Vurdering av søknader som strategisk satsingsområde , Høgskolen i Sør Trøndelag

Transkript

1 Vurdering av søknader som strategisk satsingsområde , Høgskolen i Sør Trøndelag Professor emeritus Kristian Fossheim, NTNU Professor Dagrun Skjelbred, Høgskolen i Vestfold Professor Oddbjørn Bukve, Høgskulen i Sogn og Fjordane I. Omtale av dei ti søknadene Søknad nr 1: Helsefremming: forskning for beste praksis Prosjektleiar: Førsteamanuensis Toril Rannestad Grupperinga har vist stor styrke på område som nasjonalt og internasjonalt samarbeid, publisering og utvikling av fagmiljøet. Prosjektet vil gå inn som del av sentersamarbeidet med SVT/NTNU og gje HiST ein sterkare posisjon der. Det svekker grupperinga ved HiST at den ikkje har professor i full stilling, men mange PhD kandidatar er i gang. Det er vanskeleg for komiteen å skilje mellom Prosjektet og Senteret elles, f. eks. i oppsettet over Project portfolio... Leiinga av prosjektet er organisatorisk god, men igjen noko svekka av manglande professor på staden. Professor II synest til gjengjeld å vere svært produktiv. Gruppa treng prosjektet som grunnfinansiering til sentersamarbeidet som skal evaluerast og kan stogge Det blir eit strategisk spørsmål for HiST korleis dette skal vege inn. Internasjonale samarbeidspartar blir framheva i søknaden, men personane inngår ikkje på ein klar måte i lista over medarbeidarar. To master opplegg blir skisserte, og miljøet deltar i arbeid med modular på master og PhDnivå. Ein ventar to professoropprykk. Grupperinga viser til ei lang liste med gode resultatmål. Søknaden har mange sterke sider. Dei faglege måla synest truverdige. Prioritering av Sentersamarbeidet er eit viktig strategisk spørsmål som HiST må ta stilling til, og det bør truleg bli avgjerande for eventuell tildeling. Søknaden vert av komiteen rangert som nr. 5. 1

2 Søknad nr 2: Psykisk helsearbeid Prosjektleiar: Høgskolelektor Toril Elstad Medlemmer av gruppa er svært aktive i formidling og i samfunnsdebatten lokalt og nasjonalt. Toppkompetansen ligg i dag på ferske PhD ar. Sjølv om desse er dyktige, er dette ikkje nok. Det trengst meir erfaring og kunnskap på eit breiare felt for å etablere eit godt fungerande vitskapleg miljø. Det blir vist til professorat under tilsetting. Det vil i så fall kunne styrke gruppa vesentleg. Kommentaren er her omtrent den same som ovanfor. Grupperinga har mange samarbeidspartar og eit stort lokalt nettverk som kan gje grunnlag for oppbygging av forsking over tid. Det blir vist til internasjonalt samarbeid som kan vere starten på god forsking, men resultata manglar ennå. Som det blir sagt i søknaden er det vanskeleg å detaljplanlegge for ei gruppering som er under oppbygging. Det trengst meir tid for å setje måla. Kommentarane ovanfor betyr ikkje at grupperinga ikkje har sjanse til å lykkast ved velvillig og tolmodig assistanse frå leiinga ved HiST, men det vil i beste fall ta lang tid. I dag er grupperinga ikkje moden for prioritering. Søknad nr 3: Bio behandling Prosjektleiar: Professor Geir Bjørkøy Grupperinga har mange stillingar på professor/førsteamanuensis nivå, og prosjektleiaren har solid erfaring som forskar, som leiar og rådgjevar, og som aktør i internasjonale fora og relasjonar. Som satsingsområde vil det her kunne skapast eit godt og uvanleg tverrfagleg miljø av kjemikarar, biologar og medisinarar. Miljøet samarbeider med NTNU om ein internasjonal master i Molecular Medicine. Publiseringsfrekvensen er samla sett god. Gjennomføringsevne synes god. 2

3 Det blir operert med ei prosjektleiargruppe som samla sett har brei erfaring, også utanfor akademia, der kvar deltakar har hovudansvar for eitt delprosjekt. Komiteen vurderer dette som eit godt opplegg. Prosjektet manglar ei styringsgruppe med sterke fagfolk. Dette kan relativt lett rettast på. Nettverket er godt lokalt og nasjonalt, men internasjonalt berre på eitt felt. Miljøet bør arbeide for å styrke det internasjonale nettverket og samarbeidet. Gruppa er ikkje av dei sterkaste på dette området, men planlegg ei rekkje enkelttiltak som vil verke positivt over tid. For ein tverrfagleg og uprøvd konstellasjon kan det vere vanskeleg å vere heilt presis på målsettingane så tidleg i løpet. Komiteen meiner at den faglege styrken og god styring vil sørgje for å få dette på plass om dei får sjansen. Søknaden blir rangert på 4. plass. Søknad nr 4: HiST Learning mobile initiative Prosjektleiar: Førsteamanuensis John B. Stav Gruppa skal etter planen rå over ein professor II, 3 eller 4 førsteamanuensar, ein av desse er leiaren i professorløp, 2 PhD stipendiatar, 6 7 lektorar og ei rad andre meir eller mindre fast tilknytte medarbeidarar. Gruppa har brei røynsle i EU prosjekt med stort nedslagsfelt i Europa og i Noreg, og med svært stor økonomisk omsetting. Gruppa har stor erfaring i slike omfattande samarbeidsrelasjonar. Nøkkelproblematikk er å utvikle bruken av smarttelefonar i undervisings og læringsmetodar, eit felt med stort læringsmessig og kommersielt potensiale. Heile FoU området ligg i anvendt forsking og utviklingsarbeid. Meriterande publisering er på bra nivå. Rapportering ved konferansar har stor plass. Prosjektleiar har ei sterk merittliste innan leiing av slike prosjekt internasjonalt, og planlegg eit høgt nivå på styringsgruppe for prosjektet som er delt i fem programpakkar med kvar sine leiarar. Arbeidet blir utført i samarbeid med fleire utanlandske universitet. Prosjektleiar og leiarane av programpakkane utgjer det daglege leiarteamet. Av ovanståande og elles går det fram at gruppa har ei heilt uvanleg stor kontaktflate, internasjonalt så vel som nasjonalt. 3

4 Kompetanseheving er venta til eit professorat, 3 PhD ar og ei rekkje førstestillingar. Mijøet har god tilgang på ressursar. Det ligg til rette for kommersielle tiltak, utvikling av offentleg og privat verksemd og formidling. Søknaden er svært ambisiøs, men kan lykkast ut frå dokumentert røynsle. Søknaden blir rangert på delt 2. plass. Søknad nr. 5: IKT basert læring og samhandling. Prosjektleiar: Førstelektor Thorleif Hjeltnes Prosjektet spring ut av tidligare satsingsområde ved HiST E læring og digitale læringsressurser. Prosjektleiaren har deltatt i fleire EU prosjekt. Miljøet har ikkje stillingar på professor/dosent nivå, men ein deltakar har søkt om professoropprykk. Det er ikkje avlagt doktorgradar innanfor området så langt. Miljøet har relativt låge resultat når det gjeld publiseringspoeng, særleg på internasjonalt nivå, noko meir på formidling. Det går fram av søknaden at ein ønskjer å etablere eit masterprogram, og ein samarbeider om ein master med Universitetet i Bergen, men det er ikkje dokumentert rettleiarrøynsle korkje på mastereller PhD nivå. Prosjektorganisering Prosjektet er organisert i ei rekke delprosjekt. Kontakten mellom delprosjekta skal opprettast gjennom forskarseminar. Ut over dette er det lite felles organisering, det er ikkje omtalt styringsgruppe for prosjektet, og prosjektleiaren si rolle er lite avklara. Nasjonalt og internasjonalt nettverk Miljøet har eit godt nettverk på regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. : Prosjektet skal bidra til intern kompetanseoppbygging og motverke eit til dels dramatisk fall i studenttal. Prosjektet skal også støtte opp om og vidareføre tidlegare forsking på eit område der HiST alt har satsa. Det er vanskeleg for komiteen å vurdere realismen i dette. Prosjektet har stor relevans i eit samfunnsperspektiv og vil kunne bidra til eit betre læringsmiljø for studentane på HiST. Men prosjektmiljøet har førebels for lite fagleg tyngd til å konkurrere i toppen med andre omsøkte prosjekt. 4

5 Søknad nr 6: Økonomistyring i private og offentlige virksomheter Prosjektleiar: Professor Inger Johanne Pettersen Fagmiljøet oppfyller utan tvil kriteria til fagleg styrke og gjennomføringsevne: mijøet har mange professorar og personar med avlagt doktorgrad og høg publiseringsrate. Det har to eigne og to samarbeidande masterprogram, og deltek i forskarskole. Prosjektleiar er professor ved HiST. Prosjektstyringa er tett kopla mot avdelinga sine styringsorgan, ved at Fou utvalet og dekan utgjer styringsgruppa. Det nasjonale og internasjonale samarbeidet er vel utbygd. Prosjekt har sett mål for publisering, kompetanseheving og etablering av PhD grad. Søknaden fyller alle kriterium og blir rangert høgast av dei 10 søknadene som ligg føre. Søknad nr. 7: Skriving i kunnskaps og profesjonsutvikling et utviklingsområde for lærere og lærende i alle fag Prosjektleiar: Professor Synnøve Matre Prosjektmiljøet har arbeidd med skriveforsking i samarbeid med NTNU sidan 1980 tallet. Det er direkte knytt til det nasjonale skrivesenteret som vart etablert ved HiST i 2009, noko som 5

6 markerer miljøet som det sterkaste skriveforskingsmiljøet i Noreg. Prosjektet tel fem personar med professor/dosentkompetanse, seks personar i miljøet har avlagt doktorgrad dei siste fem åra, og det er åtte doktorgradsstipendiatar knytt til prosjektet. Miljøet har eit høgt tal publikasjonspoeng og har publisert både nasjonalt og internasjonalt. Det er to masterprogram knytt til miljøet. Prosjektorganisering Prosjektet er tverrfagleg, med ei tydeleg prosjektleiing og ei internasjonalt samansett rådgjevingsgruppe. Nasjonalt og internasjonalt nettverk Miljøet har et vel utbygd nettverk nasjonalt og internasjonalt. Det tette samarbeidet med praksisfeltet i regionen er også ein styrke. Miljøet har alt henta inn forskingsmiddel frå Noregs forskingsråd og tar sikte på å utvikle søknader innanfor dei utdanningsforskingsprogramma som no er etablerte eller under etablering: Utdanning 2020 og vidareføringa av PraksisFOU. Ein forventar fire opprykk til dosent og eitt til førstelektor. Publisering og formidling er sentrale oppgåver. : Prosjektet har ei tydeleig teoretisk forankring og er sterkt relatert til profesjonsutdanninga ved høgskulen. Det har direkte kopling til den siste grunnskolereforma der skriving i alle fag er ein av dei fem grunnlaggande ferdigheitene. Det er eit tverrfagleg prosjekt, der faga norsk, matematikk, pedagogikk inngår. Prosjektmiljøet har markert seg som eit særs sterkt fagmiljø på sitt felt. Prosjektet vert rangert på delt 2. plass Søknad nr. 8: Aktivitet og deltakelse Prosjektleiar: professor 2: Arne Eide/ Staffan Josephsson, professor 2 Prosjektet Deltakelse vart etablert ved avdelinga i 2007 som eit samarbeid mellom tre ulike utdanningsprogram. Prosjektleiarane har høg kompetanse, men ser ikkje ut til å høyre til den faste staben ved høgskulen, noko som må seiast å svekke søknaden. Prosjektdeltakarane elles har kompetanse på førstelektor/førsteamanuensis nivå, eller er doktorgradsstudentar. Ein av deltakarane søkjer midlar til professorkvalifisering. Det samla prosjektmiljøet kan vise til gode publiseringsresultat. Det er lite kopling til profesjonsutdanningane, men miljøet ønskjer å etablere eit masterstudium. Prosjektorganisering 6

7 Prosjektet er godt organisert med ei styringsgruppe, fagleg leiing, ein koordinator og halvårlege faglege møte. Nasjonalt og internasjonalt nettverk Miljøet har eit stort fagleg nettverk regionalt, nasjonalt og internasjonalt og også retta mot brukargrupper. Miljøet har konkrete målsettingar når det gjeld publisering, kompetanseoppbygging og ekstern finansiering. Om dette skal lukkast, er det truleg avgjerande at fast tilsette ved institusjonen får høve til å kvalifisere seg for professorstilling i løpet av kort tid. Miljøet kan vise til resultat når det gjeld publisering, og det har eit godt nettverk. Veikskapen er at miljøet vantar toppkompetanse som har hovudstillinga si ved institusjonen. Ein annan veikskap er den manglande relasjonen til dei profesjonsutdanningane som er basis for miljøet. Prosjektmiljøet har konkrete planar for korleis ein kan bygge opp satsingsområdet. Det er eit miljø med utviklingspotensial, komiteen vil rangere det på ein 6. plass. Søknad nr 9: Motorisk adferd Førsteamanuensis Ann Katrin Stensdotter Gruppa på 10 har ein prosjektleiar med doktorgrad og ein tilknytt professor i bistilling. Utover dette har fire medlemmer førstestilling utan å ha avlagt doktorgrad. Prosjektleiar har koordinert prosjektet sidan oppstart Den internasjonale publiseringsraten tilsvarar 3 4 poeng årleg. Gjennomføringsevna synest rimeleg god. Søknaden gjer ikkje greie for dette utanom opplysningane om prosjektleiar. Gruppa har eit vel utbygd regionalt nettverk, og har også skaffa seg internasjonale samarbeidspartar spesielt i Sverige og Storbritannia. Resultatmåla for publisering og kompetanseheving er relativt ambisiøse. Eit anna resultatmål er å utvikle eit masterprogram i Aktivitet og bevegelse ved HiST. 7

8 Søknaden blir ikkje rangert blant dei beste på faglege konkurransekriterium. Ei vurdering av behovet for å styrke fagmiljøet i relasjon til høgskulen sine strategiar må HiST sjølv gjennomføre. Søknad nr 10: Samhandling om og med utsatte barn og familier Prosjektleiar: Førsteamanuensis Ragnhild Collin Hansen Gruppa har ein prosjektleiar med doktorgrad. Utover dette har gruppa på ni berre ein prosjektmedlem med doktorgrad, men også tre med førstestillingskompetanse utan at dei har doktorgrad. Ein doktorgrad er til vurdering. Prosjektleiar har leiarerfaring frå eitt større prosjekt. Publiseringsfrekvensen har i snitt vore 2 3 poeng årleg dei siste åra. Prosjektgruppa samlar deltakarar frå sosionom og barnevernsutdanninga i eit felles program med delprosjekt. Søknaden representerer vidareføring av ei ti årssatsing på å byggje opp fou rundt sosialarbeidarutdanningane ved HiST. Progresjonen gjennom perioden har vore klar, men i lys av tidsperspektivet må gjennomføringsevna seiast å vere moderat. Prosjektgruppa er samansett av prosjektleiar og deltakarar frå delprosjekta. Det er inga ekstern styrings eller referansegruppe. Gruppa har eit vel utbygd regionalt nettverk. Det nasjonale og internasjonale samarbeidet er meir avgrensa. Resultatmåla knytt til forskingsresultat og publisering er relativt vage. Eit sentralt mål elles er å skape grunnlaget for eit masterprogram i barnevern ved HiST. Søknaden blir ikkje rangert som støtteverdig på faglege konkurransekriterium åleine. Ei vurdering av behovet for å styrke fagmiljøet i relasjon til høgskulen sine strategiar må HiST sjølv gjennomføre. II Samla tilråding frå komiteen Komiteen meiner at det ligg mykje godt fagleg arbeid bak dei ti søknadene som er fremja. Å utarbeide ein slik søknad kan i seg sjølv vere ein verdifull kompetansebyggande aktivitet for eit fagmiljø. Komiteen finn grunn til å gje ros til alle søkjarane for eit godt og samvitsfullt arbeid. 8

9 Ut frå kriteria om fagleg tyngde, gjennomføringsevne og nettverk er det nokre av søknadene som peikar seg klart ut. Desse søknadene har komiteen rangert på plassane 1 4. Felles for desse søknadene er at dei spring ut av miljø med spisskompetanse og dokumentert evne til gjennomføring av store forskingsprosjekt. Dei seks andre søknadene er i større grad knytt til fagmiljø i utvikling, men med ambisjonar om å utvikle spisskompetanse for ein stor del rundt høgskulen sine profesjonsutdanningar. For desse områda sitt vedkommande meiner komiteen at HiST sine strategiske vurderingar bør spele ei vesentleg rolle for kva miljø og søknader som skal få støtte. Søknadene er også ulike i karakter. Enkelte er breie søknader om oppbygging av fagmiljø, andre er meir spissa mot konkrete problemstillingar og prosjektmål i perioden. Komiteen har valt å prioritere to av desse søknadene framfor dei andre, men vil understreke at dei strategiske vurderingane ved HiIST må spele ei rolle for tildelinga etter dei fire høgst prioriterte søknadene. Komiteen har merka seg at søknadene ikkje berre kjem frå avdelingar, men at dei i stor grad følgjer avdelingsgrensene med omsyn til kva fagmiljø som vert trekte inn. Til dømes kan det tenkast at eit samarbeid mellom fagmiljøa bak søknadene 4 og 5 ville vere fruktbart. Høgskulen bør etter komiteens oppfatning vurdere verkemiddel for å fremje avdelingsovergripande samarbeid. Med dette utgangspunktet kjem komiteen fram til følgjande rangering: Nr. 1: Søknad nr. 6: Økonomistyring i private og offentlige virksomheter Nr. 2: Søknad nr 4: HiSTLearning mobile initiative og søknad nr. 7: Skriving i kunnskaps og profesjonsutvikling Nr. 4: Søknad nr. 3: Bio behandling Etter desse fire sterkaste søknadene vil komiteen rangere Nr. 5: Søknad nr. 1: Helsefremming: forsking for beste praksis Nr. 6: Søknad nr. 8: Aktivitet og deltakelse Komiteen rangerer ikkje dei fire siste søknadene: Søknad nr. 2: Psykisk helsearbeid Søknad nr. 5: Ikt basert læring Søknad nr. 9: Motorisk adferd Søknad nr. 10: Samhandling om og med utsatte barn og familier 9

10 Innstillinga er samrøystes. Sogndal/ Trondheim/ Tønsberg Oddbjørn Bukve Kristian Fossheim Dagrun Skjelbred (sign.) (sign.) 10