Trygg Havn. Tidende for Den indre Sjømannsmisjon nr årgang

Transkript

1 Trygg Havn Tidende for Den indre Sjømannsmisjon nr årgang

2 Leder Trygg Havn Misjonsoppdraget Av daglig leder Roald Øvrebø Den indre Sjømannsmisjon Den indre Sjømannsmisjon ble stiftet i 1880 for å drive diakonalt og evengeliserende arbeid blant fiskere og sjøfolk i Norge. Misjonen driver i dag et utstrakt arbeid blant norske og utenlandske fiskere og sjøfolk. Den indre Sjømannsmisjon har i dag stasjoner langs hele Norskekysten. Dessuten driver misjonen betelskipet Eliser 6. Innhold: Leder... 3 Fra Kilden... 4 Aktivt program for Elieser 6 i «Gå ut og gjør alle folkeslag til disipler» lyder misjonsbefalingen. I disse ordene stilles vi overfor selve basisen for all misjon: Et direkte pålegg fra Jesus selv til hans etterfølgere. Det siste før han steg opp fra jorden. En slik umisforståelig appell kan ikke settes under debatt. Det finnes bare to måter å forholde seg til den på; adlyde eller svikte. Postadresse: Postboks 1904 Damsgård, 5828 Bergen Besøksadresse: Kringsjåveien 28, 5163 Laksevåg Telefon: Telefax: Daglig leder: Roald Øvrebø Formann: Reidar Kvilhaug Gaver til misjonens arbeid blant fiskere og sjøfolk kan sendes til Kontonummer: Konto til Elieser 6: Trygg Havn Utgitt av Den indre Sjømannsmisjon Kommer ut med 12 nummer pr. år. Redaksjon og ekspedisjon: Kringsjåveien 28, 5163 Laksevåg Postadresse: Postboks 1904 Damsgård, 5828 Bergen Telefon: Telefax: tryggh@online.no Konto: Redaktør: Roald Øvrebø Redaksjonssekretær: Håkon C. Hartvedt Abonnementspris: kr. 250, pr. år Trykk: Grafisk Trykk AS Forside: Foto Håkon C. Hartvedt Spanande loftsprosjekt på Røst... 8 Nyttårsaften på Oslo Sjømannskirke Som natt og dag Dramatisk for hurtigruta M/S «Midnattsol» Lydig mot kallet Bøker -Fascinerande om stad Gratulerer Minneord Godt bibelsalg Kort og godt Av Guds nåde, til Guds ære Misjonen er ikke noen menneskelig oppfinnelse. Den er heller ikke noe vi kan gjøre eller unnlate å gjøre ettersom det passer oss, eller overlate til såkalte «spesialister». Noen har riktignok fått en spesiell oppgave i våre menigheter, organisasjoner og forsamlinger. Noen har også fått som sin oppgave å være misjonærer i andre land. Men det har bare med arbeidsfordelingen å gjøre. Bak frontkjemperne må det stå forsyningstropper. Og Jesu appell gir ikke rom for unntak. Marsjordren gjelder alle disipler. Ingen er unntatt. På samme måte er det med de som skal gjøres til gjenstand for vår misjonsgjerning; ingen er unntatt. Derfor er ikke marsjordren uttømt med ytremisjonen. Appellen er også uten unntak i den forstand at den gjelder under alle forhold. Det betyr også i våre hverdagsforhold. Vi er ambassadører for vår Herre og Mester hver på vårt sted, og vi er satt til å forsyne fortroppene der det er nødvendig. Det er misjon. Vi kan undres over hvorfor Gud kunne overlate en slilk oppgave til skrøpelige mennesker. Sammenhengen forstår vi ikke før vi får med oss misjonsbefalingen i sin helhet. «Meg er gitt all makt i himmel og på jord» sier han. «Gå derfor ut». «Og jeg vil være med dere alle dager inntil verdens ende». Det er grunnen til at vi idag har en kirke av troende mennesker som i over 2000 år har spredd seg fra Jerusalem. Enkeltmennesker har vært ambassadører for sin Herre og Mester. Og Han har vært med dem i arbeidet. «Guds menighet er jordens største under» skrev Ronald Fangen i sin kjente salme. Når vi ser på Guds kirke i verden kan vi vel skrive under på det. Kulturelle ulikheter, forskjellig lynne og personlighet, ulike politiske oppfatninger til tross: Troen på Jesus forener oss i det som en dag skal føre oss sammen når misjonsoppdraget er fullført. Kan vi se for oss en større tjeneste? 2 Trygg Havn -nr Trygg Havn - nr

3 Fra Kilden Talsmannen! Av forkynner Einar Kristoffersen 5. Nå går jeg bort til Ham som har sendt meg. Og ingen av dere spør meg: Hvor går du hen? 6. Men fordi jeg har sagt dere dette, har sorg fylt deres hjerte. 7. Men jeg sier dere sannheten: Det er til gagn for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke talsmannen til dere. Men går jeg bort, da skal jeg sende Ham til dere. 8. Og når Han kommer, skal Han overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom: 9. Om synd, fordi de ikke tror på meg. 10. om rettferdighet, fordi jeg går til Faderen, og dere ser meg ikke lenger. 11. Om dom, fordi denne verdens fyrste er dømt. 12. Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. 13. Men når Han kommer, sannhetens Ånd, skal Han veilede dere til hele sannheten. For Han skal ikke tale av seg selv, men det Han hører, skal Han tale, og de kommende ting skal Han forkynne. 14. Han skal herliggjøre meg, for Han skal ta av mitt og forkynne det for dere. 15. Alt det som Faderen har, er mitt. Derfor sa jeg at Han tar av mitt og forkynner for dere. Joh. 16, 5-15 Her gjør Jesus igjen ende på enhver tanke vi måtte gjøre oss om noen rangsforskjell i guddommen (v.15a). Sønnen tok på seg en tjenerskikkelse, og gjorde seg som sådan ringere, men uten på noen som helst måte å være det, som Gud. Han hadde alltid alle rettigheter (Joh. 11,42), og var Herren endog som spedbarn (Luk. 2,11). At Faderen sender Sønnen, og Ånden sendes av Sønnen, betegner ikke noe herre-tjener forhold, hvor den ene må gå på den andres befaling, men de står alle «på spranget» (Luk. 22,15), for å utføre sin gjerning. Det er bare én ting som «tvinger» Gud, og det er kjærligheten, Hans kjærlighet, som den også tvinger den som har samfunn med Hans Ånd (2 Kor. 5,14). Din frelsessak er m.a.o. en hjertesak for Gud. Se på alt det Gud har gjort, alt for at du skulle bli frelst. «Glem ikke alle Hans velgjerninger, Han som forlater deg all din misgjerning» osv. (Slm. 103). Det er en lei tendens i kristelig sammenheng å være langt mer opptatt med de gjerninger «vi skal gjøre for Ham,» enn de gjerninger Han har gjort for oss, og resultatet, både i den enkeltes liv og i menigheten blir deretter. Men det ikke Hans kjærlighet (som du får skue inn i), tvinger deg til, er uten gagn! (1 Kor. 13). Disiplene var sorgfulle, leser vi, fordi Jesus hadde sagt dem at Han skulle gå bort, rykkes bort ved lidelse, menneskers urettferdighet og død. Og da tenkte disiplene: Vi blir alene igjen. Hvor ofte har ikke også vi tenkt - p.g.a. vår vantro, - at vi er forlatt? Men Ånden kommer, sier Han, min Ånd i mitt sted - dere ser meg ikke lenger legemlig, med deres legemlige øyne, men jeg er dere nærmere enn noen gang - i deres hjerte! Og ikke på den måte, som med et menneske du elsker, og på en måte bærer i ditt hjerte, men Han tar bolig i sine troendes hjerter. Tror du dette Hans ord, så vet du at du ikke er alene. Og, Han skal veilede deg, ved denne sin Ånd (v.13), til hele sannheten. Hvilket løfte! Når du går til Guds ord, og setter deg ned med det, som det heter, så tenk ikke at du skal «knekke nøtter.» Det er i virkeligheten ikke mulig, du kan ikke fravriste Gud én eneste hemmelighet. Det er tvert imot et farlig prosjekt å gi seg ut på, og en slitsom måte å lese Bibelen på, og det eneste du i tilfelle oppnår er et egenprodusert «lys» i forstanden, som gjør deg til en pest og en plage for visse, og en avgud for andre. Noe redskap til velsignelse i Guds hånd blir du ikke. Nei, sett deg ned på Hans løfte - om jeg synes jeg får noe spesielt i dag eller ikke, så har jeg det løfte over min lesning, hørelse, ja over hele mitt liv, at du skal veilede meg til hele sannheten, og bevare meg i den. Jesus var, og er fremdeles i dag, en pest og en plage, for visse, men av helt andre årsaker. Man blir urolig av å ha Ham i nærheten, og man kommer likesom ikke tilrette med Ham. Skal man ha fred og ro, så må Han bort. Derfor kom de ut mot Ham, - selve fredsfyrsten, den eneste på jord som virkelig har fred, og er fred, og den eneste som gir sann fred, - med sverd og stokker. Løsningen på dette gir Jesus oss i teksten her: «Denne verdens fyrste er dømt» (v.11). Åndens vitnesbyrd i deres hjerte, som har djevelen til far (oss alle i utgangspunktet), løgnens barn, som ikke kjenner Sannheten, er altså dom. Vi ser det ganske så utbredt i dagens forkynnelse og kristelige virksomhet, at man går inn i «Guds rike» uten å kjenne noe til denne dom, dvs. uten Åndens vitnesbyrd. Vi har en fin beskrivelse av denne Åndens virksomhet i Ap.gj. 2,37: «Men da de hørte dette, stakk det dem i hjertet.» Kjenner du til dette stikket? Det er da så visst heller ikke noen engangsforeteelse i en troendes hjerte. De ble ved apostelens vitnesbyrd klar over sin synd og dermed sin dom. For den som har syndet skal dø - det visste jøden. Hos disse ser vi den velsignede reaksjon - de bøyer seg for dommen i sitt hjerte, den som har sin grunn i Ordets forkynnelse, og spør: «Hva skal vi gjøre, brødre?» Som jøder, lovens folk, kunne de jo ikke forstå at det hadde med noe annet å bestille, enn hva de skulle gjøre. Og så får apostelen mulighet til å peke på Veien, den nye pakt i Hans blod: «Omvend dere,» hvilket i dette tilfelle vil si - «tenk ikke sånn» (Jes. 55,7-9), - og videre, forkynnes nådeveien alene - «og la dere døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave» (v.38). Hva synd var det Ånden overbeviste dem om? En hadde ikke kommet langt med å tale om synd mot de ytre bud i loven, overfor «rettferdige» jøder, men Ånden peker gjennom Peters forkynnelse direkte på deres synd - «Dere har ikke trodd på Ham som Gud har sendt. Dere har ved det gjort Gud til en løgner og forkastet Hans vei og vilje - og det dere som vil være rettferdige for Ham! Dette er helt i samsvar med Jesu vitnesbyrd om Åndens gjerning i teksten vår (v.9). fortsettelse s Trygg Havn -nr Trygg Havn - nr

4 Reportasjer Aktivt program for Elieser 6 i 2008 Av daglig leder Roald Øvrebø Elieser 6 har et aktivt program foran seg dette året. Allerede i begynnelsen av januar gikk Betelskipet til Bodø, hvor den har vært flytende fiskarheim. Etter Bodø-oppholdet settes kursen sørover, med besøk i Salten, Helgeland, Namdal og Trøndelag kretser, før den ender opp i Ålesund. I Ålesund skal den gjøre tjeneste som fiskarheim fram til 24. april. Fjorårets opphold i Ålesund var svært positivt. Da Betelskipet ankom, sto fiskerne å kaien og ventet. Spørsmålet deres var hvorfor båten ikke kom tidligere. Årets opphold i Ålesund starter derfor litt tidligere enn i fjor. Etter Ålesundsoppholdet, går båten videre sørover, med møter i Møre og Romsdal krets, Sogn og Fjordane krets og Bergen krets, hvor den blir fra mars. Fra 10. mars og fram til påske blir båten i Karmsund krets. I påsken fylles båten opp av ungdommer som har påskeleir om bord. Da ligger båten i Sauda, slik som den har gjort de siste årene. Resten av mars måned er det Stavanger krets som får besøk. I april starter virksomheten i Stavanger og Karmsund, før kursen settes nordover mot Bergen og kretsmøte i Bergen krets. Deretter går de videre nordover og besøker både Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Trøndelag og Namdal kretser. 17. mai blir båten i Helgeland krets, før den går videre til Salten og Svolvær krets. Til Sildpollen I månedsskiftet mai-juni blir båten liggende i Sildpollen i Eidsfjorden. De som kjenner Den indre Sjømannsmisjons historie vet at det var her Den indre Sjømannsmisjons vugge stod. Dette vil i år 6 Trygg Havn -nr bli markert under den store Sildefestivalen som arrangeres der hvert år. Denne festivalen samler hvert år besøkende til konserter, utstillinger, marked, gudstjeneste, stevnekafe og mye mer. Og hva er mer naturlig når man skal markere at det nettopp var her Den indre Sjømannsmisjon ble stiftet, enn at Elieser 6 blir et sentralt element i denne markeringen?. De tre siste ukene i juli og første uken i august blir båten brukt til båtcamping i Stavanger krets. Fjorårets forsøk på å samle fastboende og båtfolk om Bibel og misjon var såpass vellykket at det blir videreført og utvidet i år. Deretter settes kursen nok en gang nordover, først til Trondheim, hvor den blir liggende under fiskerimessen Nor Fishing. Så går turen videre til Troms og Finnmark kretser hvor båten blir i slutten av august og første halvdel av september. På vei sør igjen blir det møter underveis. I oktober er det Sørlandet og Østlandet sin tur til å få Elieserbesøk. Da besøker båten Kristiansand, Vestfold, Oslo og Østfold kretser, før den returnerer til Stavanger krets i slutten av oktober. Her skal det blant annet være mannsmøte om bord. De tre siste ukene i november blir båten i Kamsund krets, før slippsetting og årlig vedlikehold står for tur i desember. Landsmøte Videre utover i juni setter båten kursen sørover igjen fra Eidsfjorden. På vei mot sør blir det møter både i Helgeland, Trøndelag, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. I midten av juni legges det opp til et besøk i Hardanger, før båten går til Karmøy, hvor den blir liggende under årets landsmøte fra juni. Hatlevikbasaren 5. juli går båten til den tradisjonsrike Hatlevikbasaren i Fitjar-skjærgården. Denne basaren, som kanskje er Norges største, samler folk fra store deler av Sunnhordland, Karmsundsdistriktet og Bergensdistriktet. I fjor kolliderte basaren med andre oppgaver for Betelskipet. Det var et stort savn at båten ikke var der. Derfor ser både mannskap og arrangører fram til at Elieser 6 igjen blir å finne i Hatlevik. Trygg Havn - nr

5 Reportasjer Spanande loftsprosjekt på Røst Om nokon skulle tru at dugnadsarbeid i Indre Sjø var dabbande, noko me eigentleg ikkje trur at nokon trur, så er arbeidet som er gjort på loftet i Fiskarheimen på Røst eit klart eksempel på at denne haldninga lever i beste velgåande. På to veker før jul vart loftet rydda for møblar og rot, 6 rom blei avdelt med eige bad og opplegg for avløp og delvis opplegg for vatn. Gangen og kvart rom er isolert som eige lyd- og brannceller. Ny inngangsdør (branndør A-60) er sett inn i gavl veggen mot vest og ny trapp og dør for rømingsveg er laga i aust. Kort sagt er grovarbeidet gjort. Men karane har ikkje tenkt å gje seg med det... Det var under lofotsesongen i februar-mars 2007 at Ingolf Solsvik og Gerhard Vik blei engasjert som «hjelpemannskap» på fiskarheimen i 4 veker. Begge er dei pensjonistar med lang administrativ erfaring i offentleg forvaltning, Ingolf (62) som nyleg avgått rådmann i Øygarden kommune, og Gerhard (67) som spesialrådgjevar i Bergen kommune i plan- og byggesaker. Jassal (Rhino), å ta tak i problemet med å skaffa økonomi for å kunne gjennomføra opprusting av 2.etasje til bruk for overnatting. Målsetjinga var å setja i stand 8 rom i byggteknisk standard med omsyn til brann- og lydkrav. I første omgang ville vi få klar 6 rom. Arbeidet vart grovt kostnadsrekna til kroner under den føresetnad at det meste av arbeidet blei gjort på dugnad. Grunnen til engasjementet vårt var behovet for fleire overnattingsplassar på Fiskarheimen, både under lofotfisket og i turistsesongen på sommartid. På Røst er det vidare eit generelt behov for fleire overnattingsplassar, og for Fiskarheimen kan det bli ein pluss i økonomien om fleire rom kan leigast ut. Dessutan skjer det utbygging av fleire av dei eksisterande overnattingsstadene på Røst. Dette aukar konkurransen med Fiskarheimen, slik at det på kort sikt kan spøkja for den vidare drifta dersom kapasiteten ikkje vert utnytta fullt ut. For oss vart dette ei utfordring som fekk større omfang enn det vi kanskje hadde rekna med, skriv Ingolf og Gerhard i rapporten sin Då dei to aktive pensjonistane kom tilbake frå vintersesongen på Røst, sende dei ut brev til mange enkeltpersonar, fiskebåtreiarar og andre, dei fleste i Bergens-området, med oppmoding om å støtta «loftprosjektet» økonomisk. Gerhard og Ingolf lova å starte opp arbeidet så snart det var kome inn kroner på konto. Resten Rhino og Kulwant Jassal tok seg godt av dugnads-karane. Her er alle samla til indisk måltid på fiskarheimen Dugnadsgjeng i ekte nordnorsk snøvær: Per Edvardsen (øverst), Torleif Sætre, Ingolf Solsvik og Gerhard Vik. Ubrukt potensiale Karane merkte seg at andre etasje i Fiskarheimen ikkje var i bruk. Tidlegare hadde denne etasjen vore brukt til overnatting, før han blei stengt av branntekniske grunnar. Det var heller ikkje økonomi til å innreia 2.etasjen då bygningen vart omfattande opprusta i Men det låg føre godkjente teikningar frå Røst kommune som omfatta heile bygningen. -Vi sette oss då som mål, saman med Berit Nilsen, Solfrid Nikolaisen og bestyrer Harjeet 8 Trygg Havn -nr Trygg Havn - nr

6 skulle skje når økonomien gav løyve til det. Den administrative leiinga i DISM vart orientert om initiativet. Tilbakemeldinga var svært positiv, men likevel tydeleg på at dette prosjektet ikkje måtte koma til økonomisk trengsel for det ordinære innsamlingsarbeidet i misjonen. Utover ettersommaren tok pengane til å koma inn. Røst kommune løyvde kroner i tilskot og kroner som tilsegn om lån. Salten krins av DISM har gav kroner og eit reiarlag på Sunnmøre gav lovnad om kroner. Fleire enkeltpersonar har òg gitt store gåver, og saman med Solfrid Nikolaisen og John Njøten har dei hatt fleire samkomer i Bergensdistriktet denne hausten til inntekt for prosjektet med basar/ utlodding. Den 12. november starta arbeidet opp. Ingolf reiste til Røst eit par dagar tidligare for å ta imot materiell og utstyr og gjera anna førebuande tiltak slik at alt var klart for oppstart. Vi hadde fått med oss Per Edvardsen (66) frå Askøy og Torleif Sætre (68) frå Åsane. Begge er pensjonistar og har lang fartstid som bygningsinspektørar i Bergen kommune med utdanning som rørleggjar og byggmeister. Begge er svært dugande fagfolk. Ingolf og Gerhard var med som hjelpearbeidarar. Til saman vart det gjort ein imponerande innsats i dei to vekene arbeidet stod på. Alt arbeid vart gjort på dugnad. -Før vi reiste, vart det send skriftleg melding til Røst kommune ved teknisk sjef der vi gjorde merksam på at arbeidet som vart innstilt i 2001 skulle starta opp att og vidareførast i veke 46 i samsvar med tidlegare godkjenning. Det kom ingen merknad frå kommunen til det. Arbeidet tar til -Då beløpet nærma seg kroner, gjorde vi konkrete tiltak for å koma i gang med arbeidet denne hausten slik vi hadde sett oss som mål, fortel dei. Det første var at Ingolf fekk med seg disponent Nils Asbjørn Telle i Telles Trearbeid på Sotra til Røst i september for å vurdera omfanget av arbeidet. Reisa kosta dei sjølve. Telle kostnadsrekna arbeidet til 1,4 mill kroner inklusiv arbeidspengar og verktøy. 10 Trygg Havn -nr Trygg Havn - nr

7 Reportasjer Nytt og bedre Trygg Havn Lange dagar Arbeidet varte, som nemnd ovanfor, i to veker med timar kvar arbeidsdag. På denne tida fekk dei gjort det vi hadde sett seg som mål + litt til. -Fiskemottaket A. Johansen AS stille til disposisjon ei utvendig trapp (for å koma opp til inngangsdøra i vest) og ein truck med mann som løfta gips- golvplater med meir opp til 2.etasje. Dette letta arbeidet veldig. Styrar ved Fiskarheimen Harjeet Jassal (Rhino) og ektemannen Kulwant Jassal tok godt imot oss og gjorde det triveleg med god og festleg oppvarting dei to vekene vi var på Røst, seier Ingolf og Gerhard nøgd. Rekningar på materiell og verktøy med meir for arbeidet som til no er utført lyder på om lag kroner. Dette er betalt. Dersom ein også plussar på den frivillige arbeidsinnsatsen og konsulentbistanden som knyter seg til denne delen av prosjektet ut frå prisane i dag, vil det åleine kunne stipulerast til kroner så langt. Mer informasjon og mer nytt fra Elieser og misjonsarbeidet Bestill bladet i dag for bare kr 149,- ut 2008 Tidende for Den indre Sjømannsmisjon nr årgang TRYGG HAVN TRYGG HAVN og få boka om Elieserbåtene i velkomstgave Send din bestilling på mail til trygghavn@dism.no. Du kan også sende inn slippen under på fax til nr eller i posten til Trygg Havn, postboks 1904 Damsgård, 5828 Bergen -Igjen på kontoen er rundt kroner. Dette er for lite til å gjera heile prosjektet ferdig sjølv om ein del av restarbeidet også vert gjort på dugnad. Dei tyngste kostnadene vert elektrisk opplegg, framføring av vatn til alle rom og nytt trappehus. Vi manglar truleg kroner i frisk kapital for å koma i mål. For å skaffa desse pengane planlegg vi fleire ulike framstøyt i tida framover, men vi har ingen garanti for at heile finansieringa vil falla på plass, seier dei to entusiastane som har planen klar for kva som vidare må gjerast. Både i 2. Etasje, og også med omsyn inneklima, ventilasjonsanlegg og vedlikehald på Fiskarheimen der nord, langt ute i havgapet. Jeg ønsker å bestille Trygg Havn: Navn:... Adresse:... Jeg ønsker å gi Trygg Havn i gave til: Navn:... Adresse:... Send regning til: Navn:...Adresse:... Velkomstgaven skal gå til: Meg som giver Mottaker av abonnementet 12 Trygg Havn -nr Trygg Havn - nr

8 Reportasjer Nyttårsaften på Oslo Sjømannskirke Av Sverre Hansen Det er en del arrangementer som har fått tradisjonens preg over seg her ved Oslo Sjømannskirke. Den indre Sjømannsmisjon har jo vært eier av kirken i 22 år. Vi kan nevne Det Norske Sjømannskor som synger og bekranser bautaen nede ved stranden hver 17. mai, noe de har gjort siden 1962 og fortsatt gjør. En fin begivenhet som samler mange mennesker, og i tillegg har vi kirkens egen 17. mai feiring. I de senere år har også «Skjærgårdskveldene» samlet mye folk, da kommer Jan Paus med sitt team fra Østfold og lager en flott aften. Dette og mye mer skjer på kirka i løpet av året i regi av Den indre Sjømannsmisjon. Nyttårsfest med rekord Flere andre ting kan nevnes, og blant disse det som er annonsert i kirkens program som Nyttårsfest. I år var det rekord i antall festdeltakere. Da bestyrer Karin Andersen så ut over forsamlingen og hadde sin velkomsthilsen, måtte hun si: «Ja, nå har vi et luksusproblem, folkens», for da de siste deltakerne var kommet, måtte det en hurtig aksjon til for å få på plass bord og stoler til disse. Men da hadde de nærmere 90 menneskene fått sine plasser, og vi kunne stemme i sangen: «Himlens Konge vil vi prise, knele for hans trone ned» det skulle angi tonen for feiringen på denne årets siste dag. Nyttårskvelden er tid for tilbakeblikk, men også en dag hvor vi får legge det ukjente som er foran fram for Ham som sa: «Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende». Vår etter hvert så faste organist Johannes Gaustad, sørget for toner fra både orgel og piano, og vi fikk nyte fin solosang både fra ham og fra Kari Løvang. Lina Sandell sin sang: «Jag kan icke räkna dem alla, de prov på Guds godhet jag rönt», var også toner og ord som måtte synges denne høytidstund. Kongens tale Det har alltid vært med i programmet å få med Kongens tale, og da klokka ble var TV-apparatet slått på, og alle fikk høre en god og varm tale, og i ærbødighet etterpå stå og synge med i «Ja, vi elsker dette landet som det stiger frem». Koldtbordet som kirkens folk, med hjelper, hadde tryllet fram var av beste slag, og det så ut til at forsamlingen virkelig koste seg, ja de fikk både is og kaffe, og deretter kaffe og bløtkake. Marte Svennerud Så var det Harald Aleksandersen da, som har lest av sine historier mange ganger. Nå fikk vi høre historien om Marte Svennerud, som da lærer Hanssen og kona døde fra 7 barn, så raust sa: «Je tar alle sju, itte no knussel». Herlig å høre denne historien igjen. Høydepunkt Kveldens høydepunkt er samlingen i kirkesalen når klokka har passert 23. Inga Maria Bjørsvik holdt en god tale ut fra Kveldens høydepunkt er samlingen i kirkesalen når klokka har passert 23 profeten Mika. Blant annet lød det gode ord: «Herren skal igjen forbarme seg over oss, han skal trå våre misgjerningerunder sine føtter. Du skal kaste alle våre synder i havets dyp». Godt å lytte til for tro og tanke. Etter talen var det tenning av de 19 lysene på det store korset som sto framme i kirkens kor mens vi sang: «Her under korset kneler jeg ned, her under korset finner jeg fred». Mens forsamlingen lyttet til toner fra orgelet og kirkens klokke ringte, gikk tiden over fra 2007 til Vi som fikk være gjester sier en varm takk til de som gjorde denne nyttårsfesten så minneverdig og fin. Til alle lesere: Et velsignet og godt nytt år! Folk koste seg på Oslo Sjømannskirke nyttårsaften Nyttårsfeiring på Oslo Sjømannskirke har lang tradisjon. I år samlet arrangementet flere deltakere enn noen gang 14 Trygg Havn -nr Trygg Havn - nr

9 Reportasjer Som natt og dag Av Håkon C. Hartvedt -Det som skjedde med meg er som om det skjedde i en annen verden og med en annen person. Det sier Einar Kristoffersen om sitt liv før og etter han ble kristen. For det som har skjedd med Einar er ikke noe annet enn et under. Etter det folk har fortalt oss, er det et under at han i det hele tatt overlevde den første delen av livet sitt. For 30 år siden var han en mann folk i Kragerø var redd for å møte, og helst skygget unna. Han kom tidlig med i en gjeng som drev med forskjellige aktiviteter med manglende positivt fortegn. Et liv i rus og elendighet. Noen kristen bakgrunn hadde han ikke. Men etter hvert kjente han et sug etter noe mer enn hva det livet han da levde, gav ham. Så da han, 23 år gammel, ble kjent med noen kristne ungdommer, gav han seg over til Gud. Men det holdt ikke da. Han falt tilbake til det gamle. En gnist var likevel tent.. Ordet virket Rundt 1980 hadde han imidlertid en bedre periode, og han klarte å holde seg i jobben som snekker. En av arbeidskameratene hans var forkynner på fritiden, og i samtaler med ham, og ved at Einar også begynte å lese litteratur av Olav Valen Senstad, Øyvind Andersen og Rosenius, begynte evangeliets lysende budskap å klarne for ham. Etter hvert ble det også åpenbart for ham hvilken grunn troen egentlig hviler på. Og en dag brøt lyset igjennom midt i en arbeidsdag, så å si midt mellom spikerslagene. En voldsom glede boblet fram. Nå så han det hele. Han så hva Jesus hadde gjort og at det slett ikke handlet om å ta seg sammen. -Jeg så at frelsen lå i noe utenfor meg. Det jeg hadde med Gud, hadde jeg i Jesus. De handlet om å hvile i Jesu verk på Golgata, forteller Einar og forteller videre hvordan han ble fylt av glede. Så kom vitnetrangen. Flere måtte bli frelst. Og vitnet gjorde han. Noen som hørte ham sa: Du skulle ha reist for Jesus du! -Jeg hadde ikke så mye peling på reising, men i 1985 fikk jeg også et ytre kall. Lekmannsmisjonen spurte om jeg ville reise for dem. Det gjorde jeg. Jeg ble også redaktør for bladet deres «Lov og evangelium». Dette holdt jeg på med fram til 1993, forteller Einar Kristoffersen. Så kom en periode hvor Kristoffersen jobbet med snekring. Inntil kretssekretær Willy Nilsen i Oslo krets av DISM spurte om jeg kunne ha noen møter i Kragerø-området. -Det gjorde jeg, og etter en tid kom et nytt spørsmål fra Den indre Sjømannsmisjon, om jeg kunne tenke meg å reise med evangeliet i Sogn og Fjordane krets. Også det gjorde han, og da daværende kretssekretær i Sogn og Fjordane, Christian Bothmann ble sykemeldt, fungerte jeg som vikarierende kretssekretær til den stillingen ble lagt ned. I fjor vår kom Einar Kristoffersen med andaktsboka "Livet i Guds Sønn". -Siden har jeg reist som frilansforkynner både i Trøndelag, Sogn og Fjordane og litt i Møre og Romsdal, forteller han. Enda videre ut Men Einar Kristoffersen ønsket å nå enda videre ut med det som hjertet hans var fylt av. Derfor startet han bladet «Alt av nåde» i Et blad som kommer ut seks ganger i året, og som nå sendes gratis ut til 1300 mennesker. I tillegg har han laget seg internettsider. Hovedsiden hans er men han har også en for bladet «Alt av nåde» på I fjor vår kom han også ut med andaktboken «Liv i Guds Sønn» utgitt av Jærenforlaget «Stiftelsen på Bibelens grunn». For tiden er han på trappene med av prekensamling over kirkeårets tekster som skal få navnet «Ved nåden i Kristus Jesus» som han håper kommer ut i Optimisme og utfordring Kristoffersen er ikke pessimistisk med hensyn til evangeliets utbredelse i landet vårt. -Det er sant at kristendommen går tilbake, men samtidig opplever jeg at det er mye levende kristendom som vekkes til live igjen i landet vårt når bare folk får høre Ordet reint og klart. Men å redusere på forkynnerstillinger er åpenbart en dødens vei. Det er jo forkynnelsen som bringer folk til liv og frelse. Og det største som skjer er når lyset går opp i noens øyne når forkynnelsen lyder, sier Einar Kristoffersen, som i det siste har reist mye for Den indre Sjømansmisjon. 16 Trygg Havn -nr Trygg Havn - nr

10 Reportasjer Dramatisk for hurtigruta M/S «Midnatsol» Teksten nedanfor er henta frå boka «Storm ved Stad», og skildrar situasjonen då hurtigruta «M/S Midnatsol» bokstaveleg talt kom i hardt vèr ved Stad i desember Utdrag frå boka «Storm ved Stad» Forfattar Gry Hammer, fotograf Thomas Bickhardt, utgjeven av Selja Forlag 2007 Brukt etter løyve frå forlaget. Hurtigrutene som går over Stadthavet to gonger i døgnet ser majestetiske ut der dei passerer både i storm og stille. Men heller ikkje dei store passasjerskipa er usårlege i møte med dei veldige kreftene i den vêrharde skipsleia. Likevel var det ikkje stormen som var årsaka til at den sørgåande hurtigruta M/S «Midnatsol» heldt på å gå på skjer på Bukketjuvane ei kald førjulsnatt 14. desember, Det var motorstopp. 102 passasjerar sov og ante fred og ingen fare i den sørgåande hurtigruta, som hadde eit mannskap på 59 personar. - Når ein først skal oppleve å få motorstopp, er Stad eit svært ugunstig farvatn å oppleve det i, seier den erfarne kapteinen Arild Hårvik (56), som stod på brua i dei dramatiske nattetimane. - Grunnen til at det var så nære på ein katastrofe, var kombinasjonen av motorstopp og uveir. Det var liten storm med ein vindstyrke på 9 og litt meir i kasta. Sjøgangen var på 6-7 meter høge bølgjer. Vanlegvis går vi mellom Bukketjuvane og Vossa når vi passerer Stad, men veiret gjorde at «Midnatsol» planla å gå den ytre leia denne natta. Det er ikkje uvanleg med liten storm, men ganske ubehageleg på Stad med alle undervasskjera som Det var storm ved Stad då boka "Storm ved Stad" nylig ble sluppet i Ervika på Stad. Men dette er kjente forhold for fotografen Thomas Bickhardt, som har vært ute i all slags vær for å fange lys og motiv. Foto: Torkjell Djupedal står som knivar opp frå sjøen. Området er kjent for stor og rotete sjø, og får du stopp her i storm og dårlieg vêr, har du dårliege føresetnadar. Det opplevde vi på kroppen. Det var like før eg skulle på vakt, og eg låg og sov. Eg vakna likevel av at det var så stillet i fartøyet. Eg forstod at det var noko gale og kom raskt opp på brua eit par minutt før kl Begge propellanlegga hadde stoppa. Vi hadde framleis kraft, men dårlieg framdrift. Vi var på tur til å gå utanfor Bukketjuvane då dette skjedde, og eg måtte leggje skipet rett opp mot vinden for å minske avdrifta. Hurtigruta er eit stort fartøy som går 30 meter over havet og stikk 5 meter djupt. Skipet blir som ein stor seglbåt som vinden får godt tak i når det ikkje har framdrift. Vinden fekk snart fatt i fartøyet og førte oss raskt ned mot Bukketjuvane. Vi sende ut maydaymay DAY få minutt etter og let begge ankera falle med det same, det er 8 lås på kvart anker, som utgjer om lag 250 meter. I området kring Bukketjuvane er det stort sett klipper, så det var viktig å få ut mykje kjetting og anker for å få klora oss fast. Vi let falle alt vi hadde for å ikkje drive på grunn, djupna der var 65 meter. Avdrifta vart stoppa om lag 300 meter nord for Bukketjuvane, men vi dregga framleis sørover. Matrosar og anna mannskap jobba beinhardt nede på dekket for å få teita til bremsene på kjettingane og få bremsa avdrifta, men det var ikkje nok i liten storm med meir i bygene. Det var ikkje tvil om at det var fare på ferde. Vi var mellom knivar, og gjekk vi på eittn eller fleire av skjera så kunne alt skje. Det var umogleg å spå utfallet om vi ikkje fekk stansa dregginga innover mot Bukketjuvane, og eg var redd for å miste stabiliteten. Eg loet generalalarmen gå kl , og vi samla alle passasjerar og store delar av mannskapet på dekk, i drakt og livvest. Dei var både sjøsjuke og sjuke av nervøsitet og vart klargjorde for evakuering. Men framleis var det tryggast om bord i hurtigruta. Livbåtane er berre nokre skal, og Stad er ikkje akkurat eigna for å komme i land med livbåtar. Det var ikkje forsvarlieg å settje dei ut i sjøen i høve til vår posisjon. I løpet av dei neste minutta miste vi straumen på begge generatorane og vi fekk «blackout» som det heiter;: berre lys, kartplottear og ein radar var i funksjon, samtog vitale funksjonar som til dømes høgtalarane. Vi hadde kontakt med ein trålar som to gongaer prøvde å leggje seg på vår babord side for at vi kunne skyte line over til dei. Men dei klarte ikkje å komme tett nok innpå oss. Vi prøvde å skyte line ein gong, men vi bomma. Til slutt bad vi dei om å trekkje unna, for eg var livredd for at dei skulle kappe kjettingane våre med propellen og sjølv hamne i ein naudsituasjon. Fem matrosar jobba med handemakt og sleit ein hard kamp mot uveiêret og bølgjene som med jamne mellomrom skylde over dei. Nei, dei hadde ein tøff tørn der nede på «bakken». På det tidspunktet hadde mannskapet starta ombordstigning i livbåtane, fordi vi dregga tett opp i Bukketjuvane, og vi måtte vere førebudde på at alt kunne skje. Vi hadde då drive frå 300 meter og til 100 meter opp mot skjera, og eg var redd for å miste stabilitet og at kjettingane skulle slitne. Det var heile tida ein balanse mellom å sjøsettje livbåtane og å vente. Vi var i kontakt med to helikopter, men verken dei eller redningsskøyta var komne. Dei jobba på spreng i maskinrommet for å få propellane i drift igjen, men på eit tidspunkt ringte eg ned til dei og sa: «Eg skjønna at dokke jobbe hardt, men no e vi jækla nær». Dei måtte få innblikk i realitetane. Nesten halvannan time etter at generalalarmen hadde gått, greidde maskinistane å få i gang babord propellanlegg, og eg gav ordre om «sakte 18 Trygg Havn -nr Trygg Havn - nr

11 Reportasjer framover». Kort tid etter fekk vi stabilitet på framdrifta, og først då var redningsskøyta i nærleiken. Då var også helikoptera komne. Men kl var begge ankera oppe, og «Midnatsol» sette fart og gjekk utfor Bukketjuvane. Lyding mot kallet - trives på det lave Av Håkon C. Hartvedt Setningene i tittelen kan være stikkord for Leif Akselsens tjeneste i Den indre Sjømannsmisjon, en tjeneste som langt fra er avsluttet, selv om han ikke lenger står på lønningslistene. Ein halvtime etter heldt vi informasjonsmøte for passasjerane og mannskapet om kva som hadde skjedd i dei dramatiske nattetimane. Då møtet var slutt klokka 07.30, stod frukosten klar. Eg synest det er spesielt at dei greidde å gjere frukosten klar til rett tid under slike forhold. Hurtigruta ved Stad I etterkant fekk eg ein liten reaksjon på det som hadde skjedd den natta. Eg tenkte og spekulerte mykje på kva konsekvensane kunne blitt om eg hadde valt å gjere ting annleis undervegs. Kva hadde skjedd om eg til dømes hadde sett livbåtane på havet? Det var heile vegen ein hårfin balanse: skal eg tore eller ikkje? Eg er glad for at vi ikkje sette dei på havet, men hadde ein av kjettingane slitna, veit eg ikkje kva eg hadde gjort. Ingen skal komme åog fortelje meg at nokon har vore i ein slik situasjon og i ettertid kan seie at dei gjorde alt rett. Men det gjekk no heldigvis bra, og mykje av årsaka til det, trur eg, er fordiat vi på eit tidleg tidspunkt let begge ankera falle og fekk ut godt ut med kjetting. Vi har gått igjennom og evaluert nøye kva som skjedde, korleis utstyret fungerte og korleis vi handterte hendinga. Fleire forbetringar i utstyr og rutinear er komne på plass etter dei dramatiske nattetimane på Stadhavet. Mellom anna har hivelinekanonen blitt forbetra, og hurtigrutene skyt i dag piler i staden for rakettar. Kleda til mannskapet er også betre, for dei som arbeidde på dekk vart både kalde og våte den natta. Så noko godt Surfing og skipstrafikk i Hoddevika, ytst på Stad Ytre Fure i hauststorm kom det ut av hendinga;: hurtigruta er eit tryggare fartøy om noko liknande skjer i framtida. Mange i mannskapet fekk reaksjonar seinare etter det som hende, og neste gong vi gjekk rundt Statdten i betre veiêr, synte eg dei Bukketjuvane og kvar vi hadde fått motorstopp. Det var viktig for dei å få eit konkret bilete av staden, for det var uråd å sjå noko som helst den natta i uveiêret. Etter å ha opplevd staden på ny og fått peika ut kvar alt føregjekk, vart det for fleire litt lettare å bere på minna, avsluttar den stødige kapteinen. Det er ikke lite Leif og Anne Sofie Akselsen har brukt av tid og krefter for Den indre Sjømannsmisjon i Finnmark. Fortsatt er de aktive i arbeidet. Det er påskemorgen. Leif Akselsen holder på å feste flaggsnoren etter at han har heist det røde, blå og hvite utenfor fiskarheimen i Båtsfjord. Da kommer det en noen vil kalle en dypt fallen kvinne forbi. Hun stopper. Ser på flagget. Går litt videre, men kommer fort tilbake igjen, går bort til Akselsen og spør: -Blir det møte i dag? Leif svarer bekreftende, smiler og ønsker henne hjertelig velkommen. Når kvelden kommer er hun en av de første som kommer inn i møtesalen. Leif blir varmt om hjertet, og i neste sekund er kvinnen med alt hun sliter med igjen løftet fram for Vår Herre. Under sangen etter talen går Akselsen ned og setter seg ved siden av kvinnen. Tiden er der. Ordet har nådd inn, og sammen bøyer fiskarheimsbestyreren og kvinnen kne der ved benken. En sjel har overgitt seg til Gud på selve påskedagen. 20 Trygg Havn -nr Trygg Havn - nr

12 Reportasjer 2. påskedag er kvinnen der igjen. Ordet blir gitt fritt. Kvinnen vitner. Hun stråler. -Da jeg hørte sangen i går, kom det for meg: I dag er nådens tid. I dag er Gud å finne, sier hun. Mer konkret sant enn noen kunne tro. Torsdag i samme uken blir hun syk. Hun føres i hast til Vardø sykehus. Bare de nærmeste får være med. Og der dør hun. I sannhet var det nådens tid... Lavmælt og gripende har Leif Akselsen fortalt oss denne historien over telefonen, medfølende, og med vemod og glede i stemmen på samme tid. Et medmenneske, og samtidig en Guds tjener som ønsker å gi Ham all ære. -Jeg har prøvd å holde meg til det lave. De som vil bli store, kan stråle en stund, men så faller de, sier Leif Akselsen. Begynte i 1961 Tjenesten hans i Den indre Sjømannsmisjon begynte 1. september Han hadde ikke da noen bakgrunn fra Indre Sjø. Opprinnelig er han fra Lebesby kommune på innsiden av Nordkynhalvøya. Der ble han oppdratt i luthersk læstadiansk tradisjon. En god ballast å ha med seg videre i livet. Yrkesbak grunnen før han ble ansatt i Indre Sjø var småbåtfiske og fiskerarbeid, bygningsarbeid, arbeid i forretning og med livsforsikring, for å nevne noe. Seinhøstes 1943 kom han til Alta. Her ble han gift med Alvilde. De fikk noen gode år sammen, Leif Akselsen slik mange kjenner ham: På talerstolen for å forkynne Guds Ord men så fikk Alvilde kreft, og døde 52 år gammel. Leif forteller várt om gode minner, og at hun helt på det siste sa: «Nu fær æ hjem!» Nå er han gift med Anne Sofie, med pikenavn Johnsen. -Hun begynte i Den indre Sjømannsmisjon før meg. Ble ansatt som husmor i Fosnavåg allerede i 1952, forteller han. Seinere har de tjent sammen i misjonen. Ann Sofie sluttet i 1977 på grunn av skade, men har stått på videre likevel, på frivillig basis. Det har også Leif gjort, etter at han sluttet i misjonen i begynnelsen av -90 årene. Mest Finnmark Han begynte altså som kretssekretær i Finnmark i 1961, og bortsett fra en liten periode rundt 1964 da han var i Lofoten, har han vært i Finnmark det meste av tiden. I 1961 begynte Leif Akselsen i Den indre Sjømannsmisjons tjeneste. Mesteparten av tiden siden har han brukt til å gjøre en formidabel innsats for misjonen i Finnmark. Nå bor han i Alta der han i sin tid begynte som klokker i delt stilling. I «Evangelisten» så han at Den indre Sjømannsmisjon trengte bestyrer. Da hadde han nettopp gjort ferdig handelskole med pensum over minstekrav, og han ringte til Ivar H. Gamman som var konstituert generalsekretær i DISM den gangen. Gamman ba ham da være snar og sende søknad. Det gjorde han, med bønn til Gud om at Han måtte stelle med søknaden som han ville. Og ansettelse ble det. Det meste av tiden var han i Båtsfjord og Honningsvåg. På den siste plassen var han i ni år, og gjorde en kjempejobb. Før han sluttet var det meste restaurert, bare restaurering av kjøkkengulvet stod igjen. Alt det tekniske hadde han også fått orden på, med god attest. Og ikke bare det. Han drev med overskudd. Da Havly Honningsvåg ble hotell, drev Akselsen en stund dette kombinert med stillingen som kretssekretær i Finnmark, og han satte hotellet skikkelig på kartet ved å lage egne prospektkort og julekort fra hotellet. Være der hvor Gud vil Det viktigste for Leif Akselsen har likevel vært å være der hvor Gud vil han skal være. Slik er det enda I en alder av 85 år, stod han i høst som leder for en stor underskriftaksjon mot kjønnsnøytral ekteskapslov. En underskriftaksjon som i skrivende stund har samlet inn underskrifter. -Vi må jo prøve å berge det som er igjen av kristendom i hjem og skole, sier han til slutt. 22 Trygg Havn -nr Trygg Havn - nr

13 Bøker Gratulerer Fascinerande om Stad Av Håkon C. Hartvedt Oddbjørn Pedersen 70 år Gry Hammer Thomas Bickhart Storm ved Stad Selja Forlag 2007 Alle har me jo høyrt vermeldinga: «storm ved Stad» utallege gongar. Ikkje så rart det. Til vanleg er det mellom 50 og 60 stormdagar i året her.» Vi i Den indre Sjømannsmisjon takker Oddbjørn for den store innsatsen han har gjort og fortsatt gjør for Den indre Sjømannsmisjon, og gratulerer med overstått! Boka «Storm ved Stad» som Selja Forlag presenterte i haust er ein utruleg spennande bok, på fleire måtar. Alle har me jo høyrt vermeldinga: «storm ved Stad» utallege gongar. Ikkje så rart det. Til vanleg er det mellom 50 og 60 stormdagar i året her. I eit rekordår (2005) heile 108, noko denne boka dokumenterer. Men dette er mykje meir enn ein vanleg dokumentar. Ledige og lettskrivne kapittel tek for seg fleire sider av livet på Stadlandet. Ikkje berre stormen, sjølv om den står i sentrum i denne boka, men òg fugleliv, folket i sorg og glede samt årstidene for å nemne noko. Det er òg dramatiske historier å finne. Som då det kunne gått reint gale for hurtigruta «M/S Midnatsol» ei kald førjulsnatt i I tillegg har boka gnistrande gode fotografi, tekne av Thomas Bickhardt som i tillegg til fotograf titu lerast med både sjømann og psykolog. Forfattaren Gry Hammer er mellom anna journalist og kulturarbeidar, og har studert både mediefag, statsvitskap, kulturfag, litteraturvitskap i tillegg til at ho har mastergrad i fleirkulturell forståing. I boka er ho nær og vár, og tett innpå både folket og naturen ho skriv om. Oddbjørn Pedersen, Elnesvågen, fylte 70 år 16. januar. Oddbjørn Pedersen er en kjent person i Den indre Sjømannsmisjon. Han har gjort seg bemerket på en rekke områder, både som kretsstyremedlem, kretsformann, forkynner, mannskap på Elieser 6, og ikke minst som landsstyreformann i flere perioder. Oddbjørn Pedersen brenner for Den indre Sjømannsmisjon. Derfor bruker han svært mye av tiden sin på misjonen. Alltid er han like engasjert i misjonens sak, enten det er på kretsmøter, landsmøter eller i andre sammenhenger. Som forkynner har han et sentralt budskap å formidle, og han formidler det på en måte som får tilhørerne til å skjønne at dette er noe som er viktig for hver enkelt av dem. De siste årene har han brukt mye av tiden sin som mannskap og forkynner om bord i Elieser 6. Så var det da også betegnende at 60-års dagen ble feiret om bord på Betelskipet i Bodø. Det er nesten blitt tradisjon at Oddbjørn Pedersen er om bord som bestyrer når Elieser 6 ligger ved kai som flytende fiskarheim i Bodø hvert år i januar. Slik har det vært også i år, noe folk i Bodø vet å sette pris på. Vi i Den indre Sjømannsmisjon takker Oddbjørn for den store innsatsen han har gjort og fortsatt gjør for Den indre Sjømannsmisjon, og gratulerer med overstått! Roald Øvrebø 24 Trygg Havn -nr Trygg Havn - nr

14 Minneord Kort og godt Anne Storøy, Halsa til minne Anne Sofie Storøy, Halsa i Meløy er gått bort nær 93 år gammel. Anne Storøy ble med i Den indre Sjømannsmisjon tidlig på 1970 tallet, hvor hun ble med i foreningen Lysglimt, Halsa. Her var hun kasserer fra 1978 til Hun var også formann i foreningen en lengere periode. Anne Storøy hadde et åpent og gjestfritt hjem, hvor hun også tok imot reisende predikanter som besøkte Halsa og Meløy. Hun var en misjonskvinne som levde og åndet for misjonen og Den indre Sjømannsmisjon og havets folk. Hun var født 24. juli 1915, og døde stille 8 januar i år. Hun ble begravet fra Halsa kirke 15. januar. Vi lyser fred over Anne Storøys minne. Godt bibelsalg Salten krets - Kjell P. Eliassen Salget av bibler er fortsatt høyt og stabilt her i landet. Det Norske Bibelselskap solgte i bibler og nytestamenter av Bibelselskapets utgaver. Antallet nytestamenter er identisk med salgstallet i 2006, mens antallet solgte bibler i 2006 var , altså to tusen mer enn i fjor. Forlaget Norsk Bibel solgte i fjor mellom 5000 og 6000 eksemplarer av sin bibelutgave. Norsk Gideon, en organisasjon som deler ut bibler og nytestamenter til overnattingssteder, institusjoner og skoler, delte i 2007 ut nytestamenter av Bibelselskapets utgave. I tillegg delte Norsk Gideon ut nytestamenter og 960 bibler av Norsk Bibels utgaver. KPK Fra pedagogikk til avis Bjørn Markussen, daglig leder i Kristent Pedagogisk Forum, er ansatt som utviklingsredaktør i avisen Fædrelandsvennen i Kristiansand. Markussen har tidligere vært journalist i Vårt Land Bjørn Markussen og redaktør i Varden. KPK. Roald Hansen ny utviklingssjef i Blå Kors Roald Hansen (53) er ansatt i en nyopprettet stilling som utviklingssjef ved Blå Kors hovedkontor i Oslo. Han tiltrer stillingen i løpet av april. Den nye utviklingssjefen er utdannet sosionom fra Diakonhjemmet og har Roald Hansen videreutdanning innen organisasjon og ledelse. Han arbeider i dag som rådmann i Frogn kommune i Akershus, en stilling han har hatt siden Som utviklingssjef vil han være strategisk leder for Blå Kors diakonale arbeid i inn- og utland og i tillegg stedfortreder for generalsekretæren. KPK. Lokalradioer i fare Kultur- og kirkedepartementet vil endre forskriftene for de såkalte nisjeradioer. Organisasjonen Familie & Medier er imot endringer som forverrer situasjonen slik at disse radioene ikke lenger kan sende på dagtid i områder der det er kommersielle aktører som gjør krav på denne tiden. - Her gir en mer til de som har mest fra før og lar de svake betale prisen. Dette er en situasjon Stortinget må ordne opp i, sier generalsekretær Geir Magnus Nyborg i Familie & Medier. KPK. Vurderer om studentene er skikket Ved Dronning Mauds Minne Høgskole i Trondheim inngår nå som en del av utdanningen til førskolelærer en vurdering av studentens skikkethet til yrket. Dette gjelder også en rekke andre utdanninger innen barnehage, skole, helse og omsorg. I følge Høgskolens nettside inngår vurderingen i løpet av bachelorutdanningen. Ved berettiget tvil om skikkethet mottar institusjonsansvarlig en tvilsmelding, og med det begynner den særskilte skikkethetsvurderingen. En slik tvilsmelding skal inneholde en beskrivelse av den situasjonen som vekker bekymring. Styret ved høgskolen har oppnevnt en skikkethetsnemnd med Brit R. Skrove som leder. Andre medlemmer er Kari Ranum Lehn, Marianne Pehrson, Bodil Mørland, Kari Hoaas Moen, Ranveig Lorentzen og studentene Brit Irene Løvmo og Gunn Britt Vindspoll. Ekstern representant er advokat Stein Knut Tonning. KPK. Religiøse minoriteter får ikke tillatelse Serbia fortsetter å nekte å gi lovlig status til religiøse minoriteter uten at det er grunnlag i landets religiøse lover for å nekte, opplyser Forum 18 News Service. Hovedmannen bak denne negative holdningen synes å være tidligere statsråd for religiøse saker, Milan Radulovic, som nå er rådgiver for religionsdepartementet. KPK 26 Trygg Havn -nr Trygg Havn - nr

15 Reportasjer Av Guds nåde, til Guds ære.. «Av Guds nåde er jeg det jeg er», skriver Paulus. Utsagnet gjelder alle deler av vårt liv. Av Guds nåde er vi til og rører oss. Denne sannhet blir ikke mindre etter som årene legges til. Det gjelder spesielt om en har dager og netter uten smerter, eller en kjenner at kroppen fungerer. Da ser en hvor mye en har å takke for. Men mest har vi å takke for at Gud, gjennom Jesus, har kjøpt oss med sitt blod og bevart oss i troen tross åndelige og menneskelige feil og nederlag. Æren er derfor hans alene! Når vi så får spørsmål fra fiskere og fra misjonen om enda en sesong på Havly Henningsvær, og samtidig kjenner på at helsa er god så langt vi kjenner det, må vi vel kunne uttrykke med evangelisten, «det er nåde over nåde». Dette bibeluttrykket er, som vi sier i et folkelig uttrykk, «smør på flesk». Helsen kan imidlertid brått endre seg i vår alder. Derfor blir det et ja til å reise til Lofoten enda en sesong, et svar i tro. Selv om det fremdeles er en lyst til enda en gang å få møte dem som kommer på våre stasjoner, må en være forberedt på at hva som helst kan komme når som helst. I vår alder skulle vi jo egentlig ha vært satt «på stallen». Men kanskje kan det være en eller annen som ville få en eller annen hjelp ved vår tjeneste. Likevel, vi trenger noen som står bak, noen som ber for oss, eller støtter oss økonomisk på en eller annen måte. Kanskje du som leser dette er nettopp en som var villig til det. Det gir styrke og frimodighet å vite at noen står bak oss i tjenesten. Bibelen taler om at en tredobbel tråd rives ikke over så lett som en enkel. I et bryllup minte presten om at den doble tråden var tvinnet mellom mennesker. Men det må en tredje tråd til for å få en tredobbel tråd., Den tredje er sølvtråden fra himmelen som er den viktigste. Det ville bety mye om du ville ringe til oss på telefonen. Nummeret Det ville være kjekt å få høre stemmen din. Eller om du ville skrive til oss, er adressen Boks Henningsvær. Skulle du få lyst til å besøke oss, så er det blitt lettere nå med at den nye Lofotveien er åpnet. Men ring på forhånd da vi har gode, men begrenset overnattingsmulighet. Det er andre som alt har meldt at de vil komme. Vi regner med å være på plass på heimen omkring midten av februar. Jenny Hansen fra Gibostad har sagt seg villig til å være med også i år og det gleder vi oss over. fortsettelse fra s. 5 Med hilsen Agnes og Eiliv Pettersen Og så et tredje vitnesbyrd om Åndens gjerning, som har løst mang en sjel ut av lovtrelldom: «Om rettferdighet, fordi jeg går til Faderen, og dere ser meg ikke lenger» (v.10). Hvilken underlig rettferdighet! Jeg tenkte jo at det måtte være tale om en rettferdighet i meg, i mitt liv. For, skal jeg bli frelst ved rettferdighet, så må den da finnes i meg! Men her leser jeg om en rettferdighet som ikke har noe med meg å gjøre! En annens rettferdighet! Kan det være mulig? Jeg leser jo det samme i Rom. 5,19: «...så skal også de mange stå som rettferdige,» ja det er jo målet, men hvordan? «-ved den enes lydighet.» Sto det ikke også noe om det allerede hos profeten Jeremia? Jo visst, her er det: «...og dette er det navn Han skal kalles med: Herren vår rettferdighet» (Jer. 33,16). Du spør: Er det mulig for meg, sånn som jeg nå engang er, å bli frelst? - og så hører du her at Gud bærer navnet - vår rettferdighet! Jeg spør igjen: Er det mulig? Ja, skal du tro Ordet, og ikke din tanke, fornuft og følelse, så er det jo nettopp sånn det er. «Fordi jeg går til Faderen» (v.10), det er vår rettferdighet for Gud. Det vil altså si, at vår rettferdighet for Gud er Guds rettferdighet, noe som da innebærer, at vi i dette har Guds rettferdighet innfor Gud. Derfor kan også siste del av 2 Kor. 5,21, oversettes slik (og blir det også bl.a. i dansk overs.),: «...for at vi i Ham skal bli Guds rettferdighet.» Dette er Guds gave til deg, menneske! Du skulle vel ha grunn til å gå fra denne lesningen nå, med takk i hjerte og sinn, om du holder Ordet opp imot alle egne, og alle åndsmakters anklager. Ren og rettferdig, Himmelen verdig Er jeg i verdens frelser alt nu 28 Trygg Havn -nr Trygg Havn - nr