RBV-prosjektet. (rapportering bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet) - midtveisrapport

Transkript

1 RBV-prosjektet (rapportering bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet) - midtveisrapport 9. april

2 1 Innledning RBV-prosjektet har laget en midtveisrapport for å oppsummere hva prosjektet har oppnådd så langt og hva prosjektet skal gjøre framover. Rapporten er en deskriptiv beskrivelse av det som har vært gjort i prosjektet. Spesielt for dette prosjektet er at det er utviklingsarbeid slik at vi prøver å beskrive veivalg som er gjort i prosjektet og konsekvensene av disse. Denne oppsummeringen er relativt kort med fokus på nettopp resultatene så langt i prosjektet. Utfyllende dokumentasjon av prosjektet er lagt som vedlegg til denne rapporten. 1.1 Bakgrunn I Tildelingsbrevet for 2007, under hovedmål 2, arbeidsmål 2.1: Forebygge og bekjempe bostedsløshet, står det at Departementet viser til rapporten Forslag til rapportering på bostedsløse og vanskeligstilte fra 12. oktober Husbanken får ansvar for å følge opp anbefalingene i rapporten. I tillegg ber departementet om at Husbanken utreder det juridiske grunnlaget for kartlegging innen utgangen av første halvår 2007, herunder vurdere om det er behov for forskrift. Videre skal Husbanken orientere departementet om når de eventuelle systemleverandører kan ha en applikasjon for kartlegging av bostedsløse og vanskeligstilte ferdig. En god oversikt over omfanget av bostedsløse og vanskeligstiltes boligbehov er en sentral forutsetning for at kommunene og staten skal lykkes i sitt arbeid med å skaffe boliger til de vanskeligstilte og forhindre bostedsløshet. NIBR (2009) siste kartlegging av bostedsløshet viser at det i 2008 var flere nyrekrutterte unge bostedsløse. For å forhindre at nye bostedsløse kommer til, er det viktig å vite hva som kjennetegner risikosituasjonene for å miste en bolig. Denne kunnskapen brukes direkte inn i det boligsosiale arbeidet som er Husbankens kjerneoppgave. Husbanken skal sette kommunene i stand til å gjennomføre denne oppgaven. Forebygging og bekjempelse av fattigdom og bostedsløshet har fokus innenfor kjerneoppgavene. De viktigste datakildene vi har i dag når det gjelder bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet er, i tillegg til Husbankens egne tall over bruken av bostøtte, startlån og boligtilskudd, SSBs mikrodatabase til forskningsformål, forskjellige forskningsrapporter om bostedsløse, årstall fra KOSTRA samt en del regelmessige utvalgsundersøkelser som Levekårsundersøkelsen, EU-silc1 og Folke- og boligtellingene. Til tross for at datagrunnlaget for boligpolitisk analyse har blitt vesentlig forbedret de siste årene gjenstår det fortsatt mye, både mht kvalitet og kjennemerker. Eksempelvis har vi i dag ikke oversikt over hvor mange som til enhver tid trenger bistand i boligmarkedet. Husbanken utredet høsten 2007/våren 2008 det juridiske grunnlaget for en kommunal kartlegging av de vanskeligstilte på boligmarkedet, og det ble fremmet forslag om at det i den nye Husbankloven ble tatt inn en hjemmel om en slik kartlegging. KRD avslo imidlertid dette. Som en konsekvens av dette ble prosjektets mandat endret høsten 2008 og den sentrale 1 European Survey of Income and Living Conditions 2

3 problemstillingen i prosjektet er nå å se nærmere på de ulike datakildene som kan være med på eller videreutvikles til å belyse de ulike boligsosiale problemstillingene vi står overfor. Selv om det ikke lenger var mulig å få til individrapportering på vanskeligstilte på boligmarkedet fortsatte prosjektet fordi det er viktig å få forbedret og ny statistikk på området. 1.2 Prosjektets hovedmål Prosjektets hovedmål er å utvikle nasjonale og kommunale indikatorer knyttet til bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet. Mandat og prosjektbeskrivelse, se vedlegg 1. Disse indikatorene skal utarbeides i tråd med internasjonale føringer og definisjoner som gjelder på området. Prosjektet skal videre stimulere til at det utvikles verktøy på kommunalt nivå som vil bidra til kartleggingsverktøy for bostedsløse og vanskeligstilte. Resultatet av arbeidet skal resultere i: Bedre styringsinformasjon til Regjering, Storting og den enkelte kommune Bedre grunnlag for videreutvikling av boligpolitiske virkemidler Bedre grunnlag for prioriteringer av grupper og virkemidler knyttet til vanskeligstilte på boligmarkedet 1.3 Arbeidsgruppe For å nå målet om å utarbeide nasjonale og kommunale indikatorer knyttet til rapportering av bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet er Husbanken avhengig av deltakelse i arbeidet fra flere aktører. Gjennomføringen av prosjektet har involvert flere ulike aktører og berører problemstillinger av ulik karakter. Se vedlegg 2 om arbeidsgruppe. For å sikre deltakelse fra berørte parter, samt sikre god faglig forankring av prosjektgruppen sitt arbeid, ble det opprettet en arbeidsgruppe bestående av KBL, SSB, KRD, AVdir, Oslo kommune, KS og Region Øst. 1.4 Deltakelse i EU finansiert prosjekt Inn i dette arbeidet har også deltakelsen i MPHASIS Mutual Progress on Homelessness through Advancing and Strengthening Information Systems. Hovedformålet med prosjektet MPHASIS er å forbedre kapasiteten for datainnsamling og rapportering på homelessness and housing exclusion i 20 europeiske land. Dette vil gjøres gjennom transnasjonale utvekslinger (Europeisk møter og nasjonale møter). Se vedlegg 3 om internasjonalt arbeide. Dette prosjektet har vært en del av RBV-prosjektet og har bidratt til utvikling på flere områder. I tillegg har prosjektet brukt anbefalingen fra MPHASIS i forhold til hva som er mulig og viktig i forhold til prosjektets hovedmål. Se også for informasjon og dokumentasjon. 2 Status Prosjektet er delt opp i 3 faser. Hensikten med denne inndelingen er å avklare de forskjellige delmålene, og viktige forhold rundt delmålene, som legger viktige premisser for hvordan neste fase skal gjennomføres. 3

4 Fase Fase 1 utvikle forslag på nasjonale og kommunale indikatorer som kan si noe om antall bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet Delmål Definisjon av bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet Forhold til eksisterende statistikk Indikatorer Fase 2 hvordan skaffe til veie grunnlagsdata for de foreslåtte indikatorene i fase 1. Nasjonale og kommunale variable og indikatorer knyttet til bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet Fase 3- utvikling, implementering og drift Uavklart Prosjektet har gjennomført fase 1 og presenterer i denne midtveisrapporten resultater fra dette arbeidet. I rapporten er det kun presentert resultatet av arbeidet som er gjort i prosjektgruppen og arbeidsgruppen. Dokumentasjonen som har ført fram til resultatene i fase 1 er lagt som vedlegg til denne midtveisrapporten. Prosjektet har nådd alle målene i fase Definisjon av vanskeligstilte på boligmarkedet Definisjonen av bostedsløse og vanskeligstilte bør gjøre det mulig å sammenligne kartleggingene i Norge med øvrige europeiske land. Som utgangspunkt for utarbeidelse av definisjon av bostedsløse og vanskeligstilte presenteres her forskjellig definisjoner av bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet; BOKART, nasjonal kartlegging, andre nordiske lands definisjoner, definisjonen anbefalt i MPHASIS-prosjektet og FEANTSAs definisjon. I tillegg foretas en sammenligning av hva som er gjort i tidligere kartlegginger, og den norske definisjonen av bostedsløshet sammenlignes med øvrige EU land. Prosjektgruppen og arbeidsgruppen har lagt ned grundig arbeid og ressurser i å komme frem til definisjonen av vanskeligstilte på boligmarkedet. Definisjonen er bygget opp i forhold til hva som er boligproblemet eller årsaken til at en person er vanskeligstilt på boligmarkedet. Se vedlegg 4 om bakgrunnsnotat om definisjoner. Forslag til definisjon av vanskeligstilte på boligmarkedet: Vanskeligstilte på boligmarkedet er de som er i en situasjon der de ikke kan skaffe seg og opprettholde et akseptabelt boforhold. I RBV-prosjektet er det behov for få fram et nivå på vanskeligstilte på boligmarkedet. Prosjektet har derfor valgt å operasjonalisere definisjonene som følger: 4

5 Kategori Operasjonell kategori Eksempel på bo- /oppholdssituasjon 1 Bostedsløs uten egen eid eller leid bolig 2 Står i fare for å miste boligen 1.1 Personer uten ordnet overnatting kommende natt 1.2 Personer på akutte overnattingstilbud Personer på akutte døgnovernattingstilbud 1.3 Personer i midlertidige bo- og gjenomgangsstilbud 1.4 Personer under kriminalomsorgen, som skal løslates inne 2 mnd og er uten egen eid eller leid bolig 1.5 Personer på institusjon, som skal utskrives inne 2 mnd og er uten egen eid eller leid bolig 1.6 Personer som oppholder seg hos venner, kjente og slektinger 2.1 Personer som er begjært utkastet eller boligen er begjært tvangsssolgt 2.2 Personer uten gyldig leiekontrakt, og hvor leier ikke beskyttes av husleieloven 2.3 Personer med bo utgiftesbelastning som ikke står i rimelig forhold til Sover ute, i skur, loft/kjeller og eller lignende løsninger som gir form for ly Akutte overnattingstilbud, natthjem eller andre lignende tilbud uten mulighet til opphold på dagtid. Døgnovernattingstilbud, krisesenter eller andre lignende tilbud med mulighet til opphold på dagtid - fyller minstekrav etter lov om sosialetjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 27 Midlertidig botilbud, gjennomgangsboliger, mødrehjem og lignende eller hvor kommunen betaler for tilbudet og planlagt botid er under 3 mndr. Leiekontrakt med redusert disposisjonsrett og kort leietid mindre 3 mnd Fanger opp både de som okkuperer hus og de som har et leieforhold, men hvor leieforholdet ikke er definert etter gyldig kontrakt, eksempelvis ulovlig fremleie Disponibel inntekt fratrukket boutgifter som er under fattigdomsgrensen - valg av 5

6 inntekten 3 Bor i uegnet bolig 3.1 Personer som bor i bolig med dårlig fysisk standard 3.2 Personer som bor i bolig som ikke er utformet etter deres spesielle behov fattigdomsgrense Boligen er trekkfull, kald, fuktig, mørk og/eller sterkt forfallen, ev. med råte- og muggskader, utilfredsstillende sanitærforhold og manglende brannsikkerhet Boligen er ikke tilpasset personens orienterings-, bevegelses-, og miljøhemmede. 3.3 Personer som bor i for liten bolig Husholdninger med dobbelt så mange husholdningsmedlemmer som antall rom 3.4 Personer som bor hos foreldre/foresatte, og situasjonen er uønsket og til problem for minst en av partene Gjelder personer over 18 år, og skyldes mangel på alternative botilbud eller at disse ikke benyttes 3.5 Personer som bor i et belastet bomiljø Utsatt for urimelig støy- og trafikkplager (55dB ute og 42dB inne er anbefalte støygrenser) eller det er forhold i bomiljøet som virker truende i forhold til velferd og sikkerhet. (f.eks. trusler om vold). 4 Forlenget opphold i asylmottak 4.1 Personer på asylmottak som ikke er bosatt inne 6 mnd (3mnd enslige mindre årige) etter at de har fått vedtak om opphold 2.2 Forholdet til eksisterende statistikk Tema er omfattende og krever god kjennskap og oversikt over hva som eksisterer av statistikk på de forskjellige områdene og da mye videre enn bare i forhold til bolig. Derfor valgt prosjektet å sette denne problemstilling ut til SSB. Målet med oppdraget er at vi ønsket å få en samlet oversikt over det som i dag kartlegges av data / indikatorer over bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet samt få en faglig vurdering av SSB på hvor det innenfor dagens rapporteringssystemer kan være formåltjenelig å ta inn noen boligrelaterte spørsmål i tillegg. SSB så på kommunale datakilder, KOSTRA rapportering. I tillegg skulle de beskrive hvilke konsekvenser ulike veivalg for datafangst ville ha for datas kvalitet, dekningsgrad og anvendelsesområder. SSB vurderte data/rapportering innenfor KOSTRA og data/rapportering utenfor KOSTRA. Se vedlegg 5 notat fra SSB Framtidig rapportering på bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet. Kort oppsummert er det lite relevante data/rapporteringer for prosjektet i forhold til det som eksisterer av data/rapportering. SSB mener at de to beste kildene til 6

7 data/rapportering for vanskeligstilte på boligmarkedet er KOSTRA skjema 13 boligskjema og Bokart. SSB anbefaler at Husbanken ser nøye på mulighetene til å realisere data/rapportering gjennom de to etablerte systemene. Bakgrunn er at ny rapportering må basere seg på data som allerede er registrert for kommunenes egen saksbehandling. I 2008 og 2009 gjennomførte SSB en stor revidering av KOSTRA-skjema 13, i den forbindelse ble spørsmål om antall husstander som var vanskeligstilt på boligmarkedet tatt ut av skjema. Bakgrunn for det er at den type spørsmål heller bør foretas i utvalgsundersøkelser eller basere seg på register data (noe som kun et få tall av kommunene har i dag). Husbanken har også jobbet videre med å vurdere data/rapportering innenfor KOSTRA. Dette er oppsummert i et notat, se vedlegg 6, RBV-prosjektets vurdering av data fra KOSTRA rapporteringen. Prosjektet mener at samlet gir KOSTRA lite tallmateriale i forhold til å telle personer i de operasjonelle kategoriene som er valgt i fase I. Kategoriene er i hovedsak basert på en tilnærming i forhold til bostedsløse, mens kommunene vil ha en tilnærming mot lovpålagte omsorgsoppgaver overfor sine innbyggere. Tiltak utløses ut fra diagnoser og ikke bosituasjon. Rapporteringen fra kommunene viser hovedsaklig omfang av søknader, tilbud og tjenester, og i liten grad det udekkede behovet i befolkningen. 2.3 Indikatorer Indikatorer på bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet er tallstørrelser som kan vise måloppnåelse (måltall) og gir en situasjonsbeskrivelse (overvåkningsindikatorer) over utviklingen. Slike overvåkningsindikatorer vil være sentrale i å måle utviklingen på bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet både på nasjonalt nivå, men også i den enkelte kommune. Slik informasjon vil sette oss i bedre stand til å fange opp endringer, og tilpasse mål og virkemidler til hvordan situasjonen for bostedløse og vanskeligstilte ser ut. I RBV-prosjektet er det behov for få fram et nivå på vanskeligstilte på boligmarkedet. Prosjektet har derfor valgt å operasjonalisere definisjonene. Utfordringen for prosjektet er da å få fram indikatorer for det forskjellige kategoriene i den operasjonaliserte definisjonen, på kommunalt og statlig nivå. Fremskaffelse/identifisering av indikatorer på området er en del av arbeidet i fase 2. 3 Videre arbeid fase 2 hvordan skaffe til veie grunnlagsdata for de foreslåtte indikatorene For å få en tilfredsstillende oversikt over bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet og de behov denne målgruppen har, vil det kreve koordinering av eksisterende statistikk, videreutvikling av eksisterende statistikk og utvikling av ny statistikk. I denne fasen skal det avklares hvordan det på en best mulig måte kan oppnå en tilfredsstillende rapportering på bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet. I denne fasen vil prosjektet jobbe både med resultater som kan oppnås på kort sikt og på lang sikt både i forhold til nasjonale og kommunale variable/indikatorer. For fase 2 er det viktig at prosjektet i løpet av 2010 utvikler nasjonale og kommunale indikatorer knyttet til en revidert definisjon av vanskeligstilte på boligmarkedet. Alle 7

8 utviklingsløp vil ikke være ferdigstilt innen 2010, men vil være påbegynt. I løpet av 2010 vil prosjektet presentere kortsiktige indikatorer for den nye reviderte definisjonen av vanskeligstilte på boligmarkedet. Indikatorene både kommunalt og nasjonalt på kort sikt og på lang sikt vil måtte hentes fra forskjellig typer rapporteringer/statistikker. I fase 2 jobber prosjektet videre for å forbedre datagrunnlaget/rapportering på vanskeligstilte på boligmarkedet. Utgangspunktet for hva prosjektet har valgt å gå videre med er blant annet anbefalinger fra SSB og MPHASIS-prosjektet i tillegg til å se på mulighetene i Husbankens løsninger danner dette grunnlaget for veivalg prosjektet har gjort. Tabellen viser forskjellig innfallsvinkler i forhold til å samle inn data om vanskeligstilte på boligmarkedet. Tabellen er basert på plansjer fra Bill Edgard i forbindelse med avslutningskonferansen for MPHASIS prosjektet og Peer Review i Wien i regi av EU høsten Innfallsvinkel Metode Fremskaffer data om Kartlegginger/ undersøkelsebaserte metoder Registerbasert Folketelling (markeds undersøkelser) Nasjonale kartlegginger Hovedstads kartlegginger Kartlegginger gjennomført av kommuner Kommunale saksbehandlingssystemer (for eksempel bokart, systemer på NAV-kontor osv) Andre som gir tilbud/er i kontakt med/hjelper til de vanskeligstilte på boligmarkedet (for eksempel namsmenn) Frivillige organisasjoner Folke- og boligtellingen i 2011 Boligmarkeds undersøkelser Boligbehovs undersøkelser Gir oversikt over hele kategori 1 bostedsløse i definisjonen Gir data for et gitt tidspunkt Vi kunne gi profil data både over bostedsløse og andre vanskeligstilte Gir kontinuerlige data Dekker alle kategoriene i definisjonen Gir data for et gitt tidspunkt Kilde: Bill Edgard: European Review of Statistics on Homelessness 2009 Kartlegginger/undersøkelsesbaserte metoder er den mest vanligste metoden for å få data om bostedsløse på et gitt tidspunkt. Det kan skilles mellom undersøkelser/kartlegginger som baserer seg på statistiske metoder for å estimere antall (populasjonen) bostedsløse basert på en 8

9 utvalgsundersøkelse og tellinger av alle som sover på gate en natt. Tabellen under viser en oversikt over forskjellige metoder som blir brukt i Europa. Undersøkelsesbaserte metoder for datainnsamling Undersøkelser Nasjonale tellinger av personer uten ordnet overnatting kommende natt og personer uten ordnet overnatting kommende natt og personer på akutte døgnovernattingstilbud Hovedstads- eller by telleinger av personer uten ordnet overnatting kommende natt og personer uten ordnet Nasjonale kartlegginger basert på spørreundersøkelse til kommunene Regionale kartlegginger basert på spørreundersøkelse til kommunene Eksempler Italia Frankrike Spania Portugal Dublin England Nederland Portugal (Lisboa) Finland Irland Sverige Norge Nord Rhine-Westphalia (Tyskland) Saxony (Tyskland) Kilde: Bill Edgard: European Review of Statistics on Homelessness 2009 Registerbaserte metoder for datainnsamling/rapportering gir data både om antall bostedsløse, men også om profilen på de bostedsløse. Registerbasert rapportering har en fordel i forhold til at det rapporteres på informasjon som allerede eksisterer og er samlet inn. Registerbaserte metoder for datainnsamling Registere Offisielle nasjonale rapporteringer fra kommunale myndigeheter eller andre som hjelper brukergruppene (rapportering på individnivå) Offentlige registrer med tilbud til brukergruppene Frivillige organisasjoners datasystemer om brukerne Eksempler Danmark England Tsjekkia Ungarn Nederland Tyskland Tsjekkia Portugal Kilde: Bill Edgard: European Review of Statistics on Homelessness 2009 I tillegg er det folke- og boligtellinger som kan være en kilde til informasjon om noen av kategoriene av bostedsløse. Det kan skilles mellom land som har registerbaserte folke- og boligtellinger og land som bruker spørreundersøkelser. 9

10 3.1 Kort sikt Videre arbeid med de kommunale og nasjonale indikatorene på kort sikt vil skje i regi av Indikator-prosjeket. Dette med bakgrunn i at Indikatorprosjektet har adoptert definisjonen av vanskeligstilte som en av indikatorene/delindeksene som beskriver kommunenes boligsosiale utfordringer. Prosjektet vil jobbe med å framskaffe tallene og se på om det skal være enkeltstående indikatorer eller en indeks. Kategori Operasjonell kategori Kilde 1 Bostedsløs uten egen eid eller leid bolig 2 Står i fare for å miste boligen 1.1 Personer uten ordnet overnatting kommende natt 1.2 Personer på akutte overnattingstilbud Personer på akutte døgnovernattingstilbud 1.3 Personer i midlertidige bo- og gjenomgangsstilbud 1.4 Personer under kriminalomsorgen, som skal løslates inne 2 mnd og er uten egen eid eller leid bolig 1.5 Personer på institusjon, som skal utskrives inne 2 mnd og er uten egen eid eller leid bolig 1.6 Personer som oppholder seg hos venner, kjente og slektinger 2.1 Personer som er begjært utkastet eller boligen er begjært tvangsssolgt 2.2 Personer uten gyldig leiekontrakt, og hvor leier ikke beskyttes av husleieloven 2.3 Personer med bo utgiftesbelastning som ikke står i rimelig forhold til inntekten Kartlegging av bostedsløse 2009 Har bare data på politidistrikt, håper å få de på namsmannsdistrikt/kommune. Har også tall fra Lindorf i forhold til tvangssalg mangler Bostøtteregister data 3 Bor i uegnet bolig 3.1 Personer som bor i bolig med dårlig fysisk standard 3.2 Personer som bor i bolig som ikke er utformet etter deres spesielle behov Mangler Mangler 3.3 Personer som bor i for liten bolig SSB Fob Bearbeidet av NIBR. 6+ personer i 6+ rom 10

11 holdt utenfor beregning 4 Forlenget opphold i asylmottak 3.4 Personer som bor hos foreldre/foresatte, og situasjonen er uønsket og til problem for minst en av partene 3.5 Personer som bor i et belastet bomiljø 4.1 Personer på asylmottak som ikke er bosatt inne 6 mnd (3mnd enslige mindre årige) etter at de har fått vedtak om opphold Mangler Mangler Mangler 3.2 Lang sikt På lang sikt det vil si ut 2010 og fremover vil RBV-prosjektet vil ha fokus på hvordan datagrunnlaget for vanskeligstilte på boligmarkedet kan forbedres og ikke minst utvikles. Dette har prosjektet valgt å gjøre gjennom å se på forskjellig kilder/rapporteringer/systemer som er grunnlaget for dataene. For full oversikt over arbeidet i fase 2 se vedlegg 7, handlingsplan for fase Folke- og boligtellingen i 2011 FoB11 MPHASIS- prosjektet har hatt fokus på at i 2011 skal det gjennomføres en ny folke- og boligtelling og dermed er dette en god mulighet til å komme i dialog med de nasjonale statistikkbyråene og påvirke de i forhold til hvilke planer de har om å telle bostedsløse. EU vedtok sommeren 2008 en parlaments- og rådsforordning for folke- og boligtellinger. Denne gjelder også EØS-land. Dette betyr at FoB2011 i større grad enn tidligere tellinger må prioritere internasjonale krav. Videre har SSB besluttet at tellingen skal være fullt ut registerbasert. Dette betyr at det denne gangen bare er mulig å inkludere variable som finnes i registre eller kan avledes av slike. I siste versjon av EUs statistikkprogram for folke- og boligtellinger, som legges fram for sjefsstatistikerne i februar, er rapportering om bostedsløse gjort frivillig. Sett i forhold til EUkravene blir saken derfor mindre viktig for FoB2011. SSB vil foreta en analyse av gruppen uten fast bolig (UFB) ved å bruke de datakilder som inngår i folketellingen. Ut over dette er det ikke planlagt tiltak som gjelder tall for bostedsløse. Dette henger sammen med at det ikke synes mulig å gi relevante tall innenfor tellingens ramme (registertelling). Folketellingen i 2011 vil baseres på store, landsomfattende registre som folkeregisteret. Her registreres den offisielle adressen. SSB vil som nevnt gjennomføre en analyse av gruppen uten fast bosted for å se hvor stor del av disse personene som med rimelighet kan kalles bostedsløse ut fra de gitte definisjoner. Bostedsløse omfatter både primært bostedsløse ( uteliggere ) og sekundært bostedsløse. Det har hele tiden vært klart at det ved hjelp av registre vil være vanskelig å identifisere disse. Definisjon av primær- og sekundær bostedsløse er sammenfallende med RBV-prosjektet sin definisjon av bostedsløse. 11

12 Hovedproblemet er imidlertid at personer som ikke tilhører gruppen UFB også i realiteten kan være bostedsløse. Tallet man kan komme fram til ved å analysere gruppen UFB vil således ikke være noe godt mål for bostedsløse. SSB jobber for tiden med å finne kilder til personers faktiske bosted i tillegg til folkeregisteradressen. Arbeidet ledes av Seksjon for statistiske populasjoner. Dersom man gjennom dette arbeidet kan finne kilder til opplysninger om personer som er faktisk bostedsløse, vil disse kunne integreres i folketellingen. I Finland planlegger statistikkbyrået å gjennomføre en intervjuundersøkelse med populasjonen uten fast bosted som ramme for å trekke et utvalg. Sammensetningen av denne gruppen synes imidlertid å være noe annerledes enn i Norge. I Norge anses en undersøkelser basert på individuelle intervjuer av personer trukket fra gruppen UFB ikke å være noen farbar vei Namsmannstall på kommunenivå Utviklingen i Namsmannstallene er en viktig indikator i forhold til om en person står i fare for å miste boligen. Begjæringer om utkastelser og faktiske utkastelser registreres av namsmennene i saksbehandlingssystemet SIAN, som administreres av Politidirektoratet. Systemet baserer seg på en fulltelling og inneholder data fra Det er knyttet noe usikkerhet til hva tallene faktisk forteller oss. Antall begjæringer kan for eksempel inneholde begjæringer om utkastelser fra næringseiendommer. Husbanken mener likevel at det er mulig å danne seg et bilde av om problemet med å stå i fare for å miste sin bolig er økende eller avtagende basert på disse tallene. Tallene vi får fra Politidirektoratet er fordelt på politidistrikt og det er derfor bare Oslo kommune vi kan identifisere som enkeltkommune. Husbanken har vært i møte med Politidirektoratet for å se på muligheter i forhold til forbedring av tallene som i dag hentes ut fra saksbehandlingssystemet. Direktoratet var åpne for at vi kan komme med ønsker i forhold til forbedringer og hva vi kan få rapport på i forhold til hva som registreres i systemet. Husbanken vil oversende brev til Politidirektoratet med en del punkter som er viktig for at Husbanken skal få bedre data på de som står i fare for å miste boligen. Data på namsmannsnivå eller kommunenivå Skille ut saker som ikke omfatter boliger Skille mellom private og kommunale boliger Få oversikt over gjengangere Er det mulig med kjønn og alder? Få til identifikasjon av de som faktisk blir kastet ut Identifisere sakene hvor de har gjeldsordning Er det mulig å få oversikt over husholdninger som omfatter barn? 12

13 Data på tvangssalg utgjør 0,03 prosent av alle boliger i Norge i Det vil si at omfanget er relativt begrenset og prosjektet har derfor valgt å ha fokus på Namsmannstall Hvilke muligheter er det innfor NAV NAV er en av de viktigste aktørene i forhold til arbeidet med vanskeligstilte på boligmarkedet. Etablering av egne NAV-kontorer i kommunene skal nå være fullført, med det er imidlertid forsatt store utfordringer knyttet til reformen og det gjennomføres flere organisatoriske endringer. NAV består av en kommunal og en statlig del som benytter forskjellige datasystemer. Det er satt i gang arbeidet i forhold til utvikling av nye felles verktøy, men dette ligger langt fram i tid. RBV-prosjektet mener at det er viktig å komme i dialog med NAV i forhold til nye systemer, og hvilke muligheter har vi til å påvirke framtidig registrering slik at den inneholder informasjon om vanskeligstilte på boligmarkedet. Det skal etableres en operativ arbeidsgruppe for samarbeidet mellom Husbanken og AVdir. Dette vil være et naturlig tema for denne arbeidsgruppen å ta opp. I tillegg har prosjektet startet en dialog med NAV i forhold til BIT-prosjektet. Den kommunale delen av NAV benytter saksbehandlingssystemer knyttet til Lov om sosiale tjenester som også ivaretar KOSTRA-rappotering. De er tre ulike systemer som benyttes av kommunene, men utforming og kodeverk gir gode mulighet for registrering og rapportering i forhold til bolig. Utforingen er at dette ikke er områder som er en del av dagens KOSTRArapportering Hvilke muligheter er det innfor Helsedirektoratet Helsedirektoratet dekker et stort fagområde og ivaretar ansvarsområdet for mange av målgruppe som er vanskeligstilte på boligmarkedet. Området er derfor stort i prosjektets fase 2 plan har vi valgt å ha fokus på å sjekke ut hva som eksisterer i IPLOS og utviklingsmuligheter. Denne oppgaven er ennå ikke igangsatt. I tillegg deltar prosjektet i en referansegruppe for utvikling av bedre data for kommunalt arbeid for personer med rusmiddelproblem eller psykiske vansker. Prosjektet har som formål/mandat å: 1. Kartlegge hva som registreres vedr. tjenestemottakere med rusmiddel- og/eller psykiske vansker i fagsystemer som kommunene bruker i dag. 2. Vurdere muligheter for å registrere mer systematisk: - Mottakere av kommunale tjenester med psykiske vansker og/ - eller rusmiddelproblemer. - Hvilke kommunale tjenester de mottar og i hvilket omfang. 3. Foreslå konkrete endringer i kommunenes KOSTRA-rapportering basert på registrering i fagsystemer på kort og på lengre sikt. 13

14 Dette arbeidet har flere fellestrekk med RBV-prosjektet, men Helsedirektoratet har nok mer fokus mot tilbud og tjenester som gis til målgruppen, enn udekkede behov. Prosjektet har foretatt en grundig kartlegging av ulike systemer som benyttes i kommunene som er nyttet for RBV-prosjektet i det videre arbeidet. Helsedirektoratet har valgt en strategi som knyttes mot å benytte eksisterende systemer framfor å etablere nye. Målsetningen er å få lagt inn nye spørsmål/valg i kodeverket som saksbehandler besvarer i søknadsbehandlingen og som igjen kan rapporteres gjennom KOSTRA. RBV-prosjektet jobber mot en lignende løsning, og et samarbeid/samordning kan være en god strategi i forhold til å få gjennomført endringer. Særlig viss en skal lykkes med å få til endringer i sosialhjelpsrapporteringen i KOSTRA kan et samarbeid med Helsedirektoratet være en god strategi. Dette kan gjøres på følgende måte: I samarbeid med Helsedirektoratet legges det inn noen boligrelaterte spørsmål knyttet til boligsituasjon til målgruppen (og andre) Får etablert et eget sett med boligrelaterte spørsmål som presenteres samtidig med endringene som Helsedirektoratet foreslår. Systemene som benyttes av NAV sosial har allerede spørsmål knyttet til bolig, men disse rapporteres ikke videre Bedre indikatorer gjennom effektiviseringsnettverk i regi av KS Husbanken ved region Øst har gitt kompetansetilskudd til KS for å drive utviklingsarbeid og styrke kompetansen innefor boligområdet i kommunene gjennom KS effektiviseringsnettverk. KS Effektiviseringsnettverk har per dags dato kommunenettverk som arbeider med tjenesteog kvalitetsutvikling innenfor blant annet Sosiale tjenester, NAV, Barnevernstjenester, Psykisk helse og Pleie og omsorgstjenester. I flere av nettverkene vil det være aktuelt å sette fokus på kvalitetsutvikling innen det boligsosiale arbeidet. KS sitt samarbeid med ASSS nettverket, bestående av de 10 største kommunene i landet, er et eksempel på en arena hvor det settes fokus på utvikling av god styringsinformasjon på flere tjenesteområder. På ASSS arenaen samarbeides det jevnlig med rekke statlige etater som for eksempel BLD, AVdir og Helsedirektoratet. Samarbeidet har ført til en rekke fremskritt i utviklingsarbeid på indikatorsiden (KOSTRA) og i forhold gjeldende veiledere og retningslinjer i praksis. KS Effektiviseringsnettverk vil gjennom å ta i bruk nettverksarenaen, kommunal kompetanse, verktøy og metoder for sammenlignende statistikk ha mulighet til å se nærmere på hva som vil være hensiktsmessig styringsinformasjon i utvikling av god praksis på boligområdet. KS ser for seg at KS kommunenettverk kan bidra direkte i arbeidet med og gi innspill til utvikling av kompetanse på området herunder gi økt kunnskap om hva de ulike instanser trenger å vite for å kunne bidra til best mulig praksis i den enkelte kommune. På nettverksarenaen organiseres utveksling av kompetanse samt erfaringsdeling på tvers av kommuner, ressurspersoner fra direktorater, kompetansemiljøer og allerede eksisterende kvalitetsutviklingsprosjekter på området. KS ønsker sammen med Husbanken og andre aktører å arbeide med å få frem et tallmateriale som kan brukes som sammenligningsgrunnlag kommunene i mellom, for derigjennom 14

15 dokumentere ressursbruk og arbeid som gjøres innenfor boligområdet. Nettverkskommunene vil få mulighet å kartlegge ressursbruk, tiltak, tjenestekvalitet og brukertilfredshet. Resultatene for den enkelte tjeneste analyseres, sammenlignes og drøftes i det enkelte nettverk, praksisforskjeller mellom kommunene diskuteres, og deling av ny kunnskap bidrar til økt kompetanse som muliggjør tjenesteutvikling. På grunnlag av bedre dokumentasjon om tjenesten og systematisk erfaringsutveksling får kommuner satt målsettinger for egne kvalitets- og effektiviseringsforbedringer. Region vest har utviklet et system for sammenligningstall over kommunene med både data fra KOSTRA og Husbanken. Dette kan med fordel videreutvikles og knyttes mot effektiviseringsnettverkene i regionene Tilgang til nettverksarenaen vil gi Husbanken og andre relevante aktører på det boligpolitiske området mulighet til å bidra til kompetanseutvikling, relasjonsbygging og samhandling i en læringsform som er tett knyttet til det enkelte individs arbeidssituasjon. Det er et viktig effektmål av nettverksarbeidet er at deltakerne anvender initiativer og omsetter i praksis det som de tar med seg fra nettverkssamlinger Kartlegging av bostedsløse i Norge I 2008 ble det gjennomført den fjerde nasjonale kartleggingen av bostedsløse i Norge i løpet av 12 år. Den første kartleggingen ble gjennomført i 1996, deretter kom nye kartlegginger i 2003 og 2005 og nå altså den siste i Husbanken har vært oppdragsgiver for kartleggingene i 2005 og Sosial- og helsedirektoratet var oppdragsgiver i For den første kartleggingen av bostedsløse var det Sosial- og helsedepartementet og Kommunal- og arbeidsdepartementet som var ansvarlig. Byggforsk hadde gjennomføringsansvaret for de tre første kartleggingene (Byggforsk prosjektrapport 216/1997; Byggforsk prosjektrapport 371/2004; Byggforsk prosjektrapport 403/2006). NIBR hadde ansvaret for kartleggingen av bostedsløse i 2008 (NIBR-rapport 2009/17). KRD foreslår følgende plan for videre kartlegging av bostedsløse. Forslaget er ennå ikke vedtatt, og form, innhold, hvordan osv vil skje i dialog mellom KRD og Husbanken. År Type kartlegging 2011 Kartlegging av storbyene 2013 Nasjonal kartlegging 2015 Kartlegging av storbyene 2017 Nasjonal kartlegging Husbankens kjerneoppgave er det boligsosiale arbeidet. Husbanken skal sette kommunene i stand til å gjennomføre denne oppgaven, herunder forebygge og bekjempe fattigdom og bostedsløshet. Målet med kartleggingen var videre å få mer kunnskap om årsakene til bostedsløshet og hva som skal til for å forbedre situasjonen til de bostedsløse. Det er viktig for RBV-prosjektet og Husbanken med god dokumentasjon og utvikling av datagrunnlaget. 15

16 Hyppigere kartlegginger vil gi mulighet til en aktiv dialog med kommunene om utviklingstrekk og trender. Per dags dato er denne kartlegging den eneste informasjonen vi har om den gruppen (bostedsløse) som er verst stilt av de vanskeligstilte på boligmarkedet Videre utvikling av bokart og muligheter hos andre systemleverandører RBV-prosjektet jobber for å få bedre data på vanskeligstilte på boligmarkedet og problemet er at denne type data ikke eksistere i KOSTRA-rapportering og andre systemer i kommunene/nav osv Derfor er alle punktene vi jobber med viktige, men kanskje spesielt bokart fordi det er system Husbanken selv bestemmer over og har mulighet til på sikt å få best data. Prosjektet skal gjennomføre en spørreundersøkelse til kommuner som har bestilt bokart og en spørreundersøkelse til kommuner som ikke har bestilt bokart. Formålet med undersøkelsene til kommuner som har bestilt bokart er å få oversikt over hvor mange som faktisk bruker bokart i tillegg få innspill til forbedringer av systemet. Formålet med undersøkelsen til kommune som ikke har bestilt bokart er å få oversikt over hvorfor de ikke bruker systemet. Dette er viktig i forhold til hvilke type tiltak prosjektet skal sette i gang i forhold til andre systemleverandører. I etterkant at undersøkelsene er gjennomført vil vi sette ned en arbeidsgruppe bestående av Tieto (systemutvikler) et utvalg kommuner som bruker bokart aktivt og Husbanken. DM besluttet i juni 2008 at Husbanken skal forsette å tilby Bokart og opprettholde sin rolle i forhold til faglig brukerstøtte og opplæring. Dette står fortsatt ved lag. RBV-prosjektet vil foreslå å opprette en gruppe som har spisskomptanse på Bokart fra et par regioner, Strategikontoret og 1-2 kommuner. Bakgrunnen til at vi ønsker å ha med kommunene er at det er de som har praktisk erfaring med systemet. Denne kunnskapen er viktig å overføre til andre kommuner som ønsker å ta systemet i bruk, og i forbindelse med opplæring. Av de opprinnelige Bokart ansvarlige i de forskjellige regionene er det ikke mange som fremdeles er ansatt i Husbanken, slik at regionene ikke lenger har den kompetansen. Det må derfor utnevnes nye ansvarlige for Bokart ved regionene. I tillegg er det behov for revidering av informasjonen om bokart både på Husnettet og Når Husbanken har fått på plass et internkontroll system vil prosjektet søke om at Husbanken får konsesjon til å ha bokart data. I forbindelse med dette arbeidet må prosjektet trekke inn ITseksjonen i Husbanken. Husbanken må også inngå en databehandleravtale med den enkelte kommune som leverer data. Hvordan denne oppgaven skal løses vil prosjektet komme tilbake til Samarbeide med BIT (Bolig IT) prosjektet i Oslo kommune Prosjekt BIT i Oslo kommune har fått i oppdrag å anskaffe en IKT-løsning for boligsosialt arbeid i Oslo kommune. En IKT-løsning for det boligsosiale arbeidet har som formål å effektivisere saksbehandlingen og informasjonsbehandlingen, som i dag i hovedsak mangler systemstøtte. Videre skal en løsning gi ulike beslutningstakere den grunnlagsinformasjonen de 16

17 trenger både om behov for og bruk av virkemidler. Det boligsosiale arbeidet er komplekst sammensatt med mange tjenester levert fra flere ulike kommunale, statlige og private bidragsytere. Systemet skal i første rekke begrenses til systemstøtte for de kommunale tjenestene, men dette begrenser ikke hva det skal rapporteres på. Oppdragsgiver har identifisert fem forretningsprosesser som er aktuelle for systemstøtte, i tillegg til utfordringer knyttet til rapportering og evaluering. I prioritert rekkefølge er de som følger: 1. Tildeling av kommunalt disponert bolig. 2. Kartlegging av vanskeligstilte deres behov for og bruk av virkemidler. 3. Oppfølgingstjenester og bomiljøarbeid. 4. Personrettede økonomiske virkemidler. Herunder ulike bostøtter, lån og depositumsgarantier. 5. Forvaltning av kontrakter og drift av boliger. Som en følge av denne prioriteringen er det størst usikkerhet knyttet til i hvilken grad systemet skal gi støtte for økonomiske virkemidler (pkt. 4) og forvaltning (pkt. 5). Konsekvenser av ulike omfang av systemet, både med tanke på hvilke forretningsprosesser som skal støttes og på hvilken måte det skal gis støtte, vil være gjenstand for dialog, og vil bli endelig avklart i forkant av at tilbyderne skal levere endelig tilbud. Løsningen må være designet for mulige fremtidige utvidelser. Det vil være aktuelt både for ikke-prioriterte og nye forretningsprosesser. Prosjektet er nå i en fase hvor de gjennomfører prekvalifiseringen til en konkurransepreget dialog som anskaffelses form. I løpet av 2010 vil prosjektet ha valgt leverandør og inngå kontrakt i begynnelsen av Prosjekt BIT finansieres og eies av Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester (EST). I tillegg har Husbanken region Øst gitt kompetansetilskudd til prosjektet. Husbanken har stor interesse i at Oslo kommune får et godt saksbehandlingsverktøy innefor det boligsosiale arbeidet. I tillegg har dette prosjektet overføringsverdi til andre kommuner, og kan eventuelt tas i bruk hos de som ønsker det Rapportering inn i StartRap Datagrunnlaget som i dag er tilgjengelig for å lage gode nasjonale og kommunale indikatorer for antall vanskeligstilte på boligmarkedet er svært mangelfullt. En måte å bedre dette datagrunnlaget på, kan være å stille noen spørsmål om de vanskeligstile direkte til kommunene gjennom den årlige StartRap-rapporteringen som skjer i forbindelse med kommunenes rapportering på disponering av boligtilskudd til tilpasning/etablering, tap og tapsfond og påslag via ekstranettet. Alle kommuner som videreformidler startlån og boligtilskudd må som kjent innrapportere på pengebruken, og det har lenge vært et ønske om å gjøre noe med denne rapporteringen slik at den i større grad kan fange opp de boligpolitiske utfordringene den enkelte kommune står overfor og hvordan kommunen har tenkt å løse dem. RBV-prosjektet har tenkt å gjennomgå årsrapporteringen i samarbeid med regionkontorene og se om det kan gjøres noen forenklinger av tallmaterialet. Hvilke tall brukes av 17

18 regionkontorene? Hvilke tall kan utgå? Denne gjennomgangen vil være et viktig element til å se om vi kan forenkle årsrapporteringen før det lages et nytt skjermbilde med spørsmål om antall bostedsløse/vanskeligstilte. RBV-prosjektet vil foreslå overfor ledergruppa at det nedsettes en egen arbeidsgruppe (IT og regionkontor øst bør inviteres med i gruppen) med mandat til å utarbeide 5-10 spørsmål som fra og med 2011 skal inn i de årlige rapporteringene knyttet til StartRap. Spørsmålene bør som nevnt fange opp de boligpolitiske utfordringene den enkelte kommune står overfor. 4 Oversikt over vedlegg Vedlegg 1 - Mandat og prosjekt rapportering bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet Vedlegg 2 Arbeidsgruppe i RBV-prosjektet Vedlegg 3 Internasjonalt arbeide Vedlegg 4 - Definisjon av bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet Vedlegg 5 - Fremtidig rapportering på bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet notat fra SSB Vedlegg 6 - RBV-prosjektet vurdering av data fra KOSTRA-rapporteringen Vedlegg 7 Handlingsplan fase 2 hvordan skaffe til veie grunnlagsdata for de foreslåtte indikatorene i fase 1 18

19 Vedlegg Mandat og prosjekt rapportering bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet 19

20 4.1 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn Prosjektets hovedmål Organisering av prosjektet Prosjektgruppe Arbeidsgruppe Forankring Budsjett Gjennomføring Faser og delmål Fase 1 Utvikle forslag på nasjonale og kommunale indikatorer som kan si noe om antall bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet Fase 2 hvordan skaffe til veie grunnlagsdata for de foreslåtte indikatorene i fase Fase 3 utvikling, implementering og drift Oppsummering faser og delmål Vedlegg 1 Arbeidsgruppe notat Vedlegg 2 Internasjonaltarbeid notat 20

21 1. Bakgrunn I Tildelingsbrevet for 2007, under hovedmål 2, arbeidsmål 2.1: Forebygge og bekjempe bostedsløshet, står det at Departementet viser til rapporten Forslag til rapportering på bostedsløse og vanskeligstilte fra 12. oktober Husbanken får ansvar for å følge opp anbefalingene i rapporten. I tillegg ber departementet om at Husbanken utreder det juridiske grunnlaget for kartlegging innen utgangen av første halvår 2007, herunder vurdere om det er behov for forskrift. Videre skal Husbanken orientere departementet om når de eventuelle systemleverandører kan ha en applikasjon for kartlegging av bostedsløse og vanskeligstilte ferdig. En god oversikt over omfanget av bostedsløse og vanskeligstiltes boligbehov er en sentral forutsetning for at kommunene og staten skal lykkes i sitt arbeid med å skaffe boliger til de vanskeligstilte og forhindre bostedsløshet. Byggforsks (2006) siste kartlegging av bostedsløshet viser at det i 2005 var flere nyrekrutterte bostedsløse. For å forhindre at nye bostedsløse kommer til, er det viktig å vite hva som kjennetegner risikosituasjonene for å miste en bolig. Hovedmålene og resultatmålene i strategien På vei til egen bolig viser tydelige ambisjoner om både å forebygge og bekjempe bostedsløshet. De viktigste datakildene vi har i dag når det gjelder bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet er, i tillegg til Husbankens egne tall over bruken av bostøtte, startlån og boligtilskudd, SSBs mikrodatabase til forskningsformål, forskjellige forskningsrapporter om bostedsløse, årstall fra KOSTRA samt en del regelmessige utvalgsundersøkelser som Levekårsundersøkelsen, EU-silc 2 og Folke- og boligtellingene. Til tross for at datagrunnlaget for boligpolitisk analyse har blitt vesentlig forbedret de siste årene gjenstår det fortsatt mye, både mht kvalitet og kjennemerker, for eksempel har vi i dag ikke oversikt over hvor mange som til enhver tid trenger bistand i boligmarkedet. Husbanken utredet høsten 2007/våren 2008 det juridiske grunnlaget for en kommunal kartlegging av de vanskeligstilte på boligmarkedet, og det ble fremmet forslag om at det i den nye Husbankloven ble tatt inn en hjemmel om en slik kartlegging. KRD avslo imidlertid dette. Prosjektets mandat ble endret høsten 2008 og den sentrale problemstillingen i prosjektet er nå å se nærmere på de ulike datakildene som kan være med på eller videreutvikles til å belyse de ulike boligsosiale problemstillingene vi står overfor. 2 Prosjektets hovedmål Prosjektets hovedmål er å utvikle nasjonale og kommunale indikatorer knyttet til bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet. Disse indikatorene skal utarbeides i tråd med internasjonale føringer og definisjoner som gjelder på området. Prosjektet skal videre stimulere til at det utvikles verktøy på kommunalt nivå som vil bidra til kartleggingsverktøy for bostedsløse og vanskeligstilte. Resultatet av arbeidet skal resultere i: Bedre styringsinformasjon til Regjering, Storting og den enkelte kommune Bedre grunnlag for videreutvikling av boligpolitiske virkemidler Bedre grunnlag for prioriteringer av grupper og virkemidler knyttet til vanskeligstilte på boligmarkedet 2 European Survey of Income and Living Conditions 21

22 3 Organisering av prosjektet 3.1 Prosjektgruppe Prosjektgruppen skal ha ansvar for den praktiske gjennomføringen av prosjektet, og vil bestå av følgende medarbeidere: - Liv Kristensen (prosjektleder) - Irene Øyangen - Kari Aamodt (med ved behov) - Jan Erik Tvedt - Herman Christensen (med fra august 2008) - Per-Erik Torp (ut ) - Randi Mathisen (perm fra juni 2008 til?) 3.2 Arbeidsgruppe Gjennomføringen av prosjektet vil involvere flere ulike aktører og berøre problemstillinger av ulik karakter. For å sikre deltakelse fra berørte parter, samt sikre god faglig forankring av prosjektgruppen sitt arbeid, opprettes det en arbeidsgruppe bestående av: - KBL - SSB - KRD - AVdir - Oslo kommune - KS - Region Øst De forskjellige fasene og delmålene i prosjektet vil involvere forskjellig deler av arbeidsgruppen. For nærmere beskrivelse av de enkelte aktørene se vedlegg Forankring Prosjektet rapporterer til seksjonsleder for prosjektleder, som er ansvarlig for å løfte relevante problemstillinger til Strategikontorets ledergruppe. 3.4 Budsjett Prosjektet finansieres via administrasjonsbudsjettet. Deltakerne i arbeidsgruppen finansierer selv sin deltakelse. 3.5 Gjennomføring Prosjektet deles opp i 3 faser. For beskrivelse av fasene se avsnitt 3 - faser og delmål. 22

23 Fase Fase 1 - Utvikle forslag på nasjonale og kommunale indikatorer som kan si noe om antall bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet Fase 2 - hvordan skaffe til veie grunnlagsdata for de foreslåtte indikatorene i fase 1 Tid Fase 3 - utvikle, implementer og drifte ? 4. Faser og delmål 4.1 Fase 1 Utvikle forslag på nasjonale og kommunale indikatorer som kan si noe om antall bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet Hensikten med denne innledende fasen er å avklare hvilke indikatorer som er viktige i forhold til å kunne si noe om antall bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet Det skal begrunnes hvorfor den enkelte variabelen er relevant i forhold til det overnevnte. Delmål 1.1 definisjon av bostedsløshet og vanskeligstilte på boligmarkedet Kort beskrivelse I rapporten Forslag til rapportering på bostedsløse og vanskeligstilte kom arbeidsgruppen fram til den definisjon av bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet som gjør det mulig å sammenligne framtidige registreringer med Byggforsk-undersøkelsene. Hovedkategoriene som er benyttet er videre sammenlignbare med FEANTAs ETHOS og definisjonen i EU rapporten Mesurement of Homelessness at EU level. En definisjon som er sammenlignbar med andre vil gjør det enkelt å sammenligne resultater fra norske kartlegginger/rapporteringer med andre europeiske lands kartlegginger/rapporteringer. Definisjonen må jobbes videre med i forhold til videreutvikling av ETHOS og definisjonen i EU rapporten Mesurement of Homelessness at EU level. Sentrale problemstillinger Hvilke definisjon skal benyttes i det fremtidige rapporteringssystemet? o avklare uklarheter ved definisjonen i rapporten o skal sammenlikning med EU være et kriterium? o forholdet til EU Study definisjonen o forholdet til tidligere benyttede definisjoner (eks tidligere kartlegginger)? o forholdet til FEANTSAs definisjon Resultatmål Definisjon av bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet Delmål 1.2 indikatorer Kort beskrivelse 23

24 Indikatorer på bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet er tallstørrelser som kan vise måloppnåelse (måltall) og gir en situasjonsbeskrivelse (overvåkningsindikatorer) over utviklingen. Slike overvåkningsindikatorer vil være sentrale i å måle utviklingen på bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet både på nasjonalt nivå, men også i den enkelte kommune. Slik informasjon vil sette oss i bedre stand til å fange opp endringer, og tilpasse mål og virkemidler til hvordan situasjonen for bostedløse og vanskeligstilte ser ut. Gitt at et av arbeidsmålene er å forebygge og bekjempe bostedsløshet, vil for eksempel data om begjæringer om utkastelse og oversikt over de som skal utskrives fra institusjon og står uten bolig vil være viktige overvåkingsindikatorer. Disse vil kunne si noe om nivået på problemet, og målt over tid vil man kunne se hvilken retning det går. En enkelt indikator vil imidlertid ikke være nok for til å fastslå at en innsats er vellykket eller feilslått. For å få et godt bilde av situasjonen må derfor flere ulike indikatorer utvikles, og sammen vil disse kunne gi en beskrivelse av situasjonen for bostedløse og vanskeligstilte på boligmarkedet. Behovet for detaljerinsnivåetindikatorer vil være ulik for ulike aktører. Dette vil gjelde hvilke indikatorer man velger, men minst like mye detaljeringsnivået i informasjonen som ligger i indikatorene. Kommunene og tjenesteyterne vil ha behov for mer detaljert informasjon som grunnlag for eget forbedringsarbeide. Mens staten som beslutningstakere vil ha behov for styringsinformasjon på mindre detaljert nivå. Her vil indikatorer som kan beskrive måloppnåelse være det største behovet. KRD Direktorater herunder Husbanken Kommune sentralt Kommune - tjenestested 24

25 En av de viktigste forutsetningene for å kunne definere et hensiktsmessig sett av indikatorer er at formålet med disse er klart formulert. Det vil derfor være avgjørende at det i prosjektets arbeid med å utarbeide indikatorer legges vekt på å klargjøre formål og behov for de ulike nivåene. Sentrale problemstillinger Til hvilket formål skal indikatorene brukes o Hvilke indikatorer er relevante og for hvem er de relevante? o Hvorfor er disse indikatorene relevante? o Hva skal disse indikatorene måle o Hvilke måltall skal de ulike indikatorene ha? Resultatmål Indikatorer foreligger Delmål 1.3 forhold til eksisterende statistikk Kort beskrivelse Det finnes allerede statistikk som belyser forhold knyttet til bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet. De viktigste kildene er: KOSTRA Ulike kommunale datakilder og rapporteringssystemer Levekårsundersøkelsen EU-Silc Folke- og boligtellingen Mikrodatabasen til SSB Konsensus undersøkelser Husbankdata o Startsyss o Bostøttedata o Bokart Formålet med dette delmålet er å avklare hvorvidt relevante indikatorer allerede eksistere i etablerte systemer. Sentrale problemstillinger Hvilken statistikk finnes? Hvilke relevante indikatorer finnes i denne statistikken? Resultatmål Forhold til eksisterende statistikk avklart 4.2 Fase 2 hvordan skaffe til veie grunnlagsdata for de foreslåtte indikatorene i fase 1 Grunnlaget for fase 2 vil være oversikt over relevante indikatorer fra fase 1. Spørsmålet er så hvordan kan data for disse indikatorene hentes inn. Resultatet fra fase 1 vil være avgjørende for utformingen av denne fasen i prosjektet. Prosjektet vil jobbe med i fase 2 hvordan det kan stimuleres til at det utvikles verktøy på kommunalt nivå som vil bidra til bedre kvalitet på data om bostedsløse og vanskeligstilte. 25

26 Kort beskrivelse For å få en tilfredsstillende oversikt over bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet og de behov denne målgruppen har, vil det kreve koordinering av eksisterende statistikk, videreutvikling av eksisterende statistikk og utvikling av ny statistikk. I denne fasen skal det avklares hvordan det på en best mulig måte kan oppnå en tilfredsstillende rapportering på bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet. Ansvarsfordeling må avklares må avklares og nye rutiner og retningslinjer må etableres. Sentrale problemstillinger Hva kan brukes av eksisterende statistikk? Hva kan videreutvikles og hvordan kan det gjøres? Hva må utvikles og hvem har ansvaret for dette? Hvem skal ha ansvaret for eventuelt nye systemer for datainnhenting? Resultatmål Nasjonale og kommunale variable og indikatorer knyttet til bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet 4.3 Fase 3 utvikling, implementering og drift Fullstendig beskrivelse av Fase 3, vil bli utviklet i slutten av fase 2 av prosjektgruppen og vil bli lagt fram. 5 Oppsummering faser og delmål Oversikt over faser og delmål Fase Fase 1 utvikle forslag på nasjonale og kommunale indikatorer som kan si noe om antall bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet Delmål 1.1 Definisjon av bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet 1.2 Forhold til eksisterende statistikk 1.3 Indikatorer Fase 2 hvordan skaffe til veie grunnlagsdata for de foreslåtte indikatorene i fase 1. Nasjonale og kommunale variable og indikatorer knyttet til bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet Fase 3- utvikling, implementering og drift Uavklart 26

27 Mai 2008 Vedlegg 2 Arbeidsgruppe i RBV-prosjektet For å nå målet om å utarbeide et system for løpende individrettet rapportering av bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet er Husbanken avhengig av deltakelse fra flere aktører. De viktigste aktørene i arbeidet med å utvikle et slikt system vil være Husbanken, Statistisk sentralbyrå, Kommunal- og regionaldepartementet og kommunene. Det er imidlertid flere aktører som må involvereres i prosessen frem til en implementering av et slikt system. Et viktig verktøy i arbeidet med utviklingen av et nytt kartleggings/rapporteringssystem vil være en bredt sammensatt arbeidsgruppe. Denne arbeidsgruppen bør være sammensatt av aktører som med forskjellig utgangspunkt og vinkling kan bidra til problemstillinger blir beslyst fra flere sider. Arbeidsgruppen bør også være fleksibel, i den forstand at ulike deler av arbeidsgruppen vil kunne bli involvert på ulike tidspunkt. I dette notatet vil det kort bli beskrevet hvilke aktører Husbanken ser for seg som deltakere i prosjektets arbeidsgruppe i fase 1-2. I senere faser endrer arbeidet i prosjektet karakter, og man ser for seg at arbeidsgruppen man da har behov for kan bestå av andre aktører enn de som er aktuelle i de første to fasene. Figuren nedenfor viser en oversikt over de viktigste aktørene prosjektgruppa mener at vil ha en rolle i prosjektet på veien frem mot implementering i kommunene. Disse aktørene vil inviteres til deltagelse i prosjektets arbeidsgruppe. Figur 1.Viktige aktører i arbeidet med utviklingen av et system for kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet 27