % på nivå 2. Disse fakultetene har 3 doktorgrader hver. Når det gjelder Fakultet for helse- og idrettsvitenskap og Fakultet for kunst, begge med 1 doktorgrad hver, ligger disse lavere når det gjelder antall første-/toppstillinger og publiseringspoeng enn de øvrige fakultetene. Dette har selvfølgelig sammenheng med at disse to fakultetene totalt sett har færre ansatte enn de øvrige fakultetene, selv om for eksempel Fakultet for helse- og idrettsvitenskap har et relativt høyt antall studenter. 18 Etter at denne delen av utredningen ble skrevet er publiseringstallene for 2010 offentliggjort. HiT rapporterer 80,5 publikasjonspoeng (6,6 % på nivå 2) i 2010, UiA rapporterer 448,3 (12,1 % på nivå 2).

37 37 HiT har om lag 340 faglige stillinger hvorav om lag 120 er første-/toppstillinger. Totalt rapporterte HiT 55,9 publiseringspoeng i 2009, hvorav 8,1 % var på nivå 2. (Antallet publiseringspoeng i 2010 er vel 80.) Størst andel toppstillinger har HiT innenfor fagområdene ved Avdeling for allmennvitenskapelige fag med om lag 50 første-/toppstillinger. Det er også fra denne avdelingen HiT har rapportert flest publiseringspoeng i 2009, dvs. 20,1 poeng, hvorav 3,6 % er på nivå 2. Når det gjelder rapporterte publiseringspoeng, ligger Avdeling for teknologiske fag tett på med 19,6 rapporterte publiseringspoeng, hvorav 11,3 % på nivå 2. Avdeling for teknologiske fag har drevet doktorgradsutdanning gjennom en samarbeidsavtale med NTNU siden 1988, og denne tradisjonen forklarer trolig det relativt høye publiseringstallet, både totalt sett og når det gjelder prosentandel på nivå 2. Tabellen viser videre at det er de to avdelingene som i dag har doktorgradsutdanninger, som både har relativt høy andel første-/toppstillinger og flest rapporterte publiseringspoeng. De to øvrige avdelingene ved HiT, Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning og Avdeling for helse- og sosialfag har relativt sett lavere andel første-/toppstillinger og andel publiseringspoeng.

38 38

39 39

40 40 Tabell 4.1.2c: UiA, publiseringspoeng og andel nivå 2-publisering, etter fakultet og institutt Data for Totalt Nivå 2 (%) Totalt Nivå 2 (%) Folkehelse, idrett og ernæring 16,9 26,4 6,9 10,6 Helse- og sykepleievitenskap 11,3 8,5 8,4 1,2 Psykososial helse 5, Uspesifisert 6,8 30,8 10,5 16,6 Totalt, Helse- og idrettsvitenskap* 40,8 14,7 25,8 9,3 Fremmedspråk og oversetting 18,6 48,0 14,1 9,1 Nordisk og mediefag 47,2 5,3 15,8 9,2 Pedagogikk 14,2-9,2 4,7 Religion, filosofi og historie 46,9 28,5 40,8 13,8 Uspesifisert 14,1 16,2 0,5 - Totalt, Humaniora og pedagogikk 141,0 16,1 80,4 10,5 Musikk 2,0-5,4 20,0 Visuelle og sceniske fag - - 3,0 100,0 Uspesifisert 1, Totalt, Kunstfag 3,0-8,4 42,9 Matematiske fag 36,5 16,6 39,2 4,6 Naturvitenskapelige fag 8,4 2,5 7,2 4,7 Ingeniørvitenskapelige fag 27,9 5,4 11,2 8,8 Informasjons- og kommunikasjonsteknologi 26,4 6,6 56,0 3,7 Uspesifisert 56,9 3,1 1,9 - Totalt, Teknologi og realfag 156,1 6,7 115,5 4,4 Arbeidsliv og innovasjon 11,8 45,1 16,3 14,8 Informasjonssystemer 18,8 8,8 8,4 13,1 Sosiologi, sosialt arbeid og velferdsfag 2,6 38,8 10,6 - Statsvitenskap og ledelsesfag 16,8 14,3 8,2 26,1 Økonomi 26,1 7,7 11,7 20,7 Uspesifisert 19,1 18,5 3,2 2,6 Totalt, Økonomi og samfunnsvitenskap 95,2 15,6 58,4 13,9 Uspesisifisert enhet 12,2 21,8 6,4 - Totalt 448,3 12,1 294,9 8,8 Kilde: DBH. Merk: Små avrundingsavvik kan forekomme. * 2009-dataene i DBH foreligger i fakultetets gamle instituttstruktur Tabell 4.1.2d: HiT, publiseringspoeng og andel nivå 2-publisering, etter fakultet og institutt Data for Totalt Nivå 2 (%) Totalt Nivå 2 (%) Kultur og humanistiske fag 13,2-8,8 - Idretts- og friluftsfag 7,5-3,8 - Natur-, helse- og miljøvernfag 5,6-4,9 2,6 Økonomi og informatikk - - 2,6 53,2 Totalt, Allmennvitenskapelige fag 26,3-20,1 3,6 Folkekultur 5,2 18,2 0,5 - Lærerutdanningsfag 7,0-2,7 24,6 Forming og formgivning 0,8-2,0 - Pedagogikk 2,8-1,7 - Totalt, Estetiske fag, folkekultur og lærerutd. 15,8 7,9 6,9 7,6 Helsefag 3,3 21,5 4,5 18,0 Sosialfag 16,0-4,8 15,6 Totalt, Helse- og sosialfag 19,3 7,9 9,3 16,4 Elektro, IT og kybernetikk 7,4-9,6 1,4 Prosess-, energi- og miljøteknologi 12,8 23,8 10,0 26,7 Totalt, Teknologiske fag 20,2 12,8 19,6 11,3 Totalt 81,6 6,6 55,9 8,1 Kilde: DBH. Merk: Små avrundingsavvik kan forekomme.

41 Forskerutdanning Universitetet i Agder har doktorgradsprogrammer, i alt 11, ved alle fakulteter. Fakultet for helse- og idrettsvitenskap: Fakultet for humaniora og pedagogikk: Fakultet for kunstfag: Fakultet for teknologi og realfag: Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap: Helsevitenskap Språkvitenskap Litteraturvitenskap Religion, etikk og samfunn Utøvende rytmisk musikk Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Matematikkdidaktikk Mekatronikk Internasjonal organisasjon og ledelse Informasjonssystemer Offentlig administrasjon De første kandidatene disputerte i 2006 (4), og i årene etterpå har tallet vært 2, 3, 9 og 7 disputaser. Flere av programmene er så nye at det foreløpig ikke har vært avlagt doktorgrader. Nytt doktorgradsprogram i utdanningsvitenskap er f.t. til vurdering i sakkyndig komité. Det arbeides også med planer om et tverrfakultært profesjons- og praksisrettet ph.d-program. Videre pågår det samarbeid med Universitetet i Stavanger om planer for et felles ph.dprogram innenfor sosialfagene. UiA er involvert i fire samarbeidsprosjekter med næringslivet om nærings-ph.d. og arbeider for å utvide denne delen av virksomheten ytterligere. Dette er treårige programmer der kandidatene tar en ordinær doktorgrad. Stipendiatene er ansatt i en bedrift, og problemstillingene de arbeider med i sin forskning, har klar relevans for bedriften. Det blir arbeidet med å samordne flere av universitetets doktorgradsprogrammer. Mest konkrete er planene om samordning av programmene i IKT og mekatronikk. Det vil ikke føre til verken mindre volum eller mindre faglig spennvidde totalt sett, men vil medvirke til intern effektivisering og til å styrke de enkelte fagmiljøene. UiA er samarbeidspartner i Nasjonal forskerskole rettet mot lærerutdanningene og læreryrkene, og i Sørnorsk forskerskole innen teknologi (sammen med Universitetet i Stavanger og HiT). Forskningssekretariatet har ansvar for strategiske og administrative oppgaver innen forskning og forskerutdanning, mens den faglige og daglige driften av doktorgradsprogrammene er fakultetenes ansvar. UiA har opprettet et Sentralt utvalg for forskerutdanning som er styrets rådgivende og utøvende organ i saker som gjelder forskerutdanningsprogrammene. Det er sammensatt av representanter for institusjonsledelsen, fakultetene og ph.d-studentene, og kommer i tillegg til universitetets Forskningsutvalg. Høgskolen i Telemark har siden 1988 drevet doktorgradsutdanning gjennom samarbeidsavtale med NTH/NTNU og i noen grad britiske universiteter, innenfor prosessteknikk, prosessautomatisering, kybernetikk og industriell IT, industriell miljøteknologi og energi- og miljøteknologi. Over 50 kandidater har disputert. Denne utdanningen har helt fra starten av

42 42 vært fullt ut drevet av de tilsatte ved høgskolen, bortsett fra at kandidatene har tatt enkelte av emnestudiene andre steder. Fra høsten 2009 har HiT drevet ph.d-utdanning innenfor prosess-, energi- og automatiseringsteknikk på egen kjøl, ved Avdeling for teknologiske fag. De første kandidatene herfra vil kunne disputere i Som det framgår ovenfor, er HiT samarbeidspartner i Sørnorsk forskerskole innen teknologi. HiT og UiA har også startet samarbeid om å etablere forskerskole innen psykisk helsearbeid, sammen med andre institusjoner. Doktorgradsstudium i økologi er akkreditert og godkjent for etablering, og vil starte opp høsten 2011 ved Avdeling for allmennvitenskapelige fag. Det er også sendt (fornyet) søknad om akkreditering av doktorgradsprogram i kulturstudier, i samarbeid mellom Avdeling for allmennvitenskapelige fag og Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning, og det er gjort en del planarbeid med tanke på et program i helsefremmende arbeid i samarbeid mellom tre av høgskolens avdelinger. Spørsmålet om eventuelt etableringstidspunkt for disse er ikke realitetsbehandlet. HiT har også i sin strategiplan nevnt en mulig ph.d-grad innenfor formidling/lærerutdanning. HiT har for tiden en felles seksjon for studie- og forskningssaker, med lite sentrale administrative ressurser (1 stilling) spesielt dedikert til forskning og forskerutdanning. Det administrative og faglige ansvaret for driften av programmene ligger derfor på avdelingsnivå. Det er nå vedtatt endringer i den sentrale organiseringen, med egen viserektor for forskning, som skal ha et institusjonelt administrativt og faglig ledelsesansvar på dette området. De aller fleste av utredningene fra faggruppene peker på at nærmere samarbeid eller fusjon mellom de to institusjonene kan bidra til å styrke forskerutdanningen, gjennom økt rekruttering, muligheter for samarbeid om utvikling av nye programmer, og gjennom en generelt styrket posisjon innenfor universitets- og høgskolesektoren i Norge. Dette potensialet er, som det går fram annet sted i utredningen, konkretisert i ulik grad av de ulike gruppene. Det ser likevel ut til å være en gjennomgående oppfatning at det er innenfor doktor- og mastergradsnivåene at de faglige gevinstene er lettest å se. Kunnskapsdepartementet har fastsatt endringer i akkrediteringskravene for doktorgradsutdanninger. Institusjonen må nå kunne dokumentere at den har kapasitet og rekrutteringspotensial til å knytte minst 15 doktorgradsstudenter til studiet i løpet av fem år etter oppstart. Ved akkreditering av et nytt doktorgradsstudium kreves dessuten et fagmiljø tilsvarende minst 8 årsverk med førstestillingskompetanse, hvorav minst 6 er i heltids kombinerte forsknings- og undervisningsstillinger og minst 4 har professorkompetanse. Disse kravene vil åpenbart være lettere å oppfylle ved samarbeid om fellesgrader, eller ved en større institusjon med sterkere samlede fagmiljøer De enkelte fagområdene Den faglige virksomheten ved UiA og HiT ble delt inn i 8 fagområder, og utredningsprosjektet opprettet faggrupper for å beskrive hovedtrekkene ved den faglige virksomheten ved de to institusjonene. Faggruppene ble satt sammen av representanter fra

43 43 begge institusjonene. Oversikt over deltakere i faggruppene er gitt på prosjektets hjemmesider Faggruppene ble gitt følgende mandat: 1. Kort omtale og sammenligning av fagtilbudene, med spesiell vekt på likheter og forskjeller. 2. Opplysninger om søkning, studenttall og studiepoengproduksjon. 3. Opplysninger om FoU-aktivitet og - publisering. 4. Opplysninger om fagmiljø, antall årsverk og kompetansenivå. 5. Vurdering av i hvilken grad tilbudene er konkurrerende og komplementære de to institusjonene i mellom, og de viktigste konkurrentene ellers. 6. Vurdering av mulige områder for vekst og utvikling innen utdanning og FoU. 7. Et oppsummerende avsnitt med vekt på gevinster innenfor primærvirksomheten ved henholdsvis fusjon og utvidet samarbeid. Faggruppen for humaniora ble i tillegg til mandatet bedt om å vurdere spørsmålet om satsing på studier relatert til Henrik Ibsen. Utredningen har levert datagrunnlag for hver faggruppe til punktene 1-4 i mandatet. Dette inkluderer detaljert oversikt over studieporteføljen ved begge institusjoner innen fagområdene for de respektive faggruppene. Denne oversikten finnes på Det framgår av mandatet at faggruppenes vurderinger i hovedsak knytter seg til utdanningsog FoU-virksomheten. Utredningen trekker i påfølgende underpunkter fram hovedtrekk knyttet til status, potensial og begrensninger for både utdanning og FoU fra den enkelte faggruppe. Delrapportene fra faggruppene er i sin helhet lagt ut på prosjektets hjemmesider. Det vises til disse for utfyllende informasjon om både utdanning og FoU-aktiviteter innen de enkelte fagområder. Vurderingene som refereres i det følgende, er faggruppenes egne. Utredningen gir sin samlede vurdering av muligheter og utfordringer innenfor fagområdene i avsnitt Helse- og sosialfag Innledning Denne faggruppen har valgt å dele seg i fire mindre faggrupper, som har levert hver sine rapporter. Disse vil bli behandlet hver for seg, etter at det først er gitt en samlet framstilling av organisering og tabeller med studentdata, fagmiljø og FoU som dekker faggruppen samlet sett. Fagområdene gruppene dekker, omfatter studieprogrammer innen helse- og sosialfag. Feltet, slik det finnes ved HiT og UiA, kan deles inn slik: Vernepleie Barnevern/sosialt arbeid Psykisk helse

44 44 Aldring og eldreomsorg, sykepleie, helse og folkehelse Ved HiT hører disse studiene under Avdeling for helse- og sosialfag. Avdelingen er delt i Institutt for helsefag og Institutt for sosialfag. I tillegg har Avdeling for helse- og sosialfag i samarbeid med tilsvarende fagmiljø ved UiA ansvar for Senter for omsorgsforskning Sør. Avdeling for helse- og sosialfag ligger i Porsgrunn, og studiene tilbys der. Ved UiA hører studiene innen helse under Fakultet for helse- og idrettsvitenskap. Fakultetet er delt i Institutt for folkehelse, idrett og ernæring, Institutt for helse- og sykepleievitenskap og Institutt for psykososial helse. I tillegg har Fakultet for helse- og idrettsvitenskap 2 sentra knyttet til seg, hhv. Senter for e-helse og omsorgsteknologi og Senter for omsorgsforskning Sør. Det siste i samarbeid med HiT. Fakultet for helse- og idrettsvitenskap har virksomhet både i Grimstad og Kristiansand. Studier i helsefag tilbys begge steder. Studiene innen sosialfag (og barnevern) hører under Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap, Institutt for sosiologi, sosialt arbeid og velferdsfag. Dette fakultetet har totalt 5 institutter og 1 senter. Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap har 1 institutt i Grimstad. De øvrige ligger i Kristiansand. Studiene innen denne faggruppens område tilbys i Kristiansand. Totalt tilbyr HiT 15 studieprogrammer innen dette fagområdet, hvorav 7 studieprogrammer på lavere grads nivå (6 bachelorgradsstudier). Videre tilbyr HiT 7 videreutdanninger og ett mastergradsstudium. UiA tilbyr totalt 27 studieprogrammer innen dette fagområdet, hvorav 10 studieprogrammer på lavere grads nivå (8 bachelorgradsstudier). Videre tilbyr UiA 12 videreutdanninger og 5 mastergradstudier. Den relative størrelsen mellom de to institusjonene på dette området illustreres også av tabellen nedenfor, som viser samlet antall registrerte studenter og studiepoengproduksjon på fagområdet. Tabell a Registrerte studenter, H-2010 Studiepoengproduksjon oppgitt i 60-poengsenheter, 2009 Totalt: Både egen- og eksternt finansiert Fagområde Helse- og sosialfag Institusjon HiT Data UiA Nivå Sum av ant. reg. stud. H10 Sum av stp. prod Sum av ant. reg. stud. H10 Sum av stp.prod Totalt Sum av ant. reg. stud. H10 Totalt Sum av stp.prod Høyere grad Lavere grad Totalt Samlet oversikt over fagmiljø og FoU for dette fagområdet:

45 45 Tabell b Helse- og sosialfag Faglig kompetanse og publikasjonspoeng HiT UiA* Antall årsverk, vitenskapelige stillinger, januar Prosentandel førstestillinger av vitenskapelige stillinger Antall publikasjonspoeng * Merk at data for hele Fakultet for helse- og idrettsvitenskap ved UiA regnes med. Det ene instituttet, Folkehelse, idrett og ernæring, inngår også i fagområdet Idrett, friluftsliv og kroppsøving og telles dermed dobbelt. Ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap ved UiA telles instituttet Sosiologi, sosialt arbeid og velferdsfag med. Dette instituttet inngår også i fagområdet Samfunnsvitenskap og økonomi, og telles dermed dobbelt. Vernepleie Fagtilbudet Både HiT og UiA har bachelorgradsstudium i vernepleie. Dette er rammeplanstyrte studier, og studiene har derfor mange likheter. Det er imidlertid noen forskjeller i rekkefølgen på emner, og når det gjelder praksisstudiene. HiT tilbyr vernepleie på både hel- og deltid. Faggruppen opplyser at HiT har 173 registrerte studenter per og en studiepoengproduksjon i 2009 på 182. Tilsvarende tall for UiA er 117 og 116. Ved HiT tilbys bachelorgradsstudium i vernepleie ved Institutt for sosialfag i Porsgrunn. Ved UiA tilbys studiet ved Institutt for psykososial helse i Grimstad. Fagmiljø og FoU Faggruppen gir en oversikt over størrelsen på fagmiljøene. Tallene for UiA er særskilt knyttet til vernepleierutdanningen, mens tallene for HiT viser det samlede fagmiljøet ved Institutt for sosialfag, som både dekker bachelorgradsstudium i vernepleie og mastergradsstudium i flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge. Dette gjør at tallene ikke er direkte sammenlignbare. Det vises imidlertid til rapporten fra faggruppene for helse- og sosialfag, der det bl.a. er redegjort nærmere for fagmiljø og kompetansenivå. Faggruppen opplyser at UiA har rapportert 2 publiseringspoeng på nivå 1 innen vernepleiemiljøet i Både HiT og UiA ønsker å koble FoU-aktiviteten til samarbeid med praksisfeltet, og begge institusjoner samarbeider med kommunene i nærområdet om FoUprosjekter. Faggruppens rapport gir en rekke eksempler på pågående prosjekter. Konkurranse og komplementaritet De to utdanningene er relativt like. Begge har god søkning, og konkurrerer således ikke i særlig grad. Faggruppene viser til at det er mulig å samarbeide om å utvikle utdanningene slik at HiT og UiA sammen vil utgjøre et tydelig alternativ til andre utdanningsinstitusjoner som tilbyr vernepleie.

46 46 Mulige områder for vekst og utvikling Det kan være aktuelt å samarbeide om utviklingen av et mastergradsstudium innen vernepleie samt om internasjonalisering. Samarbeid eller fusjon Denne faggruppen mener det er faglig gevinst ved et samarbeid, men denne er uavhengig av om det blir fusjon eller andre former for samarbeid. Barnevern/sosialt arbeid Fagtilbudet HiT har bachelorgradsstudium i barnevern og UiA har sosionomutdanning. Selv om det er noe barnevern inne i UiAs sosionomutdanning, mener faggruppen at de to tilbudene mest er å betrakte som komplementære. Begge utdanningene gir imidlertid grunnlag for å gå videre på mastergradsstudium i sosialt arbeid som finnes ved flere institusjoner i Norge. HiT har et mastergradsstudium i flerkulturelt forebyggende arbeid og UiA har et mastergradsstudium i velferdsstudier. Ved HiT tilbys bachelorgradsstudium i barnevern ved Avdeling for helse- og sosialfag, Institutt for sosialfag i Porsgrunn. Ved UiA tilbys sosionomutdanningen ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap, Institutt for sosiologi, sosialt arbeid og velferdsfag i Kristiansand. Fagmiljø og FoU Faggruppen gir en oversikt over størrelsen på fagmiljøene. Tallene for UiA er særskilt knyttet til sosionomutdanningen og mastergradsstudium i velferdsstudier, mens tallene for HiT viser det samlede fagmiljøet ved Institutt for sosialfag. Dette gjør at tallene ikke er direkte sammenlignbare. Det vises imidlertid til rapporten fra faggruppene for helse- og sosialfag der det bl.a. er redegjort for fagmiljø og kompetansenivå. HiT har definert flerkulturalitet, ungdomsforskning og barnevernsforskning som satsingsområder for FoU-aktiviteten. Ved UiA omfatter FoU-aktiviteten bl.a. ulike tilnærminger til profesjonsutøvelse i barnevernet, og barnevernets utvikling i velferdsfeltet. Konkurranse og komplementaritet Faggruppen mener at utdanningene ved HiT og UiA på dette feltet er komplementære, men med felles faglige interesser i å utvikle profesjoner i skjæringspunktet mellom sosialt arbeid, barnevern og velferdsforskning/sosiologi. Mulige områder for vekst og utvikling HiT og UiA kan samarbeide om forskning, formidling og undervisning innen bachelorgradsstudiene og de to aktuelle mastergradsstudiene, og samarbeidet vil kunne være rettet mot det praktiske profesjonsfeltet innen barnevern spesielt, og mer generelt innen sosialt arbeid og velferdsfag.

47 47 Samarbeid eller fusjon Denne faggruppen mener at faglige samarbeid kan være positivt, men at faglige gevinster knyttet til et mulig samarbeid er uavhengig av en fusjon mellom HiT og UiA. Gruppen peker også på at dagens ressurssituasjon ved UiA, som får langt færre ressurser til forskning en de gamle universitetene, gjør det nødvendig å prioritere andre oppgaver enn en fusjonsprosess. Psykisk helse Fagtilbudet Innenfor dette fagområdet tilbyr UiA: Videreutdanning i psykisk helsearbeid, deltid over 2 år (60 studiepoeng) Videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge, deltid over 2 år (60 studiepoeng) Mastergradsstudium i psykisk helsearbeid (120 studiepoeng) Videreutdanning i sexologi Innenfor dette fagområdet tilbyr HiT: Videreutdanning i psykisk helsearbeid, deltid over 2 år (60 studiepoeng) Alle utdanningene bygger helt eller delvis på samme rammeplan, Rammeplan og forskrift for videreutdanning i psykisk helsearbeid, og faggruppen opplyser at det overordnede faginnholdet i utdanningene tilsynelatende er samstemt. Når det gjelder oversikt over søker-/opptakstall, registrerte studenter og studiepoengproduksjon, vises det til faggruppens rapport, som viser utviklingen i studenttall og studiepoengproduksjon for årene Ved HiT tilbys videreutdanning i psykisk helsearbeid ved Avdeling for helse- og sosialfag, Institutt for helsefag i Porsgrunn. Ved UiA tilbys de aktuelle studiene ved Fakultet for helseog idrettsvitenskap, Institutt for psykososial helse i Grimstad. Fagmiljø og FoU Faggruppen opplyser at innenfor fagområdet psykisk helse ved UiA er det 7 årsverk, hvorav 3 professorer og 1 førsteamanuensis. Da er ikke stipendiater og instituttleder som deles med vernepleie, medregnet. UiA rapporterte 4,5 publikasjonspoeng på nivå 1 i 2009 på dette fagområdet. Innenfor fagområdet ved HiT er det 3 årsverk, hvorav 1 førsteamanuensis. Da er ikke stipendiater regnet med. Faggruppens rapport viser en rekke eksempler på FoU-aktiviteter innenfor fagområdet psykisk helsearbeid ved både HiT og UiA, så som paraplyprosjektene God psykisk helse ved HiT og Huset ved UiA. Konkurranse og komplementaritet

48 48 Faggruppen mener at studietilbudene ved HiT og UiA innen dette fagområdet er komplementære og ikke konkurrerende, selv om den faglige profilen på for eksempel Videreutdanning i psykisk helsearbeid er lik. Det rekrutteres fra ulike geografiske områder. Mulige områder for vekst og utvikling Miljøene innen dette fagområdet ved HiT og UiA samarbeider, sammen med andre institusjoner, om utvikling av en nasjonal forskerskole innen psykisk helse. Faggruppen vurderer det slik at det er mulighet for vekst og utvikling innen både utdanning og FoU. Faggruppen nevner spesielt mastergradsstudium i psykisk helsearbeid som et mulig samarbeidsområde. Samarbeid eller fusjon Denne faggruppen tar ikke direkte stilling til spørsmålet om samarbeid eller fusjon. Det framkommer imidlertid et klart samarbeidspotensial. Aldring og eldreomsorg, sykepleie, helse og folkehelse Innledning Denne delrapporten er den mest omfattende innen helse- og sosialfag, og omfatter: bachelorgradsstudium i sykepleie bachelorgradsstudium i folkehelsearbeid bastergradsstudium i hhv. helse- og sosialinformatikk, helsefag og folkehelsevitenskap videreutdanninger innen helsefag ph.d.-program i helsevitenskap (samt plan for ph.d.-studium i forebyggende helsearbeid). Faggruppen har delt disse studiene i 4 fagområder: A. Bachelorgradsutdanningene i sykepleie, mastergradsstudium i hhv. helse- og sosialinformatikk og helsefag, videreutdanning i AIOB B. Videreutdanninger i aldring og eldreomsorg, mastergradsstudium i helsefag (alderdom og helse) C. Helsesøsterutdanning, bachelorgradsstudium i folkehelsearbeid, mastergradsstudium i folkehelsearbeid D. Godkjent og planlagt ph.d.-studium Ph.d.-studiet/-ene omtales ikke ytterligere her. Under omtales studietilbudene hver for seg under hvert fagområde. For øvrig omtales studietilbudene samlet. Fagtilbudet A: Bachelorgradsutdanningene i sykepleie, mastergradsstudium i hhv. helse- og sosialinformatikk og helsefag, videreutdanning i AIOB (anestesi, intensiv, operasjon og barnesykepleie).

49 49 Faggruppen har lagt ved fag- og studieplaner for de omtalte studietilbudene, samt gitt opplysninger om søkertall, registrerte studenter og studiepoengproduksjon for Det vises til rapporten når det gjelder disse opplysningene. Ved HiT tilbys bachelorgradsstudium i sykepleie både som heltids- og deltidsstudium ved Avdeling for helse- og sosialfag, Institutt for helse- og sosialfag i Porsgrunn. Ved UiA tilbys bachelorgradsstudium i sykepleie ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap, Institutt for helse- og sykepleievitenskap, og både i Grimstad og Kristiansand. Bachelorgradsstudiene i sykepleie er rammeplanstyrte og dermed relativt like. UiA har i tillegg mastergradsstudium i hhv. helse- og sosialinformatikk og helsefag samt videreutdanning i AIOB. B: Videreutdanninger i aldring og eldreomsorg, mastergradsstudium i helsefag (alderdom og helse) Dette fagområdet omfatter videreutdanning i aldring og eldreomsorg (60 studiepoeng) ved HiT. Utdanningen tilbys ved Avdeling for helse- og sosialfag, Institutt for helsefag i Porsgrunn. Videre omfattes mastergradsstudium i helsefag med fordypning innen alderdom og helse (120 studiepoeng) ved UiA ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap, Institutt for folkehelse, idrett og sykepleie i Grimstad. HiT har god rekruttering til videreutdanningen, mens det er lav rekruttering til denne fordypningen i mastergradsstudium i helsefag. Faggruppen har gitt opplysninger om søkertall, registrerte studenter og studiepoengproduksjon for Det vises til rapporten når det gjelder disse opplysningene. Det er innledet et samarbeid mellom HiT og UiA som tar sikte på å tilpasse HiTs videreutdanning til mastergradsstudiet ved UiA. Kunnskapsdepartementet har bevilget midler til arbeidet (SAK-midler). C: Helsesøsterutdanning, bachelorgradsstudium i folkehelsearbeid, mastergradsstudium i folkehelsearbeid Helsesøsterutdanningen ved HiT er en rammeplanstyrt videreutdanning for sykepleiere som er et deltids tilbud over 2 år (60 studiepoeng). Bachelor- og mastergradsgradsstudiene i folkehelsearbeid ved UiA er ikke rammeplanstyrte. Faggruppen opplyser at UiA også har et bachelorgradsstudium i ernæring, mat og kultur. Faggruppen har gitt opplysninger om søkertall, registrerte studenter og studiepoengproduksjon for Det vises til rapporten når det gjelder disse opplysningene. Fagmiljø og FoU Faggruppen har gitt opplysninger om størrelsen på fagmiljø og kompetansenivå for hhv. Avdeling for helse- og sosialfag, Institutt for helsefag ved HiT og Fakultet for helse- og idrettsvitenskap ved UiA. UiA-miljøet framstår som vesentlig større enn det aktuelle fagmiljøet ved HiT. Det vises til faggruppens rapport for en nærmere beskrivelse av fagmiljø og publiseringspoeng for dette fagområdet. Denne rapporten viser også til en rekke eksempler på FoU-aktiviteter innen helse- og sykepleiefag ved HiT og UiA.

50 50 Det er verdt å merke seg at FoU-aktiviteter ved begge institusjoner bl.a. skjer gjennom samarbeid i Senter for omsorgsforskning - Sør. Konkurranse og komplementaritet Bachelorgradsstudiene i sykepleie er rammeplanstyrte og dermed relativt like. Faggruppen mener likevel at HiT og UiA ikke konkurrerer på dette feltet selv om utdanningene er store. Dette skyldes primært at søkermassen rekrutteres fra de respektive institusjonenes nærområder. HiTs deltidstilbud rekrutterer imidlertid fra både Agder, Buskerud og Vestfold. Når det gjelder studietilbud på videreutdanningsnivå og mastergradsnivå er HiTs og UiAs studietilbud i all hovedsak komplementære, og det samarbeides bl.a. om å tilpasse videreutdanninger ved HiT til mastergradsstudiene ved UiA. Mulige områder for vekst og utvikling Følgende områder er eksempler på områder for mulig vekst og utvikling: Faggruppen peker på mulighetene for utvikling gjennom e-helsesenteret ved UiA og HiTs arbeid med IKT og telesykepleie. Mastergradsstudium i sykepleievitenskap ved UiA vil ha et rekrutteringspotensial også fra HiT. Et tettere samarbeid vil kunne styrke forutsetningene for å videreutvikle samarbeidet om Senter for omsorgsforskning - Sør. Generelt vil det være aktuelt å samarbeide om tilpasninger mellom videreutdanningene ved HiT og UiAs mastergradsstudier. Samarbeid eller fusjon En gjennomgang av de fire delrapportene fra faggruppen for helse- og sosialfag viser at gruppen peker på fordeler og ulemper knyttet til hhv. utvidet samarbeid og fusjon. Gruppen kommer ikke med en samlet og entydig konklusjon, men mener at en fusjon vil være mer krevende som samarbeidsform enn et eventuelt utvidet samarbeid. Oppsummering for helse- og sosialfag Oppsummert er inntrykket at alle faggruppene innen helse- og sosialfag ser muligheter for faglig gevinst ved et utvidet samarbeid, men at slik gevinst er uavhengig av om det blir fusjon eller utvidet samarbeid. Det vises til at fusjon er en ressurskrevende måte å samarbeide på. UiA-miljøet i faggruppen for barnevern og sosialt arbeid har kommet med følgende tilleggskommentar: Vi viser til det som er skrevet på side 22 i avslutningsrapporten om at en fusjon vil være ressurskrevende i den situasjonen UiA er i når det gjelder oppbyggingen som et nytt universitet. Denne gruppen fra UiA kan dermed ikke slutte seg til avslutningskonklusjonen på rapporten om ytterligere prosessarbeid fremover.

51 Humaniora Fagtilbud Dette fagområdet omfatter studieprogrammer innen humanistiske fag og kulturfag. Feltet, slik det finnes ved UiA og HiT, kan deles inn på flere måter, for eksempel slik: Språkfag Historie Religion og filosofi Media og kommunikasjon Kulturstudier Ved HiT hører disse studiene under Avdeling for allmennvitenskapelige fag ved Institutt for kultur- og humanistiske fag. Studiene tilbys i Bø. Ved UiA hører de humanistiske studiene under Fakultet for humaniora og pedagogikk ved Institutt for fremmedspråk og oversetting, Institutt for nordisk og mediefag og Institutt for religion, filosofi og historie. Studiene tilbys i all hovedsak i Kristiansand. Det er også undervisning og fagpersonale knyttet til de humanistiske skolefagene ved HiTs Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning, ved Institutt for lærerutdanning, som har hovedsete på Notodden og undervisning også i Porsgrunn og Drammen. Det gir derfor et noe mangelfullt bilde av den totale virksomheten innen humanistiske fag ved HiT når dette ikke er med i denne faggruppens arbeid. Fordi lærerutdanningene i UiA er organisert på en annen måte, inngår lærerutdanningsvirksomheten i de faglig definerte fakultetene og instituttene der. Innenfor rammen av IKH har HiT totalt 10 årsstudier på lavere grads nivå, 4 bachelorgradsstudier og ett mastergradsstudium. Søknad (fornyet) om akkreditering av doktorgradsprogram i kulturstudier er sendt NOKUT. UiA har på fagområdet totalt 12 årsstudier, 8 bachelorgradsstudier, 4 mastergradsstudier og 3 ph.d.-programmer. Den relative størrelsen mellom de to institusjonene på dette området illustreres også av tabellen nedenfor som viser antall registrerte studenter og studiepoengproduksjon. Tabell Registrerte studenter, H-2010 Studiepoengproduksjon oppgitt i 60-poengsenheter, 2009 Totalt: Både egen- og eksternt finansiert Fagområde Humaniora Institusjon Data HiT UiA Totalt Sum av ant. reg. stud. H10 Totalt Sum av stp.prod. 2009

52 52 Nivå Sum av ant. reg. stud. H10 Sum av stp.prod Sum av ant. reg. stud. H10 Sum av stp.prod Høyere grad Lavere grad Totalt Likheter og forskjeller Antall studieprogrammer på årsenhetsnivå er relativt likt, og flere av dem er ganske like innholdsmessig. Av dem som er spesielle for en av institusjonene, kan forfatterstudiet, idéhistorie og norsk språk og samfunn for utenlandske studenter nevnes spesielt for HiT, mens UiA er alene om bl.a. årsstudier innenfor kommunikasjon, film og teater og filosofi. På bachelor- og mastergradsnivå har UiA et betydelig større tilbud enn HiT, med bl.a. masterstudier innenfor samfunnskommunikasjon, engelsk, nordisk, historie og religion og etikk og bachelorgradsstudier innenfor skolebibliotek, litteratur, film og teater, oversetting m.v. HiT har også ulike bacheloropplegg innenfor humaniora, og dessuten kultur - arrangering, formidling og forvaltning, som er et felt UiA ikke har. Det samme gjelder HiTs masterstudium i kulturstudier. En vesentlig forskjell er også at UiA har etablert 3 doktorgradsprogrammer (litteraturvitenskap, språkvitenskap og religion, etikk og samfunn), mens HiT fortsatt er i søkeprosessen med sitt første (kulturstudier). Fagmiljø og FoU Tabell Humaniora Faglig kompetanse og publikasjonspoeng HiT UiA Antall årsverk, vitenskapelige stillinger, januar Prosentandel førstestillinger av vitenskapelige stillinger Antall publikasjonspoeng Som det framgår er de to fagmiljøene ganske ulike i størrelse. UiA har over tre ganger så mange årsverk som HiT, men en må her huske at årsverkene som brukes innenfor lærerutdanning er medregnet for UiA men ikke for HiT. Kompetansenivået, målt i prosentdelen første- og toppstillinger, synes å være relativt likt, mens FoU-produksjonen i 2009 er mye høyere ved UiA enn ved HiT var riktignok et spesielt svakt år for HiT på dette feltet. Som det går fram av faggruppens rapport, der FoU-virksomheten er omtalt noe nærmere, var tallet for eksempel i ,3. Konkurranse og komplementaritet 19 HiT har en betydelig virksomhet i utlandet i form av kortere studieprogrammer i samarbeid med Gateway College. Dette utgjorde i studiepoengsenheter på lavere nivå, som ikke er tatt med her.

53 53 Selv om noen av tilbudene og målgruppene på bachelornivå er like, er den geografiske avstanden mellom Kristiansand og Bø så stor at institusjonene i liten grad konkurrerer. En høy andel av søkerne er fra egen region (60-70 %), og det andre studiestedet er trolig i liten grad et alternativ for disse. Det er grunnlag for samarbeid der det er komplementaritet. Som eksempler kan nevnes studiet Kultur - arrangering, formidling og forvaltning (HiT). UiA og HiT samarbeider allerede om spansk (sanntids nettundervisning), og dette kan eventuelt utvides til andre språkstudier. På master- og ph.d.-nivå er samtlige tilbud komplementære, og her ligger det særlig til rette for samarbeid. Ytre konkurrenter for IKH, HiT er i første omgang Høgskolen i Vestfold, Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo. For HUM, UiA er de ytre konkurrentene i første rekke Universitetet i Stavanger, Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen. Mulige områder for vekst og utvikling innen utdanning og FoU Faggruppen mener det er begrenset grunnlag for vekst og utvikling gjennom samarbeid på lavere grads nivå, med unntak av sanntidsundervisning via nettet på enkelte områder. Potensialet for vekst og utvikling gjennom samarbeid finnes først og fremst på master- og doktorgradsnivå. Som eksempler kan nevnes forskerskoler og doktorgrader i humaniora og samfunnsvitenskap. Når det gjelder FoU, kan det samarbeides om søknader om prosjektstøtte. En kan også tenke seg felles satsningsområder for å promotere fagmiljøer, som igjen vil resultere i publisering og etablering av forskningsakser innen bestemte fag. Det kan også tenkes samarbeid ved eventuell etablering av Ibsenstudier, noe som allerede er utredet ved HiT. Faggruppen går imidlertid ikke nærmere inn på dette temaet. Samarbeid eller fusjon Faggruppen ser det slik at de fleste faglige gevinster som eventuelt kan oppnås ved fusjon, også kan oppnås ved ulike former for samarbeid mellom de to institusjonene. Fra UiAs side anføres: Gitt at de ytre forutsetningene forblir uendret, er det ikke grunnlag for å trekke den slutning at fusjon eller utvidet samarbeid vil gjøre de to institusjonene bedre i stand til å nå sine strategiske mål på dette fagområdet Idrett, friluftsliv og kroppsøving Fagtilbud Dette fagområdet omfatter studieprogrammer innen idrett, kroppsøving og friluftsliv. Feltet, slik det finnes ved HiT og UiA, kan deles inn slik: Idrett og kroppsøving Natur og friluftsliv Idrettsadministrasjon og trenerutdanning

54 54 Ved HiT hører disse studiene under Avdeling for allmennvitenskapelige fag, Institutt for idretts- og friluftslivsfag og under Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning, Institutt for lærerutdanning. Studiene tilbys i all hovedsak hhv. i Bø og på Notodden. Ved UiA hører disse studiene under Fakultet for helse- og idrettsvitenskap, Institutt for folkehelse, idrett og ernæring. Studiene tilbys i all hovedsak i Kristiansand. HiT har totalt 12 studieprogrammer på lavere grads nivå, hvorav 4 bachelorgradsstudier og én faglærerutdanning, ett mastergradsstudium og 8 videreutdanninger. UiA har totalt 7 studieprogrammer på lavere grads nivå, hvorav ett bachelorgradsstudium. UiA har ett mastergradsstudium. Den relative størrelsen mellom de to institusjonene på dette området illustreres også av tabellen som viser antall registrerte studenter og studiepoengproduksjon. HiT har et klart større volum både på lavere og høyere grads nivå.

55 55 Tabell Registrerte studenter, H-2010 Studiepoengproduksjon oppgitt i 60-poengsenheter, 2009 Totalt: Både egen- og eksternt finansiert Fagområde Idrett, friluftsliv og kroppsøving Institusjon HiT Data UiA Totalt Sum av ant. reg. stud. H10 Totalt Sum av stp.prod Nivå Sum av ant. reg. stud. H10 Sum av stp.prod Sum av ant. reg. stud. H10 Sum av stp.prod Høyere grad Lavere grad Totalt Likheter og forskjeller Både HiT og UiA har idretts- og kroppsøvingsfag som tilbys i lærerutdanningene samt PPU i idrettsfag. HiT tilbyr i tillegg PPU i friluftsliv. Bachelorgradsstudium i hhv. idrett ved UiA og i idrettsvitenskap ved HiT har begge årsstudier i idrett som et nokså likt første år, men så blir studiene ganske ulike. Oppsummert kan det sies at HiTs bachelorgradsstudium har en sterkere faglig fordypning innen enten trening og bevegelse eller idrettsadministrasjon, mens UiAs bachelorgradsstudium gir en mindre omfattende idrettsfaglig utdanning, men gir større mulighet for å supplere med relevante studier fra andre fagområder. UiAs årsstudium i friluftsliv og naturguiding og HiTs årsstudium i friluftsliv, kultur og naturveiledning har en del ulikheter, men også noen likheter. Både HiT og UiA har engelskspråklige studier som preges av friluftslivsfag. HiT er alene om å ha faglærerutdanning i idrett og kroppsøving samt bachelorgradsstudium i friluftsliv, kultur og naturveiledning. HiT har mastergradsstudium innen idrett og i kroppsøving, idrett og friluftsliv, og UiA har mastergradsstudium i idrettsvitenskap. Oppsummert gir UiAs mastergradsstudium større faglig fordypning, mens HiTs gir noen flere, men mindre omfattende fordypningsmuligheter. UiA har i tillegg et mastergradsstudium i folkehelsevitenskap.

56 56 Fagmiljø og FoU Tabell Idrett, friluftsliv og kroppsøving Faglig kompetanse og publikasjonspoeng HiT** UiA* Antall årsverk, vitenskapelige stillinger, januar Prosentandel førstestillinger av vitenskapelige stillinger Antall publikasjonspoeng *Merk at instituttet Folkehelse, idrett og ernæring, også telles med i fagområdet Helse- og sosialfag, og dermed telles dobbelt. ** Gruppen for fagområdet har i oversikten for publikasjonspoeng inkludert både Institutt for idretts- og friluftsfag og Institutt for lærerutdanningsfag ved HiT. Gruppen har inkludert 9 vitenskapelige stillinger og 2,7 publikasjonspoeng fra sistnevnte institutt, og det gjøres også her. Disse tallene tas ut fra fagområdet Lærerutdanning og pedagogikk, og telles dermed ikke dobbelt. Som det framgår, er ikke de to fagmiljøene svært ulike når det gjelder størrelse. Ved UiA arbeider 10 av de om lag 30 ansatte innen dette fagmiljøet med ernæring, mat og kultur. Ved HiT brukes det timelærerressurser svarende til 3 stillinger i tillegg til de fast ansatte. Disse tallene forklarer trolig at tilsynelatende like store fagmiljøer håndterer svært ulike porteføljer når det gjelder volum. UiA har totalt om lag 30 årsverk innen dette fagområdet, hvorav om lag tolv årsverk første-/ toppstillinger. I 2009 rapporterte UiA 7 publiseringspoeng innen fagområdet. Det framgår av faggruppenes rapport at FoU-aktivitetene ved UiA oppsummert omfatter utvikling av kompetanse på kartlegging samt ernæring, mat, kultur, folkehelse, helsefag og fysisk aktivitet. HiT har om lag 32 årsverk, hvorav om lag 9 årsverk i første-/toppstillinger. I 2009 rapporterte HiT 7 publiseringspoeng. Det framgår av faggruppenes rapport at FoU-aktivitetene ved HiT omfatter forskningsområdene fysiologi, utholdenhet og helse, idrettssosiologi, idrettscoaching, friluftshistorie- og sosiologi, helse og fysisk aktivitet. Konkurranse eller komplementaritet HiT og UiA har en del studier innen fagområdet idrett, friluftsliv og kroppsøving som er komplementære, men institusjonene har også noen nokså like studietilbud. Det er likevel relativt liten konkurranse mellom disse tilbudene, bl.a. fordi rekrutteringsgrunnlaget er forskjellig. Begge institusjoner rekrutterer i all hovedsak lokalt. Generelt har studietilbudet innen friluftslivsstudier økt de siste årene, og konkurransen har følgelig økt tilsvarende. Likevel har begge institusjoner tilfredsstillende søkertall. Den viktigste eksterne konkurrenten innen idrettsfag er Norges Idrettshøgskole. For kroppsøvingsfaget er Høgskolen i Vestfold og Høgskolen i Buskerud til en viss grad konkurrenter til HiT, og Universitet i Stavanger i noen grad til UiA.

57 57 Mulige områder for vekst og utvikling innen utdanning og FoU Faggruppens rapport viser følgende mulige områder for vekst og utvikling: Utdanning Innen lærerutdanning, med bl.a. utvikling av et mastergradsstudium i kroppsøving Innen området for mastergradsstudiene i idrett Innen friluftslivsfag Innen etter- og videreutdanning samt internasjonalisering FoU Kartlegging av fysisk aktivitet Innen friluftslivsfeltet vil en større, yngre stab gi store muligheter for vekst og utvikling Innen idrettsfysiologiforskning og idrettscoaching Innen området for ph.d.-studium i helsevitenskap ved UiA, der HiT vil kunne bidra med emner fra det planlagte ph.d.-studiet i helsefremmende arbeid Samarbeid eller fusjon Faggruppen mener samarbeid og fusjon vil gjøre institusjonene sterkere innenfor både utdanning og forskning innen idrett, friluftsliv og kroppsøving. Gruppen mener imidlertid at en forutsetning for styrket samarbeid er at nåværende stillingsstruktur opprettholdes. Gruppen peker på at fusjon i større grad enn utvidet samarbeid vil gi faste rammer for samarbeidet, og dermed gjøre det lettere å realisere mulige gevinster. For HiT vil også universitetsstatusen gi fordeler Kunstfag og estetiske fag Fagtilbud Ved HiT har fagområdet sin hovedtyngde innenfor visuelle kunstfag, håndverk og design. UiA har hovedtyngden innenfor musikk, men har også tilbud innenfor drama og kunst og håndverk. Ved HiT hører kunstfagstudiene inn under Institutt for folkekultur på Rauland og Institutt for forming og formgivning på Notodden, begge under Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning. Mindre enheter knyttet til førskole- og grunnskolelærerutdanning gis også i Porsgrunn og i Drammen. Enkelte valgfag knyttet til lærerutdanning ligger under Institutt for lærerutdanning. HiT har også et ettårig forfatterstudium ved Institutt for kultur- og humanistiske fag under Avdeling for allmennvitenskapelige fag. Dette studiet har ikke noen parallell ved UiA, og er ikke omtalt av denne faggruppen. Ved UiA hører kunstfagene inn under Institutt for musikk og Institutt for visuelle og sceniske fag ved Fakultet for kunstfag. Størstedelen av virksomheten innenfor disse områdene foregår i Kristiansand, men noe også i Grimstad. Fagtilbud knyttet til litteratur, film og teater ved Fakultet for humaniora og pedagogikk er ikke innenfor til denne faggruppens temaområde.

58 58 HiT har tre bachelorgradsstudier (folkemusikk, folkekunst og visuelle kunstfag og design), en faglærerutdanning (formgivning, kunst og håndverk), og masterstudier i tradisjonskunst og i formgivning, kunst og håndverk. Avdelingen er med på søknad om akkreditering av doktorgradsprogram i kulturstudier. UiA har utøvende bachelorgradsutdanning i klassisk og rytmisk musikk, bachelorgradsutdanninger i musikkpedagogikk og i kunst og håndverk, og faglærerutdanninger i musikk og i drama. UiA har også mastergradsprogrammer i hhv klassisk og rytmisk musikk, og doktorgradsprogram i utøvende rytmisk musikk. Begge institusjoner har i tillegg en rekke halvårs- og årsstudier. Den relative størrelsen mellom de to institusjonene på dette området illustreres av tabellen nedenfor, som viser antall registrerte studenter og studiepoengproduksjon. HiT har et klart større volum enn UiA på høyere grads nivå, mens institusjonene er nokså like på lavere grads nivå. Tabell Registrerte studenter, H-2010 Studiepoengproduksjon oppgitt i 60-poengsenheter, 2009 Totalt: Både egen- og eksternt finansiert Fagområde Kunstneriske/ estetiske fag Institusjon Data HiT UiA Totalt Sum av ant. reg. stud. H10 Totalt Sum av stp.prod Nivå Sum av ant. reg. stud. H10 Sum av stp.prod Sum av ant. reg. stud. H10 Sum av stp.prod Høyere grad Lavere grad Totalt Likheter og forskjeller Faggruppen har gått relativt grundig inn på likheter og ulikheter mellom de kunstfaglige tilbudene ved de to institusjonene. Innenfor musikkfagene blir det særlig pekt på at UiAs tilbud er basert på utøvende og teoretiske opptaksprøver, mens det ikke er tilfellet ved HiTs folkemusikkstudium. Det er også ulikheter mht innslaget av fagdidaktikk i studiene i visuelle kunstfag og formingsfag. Faggruppen konkluderer som et hovedinntrykk med at studiene på bachelor- og mastergradsnivå ved de to institusjonene har ulike faglige fokus (folkekunst vs mer generell kunst) og ulike hensikter (bli utøver, vs bli lærer). Det siste gjelder imidlertid ikke hele studieporteføljen, og gruppen mener at ulikhetene ut over dette er færre og av mindre betydning enn likhetene. Om en ser bort fra folkekunststudiene, kan studiene dermed i relativt stor grad ses på som konkurrerende.

59 59 For nærmere omtale av dette vises det til faggruppens rapport. Fagmiljø og FoU Tabell Kunstneriske/estetiske fag Faglig kompetanse og publikasjonspoeng HiT UiA Antall årsverk, vitenskapelige stillinger, januar Prosentandel førstestillinger av vitenskapelige stillinger Antall publikasjonspoeng De to fagmiljøene er ikke så ulike i størrelse. Når UiA har flere årsverk enn HiT, til tross for at forholdet er omvendt når det gjelder studenttall og studiepoengproduksjon, skyldes det nok særlig at mange av UiAs studier er utøvende ( konservatorietradisjonen ), og dermed mer lærerintensive. UiA har større andel førstestillinger enn HiT og høyere FoU-produksjon, selv om ingen av institusjonene kan vise til mange publikasjonspoeng. Et viktig moment her er at kunstnerisk utviklingsarbeid og utøvende virksomhet ikke gir utslag i denne statistikken. Faggruppen har omtalt dette nærmere og presentert liste over pågående forskningsprosjekter. Konkurranse eller komplementaritet De mindre kunstfagenhetene i lærerutdanningene er relativt like, men rekrutteringsmønsteret tilsier at de ikke er konkurrerende. Men de er heller ikke komplementære sett fra et faglig synspunkt. UiA og HiT har fagstudier som ikke er sammenlignbare, fordi de dreier seg om grunnleggende forskjellige fagområder. De er i en stor grad komplementære og svært tett knyttet opp til studiestedenes institusjonelle identitet. UiAs klassiske og rytmiske musikkstudier har nasjonale konkurrenter i Norges Musikkhøgskole og universitetene i Stavanger, Bergen, Tromsø og Trondheim. HiTs folkemusikkstudier konkurrerer med Norges Musikkhøgskole og Universitetet i Bergen/Ole Bull-akademiet, men fokuset ved disse institusjonene er noe forskjellige. Fordypningsenhetene innen visuelle kunstfag ved HiT har konkurrenter på Høgskolen i Oslo og på kunst- og designhøyskolene nasjonalt og internasjonalt. UiA og HiT har også en del studier med klare fellestrekk. Det gjelder bachelorutdanning i kunstfag (UiA),- faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk (HiT), bachelorutdanning i visuelle kunstfag og design (HiT) og bachelorutdanning i folkekunst (HiT). På mastergradsnivå gjelder det kunstfag (UiA), formgiving, kunst og håndverk (HiT) og i mindre grad tradisjonskunst (HiT). Selv om bachelorgradsstudiene har ulike faglige fokus, kan de i relativt stor grad ses på som konkurrerende, med unntak av studiene i folkekunst. Også mastergradsstudiene kan til en viss grad ses på som konkurrerende. Faggruppen viser til at disse studiene overlapper noe i rekrutteringsområdet, og at de følgelig konkurrerer om de

60 60 samme studentene. Endring av bachelorgradsutdanningen i kunstfag ved UiA vil forsterke denne konkurransen. De nettbaserte studiene blir antatt å konkurrere mer med regionalt rekrutterende studier, siden studentene i mindre grad trenger å flytte på seg for å ta disse studiene. Mastergradsutdanning i formgiving, kunst og håndverk tilbys både av HiT og av Høgskolen i Oslo. Høgskolen i Oslo søker nå NOKUT om å endre sin mastergradsutdanning til estetiske fag, som blir mer lik UiAs mastergradsutdanning i kunstfag. Mastergradsstudiet i tradisjonskunst har ingen direkte konkurrenter i Norge. Faggruppen gir også oversikt over eksisterende eller planlagte bachelor- og mastergradsstudier i kunstfag. Mulige områder for vekst og utvikling innen utdanning og FoU Faggruppen mener det er potensial for vekst og utvikling ved samarbeid om forskerutdanning og FoU-aktivitet blant personalet, særlig knyttet til utvikling av og undervisning i metodologi som knytter det utøvende til det vitenskapelige. Det kan også tenkes felles forskningsprosjekter, men en utfordring kan være ulikt faglig fokus. Innenfor utdanningsvirksomheten synes faggruppen snarere å se farer enn fordeler ved nærmere kontakt og samarbeid mellom de to miljøene. Samarbeid eller fusjon Faggruppen slår fast at UiA og HiT sett under ett ville få et relativt stort miljø for kunst og kulturfagsforsking. Gruppen ser det imidlertid ikke som dokumentert at større miljøer fører til mer samarbeid, mer forskningsaktivitet eller bedre økonomi. Faggruppen ser samlet sett muligheten for klare gevinster ved en fusjon eller et utvidet samarbeid som svært begrenset for studiene innenfor dette området Lærerutdanning og pedagogikk Fagtilbud Dette fagområdet omfatter studieprogrammer innen lærerutdanningene. Feltet kan deles inn slik: Grunnskolelærerutdanningene (1-7 og 5-10) Førskolelærerutdanning Faglærerutdanninger Studieprogrammer innen pedagogikk og spesialpedagogikk Ved HiT er disse utdanningene organisert under Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning, Institutt for lærerutdanningsfag, Institutt for pedagogikk og Institutt for forming og formgivning. Studiene tilbys på Notodden, i Porsgrunn og i Drammen. Grunnskolelærerutdanningene tilbys både campus- og nettbasert. Ved UiA er lærerutdanningens vitenskapelige ansatte tilsatt ved ulike fakultet og institutt. Studieprogrammene blir ledet og koordinert av en sentral enhet, Avdeling for lærerutdanning,

61 61 som består dekan, tre studieledere og personale innen praksisadministrasjon, studieveiledning, studieadministrative oppgaver og markedsføring. Studiene tilbys i Grimstad og i Kristiansand. HiT har totalt 30 studieprogrammer innenfor rammen av lærerutdanningene, hvorav 16 på lavere og 14 innen videreutdanninger. På lavere grad er det i det alt vesentlige lærerutdanningene som dominerer, og innen videreutdanningene er det pedagogikk og spesialpedagogikk, herunder også PPU. HiT har et mastergradsstudium i pedagogikk med vekt på didaktikk og ledelse til behandling i NOKUT. UiA har totalt 28 studieprogrammer innenfor rammen av lærerutdanningene, 22 på lavere grad, 5 videreutdanninger. På lavere grad er det i det alt vesentlige lærerutdanningene som dominerer, og innen videreutdanningene er det pedagogikk og spesialpedagogikk, herunder også PPU. UiA har i tillegg et mastergradsstudium i pedagogikk, og ph.d.-program i utdanningsvitenskap er til vurdering. Den relative størrelsen mellom de to institusjonene på dette området illustreres av tabellen nedenfor som viser antall registrerte studenter og studiepoengproduksjon. Tabell Registrerte studenter, H-2010 Studiepoengproduksjon oppgitt i 60-poengsenheter, 2009 Totalt: Både egen- og eksternt finansiert Fagområde Lærerutdanning og pedagogikk Institusjon HiT Data UiA Totalt Sum av ant. reg. stud. H10 Totalt Sum av stp.prod Nivå Sum av ant. reg. stud. H10 Sum av stp.prod Sum av ant. reg. stud. H10 Sum av stp.prod Høyere grad Lavere grad Totalt Likheter og forskjeller: Både HiT og UiA tilbyr grunnskolelærerutdanning 1-7 og HiT tilbyr begge trinn også nettbasert. HiT har faglærerutdanninger i formgivning, kunst og håndverk og i kroppsøving og idrettsfag. UiA har faglærerutdanninger i drama og musikk samt faglærerutdanning for tospråklige. Begge institusjonene tilbyr PPU. Begge institusjonene organiserer utdanningene i matrisemodeller, men på ulike måter.

62 62 Fagmiljø og FoU Tabell Lærerutdanning og pedagogikk Faglig kompetanse og publikasjonspoeng HiT** UiA* Antall årsverk, vitenskapelige stillinger, januar Prosentandel førstestillinger av vitenskapelige stillinger 13 Antall publikasjonspoeng *Tallene for UiA er vanskelig tilgjengelige pga. matriseorganisering av lærerutdanningen. Årsverkstallene er basert på anslag fra de ulike fakultetene, samt 38,6 fra Institutt for pedagogikk. Alle årsverktall for dette fagområdet for UiA, utenom de fra sistnevnte institutt, vil derfor være dobbelttellinger - årsverk som også er medregnet under andre fagområder. Institutt for pedagogikk hadde i publikasjonspoeng. **Tallene for HiT inkluderer ikke de vitenskapelige årsverkene ved Institutt for lærerutdanningsfag som gjelder idrett (9) og heller ikke publikasjonspoengene som gjelder idrett (2,7). Disse gjengis under fagområdet Idrett, friluftsliv og kroppsøving. For publikasjonspoeng innebærer dette at det bare er data for Institutt for pedagogikk som er med. Faggruppen viser til at det pga. organiseringen er vanskelig å framskaffe direkte sammenlignbare tall knyttet til FoU-aktivitet og publisering innenfor lærerutdanningene. Mange av de vitenskapelige ansatte ved UiA forsker innen sin disiplin, men ikke innen profesjonsutdanningene. Ved HiT er det lettere å styre forskningen i profesjonsretning, men det publiseres lite i lærerutdanningsmiljøet. HiT har mange ansatte på ph.d.- og førstelektorprogram. UiA har 70 % og HiT 30 % førstestillinger av det totale antall ansatte som bidrar i lærerutdanningene. Konkurranse eller komplementaritet Lærerutdanningene er rammeplanstyrte og dermed i stor grad overlappende. Det er i utgangspunktet konkurrerende utdanninger, men de rekrutterer i all hovedsak lokalt. Tall fra UiA viser at om lag 70 % av studentene kommer fra Agder-fylkene. Flertallet av HiTs studenter kommer fra Buskerud, Telemark og Vestfold. De nettbaserte studiene som tilbys ved HiT rekrutterer nasjonalt. Faglærerutdanningene rekrutterer nasjonalt, og er komplementære. På mastergradsnivå tilbyr HiT og UiA ulike mastergrader som lærerstudentene kan gå videre på dersom de velger rett fagkombinasjon i grunnutdanningen. Eksterne konkurrenter for HiT er i første rekke Oslofjordalliansen. Studentundersøkelser tyder på at det i første rekke er Oslo og Bergen som er konkurrenter for rekrutteringen til lærerutdanningene ved UiA. Mulige områder for vekst og utvikling innen utdanning og FoU Faggruppen ser muligheter for vekst og utvikling ved: samarbeid om utvikling av et mastergradsstudium for førskolelærere

63 63 samarbeid om utvikling og fordeling av ansvaret for mastergradsutdanninger for grunnskolelærere felles forskningsutvalg oppretting av sentra eller forskningsklynger, aktuelle områder er veiledning, tospråklig kultur, e-læring og internasjonalisering. Samarbeid eller fusjon Gruppen mener at det på bachelorgradsnivå er lite eller ingen ting å hente ved utvidet samarbeid eller fusjon. På mastergrads- og ph.d-nivå og innen FoU kan derimot et utvidet samarbeid gi gevinster for begge parter. Faggruppen ser ikke at det er tilstrekkelig med gevinster som kan forsvare fusjon. Gruppen råder derfor til at det utvikles et utvidet samarbeid mellom institusjonene. Tempoet i prosessen bør imidlertid senkes Naturvitenskap og realfag Fagtilbud Dette fagområdet omfatter studieprogrammer innen miljøvern og realfag. Feltet kan deles inn i: natur-, helse- og miljøvernfag biologi, naturfag og fysikk matematikk, matematikkdidaktikk og IKT. Ved HiT hører studiene under Avdeling for allmennvitenskapelige fag, Institutt for natur-, helse- og miljøvernfag. Studiene tilbys i Bø. Matematikk ved HiT tilbys som en del av lærerutdanningen fra Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning, og hører under faggruppen for lærerutdanning og pedagogikk. Dette emnet tilbys på Notodden, i Porsgrunn og i Drammen. Ved UiA hører studiene under Fakultet for teknologi og realfag, Institutt for naturvitenskapelige fag og Institutt for matematiske fag. Studiene tilbys primært i Kristiansand. Det gis også tilbud i matematikk og naturfag ved lærerutdanningene i både Kristiansand og Grimstad samt i matematikk i økonomistudiene begge steder. UiA har ytterligere studietilbud i natur og friluftsliv, men disse studiene hører under faggruppen idrett og friluftsliv. HiT har 7 studieprogrammer på lavere grads nivå, hvorav 3 er bachelorgradsstudier. HiT tilbyr i tillegg 2 mastergradsstudier og ett ph.d.-studium på dette fagområdet. UiA tilbyr totalt 12 studieprogrammer på lavere grads nivå, hvorav seks er bachelorgradsstudier. UiA tilbyr i tillegg 2 mastergradsstudier innen matematikkdidaktikk, og ph.d.-studium i matematikkdidaktikk. Den relative størrelsen mellom de to institusjonene på dette området illustreres av tabellen nedenfor, som viser antall registrerte studenter og studiepoengproduksjon. En ikke uvesentlig del av antall registrerte studenter ved UiA er innen matematikk og andre realfagstudier.

64 64 Tabell Registrerte studenter, H-2010 Studiepoengproduksjon oppgitt i 60-poengsenheter, 2009 Totalt: Både egen- og eksternt finansiert Fagområde Naturvitenskap og realfag Institusjon HiT Data UiA Totalt Sum av ant. reg. stud. H10 Totalt Sum av stp.prod Nivå Sum av ant. reg. stud. H10 Sum av stp.prod Sum av ant. reg. stud. H10 Sum av stp.prod Høyere grad Lavere grad Totalt Likheter og forskjeller: Det er hovedsakelig innenfor de naturvitenskapelige fagene at det er likhet mellom de to institusjonene. Bachelorgradsstudiene ved HiT i økologi og naturressurser og i forurensning og miljø har noen felles elementer med bachelorgradsstudiene ved UiA i biologi og bioingeniørutdanning. Dette gjelder særlig innen kjemi, matematikk og statistikk. Studiene på dette feltet ved de to institusjonene har likevel forskjellig innretning. Ved HiT fokuseres det på anvendt økologi, mens det ved UiA fokuseres på funksjonell økologi. Det er stor ulikhet i fagtilbud mellom de tre instituttene ved HiT og UiA. UiA, Institutt for matematiske fag har hatt et ph.d.- studium i matematikkdidaktikk siden 2002 mens Institutt for naturvitenskapelige fag verken har mastergradsstudium eller ph.d.-studium. Institutt for natur-, helse- og miljøvernfag fikk godkjent et ph.d.-studium i økologi i Fagmiljø og FoU Tabell Naturvitenskap og realfag Faglig kompetanse og publikasjonspoeng HiT UiA Antall årsverk, vitenskapelige stillinger, januar Prosentandel førstestillinger av vitenskapelige stillinger Antall publikasjonspoeng

65 65 Som det framgår av tabellen over, er det stor ulikhet i størrelse mellom fagmiljøene ved hhv. HiT og UiA. Dette skyldes bl.a. at store deler av realfagsmiljøet ved UiA er inkludert i denne gruppen. HiT har ikke et tilsvarende realfagsmiljø. Tabellen viser at UiA ved Fakultet for teknologi og realfag, ved Institutt for naturvitenskapelige fag og Institutt for matematiske fag, har totalt 43 årsverk, hvorav 74 % er første-/toppstillinger. I 2009 rapporterte UiA 46 publiseringspoeng. Det framgår av faggruppens rapport at Institutt for naturvitenskapelige fag har etablert 3 forskningsgrupper, innen funksjonell biologi, biomedisin og naturfagsdidaktikk. Institutt for matematiske fag har etablert 3 forskningsgrupper, innen matematikkdidaktikk, matematikk og lærerutdanning. HiT har om lag 16 årsverk ved Institutt for natur-, helse- og miljøvernfag, hvorav 69 % er første-/toppstillinger. I 2009 rapporterte HiT 5 publiseringspoeng. Det framgår av faggruppens rapport at Institutt for natur-, helse- og miljøvernfag har etablert to forskningsgrupper, innen akvatisk og terrestrisk økologi. Konkurranse eller komplementaritet Bachelorgradsstudiene i naturvitenskapelige fag ved HiT og UiA er komplementære. Studiene bygger på felles grunnlag i biologi, kjemi og andre realfag, men har for øvrig ulikt innhold og profil, med hovedfokus på hhv. biologisk forvaltning og biologiske prosesser. De to institusjonene rekrutterer fra ulike geografiske områder, og til dels også fra ulike studentgrupper. UiA har realfagskrav, det har ikke HiT. HiT har studier på bachelorgradsnivå, mastergradsnivå og ph.d.-nivå innen natur-, helse- og miljøvernfag, men ikke i matematikk og øvrige realfag ut over det som tilbys innen lærerutdanningene. UiA har studier på bachelorgradsnivå innen matematikk, fysikk og matematisk finans samt studier på mastergradsnivå og ph.d.-nivå innen matematikkdidaktikk. Det er få konkurrenter til HiTs studier innen natur, miljø og økologi. Kun Universitetet for miljø- og biovitenskap, Universitetet i Bergen og Universitetet i Tromsø har tilsvarende studietilbud. Bioingeniørutdanning, naturfags-, biologi- og matematikkstudier tilbys ved en rekke andre institusjoner i sektoren. Når det gjelder bioingeniørutdanningen, tilbys slik utdanning ved seks andre institusjoner i Norge, nærmeste tilbud er ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen. Mulige områder for vekst og utvikling innen utdanning og FoU Det er allerede samarbeid mellom de to naturvitenskapelige miljøene, og det er primært innenfor naturvitenskapene det er muligheter for vekst og utvikling gjennom samarbeid, f.eks.: Utdanning: Samarbeid mellom HiTs mastergradsstudium i natur-, helse- og miljøvern og UiAs planlagte mastergradsstudium i biologi Samarbeid om undervisning dette kan gi økt FoU-kapasitet Samarbeid kan gi et bredere emnetilbud innen disse studiene Begge mastergradsstudiene kan sikre rekruttering til HiTs ph.d.-studium i økologi

66 66 FoU: Forskningssamarbeid i skjæringsfeltet mellom HiTs og UiAs forskningsområder eksempel på pågående samarbeid er Pyrowater-prosjektet Faglig bredde i forskning ved bl.a. HiTs fokus på økologi i ferskvann og UiA innen marint miljø åpner for samarbeid om forskerskoler innen terrestrisk og akvatisk biologi Samarbeid om feltfasiliteter og - kurs, og om fagområdet biostatistikk Samarbeid eller fusjon Faggruppen mener det er mest å hente på samarbeid innen naturvitenskapelige fag. Gruppen viser til at aktuelle samarbeidstiltak lar seg realisere både ved utvidet samarbeid og gjennom fusjon. Samarbeidet blir enklere ved fusjon enn ved utvidet samarbeid, men vil medføre tap av selvstendighet og institusjonell autonomi. Gruppen peker på at det er viktig å opprettholde lokalisering både ved kysten og i innlandet Samfunnsvitenskap og økonomi Fagtilbud Dette fagområdet omfatter studieprogrammer innen økonomi og administrasjon. Feltet omfatter ved de to institusjonene til sammen økonomi, administrasjon, innovasjon, ledelse og revisjon reiselivsfag, eiendomsmegling og markedsføring statsvitenskap, samfunnsfag, offentlig politikk, administrasjon og ledelse utviklings- og velferdsstudier Ved HiT hører studiene under Avdeling for allmennvitenskapelige fag, Institutt for økonomi og informatikk. Studiene tilbys primært i Bø, men to årsstudier tilbys også i Porsgrunn. Ved UiA hører studiene under Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap (totalt 5 institutter og ett senter). Ett av instituttene er lokalisert i Grimstad. De 4 andre og senteret er lokalisert i Kristiansand. HiT har totalt 23 studieprogrammer på lavere grads nivå, hvorav 6 er bachelorgradsstudier, og 4 videreutdanninger innen dette fagområdet. UiA har 14 studieprogrammer på lavere grads nivå, hvorav 8 er bachelorgradsstudier. I tillegg har UiA 7 mastergradstudier og 2 videreutdanninger. Fakultetet for økonomi og samfunnsvitenskap har 3 ph.d.-studier. Den relative størrelsen mellom de to institusjonene på dette området illustreres også av tabellen nedenfor som viser antall registrerte studenter og studiepoengproduksjon.

67 67 Tabell Registrerte studenter, H-2010 Studiepoengproduksjon oppgitt i 60-poengsenheter, 2009 Totalt: Både egen- og eksternt finansiert Fagområde Samfunnsvitenskap og økonomi Institusjon Data HiT UiA Totalt Sum av ant. reg. stud. H10 Totalt Sum av stp.prod Nivå Sum av ant. reg. stud. H10 Sum av stp.prod Sum av ant. reg. stud. H10 Sum av stp.prod Høyere grad Lavere grad Totalt Likheter og forskjeller: Både HiT og UiA har bachelorgradsstudium innen økonomi og administrasjon. Dette studiet bygger på en felles plan utarbeidet av Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA), og flere av de øvrige studiene innen tilgrensende fagområder bygger på denne planen. For øvrig er de største likhetene i studietilbudene innen økonomi, administrasjon og revisjon innovasjon og entreprenørskap informasjonssystemer reiseliv opplevelsesbasert reiseliv Studietilbudet denne faggruppen rapporterer fra, er svært ulikt organisert ved HiT og UiA. Som det framgår over, har UiA et vesentlig mer omfattende studietilbud innen disse fagområdene enn HiT. Ved UiA omfatter dette fagområdet også statsvitenskap og samfunnsfag, sosiologi, sosialt arbeid og velferdsfag. HiT tilbyr ikke studier innen de samfunnsvitenskapelige fagene. HiT har heller ikke studier på mastergradsnivå på dette fagfeltet, mens UiA har totalt 7 mastergradsstudier innen økonomiog ledelsesfag, offentlig administrasjon og utviklingsstudier. I tillegg har UiA 3 ph.d.-studier på dette fagområdet.

68 68 Fagmiljø og FoU Tabell Samfunnsvitenskap og økonomi Faglig kompetanse og publikasjonspoeng HiT** UiA Antall årsverk, vitenskapelige stillinger, januar Prosentandel førstestillinger av vitenskapelige stillinger Antall publikasjonspoeng **Merk at Institutt for økonomi og informatikk og økonomi er med i dette fagområdet, og i tillegg under fagområdet Teknologi og IKT. Tallene for dette instituttet inkluderes i oversiktene for begge fagområdene. Det er altså store ulikheter både i størrelse og kompetansenivå når det gjelder fagmiljøet knyttet til dette fagområdet. Det skyldes særlig at UiA har et vesentlig større studietilbud enn HiT, og på høyere nivå. UiA ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap har om lag 123 årsverk, hvorav om lag 62,3 % er første-/toppstillinger. I 2009 rapporterte UiA 50 publiseringspoeng. Det framgår av faggruppens rapport at FoU-aktivitetene ved UiA for øvrig er omfattende på dette feltet, og dekker et vidt spekter innen økonomi og ledelse, innovasjon, kreativitet, reiseliv, økonomisk historie og etikk. Institutt for økonomi og informatikk ved HiT har om lag 24 årsverk, hvorav om lag 47 % er første-/toppstillinger. I 2009 rapporterte HiT 3 publiseringspoeng. Faggruppens rapport viser at HiT bl.a. har FoU-aktivitet knyttet til FORNY- og Ung Gründer-programmene, VRI2- og SIU-prosjekter. Konkurranse eller komplementaritet Bachelorgradsstudiene i økonomi og administrasjon og revisjon er i utgangspunktet konkurrerende tilbud. Det er imidlertid rekrutteringsgrunnlag stort nok til å opprettholde studietilbudet ved begge institusjoner. Når det gjelder reiseliv, er institusjonene konkurrerende. UiA har en rekke studier på dette området som HiT ikke har. I tillegg har UiA mastergradsstudier som passer for høyere grads studier for studenter fra flere av HiTs bachelorgradsstudier. De viktigste konkurrentene til HiT og UiA innen økonomi og samfunnsvitenskapelige fag er siviløkonomutdanningene ved Norges Handelshøyskole, Handelshøyskolen BI, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Nordland (Handelshøyskolen i Bodø) og Høgskolen i Sør- Trøndelag. Bachelorgradsstudiene i økonomi og administrasjon tilbys ved 25 institusjoner i Norge.

69 69 Mulige områder for vekst og utvikling innen utdanning og FoU Faggruppens rapport viser følgende mulige områder for vekst og utvikling: UiA og HiT blir til sammen store innen dette fagområdet med om lag 150 faglig medarbeidere og om lag studenter - størrelse gir i seg selv muligheter, men geografisk spreding er ingen fordel UiA vil få større/sikrere rekrutteringsgrunnlag for mastergradsstudier innen dette fagområdet HiT vil kunne tilby femårige (3+2) utdanningsløp innen dette fagområdet Handelshøyskolekonseptet er attraktivt HiT-ansatte vil kunne få mer forskningstid På disse områdene mener faggruppen at vekst og utvikling er mindre sannsynlig: Bachelorgradsstudiene innen økonomiske og administrative fag er allerede store og en fusjon eller et utvidet samarbeid vil i liten grad virke inn på disse studiene Bachelorgradsstudiene innen revisjon Bachleorgradsstudiene innen reiseliv. Samarbeid eller fusjon Samlet sett mener faggruppen at det er vanskelig å se at et utvidet samarbeid eller fusjon i seg selv vil utløse stor vekst eller legge grunnlag for tydelige innovative løft på det aktuelle fagområdet. Eventuelle gevinster oppnås like godt ved samarbeid som ved fusjon Teknologi og IKT Fagtilbud Dette fagområdet omfatter studieprogrammer innen tekniske fag og ingeniørutdanninger, og omfatter: Bachelorgradsstudier innen ingeniørfag (informatikk, informasjonssystemer, elektronikk, elkraft, bygg, gass og energi, maskin, mekatronikk og flyteknikk) Mastergradsstudier innen teknologiske fag (informasjonssystemer og kommunikasjonsteknologi, prosess-, energi- og miljøteknologi, systems and control engineering, industriell økonomi og teknologiledelse, mekatronikk) Ph.d.-studier innen informasjonssystemer, mekatronikk og prosess, energi og automatiseringsteknologi). Ved HiT tilbys bachelorgradsstudier i informatikk og informasjonssystemer ved Avdeling for allmennvitenskapelige fag, Institutt for økonomi og informatikk i Bø. Øvrige studietilbud innen tekniske teknologiske fag tilbys ved Avdeling for teknologiske fag, som består av Institutt for elektro, IT og kybernetikk og Institutt for prosess-, energi- og miljøteknologi, og som ligger i Porsgrunn. Ved UiA tilbys studiene i ingeniørvitenskap og IKT ved Fakultet for teknologi og realfag, ved hhv. Institutt for ingeniørfag og Institutt for informasjons- og kommunikasjonsteknologi i Grimstad, og informasjonssystemer ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap ved Institutt for informasjonssystemer i Kristiansand.

70 70 HiT har totalt 11 studieprogrammer innen teknologi og IKT, hvorav 7 på bachelorgradsnivå og 3 på mastergradsnivå. HiT har videre ett ph.d.-studium innen prosess-, energi- og automatiseringsteknologi. I tillegg tilbys forkurs og tresemesterordning (TRES). UiA har totalt 13 studieprogrammer innen teknologi og IKT, hvorav 8 på bachelorgradsnivå og 5 på mastergradsnivå. I tillegg tilbyr UiA 3 ph.d.-studier. Den relative størrelsen mellom de to institusjonene på dette området illustreres av tabellen nedenfor. Tabell Registrerte studenter, H-2010 Studiepoengproduksjon oppgitt i 60-poengsenheter, 2009 Totalt: Både egen- og eksternt finansiert Fagområde Teknologi og IKT Institusjon HiT Data UiA Totalt Sum av ant. reg. stud. H10 Totalt Sum av stp.prod Nivå Sum av ant. reg. stud. H10 Sum av stp.prod Sum av ant. reg. stud. H10 Sum av stp.prod Høyere grad Lavere grad Totalt Likheter og forskjeller Både HiT og UiA har flere bachelorgradsstudier innen ingeniørfag. Disse er rammeplanstyrte, og har dermed stor grad av overlapping av fag. Faggruppen viser imidlertid til at når man ser bort fra de rammeplanstyrte fagene, prosjekt- og hovedoppgaver, er det relativt lite faglig overlapping mellom ingeniørstudiene ved HiT og UiA. Unntak gjelder for bachelorgradsstudiene i bygg og maskin, og informatikk og informasjonssystemer. Grunnen til at det er lite faglig overlapping, antas bl.a. å være at studiene ved HiT tradisjonelt har vært rettet mot prosessindustrien i Porsgrunn. Det vises ellers til rapporten fra faggruppen for teknologi og IKT som inneholder en rekke tabeller som viser studietilbudet mellom HiT og UiA på alle nivåer.

71 71 Fagmiljø og FoU Tabell Teknologi og IKT Faglig kompetanse og publikasjonspoeng HiT** UiA Antall årsverk, vitenskapelige stillinger, januar Prosentandel førstestillinger av vitenskapelige stillinger Antall publikasjonspoeng **Merk at Institutt for økonomi og informatikk ved HiT er med i dette fagområdet, og i tillegg under fagområdet Samfunnsvitenskap og økonomi. Tallene for dette instituttet inkluderes i oversiktene for begge fagområdene, og telles dermed dobbelt. Tallene i tabellen over stemmer ikke med faggruppens beregninger når det gjelder HiT. Gruppen har beregnet antall årsverk til 67,5. Det framgår av faggruppens rapport at ved HiTs Institutt for elektro, IT og kybernetikk er FoU-aktiviteten delt i 3 uformelt organiserte faggrupper innen hhv. sensorteknikk, modellbasert regulering og elkraftteknikk. Ved HiTs Institutt for prosess-, energi- og miljøteknologi er FoU- aktiviteten organisert på tilsvarende måte i uformelle grupper, f.eks. strømningsteknikk. Faggruppen viser til at den største FoU-aktiviteten ved HiT utføres i samarbeid med Tel-Tek, og er innen CO2-fangst og lagring. Andre viktige FoU-områder er produksjon av biogass og et samarbeid med Skagerak Energi om optimal styring av vannkraftproduksjon. I tillegg er det en rekke mindre prosjekter relatert til industrielle ph.d.-studier. Det framgår av faggruppenes rapport at UiAs Institutt for informasjonssystemer er organisert i 3 faggrupper for hhv. systemutvikling, e-forvaltning og forretningssystemer, og at alle gruppene er aktive innen forskning. Ph.d.-studiet (informasjonssystemer) viser instituttets satsingsområder. Ved Institutt for ingeniørvitenskap er FoU-virksomheten organisert i 4 forskningsgrupper, vitenskap og språk, fornybar energi, mekatronikk og bygg, planlegging og design. Faggruppens oversikt over publiseringspoeng ved de ulike instituttene viser at Institutt for informasjons- og kommunikasjonsteknologi har mest omfattende FoU-aktivitet. Konkurranse eller komplementaritet Faggruppen viser til at begge institusjoner har tilbud om bachelorgradsstudier innen byggfag, elektrofag, informatikk og informasjonssystemer, og maskinfag med opptak gjennom SO. Gruppen mener dette til en viss grad medfører konkurranse. Det antas likevel at bachelorgradsstudiene primært rekrutterer lokalt, og at disse studiene dermed ikke konkurrerer med hverandre. Konkurransen antas å være størst innen Y-veien (bachelorgradsstudier innen ingeniørfag som rekrutterer studenter med fagbrev eller svenneprøve). Det antas å være liten konkurranse om mastergradsstudentene. Begge institusjonene har studier relatert til energiområdet, men med lite overlapping. Her er det grunnlag for samarbeid.

72 72 Oppsummert viser faggruppen til at studietilbudet ved de to institusjonene utfyller hverandre innen dette fagområdet. HiT har studier som passer til den prosessbaserte delen av næringslivet i Agder, og UiA har studier som passer for konsulentbransjen samt til den informatikk-/mekanisk baserte delen av næringslivet i Telemark. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet er en sentral ekstern konkurrent innenfor teknologisk utdanning. Når det gjelder bachelorgradsstudiene, er det imidlertid i all hovedsak de høyskolene som geografisk ligger nærmest som er de største konkurrentene til hhv. HiT og UiA. For HiTs og UiAs studier innen informatikk og informasjonssystemer er NTNU, Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og Høgskolen i Vestfold og Høgskolen i Buskerud viktige konkurrenter. På mastergradsnivå kommer i tillegg Høgskolen i Oslo samt utenlandske institusjoner. Mulige områder for vekst og utvikling innen utdanning og FoU Utdanning: IT-miljøet er allerede i gang med samarbeid om etablering av næringsrettet mastergradsstudium i fri programvare, og det er mulighet for å videreutvikle dette samarbeidet Harmonisering av studietilbudene innen flere fagområder vil gjøre det enklere å rekruttere studenter på tvers på alle nivåer Samarbeid om internasjonalisering Videreutvikling av samarbeidet om etablering av Sørnorsk forskerskole Samarbeid om innkjøp/lisensiering av software FoU: Bedre rapporteringsrutiner for FoU-produksjon Størrelse og universitetsstatus gir mulighet for økt samarbeid med eksterne FoU-miljøer og lettere tilgang på bl.a. midler fra Norges forskningsråd Et samlet UiA/HiT framstår for industrien som regionens FoU-kompetanse innen bl.a. mekatronikk og prosessfag I tillegg viser gruppens rapport til en rekke konkrete eksempler på muligheter for vekst og utvikling gjennom økt samarbeid. Samarbeid eller fusjon Faggruppen for teknologi og IKT ser en rekke gevinster ved utvidet samarbeid og fusjon og er tydelig positive til en form for utvidet samarbeid. Gruppen mener de fleste faglige gevinster kan hentes ved en fusjon UIA/HiTs posisjon samlet sett I denne delen gis en oversikt over og vurderinger av UiA/HiTs posisjon i sektoren ved en eventuell framtidig fusjon. Det gjøres ved å sammenligne sammenlagte tall for de to institusjonene med eksisterende universiteter og med konstellasjoner som er i en prosess med sikte på sammenslåing.

73 73 Denne delen av utredningen bygger i hovedsak på innhentet datagrunnlag fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste og Kunnskapsdepartementets Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2010 datert 21. april På grunn av tidsrommet for utredningen er det i hovedsak benyttet data fra Det antas at disse dataene i store trekk er dekkende for de konklusjonene som trekkes, dvs. at bruk av 2010-data ikke ville endret bildet i vesentlig grad. Avsnittet er inndelt i områdene utdanning, forskning og økonomi, og datagrunnlaget omfatter følgende institusjoner/konstellasjoner: UiA/HiT Universitetet i Oslo (UiO) Universitetet i Bergen (UiB) Universitetet i Stavanger (UiS) Universitetet i Tromsø (UiTø) Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Universitetet i Nordland (UiN), tidligere Høgskolen i Bodø (HiBo) Høgskolen i Akershus (HiAk)/Høgskolen i Oslo (HiO) Oslofjordalliansen, bestående av Høgskolen i Buskerud (HiBu)/Høgskolen i Vestfold (HiVe)/Høgskolen i Østfold (HiØ) Innlandsuniversitetet, bestående av Høgskolen i Hedmark (HiHe)/Høgskolen i Lillehammer (HiL)/Høgskolen i Gjøvik (HiG) I tillegg er det lagt inn et eget underpunkt om samlet institusjonsprofil, der Norsk samfunnsvitenskapelig datatjenestes nyutviklede blomst er benyttet som bakgrunn for vurderingene. I begrepet universitets- og høyskolesektoren samlet inkluderes her kun statlige institusjoner Utdanning Innenfor utdanning er det valgt å se på studiepoengproduksjon i 2010 og registrerte studenter per Videre er det utarbeidet oversikt over registrerte studenter innenfor lærerutdanning, ingeniørutdanning, sykepleierutdanning og førskolelærerutdanning. Det er også utarbeidet oversikt over studiepoeng per student (registrerte heltidsekvivalenter) i 2010, som et mål på utdanningsproduksjonen. For studiepoengproduksjon i 2010 på institusjonsnivå framkommer følgende oversikt:

74 74 Figur 4.3.1a: Studiepoengproduksjon Egenfinansiert, målt i 60-poengs enheter. Det framgår av oversikten at HiT/UiA som en samlet institusjon ligger på om lag samme totale studiepoengproduksjon som UiB, og heller ikke langt under HiO/HiAK. I et slikt bilde, relatert til studiepoengproduksjon, vil HiT/UiA komme ut som den femte største institusjonen i universitets- og høyskolesektoren, og med kun en liten forskjell opp til HiO/HiAk som den tredje største institusjonen. Tall for 2010 viser at HiT/UiA har høyere studiepoengproduksjon enn UiB, totalt mot Totalt var studiepoengproduksjonen i sektoren på om lag i HiT/UiA samlet har således om lag 8,1 % av studiepoengproduksjonen i sektoren.

75 75 Figur 4.3.1b: Registrerte studenter per Antall egenfinansierte i kategoriene Studenter og Andre. Forskerutdanning og Andre programmer holdes utenfor. HiT/UiA ligger på om lag samme nivå som UiB også når det gjelder registrerte studenter per , og ikke langt under HiO/HiAK. Som ved studiepoengproduksjon, vil HiT/UiA komme ut som den femte største institusjonen i Norge, og med kun en liten forskjell opp til HiO/HiAk som den tredje største. Totalt var det om lag registrerte studenter per i universitets- og høyskolesektoren. HiT/UiA til sammen hadde om lag 7,9 % av disse.

76 76 Lærerutdanning Figur 4.3.1c: Registrerte lærerstudenter per Antall egenfinansierte i kategoriene Studenter og Andre. Forskerutdanning (FU) og Andre programmer (AN) holdes utenfor. Dette er samme betingelser som for sektoranalysen. I tallgrunnlaget for registrerte lærerstudenter inngår allmennlærer-/grunnskolelærerutdanning, faglærerutdanning, integrerte 4 og 5-årige masterprogrammer i lærerutdanning, praktiskpedagogisk lærerutdanning og yrkesfaglærerutdanning. HiT/UiA kommer ut som den nest største institusjonen i Norge innenfor lærerutdanning målt i antall registrerte lærerstudenter. Av de institusjonene som ikke er med i tallgrunnlaget, er Høgskolen i Bergen størst med om lag registrerte lærerstudenter per Totalt var det om lag registrerte lærerstudenter per i sektoren samlet. HiT/UiA sammen har således om lag 10,4 % av registrerte lærerstudenter i sektoren.

77 77 Ingeniørutdanning Figur 4.3.1d: Registrerte ingeniørstudenter per Antall egenfinansierte i kategoriene Studenter og Andre. Forskerutdanning (FU) og Andre programmer (AN) holdes utenfor. Dette er samme betingelser som for sektoranalysen. I tallgrunnlaget for registrerte ingeniørstudenter inngår ingeniør-, bioingeniør- og sivilingeniørutdanning. HiT/UiA sammen kommer her ut som den største institusjonen i Norge innenfor ingeniørutdanning utenom NTNU, som er dominerende i Norge innenfor teknologisk utdanning, målt ved antall registrerte studenter. Av de institusjonene som ikke er med i tallgrunnlaget, er Høgskolen i Bergen og Høgskolen i Sør-Trøndelag relativt store med hhv og registrerte ingeniørstudenter per Totalt var det ca registrerte ingeniørstudenter per i sektoren, og HiT/UiA hadde en andel på 16,6 %.

78 78 Sykepleierutdanning Figur 4.3.1e: Registrerte sykepleierstudenter per Antall egenfinansierte i kategoriene Studenter og Andre. Forskerutdanning (FU) og Andre programmer (AN) holdes utenfor. Dette er samme betingelser som for sektoranalysen. En fusjonert institusjon HiT/UiA ville komme ut som fjerde størst i Norge innenfor sykepleierutdanning, målt i antall registrerte sykepleierstudenter. Innlandsuniversitetet som det nest største og Oslofjordalliansen som den tredje største institusjonen ville imidlertid ikke være vesentlig større enn HiT/UiA. Av institusjoner som ikke er med i oversikten, er Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Sør-Trøndelag og Høgskolen i Nord-Trøndelag størst med hhv. om lag 640, 635 og 632 registrerte studenter per Totalt var det om lag registrerte sykepleierstudenter i universitets- og høyskolesektoren, og HiT/UiA hadde ca. 10 % av disse.

79 79 Førskolelærerutdanning Figur 4.3.1f: Registrerte førskolelærerstudenter per Antall egenfinansierte i kategoriene Studenter og Andre. Forskerutdanning (FU) og Andre programmer (AN) holdes utenfor. Dette er samme betingelser som for sektoranalysen. HiT/UiA ville samlet være den største institusjonen i Norge innenfor førskolelærerutdanning. HiO/HiAk er omtrent like store. Det er så et relativt stort sprang ned til Oslofjordalliansen som tredje største institusjon. Av institusjoner som ikke er tatt med i figuren, er Høgskolen i Bergen størst med om lag 711 registrerte studenter. Totalt var det om lag registrerte førskolelærerstudenter per i sektoren til sammen. HiT/UiA hadde 18,1 % av disse.

80 80 Studiepoeng per student Figur 4.3.1g: Nye studiepoeng per student (registrerte heltidsekvivalenter) i Data er hentet fra DBH per UMB, som hadde en studiepoengproduksjon per student på 43,1 i 2010, er ikke tatt med i oversikten. Som det framgår av oversikten, gjør både HiT og UiA det relativt godt når det gjelder studiepoeng per student (registrerte heltidsekvivalenter) i 2010, hvilket tolkes som et tegn på god gjennomstrømning i de utdanninger som tilbys. Tallene i oversikten vil imidlertid være påvirket av hvordan de ulike institusjonenes studieportefølje er sammensatt. HiT ligger over snittet for de statlige høyskolene, som er på 49,8 i 2010, og UiA ligger tilsvarende over snittet for universitetene, som er på 43,8. I oversikten er kun tatt med de institusjonene som er med i sammenligningene i dette avsnittet for øvrig.

81 Forskning Innenfor forskning er det valgt å se på publikasjonspoeng i Figur 4.3.2a: Publikasjonspoeng i 2010 Oversikten viser at HiT/UiA kommer ut som den femte største institusjonen i Norge når det gjelder antall publikasjonspoeng. De fire gamle universitetene ligger vesentlig høyere på dette området. Av institusjoner som ikke er med i tallgrunnlaget, er det Universitetet for miljøog biovitenskap som er størst med 423 publikasjonspoeng i Totalt sett ble det produsert om lag publikasjonspoeng i universitets- og høyskolesektoren i HiT/UiA sto for ca. 4 % av dette tallet.

82 Økonomi Det er her sett på totale driftsinntekter i 2009, totale rammebevilgninger fra Kunnskapsdepartementet i 2009 og totale inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet i For totale driftsinntekter i 2009 på institusjonsnivå framkommer følgende oversikt: Figur 4.3.3a: Totale driftsinntekter Data er hentet fra resultatregnskapet, foreløpig årsoppgjør. HiT/UiA blir her den sjette største institusjonen i Norge målt på denne måten. HiO/HiAk ligger på om lag samme nivå som HiT/UiA. Universitetene, med unntak av UiS og UiN, ligger vesentlig høyere i totale driftsinntekter. Totale driftsinntekter var om lag kr i sektoren samlet i HiT/UiAs andel var om lag 5 %.

83 83 Figur 4.3.3b: Totale rammebevilgninger fra Kunnskapsdepartementet i Data er hentet fra Sum inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet, Note 1, foreløpig årsoppgjør. Også her kommer HiT/UiA som den sjette største institusjonen i Norge. Totale rammebevilgninger var om lag kr i sektoren i 2009, og HiT/UiA fikk 5,7 % av totalsummen.

84 84 Figur 4.3.3c: Totale BOA-inntekter i Summen består av "Sum tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet" og "Sum inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet". Data er hentet fra Note 1, og Note 21, foreløpig årsoppgjør. HiT/UiA kommer samlet ut som den åttende største institusjonen i Norge når det gjelder totale inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet i 2009, med om lag 2,8 % av de totale inntekter av denne typen i sektoren, som var om lag kr Samlet institusjonsprofil Nedenfor følger institusjonsprofiler for HiT/UiA, Oslofjordalliansen, Innlandsuniversitetet, HiO/HiAk, UiS og UiB.

85 85 Figur 4.3.4a: HiT/UiA sammenstilt (2009) Figur 4.3.4b: Oslofjordalliansen sammenstilt (2009) Figur 4.3.4c: "Innlandsuniversitetet" sammenstilt (2009) Figur 4.3.4d: HiAk/HiO sammenstilt (2009) Figur 4.3.4e: UiS (2009) Figur 4.3.4f: UiB (2009)

86 86 Hovedtrekk ved institusjonsprofilene Formålet med det lilla feltet er å vise størrelsen på institusjonen. Det tas utgangspunkt i antall registrerte studenter. Sett i forhold til størrelse er HiT/UiA, Oslofjordalliansen, Innlandsuniversitetet, HiO/HiAk, og UiB relativt like store, jf. for øvrig også pkt Formålet med det blå feltet er å vise ulike indikatorer innenfor utdanningsområdet. HiT/UiA scorer ikke vesentlig ulikt de øvrige valgte institusjonene/konstellasjonene innenfor utdanningsområdet, selv om det er noen variasjoner i de ulike indikatorene. HiT/UiA ligger på samme nivå som UiS og UiB når det gjelder indikatoren aldersprofil med en score på 40. De øvrige valgte institusjonene/konstellasjonene får en score på 60, hvilket innebærer at HiT/UiA, UiS og UiB har en yngre studentmasse enn de øvrige institusjonene/ konstellasjonene. Når det gjelder indikatoren attraktivitet ligger HiT/UiA om lag midt på treet med en score på 40. Formålet med denne indikatoren er å vise hvor attraktiv institusjonen er for nye studenter, og tar utgangspunkt i Samordna opptaks tall for kvalifiserte primærsøkere per studieplass. På denne indikatoren ligger HiAk/HiO på topp med en score på 80, mens UiS og UiB har en score på 60. Oslofjordalliansen og Innlandsuniversitetet får en score på 20. Formålet med det grønne feltet er å vise ulike indikatorer innenfor forskningsområdet. HiT/UiA scorer heller ikke innenfor forskningsområdet vesentlig ulikt de øvrige valgte institusjonene/konstellasjonene med unntak av UiB som ikke overraskende scorer vesentlig høyere på dette området. Formålet med det røde feltet er å vise ulike indikatorer innenfor økonomiområdet. HiT/UiA scorer totalt sett høyest på dette området, tett fulgt av Oslofjordalliansen. HiT/UiA synes ut fra dette å ha en god økonomisk styring og likviditetssituasjon samlet sett. Formålet med det sorte feltet er å vise en indikator innenfor internasjonaliseringsområdet. Indikatoren viser i hvor stor grad institusjonen utveksler studenter, basert på antall utvekslingsstudenter per registrerte studenter. HiT/UiA kommer her ut som den nest beste institusjonen av de valgte institusjonene/konstellasjonene, men er langt etter UiB på dette området. Formålet med det oransje feltet er å vise ulike indikatorer for forholdet til omverdenen. HiT/UiA scorer her svært lavt sammenlignet med de øvrige valgte institusjonene/konstellasjonene. HiAk/HiO er eneste konstellasjon som scorer lavere enn HiT/UiA samlet sett på dette området Hovedtrekk UiA/HiTs posisjon samlet sett Samlet sett vil en fusjonert institusjon UiA/HiT bli den største institusjonen i Norge, avhengig av hvilket perspektiv som velges. På utdanningsområdet, og basert på studiepoengproduksjon og registrerte studenter, vil HiT/UiA komme ut som den femte største institusjonen i Norge, og med kun en liten forskjell opp til UiB som den fjerde største og HiO/HiAk som den tredje største. På forskningsområdet, og basert på antall publikasjonspoeng, vil HiT/UiA komme ut som den syvende største institusjonen i Norge.

87 87 På økonomiområdet, og basert på totale inntekter, vil HiT/UiA komme ut som den sjette største institusjonen i Norge. En fusjonert institusjon UiA/HiT vil bli en vesentlig institusjon innenfor sentrale utdanningsområder. UiA/HiT vil være den største institusjonen innenfor førskolelærerutdanning, basert på registrerte studenter per HiT/UiA vil videre være den nest største institusjonen innenfor både ingeniørutdanning og lærerutdanning, og den fjerde største innenfor sykepleierutdanning. I tillegg må det nevnes at UiA er en stor aktør i Norge innenfor økonomisk-administrativ utdanning med totalt om lag registrerte studenter per Ut fra institusjonsprofilen ( blomsten ) til HiT/UiA, og relatert til de valgte institusjonene/konstellasjonene ovenfor, viser bildet at en fusjonert institusjon kommer godt ut innenfor økonomiområdet, og dårlig ut på området forholdet til omverdenen inkludert bidragsog oppdragsfinansiert aktivitet Oppsummering og vurdering I dette kapitlet er særlig primærvirksomheten ved UiA og HiT presentert og vurdert i lys av utredningens hovedproblemstilling. Det er også tatt med noen økonomidata o.a. som skal bidra til å belyse institusjonenes posisjon i sektoren, og dette er oppsummert i punktet ovenfor. Innledningsvis i kapitlet er det gitt oversiktsdata over institusjonenes fagområder og resultater innenfor utdanning og forskning, og forskerutdanningen er omtalt spesielt. En sentral del av kapitlet og av hele utredningen er presentasjonen av rapporter fra i alt 8 faggrupper som fikk i oppdrag å beskrive og sammenligne sin faglige virksomhet, vurdere komplementaritet og overlapping, og å identifisere mulige områder der fusjon eller tettere samarbeid kan gi vekst og utvikling. Naturlig nok varierer svarene mye. Størrelsen på fagmiljøene og omfanget av, innholdet i og nivået på tilbudene er i noen tilfeller relativt lik, og i andre tilfeller svært ulik mellom institusjonene, organiseringen av virksomhetene er mer og mindre ulik, på noen felt er det samarbeid i gang fra før mens andre fagmiljøer er mer fremmede for hverandre osv. Disse og andre forhold gjør at ståsteder og synspunkter lett blir ulike. Likevel er hovedinntrykket at faggruppene (alle så nær som en) ser potensial for vekst og utvikling gjennom en tettere tilknytning. Innenfor undervisningsområdet peker de fleste på mulig samarbeid om eller utvikling av felles master- og doktorgradsutdanninger som det viktigste. Noen ser også muligheter for utveksling av lærerkrefter og felles bruk av emner på bachelornivå. På forskningssiden pekes det på muligheter for felles forskningsprosjekter, felles forskerskoler, økte muligheter for å trekke til seg eksterne forskningsmidler og generelt bredere og sterkere fagmiljøer. Det er et gjennomgående trekk at fagmiljøer som allerede har utviklet samarbeid ser flest og mest konkrete samarbeidsmuligheter. Det gjelder særlig innenfor teknologi og IKT, naturfag og realfag og helse- og sosialfag. Gruppene for humaniora og særlig kunstfag mener at det ikke er så mye å hente ved samarbeid.

88 88 Ikke alle grupper har gått inn på spørsmålet om det er mest å vinne gjennom fusjon eller gjennom utvidet samarbeid. De fleste som har sagt noe om det, mener at de mulige faglige gevinstene like godt kan hentes ut ved samarbeid som ved fusjon. Det synes å være en god del skepsis mot sammenslåing, og særlig gruppen for lærerutdanning og pedagogikk mener den ulike organiseringen vil gjøre fusjon svært krevende. Men det er også noen som trekker fram fordeler ved fusjon, særlig at det gir større stabilitet enn enkeltavtaler om samarbeid, og at en ny institusjon vil få en felles identitet og betydelig større tyngde. For HiTs del nevnes også universitetsstatus som et betydelig gode. Det er grunnlag for å konkludere med at det er et klart potensial for faglig vekst og utvikling på de fleste av fagområdene gjennom en tettere tilknytning. Det er atskillig skepsis mot fusjon, men spørsmålet var ikke stilt slik at rapportene gir basis for å trekke sikre konklusjoner om hvordan synspunktene fordeler seg. I siste del av kapitlet er det beskrevet og illustrert hvordan en fusjonert institusjon vil plassere seg i universitets- og høyskolelandskapet i Norge, gjennom sammenligninger med de eksisterende universitetene og de konstellasjonene som arbeider i retning av fusjon. Et samlet UiA/HiT vil da bli en av landets største institusjoner målt i studiepoengproduksjon og studenttall, og innenfor flere av de store profesjonsutdanningene vil den være størst eller blant de største. Det gjelder utdanningene til grunnskolelærer, førskolelærer, ingeniør og sykepleier, og også innenfor økonomisk/administrative fag. På forskningssiden vil institusjonen med sine nåværende tall være mer beskjedent plassert, men også her ha de aller fleste høyskolekonstellasjonene bak seg. Det må kunne fastslås at en fusjonert institusjon ville få en betydelig tyngde innenfor norsk høyere utdanning og forskning. Størrelsen vil trolig i seg selv gi vekstpotensial, fordi attraktiviteten for kompetent personale og studenter øker, og fordi en vil konkurrere bedre om både ordinære statsbevilgninger, andre offentlige midler, og eksterne midler og oppdrag av ulike slag. En institusjon av en slik størrelse vil også kunne ha betydelig påvirkningskraft på norsk utdannings- og forskningspolitikk.

89 89 5. Utadrettet virksomhet 5.1. Internasjonalisering Det ble nedsatt en egen arbeidsgruppe for å komme med innspill til internasjonaliseringsvirksomheten ved de to institusjonene. Dette avsnittet er basert på arbeidsgruppens rapport. De to institusjonene har mange felles utfordringer, og en nokså lik tilnærming til arbeidet med internasjonalisering. Begge institusjoner baserer sine strategier og planer for internasjonalisering på Kunnskapsdepartementets virksomhetsmål 1.3: Høgskolen/universitetet skal ha et utstrakt internasjonalt utdanningssamarbeid av høy kvalitet, som medvirker til økt utdanningskvalitet. Med dette som utgangspunkt er begge institusjoner opptatt av å gjøre internasjonalisering til en integrert del av utdannings- og forskningsvirksomheten. Begge institusjoner har et uttalt mål om økt utdanningssamarbeid, legger vekt på student- og personalutveksling, oppmuntrer til arbeid med felles/doble grader sammen med utenlandske partnere og økt bruk av engelsk som undervisningsspråk. Begge institusjoner er opptatt av å møte de kvalitetskrav som er definert i de europeiske sertifiseringsordningene (DS/ECTS-sertifisering). Begge institusjoner registrerer at det til nå har vært lite samhandling mellom internasjonalisering av utdanning og internasjonalisering av FoU. UiA og HiT (sammen med Høgskolen i Gjøvik) har i dag allerede et felles internasjonaliseringsprosjekt, StudyLink-samarbeidet, som går på felles satsing mot rekruttering fra og samarbeid med kinesiske partnere. UiA deltar på fakultetsnivå. Noen av ulikhetene som trer fram er: UiA har sentralisert de fleste av sine internasjonaliseringsressurser til en internasjonal avdeling med ressurser av varierende omfang på fakultets-/instituttnivå. Totalt er det ved UiA ca. 8 årsverk sentralt og til sammen 2-3 årsverk på fakultetene. HiT har et lite internasjonalt kontor på 2 årsverk på institusjonsnivå og til sammen 2-3 årsverk ved avdelingene. UiA er en mer kompakt institusjon med liten reisetid mellom de to campusene. Meningsog erfaringsutveksling mellom campusene er lett. HiT har større avstand mellom de 5 virksomhetsstedene, noe som forklarer forskjellen i organisering av internasjonaliseringsvirksomheten. De geografiske avstandene utgjør en utfordring i kommunikasjonen. UiA har allerede integrert ett semesters utveksling i de aller fleste bachelor- og masterprogrammer. HiT har dette som et uttalt mål. Når det gjelder studentmobilitet, har UiA flere utreisende enn innreisende studenter (DBH-tall 2010: 283 ut/213 inn). Ved HiT er det motsatt (DBH-tall 2010: 20 ut/130 inn). Tallene avdekker betydelige strukturelle forskjeller. UiA har allerede ECTS label. HiT er på vei til å kunne søke om ECTS label i Fram til 2008 hadde UiA et arbeidsutvalg for internasjonalisering av utdanning som et diskusjonsforum og beslutningsorgan på lavt nivå. HiTs internasjonalt utvalg dekker internasjonalisering i undervisning og forskning, er styreoppnevnt og disponerer økonomiske midler.

90 90 UiA har en stor og aktiv studentorganisasjon, Erasmus Student Network (ESN), og ingen International Student Union (ISU). HiT har ISU, men ikke ESN. En eventuell fusjon vil kunne gi følgende muligheter innenfor internasjonaliseringsområdet: En større institusjon vil være mer slagkraftig overfor både utenlandske partnere og mot innenlandske aktører som Kunnskapsdepartementet, Senter for internasjonalisering av høyere utdanning, Universitets- og høgskolerådet, Norges forskningsråd og andre norske universiteter og høyskoler, bl.a. ved et høyere antall studenter, høyere forskningsvirksomhet, større bredde i fagtilbudet og flere master- og PhD-grader. En fusjonert institusjon vil kunne dra felles nytte av den samlede avtaleporteføljen, og fagmiljøene kan introduseres for hverandres partnere. En fusjonert institusjon vil kunne utnytte universitetets akademiske fullmakter, for eksempel ved etablering av master- og PhD-grader, noe som vil være en fordel i bestrebelsene på for eksempel å få til internasjonalt samarbeid om felles/doble grader. En fusjonert institusjon vil kunne gi overføringsverdi for best practice på en rekke områder, både administrativt, faglig, i løpende aktivitet og strategisk/planmessig. En fusjonert institusjon vil kunne gi mulighet for større profesjonalisering og bedre mulighet til å utvikle spesialkompetanse med en større ressurs innen internasjonalisering. En større institusjon med et større internasjonalt nettverk antas å ville være et mer attraktivt valg for studenter og faglig kompetent personale, både norske og utenlandske, og også som regional samarbeidspartner i forhold til internasjonalt samarbeid. Universitetsstatus anses i seg selv å være attraktivt for HiT for internasjonalt samarbeid, der det er vanskelig å vinne forståelse for den særnorske modellen university colleges. En eventuell fusjon vil tilsvarende kunne gi følgende utfordringer innenfor internasjonaliseringsområdet: En større sammenslått institusjon vil bli mer kompleks, og strukturelle forskjeller i dagens organisering av arbeidsområder, beslutningsstrukturer, og faglig og fysisk organisering blir en utfordring. Utjevning av forskjeller i type aktiviteter, ulik praksis og ulikt servicenivå vil antakelig kreve mye oppmerksomhet på kort/mellomlang sikt og vil kunne bli kostnadskrevende. Geografiske avstander vil by på betydelige utfordringer mht. informasjon og samhandling, selv om dette til en viss grad kan kompenseres med kommunikasjon via internett og ulike teknologiske løsninger. Det kan bli en utfordring for sentralleddet, for eksempel et sentralt internasjonalt kontor, å få tilstrekkelig nærhet til studenter, personale, og fagmiljøer. Større avstander vil også kunne resultere i at det medgår mer tid til fysiske møter og felles aktiviteter. Følgende datagrunnlag er innhentet, 2010-data, innenfor internasjonaliseringsområdet:

91 91 UiA HiT Merknader Studentutveksling Ut Inn Samla Personalutveksling Ut 12 4 (1 mnd. eller mer) Inn 7 3 Samla 19 7 Fellesgrader Felles 1 0 UiA: Nordisk matergrad i matematikk didaktikk Doble 0 1 HIT: Nordisk bach.grad i markedsføring. Avtaler Erasmus/Nordplus Bilaterale Studieprogram på engelsk Grad 8 4 DS/ECTS-sertifisering Studentorganisasjoner (intern. studenter) Kortere progr.* 5 8 DS+ECTS Kun Extended Charter ESN ISU Telemark HiT: Mål om at DS/ECTS-krav skal implementeres i informasjon og kvalitetssikring. Vurderer å søke *) Tilbud på ett til to semesters varighet (min. 30 stp.) 5.2. Eksternt finansiert virksomhet Dette avsnittet inneholder data og vurderinger knyttet til de to institusjonenes eksternt finansierte virksomhet. Utviklingen i eksterne inntekter ved HiT har vært slik (mill. kroner): Sum tilskudd og overføringer fra andre 0,1 0 0 departement Periodens tilskudd og overføringer fra andre 11,2 9,0 10,2 statlige forvaltningsorganer Sum tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet 6,1 2,6 4,3 Sum tilskudd fra gaver og gaveforsterkninger Sum inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet 4,9 5,4 4,0 Sum 22, Resultat av oppdragsfinansiert aktivitet 0,3 0,8 0,5 Tabell 5.2a: Eksterne inntekter ved HiT i perioden Data hentet fra Note 1, foreløpig årsoppgjør. I tillegg til inntektene i tabellen ovenfor kommer inntekter fra betalingskurs som nå skal føres som ordinære inntekter iht. endrede føringer fra Kunnskapsdepartementet. HiT hadde om lag 7,5 mill. kroner i inntekter fra betalingskurs i HiT har svært begrensede eksterne inntekter sett i forhold til andre sammenlignbare institusjoner i sektoren. Til sammenligning har for eksempel Høgskolen i Vestfold ca. 63,1 mill. kroner, Høgskolen i Østfold ca. 55 mill. kroner og Høgskolen i Buskerud ca. 38,8 mill. kroner i tilsvarende eksterne inntekter i HiT har imidlertid satt fokus på dette området i den senere tid, noe som forventes å gi økte inntekter fra og med 2011.

92 92 Utviklingen i eksterne inntekter ved UiA har vært slik (mill. kroner): Sum tilskudd og overføringer fra andre 0 1,3 1,9 departement Periodens tilskudd og overføringer fra andre 43,9 70,5 63,6 statlige forvaltningsorganer Sum tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet 33,1 33,1 26,8 Sum tilskudd fra gaver og gaveforsterkninger 0 0,5 3,3 Sum inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet 27,9 16,3 16,1 Sum 104,9 121,7 111,7 Resultat av oppdragsfinansiert aktivitet 0,8 2,0 3,0 Tabell 5.2b: Eksterne inntekter ved UiA i perioden Data hentet fra Note 1, foreløpig årsoppgjør. Det framgår av tabellene at UiA har vesentlig høyere eksterne inntekter enn HiT. UiA har likevel begrensede eksterne inntekter sammenlignet med andre universiteter. Til sammenligning har for eksempel UiS ca. 155,3 mill. kroner, UiB ca. 734,4 mill. kroner og Universitetet for miljø- og biovitenskap ca. 263,7 mill. kroner i tilsvarende eksterne inntekter i Antall nyopprettede selskaper og antall mottatte forretningsideer har utviklet seg slik: Antall nyopprettede selskaper, UiA Antall nyopprettede selskaper, HiT Antall mottatte forretningsideer, UiA Antall mottatte forretningsideer, HiT Tabell 5.2c: Antall nyopprettede selskaper og mottatte forretningsideer ved UiA og HiT i perioden Det framgår av tabellen ovenfor at begge institusjonene har svært begrenset virksomhet på dette området, selv om antall mottatte forretningsideer har økt ved begge institusjoner i Totalt sett var det 56 nyopprettede selskaper med utgangspunkt i universitets- og høyskolesektoren i 2010, og det ble mottatt totalt 596 forretningsideer. HiT har eierinteresser i kun to selskaper. Det er Vitenlaben AS og Etnisk Musikklubb AS, med et totalt aksjeinnskudd på kr UiA har eierinteresser i Agderforskning AS og Teknova AS. Totalt aksjeinnskudd er på 3 mill. kroner. En eventuell fusjon vil bl.a. kunne gi følgende muligheter innenfor dette området: En fusjonert institusjon vil kunne gi økning i totale eksterne inntekter ved en overføring av kunnskap og erfaringer mellom de to institusjonene mht. markedskunnskap, framgangsmåte m.v.

93 93 En fusjonert institusjon vil kunne gi økning i totale eksterne inntekter ved at en slik institusjon blir en større aktør, med større økonomi og et større fagmiljø, hvilket vil kunne gi økt slagkraft overfor næringsliv, offentlig sektor, EU, Norges forskningsråd m.v. En sammenslått institusjon vil kunne ha større mulighet til å dedikere støttefunksjoner til å holde oversikt over markedet, bidra i søknader og søknadsprosesser, samt følge opp og finne nye forretningsidéer Samfunnsinteraksjon Universiteter og høyskoler i Norge har et ansvar for å bidra i utviklingen av samfunnet. Etter universitets- og høyskoleloven skal institusjonene formidle forskningsresultater, bidra til innovasjon og verdiskapning, bidra i samfunnsdebatten og samarbeide med lokalt og regionalt samfunns- og arbeidsliv. Både HiT og UiA ser samhandlingen med samfunnet, ikke minst den nærmeste landsdelen, som sentrale deler av sine oppgaver. Denne samhandlingen knytter seg både til studiene, forskningen og formidlingsaktivitetene institusjonene medvirker i. Profesjonsutdanningene, som er sentrale deler av virksomheten ved HiT og UiA, har vært nært knyttet til praksisfeltet, arbeidslivet studiene utdanner for. Særlig sykepleier- og lærerutdanningene har betydelige deler praksis i studieopplegget. Den nære kontakten med arbeidslivet er også et trekk ved mange andre studier, ved at næringsliv og offentlig sektor brukes som case eller datagrunnlag for bachelor- og masteroppgaver. Denne forbindelsen mellom studier og arbeidsliv er antakelig den viktigste samfunnsinteraksjonen universitetene og høyskolene står for. For å gi vekstkraft til områder som kan gå på tvers av den faglige organiseringen ved institusjonene, og som kan involvere samfunns- og næringsliv utenfor institusjonen, er det opprettet en rekke sentra på noen mer tematiske fagområder. HiT og UiA arbeider sammen i Senter for omsorgsforskning sør, der også en rekke helse- og sosialinstitusjoner er med som samarbeidende virksomheter. UiA har sentra som Senter for eiendomsanalyse, Senter for forretningsutvikling, Senter for innovasjon og arbeidsliv, Senter for likestilling og Senter for entreprenørskap. HiT har etablert Senter for kultur- og idrettsstudier. Institusjonene initierer eller støtter jevnlig ulike tiltak for å inspirere til entreprenørskap og forretningsideer blant ansatte og studenter, og en rekke entreprenørskapskurs o.l. tilbys i studiene. HiT legger stor vekt på studentbedrifter. Flere av disse har mottatt priser for ideer og resultater. Nettstedet Kompetansetorget ved UiA utvikles for å få en funksjonell plattform for å kople studenters oppgaveskriving (primært bacheloroppgaver og masteroppgaver) med bedrifter og offentlig sektor. UiA utgir forskningsmagasinet TEFT som et medium for formidling av informasjon om FoUaktiviteter ved universitetet. Det arbeides systematisk med å spre faglige resultater gjennom artikler i dagspressen, fagblader og allmennrettede tidskifter.

94 94 Både HiT og UiA har etablert åpne publiseringsarkiver (henholdsvis TEORA og AURA), digitale arkiver for vitenskapelige artikler og avhandlinger og masteroppgaver fra ansatte og studenter. Begge institusjoner deltar årlig i Forskningsdagene, med arrangementer flere steder i Agder og Telemark. UiA er medlem av, og bidrar med artikler på, nettstedet forskning.no. Ansatte er aktive kronikkskrivere og faglige gjesteskribenter i regionsavisene. UiA har en samarbeidsavtale med Coventure AS om å dekke TTO (Technology Transfer Office) funksjonen. Det vurderes et forpliktende samarbeid med TTO-funksjonen ved Universitetet i Stavanger (Prekubator AS), der også Coventure og HiT eventuelt kan trekkes inn som partnere. Også UiAs og HiTs nettsider brukes for å formidle forskningsresultater og kunnskap til et større publikum. Dette er eksempler på tiltak og aktiviteter ved HiT og UiA, der formålet er å styrke kontakten med samfunn og næringsliv. Universiteter og høyskoler har ambisjoner om å være påvirkere og pådrivere i utviklingen av samfunn og arbeidsliv, og har ønsker om at samfunn og arbeidsliv i større grad skal påvirke utviklingen av institusjonene, utdanningsprogrammene og de faglige miljøene. Universiteter og høyskoler er ikke isolerte elfenbenstårn som bare observerer samfunnet rundt seg og utvikler kunnskap og teori om natur og kultur. Utdanningsog forskningsinstitusjonene er blitt del av et større samfunn ikke bare fordi disse institusjonene har forandret seg, men også fordi samfunn og næringsliv har gått gjennom betydelige endringer de siste årtiene. Spesialisert og avansert kunnskap finnes ikke lenger bare på universitetene og høyskolene. Arbeidslivet, offentlig sektor og det organiserte eller uorganiserte samfunnslivet har høyt kvalifisert arbeidskraft og deltakere, som hele tiden er med på å utvikle ny kunnskap, som en naturlig del av virksomheten sin. Samhandlingen og integrasjonen mellom akademia og samfunnet for øvrig blir derfor stadig tettere og mer nødvendig, for alle parter i samspillet Oppsummering og vurdering Et samlet universitet av UiA og HiT vil bli en institusjon med relativt store fagmiljøer på flere områder. Mulighetene for et aktivt samvirke med samfunn og arbeidsliv er åpenbart større med fagmiljø og støttetjenester som har styrke og kompetanse. I forhold til den utadrettede virksomheten kan størrelse være viktig. En stor institusjon vil kunne være mer synlig, også nasjonalt og internasjonalt. Et stort universitet har et potensial som mindre institusjoner vil ha problemer med å oppnå. En samling av HiT og UiA vil kunne gi muligheter når det gjelder bidrag til innovasjon og verdiskapning, når det gjelder deltakelse og synlighet i samfunnsdebatten, og når det gjelder internasjonalt samarbeid. En fusjonert institusjon vil ha bedre muligheter til å få tilført eksterne ressurser, og vil ha muligheter til å tilby etterspurt etter- og videreutdanning. Det er snakk om muligheter. Som det blir pekt på når det gjelder den internasjonale virksomheten, kan det, i alle fall på relativt kort sikt, være krevende å samordne den

95 utadvendte aktiviteten i to institusjoner som dels har valgt ulike måter å organisere seg på, både faglig og administrativt, og som er spredt med geografiske avstander som kan vanskeliggjøre samordning og effektiv ressursutnyttelse. 95

96 96 6. Faglig organisering Med faglig organisering menes institusjonenes inndeling av den faglige virksomheten i organisasjonsenheter, og faglig styrings- og ledelsesstruktur Formelt grunnlag Ved høyskolereformen i 1994 fastsatte Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet bl.a. avdelingsinndelingen for hver institusjon på grunnlag av lokale utredninger og forslag fra de regionale høyskolestyrene. I interimsperioden fram til Lov om høgre utdanning av ble iverksatt, kunne institusjonene opprette grunnenheter (institutter) med godkjenning fra departementet. Fra da og fram til 2002 fastsatte loven at den faglige virksomheten skulle organiseres i avdelinger. Styret ble gitt fullmakt til å opprette grunnenheter under avdelingsnivå, men et eventuelt tredje styringsnivå under grunnenhet måtte godkjennes av departementet. Både avdelinger og grunnenheter skulle etter loven ledes av egne styrer, og det var gitt bestemmelser om sammensetningen av disse. Ved Lov om universiteter og høyskoler av ble det bestemt, slik det også går fram av nåværende lovtekst ( 9.2 (3)), at styret selv fastsetter virksomhetens interne organisering på alle nivåer. Også styringsordningene på avdelings- og grunnenhetsnivå blir nå fastsatt av institusjonsstyret, det er altså ikke lenger krav om egne styrer eller lignende på disse nivåene. Det slås likevel fast at organiseringen må sikre at studentene og de ansatte blir hørt. Fram til 2002 fastsatte loven at det skulle være todelt ledelse både på institusjons- og avdelingsnivå, der rektor og avdelingsleder (dekan) ble valgt. Også instituttleder skulle velges. Etter den nye loven kunne institusjonene velge mellom enhetlig og todelt ledelse, og dermed mellom valgte og tilsatte faglige ledere på alle nivåer Hovedprinsipper I utformingen av den faglige organiseringen er det flere prinsipper som kan legges til grunn. I praksis vil ofte flere av disse virke inn på de konkrete løsningene. Det historiske prinsippet legger til grunn at endringene bør bli minst mulige fra dagens situasjon, eventuelt at en bør komme tilbake til en tidligere situasjon som blir ansett som mer ønskelig. Et argument kan være at nåværende enheter har opparbeidet en kultur, en egenart, et fellesskap og samhandlingsformer som det er verdt å ta vare på. Hvorfor endre på det som fungerer så bra? På motsatt side kan det bl.a. hevdes at en slik modell sementerer gamle strukturer og bidrar dårlig til faglig utvikling og til institusjonsbygging. Det geografiske prinsippet innebærer at organisasjonen blir designet på grunnlag av geografisk lokalisering. En begrunnelse for dette er gjerne at geografisk nærhet forenkler ledelse, administrasjon og samhandling, og at en slik modell derfor er mest effektiv. Fordi geografisk nærhet fremmer sosial nærhet, vil de argumentene som gjelder det historiske prinsippet også kunne brukes her. Siden tidligere organisering gjerne har vært geografisk basert, ofte med utspring i de tidligere institusjonene, vil de konkrete forslagene disse to prinsippene fører fram til, gjerne være nokså like. Det er også motargumentene.

97 97 Det faglige prinsippet forstås her som en organisering basert på disipliner eller fagområder, uavhengig av historie og geografi. Hovedargumentene for prinsippet er at det best fremmer oppbygging av sterke fagmiljøer, sikrer faglig samarbeid, konsentrasjon og arbeidsdeling og reduserer unødvendig overlapping, fragmentering og uproduktiv intern konkurranse. En må derfor være villig til å velge en struktur som går på tvers av både historie og geografi og studieprogrammer. En rendyrket fagbasert modell vil på den andre siden kunne møte utfordringer knyttet til effektiv ledelse, geografiske avstander, kulturforskjeller og bygging av felles kultur, og når det gjelder samordning av enkeltutdanninger. Den gir heller ikke et entydig svar på hvordan den konkrete organiseringen bør se ut, fordi det ikke finnes en fasit på hvordan fag og disipliner skal grupperes. Det studiebaserte prinsippet legger hovedvekt på utforming, organisering og gjennomføring av studieprogrammene. Mest uttalt finnes dette prinsippet i en del av de store profesjonsutdanningene, der en understreker behovet for innholdsmessig helhet, felles didaktisk tilnærming mellom enkeltfagene utdanningene består av, felles progresjon, yrkesorientering og sammenheng mellom teori og praksis. I rendyrket form står dette prinsippet særlig i strid med det faglige, og argumenter for studiebasert organisering vil være motargumenter mot fagbasert inndeling. I praksis er det ikke så motsetningsfylt, fordi fag og studieprogram ofte faller overens. Ellers er det gjerne matriseorganisering som benyttes for å redusere motsetningen mellom de to modellene. Det er flere hensyn som kan virke inn på eller modifisere valget av organisasjonsstruktur, og som i gitte tilfeller kan få stor vekt. Ett av dem er størrelse. Det kan være uheldig og skape en ubalanse i organisasjonen at enhetene på samme nivå blir alt for ulike i størrelse. Dette kan særlig være med på å modifisere forslag som i utgangspunktet er rent faglig basert. Et annet er betydningen av endring, dvs. den tanke at endring i seg selv er positivt, fordi det oppstår nye og fruktbare forbindelser og at tilstivnede mønstre brytes. I bunn og grunn er dette ikke et argument for et bestemt organiseringsprinsipp men mer for at en bør avvike fra det gjeldende Historie og nåsituasjon Universitetet i Agder Ved etableringen av Høgskolen i Agder i 1994 ble disse høyskolene slått sammen: Agder distriktshøgskole (Kristiansand) Agder ingeniør- og distriktshøgskole (Grimstad og Arendal) Agder musikkonservatorium (Kristiansand) Arendal sykepleierhøgskole Kristiansand lærerhøgskole Kristiansand sykepleierhøgskole Høgskolen i Agder valgte faglig avdelingsinndeling som hovedprinsipp ved etableringen i Avdelingsinndelingen i starten var slik:

98 98 Avdeling for helse- og idrettsfag (Kristiansand og Arendal) Avdeling for humanistiske fag (Kristiansand) Avdeling for kunstfag (Kristiansand) Avdeling for natur- og miljøforvaltning (Grimstad) Avdeling for pedagogikk (Kristiansand) Avdeling for realfag (Kristiansand) Avdeling for teknikk (Grimstad) Avdeling for økonomi- og samfunnsfag (Kristiansand og Grimstad) Helse- og idrettsfag fikk ansvar for studier fra lærerhøyskolen og sykepleierhøyskolene, og fikk faglig tilsatte fra disse høyskolene. Humanistiske fag inkluderte studier fra distriktshøyskolen og lærerhøyskolen. Kunstfag fikk studier og ansatte fra musikkonservatoriet og lærerhøyskolen. Natur- og miljøforvaltning fikk studier og tilsatte fra den tidligere gartnerskolen, men hadde også andre fag og tilsatte fra ingeniørhøyskolen. Pedagogikk hadde i det vesentlige fag og tilsatte fra lærerhøyskolen. Realfag hadde studier og tilsatte fra lærerhøyskolen og distriktshøyskolen. Teknikk hadde studier og ansatte fra ingeniørhøyskolen, og økonomi- og samfunnsfag hadde studier og tilsatte fra lærerhøyskolen, distriktshøyskolen og den tidligere distriktshøyskoledelen av Agder ingeniør- og distriktshøyskole. Lærerutdanningene ved høyskolen ble organisert på tvers av fagavdelingene. Et eget råd for lærerutdanningene (departementet fastsatte navnet til Lærerutdanningsutvalget ) ble etablert. Lærerutdanningsutvalget skulle med delegert myndighet fra styret drøfte prinsipielle spørsmål knyttet til lærerutdanningene, og se til at koordineringen av undervisning, forskning og annen faglig aktivitet i lærerutdanningene forgikk på en god måte, i samsvar med rammeplanene for utdanningene. Fra 1. august 1997 ble Avdeling for teknikk og Avdeling for miljø og naturforvaltning slått sammen til én avdeling, Avdeling for teknologi. Høyskolen vedtok i 2003 å benevne avdelingene fakulteter. Fra 1. august 2007 ble Fakultet for humanistiske fag og Fakultet for pedagogikk samlet i ett fakultet, Fakultet for humaniora og pedagogikk, og Fakultet for teknologi og Fakultet for realfag ble samlet i Fakultet for teknologi og realfag. Høgskolen i Agder hadde i 1994 ordinær undervisningsvirksomhet 5 ulike steder i Kristiansand, 2 steder i Grimstad og 2 steder i Arendal. Store deler av fellesadministrasjonen og Avdeling for humanistiske fag flyttet til Gimlemoen i I 2000 ble virksomheten på Fløyheia i Arendal flyttet til Dømmesmoen i Grimstad. Da den første utbyggingen på Gimlemoen var ferdig i 2001 ble virksomheten i Kristiansand redusert til 2 steder. Ny campus i Grimstad sto ferdig fra høsten Da flyttet virksomheten i Arendal til Grimstad. Nytt musikkbygg på Gimlemoen ble flyttet inn i i januar Med det var virksomheten ved UiA konsentrert til to steder, Campus Grimstad (CG) i Jon Lilletuns vei og Campus Kristiansand (CK) på Gimlemoen.

99 99 Nåværende organisering: Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Institutt for folkehelse, idrett og ernæring (CG og CK) Institutt for helse- og sykepleievitenskap (CG og CK) Institutt for psykososial helse (CG og CK) Fakultet for humaniora og pedagogikk Institutt for fremmedspråk og oversetting (vesentlig CK, men også CG) Institutt for nordisk og mediefag (vesentlig CK, men også CG) Institutt for pedagogikk (vesentlig CK, men også CG) Institutt for religion, filosofi og historie (CK) Fakultet for kunstfag Institutt for musikk (CK) Institutt for visuelle og sceniske fag (vesentlig CK, men også CG) Fakultet for teknologi og realfag Institutt for IKT (CG) Institutt for ingeniørvitenskap (CG) Institutt for matematiske fag (CK) Institutt for naturvitenskapelige fag (CK) Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Institutt for arbeidsliv og innovasjon (CG) Institutt for informasjonssystemer (CK) Institutt for sosiologi, sosialt arbeid og velferdsfag (CK) Institutt for statsvitenskap og ledelsesfag (CK) Institutt for økonomi (CK) Senter for utviklingsstudier (CK) Avdeling for lærerutdanning Lærerutdanningene ved UiA er organisert i matrise. Den drives av en sentral enhet, Avdeling for lærerutdanning, bestående av dekan, tre studieledere, praksisadministrasjon, studieveiledning, studieadministrative oppgaver og markedsføring. Avdeling for lærerutdanning samarbeider med fakultetene som forestår selve undervisningen. Høgskolen i Telemark Høgskolen i Telemark ble opprettet i 1994 ved sammenslåing av Telemark distrikthøgskole (Bø) Telemark ingeniørhøgskole (Porsgrunn) Telemark lærerhøgskole (Notodden og Rauland) Telemark sjukepleierhøgskole (Skien flyttet til Porsgrunn i 1995)

100 100 Avdelingsinndelingen i starten var slik: Avdeling for kultur- og humanistiske fag (Bø) Avdeling for økonomi-, miljø- og idrettsfag (Bø) Avdeling for teknologiske fag (Porsgrunn) Avdeling for estetiske fag og folkekultur (Notodden og Rauland) Avdeling for lærerutdanning (Notodden) Avdeling for helse- og sosialfag (Skien så Porsgrunn) Dette var således godt i samsvar med det geografiske prinsippet og enda mer med det historiske. Ingen av avdelingene gikk på tvers av de tidligere institusjonene, men to av dem ble delt i to. For Notoddens del samsvarte inndelingen langt på vei med de to institusjonene (Statens lærerskole i forming og Telemark lærerskole) som ble slått sammen i Virksomheten på Rauland, som hadde vært en del av Telemark lærerhøgskole, fikk sin organisatorisk tilknytning til Notodden videreført. Samtidig var inndelingen godt forenlig med det studiebaserte prinsippet, selv om det var noe utveksling av undervisning på tvers av avdelingene på Notodden, og tilsvarende i Bø. Det samme gjelder i hovedsak i dag: Med få unntak drives alle studieprogrammer innenfor rammen av ett fakultet, som er selvforsynt med fagpersonale. Mellom institutter er det flere eksempler på matriseorganisering og felles bruk av emner. Heller ikke det faglige prinsippet var fraværende. Inndelingen i Bø og på Notodden/Rauland var faglig begrunnet, og i virkeligheten var den tidligere høyskolestrukturen i Telemark slik at det var begrenset faglig overlapping mellom institusjonene. Unntaket var forholdet mellom tidligere distriktshøyskole og lærerhøyskole, der en del skolefag på Notodden, for eksempel språk og historie/samfunnsfag, kroppsøving og delvis matematikk og naturfag, hadde sine motstykker i en mer disiplinorientert form i Bø. De to avdelingene i Bø ble slått sammen allerede fra , og de to med hovedbase på Notodden ble slått sammen fra Sammenslåing av de to avdelingene i Porsgrunn, altså også ut fra et rent geografisk prinsipp, har vært foreslått flere ganger, men ikke blitt vedtatt, særlig pga. faglig ulikhet. Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning har etter hvert utvidet sin aktivitet geografisk, og driver nå grunnskole- og førskolelærerutdanning både på Notodden og i Porsgrunn, og førskolelærerutdanning i Drammen. Også Avdeling for allmennvitenskapelige fag drifter enkelte tilbud i Porsgrunn. Det studiebaserte prinsippet er her rådende, ved at ledelse, administrasjon og koordinering skjer fra avdelingenes hovedsete. Høyskolen opprettet institutter fra ved alle avdelinger unntatt Avdeling for lærerutdanning, der de først kom ved avdelingssammenslåingen i Instituttstrukturen er endret underveis, særlig i forbindelse med endringer i avdelingsinndelingen, og er nå slik: Avdeling for allmennvitenskapelige fag (Bø) Institutt for idretts- og friluftslivsfag (Bø) Institutt for kultur- og humanistiske fag (Bø) Institutt for natur-, helse- og miljøvernfag (Bø) Institutt for økonomi og informatikk (Bø, og noe i Porsgrunn)

101 101 Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (Notodden, + Porsgrunn og Drammen) Institutt for pedagogikk (Notodden/Porsgrunn) Institutt for folkekultur (Rauland) Institutt for forming og formgivning (Notodden) Institutt for lærerutdanning (Notodden/Porsgrunn) Avdeling for helse- og sosialfag Institutt for helsefag (Porsgrunn) Institutt for sosialfag (Porsgrunn) Avdeling for teknologiske fag Institutt for elektro, informatikk og kybernetikk (Porsgrunn) Institutt for prosess, energi og miljøteknologi (Porsgrunn) 6.4. Sammenligning UiA har 5 fakulteter med til sammen 18 institutter (og ett senter ). For alle fakultetene går inndelingen på tvers av de to studiestedene. Med unntak for Fakultet for helse- og idrettsvitenskap er imidlertid instituttene i det vesentlige organisert bare ved ett studiested. HiT har 4 avdelinger med i alt 12 institutter. En av avdelingene har stor og fast virksomhet ved tre av studiestedene i fylket, og et institutt på et annet studiested enn avdelingens hovedlokalisering. Hovedbegrunnelsen for inndelingen i HiA/UiA har vært det faglige prinsippet, men det er på enkelte områder modifisert. De fleste utdanningsprogrammene ligger innenfor rammen av ett fakultet, men dette fravikes særlig når det gjelder lærerutdanningene, som går på tvers av fakultetene og koordineres av en egen enhet (avdeling). Også HiTs lærerutdanning er matriseorganisert, men mellom institutter innenfor rammen av en avdeling. Ved HiT har også prinsippet om inndeling etter fagområder vært et viktig hensyn, og det har i praksis i stor grad samsvart med historiske og geografiske forhold Styring og ledelse UiA har delt ledelse på institusjonsnivå, med valgt rektor, to åremålstilsatte viserektorer og tilsatt universitetsdirektør. HiT har hittil også hatt delt ledelse på institusjonsnivå, med valgt rektor og prorektor og tilsatt høyskoledirektør. Nå er det imidlertid vedtatt å gå over til enhetlig ledelse med åremålstilsatt rektor og to åremålstilsatte viserektorer, en for utdanning og en for forskning. En administrasjonsdirektør skal ha den daglige ledelsen av den delen av administrasjonen som ikke gjelder primærvirksomheten. UiA har også delt ledelse på fakultetsnivå, men med åremålstilsatte dekaner og fast tilsatte fakultetsdirektører, og valgte fakultetsstyrer. HiT har fra 2003 hatt enhetlig avdelingsledelse med åremålstilsatte dekaner og tilsatte administrasjonssjefer, og har ikke formelle styringsorganer på avdelingsnivå.

102 102 Begge institusjonene har åremålstilsatte instituttledere, og instituttene er ikke styringsnivåer med egne styringsorganer. Ved en av HiTs avdelinger, Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning, er det også studieledere med ansvar for å koordinere de enkelte lærerutdanningene Andre institusjoner Det kan ha interesse å se kort på hvilke løsninger andre sammenlignbare institusjoner har valgt. Vi ser her på de universitetene som i likhet med UiA er etablert ved oppgradering av tidligere statlige høyskoler, og på høyskolene i Oslo og Akershus som er vedtatt fusjonert og også har universitetsambisjoner. Universitetet i Stavanger (UiS) ble etablert ved at Høgskolen i Stavanger fikk universitetsstatus i UiS er organisert i tre fakulteter: Det humanistiske, det samfunnsvitenskapelige og det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, samt Arkeologisk museum.. I tillegg har universitetet knyttet til seg to nasjonale forskings- og kompetansesentra og flere andre forskningssentra. UiS har 14 institutter, inkludert Norsk hotellhøgskole og Handelshøgskolen ved UiS som begge ligger under samfunnsvitenskapelig fakultet. UiS er samlokalisert på Ullandhaug, med unntak av Institutt for musikk og dans og Arkeologisk museum, som ligger i Stavanger sentrum. UiS har delt ledelse på institusjonsnivå, med valgt rektor og prorektor og åremålstilsatt universitetsdirektør. På fakultets- og instituttnivå er det enhetlig ledelse, med åremålstilsatte dekaner og instituttledere. Fakultetene har prodekaner for forsking og undervising. Det er valgte styrer både på fakultets- og instituttnivå. Universitetet i Tromsø (UiT) ble etablert i 1972 og ble fusjonert med Høgskolen i Tromsø i UiT har 6 fakulteter og 25 institutter, inkludert musikkonservatoriet, kunstakademiet, handelshøyskolen og fiskerihøyskolen. På instituttnivå er også et nyopprettet regionalt kunnskapssenter for barn og unge. UiT har også en rekke andre enheter knyttet til seg, som forskningssentra og museum. Universitetet er i hovedsak samlokalisert i Breivika, med egne bygg for hvert fakultet. UiT har todelt ledelse på institusjonsnivå, med valgt rektor, to valgte prorektorer og tilsatt universitetsdirektør. Fakultetene har enhetlig ledelse med åremålstilsatte dekaner, og 1-3 prodekaner som oppnevnes av dekan. Instituttlederne er åremålstilsatte. Det er valgte fakultetsstyrer med eksterne styreledere. Noen institutter har instituttstyrer og andre ikke. Disse kan i stedet ha instituttråd. Universitetet i Nordland (UiN) ble etablert fra , ved at Høgskolen i Bodø fikk universitetsstatus. UiN har fire fakulteter: Fakultet for biovitenskap og akvakultur, Fakultet for samfunnsvitenskap, Handelshøgskolen i Bodø og Profesjonshøgskolen. UiNs hovedcampus er i Bodø, men UiN har også faste studiesteder på Helgeland (Mo i Rana) og i Vesterålen (Stokmarknes). UiN har enhetlig ledelse på institusjonsnivå, med åremålstilsatt rektor. Rektor oppnevner prorektor og definerer ansvar og oppgaver i et omfang på inntil ett årsverk. Det er nå to

103 103 prorektorer, hver i 50 % stilling. Rektor er gitt ansvar for å utpeke hvem som skal være rektors stedfortreder ved fravær. Per i dag har prorektor for undervisning og læringsmiljø stedfortrederfunksjonen. Universitetsdirektøren leder fellesadministrasjonen og støttefunksjonene. Også på fakultetsnivå er det enhetlig ledelse, med åremålstilsatte dekaner, som oppnevner prodekan(er) i et samlet omfang tilsvarende inntil ett årsverk. Fra opprettes det fakultetsstyrer med eksterne ledere. Universitetet i Nordland har ingen felles formell organisering på tredje nivå i fakultetene. Høgskolen i Oslo/Høgskolen i Akershus slås sammen til Høgskolen i Oslo og Akershus fra Den nye institusjonen har som mål å bli universitet, med en særlig profesjons- og arbeidslivsrettet profil. Den nye høyskolen får 4 fakulteter, for helsefag, for lærerutdanning, for samfunnsfag og for teknologi, kunst og design. Fakultetene blir inndelt i 21 institutter, som samsvarer med dagens studielederområder. Institusjonen får studiesteder i Oslo sentrum (nåværende Høgskolen i Oslo), og på Kjeller ved Lillestrøm (nåværende Høgskolen i Akershus). Fakultetene vil gå på tvers av studiesteder, mens instituttene stort sett vil være geografisk samlokaliserte. På institusjonsnivå er det bestemt at den nye institusjonen skal ha delt ledelse, der rektor og to prorektorer velges samlet. På fakultetsnivå blir det enhetlig ledelse, med åremålstilsatte dekaner og prodekanordninger som kan være ulike fakultetene i mellom. Det opprettes fakultetsstyrer med valgte medlemmer og eksterne ledere som oppnevnes av styret. Også på instituttnivå blir det enhetlig ledelse med åremålstilsatte ledere, mens strukturen for øvrig utredes videre. Av de 38 statlige institusjonene vil 12 ha gått over til enhetlig ledelse på institusjonsnivå per , dvs. med ansatt rektor og ekstern styreleder 20. På avdelings- og instituttnivå er enhetlig ledelse det vanligste. Det varierer om det også er valgte styrer eller råd på disse nivåene Oppsummering og vurdering Som det går fram ovenfor, er det både likheter og ulikheter mellom UiA og HiT. Ulikhetene skaper utfordringer, særlig i en prosess som tar sikte på fusjon. Fusjon vil på noen områder gjøre endringer helt nødvendige, og på andre områder vil tilpasninger være av mer og mindre avgjørende betydning for den nye institusjonens funksjonsevne og måloppnåelse. Et nærmere institusjonelt samarbeid vil i på langt nær samme grad skape behov for endringer og tilpasninger i de enkelte institusjonene. Men også her vil ulikheter i organisering kunne skape vansker, for eksempel ved at fagområder kan være plassert i ulike organisatoriske sammenhenger og ved at beslutningsprosessene i forbindelse med samarbeidsprosjekter vil være ulike. Dette er problemstillinger som må håndteres dersom målet er sammenslåing: 20 Høgskolen i Akershus, Høgskolen i Bodø, Høgskolen i Buskerud, Høgskolen i Narvik, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Sogn og Fjordane, NTNU, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Nord- Trøndelag, Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Telemark.

104 104 Inndelingen i fakulteter / avdelinger (heretter brukes termen fakultet ) må besluttes. Det er formelt mulig å beholde nåværende inndeling, men det må vurderes hvilken modell og hvilke inndelingsprinsipper som best vil fremme målene om faglig styrking og vekst. Her må faglig slektskap og sammenheng vurderes opp mot behovet for god planlegging og gjennomføring av studieprogrammene, og opp mot de problemer geografisk spredt lokalisering kan medføre. Inndelingen i institutter (og eventuelle andre enheter som sentra o.a.) må besluttes. Her gjelder langt på vei de samme problemstillingene som for fakulteter. Behovet for geografisk samlokalisering har trolig større vekt her enn på fakultetsnivå, fordi det er her det daglige faglige arbeidet og den daglige personalledelsen utføres. På den andre siden vil det geografiske prinsippet føre til faglig parallelle institutter på områder der det skal drives faglig virksomhet ved flere studiesteder, som i de store profesjonsutdanningene. Derfor må også institutter organisert på tvers av geografi kunne vurderes der det synes mest hensiktsmessig med tanke på faglig fellesskap og utvikling. Den nye institusjonen må velge mellom delt og enhetlig ledelse på institusjonsnivå. Her står UiA og HiT i dag for prinsipielt ulike tilnærminger. Ledelses- og styringsform på fakultetsnivå må besluttes. Det er også mulig å tenke seg at noen har delt og andre enhetlig ledelse, og at det gjøres ulike valg mht fakultetsstyrer. Om det er ønskelig med slike ulikheter, i alle fall over tid, er et annet spørsmål. En ting er at de bygger på ulike prinsipielle forståelser, en annen at samarbeids- og beslutningsformer kan bli mer kompliserte. På instituttnivå er ordningene relativt like, og vil trolig ikke skape spesielle vansker. Generelt må det understrekes at behov for endringer ikke nødvendigvis er et motargument mot fusjon. Endringsprosesser kan riktignok være vanskelige og ressurskrevende, og kan i noen tilfeller redusere måloppnåelsen. Men de kan også åpne nye muligheter og bidra til nyskaping og vekst.

105 Administrativ organisering Det ble opprettet en egen gruppe for administrasjon og støttetjenester. Gruppen ble satt sammen av representanter fra begge institusjonene, og fikk dette mandatet: - Kort omtale og sammenligne administrasjonsordningene ved UiA og HiT. - Gi en oversikt over antall årsverk og kompetansenivå (stillingskategorier) ved de to institusjonene fordelt på de ulike administrative enheter og funksjoner. - Vurdere hvordan fusjon eller utvidet samarbeid kan gi nye muligheter for kvalitetsheving, serviceorientering og kostnadseffektivisering for administrasjon og støttetjenester, og peke på hvilke utfordringer som kan forventes i den sammenheng. Dette kapitlet bygger på rapporten fra gruppen. Den fullstendige rapporten finnes på Dagens administrasjonsordninger Organisering ved HiT Administrasjonsordningen ved HiT har i hovedsak ligget fast siden starten Styret vedtok følgende ny modell for institusjonell ledelse fra , på styremøte : Styret Stab (Info.sjef og sekretariat) Rektor Viserektor for forskning og utvikling Viserektor for utdanning Direktør Seksjon for forskning og utvikling Sek sjon for utdanning Seksjon for personal og organisasjon Seksjon for økonomi B ibliotek D rift IT Dekan AF Dekan EFL Dekan HS Dekan TF Direktøren er fra nærmeste leder for personal- og organisasjonsdirektøren, økonomidirektøren, biblioteksjefen, driftssjefen og IT-sjefen, og ivaretar på vegne av rektor det overordnede, faglige ansvaret innenfor disse områdene. Informasjonstjenesten består av informasjonssjef og en medarbeider. Arkivtjenesten består av arkivleder og to medarbeidere og ligger under seksjon for personal og organisasjon. Dekanene er både administrative og faglige ledere ved avdelingene. Administrasjonssjefen leder på vegne av dekanen avdelingsadministrasjonen ved hver avdeling. Det er ikke eget administrativt personale

106 106 underlagt instituttlederne, men de fleste avdelingene har delfunksjoner som instituttkonsulenter Organisering ved UiA UiA har administrative tjenester i fellesadministrasjonen og i fakultetene og Avdeling for lærerutdanning. Universitetsdirektøren leder den samlede administrasjonen. UiAs administrative organisasjonskart er som følger: UiA har gjennomført en matriseorganisering av administrative tjenester. Det er fagsjefer som har ansvaret for den samlede tjenesten innenfor sine områder, uavhengig av om medarbeiderne i tjenesten er organisatorisk tilknyttet fellesadministrasjonen eller fakultetet. Fagsjefene har som hovedregel ikke personalansvar, men ansvar for regeltolkning, opplæring og kompetanseheving, utvikling og koordinering av sitt område. På fakultetsnivå ledes administrasjonen av fakultetsdirektør, som rapporterer til universitetsdirektøren. Fakultetene har i hovedsak sine tjenester knyttet til studie- og forskningsadministrasjon, og støttetjenester innenfor økonomi og personal Sammenlikning av administrasjonsordningene ved HiT og UiA HiT og UiAs organisasjonskart er noe forskjellige, men tjenesteområdene er like. Noen av ulikhetene som trer fram er Førstelinjetjenester og organisering av servicetorg er ulik.

Kartlegging av mulighetene for en fusjon eller utvidet samarbeid mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder

Kartlegging av mulighetene for en fusjon eller utvidet samarbeid mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder Kartlegging av mulighetene for en fusjon eller utvidet samarbeid mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder 7. april 2011 2 Høgskolen i Telemark (HiT) Organisasjon: Avdelinger Avdeling for allmennvitenskapelige

Detaljer

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Utkast pr. 4.6.2010 Porsgrunn kommune Pb. 128, 3901 Porsgrunn Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Det vises til omfattende dialog med Porsgrunn kommune i forbindelse med Høgskolen

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Nærmere samarbeid eller fusjon mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder? Politisk samordningsgruppe 5.2.2013

Nærmere samarbeid eller fusjon mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder? Politisk samordningsgruppe 5.2.2013 Nærmere samarbeid eller fusjon mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder? Politisk samordningsgruppe 5.2.2013 Utviklingstrekk i universitets- og høgskolesektoren Sektor for høyere utdanning

Detaljer

Telemark og Agder del 3

Telemark og Agder del 3 Telemark og Agder del 3 1 Ett av to? (april 2011): Skal HiT og UiA utrede en fusjon, og hvorfor? Fusjon eller samarbeid (mai 2013): Visjoner og mål for et samlet universitet. Modeller for organisering.

Detaljer

HIT Styrets oppgaver, styremedlemmenes ansvar og roller. Rune Nilsen Langesund 220911

HIT Styrets oppgaver, styremedlemmenes ansvar og roller. Rune Nilsen Langesund 220911 HIT Styrets oppgaver, styremedlemmenes ansvar og roller Rune Nilsen Langesund 220911 Hovedpunkter Universitets og høgskoleloven http://www.lovdata.no/all/nl-20050401-015.html Hva er status ved HIT Hvilke

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Kristian Bogen rektor Overordnede rammebetingelser: - En universitets- og høgskolesektor i stor omstilling - Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark?

Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark? Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark? Innlegg på temamøte i Vest-Agder Høyre 28.04.2014 Torunn Lauvdal, rektor Universitetet i Agder Utgangspunktet: Hva slags universitet

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 21.06.2007 Saksnummer: Saksbehandler: Journalnummer: Åshild R. Kise 2006/388 Innstilling fra utredningsgruppe til å utrede spørsmål om satsing på Henrik Ibsen Saken

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Strukturreform i universitets- og høgskolesektoren 2014- KHiB informasjonsmøte 28.04.2015

Strukturreform i universitets- og høgskolesektoren 2014- KHiB informasjonsmøte 28.04.2015 Strukturreform i universitets- og høgskolesektoren 2014- KHiB informasjonsmøte 28.04.2015 Vinter/vår 2014: Regjeringen varslet kommende stortingsmelding om strukturreform i universitets- og høgskolesektoren.

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

FELLESPROSJEKTET MELLOM HØGSKOLEN I TELEMARK OG UNIVERSITETET I AGDER OPPFØLGING AV STYREVEDTAKET I JUNI

FELLESPROSJEKTET MELLOM HØGSKOLEN I TELEMARK OG UNIVERSITETET I AGDER OPPFØLGING AV STYREVEDTAKET I JUNI Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 20.09.2013 Saksbehandler: Journalnummer: Henning Hanto 2011/1414 FELLESPROSJEKTET MELLOM HØGSKOLEN I TELEMARK OG UNIVERSITETET I AGDER OPPFØLGING AV STYREVEDTAKET

Detaljer

Strategisk plan 2011-2015

Strategisk plan 2011-2015 Strategisk plan 2011-2015 Strategisk Plan 2011-2015 Hvorfor NIH? Idrett og fysisk aktivitet har stort omfang i norsk samfunns- og kulturliv. Alle barn møter kroppsøvingsfaget i skolen. Tre av fire barn

Detaljer

Strukturreformen i høyere utdanning. HiN Ts posisjon 2020. Steinar Nebb, rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag

Strukturreformen i høyere utdanning. HiN Ts posisjon 2020. Steinar Nebb, rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag Strukturreformen i høyere utdanning. HiN Ts posisjon 2020 Steinar Nebb, rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag Universitets - og høyskolesektoren i Norge 8 universiteter 8 vitenskapelige høgskoler 2 kunsthøgskoler

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

Fusjonering i høyere utdanning bidrar det til regional utvikling?

Fusjonering i høyere utdanning bidrar det til regional utvikling? Fusjonering i høyere utdanning bidrar det til regional utvikling? Erfaringer fra fusjonsdiskusjoner fra Høgskolen i Narvik Kjetil Kvalsvik Høgskolen i Narvik Litt om fusjoner En fusjons og/eller alliansebølge

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi;

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi; SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/697-2 Arkiv: A62 &13 Sakbeh.: Andreas Foss Westgaard Sakstittel: HØRING - UIT 2020 - NY STRATEGI FOR UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren /1/ Ifølge liste Deresref Vår ref Dato 14/2719-08.10.14 Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning - avklaringer og presiseringer i oppfølgingen

Detaljer

Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008

Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008 Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008 Bakgrunn Utvalgets bakgrunn og grunnlag for forslagene A) Kunnskapsbasen Manglende data og forskning på området Problemanalyse

Detaljer

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Forkortelser Strategisk plan ST Strategisk tiltak TD Tildelingsbrev Kilde Ansvar 2008 2009 2010 2011

Detaljer

Institusjonell dynamikk: bevegelser, motiver og effekter

Institusjonell dynamikk: bevegelser, motiver og effekter Institusjonell dynamikk: bevegelser, motiver og effekter Innlegg i parallellsesjon på NOKUT-konferansen 25. og 26. april 2012 Pål Bakken, NOKUT Innledning/om prosjektet Baserer seg på analyseprosjekt i

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående

Detaljer

En del av et framtidig Universitet i Nord-Norge? Tromsbenken, den 11. januar 2010

En del av et framtidig Universitet i Nord-Norge? Tromsbenken, den 11. januar 2010 Høgskolen i Harstad En del av et framtidig Universitet i Nord-Norge? Norge? Tromsbenken, den 11. januar 2010 Fakta om Høgskolen H i Harstad Etablert i 1983 Helse- og sosialfag og Økonomi- og samfunnsfag

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren MOTTATT 0 3 JUN 2014 KHiO Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 OPPDRAG TIL STATLIGE HØYERE UTDANNINGSINSTITUSJONER: INNSPILL TIL

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 11/15 Fusjon mellom HSH og UiS - intensjonsavtale Saksnr: 15/00876-3 Saksansvarlig: Anne Selnes, strategi- og kommunikasjonsdirektør Møtedag:

Detaljer

Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark.

Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark. 1 Høgskolen I Telemark Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark. Høringsuttalelsen omhandler følgende delprosjekt: Delprosjekt

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Strategidokument NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

Innspill på organisasjonsmodeller Fra arbeidsgruppe FoU-administrasjon 5. april 2013

Innspill på organisasjonsmodeller Fra arbeidsgruppe FoU-administrasjon 5. april 2013 Innspill på organisasjonsmodeller Fra arbeidsgruppe FoU-administrasjon 5. april 2013 ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Konkurransen utfordrer universitetene og høyskolenes fagportefølje og struktur. Studentene, offentlig virksomhet og næringsliv

Konkurransen utfordrer universitetene og høyskolenes fagportefølje og struktur. Studentene, offentlig virksomhet og næringsliv Konkurransen utfordrer universitetene og høyskolenes fagportefølje og struktur. Studentene, offentlig virksomhet og næringsliv stiller også stadig større krav til kompetansetilbydere. Rundt Oslofjorden

Detaljer

Nasjonalt råd for lærerutdanning HiT Notodden 12. februar 2015. Kristian Bogen Rektor

Nasjonalt råd for lærerutdanning HiT Notodden 12. februar 2015. Kristian Bogen Rektor Nasjonalt råd for lærerutdanning HiT Notodden 12. februar 2015 Kristian Bogen Rektor En høgskole for Telemark (og resten av landet!) Rauland Høgskolen i Telemark sine studiesteder Notodden Porsgrunn o

Detaljer

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest Rektor Sigmund Grønmo Regional næringsutvikling korleis gjer vi det i Hordaland i 2008 Bergen 27. mars 2008 Universitets- og høgskolenettet

Detaljer

De regionale instituttene

De regionale instituttene De regionale forskningsinstituttene Hva kan evalueringen brukes til? Seminar i regi av TFoU 5.Mars 2013 Jørn Rangnes De regionale instituttene Institutt Organisasjon Lokalisering Inntekter*) (mill kr)

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Institusjonsstruktur og kvalitet

Institusjonsstruktur og kvalitet Institusjonsstruktur og kvalitet Dag Thomas Gisholt, KD NPHs årskonferanse 10. Mars 2015 Disposisjon Litt mimring fra slutten av forrige århundre Bakgrunn og avveininger strukturarbeidet Struktur i høyere

Detaljer

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING STRATEGI FOR UTVIKLING AV BIBLIOTEKET 2011-2015 Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 er forankret i Strategisk plan

Detaljer

Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale posisjon og rolle. Steinar Nebb, Rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag

Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale posisjon og rolle. Steinar Nebb, Rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale posisjon og rolle Steinar Nebb, Rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag Høgskolen i Nord - Trøndelag i dag status og faktainformasjon Fakta

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

STRATEGISK PLAN VURDERINGER OG INNSPILL KNYTTET TIL SITUASJONEN FRAMOVER FRA AVDELING FOR HELSE OG SOSIALFAG

STRATEGISK PLAN VURDERINGER OG INNSPILL KNYTTET TIL SITUASJONEN FRAMOVER FRA AVDELING FOR HELSE OG SOSIALFAG STRATEGISK PLAN VURDERINGER OG INNSPILL KNYTTET TIL SITUASJONEN FRAMOVER FRA AVDELING FOR HELSE OG SOSIALFAG 1.0. Innledning Vi viser til internt notat fra rektor og direktør datert 04.12.09, der avdelingene

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Handlingsplan for utdanning 2012 2014

Handlingsplan for utdanning 2012 2014 Handlingsplan for utdanning 2012 2014 UHRs utdanningsutvalg I tråd med UHRs vedtekter ønsker Utdanningsutvalget å: bidra til å utvikle og fremme høyere utdanning fremme koordinering og arbeidsdeling skape

Detaljer

Møte styringsgruppe 31. mars 2008

Møte styringsgruppe 31. mars 2008 Møte styringsgruppe 31. mars 2008 Saksliste: 1. Organisering av intern og ekstern informasjon knyttet til 2. Høringsuttalelsen til Stjernøutvalgets innstilling 3. Rapport fra møte i Oslofjordalliansen

Detaljer

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET ambisiøst og tilstede for kunstens egenart og samfunnsmessige betydning. STRATEGISK PLAN 2014-2020 Hilde Marstrander - Kirkenes 69 43 37 N 30 02 44 E - Avgangsutstilling Bachelor

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

Scenarier for høyere utdanning. Norgesuniversitetet 25.04 2007 Steinar Stjernø

Scenarier for høyere utdanning. Norgesuniversitetet 25.04 2007 Steinar Stjernø Scenarier for høyere utdanning Norgesuniversitetet 25.04 2007 Steinar Stjernø 1 Rammefaktorer og utviklingstrekk Kunnskap og forskning som produktivkraft (men hva med danning?) Internasjonal konkurranse

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 30.11.06 Saksnummer: Saksbehandler: Journalnummer: Magne Hegna 2006/462 UTLYSING AV ÅREMÅLSSTILLINGER SOM DEKAN, INSTITUTTLEDER, INSTITUTTNESTLEDER OG STUDIELEDERE

Detaljer

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND - INNSPILL FRA AGDERING OM AGDERING Agdering er en medlemsorganisasjon med 42 medlemmer, på tvers av næringer og sektorer, som representerer rundt 30.000 arbeidsplasser i

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: Journalnummer: 17.11.05 05/00966-410 Saksbehandler: Bjørn Goksøyr FASTSETTING AV STUDIEPROGRAM FOR STUDIEÅRET 2006-2007 OG RESULTATKRAV FOR 2006 Bakgrunn

Detaljer

Ny struktur i universitets- og høyskolesektoren

Ny struktur i universitets- og høyskolesektoren Statssekretær Bjørn Haugstad Akademikernes frokostseminar, 7. mai 2015 De store utfordringene Globalt Klima Fattigdom Energi Nasjonalt Velferdsstatens bærekraft Grønt skifte Konkurransekraft Syv punkter

Detaljer

Høgskolen i Telemark 22. september 2011 Avd.dir. Lars Vasbotten, Kunnskapsdepartementet Høgskolen i Telemark (1) Viktige samfunnsoppgaver utdanning, forskning, formidling Kvalitetsreformen, 2003: Mål:

Detaljer

Erfaringer fra fusjon(er) i Tromsø Sogndal 14.6.2010. Ved Britt Elin Steinveg, UiT

Erfaringer fra fusjon(er) i Tromsø Sogndal 14.6.2010. Ved Britt Elin Steinveg, UiT Erfaringer fra fusjon(er) i Tromsø Sogndal 14.6.2010 Ved Britt Elin Steinveg, UiT Litt historie og bakgrunn 2 Hvem var vi før 2009 Høgskolen i Tromsø: En typisk profesjonshøgskolene med en Fellesadministrasjon

Detaljer

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Professor Are Strandlie, HiG Medlem i HiG-styret siden 2007 Teknologi- og Polymerdagene 23/09/2015 HiG 3500 studenter Foto: Espen

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

KHiB-UiB utredning fase 1 Rapport 05.10.2015. KHiB styre 29.10.2015

KHiB-UiB utredning fase 1 Rapport 05.10.2015. KHiB styre 29.10.2015 KHiB-UiB utredning fase 1 Rapport 05.10.2015 KHiB styre 29.10.2015 Meld. St. 18 (2014 2015) Melding til Stortinget Konsentrasjon for kvalitet Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren Kvalitetskriterier

Detaljer

Medlem. Medlem Helene Falch Fladmark Medlem Bjørn Stordrange. Medlem. Kathrine Skretting. Heidi Kristensen Morgan Konnestad

Medlem. Medlem Helene Falch Fladmark Medlem Bjørn Stordrange. Medlem. Kathrine Skretting. Heidi Kristensen Morgan Konnestad Møteprotokoll Utvalg: Universitetsstyret Møtested: Uglandsstua, Grimstad Dato: 10.04.2013 Tidspunkt: 09:15 14:45 Følgende faste medlemmer møtte: Funksjon Torunn Lauvdal Leder Frøydis Nordgård Vik Pål Preede

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

SLUTTRAPPORT FRA AGENDA KAUPANG OM ORGANISERING, STYRING OG LEDELSE FORELØPIG ORIENTERING

SLUTTRAPPORT FRA AGENDA KAUPANG OM ORGANISERING, STYRING OG LEDELSE FORELØPIG ORIENTERING Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 17.06.10 Saksbehandler: Journalnummer: Magne Hegna 2009/1204 SLUTTRAPPORT FRA AGENDA KAUPANG OM ORGANISERING, STYRING OG LEDELSE FORELØPIG ORIENTERING

Detaljer

Strategisk plan 2010-2015

Strategisk plan 2010-2015 Strategisk plan 2010-2015 STRATEGISK PLAN 2010-2015 Vedtatt av Høgskolestyret 17.06.09 I Visjon Framtidsrettet profesjonsutdanning. II Virksomhetsidé gi forskningsbaserte fag- og profesjonsutdanninger

Detaljer

Styret tar foreløpige søkertall for 2012 til orientering.

Styret tar foreløpige søkertall for 2012 til orientering. Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 24.05.12 Saksbehandler: Journalnummer: Mette Venheim 2012/287 SØKERTALL 2012 Saken i korte trekk Årets søkertall i nasjonalt opptak (NOM) viser en økning

Detaljer

Organisering - styring

Organisering - styring Organisering - styring Ansatt rektor, ekstern styreleder, fem ansatte dekaner. Tre studiesteder Avdeling for økonomi og samfunnsvitenskap (970 studenter) Avdeling for helsefag (615 studenter) Avdeling

Detaljer

FOU-PROSJEKT NR.124013: SAMARBEID MELLOM KOMMUNESEKTOREN OG UH- SEKTOREN FOR ØKT KVALITET OG RELEVANS I UH-UTDANNING

FOU-PROSJEKT NR.124013: SAMARBEID MELLOM KOMMUNESEKTOREN OG UH- SEKTOREN FOR ØKT KVALITET OG RELEVANS I UH-UTDANNING FOU-PROSJEKT NR.124013: SAMARBEID MELLOM KOMMUNESEKTOREN OG UH- SEKTOREN FOR ØKT KVALITET OG RELEVANS I UH-UTDANNING OM UTREDNINGEN Problemstillinger Er det forhold ved statlig styring av UH-sektoren som

Detaljer

25.04.2014. HiST 2020. Helge Klungland Rektor, HiST. UH-sektoren. Foto: Terje Visnes

25.04.2014. HiST 2020. Helge Klungland Rektor, HiST. UH-sektoren. Foto: Terje Visnes HiST 2020 Helge Klungland Rektor, HiST UH-sektoren Foto: Terje Visnes 1 Entusiasme & begeistring Opplevelse På vei mot krevende mål Å nå sine mål Felles mål: HiST Siden 1994 Norge har i dag 8 universiteter,

Detaljer

Notat til høring Kristian Bogen & Petter Aasen

Notat til høring Kristian Bogen & Petter Aasen Notat til høring Kristian Bogen & Petter Aasen Universitets- og fusjonsprosjektet: Organisering av nivå 1 Vurdering av organisasjonsmodell må ses i lys av den nye høgskolens visjoner og ambisjoner. Modellen

Detaljer

NTNU S-sak 5/16 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 28.01.2016 Saksansvarlig: Ida Munkeby Saksbehandler: Trond Singsaas N O T A T

NTNU S-sak 5/16 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 28.01.2016 Saksansvarlig: Ida Munkeby Saksbehandler: Trond Singsaas N O T A T NTNU S-sak 5/16 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 28.01.2016 Saksansvarlig: Ida Munkeby Saksbehandler: Trond Singsaas Til: Styret Fra: Rektor Om: Organisering av NTNUs ledelse N O T A T Tilråding:

Detaljer

Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø

Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø 1 Mandatet: Omfatter det meste Men utvalget skal ikke drøfte: Statlig eierskap av institusjonene Gratisprinsippet Gradsstrukturen

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

Studenttingssak 18/08 Høring om Stjernø. Vedtak: Studenttinget NTNUs innspill til Stjernø-utvalgets innstilling

Studenttingssak 18/08 Høring om Stjernø. Vedtak: Studenttinget NTNUs innspill til Stjernø-utvalgets innstilling Studenttingssak 18/08 Høring om Stjernø Vedtak: s innspill til Stjernø-utvalgets innstilling Studenttinget anser de viktigste momentene i Stjernø-utvalgets innstilling for å være forslagene til strukturendringer

Detaljer

Akademikernes høringssvar til NOU2008:3 Sett under ett Ny struktur i høyere utdanning

Akademikernes høringssvar til NOU2008:3 Sett under ett Ny struktur i høyere utdanning Akademikernes høringssvar til NOU2008:3 Sett under ett Ny struktur i høyere utdanning Stjernø-utvalgets innstilling har vært til behandling i Akademikernes medlemsforeninger og i tillegg til den samlede

Detaljer

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge Direktør Terje Mørland, NOKUT Innlegg på nasjonalt seminar om administrasjon av forskerutdanning Oslo 12. mai 2009 Innhold 1. Doktorgradsstatistikk 2. Kvalitet

Detaljer

Utdanningspolitiske utfordringer i Finnmark

Utdanningspolitiske utfordringer i Finnmark Utdanningspolitiske utfordringer i Finnmark Av fylkesråd Knut Mortensen 22.02.2010 1 Hva skal jeg si Høyere utdanning en kritisk faktor i Finnmark? Utdanningsnivå i Finnmark Utdanningsinstitusjoner i Finnmark

Detaljer

NOTAT Høringsuttalelse DP1

NOTAT Høringsuttalelse DP1 NOTAT Høringsuttalelse DP1 Dato 19 november 2015 Til Delprosjekt 1 Sak : 15/03139 Kopi Fra Forskningsavdelingen HBV Høringsspørsmål delprosjekt 1 HSN skal være en profesjons- og arbeidslivsrettet institusjon.

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Deres ref. 14/2592 Vår ref. 14/217 Fyllingsdalen, 11.11.14

Deres ref. 14/2592 Vår ref. 14/217 Fyllingsdalen, 11.11.14 Til Kunnskapsdepartementet Kirkegt. 18 0032 Oslo Deres ref. 14/2592 Vår ref. 14/217 Fyllingsdalen, 11.11.14 Høgskolen Betaniens strategiske posisjon og rolle i et framtidig UH-landskap: Innspill til Kunnskapsdepartementets

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

2. Styret vedtar at sammensetningen av innstillingsutvalget i forbindelse med tilsetting i stillingen skal være som følger:

2. Styret vedtar at sammensetningen av innstillingsutvalget i forbindelse med tilsetting i stillingen skal være som følger: Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 18.09.12 S-sak 75/12 Saksbehandler: Journalnummer: Magne Hegna 2012/1195 Godkjenning av utlysingstekst og sammensetning av innstillingsutvalg for tilsetting

Detaljer

HiOAs høringssvar til forslag til endring i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning

HiOAs høringssvar til forslag til endring i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato: 28.01.2016 Vår ref.: 15/08774 Saksbehandler: Ina Tandberg Deres ref.: HiOAs høringssvar til forslag til endring i forskrift om kvalitetssikring

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Vedtatt av Teknas hovedstyre 08.08.2014 _ Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Tekna mener: Universiteter og høyskoler må ha

Detaljer

Sentralstyret Sakspapir

Sentralstyret Sakspapir 1 2 Sentralstyret Sakspapir Møtedato 24.08.2015 Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST1 05.01-15/16 Gjelder Mandat for faglige og politiske komiteer i NSO 2015/2016 Vedlegg til saken: 1. Forslag til

Detaljer

Institusjonsakkrediterte fagskoler hvorfor og hva må til? RFFs årskonferanse 2015 i Kristiansand 5. mai 2015 v/ seksjonssjef Bjørn R.

Institusjonsakkrediterte fagskoler hvorfor og hva må til? RFFs årskonferanse 2015 i Kristiansand 5. mai 2015 v/ seksjonssjef Bjørn R. Institusjonsakkrediterte fagskoler hvorfor og hva må til? RFFs årskonferanse 2015 i Kristiansand 5. mai 2015 v/ seksjonssjef Bjørn R. Stensby Tema NOU 2014: 14 Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg Hva

Detaljer

Dannelse i vår tid Statsråd Tora Aasland, Aftenposten 25. mai 2009

Dannelse i vår tid Statsråd Tora Aasland, Aftenposten 25. mai 2009 Samarbeid med arbeidslivet - Forutsetninger for utvikling og gjennomføring av bedriftsrelatert utdanning. Hva må ivaretas for å lykkes? Helge Halvorsen, seniorrådgiver NHO Avdeling Kompetanse Foto: Jo

Detaljer

MØTEINNKALLING. Høgskolestyret. 1/15 Godkjenning av innkalling og saksliste Arkivsak-dok. Arkivkode. Saksbehandler. Forslag til vedtak/innstilling:

MØTEINNKALLING. Høgskolestyret. 1/15 Godkjenning av innkalling og saksliste Arkivsak-dok. Arkivkode. Saksbehandler. Forslag til vedtak/innstilling: MØTEINNKALLING Høgskolestyret Dato: 14.01.2015 kl. 14:00 Sted: Møterom 1 Arkivsak: 14/01139 Arkivkode: 011 Mulige forfall meldes snarest til post@himolde.no SAKSKART Side Vedtakssaker 1/15 Godkjenning

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: Journalnummer: 17.10.05 05/00907-508 Saksbehandler: Terje Dehli Jacobsen REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN Bakgrunn Høgskolen i Telemarks (HiTs)

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 30.11.06 Saksnummer: Saksbehandler: Journalnummer: John Erik Larsen 2006/1393 SØKNAD OM AKKREDITERING AV DOKTORGRADSSTUDIUM I GASS- OG ENERGISYSTEMER Saken i korte

Detaljer

Prosjektet er skalerbart og vil kunne utvikles over tid med opp til 140 studieplasser i utdanningene avhengig av antall nye studier.

Prosjektet er skalerbart og vil kunne utvikles over tid med opp til 140 studieplasser i utdanningene avhengig av antall nye studier. Prosjektbeskrivelse SAK (samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon) som verktøy til utvikling av veien til Norges fremste industrinære kunnskapstilbyder 1. Innledning Det er igangsatt mange initiativ med

Detaljer

STYRESAK. Styremøte 06.11.2013 Saksnr.:53/13. Søknad om akkreditering som vitenskapelig høgskole

STYRESAK. Styremøte 06.11.2013 Saksnr.:53/13. Søknad om akkreditering som vitenskapelig høgskole STYRESAK Styremøte 06.11.2013 Saksnr.:53/13 Søknad om akkreditering som vitenskapelig høgskole Adresse Fossveien 24 0551 Oslo Norge Telefon (+47) 22 99 55 00 Post Postboks 6583 St. Olavs plass N-0130 Oslo

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Strategi og strukturprosessen videre

Strategi og strukturprosessen videre SAKSUTREDNING Sak: Saksbehandler: Strategi og strukturprosessen videre Anita Eriksen Universitetsledelsens kommentarer I denne styresaken får styret en oversikt over det arbeidet som er startet opp rundt

Detaljer

KHiB-UiB Nytt kunstnerisk fakultet? KHiB seminar 10.11.2015

KHiB-UiB Nytt kunstnerisk fakultet? KHiB seminar 10.11.2015 KHiB-UiB Nytt kunstnerisk fakultet? KHiB seminar 10.11.2015 KHiB styrevedtak 29.10.2015 Styret er tilfreds med arbeidsgruppens utredning à KHiB-UiB fase 1. Styret slutter seg til anbefalingene som er gitt

Detaljer

Fusjonen i Tromsø. - Bakgrunn, prosess og konsekvenser. Av universitetsdirektør Lasse Lønnum FAP seminar, Kristiansand 19.

Fusjonen i Tromsø. - Bakgrunn, prosess og konsekvenser. Av universitetsdirektør Lasse Lønnum FAP seminar, Kristiansand 19. Fusjonen i Tromsø - Bakgrunn, prosess og konsekvenser Av universitetsdirektør Lasse Lønnum FAP seminar, Kristiansand 19.september 2008 Universitetet i Tromsø 1 Universitetet i Tromsø 2 Organisasjonskart

Detaljer