Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter i norsk og matematikk. Et prosjekt ved Høgskolen i Vestfold (HiVe)

Transkript

1 Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter i norsk og matematikk. Et prosjekt ved Høgskolen i Vestfold (HiVe) Skriving i lærerutdanninga, Trondheim 10. mai 2011 Karianne Skovholt (karianne.skovholt@hive.no)

2 Hvordan er situasjonen i dag? -svar fra Nifu-Step (2008): Læreplankravet om grunnleggende ferdigheter har foreløpig ikke ført til særlige endringer på skolenivå. Det kan virke som om intensjonen med grunnleggende ferdigheter ikke er blitt forstått; derfor oppfattes kravet heller ikke som særlig meningsfylt. Kilde: Møller m.fl. 2009:14. Rapport: Kunnskapsløftet tung bør å bære? 2

3 Hvordan er situasjonen i dag? -svar fra HiVe-forskere: 1. Læreboka spiller en svært dominerende rolle når det gjelder arbeidet med fagene i skolen. 2. Det arbeides mye med å motivere elevene og sette faglige temaer inn i en sammenheng, men det arbeides lite med lesing ut over den grunnleggende leseopplæringen i småskolen. 3. Teksten i læreboka får liten oppmerksomhet. 4. Det kreves en sammensatt lesekompetanse for at elevene skal få maksimalt utbytte av de multimodale lærebøkene. Kilde: Skjelbred og Aamotsbakken (2010): Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet: 3

4 Det ble jobbet lite med lesestrategier i matematikktimene (Karlsen og Maagerø 2010) Elevene leste sjelden overskriftene Elevene leste sjelden tekst knyttet til tegninger og bilder Elevene hadde problemer med å knytte sammen forklarende tekst med figurer Kilde: Skjelbred og Aamotsbakken (2010): Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet 4

5 Problemstilling for foredraget Hvordan kan vi integrere arbeidet med grunnleggende ferdigheter i undervisningen på lærerutdanningen? To nivåer i arbeidet med GF: Operasjonalisering i den nye lærerutdanningen Operasjonalisering i skolen 5

6 Vår tilnærming (GLU 5-10, HiVe) Vi jobber i prosjektbaserte undervisningsforløp Modellering: Walk the talk Mappevurdering Eksempler Grunnleggende ferdigheter observasjon i praksis + miniforskningsprosjekt Muntlighet som gr. ferd. observasjon i praksis, tale + analyse av egen tale Læremiddelkunnskap digitalt læremiddel, scenisk presentasjon for elever + teoretisk forsvar (EKSAMEN!) 6

7 Hva står det i styringsdokumentene? Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn (s. 29): I norsk 1 står arbeidet med vidareutvikling av lese- og skriveferdigheiter til elevar frå trinn sentralt. Studentane skal få forskingsbasert innsikt i dette temaet og i norsk språk- og tekstkunnskap. Dei skal lære å arbeide med å vidareutvikle dei grunnleggande ferdigheitene, lesing, skriving, munnleg bruk av språket, rekning og bruk av digitale verktøy i norskfaget, og på tvers av faga. 7

8 Egen programplan ved Høgskolen i Vestfold Høgskolen i Vestfold har noen obligatoriske programmer og kurs, men også programmer og seminarer med tilknyttede obligatoriske arbeider. Nedenfor gis en oversikt over noen programmer og obligatoriske kurs: ( ) 2. semester: Grunnleggende ferdigheter - Lesing, skriving, regning Norsk (regi), matematikk, PEL/praksis (obligatorisk periode) Kilde: Programplan for grunnskoleopplæring 5-10 trinn med vekt på ungdomstrinnet. Høgskolen i Vestfold 8

9 Prosjektet Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter i norsk og matematikk, HiVe 2011 Norsk (regi), matte, PEL GLU 1-7, GLU1-7 trainee, GLU 5-10 To uker Fellesforelesninger - praksis - praksisbasert prosjektoppgave - gruppepresentasjon Fremføring: blandede storgrupper VFL: Kameratvurdering, framovermeldinger 9

10 Mål for prosjektet 1. Tilegne seg både teoretisk og praktisk kunnskap om hva det er å kunne lese (og skrive) i norsk- og matematikkfaget, samt reflektere over god leseopplæring i praksis 2. Arbeide med to oppgaver: a) et mindre, teoretisk gruppearbeid - refleksjonsnotat (Fronter) b) et større, empirisk gruppearbeid basert på observasjoner i praksis - lysark (ppt) (Fronter/Wordpress)) - manus (Fronter/Wordpress) 10

11 Oppgave 1 - refleksjonsnotat Emne: Teoretisk arbeid med læreplanen. Dere skal gruppevis arbeide med Kunnskapsløftet. Dere skal gjøre rede for og reflektere rundt følgende punkter: Hva ligger i begrepet grunnleggende ferdighet? Gjør spesifikt rede for hva som menes med det å kunne lese og det å kunne skrive som grunnleggende ferdighet i norsk og matematikk. Gi eksempler på noen kompetansemål i fagplanene der disse grunnleggende ferdighetene er integrert. Det hele skal utformes som et notat på ca. 1 side. Skrifttype: Times New Roman, linjeavstand 1, 5. Notatet skal inngå som en del av arbeidet i temauka. 11

12 Oppgave 2 empirisk undersøkelse Oppgave: Hvordan kan man arbeide med lesing av fagtekster? 1. Observasjon i praksis (en dag) 2. Analyse av fagtekst/læremiddel 3. Vurdere og foreslå alternativ(e) undervisningsmåte(r) ved hjelp av lesestrategier 12

13 Observasjonsskjema Lesing: Forarbeid: Blir det jobbet med aktuelle tekster før elevene starter leseprosessen? Lesing og arbeid med teksten Etterarbeid: Hvordan jobbet elevene med de aktuelle tekstene etter selve leseprosessen? Skriving: Hva slags skrivearbeid jobbet elevene med? Hva slags veiledning fikk elevene om skriveprosessen? Hvordan ble det jobbet med elevtekstene i etterkant av skriveprosessen? 13

14 14

15 Involverte faglærere 1. Stein Laugerud (PEL), høgskolelektor 2. Lisbeth Karlsen (Matematikk), høgskolelektor 3. Henriette Hogga Siljan (Norsk), førsteamanuensis 4. Karianne Skovholt (Norsk), førsteamanuensis 5. Eva Maagerø (Norsk), dosent 6. Bente Aamotsbakken (Norsk), professor 7. Dagrun Skjelbred (Norsk), professor 8. Norunn Askeland (Norsk), dosent 9. Marit Rundberg (Breidablikk u.skole), underv. insp. 10. Ingunn Jentoft Gjerken (Husøy skole), lærer i SOL 15

16 Teori - hva vektla vi i forelesningene? 1. Kunnskapsløftet, literacy og literacy-reformen (Berge 2005:163) 16

17 Konsekvensene av Kunnskapsløftet: LK06: en literacy-reform: gjennomgripende reform i norsk skole, ikke minst når det gjelder å forstå hva læring er, og hvordan den foregår. For første gang i norsk skolehistorie var det slått fast at det å forstå, lære og utøve fag ikke kan ses uavhengig av det å skape mening med språket og andre meningsskapende eller semiotiske ressurser i faget. Reformen innebærer et gjennomslag for at fagenes grunnleggende mål er at elevene skal settes i stand til å utøve fagrelevant skriving, lesing og muntlighet. (Berge 2005: 163) 17

18 Teori - hva vektla vi i forelesningene? 1. Kunnskapsløftet, literacy og literacy-reformen (Berge 2005:163) 2. Alle fag er språkfag 3. Alle lærere er leselærere og skrivelærere (Askeland og Aamotsbakken 2010) 4. Ulike fag har ulike tekstkulturer (Maagerø 2009) Educational failure is linguistic failure (Halliday 1995) 18

19 Teori - nøkkelbegreper i forelesningene? 5. Lesestrategier (Mortensen-Buan 2006) 19

20 Strategier (Mortensen-Buan 2006) Før lesing Under lesing Etter lesing Bevisstgjøre målet med lesingen Notere Skrive et kort resymé av teksten Aktivere forkunnskap Bla i kapitlet for å se over teksten Reflektere over bilder og illustrasjoner i teksten Formulere tekstens tema eller hensikt Reflekterer over tekstforfatterens intensjon Markere viktige eller vanskelige steder i teksten Stoppe opp for å sjekke forståelsen Formulere spørsmål Lese inn viktig informasjon på mobilen eller med annet opptaksutstyr Lage bilder til teksten Gjenfortelle innholdet i teksten med egne ord Skrive et referat av teksten med egne ord Lage spørsmål av ulik vanskegrad Samtale om innhold og struktur Diskutere holdninger og verdier som kommer fram i teksten Lage tankekart 20

21 Teori - nøkkelbegreper i forelesningene? 5. Lesestrategier (Mortensen-Buan 2006) 6. Lesing og tekstsamtaler i matematikk og naturfag (Maagerø 2009, Maagerø og Karlsen 2010) 7. Samlesing (Løvland 2009) 8. Skrive for å lære (Wittek 2003) 21

22 Hva fant studentene ut? Eksempel fra matematikk 22

23 «I matematikk leser vi ikke, vi regner» Hvordan kan man arbeide med lesing av fagtekster? Ester Krogevoll, Jeanette Eldre, Hanne Høydahl og Håkon Bøhmer

24 Innledning Tiende klasse Vear Skole, Matematikk-time Grunntall 10 Tema er 30, 60 og 90 graders trekanter Oppbygging av oppgaven Analyse av teksten Hvordan det ble jobbet med teksten Hvordan kunne man ha jobbet med teksten Konklusjon Litteraturliste

25 Slik jobber lærer med teksten 1. Lærer jobber uten bok 2. Skriver temaet på tavla: 30, 60 og 90 -trekanter 3. Tegner trekant under overskriften 4. Samtale med elevene: ser dette kjent ut? Hva husker dere fra før? Hvilke vinkler har 90 osv 5. Skriver benevnelsene på trekanten (katet, hypotenus), speiler trekant osv 6. Pytagoras setning, forklarer osv 7. Regne oppgaver selvstendig

26 Hvordan kunne læreren jobbet med teksten? Jeg vil før jeg begynner å snakke om dette si at vi på ingen måte ville fjerne eller endre på det praksislæreren vår gjorde. Det hun gjorde var helt etter boka. Hun sier ikke hvordan ting er, men hjelper elevene til å selv komme frem til det. Hun valgte helt bevisst å ikke bruke boka, for hun ønsket at elevene skulle tenke seg til, og ikke bare lese seg til svaret i boka. Men skulle vi legge til noe, kunne det ha vært f eks: 26

27 Slik kunne lærer ha jobbet med teksten Presentasjon av nytt tema Tankekart Når får vi bruk for dette i dagliglivet? (Lisbet Karlsen, foredrag mandag 10/1-11) Diskutert bilde Gått grundigere gjennom ulike begreper Henvist til teksten Bedt elevene om å lese selv eller i felleskap

28 Konklusjon Multimodale tekster krever å: Leie elevene gjennom teksten Ha tekstsamtaler Gjennomgang «I matematikk leser vi for å kunne regne» (Lærerstudent 2011)

29 Refleksjoner over vår metode 1. Modellering 2. Prosjektbaserte undervisningsforløp 3. Integrerer praksisfeltet og profesjonsutøvere 4. Forskningsbasert 5. Learning by doing 6. Publikum? Invitere praksislærere neste år! 29

30 Evaluering av prosjektet Jeg har lært å lese læreboktekster gjennom elevens øyne 30

31 31

32 32

33 33

34 34

35 Referanser Askeland, N. (2010): Metaforar i mange fag. I Skjelbred, D. og Aamotsbakken, B. (red.): Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet. Oslo: Novus, s Askeland, N. og Aamotsbakken, B. (2010): Læraren som leselærar. I Norsk pedagogisk tidsskrift nr. 3, s Karlsen, L. og Maagerø, E. (2010). Lesing av fagtekster i matematikk. Side i Skjelbred, D. og Aamotsbakken, B. (2010). Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet. Novus forlag. Mortensen-Buan, Anne-Beathe (2006): Lesestrategier og metoder: arbeid med fagtekster i klasserommet. I E. Maagerø og E. Seip Tønnesen (red): Å lese i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget. Møller, J., Prøitz, T.S & Aasen, P. (2009): Kunnskapsløftet tung bør å bære?: Underveisanalyse av styringsformen i skjæringspunktet mellom politikk, administrasjon og profesjon. Oslo: NIFU STEP (rapport) Mortensen-Buan, Anne-Beathe (2006): Lesestrategier og metoder: arbeid med fagtekster i klasserommet. I E. Maagerø og E. Seip Tønnesen (red): Å lese i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget. 35

36 Referanser Maagerø, E. og Skjelbred, D. (2010). De store orda. Om sammensatte ord i lærebøker og andre fagtekster. I Skjelbred, D. og Aamotsbakken B. (red.). Lesing av fagtekster i skole og barnehage, s Maagerø, E. (2009). De langsomme tekstene. Om å lese i matematikk. Læsepedagogen 5/2009, s Reichenberg, M. (2007). La det bli et eventyr å lese lærebøker. I: Braten, Ivar (red.): Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet - teori og praksis. Oslo: Cappelen, s Wittek, L. (2003). Nye redskaper for vurdering og læring. I Dysthe, O. og Engelsen, K.S. (2003). Mapper som pedagogisk redskap. Perspektiver og erfaringer. S ) Aamotsbakken, B Leserposisjoner og læreboktekster. I: Fou i praksis 2/2008. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag, s